Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Ranveig Frøiland, Svein Roald Hansen, Tore Nordtun, Torstein
Rudihagen og Hill-Marta Solberg, fra Høyre, Svein Flåtten,
Torbjørn Hansen, Heidi Larssen og Jan Tore Sanner, fra
Fremskrittspartiet, Gjermund Hagesæter, lederen Siv Jensen,
og Per Erik Monsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Øystein Djupedal,
Audun Bjørlo Lysbakken og Heidi Grande Røys, fra
Kristelig Folkeparti, Ingebrigt S. Sørfonn og Bjørg
Tørresdal, fra Senterpartiet, Morten Lund, fra Venstre,
May Britt Vihovde, og fra Kystpartiet, Steinar Bastesen,
viser til Stortingets forretningsorden § 19 annet og tredje
ledd, som lyder:
"Senest den 20. november skal finanskomiteen avgi innstilling
(Budsjett-innst. S. I) om nasjonalbudsjettet og statsbudsjettet,
med forslag til rammevedtak for bevilgninger i samsvar med inndeling
i rammeområder fastsatt av Stortinget i henhold til § 22
tredje ledd. Forslag til bevilgningsvedtak som utformes i innstillingen eller
fremsettes ved behandlingen av den, skal inneholde beløp
for alle rammer, og kan ikke gå under rammenivå.
I Stortinget kan det ikke voteres særskilt over enkelte
deler av et slikt forslag.
Finanskomiteen avgir samtidig
innstilling vedrørende skatter og avgifter og rammetilskudd
til kommuner og fylkeskommuner."
Komiteen fremmer i
denne innstillingen forslag til skatte-, avgifts- og tollvedtak
(rammeområde 23) og rammetilskudd mv. til kommunesektoren
(rammeområde 19) som ble fordelt til komiteen ved Stortingets vedtak
26. oktober 2001, jf. Innst. S. nr. 2 (2001-2002) fra arbeidsordningskomiteen. Komiteen fremmer
på grunnlag av dette vedtaket videre forslag til budsjettvedtak
for statsbudsjettets kapitler om utbytte mv. (rammeområde
24) og tilfeldige utgifter og inntekter (rammeområde 20).
Regjeringen la 9. november 2001 frem foreløpig utgave
av St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002) med nye og endrede budsjettforslag.
Disse forslagene ble fordelt til komiteene av Stortinget i møte
14. november 2001, og referat fra møtet er vedlegg 1 til
Budsjett-innst. S. I (2001-2002).
Rammeområde 23 behandles i kapittel
1 til 5 i innstillingen og omfatter inntektskapitlene knyttet til skatte-,
avgifts- og tollvedtak samt folketrygdens inntekter. Rammeområde
19 behandles i kapittel 6 og omfatter i hovedsak rammetilskudd til
kommuner og fylkeskommuner. Rammeområde 24 (utbytte mv.) behandles
i kapittel 7 i innstillingen, mens rammeområde 20 vedrørende
statsbudsjettets kapitler om tilfeldige utgifter og inntekter behandles
i kapittel 8.
Rammeområde 21 (eksportgarantier mv.)
og 22 (finansadministrasjon), som også er fordelt til finanskomiteen,
vil bli behandlet i komiteens faginnstilling Budsjett-innst. S.
nr. 6 (2001-2002).
Komiteen viser til brev fra Finansdepartementet ved
finansministeren 18. oktober 2001, som er vedlagt innstillingen.
Brevet angir skrivefeil i St.prp. nr. 1 (2001-2002) Skatte-, avgifts-
og tollvedtak.
Komiteen viser videre til brev
fra Finansdepartementet datert november 2001, som er vedlagt Budsjett-innst.
S. I (2001-2002). Brevet angir behov for korreksjoner i den foreløpige
utgaven av St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002).
De viktigste formålene med skatte-
og avgiftssystemet er å finansiere offentlige velferdsordninger
og bidra til en rettferdig inntektsfordeling og til at ressursene
brukes på en effektiv måte. Regjeringen legger vekt
på at skatte- og avgiftssystemet i størst mulig
grad skal bygge på brede skatte- og avgiftsgrunnlag og
lave satser. Relativt lave skattesatser og brede skattegrunnlag
vil redusere de samfunnsøkonomiske kostnadene ved beskatningen.
Regjeringen arbeider også for å forenkle skatte-
og avgiftsreglene og redusere antall smutthull.
De nye retningslinjene for budsjettpolitikken
er i Nasjonalbudsjettet 2002 anslått å gi et økt
handlingsrom på om lag 6 mrd. kroner i året i
perioden 2002 til 2005. Regjeringen legger opp til at drøyt
halvparten av det økte handlingsrommet bør brukes
på å redusere skatte- og avgiftsnivået
i 2002. For at skatte- og avgiftslettelsene skal virke positivt
på vekstevnen i økonomien og bidra til å sikre
et konkurransedyktig næringsliv, er det viktig at lettelsene
brukes til å sikre en mest mulig effektiv utnyttelse av
ressursene. Det er videre viktig at skattesystemet stimulerer tilbudet
av arbeid.
En videreføring av gjeldende skatte-
og avgiftsregler vil redusere inntektene med drøyt 2,7
mrd. kroner påløpt og knapt 1,5 mrd. kroner bokført
fra 2001 til 2002. Disse lettelsene skyldes i hovedsak endringer som
følge av merverdiavgiftsreformen fra 1. juli 2001. I tillegg
har Stortinget vedtatt avvikling av investeringsavgiften, lettelser
i boligbeskatningen og skattefradrag for FoU-kostnader i bedriftene.
Samtidig har Regjeringen varslet at den vil redusere skatten på arbeid
og elavgiften.
Regjeringen foreslår at det samlede
skatte- og avgiftsnivået, utenom endringer i barnetrygden,
reduseres med knapt 7,7 mrd. kroner påløpt og
om lag 3,5 mrd. kroner bokført fra 2001 til 2002. Til tross
for et stort behov for inndekking av tidligere vedtak, skaper dette
rom for en reduksjon av skatten på arbeid slik Regjeringen
tok til orde for i Langtidsprogrammet 2002-2005. Regjeringen foreslår å redusere
skatten på arbeid ved å øke øvre
grense i minstefradraget og innslagspunktet i toppskatten.
Den vedtatte avviklingen av investeringsavgiften
fra 1. april 2002 gir et provenytap på 3,5 mrd. kroner
på 2002-budsjettet. Regjeringen mener at lettelser i skatten
på arbeid nå må prioriteres. Innenfor
en samlet skatte- og avgiftslettelse på 3,5 mrd. kroner,
er det Regjeringens vurdering at en så omfattende lettelse
for næringslivet som fjerning av investeringsavgiften representerer,
enten må gjennomføres over noe lengre tid, eller
delvis finansieres med skatteskjerpelser på andre områder.
I denne sammenheng har Regjeringen vurdert en mulig økning
i arbeidsgiveravgiften. Regjeringen vil etter en samlet vurdering
ikke gå inn for en slik løsning, som innebærer økt
skatt på arbeid. Regjeringen vil også peke på at
det er uheldig med generelle økninger i skatte- og avgiftssatser
samtidig som en øker bruken av oljeinntekter i økonomien.
Regjeringen er derfor kommet til at en vil tilrå at iverksettingstidspunktet
for avvikling av investeringsavgiften utsettes med et halvt år
til 1. oktober 2002.
Hovedtrekkene i Regjeringens forslag til skatte-
og avgiftsopplegg for 2002 er å:
– Heve innslagspunktet
i toppskatten til 320 000 kroner
– Heve øvre grense i
minstefradraget til 43 000 kroner
– Øke fradraget for fagforeningskontingent
mv. og gaver til visse frivillige organisasjoner til 1 800 kroner
– Stramme inn i firmabilbeskatningen
og i reglene for kjøregodtgjørelse
– Endre beskatningen av fast eiendom
– Øke avskrivningssatsene
for enkelte driftsmidler
– Innføre ekstra skattefradrag
for utgifter til forskning (FoU) i bedriftene
– Nominell videreføring
av alle satsene i barnetrygden
– Lønnsjustere personfradragene,
grensene for skattefri nettoinntekt for pensjonister og fradrag
for arbeidsreiser. Øvrige fradrag og beløpsgrenser holdes
nominelt uendret
– Avvikle investeringsavgiften
fra 1. oktober 2002
– Holde elavgiften nominelt uendret
fra 1. januar 2002 og redusere avgiften ytterligere med 1 øre
pr. kWh fra 1. juli 2002
– Fjerne industritollen for mange
varegrupper
– Holde avgiftene på alkoholholdige
og alkoholfrie drikkevarer nominelt uendret
– Fjerne svovelavgiften på kull,
koks og raffineringsanlegg.
Skatte- og avgiftsopplegget er omtalt nærmere
i punkt 4.2 i meldingen. Forslag til lovendringer er omtalt i Ot.prp.
nr. 1 (2001-2002).
Fordelingsvirkningene av skatte- og avgiftsopplegget
for 2002 er omtalt i kapittel 5 i St.prp. nr. 1 (2001-2002) Skatte-,
avgifts- og tollvedtak.
Regjeringen legger vekt på at skatte-
og avgiftssystemet skal bidra til at arbeid, kapital og naturressurser brukes
mest mulig effektivt. Skatte- og avgiftsreglene bør ikke
oppmuntre til skattemotiverte investeringer og tilpasninger.
Regjeringen legger opp til at skatte- og avgiftsnivået gradvis
skal reduseres de nærmeste årene, blant annet for å styrke
grunnlaget for en vekstkraftig norsk økonomi. Regjeringen
vil legge til rette for langsiktighet i den økonomiske
politikken, herunder også i skatte- og avgiftspolitikken.
Skatte- og avgiftslettelser som øker vekstevnen i økonomien
vil bli prioritert. Regjeringen vil legge stor vekt på å gi
næringslivet mer forutsigbare vilkår. Skatte-
og avgiftssystemet bør derfor bygge på gjennomgående
og økonomisk forankrede prinsipper som kan fremme en effektiv
utnyttelse av arbeidskraft og kapital.
Samlet sett innebærer forslagene en
reduksjon i skatte- og avgiftsnivået på knapt
4,2 mrd. kroner påløpt og om lag 3,4 mrd. kroner
bokført utover regjeringens Stoltenbergs forslag. Dette
innebærer at skatte- og avgiftsnivået reduseres
med vel 11,8 mrd. kroner påløpt og knapt 7,2 mrd.
kroner bokført i 2002.
Regjeringen forslår følgende
endringer i forhold til regjeringens Stoltenbergs skatte- og avgiftsopplegg:
– Øke øvre
grense i minstefradraget til 44 000 kroner
– Redusere boligbeskatningen
– Redusere avgiftene på alkoholholdige
og alkoholfrie drikker
– Avvikle utbytteskatten
– Øke særfradraget
for alder og uførhet mv. til 18 360 kroner
– Redusere beskatningen av opsjoner
i arbeidsforhold
– Trekke tilbake regjeringen Stoltenbergs
forslag om økning i fradraget for fagforeningskontingent
mv.
– Avvikle flypassasjeravgiften
fra 1. april 2002
– Ta persontransport med fly ut
av merverdiavgiftssystemet fra 1. april 2002
– Unnta kjøreopplæring
og trygghetsalarmtjenester fra merverdiavgiftsplikt
– Etablere en formell skattefri
ordning for hjemme-PC
– Utvide ordningen med skattefradrag
for FoU
– Trekke tilbake regjeringens
Stoltenbergs forslag om å øke engangsavgiften
for kombinerte biler.
Siden fremleggelsen av regjeringens Stoltenbergs budsjettforslag
har anslaget for konsumprisveksten fra 2001 til 2002 blitt redusert
fra 1,9 pst. til 1,5 pst. Dersom det reelle nivået på særavgiftene
skal være uendret, må mengdeavgiftene økes
med 1,5 pst. i stedet for 1,9 pst. I så fall må det
legges fram nye avgiftsvedtak på tilnærmet alle
særavgifter. Regjeringen foreslår i stedet at
denne beskjedne reelle avgiftsøkningen benyttes til lettelser
på andre områder.
Skatte- og avgiftsopplegget er omtalt nærmere
i kapittel 2 i tilleggsproposisjonen.
Det vises også til Ot.meld. nr. 2 (2001-2002)
Om tilbaketrekning av deler av Ot.prp. nr. 1 (2001-2002) Skatte-
og avgiftsopplegget 2002-lovendringer og Ot.prp. nr. 21 (2001-2002)
Om lov om endringer i skatte- og avgiftslovgivningen (endret skatte-
og avgiftsopplegg 2002).
Fordelingsvirkningene av forslagene er omtalt
i punkt 2.3 i St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002).
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til Regjeringens forslag
til skatte- og avgiftsopplegg for 2002. Regjeringen foreslår
skatte- og avgiftsreduksjoner på vel 11,8 mrd. kroner påløpt
fra 2001 til 2002. Det er nærmere 4,2 mrd. kroner mer enn
regjeringen Stoltenbergs forslag. Dobbeltbeskatningen av utbytte
og flypassasjeravgiften avvikles. Minstefradraget økes
og boligskatten reduseres. Alkoholavgiftene går også ned. Budsjettvirkningen
av skatte- og avgiftsreduksjonene i 2002 er knapt 7,2 mrd. kroner.
Disse medlemmer mener budsjettet
legger vekt på at et lavere skatte- og avgiftsnivå vil
bidra til å styrke veksten i økonomien og sikre
et konkurransedyktig næringsliv. Disse medlemmer ønsker å gi næringslivet
mer stabile vilkår og legge til rette for langsiktighet
og forutsigbarhet i skatte- og avgiftspolitikken. Disse medlemmer mener
det er viktig at skattelettelsene kommer folk flest til gode. Det øker folks
valgfrihet og gir større muligheter for å leve
av egen inntekt.
Disse medlemmer påpeker
at Regjeringen har vært opptatt av å redusere
skatte- og avgiftsnivået innenfor en forsvarlig økonomisk
ramme. Ved en klarere prioritering har Regjeringen gjort det mulig å redusere
skatter og avgifter.
Disse medlemmer mener Regjeringen
har, blant annet ved å oppheve dobbeltbeskatningen av aksjeutbytte,
lagt vekt på å gjenopprette prinsippet om nøytralitet
i bedrifts- og kapitalbeskatningen. Regjeringen vil opprettholde
forslaget om økte avskrivningssatser slik at disse i større
grad blir i samsvar med faktisk økonomisk verdifall.
Disse medlemmer viser til at
Regjeringen foreslår å avvikle flypassasjeravgiften
fra 1. april. For at fjerningen av avgiften skal virke positivt
på konkurransen, er det imidlertid nødvendig å redusere
etableringshindre i det norske luftfartsmarkedet. Konkurransetilsynet
er derfor bedt om å gå gjennom alle avtaler og ordninger
som kan være et hinder mot etablering og konkurranse. Målet
er å gjennomføre konkurransefremmende tiltak med
hjemmel i konkurranseloven. Samtidig med at flypassasjeravgiften
fjernes, tas persontransport med fly ut av merverdiavgiftssystemet.
Disse medlemmer viser til at
Regjeringen vil redusere avgiftene på "grensehandelsvarer".
Det er grunn til å tro at de høye avgiftene i
Norge sammenlignet med våre naboland har bidratt til at
grensehandelen med alkohol har økt betydelig det siste året.
Beregninger fra Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS)
viser at om lag halvparten av forbruket av brennevin kommer fra
uregistrerte kilder, blant annet hjemmebrenning og smugling. For å begrense
omfanget av dette, foreslår Regjeringen å redusere
avgiften på brennevin med 15 pst. i forhold til regjeringen
Stoltenbergs forslag. Regjeringen foreslår videre at avgiftene
settes ned med 5 pst. for øl, vin og alkoholfrie drikkevarer.
Disse medlemmer viser til at
Regjeringen trekker tilbake regjeringen Stoltenbergs forslag om å øke ligningsverdiene
for fast eiendom med 5 pst. I tillegg foreslås det å heve
bunnfradraget ved beregning av inntekt av egen bolig fra 51 250
kroner til 80 000 kroner. Disse endringene innebærer at
om lag 37 000 slipper å få beregnet en skattepliktig
inntekt av egen bolig, sammenlignet med regjeringen Stoltenbergs
forslag.
Disse medlemmer viser til at
Regjeringen unntar trygghetsalarmtjenester og kjøreopplæring
fra merverdiavgiftsplikten fra 1. januar 2002.
Disse medlemmer viser til at
Regjeringen utvider skattefradragsordningen for FoU sammenlignet med
regjeringen Stoltenbergs forslag. Den forrige regjeringen hadde
brukt samme grense for små foretak som i regnskapsloven.
Regjeringen mener det er for snevert å avgrense skattefritaket
til de minste bedriftene. Skattefradraget for FoU-kostnader vil
styrke næringslivets motiver til å investere i
FoU. Størrelsen på de foretakene som gis rett
til skattefradrag, dobles for alle de tre aktuelle kriteriene. Øvre
grense for at foretak skal ha rett til skattefradrag foreslås
satt til to av de tre kriteriene 80 mill. kroner i salgsinntekt,
40 mill. kroner i balansesum og 100 ansatte.
Disse medlemmer viser til at
Regjeringen foreslår lettelser i skattleggingen av opsjoner
i arbeidsforhold. Opsjonsfordelen skal kunne fordeles likt på hvert av
inntektsårene i den perioden den blir opparbeidet. Dette
kan gi redusert arbeidsgiveravgift og/eller toppskatt.
Det foreslås også at børsnoterte opsjoner
skal beskattes etter samme regler.
Disse medlemmer viser til at
alders- og uførepensjonister i dag får et særfradrag
på maksimalt 17 640 kroner pr. år. Regjeringen
Stoltenberg foreslo å videreføre dette fradraget
nominelt. Det foreslås at fradraget justeres i tråd
med anslått lønnsvekst, til 18 360 kroner pr. år.
Disse medlemmer viser til at
Regjeringen foreslår å videreføre det
maksimale fradraget for fagforeningskontingent, fradraget
for gaver til visse frivillige organisasjoner, og fradraget for
medlemskontingent til næringsorganisasjoner på 900
kroner i 2002. Det normale er at utgifter av denne typen inngår
i minstefradraget. Et medlemskap i en fagforening innebærer
ofte i tillegg ulike private tjenester, som f.eks. billigere forsikring.
Etter disse medlemmers syn er det ingen grunn til
at slike private tjenester skal subsidieres gjennom skattesystemet. Disse
medlemmer mener derfor at det er bedre å øke
minstefradraget, slik at store grupper ikke holdes utenfor skatteletten.
Disse medlemmer ser det imidlertid
som en sentral oppgave å legge forholdene til rette for
frivillige organisasjoner. I denne forbindelse vil Regjeringen se
nærmere på ulike tiltak som kan bedre de økonomiske
rammebetingelsene, bl.a. muligheten for inntektsfradrag for gaver
til visse frivillige organisasjoner.
Disse medlemmer foreslår
i justeringen av Regjeringens budsjett å øke satsen
i minstefradraget til 23 pst. Dette vil innebære lavere
marginal- og gjennomsnittsskatt for anslagsvis 1 mill. skattytere.
For en lønnstaker med 150 000 kroner i inntekt vil det
isolert sett gi en skattelettelse på 420 kroner og for
en lønnstaker med 180 000 kroner, en isolert skattelette
på 504 kroner. Øvre grense i minstefradraget settes
til 43 000 kroner. Disse medlemmer foreslår
videre at de skattefrie nettoinntektsgrensene for pensjonister økes med
1 000 kroner. En enslig pensjonist med f.eks. 120 000 kroner i pensjonsinntekt
vil få en skattelette på isolert sett 1 210 kroner
som følge av endring i minstefradraget og skattebegrensningsregelen.
Disse medlemmer foreslår
videre at el-avgiften settes ned 2 øre fra 1. januar 2002
i stedet for en reduksjon på 1 øre fra 1. juli
2001 og 1 øre fra 2. juli 2002.
Ordningen med momskompensasjon utvides til også å gjelde
renhold fra 1. januar 2002. Målet er å likestille kjøp
av tjenester fra private bedrifter med offentlig egenproduksjon
av tjenester.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til regjeringen Stoltenbergs skatte- og avgiftsopplegg for 2002.
Disse medlemmer mener at skatte-
og avgiftspolitikken må sikre finansieringen av velferdsgoder, bidra
til en rettferdig fordeling og effektiv ressursbruk. Disse
medlemmer mener det er viktig å bygge videre på prinsippene
fra skattereformen av 1992 med bredere skatte- og avgiftsgrunnlag
og lavere satser.
Disse medlemmer mener det er
viktig å redusere skatten på arbeid bl.a. for å øke
arbeidstilbudet. Disse medlemmer viser til at regjeringen
Stoltenberg foreslo at færre skal betale toppskatt og at
minstefradraget skulle økes.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen Stoltenberg i tråd med de nye retningslinjene
for budsjettpolitikken, foreslo å bruke realavkastningen
av Petroleumsfondet til neste år. Drøyt halvparten
av det økte handlingsrommet på 6 mrd. kroner ble
foreslått til å redusere skatter og avgifter.
Innbetalte skatter og avgifter reduseres i St.prp. nr. 1 (2001-2002)
med 3,5 mrd. kroner. De påløpte skattene og avgiftene
reduseres med 7,7 mrd. kroner.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen Stoltenberg la vekt på tiltak som kan stimulere
til å øke tilgangen av arbeidskraft. Innslagspunktet
i toppskatten økes fra 289 000 kroner til 320 000 kroner
i klasse I. Den øvre grensen i minstefradraget økes
med 2 700 kroner eller 6,7 pst.
Disse medlemmer viser til at
om lag 130 000 færre personer anslås å betale
toppskatt i 2002 med regjeringen Stoltenbergs forslag. Disse vil
få redusert marginalskatten fra 49,3 pst. til 35,8 pst.
Forslaget vil bidra til at en heltidsansatt med gjennomsnittslønn
ikke betaler toppskatt. Økningen i den øvre grensen
i minstefradraget fra 40 300 til 43 000 kroner vil også gi redusert
marginalskatt som følge av regjeringen Stoltenbergs skatteforslag
for 2002.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen Stoltenberg foreslo å heve fradraget for fagforeningskontingent,
fradraget for gaver til frivillige organisasjoner og fradraget for
medlemskontingent til næringsorganisasjoner fra 900 kroner
til 1 800 kroner for inntektsåret 2002.
Disse medlemmer viser til at
det i skattereformen i 1992 ble lagt til grunn at avskrivningssatsene
på driftsmidler i størst mulig grad skal gjenspeile
faktisk økonomisk verdifall på driftsmidlene.
Det vil bidra til at investeringene kanaliseres dit hvor inntjeningen
er best for samfunnet. Blant annet i forbindelse med budsjettforliket
sist høst ble flere avskrivningssatser redusert.
Disse medlemmer mener at avskrivningssatsene
i størst mulig grad bør gjenspeile det økonomiske verdifallet. Disse
medlemmer viser til at det i nasjonalbudsjettet er gjort
en vurdering av nivået på gjeldende avskrivningssatser,
og at det her konkluderes med at enkelte av avskrivningssatsene
trolig er blitt lavere enn faktisk verdifall. Disse medlemmer viser
til at regjeringen Stoltenberg foreslår å øke avskrivningssatsene
for kontormaskiner, elektroteknisk utrustning i kraftforetak, bygg
og anlegg og forretningsbygg fra og med 2002.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at
regjeringen Bondevik II har endret anslagene for den økonomiske
utvikling på en rekke områder; dette har gitt
regjeringen et økt økonomisk handlingsrom på om
lag 2 mrd. kroner. Disse medlemmer viser til at Regjeringen
har benyttet dette økte handlingsrommet til bl.a. å fjerne
utbytteskatten.
Disse medlemmer registrerer at
heller ikke regjeringen Bondevik II har funnet rom for å fjerne investeringsavgiften
før 1. oktober 2001, til tross for at de partier som inngår
i Regjeringen kritiserte regjeringen Stoltenberg sterkt for å utsette
fjerningen av investeringsavgiften i sitt budsjettopplegg. Disse
medlemmer konstaterer på denne bakgrunn at regjeringen
Bondevi IIs på dette området har prioritert noe
annet foran fjerning av investeringsavgiften og at dette denne gangen
også var viktigere for regjeringen Bondevik II enn å følge
opp et stortingsvedtak eller en avtale med andre partier.
Disse medlemmer viser til at
fordelingsvirkningene av regjeringen Bondeviks II budsjettforslag
er særdeles skjeve. Fjerningen av utbytteskatten, uten
at dette inngår i en helhetlig vurdering av næringsbeskatningen
som kunne kompensere for skjeve fordelingsvirkninger, fører
til at det gis skattegaver i millionklassen til de aller rikeste
i samfunnet. Til tross for samlede skatteletter ut over regjeringen
Stoltenbergs budsjettopplegg på 3,4 mrd. kroner bokført
gis det kun få hundrelapper i skatte- og avgiftslette til
de med lave inntekter.
Disse medlemmer viser til at
finansministeren i brev til Arbeiderpartiet av 13. november 2001
har svart på hvordan fordelingsvirkningene av å fjerne
utbytteskatten slår ut for ulike inntektsgrupper:
Tabell 2 Anslått
fordelingsvirkning av avvikling av utbytteskatten for ulike bruttoinntektsintervaller.
Kroner
Bruttoinntekt | Antall personer | Skatt i referanse-
systemet pr. person | Endring i
skatt pr.
person |
0 – 99 999 kr | 407 800 | 700 | 0 |
100 000 – 199
999 kr | 1 044 900 | 19 300 | 0 |
200 000 – 299
999 kr | 1 065 400 | 52 800 | 0 |
300 000 – 399
999 kr | 624 400 | 88 100 | -100 |
400 000 – 499
999 kr | 204 500 | 131 800 | -600 |
500 000 – 599
999 kr | 90 600 | 179 900 | -1 200 |
600 000 – 699
999 kr | 34 400 | 224 600 | -1 500 |
700 000 – 799
999 kr | 25 600 | 262 900 | -5 400 |
800 000 – 999
999 kr | 22 700 | 325 500 | -7 600 |
1 000 000
kr og over | 21 100 | 619 300 | -34 200 |
I alt | 3 541 500 | 59 300 | -400 |
Kilde: Statistisk sentralbyrå og
Finansdepartementet.
Tabell 4 Anslått
reduksjon i skatt ved avvikling av utbytteskatten fordelt etter
bruttoinntekt. Skattereduksjonen sjablonmessig fordelt etter mottatt
utbytte. Kroner
Bruttoinntekt | Antall personer | Endring i
skatt pr.
person | Endring i
skatt pr.
person med mottatt utbytte |
Opp til 999 999 kr | 3 454 782 | -100 | -1 800 |
1 000 000 – 1
199 999 kr | 7 900 | -10 800 | -19 600 |
1 200 000 – 1
399 999 kr | 4 100 | -17 100 | -28 000 |
1 400 000 – 1
599 999 kr | 2 489 | -23 200 | -36 100 |
1 600 000 – 1
799 999 kr | 1 662 | -30 400 | -45 300 |
1 800 000 – 1
999 999 kr | 1 193 | -36 200 | -53 500 |
2 000 000 – 4
999 999 kr | 4 614 | -68 400 | -93 400 |
5 000 000 – 9
999 999 kr | 757 | -191 200 | -226 600 |
10 000 000 – 19
999 999 kr | 227 | -405 400 | -460 100 |
20 000 000
kr og over | 116 | -1 343
300 | -1 573
900 |
I alt | 3 477 840 | -400 | -5 300 |
Kilde: Statistisk sentralbyrå og
Finansdepartementet.
Disse medlemmer viser til at
inntekter under 300 000 kroner får null i skattelette når
utbytteskatten fjernes, inntekter på mellom 300 000 og
400 000 kroner får 100 kroner i lette, mens de 116 rikeste
målt etter bruttoinntekt i gjennomsnitt får en
skattelette som følge av regjeringen Bondevik IIs forslag
på over 1,5 mill. kroner. Disse medlemmer viser
videre til at det i det samme svaret fra finansministeren framgår
at de 3 000 personene med høyest bruttoinntekt i gjennomsnitt
får 190 000 kroner i skattelette når utbytteskatten
avvikles. Tallene over viser etter disse medlemmers syn
at det klart vil føre til økt ulikhet i samfunnet
om utbytteskatten fjernes uten at dette inngår i en helhetlig
vurdering av næringsbeskatningen som kunne kompensere for
skjeve fordelingsvirkninger.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at Arbeiderpartiet i sitt alternative budsjett bygger videre
på regjeringen Stoltenbergs skatte- og avgiftsopplegg.
Det økte handlingsrommet som følger av St.prp.
nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-200) brukes bl.a. på å øke
satsen i minstefradraget og redusere alkoholavgiftene.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen Bondevik IIs ytterligere økning av minstefradraget
ut over regjeringen Stoltenbergs økning på 2 700
kroner kun gir skattelette til inntekter over 200 000 kroner. Disse medlemmer mener
at en videre justering av minstefradraget må rettes inn
mot lavere inntekter. En økning i satsen i minstefradraget
vil gi bedre fordeling og vil være bra med tanke på økt
arbeidstilbud.
Disse medlemmer viser til at
Arbeiderpartiet foreslår en økning i satsen i
minstefradraget på to prosentpoeng til 24 pst. Dette gir
skattelette for lønnsinntekter mellom 140 000 - 180 000
kroner. For en inntekt på 175 000 kroner blir skatteletten
om lag 1 000 kroner. Grunnen til at forslaget ikke gir skattelette
for lønnsinntekter under 140 000 kroner skyldes lønnsfradraget som
for disse inntektene har større verdi enn minstefradraget.
For pensjonister blir det skattelette for pensjonsinntekter opp
til 170 000 kroner.
Disse medlemmer viser videre
til at Arbeiderpartiet foreslår en reduksjon i brennevinsavgiftene med
17,5 pst., 2,5 prosentpoeng mer enn regjeringen Bondevik II og at
Arbeiderpartiet følger Regjeringen på reduksjonene
på øvrige alkoholavgifter med 5 pst.
Disse medlemmer viser ellers
til merknader under de enkelte kapitler.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet konstaterer
at Regjeringen fortsatt legger opp til et svært høyt
skatte- og avgiftstrykk. Regjeringens beskjedne skatte- og avgiftslette
for 2002 er nemlig mindre enn skatte- og avgiftsskjerpelsen for
2001.
Disse medlemmer er bekymret for
de virkninger det høye skatte- og avgiftsnivået
får for norsk næringsliv. Dersom norske bedrifter
har dårligere rammevilkår enn utenlandske bedrifter,
vil dette uunngåelig medføre tap av norske arbeidsplasser,
noe som igjen vil påvirke den norske velstandsutviklingen.
Norge har en stor offentlig sektor der det er betydelige muligheter for
forenkling og effektivisering. Disse medlemmer mener
derfor at offentlig virksomhet kan og bør frigjøre
arbeidskraft og ressurser til fordel for privat sektor. Frigjøring
av arbeidskraft og ressurser fra offentlig sektor bør gjøres
ved forenkling av regelverk og konkurranseutsetting av offentlige
tjenester. På den måten kan man legge grunnlaget
for økt vekst i privat sektor og dermed ytterligere skatte-
og avgiftsreduksjon.
Disse medlemmer mener at det
er fullstendig uakseptabelt at skattetrykket i Norge er blant det
høyeste i verden. Norsk økonomi og den lange avstanden til
mange av markedene tilsier begge at skattenivået både
kan og bør reduseres kraftig.
Det viktigste med profilen i disse medlemmers opplegg
for inntektsskatt i år 2002 er innføring av høyere
personfradrag og minstefradrag som har størst effekt for
lave inntekter. Forslaget innebærer at minstefradraget
blir økt fra 43 000 kroner til 46 000 kroner og at personfradraget
blir økt fra 30 100 kroner til 40 000 kroner i klasse 1
og fra 60 200 kroner til 80 000 kroner i klasse 2. Dette betyr størst
prosentvis skattelette for de med lavest inntekt. Disse medlemmer mener det
er rettferdig og selvsagt at folk flest skal beholde en større
del av egne inntekter. Disse medlemmer foreslår
også å øke frikortgrensen til 50 000
kroner. Selv om innslagspunktet for toppskatten i klasse I etter Regjeringens
forslag er økt til 320 000 kroner så rammer denne
skatten fortsatt ca. 740 000 arbeidstakere. Regjeringen har ikke
foreslått noen endring av innslagspunktet for toppskatt
i klasse II, dette betyr en reell skjerpelse av toppskatten i klasse
II. Toppskatten rammer fortsatt alminnelige familier og industriarbeiderinntekter.
Det er derfor fortsatt vanskelig å få øye
på toppskattens utjevnende begrunnelse. Disse medlemmer vil
derfor som et ledd på veien mot en flatere beskatning foreslå å heve
innslagspunktet for toppskatten til 350 000 kroner i klasse 1 og
403 000 kroner i klasse 2. Skatteletten vil gjøre det mer
lønnsomt å arbeide og vil derfor også bedre
tilgangen på arbeidskraft.
I forbindelse med Statsbudsjettet 2001 foreslo Regjeringen,
og fikk vedtatt dobbel beskatning av kapitalinntekt (egentlig trippelbeskatning
siden kapitaleiere også betaler formuesskatt).
Dette var et klart brudd med skattereformen av 1992. Dobbel beskatning
av kapitalinntekt innebærer en tilbakevending til tidligere
skattesystem. En slik særnorsk ekstra beskatning vil ramme
produktivitetsutviklingen og nyskapningen i næringslivet
fordi det dermed blir dyrere å ta ut kapital for å investere
i nye prosjekter. Dette vil ramme næringslivets lønnsomhet
og dermed også lønnsutviklingen. Disse
medlemmer støtter derfor forslaget om å fjerne
dobbeltbeskatningen på aksjeutbytte.
Disse medlemmer reagerer også meget
sterkt på Regjeringens forslag til skatteskjerpelse for
både firmabil og kjøregodtgjørelse. Skatteskjerpelsen
virker både lite gjennomtenkt og dårlig begrunnet.
Forslaget innebærer at sjablonregelen for fordelen ved
privat bruk av firmabil skal økes fra 10 000 km til 13
000 km pr. år. Departementet begrunner denne økningen
med at kjørelengden med personbil utgjør 13 500
km pr. år. Men i dette gjennomsnittet ligger både
yrkeskjøring og kjøring mellom hjem og arbeid,
dette medfører at en økning til 13 000 km vil
medføre at den ansatte blir skattlagt for en privatkjøring
som er høyere enn gjennomsnittet. Noe som åpenbart
er urimelig. Disse medlemmer ønsker derfor å reversere
denne skatteskjerpelsen.
Disse medlemmer er også undrende
til forslaget fra Regjeringen om skatteskjerpelse for bruk av privatbil
til yrkeskjøring ved at fordelsbeskatningen starter allerede
ved 4 000 km (9 000 km i dag). Det kan her synes som om Regjeringen
har fokusert på de variable kostnader ved bilhold og ikke
på at bilhold også medfører faste kostnader.
Mange som er avhengig av privatbil i sin jobb (f.eks. hjemmehjelp/hjemmesykepleiere)
har måttet investere i bil nr. 2 i familien for å kunne
utøve sin jobb. Når Regjeringen nå endrer
disse forutsetningene for bruk av privat bil i arbeid, kan dette i
verste fall redusere rekrutteringen til slike yrker. Disse
medlemmer ønsker derfor å beholde skattlegging
av kilometergodtgjørelsen som den er.
Disse medlemmer ser positivt
på at Regjeringen foreslår å reversere
noen av de innstrammingene som skjedde høsten 1999 og 2000
vedrørende takten på utgiftsføringen
av kostprisen på ulike driftsmidler. Fordi Norge fortsatt
har mindre gunstige avskrivningssatser enn våre naboland
er det nødvendig å gå lengre og reversere
hele innstrammingen. Disse medlemmer går
derfor inn for at alle avskrivningssatser settes til 1999-nivå.
Dette innebærer økning i avskrivningssatsene også for
saldogruppene c) og d) som omfatter henholdsvis lastebiler og produksjonsmaskiner.
Disse medlemmer ser med bekymring
på at Norge bruker en vesentlig lavere andel av BNP til
FoU enn gjennomsnittet i OECD. Det er anslått at den samlede
norske FoU innsatsen i 2001 vil ligge på om lag 1,7 pst.
av BNP mot OECD gjennomsnittet på 2,2 pst. Det er først
og fremst den private forskningen som er mindre i Norge enn andre
land som det er naturlig å sammenligne oss med. Disse
medlemmer ser på forskning og utvikling som en
investering i fremtiden, og tror derfor at hver krone som blir investert
i FoU vil gi mer tilbake i form av økt verdiskapning. Vi
er derfor positiv til skatteincentiver som stimulerer til økt
FoU og støtter derfor fullt ut Hervikutvalgets forslag
der bedriftene får trekke fra 25 pst. av FoU-utgifter. Disse
medlemmer vil derfor gå imot begrensningene i forhold
til målgruppe og prosentsats som Regjeringen har foreslått.
Disse medlemmer ønsker
også en forbedret opsjonsbeskatning der skattleggingen
forskyves til det tidspunkt aksjene realiseres. Dette er bl.a. viktig
for utvikling av kunnskapsbaserte bedrifter der det er nødvendig
med et ekstra incitament ut over ordinær lønn. Opsjonsordninger
kan derfor bidra til at bedriftens lønnskostnader holdes
nede, dette er spesielt viktig i en oppstartsfase. Ved opsjonstildeling
vil tilsatte tjene på at bedriften gjør suksess
og øker overskuddene. Dette vil være en bedre
ordning enn at lederne får "fallskjerm" når bedriften
går dårlig.
Disse medlemmer mener at formuesskatt
er en urimelig dobbeltbeskatning som burde fjernes. Formuesskatten
svekker også norsk næringsliv fordi eierne bl.a.
kan bli tvunget til å ta ut kapital av bedriftene for å betale
formuesskatt. For privatpersoner utgjør formuesskatten
en stadig større del av den totale beskatning. Spesielt
rammer dette dem som har vært sparsommelige og nedbetalt
sin boliggjeld.
Disse medlemmer mener derfor
at nedtrapping av formuesskatten er nødvendig og må igangsettes
snarest og foreslår derfor at den statlige formuesskatten blir
halvert fra og med 2002.
Det såkalte fisker- og sjømannsfradraget
har vært uendret på 70 000 kroner siden 1992.
Ved å legge til grunn gjennomsnittlig årslønnsvekst
siden 1992, og anslått lønnsvekst for 2001-2002,
skulle fradraget vært ca. 105 000 kroner. Dette har åpenbart
forverret de økonomiske vilkårene for norske sjøfolk,
og trolig bidratt til at vi i dag har færre sjøfolk
enn vi ellers ville hatt.
Disse medlemmer ønsker
en opptrappingsplan for å ta igjen det tapte og foreslår
at fradraget i første omgang øker til 85 000 kroner
for 2002.
Særfradraget for eldre har heller ikke
vært regulert på flere år, med unntak
av en ekstraordinær nedgang fra 17 640 kroner til 12 000
kroner i 1998. I tilleggsproposisjonen foreslår Regjeringen
en lønnsjustering av fradraget til 18 360 kroner, noe som
imidlertid bare kompenserer for inneværende års
lønnstillegg. Disse medlemmer mener at eldre
og uføre fortjener å "ta igjen det tapte" av flere års
manglende regulering, og vil foreslå at fradraget settes
til 25 000 kroner i 2001.
Disse medlemmer ser ikke primært
på bolig som et investeringsobjekt eller som pengeplassering, men
som et hjem. En bolig er en nødvendighet og har en betydning
som overstiger dens økonomiske verdi. Boligen er kjøpt
for penger som alt er beskattet med inntektsskatt, samtidig som
det er betalt forskjellige typer avgift på kjøp
av materialer til bygningen. Disse medlemmer ønsker
at beskatning av fordelen ved å bo skal fjernes over 4 år,
og foreslår derfor en reduksjon på 25 pst. for
budsjettåret 2002.
Dette
sparer du i skatt med Fremskrittspartiet |
Økt personfradrag | 6 200 mill. kroner |
Økt minstefradrag | 1 140 mill. kroner |
Redusert toppskatt | 2 275 mill. kroner |
Økt særfradrag
for alder | 680 mill. kroner |
Økt fisker- og
sjømannsfradrag | 85 mill. kroner |
Frikortgrensen økes
til 50 000 | 350 mill. kroner |
Redusert boligskatt, fjernes
over 4 år | 475 mill. kroner |
Statlig formueskatt halveres | 1 000 mill. kroner |
Utbytteskatten (den doble)
fjernes | 1 000 mill. kroner |
Justering av grenser og
fradrag | 410 mill. kroner |
Avskrivningssatser settes
til 1999-nivået | 417 mill. kroner |
Rette opp skjerpelsen i
firmabilskatten | 720 mill. kroner |
Rette opp skjerpelsen i
kjøregodtgjørelse | 405 mill. kroner |
Fjerne fagforeningsfradraget | - 315 mill.
kroner |
Total reduksjon av skatter | 14 842 mill. kroner |
Skattelettelser i inntektsskatten, virkninger
av endrede fradrag og toppskatt |
Inntekt | Skattelette
klasse I | Skattelette
klasse II |
150 000 | 2 772 | 5 544 |
250 000 | 3 612 | 6 384 |
350 000 | 8 867 | 7 437 |
450 000 | 8 867 | 15 645 |
Nedgangen
i utlignet skatt er prosentvis størst for de laveste inntektene. |
Inntektsskatt - oversikt
over satser og beløpsgrenser
| Nå | Regjeringen | Frp |
Toppskatt: | | | |
-sats, trinn 1 | 13,5 pst. | 13,5 pst. | 13,5 pst. |
- grense kl. 1 | 289 000 | 320 000 | 350 000 |
- kl. 2 | 342 200 | 342 200 | 403 000 |
| | | |
Minstefradrag | 22 pst. | 22 pst. | 22 pst. |
øvre grense | 40 300 | 44 000 | 46 000 |
| | | |
Personfradrag kl. 1 | 28 800 | 30 100 | 40 000 |
kl. 2 | 57 600 | 60 200 | 80 000 |
| | | |
Særfradrag alder | 17 640 | 17 640 | 25 000 |
| | | |
Fisker- og sjømannsfradrag | 70 000 | 70 000 | 85 000 |
| | | |
Formuesskatt
til staten: | | | |
- bunnfradrag, kl. 1/kl.
2 | 120 000/150 000 | 120 000/150 000 | 800 000/830 000 |
| | | |
- satser, opptil 540/580 | 0,2 pst. | 0,2 pst. | 0,0 pst. |
-satser, 540/580
til 800/830 | 0,4 pst. | 0,4 pst. | 0,0 pst. |
-satser, over 800/830 | 0,4 pst. | 0,4 pst. | 0,3 pst. |
| | | |
Beregnet
inntekt av egen bolig og fritidshus | | | |
Sats 1. trinn (over 51
250) | 2,5 pst. | 2,5 pst. | 1,875 pst. |
Sats 2. trinn (over 451
000) | 5,0 pst. | 5,0 pst. | 3,75 pst. |
| | | |
Fagforeningsfradrag | 900 | 1 800 | 0 |
Skattelette av personfradrag ift. Regjeringen:
kl.1: kr 2 772/kl. 2 kr 5 544.
Disse medlemmer viser til at
Stortinget har vedtatt å avvikle investeringsavgiften fra
1. april 2002, samt at tjenesteytere på områder
som først ble merverdiavgiftspliktige fra 1. juli 2001,
ikke skal betale investeringsavgift med den begrunnelse at disse
virksomhetene skulle slippe å forholde seg til et meget
komplisert investeringsavgiftsregelverk i den korte perioden frem til
avgiften skulle oppheves. Disse medlemmer registrerer
med forbauselse at regjeringen Stoltenberg neglisjerer Stortingets
vedtak, og foreslår å utsette avviklingen til
1. oktober 2002.
Fremskrittspartiet vil gå imot en slik
utsettelse og vil foreslå at investeringsavgiften avvikles
1. april 2002 som forutsatt av Stortinget.
Disse medlemmer mener at el-avgiften
er en avgift som rammer blindt og som alle må betale, uavhengig
av inntekt.
Den rammer trygdede, pensjonister og barnefamilier, og
mulighetene til å spare på strømmen er
begrenset i et kaldt land som Norge. Strømprisene har økt
betydelig det siste året, samtidig som el-avgiften ble økt
med 2,5 øre i budsjettet for 2001. Regjeringen Stoltenberg foreslår
en reduksjon i avgiften på 1 øre fra 2. juli 2001,
og en reduksjon på ytterligere 1 øre fra 1. juli 2002.
Dette utgjør til sammen 0,5 øre mindre enn økningen
i budsjettet for 2001.
Med utsikt til betydelige økninger
i kraftprisen mener disse medlemmer at reduksjonen
er altfor liten og vil foreslå en ytterligere reduksjon
på 6 øre fra 1. januar 2002.
Med Fremskrittspartiets forslag vil el-avgiften
bli redusert fra dagens nivå på 11,3 øre
til 4,3 øre 1. januar og til 3,3 øre fra 1. juli
2002.
Avgiften på fyringsolje må sees
i sammenheng med elavgiften fordi el og olje er alternativer til
oppvarming, og kan erstatte hverandre. Avgiftsendringer for den
ene vil gi overgang fra den ene fyringsformen til den andre, kun
basert på forskjeller i avgiftene.
Disse medlemmer vil at avgiftene
skal virke konkurransenøytralt, og vil derfor foreslå å redusere fyringsoljeavgiften
med 50 pst.
Før merverdiavgiftsreformen av 2001
var det bare en generell avgiftsplikt for varer, mens det bare var
tjenester som var spesielt nevnt i loven som var avgiftspliktige.
Disse medlemmer gikk imot innføringen
av reformen, men var positive til halveringen av matmomsen. Utvidelsen
av momsgrunnlaget har skapt flere problemer enn den har løst,
bl.a. gjennom en lang rekke håpløse grensedragninger
på en rekke områder.
Det er f.eks. betenkelig å legge moms
på allerede høye advokatsalærer, fordi
det svekker rettssikkerheten, og det er også betenkelig å momsbelegge
en lang rekke helsetjenester, arbeid i frivillige organisasjoner osv.
Disse medlemmer vil foreslå å nullstille
utvidelsen av momsgrunnlaget, men vil beholde matmomssaten på 12
pst. Disse medlemmer ser med sterk uro utviklingen
i handelslekkasjen til utlandet.
Riktignok er det noe uenighet med hensyn til
omfanget av grensehandelen, men alle er enig om at den er betydelig,
og raskt økende.
Det er ingen tvil om at ved siden av de høye
norske matvareprisene, er det de skyhøye norske avgiftene
på varer som tobakk, øl, vin, brennevin, sjokolade
og sukkervarer som er årsaken til at så mange
nordmenn drar over grensen for å handle.
Denne handelslekkasjen rammer enkelte fylker
spesielt hardt, særlig langs grensen mot Sverige, og har ført
til at forretninger på norsk side har måttet legge ned.
Disse medlemmer ønsker å gjøre
noe med denne utviklingen på den eneste måten
som virker, nemlig å utjevne forskjellene i prisnivå mellom
Norge og nabolandene på det som ofte kalles "lokkevarer". Det
kan vi bare gjøre ved å tilpasse det norske avgiftsnivået
til nivået i våre naboland, i første
rekke Sverige. Sverige er allerede i gang med å tilpasse
sine avgifter på bl.a. alkohol til et europeisk nivå,
og med mindre Norge gjør noe nå, vil prisforskjellene
og problemene være sterkt økende.
Det særnorske avgiftsnivået
på alkohol og tobakk skaper også andre problemer
enn en raskt voksende grensehandel, det gir også grobunn
for organisert kriminalitet av betydelig omfang. Det store fortjenestepotensialet
har ført til dannelsen av mafialiknende organisasjoner
som har spesialisert seg på smugling av alkohol og tobakk.
Det politiske flertalls alkoholpolitikk har
slått fullstendig feil. Begrenset tilgjengelighet og et
høyt prisnivå har ført alkoholpolitikken
helt ut av kontroll. Resultatet har blitt at den registrerte omsetningen
av sprit har vært stadig fallende, mens den uregistrerte omsetningen
har økt.
Billig hjemmeprodusert og smuglet sprit er lett
tilgjengelig, og også stadig mer sosialt akseptert, dessverre
også blant ungdom helt ned i 12-13 års alderen.
Disse medlemmer vil hevde at
det høye avgiftsnivået har påført
oss et betydelig samfunnsproblem. Vinmonopolet som alkoholpolitisk
virkemiddel fungerer ikke, og står nå for under
50 pst. av omsetningen av brennevin. En liten del av det uregistrerte
forbruket av brennevin stammer fra lovlig tax-free handel, resten stammer
fra illegal produksjon eller smugling. I dette markedet er tilgjengeligheten
stor, også for mindre-årige, og kvaliteten dårlig,
til tider livsfarlig. De store fortjenestemulighetene og den lave
risikoen har gitt oss profesjonelle smuglerbander som også rekrutterer norsk
ungdom. Disse medlemmer viser til at nyere forskning
viser at narkotiske stoffer nå er så mye billigere
enn alkohol at det er fare for at det i ungdomsmiljøer
skjer en overgang fra f.eks. bruk av øl som rusmiddel til
bruk av narkotika. Disse tilstandene skyldes alene de store avgiftsforskjellene
mellom Norge og resten av Europa. Problemet lar seg løse
ved en kraftig reduksjon i de norske avgiftene, og disse
medlemmer foreslår derfor å redusere avgiftene
på alkohol ned til svensk nivå, og å redusere
avgiftene på tobakksvarer med 40 pst.
Når det gjelder virkningen på statens
avgiftsinntekter så finnes det noe erfaringsmateriale både
fra Norge og utlandet. Stortinget reduserte avgiften på sterkvin
med 46,5 pst. fra 1. januar 2000.
Dette førte til en økning
i salget på 46,14 pst., vesentlig gjennom en sterk reduksjon
i tax-free salg og grensehandel. Regner en med økte momsinntekter
og økning i Vinmonopolets avanse, ble statens inntekter fra
salget av sterkvin ikke redusert.
I Sveits, som hadde et høyt avgiftsnivå i
forhold til nabolandene, ble avgiftene på sterkvin og brennevin redusert
med i gjennomsnitt ca. 40 pst. fra 1. juli 1999. Til tross for at
det totale alkoholforbruket sank med 4,5 pst. året etter,
steg statens avgiftsinntekter.
I tillegg fikk Sveits full momsgevinst av all
grensehandelen som ble "trukket hjem" fra nabolandene.
Produkt | Avgift i Statsbudsjettet | FrPs avgiftsforslag | Differanse |
En flaske pils (0.33 cl) | 6,76 | 2,16 | 4,60 |
En flaske svakvin (12 %) | 40,73 | 21,53 | 19,20 |
En flaske sterkvin (21 %) | 71,28 | 39,84 | 31,44 |
En flaske
brennevin (40 %) | 261,89 | 155,87 | 106,02 |
Inkl. mva | | | |
Produkt | Avgift i Statsbudsjettet | FrPs avgiftsforslag | Differanse |
En pakke tobakk (50 g) | 72,54 | 43,52 | 29,02 |
En pakke sigaretter
(20 stk) | 42,16 | 25,30 | 16,86 |
Inkl. mva | | | |
Disse medlemmer viser til at
Norge er et langstrakt land med store avstander og et dårlig
utbygd vei- og jernbanenett.
På mange strekninger er fly det eneste,
eller i hvert fall det mest praktiske transportmiddel.
Avgiften fører til en økning
av reiseutgiftene i et land hvor disse er svært høye
i utgangspunktet, og oppleves som en ekstra byrde både
av enkeltmennesker og bedrifter, idet de forsterker de allerede
store avstandsulempene som eksisterer i Norge.
Den opprinnelige begrunnelsen for denne avgiften var å tvinge
trafikken over fra fly til bane på visse strekninger. Etter
en uttalelse fra ESA er Norge pålagt å likestille
flygning mellom alle norske og utenlandske flyplasser, også der
det ikke er mulig å velge jernbane. Begrunnelsen for avgiften
har derved falt vekk, og det eneste logiske er derfor å fjerne
avgiften.
Det vil disse medlemmer foreslå.
Avgifter på båt og båtbruk
har etter hvert blitt betydelige. Den norske småbåtflåten
er stor, og båtliv er for svært mange nordmenn
en kilde til avspenning og rekreasjon.
Båten er, og har vært en viktig
del av den norske kulturen.
Disse medlemmer ser på båt
og båtliv som en del av den norske kulturarven som det
er viktig å ta vare på. Det er derfor urimelig
at denne formen for kulturell utfoldelse avgiftsbelegges hardt mens
andre deler av kulturlivet stort sett lever av offentlige subsidier.
Avgiften på båtmotorer foreslåes økt
fra kr 124 pr. hk, til kr 126,50, eks. merverdiavgift. Dette er
en avgift som det ikke finnes noen god begrunnelse for, og som utgjør
en betydelig del av motorens utsalgspris. I tillegg er det slik
at om du får et motorhavari og må bytte motorblokk,
må du betale full avgift en gang til.
En stor del av båtmotorene er bensindrevet,
og må betale full avgift på drivstoffet.
Diesel som brukes som brukes som drivstoff til
båt er derimot gitt avgiftsfritak.
Det er ingen logisk forklaring på denne
forskjellsbehandlingen, og disse medlemmer vil fremme
forslag om å innføre en ordning hvor også bensin
som brukes som drivstoff til båt blir tilsvarende avgiftsfritak.
Fremskrittspartiet har helt siden det nasjonale
båtregisteret ble opprettet, vært motstandere
av dette registeret og foreslo senest våren 2001 å nedlegge
registeret.
Disse medlemmer vil foreslå å nedlegge
det nasjonale båtregisteret.
Disse medlemmer ser på arve-
og gaveavgiften som en dobbeltbeskatning, og ønsker å fjerne
denne i stortingsperioden. Arveavgiften gjør i realiteten
staten til medarving til verdier som allerede har vært
gjenstand for beskatning flere ganger. Spesielt er dette problematisk
når det gjelder arv av familieeide bedrifter og annen fast
eiendom hvor det ofte må taes opp betydelige lån,
eller foretas salg for å betale statens andel. Disse
medlemmer ser det også som urimelig at gifte og
samboende forskjellsbehandles i arvesammenheng.
Disse medlemmer vil derfor fremme
forslag om at Regjeringen vurderer disse spørsmålene
og kommer tilbake til Stortinget med konkrete forslag. Disse medlemmer ser
det som viktig at folk flest skal kunne kjøpe seg en sikker,
miljøvennlig og rimelig bil, basert på den enkeltes
behov. Det bør ikke være slik at staten begrenser
denne muligheten gjennom en så kraftig progresjon i avgiftssystemet,
at folk av økonomiske grunner må kjøpe
en helt annen bil enn den de har behov for.
Bilen er en viktig del av folks hverdag, og
helt nødvendig for den mobiliteten som det moderne samfunnet
forutsetter, både når det gjelder arbeid og fritid.
I et land med store avstander og spredt bosetting er privatbilen
det uten sammenlikning viktigste transportmiddel, og for de fleste
helt uunnværlig. Særlig gjelder dette i distriktene,
hvor kollektivtilbudet er, og nødvendigvis må være
mye dårligere enn i byene.
Dessverre legger det særnorske avgiftsnivået
og -systemet sterke hindringer i veien for at folk flest skal ha
mulighet til å skaffe seg den bilen de har behov for.
Dette ønsker disse medlemmer å gjøre
noe med, gjennom å foreslå betydelige avgiftsreduksjoner.
Statsbudsjettet inneholder ingen tiltak for å fornye bilparken,
noe som ville være det viktigste miljøtiltaket
på bilsiden. Den norske personbilparken har en gjennomsnittsalder
på ca. 10 år, og nærmere 40 pst. av bilene
er fortsatt uten katalysator for rensing av avgassene. Den høye
gjennomsnittsalderen har også et viktig sikkerhetsaspekt,
idet nyere biler er betydelig sikrere enn eldre. De siste årene
har det foregått en rivende utvikling på dette
området, og det bør ikke være slik at norske
bilister, på grunn av høye avgifter skal være nødt
til å kjøre rundt i mer trafikkfarlige biler enn
bilister i andre land.
Ved avgiftsomleggingen i 1996 ble det lagt til
grunn at vektkomponenten skulle stå for ca. 45 pst. av engangsavgiften
på typiske familiebiler. Vekten av slike biler ble den
gang anslått til ca. 1 100 kg. Etter den tid har vekten
på slike biler økt med 50-100 kg, vesentlig som
følge av økt sikkerhet, både konstruksjonsmessig
og som følge av nytt sikkerhetsutstyr som kollisjonsputer
og blokkeringsfrie bremser osv. Dette var stort sett kostbart ekstrautstyr
før avgiftsomleggingen.
Vektøkningen har ført til
at vektkomponenten for familiebiler nå står for
rundt 60 pst. av engangsavgiften, med den konsekvens at dagens satser
fører til en utilsiktet avgiftsbyrde på sikkerhetsutstyr.
I tillegg slår progresjonen i effekt-
og volumdelen i avgiftssystemet kraftig ut.
Dette rammer i særlig grad barnefamilier
som er avhengig av større biler som nødvendigvis
også har en større motor, men som av økonomiske
grunner tvinges til å velge for små og mer trafikkfarlige
biler, som ikke på en tilfredsstillende måte dekker
familiens bilbehov.
Disse medlemmer ønsker å redusere
progresjonen i engangsavgiftssystemet slik at det ikke er avgiften
som styrer folks valg av bil, men det reelle behovet familien har.
Forslaget om å fase ut de avgiftspliktige
kombinerte bilene har Fremskrittspartiet gått imot.
Dette er biler med to seterader og noe større
bagasjeplass enn vanlige personbiler, og som i stor grad har blitt
brukt som yrkesbiler av håndverkere som har behov for å ha
med mer enn 2 personer i bilen. Avgiften ble økt fra 28
pst. av avgiften på personbiler i 1998, og er for dette året
på 55 pst. Det foreslåes en ytterligere økning
til 60 pst. for 2002. Denne økningen vil disse medlemmer gå imot.
Kombinerte biler over 5 000 kg ble fra 1. januar
1999 unntatt fra engangsavgiften. Dette er små lastebiler eller
større lukkede varebiler, altså typiske yrkesbiler. Når
det i statsbudsjettet påståes at disse bilene
har egenskaper som personbiler er dette ikke riktig. Dette er store
tunge biler med en helt annen oppbygging og andre egenskaper enn
en typisk personbil, og som nesten utelukkende selges til firmaer
til bruk i yrke, både til transport av utstyr og personer,
og som trekkvogner for tyngre utstyr. Når disse bilene
karakteriseres som avgiftstilpassede biler, og dette blir brukt
som argument for å heve vektgrensen fra 5 000 til 6 000
kg, er det het et urimelig. Dette er helt ordinære biler
som ikke er spesielt tilpasset det norske avgiftssystemet, men selges
over hele verden. Fremskrittspartiet vil gå imot å heve
denne vektgrensen fordi det vil ramme mange norske småbedrifter
som har behov for nettopp en slik bil.
