Vedlegg 6: Brev fra Utenriksdepartementet til utenrikskomiteenv/Einar Steensnæs, datert 1. desember 2000

Vedrørende kap 191 i St.prp. nr. 1 Utenriks- departementet

Jeg viser til Utenrikskomitéens brev av 30. november 2000.

Vedlagt oversendes svar på komiteens spørsmål.

Str. prp 1. kap 191. Spørsmål til utviklingsministeren fra stortingsrep. Einar Steensnæs

Det er regjeringens mål å styrke grunnlaget for fredelig løsning av konflikter og bidra til at samfunn som har vært rammet av konflikt, kan gå over i en positiv utviklingsprosess for gjenreisning, samfunnsbygging og forsoning. Målet for finansiering av tiltak over kap. 191, Menneskerettigheter, humanitær bistand og flyktningetiltak, er bla. å yte rask, effektiv og kvalitativ god humanitær bistand. En effektiv og målrettet bruk av midlene krever fleksibilitet og at store deler av midlene ikke etterhvert blir bundet opp i flerårige tiltak. Over kap. 191 finansieres det i dag en rekke tiltak som over tid har fått langsiktig karakter. Langsiktige tiltak, i den grad slike bør videreføres og kan bidra til å vareta behov i overgangsfasen mellom ren nødhjelp og gjenoppbygging, bør i størst mulig grad finansieres over kapitler som er innrettet mot langsiktig utviklingssamarbeid og forvaltes av NORAD.

For ytterligere å målrette innsatsen under kap. 191, vil man i vurderingen av hvert enkelt prosjekt legge vekt på prosjektenes humanitære karakter og levetid. Regjeringen vil foreta regelmessige vurderinger av tiltaksporteføljen under kap. 191 for å skille ut tiltak som har vært finansiert over lang tid og har fått langsiktig karakter. Langsiktige tiltak krever en annen oppfølging enn det er vanlig å gi kortsiktige humanitære tiltak. Slik oppfølging ivaretas bedre av NORAD enn av Utenriksdepartementet, som i dag forvalter kap. 191. I slike gjennomganger er det også et mål å identifisere tiltak som bør kunne utfases.

Det er i denne omgang identifisert et antall tiltak som er vurdert ut fra ovennevnte kriterier og som dermed utfases fra de humanitære budsjetter. Organisasjonene er orientert om at i det vil bli foretatt en gjennomgang av prosjektene i samarbeid med Utenriksdepartementet og NORAD med sikte på å finne fram til en hensiktsmessig videreføring eller avvikling. Det er ikke tatt noen beslutning om på hvilke kapitler tiltakene skal finansieres – regionbevilgningene eller andre. Finansieringsform vil bli valgt utfra tiltakets karakter og i henhold til de retningslinjer som gjelder for hvert enkelt kapitel. Det følger av dette at det ikke foretas en overføring av midler fra Utenriksdepartementet til NORAD, men kun legges opp til en overføring av konkrete tiltak.

I lys av det forhold at de her omtalte tiltak har vært innrettet mot humanitær bistand i konfliktområder, og nå kanskje i større grad kan bidra i en overgangsfase mellom nødhjelp og gjenoppbygging, vil det ikke være unaturlig at de finansieres over de relevante regionbevilgninger. Som det fremgår av teksten i St. prp. 1, omtalen i tilknytning til regionbevilgningene under kap. 150, er hensikten med disse bevilgningene også å bidra til å forebygge og løse væpnede konflikter samt å bistå land som er i ferd med å bygge opp samfunnet etter å ha vært rammet av slike konflikter. Det vil imidlertid være naturlig at NORAD i sin vurdering av tiltakene, også ser på finansiering over andre relevante kapitler.

De frivillige organisasjonene er viktige partnere for Utenriksdepartementet og NORAD i arbeidet med såvel humanitær som langsiktig bistand. Regjeringen legger derfor vekt på at behandlingen av prosjekter og tiltak foregår i nært samarbeid med organisasjonene. Begge parter må her vise tilstrekkelig fleksibilitet og til enhver tid ha de overordnede mål for bevilgningene for øyet, slik at vi totalt sett oppnår den best mulige bruk av de midler som ligger i bistandsbudsjettet. Det skal da selvfølgelig ikke være slik at en nødvendig og regelmessig gjennomgang av tiltaksporteføljer er til ulempe for organisasjonenes arbeid. Regjeringen har tiltro til at organisasjonene har den nødvendige tilpasningsevne til å kunne håndtere den mer dynamiske bruk av bistandsmidlene som det legges opp til.