Fremskrittspartiet vil foreslå en gjennomsnittlig reduksjon
i engangsavgiftene på 20 pst., som et første skritt
for å få et avgiftsnivå på linje
med gjennomsnittet i Europa.
Biltype | Avgift statsbudsjettet | FrPs forslag | Differanse |
VW Golf 2.0 | 93 968 | 72 538 | 21 430 |
Ford Mondeo 2.0 | 126 544 | 90 009 | 36 535 |
Audi A6 | 187 574 | 111 318 | 76 256 |
Mitsubishi Pajero | 390 407 | 157 080 | 233 327 |
Drivstoffavgifter skal,
ved siden av å være en ren fiskal avgift, bidra
til å redusere de samfunnsmessige kostnadene ved veitrafikken.
Avgiftene på bensin og diesel påvirker
i liten grad utslipp, kjørelengde og kjøremønster,
og med dagens avgiftssystem betaler dessuten distriktene høye
avgifter på grunn av køkostnadene i de store byene.
Det er derfor nødvendig med en total omlegging av avgiftssystemet
med sikte på betydelige reduksjoner i de samfunnsøkonomiske
kostnader av veitrafikken.
Dagens drivstoffavgifter er ikke kostnadseffektive fordi
utslippene fra veitrafikken sees isolert, f.eks. er CO2-avgiften på bensin langt høyere
enn den er på tilsvarende utslipp i andre sektorer.
I dieselavgiften inngår miljøkostnadene
ved utslipp av partikler. Andre tiltak, som redusert vedfyring og vasking
av hovedveiene vinterstid har langt lavere kostnad.
Heller ikke for andre utslipp (NOX OG VOC ),
som påvirker det lokale miljøet, er det tatt hensyn
til hvilken effekt tiltak i andre sektorer vil ha.
Erfaringstall viser at forbruket av drivstoff
er lite følsomt for prisendringer, og derfor påvirker
endringer i avgiftssatsene i liten grad transportomfang og transportmønster.
Avgiftene er de samme uansett utslipp pr. l.
drivstoff. Nye bensin- og dieselbiler har henholdsvis 90 og 70 pst.
lavere utslipp enn eldre biler av samme type. Derfor burde avgiftene
stimulere til ettermontering av renseutstyr eller utskifting av
gamle biler.
I 1989 ble det stilt rensekrav (katalysator)
til nye bensinbiler. Disse kravene medførte at nyere biler
har 90 pst. lavere utslipp enn eldre biler, men fremdeles går det
700 000 biler uten katalysator på norske veier.
Renere dieselmotorer fra 1992 ga kraftige reduksjoner,
bl.a. i partikkelutslippene, og fra 2000 er det innført
nye krav til både til kjøretøy og drivstoff.
Nye og skjerpede krav vil komme i 2005. Disse tekniske forbedringene
har ført til betydelig reduserte utslipp, og en økt
utskifting av bilparken vil føre til ytterligere reduksjoner.
Det vil derfor være fornuftig å stimulere
til dette gjennom tiltak som:
– øke
vrakpanten
– kreve montering av renseutstyr
på eldre biler
– redusere årsavgiften
for biler med renseutstyr
– redusere engangsavgiften ved
kjøp av nye biler.
Disse medlemmer viser til at
til tross for at bensinavgiftene har blitt noe redusert i 2001,
ligger Norge fremdeles nær verdenstoppen når det
gjelder bensinavgifter. Disse medlemmer ser ingen
grunn til at det skal være slik. Norge burde, som en av
verdens største oljeeksportører, og et land med
store avstander og spredt bosetting, kunne tilby sine borgere en
lavere bensinpris enn andre land.
For disse medlemmer er bilen
et gode som gir borgerne stor mobilitet og større mulighet
til å delta i et sosialt liv. Mange flytter fra distriktene
og inn til større sentra. Ved å redusere bensinavgiftene
og derved avstandsulempene vil det bli enklere for de som ønsker det å bo
i spredt bebygde områder.
Disse medlemmer foreslår
derfor at særavgiften for bensin senkes med kr 1,86 inkl.
mva pr. liter.
Produkt | Statsbudsjettets
avgift | FrPs forslag | Differanse |
Blyholdig bensin | 5,73 kr pr. liter | 3,87 kr pr. liter | 1,86 kr pr. liter |
Blyfri bensin | 4,72 kr pr.
liter | 2,86 kr pr.
liter | 1,86 kr pr.
liter |
Inkl. mva. | | | |
For disse medlemmer er det uforståelig
at Norge med sine store avstander og med beliggenhet helt i utkanten
av Europa ikke utnytter sine muligheter som en av verdens største
oljeeksportører til å minimalisere de avstandsulempene
vi har fra naturens hånd. Avstanden til markedene i Europa
er store og påfører norske bedrifter store avstandskostnader
og jo lenger ut i distriktene bedriftene er etablert, jo større
blir de konkurransemessige ulempene.
Disse medlemmer ser det som en
fordel at bedriftene etablerer seg der forholdene best ligger til rette
for det, og stiller seg uforstående til at staten, gjennom
høye dieselavgifter, skal øke bedriftenes avstandskostnader.
Disse medlemmer foreslår
der for at avgiften på diesel reduseres med kr 1,24 pr.
liter.
Målet er å stabilisere dieselprisen
på mellom kr 6,50 og kr 7,00 pr. liter.
Produkt | Statsbudsjettets
avgift | FrPs forslag | Differanse |
Diesel | 3,43 kr pr.
liter | 2,19 kr pr.
liter | 1,24 kr pr.
liter |
Inkl. mva. | | | |
Årsavgiften for personbiler har økt
kraftig de senere årene. Disse medlemmer ønsker å gå motsatt
vei. Avgiften er urimelig og urettferdig fordi den ikke tar hensyn
til bruken av bilen.
De som bruker bilen lite, får en helt
urimelig avgift, og betaler mer enn sin forholdsmessige del av veikostnadene.
Disse medlemmer vi endre dette
og foreslår derfor å redusere årsavgiften
for biler med 20 pst. og for campingvogner å fjerne den
helt.
Produkt | Statsbudsjettets årsavgift | FrPs forslag | Differanse |
Årsavgift på biler | kr 2 310 | kr 1 848 | kr 462 |
Motorsykler er primært et fremkomstmiddel,
men for mange også et middel til rekreasjon. Det er etter disse
medlemmers syn ingen grunn til at Norge skal ligge på verdenstoppen
i avgifter på motorsykkel. I Norge brukes motorsykler av
klimatiske grunner bare deler av året. Årsavgiften,
som skal reflektere veibruken, og er bortimot like høy
som for biler, bør derfor reduseres sterkt.
Disse medlemmer foreslår
derfor at både engangsavgiften og årsavgiften
for motorsykler halveres.
Merke | Statsbudsjettets
avgift | FrPs forslag | Differanse |
Yamaha YZF | 79 204 kr | 39 602 kr | 39 602 kr |
Honda CBR
1100XX | 93 386 kr | 46 693 kr | 46 693 kr |
Inkl. mva. | | | |
Statsbudsjettets årsavgift | FrPs forslag | Differanse |
1 820 kr | 910 kr | 910 kr |
Omregistreringsavgiften har steget for hvert år,
og gjenspeiler på ingen måte statens faktiske
kostnader ved omregistrering av bil eller motorsykkel. Disse medlemmer foreslår
derfor en reduksjon i omregistreringsavgiften på 50 pst.
for alle typer kjøretøyer.
Norge har et utall av mer eller mindre godt
begrunnede avgifter. Noen har en historisk begrunnelse, noen blir
begrunnet ut fra miljøhensyn, og andre er rent fiskale. Disse
medlemmer vil be Regjeringen om å foreta en gjenomgang
av de ulike avgiftene med sikte på å fjerne de
avgiftene som er dårlig begrunnet, har liten økonomisk
betydning, skaper økt byråkrati og stort sett
bare er til irritasjon for folk flest.
I tillegg til alle de avgiftene disse
medlemmer foreslår å redusere, vil det
bli foreslått å holde øvrige avgifter
nominelt uendret. Samlet utgjør dette en avgiftslettelse
på ca. 100 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at skattesystemet har tre funksjoner - det skal finansiere offentlig
virksomhet, det skal bidra til en mer rettferdig fordeling av samfunnets
ressurser, og det er et virkemiddel for å begrense skadelig
atferd. Disse medlemmer har lagt opp sitt skatteopplegg
med sikte på en kombinasjon av skatter og avgifter som
best mulig kombinerer hensynet til de ulike hensynene.
Gjennom en kombinasjon av økt toppskatt
for de aller rikeste og høyere bunnfradrag og innslagspunkt for
trinn 1 i toppskatten, gir disse medlemmer inntektsskattopplegg
en meget god fordelingsprofil. Resultatet blir lavere skatt til
de med lav eller middels inntekt, mens de med høye inntekter
må bære en større del av skattebyrden.
Frikortgrensa økes kraftig.
Disse medlemmer viderefører
linja med å knytte grensene for toppskatt til folketrygdens
grunnbeløp (G). Det betyr økning av innslagspunktet
for trinn 1 med ca. 20 000 kroner, mens innslagspunktet for trinn
2 reduseres kraftig. Merprovenyet dette gir, sammen med deler av
den økte kapitalbeskatningen, benyttes til å øke
bunnfradragene.
For å bidra til en mer rettferdig fordeling
av skattebyrden mellom inntekt fra kapitalinnsats og arbeidsinnsats,
går disse medlemmer inn for å øke
den alminnelige skattesatsen fra 28 pst. til 29 pst. Dette medfører
at verdien av rentefradraget øker. Deler av merprovenyet
dette gir brukes til å fjerne særavgifter med
fiskal begrunnelse - deler av dokumentavgiften og en ordning med
geografisk differensiering av årsavgiften på bil.
Som vist i disse medlemmers merknad
i Budsjett-innst. S. I (2001-2002), avsnitt 2.1, er det god grunn
til å gjennomføre tiltak som bidrar til en bedre fordeling
av kapitalinntekt og formue. Disse medlemmer har
derfor valgt å legge oss på nivå med regjeringen
Stoltenbergs forslag til innretning av formuesskatten, med den forskjell
at vi øker bunnfradraget, slik at særlig de med
mindre formuer får lavere skatt.
Disse medlemmer er glad for at
regjeringen Stoltenberg foreslo å videreføre skatten
på aksjeutbytte. Aksjeutbytte er den inntektsform som er
skeivest fordelt i befolkningen. Sjøl om den har visse
svakheter i forhold til effektiviteten i skattesystemet, blir dette mer
enn oppveid av den svært treffsikre fordelingseffekten.
Derfor foreslår disse medlemmer en skjerping
av utbytteskatten med høyere sats og fjerning av bunnfradraget. Disse
medlemmer viser for øvrig til sin merknad til avsnitt
1.2.
Disse medlemmer foreslår
også å oppheve skattemessige særordninger
for rederiene.
Totaleffekten av dette skatteopplegget vil bli
en kraftig forbedring av fordelingsprofilen, og en viss økning av
den totale skattebelastningen.
Sosialistisk Venstrepartis skatteopplegg:
– Øvre
grense i minstefradraget økes fra 40 300 kroner i dag til
49 500 kroner. (43 000 kroner i regjeringen Stoltenbergs budsjettforslag,
44 000 kroner i Samarbeidsregjeringens forslag.) Fradragssatsen økes
til 23 pst., slik at også de med lavest inntekter vil tjene
på dette.
– Lønnsfradraget økes
fra dagens 31 800 kroner til 36 100 kroner (regjeringen Stoltenberg
og Samarbeidsregjeringen: 31 800 kroner.) Lønnsmottakere velger
det som gir størst fradrag av minstefradraget og lønnsfradraget.
Dette er gunstig for arbeidstakere med lav lønn.
– Bunnfradraget i trygdeavgiften økes
fra dagens 22 200 kroner til 34 600 kroner (regjeringen Stoltenberg
og Samarbeidsregjeringen: 23 000 kroner.) Dette betyr at frikortgrensa
heves til 35 000 kroner.
– Innslagspunktet for toppskattens
trinn 1 økes fra 289 000 kroner i dag til 308 160 kroner
for skatteytere i klasse 1. Dette tilsvarer seks ganger folketrygdens
grunnbeløp (G) (regjeringen Stoltenberg og Samarbeidsregjeringen:
320 000 kroner.) Lønnsmottakere med bruttolønn
over dette nivået betaler 13,5 pst. av det overskytende.
Totalt er den totale skatten på arbeidsinntekt uforandret,
når man tar hensyn til skjerpelser og lettelser.
– Innslagspunktet for toppskattens
trinn 2 reduseres fra 793 200 kroner i dag til 513 600 kroner (regjeringen
Stoltenberg: 830 000 kroner.) Dette tilsvarer 10 G. Bruttolønn
over dette belastes med ytterligere 6 pst. skatt.
– Skatt på alminnelig
inntekt økes fra 28 pst. til 29 pst. Dette er skatten som
betales på all nettoinntekt, både kapitalinntekt
og arbeidsinntekt. Heving av denne satsen bidrar til likere beskatning
av kapital og inntekt.
– Satsen på utbytteskatten økes
til 17 pst., bunnfradraget fjernes, og bruker provenyet til å øke
bunnfradraget i formuesskatten. Dette bidrar til å gjøre livet
lettere for bedrifter i etableringsfasen som prises høyt
på forventninger om framtidig inntekt, men som fremdeles
sliter med driften.
– Bunnfradraget i formuesskatten økes
til 200 000 kroner.
– Skattemessige særordninger
for rederiene oppheves.
– Miljøavgifter som CO2-avgiftene og el-avgiften økes
markert. Inntektene brukes til å redusere fiskalt begrunnede
særavgifter som skaper problemer for økonomiens
effektivitet, og til reduksjon av arbeidsgiveravgiften utenom sone
1.
Totalt øker Sosialistisk Venstreparti
skattebelastningen med 4,8 mrd. kroner i 2002.
Disse medlemmer påpeker
at deler av det norske avgiftssystemet er tilfeldig oppbygd. Særlig
gjelder dette en del av særavgiftene. De fleste har et
fornuftig formål, knyttet til å fremme miljøvennlig
adferd, bedre helse e.l. Andre har kun til hensikt å finansiere fellesskapets
utgifter. Avgiftene representerer en viktig del av statens inntekter.
De to viktigste, momsen og arbeidsgiveravgiften, bringer til sammen
inn ca. 200 mrd. kroner.
Men i tillegg eksisterer det et mylder av store
og små avgifter som til sammen gjør at avgiftssystemet
i for liten grad er målrettet. Disse medlemmer ønsker en
gjennomgang av avgiftssystemet med sikte på en forenkling
og forbedring. Målsettingen må være i større
grad ha avgifter som fremmer miljø, sikkerhet og helse,
i tillegg til å bidra til statens inntekter. Det vil medføre
at enkelte avgifter bør falle bort, mens andre avgifter
bør økes. Målet er ikke at statens inntekter
skal reduseres, men å skape et avgiftssystem som i minst mulig
grad skaper unødige vridninger i økonomien, samtidig
som vi kvitter oss med historiske anakronismer og avgifter som ikke
kan forklares på noen fornuftig måte.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen foreslå provenynøytrale endringer
i avgiftssystemet, med sikte på å fjerne avgifter
som ikke har noen rimelig forklaring."
Komiteens medlem fra Senterpartiet vil foreslå skatte-
og avgiftsendringer for å fordele bedre og for å forebygge
bedre når det gjelder helse og miljø. Dette
medlem mener det er feil å påstå at
de høge inntekter og formuer i Norge er svært
høgt beskattet, og vil vise til tall fra Finansdepartementet.
Der går det fram at den gjennomsnittlige skatteyter i 1999
hadde en bruttoinntekt på 220 100 kroner og en nettoformue på 110
100 kroner, og betalte 55 200 kroner i skatt. Dette utgjør
25 pst. av inntekten. Gjennomsnittet av de 10 pst. med høgest
inntekt hadde en inntekt på 625 600 kroner og en utlignet
skatt på 197 900 kroner. Det utgjør 31 pst. av
inntekten. Dette medlem vil mene at denne forskjell
i skattenivå heller er for liten enn for stor. I en slik
situasjon vil det bli helt feil å foreta de store lettelser
i toppskatt som er foreslått av begge regjeringer. Bortfallet
av utbytteskatten vil i enda større grad forfordele de
rikeste i de sentrale strøk.
Dette medlem mener skattenivået
i Norge må sees i sammenheng med den store andel av tjenesteproduksjonen
som skjer i regi av det offentlige, og at vi har valgt en slik modell
bl.a. for å sikre likeverdige tilbud innen helse, skole,
omsorg, barnehage og samferdsel i hele landet.
Dette medlem viser til at Senterpartiet
foreslår:
– Å øke
satsen i minstefradraget fra 22 til 27,5 pst., som gir skattelette
til alle med inntekt mellom 120 000 kroner og 200 000 kroner.
– Innføre et fradrag
i skatt på 500 kroner for alle enslige med inntekt under
150 000 kroner.
– Innslagspunkt for toppskatt
trinn I lønnsjusteres til kr 301 300 kroner i klasse 1
og til kr 323 500 i klasse 2.
– Innslagspunkt for toppskatt
trinn II settes til kr 513 600 i klasse 1 og 2.
– Generasjonsskifter i familiebedrifter
fritas for arveavgift
– Alle nyetableringer fritas for
registreringsavgift i Brønnøysund.
– Pendlerfradraget videreføres
med samme beløpsgrense.
– Fraktutjevningsordningen som
foreslås fjernet av Samarbeidsregjeringen, beholdes.
– Utbytteskatten beholdes i påvente
av et nytt skattesystem.
– Tobakksavgiftene for røyketobakk økes
med 41 pst. - 550 mill. kroner
– Sukker- og sjokoladeavgiften øker
med 100 mill. kroner.
– Importavgift på matvarer økes
med 150 mill. kroner for å dekke økt matkontroll
som følge av Veterinæravtalen
– El-avgift reduseres til 8,3 øre
pr. kWh ved årsforbruk under 18 000 kWh og sett til 4 øre
pr. kWh for forbruk over dette.
– Fergetaksten på riksveifergene
reduseres med 20 pst.
– Avskrivingssatsene for landbruksbygg
og fiskebåter økes til hhv. 6 pst. og 20 pst.
– Økt momskompensasjon
til frivillige organisasjoner med 100 mill. kroner.
– Føreropplæring
og drift av trygghetsalarmer fritas for moms.
– Egenandelstaket senkes fra 1
500 til 1 450 kroner.
– Kommunene får overføringer
for å redusere barnehagesatser, redusere pris på skolefritidsordningen og øke
sosialhjelpen.
– De foreslåtte avgifter
på fiskefor og husdyrfor fjernes
– Den foreslåtte endring
i opsjonsbeskatningen avvises.
– Kommunene gis anledning til å justere
skattøret.
– Fagforeningskontingenten trekkes
fra slik foreslått fra regjeringen Stoltenberg.
Dette medlem viser til at en
lavere skatt for de med lave inntekter bidrar til at flere av disse ønsker å arbeide
mer, mens en lettelse i toppskatten ikke har en slik effekt.
Dette medlem viser til at Senterpartiets
skatteforslag gir redusert skatt for alle i skatteklasse 1 med inntekter
inntil 500 000 kroner og inntil 325 000 kroner i skatteklasse 2.
Dette medlem vil påpeke
at en negativ bivirkning av overføringen av selskapsskatten
til staten i 1998 har vært at kommunene har mistet viktige
incitament for å legge til rette for lokal næringsvirksomhet. Dette
medlem ønsker derfor å gjøre
selskapsskatten kommunal igjen. Samtidig vil Senterpartiet gjøre selskapsskatten
produksjonsstedsbundet, slik at skatten ikke bare går til
de kommunene som har konsernhovedkontor.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge
frem sak for Stortinget om å gjøre selskapsskatten
kommunal og produksjonsstedsbundet."
Dette medlem mener det er oppsiktsvekkende
at en regjering hvor Kristelig Folkeparti er med setter ned avgiftene
på brennevin og vin. Kristelig Folkeparti har i sitt partiprogram
for inneværende periode forsvart høye avgifter
og argumentert for økte midler til forebyggende arbeid.
Det motsatte skjer i dette statsbudsjettet. Samarbeidsregjeringen
reduserer avgiftene på brennevin og vin og det bevilges
ikke friske midler til forebyggende arbeid. Ei heller er det noe
i budsjettet som bidrar til å nå programformuleringen
om å redusere alkoholforbruket med 25 pst. I Vårt
Land den 8. november 2001 er det vist undersøkelser i Sverige
som dokumenterer at alkoholforbruket har økt som følge
av de reduserte prisene på alkohol de siste årene.
Det er etter dette medlems oppfatning derfor grunn
til å se på en ensidig nedsettelse av alkoholavgiftene
slik Samarbeidsregjeringen har tatt til orde for, med en viss bekymring.
Dette medlem mener det er viktig å se
sammenhengen mellom tilgang og pris på alkohol, med behovet
for aktive tiltak for å redusere alkoholforbruket og forebygge
alkoholmisbruk.
På denne bakgrunn går dette
medlem mot den foreslåtte reduksjonen i avgiftene
på brennevin og vin.
Komiteens medlem fra Kystpartiet ønsker å innrette
skatte- og avgiftspolitikken på en slik måte at det
skapes en grunntrygghet i samfunnet. Det oppnår man best
ved at den enkelte kan klare seg på egen inntekt. Da blir
det viktigst å senke skatter og avgifter på nødvendighetsgoder
som bolig, mat og arbeid.
Dette medlem vil sette fokus
på den typen boligskatt som er mest uforståelig
for folk flest, nemlig den såkalte inntektsskatten på fordel
av egen bolig. En bolig må nemlig holdes ved like og representerer
derved utgifter for de fleste. Da blir det underlig å betale skatt
på stipulerte inntekter ved å bo i eget hjem.
Kystpartiet vil avvikle fordelsskatten og foreslår derfor
for 2002 å heve bunnfradraget fra kr 80 000 til kr 200
000. Partiet vil ikke heve ligningstaksten. Til sammen utgjør
dette 780 mill. kroner.
Dette medlem vil stimulere folk
til å eie sin egen bolig. Det gir trygghet for familien
og trening i å forvalte verdier. For å gjøre
det lettere å bli selveier foreslår Kystpartiet
at personer under 30 år fritas fra å betale dokumentavgiften
ved kjøp av bolig.
Dette medlem vil vise til den
store handelslekkasjen som skader norsk næringsliv. Det
er merkelig at regjeringspartiene bare vil kutte i alkoholavgiftene
og ikke vil senke avgiftene på et nødvendighetsgode
som mat. Kystpartiet vil avvikle matmomsen og foreslår
for 2002 at den senkes fra 12 til 6 pst. Det betyr en besparelse
for norske forbrukere på kr 1 100 000 000.
Dette medlem vil legge grunnlag
for sterkt og konkurransedyktig næringsliv samtidig som
man sikrer full sysselsetting. Kystpartiet vil bidra til et moderat lønnsoppgjør
ved bl.a. å heve minstefradragets kronebeløp fra
kr 43 000 til kr 44 000 og fra 22 til 27 pst. Videre heves sjømannsfradraget
fra kr 70 000 til kr 85 000. Kystpartiet sier nei til å utsette
fjerningen av investeringsavgiften. For å sikre forutsigbare
rammevilkår for næringslivet vil dette medlem
opprettholde avskrivningsreglene på 1999-nivå.
Det er dyrt å være enslig
i Norge. Som et første skritt i retning av et mer rettferdig
skattesystem vil dette medlem ha et eget fradrag
for enehusholdninger.
Dette medlem viser for øvrig
til fraksjonsmerknaden i kapittel 9.6. i Budsjett-innst. S. I (2001-2002).
I budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet og
sentrumspartiene for 2001 ble det enighet om at det skal legges
fram et forslag til en omlegging av nærings- og kapitalbeskatningen,
og at:
"(...) denne skattereformen skal bygge på følgende prinsipper:– en mer rettferdig
fordeling
– nøytralitet mellom
ulike investerings-, finansierings- og virksomhetsformer
– en effektiv beskatning av kapitalinntekter
– en tilnærming mellom
beskatningen av kapital og arbeid slik at delingsmodellen dermed
kan av-vikles.
Den midlertidige
utbytteskatten faller bort ved overgangen til det nye skattesystemet
for 2002."
Departementet arbeider på denne bakgrunn
med sikte på å fremme en stortingsmelding om nærings-
og kapitalbeskatningen, fortrinnsvis i løpet av høsten. Eventuelle
nye regler kan dermed tidligst tre i kraft med virkning fra 1. januar
2003.
I Sem-erklæringen varsler regjeringspartiene
en reform av inntekts- og formuesbeskatningen, der det blant annet
legges vekt på:
– flatere
og mer rettferdig skattesystem, bl.a. gjennom økte bunnfradrag
og redusert toppskatt
– fjerning av delingsmodellen
– internasjonalt konkurransedyktig
bedriftsbeskatning
– styrking av norsk eierskap,
bl.a. gjennom nedtrapping av formuesskatten.
Regjeringen legger vekt på at skatte-
og avgiftssystemet skal bidra til en effektiv utnyttelse av naturressurser,
arbeidskraft og kapital. Skal en oppnå dette, bør viktige
deler av skatte- og avgiftssystemet bygge på gjennomgående
prinsipper med færrest mulig unntak. Samtidig bør
det legges mer vekt på langsiktige hensyn når
prinsippene og politikken utformes. Dette kan også bidra
til økt forutsigbarhet om fremtidige rammebetingelser,
og er dermed også viktig for næringslivet. Etter Regjeringens
vurdering er det naturlig å bygge videre på prinsippene
fra skattereformen av 1992, blant annet ved å legge vekt
på brede skattegrunnlag og relativt lave skattesatser.
Regjeringen legger vekt på at reformen
skal være grundig utredet, og vil blant annet involvere
arbeidslivets organisasjoner i dette arbeidet. Regjeringen vil komme
nærmere tilbake til hvordan dette konkret skal gjøres.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til merknad under
punkt 1.1.3.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet viser til budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet
og sentrumspartiene for 2001 og at regjeringen Stoltenberg i nasjonalbudsjettet
for 2002 varslet en oppfølging av avtalen med en stortingsmelding
om nærings- og kapitalbeskatningen. Disse medlemmer viser
til at Sem-erklæringen på dette punkt nedtoner
fordelingshensynene til fordel for et flatere skattesystem. Disse
medlemmer viser i den forbindelse til NOU 1999:7 Flatere
skatt, som bl.a. konkluderte med at det ikke ville være
mulig å oppnå en flatere skatt uten at det ble
gitt en klar skattelette til personer med de høyeste arbeidsinntektene.
Utvalget fant det også naturlig, innenfor en provenynøytral ramme,
at skatten på alminnelig inntekt ble økt for å kompensere
for inntektsbortfallet. På den måten vil isolert
sett de etterskuddspliktige, dvs. bedriftene, måtte betale
for en flatere skatt.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det er svært viktig å utarbeide et skattesystem
som er internasjonalt konkurransedyktig. Systemet må både
reelt sett være enkelt og rettferdig og også oppfattes
som det av folk flest. Det står helt sentralt å sanere
fradragsjungelen, og så langt som mulig erstatte også dagens
personfradrag, lønnsfradrag og minstefradrag med ett stort
fradrag i bunn på all inntekt. Disse medlemmer vil,
som Regjeringen, betone viktigheten av å fjerne delingsmodellen,
redusere toppskatten, fjerne formuesskatten og generelt sørge
for internasjonalt konkurransedyktig bedriftsbeskatning.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at Sosialistisk Venstreparti ønsket at en utredning
om næring og kapitalbeskatning, også burde inneholde
prinsippene om grønn beskatning. Disse medlemmer vil
fastholde at det er meningsløst å ha en gjennomgang
av næringsbeskatning, uten at man vurderer hvordan grønne
avgifter kan bidra til at næringslivet blir mer miljøbevisst,
og derigjennom redusere andre fiskale skatter. Disse
medlemmer vil videre peke på at regjeringen Bondevik fjerner
utbytteskatten, uten at et alternativt kapitalbeskatningssystem
er på plass. Disse medlemmer er uenig dette
og viser til omtale annet sted i budsjettet. Disse medlemmer viser
for øvrig til sine merknader i punkt 1.1.3.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at Senterpartiet går inn for en grundig gjennomgang
av skattesystemet ut fra prinsippet om skatt etter evne. Skatte-
og avgiftsinstrumentet er et meget viktig virkemiddel for å styre
samfunnsutviklingen. Senterpartiet vil jevne ut levekårsforskjellene
mellom grupper og deler av landet gjennom skatte-, avgifts- og inntektspolitikken. Dette
medlemvil minne om den solide
dokumentasjon i Utjevningsmeldingen om kapitalinntektene som hovedårsak
til de økende forskjeller de siste år. Fordelingshensyn
vil derfor være et overordnet hensyn for Senterpartiet
ved utformingen av det framtidige skattesystem.
Dette medlem vil særlig
peke på behovet for forutsigbare rammevilkår,
og at de varslede endringer skjer etter en grundig utredning med
nødvendige høringer. Dette medlem mener
det er svært uheldig om utbytteskatten tas bort etter å ha
eksistert bare ett år. Likeså om tilskuddsordningen
til næringsrettet forskning blir fjernet etter
bare noen måneders virke til tross for meget positive erfaringer.
Dette medlem mener det er viktig
med skattestimulanser for å fremme det gode eierskap med
private, aktive og langsiktige eiere som vi finner i de mange små og
mellomstore familiebedriftene. Delingsmodellen bør fjernes,
og overskudd som tas ut av bedriften må skattes mer enn
overskudd som beholdes i bedriften. Det bør vurderes om
overskudd som tas ut for å investeres i annen virksomhet,
kan skattlegges likt med overskudd som ikke tas ut.
Dette medlem mener det er formueskatten
på arbeidende kapital som må fjernes først.
Dette medlem mener det bør
etableres skatteincentiv for å stimulere lokal foredling
av råstoff som et positivt virkemiddel for å redusere
den stadig voksende transport som belaster miljøet mer
og mer.
Det langsiktige og tålmodige eierskapet
er etter dette medlems syn
svært positivt, men synes å bli redusert i omfang.
Samtidig utgjør den private sparekapitalen en svært
liten andel på Oslo Børs sammenlignet med børsene
i andre land. Senterpartiet vil foreslå en ny AMS-ordning
der det kreves at fondet er langsiktig og aktiv eier i selskaper
på Oslo Børs for at sparerne skal få skattefritak.
Dette medlem imøteser
en grundig og pålitelig sammenligning av skattebelastningen
for næringsliv og investorer i ulike land.
Tabellen nedenfor viser anslag på provenyvirkningene
som følger av de foreslåtte regelendringene for 2002.
Skatteendringene er beregnet i forhold til et referansesystem for
2002 der alle grenser og bunnfradrag mv. er oppjustert med en anslått
lønnsvekst på 41/4 pst. Avgiftsendringene
er anslått i forhold til et referansesystem for 2002 der
alle mengdeavgifter justeres opp med anslått prisvekst
på 1,9 pst. De påløpte tallene viser
provenyvirkningene på helårsbasis av endringene i
skattereglene. For enkelte avgifter er det foreslått endringer
etter 1. januar 2002, og for disse avgiftene vil de påløpte
tallene derfor være lavere enn helårsvirkningen.
De bokførte størrelsene viser endringer i innbetalte
skatter og avgifter i 2002.
Beregnede provenyvirkninger
av skatte- og avgiftsopplegget for 2002 ift. referansesystemet for
2002. Mill. kroner.
| Påløpt | Bokført |
Redusert
skatt på arbeid | -2
660 | -2
115 |
Økt innslagspunkt
i toppskatten til 320 000 kroner | -1 880 | -1 500 |
Økt øvre
grense i minstefradraget til 43 000 kroner | -500 | -390 |
Økt fradrag for
fagforeningskontingent mv. | -280 | -225 |
| | |
Grunnlagsendringer
skatt mv. | -165 | 870 |
Firmabilbeskatning | 820 | 720 |
Kjøregodtgjørelse
| 495 | 405 |
Lettelser i reglene for
utenlandsopphold | -80 | -65 |
Øke avskrivningssatsene
| -1 500 | -80 |
Verdsetting av ikke-børsnoterte
aksjer i utenlandske selskaper | -20 | -20 |
Skattemessig behandling
av fondsobligasjoner | -200 | -50 |
Endret beskatning av fast
eiendom | 320 | -40 |
| | |
Nominell
videreføring av satsene i barnetrygden | 635 | 635 |
| | |
Andre
endringer i skatter | 115 | 375 |
Skattefradrag for FoU-investeringer1 | -400 | -35 |
Nominell videreføring
av beløpsgrenser i personbeskatningen og
samspillseffekter | 515 | 410 |
| | |
Avvikling
av investeringsavgiften fra 1. oktober 2002 | -1
500 | -500 |
| | |
Grunnlagsendringer
og forenklinger avgifter | 130 | 120 |
Endring i engangsavgiften
for kombinerte biler | 60 | 55 |
Fjerning av flyttebilordningen
| 150 | 135 |
Økt årsavgift
for kombinerte biler over 3 500 kg | 10 | 10 |
Redusert industritoll | -90 | -80 |
| | |
Nominell
videreføring av avgifter på alkoholholdige og
alkoholfrie drikkevarer | -110 | -100 |
| | |
Utvidelse
av taxfree-ordningen | -25 | -20 |
| | |
Miljø-
og energirelaterte avgifter | -690 | -655 |
Redusert el-avgift med
1 øre/kWh fra 2. juli 2001 | -265 | -400 |
Redusert el-avgift med
1 øre/kWh fra 1. juli 2002 | -375 | -210 |
Redusert svovelavgift
| -50 | -45 |
Endringer
i merverdiavgiften | -20 | -16 |
Fritak for mva for formidling
av helse-, sosial- og undervisningstjenester | -10 | -8 |
Fritak for mva for formidling
av billetter til kultur og idrett | -10 | -8 |
| | |
Videreføring av gjeldende skatte- og
avgiftsregler (merverdiavgiftsreformen mv.) | -2 739 | -1 454 |
Samlet
skatte- og avgiftsopplegg inkl. barnetrygd | -7
029 | -2
860 |
Samlet
skatte- og avgiftsopplegg ekskl. barnetrygd | -7 664 | -3 495 |
1 Anslaget bygger
på at bedriftenes FoU-innsats øker slik at den
påløpte virkningen i 2002 kan bli noe mindre.
2 I tallet inngår
det en forpliktelse om reduserte tollsatser i henhold til WTO-avtalen
på 28 mill. kroner bokført.
Kilde: Finansdepartementet.
Siden fremleggelsen av regjeringen Stoltenbergs budsjettforslag
har anslaget for konsumprisveksten fra 2001 til 2002 blitt redusert
fra 1,9 pst. til 1,5 pst. Dersom det reelle nivået på særavgiftene
skal være uendret, må mengdeavgiftene økes
med 1,5 pst. i stedet for 1,9 pst. I så fall må det
legges fram nye avgiftsvedtak på tilnærmet alle
særavgifter. Regjeringen foreslår i stedet at
denne beskjedne reelle avgiftsøkningen benyttes til lettelser
på andre områder.
Anslåtte provenyvirkninger
av endringer i skatte- og avgiftsopplegget målt i forhold
til regjeringen Stoltenbergs budsjettforslag. Mill. kroner
| Påløpt | Bokført |
Avvikle utbytteskatten | -1 500 | -1 200 |
Fjerne flypassasjeravgiften
fra 1. april | -1 240 | -1 100 |
Redusere boligbeskatningen1 | -620 | -500 |
Heve minstefradraget til
44 000 kroner | -490 | -390 |
Redusere avgiftene på alkoholholdige
og alkoholfrie drikkevarer | -380 | -350 |
Unnta tjenester som gjelder
kjøreopplæring og trygghetsalarmer fra mva. | -300 | -240 |
Ikke øke fradrag
for fagforeningskontingenten mv. | 280 | 225 |
Ta persontransport med
fly ut av mva.-systemet fra 1. april | 225 | 175 |
Regelfeste en skattefri
ordning for hjemme-PC2 | -130 | -110 |
Heve særfradraget
for alder mv. til 18 360 kroner | -95 | -80 |
Redusere skatten på opsjoner
i arbeidsforhold | -30 | -25 |
Utvide skattefradragsordning
for FoU-kostnader | -110 | -10 |
Redusere engangsavgiftene
på kombinerte biler (fra 60 til 55 pst.) | 0 | 0 |
Overregulere mengdeavgifter3 | 210 | 190 |
Avrunding
og samspillseffekter | 20 | 15 |
Samlet
endring i skatter og avgifter i forhold til regjeringen Stoltenberg | -4 160 | -3 400 |
Regjeringen
Stoltenbergs forslag regnet i forhold til referansesystemet4,5 | -7
664 | -3
760 |
Samlet
endring i skatter og avgifter i forhold til referansesystemet4 | -11 824 | -7 160 |
1 Regjeringen Stoltenbergs forslag om 5 pst. økning
i ligningsverdien på fast eiendom trekkes tilbake. I tillegg
foreslås det en økning i trinn 1 i grensen for
beregning av inntekt fra egen bolig fra 51 250 kroner til 80 000
kroner.
2 Det er lagt til grunn en avgrensning av ordningen
slik at omfanget av ordningen blir om lag som i dag.
3 Anslått konsumprisvekst i 2002 er
nedjustert fra 1,9 pst. til 1,5 pst. uten at mengdeavgiftene er
foreslått endret.
4 Beløpene er eksklusive innstramming
i barnetrygden. Regjeringen Stoltenberg foreslo nominell videreføring
av satsene i barnetrygden, noe som tilsvarer en innstramming på om
lag 635 mill. kroner. Samarbeidsregjeringen viderefører
dette forslaget.
5 Den bokførte skatte- og avgiftslettelsen
fra 2001 til 2002 er justert opp med 265 mill. kroner ved at virkningen
av den foreslåtte reduksjonen i el-avgiften fra 2. juli
2001 (St.prp. nr. 100 (2001-2002)) i sin helhet blir belastet 2002-budsjettet.
Kilde: Finansdepartementet.
Komiteen tar dette
til orientering.
Tabell 4.5 i meldingen gir en samlet oversikt
over hovedgruppene av skatter og avgifter, og hvilken del av offentlig
sektor som mottar disse. De samlede skatte- og avgiftsinntektene
fra stat, kommuner og fylkeskommuner er anslått til 663,8
mrd. kroner i 2001. Om lag 84 pst. av de totale skatte- og avgiftsinntektene tilfaller
staten, mens kommunenes og fylkeskommunenes andel er hhv. 11,0 pst.
og 5,4 pst. Størstedelen av kommunenes og fylkeskommunenes
skatteinntekter kommer fra inntekts- og formuesskatt fra personlige skattytere.
Tabellen viser videre at vel 35 pst. av statens
inntekter kommer fra merverdiavgift, investeringsavgift og særavgifter.
Drøyt 21 pst. kommer fra inntekts- og formuesskatt og trygdeavgift
fra personlige skattytere, mens knapt 23 pst. er inntektsskatt og
arbeidsgiveravgift mv. fra bedrifter mv. fra Fastlands-Norge. Knapt 21
pst. av statens inntekter i 2001 kommer fra petroleumssektoren.
Komiteen tar dette
til orientering.
Samlede skatter og avgifter som andel av bruttonasjonalproduktet
(BNP) blir ofte brukt som grunnlag for å sammenlikne skattenivået
mellom land, og for å vurdere utviklingen i skattenivået
i et land over tid.
Det er imidlertid flere svakheter forbundet
med å bruke skatt som andel av BNP som et mål
på skattenivået i ulike land, jf. punktene 4.6.2
og 4.6.3 i meldingen. OECDs statistikk tar foreløpig utgangspunkt
i bokførte skatte- og avgiftsinntekter, noe som innebærer
at skatteratene for Norge kan bli misvisende i perioder med svingende
oljeinntekter, jf. punkt 4.6.4 i meldingen.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti, Venstre og Kystpartiet, viser til
merknad under punkt 1.1.3.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til regjeringen
Stoltenbergs omtale av svakhetene ved de forskjellige begrep som
brukes for å måle skattene som andel av verdiskapningen
i et land og de spesielle problemer som oppstår når
en økonomi har et stort innslag av grunnrente i en viktig
næring. Både som uttrykk for nasjonalt "skattetrykk"
og i forbindelse med internasjonale sammenlikninger vil det være
viktig å få bedre statistikk på dette
området. Disse medlemmer viser til Nasjonalbudsjettets omtale
av oljekorrigert skatt som andel av BNP og legger til grunn at Regjeringen
vil arbeide videre med disse problemstillingene.
Disse medlemmer vil videre peke
på at det i forbindelse med internasjonale sammenlikninger
er av interesse å "korrigere" for viktige forhold som har
med type samfunnsmodell som er valgt. Om for eksempel viktige elementer
av pensjonssystemet er offentlig eller privat vil alene ha stor
betydning for "skatt som andel av BNP". Disse medlemmer ber
Regjeringen også se på slike problemstillinger
i sitt videre arbeid på dette området.
Disse medlemmer understreker
at internasjonale sammenligninger av skattenivå er problematiske. Dette
er i stor grad avhengig av i hvilken grad for eksempel pensjonssystemet
er i offentlig regi. Et skattesystem med omfordelende effekt som
sikrer velferdsnivået for de med lavest inntekter, vil
også bidra til å trekke skatteandelen opp - uten
at dette sier noe om størrelsen på offentlige
utgifter. Valget av hvilke størrelser man sammenligner
vil derfor i stor grad påvirke hvilket resultat man kommer
fram til.
Som eksempel viser disse medlemmer til
figuren nedenfor. Den viser hva nordmenn betaler i netto skatter,
sammenlignet med andre land. Med utgangspunkt i brutto skatter som
korrigeres for subsidier og stønader til private, kommer
man fram til netto skatter, i forhold til den samlede verdiskapningen
i samfunnet. Resultatet viser at Norge ligger midt på treet
i OECD-sammenheng, noe som står i motsetning til hva vi
ofte får inntrykk av. Dette til tross for at Norge har
en mer velutbygd velferdsstat enn de aller fleste.
Kilde: OECD National Accounts 1988-98. Volume
II og SSB/Statistiske analyser 45.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet tar
dette til orientering.
I skatte- og avgiftsreglene er det en rekke
unntak og særordninger som bidrar til å redusere
de offentlige inntektene. Siden Nasjonalbudsjettet 1999 har departementet
hvert år presentert en oversikt over slike ordninger. Ordningene
representerer en fordel for dem som omfattes, sammenliknet med å bli
skattlagt etter de ordinære reglene. Denne fordelen kan
sidestilles med å motta en tilsvarende offentlig overføring
over budsjettet.
Skattelettelsene som følger av unntaksordninger
og særregler har fått betegnelsen skatteutgifter.
Tilsvarende kan det i skatte- og avgiftssystemet også finnes enkelte
eksempler på skattesanksjoner,
dvs. at det i noen tilfeller ilegges en skatt som er høyere
enn det som følger av et generelt og ensartet regelverk.
Skatteutgifter kan på tilsvarende måte
som direkte overføringer og reguleringer være
uttrykk for politiske prioriteringer på ulike områder.
For eksempel må enkelte av skatteutgiftene knyttet til
særskilte skatte- og avgiftsregler for Nord-Troms og Finnmark
ses i sammenheng med en målsetting om spredt bosetning. Tilsvarende
må også flere av skatteutgiftene knyttet til næringsbeskatningen,
betraktes som støtte til enkelte næringer. Dette
kommer også til uttrykk i punkt 5.2.2 i meldingen. Her
sammenholdes skatteutgifter knyttet opp mot næringsvirksomhet
med tall for statlig budsjettmessig næringsstøtte.
Det er imidlertid ikke formålet med denne oversikten å gi
noen vurdering av hvorvidt den enkelte skatteutgiften er et hensiktsmessig
virkemiddel for å oppfylle en gitt målsetting.
I likhet med de fleste andre land benytter departementet
inntektstapsmetoden for å beregne skatteutgifter. Det betyr
at skatteutgiften settes lik de skatteinntektene som det offentlige
taper som følge av at ulike skattytere eller ulike typer
aktiviteter skattlegges mer lempelig enn i referansesystemet.
Tilsvarende gjelder for skattesanksjoner der skatten er høyere
enn det som følger av referansesystemet, jf. vedlegg 1.
I beregningene er det sett helt bort fra de atferdsendringene som kan
følge av at en skatteutgift eller skattesanksjon oppheves.
Det gjør at departementets provenyberegninger ved å endre
reglene kan avvike fra tallene i tabell 4.8 i meldingen.
I punkt 4.7.2 i meldingen presenteres beregninger over
skatteutgiftene knyttet til sentrale skatte- og avgiftsregler. I
punkt 4.7.3 i meldingen gis en oversikt over skattefrie og skattefavoriserte
overføringsordninger. Avslutningsvis gis det i punkt 4.7.4
i meldingen en omtale over endringer i skatteutgifter og skattesanksjoner
fra 2000 til 2001.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, tar dette
til orientering.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til merknader til punkt 1.1.3.
Regjeringen foreslår at grensen for å betale
toppskatt økes slik at arbeidstakere med gjennomsnittlig
lønn ikke skal betale toppskatt. Forslaget vil gi lavere
marginalskatt til mange arbeidstakere. Regjeringen foreslår
derfor å øke inntektsgrensen i trinn 1 i toppskatten med
om lag 10,7 pst. for klasse 1. Det innebærer at innslagspunktet økes
fra 289 000 kroner til 320 000 kroner i klasse 1. Gjennomsnittlig
lønnsinntekt inklusive overtid for en heltidsansatt er
beregnet til om lag 316 800 kroner i 2002. Forslaget innebærer
dermed at en heltidsansatt med gjennomsnittlig årslønn
ikke skal betale toppskatt. Skattytere med en personinntekt over 320
000 kroner i 2002, og som lignes i klasse 1, vil med dette forslaget
isolert sett få en skattelette på 2 527 kroner
ift. referansesystemet. Skatteletten er beregnet til om lag 1 880
mill. kroner påløpt og 1 500 mill. kroner bokført
i 2002.
Toppskattegrensen i klasse 2 foreslås
holdt nominelt uendret på 342 200 kroner, noe som isolert
sett gir en skatteøkning på 1 963 kroner ift.
referansesystemet for en skattyter i klasse 2 med over 357 000 kroner
i personinntekt i 2002. Forslaget anslås isolert sett å gi
en innstramming på om lag 130 mill. kroner påløpt
og 100 mill. kroner bokført.
Regjeringen foreslår også å justere
innslagspunktet for trinn 2 i toppskatten med om lag anslått
lønnsvekst fra 793 200 kroner til 830 000 kroner.
Med Regjeringens forslag til skatteopplegg for
2002 vil anslagsvis 740 000 skattytere være i toppskatteposisjon
i 2002. Dette er om lag 130 000 færre enn i 2001, og omtrent
samme antall toppskattytere som i 1992. Denne gruppen vil dermed
få redusert marginalskatten sin fra 49,3 pst. til 35,8
pst., noe som vil gjøre det relativt sett mer lønnsomt å øke
arbeidsinnsatsen sin noe.
Det vises til forslag til § 3-1 i Stortingets
skattevedtak for inntektsåret 2002.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at regjeringen Bondevik II følger opp regjeringen Stoltenbergs
forslag om å øke innslagspunktet for trinn 1 i
toppskatten slik at heltidsansatte med gjennomsnittlig lønnsinntekt
ikke skal betale toppskatt.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer
følgende forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens
forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2002
med følgende endringer:
§ 3-1 Toppskatt skal lyde:
Personlig skattyter skal av personinntekt fastsatt etter
skatteloven kapittel 12, svare toppskatt til staten med 13,5 pst.
for den delen av inntekten som overstiger 350 000 kroner i klasse
0 og 1 og 403 000 kroner i klasse 2, og med 19,5 pst. for den delen
av inntekten som overstiger 830 000 kroner i klasse 0, 1 og 2.
Personlig skattyter i en kommune i Finnmark
eller i kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord,
Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke,
skal likevel bare svare toppskatt til staten av inntekt som nevnt
i første ledd med 9,5 pst. av hele den delen av inntekten
som overstiger 350 000 kroner i klasse 0 og 1 og 403 000 kroner
i klasse 2, og med 19,5 pst. for den delen av inntekten som overstiger
830 000 kroner i klasse 0, 1 og 2.
Dersom skattyteren er bosatt i riket bare en
del av året, nedsettes beløpene i første
og annet ledd forholdsmessig under hensyn til det antall hele eller
påbegynte måneder av året han har vært
bosatt her. Tilsvarende gjelder for skattyter som ikke er bosatt
i riket, men som plikter å svare skatt etter skatteloven § 2-3
første og annet ledd, eller lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster
mv."
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti fremmer
følgende forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens
forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2002
med følgende endring:
§ 3-1 første og annet ledd
skal lyde:
Personlig skattyter skal av personinntekt fastsatt etter
skatteloven kapittel 12, svare toppskatt til staten med 13,5 pst.
for den delen av inntekten som overstiger 308 160 kroner i klasse
0 og 1 og 342 200 kroner i klasse 2, og med 19,5 pst. for den delen
av inntekten som overstiger 513 600 kroner i klasse 0, 1 og 2.
Personlig skattyter i en kommune i Finnmark
eller kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord,
Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke,
skal likevel bare svare toppskatt til staten av inntekt som nevnt
i første ledd med 9,5 pst. av hele den delen av inntekten
som overstiger 308 160 kroner i klasse 0 og 1 og 342 200 kroner
i klasse 2, og med 19,5 pst. for den delen av inntekten som overstiger
513 600 kroner i klasse 0, 1 og 2."
Komiteens medlem fra Senterpartiet fremmer
følgende forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens
forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2002
med følgende endring:
§ 3-1 første og annet ledd
skal lyde:
Personlig skattyter skal av personinntekt fastsatt etter
skatteloven kapittel 12, svare toppskatt til staten med 13,5 pst.
for den delen av inntekten som overstiger 301 300 kroner i klasse
0 og 1 og 323 500 kroner i klasse 2, og med 19,5 pst. for den delen
av inntekten som overstiger 513 600 kroner i klasse 0, 1 og 2.
Personlig skattyter i en kommune i Finnmark
eller kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord,
Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke,
skal likevel bare svare toppskatt til staten av inntekt som nevnt
i første ledd med 9,5 pst. av hele den delen av inntekten
som overstiger 301 300 kroner i klasse 0 og 1 og 323 500 kroner
i klasse 2, og med 19,5 pst. for den delen av inntekten som overstiger
513 600 kroner i klasse 0, 1 og 2."
Dette medlem viser
til merknad under punkt 1.1.3.
Det gis minstefradrag i lønns- og pensjonsinntekt. Regjeringen
foreslår at øvre grense i minstefradraget økes
fra 40 300 kroner til 43 000 kroner, dvs. en økning på om
lag 6,7 pst. Nedre grense i minstefradraget foreslås holdt
nominelt uendret. Formålet med overreguleringen av øvre
grense i minstefradraget er både å bidra til en
bedre inntektsfordeling og ikke minst gjøre det mer lønnsomt å arbeide
for personer med lavere inntekter. Forslaget innebærer
at marginalskatten for alle med lønns- og pensjonsinntekter
mellom 191 000 kroner og 195 500 kroner i 2002 vil bli redusert
fra 35,8 pst. til 29,6 pst. For personer med lønns- og
pensjonsinntekter over 195 500 kroner reduseres skatten isolert sett
med 276 kroner. Oppreguleringen av øvre grense i minstefradraget
anslås isolert sett å gi en skattelette på om
lag 500 mill. kroner påløpt og 390 mill. kroner
bokført.
Det vises til forslag til § 7-3 i Stortingets
skattevedtak for inntektsåret 2002.
Som et alternativ til minstefradraget gis det
særskilt fradrag i arbeidsinntekt mv. (lønnsfradraget).
Personer med lønnsinntekt kan velge det høyeste
av minstefradraget og lønnsfradraget. Det foreslås
at fradraget på 31 800 kroner holdes nominelt uendret fra
2001 til 2002. Det vil lønne seg for skattytere med under
144 500 kroner i lønnsinntekt å bli lignet etter
lønnsfradraget i stedet for minstefradraget. Disse vil
isolert sett få en skatteøkning på 379
kroner ift. referansesystemet. Isolert sett anslås dette å gi
en innstramming på om lag 125 mill. kroner påløpt
og 100 mill. kroner bokført.
Det vises til forslag til § 7-3 i Stortingets
skattevedtak for inntektsåret 2002.
Samlet vil om lag 65 000 skattytere få lavere
marginalskatt som følge av endringene i minstefradraget
og lønnsfradraget.
Det gis personfradrag (tidligere kalt klassefradrag) ved
beregning av skatt på alminnelig inntekt for alle personlige
skattytere. Det foreslås at personfradragene oppjusteres
om lag med anslått lønnsvekst til 30 100 kroner
i klasse 1 og til 60 200 kroner i klasse 2.
Det vises til forslag til § 7-5 i Stortingets
skattevedtak for inntektsåret 2002.
Regjeringen foreslår å øke øvre
grense i minstefradraget til 44 000 kroner. Dette gjør
det mer lønnsomt å arbeide for personer med lavere
inntekter. Forslaget innebærer isolert sett at om lag 30
000 flere vil få redusert marginalskatten fra 35,8 pst.
til 29,6 pst. i forhold til regjeringen Stoltenbergs forslag. Samlet
sett vil om lag 90 000 personer få redusert marginalskatt
som følge av endringene i minstefradraget og lønnsfradraget
i forhold til referansesystemet for 2002. Økt minstefradrag
vil isolert sett gi en skatteyter med 200 000 kroner eller mer i
lønns- og pensjonistinntekt en skattelette på 556
kroner regnet i forhold til referansesystemet.
Økningen i øvre grense i minstefradraget
vil gi en skattelette på om lag 490 mill. kroner påbeløpt
og 390 mill. kroner bokført i 2002 i forhold til regjeringen Stoltenbergs
forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre slutter seg til Regjeringens
forslag, med unntak av økning i øvre grense i
minstefradraget.
Disse medlemmer foreslår
i justeringen av Regjeringens budsjett å øke satsen
i minstefradraget til 23 pst. Disse medlemmer viser
til omtale av dette forslaget under punkt 27.1 i Innst. O. nr. 3
(2001-2002).
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at regjeringen Stoltenberg foreslo en økning i minstefradraget
på 2 700 kroner tilsvarende 6,7 pst. Disse medlemmer viser
til at denne økningen også må sees i
sammenheng med de skattelettelser som ble gitt for de laveste inntektene
i de to foregående år. I budsjettavtalen for 2000
med den forrige regjeringen Bondevik fikk Arbeiderpartiet gjennomslag
for et eget lønnsfradrag for de lavest lønte. For
en inntekt på 100 000 kroner innebar dette en skattelette
på 2 800 kroner. Samlet innebar denne reformen en skattelette
på 1,2 mrd. kroner. Dette ble fulgt opp med ytterligere
1 mrd. kroner i skattelette i inneværende år gjennom
en økning i minstefradraget på over 10 pst.
Disse medlemmer går
imot Regjeringens forslag til en ytterligere økning i minstefradraget
på 1 000 kroner. En ytterligere økning i øvre
grense for minstefradraget treffer bare inntekter over 200 000 kroner. Disse
medlemmer mener at en videre justering av standardfradragene
må innrettes mot lavere inntekter. Det vil være
god fordelingspolitikk og bra med tanke på økt
arbeidstilbud.
Disse medlemmer viser til at
Arbeiderpartiet foreslår en økning i satsen i
minstefradraget på to prosentpoeng til 24 pst. Dette gir
skattelette for lønnsinntekter mellom 140 000 og 180 000
kroner. For en inntekt på 175 000 kroner blir skatteletten
om lag 1 000 kroner. Grunnen til at forslaget ikke gir skattelette
for lønnsinntekter under 140 000 kroner skyldes lønnsfradraget
som for disse inntektene har større verdi enn minstefradraget.
For pensjonister blir det skattelette for pensjonsinntekter opp
til 170 000 kroner. Fordelingsvirkningene av forslaget for lønnstakere
går fram av følgende tabell i svar fra finansministeren
på spørsmål fra Arbeiderpartiets stortingsgruppe
av 17. november 2001:
Endring i skatt på lønn
for en lønnstaker som lignes i klasse 1
Lønn
i 2002 kroner | Skatt i Regjeringens
forslag for 2002 | Skatt i dette
alternativet | Endring ift
tilleggsprp |
140 000 | 32 788 | 32 284 | -504 |
150 000 | 36 032 | 35 192 | -840 |
160 000 | 38 996 | 38 100 | -896 |
170 000 | 41 960 | 41 008 | -952 |
175 000 | 43 442 | 42 462 | -980 |
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, fremmer
følgende forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens
forslag til Stortingets skattevedtak med følgende endring:
§ 7-3 første punktum skal
lyde:
Fradrag beregnet etter skatteloven § 6-32
skal ikke settes lavere enn 4 000 kroner og ikke høyere
enn 43 000 kroner."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til merknader i punkt 1.1.3 og fremmer følgende forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens
forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2002
med følgende endringer:
§ 7-3 første punktum skal
lyde:
Fradrag beregnet etter skatteloven § 6-32
skal ikke settes lavere enn 4 000 kroner og ikke høyere
enn 46 000 kroner.
§ 7-5 Personfradrag skal lyde:
Fradrag etter skatteloven § 15-4 er
40 000 kroner i klasse 1 og 80 000 kroner i klasse 2."
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti slutter
seg til Regjeringens forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret
2002 med følgende endring:
"§ 7-3 første punktum skal
lyde:
Fradrag beregnet etter skatteloven § 6-32
skal ikke settes lavere enn 4 000 kroner og ikke høyere
enn 49 500 kroner.
§ 7-3 annet punktum skal lyde:
Fradrag som beregnes av inntekt som omfattes
av skatteloven § 6-31 første ledd a, c, d eller
e eller annet ledd skal likevel ikke settes lavere enn 36 100 kroner."
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti
og Venstre, foreslår at satsen for minstefradrag økes
fra 22 pst. til 23 pst. og viser til lovendringsforslag i Innst.
O. nr. 3 (2001-2002) kapittel 27.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet foreslår
at satsen for minstefradraget økes fra 22 pst. til 24 pst.
og viser til lovendringsforslag i Innst. O. nr. 3 (2001-2002) punkt
27.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet
og Kystpartiet foreslår at satsen for minstefradrag økes
fra 22 pst. til 27,5 pst. og viser til lovendringsforslag i Innst.
O. nr. 3 (2001-2002) punkt 27.
Pensjonister betaler lavere skatt enn lønnstakere
med samme inntektsnivå. Det skyldes i hovedsak lavere trygdeavgift,
særfradrag for alder mv. og den særskilte skattebegrensningsregelen
for pensjonister, jf. skatteloven § 17-1.
Skattebegrensningsregelen medfører
at pensjonister og enslige forsørgere med overgangsstønad
med lave pensjoner mv. og lav nettoformue ikke betaler skatt. Denne
fordelen avtrappes med stigende inntekter ved at alminnelig inntekt
utover den skattefrie nettoinntekten skattlegges med en sats på 55
pst. Skattefordelen avtrappes raskere for pensjonister mv. med høy
formue ved at disse får 2 pst. av nettoformuen over 200
000 kroner lagt til inntekten innenfor dette særskilte
regelverket.
I 2001 blir anslagsvis 47 pst. av de trygdede
omfattet av skattebegrensningsregelen. Av disse er det om lag 80
pst. som betaler inntektsskatt og om lag 20 pst. som ikke betaler
skatt. Resten av de trygdede betaler skatt etter ordinære
skatteregler.
Det foreslås at grensene for skattefrie
nettoinntekter for pensjonister mv. som kommer inn under skattebegrensningsregelen,
justeres med anslått lønnsvekst til 80 100 kroner
for enslige og til 130 700 kroner for ektepar. Grensen for skattefri
pensjonsinntekt, hvis de ikke har andre inntekter, fradrag eller
netto formue over 200 000 kroner, øker med dette forslaget
fra knapt 98 500 kroner til om lag 102 700 kroner i 2002 for enslige
og fra om lag 160 800 kroner til knapt 167 600 kroner for ektepar.
Avtrappingssatsen på 55 pst. samt sats og grense for formuestillegget
foreslås holdt uendret fra 2001 til 2002.
Det vises til forslag til § 7-6 i Stortingets
skattevedtak for inntektsåret 2002.
Det foreslås at særfradragene
for alder og uførhet mv. på 17 640 kroner holdes
nominelt uendret fra 2001 til 2002. Dette gir isolert sett en innstramming
på om lag 95 mill. kroner påløpt. Forslaget
innebærer isolert sett en innstramming på 210
kroner ift. referansesystemet. Nivået på særfradraget
vil ikke ha betydning for pensjonister med lave og midlere inntekter
som kommer inn under skattebegrensningsregelen.
Alders- og uførepensjonister mv. får
et særfradrag på maksimalt 17 640 kroner pr. år.
Regjeringen Stoltenberg foreslo å videreføre dette
fradraget nominelt. Det foreslås at fradraget justeres
i takt med anslått lønnsvekst og økes
til 18 360 kroner pr. år. Endringen i særfradraget
for alder og uførhet får ikke virkning for pensjonister
med lavere eller midlere inntekter da de kommer inn under skattebegrensingsregelen.
Forslaget innebærer isolert sett en
skattelettelse i forhold til regjeringen Stoltenbergs forslag på om
lag 95 mill. kroner påløpt og 80 mill. kroner
bokført i 2002.
Komiteen viser til
at forslaget om å øke særfradraget for
alder og uførhet mv. forutsetter endring av skatteloven § 6-81,
som er fremsatt i Ot.prp. nr. 21 (2001-2002).
Komiteen viser til at forslaget
i tilleggsproposisjonen om økning av særfradraget
er omtalt også i Ot.prp. nr. 21 (2001-2002) punkt 2.2.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti, Venstre og Kystpartiet, slutter seg
til Regjeringens forslag, herunder om økning i særfradraget,
men foreslår en ytterligere økning i skattebegrensningsregelen.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens
forslag til Stortingets skattevedtak med følgende endring:
§ 7-6 skal lyde:
Beløpsgrensene som nevnt i skatteloven § 17 1
første ledd skal være 81 100 kroner for enslige
og 131 700 kroner for ektepar og samboere som går inn under
skatteloven § 2 16."
Disse medlemmer foreslår
i justeringen av Regjeringens budsjett å øke de
skattefrie nettogrensene for pensjonister med 1 000 kroner. Eksempelvis
vil en enslig pensjonist med 120 000 kroner i pensjonsinntekt med
dette få en skattelette på 1 210 kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at regjeringen Stoltenberg foreslo pris- og lønnsjustering
av de skattefrie nettoinntektsgrensene i skattebegrensningsregelen
som sikrer nullskatt for pensjonsinntekter med små tilleggspensjoner
og skattereduksjon for pensjonsinntekter opp til over 160 000 kroner
sammenliknet med "ordinær pensjonistbeskatning". Disse
medlemmer går videre inn for å øke de
skattefrie nettoinntektsgrensene i skattebegrensningsregelen for
pensjonister. Dette gir sammen med økningen i minstefradraget
betydelige skatteletter for pensjonister med lave og middels pensjoner.
En enslig pensjonist med 150 000 kroner i pensjonsinntekt vil få en
skattelette på 2 200 kroner. Fordelingsvirkningene av forslaget
for pensjonister går fram av svar fra finansministeren
på spørsmål fra Arbeiderpartiets stortingsgruppe
av 17. november 2001:
Endring i skatt for utvalgte
eksempler på enslige pensjonister
Pensjon i
2002 | Skatt i Regjeringens
forslag for 2002 | Skatt i dette
forslaget | Endring ift
tilleggsprp |
110 000 | 3 135 | 1 375 | -1 760 |
120 000 | 7 425 | 5 555 | -1 870 |
130 000 | 11 715 | 9 735 | -1 960 |
140 000 | 16 005 | 13 915 | -2 090 |
150 000 | 20 295 | 18 095 | -2 200 |
160 000 | 24 585 | 22 275 | -2 310 |
165 000 | 27 730 | 24 365 | -2 365 |
Disse medlemmer går
imot Regjeringens forslag om justering av særfradragene
for alder og uførhet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer
forslag om at særfradraget økes til 25 000 kroner,
jf. lovendringsforslag i Innst. O. nr. 3 (2001-2002) punkt 2.6.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at Sosialistisk Venstrepartis skatteopplegg vil gi lettelser
i beskatning for pensjonister med inntekter opp til noe over 300
000 kroner. Skattelettelsen vil være større enn
den som er foreslått av Regjeringen. Øking av
minstefradraget er en mer presis måte å gi lettelser
på enn øking av særfradraget. Disse
medlemmer viser videre til at nivået på særfradraget
ikke vil ha betydning for pensjonister med lavere og midlere inntekter
pga. skattebegrensingsregelen. Økning av særfradraget
vil gi lettelser for de med høyere pensjoner. Disse
medlemmer vil på denne bakgrunn foreslå at
særfradraget nominelt holdes uendret.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til merknad under kap. 1.1.3. De hensyn som ligger bak forslaget
om å øke særfradraget for alder og uførhet
er ivaretatt i de grep som ligger i Senterpartiets forslag under
dette kapittel.
Dette medlem viser også til
sitt alternative budsjett der det foreslås å øke
prosentsatsen i minstefradraget til 27,5 pst. Dette vil gi en bedre
sosial profil enn å øke særfradraget.
Skattytere som er medlem av fagforening kan
etter gjeldende regler innrømmes fradrag for fagforeningskontingent
på inntil 900 kroner i året. Alternativt kan det
innrømmes et fradrag på minimum 500 kroner og på inntil
900 kroner for gaver til visse frivillige organisasjoner på nærmere
bestemte vilkår. Næringsdrivende skattytere kan
også få fradrag for medlemskontingent til næringsorganisasjon
på 900 kroner eller 2 promille av samlet utbetalt lønn,
dersom dette gir et høyere fradrag.
Regjeringen foreslår å heve
fradraget for fagforeningskontingent, fradraget for gaver
til frivillige organisasjoner og fradraget for medlemskontingent
til næringsorganisasjoner til 1 800 kroner for inntektsåret 2002.
Den alternative fradragsgrensen for medlemskontingent til næringsorganisasjoner,
på 2 promille av samlet utbetalt lønn, foreslås
holdt uendret. Forslaget gir isolert sett en skattelette på inntil
252 kroner. Forslaget anslås å redusere skatteinntektene
med 280 mill. kroner påløpt og 225 mill. kroner
bokført i 2002.
Forslaget vil stimulere til økte bidrag
til de frivillige organisasjonene, og kan delvis kompensere organisasjonene
for den økte merverdiavgiften organisasjonene får
som følge av merverdiavgiftsreformen. I tillegg har Regjeringen
satt av 100 mill. kroner som kompensasjon på statsbudsjettet,
jf. Gul bok.
Regjeringen foreslår å videreføre
det maksimale fradraget for fagforeningskontingent, fradraget for
gaver til frivillige organisasjoner og fradraget for medlemskontingent
til næringsorganisasjoner på 900 kroner i 2002.
Forslaget om å opprettholde fradraget
for fagforeningskontingent på 900 kroner må sees
i sammenheng med at utgifter av denne typen normalt inngår
i minstefradraget. Et medlemskap i en fagforening innebærer ofte
i tillegg ulike private tjenester, som for eksempel billigere forsikring.
Etter Regjeringens syn er det ingen grunn til at slike private tjenester
skal subsidieres gjennom skattesystemet. Det vises i denne sammenheng
til forslaget om å heve øvre grense i minstefradraget
med 1 000 kroner.
Regjeringen ser det som en sentral oppgave å legge forholdene
til rette for frivillige organisasjoner. I denne forbindelse vil
Regjeringen se nærmere på ulike tiltak som kan
bedre de økonomiske rammebetingelsene for frivillige organisasjoner,
herunder bl.a. mulighetene for å endre innretningen av
inntektsfradrag for gaver til visse frivillige organisasjoner. Regjeringen
vil komme tilbake til dette i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett
2002.
Forslaget om en nominell videreføring
av fradraget for fagforeningskontingent, kontingent til yrkes- og næringsorganisasjoner
og gaver til visse frivillige organisasjoner gir en samlet innstramming
på om lag 280 mill. kroner påløpt og
225 mill. kroner bokført i forhold til regjeringen Stoltenbergs
forslag.
Forslaget må sees i sammenheng med
at Regjeringen foreslår å øke bevilgningene
til frivillige organisasjoner med om lag 100 mill. kroner i forhold
til regjeringen Stoltenbergs forslag.
Komiteen viser til
at regjeringen Stoltenbergs forslag om økning i fradragsgrensene
krevde lovendring, som ble fremsatt i Ot.prp. nr. 1 (2001-2002)
punkt 2.3. Regjeringen Bondevik II trakk lovendringsforslaget tilbake
i Ot.meld. nr. 2 (2001-2002). Komiteen viser til
merknader i Innst. O. nr. 3 (2001-2002) punkt 2.3 når det
gjelder dette forslaget.
Komiteen viser til merknader
i punkt 3.4.2.2 når det gjelder merverdiavgiftskompensasjon.
I tråd med praksis fra tidligere år,
foreslås det at øvrige mer spesielle grenser og
fradrag ikke justeres. Dette innebærer nominell videreføring
av bl.a. særskilt fradrag for personlige skattytere i Nord-Troms
og Finnmark, fisker- og sjømannsfradraget, fradrag for premie
innbetalt til IPA (individuelle pensjonsavtaler), fradrag for pass
og stell av barn, beløpsgrensene i BSU (boligsparing for
ungdom), nedre grense for skatt på utbytte til personlige
skattytere, særskilt fradrag i næringsinntekt
for landbruk, formuestillegget i skattebegrensningsregelen for pensjonister
mv. og beløpsgrensene i inntektsbeskatningen av egen bolig
og fritidseiendommer. Også beløpsgrensene i formues-skatten
foreslås holdt nominelt uendret fra 2001 til 2002. Dette
anslås samlet sett å gi en innstramming på om
lag 215 mill. kroner påløpt og 170 mill. kroner
bokført, inklusive samspillseffekter.
Etter gjeldende regler gis skattyter fradrag
for reise mellom hjem og arbeidssted (arbeidsreise) med den delen
av samlet beregnet reisebeløp som overstiger 8 800 kroner
i løpet av inntektsåret. Det foreslås
at denne nedre beløpsgrensen justeres med anslått
lønnsvekst til 9 200 kroner.
Komiteen viser til
at forslaget om justering av nedre beløpsgrense for arbeidsreise
forutsetter lovendring, jf. Ot.prp. nr. 1 (2001-2002) punkt 2.1,
jf. Innst. O. nr. 3 (2001-2002) punkt 2.1.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre,
slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
i sitt forslag til inntektsproveny fra skatt på formue
og inntekt regnet inn lønnsjustering av beløpsbegrensene
i særskilt fradrag i arbeidsinntekt, formuestillegget i
skattebegrensningsregelen for pensjonister, det særskilte
fradrag i Finnmark og Nord-Troms, det særskilte fradrag
i næringsinntekt for landbruk, det maksimale fradrag for
premie til IPA og foreldrefradrag for legitimerte utgifter til pass
og stell av barn.
Disse medlemmer viser til at
det såkalte fisker- og sjømannsfradraget har vært
uendret på kr 70 000 siden 1992. Ved å legge til
grunn gjennomsnittlig årslønnsvekst siden 1992,
og anslått lønnsvekst for 2001-2002, skulle fradraget
vært ca. kr 105 000. Dette har åpenbart forverret
de økonomiske vilkårene for norske sjøfolk,
og trolig bidratt til at vi i dag har færre sjøfolk enn
vi ellers ville hatt.
Disse medlemmer ønsker
en opptrappingsplan for å ta igjen det tapte og foreslår
at fradraget i første omgang øker til kr 85 000
for året 2002.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens
forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2002
med følgende endring:
§ 2-1 skal lyde:
Personlig skatteyter og dødsbo svarer
formuesskatt til staten av den del av skattyterens samlede antatte
formue som overstiger 800 000 kroner i klasse 0 og 1 og 830 000
kroner i klasse 2. Skattyter i klasse 1 som får særfradrag
i alminnelig inntekt etter skatteloven § 6-80 til § 6-83
henføres til klasse 2 når det gjelder formuesskatt.
Det samme gjelder ektefeller som lignes særskilt etter
skatteloven § 2-11.
Formuesskatten beregnes etter disse satsene:
| Klasse 0 og
1 | Klasse 2 |
0 pst. av de første | 800 000 | 830 000 |
0,3 pst. av det overskytende
beløp" | | |
Disse medlemmer er av den oppfatning
at pendlere blir beskattet unødig hardt. Forslaget om å lønnsjustere
beløpsgrensene for nedre reisebeløp fra kr 8 800
til kr 9 200 vil bidra til fortsatt hard beskatning av denne gruppen. Disse
medlemmer kan derfor ikke støtte denne økningen
og vil på bakgrunn av dette stemme for at beløpet
blir opprettholdt på kr 8 800.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti fremmer
følgende forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens
forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2002
med følgende endring:
§ 2-1 skal lyde:
§ 2-1 Formuesskatt
til staten - personlig skattyter og dødsbo
Personlig skattyter og dødsbo svarer
formuesskatt til staten av den del av skattyterens samlede antatte
formue som overstiger 200 000 kroner
i klasse 0 og 1 og 200 000 kroner i klasse
2. Skattyter i klasse 1 som får særfradrag i alminnelig
inntekt etter skatteloven § 6-80 til § 6-83 henføres
til klasse 2 når det gjelder formuesskatt. Det samme gjelder
ektefeller som lignes særskilt etter skatteloven § 2-11.
Formuesskatten beregnes etter disse satsene:
| Klasse 0 og
1 | Klasse 2 |
0,2 pst. av de første | 420 000 | 430 000 |
0,4 pst. av
det overskytende beløp | |
§ 2-3 skal lyde:
§ 2-3 Formuesskatt
til kommunene
Det svares formuesskatt til kommunen dersom
skattyter ikke er fritatt for slik skatteplikt etter skatteloven kap.
2. Skattyter som har krav på personfradrag etter skatteloven § 15-4
skal ha et fradrag i formuen på 200 000
kroner. Når skattyter er skattepliktig til flere
kommuner, gjelder reglene i skatteloven § 6-90 første
og tredje ledd tilsvarende for formuen. Satsen for formuesskatten
til kommunene må ikke være høyere enn
0,7 pst. og ikke lavere enn 0,4 pst. Høyeste sats gjelder
når ikke lavere sats er vedtatt i kommunen.
§ 3-2 annet ledd skal lyde:
Satsen for fellesskatt skal være:
– For personlig
skattepliktig og dødsbo i Finnmark og kommunene Karlsøy,
Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy
og Storfjord i Troms fylke: 11,4 pst.
– For personlig skattepliktig
og dødsbo ellers: 14,9 pst."
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet går imot heving av nedre grense
i fradragsbeløpet for pendlere og viser til merknad i Innst.
O. nr. 3 (2001-2002) under punkt 2.1.
Komiteens medlem fra Senterpartiet støtter
for øvrig Regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Kystpartiet slutter seg
til Regjeringens forslag utenom:
a) forslaget
om heving av beløpsgrensen for nedre reisebeløp
fra kr 8 800 til kr 9 200,
b) forslaget til beløpsgrense
på bunnfradraget i boligbeskatningen på kr 80
000,
c) forslag til sats på minstefradraget
på 23 pst.,
d) forslaget til fradrag for fagforeningskontingent.
Dette medlem viser til Innst.
O. nr. 3 (2001-2002), der dette medlem har fremmet
forslag om:
a) at beløpsgrensen
for nedre reisebeløp skal være kr 8 800,
b) at bunnfradraget i boligbeskatningen
settes til kr 200 000,
c) at satsen i minstefradraget settes til
27,5 pst.,
d) at beløpsgrensen for fratrekk
for fagforeningskontingent settes til kr 1 800.
Dette medlem viser for øvrig
også til sine forslag i Innst. O. nr. 3 (2001-2002) om
fisker- og sjømannsfradraget og enkeltmannshusholdningsfradraget.
I 2001 er den generelle satsen for barnetrygd
11 664 kroner pr. barn pr. år. Stønadsmottakere
i Nord-Troms og Finnmark får ekstra barnetrygd på 3
792 kroner. For barn mellom 1 og 3 år gis det et småbarnstillegg
på 7 884 kroner. Enslige forsørgere har rett til
barnetrygd for ett barn mer enn de faktisk forsørger. Det
gis i tillegg ett ekstra småbarnstillegg til enslige forsørgere med
barn under 3 år som fyller vilkårene for både
full overgangsstønad og utvidet barnetrygd.
Det foreslås å holde den generelle
barnetrygdsatsen nominelt uendret. Dette innebærer en innstramming
på om lag 590 mill. kroner i forhold til referansesystemet. Tilsvarende
foreslås for småbarnstillegget og den ekstra barnetrygden
i Finnmark og Nord-Troms. Dette anslås isolert sett å gi
en innstramming på om lag 45 mill. kroner i forhold til
referansesystemet.
Samlet innebærer nominell videreføring
av satsene i barnetrygden en innstramming på om lag 635
mill. kroner i 2002 ift. referansesystemet. Innstrammingen må ses
i sammenheng med Regjeringens satsing på barnehager, jf.
Gul bok. I tillegg vil forslagene om lettelser i skatter og avgifter
på til sammen knapt 7,7 mrd. kroner påløpt
utenom barnetrygden også komme barnefamiliene til gode.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti,
slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett har prisjustert
barnetrygden opp med 1,9 pst.
Disse medlemmer går
derfor inn for en økning av barnetrygden i forhold til
det som Regjeringen har foreslått.
Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstreparti sitt alternative budsjett, der det
er foreslått å auke barnetrygda for tredje og
fjerde barn med 3 792 kroner pr. år, totalt 640 mill. kroner. Desse
medlemene vil peike på at det å auke barnetrygda
for familiar med mange barn, er av dei mest treffsikre tiltaka for å betre tilhøva
for fattige barnefamiliar.
Fordelen ved rimelige lån i arbeidsforhold
beskattes ut fra en normrente som fastsettes i Stortingets skattevedtak
for det enkelte år. Rentefordelen settes til differansen
mellom normrenten og den renten som skattyter betaler, dersom lånet
er gitt av nåværende eller tidligere arbeidsgiver.
Dette gjelder også dersom lånet er gitt av andre,
og arbeidsgiver har formidlet lånet eller lånet
er foranlediget av arbeidsforholdet.
Normrenten skal fastsettes med utgangspunkt
i lånevilkårene i markedet. Gjeldende pengemarkedsrenter tilsier
at normrenten holdes på samme nivå som i 2001. Det
foreslås derfor at normrenten for 2002 fastsettes til 6
pst.
Det vises til forslag til § 7-2 i Stortingets
skattevedtak for inntektsåret 2002.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Fordel ved privat bruk av arbeidsgivers bil
(firmabil) er skattepliktig som fordel vunnet ved arbeid. Fordelen skal
fastsettes etter en privat kjørelengde på 10 000
km pr. år, tillagt faktisk kjøring mellom hjem
og arbeidssted. Dersom firmabilen har en opprinnelig listepris som
overstiger 450 000 kroner, skal den årlige fordelen tillegges
10 pst. av den overskytende listeprisen.
Gjeldende firmabilbeskatning er gunstig. Det
skyldes blant annet at kilometersjablonen trolig er for lav ift.
faktisk privat kjøring, ettersom den årlige samlede kjørelengden
med personbil i gjennomsnitt utgjør om lag 13 500 km.
Regjeringen foreslår å stramme
inn i beskatningen av firmabiler ved å øke sjablonen
for privat kjøring med firmabil med 3 000 km til 13 000
km.
Personer som benytter yrkesbil ifm. næringsvirksomhet
eller lønnet yrke, kan i utgangspunktet kreve fradrag for
alle kostnader forbundet med denne yrkeskjøringen (inkl.
bensinutgifter og fradrag for verdiforringelse). Samtidig skal privat
bruk av yrkesbil beskattes som fordel vunnet ved arbeid. Denne beskatningen gjennomføres
i utgangspunktet ved at det samlede fradraget for kostnader ved
bilholdet begrenses til faktiske kostnader som overstiger den ordinære
fordelsbeskatningen av firmabiler som angitt over. Beskatningen
av privat bruk av yrkesbiler skjer dermed i form av reduserte fradragsmuligheter
for bilholdet og ikke i form av et sjablonmessig inntektspåslag.
Forslaget om å øke denne ordinære
fordelsbeskatningen for firmabil fra 10 000 til 13 000 km får
i prinsippet også virkning for skattytere som eier/leier
yrkesbil siden fradraget for de faktiske kostnadene ved bilholdet
reduseres. Etter gjeldende regler skal fradraget for privat bruk
av bilen likevel ikke reduseres til et lavere beløp enn
50 pst. av de samlede kostnadene ved bilholdet. Dersom eksempelvis
de årlige fradragsberettigede utgiftene på en
bil utgjør 70 000 kroner og den private fordelen etter
standardreglene er 50 000 kroner, blir de samlede fradragsberettigede
utgiftene 35 000 kroner som følge av 50-pst.-regelen (70
000/2) og ikke 20 000 kroner som følge av hovedregelen
(70 000 minus 50 000).
Prinsipielt er 50-pst.-regelen dårlig
begrunnet. Regelen ble innført fordi det i enkelte tilfeller
med moderate samlede bilutgifter ble lite eller intet igjen til
effektivt fradrag pga. full inntektsføring. I praksis innebærer regelen
en svært gunstig beskatning av den private kjøringen
til mange næringsdrivende med yrkesbil. Regjeringen foreslår
derfor å redusere effekten av denne særregelen
slik at fradraget for utgifter til bilhold ikke reduseres til et
lavere beløp enn 25 pst. av de samlede kostnadene ved bilholdet.
Departementet har ikke kjennskap til hvor stor
andel av de næringsdrivende som vil bli berørt
av forslaget. I provenyberegningene er det skjønnsmessig
lagt til grunn at om lag en fjerdedel av alle selvstendige næringsdrivende
som har næringsinntekt som hovedinntektskilde har yrkesbil
som benyttes privat, dvs. vel 40 000 personer.
I praksis vil alle personlig næringsdrivende
få fastsatt fordelingen av næringsinntekt på hhv.
kapitalinntekt og arbeidsinntekt/personinntekt gjennom
delingsmodellen. Typiske arbeidsutgifter som utgifter til yrkesbil
vil gjennom delingsmodellen komme til fradrag i personinntekten.
Reduksjonen i fradraget for utgifter til yrkesbil vil i praksis
ha samme virkning som om den private fordelen hadde vært
skattlagt som personinntekt. I provenyanslaget er det lagt til grunn
at den private bruken av yrkesbil blir skattlagt som personinntekt,
noe som innebærer at man indirekte har lagt til grunn at
alle som fordelsbeskattes av privat bruk av yrkesbil har en positiv
beregnet personinntekt.
Regjeringens samlede forslag til innstramming
i firmabilbeskatningen, vil på svært usikkert
grunnlag kunne gi et økt proveny på om lag 820
mill. kroner påløpt og 720 mill. kroner bokført
i 2002, inklusive arbeidsgiveravgift. Herav utgjør innstrammingen
i beskatningen av yrkesbiler om lag 270 mill. kroner påløpt
og bokført.
Komiteen viser til
at forslag til endring av skatteloven er omtalt også i
kapittel 10 i Ot.prp. nr. 1 (2001-2002). Komiteen viser
til merknader i Innst. O. nr. 3 (2001-2002) punkt 10.2.
Regjeringen foreslår å stramme
inn på ordningen med kjøregodtgjørelse.
Det nye skatteregimet som foreslås
for kjøregodtgjørelse reiser noen lovtekniske
og praktiske spørsmål.
Komiteen viser til
at forslaget fra regjeringen Stoltenberg er fulgt opp av regjeringen
Bondevik II i Ot.prp. nr. 21 (2001-2002) kapittel 5, der det også foreslås
endring i folketrygdloven. Komiteen viser til omtale
og merknader i Innst. O. nr. 3 (2001-2002) kapittel 11.
I forbindelse med skatte- og avgiftsopplegget
for 2001 ble det vedtatt innført en skatt på 11
pst. på aksjeutbytter som er besluttet utdelt til personlige
skattytere fra og med 5. september 2000. Det gis et bunnfradrag på 10
000 kroner.
I budsjettavtalen for 2001 mellom Arbeiderpartiet
og sentrumspartiene ble det signalisert at utbytteskatten skulle
oppheves fra 1. januar 2002 i forbindelse med omleggingen av nærings-
og kapitalbeskatningen. Et flertall i finanskomiteen viser i Innst.
S. nr. 152 (2000-2001) til at omleggingen av nærings- og
kapitalbeskatningen ikke bør inngå som en integrert
del av skatte- og avgiftsopplegget for 2002, men at saken i stedet
bør framlegges for Stortinget i en egen melding. Regjeringen
tar sikte på å fremme en stortingsmelding om nærings-
og kapitalbeskatningen i løpet av høsten, slik at
eventuelle nye regler tidligst kan tre i kraft med virkning fra
1. januar 2003. Etter Regjeringens syn er utbytteskatten en integrert
og naturlig del av en vurdering av nærings- og kapitalbeskatningen,
og på denne bakgrunn legges det opp til at utbytteskatten
videreføres med en sats på 11 pst. også for
2002. Bunnfradraget foreslås også holdt uendret.
Det vises for øvrig til forslag om
enkelte justeringer i reglene for skatt på utbytte i Ot.prp.
nr. 1 (2001-2002).
Skatt på utbytte på mottakers
hånd representerer et brudd med prinsippene for skattereformen
i 1992, og den har uheldige samfunnsøkonomiske virkninger.
Det skyldes bl.a. at:
– Aksjonærer
kan få motiver til å holde overskudd tilbake i
etablerte selskaper, og svekker på den måten mulighetene
for at kapitalen anvendes der den kaster mest av seg for samfunnet.
– Kapitalinntekter som opptjenes
i selskapssektoren skattlegges hardere enn andre kapitalinntekter. Denne
forskjellsbehandlingen er i seg selv vanskelig å forsvare.
En skattemessig favorisering av gjeldsfinansiering kan på sikt
gi en uheldig finansieringsstruktur av selskapene. Dette kan også føre til
redusert aksjekapital i selskapet.
– De fordelingsmessige egenskapene
til utbytteskatten kan neppe opprettholdes over tid, uten et mer komplisert
og uoversiktlig regelverk. Dette skyldes at en skatt på utbytte
vil føre til tilpasninger for å unngå denne
skatten, noe som i vesentlig grad vil svekke de fordelingsmessige
egenskapene. For å hindre dette må en supplere
med nye regler som tar sikte på å hindre slik
tilpasning.
På bakgrunn av disse uheldige virkningene
av utbytteskatten, foreslår Regjeringen å avvikle
denne fra og med 2002. Samtidig oppheves de særskilte endringene i
gevinstbeskatningen som var direkte knyttet til innføringen
av utbytteskatten.
Det vises til Ot.prp. nr. 21 (2001-2002) for
en nærmere omtale av forslaget.
På svært usikkert grunnlag
anslår departementet at avviklingen av utbytteskatten gir
en skattelette i forhold til regjeringen Stoltenbergs forslag på anslagsvis 1,5
mrd. kroner påløpt og 1,2 mrd. kroner bokført
i 2002.
Komiteen viser til
at forslagene vedrørende utbytteskatten er omtalt nærmere
i hhv. Ot.prp. nr. 1 (2001-2002) (regjeringen Stoltenberg) kapittel
14 og Ot.prp. nr. 21 (2001-2002) (regjeringen Bondevik II) kapittel 6. Komiteen viser
til merknader i Innst. O. nr. 3 (2001-2002) hhv. kapittel 14 og
25.
Komiteen viser også til
merknader i denne innstillingen punkt 1.1.3.
Etter gjeldende regler vil personer som oppholder seg
sammenhengende i utlandet i ett år eller mer bli fritatt
for skatt i Norge dersom de kan godtgjøre at de er skattepliktige
som innenlandsboende i det landet de oppholder seg. Formålet
med dagens regler har vært å sikre lokaltilpasset
beskatning for nordmenn i utlandet. Gjeldende regler har imidlertid
bidratt til en viss forskjellsbehandling av skattytere avhengig
av hvilket land de har oppholdt seg i. Kravet til dokumentasjon om
at en er skattepliktig som innenlandsboende har også i
mange tilfeller vært problematisk å oppfylle.
Finansdepartementet har i høringsnotat
av 28. februar 2001 med høringsfrist 1. juni 2001, foreslått å forenkle
reglene. Etter en gjennomgang av de innkomne uttalelser vil Regjeringen
i løpet av høsten 2001 fremme forslag for Stortinget
om nye regler. Forslaget går i korthet ut på:
– Kravet
om at oppholdet i utlandet skal vare i minst ett år videreføres,
men med særskilte regler for personer som mottar lønn
fra den norske stat.
– Skattefritaket skal bare omfatte
lønnsinntekt.
– Kravet til skattemessig tilknytning
til bostedslandet bortfaller.
Regjeringen har som målsetting at det
nye regelverket innføres med virkning f.o.m. 2002 i tråd
med høringsnotatet, for å sikre en mer enhetlig
beskatning av personer i utlandet.
Omleggingen anslås å redusere
skatteinntektene med om lag 80 mill. kroner påløpt
og om lag 65 mill. kroner bokført i 2002. Provenyvirkningen
er innarbeidet i skatte- og avgiftsopplegget for 2002.
Komiteen slutter seg
til dette.
Som en oppfølging av innstillingen
fra Stortingets sosialkomité i forbindelse med behandlingen
av Velferdsmeldingen, vedtok Stortinget i 2000 bl.a. å endre beregningsreglene
for rehabiliterings- og attføringspenger. Etter gjeldende
regler beregnes rehabiliterings- og attføringspenger på samme
måte som uførepensjon. For å gjøre
det klarere at rehabiliterings- og attføringspenger er
midlertidige ytelser og ikke en "stasjon" på veien mot
uførepensjon, vil beregningen av ytelsene følge
de samme prinsipper som for dagpenger under arbeidsløshet.
Vedtaket innebærer også at ytelsene skattlegges
på samme måte som dagpenger. Ytelsene vil bli
regnet som pensjonsgivende inntekt, slik at mottakerne tjener opp
pensjonspoeng. Det betyr at mottakerne mister retten til lav trygdeavgift
på ytelsene og det halve særfradraget i alminnelig
inntekt. Samtidig øker ytelsene og minste årlige
ytelse for rehabiliterings- og attføringspenger heves fra
1G til 1,6G.
Regjeringen foreslår at de nye reglene
trer i kraft fra og med 2002. På grunn av overgangsregler
vil de som mottar rehabiliterings- og attføringspenger
i dag ikke få noen reduksjon i utbetalte ytelser.
Endringene medfører at utbetalingene
av rehabiliterings- og attføringspenger øker med
om lag 710 mill. kroner. Økningen i utbetalingene til attføringsstønad, som
er en skattefri ytelse, anslås til snaut 160 mill. kroner.
Skatteinntektene kan anslås å øke med
om lag 900 mill. kroner påløpt og om lag 720 mill.
kroner bokført. Totalt sett er hele omleggingen om lag
provenynøytral. Overgangsordninger mv. vil imidlertid gi
en budsjettsvekkelse på utgiftssiden på om lag
150 mill. kroner i 2002.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti viser
til sine prinsipielle merknader i Innst. O. nr. 65 (1999-2000).
Regjeringen foreslår at engangsbeløp
til avløsning av rett til pensjon mv. skal skattlegges
tilsvarende de løpende ytelsene, det vil si som pensjon.
Forslaget innebærer både en klargjøring
og en regulering av hjemmelen for alminnelig skatteplikt. Det foreslås også en
innføring av skatteplikt som personinntekt, men med lav
trygdeavgiftssats. Det er usikkert hvor stor provenyøkningen
av en slik endring vil være, da det ikke finnes tilstrekkelig
grunnlag til å anslå hvor mange pensjonsavtaler
mv. som vil avløses med et engangsbeløp. Adgangen
til utsatt skattlegging for mottaker av engangsbeløpet
ved å reinvestere midlene i premie til individuelle pensjonsavtaler,
vil påvirke provenyøkningen på kort sikt.
Departementet antar at forslaget vil gi administrative besparelser
fordi det bidrar til tydeligere regler.
Komiteen viser til
at forslaget er omtalt i kapittel 12 i Ot.prp. nr. 1 (2001-2002)
og viser til merknader under kapittel 13 i Innst. O. nr. 3 (2001-2002).
I forbindelse med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett
fattet et enstemmig Storting følgende vedtak:
"Stortinget ber Regjeringen instruere ligningskontorene
om å legge til grunn at klager på dagens ligningstakster
skal tas til følge ved at takst maksimalt settes til 30
pst. av husets tekniske verdi eller 30 pst. av observerbar markedspris
hvis dagens ligningstakst overgår dette."
Departementet kan ikke se at det foreligger
standarder for hva som inngår i en eiendoms tekniske verdi. Departementet
vurderer derfor det takseringsfaglige begrepet markedsverdi som
det best egnede sammenligningsgrunnlaget.
Finansdepartementet legger til grunn at de nye
retningslinjene skal kunne gjøres gjeldende ved ligningen allerede
for inneværende inntektsår. For å vurdere
provenyvirkningen av endringen, har departementet tatt utgangspunkt
i levekårsundersøkelsen for 1997 og Statistisk
sentralbyrås skattemodell LOTTE. Nedjusteringen av ligningsverdiene
er gjort med utgangspunkt i de anslåtte markedsverdiene
på egen bolig til deltakerne i levekårsundersøkelsen.
Markedsverdiene er framført til desember 2000 i tråd
med Statistisk sentralbyrås prisindeks for brukte boliger.
I de tilfellene der boligens ligningsverdi er høyere enn
30 pst. av den anslåtte markedsverdien, er ligningsverdien
nedjustert til 30 pst. av markedsverdien. I departementets materiale gjelder
dette om lag 20 pst. av helårsboligene. Datamaterialet
gir ikke grunnlag for å si noe om hvor stor andel av fritidsboligene
som vil bli omfattet av det nye regelverket. En har derfor skjønnsmessig
lagt til grunn at samlet inntekts- og formuesskatt på fritidsbolig reduseres
med prosentvis like mye som for helårsbolig.
Med disse forutsetningene anslås provenyvirkningen av å innføre
en sikkerhetsventil i boligtakseringen til om lag 300 mill. kroner
påløpt i 2001. Hele den bokførte virkningen
på 300 mill. kroner antas å komme i 2002. Det
forutsettes da at klagene på ligningsverdiene sendes inn
og behandles i 2002 før selvangivelsesfristen for 2001
utløper.
For å dekke inn lettelsen i boligbeskatningen
som følge av sikkerhetsventilen, foreslår Regjeringen å øke ligningsverdiene
på fast eiendom med 5 pst. Forslaget må også ses
i sammenheng med den kraftige prisveksten på boliger de
siste årene. Regjeringen mener dessuten at innføringen
av en sikkerhetsventil i boligtakseringen i seg selv kan forsvare
en oppjustering av ligningsverdiene.
Provenyet av en 5 pst. oppjustering er beregnet
til 320 mill. kroner påløpt i 2002, og 260 mill.
kroner bokført.
Regjeringen foreslår å trekke
tilbake regjeringen Stoltenbergs forslag om å øke
ligningsverdiene for fast eiendom med 5 pst., slik at ligningstakstene
holdes nominelt uendret fra 2001 til 2002. I tillegg foreslås
det å heve bunnfradraget ved beregning av inntekt av egen bolig
fra 51 250 kroner til 80 000 kroner. Disse endringene innebærer
at om lag 37 000 færre boligeiere får beregnet
en skattepliktig inntekt av egen bolig i forhold til regjeringen
Stoltenbergs forslag.
Regjeringens forslag vil gi en samlet skattelettelse
på om lag 620 mill. kroner påløpt og
om lag 500 mill. kroner bokført i 2002 i forhold til regjeringen
Stoltenbergs forslag.
Komiteen viser til
at regjeringen Stoltenbergs forslag om økning av ligningsverdiene
med 5 pst. er omtalt også i Ot.prp. nr. 1 (2001-2002) punkt
2.4, takstbegrensningsregelen i kapittel 16 samme sted og at forslaget
fra regjeringen Bondevik II er omtalt også i Ot.prp. nr.
21 (2001-2002) punkt 2.1.
Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil slutte seg
til regjeringa Stoltenberg sitt framlegg til skattlegging av fast
eigedom.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre støtter Regjeringens
forslag om å trekke tilbake regjeringen Stoltenbergs forslag
om å øke ligningsverdiene for fast eiendom med
5 pst. I tillegg foreslår Regjeringen å heve bunnfradraget
ved beregning av inntekt av egen bolig fra 51 250 kroner til 80
000 kroner, jf. Ot.prp. nr. 21 (2001-2002) punkt 2.1.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og
Venstre, påpeker at en ikke vil anbefale at det
for hver kommune opprettes et register over takstmenn som kan avgi
takster til bruk for fastsettelse av ligningsverdi. Disse
medlemmer mener både meglere og takstmenn bør
kunne avgi takster for fastsettelse av ligningsverdi.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser
ikke på bolig primært som et investeringsobjekt
eller som en pengeplassering. En bolig er en nødvendighet
og har en betydning som overstiger dens økonomiske verdi.
Boligen er kjøpt for penger som alt er beskattet med inntektsskatt,
samtidig som det er betalt forskjellige typer avgift på kjøp
av materialer til bygningen. Disse medlemmer ønsker
at beskatning av fordelen ved å bo skal fjernes over 4 år,
og foreslår derfor en reduksjon på 25 pst. for
budsjettåret 2002. På bakgrunn av dette går disse
medlemmer også mot 5 pst. oppjustering av ligningsverdi
på fast eiendom.
Disse medlemmer viser i denne
forbindelse til merknader i punkt 1.1.3 og til lovendringsforslag
i Innst. O. nr. 3 (2001-2002) punkt 2.5.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til Stortingets behandling av forslag til nytt takseringssystem
for skatt på fast eiendom, jf. Ot.prp. nr. 55 (2000-2001)
og Innst. O. nr. 115 (2000-2001). Her foreslo dette medlem en
enkel og oversiktlig modell for boligtaksering som innebærer
at nye boliger under 150 m2 ikke skulle
ilegges noen av de tre formene for boligskatt. For de ulike elementene
i modellen vises til Innst. S. nr. 143 (1996-1997).
Komiteens medlem fra Kystpartiet vil motarbeide
den tendensen vi ser internasjonalt til å øke beskatningen
av folks bolig. Dette medlem viser til at trygghet
i hjemmet er en forutsetning for et harmonisk familieliv og dermed
for å gi barna en god oppvekst. Trygghet i hjemmet er også nøkkelen
til å sikre den enkeltes arbeidsevne og helse. En god boligpolitikk
er derfor av stor økonomisk betydning. Kystpartiet vil
snarest mulig avvikle fordelsskatten på bolig. For 2002
foreslår derfor Kystpartiet å heve bunnfradraget til
kr 200 000, noe som utgjør en besparelse for boligeierne
på 780 mill. kroner.
Dette medlem viser derfor til
sitt forslag om endringer i skatteloven i Innst. O. nr. 3 (2001-2002)
punkt 2.5.
Ved forskriftsendring i 1997 ble det innført
skattefritak for arbeidstakers private bruk av datautstyr utlånt fra
arbeidsgiver. Etter en gjennomgang av det aktuelle regelverket,
besluttet Finansdepartementet i brev av 16. oktober 2001 til Skattedirektoratet
at praksisen med skattefritak for trekk i lønn for å finansiere
ansattes hjemme-PC skulle avvikles. Etter regjeringsskiftet besluttet
finansministeren å trekke brevet tilbake i nytt brev av
25. oktober 2001, og slik at ordningen med skattefritak for trekk
i lønn til finansiering av ansattes hjemme-PC gjennom arbeidsgiver
kan fortsette.
Det presiseres at selv om ordningene med skattefritt lønnstrekk
til finansiering av ansattes hjemme-PC opprettholdes, må vilkåret
i skattelovforskriften § 5-15-4 om at det skal foreligge
et tjenstlig behov for datautstyret fortsatt være oppfylt.
Det er et vilkår for ordningen at tjenstlig behov må foreligge
for alt datautstyr, så vel maskinvare som programvare.
Skatteyterne må derfor være forberedt på å kunne
dokumentere at det foreligger et slikt tjenstlig behov overfor ligningsmyndighetene.
Dersom skatteyter ikke kan påvise slikt behov for datautstyret,
vil ordningen være skattepliktig.
Sammenlignet med regjeringen Stoltenbergs forslag kan
dette gi et provenytap som på svært usikkert grunnlag
er anslått til i størrelsesorden 130 mill. kroner påløpt
og 110 mill. kroner bokført i 2002.
Regjeringen tar sikte på å etablere
en formell regelfesting av den skattefrie trekkordningen for hjemme-PC,
enten ved forskriftsendring eller ved lovendring. Regjeringen tar
sikte på at utkast til nye regler sendes på høring
våren 2002.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, slutter seg til Regjeringens
forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet går
imot Regjeringens forslag.
Regjeringen foreslår en viss lettelse
i beskatningen ved innløsning av opsjoner. Det vises til
Ot.prp. nr. 21 (2001-2002).
Regjeringens samlede forslag til lempninger
i opsjonsbeskatningen, vil på svært usikkert grunnlag kunne
gi et provenytap på om lag 30 mill. kroner påløpt
og 25 mill. kroner bokført i 2002.
Komiteen viser til
at forslaget om lovendring knyttet til opsjonsbeskatningen er omtalt
nærmere i Ot.prp. nr. 21 (2001-2002) kapittel 4. Komiteen viser
til merknader i Innst. O. nr. 3 (2001-2002) kapittel 24.
Etter gjeldende regler vil arbeidsgivers dekning
av utgifter til behandling av syke arbeidstakere være skattepliktig
på arbeidstakers hånd og arbeidsgiveravgiftspliktig
på arbeidsgivers hånd.
Departementet vil komme tilbake med forslag
om at en arbeidsgiver innenfor visse rammer skal kunne tilby sine
ansatte dekning av kostnader til behandling av sykdom, uten at dette
kommer til beskatning på den ansattes hånd og
uten at det skal svares arbeidsgiveravgift av ytelsen.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.
Flertallet viser til atdet, for å unngå et
unødig høyt sykefravær og en økning
i antallet uføre, er ønskelig at syke arbeidstakere
får tilbud om behandling så raskt som mulig. I
enkelte deler av det offentlige helsevesenet er det imidlertid lang
ventetid for å få utført nødvendig
behandling. I slike tilfeller kan en arbeidsgiver helt eller delvis ønske å bekoste
behandling ved en privat institusjon, slik at den ansatte blir frisk
og kommer vesentlig raskere tilbake i arbeid. Dette vil redusere
problemet med sykefravær som skyldes unødvendig
venting i helsekø.
Flertallet viser videre til at
slike initiativ fra arbeidsgiveren vil, i tillegg til den direkte
fordelen av at den ansatte kommer vesentlig raskere tilbake i arbeid,
spare det offentlige for utgifter både til selve behandlingen
og til sykepenger i den tid den ansatte ellers ville stått
i helsekø. Tiltakene vil dessuten frigjøre kapasitet
i det offentlige helsevesenet, slik at ventelistene kan kortes ned
til fordel for andre pasienter.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til Innst.
S. nr. 250 (2000-2001), der Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet gikk imot å etablere en ordning der arbeidsgiver kan
betale kostnadene ved operasjoner uten å betale skatt.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet mener fortsatt at det er medisinske kriterier
som skal legges til grunn og ikke arbeidsgivers ønske om
at noen skal få betalt behandling. Disse medlemmer vil
derfor allerede nå signalisere at det er helt andre tiltak
som må settes i verk, for å bli kvitt sykehuskøene.
Medlemmer av Stortinget og Regjeringen, statssekretærer
og politiske rådgivere i departementene og ved Statsministerens
kontor anses etter skatteloven § 3-1 syvende ledd som bosatt
i den kommune der de hadde bosted før de tiltrådte
sine verv. Departementet fremmer en lovendring som innebærer
at de nevnte grupper kan frasi seg de skattemessige fordelene de
har ved å være bosatt i Finnmark eller i Nord-Troms.
De skattemessige fordelene for befolkningen i Finnmark og i Nord-Troms
omfatter et særskilt inntektsfradrag, lavere sats på alminnelig
inntekt og lavere sats på toppskatt.
Departementet foreslår også endringer
i formuesverdsettelse av utenlandske aksjer mv.
Komiteen viser til
at forslagene er omtalt i hhv. kapittel 18 og 6 i Ot.prp. nr. 1
(2001-2002) og viser til merknader i hhv. punkt 20.2 og kapittel
7 i Innst. O. nr. 3 (2001-2002).
Departementet har gått gjennom ulike
empiriske analyser av det økonomiske verdifallet på driftsmidler, og
foreslår på denne bakgrunn å øke
enkelte av avskrivningssatsene med virkning f.o.m. 2002. Forslagene
anslås å innebære en samlet skattelettelse
på om lag 1,5 mrd. kroner påløpt og 80
mill. kroner bokført i 2002.
Komiteen viser til
at forslagene er omtalt i kapittel 3 i Ot.prp. nr. 1 (2001-2002)
og viser til merknader under punkt 3.2 i Innst. O. nr. 3 (2001-2002).
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet vil fremme følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om å legge
fram en gjennomgang av avskrivningssatsene. Formålet skal
være å finne fram til satser som baserer seg på en
avskrivningstid som reflekterer den faktiske verdiforringelsen."
Under Stortingets behandling av revidert nasjonalbudsjett
ble det, etter forslag fra flertallet i finanskomiteen (alle unntatt
medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti) gjort
følgende vedtak:
"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse
med statsbudsjettet for 2002 legge fram forslag om et skattefradrag
for bedriftenes FoU-utgifter i tråd med Hervik-utvalgets
forslag og merknadene i denne innstillingen."
Regjeringen ønsker å forbedre
skattefradragsordningen for FoU-utgifter (forsknings- og utviklingsutgifter)
i forhold til regjeringen Stoltenbergs forslag i Ot.prp. nr. 1 (2001-2002).
Provenyvirkningen av utvidelsen anslås
til om lag 110 mill. kroner påløpt og 10 mill.
kroner bokført ift. regjeringen Stoltenbergs forslag. I
forhold til referansesystemet anslås provenytapet på usikkert
grunnlag til om lag 510 mill. kroner påløpt og
om lag 45 mill. kroner bokført.
Komiteen viser til
at forslaget om skattefradrag er omtalt i Ot.prp. nr. 1 (2001-2002)
kapittel 5, Ot.meld. nr. 2 (2001-2002) punkt 2 og Ot.prp. nr. 21
(2001-2002) kapittel 3. Komiteen viser til merknader
i Innst. O. nr. 3 (2001-2002) kapittel 5.
Finansdepartementet åpnet i 2000 for
at fondsobligasjoner kan inngå i bankenes kjernekapital
med inntil 15 pst. Det har i den forbindelse vært nødvendig å avklare den
skattemessige behandlingen av fondsobligasjoner, ettersom fondsobligasjoner
er et hybridinstrument med karakter både av gjeld og egenkapital.
Blant annet har fondsobligasjoner likhetstrekk med egenkapital ved
at utbetalingen av renter er overskuddsavhengig. Finansdepartementet
går inn for at fondsobligasjoner skattemessig skal behandles
som gjeld, blant annet for å sikre norske bankers konkurransevilkår
i forhold til utlandet. Det innebærer at renteutbetalingene
på fondsobligasjonene beskattes som renter og ikke som
utbytte.
Departementet har vurdert konsekvensen for skatteinngangen
av forslaget om at fondsobligasjoner skattemessig skal behandles
som gjeld. Dersom det nye regelverket fører til at bankene
erstatter annen kjernekapital (aksjekapital og grunnfondsbevis for
sparebanker) med fondsobligasjoner, kan dette gi et provenytap, ettersom
fondsobligasjoner vil få en gunstigere skattemessig behandling
enn aksjekapital. Det skyldes blant annet at renteutbetalinger på fondsobligasjoner
vil være fradragsberettigede for banken, mens renteutbetalinger
til utenlandske fondsobligasjonsinnehavere ikke er gjenstand for
beskatning i Norge. Det antatte alternativet - utbytteutbetalinger
- vil ikke være fradragsberettiget for bankene, mens det
vil ilegges en skatt på 11 pst. ved utbytteutdeling til
norske personlige aksjonærer eller en kildeskatt på normalt
15 pst. ved utbytte til utenlandske aksjonærer.
Virkningen på skatteinntektene er svært
usikker, ettersom det vil avhenge av i hvilken grad bankene vil benytte
dette nye finansielle instrumentet, og hva det i tilfelle kommer
til erstatning for. Departementet mener det er rimelig å legge
til grunn at enkelte av forretningsbankene og de største
sparebankene vil kunne benytte dette nye kjernekapitalinstrumentet,
og anslår det påløpte provenytapet i
2002 til om lag 200 mill. kroner.
Den bokførte virkningen for 2002 vil
være knyttet til renteutbetalinger på fondsobligasjoner
utstedt i 2001. Hittil i år er det kun én bank
som har utstedt fondsobligasjoner, til en verdi av 400 mill. USD.
Departementet anslår på usikkert grunnlag det
bokførte provenytapet i 2002 til 50 mill. kroner.
Komiteen viser til
at forslaget om skattemessig behandling av fondsobligasjoner er
omtalt også i kapittel 13 i Ot.prp. nr. 1 (2001-2002) og
viser til merknader under punkt 14.2 i Innst. O. nr. 3 (2001-2002).
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til sine merknader under punkt 1.1 og fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge
frem et forslag til oppheving av de særlige reglene for
rederiselskaper i skatteloven §§ 8-10 flg. med
virkning fra og med inntektsåret 2002, samt komme med forslag
til egnede overgangsregler."
Komiteens medlem fra Senterpartiet er av
den oppfatning at landbruket må gis større spillerom gjennom
en skatteordning som kan oppmuntre til rekruttering og nyinvesteringer
i næringen. Dette medlem mener på den
bakgrunn at næringen må gis et inntektsfradrag
på inntil 25 pst. av positiv alminnelig inntekt. En slik
ordning kan være et bidrag til å heve inntektsnivået
i næringen på en måte som er helt nødvendig
dersom inntektene i landbruket skal kunne stå i forhold
til den målsetting Stortinget har vedtatt om at inntektene
skal være sammenlignbare i forhold til befolkningen ellers.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen vurdere
et særskilt inntektsfradrag ved ligning av inntekter fra
jordbruket og komme tilbake med forslag om dette i forbindelse med revidert
nasjonalbudsjett."
Som ledd i det økonomiske opplegget
for kommunesektoren for budsjettåret 2002 foreslår
Regjeringen å redusere den maksimale skattøren
for fylkeskommunene med 5 prosentpoeng til 1,9 pst. Den maksimale skattøren
for kommunene holdes uendret på 12,2 pst.
Det er særlig to forhold som ligger
til grunn for forslaget. For det første skal de frie inntektene
til fylkeskommunene reduseres med om lag 26 mrd. kroner som følge
av sykehusreformen. Denne reduksjonen fordeles på skatter
og rammeoverføringer. For det andre opptrappes skattenes
andel av kommunesektorens samlede inntekter.
For å opprettholde en skattesats på 28
pst. på alminnelig inntekt er det nødvendig å øke
satsene for fellesskatten til staten tilsvarende de foreslåtte
5 prosentenhetene av de maksimale fylkeskommunale satsene. Det vises
til forslag til § 3-2 i Stortingets skattevedtak for inntektsåret
2002.
For en nærmere redegjørelse
for bakgrunnen for forslaget om endringer i de fylkeskommunale skattørene vises
det til kapittel 3 i Nasjonalbudsjettet 2002.
Regjeringens forslag til skatte- og avgiftsopplegg
for 2002 innebærer isolert sett en reduksjon i kommunenes skatteinntekter
med om lag 860 mill. kroner og fylkeskommunenes inntekter med om
lag 120 mill. kroner i forhold til regjeringen Stoltenbergs forslag.
Inntektsreduksjonen skyldes i hovedsak forslagene om å oppheve
utbytteskatten, økt minstefradrag og en reduksjon av boligbeskatningen.
Regjeringen foreslår på denne
bakgrunn å heve den kommunale skattøren med 0,2
prosentpoeng til 12,4 pst. i 2002. Samtidig reduseres satsene for
fellesskatten til staten slik at skattesatsen på 28 pst.
på alminnelig inntekt opprettholdes. Det vises til forslag
til endring i regjeringen Stoltenbergs forslag til Stortingets vedtak om
den kommunale og fylkeskommunale inntektsskattøren og skattevedtaket § 3-2
for inntektsåret 2002.
Forslaget til endring av den kommunale skattøren sikrer
at kommunenes skatteinntekter samlet sett ikke reduseres i forhold
til regjeringen Stoltenbergs forslag. Inntektsreduksjonene for fylkeskommunene
kompenseres gjennom en økning av rammetilskuddet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag, herunder om
kommunal skattøre på 12,4 pst., fylkeskommunal skattøre
på 1,9 pst. og fellesskatt på 13,7 pst.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til regjeringen Stoltenbergs forslag til skattører og fellesskatt
for 2002 og til sine merknader i Budsjett-innst. S. I (2001-2002)
kap. 2.2. Disse medlemmer går videre imot
forslag fra regjeringen Bondevik II om å fjerne utbytteskatten,
forslaget om en reduksjon i boligskatten og økningen i
minstefradraget utover regjeringen Stoltenbergs forslag.
Disse medlemmerviser
videre til det økte økonomiske handlingsrommet
som følger nye anslag for den økonomiske utviklingen
omtalt i St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002). Disse
medlemmer foreslår å bruke en del av dette økte
handlingsrommet bl.a. til skattelettelser for de som har de laveste
inntektene bl.a. ved en økning i satsen på minstefradraget
på 2 prosentpoeng til 24 pst. Dette reduserer kommunesektorens
inntekter.
Disse medlemmer foreslår
på denne bakgrunn at rammetilskuddene for kommunene og
fylkeskommunene økes tilsvarende skattetapet. Disse
medlemmer foreslår de samme maksimale skattører
for kommuner og fylkeskommuner som i regjeringen Stoltenbergs opplegg.
Disse medlemmer viser til lovendringsforslag vedrørende
satsen for minstefradrag i Innst. O. nr. 3 (2001-2002) punkt 27.1.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens
forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2002
med følgende endringer:
§ 3-2 annet ledd skal lyde:
Satsen for fellesskatt skal være:
– For personlig
skattepliktig og dødsbo i Finnmark og kommunene Karlsøy,
Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy
og Storfjord i Troms fylke: 10,4 pst.
– For personlig skattepliktig
og dødsbo ellers: 13,9 pst.
Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag
til Stortingets vedtak om fastsettelse av den kommunale og fylkeskommunale
inntektsskattøren for inntektsåret 2002:
Første ledd skal lyde:
Med hjemmel i lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt
av formue og inntekt (skatteloven) § 15-2 fastsettes:
I inntektsåret 2002 skal
1. Den fylkeskommunale
inntektsskattøren for personlige skattytere og dødsboer
være minimum 0,0 pst., maksimum 1,9 pst.
2. Den kommunale inntektsskattøren
for personlige skattytere og dødsboer være minimum
9,0 pst., maksimum 12,2 pst."
Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet viser til sin merknad i Budsjett-innst.
S. I (2001-2002) kap. 2.2. Desse medlemene går
imot Samarbeidsregjeringa sine forslag om å fjerne utbytteskatten
og forslaget om ein reduksjon i bustadskatten.
Desse medlemene sluttar seg til
Regjeringa sitt forslag om å auke kommunal skattøyre
til 12,4 pst. og fellesskatt på 13,7 pst.
Disse medlemmer viser til at
det kommunale skattøret vil bli økt de nærmeste årene
som følge av vedtak i Stortinget våren 2000. Når
de frie inntektene skal holdes konstant, innebærer det
at de samlede rammetilskuddene vil måtte reduseres tilsvarende økningen
i kommunenes egne skatteinntekter. Reduksjonen i rammetilskudd gir
nødvendigvis større utslag i skattesvake kommuner
enn i skattesterke kommuner. Disse medlemmer mener
på denne bakgrunn at det er viktig å følge
nøye med på hvordan fordelingsvirkningen blir.
Dette forholdet gjør også at det er ekstra uheldig å foreta
andre grep som rammer de samme kommunene. Dette gjelder særlig
avvikling av tapskompensasjonen.
Disse medlemmer viser til at
dersom det skulle bli flertall for å øke satsen
i minstefradraget, må kommunesektoren få kompensert
reduserte skatteinntekter gjennom en tilsvarende økning
i rammetilskuddet.
Ved innskuddspensjonsloven vedtok Stortinget
vilkår for en innskuddspensjonsordning i arbeidsforhold som
skattlegges etter det såkalte P-prinsippet. Prinsippet
innebærer at det gis inntektsfradrag for innskudd og tilskudd
til pensjonsordningen, avkastningen på innestående
midler skattlegges først ved utbetaling av pensjonsytelsene
og alle løpende pensjonsytelser skattlegges som pensjon.
Innskuddspensjonsloven og tilhørende endringer i skatteloven
mv. gjelder fra og med 1. januar 2001.
Løpende pensjonsytelser skattlegges
som pensjon, det vil si som alminnelig inntekt og personinntekt
med lav trygdeavgiftssats. Etter innskuddspensjonsloven kan det
i visse tilfeller utbetales et engangsbeløp til etterlatte
når et medlem av innskuddspensjonsordningen dør.
Departementet foreslo i Ot.prp. nr. 71 (1999-2000) at slike engangsbeløp
som utbetales til fysiske personer skal skattlegges tilsvarende
pensjon, det vil si som alminnelig inntekt og personinntekt med
lav trygdesats. Videre foreslo departementet at engangsutbetaling
til bo skal skattlegges etter samme system som gjelder for engangsutbetaling
fra en individuell pensjonsspareavtale etter skatteloven (IPA).
Systemet ble etablert for å gi en lik skattemessig virkning
uavhengig av om det er et dødsbo eller etterlatte som mottar engangsytelsen.
På boets hånd må det benyttes en sjablonmessig
beregning av skatten i og med at boet ikke er skattepliktig for
personinntekt. Det vises i denne sammenheng til St.prp. nr. 1 (1997-1998)
kapittel 2.2.8.
I Innst. O. nr. 2 (2000-2001) sluttet finanskomiteen seg
til Regjeringens forslag om å skattlegge engangsutbetaling
til fysiske personer som personinntekt med lav trygdeavgiftssats.
Når det gjelder utbetaling fra bo som er eget skattesubjekt,
tok finanskomiteen forslaget til etterretning. Regjeringen foreslår
at det innføres sjablonmessig beregning på boets
hånd. Det vises til forslag til endring av Stortingets
skattevedtak § 3-7 for inntektsåret 2001.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Innskuddspensjonsloven med tilhørende
endringer i skatte- og folketrygdloven mv. er gjort gjeldende med virkning
fra og med 1. januar 2001, se omtale i punkt 2.5 i St.prp. nr. 1
(2001-2002) Skatte-, avgifts- og tollvedtak. Det foreslås
derfor at avgiftsvedtaket for 2001 endres slik at det skal svares
trygdeavgift med lav sats også av utbetalinger av engangsbeløp
etter innskuddspensjonsloven til fysiske personer. Det vises til
forslag til endring i § 2 i Stortingets vedtak om fastsetting
av avgifter mv. til folketrygden for 2001.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
I arveavgiftsvedtaket § 2 første
ledd er oppført standardfradrag for utlegg til begravelse,
skifte og gravsted, jf. arveavgiftsloven § 15 annet ledd.
Beløpet ble i 1990 satt til 25 000 kroner. Beløpet
foreslås forhøyet til 35 000 kroner, noe som er
i overkant av prisstigningen i perioden.
I § 2 tredje ledd er oppført
fradrag etter arveavgiftsloven § 17 i arv til mindreårig
arving og ungdom under utdannelse. Fradraget ble i 1990 satt til
25 000 kroner og foreslås forhøyet til 35 000
kroner.
De to fradragsforhøyelsene antas å ha
liten innvirkning på provenyet.
Det foreslås ingen endring i avgiftssatsene
og fribeløpet i avgift på arv og gave i forhold
til 2001. Det vises til forslag til Stortingets vedtak om avgift
til statskassen på arv og gaver for 2002.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag til Stortingets vedtak om avgift til statskassen
på arv og gaver for budsjetterminen 2002.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Zimmer-utvalgets innstilling om arv og gaver, og vil avvente
endringer i arveavgiften til Regjeringen legger fram vurderinger
av utvalgets anbefalinger.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet
og Kystpartiet ønsker å fjerne arveavgift
ved generasjonsskifte i ikke-børsnoterte familieeide selskap
og fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme
forslag i Revidert nasjonalbudsjett 2002 om å fjerne arveavgiften
på næringsformue ved generasjonsskifte i ikke-børsnoterte
familieeide foretak."
Etter gjeldende regler betaler arbeidsgivere
en arbeidsgiveravgift til folketrygden. Satsen på arbeidsgiveravgiften
varierer fra null til 14,1 pst.
Personlige skattytere betaler en trygdeavgift
på personinntekten. Satsen er 7,8 pst. for lønn
og næringsinntekt fra primærnæringene.
For annen næringsinntekt er satsen 10,7 pst.
inntil 12 G og 7,8 pst. over dette. På pensjonsinntekt
mv. betales det en trygdeavgift på 3 pst.
For inntektsåret 2002 foreslås
det ingen endringer i satsene for arbeidsgiveravgift til folketrygden.
Det foreslås en mindre justering i trygdeavgiften, jf.
nedenfor.
Etter gjeldende regler betaler en skattyter
ikke trygdeavgift før samlet personinntekt overstiger 22
200 kroner. Deretter trappes trygdeavgiften opp med 25 pst. av personinntekten
inntil trygdeavgiften etter ordinære satser er lavere.
For lønn og næringsinntekt fra primærnæringene
skjer dette ved 32 267 kroner. Utover dette betales trygdeavgift
etter ordinære satser. Denne grensen gjelder uavhengig
av hvilken sats som brukes. Det foreslås å øke
den nedre grensen for å betale trygdeavgift med om lag
anslått lønnsvekst til 23 000 kroner. Den såkalte
"frikortgrensen" heves dermed til 23 399 kroner siden det ikke svares
restskatt for beløp under 100 kroner. Det foreslås
ingen endringer i satsene i trygdeavgiften.
Produktavgiften i fiskerinæringen skal
dekke forskjellen mellom høy sats og mellomsats for trygdeavgiften,
ettersom næringsdrivende i fiskerinæringen i motsetning
til næringsdrivende utenfor primærnæringene,
ikke er pålagt trygdeavgift med høy sats. Etter forslaget
for 2002 er forskjellen mellom høy og mellomsats 2,9 prosentenheter
av inntekten. Videre skal produktavgiften dekke arbeidsgiveravgift
på hyre, en kollektiv medlemspremie til yrkesskadetrygd
(0,2 pst. av inntekten), de faktiske utgiftene folketrygden har
i forbindelse med frivillig tilleggstrygd for sykepenger, samt utgifter
i forbindelse med stønad til arbeidsløse i næringen.
Fiskeridepartementet har i brev av 12. september 2001
tilrådd at avgiftssatsen blir fastsatt til 3,6 pst. i 2002.
Deler av brevet er gjengitt i punkt 2.8 i St.prp. nr. 1 (2001-2002)
Skatte-, avgifts- og tollvedtak.
Finansdepartementet slutter seg til det som
er gjengitt fra Fiskeridepartementets brev, og legger fram forslag
om at avgiftssatsen for produktavgift blir fastsatt til 3,6 pst.
i 2002. Det vises til forslag til vedtak om produktavgift til folketrygden.
Tilleggsproposisjonen omtaler intensjonsavtalen mellom
Regjeringen og partene i arbeidslivet om et mer inkluderende arbeidsliv.
I avsnitt 4.9 i tilleggsproposisjonen omtales forutsetningene for
intensjonsavtalen. Blant disse er at arbeidsgiveravgift reduseres
fra 1. juli 2002 for arbeidstagere over 62 år, jf. punkt
3.6 bokstav h i intensjonsavtalen (som er vedlagt tilleggsproposisjonen).
Reduksjonen er omtalt nærmere i avsnitt 4.7 i tilleggsproposisjonen
og Regjeringen foreslår et tilleggsvedtak til Stortingets
vedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2002.
Komiteen viser til
at forslaget om å øke den nedre grensen for å betale
trygdeavgift er omtalt også i punkt 2.2 i Ot.prp. nr. 1
(2001-2002).
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg
til Regjeringens forslag, herunder om redusert arbeidsgiveravgift fra
1. juli 2002 for arbeidstagere over 62 år.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at regjeringen Stoltenberg fikk framforhandlet en intensjonsavtale
om et mer inkluderende arbeidsliv. En av elementene i avtalen er
en senking av arbeidsgiveravgiften fra 1. juli 2002 for arbeidstakere over
62 år.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstrepartiviser til innstilling fra Grønn
skattekommisjon, om endringer i avgiftssystemet i miljøvennlig
retning. Utvalgets hovedanbefaling var en øking av miljøavgifter
og en reduksjon i beskatning av arbeid. I tråd med anbefalingene
fra utvalget legger Sosialistisk Venstreparti opp til økte
miljøavgifter og reduksjon i skatt på lavere og
midlere inntekter, og i arbeidsgiveravgiften. Sosialistisk Venstreparti
foreslår lettelser i alle soner bortsett fra sone I og
sone V (som er 0-sonen). Dette vil gjøre det mer attraktivt å etablere bedrifter
og ansette mennesker i distriktskommuner.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens
forslag til vedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for
2002 med følgende endringer:
§ 1 bokstav b første punktum
skal lyde:
Når arbeidstakeren i inntektsåret
2002 er skattepliktig etter skatteloven § 3-1 til en kommune
i sone IV: 4,32 pst.
§ 1 bokstav c første punktum
skal lyde:
Når arbeidstakeren i inntektsåret
2002 er skattepliktig etter skatteloven § 3-1 til en kommune
i sone III: 5,42 pst.
§ 1 bokstav d første punktum
skal lyde:
Når arbeidstakeren i inntektsåret
2002 er skattepliktig etter skatteloven § 3-1 til en kommune
i sone II: 8,98 pst."
Disse medlemmer fremmer
i tillegg forslag om å øke frikortgrensen for
ungdom til 35 000 kroner. Frikortgrensen har i mange år
stått omtrent stille. Mange ungdommer jobber ved siden
av studier, skole og i sommerferier, og vil lett komme over dagens
grense på 22 400 kroner. Disse medlemmene viser til forslag
i Innst. O. nr. 3 (2001-2002). Disse medlemmer støtter
reduksjonen av arbeidsgiveravgift fra 1. juli 2002 for arbeidstakere
over 62 år.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at Senterpartiet opprettholder kompensasjonen fullt ut til de
14 kommunene som i 1999 fikk økt arbeidsgiveravgift. I
tillegg har Senterpartiet foreslått å utrede en
ordning med redusert arbeidsgiveravgift for alle over 55 år.
I komitéinnstillingen om Nasjonal transportplan 2002-2011,
Innst. S. nr. 119 (2000-2001), omtales bruk av ferjetilskudd for å finansiere
samferdselsinvesteringer. I den forbindelse vises det til, jf. side
83 i innstillingen:
"at Sandøy kommune har pekt på at
hvis de får bygget Nordøyvegen, er de villige
til å gå opp en klasse i forhold til arbeidsgiveravgiften,
hvis denne økningen i en overgangsperiode blir brukt til å finansiere
vegutbyggingen."
Et flertall i komiteen (alle unntatt medlemmet
fra Venstre) ber Regjeringen:
"komme tilbake til Stortinget i statsbudsjettet for 2002
med en nærmere vurdering som drøfter ulike muligheter
for å benytte den type virkemidler som er beskrevet ovenfor,
for å få realisert flere samferdselsprosjekter."
Saken er også omtalt i St.prp. nr.
1 (2001-2002) Samferdselsdepartementet.
Prosjektet Nordøyvegen omfatter fastlandssamband til
Løvsøya, Haramsøya, Skuløya/Flemsøya
og Fjørtofta i Haram kommune og til Harøya i Sandøy
kommune, samt opprusting av deler av hovedvegnettet på øyene. Øyene
betjenes i dag av tre ferjeruter og en hurtigbåtrute. Dette
ferjesambandet inngår i det øvrige riksvegnettet,
mens hovedvegnettet på øyene er fylkesveger. Et
eventuelt fastlandssamband vil erstatte deler av ferjerutene. Den
nye vegen vil inngå i det øvrige riksvegnettet.
Kostnadene for prosjektet, eksklusiv opprusting av hovedvegnettet
på øyene, er av vegkontoret i Møre og
Romsdal på usikkert grunnlag anslått til 1 mrd.
kroner.
Forslaget om finansiering av en vei gjennom øremerking
av arbeidsgiveravgiften, må ses i lys av regelverket. I
utgangspunktet må alle arbeidsgivere betale arbeidsgiveravgift
av lønn og annen godtgjørelse. Avgiften beregnes
etter geografisk differensierte satser, avhengig av hvilken kommune
den enkelte arbeidstakeren er bosatt i. Landet er delt inn i fem avgiftssoner,
der satsene varierer fra 0 til 14,1 pst. Høyeste sats gjelder
for bosatte i sentrale strøk, mens den laveste satsen gjelder
for de nordligste delene av Nord-Norge og for Svalbard. Inntektene
fra arbeidsgiveravgiften er en del av finansieringen av folketrygden.
Anslått proveny er 79 mrd. kroner påløpt
for 2002.
EFTAs overvåkningsorgan ESA påla
i 1998 Norge å endre ordningen for enkelte næringer,
fordi ESA så på differensieringen som konkurransevridende
statsstøtte som ikke er tillatt etter EØS-avtalen.
Norske myndigheter ønsket i utgangspunktet å opprettholde
differensiert arbeidsgiveravgift for alle næringer, og
brakte saken inn for EFTA-domstolen. Domstolen opprettholdt ESAs
vedtak. Regjeringen Bondevik foreslo på denne bakgrunn
nye regler for noen næringer. Disse ble vedtatt av Stortinget
26. november 1999. Ordningen med differensiert avgift ble videreført
for de aller fleste næringer. Men vedtaket innebar at produsenter av
elektrisitet, olje og naturgass, gruver, visse former for skipsbygging
og stålproduksjon, visse finansinstitusjoner og transportselskaper
samt produsenter av telekommunikasjonstjenester i utgangspunktet
må benytte høyeste sats.
Det er flere årsaker til at departementet
vil frarå en øremerking av arbeidsgiveravgiften.
Differensieringen av arbeidsgiveravgiften er et kostnadseffektivt
distriktspolitisk virkemiddel i og med at nedsatt avgift gjør
det mer attraktivt å arbeide og å bo i distriktene. Differensieringen
av denne avgiften er en form for direkte virkemiddelbruk som er
mer effektiv enn andre mer indirekte virkemidler, som for eksempel
finansiering av veiprosjekter. Dersom arbeidsgiveravgiften skal økes
i deler av de sonene som nå har redusert sats, for å finansiere
spesielle lokale veiprosjekter eller lignende, vil det svekke differensieringen
av arbeidsgiveravgiften som distriktspolitisk virkemiddel.
Hvis Sandøy kommune tillates en øremerking
av arbeidsgiveravgiften, må en forvente at også andre kommuner
vil komme med tilsvarende krav. I tillegg vil det åpne
for forskjellsbehandling av kommuner avhengig av hvilken sone som
de i utgangspunktet var plassert i. Kommuner som i utgangspunktet
er plassert i sone 1, vil for eksempel ikke få en slik
mulighet til å få finansiert ulike ønskede
prosjekter.
Regjeringen ser det som helt sentralt at fordeling
av ressurser til veibygging og andre prosjekter av samfunnsøkonomisk
betydning, skjer etter en samlet vurdering der de beste prosjektene
prioriteres. Et system med øremerking av skatteinntekter
for spesielle prosjekter vil bryte med et slikt prinsipp og dermed
gi lavere avkastning av de begrensede midler som er til rådighet.
Et system der f.eks. veiprosjekter dels finansieres gjennom prioriterte
tildelinger fra bevilgende myndigheter og dels via øremerking
av for eksempel arbeidsgiveravgiften, vil gi et uoversiktlig og
komplisert system.
Regjeringen vil på denne bakgrunn frarå øremerking av
arbeidsgiveravgiften til spesielle formål, som for eksempel
veibygging.
Komiteen slutter seg
til dette.
Betalte skatter og avgifter fra petroleumsvirksomheten,
ekskl. CO2-avgiften, er anslått
114 100 mill. kroner i 2002 fordelt på 42 000 mill. kroner
under post 71, 70 300 mill. kroner under post 72, 1 200 mill. kroner under
post 73 og 600 mill. kroner under post 74.
I tilleggsproposisjonen er bevilgningene under
kap. 5507 foreslått til 38 300 mill. kroner under post
71, 63 900 mill. kroner under post 72, 1 300 mill. kroner under
post 73 og 500 mill. kroner under post 74.
Komiteen viser til
at satsene under kap. 5507 post 71 (ordinær skatt på formue
og inntekt) og post 72 (særskatt på oljeinntekter)
fastsettes i Stortingets skattevedtak kapittel 4. Komiteen slutter
seg til Regjeringens forslag til dette og til forslaget om bevilgning på 38
300 mill. kroner under post 71 og 63 900 mill. kroner under post
72.
Komiteen viser videre til at
inntektene under kap. 5507 post 73 (produksjonsavgift) og post 74
(arealavgift mv.) pålegges i petroleumsloven og at satsene
fastsettes i forskrift til denne loven. Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag til bevilgninger på 1 300 mill.
kroner under post 73 og 500 mill. kroner under post 74.
EFTAs overvåkingsorgan (ESA) har vedtatt
nye retningslinjer for godkjenning av miljøstøtte.
Retningslinjene omfatter blant annet vilkårene for fritak
fra og redusert betaling av miljøavgifter, og vil i Norges
tilfelle blant annet gjelde fritak og reduserte avgiftssatser for
svovelavgiften, CO2-avgiften, grunnavgiften
på fyringsolje og elavgiften. ESA legger opp til at EØS-landene
skal forplikte seg til å tilpasse sine eksisterende ordninger
til de nye bestemmelsene innen 1. januar 2002.
I de nye retningslinjene konkluderer ESA med
at en videreføring av lettelser fra miljøavgifter
forutsetter at avgiften som det gis fritak eller lettelse fra, har
en positiv miljøeffekt og at foretakene fikk fritak eller
lettelser ved innføring av avgiften. Det forutsettes videre
at foretakene har kommet i en spesielt vanskelig konkurransesituasjon
etter innføring av avgiften. Retningslinjene åpner
i utgangspunktet bare for en midlertidig forlengelse av avgiftslettelsen
og krever videre at ett av punktene under er oppfylt.
– Det kan
gis fullt avgiftsfritak i 10 år dersom foretakene forplikter
seg til, eller inngår avtaler med myndighetene om gjennomføring
av tiltak for å nå bestemte miljømål
i perioden, eller myndighetene innfører vilkår
knyttet til skattefritaket som vil utløse miljøtiltak
med samme effekt som frivillige forpliktelser.
– Dersom det ikke er lagt opp
til miljøtiltak som skissert ovenfor, kan avgiftslettelser
godkjennes over en periode på 10 år dersom foretaket
likevel betaler en betydelig andel av den nasjonale avgiften.
Det kan videre gis avgiftslettelse over en femårsperiode
dersom lettelsen trappes ned gradvis i løpet av denne perioden
eller maksimalt utgjør 50 pst. hvert år i perioden.
For virksomheter som er fritatt fra CO2-avgiften, tar Regjeringen sikte på å forhandle
fram avtaler om reduksjoner i klimagassutslippene, jf. St.meld.
nr. 54 (2000-2001) Norsk klimapolitikk. Videre har Regjeringen inngått
en intensjonsavtale om reduksjon av svovelutslipp med Prosessindustriens
Landsforening (PIL). Regjeringen vil særlig gå gjennom
elavgiften og grunnavgiften på fyringsolje i forhold til
ESAs nye retningslinjer for miljøstøtte.
Når det gjelder de andre avgiftene
antas de nye retningslinjene å få mindre betydning
for de etablerte fritakene. Departementet vil fram mot 1. januar
2002 vurdere disse i forhold til retningslinjene og gi ESA en tilbakemelding.
Komiteen tar dette
til orientering.
Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet viser til at EU sine retningslinjer for
miljøstøtte har skapt debatt og spørsmål
ved legaliteten av den norske elavgiftsordninga. ESA har peika på at
det fritak for elavgift som industri og bergverk har i dag, ikkje
kan fortsetje i si noverande form.
Desse medlemene viser
til at Regjeringa skal vurdere dei nye retningslinjene og vil be
Regjeringa komme tilbake til Stortinget med dette på ein
eigna måte.
Etter tolltariffens innledende bestemmelser
(tib) § 11 nr. 8 kan varer bestemt for H.M. Kongen eller
for det kongelige hus utleveres tollfritt. Varer som innføres tollfritt
etter denne bestemmelsen skal heller ikke ilegges innførselsmerverdiavgift.
Etter langvarig praksis innrømmes det også fritak
for særavgifter i samme utstrekning som for toll. Regjeringen
har vurdert prinsippene for budsjettering av apanasjen, jf. St.prp.
nr. 1 (2001-2002) Arbeids- og administrasjonsdepartementet. Som
et ledd i dette arbeidet oppheves tolltariffen § 11 nr.
8 fra 1. januar 2002. Kompensasjon for avgiftsfritaket er innarbeidet
i den årlige apanasjen.
Komiteen viser til
merknader under punkt 4.6 vedrørende opphevelsen av tolltariffen § 11
nr. 8.
Finansdepartementet anser at det i dag foregår
en lite ønskelig forskjellsbehandling av fergeselskapers
rett til å proviantere bl.a. alkoholholdige drikkevarer
for taxfree-salg om bord på såkalte korte ruter
mellom Norge og Sverige, jf. Revidert nasjonalbudsjett 2000. Finanskomiteen
har sagt seg enige i dette, jf. Budsjett-innst. S. nr. II (1999-2000)
Det svenske og det norske finansdepartement
har samarbeidet med sikte på å komme fram til
en avtale for å sikre likebehandling av fergeselskapers
rett til proviantering av taxfree-varer på såkalte
korte ruter mellom Norge og Sverige innen en nærmere definert sone.
Den nordiske provianteringsoverenskomsten av 16. desember 1968 mellom
Norge, Danmark, Finland og Sverige danner grunnlaget for den nye
avtalen med Sverige.
Hovedregelen er fremdeles at ferger som trafikkerer korte
ruter (dvs. innenfor Risør-Lysekil linjen) ikke har rett
til å proviantere med andre ubeskattede varer enn tobakksvarer
og sjokolade- og sukkervarer. Det vil imidlertid i tillegg bli etablert
en ny sone fra og med linjen Risør-Lysekil og inn til og
med linjen Sandefjord-Strømstad. I denne sonen tillates
det også proviantering av alkoholholdige varer mv. dersom
fartøysruten er i helårstrafikk. I tillegg er
det et vilkår at fergen har kapasitet til å frakte
gods og kjøretøy i betydelig omfang.
Økt konkurranse mellom fergeselskapene
kan bidra til lavere billettpriser og lavere avanse på salg
av taxfree-varer. Lavere priser vil bidra til at flere personer vil
reise med ferger mellom Vestfold og Strømstad. Salget av
taxfree-varer på fergene vil dermed øke. Dette
vil bidra til å redusere statens inntekter ved at den avgiftspliktige
omsetningen av bl.a. alkohol og tobakk i Norge går ned.
Konkurransen mellom fergeselskapene vil trolig bidra til at en stor
del av provenytapet kommer de reisende til gode. Det er på usikkert
grunnlag anslått at innføringen av en slik sone
for taxfree-salg om bord på ferger kan innebære
et provenytap på i størrelsesorden 50 mill. kroner
på årsbasis. Provenytapet på budsjettet
for 2002 vil være om lag 20 mill. kroner.
Formålet med den nye avtalen er først
og fremst å sikre likebehandling av fergeselskapene i dispensasjonssonen.
Finansdepartementet forutsetter imidlertid også at fergerutene
skal kunne avlaste noe av tungtrafikken mellom Norge og Sverige.
Departementet vil ut fra hensynet til ytterligere økt grensehandel
og provenytap ikke tillate ferger å proviantere taxfree-varer
på ruter lenger inn i Oslofjorden. Det svenske finansdepartementet ønsker
heller ikke dette.
Overenskomsten skal danne grunnlag for regelverksendringer
i Norge og Sverige etter at den er undertegnet. I Norge er forslag
om endring av forskrift 26. mai 1978 nr. 12 om tollfrihet på reiseutstyr
og reisegods ("reisegodsforskriften") og utkastet til avtaletekst sendt
på høring. Overenskomsten forutsetter en lovendring
i Sverige. Norske og svenske myndigheter arbeider med sikte på å iverksette
avtalen fra 1. juni 2002.
Komiteen tar redegjørelsen
i proposisjonen til orientering.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, ser likebehandling
av fergeselskapene i dispensasjonssonen som svært viktig, og
ser derfor frem til iverksetting av avtalen mellom svenske og norske
myndigheter til våren.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kystpartiet viser til Budsjett-innst. S. II (1999-2000)
hvor spørsmålet om taxfreeruter ble omtalt, og
hvor Fremskrittspartiet gikk inn for en likebehandling av korte
ruter mellom Norge og Sverige.
Dette er ruter som i utgangspunktet muligens
ikke er bedriftsøkonomisk lønnsomme, men som utgjør
en viktig del av infrastrukturen i området og betyr en betydelig
avlastning for tungtrafikken mellom Norge og Sverige. Betingelsen
for å proviantere ubeskattede alkohol- og tobakksvarer
er at fartøysrutene er i helårstrafikk,
og kan laste gods og kjøretøy i betydelig omfang.
Fremskrittspartiet og Kystpartiet vil støtte en avtale
med slikt innhold.
I lys av reformen er det behov for å gå gjennom regelverket
på enkelte områder. Dette gjelder blant annet
i forhold til merverdiavgiftsreglene om uttak og fellesregistrering.
Departementet vil komme tilbake til dette.
På enkelte områder ser Finansdepartementet
imidlertid at det er behov for lovendringer nå.
Komiteen viser til
at forslag til lovendringer er omtalt også i kapittel 9
i Ot.prp. nr. 1 (2001-2002) og viser til merknader i punkt 9.2 og
9.3 i Innst. O. nr. 3 (2001-2002) når det gjelder tjenesteområder
innen kultur og formidling av visse tjenester.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet var
og er prinsipalt imot tjenestemomsreformen, og viser til at de unntak
som gjøres fra den i denne innstilling og i Innst O. nr.
3 (2001-2002) viser at reformen ikke var tilstrekkelig utredet da
den ble iverksatt. At reformen ikke ennå er tilstrekkelig
utredet og riktig avgrenset vises bl.a. i at det ennå ikke
er gjort mulig å foreta en ryddig avgrensning mot bl.a.
alternativ medisinsk behandling.
Disse medlemmer mener derfor
fortsatt at momsreformen bør reverseres i sin helhet. Disse medlemmers tilslutning
til endringer i reformen slik de fremkommer i denne innstilling
er således prinsipielt sekundære standpunkter.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen reversere
momsreformen slik den ble vedtatt av Stortinget ved lov 21. desember
2000 nr. 113, med senere endringer."
I forbindelse med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett
2001 viste finanskomiteens flertall til at merverdiavgiftsreformen
ville gi merutgifter for frivillige organisasjoner. Flertallet mente
det var uheldig at det økonomiske grunnlaget for disse
organisasjonene ble svekket som følge av reformen. Flertallet
mente derfor at det må gjennomføres tiltak som
gjør at organisasjonene kompenseres fullt ut for merkostnadene som
følge av merverdiavgiftsreformens ikrafttredelse, og ba
om at Regjeringen kommer tilbake med forslag om dette i statsbudsjettet
for 2002.
Departementet har vurdert mulige tiltak som
kompenserer frivillige organisasjoner for merverdiavgiftsreformen.
En ordning med refusjon av merverdiavgift vil kreve et betydelig
administrativt arbeid med dokumentasjon av faktiske merutgifter
og regnskapsføring. Mange av de frivillige organisasjonene
er små og har ikke apparat for å håndtere
et slikt merarbeide. Fra en del av disse organisasjonene har det
kommet signaler om at kompensasjonen ikke må føre
til betydelig papirarbeide. En refusjonsordning vil også være
krevende å administrere for avgiftsmyndighetene. Kontrollarbeidet
vil også være vanskelig å gjennomføre
og kreve betydelige administrative ressurser.
Departementet har kommet til at kompensasjonen enklest
kan gjennomføres ved å øke bevilgningene
til frivillige organisasjoner. Det foreligger ingen oppdatert oversikt
over omfanget av frivillige organisasjoner eller i hvor stor grad
den enkelte organisasjon blir berørt av merverdiavgiftsreformen.
Det er derfor foreløpig avsatt 100 mill. kroner under kap.
2390 post 1 til kompensasjon for frivillige organisasjoner. Regjeringen
foreslår at Finansdepartementet gis fullmakt til å omdisponere
dette beløpet til andre deler av statsbudsjettet for å kompensere
frivillige organisasjoner som følge av merverdiavgiftsreformen,
jf. Gul bok. I tillegg forslår Regjeringen å heve
fradraget for fagforeningskontingent og fradraget for gaver til
frivillige organisasjoner fra 900 kroner til 1 800 kroner. Dette
forslaget vil bl.a. stimulere til økte bidrag til de frivillige
organisasjonene og er ment som delvis kompensasjon for at de frivillige
organisasjonene fikk økt avgiftsbelastning som følge
av merverdiavgiftsreformen.
Det foreslås å avsette ytterligere
100 mill. kroner, til sammen 200 mill. kroner, på kap.
2309 post 1 til kompensasjon av frivillige organisasjoner.
Komiteen viser til
merknader i punkt 8.2 nedenfor under omtalen av kap. 2309 post 1.
Komiteen viser til merknader
under punkt 2.3 i Innst. O. nr. 3 (2001-2002) når det gjelder
lovforslag om å heve fradraget for fagforeningskontingent,
gaver og medlemskontigent.
I Revidert nasjonalbudsjett 2001 ble det vist
til at belastningen av merverdiavgift på flere tjenester
ble større enn hva som tidligere var lagt til grunn for
statlig virksomhet. Dette tydet på at statens inntekter
fra merverdiavgiftsutvidelsen var anslått for lavt. Det
ble vist til at provenyanslaget fra merverdiavgift på flere
tjenester fortsatt var svært usikkert. I den detaljerte
redegjørelsen for kompensasjoner til statsforvaltningen som
ble gitt i St.prp. nr. 84 (2000-2001) ble det vist til at oppjusteringen
av kompensasjonsbeløpet for statsforvaltningen reiste spørsmål
om ikke kompensasjonsbeløpet var satt for lavt også for
kommuner og fylkeskommuner. Finansdepartementet ville vurdere dette nærmere
på bakgrunn av statistikk som først ville foreligge
senere. Departementet tok sikte på å komme tilbake
i 2002-budsjettet med beregninger av merutgifter for kommunal forvaltning
som følge av merverdiavgiftsreformen samt forslag til eventuell
ytterligere kompensasjon.
Ny informasjon som nå foreligger indikerer
at merkostnadene for kommuner og fylkeskommuner er større
enn lagt til grunn. Kompensasjonsbeløpet foreslås økt
med 320 mill. kroner til totalt 600 mill. kroner som følge
av reformen. Det er gitt en nærmere omtale av dette i Gul
bok og St.prp. nr. 1 (2001-2002) Kommunal- og regionaldepartementet.
De nye beregningene av merkostnader for kommunal forvaltning gir også grunnlag
for å oppjustere inntektene fra merverdiavgift på tjenester
med 320 mill. kroner på årsbasis.
Komiteen viser til
at merkostnadene for kommuner og fylkeskommuner ved momsreformen
har vært større enn det som tidligere er lagt
til grunn. Komiteen merker seg at kompensasjonsbeløpet
foreslås oppjustert i tråd med nye kostnadsanslag. Komiteen slutter
seg på denne bakgrunn til forslaget om økt kompensasjon
til kommuner og fylkeskommuner.
Momskompensasjonsordningen for kommuner og fylkeskommuner
ble innført f.o.m. 1. mai 1995 for å motvirke
konkurransevridning mellom kommunale og private virksomheter som
følge av merverdiavgiftssystemet. Ordningen kompenserer
for merverdiavgift ved kjøp av tjenester som gjelder vask
og rens av tekstiler samt bygg og anlegg.
Ordningen ble ved innføringen forutsatt
finansiert av kommunene gjennom et engangstrekk i det kommunale
rammetilskuddet. Ordningen var forutsatt å være provenynøytral
for staten.
Momskompensasjonsordningen for kommuner og fylkeskommuner
ble utvidet f.o.m. 1. januar 2000 til også å gjelde
private og ideelle virksomheter som er tatt med i offentlige planer
som en integrert del av det kommunale og fylkeskommunale tjenestetilbudet. Forslag
til endring i kompensasjonsloven ble lagt frem i Ot.prp. nr. 86
(1999-2000) og vedtatt av Stortinget på bakgrunn av Innst.
O. nr. 1 (1999-2000). Intensjonen var at utvidelsen av ordningen
skulle finansieres på tilsvarende måte som momskompensasjonsordningen opprinnelig
var finansiert, dvs. gjennom et engangstrekk i det kommunale rammetilskuddet,
jf. Revidert nasjonalbudsjett 1995.
Refusjonskravene for 2000 skal sendes til de
stedlige fylkesskattekontorene innen 1. juni i kalenderåret
etter at anskaffelsen ble foretatt. Kompensasjonskrav for 2000 skal
dermed være innberettet innen 1. juni 2001. De samlede
innkomne krav utgjør 1 217 mill. kroner for 2000. Dette
utgjør en vekst på drøyt 8 pst. fra 1999, noe
som er mindre enn gjennomsnittlig økning siden ordningen
startet i 1995. Disse refusjonskravene skal utbetales på 2002-budsjettet,
jf. St.prp. nr. 1 (2001-2002) Finansdepartementet. Det har vist
seg at det ikke fullt ut er mulig å skille kompensasjonskravene
fra private og ideelle virksomheter fra de øvrige kompensasjonskrav
som kommunene og fylkeskommunene sender inn. Det er derfor ikke
mulig å tallfeste hvor mye utvidelsen av ordningen koster
i økt refusjon. Utviklingen i innsendte krav er imidlertid
beskjeden fra 1999 til 2000. Det er derfor grunn til å anta
at omfanget av utvidelsen er beskjeden i forhold til de samlede
refusjonskrav. En har derfor kommet til at det ikke er grunnlag for å trekke
kommunenes rammetilskudd som finansiering i forbindelse med utvidelsen
av ordningen fra 1. januar 2000.
Etter Regjeringens syn bør merverdiavgiftsregelverket
virke nøytralt for kommunenes valg mellom å produsere
ulike tjenester selv eller å kjøpe dem fra private eller
andre kommuner. Dette kan bidra til å øke effektiviteten
i den kommunale tjenesteproduksjonen og dermed bedre kommunenes
tjenestetilbud. Momskompensasjonsordningen bidrar til slik avgiftsmessig
nøytralitet for et begrenset utvalg tjenester, mens andre viktige
tjenester faller utenom. Det er derfor behov for å vurdere
en ordning som mer generelt kan likestille kjøp av tjenester
fra private bedrifter med offentlig egenproduksjon.
En utvidelse av eksisterende ordning vil innebære
en betydelig systemendring som må utredes og forberedes nærmere.
En slik endring vil kreve lovendring med tilhørende forskrifter.
Dette innebærer at det ikke er mulig å gjennomføre
en slik endring fra 1. januar 2002.
Departementet viser også til at spørsmålet
om konkurransevridninger som følge av merverdiavgiftssystemet
reiser flere vanskelige problemstillinger som det er behov for å få vurdert
nærmere. Vurderingen bør gjøres på prinsipielt
grunnlag utover rammene av eksisterende kompensasjonsordning. Departementet
vil nedsette et hurtigarbeidende utvalg som skal legge frem en innstilling
i løpet av 2002.
Komiteen viser til
brev fra Finansdepartementet ved finansministeren 18. oktober 2001,
som er vedlagt innstillingen. I punkt 3 i brevet gjøres
det oppmerksom på at henvisningen til Ot.prp. nr. 86 (1999-2000)
skal være til Ot.prp. nr. 86 (1998-1999).
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at disse medlemmer
i justeringen av Regjeringens budsjett foreslår å utvide
ordningen med momskompensasjon til kommunene til også å gjelde
renhold fra 1. januar 2002. Målet er å likestille
kjøp av tjenester fra private bedrifter med offentlig egenproduksjon
av tjenester. Disse medlemmer viser til forslag under punkt 27.2
i Innst. O. nr. 3 (2001-2002).
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Kystpartiet viser til at regjeringen Bondevik II i sitt
budsjettillegg sier følgende om momskompensasjonsordningen:
"En utvidelse av eksisterende ordning vil innebære en
betydelig systemendring som må utredes og forberedes nærmere.
En slik endring vil kreve lovendring med tilhørende forskrifter.
Dette innebærer at det ikke er mulig å gjennomføre
en slik endring fra 1. januar 2002."
Disse medlemmer finner det på denne
bakgrunn meget uansvarlig av flertallet å pålegge
regjeringen å sette i verk endringer allerede fra 1. januar
2002.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet viser til omtale av en bebudet utredning
om en betydelig systemendring knyttet til merverdisystemet og offentlig
sektor. Disse medlemmer vil sterkt advare mot en
ytterligere konkurranseutsetting av offentlig sektor, som jo er
Regjeringens mål med en slik endring. At Kristelig Folkeparti
kan stille seg bak en slik politikk er meget overraskende og skuffende. Disse
medlemmer tar til etterretning at Regjeringen vil nedsette
et slikt utvalg, men vil allerede nå annonsere at en systemendring
i dette omfang vil disse medlemmer aktivt advare
mot.
Disse medlemmer viser også til
forslaget fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre om å utvide ordningen
med momskompensasjon fra 1. januar 2002 til også å omfatte
renhold. Disse medlemmer ser på dette forslaget
som et rent privatiseringsforslag av renholdstjenestene i offentlig
sektor, og vil selvsagt ikke kunne støtte dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet flere ganger har foreslått å gjøre
momskompensasjonsordningen for kommunene generell.
Disse medlemmer registrerer at
Regjeringen mener at innføringen av en utvidet ordning
må utredes og derfor vil ta noe tid, men vil peke på at
da nåværende ordning ble innført i 1995,
lå renholdstjenester inne i regjeringens forslag, og er
derfor ferdig utredet.
Disse medlemmer ser derfor ingen
grunn til at ikke renholdstjenester kan inkluderes i eksisterende ordning
allerede fra 1. januar 2002. Disse medlemmer vil
fremme forslag om å legge en rekke tjenester inn i ordningen.
Disse medlemmer mener at ordningen
bør gjøres generell og gjelde alle typer tjenester.
Ordningen bør også endres slik at kompensasjonen
gis raskere og direkte til den etat eller avdeling som har kjøpt
tjenesten.
Investeringsavgiften er vedtatt avviklet med
virkning fra 1. april 2002. Stortinget har videre vedtatt at tjenesteytere
på områder som først ble merverdiavgiftspliktige
fra 1. juli 2001, ikke skal betale investeringsavgift. Bakgrunnen
for dette fritaket var at disse virksomhetene skulle slippe å forholde
seg til det kompliserte investeringsavgiftsregelverket for en periode på kun
ni måneder før investeringsavgiften oppheves. Avvikling
av investeringsavgiften fra 1. april 2002 bidrar til å redusere
inntektene på statsbudsjettet med 3,5 mrd. kroner i 2002.
På bakgrunn av det kompliserte regelverket og de vilkårlige
utslagene av avgiftene, ser Regjeringen behovet for å få avviklet
investeringsavgiften i løpet av 2002. Fritaket for investeringsavgift for
nye merverdiavgiftspliktige tjenesteytere fra 1. juli 2001 bidrar
til å forsterke dette behovet.
Innenfor en samlet skatte- og avgiftslettelse
på 3,5 mrd. kroner bokført, må en slik
lettelse for næringslivet enten utsettes noe i tid, eller
delvis finansieres med skatteskjerpelser på andre områder.
I denne sammenheng har Regjeringen vurdert en mulig økning
i arbeidsgiveravgiften. Regjeringen vil etter en samlet vurdering
ikke gå inn for en løsning som innebærer økt skatt
på arbeid. Regjeringen vil også peke på at
det er uheldig med generelle økninger i skatte- og avgiftssatser
samtidig som en øker bruken av oljeinntekter i økonomien.
Regjeringen er derfor kommet til at en vil tilrå at en
utsetter iverksettingstidspunktet for avvikling av investeringsavgiften
med et halvt år til 1. oktober 2002.
Komiteen viser til
at forslag om å endre lov om opphevelse av investeringsavgiftsloven
er omtalt også i punkt 9.6 i Ot.prp. nr. 1 (2001-2002).
Komiteen viser til forslaget
om å utsette iverksettingstidspunkt for avvikling av investeringsavgiften
til 1. oktober 2002.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet, slutter
seg til forslaget, jf. også Innst. O. nr. 3 (2001-2002)
punkt 9.6.2.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at regjeringen Bondevik II ikke fant rom for å avvikle
investeringsavgiften før 1. oktober 2002. Disse
medlemmer viser til merknader i punkt 1.1.3.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kystpartiet viser til at Stortinget tidligere har vedtatt
at investeringsavgiften skal fjernes fra 1. april 2002.
Disse medlemmer vil peke på at
dette er en sak av stor betydning for norsk næringsliv,
samt at næringslivet bør kunne innrette seg etter
og stole på vedtak fattet av Stortinget.
Disse medlemmer slutter seg derfor
ikke til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at disse medlemmer har anbefalt å videreføre
investeringsavgiften med lavere sats og færre unntak. Disse
medlemmer registrerer at flertallet er av en annen oppfatning
og tar dette til etterretning.
Regjeringen foreslår at persontransport
med fly tas ut av merverdiavgiftssystemet fra 1. april 2002. Dette gir
et merproveny på 225 mill. kroner påløpt
og 175 mill. kroner bokført i 2002. På årsbasis
utgjør dette om lag 300 mill. kroner. Denne endringen innebærer
at flyselskapene ikke lenger får fradragsrett for merverdiavgift
på anskaffelser knyttet til personbefordring innenlands.
Luftfarten vil dermed ikke lenger være fordelaktig behandlet
i forhold til merverdiavgiften sammenliknet med annen persontransport.
Forslaget må ses i sammenheng med at flypassasjeravgiften
blir fjernet fra samme tidspunkt.
Det vises for øvrig til en nærmere
omtale av dette i Ot.prp. nr. 21 (2001-2002).
Komiteen viser til
at forslaget er omtalt nærmere i Ot.prp. nr. 21 (2001-2002)
og viser til merknader i Innst. O. nr. 3 (2001-2002) punkt 9.8.2.
Det vises til omtalen av merverdiavgift i Sem-erklæringen
hvor det fremgår at Regjeringen vil unnta kjøreskoler,
flere helsetjenester og trygghetsalarmtjenester fra avgiften. Regjeringen
vil allerede nå følge opp erklæringen
på dette punkt ved å foreslå unntak for trygghetsalarmtjenester
og kjøreopplæring fra merverdiavgiftsplikten fra
1. januar 2002. En utvidelse av eksisterende unntak for helsetjenester
vil særlig være aktuelt for ulike typer tjenester
innen alternativ medisin. Dette reiser enkelte vanskelige grensedragninger som
krever nærmere vurderinger før det kan følges
opp med konkrete forslag. Det vises til nærmere omtale
av dette i Ot.prp nr. 21 (2001-2002).
Komiteen viser til
at kjøreopplæring, trygghetsalarmtjenester
og helsetjenester er nærmere omtalt i Ot.prp. nr. 21 (2001-2002)
hhv. punkt 7.2, 7.4 og 7.5.2, og viser til merknader i Innst. O.
nr. 3 (2001-2002) hhv. punkt 9.7.2, 9.9.2 og 9.10.2.
Komiteens medlem fra Kystpartiet ønsker å bidra
til at budsjettet får en verdikonservativ sentrumsprofil.
Skatte- og avgiftslettelsene bør først og fremst
komme på nødvendighetsgoder som bolig, mat og
arbeid. På denne måten legges forholdene til rette for
at den enkelte skal kunne klare seg på egen inntekt.
Dette medlem vil peke på den
samfunnsøkonomiske betydningen av å sikre en trygg
og billig mat. Gjennom sin fiskeproduksjon bidrar Norge i betydelig grad
til å gi verdens befolkning sunn mat. Ressursene og kysten
må fortsatt være under nasjonal kontroll. Skatten
på mat bør avvikles. Det vil gi grunnlag for lavere
lønnskrav og dermed bedre norsk næringslivs konkurransekraft.
En avvikling av matmomsen vil også kunne begrense handelslekkasjen.
Kystpartiet foreslår derfor å senke matmomsen
fra 12 til 6 pst. fra 1. juli 2002. Det gir et prisavslag på mat
for forbrukerne på til sammen 1 110 000 000.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens
forslag til vedtak om merverdiavgift og avgift på investeringer mv.
for budsjetterminen 2002 med følgende endring:
Nytt III skal lyde:
III
Fra 1. juli 2002 skal avgiftssatsen i avsnitt
I § 2 første ledd første punktum være
6 pst."
Regjeringen foreslår at avgiftene på svakvin,
sterkvin og brennevin holdes nominelt uendret fra 2001
til 2002.
Tabellen nedenfor viser de foreslåtte
avgiftssatsene for 2002 i kroner pr. volumprosent og liter.
Produkt | Avgift fra
1.1.2002 |
Brennevin | 7,04 |
Sterkvin | 3,65 |
Svakvin | 3,65 |
Regjeringen foreslår at alkoholavgiftene
senkes i forhold til regjeringen Stoltenbergs forslag. Den viktigste
begrunnelsen for å senke avgiftene på alkohol
er å begrense det uregistrerte forbruket. Det uregistrerte forbruket
består av smugling, hjemmeproduksjon, tax-free handel og
grensehandel.
Beregninger fra Statens institutt for rusmiddelforskning
(SIRUS) viser at om lag halvparten av forbruket av brennevin kommer
fra uregistrerte kilder. En del av dette er illegale aktiviteter
som hjemmebrenning og smugling. For å begrense omfanget
av dette, foreslår Regjeringen å redusere avgiften
på brennevin med 15 pst. i forhold til regjeringen Stoltenbergs
forslag. Dette vil gi et provenytap på om lag 145 mill.
kroner påløpt og om lag 135 mill. kroner bokført
for 2002.
For vin foreslår Regjeringen at avgiften
settes ned med 5 pst. Det vises til forslag til vedtak XXIV i St.prp. nr.
1. Tillegg nr. 4 (2001-2002).
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti, Venstre og Kystpartiet viser til at
beregninger viser at halvparten av forbruket av brennevin kommer
fra uregistrerte kilder, og Regjeringen i St.prp. nr. 1. Tillegg
nr. 4 (2001-2002) derfor foreslår å sette ned
produktavgiften på brennevin med 15 pst. og på vin
med 5 pst. Disse medlemmer slutter seg til forslaget
fra Regjeringen. Disse medlemmer viser til at Regjeringen
i St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002) derfor foreslår å sette
ned produktavgiften på øl med 5 pst. Disse
medlemmer slutter seg til dette forslaget fra Regjeringen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at regjeringen Stoltenberg for 2001 foreslo at brennvinsavgiftene
skulle senkes med 17,5 pst. Dette fikk ikke tilslutning i de budsjettforhandlinger som
Arbeiderpartiet førte med bl.a. Kristelig Folkeparti i
fjor høst.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen Bondevik II likevel fremmer forslag om avgiftslette
på alkohol. Disse medlemmer tar på denne
bakgrunn opp igjen regjeringen Stoltenbergs tidligere forslag om en
reduksjon i brennevinsavgiftene på 17,5 pst., 2,5 prosentpoeng
mer enn regjeringen Bondevik II. Disse medlemmer slutter
seg videre til regjeringens forslag om å senke øvrige
alkoholavgifter med 5 pst.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens
forslag til vedtak om avgift på alkohol med følgende
endringer:
§ 1 første ledd nr. 1 skal
lyde:
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser
med sterk uro på utviklingen i handelslekkasjen til utlandet.
Riktignok er det noe uenighet om omfanget av grensehandelen, men
alle er enige om at den er betydelig og sterkt økende.
Det er ingen tvil om at ved siden av de høye
norske matvareprisene, er det de skyhøye norske avgiftene
på varer som tobakk, øl, vin og brennevin som
er årsaken til at så mange nordmenn drar over
grensen for å handle.
Denne handelslekkasjen rammer enkelte fylker
spesielt hardt, særlig langs grensen til Sverige, og har
ført til at forretninger på norsk side har måttet
legge ned.
Disse medlemmerønsker å gjøre
noe med denne utviklingen på den eneste måten
som virker, nemlig å utjevne forskjellene i prisnivå mellom
Norge og nabolandene på det som ofte kalles lokkevarer.
Det kan vi bare gjøre ved å tilpasse det norske
avgiftsnivået til nivået i våre naboland,
i første rekke Sverige. Sverige er allerede i gang med å tilpasse
sine avgifter på alkohol til et europeisk nivå,
og med mindre Norge gjør noe nå, vil prisforskjellene
og problemene være sterkt økende.
Disse medlemmer viser til at
det særnorske avgiftsnivået på alkohol
også skaper andre problemer enn en raskt økende
grensehandel. Det gir grobunn for organisert kriminalitet av betydelig
omfang. Det store fortjenestepotensialet har ført til dannelsen
av mafialiknende organisasjoner som har spesialisert seg på smugling
av alkohol.
Disse medlemmer konstaterer at
det politiske flertalls alkoholpolitikk har slått fullstendig
feil. Begrenset tilgjengelighet og høyt prisnivå har
ført alkoholpolitikken helt ut av kontroll. Resultatet
har blitt at den registrerte omsetningen av sprit har vært stadig
fallende, mens den uregistrerte omsetningen har økt. Billig
hjemmeprodusert og smuglet sprit er lett tilgjengelig, og også stadig
mer sosialt akseptert, dessverre også blant ungdom helt
ned i 12-13-årsalderen.
Disse medlemmer konstaterer at
det høye avgiftsnivået har påført
oss et betydelig samfunnsproblem. Vinmonopolet som alkoholpolitisk
virkemiddel fungerer ikke, og står nå for under
50 pst. av omsetningen av brennevin.
En del av det uregistrerte forbruket stammer
fra lovlig taxfreehandel, resten fra illegal produksjon og smugling.
I dette markedet er tilgjengeligheten stor, også for mindreårige,
og kvaliteten ofte dårlig, til tider livsfarlig. De store
fortjenestemulighetene har gitt profesjonelle smuglerbander som
også rekrutterer norsk ungdom. Disse medlemmer viser
også til nyere forskning som viser at narkotiske stoffer
nå er så mye billigere enn alkohol at det er fare
for at det i ungdomsmiljøer skjer en overgang fra bruk
av øl som rusmiddel til bruk av narkotika.
Problemet lar seg løse ved en kraftig
reduksjon i de norske avgiftene, og Fremskrittspartiet foreslår
derfor å redusere alkoholavgiftene ned til svensk nivå.
Disse medlemmer viser til at
når det gjelder virkningen på statens avgiftsinntekter
så finnes det erfaringsmateriale både fra Norge
og utlandet.
Stortinget reduserte avgiften på sterkvin
med 46,5 pst. fra 1. januar 2000. Dette førte til en økning
i salget på 46,14 pst., vesentlig gjennom redusert taxfreesalg og
grensehandel. Regner en med økte momsinntekter og vinmonopolets
avanse, ble statens inntekter fra salget av sterkvin redusert.
I Sveits, som hadde et høyt avgiftsnivå i
forhold til nabolandene, ble avgiftene på sterkvin og brennevin redusert
i gjennomsnitt 40 pst. fra 1. juli 1999. Til tross for at det totale
alkoholforbruket sank med 4,5 pst. året etter, steg statens
avgiftsinntekter.
I tillegg fikk Sveits full momsgevinst av all
grensehandelen som ble "trukket hjem" fra nabolandene.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget slutter seg Regjeringens
forslag til vedtak om avgift på alkohol for 2002 med følgende
endringer:
§ 1 første ledd nr. 1-4 skal
lyde:
1. Drikk med alkoholstyrke
over 22 volumprosent alkohol: kr 4,19 pr. volumprosent og liter.
2. Drikk med alkoholstyrke 15-22 volumprosent alkohol:
kr 2,04 pr. volumprosent pr. liter.
3. Drikk med alkoholstyrke over 4,75 pst.
og under 15 volumprosent alkohol: kr 1,93 pr. volumprosent og liter.
4. Drikk med alkoholstyrke:
a) til
og med 0,7 volumprosent alkohol: kr 0,00 pr. liter.
b) Over 0,7 og til og med 2,75 volumprosent alkohol
kr 0,00 pr. liter.
c) Over 2,75 til og med 3,75 volumprosent
alkohol: kr 4,00 pr. liter.
d) Over 3,75 til og med 4,75 volumprosent
alkohol: kr 5,22 pr. liter."
Disse medlemmer viser til at
dette vil gi 3 350 mill. kroner lavere inntekter under kap. 5526
postene 71 og 72 enn regjeringen Stoltenbergs forslag.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti påpeker
at det totale alkoholforbruket nå er på sitt høyeste
nivå på over 100 år, med tilhørende nivå på skadevirkninger.
Det understrekes at alkoholavgiftene er av de få gjenværende
virkemidlene for å begrense forbruket. Samtidig må vi
erkjenne at den illegale omsetningen særlig av brennevin
skaper betydelige problemer i forhold til organisert kriminalitet
og i forhold til befolkningens vilje til å akseptere et
høyt nivå på spritavgiftene.
Disse medlemmer understreker
at dette er en utfordring som må møtes av en kombinert
innsats av en gjennomtenkt avgiftspolitikk, satsing på forebyggende virksomhet
og økt kontrollvirksomhet. På denne måten vil
man unngå å stimulere til ytterligere økning
av alkoholproblemene, samtidig som problemene knytta til illegal
omsetning vil reduseres.
Disse medlemmer er overrasket
over at en regjering med Kristelig Folkeparti som sentralt medlem
ikke adresserer disse problemene på en mer gjennomtenkt
måte. En ensidig reduksjon av alkoholavgiftene som ikke
følges av andre tiltak, vil ikke være særlig
effektivt i forhold til reduksjon av den illegale omsetningen, samtidig
som det vil bidra til å øke alkoholproblemene.
Disse medlemmer vil derfor gå mot
Regjeringens forslag til reduksjon av alkoholavgiftene, og etterlyser
i stedet en samlet gjennomgang av disse problemstillingene.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen foreta
en samlet gjennomgang av nivået på alkoholavgiftene
i forhold til å begrense alkoholforbruket og redusere omfanget
av illegal alkoholomsetning. Nivået på forebyggende arbeid
og kontrolltiltak må også vurderes i denne sammenhengen.
Dette legges fram for Stortinget i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett."
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet fremmer følgende forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens
forslag til vedtak om avgift på alkohol for 2002 med følgende endringer:
§ 1 første ledd nr. 1- 4 skal
lyde:
1. Drikk med alkoholstyrke
over 22 volumprosent alkohol; kr 7,04 pr. volumprosent og liter.
2. Drikk med alkoholstyrke 15-22 volumprosent alkohol;
kr 3,65 pr. volumprosent og liter.
3. Drikk med alkoholstyrke over 4,75 og
under 15 volumprosent alkohol; kr 3,65 pr. volumprosent og liter.
4. Drikk med alkoholstyrke;
a) til
og med 0,7 volumprosent alkohol avgiftslegges etter regelverket
for alkoholfrie drikkevarer,
b) over 0,7 til og med 2,75 volumprosent
alkohol: kr 2,51 pr. liter,
c) over 2,75 til og med 3,75 volumprosent
alkohol: kr 9,45 pr. liter,
d) over 3,75 til og med 4,75 volumprosent
alkohol: kr 16,37 pr. liter."
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at det er dokumentert en klar sammenheng mellom høyt
alkoholkonsum og helseskader. Samarbeidsregjeringen reduserer avgiftene
på brennevin og vin og det bevilges ikke friske midler
til forebyggende arbeid. Dette medlem mener dette
er oppsiktsvekkende sett i forhold til en nylig framlagt rapport
fra statens eget institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) som påviser
at avgiftskutt på alkohol vil føre til økt
forbruk over hele landet.
Dette medlem viser til at på grunn
av det høye lønnsnivået i Norge vil varer
i land der lønnsnivået er lavere fortone seg rimeligere.
En målsetting om å nå ned på svensk
prisnivå er derfor således også en urealistisk
forestilling.
Det foreslås at avgiftene på øl
holdes nominelt uendret fra 2001 til 2002.
Tabellen nedenfor viser de foreslåtte
avgiftssatsene for øl i kroner pr. liter.
Alkoholstyrke | Avgift fra
1.1.2002 |
a) 0,00-0,70 vol. pst. | 1,62 kroner pr. liter |
b) 0,70-2,75 vol. pst. | 2,51 kroner pr. liter |
c) 2,75-3,75 vol. pst. | 9,45 kroner pr. liter |
d) 3,75-4,75 vol. pst. | 16,37 kroner pr. liter |
øl med alkoholstyrke over 4,75 vol. pst. | 3,65 kroner pr. vol.
pst. og liter |
Det foreslås videre at avgiften på alkohol
fra 1. januar 2002 kun oppkreves i henhold til lov 19. mai 1933
nr. 11 om særavgifter. Dette er i samsvar med det som gjelder
de øvrige særavgiftene, med unntak av motorvognavgiftene
og dokumentavgiften. Det vises videre til at alkoholtilvirkningsloven
av 19. juni 1964 er foreslått opphevet i høringsnotat
av 4. september 2001 fra Sosial- og helsedepartementet om oppheving av
monopolet for tilvirking av brennevin. Notatet er utarbeidet i samarbeid
med Finansdepartementet.
Det vises til sammendraget under punkt 3.5.1.2 ovenfor.
For øl foreslår Regjeringen at avgiften settes ned
med 5 pst. Det vises til forslag til vedtak XXIV i St.prp. nr. 1.
Tillegg nr. 4 (2001-2002).
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, slutter seg til forslaget fra Regjeringen som endret
i tilleggsproposisjonen og viser til merknader under punkt 3.5.1.3.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til merknader og forslag
under punkt 3.5.1.3.
Det foreslås at avgiftene på tobakkvarer
prisjusteres.
Tabellen nedenfor viser de foreslåtte
avgiftssatsene for 2002 for tobakkvarer.
Gruppe: | Avgift 2002 |
Sigarer | 170,00 kr/100
gram |
Sigaretter1) | 170,00 kr/100
stk. |
Røyketobakk | 117,00 kr/100
gram |
Skrå/snus | 55,00 kr/100 gram |
Sigarettpapir | 2,60 kr/100 stk. |
1) En sigarett veier om lag 1 gram
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet,
slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
hevde at det høye og særnorske avgiftsnivået
på alkohol og tobakksvarer er hovedårsaken til
en stadig økende smugling av disse varene til Norge, og dannelsen
av kriminelle bander som henter ut store fortjenester på denne
trafikken. Dette har utviklet seg til et betydelig samfunnsproblem
hvor også norsk ungdom blir rekruttert til organisert kriminalitet.
Disse medlemmer er derfor av
den oppfatning at en harmonisering av disse avgiftene med resten
av Europa og særlig våre nærmeste naboland,
er helt nødvendig, også for å redusere
den stadig økende grensehandelen som skaper store problemer
for næringslivet i grensefylkene, og også gir
store avgiftstap til den norske statskassen. Disse
medlemmer foreslår derfor en kraftig reduksjon av
avgiftene. For tobakksvarer en reduksjon på 40 pst. For øvrig
vises til våre generelle merknader i Budsjett-innst. S.
I (2001-2002) og våre merknader og forslag i Budsjett-innst.
S. nr. 1 (2001-2002)
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens
forslag til vedtak om avgift på tobakkvarer med følgende
endringer:
§ 1 første ledd skal lyde:
Fra 1. januar 2002 skal det i henhold til lov
19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen etter
følgende satser av:
a) Sigarer:
kr 1,02 pr. gram av pakningens nettovekt.
Vekten av fastmunnstykke skal tas med i den nettovekt som danner
grunnlaget for beregning av avgiften.
b) Sigaretter: kr 1,02 pr. stk.
Med en sigarett menes en sigarett som har en lengde til og med
90 mm., som to regnes sigaretten dersom den har en lengde på over
90 mm., men maksimalt 180 mm., osv.
Filter og munnstykke tas ikke med ved beregningen av lengden.
c) Røyketobakk, karvet skråtobakk,
råtobakk i forbrukerpakning: kr 0,72 pr. gram av pakningens nettovekt.
d) Skråtobakk: kr 0,33 pr. gram
av pakningens nettovekt.
e) Snus: kr 0,33 pr. gram av pakningens
nettovekt.
f) Sigarettpapir og sigaretthylser: kr
0,16 pr. stk. av innholdet i pakningen."
Disse medlemmer viser til at
dette vil gi 2 255 mill. kroner lavere inntekter under kap. 5531
post 70 enn etter regjeringen Stoltenbergs forslag.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til de skadelige helsevirkningene av tobakk. Dette medlem mener
at også avgiftsvirkemiddel må tas i bruk for å forebygge
dette, og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens
forslag til vedtak om avgift på tobakksvarer med følgende
endring:
§ 1 første ledd bokstav c
skal lyde:
c) Røyketobakk, karvet skråtobakk,
råtobakk i forbrukerpakning: kr 1,665 pr. gram av pakningens
nettovekt."
I innstillingen til statsbudsjettet for 2001
ble Regjeringen anmodet av Stortinget om å evaluere og
utrede engangsavgiftsystemet for personbiler med sikte på forslag
til konkrete endringer i løpet av 2003. Som et ledd i utredningen
har Transportøkonomisk institutt fått i oppdrag
av Samferdselsdepartementet, Miljøverndepartementet og
Finansdepartementet å utarbeide en modell som kan benyttes
til beregning av ulike effekter ved endringer i engangsavgiften.
Det tas sikte på at dette arbeidet skal ferdigstilles tidlig
i 2003 slik at modellen kan nyttes i arbeidet med å utrede
og evaluere engangsavgiften. Det tas sikte på at en evaluering og
utredning blir lagt fram i forbindelse med budsjettet for 2004,
dvs. i oktober 2003.
Komiteen viser til
at det i Regjeringens forslag til vedtak om engangsavgift på motorvogner
mv. i § 2 er lagt opp til at det skal beregnes avgift for
beltebiler som andel av "verdiavgiftsgrunnlaget". Komiteen viser
til at Regjeringens forslag ikke inneholder noe nærmere
om hva "verdiavgiftsgrunnlaget" omfatter og komiteen fremmer
derfor følgende forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens
forslag til vedtak om avgifter på motorvogner mv. med følgende endringer:
I. Engangsavgifter på motorvogner mv.:
§ 4 tredje ledd blir fjerde ledd.
§ 4 nytt tredje ledd skal lyde:
Verdiavgiftsgrunnlaget er ved innenlandsk tilvirking prisen
fra produsent og ved innførsel tollverdien."
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, støtter
forslaget fra Regjeringen. Flertallet mener det er
viktig at det blir foretatt en god evaluering og utredning av engangsavgiften,
før det eventuelt gjøres en endring.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til den rapport om alternative systemer for beregning av engangsavgift
for motorvogner som Transportøkonomisk institutt har utarbeidet
for AMCAR Bilpolitisk utvalg. Denne rapporten inneholder beregninger
og analyser som indikerer at den sterke progresjonen i dagens system
kan ha uheldige effekter på sikkerhet og miljø og
også rent samfunnsøkonomisk.
Disse medlemmer viser til at
meningene er delte om utformingen av og nivået på engangsavgiften.
Disse medlemmer vil likevel understreke
at det er viktig at det faglige grunnlaget for avgiftens nivå og utforming
utredes grundig, slik at avgiftssystemet får en positiv
effekt både på sikkerhet og miljø, og
mener at rapporten fra Transportøkonomisk institutt understreker
behovet for en slik utredning. Disse medlemmer ber
Regjeringen om å foreta en utredning og grundig vurdering
av det gjeldende og alternative system for beregning av engangsavgift
for personbiler med utgangspunkt i rapport nr. 434/1999
fra Transportøkonomisk institutt.
Disse medlemmer ser det som viktig
at folk flest kan kjøpe seg en sikker, miljøvennlig
og rimelig bil, basert på den enkeltes behov, og ikke slik
at staten begrenser denne muligheten gjennom en så kraftig
progresjon i avgiftssystemet at folk av økonomiske grunner
blir tvunget til å kjøpe en helt annen bil enn
det de har behov for.
Disse medlemmer viser til at
bilen er en viktig del av folks hverdag og helt nødvendig
for den mobiliteten det moderne samfunnet forutsetter, både
når det gjelder arbeid og fritid. I et land med store avstander
og spredt bosetting er privatbilen det uten sammenlikning viktigste
transportmiddel, og for de fleste helt uunnværlig, særlig
i distriktene, hvor kollektivtilbudet er, og nødvendigvis
må være, dårligere enn i byene.
Disse medlemmer ønsker å legge
til rette for at romslige og trafikksikre familiebiler kommer i
en prisklasse som vil sette norske familier i stand til å kjøpe den
bilen de har behov for, og vil derfor foreslå betydelige
reduksjoner i engangsavgiften.
Disse medlemmer viser til at
motorsykkelen har en funksjon både som fremkomstmiddel
og som rekreasjonsmiddel.
Disse medlemmer viser til at
i Norge brukes motorsykler av klimatiske grunner bare deler av året, og
ser ingen grunn til at norske avgifter på motorsykkel skal
ligge i verdenstoppen.
Disse medlemmer vil derfor foreslå at
engangsavgiften på motorsykler halveres.
Disse medlemmer vil på denne
bakgrunn bruke 2 569 mill. kroner på å redusere
nivået og å dempe progresjonen i engangsavgiftssystemet
for motorvogner.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens
forslag til vedtak om avgift på motorvogner mv. med følgende endringer:
I. Engangsavgift på motorvogn mv.:
§ 2 skal lyde:
Avgiften betales etter følgende avgiftsgrupper
og satser:
Avgiftsgruppe a:
1. Personbiler,
2. varebiler klasse 1 og busser under 6
meter og inntil 17 seteplasser:
Kr 26,80 av de første 1 150 kg av vektavgiftsgrunnlaget
Kr 39,00 for resten
Dessuten:
Kr 7,91 pr. cm3 av de første
1 200 cm3 av slagvolumet,
Kr 21,00 pr. cm3 av resten (slagvolumavgift)
Dessuten:
Kr 103,51 pr. kW av de første 65 kW av motoreffekten
Kr 410,00 pr. kW av resten (motoreffektavgift)
Avgiftsgruppe b:
Varebiler klasse 2:
20 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.
Avgiftsgruppe c:
Campingbiler:
13 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.
Avgiftsgruppe d utgår
Avgiftsgruppe e:
Beltebiler:
36 pst. av verdiavgiftsgrunnlaget.
Avgiftsgruppe f:
Motorsykler:
kr 4 339 | pr./stk. (stykkavgift), |
dessuten: | |
kr 0 | pr. cm3 av
de første 125 cm3 av slagvolumet, |
kr 14,90 | pr. cm3 av
de neste 775 cm3 av slagvolumet, |
kr 32,64 | pr. cm3 av
resten (slagvolumavgift), |
dessuten: | |
kr 0 | pr. kW av de første
11 kW av motoreffekten, |
kr 193,10 | pr. kW av resten (motoreffektavgift). |
Avgiftsgruppe g:
Beltemotorsykler (snøscootere):
Kr 12,00 | pr. kg av de første
100 kg av vektavgiftsgrunnlaget, |
kr 24,00 | pr. kg av de neste 100
kg av vektavgiftsgrunnlaget, |
kr 48,00 | pr. kg av resten (vektavgift), |
dessuten: | |
kr 2,50 | pr. cm3 av
de første 200 cm3 av slagvolumet, |
kr 5,00 | pr. cm3 av
de neste 200 cm3 av slagvolumet, |
kr 10,00 | pr. cm3 av
resten (slagvolumavgift), |
dessuten: | |
kr 32,00 | pr. kW av de første
20 kW av motoreffekten, |
Kr 64,00 | pr. kW av neste 20 kW av
motoreffekten, |
kr 128,00 | pr. kW av resten (motoreffektavgift). |
Avgiftsgruppe h:
Motorvogner i avgiftsgruppe a, som ved første
gangs registrering her i landet blir registrert på løyveinnehaver
til bruk som ordinær drosje (ikke reserve- eller erstatningsdrosje)
eller for transport av funksjonshemmede:
40 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.
Avgiftsgruppe i:
Avgiftspliktige motorvogner som er 30 år
eller eldre:
kr 2 804.
Avgiftsgruppe j:
Busser under 6 meter med inntil 17 sitteplasser, hvorav
minst 10 er fastmontert i fartsretningen:
35 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a."
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til sine prinsipielle betraktninger omkring grønne skatter
et annet sted i innstillingen.
Kombinerte biler har to seterader og noe større
bagasjeplass enn vanlige personbiler. Kombinerte biler er en særnorsk
kjøretøybetegnelse, og flere av bilene bygges
om for å tilfredsstille de avgiftsmessige definisjonene.
I budsjettet for 2002 foreslår Regjeringen
ytterligere opptrapping av avgiften til 60 pst. av satsen for personbiler.
På bakgrunn av at kombinerte biler allerede har en forholdsvis
høy avgift, samt at det selges få biler av denne
typen, vil dette forslaget ikke ha merkbar provenyvirkning.
For å unngå økt import
av denne typen avgiftstilpassede biler, foreslår Regjeringen å heve
grensen for avgiftspliktige kombinerte biler fra 5 000 til 6 000
kg. En slik endring vil ikke ha vesentlige konsekvenser for mer
typiske lastebiler/varebiler. Det må derimot antas at
det vil medføre en reduksjon i salget av kombinerte biler
over 5 000 kg til fordel for kjøretøyer som i
dag er avgiftsbelagt. Provenyvirkningen av å heve grensen for
avgiftspliktige kombinerte biler til 6 000 kg er anslått
til om lag 55 mill. kroner bokført.
Regjeringen opprettholder regjeringen Stoltenbergs forslag
om å øke vektgrensen for kombinerte biler til
6 000 kg for fritak for engangsavgift og å heve årsavgiften
for kombinerte biler mellom 3 500 og 6 000 kg. Regjeringen foreslår
imidlertid at det ikke gjennomføres noen satsøkning
i engangsavgiften for kombinerte biler i 2002-budsjettet, men at
engangsavgiften blir gjenstand for nærmere drøftelser
i forbindelse med den planlagte gjennomgangen av bilavgiftene i
2003.
Det vises til forslag til vedtak XXVI i St.prp.
nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002).
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre slutter seg til forslaget
fra Regjeringen som endret i tilleggsproposisjonen.
Disse medlemmer støtter
Regjeringens forslag om å avvente endringer i engangsavgiften
på kombinerte biler, og se på den samtidig som
engangsavgiften som helhet blir vurdert i forbindelse med den planlagte gjennomgangen
av bilavgiftene i 2003.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti slutter seg til forslaget som
ble fremsatt av regjeringen Stoltenberg og fremmer derfor følgende
forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens
forslag til vedtak om avgifter på motorvogner mv. med følgende endring:
I. Engangsavgift på motorvogner mv.:
§ 2 avgiftsgruppe d skal lyde:
Avgiftsgruppe d:
Kombinerte biler med totalvekt inntil 6 000
kg:
60 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kystpartiet viser til at kombinerte biler er en særnorsk
kjøretøybetegnelse. Dette er biler med to seterader
og noe bedre bagasjeplass enn vanlige personbiler, og som stort
sett blir brukt som yrkesbiler av håndverkere som har behov
for å ta med mer enn 2 personer i bilen. Avgiften ble økt
fra 28 pst. av avgiften på personbiler i 1998, og er for
2001 på 55 pst. Regjeringen Stoltenberg foreslår
en ytterligere opptrapping av avgiften på disse bilene
som et ledd i en utfasing.
Fremskrittspartiet og Kystpartiet har tidligere
gått i mot avgiftsøkninger på disse bilene,
fordi det er et reelt behov i markedet, særlig blant små håndverksbedrifter, for
denne type biler. Disse medlemmer vil gå i mot
den foreslåtte avgiftsøkningen.
Kombinerte biler over 5 000 kg ble fra 1. januar
1999 unntatt fra engangsavgiften.
Dette er små lastebiler eller større
varebiler, altså typiske yrkesbiler. Når det fra
regjeringen Stoltenbergs side påstås at disse
bilene har egenskaper som personbiler er det etter disse
medlemmers oppfatning ikke riktig. Dette er store, tunge
biler med en helt annen oppbygging og helt andre egenskaper enn
en typisk personbil, og som nesten utelukkende selges til firmaer
til bruk i yrke, både til transport av utstyr og personer,
og som trekkvogn for tyngre utstyr. Når disse bilene blir
karakterisert som avgiftstilpassede biler, og dette blir brukt som
argument for å heve vektgrensen fra 5 000 til 6 000 kg,
er det etter disse medlemmers syn ganske urimelig.
Dette er helt ordinære biler som ikke er spesielt tilpasset
det norske avgiftssystemet, og som selges over hele verden.
Disse medlemmer vil gå imot å heve
vektgrensen for disse bilene fordi det vil ramme mange småbedrifter
som har behov for nettopp denne type biler.
Etter Stortingets vedtak om engangsavgift på motorvogner
mv. skal det betales engangsavgift ved all innførsel og
innenlandsk tilvirkning av motorvogner. Motorvogner som innføres
som flyttegods er på visse vilkår fritatt for
avgift, jf. avgiftsvedtaket § 6 nr. 10. De nærmere
vilkår for fritak er fastsatt i Finansdepartementets forskrift
19. mars 2001 nr. 267 om fritak for eller nedsettelse av merverdiavgift
og engangsavgift for motorvogner som innføres ved eiers
flytting til Norge. Vilkårene er satt for å hindre
avgiftsspekulasjon og omgåelser av avgiftsplikten.
Departementet foreslår at kjøretøy
som innføres i forbindelse med eierens flytting til Norge
avgiftsbelegges på samme måte som andre kjøretøy.
Denne innstrammingen er anslått å øke
provenyet på 2002-budsjettet med om lag 135 mill. kroner.
Departementet vil vurdere overgangsordninger for dem som allerede
er i utlandet og som før fremleggelsen av dette forslaget, dvs.
før 11. oktober 2001, har anskaffet seg bil som etter gjeldende
regelverk kan tas med avgiftsfritt til Norge. Det presiseres at
ordningen ikke berører utenlandske diplomaters anledning
til å ha avgiftsfri bil i Norge mens de tjenestegjør
i Norge.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet, støtter
forslaget fra Regjeringen.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti,
Senterpartiet og Kystpartiet, merker seg at Regjeringen vurderer
en overgangsordning for de som allerede var i utlandet, og som før
fremleggelsen av dette forslaget (11. oktober 2001), har anskaffet
seg bil.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kystpartiet viser til at flyttebilordningen har virket
i mange år, og som for mange har vært en del av
betingelsene for å påta seg oppdrag av langvarig
karakter for norske firmaer og institusjoner utenlands.
Ordningen er belagt med så strenge
vilkår at den ikke gir mulighet for avgiftsspekulasjon
eller omgåelser av avgiftsplikten.
Disse medlemmer ser ingen grunn
til å endre denne ordningen og vil gå imot forslaget
om å fjerne ordningen.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet understreker at det må lages overgangsordninger
som gjør at de som allerede oppholder seg i utlandet, og
som har gått til anskaffelse av kjøretøy
før framleggelsen av dette forslaget, ikke blir urimelig
belastet.
I Dokument nr. 8:78 (2000-2001) ble det foreslått endringer
i de bestemmelser i forskrift om engangsavgift på motorvogner
som gjaldt avgift ved oppbygging av motorvogner. Finanskomiteens
flertall gikk ikke inn for forslaget, men fremmet et nytt forslag
om å gå tilbake til det regelverket som gjaldt
før 1. april i år. Dette ble vedtatt av Stortinget
28. mai 2001. Finanskomiteen ga videre signaler om at avgjørelsesmyndigheten skulle
overføres fra avgiftsmyndighetene til vegmyndighetene.
Stortingets vedtak er fulgt opp ved Finansdepartementets
forskriftsendringer 27. juli og 8. august 2001. Begge endringene
trådte i kraft 15. august 2001. Endringene innebærer
at man har gått tilbake til rettstilstanden slik den var
før 1. april 2001, samt at avgjørelsesmyndigheten
er overført til vegmyndighetene.
Komiteen tar dette
til orientering.
Fra 1. april 2001 oppkreves engangsavgiften
ved registrering. Avgiftsplikt oppstår bl.a. ved første
gangs registrering av motorvogner i det sentrale motorvognregisteret,
og når betingelsene for avgiftsfrihet eller avgiftsnedsettelse
ikke lenger er oppfylt. Forskrift 20. juni 1991 nr. 381 om avgiftsfri
innførsel og midlertidig bruk av utenlandsregistrert motorvogn
i Norge gir på bestemte vilkår adgang til bruk
av motorvogn med utenlandske kjennemerker. Regelverket bygger på en forutsetning
om at brudd på disse bestemmelsene vil utløse
plikt til å svare avgift. Dette foreslås klargjort ved
en presisering i avgiftsvedtaket § 1 om at avgiftsplikt
oppstår når en motorvogn som ikke tidligere er registrert
her i landet urettmessig tas i bruk uten slik registrering. Alternativet
gjør det hensiktsmessig å presisere alternativ
2 til kun å omfatte avgiftsplikt som oppstår etter
første gangs registrering. Forslaget innebærer
ingen materielle endringer i forhold til dagens regelverk.
Komiteen slutter seg
til forslaget fra Regjeringen.
Det foreslås ingen endringer i vrakpantavgiften
for 2002.
Rådsdirektiv 2000/53/EC
"Om kasserte kjøretøy" ble vedtatt i EU 18. september
2000. Norge må implementere direktivet i norsk rett. Hovedprinsippet
i EUs bilvrakdirektiv er en bilvrakordning basert på produsentansvar.
Fra 1. juli 2002 skal bilbransjen overta ansvaret for å samle
inn og behandle alle nye kjøretøy som settes på markedet.
Etter 1. januar 2007 skal bilbransjen overta ansvaret for alle kjøretøy,
uavhengig av alder. Statens forurensningstilsyn har sendt på høring
utkast til forskrift som skal implementere direktivet i Norge. I
tillegg blir det inngått en avtale mellom Miljøverndepartementet
og produsenter og importører av kjøretøy
om den norske implementeringen av direktivet. Gjennomføringsfristen
for direktivet er 21. april 2002. Det pågår et
arbeid for å tilpasse det norske oppsamlingssystemet til
EUs nye direktiv. Se for øvrig St.prp. nr. 1 (2001-2002)
Miljøverndepartementet for ytterligere omtale av arbeidet.
Komiteen slutter seg
til forslaget fra Regjeringen.
Årsavgiften pålegges etter
fire forskjellige satser, avhengig av type kjøretøy:
1. Personbiler, varebiler,
campingbiler, minibusser, kombinerte biler under 3 500 kg
2. Campingtilhengere med egenvekt over
350 kg
3. Motorsykler
4. Lastebiler, trekkbiler og kombinerte
biler med tillatt totalvekt mellom 3 500 og 12 000 kg
Det foreslås å prisjustere
satsene for årsavgiften for 2002. Dette gir en avgiftssats
på 2 310 kroner for motorvogner i gruppe 1, 1 180 kroner
for gruppe 2, 1 820 kroner for gruppe 3 og 1 340 kroner for gruppe
4.
Det foreslås at kombinerte biler mellom
3 500 og 6 000 kg får samme årsavgift som personbiler.
Forslaget er anslått å gi 10 mill. kroner i økte
inntekter på budsjettet for 2002.
Etter vedtaket om årsavgift skal det
betales avgift for busser over 6 meter og med inntil 17 seteplasser
(minibusser). For busser med tillatt totalvekt på 12 000
kg og over skal det svares vektårsavgift. Det er lagt til grunn
at alle motorkjøretøy i utgangspunktet skal være avgiftspliktig
etter en av avgiftene, med mindre det er oppstilt særlige
unntak. Etter det departementet erfarer finnes det imidlertid enkelte
busser med tillatt totalvekt under 12 000 kg som er lenger enn 6
meter. Disse kjøretøyene ilegges i dag verken årsavgift
eller vektårsavgift. Departementet foreslår at
disse kjøretøyene likestilles med lastebiler,
trekkbiler og kombinerte biler over 6 000 kg i avgiftsgruppe nr.
4, jf. forslag til vedtak § 1 nr. 4.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti,
slutter seg til forslaget fra Regjeringen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at årsavgiften er en urettferdig avgift som spesielt rammer
de som bruker bilen lite, som for eksempel eldre. Disse gruppene
betaler en uforholdsmessig stor andel av veikostnadene i forhold
til hva de i virkeligheten belaster veinettet. Disse medlemmer ønsker å gjøre
noe med dette, og foreslår å redusere årsavgiften
med 20 pst. for gruppe 1.
Disse medlemmer konstaterer at
motorsykkelen gjennom å ha bare to hjul belaster veisystemet
langt mindre enn personbilen. Disse medlemmer ser derfor
ikke noen grunn til at motorsykler skal belastes nesten samme årsavgift
som personbiler, og forslår derfor at årsavgiften
for gruppe 3 reduseres med 50 pst. Dette vil gi en årsavgift
for motorsykler på kr 910.
Disse medlemmer viser til at
campingtilhengere bare bruker veien deler av året, enkelte
bruker ikke veien til annet enn å flytte campingtilhengeren
til og fra sommer og vinter plassering. Disse medlemmer mener
derfor at det ikke er grunnlag for å kreve inn årsavgift
for campingtilhengere, og foreslår derfor at årsavgiften
fjernes for denne gruppen.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge
frem forslag i Revidert nasjonalbudsjett for 2002 om at årsavgiften
kun skal betales for den del av året kjøretøyet
er registrert."
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens
forslag til vedtak om avgift på motorvogner mv. med følgende
endring:
II. Årsavgift:
§ 1 skal lyde:
For 2002 betales i henhold til lov av 19. juni
1959 nr. 2 om avgiften vedrørende motorkjøretøyer
og båter avgift til statskassen med:
Disse medlemmer viser til at
både personbiler, motorsykler, campingvogner og andre som
betaler årsavgift ikke har kjøretøyet
registrert hele året, men må betale for hele året
hvis de er registrert før 1. juli. Disse medlemmer mener
det bør innføres en ordning der en kun betaler
for den delen av året som kjøretøyet
er registrert, som for eksempel at det betales årsavgift
for de måneder av året kjøretøyet
er registrert. Dette kan enkelt gjøres gjennom en refusjonsordning.
På denne bakgrunn fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge
frem forslag i Revidert nasjonalbudsjett for 2002 om at årsavgiften kun
skal betales for den del av året kjøretøyet
er registrert."
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til sitt forslag om økning av CO2-avgiften.
For å kompensere for økte brukskostnader vil disse
medlemmer gjøre det billigere å eie bil,
spesielt i de deler av landet der det ofte mangler miljøvennlige
transportalternativ. Disse medlemmer fremmer forslag
om differensiert årsavgift etter arbeidsgiveravgiftssoner.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens
forslag til vedtak om avgift på motorvogner mv. med følgende endringer
fra 1. juli 2002:
II. Årsavgift:
§ 1 nr. 1 skal lyde:
For 2002 betales i henhold til lov 19. juni
1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer
og båter avgift til statskassen fra 1. juli 2002:
1. For:
a) Personbiler
b) Varebiler
c) Campingbiler med tillatt totalvekt mindre
enn 12 000 kg
d) Busser under 6 meter med inntil 17 seteplasser (minibusser)
e) Kombinerte biler med tillatt totalvekt
mindre enn 3 500 kg
f) Årsprøvekjennemerker
for kjøretøy
– kr 2 100 når kjøretøyets
eier er bosatt i sone I etter Stortingets vedtak om fastsetting
av avgifter mv. til folketrygden for 2001 § 1 om arbeidsgiveravgifter,
– kr 1 100 når kjøretøyets
eier er bosatt i sone II, og
– kr 0 når kjøretøyets
eier er bosatt i sone III, IV og V.
Registrert bosted pr. 1. januar 2002 legges
til grunn for avgiftsplikten."
Vektårsavgiften omfatter 2 komponenter:
Fra 1. juli 2000 ble vektårsavgiften
redusert til EUs minimumssatser for kjøretøy.
Systemet ble tilpasset EUs system ved at kjøretøy
med luftfjæringer fikk lavere satser enn kjøretøy
med andre fjæringssystem. Fra 1. juli 2001 gjelder de lave
satsene også fjæringssystem med samme egenskaper
som luftfjæringer. Satsene for 2001 foreslås prisjustert
i 2002.
Den miljødifferensierte årsavgiften
differensieres ut fra vekt og utslippskrav. Det er 0-sats for kjøretøy
som oppfyller EUs miljøklassifisering EURO III og en maksimalsats
på 9 869 kroner for kjøretøy som ikke oppfyller
det tidligste EURO-kravet og som har en totalvekt over 20 tonn.
Satsene foreslås prisjustert i 2002.
Komiteen viser til
brev fra Finansdepartementet ved finansministeren 18. oktober 2001,
som er vedlagt innstillingen. I punkt 4 og 5 i brevet gjøres
det oppmerksom på skrivefeil i forslaget til vedtak i St.prp.
nr. 1 (2001-2002) Skatte-, avgifts- og tollvedtak.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til
forslaget fra Regjeringen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at i forbindelse med omleggingen av årsavgiftene for
tyngre kjøretøy ble det innført en miljødifferensiert årsavgift
som er delt opp i fire klasser, der biler med EURO III-motorer er
fritatt for avgift, mens biler som ikke er utstyrt med slike motorer
får en langt høyere avgift. Disse
medlemmer registrerer at nye lastebiler som selges er utstyrt
med EURO III-motorer.
Disse
medlemmer mener at det vil skje en naturlig utskifting
av lastebilparken basert på den slitasje slikt utstyr utsettes
for, og ser derfor ikke ordningen med miljødifferensiert årsavgift
som en formålstjenlig ordning.
Disse medlemmer viser
til at den vektgraderte årsavgiften er delt inn i to, en
lav sats for lastebiler med luftfjæring og en høy
sats for lastebiler med annet fjæringssystem. Dette rammer
lastebiler med andre fjæringssystemer ekstra hardt. Dette
er lastebiler som enten vil bli naturlig utskiftet i de nærmeste år
eller så er det lastebiler som brukes i transportoppdrag
der luftfjæring ikke egner seg (anleggsbiler etc.) Denne
avgiften virker derfor ikke etter sin hensikt, med mindre hensikten
er økte inntekter til staten. Fremskrittspartiet mener
den høye satsen rammer den delen av transportnæringen
som er avhengige av slike biler unødvendig hardt og foreslår
derfor at denne avgiften ikke prisreguleres for 2002.
Disse medlemmer mener
videre at ordningen med differensiert avgift med bakgrunn i fjæringssystem
bør avskaffes.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen komme
tilbake til Stortinget med forslag om å avvikle ordningen
med miljødifferensiert årsavgift for dieseldrevene
kjøretøy."
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse
med Revidert nasjonalbudsjett legge frem forslag om å avvikle ordningen
med vektgradert årsavgift basert på to fjæringssystem."
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens
forslag til vedtak om avgift på motorvogner mv. med følgende endringer:
III. Vektårsavgift:
§ 1 nr. 1 og nr. 2 skal lyde:
1. Vektgradert årsavgift
A. Motorkjøretøyer
Avgiftsgruppe | Luftfjæring | Annet
fjæringssystem |
2
aksler | | |
12 000 - 12 999 kg | 0 | 261 |
13 000 - 13 999 kg | 261 | 725 |
14 000 - 14 999 kg | 725 | 1 020 |
15 000 - og over | 1 020 | 2 310 |
| | |
3
aksler | | |
12 000 - 14 999 kg | 0 | 0 |
15 000 - 16 999 kg | 261 | 455 |
17 000 - 18 999 kg | 455 | 935 |
19 000 - 20 999 kg | 935 | 1 214 |
21 000 - 22 999 kg | 1 214 | 1 871 |
23 000 - og over | 1 871 | 2 908 |
Minst
4 aksler | | |
12 000 - 24 999 kg | 1 214 | 1 231 |
25 000 - 26 999 kg | 1 231 | 1 922 |
27 000 - 28 999 kg | 1 922 | 3 051 |
29 000 - og over | 3 051 | 4 526 |
B. Kombinasjoner av kjøretøy
(vogntog)
Avgiftsgruppe | Luftfjæring | Annet
fjæringssystem |
2 + 1
aksler | | |
12 000 - 13 999 kg | 0 | 0 |
14 000 - 15 999 kg | 0 | 0 |
16 000 - 17 999 kg | 0 | 118 |
18 000 - 19 999 kg | 118 | 269 |
20 000 - 21 999 kg | 269 | 632 |
22 000 - 22 999 kg | 632 | 817 |
23 000 - 24 999 kg | 817 | 1 475 |
25 000 - 27 999 kg | 1 475 | 2 587 |
28 000 kg og over | 2 587 | 4 539 |
| | |
2 + 2
aksler | | |
16 000 - 24 999 kg | 253 | 589 |
25 000 - 25 999 kg | 589 | 969 |
26 000 - 27 999 kg | 969 | 1 425 |
28 000 - 28 999 kg | 1 425 | 1 720 |
29 000 - 30 999 kg | 1 720 | 2 824 |
31 000 - 32 999 kg | 2 824 | 3 920 |
33 000 kg og over | 3 920 | 5 951 |
| | |
2 + minst
3 aksler | | |
16 000 - 37 999 kg | 3 119 | 4 341 |
38 000 - 40 000 kg | 4 341 | 5 901 |
Over 40 000 kg | 5 901 | 8 016 |
| | |
Minst
3 + 1 aksel | | |
16 000 - 24 999 kg | 253 | 589 |
25 000 - 25 999 kg | 589 | 969 |
26 000 - 27 999 kg | 969 | 1 425 |
28 000 - 28 999 kg | 1 425 | 1 720 |
29 000 - 30 999 kg | 1 720 | 2 824 |
31 000 - 32 999 kg | 2 824 | 3 920 |
33 000 - og over | 3 920 | 5 951 |
| | |
Minst
3 + 2 aksler | | |
16 000 - 37 999 kg | 2 756 | 3 827 |
38 000 - 40 000 kg | 3 827 | 5 294 |
Over 40 000 kg | 5 294 | 7 831 |
| | |
Minst
3 + minst 3 aksler | | |
16 000 - 37 999 kg | 1 568 | 1 897 |
38 000 - 40 000 kg | 1 897 | 2 832 |
Over 40 000 kg | 2 832 | 4 510 |
og
2. Miljødifferensiert årsavgift
for dieseldrevne kjøretøy
| Avgasskravnivå |
Vektklasser | Ikke EURO | EURO I | EURO II | EURO III |
12 000-19 999 kg | 5 551 | 3 084 | 2 159 | 0 |
20 000 kg og over | 9 869 | 5 654 | 4 009 | 0" |
Det betales imidlertid en særavgift
ved omregistrering av alle kjøretøy som tidligere
har vært registrert i Norge. Omregistreringsavgiften ble økt
med 10 pst. fra 1. juli 2000.
Kjøretøyene som omfattes av
avgiftsplikten er delt i fire grupper:
1. Mopeder, motorsykler
mv.
2. Personbiler og busser.
3. Lastebiler, varebiler, kombinerte biler,
campingbiler mv.
4. Biltilhengere, semitrailere mv.
Avgiftene er gradert etter vekt og alder. Satsene
for omregistreringsavgiften foreslås prisjustert fra 2001
til 2002.
Fra 1. juli 1999 ble Tollvesenet delegert myndighet til å frita
fra omregistreringsavgift ved omregistrering av kjøretøy
i forbindelse med omorganisering/omdannelse av selskap
med hjemmel i dispensasjonsfullmakten i Stortingets avgiftsvedtak
om denne avgiften. Det er en forutsetning for fritak i slike tilfeller
at tidligere og ny eier er fullt ut identiske. Departementet foreslår at
fritaksordningen kodifiseres i vedtaket. Nærmere bestemmelser
vil bli gitt i forskrift.
Komiteen viser til
brev fra Finansdepartementet ved finansministeren 18. oktober 2001,
som er vedlagt innstillingen. I punkt 6 og 7 i brevet gjøres
det oppmerksom på skrivefeil i forslaget til vedtak i St.prp.
nr. 1 (2001-2002) Skatte-, avgifts- og tollvedtak.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet,
slutter seg til forslaget fra Regjeringen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at omregistreringsavgiften har steget betydelig de siste år,
for 2001 økte avgiften med 10 pst. Omregistreringsavgiften
gjenspeiler ikke kostnadene ved å omregistrere en bil eller
motorsykkel. Omregistreringsavgiften fremstår som nok en
ren fiskal avgift som har til hensikt å skaffe inntekter
til staten. Fremskrittspartiet støtter ikke dette, og mener
omregistreringsavgiften i større grad skal gjenspeile de
reelle kostnadene staten har ved å omregistre motorvogner.
Disse medlemmer foreslår
derfor at omregistreringsavgiften reduseres med 50 pst., og at den
omorganiseres slik at det bare blir to klasser. En klasse for biler fra
registreringsåret 2002 til 1990, og en klasse for biler
fra 1989 og eldre.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens
forslag til vedtak om avgift på motorvogner mv. med følgende endring:
IV. Omregistreringsavgift:
§ 1 skal lyde:
Fra 1. januar 2002 skal det i henhold til lov
19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer
og båter betales avgift til statskassen ved omregistrering av
etternevnte, tidligere her i landet registrerte motorvogner og tilhengere
med følgende beløp:
| Registreringsår |
| 2002 | 1989 |
| Til og med | og |
| 1990 | eldre |
| Kr | Kr |
a. | Mopeder.
Motorsykler. Beltemotorsykler. |
| 1. | Mopeder | 264 | 264 |
| 2. | Motorsykler og beltemotorsykler
med motor til og med 250 cm3 slagvolum
| 613 | 657 |
| 3. | Motorsykler og beltemotorsykler
med motor over 250 cm3 slagvolum | 613 | 657 |
| |
b. | Personbiler.
Busser. |
| Egenvekt (typegodkjent): |
| 1. | t.o.m. 800 kg | 3 216 | 657 |
| 2. | over 800 kg t.o.m. 1 200
kg | 3 216 | 657 |
| 3. | over 1 200 kg t.o.m. 1
600 kg | 3 216 | 657 |
| 4. | over 1 600 kg | 3 216 | 657 |
| |
c. | Lastebiler.
Trekkbiler. Varebiler. Kombinerte biler. Campingbiler. Beltebiler. |
| Egenvekt (typegodkjent): |
| 1. | t.o.m. 1 000 kg | 2 200 | 657 |
| 2. | over 1000 kg t.o.m. 2 000
kg | 2 200 | 657 |
| 3. | over 2 000 kg t.o.m. 3
000 kg | 4 737 | 657 |
| 4. | over 3 000 kg t.o.m. 4
000 kg | 4 737 | 657 |
| 5. | over 4 000 kg t.o.m. 5
000 kg | 4 737 | 657 |
| 6. | over 5 000 kg | 4 737 | 657 |
| |
d. | Biltilhengere,
herunder semitrailere og campingtilhengere,
med egenvekt over 350 kg. |
| Egenvekt (typegodkjent): |
| 1. | over 350 kg t.o.m. 1 000
kg | 2 200 | 1 152 |
| 2. | over 1 000 kg t.o.m. 2
000 kg | 2 200 | 1 152 |
| 3. | over 2 000 kg t.o.m. 3
000 kg | 3 618 | 1 152 |
| 4. | over 3 000 kg t.o.m. 4
000 kg | 3 618 | 1 152 |
| 5. | over 4 000 kg t.o.m. 5
000 kg | 3 618 | 1 152 |
| 6. | over 5 000 kg | 3 618 | 1 152" |
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at omregistreringsavgiften på tyngre lastebiler er
urimelig høy. Dette gjelder særlig lastebiler
som er eldre enn 1989. På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens
forslag til vedtak om avgift på motorvogner mv. med følgende
endring:
IV. Omregistreringsavgift:
§ 1 bokstav c nr. 4 skal lyde:
4. over 3 000 kg | 18 777 | 14 498 | 10 601 | 7 236 | 1 315" |
Avgiften på bensin innbetales av innenlandsk
tilvirker og importør pr. liter som omsettes.
Avgiftsreduksjonene på bensin i 2001
har samlet vært på om lag 1,21 kroner pr. liter
reelt inkl. merverdiavgift. Sammenlignes veiledende listepriser
for bensin september 2001 (9,43 kroner pr. liter bensin) med den
gjennomsnittlige prisen i 2000 (10,52 kroner pr. liter bensin),
er forskjellen i pris like stor som den nominelle reduksjonen i
avgiftene i 2001.
Stortingets vedtak om avgift på bensin
har siden 1995 hatt to avgiftssatser for blyholdig bensin. De siste årene
har det imidlertid nesten ikke blitt deklarert blyholdig bensin. Årsaken
er blant annet at oljeselskapene stort sett har sluttet å tilsette
bly i bensinen. I stedet benyttes en kaliumtilsetning. På grunn
av denne utviklingen er det ikke lenger behov for en differensiering etter
blyinnhold. Departementet foreslår derfor at vedtaket forenkles
slik at det fremover bare fastsettes en sats for blyholdig bensin.
Endringen har ikke provenyvirkninger. Det foreslås at satsen
for blyholdig bensin med blyinnhold over 0,05 pst. blir gjeldende
for all blyholdig bensin. Satsen foreslås prisjustert.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til
Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader under punkt 1.1.3 og fremmer følgende
forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens
forslag til vedtak om avgift på motorvogner mv. med følgende endringer:
V. Avgift på bensin:
§ 1 første ledd skal lyde:
Fra 1. januar 2002 skal det i henhold til lov
19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på bensin.
Avgift betales med følgende beløp pr. liter:
a) for blyholdig
bensin: kr 3,12,
b) for blyfri bensin: kr 2,31."
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti understreker
at miljøhensyn tilsier at bensinavgiftene bør
være høye, og viser til sine prinsipielle betraktninger
omkring grønne skatter annet sted i innstillingen. Med
tanke på dagens forurensingsproblemer, særlig
i de store byene, og Norges klimaforpliktelser er det viktig å oppmuntre
til mindre bilbruk. Høye avgifter på bruk av bil
kombinert med satsing på kollektive transportmidler vil
gi betydelig miljøgevinst. Disse medlemmer viser
derfor til sitt forslag om å øke CO2-avgiften, og til Sosialistisk Venstrepartis
motstand mot den reduksjon i bensinavgiftene som ble foretatt i
statsbudsjettet for 2001.
Det foreslås en prisjustering av satsene
for autodiesel fra 2001 til 2002.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til
Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader under punkt 1.1.3 og fremmer følgende
forslag:
"Stortinget slutter seg Regjeringens
forslag til vedtak om avgift på motorvogner mv. med følgende
endring:
VI. Avgift på mineralolje til fremdrift
av motorvogn (autodieselavgift):
§ 1 første ledd skal lyde:
Fra 1. januar 2002 skal det i henhold til lov
19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen med
kr 2,10 pr. liter mineralolje til fremdrift av motorvogn. For mineralolje
til fremdrift av motorvogn som inneholder 0,005 pst. vektandel svovel
eller mindre, betales kr 1,77 pr. liter."
Avgiften på båtmotorer ble
innført i 1978 og pålegges båtmotorer
på minst 9 hk. For 2001 er satsen 124 kroner pr. hk. Satsen
foreslås prisjustert til 126,50 kroner pr. hk for 2002.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet, slutter
seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kystpartiet betrakter denne avgiften som en ren fiskal
avgift som rammer de mange i Norge som gjennom arbeid og fritid
er avhengig av motorbåt. Disse medlemmer mener
derfor at avgiften bør trappes ned over tid, og foreslår
derfor at Regjeringen i revidert nasjonalbudsjett legger frem for
Stortinget en plan for å avvikle denne avgiften. Disse
medlemmer går i mot at avgiften prisjusteres for
2002.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens
forslag til vedtak om avgift på båtmotorer med
følgende endring:
§ 1 første ledd skal lyde:
Fra 1. januar 2002 skal det i henhold til lov
19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved
import og innenlands tilvirkning av båtmotorer (framdriftsmotorer)
med kr 124 pr. hk. Som båtmotor anses også motorblokker
til slike."
Disse medlemmer viser til at
dette vil gi 1 mill. kroner lavere inntekter under kap. 5537 post
71 enn etter Regjeringens forslag, jf. tabell 5.1.
Disse medlemmer viser til at
båtmotoravgiften er en ren fiskal avgift, og at avgiften
nå er blitt så høy at den kan være
til hinder for at gamle motorer blir byttet med nyere og mer miljøvennlige
motorer.
Disse medlemmer mener derfor
at avgiften bør trappes ned over tid. På denne
bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen i Revidert
nasjonalbudsjett for 2002 legge frem en nedtrappingsplan for avgift
på båtmotorer."
Disse medlemmer fremmer dessuten
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse
med Revidert nasjonalbudsjett for 2002 å legge frem forslag
om å innføre en ordning der bensin som brukes
som drivstoff for båtmotorer, gis avgiftsfritak."
Forbruksavgiften på elektrisk kraft
blir pålagt elektrisk kraft som forbrukes i Norge, enten
den er produsert innenlands eller importert.
I forbindelse med behandlingen av 2001-budsjettet ble
elavgiften økt med 2,5 øre pr. kWh. Produsentprisene
på kraft er høyere nå enn da avgiftsøkningen
på elektrisk kraft ble vedtatt. Regjeringen har allerede fremmet
forslag om å senke forbruksavgiften på elektrisk
kraft med 1 øre pr. kWh fra 2. juli 2001, jf. St.prp. nr.
100 (2001-2002). Regjeringen foreslår at avgiften holdes
nominelt uendret fra 1. januar 2002, og at den reduseres ytterligere
med 1 øre pr. kWh fra 1. juli 2002. Dette vil gi en avgift
i andre halvår 2002 på 9,30 øre pr. kWh.
Reelt tilsvarer dette en avgiftsreduksjon på 1,25 øre
pr. kWh.
Det er behov for å vurdere utformingen
av elavgiften i lys av EUs nye retningslinjer for miljøstøtte,
jf. omtale i avsnitt 3.1.2 i St.prp. nr. 1 (2001-2002) Skatte-, avgifts-
og tollvedtak.
Etter Stortingets vedtak gis det avgiftsfritak
for elektrisk kraft som leveres til bruk i produksjon av fjernvarme.
Det har vært enkelte uklarheter rundt praktiseringen av
fritaket, bl.a. om fritaket også omfatter kraft levert
fra elektrokjele. Finansdepartementet har i samarbeid med Toll-
og avgiftsdirektoratet og Olje- og energidepartementet utarbeidet
nærmere retningslinjer. Det fremgår av retningslinjene
at det gis fritak for kraft levert fra elektrokjele under forutsetning
av at andelen kraft fra andre fornybare energikilder overstiger
50 pst. Fjernvarmeproduksjon som er under oppbygging vil likevel
få fritak i et nærmere fastsatt tidsrom selv om
vilkåret ikke er oppfylt. Virksomheten må videre
levere fjernvarme til forbrukere utenfor egen næringsvirksomhet,
jf. energiloven § 1-3, og det er fastsatt nærmere
dokumentasjonskrav for støtten.
Da regjeringen Stoltenberg foreslo en avgiftsreduksjon
med tilbakevirkning fra 2. juli 2001, var det lagt til grunn at
de avgiftspliktige strømleverandørene skulle få avgiftsreduksjonen
i inneværende år. Det er nå klart at
strømleverandørene først vil få avregnet avgiftsreduksjonen
etter årsskiftet. Dette innebærer at avgiftsreduksjonen
fra 2. juli i år ikke vil gi noen provenyvirkning på 2001-budsjettet,
slik det fremgår av St.prp. nr. 1 (2001-2002). Avgiftsreduksjonen
i 2. halvår i år vil i sin helhet bli belastet
2002-budsjettet. Det bokførte provenytapet på 2002-budsjettet
kan dermed bli drøyt 130 mill. kroner større enn
lagt til grunn i regjeringen Stoltenbergs budsjett dersom forslaget
i St.prp. nr. 100 (2000-2001) vedtas. Dette innebærer også at
den bokførte avgiftslettelsen fra 2001 til 2002 blir om
lag 265 mill. kroner større enn lagt til grunn av regjeringen
Stoltenberg.
Komiteen viser til
merknader i Innst. S. nr. 24 (2001-2002) til St.prp. nr. 100 (2000-2001)
når det gjelder forslaget om avgiftsreduksjon fra 2. juli
2001.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til brev fra Finansdepartementet
av 6. november 2001. Der pekes det på det store administrative
merarbeid og merkostnader gjennomføringen av St.prp. nr.
100 (2000-2001) vil medføre for kraftleverandørene
så vel som for avgiftsmyndighetene.
Disse medlemmer vil derfor i
steden foreslå at avgiften reduseres med 2 øre
pr. kWh med virkning fra 1. januar 2002.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens
forslag til vedtak om forbrukeravgift på elektrisk kraft
med følgende endringer:
§ 1 første ledd skal lyde:
Fra 1. januar 2002 skal det i henhold til lov
19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på elektrisk
kraft som leveres eller innføres til bruk her i landet.
Avgiften skal også betales ved uttak av elektrisk kraft
til eget bruk. Avgiftssatsen er 9,30 øre pr. kWh.
II utgår."
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til regjeringen Stoltenbergs forslag om å redusere el-avgiften
med 1 øre pr. kWh fra 2. juli 2001. Disse medlemmer ville
primært ønsket at dette forslaget var gjennomført,
men vil under henvisning til de praktiske problemene og administrative
kostnadene knyttet til dette, støtte forslaget om i stedet å redusere el-avgiften
med 2 øre kWh fra 1. januar 2002.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at el-avgiften er en avgift som rammer blindt og som alle må betale,
uavhengig av inntekt. Den rammer trygdede, pensjonister og barnefamilier, og
muligheten for å spare på strømmen er
begrenset i et kaldt land som Norge. Disse medlemmer viser til
at strømprisen har økt betydelig det siste året,
samtidig som el-avgiften ble økt med 2,5 øre i
budsjettet for 2001. Regjeringen Stoltenberg foreslår en
reduksjon i el-avgiften på 1 øre fra 2. juli 2001,
og en ytterligere reduksjon på 1 øre fra 1. juli
2002. Dette er etter disse medlemmers oppfatning
alt for lite, og vil foreslå en ytterligere reduksjon fra
1. januar 2002, slik at en reduksjon totalt blir fra dagens nivå til
4,3 øre.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens
forslag til vedtak om forbruksavgift på elektrisk kraft
med følgende endringer:
§ 1 første ledd skal lyde:
Fra 1. januar 2002 skal det i henhold til lov
19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på elektrisk
kraft som leveres eller innføres til bruk her i landet.
Avgift skal betales også ved uttak av elektrisk kraft til
eget bruk. Avgiftssatsen er 4,3 øre pr. kWh.
II utgår."
Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti vil
peike på at reduksjon i elektrisitetsavgifta kan true lønsemda
til miljøvennlege oppvarmingsprosjekt basert på til
dømes varmepumper og bioenergi. Desse medlemene vil
understreke at hovudutfordringane i norsk energipolitikk ikkje først og
fremst handlar om korleis vi skal skaffe oss meir kraft, men korleis
vi skal bruke den krafta vi har meir effektivt. Noreg har det høgaste
elektrisitetsforbruket i verda, og ligg vesentleg over land ein
kan samanlikne seg med. Dette skuldast primært at det over år
ikkje har blitt satsa systematisk på å bruke vannboren
varme og andre alternative energikjelder. Noreg har alle føresetnader
til å verte eit foregangsland i teknologiutvikling for
straumsparing, men det føreset at styresmaktene prioriterer
dette systematisk, og at forbrukarane har ein vinst ved å følgje
opp.
Desse medlemene vil peike på at
auken i produsentprisane på kraft auka monaleg i 2002,
samstundes med auken i forbruksavgift på elektrisk kraft.
Dette førte til svært høge straumrekningar
for folk flest vinteren 2001. Ei kraftig auke i forbruksavgifta
på elektrisk kraft for å redusere elektrisitetsforbruket
kan ha fordelingsmessige uheldige verknader, difor vil desse
medlemene be Regjeringa om å utgreie ein modell
for differensiert forbruksavgift på elektrisitet. Eit slikt
system vil medverke til at hushaldningane vert stimulert til å spare
straum.
Desse medlemene vil gå imot
Regjeringa sitt forslag om reduksjon i elektrisitetsavgifta med
2 øre pr. kWh med verknad frå 1. januar 2002,
jf. Innst. S. nr. 24 (2001-2002)/St.prp. nr. 100 (2000-2001).
Desse medlemene fremjar følgjande
forslag:
"Stortinget ber Regjeringa komme
tilbake i Revidert nasjonalbudsjett for 2002 med ein modell for
differensiert forbruksavgift på elektrisitet for hushaldningane. Ein
slik modell må innehalde incitament for straumsparing ved
premiering av lågt forbruk, og auka byrde ved høgare
forbruk. Fritidsbustader skal ha høgaste sats."
Desse medlemene vil fremje følgjande
forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens
forslag til vedtak om forbruksavgift på elektrisk kraft
med følgende endringer:
§ 1 første ledd skal lyde:
Fra 1. januar 2002 skal det i henhold til lov
19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på elektrisk
kraft som leveres eller innføres til bruk her i landet.
Avgift skal betales også ved uttak av elektrisk kraft til
eget bruk. Avgiftssatsen er 11,30 øre pr. kWh.
II utgår."
Komiteens medlem fra Senterpartiet mener
det er viktig å innføre et system med gradert
pris på elektrisk kraft for å hindre sløsing
med strøm. Det synes vanskelig å få til
dette uten å gradere elavgiften. Senterpartiet ønsker
derfor å innføre et to-trinnssystem for elavgiften
til husholdninger der avgiftsatsen settes til 8,3 øre pr.
kWh for forbruk opp til 18 000 kWh og 14 øre pr. kWh for
forbruk ut over dette.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens
forslag til vedtak om forbruksavgift på elektrisk kraft
med følgende endringer:
§ 1 nytt annet ledd skal lyde:
For husholdninger betales avgift med 8,3 øre
pr. kWh for forbruk på opp til 18000 kWh i avgiftsåret,
og med 14 øre pr. kWh for forbruk ut over dette i samme periode.
Departementet kan gi forskrifter om nærmere avgrensing
og vilkår for avgiftsplikten.
Tidligere § 1 annet, tredje og fjerde
ledd blir tredje, fjerde og femte ledd."
Avgiften på smøreolje omfatter
alle motor- og gearoljer, samt industrielle smøreoljer
og hydrauliske oljer avgrenset etter tolltariffens varenummer. I
1994 ble det innført en ordning med en refusjon på spillolje
levert til godkjent behandling.
For 2002 foreslås avgiften prisjustert
til 1,53 kroner pr. liter. Refusjonssatsen foreslås prisjustert
til 1,73 kroner pr. liter.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet, slutter
seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kystpartiet viser til sine merknader under avsnitt 1
i denne innstillingen og fremmer følgende forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens
forslag til vedtak om avgift på smøreolje med
følgende endring:
§ 1 første ledd
skal lyde:
Fra 1. januar 2002 skal det i henhold
til lov av 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift
til statskassen på smøreolje mv. med kr 1,50 pr.
liter."
Disse medlemmer viser
til at dette vil gi 2 mill. kroner lavere inntekter under kap. 5542
post 71 enn Regjeringens forslag.
Grunnavgiften gjelder mineralolje som ikke omfattes
av autodieselavgiften.
Det foreslås en redaksjonell endring
ved at vedtakets § 1 annet punktum bortfaller. Bestemmelsen
er dekket av § 1 første punktum. Endringen er
ikke ment å innebære realitetsendringer. Regjeringen
foreslår å prisjustere denne avgiften fra 2001
til 2002. Avgiftssatsen i 2002 foreslås satt til 0,389
kroner pr. liter olje.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og
Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet foreslår betydelige reduksjoner
i el-avgiften og for å skape prisnøytralitet mellom
el- og oljefyring foreslår disse medlemmer å redusere
grunnavgiften på fyringsolje med 50 pst.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens
forslag til vedtak om grunnavgift på fyringsolje mv. med
følgende endring:
§ 1 skal lyde:
Fra 1. januar 2002 skal det i henhold til lov
19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på mineralolje
med kr 0,195 pr. liter."
Disse medlemmer viser
til at det vil gi 450 mill. kroner lavere inntekter under kap. 5542
post 70 enn etter Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet
og Kystpartiet viser til merknader i Innst. S. nr. 325 (2000-2001)
om veksthusnæringens konkurranseevne. Disse medlemmer ba
om at Regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2002 foreslo relevante
tiltak som kan styrke næringens konkurranseevne. Energikostnadene
er fortsatt en stor belastning for næringen, og avgiftsbelastningen
for veksthusnæringen i Norge er langt høyere enn
i sammenlignbare land. Videre har veksthusnæringen allerede
fritak for el-avgift. På denne bakgrunn fremmer disse
medlemmer forslag om at veksthusnæringen fritas
fra grunnavgiften på fyringsolje.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens
forslag til vedtak om grunnavgift på fyringsolje mv. med
følgende endring:
§ 3 første ledd nytt nr. 13
skal lyde:
13. Veksthusnæringen."
CO2-avgiften på mineralolje
regnes pr. liter og er lik for alle produkter. I 2001 er avgiftssatsen
48 øre pr. liter. Det foreslås å prisjustere
avgiftssatsen til 49 øre pr. liter olje i 2002.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet, viser
til at det ble oppnådd enighet i Marrakesh om en avtale
knyttet til klimagassutslipp, som en oppfølger til Kyoto-avtalen. Flertallet er
tilfreds med dette, og viser til at dette pålegger Norge å følge
opp de forpliktelser som ligger i en slik avtale. Flertallet er
kjent med at Regjeringen vil komme tilbake med en oppfølging
av mekanismene i avtalen.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti
og Kystpartiet, slutter seg til forslaget fra Regjeringen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader i avsnitt 1 i dette dokumentet og går
i mot å prisjustere CO2-avgiften
på mineralolje, kull og koks og bensin.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens
forslag til vedtak CO2-avgift på mineralske
produkter med følgende endringer:
§ 1 første ledd skal lyde:
Fra 1. januar 2002 skal det i henhold til lov
19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales CO2-avgift til statskassen på følgende
mineralske produkter i henhold til følgende satser:
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil
videre understreke prismekanismen for å redusere klimaskadelige
utslipp. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn
foreslå en generell heving av satsen på CO2 på 20 øre på alle
produktgrupper som i dag er avgiftsbelagt, for å bidra
til å minske klimagassutslipp.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens
forslag til vedtak om CO2-avgift på mineralske
produkter med følgende endringer:
§ 1 nr. 1 og nr. 2 skal lyde:
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens
forslag til vedtak om CO2-avgift i petroleumsvirksomheten
på kontinentalsokkelen for budsjetterminen 2002 med følgende
endringer:
Første og annet ledd skal lyde:
Fra 1. januar 2002 skal det i henhold til lov
21. desember 1990 nr. 72 om avgift på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen
betales CO2-avgift til statskassen etter
følgende satser:
For mineralske produkter som omfattes av bokstav b),
og som er avgiftsbelagt etter Stortingets vedtak om CO2-avgift på mineralske produkter,
skal satsen være 50 øre pr. liter."
Komiteens medlem fra Kystpartiet viser til
fraksjonsmerknad om skattlegging av fiskefartøyer i Budsjett-innst.
S. I (2001-2002) kap. 9.6.
Dette medlem viser til at nærfraktetøyene
i Norge i dag konkurrerer på hjemmemarkedet med flere ulemper
enn utenlandske fartøyer. Dette medlem viser
til at mange utenlandske fartøyer henter bunkers i utlandet
og så konkurrerer i norsk innenriksfart, på denne
måten unngår disse fartøyene å betale
CO2-avgift. Dette medlem ønsker å likestille
disse fartøyene, og fremmer derfor forslag om at de norske
nærfraktetøyene også skal være
fritatt for CO2-avgift.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens
forslag til vedtak om miljøavgifter på mineralske
produkter mv. med følgende endring:
A. CO2-avgift på mineralske
produkter § 2 første ledd nr. 1 bokstav c utgår.
A. CO2-avgift på mineralske
produkter § 3 første ledd nr. 2 bokstav f skal
lyde:
f. Godstransport i innenriks sjøfart"
CO2-avgiften for
kull og koks regnes pr. kg og er lik for alle produkter. I 2001
er avgiftssatsen 48 øre pr. kg. Det foreslås å prisjustere
avgiftssatsen til 49 øre pr. kg kull og koks i 2002.
Komiteen viser til
merknad under punkt 3.12.1.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti,
slutter seg til forslaget fra Regjeringen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til merknader og forslag
under punkt 3.12.1.
Denne avgiften er 72 øre pr. liter
bensin i 2001. Det er ulikheter i avgiftssatsene på CO2-utslipp, og bensin er ilagt den høyeste
CO2-avgiftssatsen. Det foreslås
at satsen prisjusteres til 73 øre pr. liter bensin fra
1. januar 2002.
Komiteen viser til
merknad under punkt 3.12.1
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti,
slutter seg til forslaget fra Regjeringen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til merknader og forslag
under punkt 3.12.1.
Stortinget vedtok i forbindelse med behandlingen
av St.prp. nr. 54 (1997-1998) Grønne skatter at en del
sektorer som tidligere hadde fritak for CO2-avgiften
skulle ilegges en avgift med lav sats tilsvarende 100 kroner pr.
tonn CO2. Dette gjelder innenriks luftfart,
godstransport i innenriks sjøfart, supply-flåten
og anlegg på kontinentalsokkelen. Den reduserte satsen
er 27 øre pr. liter mineralolje og 25 øre pr.
liter bensin i 2001. Det foreslås å prisjustere
denne til 28 øre pr. liter for mineralolje og 26 øre
pr. liter for bensin i 2002.
Komiteen viser til
merknader under punkt 3.12.1.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti,
slutter seg til forslaget fra Regjeringen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til merknader og forslag
under punkt 3.12.1.
I 2001 er CO2-avgiften
i petroleumsvirksomheten 72 øre pr. liter olje eller Sm3 gass. Fra 1. januar 2002 foreslås
satsen prisjustert til 73 øre.
Etter Stortingets vedtak om CO2-avgift
på mineralske produkter, skal det betales avgift etter
en redusert sats pr. liter mineralolje som benyttes på anlegg
eller innretninger som har tilknytning til utnyttelse av naturforekomster
i havområder utenfor norsk territorialgrense. Dersom bruken
også blir avgiftspliktig etter Stortingets vedtak om CO2-avgift i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen,
kan man etter Stortingets vedtak om CO2-avgift
på mineralske produkter § 3 nr. 1 bokstav e få refundert
innbetalt avgift. Begrunnelsen for dette fritaket er hensynet til å unngå dobbeltbeskatning
av mineralske produkter som blir avgiftspliktige etter begge vedtakene.
Store deler av den mineraloljen som brukes på kontinentalsokkelen
gis fritak fra den reduserte CO2-avgiften
på mineralolje. Fritaket praktiseres som en refusjonsordning.
Av praktiske og administrative grunner foreslås det en
samordning ved at fritaket oppheves, og at det i stedet innføres
en lav avgiftssats for mineralske produkter som er avgiftspliktige
etter CO2-avgiftsloven. Satsen vil tilsvare
differansen mellom satsen i vedtak om CO2-avgift
i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen og satsen
i vedtak om CO2-avgift på mineralske
produkter slik at summen tilsvarer CO2-avgiftssatsen
på sokkelen. For 2002 blir satsen 45 øre. På denne
måten vil produktet bli avgiftspliktig med samme sats som
i dag, men uten at det er nødvendig å søke
om refusjon. Endringen vil være administrativt besparende
både for myndighetene og næringslivet.
Komiteen viser til
merknader under punkt 3.12.1.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Kystpartiet, slutter seg til forslaget fra Regjeringen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kystpartiet viser til sine merknader under kap. 1 i dette
dokumentet og går imot å prisjustere CO2-avgiften.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens
forslag til vedtak om CO2-avgift i petroleumsvirksomheten
på kontinentalsokkelen for budsjetterminen 2002:
Første ledd skal lyde:
Fra 1. januar 2002 skal det i henhold til lov
21. desember 1990 nr. 72 om avgift på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen
betales CO2-avgift til statskassen etter
følgende satser:
Disse medlemmer viser til merknad
og forslag til punkt 3.12.1.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til merknad og forslag under punkt 3.12.1.
Norge er i henhold til Gøteborgprotokollen
forpliktet til å redusere de samlede utslippene av svoveldioksid (SO2)
til 22 000 tonn innen 2010. For å oppfylle forpliktelsene
i Gøteborgprotokollen, har Miljøverndepartementet
på vegne av Regjeringen inngått en intensjonsavtale
med Prosessindustriens landsforening (PIL) om nødvendige
utslippsreduksjoner i prosessindustrien. Som en del av avtalen med
PIL skal den reduserte avgiften på kull, koks og raffineringsanlegg
bli fjernet fram mot 2010. Regjeringen foreslår derfor
at svovelavgiften på kull, koks og raffineringsanlegg blir fjernet
fra 1. januar 2002. Det antas at avtalen med industrien om utslippsreduksjoner
vil tilfredsstille ESAs krav til midlertidig avgiftsfritak for svovelavgiften,
jf. omtale i avsnitt 3.1.2 i St.prp. nr. 1 (2001-2002) Skatte-,
avgifts- og tollvedtak.
Det foreslås at svovelavgiften på mineralolje
holdes nominelt uendret i 2002 på 7 øre pr. liter
og pr. 0,25 pst. vektandel svovelinnhold.
Komiteen slutter seg
til forslaget fra Regjeringen.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet viser til at Regjeringen har inngått
en avtale med industrien om ytterligere reduksjoner i svovelutslipp,
mot å slippe avgiften. Disse medlemmer håper
at avtalen kan virke etter hensikten, men forbeholder seg retten
til å komme tilbake til spørsmålet hvis
avtalen ikke overholdes.
I Budsjett-innst. S. nr. 1 (2000-2001) ba finanskomiteen
Regjeringen om å vurdere hvordan sluttbehandlingsavgiften
kan endres slik at den i større grad enn i dag stimulerer
til energigjenvinning og samsvarer med miljøkostnadene
forbundet med sluttbehandling av avfall for alle anlegg. En slik
vurdering bør innbefatte mulighetene for å legge
avgift direkte på utslippene ved forbrenning. Komiteen
ba Regjeringen legge fram en slik vurdering i forbindelse med statsbudsjettet
for 2002.
På bakgrunn av finanskomiteens innstilling
satte Finansdepartementet ned en interdepartemental arbeidsgruppe
som har vurdert en utslippsavgift på forbrenning av avfall.
Gruppen har også vurdert hvordan avgiften kan endres slik
at den i større grad kan stimulere til økt energigjenvinning
fra avfall og samsvare bedre med miljøkostnadene ved sluttbehandling
av avfall for alle anlegg. I den forbindelse har gruppen ikke vurdert
en mulig tilpasning av sluttbehandlingsavgiften i forhold til kostnadsnivå og
eventuelle feilprisinger av miljøkostnadene for andre energibærere som
f.eks. fossile brensler. Videre har gruppen vurdert om avgiftsgrunnlaget
bør utvides til å omfatte alle forbrenningsanlegg.
Arbeidsgruppen har sett på hvordan
avgiften på sluttbehandling av avfall har virket på bl.a.
avfallsminimering og hvordan differensieringen av avgiften har innvirket
på energiutnyttelsen.
Blant annet fordi avgiften bare har virket i
drøyt to år, er det vanskelig å fastslå den
isolerte effekten av avgiften. En oversikt over kommunalt avfall
i perioden fra 1992 til 1999 tyder på at avgiften særlig
kan ha påvirket mengden næringsavfall til sluttbehandling
i kommunale anlegg, og dataene kan tyde på at avgiften
har bidratt til avfallsminimering og dermed lavere utslipp fra sluttbehandling
av avfall. Det er vanskelig å påvise noen tilsvarende
effekt for husholdningsavfallet.
Et viktig moment i forbindelse med at alle kostnader og
inntekter ved avfallsbehandlingen veltes over i avfallsgebyrene,
er at en subsidie knyttet til for eksempel økt energiutnyttelse
kommer avfallsbesitterene til gode gjennom reduserte gebyrer. Dette
bidrar til å redusere de økonomiske motivene til
avfallsreduksjon og materialgjenvinning.
Dagens differensiering av avgiften betyr at
forbrenningsanleggene får en prosentvis reduksjon i tilleggsavgiften
tilsvarende energiutnyttelsesgraden i anlegget. Samlet sett er det
tegn som tyder på at differensieringen av sluttbehandlingsavgiften
fører til økt forbrenning av avfall, men at energiutnyttelsen ikke øker
i tilsvarende grad. I tillegg innebærer differensieringen
av sluttbehandlingsavgiften en avgiftsmessig favorisering av energiutnyttelse
basert på avfall framfor andre nye fornybare energikilder
som bioenergi, solenergi, geovarme, vindkraft mv.
Utnyttelse av energien fra avfall reduserer
ikke utslippene fra sluttbehandlingen av avfall. Miljøkostnadene
av avfallsbehandlingen er like store enten energien blir utnyttet
eller ikke. Dagens differensiering av avgiften etter energiutnyttelse
fører derfor til at miljøkostnadene ved sluttbehandling
av avfall ikke lenger blir tilstrekkelig priset gjennom avgiften,
og at de økonomiske motivene til å redusere miljøkostnaden
ved sluttbehandling svekkes. I dag utgjør gjennomsnittlig avgift
pr. tonn avfall levert til forbrenningsanlegg bare om lag 45 pst.
av miljøkostnadene fra et tonn avfall som forbrennes. Miljøkostnadene
ved sluttbehandling av avfall blir derfor i gjennomsnitt priset
alt for lavt.
Arbeidsgruppen har drøftet hvordan
en utslippsavgift på sluttbehandling av avfall kan utformes
og hvordan avgiften i større grad kan samsvare med miljøkostnadene.
Teoretisk sett vil en utslippsavgift, i motsetning
til dagens avgift som er utformet pr. tonn avfall, gi økonomisk
motiv til rensing i vid forstand.
Innføring av en utslippsavgift vil
kreve at forbrenningsanleggene må utføre målinger
av utslippene, og dette vil gi økte kostnader for anleggene. Økt
bruk av kjemikalier i renseprosessen vil medføre kostnader både
i form av utgifter til kjemikalier og utgifter forbundet med at
mengden spesialavfall øker. Alternativt kan anleggene investere
i utstyr som kan gjenvinne kjemikaliene etter bruk slik at de kan
brukes på nytt.
Arbeidsgruppen anbefaler at sluttbehandlingsavgiften
for avfallsforbrenningsanlegg blir lagt om til en utslippsavgift
basert på kontinuerlige målinger for enkelte parametre,
og løpende prøvetaking for andre. Gruppen anbefaler
at anlegg som forbrenner mindre enn en bestemt mengde avfall pr. år
og hvor målekostnadene kan bli uforholdsmessig store, kan
velge et alternativ med en beregnet avgift som fastsettes ut fra antatte
utslippskoeffisienter. Et alternativ vil være at disse
anleggene betaler en avgift målt pr. tonn avfall som forbrennes.
Avgiftene skal prise miljøkostnadene ved sluttbehandling
av avfall. Arbeidsgruppen har ikke vurdert et konkret nivå for
en utslippsavgift.
Det vil kreve ytterligere utredning før
et konkret forslag til en utslippsavgift kan legges frem for Stortinget.
Arbeidsgruppen har også vurdert en
differensiering av avgiften avhengig av hvorvidt forbrenningsanlegget oppfyller
kravene i EUs forbrenningsdirektiv eller ikke. Gruppen anser imidlertid
en utslippsavgift på forbrenning av avfall som et bedre
alternativ. Dersom avgiften ikke blir lagt om til en utslippsavgift,
vil en differensiering av avgiften som avspeiler miljøstandarden
ved anleggene imidlertid kunne være en alternativ tilnærming.
Med dagens teknologi er det ikke mulig å innføre
en utslippsavgift for deponier. En differensiering etter miljømessig
standard på deponiene vil imidlertid være mer
treffsikker enn dagens utforming av avgiften. En eventuell differensiering
av sluttbehandlingsavgiften for deponier vil måtte baseres
på objektive kriterier, som i størst mulig grad
kan knyttes til faktisk miljøstandard ved deponiet. En
eventuell todeling av avgiften kan vurderes basert på om
deponiet oppfyller kravene som stilles i EUs deponeringsdirektiv
eller ikke. Kravene vil uansett gjelde fra 2009, men en avgiftsdifferensiering
vil gi eksisterende anlegg incentiv til å fremskynde den
nødvendige oppgraderingen. Det er imidlertid flere forhold
som må vurderes nærmere før det kan legges
frem et konkret forslag om en differensiering av sluttbehandlingsavgiften
for deponier.
Det er et politisk mål å legge
om energiproduksjonen til økt utnyttelse av nye fornybare
energikilder og miljøvennlig varme, jf. St.meld. nr. 29
(1998-1999). Arbeidsgruppen har lagt dette målet til grunn
for sine drøftinger. Stortinget har lagt vekt på at
målene skal nås gjennom en effektiv virkemiddelbruk.
Arbeidsgruppen har vurdert hvordan det vil være mest hensiktsmessig å stimulere
til økt produksjon av avfallsbasert energi.
Dersom det er ønskelig å stimulere
til økt energiutnyttelse i avfallsanleggene, anbefaler
arbeidsgruppen at det innføres en subsidie i form av et
tilskudd pr. kWh.
Arbeidsgruppen mener at en avgiftsdifferensiering pr.
kWh som produseres alternativt vil være bedre enn dagens
differensiering som avhenger av graden av energiutnyttelse i anlegget.
I forbindelse med en videre utredning av en støtte til
energiproduksjon fra avfall, bør det vurderes i hvilken
grad det er hensiktsmessig at enkelte kostnader og subsidier knyttet
til utnyttelse av energi (f.eks. fjernvarmenett) blir overveltet
i avfallsgebyrene.
I prinsippet bør alle utslipp prises
ut fra miljøskadene som de forårsaker. Arbeidsgruppen
mener at det prinsipielt sett er ønskelig å utvide
avgiftens virkeområde til å omfatte alle virksomheter
som forbrenner avfall eller avfallsbaserte brensler.
Finansdepartementet støtter arbeidsgruppens
konklusjoner.
Finansdepartementet foreslår at arbeidsgruppens anbefalinger
utredes nærmere. På bakgrunn av Stortingets behandling
av statsbudsjettet for 2002, vil departementet arbeide videre med
en omlegging i tråd med anbefalingene fra arbeidsgruppen.
Regjeringen tar sikte på å komme tilbake i 2003-budsjettet
med konkrete forslag til endringer. Inntil videre foreslås
det at avgiften blir videreført uten andre endringer enn
en ordinær prisjustering av avgiftssatsene. Satsene for 2002
foreslås som i tabellen nedenfor:
| Avgiftssats
2002 kr pr. tonn |
Avfall levert til deponi | 320 |
Avfall levert til forbrenningsanlegg: | |
Grunnavgift | 80 |
Tilleggsavgift1 | 240 |
1 Tilleggsavgiften
reduseres etter energiutnyttelsesgrad
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet, støtter
forslaget fra Regjeringen.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti,
Senterpartiet og Kystpartiet, støtter forslaget til Regjeringen
om å videre utrede de konklusjoner den interdepartementale
arbeidsgruppen kom frem til angående en direkte avgift
på utslipp ved forbrenning av avfall.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti,
Senterpartiet og Kystpartiet viser til at departementet
vurderer en endring av sluttbehandlingsavgiften etter utslipp og
ikke etter graden av energiutnyttelse. Disse medlemmer vil
fraråde en slik endring da avgiftens formål er
minimering av avfall og energiutnyttelse. Disse medlemmer vil
understreke at det er riktig å sette krav til utslippsmengde,
men at det kan skje uavhengig av endringen av avgiften.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kystpartiet viser til avsnitt 1 i dette dokumentet og
fremmer følgende forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens
forslag til vedtak om avgift på sluttbehandling av avfall
med følgende endring:
§ 1 første ledd skal lyde:
Fra 1. januar 2002 skal det i henhold til lov
19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på avfall
som er innlevert til sluttbehandling etter følgende satser:
Disse medlemmer viser til at
dette vil gi 8 mill. kroner lavere inntekter under kap. 5546 post
70 enn etter Regjeringens forslag.
Det foreslås å prisjustere
avgiften på TRI til 52,4 kroner pr. kg ren TRI i 2002.
Det foreslås å prisjustere avgiften på PER
til 52,4 kroner pr. kg ren PER i 2002.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til
Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader avsnitt 1 i dette dokumentet og fremmer følgende
forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens
forslag til avgift på trikoloreten (TRI) og tetrakloreten
(PER) med følgende endringer:
§ 1 første til tredje ledd
skal lyde:
Fra 1. januar 2002 skal det i henhold til lov
19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på trikoloreten
(TRI) og tetrakloreten (PER), herunder gjenvunnet TRI og PER.
For TRI og PER som inngår som bestanddel
i andre produkter, betales avgift av andel TRI og PER. Avgiften
betales bare dersom andelen TRI er over 1 vektprosent av produktets
totale vekt eller andel PER er over 0,1 vektprosent av produktets
totale vekt.
Avgift svares etter følgende intervaller
og satser:
Innhold TRI/PER | kr. pr. kilo |
pst. | TRI | PER |
1. Over 0,1 - t.o.m. 1 | | 0,50 |
2. Over 1 - t.o.m. 5 | 2,50 | 2,50 |
3. Over 5 - t.o.m. 10 | 5,00 | 5,00 |
4. Over 10 - t.o.m. 30 | 15,00 | 15,00 |
5. Over 30 - t.o.m. 60 | 30,00 | 30,00 |
6. Over 60 - t.o.m. 100 | 50,00 | 50,00" |
Disse medlemmer viser til at
dette vil gi 2 mill. kroner lavere inntekter under kap. 5547 post
70 og 71 enn etter Regjeringens forslag.
Sjokolade- og sukkervarer avgiftslegges med
en avgift pr. kg av varens avgiftspliktige vekt. Avgiften omfatter
i likhet med andre særavgifter, både importerte
og innenlandsproduserte varer. For 2001 er satsen 14,57 kroner pr.
kg. For 2002 foreslås satsen prisjustert til 14,85 kroner
pr. kg.
Endringer i Stortingets vedtak om avgift på sjokolade-
og sukkervarer vedtas normalt med virkning fra 1. april. Det foreslås
at endring i satsen i Stortingets vedtak om avgift på sjokolade-
og sukkervarer mv. i likhet med de andre særavgiftene vedtas
fra 1. januar 2002.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og
Kystpartiet, slutter seg til forslaget fra Regjeringen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kystpartiet viser til tidligere merknader i budsjettinstillinger
hvor disse medlemmer har foreslått denne
avgiften avviklet. Disse medlemmer vil hevde at denne
avgiften fører til en ufornuftig produktutforming, og at
avgiften ikke har annet enn en fiskal begrunnelse.
Disse medlemmer viser til at
avgiften er fjernet i Sverige og at dette forsterker grensehandelsproblematikken.
Disse medlemmer viser også til
den konkurransevridning som avgiften fører til mellom beslektede produkter
som dels rammes og dels ikke rammes av avgiften.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme
en plan for avvikling av avgiften på sjokolade- og sukkervarer senest
i budsjettet for 2003."
Disse medlemmer har merket seg
at Regjeringen nok en gang prisjusterer denne avgiften, og fremmer
følgende forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens
forslag til vedtak om avgift på sjokolade- og sukkervarer
mv. med følgende endringer:
§ 1 første ledd skal lyde:
Fra 1. januar 2002 skal det i henhold til lov
19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på sjokolade-
og sukkervarer m.m. med kr 14,57 pr. kg av varens avgiftspliktige
vekt. Det skal også betales avgift av slike varer uten
tilsetning av sukker eller søtningsmiddel. Departementet
kan gi forskrifter om hva som skal anses som avgiftspliktig sjokolade-
og sukkervarer."
Disse medlemmer viser til at
det vil gi 9 mill. kroner lavere inntekter under kap. 5555 post
70 enn Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener
det er nødvendig med en gjennomgang av en del avgifter
som ikke har annet enn historisk, kuriøs interesse, men
som har fiskal begrunnelse. Disse medlemmer mener
at et avgifts-system som fremmer miljø, sikkerhet
og helse i tillegg til å finansiere statens utgifter er
påkrevd.
Disse medlemmer viser til sitt
forslag under punkt 1.1.3.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til den store økningen i livsstilrelaterte sykdommer. Dette
medlem mener at også avgiftsvirkemiddel må tas
i bruk for å forebygge dette, og fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens
forslag til vedtak om avgift på sjokolade- og sukkervarer
mv. med følgende endring:
§ 1 første ledd skal lyde:
Fra 1. januar 2002 skal det i henhold til lov
19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på sjokolade-
og sukkervarer m.m. med kr 16,63 pr. kg av varens avgiftspliktige
vekt. Det skal også betales avgift av slike varer uten
tilsetning av sukker eller søtningsmidler. Departementet
kan gi forskrifter om hva som skal anses som avgiftspliktig sjokolade-
og sukkervarer."
Alkoholfrie drikkevarer er i 2001 ilagt en avgift
på 1,62 kroner pr. liter.
Det foreslås at avgiftene på alkoholfrie
drikkevarer blir holdt nominelt uendret fra 2001 til 2002.
Det vises til sammendraget under punkt 3.5.1.2 ovenfor.
For alkoholfrie drikkevarer foreslår Regjeringen at avgiften
settes ned med 5 pst. Det vises til forslag til vedtak XXV i St.prp.
nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002).
Komiteen viser til
at omtalen i St.prp. nr. 1 (2001-2002) Skatte-, avgifts- og tollvedtak
punkt 3.15 og i tilleggsproposisjonen punkt 2.2.12 omfatter både
kap. 5556 post 70 og kap. 5558 post 70 om hhv. kullsyreholdige og
kullsyrefrie alkoholfrie drikkevarer.
Komiteen støtter forslaget
fra Regjeringen. Komiteen støtter Regjeringens
reduksjon på alkoholfrie drikkevarer med 5 pst.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til merknad under punkt 3.16.
I 2001 er grunnavgiften på engangsemballasje
0,83 kroner pr. enhet. For 2002 foreslås avgiften prisjustert til
0,85 kroner pr. enhet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til
Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at grunnavgiften på engangsemballasje for drikkevarer
ble innført for å beskytte bryggerinæringen
fra en omlegging av tappelinjer fra flasker til boks, og for at
engangsemballasje ikke skulle bli kastet i naturen. Med et endret
system for drikkevareemballasje har begrunnelsen for avgiften falt
bort. Derfor mener disse medlemmer at avgiften bør
fjernes.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge
frem en plan for avvikling av grunnavgiften på engangsemballasje
for drikkevarer snarest, og senest i stasbudsjettet for 2003."
Disse medlemmer viser til sine
merknader under avsnitt 1 i dette dokumentet, og går imot å prisjustere
denne avgiften. Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens
forslag til vedtak om avgifter på drikkevareemballasje
med følgende endringer:
§ 4 første ledd nr. 1 og 2
skal lyde:
1. Miljøavgift
a) Glass og metall: kr 4,11
b) Plast: kr 2,47
c) Kartong og papp: kr 1,03
Departementet kan på nærmere
vilkår frita for, sette ned eller refundere miljøavgiften
dersom emballasjen inngår i et retursystem.
Som engangsemballasje anses emballasje som ikke kan
gjenbrukes i sin opprinnelige form."
Disse medlemmer viser til at
dette vil gi 6 mill. kroner i reduserte inntekter under kap. 5559
post 70 og 71, jf. også merknader under punkt 3.18.2.
For 2002 foreslås det å prisjustere
avgiftssatsene for drikkevareemballasje. Avgiftssatsene i 2002 vil
da bli som i tabellen nedenfor:
Gruppe | Avgiftssats 2002
kr pr. stk. |
Glass/metall | 4,19 |
Plast | 2,52 |
Papp/kartong | 1,05 |
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til
Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader under avsnitt 1 i dette dokumentet og går
imot å prisjustere denne avgiften.
Disse medlemmer viser til forslag
under punkt 3.18.1 ovenfor.
Sukkeravgiften er i 2001 5,64 kroner pr. kg.
Avgiftssatsen foreslås prisjustert til 5,75 kroner pr.
kg i 2002.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet, slutter
seg til forslaget fra Regjeringen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kystpartiet viser til sine merknader i avsnitt 1 i dette
dokumentet, og går i mot å prisjustere denne avgiften.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens
forslag til vedtak om avgift på sukker mv. med følgende
endring:
§ 1 skal lyde:
Fra 1. januar 2002 skal det i henhold til lov
19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på sukker
mv. med kr 5,64 pr. kg av varens avgiftspliktige vekt."
Disse medlemmer viser til at
det vil gi 3 mill. kroner lavere inntekter under kap. 5557 post
70 enn etter Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til merknad under punkt 3.16.
Avgiftsplikt inntrer ved tinglysning av dokument som
overfører hjemmel til fast eiendom. Avgiften oppkreves
med 2,5 pst. av salgsverdien. Det foreslås ingen endringer
i avgiften for 2002.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Kystpartiet, slutter seg til forslaget fra Regjeringen.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti,
Senterpartiet og Kystpartiet viser til at dokumentavgiften
kun har fiskal begrunnelse.
Disse medlemmer mener denne avgiften
over år må reduseres, fordi denne avgiften bidrar
til at kostnaden ved kjøp av bolig blir høyere
enn den ellers ville blitt.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Kystpartiet fremmer i denne omgangen fritak for dokumentavgift
for ungdom under 30 år. Dette er et fritak som er enkelt å praktisere,
og vil bidra til at kostnaden ved boligkjøp blir mindre
for ungdom. Dette er et av flere tiltak Sosialistisk Venstreparti
fremmer for å gjenreise den sosiale boligbygging.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens
forslag til vedtak om dokumentavgift med følgende endring:
§ 2 første ledd bokstav h
skal lyde:
Overføring av hjemmel til fast eiendom
når erverver av eiendommen er under 30 år og skal
benytte eiendommen til egen bolig."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at dokumentavgiften rammer særlig unge boligkjøpere
hardt. Boligprisene har steget betydelig de senere årene,
og særlig de med liten egenkapital må finansiere
dokumentavgiften med dyre topplån.
På denne bakgrunn vil disse
medlemmer fremme følgende forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens
forslag til vedtak om dokumentavgift med følgende endring:
§ 1 første ledd skal lyde:
Fra 1. januar 2002 skal det i henhold til lov
12. desember 1975 nr. 59 om dokumentavgift betales avgift til statskassen
ved tinglysing av dokument som overfører hjemmel til fast
eiendom, herunder bygning på fremmed grunn, med 1,25 pst.
av avgiftsgrunnlaget, dog minst kr 250."
Komiteens medlem fra Senterpartiet mener
at dokumentavgift som betales av personer under 30 år bør øremerkes
et program for bygging av allmennyttige utleieboliger, lavinnskuddsboliger
og andre typer subsidierte boliger underlagt prisregulering.
Etter påtrykk fra EFTAs overvåkningsorgan
(ESA) ble den norske avgiften på flyging av passasjerer
lagt om fra 1. april 2001. Avgiftssatsen er nå lik for
alle flyginger og den omfatter i utgangspunktet alle innenlandsflyginger,
med unntak for de tre nordligste fylkene som er fritatt for avgift.
ESA har 30. mars 2001 uttalt at de anser at
fritaket for Nord-Norge er i strid med EØS-avtalens statsstøtteregelverk.
Departementet vurderer ulike mulige alternativer
for utforming av passasjeravgiften for å imøtekomme ESAs
krav til utforming av avgiften. Vurderingene er kompliserte, og
det er bl.a. nødvendig å se nærmere på utviklingen
i andre EØS-land. Utover ordinær prisjustering
av avgiften, foreslås det foreløpig ingen endringer
i avgiften før denne vurderingen er foretatt.
Regjeringen foreslår at avgiften på flyging
av passasjerer avvikles fra 1. april 2002.
Avvikling av avgiften betyr at problemene i
forhold til statsstøtteregelverket i EØS-avtalen
bortfaller.
Det er anslått at en avvikling av avgiften
vil gi et provenytap på om lag 1 240 mill. kroner påløpt
og 1 100 mill. kroner bokført i 2002. På årsbasis
blir provenytapet om lag 1 655 mill. kroner.
Det vises også til forslag til vedtak
XXIII i St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002).
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet slutter seg
til forslaget som ble fremsatt av regjeringen Stoltenberg og fremmer
derfor følgende forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens
forslag til vedtak om avgift på flyging av passasjerer
med følgende endring:
Avsnitt I § 1 første ledd
skal lyde:
Fra 1. januar 2002 skal det i henhold til lov
19. mai 1933 nr.11 om særavgifter betales avgift til statskassen på ervervsmessig
flyging fra norske lufthavner med kr 128 pr. passasjer.
Avsnitt II skal lyde:
Fra 1. april 2002 skal avgiftssatsen i § 1
første ledd være kr 130 pr. passasjer."
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre slutter seg til forslaget
fra Regjeringen. Disse medlemmer støtter Regjeringens
forslag om å avvikle avgiften på flyging av passasjerer
fra 1. april 2002.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
ellers til sine merknader i punkt 9.8 i Innst. O. nr. 3 (2001-2002).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader under punkt 1.1.3. hvor disse medlemmer går
inn for å fjerne avgiften på flyging av passasjerer. Disse
medlemmer viser videre til Regjeringens forslag om det samme
og foreslår ikrafttredelsestidspunktet satt til 1. januar 2002
og foreslår derfor at Stortinget ikke treffer vedtak om
avgift på flyging av passasjerer.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Regjeringens forslag til vedtak
om avgift på flyging av passasjerer utgår."
Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet vil gå imot Regjeringa sitt forslag
om å avvikle avgifta på flyging av passasjerar
frå 1. april 2002, og viser til sin merknad i Innst. O.
nr. 3 (2001-2002) punkt 9.8.2 der dei går imot Samarbeidsregjeringa
sitt forslag om å fjerne ordninga med nullsats for luftfarten
i meirverdiavgiftssystemet.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Kystpartiet viser til at det i tillegg er riktig å sette
av midler til kjøp av tjenester til kortbanenettet.
Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti vil
vise til desse medlemene sitt prinsipale syn på avgift
på flyging av passasjerar, og peike på at ei flyseteavgift
vil vere betre enn passasjeravgift for å motivere til å redusere
flygingar med redusert belegg.
Ved behandlingen av St.prp. nr. 70 (1995-1996)
ga Stortinget Samferdselsdepartementet hjemmel til å kunne
fastsette en avgift knyttet til disponering av frekvenser til drift
av DCS 1800. I samsvar med dette oppkreves i dag en årlig
frekvensavgift med 1 mill. kroner pr. MHz for konsesjoner knyttet
til drift av DCS 1800 systemet. Det er i dag tildelt to konsesjoner
hver på 10 MHz. Det foreslås at denne satsen videreføres
i 2002.
Fra 1999 har Post- og teletilsynet lagt ut 5-sifrede telefonnummer
for salg. Prisingen av enkeltnummer i den 5-sifrede serien har som
formål å sikre en effektiv forvaltning og bruk
av nummerresursene. Provenyet fra dette salget anslås til
6,5 mill. kroner i 2002.
Ved kgl.res. av 1. desember 2000 tildelte Regjeringen
4 konsesjoner for utbygging og drift av UMTS i Norge. Ved behandlingen
av St.meld. nr. 24 (1999-2000) ble det besluttet å innføre
en avgift for disponering av frekvenser for tredje generasjons mobilsystem, tilsvarende
ordningen for DCS 1800. Den årlige frekvensavgiften for
UMTS ble ved behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett 2000 satt
til 20 mill. kroner pr. konsesjon for år 2001. Det foreslås å videreføre denne
satsen for 2002. I tillegg til å fastsette den årlige frekvensavgiften,
ble det ved behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett også besluttet å innføre
en engangsavgift med 200 mill. kroner pr. konsesjon.
Regjeringen tar sikte på å tildele
konsesjoner knyttet til ledige frekvenser i 900 og 1800 MHz-båndene
ved auksjon i løpet av 2001. Det er i den forbindelse lagt opp
til årlige frekvensavgifter tilsvarende avgiftene for DCS
1800. Da det er uklart hvor stor del av de ledige frekvensressursene
som vil bli etterspurt og tildelt gjennom auksjonen, vil en måtte
komme tilbake til de budsjettmessige konsekvensene.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag til avgifter i telesektoren og forslag
til vedtak XI nr. 16 under rammeområde 23.
Kontroll med utøvelsen av statlige
bevillinger gitt for skjenking av alkoholholdig drikk på tog,
fly og skip m.m. etter alkoholloven §§ 5-2 og
5-3 annet ledd, tilligger departementet. Bevillingsgebyrene tilfaller
staten. Det foreslås bevilget 400 000 kroner.
Vinmonopolavgiften utgjør i praksis
det beløpet AS Vinmonopolet skulle ha betalt i kommuneskatt
på bakgrunn av regnskapsåret 2000, og beregnes
som 28 pst. av virksomhetens resultat. Avgiften skal innbetales
til staten i januar 2002 og vil utgjøre 31,3 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Under posten føres inntekter fra avgift
på totalisatorspill. For 2002 foreslås en bevilgning
på 98 mill. kroner. For 2001 er det budsjettert ut fra
en samlet omsetning på om lag 2 650 mill. kroner. Utviklingen
hittil tyder på at omsetningen i 2001 vil bli på om
lag dette nivået. I forslaget er det lagt til grunn uendret
avgiftssats på 3,7 pst. av omsetningen, og en omsetning
i 2002 på same nivå som i 2001.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Omsetningstallene så langt viser at
avgiftssystemet, som ble lagt om fra 1. mars 1999, har god effekt
og man har fått både redusert omsetning og overgang
til plantevernmiddel i lavere avgiftsklasser, dvs. middel med lavere
miljø- og helserisiko. For 2002 er det budsjettert med
inntekter på 40 mill. kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg
til Regjeringens forslag.
Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti vil
peike på at det er god grunn til å forsterke miljøinnsatsen
i landbruket, mellom anna for å styrke tilliten til det
norske landbruket i marknaden.
Desse medlemene vil difor fremje
følgjande forslag:
"Miljøavgift på plantevernmidlar
vert auka med 100 mill. kroner til 140 mill. kroner."
I Ot.prp. nr. 61 (2000-2001) foreslo departementet å legge
om avgiftssystemet fra en progressive avgift innkrevd på apoteknivå til
en flat avgift innkrevd på grossistnivå. Stortinget
ga sin tilslutning til forslaget i Innst. O. nr. 93 (2000-2001).
Departementet foreslår at avgiftssystemet legges om med
virkning fra 1. januar 2002. Departementet foreslår en
avgiftsinngang på 131,3 mill. kroner i 2002 gjennom å legge
en avgift på 1,4 pst. på apotekenes reelle innkjøpspris
på legemidler. Inntektene vil dekke de ordinære
utgifter til tilskudd til fraktrefusjon av legemidler, drift av
RELIS-enhetene, stipendier og tilskudd til det private apotekvesen
mv. Avgiften inntektsføres under kap. 5577 post 70. Det
vises til forslag til vedtak V nr. 2 i Gul bok under Sosial- og
helsedepartementet.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag om bevilgning på 131,3 mill. kroner
under post 70 og forslag om avgiftssats på 1,4 pst. av
avgiftspliktig omsetning fra legemiddelgrossister, jf. forslag til
vedtak XIII under rammeområde 24.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til Innst. O. nr. 93 (2000-2001) der det framgår at Senterpartiet
gikk imot omleggingen fra progressiv til flat avgift på apotekens
omsetning. Senterpartiet var også imot oppheving av konsesjonstaket. Dette medlem viser
til at Senterpartiets alternative budsjett foreslår 10
mill. kroner til de apotekene som får økte kostnader
og taper på avgiftsendringen.
Sosial- og helsedepartementet innførte
et nytt avgiftssystem for farmasøytiske spesialpreparater
i 1992, revidert i 1999. Avgiften bygger på en kombinasjon
av en søknadsavgift og en kontrollavgift lagt på legemiddelprodusentenes
omsetning.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag om bevilgninger på 56,6 mill.
kroner under post 70 (registreringsavgift) og 42,1 mill. kroner
under post 71 (kontrollavgift).
Norge har i henhold til WTO-avtalen av 1994
forpliktet seg til videre nedtrapping av tollsatser på enkelte
industrivarer fra 1. januar 2002. Den bundne tollnedtrappingen anslås å gi
et provenytap på 28 mill. kroner i 2002.
Tollsatsene i henhold til nedtrappingsplanen
framgår av vedleggene 2B, 2C og 2D til St.prp. nr. 3 (1994-1995).
Det vises til forslag til vedtak I bokstav D.
Komiteen sluttar seg
til forslag til vedtak I bokstav D i vedtak om tollavgifter for
budsjetterminen 2002.
Regjeringen varslet i Langtidsprogrammet 2002-2005
at den gradvis vil avvikle tollsatsene på industrivarer.
For 2002 foreslår Regjeringen å redusere
industritollen med 90 mill. kroner påløpt. For å oppnå størst mulig
forenklingseffekt innenfor en slik provenyramme, foreslås
i første rekke å fjerne tollsatser på varegrupper
som genererer moderate tollinntekter. Det er også lagt
vekt på å fjerne tollsatser på varer
som benyttes som innsatsvarer i næringslivet. Forslaget omfatter
et meget bredt spekter av varegrupper. Samlet innebærer
dette at om lag 500 tollsatser blir fjernet.
Forslaget anslås å medføre
reduksjoner i industritollen tilsvarende om lag 80 mill. kroner
på 2002-budsjettet.
På tross av at tekstilvarene generelt
er holdt utenfor vareomfanget i dette forslaget, foreslås
det at også tollsatsene på telt fjernes.
Det vises til forslag til vedtak I bokstav E,
samt til vedlegg 3.4 til St.prp. nr. 1 (2001-2002) Skatte-, avgifts-
og tollvedtak, som gir en detaljert oversikt over hvilke varegrupper
som blir berørt.
Komiteen sluttar seg
til forslag til vedtak I bokstav E i vedtak om tollavgifter for
budsjetterminen 2002.
Etter WTOs ministerkonferanse i Seattle i 1999
har WTO arbeidet med tiltak for å skape tillit hos utviklingslandene,
samt sikre økt åpenhet og innsyn.
Det ble 1. januar 2000 innledet forhandlinger
innen rammen av den innebygde dagsorden. I landbruksforhandlingene
har Norge lagt fram forhandlingsforslag som legger vekt på betydningen
av landbrukets rolle utover å produsere mat og utviklingslandenes
behov for økt markedsadgang. I tjenesteforhandlingene har Norge
lagt fram forhandlingsforslag med ønske om bedre markedsadgang
på seks tjenesteområder: Skipsfart, energitjenester,
teletjenester, finansielle tjenester, luftfart og forretnings-/yrkestjenester.
Forslaget vektlegger respekt for nasjonale politiske målsettinger
og miljøhensyn. Forhandlingene har i løpet av
første halvår 2001 beveget seg over fra en innledende
presentasjonsfase til en fase med substansdiskusjon av de enkelte
lands forslag.
Parallelt pågår det utvidelsesforhandlinger
med om lag 30 søkerland. Fra norsk side har særlig
forhandlingene om Russlands og Kinas tiltredelse vært prioritert. Forhandlingene
med Kina er nå avsluttet. Norge vil videre ta del i forhandlingene
med blant annet Ukraina, Saudi-Arabia, Vietnam, Hviterussland, Makedonia, Nepal
og Jugoslavia. Et siktemål vil være å bedre
norsk markedsadgang i disse landene. Forhandlingene vil imidlertid
ikke påvirke det norske tollregimet.
I forberedelsene til WTOs fjerde ministerkonferanse i
Qatar i november 2001 arbeides det for å få til
enighet om å lansere en ny bred forhandlingsrunde. Det
er generell oppslutning om forhandlinger om markedsadgang, mens
spesielt utviklingslandene er skeptiske til å innlemme
nye områder som investeringer, konkurranse og miljø.
Regjeringen følger opp Norges engasjement i WTO og støtter
arbeidet for å lansere en ny bred forhandlingsrunde som,
i tillegg til den innebygde dagsorden, omfatter spørsmål
knyttet til bl.a. markedsadgang for industrivarer og fisk, endringer
i eksisterende WTO-regelverk (for eksempel anti dumping-regelverket),
miljø, konkurranse og investeringer. Fra norsk side legger
man vekt på at en ny runde må ha et klart fokus
på utviklingslandenes behov.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet
og Kystpartiet, mener det er viktig at Regjeringen følger
opp Norges engasjement i WTO i samsvar med de retningslinjene som
er trukket opp i proposisjonen.
Flertallet vil peke på at
det fra norsk side er viktig, i tillegg til å fremme norske
interesser, å ha et klart fokus på utviklingslandenes
behov i de kommende WTO forhandlingene.
Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet vil peike på at det frå norsk
side er viktig å fremje omsynet til dei fattige landa i
dei kommande WTO-rundane, ved sida av å fremje norske interesser.
Desse medlemene ser det som positivt
at sentrale personar både innan WTO og andre internasjonale
organisasjonar har sagt at ein no må ta større omsyn
til dei kritiske røystene mot dei negative sidene ved økonomisk
globalisering. Særleg er det viktig med større
openheit kring prosessane i Verdas Handelsorganisasjon.
Vidare vil desse medlemene understreke
at spørsmåla knytta til miljø, standarder
i arbeidslivet og menneskerettar må verte tatt omsyn til
i forhandlingsrundane, og då på ein måte
som ikkje fører til auka proteksjonisme mot fattige land.
Slike tilhøve må i større grad verte
tatt inn som ein viktig premiss for avtalar om ein friare verdshandel.
Handelsavtalar må legge til grunn at statar og verksemder
må kunne stille krav om akseptable tilhøve på desse
områda. Dei må òg underordnast internasjonale
konvensjonar under FN om dei same tema. Desse medlemene vil
særleg peike på at TRIPS-avtalen må leggjast
under FN sin konvensjon om biologisk mangfald.
Desse medlemene vil òg
peike på den omfattande internasjonale skepsisen mot å ta
inn nye område i WTO-forhandlingane utan først å ha
evaluert konsekvensane av eksisterande avtaler. Desse medlemene vil
med bakgrunn i dette be Regjeringa arbeide for at investeringar
ikkje vert inkludert i den kommande forhandlingsrunden. Desse
medlemene vil òg be Regjeringa vurdere om ein bør
greie nærare ut om offentleg innkjøp og tenester
bør vere ein del av mandatet for ein ny forhandlingsrunde. Desse
medlemene vil peike på at desse krava er reist
av fleire u-land, den internasjonale fagrørsla og miljørørsla
i samband med ministerkonferansen i WTO i Doha i november 2001.
Desse medlemene vil òg
peike på den omfattande internasjonale skepsisen mot å ta
inn nye område i WTO-forhandlingane utan først å ha
evaluert konsekvensane av eksisterande avtaler. Desse medlemene vil
med bakgrunn i dette be Regjeringa arbeide for ei slik evaluering,
og at WTO ikkje blir tilført meir makt og nye ansvarsområde
før evalueringa er gjennomført.
En avtale mellom EFTA-statene og Mexico ble
forhandlet fram høsten 2000 og trådte i kraft
1. juli 2001. Departementet foreslår at teksten i tolltariffens
innledende bestemmelser § 2 nr. 3 justeres i tråd
med dette, jf. forslag til vedtak I bokstav A.
Regjeringen ga sin tilslutning til frihandelsavtalene mellom
EFTA-landene og henholdsvis Kroatia og Jordan 21. juni 2001. Frihandelsavtalene
vil etter all sannsynlighet iverksettes 1. januar 2002. Når
ratifikasjonen av ovennevnte avtaler er i orden har EFTA-landene inngått
frihandelsavtaler med 18 land utenfor EU.
Forhandlinger om frihandelsavtaler pågår
mellom EFTA-landene og Canada, Chile, Makedonia, Singapore, Kypros,
Tunisia og Egypt. Forhandlingene med Canada er i all hovedsak ferdige.
Det gjenstår imidlertid enkelte områder som må løses
før avtalen med Canada kan undertegnes. Dette forventes å skje
i løpet av høsten 2001. Avtalen kan i så fall
tre i kraft i løpet av 2002. Det forventes likeledes at
avtalene med Chile og Singapore vil bli ferdigforhandlet og satt
i verk i løpet av 2002. Det er ventet at de øvrige
forhandlingene vil ta noe lenger tid.
I tillegg til eksisterende forhandlinger forventes
at forhandlinger vil bli igangsatt med Jugoslavia og muligens Sør-Afrika
i løpet av 2002.
Det vises til forslag til vedtak II bokstav
A.
Komiteen viser til
brev frå Finansdepartementet ved finansministeren 18. oktober
2001, som er vedlagt innstillinga. I punkt 8 og 9 i brevet vert
ein gjort merksam på skrivefeil i forslaget til vedtak
i St.prp. nr. 1 (2001-2002) Skatte, avgifts- og tollvedtak.
Komiteen sluttar seg til forslag
til vedtak II bokstav A om tollavgifter for budsjetterminen 2002
om fullmakt til å iverksetje dei tollmessige sidene av
eventuelle frihandelsavtalar mellom EFTA-landa og høvesvis
Jordan, Kroatia, Canada, Chile, Singapore, Kypros, Tunisia, Makedonia
og Egypt.
Protokoll 3 til EØS-avtalen omfatter
handel med bearbeidede landbruksvarer. Varene i protokollen er underlagt
EØS-avtalens generelle bestemmelser om fri bevegelse av
varer, men avtalepartene kan anvende toll for å utjevne
prisforskjeller på basis landbruksvarer som inngår
i ferdigvaren.
Under EØS-forhandlingene ble protokoll
3 ikke sluttført, og kun deler av protokollen er iverksatt.
Forhandlingene ble tatt opp igjen i januar 1999. EFTA/EØS-landene
har nå kommet til enighet med EU-kommisjonen om en avtale.
Avtalepartene forplikter seg, med unntak for
visse produkter, til å avvikle eventuell industribeskyttelse
i tollsatsene innen 1. juli 2004. Forhandlingsløsningen er
for tiden til intern behandling på EU-siden. Det tas sikte
på at avtalen skal tre i kraft 1. januar 2002.
Departementet ber om fullmakt til å iverksette
de tollmessige sidene av Protokoll 3 til EØS-avtalen. Det vises
til forslag til vedtak II bokstav B.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Sosialistisk Venstreparti,
Senterpartiet og Kystpartiet, sluttar seg til forslag til vedtak
II bokstav B i vedtak om tollavgifter for budsjetterminen 2002.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti,
Senterpartiet og Kystpartiet vil vise til den store uenighet
som har vært mellom Norge og EU under forhandlingene om
Protokoll 3 til EØS-avtalen. Avtalen er ikke behandlet
i Stortinget.
Disse medlemmer mener
iverksetting av de tollmessige sidene av Protokoll 3 til EØS-avtalen
må vente til saken er grundigere belyst og åpent
debattert i Stortinget. Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
"1. Stortinget ber Regjeringen om å legge
fram Protokoll 3 til EØS-avtalen til behandling i Stortinget.
2. Behandling av forslag til vedtak II bokstav
B i vedtak om tollavgifter for budsjetterminen 2002 utsettes til
etter at Protokoll 3 til EØS-avtalen har vært
gjenstand for behandling i Stortinget."
Toll- og avgiftsdirektoratet har på vegne
av Regjeringen forhandlet fram en rekke avtaler med andre land om
gjensidig administrativ bistand i tollsaker. For tiden pågår
forhandlinger med Israel, Sør-Afrika og Ukraina. Behovet
for tollsamarbeidsavtaler med andre land, bl.a. Romania og Frankrike,
er under vurdering hos partene.
I tillegg til de bilaterale avtalene omhandler
også protokoll 11 i EØS-avtalen og Annex I til
EFTA-konvensjonen tilsvarende rammer for tollsamarbeid. Frihandelsavtalen
mellom EFTA-landene og hhv. Kroatia og Tyrkia inneholder også et
omforent integrert vedlegg om tilsvarende tollsamarbeid.
Komiteen tek dette
til vitande.
GSP-ordningen gir tollpreferanser for import
fra utviklingsland, dvs. at utviklingslandenes produkter nyter godt
av lavere tollsatser ved eksport til industriland. Ordningen er
et ensidig tiltak fra industrilandenes side for å bedre
utviklingslandenes markedsadgang, og utformingen av GSP-preferansene
varierer i de ulike industrilandenes systemer. Tollpreferansene
under GSP-ordningen er ikke bundet i WTO, og kan trekkes tilbake
eller endres. Gjennom den norske GSP-ordningen er det, med visse
unntak, etablert tollfrihet for industrivarer og tollfrihet eller
tollnedsettelser for de fleste landbruksvarer. Fra 1. juli 2002
vil de minst utviklede landene (MUL) ha toll- og kvotefri markedsadgang
for alle produkter innenfor rammen av GSP-ordningen.
Komiteen tek dette
til vitande.
Regjeringen har besluttet å innføre
toll- og kvotefri markedsadgang for import fra land som står
på FNs offisielle MUL-liste. Ordningen vil, med unntak
for korn, mel og kraftfôr, gjelde fra 1. januar 2002. For korn,
mel og kraftfôr trer ordningen i kraft fra 1. juli 2002.
Saken er nærmere omtalt i St. meld.
nr. 2 (2000-2001) Revidert nasjonalbudsjett 2001.
Komiteen tek dette
til vitande.
I punkt. 4.7.3 i St.prp. nr. 1 (2001-2002) Skatte-, avgifts-
og tollvedtak omtales import fra GSP-land og importandelen fra MUL.
Komiteen tek dette
til vitande. Komiteen ser det som viktig at import
frå dei minst utvikla landa i verda ikkje vert utsett for
unødvendige handelshindringar.
De fleste administrative tollnedsettelsene gis
av Statens landbruksforvaltning med hjemmel i tolltariffens innledende
bestemmelser § 5, jf. kgl.res. 30. juni 1995 nr. 600, samt
etter forskrifter vedtatt med hjemmel i denne. I tabell 4.4 i St.prp.
nr. 1 (2001-2002) Skatte-, avgifts- og tollvedtak er det gitt en
oversikt over antall individuelle og generelle tollnedsettelser
fordelt på produktgrupper; nærmere omtale er gitt
i punkt 4.8.1 i proposisjonen.
Komiteen tek dette
til vitande.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet
og Kystpartiet vil peke på den sterke økningen
av utgiften til matvarekontroll og dyrehelse etter omleggingen som
følge av Veterinæravtalen. Ifølge svar
på spørsmål 117 fra Senterpartiet til
Finansdepartementet er kostnadene økt med drøyt
220 mill. kroner fra 1998. Disse medlemmer viser
til at regjeringen Stoltenberg foreslo å innføre
nye avgifter på dyrefor, råvarer og salgsprodukter
med over 100 mill. kroner. Disse medlemmer mener
det økte kontrollbehovet er en direkte følge av
EØS-avtalen, og at de økte kostnadene derfor må betales
av de som benytter seg av mulighetene for å importere produkter av
animalsk opprinnelse.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens
forslag til vedtak om tollavgifter for budsjetterminen 2002, med følgende
endringer:
Avsnitt I bokstav F skal lyde:
De anvendte tollsatsene på matvarer
av animalsk opprinnelse settes slik at tollinntektene øker
med 150 mill. kroner."
De ulike tollkvotene er bundet i avtaler som
WTO-avtalen, EØS-avtalen og i ulike frihandelsavtaler.
For de fleste tollkvotene fordeles disse til importører
for ett år av gangen og normalt høsten i forveien.
Fordelingen er omtalt nærmere i punkt 4.8.2 i St.prp. nr.
1 (2001-2002) Skatte-, avgifts- og tollvedtak.
Komiteen tek dette
til vitande.
I forbindelse med behandlingen av St.meld. nr.
19 (1999-2000) sluttet Stortinget seg til at den statlige kjøpeplikten
på korn skulle avvikles og erstattes med en ny markedsordning
basert på målpriser i jordbruksavtalen.
Den nye markedsordningen for korn ble gjort
gjeldende fra 1. juli 2001 og innebar at en la importvernet for
matkorn og råvarer til karbohydratkraftfôr om
til et system med auksjon av tollkvoter til nedsatt tollsats.
Den nye ordningen er omtalt nærmere
i St.prp. nr. 92 (2000-2001).
Komiteen tek dette
til vitande.
Importører av levende planter i samplantinger
og avskårne blomster i blandede buketter har i forståelse med
landbruksmyndighetene gjennom en årrekke utviklet en praksis
for å tariffere de nevnte varer separat i sine respektive
varenummer for den enkelte sort. Denne praksis er imidlertid ikke
i tråd med tolltariffens regelverk. Departementet vil foreslå at
de relevante tekster i tolltariffen endres slik at den etablerte
praksis kan fortsette innenfor regelverket. Det vises til forslag til
vedtak I bokstav B, samt til vedlegg 3.1 til St.prp. nr. 1 (2001-2002)
Skatte-, avgifts- og tollvedtak, der det gis en oversikt over forslaget.
For å forenkle ekspedisjonsrutiner
og praktiseringen av tollkvotene for kalkunrulade, foreslår
departementet en egen oppdeling for nevnte produkt opprettet under
tolltariffens posisjon 16.02. Det vises til forslag til vedtak I
bokstav B, samt til vedlegg 3.2 til St.prp. nr. 1 (2001-2002) Skatte-,
avgifts- og tollvedtak, der det gis en oversikt over forslaget.
Ordlyden i tekstene til dagens oppdeling for
tariffering av ustekt pizza og andre ustekte produkter til fremstilling
av bakverk medfører usikkerhet om korrekt tariffering av
varene. På denne bakgrunn foreslår departementet
en endring av strukturen for deler av tolltariffens posisjon 19.01.
Dette vil ikke medføre noen endring i tollbelastningen
for berørte produkter.
I dag fører norske tollmyndigheter
ustekt pizza under tolltariffens varenummer 19.01.9090. For produkter som
hører under dette varenummeret blir tollen beregnet etter
en matrise basert på produktets innhold av jordbruksråvarer.
Denne ordning vil videreføres under foreslått
varenummer 19.01.2097. Det vises til forslag til vedtak I bokstav
B, samt til vedlegg 3.3 til St.prp. nr. 1 (2001-2002) Skatte-, avgifts-
og tollvedtak, der det gis en oversikt over forslaget.
Komiteen sluttar seg
til forslag til vedtak I bokstav B i vedtak om tollavgifter for
budsjetterminen 2002.
I tolltariffens innledende bestemmelser (tib.) § 14
nr. 10 er det tatt inn et vilkår om utenlandsk eierskap
for å kunne oppnå midlertidig toll- og avgiftsfritak
ved reparasjon/bearbeiding av varer. Departementet foreslår å unnta
midlertidige innførsler knyttet til oljeindustrien på norsk
sokkel fra kravet om utenlandsk eierskap.
Slik ordningen fungerer i dag, innebærer
den både praktiske og økonomiske ulemper for de
norske virksomhetene. Dagens ordning kan føre til at selskapene av
prishensyn heller velger utenlandske verksteder til å utføre
reparasjonsoppdragene. Det foreslås at denne konkurransevridningen
i disfavør av norske selskap fjernes ved å endre § 14
nr. 10. Forslaget er i overensstemmelse med våre internasjonale
forpliktelser etter Kyoto-konvensjonen. Departementet foreslår
at bestemmelsen inntas som nytt fjerde ledd i tib. § 14
nr. 10. Det vises til forslag til vedtak I bokstav A.
I forbindelse med opphevingen av avgiftsfritaksordningen
for Slottet er det også foreslått å oppheve
tib. § 11 nr. 8, jf. forslag til vedtak I bokstav A. Det
vises til nærmere omtale i avsnitt 3.1.3 i St.prp. nr.
1 (2001-2002) Skatte-, avgifts- og tollvedtak.
Regelverket for tollbehandling av landbruksvarer under
tib. § 17 nr. 2 bokstav b (utenlands bearbeiding) er under
vurdering. Dette regelverket kan, slik det er utformet i dag, gi
skjevheter i tollbehandlingen av landbruksvarer. Departementet vil
komme tilbake til dette.
Komiteen sluttar seg
til forslag til vedtak I bokstav A i vedtak om tollavgifter for
budsjetterminen 2002.
Konvensjonen om Det harmoniserte system (HS)
for beskrivelse og koding av varer inneholder en tollnomenklatur,
heretter kalt HS-nomenklaturen. Konvensjonen er tiltrådt
av Norge, jf. St.prp. nr. 66 (1986-1987). Norsk tolltariff basert
på HS-nomenklaturen ble tatt i bruk 1. januar 1988, jf.
St.prp. nr. 100 (1986-1987). Konvensjonen er tidligere endret i
1992, jf. St.prp. nr. 1 (1991-1992), og i 1996, jf. St.prp. nr.
1 (1995-1996).
Konvensjonen om HS-nomenklaturen er pr. 3. mai 2001
tiltrådt av 103 parter, herunder EU. Omlag 98 pst. av verdenshandelen
tollbehandles i overensstemmelse med HS-nomenklaturen.
Som følge av den teknologiske utvikling,
og utviklingen i internasjonal handel generelt, er det bestemt at HS-nomenklaturen
omtrent hvert 5. år skal oppdateres. Ved årets
revisjon har man lagt vekt på miljøhensyn og hensynet
til sosiale forhold. Verdens tollorganisasjon (World Customs Organization)
har vedtatt 373 endringer av nomenklaturen fordelt på 59
endringer for landbruksvarer, 121 for kjemiske produkter, 26 for
papir, 29 for tekstiler, 18 for uedle metaller og varer derav, 37 for
maskiner og 83 for andre varegrupper.
Gjennomføringen av HS-endringene medfører
justeringer i den norske tolltariffen som dels er av redaksjonell
karakter og dels er en følge av at en rekke varer blir overført
til andre posisjoner i tolltariffen. Endringene er av teknisk karakter
og får ingen betydning for tollinntektene. Til tross for
endringenes tekniske karakter medfører disse omfattende
justeringer i tariffen. Departementet har vurdert muligheten av å be
Stortinget om fullmakt til å gjennomføre dem.
Tidligere praksis ved gjennomføring av endringer som følge
av revisjon av HS nomenklaturen taler imidlertid for at endringene
legges frem for Stortinget. Av hensyn til omfanget av St.prp. nr.
1 (2001-2002) Skatte-, avgifts- og tollvedtak, blir endringene lagt
frem i utrykt vedlegg.
Departementet foreslår at tolltariffens
bestemmelser fra 1. januar 2002 blir endret i samsvar med det utrykte vedlegget.
Det vises til forslag til vedtak I bokstav C.
Komiteen sluttar seg
til forslag til vedtak I bokstav C i vedtak om tollavgifter for
budsjetterminen 2002.
I Stortingets plenarvedtak om tollavgifter for
budsjetterminen 2001 er Finansdepartementet gitt fullmakt til å innarbeide
nye tekniske endringer i tolltariffen. Også for budsjetterminen
2002 kan det være behov for endringer blant annet som følge
av at det oppdages feil som må rettes opp, eller at ord
og uttrykk bør endres for å gjøre tolltariffen
mer korrekt og entydig i forhold til den engelske originalteksten.
Felles for de aller fleste tekniske endringene er at de ikke, eller
i helt ubetydelig grad, vil innvirke på varenes tollbelastning.
For å imøtekomme det praktiske behovet for justeringer
og for å forenkle saksbehandlingen, ber departementet også i år om
fullmakt til å iverksette slike tekniske endringer. Det
vises til forslag til vedtak III.
Komiteen sluttar seg
til forslag til vedtak III i vedtak om tollavgifter for budsjetterminen
2002.
Regjeringen vil forenkle tollregelverket. En
opprettholder derfor regjeringen Stoltenbergs forslag om å fjerne
en lang rekke tollavgifter på industrivarer fra 2002. Regjeringen
vil i senere budsjetter komme tilbake med forslag om ytterligere
tollettelser og forslag til forenklinger.
Det fremgår av St.prp. nr. 1 (2001-2002)
Skatte-, avgifts- og tollvedtak at departementet har besluttet å nedsette
en prosjektgruppe som skal utarbeide forslag til en revidert struktur
i tollregelverket. Siktemålet er bl.a. å få utarbeidet
et høringsutkast til en ny tollgrunnlagslov. Prosjektet
vil løpe fra 1. desember 2001 til 30. juni 2003.
Komiteen viser til
at tollregelverksprosjektet er omtala òg i vedlegg 2 til
St.prp. nr. 1 (2001-2002) Skatte-, avgifts- og tollvedtak.
Komiteen tek dette til vitande.
Komiteen viser til
at det nedenfor er gitt en oversikt over de ulike fraksjonenes forslag
til bevilgninger under rammeområde 23.
Tabellen viser bevilgningsforslagene til de
ulike fraksjonene under rammeområde 23. Avvikene er angitt
i parentes i forhold til forslaget fra regjeringen Bondevik II.
Kap. | Post | Formål: | St.prp. nr.1 med Tillegg
nr. 1 - 4 | H, KrF og V | AP | FrP | SV | Sp | KP |
Inntekter
(i hele tusen kroner) |
5501 | | Skatter
på formue og inntekt | 125 990
000 | 125 962
000 (-28 000) | 127 498
000 (+1 508 000) | 113 058
000 (-12 932 000) | 131 850
000 (+5 860 000) | 129 190
000 (+3 200 000) | 124
765 000 (-1 225 000) |
| 70 | Toppskatt mv. | 20 016 000 | 20 002 000 (-14 000) | 20 086 000 (+70 000) | 17 825 000 (-2 191 000) | 22 176 000 (+2 160 000) | 22 730 000 (+2 714 000) | 20 002 000 (-14 000) |
| 72 | Fellesskatt | 105 974 000 | 105 960 000 (-14 000) | 107 412 000 (+1 438 000) | 95 233 000 (-10 741 000) | 109 674 000 (+3 700 000) | 106 460 000 (+486 000) | 104 763 000 (-1 211 000) |
5506 | | Avgift
av arv og gaver | 1 430
000 | 1 430
000 (0) | 1 430
000 (0) | 1 430
000 (0) | 1 430
000 (0) | 1 430
000 (0) | 1 430
000 (0) |
| 70 | Avgift | 1 430 000 | 1 430 000 (0) | 1 430 000 (0) | 1 430 000 (0) | 1 430 000 (0) | 1 430 000 (0) | 1 430 000 (0) |
5507 | | Skatt
og avgift på utvinning av petroleum | 104 000
000 | 104 000
000 (0) | 104 000
000 (0) | 104 000
000 (0) | 104 000
000 (0) | 104 000
000 (0) | 104
000 000 (0) |
| 71 | Ordinær skatt
på formue og inntekt | 38 300 000 | 38 300 000 (0) | 38 300 000 (0) | 38 300 000 (0) | 38 300 000 (0) | 38 300 000 (0) | 38 300 000 (0) |
| 72 | Særskatt på oljeinntekter | 63 900 000 | 63 900 000 (0) | 63 900 000 (0) | 63 900 000 (0) | 63 900 000 (0) | 63 900 000 (0) | 63 900 000 (0) |
| 73 | Produksjonsavgift | 1 300 000 | 1 300 000 (0) | 1 300 000 (0) | 1 300 000 (0) | 1 300 000 (0) | 1 300 000 (0) | 1 300 000 (0) |
| 74 | Arealavgift mv. | 500 000 | 500 000 (0) | 500 000 (0) | 500 000 (0) | 500 000 (0) | 500 000 (0) | 500 000 (0) |
5508 | | Avgift
på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomhet
på kontinentalsokkelen | 3 300
000 | 3 300
000 (0) | 3 300
000 (0) | 3 300
000 (0) | 3 300
000 (0) | 3 300
000 (0) | 3 300
000 (0) |
| 70 | Avgift | 3 300 000 | 3 300 000 (0) | 3 300 000 (0) | 3 300 000 (0) | 3 300 000 (0) | 3 300 000 (0) | 3 300 000 (0) |
5511 | | Tollinntekter | 1 789
000 | 1 789
000 (0) | 1 789
000 (0) | 1 789
000 (0) | 1 789
000 (0) | 1 939
000 (+150 000) | 1 789
000 (0) |
| 70 | Toll | 1 770 000 | 1 770 000 (0) | 1 770 000 (0) | 1 770 000 (0) | 1 770 000 (0) | 1 920 000 (+150 000) | 1 770 000 (0) |
| 71 | Auksjonsinntekter fra tollkvoter | 19 000 | 19 000 (0) | 19 000 (0) | 19 000 (0) | 19 000 (0) | 19 000 (0) | 19 000 (0) |
5521 | | Merverdiavgift
og avgift på investeringer mv. | 130 535
000 | 130 535
000 (0) | 130 600
000 (+65 000) | 126 675
000 (-3 860 000) | 130 535
000 (0) | 130 359
600 (-175 400) | 126
475 000 (-4 060 000) |
| 70 | Avgift | 130 535 000 | 130 535 000 (0) | 130 600 000 (+65 000) | 126 675 000 (-3 860 000) | 130 535 000 (0) | 130 359 600 (-175 400) | 126 475 000 (-4 060 000) |
5526 | | Avgift
på alkohol | 8 351
000 | 8 351
000 (0) | 8 285
000 (-66 000) | 5 315
000 (-3 036 000) | 8 665
000 (+314 000) | 8 665
000 (+314 000) | 8 351
000 (0) |
| 71 | Produktavgift på brennevin,
vin m.m. | 4 780 000 | 4 780 000 (0) | 4 586 000 (-194 000) | 3 731 000 (-1 049 000) | 4 966 000 (+186 000) | 4 966 000 (+186 000) | 4 780 000 (0) |
| 72 | Produktavgift på øl | 3 571 000 | 3 571 000 (0) | 3 699 000 (+128 000) | 1 584 000 (-1 987 000) | 3 699 000 (+128 000) | 3 699 000 (+128 000) | 3 571 000 (0) |
5527 | | Vinmonopolavgiften m.m. | 31 700 | 31 700 (0) | 31 700 (0) | 31 700 (0) | 31 700 (0) | 31 700 (0) | 31 700 (0) |
| 72 | Gebyr på statlige
skjenkebevillinger | 400 | 400 (0) | 400 (0) | 400 (0) | 400 (0) | 400 (0) | 400 (0) |
| 73 | Vinmonopolavgiften | 31 300 | 31 300 (0) | 31 300 (0) | 31 300 (0) | 31 300 (0) | 31 300 (0) | 31 300 (0) |
5531 | | Avgift
på tobakkvarer | 7 501
000 | 7 501
000 (0) | 7 501
000 (0) | 5 246
000 (-2 255 000) | 7 501
000 (0) | 8 051
000 (+550 000) | 7 501
000 (0) |
| 70 | Avgift | 7 501 000 | 7 501 000 (0) | 7 501 000 (0) | 5 246 000 (-2 255 000) | 7 501 000 (0) | 8 051 000 (+550 000) | 7 501 000 (0) |
5536 | | Avgift
på motorvogner m.m. | 32 834
000 | 32 834
000 (0) | 32 834
000 (0) | 24 312
000 (-8 522 000) | 32 209
000 (-625 000) | 32 834
000 (0) | 32 761
000 (-73 000) |
| 71 | Engangsavgift på motorvogner
m.m. | 12 855 000 | 12 855 000 (0) | 12 855 000 (0) | 10 286 000 (-2 569 000) | 12 855 000 (0) | 12 855 000 (0) | 12 819 000 (-36 000) |
| 72 | Årsavgift | 5 356 000 | 5 356 000 (0) | 5 356 000 (0) | 4 186 000 (-1 170 000) | 4 731 000 (-625 000) | 5 356 000 (0) | 5 356 000 (0) |
| 73 | Vektårsavgift | 347 000 | 347 000 (0) | 347 000 (0) | 340 000 (-7
000) | 347 000 (0) | 347 000 (0) | 347 000 (0) |
| 75 | Omregistreringsavgift | 1 574 000 | 1 574 000 (0) | 1 574 000 (0) | 787 000 (-787
000) | 1 574 000 (0) | 1 574 000 (0) | 1 537 000 (-37 000) |
| 76 | Avgift på bensin | 8 772 000 | 8 772 000 (0) | 8 772 000 (0) | 5 983 000 (-2 789 000) | 8 772 000 (0) | 8 772 000 (0) | 8 772 000 (0) |
| 77 | Avgift på mineralolje
til framdrift av motorvogn (autodieselavgift) | 3 930 000 | 3 930 000 (0) | 3 930 000 (0) | 2 730 000 (-1 200 000) | 3 930 000 (0) | 3 930 000 (0) | 3 930 000 (0) |
5537 | | Avgifter
på båter mv. | 119 000 | 119 000 (0) | 119 000 (0) | 118 000 (-1 000) | 119 000 (0) | 119 000 (0) | 118
000 (-1 000) |
| 71 | Avgift på båtmotorer | 119 000 | 119 000 (0) | 119 000 (0) | 118 000 (-1
000) | 119 000 (0) | 119 000 (0) | 118 000 (-1
000) |
5541 | | Avgift
på elektrisk kraft | 6 206
000 | 6 206
000 (0) | 6 206
000 (0) | 3 711
000 (-2 495 000) | 6 736
000 (+530 000) | 6 636
000 (+430 000) | 6 206
000 (0) |
| 70 | Forbruksavgift | 6 206 000 | 6 206 000 (0) | 6 206 000 (0) | 3 711 000 (-2 495 000) | 6 736 000 (+530 000) | 6 636 000 (+430 000) | 6 206 000 (0) |
5542 | | Avgift
på mineralolje mv. | 987 000 | 987 000 (0) | 987 000 (0) | 535 000 (-452 000) | 987 000 (0) | 969 000 (-18 000) | 985
000 (-2 000) |
| 70 | Avgift på mineralolje | 890 000 | 890 000 (0) | 890 000 (0) | 440 000 (-450
000) | 890 000 (0) | 872 000 (-18
000) | 890 000 (0) |
| 71 | Avgift på smøreolje | 97 000 | 97 000 (0) | 97 000 (0) | 95 000 (-2
000) | 97 000 (0) | 97 000 (0) | 95 000 (-2
000) |
5543 | | Miljøavgift
på mineralske produkter mv. | 3 716
000 | 3 716
000 (0) | 3 716
000 (0) | 3 657
000 (-59 000) | 5 106
000 (+1 390 000) | 3 716
000 (0) | 3 689
000 (-27 000) |
| 70 | CO2-avgift | 3 618 000 | 3 618 000 (0) | 3 618 000 (0) | 3 559 000 (-59 000) | 5 008 000 (+1 390 000) | 3 618 000 (0) | 3 591 000 (-27 000) |
| 71 | Svovelavgift | 98 000 | 98 000 (0) | 98 000 (0) | 98 000 (0) | 98 000 (0) | 98 000 (0) | 98 000 (0) |
5545 | | Miljøavgifter
i landbruket | 40 000 | 40 000 (0) | 40 000 (0) | 40 000 (0) | 140 000 (+100 000) | 40 000 (0) | 40 000 (0) |
| 71 | Miljøavgift, plantevernmidler | 40 000 | 40 000 (0) | 40 000 (0) | 40 000 (0) | 140 000 (+100
000) | 40 000 (0) | 40 000 (0) |
5546 | | Avgift
på sluttbehandling av avfall | 470 000 | 470 000 (0) | 470 000 (0) | 462 000 (-8 000) | 470 000 (0) | 470 000 (0) | 462
000 (-8 000) |
| 70 | Avgift på sluttbehandling
av avfall | 470 000 | 470 000 (0) | 470 000 (0) | 462 000 (-8
000) | 470 000 (0) | 470 000 (0) | 462 000 (-8
000) |
5547 | | Avgift
på helse- og miljøskadelige kjemikalier | 40 000 | 40 000 (0) | 40 000 (0) | 38 000 (-2 000) | 40 000 (0) | 40 000 (0) | 40 000 (0) |
| 70 | Trikloreten (TRI) | 24 000 | 24 000 (0) | 24 000 (0) | 23 000 (-1
000) | 24 000 (0) | 24 000 (0) | 24 000 (0) |
| 71 | Tetrakloreten (PER) | 16 000 | 16 000 (0) | 16 000 (0) | 15 000 (-1
000) | 16 000 (0) | 16 000 (0) | 16 000 (0) |
5555 | | Sjokolade-
og sukkervareavgift | 835 000 | 835 000 (0) | 835 000 (0) | 826 000 (-9 000) | 835 000 (0) | 935 000 (+100 000) | 826
000 (-9 000) |
| 70 | Avgift | 835 000 | 835 000 (0) | 835 000 (0) | 826 000 (-9
000) | 835 000 (0) | 935 000 (+100
000) | 826 000 (-9
000) |
5556 | | Avgift
på alkoholfrie drikkevarer m.m. | 835 000 | 835 000 (0) | 870 000 (+35 000) | 835 000 (0) | 835 000 (0) | 835 000 (0) | 835
000 (0) |
| 70 | Avgift på alkoholfrie kullsyreholdige
drikkevarer | 835 000 | 835 000 (0) | 870 000 (+35
000) | 835 000 (0) | 835 000 (0) | 835 000 (0) | 835 000 (0) |
5557 | | Avgift
på sukker | 209 000 | 209 000 (0) | 209 000 (0) | 206 000 (-3 000) | 209 000 (0) | 209 000 (0) | 206
000 (-3 000) |
| 70 | Avgift | 209 000 | 209 000 (0) | 209 000 (0) | 206 000 (-3
000) | 209 000 (0) | 209 000 (0) | 206 000 (-3
000) |
5558 | | Avgift
på kullsyrefrie alkoholfrie drikkevarer m.m. | 35 000 | 35 000 (0) | 36 000 (+1 000) | 35 000 (0) | 35 000 (0) | 35 000 (0) | 35 000 (0) |
| 70 | Produktavgift | 35 000 | 35 000 (0) | 36 000 (+1
000) | 35 000 (0) | 35 000 (0) | 35 000 (0) | 35 000 (0) |
5559 | | Avgift
på drikkevareemballasje | 551 000 | 551 000 (0) | 551 000 (0) | 542 000 (-9 000) | 551 000 (0) | 551 000 (0) | 551
000 (0) |
| 70 | Grunnavgift på engangsemballasje | 363 000 | 363 000 (0) | 363 000 (0) | 357 000 (-6
000) | 363 000 (0) | 363 000 (0) | 363 000 (0) |
| 71 | Miljøavgift på kartong | 14 000 | 14 000 (0) | 14 000 (0) | 14 000 (0) | 14 000 (0) | 14 000 (0) | 14 000 (0) |
| 72 | Miljøavgift på plast | 17 000 | 17 000 (0) | 17 000 (0) | 17 000 (0) | 17 000 (0) | 17 000 (0) | 17 000 (0) |
| 73 | Miljøavgift på metall | 106 000 | 106 000 (0) | 106 000 (0) | 104 000 (-2
000) | 106 000 (0) | 106 000 (0) | 106 000 (0) |
| 74 | Miljøavgift på glass | 51 000 | 51 000 (0) | 51 000 (0) | 50 000 (-1
000) | 51 000 (0) | 51 000 (0) | 51 000 (0) |
5565 | | Dokumentavgift | 2 800
000 | 2 800
000 (0) | 2 800
000 (0) | 1 400
000 (-1 400 000) | 2 500
000 (-300 000) | 2 800
000 (0) | 2 715
000 (-85 000) |
| 70 | Avgift | 2 800 000 | 2 800 000 (0) | 2 800 000 (0) | 1 400 000 (-1 400 000) | 2 500 000 (-300 000) | 2 800 000 (0) | 2 715 000 (-85 000) |
5571 | | Totalisatoravgift | 98 000 | 98 000 (0) | 98 000 (0) | 93 000 (-5 000) | 98 000 (0) | 98 000 (0) | 98 000 (0) |
| 70 | Avgift | 98 000 | 98 000 (0) | 98 000 (0) | 93 000 (-5
000) | 98 000 (0) | 98 000 (0) | 98 000 (0) |
5577 | | Avgift
til staten av apotekenes omsetning
(jf. kap. 751) | 131 300 | 131 300 (0) | 131 300 (0) | 131 300 (0) | 131 300 (0) | 131 300 (0) | 131
300 (0) |
| 70 | Avgift | 131 300 | 131 300 (0) | 131 300 (0) | 131 300 (0) | 131 300 (0) | 131 300 (0) | 131 300 (0) |
5578 | | Avgift
på farmasøytiske spesialpreparater (jf. kap. 750) | 98 700 | 98 700 (0) | 98 700 (0) | 98 700 (0) | 98 700 (0) | 98 700 (0) | 98 700 (0) |
| 70 | Registreringsavgift | 56 600 | 56 600 (0) | 56 600 (0) | 56 600 (0) | 56 600 (0) | 56 600 (0) | 56 600 (0) |
| 71 | Kontrollavgift | 42 100 | 42 100 (0) | 42 100 (0) | 42 100 (0) | 42 100 (0) | 42 100 (0) | 42 100 (0) |
5580 | | Avgift
på flyging av passasjerer | 555 000 | 555 000 (0) | 1 655
000 (+1 100 000) | 135 000 (-420 000) | 555 000 (0) | 1 655
000 (+1 100 000) | 555
000 (0) |
| 72 | Avgift | 555 000 | 555 000 (0) | 1 655 000 (+1 100 000) | 135 000 (-420
000) | 555 000 (0) | 1 655 000 (+1 100 000) | 555 000 (0) |
5583 | | Særskilte
avgifter mv. i bruk av frekvenser | 110 000 | 110 000 (0) | 110 000 (0) | 110 000 (0) | 110 000 (0) | 110 000 (0) | 110
000 (0) |
| 70 | Inntekter fra telesektoren | 110 000 | 110 000 (0) | 110 000 (0) | 110 000 (0) | 110 000 (0) | 110 000 (0) | 110 000 (0) |
5700 | | Folketrygdens
inntekter | 136 215
000 | 136 171
000 (-44 000) | 136 216
000 (+1 000) | 136 215
000 (0) | 135 075
000 (-1 140 000) | 136 260
000 (+45 000) | 136
171 000 (-44 000) |
| 71 | Trygdeavgift | 57 586 000 | 57 542 000 (-44 000) | 57 556 000 (-30 000) | 57 586 000 (0) | 57 446 000 (-140 000) | 57 600 000 (+14 000) | 57 542 000 (-44 000) |
| 72 | Arbeidsgiveravgift | 78 629 000 | 78 629 000 (0) | 78 660 000 (+31 000) | 78 629 000 (0) | 77 629 000 (-1 000 000) | 78 660 000 (+31 000) | 78 629 000 (0) |
| | Sum
utgifter | 0 | 0 (0) | 0 (0) | 0 (0) | 0 (0) | 0 (0) | 0 (0) |
| | Sum
inntekter | 569
812 700 | 569
740 700 (-72 000) | 572
456 700 (+2 644 000) | 534
344 700 (-35 468 000) | 575
941 700 (+6 129 000) | 575
508 300 (+5 695 600) | 564
275 700 (-5 537 000) |
| | Sum netto | -569
812 700 | -569
740 700 (+D00) | -572
456 700 (-2 644 000) | -534
344 700 (+35 468 000) | -575
941 700 (-6 129 000) | -575
508 300 (-5 695 600) | -564
275 700 (+5 537 000) |
Komiteen viser til at i samsvar
med Stortingets forretningsorden § 19 femte ledd, jf. Innst.
S. nr. 243 (1996-1997), skal bare de forslag som summerer seg til den
rammen for rammeområdet som er vedtatt ved behandlingen
av Budsjett-innst. S. I (2001-2002) tas opp til votering ved behandling
av nærværende innstilling.
Komiteen viser til at ingen
av forslagene har tilslutning fra et flertall i komiteen. Komiteen viser videre
til at det er forslaget fra komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre som har tilslutning fra flest medlemmer
i komiteen. Dette forslaget er ført opp under kapittel
14 Komiteens tilråding. De øvrige forslagene er
ført opp under kapitlene 9 til 13.
Tabell 6.1 Samlet vekst
i kommunesektorens rammeoverføringer
Tilskudd gjennom inntektssystemet
2001 og 2002
| Anslag på
regnskap 2001 | Korrigert 2001 | Forslag 2002 | Faktisk vekst 01/02 | Korrigert vekst 01/02 |
Innbyggertilskudd | 29 795 916 | 32 687 136 | 32 286 372 | 8,4 | -1,2 |
Nord-Norgetilskudd | 1 041 332 | 1 041 332 | 1 080 987 | 3,8 | 3,8 |
Regionaltilskudd | 527 303 | 527 303 | 575 118 | 9,1 | 9,1 |
Skjønnstilskudd
| 3 231 000 | 3 405 742 | 3 214 800 | -0,5 | -5,6 |
Hovedstadstilskudd | 182 248 | 147 306 | 152 609 | -16,3 | 3,6 |
Forsøk
rammefinansiering | 909 858 | 735 052 | 770 114 | -15,4 | 4,8 |
Sum kommuner | 35 687 657 | 38 543 871 | 38 080 000 | 6,7 | -1,2 |
Innbyggertilskudd | 16 355 191 | 12 739 306 | 12 456 810 | -23,8 | -2,2 |
Nord-Norgetilskudd | 740 600 | 372 029 | 407 656 | -42,1 | 9,6 |
Skjønnstilskudd
| 1 268 000 | 966 981 | 1 169 900 | -7,7 | 21,0 |
Hovedstadstilskudd
| 127 300 | 67 214 | 69 634 | -45,3 | 3,6 |
Sum fylkeskommuner | 18 455 091 | 14 145 530 | 14 104 000 | -23,6 | -0,3 |
Sum
kommunesektor | 54
142 748 | 52
689 401 | 52
184 000 | -3,6 | -1,0 |
Tabellen viser tilskudd gjennom inntektssystemet
i 2001 før og etter korreksjoner for oppgaveendringer, regelendringer
og innlemminger av øremerkede tilskudd. Tabellen er i nominelle
kroner. Tabellen viser også Regjeringens forslag til bevilgning
for 2002 fordelt på de ulike postene i rammetilskuddet.
Kolonne 1 viser anslag på tildeling for 2001 til kommuner
og fylkeskommuner, Kolonne 2 viser den samme tildelingen korrigert
for oppgaveendringer mv. Hensikten med å korrigere for
oppgaveendringer er å gjøre tallstørrelsene
for de to årene sammenliknbare. Oppgaveendringene det er
korrigert for, er nærmere omtalt nedenfor. Kolonne 3 viser
Regjeringens forslag til bevilgning for 2002.
Ved behandlingen av St.prp. nr. 62 (1999-2000)
Om kommuneøkonomien 2001 mv. sluttet et flertall i kommunalkomiteen
seg til Regjeringens forslag om gradvis å trappe opp skattenes
andel av kommunesektorens inntekter fra om lag 44 til 50 pst. Skattenes
andel av kommunesektorens inntekter i 2001 er i Nasjonalbudsjettet
anslått til 46,9 pst. Regjeringen foreslår at
skatteandelen trappes opp til 48 pst. i 2002. Som følge
av målsetningen om økt skatteandel, er rammetilskuddet til
kommunesektoren redusert i 2002.
Når det gjelder de enkelte poster under
kap. 571 og 572 vises det til omtale under programkategori 13.70
i St.prp. nr. 1 (2001-2002) Kommunal- og regionaldepartementet.
Rammetilskuddet til kommunene foreslås økt
med netto 27,7 mill. kroner i forhold til regjeringen Stoltenbergs
budsjett. Dette er knyttet til følgende saker:
– Innlemming
av det øremerkede tilskuddet til de kirkelige fellesrådene
reverseres. Rammetilskuddet reduseres derfor med 112,3 mill. kroner,
mot en tilsvarende økning av kap. 294 (nytt kap. 340) post
72.
– Rammetilskuddet reduseres med
30 mill. kroner som følge av manglende korreksjon av rammetilskuddet
knyttet til opprettelsen av nytt turnustilskudd til fastleger. I
St.prp. nr. 65 (2000-2001) (Fastlegeproposisjonen) ble turnustilskuddet
foreslått delfinansiert gjennom en omfordeling fra kommunerammen
på grunnlag av kommunenes utgifter til turnustjenesten.
Delfinansiering foreslås nå ved at 30 mill. kroner
trekkes ut av rammetilskuddet.
– Regjeringen vil at kontantstøtten
skal holdes utenfor beregningsgrunnlaget ved utmåling av økonomisk
sosialhjelp. For å kompensere merutgiftene kommunene får
i forbindelse med dette, foreslås rammetilskuddet økt
med 70 mill. kroner.
– Rammetilskuddet økes
med 100 mill. kroner knyttet til en økning av timetallet
i norskfaget for 2.-4. klasse med 1 time pr. uke fra høsten
2002.
Komiteen viser til
Budsjett-innst. nr. 6 (2001-2002) for behandlingen av kap. 3571
post 90 og den omdisponeringsfullmakt som er foreslått
i forslag IV i Gul bok under Kommunal- og regionaldepartementet knyttet
til forsøk med rammefinansiering av øremerkede
tilskudd.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre vil vise til at kommunene
står for en vesentlig del av den offentlige velferdsproduksjonen.
Kommunene må derfor sikres inntekter slik at de er i stand
til å løse sine viktige velferdsoppgaver. Det
må være samsvar mellom nye oppgaver og de midlene
som blir avsatt til å følge dem. Disse
medlemmer viser til at Regjeringen foreslår en
reell økning i de samlede inntektene til kommunene på om
lag 3I mrd. kroner i forhold til inntektsnivået i 2001.
Det er 1/4 mrd. kroner mer enn lagt til grunn i nasjonalregnskapet.
Disse medlemmer viser til at
Regjeringen foreslår en reell økning i de samlede
inntektene til kommunene, hvor bl.a. rammetilskuddet til kommunene økes med
netto 27,7 mill. kroner i forhold til regjeringen Stoltenbergs budsjett.
Disse medlemmer vil vise til
forslaget om å styrke rammetilskuddet til kommunene med
100 mill. kroner for å kompensere for økt timetall
i grunnskolen. Videre vil disse medlemmer vise til
forslaget om å holde kontantstøtten utenfor inntektsberegningen
for sosialklientene og overfører 70 mill. kroner til kommunene
for å ivareta deres økte kostnader. Disse
medlemmer viser også til at det øremerkede
tilskuddet til de kirkelige fellesrådene reverseres og
at korreksjon av rammetilskuddet knyttet til opprettelsen av nytt
turnustilskudd til fastlegene medfører at rammetilskuddet
til sammen reduseres med 142,3 mill. kroner.
Disse medlemmer viser videre
til at Regjeringen, i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett
2002, vil komme tilbake til problemstillingen om økte pensjonsutgifter
for kommunesektoren.
Disse medlemmer viser for øvrig
til kap. 3.2.19.2.1 i Budsjett-innst. S. I (2001-2002) for en nærmere
omtale av disse medlemmers forslag under ramme 19.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til regjeringen Stoltenbergs opplegg for kommuneøkonomien. Disse
medlemmer viser videre til merknader i finansinnstillingen
og i punkt 2.3 i denne innstilling.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til merknader i Budsjett-innst. S. I (2001-2002).
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til merknader i Budsjett-innst. S. I (2001-2002) punkt 22.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til kap. 3.2.19.2.5 i Budsjett-innst. S. I (2001-2002).
Dette medlem viser til at Senterpartiet,
utover å øke rammetilskuddet til kommuner og fylkeskommuner
med i underkant av 2,6 mill. kroner, foretar en gjeldssanering i
forhold til kommunene på 12 mrd. Dette medlem viser
til at dette bidrar til at kommuner og fylkeskommuner kan slippe å kutte
i tjenestetilbudet. Et slikt grep kan sammenlignes med sletting
av gjeld til Gardermobanen på nesten 7 mrd. kroner i RNB
våren 2000 eller kompensasjonen som ble gitt til kommunene
for økte pensjonsutgifter på 1 250 mill. kroner
i RNB våren 2001.
(i 1 000 kr)
Post | Betegnelse | Saldert budsjett
2001 | Forslag 2002 |
60 | Tilskudd til sletting av
gjeld mv. | | 15 645 600 |
61 | Tilskudd til feriepenger/likviditetsstyring
| | 2 295 000 |
62 | Tilskudd til utstyr | | 764 000 |
Ved behandlingen av Kommuneproposisjonen 2002 sluttet
Stortinget seg til følgende når det gjelder det økonomiske
oppgjøret ved statens overtakelse av spesialisthelsetjenesten
fra fylkeskommunene:
– Staten
overtar fylkeskommunal gjeld på om lag 15,7 mrd. kroner
(post 60)
– Staten dekker fylkeskommunenes
feriepenger knyttet til spesialisthelsetjenestene på om
lag 2,3 mrd. kroner (post 61)
Planen for utstyrsinvesteringer i norske sykehus
er utformet som en statlig refusjonsordning, der staten dekker 60
pst. av dokumenterte anskaffelser i fylkeskommunene. Fylkeskommunene
forskutterer de statlige tilskuddene til utstyrsplanen. Dette innebærer
at fylkeskommunene i 2002 har krav på å få dekket
utgifter knyttet til utstyrsplanen i 2001. Det budsjetteres med
764 mill. kroner i 2002. En vil komme tilbake til det endelige bevilgningsnivået
på posten i Revidert nasjonalbudsjett 2002.
Rammetilskuddet til fylkeskommunene foreslås økt med
130 mill. kroner i forhold til regjeringen Stoltenbergs budsjett.
Dette er knyttet til følgende:
– Regjeringens
forslag til skatteopplegg for 2002 innebærer isolert sett
endringer i kommunenes skatteinntekter, bl.a. som følge
av endringer i boligbeskatning og økte minstefradrag. For
at de samlede rammene for kommunesektoren ikke skal påvirkes
av dette, foreslås det at den kommunale skattøren
for 2002 økes med 0,2 prosentpoeng i forhold til forslaget
i Nasjonalbudsjettet, dvs. til 12,4 pst. Den foreslåtte
fylkeskommunale skattøren på 1,9 pst. beholdes,
og korreksjonene i inntektsrammen for fylkeskommunene foretas ved
en økning i rammetilskuddet, tilsvarende 120 mill. kroner.
– Rammetilskuddet til fylkeskommunene
foreslås økt med 10 mill. kroner i forhold til
regjeringen Stoltenbergs budsjett. Dette er knyttet til økning
i rabattsatsen i den foreslåtte ordningen med skole- og
studentrabatt på månedskort og lignende som skal
tre i kraft fra 1. august 2002.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag som endret
i tilleggsproposisjonen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet slutter
seg til regjeringen Stoltenbergs opplegg for kompensasjon til fylkeskommuner
ved statens overtakelse av ansvaret for spesialisthelsetjenesten.
Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti sluttar
seg til Regjeringa sitt forslag som endra i tilleggsproposisjonen. Desse
medlemene vil komme attende med kompensasjon for drift av
sjukehusa for 2001.
Komiteens medlem fra Senterpartiet mener
det er svært viktig at fylkeskommunene har tilstrekkelig økonomisk
evne til å løse sine gjenværende oppgaver
etter at det økonomiske oppgjøret mellom staten
og fylkeskommunene er gjennomført som følge av
at staten overtar sykehusene fra 1. januar 2002. Dette medlem viser
til sine merknader under Kap. 2.2.2 og forslag under kap. 8.
Komiteen viser til
at det nedenfor er gitt en oversikt over de ulike fraksjonenes forslag
til bevilgninger under kap. 571, 572 og 573.
Tabellen viser bevilgningsforslagene til de
ulike fraksjonene under rammeområde 19. Avvikene er angitt
i parentes i forhold til forslaget fra regjeringen Bondevik II.
Kap. | Post | Formål: | St.prp.
nr.1 med Tillegg nr. 1 - 4 | H,
KrF og V | AP | FrP | SV | Sp | KP |
Utgifter (i hele tusen kroner) |
571 | | Rammetilskudd
til kommuner
(jf. kap.3571) | 38 112
700 | 38 128
700 (+16 000) | 38 550
000 (+437 300) | 35 860
091 (-2 252 609) | 41 760
000 (+3 647 300) | 40 304
000 (+2 191 300) | 39 448
700 (+1 336 000) |
| 21 | Kunnskapsutvikling og drift
av inntektssystemet | 5 000 | 5 000 (0) | 5 000 (0) | 5 000 (0) | 5 000 (0) | 5 000 (0) | 5 000 (0) |
| 60 | Innbyggertilskudd | 32 314 072 | 32 330 072 (+16 000) | 32 751 372 (+437 300) | 31 214 072 (-1 100 000) | 35 486 372 (+3 172 300) | 34 505 372 (+2 191 300) | 33 530 072 (+1 216 000) |
| 62 | Nord-Norge-tilskudd | 1 080 987 | 1 080 987 (0) | 1 080 987 (0) | 780 987 (-300
000) | 1 080 987 (0) | 1 080 987 (0) | 1 130 987 (+50 000) |
| 63 | Regionaltilskudd | 575 118 | 575 118 (0) | 575 118 (0) | 375 118 (-200
000) | 575 118 (0) | 575 118 (0) | 595 118 (+20
000) |
| 64 | Skjønnstilskudd | 3 214 800 | 3 214 800 (0) | 3 214 800 (0) | 2 214 800 (-1 000 000) | 3 169 800 (-45 000) | 3 214 800 (0) | 3 264 800 (+50 000) |
| 65 | Hovedstadstilskudd | 152 609 | 152 609 (0) | 152 609 (0) | 500 000 (+347
391) | 152 609 (0) | 152 609 (0) | 152 609 (0) |
| 67 | Tilskudd til særlig
ressurskrevende brukere | 0 | 0 (0) | 0 (0) | 0 (0) | 500 000 (+500
000) | 0 (0) | 0 (0) |
| 68 | Forsøk med rammefinansiering
av øremerkede tilskudd | 770 114 | 770 114 (0) | 770 114 (0) | 770 114 (0) | 770 114 (0) | 770 114 (0) | 770 114 (0) |
| 69 | LA21 i kommunene | 0 | 0 (0) | 0 (0) | 0 (0) | 20 000 (+20
000) | 0 (0) | 0 (0) |
572 | | Rammetilskudd
til
fylkeskommuner
(jf. kap. 3572) | 14 234
000 | 14 096
800 (-137 200) | 14 121
000 (-113 000) | 13 084
000 (-1 150 000) | 14 904
000 (+670 000) | 14 612
000 (+378 000) | 14 386
000 (+152 000) |
| 60 | Innbyggertilskudd | 12 586 810 | 12 494 610 (-92 200) | 12 473 810 (-113 000) | 11 786 810 (-800 000) | 13 256 810 (+670 000) | 13 004 810 (+418 000) | 12 718 810 (+132 000) |
| 62 | Nord-Norge-tilskudd | 407 656 | 407 656 (0) | 407 656 (0) | 257 656 (-150
000) | 407 656 (0) | 407 656 (0) | 427 656 (+20
000) |
| 64 | Skjønnstilskudd | 1 169 900 | 1 124 900 (-45 000) | 1 169 900 (0) | 969 900 (-200
000) | 1 169 900 (0) | 1 129 900 (-40 000) | 1 169 900 (0) |
| 65 | Hovedstadstilskudd | 69 634 | 69 634 (0) | 69 634 (0) | 69 634 (0) | 69 634 (0) | 69 634 (0) | 69 634 (0) |
573 | | Kompensasjon
til fylkeskommuner ved
statens overtakelse av ansvaret for spesialisthelsetjenesten | 18 704
600 | 18 704
600 (0) | 18 704
600 (0) | 18 704
600 (0) | 18 704
600 (0) | 18 704
600 (0) | 18 704
600 (0) |
| 60 | Tilskudd til sletting av gjeld
mv. | 15 645 600 | 15 645 600 (0) | 15 645 600 (0) | 15 645 600 (0) | 15 645 600 (0) | 15 645 600 (0) | 15 645 600 (0) |
| 61 | Tilskudd til feriepenger/likviditetsstyrking | 2 295 000 | 2 295 000 (0) | 2 295 000 (0) | 2 295 000 (0) | 2 295 000 (0) | 2 295 000 (0) | 2 295 000 (0) |
| 62 | Tilskudd til
utstyr | 764 000 | 764 000 (0) | 764 000 (0) | 764 000 (0) | 764 000 (0) | 764 000 (0) | 764 000 (0) |
| | Sum
utgifter | 71
051 300 | 70
930 100 (-121 200) | 71
375 600 (+324 300) | 67
648 691 (-3 402 609) | 75
368 600 (+4 317 300) | 73
620 600 (+2 569 300) | 72
539 300 (+1 488 000) |
| | Sum
inntekter | 0 | 0 (0) | 0 (0) | 0 (0) | 0 (0) | 0 (0) | 0 (0) |
| | Sum netto | 71 051
300 | 70 930
100 (-121 200) | 71 375
600 (+324 300) | 67 648
691 (-3 402 609) | 75 368
600 (+4 317 300) | 73 620
600 (+2 569 300) | 72 539
300 (+1 488 000) |
Komiteen viser til at i samsvar
med Stortingets forretningsorden § 19 femte ledd, jf. Innst.
S. nr. 243 (1996-1997), skal bare de forslag som summerer seg til den
rammen for rammeområdet som er vedtatt ved behandlingen
av Budsjett-innst. S. I (2001-2002) tas opp til votering ved behandling
av nærværende innstilling.
Komiteen viser til at ingen av
forslagene har tilslutning fra et flertall i komiteen. Komiteen viser videre
til at det er forslaget fra komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre som har tilslutning fra flest medlemmer
i komiteen. Dette forslaget er ført opp under kapittel
14 Komiteens tilråding. De øvrige forslagene er
ført opp under kapitlene 9 til 13.
Statens samlede inntekter fra utbytte er budsjettert
til 9 394 mill. kroner for 2002. Dette er en reduksjon i forhold
til anslag på regnskap for 2001 på 712 mill. kroner.
Reduksjonen skyldes blant annet at det er budsjettert med redusert
utbytte fra Statoil som en følge av at statens eierandel
er redusert. Videre er det budsjettert med en vesentlig reduksjon
i utbytte fra Statnett og avkastning på kapital i Statens
bankinvesteringsfond. Det forventes imidlertid en økning
i utbytte fra Statkraft. I forhold til det som følger av
den fastsatte utbyttepolitikken på 50 pst. av årsresultatet, økes
utbyttet med 250 mill. kroner for Statkraft og 20 mill. kroner for
Statnett. Tabellen under viser budsjetteringen av utbytte fra de
enkelte selskapene. Det vises for øvrig til nærmere
omtale i de enkelte departementers budsjettproposisjoner.
Det vises til avsnitt 7.7.1 i Gul bok for nærmere omtale
av hovedlinjer for statens eierstyring ved bruk av avkastningskrav,
utbyttepolitikk mv.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil peke på at det er viktig
med et mest mulig profesjonelt statlig eierskap som over tid kan
bidra til å styrke næringslivet. Flertallet slutter
seg derfor til Regjeringens mål om å gå kritisk
gjennom omfanget og organiseringen av alt statlig eierskap og understreker
at det er viktig med en gjennomgang av eierskapspolitikken. Flertallet understreker
at for selskaper der staten fortsatt er en betydelig eier må det
legges opp et klart skille mellom statens rolle som eier og som
myndighetsutøver.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, peker videre på Regjeringens forslag
om å flytte eierskapet av flere statlige selskaper til
Nærings- og handelsdepartementet og slutter seg til forslaget. Flertallet peker
også på Regjeringens forslag om å utvide
fullmaktene til å endre statens eierandeler i de selskaper
som ligger under Nærings- og handelsdepartementet og slutter
seg til dette. Flertallet fremholder videre at endringer
må bygge på forretningsmessige vurderinger, generell
markedsutvikling, utvikling i børskurser og de strategiske
forhold i hvert enkelt selskap. Flertallet vil videre
peke på at statens investerte kapital må gjøres
til gjenstand for en risikovurdering og være gjenstand
for et avkastningskrav som sikrer at selskapet forvalter statens
kapital på en måte som tar hensyn til statens
behov for midler til andre prioriterte områder.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Høyre, Kristelig Folkeparti
og Venstre, vil peike på at forslag om å auke
utbyttet frå statlege selskap for å saldere auka
utgifter på statsbudsjettet, ikkje er ein god politikk. Fleirtalet vil
understreke at dette vil gjere det vanskeleg å få til
ein seriøs, langsiktig drift av offentleg eigde verksemder.
Særleg alvorleg vert det når det omfattar selskap
som er inne i ein omstrukturering.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti,
Senterpartiet og Kystpartiet mener det er betenkelig at
så mange og store eierandeler og selskaper flyttes over
til Nærings- og handelsdepartementet før den nødvendige
avklaring om forvaltningen av det framtidige statlige eierskapet
har funnet sted. Disse medlemmer mener det må vurderes å samle
eierandeler i virksomheter som i hovedsak har et kommersielt formål
i et eiendomsselskap med eget styre og administrasjon. Disse
medlemmer kan ikke se det er åpenbart at et evt.
slikt selskap skal rapportere til NHD.
Oversikt over budsjettkapitler
og poster i rammeområde 24 (90-poster behandles av finanskomiteen
utenfor rammesystemet).
Kap. | Post | Formål: | St.prp. nr. 1 med Tillegg
nr. 1-2 | | St.prp.
nr. 1 med Tillegg nr. 1-4 |
Inntekter
i hele kroner |
Inntekter under departementene |
| | | | | |
5316 | | Kommunalbanken
AS | 16 800
000 | | 16 800
000 |
| 70 | Garantiprovisjon | 16 800 000 | | 16 800 000 |
|
Renter og utbytte mv. |
| | | | | |
5616 | | Renter
og utbytte i Kommunalbanken AS | 29 200
000 | | 29 200
000 |
| 81 | Aksjeutbytte | 29 200 000 | | 29 200 000 |
5618 | | Innskuddskapital
i Posten Norge BA | 124 000
000 | | 224 000
000 |
| 80 | Utbytte | 124 000 000 | | 224 000 000 |
5620 | | Renter
og utbytte fra Statens nærings- og
distriktsutviklingsfond (jf. kap. 2420) | 1
040 000 000 | | 1
002 500 000 |
| 81 | Renter, risikolåneordningen
| 180 000 000 | | 180 000 000 |
| 83 | Utbytte, grunnfinansierings-
og lavrisikolåneordningen | 30 000 000 | | 27 500 000 |
| 84 | Utbytte fra SND Invest
AS | 90 000 000 | | 90 000 000 |
| 85 | Rentemargin, risikolåneordningen
| 5 000 000 | | 5 000 000 |
| 86 | Renter, grunnfinansierings-
og lavrisikolåneordningen | 735 000 000 | | 700 000 000 |
5623 | | Aksjer
i SAS AB | 100 000
000 | | 0 |
| 80 | Utbytte | 100 000 000 | | 0 |
5630 | | Aksjer
i Norsk Eiendomsinformasjon as | 5 000
000 | | 5 000
000 |
| 80 | Utbytte | 5 000 000 | | 5 000 000 |
5631 | | Aksjer
i A/S Vinmonopolet | 33 102
000 | | 33 102
000 |
| 80 | Statens overskuddsandel
| 33 100 000 | | 33 100 000 |
| 81 | Utbytte | 2 000 | | 2 000 |
5651 | | Aksjer
i selskaper under Landbruksdepartementet | 750 000 | | 750 000 |
| 80 | Utbytte | 750 000 | | 750 000 |
5652 | | Innskuddskapital
i Statskog SF | 8 500
000 | | 8 500
000 |
| 80 | Utbytte | 8 500 000 | | 8 500 000 |
5656 | | Aksjer
i selskaper under Nærings- og handelsdepartementets
forvaltning (jf. kap. 950) | 1 568
500 000 | | 4 996
500 000 |
| 80 | Utbytte | 1 568 500 000 | | 4 996 500 000 |
5670 | | Renter
og utbytte fra Entra Eiendom AS | 190 000
000 | | 190 000
000 |
| 80 | Renter | 110 000 000 | | 110 000 000 |
| 81 | Utbytte | 80 000 000 | | 80 000 000 |
5671 | | Renter
og utbytte fra BaneTele AS | 15 500
000 | | 15 500
000 |
| 80 | Renter | 7 500 000 | | 7 500 000 |
| 81 | Utbytte | 8 000 000 | | 8 000 000 |
5680 | | Utbytte
fra statsforetak under Olje- og energidepartementet | 1
830 000 000 | | 80 000 000 |
| 80 | Utbytte, Statnett SF | 80 000 000 | | 80 000 000 |
| 81 | Utbytte, Statkraft SF | 1 750 000 000 | | 0 |
5685 | | Aksjer
i Statoil ASA | 4 600
000 000 | | 4 600
000 000 |
| 80 | Utbytte | 4 600 000 000 | | 4 600 000 000 |
5691 | | Avkastning
på bevilget kapital i Statens
Bankinvesteringsfond | 828
000 000 | | 0 |
| 80 | Avkastning på bevilget
kapital | 828 000 000 | | 0 |
5692 | | Utbytte
av statens kapital i Den nordiske
investeringsbank | 59 000 000 | | 59 000 000 |
| 80 | Utbytte | 59 000 000 | | 59 000 000 |
| | Sum inntekter
rammeområde 24 | 10
448 352 000 | | 11
260 852 000 |
| | Netto
rammeområde 24 | -10 448
352 000 | | -11 260
852 000 |
Kommunalbanken har siden 1996 betalt garantiprovisjon
til staten av bankens innlån. Etter omdanningen betaler
Kommunalbanken AS bare garantiprovisjon på lån
opptatt før omdanningen 1. november 1999. Innbetaling av
garantiprovisjon skjer etterskuddsvis. Med en sats på garantiprovisjonen
i 2001 på 0,1 pst., er det anslått at det vil
bli innbetalt 16,8 mill. kroner i garantiprovisjon i 2002, jf. forslag
til vedtak VIII i Gul bok under Kommunal- og regionaldepartementet.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag til sats for garantiprovisjon fra Kommunalbanken
i 2001, jf. forslag til vedtak II under rammeområde 24. Komiteen slutter
seg videre til Regjeringens forslag til bevilgning under kap. 5316
post 70 på 16,8 mill. kroner.
Aksjeutbytte som Kommunalbanken AS skal betale til
staten i 2002 blir fastsatt med utgangspunkt i avkastningskrav og
utbyttepolitikk som er omtalt nærmere i proposisjonen.
Utbytte betales etterskuddsvis, det vil si på basis av
bankens regnskap for 2001. Det budsjetteres med aksjeutbytte på 29,2
mill. kroner i 2002.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag til bevilgning under kap. 5616 post 81
på 29,2 mill. kroner.
Det har vært lagt til grunn at det
skal utbetales et utbytte på 30 pst. av selskapets overskudd
etter skatt. Forslaget til utbytte for 2002 (for driftsåret
2001) er basert på gjeldende utbyttepolitikk for Posten
Norge BA. Endelig utbytte vil bli fastsatt av selskapets generalforsamling.
Hittil i 2001 har Posten levert gode resultater
ikke minst som følge av eiendomssalg, som indikerer at
det kan bli grunnlag for økt statlig utbytte fra selskapet. Endelig
utbytte vil bli fastsatt av generalforsamlingen i selskapet. Utbyttet
i Posten Norge BA foreslås satt til 224 mill. kroner, mot
tidligere foreslått 124 mill. kroner.
Medlemene i komiteen frå Framstegspartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil gå imot
Samarbeidsregjeringa sitt forslag om auka utbytte frå Posten
Norge BA. Desse medlemene vil fastsetje eit utbytte
for Posten Norge BA på 124 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til justeringen av
Regjeringens budsjett omtalt i Budsjett-innst. S. I (2001-2002)
og foreslår en bevilgning for Posten Norge BA på 300
mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Kystpartiet viser til økte overskudd i Posten
Norge BA og foreslår et utbytte på 100 mill. kroner ut
over regjeringen Stoltenbergs forslag på 124 mill. kroner. Disse
medlemmer viser til at det er betydelig lavere enn det utbytte
som regjeringspartiene foreslår.
SND kan foreta innlån fra statskassa
til valgfri løpetid og en rentesats som tilsvarer renten
på statspapirer med tilsvarende løpetid for å finansiere
sine utlån. Statens renteinntekter fra innlån
knyttet til risikolåneordningen er anslått til
180 mill. kroner, mens renteinntektene på innlån
som finansierer SNDs grunnfi-nansierings- og
lavrisikolåneordningen, foreslås budsjettert med
735 mill. kroner i 2002. Begge anslagene er noe høyere
enn de tilsvarende for 2001. Dette skyldes høyere anslåtte
rentesatser i 2002 enn det som er lagt til grunn for 2001. Anslagene
er usikre, og Regjeringen vil om nødvendig foreslå bevilgningsendringer i
forbindelse med revidert budsjett våren 2002 eller ved
endring av budsjettet høsten 2002.
Det vises til omtale av lavrisikoordningen og
SNDs innlånsbehov knyttet til ordningen under kap. 2420 post
92. Forslaget om å redusere lånerammen for ordningen
med 1 mrd. kroner vil innebære at utestående låneportefølje
blir noe redusert i løpet av 2002. På dette grunnlag
foreslås renteinntektene fra ordningen redusert med 35
mill. kroner, fra 735 til 700 mill. kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti,
Senterpartiet og Kystpartiet, foreslår at det bevilges
180 mill. kroner under post 81 og 717,5 mill. kroner under post 86.
Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet går
imot Regjeringa sitt forslag om reduksjon på 1 mrd. kroner
i SND si låneramme, og dermed reduksjon på renteinntekter
på 35 mill. kroner.
Desse medlemene ynskjer ei god
blanding av næringstypar over hele landet. Å legge
til rette for etablering av små- og mellomstore verksemder
i utkantstrøk er avgjerande for å få til
ei slik utvikling. Vidare er desse medlemene opptekne
av at staten skal føre ein politikk som medverkar til utvikling
der trongen er størst. Statens Nærings- og Distriktsutviklingsfond
(SND) er sentrale i arbeidet for innovasjon og nyskaping i distrikta,
og desse medlemene er difor svært kritiske
til samarbeidsregjeringa sitt forslag om ytterlegare reduksjonar
i SND sine rammer. Desse medlemene vil peike på at
dette vil redusere SND sitt høve til å sikre arbeidsplassar
i distrikta og til å kunne legge til rette for, og medverke
til, verdiskaping i distrikta.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at samarbeidspartiene
i sitt justerte budsjettforslag foreslår å øke
lavrisikolåneordningen i SND med 500 mill. kroner i forhold
til St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002).
Komiteens medlemmer fra Kystpartiet slutter
seg til Regjeringen forslag om å bevilge 180 mill. kroner
under post 81 og 700 mill. kroner under post 86.
Det alt vesentlige av SNDs innskuddskapital
er knyttet til grunnfinansieringsordningen. Innskuddskapitalen utgjør
ca. 629,8 mill. kroner. SND skal betale utbytte til staten på denne
kapitalen. Utbyttet av grunnfinansieringsordningen er fastsatt til
75 pst. av årsresultatet, begrenset oppad til statens gjennomsnittlige innlånsrente
i løpet av året multiplisert med innskuddskapitalen.
Innlånsrenten beregnes på bakgrunn av renten på 5-års
statsobligasjoner. For regnskapsåret 2000 betalte SND et
utbytte til staten på 39 mill. kroner i 2001, som er maksimalt
utbytte som staten kan ta etter gjeldende retningslinjer. Statens
utbytte i 2002 for regnskapsåret 2001 foreslås
satt til 30 mill. kroner. Dette er et anslag basert på forventet årsresultat.
Regjeringen vil om nødvendig foreslå bevilgningsendring
i forbindelse med revidert budsjett 2002.
Det vises til omtale av lavrisikolåneordningen
og SNDs innlånsbehov knyttet til ordningen under kap. 2420
post 92. Forslaget om å redusere lånerammen for ordningen
med 1 mrd. kroner vil innebære at utestående låneportefølje
og forventet overskudd under ordningen blir noe redusert i løpet
av 2002. På dette grunnlag foreslås utbyttet for
ordningen redusert med 2,5 mill. kroner, fra 30 til 27,5 mill. kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti,
Senterpartiet og Kystpartiet, foreslår at det bevilges
28 750 000 kroner under post 83.
Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet
og Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet går
imot Regjeringa sitt forslag om reduksjon i utbyttet for ordninga
med 2,5 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at samarbeidspartiene
i sitt justerte budsjettforslag foreslår å øke
lavrisikolåneordningen i SND med 500 mill. kroner i forhold
til St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002).
Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti vil
vise til merknad under kap. 7.5.1.
SND Invest hadde pr. 31. desember 2000 en aksjekapital
på 1 810 mill. kroner og en forvaltningskapital på om
lag 2,6 mrd. kroner. Styret har vedtatt at SND Invest skal ha en
likviditetsreserve som utgjør minst 20 pst. av forvaltningskapitalen,
dvs. minst 500 mill. kroner. Ved utgangen av 2000 var denne reserven
på 1 180 mill. kroner. Likviditetsreserven har som formål å gjøre
selskapet i stand til å gjennomføre nye investeringer
og følge opp investeringer i eksisterende bedrifter selv
om det skulle oppstå en kortsiktig nedgang i aksjemarkedet.
Utbyttet til staten fra SND Invest er fastsatt
til 75 pst. av årsresultatet, begrenset oppad til grunnkapitalen multiplisert
med statens gjennomsnittlige innlånsrente i løpet
av året. For regnskapsåret 2000 betalte SND Invest
i 2001 et utbytte til staten på 112,2 mill. kroner. Statens
utbytte i 2002 for regnskapsåret 2001 foreslås budsjettert
med 90 mill. kroner. Dette er et anslag basert på forventet årsresultat.
Regjeringen vil om nødvendig foreslå bevilgningsendring
i forbindelse med revidert budsjett 2002.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag om å bevilge 90 mill. kroner.
Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti vil
peike på at SND Invest i stor grad har fokusert på næringsutvikling
i sentrale strøk. Desse medlemene ynskjer å selje
ut delar av SND Invest si portefølgje, og reinvestere dette
gjennom SND sine ordningar for risikokapital. Desse medlemene vil
kome attende til dette.
SNDs innlån for å finansiere
utlån under risikolåneordningen følger
renten på statspapirer med tilsvarende løpetid.
SND skal normalt oppnå en positiv rentemargin. Innenfor
denne marginen skal adminis-trasjonsutgifter
dekkes. Nettobeløpet, etter at administrasjonsutgiftene
er dekket, skal tilbakeføres til statskassa. I 2001 er
det inntektsført 13,3 mill. kroner i netto rentemargin
for regnskapsåret 2000. Netto rentemargin for regnskapsåret
2001 foreslås budsjettert med 5 mill. kroner i statsbudsjettet
for 2002. Dette er et anslag, og Regjeringen vil om nødvendig
foreslå bevilgningsendring i forbindelse med revidert budsjett 2002.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag om å bevilge 5 mill. kroner.
Den norske staten eier samme antall aksjer i
SAS AB som den tidligere eide i SAS Norge ASA. For 2000 mottok staten
i 2001 et utbytte fra SAS Norge ASA på 98,7 mill. kroner.
SAS AB har pr. 8. august 2001 lagt frem resultat for første
halvår 2001, og varsler der at årsresultatet kan
ventes å bli på om lag samme nivå som
i 2000. På denne bakgrunn har en valgt å legge
til grunn et utbytte fra SAS AB i 2002 for 2001 i samsvar med utbyttet
for 2000 fra SAS Norge ASA. Det understrekes at faktisk utbytte
fra SAS AB vil bli fastsatt av selskapets generalforsamling.
Regjeringen legger til grunn at Nærings-
og handelsdepartementet med virkning fra 1. januar 2002 skal overta
ivaretagelsen av statens eieransvar i SAS AB fra Samferdselsdepartementet,
jf. omtale under kap. 1300 i tilleggsproposisjonen.
Komiteen viser til
at det i St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002) er foreslått
at Nærings- og handelsdepartementet skal overta aksjeposten
i SAS AB og at bevilgningen derfor flyttes til kap. 5656 post 80. Komiteen viser
derfor til merknader i punkt 7.11 nedenfor.
Det er besluttet en utbyttepolitikk for selskapet
hvor utbyttet fastsettes til 80 pst. av årsoverskuddet.
Ifølge prognose pr. 30. juni 2001 anslås årsoverskuddet
til å bli om lag 6,3 mill. kroner. Dette gir et forventet utbytte
for regnskapsåret 2001 på om lag 5 mill. kroner.
Endelig vedtak om utbytte for 2001 blir truffet på ordinær
generalforsamling i 2002.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til
Regjeringens forslag om en bevilgning på 5 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Norsk Eiendomsinformasjon AS er et statlig aksjeselskap,
heleiet av Justisdepartementet, med formål å drive,
forvalte og vedlikeholde Grunnboken. Disse medlemmer viser
videre til at denne driftsoppgaven gir selskapet monopol på tjenesten,
og ser ingen som helst grunn til at gebyrene publikum betaler for
selskapets tjenester skal måtte inneholde monopolistisk
profitt til staten i form av utbytte på 80 pst. av årsoverskuddet.
Selskapet får heller prise sine tjenester lavere.
Det foreslås at statens andel av overskuddet
som tas som inntekt under denne posten i 2002 - ved eget vedtak
- fastsettes til 40 pst. av resultatet i 2001, før ekstraordinære
poster og etter vinmonopolavgift.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag om at statens andel av overskuddet i A/S
Vinmonopolet skal være 40 pst. av resultatet i 2001, før
ekstraordinære poster og etter vinmonopolavgift, jf. forslag
til vedtak III under rammeområde 24.
Komiteen slutter seg videre til
Regjeringens forslag om at Statens andel av overskuddet fra 2001
er budsjettert til 33,1 mill. kroner.
AS Vinmonopolets aksjekapital utgjorde ved utgangen
av 2000 kr 50 000. Utbyttet er i vinmonopolloven fastsatt til 5
pst. av aksjekapitalen og utgjør kr 2 500.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag under kap. 5631 post 81.
Selskapet ble 1. juli 2001 ført over
til Nærings- og handelsdepartementet. Utbytte fra selskapet
er derfor budsjettert under Nærings- og handelsdepartementet.
Aksjene som Cermaq ASA eier i selskapet (51,1
pst.) vil i løpet av høsten 2001 bli overført
til staten ved Landbruksdepartementet. Selskapet står for
foredling og prebasis av bedre kornsorter tilpasset norske og nordiske
forhold. Det er igangsatt et arbeid for å utvikle Norsk
Kornforedling til et bredere selskap som omfatter planteforedling
av aktuelle planteslag i Norge.
Begge datterselskapene, Sønsterud skogplanteskole AS
og Reiersøl og Lyngdal skogplanteskoler AS, er solgt. Statens
skogplanteskoler AS vil bli avviklet så raskt som mulig.
VESO er en kunnskapsbedrift med faglig fundament i
norske veterinærmedisinske og beslektede miljø.
VESO er i dag et statsaksjeselskap. Stortinget
har gitt departementet fullmakt til å selge inntil 66 pst.
av aksjene i selskapet. Gjennom salget ønsker Landbruksdepartement å få inn
langsiktige strategiske eiere som kan være med og vitalisere
og utvikle selskapet videre. En legger opp til at aksjesalget blir
gjennomført i to runder, der en i første runde
selger 49 pst. av aksjene, jf. St.prp. nr. 84 (2000-2001).
Komiteen viser til
at Nærings- og handelsdepartementet har overtatt aksjeposten
i Cermaq ASA pr. 1. juli 2001 og at bevilgningen derfor er flyttet
til kap. 5656 post 80. Komiteen viser derfor til
merknader i punkt 7.11. Komiteen slutter seg videre
til at det fra VESO budsjetteres med et utbytte på 0,75
mill. kroner i 2002.
Konsernet hadde i 2000 driftsinntekter på 221
mill. kroner og et driftsresultat på 11,4 mill. kroner. Årsresultatet
etter finansposter og skatter viser et overskudd på 8,1
mill. kroner. Bokført totalkapital i konsernet pr. 31.
desember 2000 var 264,6 mill. kroner og egenkapitalen utenom skogavgiftsfondet
189 mill. kroner. Forrenting av bokført egenkapital har
i årene 1998-2000 vært henholdsvis 7,4 pst., 9,0
pst. og 4,2 pst. Utbyttet for 2000 er fastsatt til 6,1 mill. kroner.
Departementet legger til grunn følgende
avkastnings- og utbyttepolitikk for Statskog SF:
For perioden 2001-2003 er avkastningskravet
satt til 7 pst. av bokført egenkapital i konsernet. Utbyttet
blir satt til 75 pst. av årsresultatet i konsernet inntil
utbyttet tilsvarer statens innlånsrente multiplisert med
konsernets gjennomsnittlige bokførte egenkapital. Utbyttepolitikken
kan vurderes på nytt dersom eksterne forhold eller omstillinger
i Statskog SF skulle kreve det.
Det er budsjettert med et utbytte fra selskapet
i 2002 på 8,5 mill. kroner. Endelig vedtak om utbytte blir
gjort på ordinært foretaksmøte våren
2002.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag om en bevilgning på 8,5 mill.
kroner i 2002.
Det budsjetteres med 1 586,5 mill. kroner i
utbytte i 2002 på statens aksjer i selskaper under Nærings-
og handelsdepartementets forvaltning. Beløpet omfatter forventet
aksjeutbytte for regnskapsåret 2001 i Norsk Hydro ASA,
Telenor ASA og Cermaq ASA.
Som følge av at Nærings- og
handelsdepartementet overtar eierandelene i SAS AB, Statens Bankinvesteringsfond,
Statkraft SF og SIVA fra 2002, foreslås at utbytte fra
disse foretakene, totalt 3 428 mill. kroner, bevilget under kap.
5656 post 80.
Oppsummert foreslås bevilgningen under
kap. 5656 post 80 økt med 3 428 mill. kroner, fra 1 568,5
til 4 996,5 mill. kroner.
Komiteen viser til
at forslagene til utbytte fra SAS AB, Statens Bankinvesteringsfond
og Statkraft SF fra 2002 er omtalt nærmere i hhv. punkt
7.6, 7.16, og 7.14.2.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til regjeringen
Stoltenbergs omtale av utbyttepolitikken og til merknader i punkt
7.1. Disse medlemmer mener regjeringen Bondevik II
fører en uforutsigbar utbyttepolitikk i forhold til Statskraft.
En slik utbyttepolitikk hadde blitt ansett som uforsvarlig i de
fleste private konkurranseutsatte virksomheter.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til justeringen av
Regjeringens budsjett omtalt i Budsjett-innst. S. I (2001-2002)
og foreslår å øke utbyttet fra Statkraft
SF med 190 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag. Disse
medlemmer foreslår dermed en bevilgning under kap.
5656 post 80 på i alt 5 186,5 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet viser til at forutsetningene for utbyttet
fra Statkraft er omtalt i svarbrev fra finansministeren på spørsmål
fra Arbeiderpartiets stortingsgruppe av 10. november 2001. Disse
medlemmer legger til grunn at en økning i utbyttet
fra Statkraft ut over regjeringen Stoltenbergs forslag kan forsvares, bl.a.
med bakgrunn i noe høyere overskudd og det forventede økte
resultatanslaget grunnet kompensasjonen for stans av utbyggingene
i Beiarn mv.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet foreslår
på denne bakgrunn et utbytte fra Statkraft for 2002 på 2
417 mill. kroner, det er 667 mill. kroner mer enn regjeringen Stoltenbergs
forslag.
Disse medlemmer foreslår
en bevilgning under kap. 5656 post 80 på 4 914 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kystpartiet slutter seg til Regjeringens forslag om en
bevilgning under kap. 5656 post 80 på 4 996,5 mill. kroner.
Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti viser
til merknad under punkt 7.1, og går imot å auke
utbytteprosenten ut over 50 pst. som Stortinget har vedtatt. Desse
medlemene foreslår at utbyttet aukar til halvparten
av auka anslag på selskapet sitt overskott, 125 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Senterpartiet foreslår
på denne bakgrunn et utbytte fra Statkraft i 2002 på 2
015 mill. kroner, det er 265 mill. kroner mer enn regjeringen Stoltenbergs
forslag.
Dette medlem foreslår
en bevilgning under kap. 5656 post 80 på 4 511,5 mill.
kroner.
I forbindelse med etableringen av selskapet
ble det gitt et statslån på vel 1,564 mrd. kroner.
Lånet skal tilbakebetales innen 30. juni 2003.
Anslaget for 2002 er beheftet med usikkerhet
siden renten er basert på NIBOR, og låntaker kan
tilbakebetale lånet før utløpet av avtalen.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag om en bevilgning på 110 mill.
kroner for 2002.
Beløpet omfatter forventet aksjeutbytte
for regnskapsåret 2001.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag om en bevilgning på 80 mill. kroner
for 2002.
Ved omdanningen av BaneTele til aksjeselskap
1. juni 2001 ble det samtidig gitt et statslån pålydende 196
mill. kroner (jf. kap. 4350 post 91 Nedbetaling av lån
til BaneTele AS) med ett års løpetid. Det ble
ved stortingsbehandlingen av St.prp. 80/Innst. S. nr. 274 (2000-2001)
forutsatt at lånet skulle gis til markedsbetingelser og
det ble samtidig budsjettert med innbetalinger på 7,5 mill.
kroner over denne posten i 2001. Beløpet er videreført
i 2002.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag om en bevilgning på 7,5 mill.
kroner.
Regjeringen foreslår at det budsjetteres
med 8 mill. kroner i utbytte fra BaneTele AS i 2002, jf. nærmere omtale
av avkastningskrav og utbyttepolitikk under andre saker. Utbyttebeløpet
går til direkte fradrag på utestående
beløp fra tilleggsbevilgningen til terminering av Telenoravtalen
som forutsettes tilbakebetalt krone for krone, jf. omtale i St.prp.
nr. 27 (1998-1999). Etter den budsjetterte utbytteutbetalingen gjenstår 156,1
mill. kroner av denne tilleggsbevilgningen, se for øvrig
omtale i St.prp. nr. 80 (2000-2001).
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag om en bevilgning på 8 mill. kroner
i 2002.
Statnetts gjeldende utbyttepolitikk for regnskapsårene
1999 til 2002 er 50 pst. av årsresultatet etter skatt, jf.
St.prp. nr. 1 (1999-2000).
Basert på siste resultatanslag for
regnskapsåret 2001 tilsvarer dette et utbytte på 60
mill. kroner for 2002. For regnskapsåret 2001 økes
utbyttet med 20 mill. kroner, i tillegg til den fastsatte utbyttepolitikken.
Totalt utbytte for Statnett for regnskapsåret 2001 som
utbetales i 2002 vil da utgjøre 80 mill. kroner, basert
på siste resultatanslag. Det er betydelig usikkerhet knyttet
til anslaget. Endelig vedtak om utbytte fastsettes i foretaksmøte
våren 2002 basert på faktisk resultat for 2001.
Eventuelle endringer av utbyttet vil bli presentert i forbindelse
med Revidert nasjonalbudsjett 2002.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag om en bevilgning i 2002 på 80
mill. kroner.
Ved behandlingen av St.prp. nr. 1 (2000-2001)
sluttet Stortinget seg til at langsiktig utbyttepolitikk for regnskapsårene
2001-2003 settes til 50 pst. av konsernets årsresultat
etter skatt. Da Statkraft konsern etter hvert har oppnådd
betydelige eierandeler i andre selskap, det vil si mellom 50 og
100 pst., inkluderes disse selskapene i sin helhet inn i resultatregnskapet
til Statkraft konsern. Dette medfører at Statkraft konsern
sitt årsresultat inkluderer minoritetsandeler som eies
av andre enn Statkraft. Disse minoritetsandelene trekkes derfor ut
fra årsresultatet for å vise hva Statkrafts andel
av konsernets årsresultat er. Statens utbytte fra Statkraft fastsettes
ut fra Statkrafts andel av konsernets årsresultat. Basert
på siste resultatanslag for regnskapsåret 2001
tilsvarer dette et utbytte på 1 500 mill. kroner. For regnskapsåret
2001 økes utbytte med 250 mill. kroner, i tillegg til den
fastsatte utbyttepolitikken. Totalt utbytte for Statkraft for regnskapsåret
2001 som utbetales i 2002 vil da utgjøre 1 750 mill. kroner,
basert på siste resultatanslag. Det er betydelig usikkerhet
knyttet til anslaget.
Endelig vedtak om utbytte for 2002 fastsettes
i ordinært foretaksmøte våren 2002 basert
på faktisk resultat for 2001. Eventuelle endringer i utbytte
vil bli presentert i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2002.
Regjeringen foreslår at det tas ut
et utbytte på 75 pst. fra Statkraft for regnskapsåret
2001. Basert på en resultatprognose på 3 350 mill.
kroner vil utbytteutbetalingen i 2002 utgjøre om lag 2
500 mill. kroner, en økning på 750 mill. kroner
i forhold til forslaget i St.prp. nr. 1 (2001-2002). I ovennevnte
resultatprognose for 2001 er det beregnet utbetaling av kompensasjon
fra staten til Statkraft. Kompensasjon er knyttet til avvikling
av prosjektene i Beiarn, Bjellåga og Melfjord, jf. St.meld. nr.
37 (2000-2001). Videre er det inkludert kompensasjon for langsiktige
avtaler med kraftkrevende industri, jf. St.prp. nr. 52 (1998-1999).
Begge disse sakene vil bli fremmet for Stortinget senere i år
ifm. endringer av budsjettet for 2001 under Olje- og energidepartementet.
Komiteen viser til
at det i St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002) er foreslått
at Nærings- og handelsdepartementet skal overta eieransvaret
for Statkraft SF og at bevilgningen derfor flyttes til kap. 5656
post 80. Komiteen viser derfor til merknader i punkt
7.11 ovenfor.
Forslag om utdeling av utbytte må fremsettes
av styret, og aksepteres av bedriftsforsamlingen og generalforsamlingen.
Da det ikke foreligger offentlig informasjon
med foreløpig prognose for årsresultat, har ikke
departementet beregnet anslag for eventuelt utbytte for regnskapsåret
2001 til utbetaling i 2002. I budsjettet for 2002 legges det foreløpig
til grunn hva som ble utbetalt i utbytte i 2001 for regnskapsåret
2000, 5 668 mill. kroner, justert i henhold til statens nåværende
eierandel på 81,8 pst., avrundet til 4 600 mill. kroner.
Det understrekes at dette ikke er et forventningsrettet estimat,
men en teknisk fremskrivning. Vedtak om eventuelt utbytte fattes
i ordinær generalforsamling våren 2002. Styrets eventuelle
forslag til utbyttebetaling vil fremgå av selskapets årsrapport
for 2001. Statens andel av styrets forslag til utbytte vil bli presentert
i revidert budsjett 2002.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag om en bevilgning på 4 600 mill.
kroner i 2002.
Utbytte i DnB for regnskapsåret 2000
var på kr 2,25 pr. aksje. Dette utgjør 828 mill.
kroner. Utbytte resultatføres i Bankinvesteringsfondet
i 2001, og danner grunnlag for utbyttebetaling til staten i 2002.
Komiteen viser til
at det i St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002) er foreslått
at Nærings- og handelsdepartementet skal overta eieransvaret
for Statens Bankinvesteringsfond og at bevilgningen derfor flyttes til
kap. 5656 post 80. Komiteen viser derfor til merknader
i punkt 7.11 ovenfor.
Den nordiske investeringsbank utbetaler utbytte
i forhold til medlemslandenes innskutte kapital. Utbyttets størrelse
vedtas av bankens styre på grunnlag av regnskapsmessige
resultater av virksomheten foregående år. Basert
på NIBs regnskap for 2000 ble det vedtatt et utbytte til
den norske stat på 7,3 mill. euro i 2001 (mot et vedtatt
utbytte på 6,5 mill. euro i 2000 basert på regnskapet
for 1999). I budsjettforslaget for 2002 legges det til grunn et
tilsvarende beløp som i 2001. Basert på valutakurser
primo september 2001 foreslås det således avsatt
59 mill. kroner i 2002.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag om en bevilgning på 59 mill. kroner
i 2002.
Tabellen viser bevilgningsforslagene til de
ulike fraksjonene under rammeområde 24. Avvikene er angitt
i parentes i forhold til forslaget fra regjeringen Bondevik II.
Kap. | Post | Formål: | St.prp. nr.1 med Tillegg
nr. 1 - 4 | H, KrF og V | AP | FrP | SV | Sp | KP |
Inntekter
(i hele tusen kroner) |
5316 | | Kommunalbanken
AS | 16 800 | 16 800 (0) | 16 800 (0) | 16 800 (0) | 16 800 (0) | 16 800 (0) | 16 800 (0) |
| 70 | Garantiprovisjon | 16 800 | 16 800 (0) | 16 800 (0) | 16 800 (0) | 16 800 (0) | 16 800 (0) | 16 800 (0) |
5616 | | Renter
og utbytte i
Kommunalbanken AS | 29 200 | 29 200 (0) | 29 200 (0) | 29 200 (0) | 29 200 (0) | 29 200 (0) | 29 200 (0) |
| 81 | Aksjeutbytte | 29 200 | 29 200 (0) | 29 200 (0) | 29 200 (0) | 29 200 (0) | 29 200 (0) | 29 200 (0) |
5618 | | Innskuddskapital
i Posten
Norge BA | 224 000 | 300 000 (+76 000) | 224 000 (0) | 124 000 (-100 000) | 124 000 (-100 000) | 124 000 (-100 000) | 224
000 (0) |
| 80 | Utbytte | 224 000 | 300 000 (+76
000) | 224 000 (0) | 124 000 (-100
000) | 124 000 (-100
000) | 124 000 (-100
000) | 224 000 (0) |
5620 | | Renter
og utbytte fra Statens nærings- og distriktsutviklingsfond
(jf. kap. 2420) | 1 002
500 | 1 021
250 (+18 750) | 1 040
000 (+37 500) | 1 021
250 (+18 750) | 1 040
000 (+37 500) | 1 040
000 (+37 500) | 1 002
500 (0) |
| 81 | Renter, risikolåneordningen | 180 000 | 180 000 (0) | 180 000 (0) | 180 000 (0) | 180 000 (0) | 180 000 (0) | 180 000 (0) |
| 83 | Utbytte, grunnfinansierings-
og lavrisikolåneordningen | 27 500 | 28 750 (+1
250) | 30 000 (+2
500) | 28 750 (+1
250) | 30 000 (+2
500) | 30 000 (+2
500) | 27 500 (0) |
| 84 | Utbytte fra SND Invest
AS | 90 000 | 90 000 (0) | 90 000 (0) | 90 000 (0) | 90 000 (0) | 90 000 (0) | 90 000 (0) |
| 85 | Rentemargin, risikolåneordningen | 5 000 | 5 000 (0) | 5 000 (0) | 5 000 (0) | 5 000 (0) | 5 000 (0) | 5 000 (0) |
| 86 | Renter, grunnfinansierings-
og lavrisikolåneordningen | 700 000 | 717 500 (+17
500) | 735 000 (+35
000) | 717 500 (+17
500) | 735 000 (+35
000) | 735 000 (+35
000) | 700 000 (0) |
5623 | | Aksjer
i SAS AB | | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 |
5630 | | Aksjer
i Norsk Eiendomsinformasjon as | 5 000 | 5 000 (0) | 5 000 (0) | 0 (-5 000) | 5 000 (0) | 5 000 (0) | 5 000 (0) |
| 80 | Utbytte | 5 000 | 5 000 (0) | 5 000 (0) | 0 (-5
000) | 5 000 (0) | 5 000 (0) | 5 000 (0) |
5631 | | Aksjer
i A/S Vinmonopolet | 33 102 | 33 102 (0) | 33 102 (0) | 33 102 (0) | 33 102 (0) | 33 102 (0) | 33 102 (0) |
| 80 | Statens overskuddsandel | 33 100 | 33 100 (0) | 33 100 (0) | 33 100 (0) | 33 100 (0) | 33 100 (0) | 33 100 (0) |
| 81 | Utbytte | 2 | 2 (0) | 2 (0) | 2 (0) | 2 (0) | 2 (0) | 2 (0) |
5651 | | Aksjer
i selskaper under
Landbruksdepartementet | 750 | 750 (0) | 750 (0) | 750 (0) | 750 (0) | 750 (0) | 750 (0) |
| 80 | Utbytte | 750 | 750 (0) | 750 (0) | 750 (0) | 750 (0) | 750 (0) | 750 (0) |
5652 | | Innskuddskapital
i Statskog SF | 8 500 | 8 500 (0) | 8 500 (0) | 8 500 (0) | 8 500 (0) | 8 500 (0) | 8 500 (0) |
| 80 | Utbytte | 8 500 | 8 500 (0) | 8 500 (0) | 8 500 (0) | 8 500 (0) | 8 500 (0) | 8 500 (0) |
5656 | | Aksjer
i selskaper under Nærings- og handelsdepartementets forvaltning
(jf. kap. 950) | 4 996
500 | 5 186
500 (+190 000) | 4 913
950 (-82 550) | 4 996
500 (0) | 4 371
500 (-625 000) | 4 511
500 (-485 000) | 4 996
500 (0) |
| 80 | Utbytte | 4 996 500 | 5 186 500 (+190 000) | 4 913 950 (-82 550) | 4 996 500 (0) | 4 371 500 (-625 000) | 4 511 500 (-485 000) | 4 996 500 (0) |
5670 | | Renter
og utbytte fra Entra Eiendom AS | 190 000 | 190 000 (0) | 190 000 (0) | 190 000 (0) | 190 000 (0) | 190 000 (0) | 190
000 (0) |
| 80 | Renter | 110 000 | 110 000 (0) | 110 000 (0) | 110 000 (0) | 110 000 (0) | 110 000 (0) | 110 000 (0) |
| 81 | Utbytte | 80 000 | 80 000 (0) | 80 000 (0) | 80 000 (0) | 80 000 (0) | 80 000 (0) | 80 000 (0) |
5671 | | Renter
og utbytte fra BaneTele AS | 15 500 | 15 500 (0) | 15 500 (0) | 15 500 (0) | 15 500 (0) | 15 500 (0) | 15 500 (0) |
| 80 | Renter | 7 500 | 7 500 (0) | 7 500 (0) | 7 500 (0) | 7 500 (0) | 7 500 (0) | 7 500 (0) |
| 81 | Utbytte | 8 000 | 8 000 (0) | 8 000 (0) | 8 000 (0) | 8 000 (0) | 8 000 (0) | 8 000 (0) |
5680 | | Utbytte
fra statsforetak under Olje- og energidepartementet | 80 000 | 80 000 (0) | 80 000 (0) | 80 000 (0) | 80 000 (0) | 80 000 (0) | 80 000 (0) |
| 80 | Utbytte, Statnett SF | 80 000 | 80 000 (0) | 80 000 (0) | 80 000 (0) | 80 000 (0) | 80 000 (0) | 80 000 (0) |
5685 | | Aksjer
i Statoil ASA | 4 600
000 | 4 600
000 (0) | 4 600
000 (0) | 4 600
000 (0) | 4 600
000 (0) | 4 600
000 (0) | 4 600
000 (0) |
| 80 | Utbytte | 4 600 000 | 4 600 000 (0) | 4 600 000 (0) | 4 600 000 (0) | 4 600 000 (0) | 4 600 000 (0) | 4 600 000 (0) |
5691 | | Avkastning
på bevilget kapital i Statens Bankinvesteringsfond | | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 |
5692 | | Utbytte
av statens kapital i Den nordiske investeringsbank | 59 000 | 59 000 (0) | 59 000 (0) | 59 000 (0) | 59 000 (0) | 59 000 (0) | 59 000 (0) |
| 80 | Utbytte | 59 000 | 59 000 (0) | 59 000 (0) | 59 000 (0) | 59 000 (0) | 59 000 (0) | 59 000 (0) |
| | Sum
utgifter | 0 | 0 (0) | 0 (0) | 0 (0) | 0 (0) | 0 (0) | 0 (0) |
| | Sum
inntekter | 11
260 852 | 11
545 602 (+284 750) | 11
215 802 (-45 050) | 11
174 602 (-86 250) | 10
573 352 (-687 500) | 10
713 352 (-547 500) | 11
260 852 (0) |
| | Sum netto | -11 260
852 | -11 545
602 (-284 750) | -11 215
802 (+45 050) | -11 174
602 (+86 250) | -10 573
352 (+687 500) | -10 713
352 (+547 500) | -11
260 852 (0) |
Komiteen viser til at i samsvar
med Stortingets forretningsorden § 19 femte ledd, jf. Innst.
S. nr. 243 (1996-1997), skal bare de forslag som summerer seg til den
rammen for rammeområdet som er vedtatt ved behandlingen
av Budsjett-innst. S. I (2001-2002) tas opp til votering ved behandling
av nærværende innstilling.
Komiteen viser til at ingen
av forslagene har tilslutning fra et flertall i komiteen. Komiteen viser videre
til at det er forslaget fra komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre som har tilslutning fra flest medlemmer
i komiteen. Dette forslaget er ført opp under kapittel
14 Komiteens tilråding. De øvrige forslagene er
ført opp under kapitlene 9 til 13.
Oversikt over budsjettkapitler
og poster i rammeområde 20 (90-poster behandles av finanskomiteen
utenfor rammesystemet).
Kap. | Post | Formål: | St.prp. nr.
1 med Tillegg nr. 1-2 | | St.prp. nr.1
med Tillegg nr. 1-4 |
Utgifter i hele kroner |
Ymse utgifter |
| | | | | |
2309 | | Tilfeldige
utgifter | 7 450
629 000 | | 7 165
977 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 7 450 629
000 | | 7 165 977
000 |
| | Sum utgifter
rammeområde 20 | 7
450 629 000 | | 7
165 977 000 |
| | | | | |
Inntekter i hele kroner |
Inntekter under departementene |
5309 | | Tilfeldige
inntekter | 450 253
000 | | 450 253
000 |
| 29 | Ymse | 450 253 000 | | 450 253 000 |
| | Sum inntekter
rammeområde 20 | 450
253 000 | | 450
253 000 |
| | Netto
rammeområde 20 | 7 000
376 000 | | 6 715
724 000 |
Under programområde 26 Ymse utgifter
i Gul bok foreslås bevilget 7,5 mrd. kroner. Bevilgningen
er i sin helhet ført under kap. 2309 Tilfeldige utgifter.
Bevilgningen står som motpost til tilleggsbevilgninger
og overskridelser, blant annet til lønnsoppgjør
for statsansatte, regulering av pensjoner i folketrygden, jordbruksavtalen
og uforutsette utgifter.
I forbindelse med Stortingets behandling av
St.meld. nr. 2 (2000-2001) Revidert nasjonalbudsjett 2001, ba et flertall
i finanskomiteen om at regjeringen kommer tilbake i statsbudsjettet
for 2002 med tiltak som gjør at de frivillige organisasjonene
kompenseres fullt ut for merkostnader som følge av merverdiavgiftsreformens ikrafttredelse.
Kompensasjonsbeløpet er på usikkert
grunnlag anslått til drøyt 130 mill. kroner på årsbasis.
Det er da tatt utgangspunktet i beregningene av merkostnader av moms
på tjenester som ble presentert i Revidert nasjonalbudsjett
2001. Beregningen er foretatt på bakgrunn av Statistisk
sentralbyrås nasjonalregnskap for 1997, oppjustert til
2002-nivå. Det er antatt en prisøkning på de
ulike tjenestene på 20 pst. i gjennomsnitt som følge av
merverdiavgiftsreformen.
Det foreligger ingen oversikt over omfanget
av frivillige organisasjoner som kan gi grunnlag for å anslå i
hvor stor grad de enkelte organisasjonene blir berørt av
merverdiavgiftsreformen. Det er derfor foreløpig avsatt
100 mill. kroner under kap. 2309 post 1 til kompensasjon for frivillige
organisasjoner. Regjeringen foreslår at Finansdepartementet
gis fullmakt til å fordele dette beløpet til andre
kapitler og poster for å gi frivillige organisasjoner kompensasjon
for virkningene av merverdiavgiftsreformen, jf. forslag til romertallsvedtak
nr. VIII under Finansdepartementet. Tilskudd til organisasjoner
for barn og unge, kulturformål og humanitære formål
prioriteres.
I St.prp. nr. 1 (2001-2002) er det foreslått å avsette 100
mill. kroner på kap. 2309 Tilfeldige utgifter, post 1 Driftsutgifter
til kompensasjon for frivillige organisasjoner. I tillegg ble det
foreslått å heve fradraget for fagforeningskontingent
og fradrag for gaver til frivillige organisasjoner fra 900 kroner
til 1 800 kroner for inntektsåret 2002. Dette er ikke tilstrekkelig
for å kompensere de frivillige organisasjonene fullt ut
for virkningene av merverdiavgiftsreformen. Regjeringen foreslår
derfor å reversere forslaget om å øke
ovennevnte fradrag, og i stedet avsette ytterligere 100 mill. kroner,
til sammen 200 mill. kroner, på kap. 2309 post 1 til kompensasjon
av frivillige organisasjoner. Midlene skal dekke momskompensasjon
for organisasjonene i 2001 og 2002. Den delen av beløpet
som eventuelt ikke benyttes til momskompensasjon vil bli foreslått
fordelt til frivillige organisasjoner i forbindelse med Revidert
nasjonalbudsjett 2002.
Midlene er foreløpig avsatt på kap.
2309 Tilfeldige utgifter. Forslaget innebærer at Finansdepartementet gis
fullmakt til å fordele den delen av beløpet som benyttes
til momskompensasjon, jf. forslag til romertallsvedtak.
Samlet sett foreslås bevilgningen på kap.
2309 Tilfeldige utgifter redusert med 285 mill. kroner i denne proposisjonen.
Dette beløpet inkluderer dekking av forslag til tiltak
for å bedre arbeidsvilkårene for lærerne
med 88 mill. kroner og fiskeriavtalen med 90 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag som endret i tilleggsproposisjonen, jf.
også forslag til vedtak II under rammeområde 20.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til økte
utgifter på rammeområde 1, på kap. 1530
post 70 med i alt 6,25 mill. kroner, og ønsker å redusere
kap. 2309 post 1 med 6,25 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at utgiftene til
pasientbehandling i utlandet kan bli opptil 400 mill. kroner høyere
i 2002 enn det som lå til grunn for St.prp. nr. 1. Tillegg
nr. 4 (2001-2002), jf. omtale i St.prp. nr. 23 (2001-2002) fra Sosial-
og helsedepartementet. Disse medlemmer forutsetter
at Regjeringen vil komme tilbake til spørsmålet
om inndekning i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2002.
Disse medlemmer viser til at
disse partiene i sitt justerte budsjettforslag foreslår å redusere
egenandelstaket fra kr 1 500 til kr 1 350. Som deler av finansieringen
av dette, foreslår disse medlemmer et kutt
på departementenes drifts- og investeringsutgifter på 65
mill. kroner. Dette gjennomføres i form av innsparingsfullmakt.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Innsparingsfullmakt
Stortinget samtykker i at det spares inn 65
mill. kroner på departementenes drifts- og investeringsutgifter. Regjeringen
gis fullmakt til å foreta den endelige fordelingen av beløpet.
Innsparingen spesifiseres på kapitler og poster, og Stortinget
orienteres om fordelingen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett
2002. Innsparingen tas foreløpig ved å redusere
kap. 2309 Tilfeldige utgifter med 65 mill. kroner. Når
beløpet er fordelt på kapitler og poster, tilbakeføres
65 mill. kroner til kap. 2309."
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til sine merknader under rammeområde 20 i Budsjett-innst.
S. I (2001-2002).
Komiteens medlem fra Senterpartiet ønsker
utover regjeringen Bondevik IIs forslag om 100 mill. kroner i økt
momskompensasjon til frivillige organisasjoner, en ytterligere økning
på 200 mill. kroner. Dette medlem viser
til at Senterpartiet reduserer driftspostene i departementene og
underliggende etater med 200 mill. kroner. Det overlates til Regjeringen å foreta
fordelingen av disse kuttene.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
"Innsparingsfullmakt
Stortinget samtykker i at det spares inn 200
mill. kroner på departementenes drifts- og investeringsutgifter. Regjeringen
gis fullmakt til å foreta den endelige fordelingen av beløpet.
Innsparingen spesifiseres på kapitler og poster, og Stortinget
orienteres om fordelingen i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett
2002. Innsparingen tas foreløpig ved å redusere
kap. 2309 Tilfeldige utgifter med 200 mill. kroner. Når
beløpet er fordelt på kapitler og poster, tilbakeføres
200 mill. kroner til kap. 2309."
Stortinget gjorde følgende budsjettvedtak
om inntekter ved tildeling av konsesjoner for 2001, jf. Budsjett-innst.
S. nr. 1 (2000-2001):
"For 2001 kan departementet innhente inntekter ved tildeling
av konsesjoner for:a) Oppdrett
av laks og ørret.
b) Frekvenser knyttet til etablering og
drift av andre generasjons mobilkommunikasjonssystem.
c) Riksdekkende reklamefjernsyn.
Inntektene
innhentes ved tildeling av konsesjoner. Beløpet skal innbetales
til statskassen. Departementet gir forskrifter om innbetaling og
oppkreving av beløpet."
Oppfølgingen av vedtaket er omtalt
i punkt 3.21 i St.prp. nr. 1 (2001-2002) Skatte-, avgifts- og tollvedtak.
Anslaget for samlet inntekt fra salg av Oslo
Børs og konsesjoner i 2001 er redusert fra 2,0 mrd. kroner
til om lag 1,0 mrd. kroner. Regjeringen vil komme tilbake med omtale
av og nytt bevilgningsforslag for dette kapitlet i ny salderingsproposisjonen
for 2001.
Regjeringen har også i forbindelse
med arbeidet med statsbudsjettet for 2002 vurdert mulighetene for
inntekter til statskassen ved tildeling av enkelte konsesjoner.
For 2002 foreslår Regjeringen å innhente inntekter fra
tildeling av ny konsesjon for riksdekkende, reklamefinansiert radio.
I tillegg kommer inntekter fra vederlag for nye oppdrettskonsesjoner
for matfisk av laks og ørret som ble vedtatt i statsbudsjettet
for 2001. Samlet proveny anslås til 400 mill. kroner.
Dagens konsesjon for riksdekkende, reklamefinansiert
radio benyttes av P4 og gjelder til 31. desember 2003. Kulturdepartementet
tar sikte på å utlyse en ny konsesjon for riksdekkende,
reklamefinansiert radio våren 2002. Konsesjonen vil gjelde
fra 1. januar 2004. Nærmere vilkår for konsesjonen,
endelig tidspunkt for tildelingen og prosedyre vil fastsettes i
forbindelse med utlysningen. Verdien for konsesjonæren
vil avhenge av hvilke vilkår som knyttes til tillatelsen, konsesjonsperiodens
lengde, den teknologiske utviklingen for formidling av radiosignaler,
utviklingen i reklamemarkedet mv. Det vil derfor være stor
usikkerhet knyttet til verdien av en ny konsesjonsperiode for riksdekkende,
reklamefinansiert radio. Regjeringen foreslår at betalingen
for konsesjonen finner sted som et engangsbeløp samtidig
med at konsesjonen tildeles, og tar sikte på å gjennomføre
utlysningen og tildelingen av konsesjonen i løpet av 2002.
For en vurdering av prinsipielle sider ved denne typen
inntekter, vises det til drøftingen i kapittel 5, St.prp.
nr. 1 (2000-2001) Skatte-, avgifts- og tollvedtak.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens
forslag, jf. også forslag til vedtak III under rammeområde
20.
På kap. 5309 inntektsføres
også mindre, uforutsette inntekter som ikke inngår
på andre inntektsposter i statsbudsjettet. For 2002 anslås
slike tilfeldige inntekter til å utgjøre 50 mill.
kroner.
Det er for 2002 lagt til grunn at inntekter
ved tildeling av konsesjoner vil være 400 mill. kroner.
Regjeringens forslag til bevilgning under kap. 5309 er etter dette
på i alt 450 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Tabellen viser bevilgningsforslagene til de
ulike fraksjonene under rammeområde 20. Avvikene er angitt
i parentes i forhold til forslaget fra regjeringen Bondevik II.
Kap. | Post | Formål: | St.prp. nr.1
med Tillegg nr. 1 - 4 | H, KrF og
V | AP | FrP | SV | Sp | KP |
Utgifter
(i hele tusen kroner) |
2309 | | Tilfeldige
utgifter | 7 165
977 | 7 094
727 (-71 250) | 7 059
727 (-106 250) | 7 165
977 (0) | 7 159
727 (-6 250) | 6 959
727 (-206 250) | 7 159
727 (-6 250) |
| 1 | Driftsutgifter | 7 165 977 | 7 094 727 (-71 250) | 7 059 727 (-106 250) | 7 165 977 (0) | 7 159 727 (-6 250) | 6 959 727 (-206 250) | 7 159 727 (-6 250) |
| | Sum
utgifter | 7
165 977 | 7
094 727 (-71 250) | 7
059 727 (-106 250) | 7
165 977 (0) | 7
159 727 (-6 250) | 6
959 727 (-206 250) | 7
159 727 (-6 250) |
Inntekter
(i hele tusen kroner) |
5309 | | Tilfeldige
inntekter | 450 253 | 450 253 (0) | 450 253 (0) | 450 253 (0) | 450 253 (0) | 450 253 (0) | 450
253 (0) |
| 29 | Ymse | 450 253 | 450 253 (0) | 450 253 (0) | 450 253 (0) | 450 253 (0) | 450 253 (0) | 450 253 (0) |
| | Sum
inntekter | 450
253 | 450
253 (0) | 450
253 (0) | 450
253 (0) | 450
253 (0) | 450
253 (0) | 450
253 (0) |
| | Sum netto | 6 715
724 | 6 644
474 (-71 250) | 6 609
474 (-106 250) | 6 715
724 (0) | 6 709
474 (-6 250) | 6 509
474 (-206 250) | 6 709
474 (-6 250) |
Komiteen viser til at i samsvar
med Stortingets forretningsorden § 19 femte ledd, jf. Innst.
S. nr. 243 (1996-1997), skal bare de forslag som summerer seg til den
rammen for rammeområdet som er vedtatt ved behandlingen
av Budsjett-innst. S. I (2001-2002) tas opp til votering ved behandling
av nærværende innstilling.
Komiteen viser til at ingen av
forslagene har tilslutning fra et flertall i komiteen. Komiteen viser videre
til at det er forslaget fra komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre som har tilslutning fra flest medlemmer
i komiteen. Dette forslaget er ført opp under kapittel
14 Komiteens tilråding. De øvrige forslagene er
ført opp under kapitlene 9 til 13.
Forslag fra Arbeiderpartiet:
Forslag 1
Rammeområde 19
(Rammetilskudd mv. til kommunesektoren)
I
På statsbudsjettet for 2002 bevilges
under:
Kap. | Post | Formål: | | Kroner | | Kroner |
Utgifter |
571 | | Rammetilskudd
til kommuner (jf. kap.3571) | | | | |
| 21 | Kunnskapsutvikling og drift
av inntektssystemet | | | 5 000 000 | | |
| 60 | Innbyggertilskudd | | | 32 751 372 000 | | |
| 62 | Nord-Norge-tilskudd | | | 1 080 987 000 | | |
| 63 | Regionaltilskudd | | | 575 118 000 | | |
| 64 | Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 572 post 64 | | | 3 214 800 000 | | |
| 65 | Hovedstadstilskudd | | | 152 609 000 | | |
| 68 | Forsøk med rammefinansiering
av øremerkede tilskudd | | | 770 114 000 | | |
| | | | | | | |
572 | | Rammetilskudd
til fylkeskommuner (jf. kap. 3572) | | | | |
| 60 | Innbyggertilskudd | | | 12 473 810 000 | | |
| 62 | Nord-Norge-tilskudd | | | 407 656 000 | | |
| 64 | Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 571 post 64 | | | 1 169 900 000 | | |
| 65 | Hovedstadstilskudd | | | 69 634 000 | | |
| | | | | | | |
573 | | Kompensasjon
til fylkeskommuner ved statens overtakelse
av ansvaret for spesialisthelsetjenesten | | | | |
| 60 | Tilskudd til sletting av
gjeld m.v | | | 15 645 600 000 | | |
| 61 | Tilskudd til feriepenger/likviditetsstyrking | | | 2 295 000 000 | | |
| 62 | Tilskudd til utstyr | | | 764 000 000 | | |
| | Totale utgifter | | | | | 71 375 600 000 |
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 2
Rammeområde 19
(Rammetilskudd mv. til kommunesektoren)
I
På statsbudsjettet for 2002 bevilges
under:
Kap. | Post | Formål: | | Kroner | | Kroner |
Utgifter |
571 | | Rammetilskudd
til kommuner (jf. kap.3571) | | | | |
| 21 | Kunnskapsutvikling og drift
av inntektssystemet | | | 5 000 000 | | |
| 60 | Innbyggertilskudd | | | 31 214 072 000 | | |
| 62 | Nord-Norge-tilskudd | | | 780 987 000 | | |
| 63 | Regionaltilskudd | | | 375 118 000 | | |
| 64 | Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 572 post 64 | | | 2 214 800 000 | | |
| 65 | Hovedstadstilskudd | | | 500 000 000 | | |
| 68 | Forsøk med rammefinansiering
av øremerkede tilskudd | | | 770 114 000 | | |
| | | | | | | |
572 | | Rammetilskudd
til fylkeskommuner (jf. kap. 3572) | | | | |
| 60 | Innbyggertilskudd | | | 11 786 810 000 | | |
| 62 | Nord-Norge-tilskudd | | | 257 656 000 | | |
| 64 | Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 571 post 64 | | | 969 900 000 | | |
| 65 | Hovedstadstilskudd | | | 69 634 000 | | |
| | | | | | | |
573 | | Kompensasjon
til fylkeskommuner ved statens overtakelse
av ansvaret for spesialisthelsetjenesten | | | | |
| 60 | Tilskudd til sletting av
gjeld m.v | | | 15 645 600 000 | | |
| 61 | Tilskudd til feriepenger/likviditetsstyrking | | | 2 295 000 000 | | |
| 62 | Tilskudd til utstyr | | | 764 000 000 | | |
| | Totale utgifter | | | | | 67 648 691 000 |
Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:
Forslag 3
Rammeområde 19
(Rammetilskudd mv. til kommunesektoren)
I
På statsbudsjettet for 2002 bevilges
under:
Kap. | Post | Formål: | | Kroner | | Kroner |
Utgifter |
571 | | Rammetilskudd
til kommuner (jf. kap.3571) | | | | |
| 21 | Kunnskapsutvikling og drift
av inntektssystemet | | | 5 000 000 | | |
| 60 | Innbyggertilskudd | | | 35 486 372 000 | | |
| 62 | Nord-Norge-tilskudd | | | 1 080 987 000 | | |
| 63 | Regionaltilskudd | | | 575 118 000 | | |
| 64 | Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 572 post 64 | | | 3 169 800 000 | | |
| 65 | Hovedstadstilskudd | | | 152 609 000 | | |
| 67 | Tilskudd til særlig
ressurskrevende brukere | | | 500 000 000 | | |
| 68 | Forsøk med rammefinansiering
av øremerkede tilskudd | | | 770 114 000 | | |
| 69 | LA21 i kommunene | | | 20 000 000 | | |
| | | | | | | |
572 | | Rammetilskudd
til fylkeskommuner (jf. kap. 3572) | | | | |
| 60 | Innbyggertilskudd | | | 13 256 810 000 | | |
| 62 | Nord-Norge-tilskudd | | | 407 656 000 | | |
| 64 | Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 571 post 64 | | | 1 169 900 000 | | |
| 65 | Hovedstadstilskudd | | | 69 634 000 | | |
| | | | | | | |
573 | | Kompensasjon
til fylkeskommuner ved statens
overtakelse av ansvaret for spesialisthelsetjenesten | | | | |
| 60 | Tilskudd til sletting av
gjeld m.v | | | 15 645 600 000 | | |
| 61 | Tilskudd til feriepenger/likviditetsstyrking | | | 2 295 000 000 | | |
| 62 | Tilskudd til utstyr | | | 764 000 000 | | |
| | Totale utgifter | | | | | 75 368 600 000 |
Forslag fra Senterpartiet:
Forslag 4
Rammeområde 19
(Rammetilskudd mv. til kommunesektoren)
I
På statsbudsjettet for 2002 bevilges
under:
Kap. | Post | Formål: | | Kroner | | Kroner |
Utgifter |
571 | | Rammetilskudd
til kommuner (jf. kap.3571) | | | | |
| 21 | Kunnskapsutvikling og drift
av inntektssystemet | | | 5 000 000 | | |
| 60 | Innbyggertilskudd | | | 34 505 372 000 | | |
| 62 | Nord-Norge-tilskudd | | | 1 080 987 000 | | |
| 63 | Regionaltilskudd | | | 575 118 000 | | |
| 64 | Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 572 post 64 | | | 3 214 800 000 | | |
| 65 | Hovedstadstilskudd | | | 152 609 000 | | |
| 68 | Forsøk med rammefinansiering
av øremerkede tilskudd | | | 770 114 000 | | |
| | | | | | | |
572 | | Rammetilskudd
til fylkeskommuner (jf. kap. 3572) | | | | |
| 60 | Innbyggertilskudd | | | 13 004 810 000 | | |
| 62 | Nord-Norge-tilskudd | | | 407 656 000 | | |
| 64 | Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 571 post 64 | | | 1 129 900 000 | | |
| 65 | Hovedstadstilskudd | | | 69 634 000 | | |
| | | | | | | |
573 | | Kompensasjon
til fylkeskommuner ved statens overtakelse
av ansvaret for spesialisthelsetjenesten | | | | |
| 60 | Tilskudd til sletting av
gjeld m.v | | | 15 645 600 000 | | |
| 61 | Tilskudd til feriepenger/likviditetsstyrking | | | 2 295 000 000 | | |
| 62 | Tilskudd til utstyr | | | 764 000 000 | | |
| | Totale utgifter | | | | | 73 620 600 000 |
Forslag fra Kystpartiet:
Forslag 5
Rammeområde 19
(Rammetilskudd mv. til kommunesektoren)
I
På statsbudsjettet for 2002 bevilges
under:
Kap. | Post | Formål: | | Kroner | | Kroner |
Utgifter |
571 | | Rammetilskudd
til kommuner (jf. kap.3571) | | | | |
| 21 | Kunnskapsutvikling og drift
av inntektssystemet | | | 5 000 000 | | |
| 60 | Innbyggertilskudd | | | 33 530 072 000 | | |
| 62 | Nord-Norge-tilskudd | | | 1 130 987 000 | | |
| 63 | Regionaltilskudd | | | 595 118 000 | | |
| 64 | Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 572 post 64 | | | 3 264 800 000 | | |
| 65 | Hovedstadstilskudd | | | 152 609 000 | | |
| 68 | Forsøk med rammefinansiering
av øremerkede tilskudd | | | 770 114 000 | | |
| | | | | | | |
572 | | Rammetilskudd
til fylkeskommuner (jf. kap. 3572) | | | | |
| 60 | Innbyggertilskudd | | | 12 718 810 000 | | |
| 62 | Nord-Norge-tilskudd | | | 427 656 000 | | |
| 64 | Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 571 post 64 | | | 1 169 900 000 | | |
| 65 | Hovedstadstilskudd | | | 69 634 000 | | |
| | | | | | | |
573 | | Kompensasjon
til fylkeskommuner ved statens overtakelse
av ansvaret for spesialisthelsetjenesten | | | | |
| 60 | Tilskudd til sletting av
gjeld m.v | | | 15 645 600 000 | | |
| 61 | Tilskudd til feriepenger/likviditetsstyrking | | | 2 295 000 000 | | |
| 62 | Tilskudd til utstyr | | | 764 000 000 | | |
| | Totale utgifter | | | | | 72 539 300 000 |
Forslag fra Arbeiderpartiet:
Forslag 6
Rammeområde 20
(Tilfeldige utgifter og inntekter)
A
På statsbudsjettet for 2002 bevilges
under:
Kap. | Post | Formål: | | Kroner | | Kroner |
Utgifter |
2309 | | Tilfeldige
utgifter | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | | 7 059 727
000 | | |
| | Totale utgifter | | | | | 7 059 727
000 |
Inntekter |
5309 | | Tilfeldige
inntekter | | | | |
| 29 | Ymse | | | 450 253 000 | | |
| | Totale inntekter | | | | | 450 253 000 |
B
Omdisponering fra kap.
2309 Tilfeldige utgifter
Stortinget samtykker i at Finansdepartementet
i 2002 gis fullmakt til å fordele inntil 200 mill. kroner
fra kap. 2309 Ymse utgifter post 1 Driftsutgifter, til andre kapitler
og poster for å gi frivillige organisasjoner kompensasjon
for merkostnadene som følge av merverdiavgiftsreformen.
C
Inntekter ved tildeling
av konsesjoner
§ 1
For 2002 kan departementet innhente inntekter
ved tildeling av konsesjoner for:
§ 2
Inntektene innhentes ved tildeling av konsesjoner. Beløpet
skal innbetales til statskassen.
§ 3
Departementet kan gi forskrifter om innbetaling
og oppkreving av beløpet.
Forslag fra Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet:
Forslag 7
Rammeområde 20
(Tilfeldige utgifter og inntekter)
A
På statsbudsjettet for 2002 bevilges
under:
Kap. | Post | Formål: | | Kroner | | Kroner |
Utgifter |
2309 | | Tilfeldige
utgifter | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | | 7 159 727
000 | | |
| | Totale utgifter | | | | | 7 159 727
000 |
Inntekter |
5309 | | Tilfeldige
inntekter | | | | |
| 29 | Ymse | | | 450 253 000 | | |
| | Totale inntekter | | | | | 450 253 000 |
B
Omdisponering fra kap. 2309 Tilfeldige
utgifter
Stortinget samtykker i at Finansdepartementet
i 2002 gis fullmakt til å fordele inntil 200 mill. kroner
fra kap. 2309 Ymse utgifter post 1 Driftsutgifter, til andre kapitler
og poster for å gi frivillige organisasjoner kompensasjon
for merkostnadene som følge av merverdiavgiftsreformen.
C
Inntekter ved tildeling
av konsesjoner
§ 1
For 2002 kan departementet innhente inntekter
ved tildeling av konsesjoner for:
§ 2
Inntektene innhentes ved tildeling av konsesjoner. Beløpet
skal innbetales til statskassen.
§ 3
Departementet kan gi forskrifter om innbetaling
og oppkreving av beløpet.
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 8
Rammeområde 20
(Tilfeldige utgifter og inntekter)
A
På statsbudsjettet for 2002 bevilges
under:
Kap. | Post | Formål: | | Kroner | | Kroner |
Utgifter |
2309 | | Tilfeldige
utgifter | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | | 7 165 977
000 | | |
| | Totale utgifter | | | | | 7 165 977
000 |
Inntekter |
5309 | | Tilfeldige
inntekter | | | | |
| 29 | Ymse | | | 450 253 000 | | |
| | Totale inntekter | | | | | 450 253 000 |
B
Omdisponering fra kap.
2309 Tilfeldige utgifter
Stortinget samtykker i at Finansdepartementet
i 2002 gis fullmakt til å fordele inntil 200 mill. kroner
fra kap. 2309 Ymse utgifter post 1 Driftsutgifter, til andre kapitler
og poster for å gi frivillige organisasjoner kompensasjon
for merkostnadene som følge av merverdiavgiftsreformen.
C
Inntekter ved tildeling
av konsesjoner
§ 1
For 2002 kan departementet innhente inntekter
ved tildeling av konsesjoner for:
§ 2
Inntektene innhentes ved tildeling av konsesjoner. Beløpet
skal innbetales til statskassen.
§ 3
Departementet kan gi forskrifter om innbetaling
og oppkreving av beløpet.
Forslag fra Senterpartiet:
Forslag 9
Rammeområde 20
(Tilfeldige utgifter og inntekter)
A
På statsbudsjettet for 2002 bevilges
under:
Kap. | Post | Formål: | | Kroner | | Kroner |
Utgifter |
2309 | | Tilfeldige
utgifter | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | | 6 959 727
000 | | |
| | Totale utgifter | | | | | 6 959 727
000 |
Inntekter |
5309 | | Tilfeldige
inntekter | | | | |
| 29 | Ymse | | | 450 253 000 | | |
| | Totale inntekter | | | | | 450 253 000 |
B
Omdisponering fra kap.
2309 Tilfeldige utgifter
Stortinget samtykker i at Finansdepartementet
i 2002 gis fullmakt til å fordele inntil 200 mill. kroner
fra kap. 2309 Ymse utgifter post 1 Driftsutgifter, til andre kapitler
og poster for å gi frivillige organisasjoner kompensasjon
for merkostnadene som følge av merverdiavgiftsreformen.
C
Innsparingsfullmakt
Stortinget samtykker i at det spares inn 200
mill. kroner på departementenes drifts- og investeringsutgifter. Regjeringen
gis fullmakt til å foreta den endelige fordelingen av beløpet.
Innsparingen spesifiseres på kapitler og poster, og Stortinget
orienteres om fordelingen i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett
2002. Innsparingen tas foreløpig ved å redusere
kap. 2309 Tilfeldige utgifter med 200 mill. kroner. Når
beløpet er fordelt på kapitler og poster, tilbakeføres
200 mill. kroner til kap. 2309.
Forslag fra Arbeiderpartiet:
Forslag 10
Rammeområde 23
(Skatter og avgifter)
A
På statsbudsjettet for 2002 bevilges
under:
Kap. | Post | Formål: | | Kroner | | Kroner |
Inntekter |
5501 | | Skatter på formue
og inntekt | | | | |
| 70 | Toppskatt m.v | | | 20 086 000 000 | | |
| 72 | Fellesskatt | | | 107 412 000 000 | | |
| | | | | | | |
5506 | | Avgift av
arv og gaver | | | | |
| 70 | Avgift | | | 1 430 000 000 | | |
| | | | | | | |
5507 | | Skatt og avgift
på utvinning av petroleum | | | | |
| 71 | Ordinær skatt
på formue og inntekt | | | 38 300 000 000 | | |
| 72 | Særskatt på oljeinntekter | | | 63 900 000 000 | | |
| 73 | Produksjonsavgift | | | 1 300 000 000 | | |
| 74 | Arealavgift m.v | | | 500 000 000 | | |
| | | | | | | |
5508 | | Avgift på utslipp
av CO2 i petroleumsvirksomhet på
kontinentalsokkelen | | | | |
| 70 | Avgift | | | 3 300 000 000 | | |
| | | | | | | |
5511 | | Tollinntekter | | | | |
| 70 | Toll | | | 1 770 000 000 | | |
| 71 | Auksjonsinntekter fra tollkvoter | | | 19 000 000 | | |
| | | | | | | |
5521 | | Merverdiavgift
og avgift på investeringer mv. | | | | |
| 70 | Avgift | | | 130 600 000 000 | | |
| | | | | | | |
5526 | | Avgift på alkohol | | | | |
| 71 | Produktavgift på brennevin,
vin m.m | | | 4 586 000 000 | | |
| 72 | Produktavgift på øl | | | 3 699 000 000 | | |
| | | | | | | |
5527 | | Vinmonopolavgiften
m.m. | | | | |
| 72 | Gebyr på statlige
skjenkebevillinger | | | 400 000 | | |
| 73 | Vinmonopolavgiften | | | 31 300 000 | | |
| | | | | | | |
5531 | | Avgift på tobakkvarer | | | | |
| 70 | Avgift | | | 7 501 000 000 | | |
| | | | | | | |
5536 | | Avgift på motorvogner
m.m. | | | | |
| 71 | Engangsavgift
på motorvogner m.m | | | 12 855 000
000 | | |
| 72 | Årsavgift | | | 5 356 000 000 | | |
| 73 | Vektårsavgift | | | 347 000 000 | | |
| 75 | Omregistreringsavgift | | | 1 574 000 000 | | |
| 76 | Avgift på bensin | | | 8 772 000 000 | | |
| 77 | Avgift på mineralolje
til framdrift av motorvogn
(autodieselavgift) | | | 3 930 000 000 | | |
| | | | | | | |
5537 | | Avgifter på båter
mv. | | | | |
| 71 | Avgift på båtmotorer | | | 119 000 000 | | |
| | | | | | | |
5541 | | Avgift på elektrisk
kraft | | | | |
| 70 | Forbruksavgift | | | 6 206 000 000 | | |
| | | | | | | |
5542 | | Avgift på mineralolje
mv. | | | | |
| 70 | Avgift på mineralolje | | | 890 000 000 | | |
| 71 | Avgift på smøreolje | | | 97 000 000 | | |
| | | | | | | |
5543 | | Miljøavgift
på mineralske produkter mv. | | | | |
| 70 | CO2-avgift | | | 3 618 000 000 | | |
| 71 | Svovelavgift | | | 98 000 000 | | |
| | | | | | | |
5545 | | Miljøavgifter
i landbruket | | | | |
| 71 | Miljøavgift, plantevernmidler | | | 40 000 000 | | |
| | | | | | | |
5546 | | Avgift på sluttbehandling
av avfall | | | | |
| 70 | Avgift på sluttbehandling
av avfall | | | 470 000 000 | | |
| | | | | | | |
5547 | | Avgift på helse-
og miljøskadelige kjemikalier | | | | |
| 70 | Trikloreten (TRI) | | | 24 000 000 | | |
| 71 | Tetrakloreten (PER) | | | 16 000 000 | | |
| | | | | | | |
5555 | | Sjokolade-
og sukkervareavgift | | | | |
| 70 | Avgift | | | 835 000 000 | | |
| | | | | | | |
5556 | | Avgift på alkoholfrie
drikkevarer m.m. | | | | |
| 70 | Avgift på alkoholfrie
kullsyreholdige drikkevarer | | | 870 000 000 | | |
| | | | | | | |
5557 | | Avgift på sukker | | | | |
| 70 | Avgift | | | 209 000 000 | | |
| | | | | | | |
5558 | | Avgift på kullsyrefrie
alkoholfrie drikkevarer m.m. | | | | |
| 70 | Produktavgift | | | 36 000 000 | | |
| | | | | | | |
5559 | | Avgift på drikkevareemballasje | | | | |
| 70 | Grunnavgift på engangsemballasje | | | 363 000 000 | | |
| 71 | Miljøavgift på kartong | | | 14 000 000 | | |
| 72 | Miljøavgift på plast | | | 17 000 000 | | |
| 73 | Miljøavgift på metall | | | 106 000 000 | | |
| 74 | Miljøavgift på glass | | | 51 000 000 | | |
| | | | | | | |
5565 | | Dokumentavgift | | | | |
| 70 | Avgift | | | 2 800 000 000 | | |
| | | | | | | |
5571 | | Totalisatoravgift | | | | |
| 70 | Avgift | | | 98 000 000 | | |
| | | | | | | |
5577 | | Avgift til
staten av apotekenes omsetning (jf. kap. 751) | | | | |
| 70 | Avgift | | | 131 300 000 | | |
| | | | | | | |
5578 | | Avgift på farmasøytiske
spesialpreparater (jf. kap. 750) | | | | |
| 70 | Registreringsavgift | | | 56 600 000 | | |
| 71 | Kontrollavgift | | | 42 100 000 | | |
| | | | | | | |
5580 | | Avgift på flyging
av passasjerer | | | | |
| 72 | Avgift | | | 1 655 000 000 | | |
| | | | | | | |
5583 | | Særskilte
avgifter mv. i bruk av frekvenser | | | | |
| 70 | Inntekter fra telesektoren | | | 110 000 000 | | |
| | | | | | | |
5700 | | Folketrygdens
inntekter | | | | |
| 71 | Trygdeavgift | | | 57 556 000 000 | | |
| 72 | Arbeidsgiveravgift | | | 78 660 000
000 | | |
| | Totale inntekter | | | | | 572 456 700 000 |
B
Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag
til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2002 med
følgende endringer:
§ 3-2 annet ledd skal lyde:
Satsen for fellesskatt skal være:
– For personlig
skattepliktig og dødsbo i Finnmark og kommunene Karlsøy,
Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy
og Storfjord i Troms fylke: 10,4 pst.
– For personlig skattepliktig
og dødsbo ellers: 13,9 pst.
§ 7-3 første punktum skal
lyde:
Fradrag beregnet etter skatteloven § 6-32
skal ikke settes lavere enn 4 000 kroner og ikke høyere
enn 43 000 kroner.
C
Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag
til Stortingets vedtak om fastsettelse av den kommunale og fylkeskommunale
inntektsskattøren for inntektsåret 2002:
Første ledd skal lyde:
Med hjemmel i lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt
av formue og inntekt (skatteloven) § 15-2 fastsettes:
I inntektsåret 2002 skal
1. Den fylkeskommunale
inntektsskattøren for personlige skattytere og dødsboer
være minimum 0,0 pst., maksimum 1,9 pst.
2. Den kommunale inntektsskattøren
for personlige skattytere og dødsboer være minimum
9,0 pst., maksimum 12,2 pst.
D
Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag
til vedtak om avgift på alkohol med følgende endringer:
§ 1 første ledd nr. 1 skal
lyde:
E
Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag
til vedtak om avgifter på motorvogner mv. med følgende
endring:
I. Engangsavgift på motorvogner mv.:
§ 2 avgiftsgruppe d skal lyde:
Avgiftsgruppe d:
Kombinerte biler med totalvekt inntil 6 000
kg:
60 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.
§ 4 tredje ledd blir fjerde ledd.
§ 4 nytt tredje ledd skal lyde:
Verdiavgiftsgrunnlaget er ved innenlandsk tilvirking prisen
fra produsent og ved innførsel tollverdien.
F
Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag
til vedtak om avgift på flyging av passasjerer med følgende endring:
Avsnitt I § 1 første ledd
skal lyde:
Fra 1. januar 2002 skal det i henhold til lov
19. mai 1933 nr.11 om særavgifter betales avgift til statskassen på ervervsmessig
flyging fra norske lufthavner med kr 128 pr. passasjer.
Avsnitt II skal lyde:
Fra 1. april 2002 skal avgiftssatsen i § 1
første ledd være kr 130 pr. passasjer.
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 11
Rammeområde 23
(Skatter og avgifter)
A
På statsbudsjettet for 2002 bevilges
under:
Kap. | Post | Formål: | | Kroner | | Kroner |
Inntekter |
5501 | | Skatter på formue
og inntekt | | | | |
| 70 | Toppskatt mv. | | | 17 825 000 000 | | |
| 72 | Fellesskatt | | | 95 233 000 000 | | |
| | | | | | | |
5506 | | Avgift av
arv og gaver | | | | |
| 70 | Avgift | | | 1 430 000 000 | | |
| | | | | | | |
5507 | | Skatt og avgift
på utvinning av petroleum | | | | |
| 71 | Ordinær skatt
på formue og inntekt | | | 38 300 000 000 | | |
| 72 | Særskatt på oljeinntekter | | | 63 900 000 000 | | |
| 73 | Produksjonsavgift | | | 1 300 000 000 | | |
| 74 | Arealavgift mv. | | | 500 000 000 | | |
| | | | | | | |
5508 | | Avgift på utslipp
av CO2 i petroleumsvirksomhet på
kontinentalsokkelen | | | | |
| 70 | Avgift | | | 3 300 000 000 | | |
| | | | | | | |
5511 | | Tollinntekter | | | | |
| 70 | Toll | | | 1 770 000 000 | | |
| 71 | Auksjonsinntekter fra tollkvoter | | | 19 000 000 | | |
| | | | | | | |
5521 | | Merverdiavgift
og avgift på investeringer mv. | | | | |
| 70 | Avgift | | | 126 675 000 000 | | |
| | | | | | | |
5526 | | Avgift på alkohol | | | | |
| 71 | Produktavgift på brennevin,
vin m.m. | | | 3 731 000 000 | | |
| 72 | Produktavgift på øl | | | 1 584 000 000 | | |
| | | | | | | |
5527 | | Vinmonopolavgiften
m.m. | | | | |
| 72 | Gebyr på statlige
skjenkebevillinger | | | 400 000 | | |
| 73 | Vinmonopolavgiften | | | 31 300 000 | | |
| | | | | | | |
5531 | | Avgift på tobakkvarer | | | | |
| 70 | Avgift | | | 5 246 000 000 | | |
| | | | | | | |
5536 | | Avgift på motorvogner
m.m. | | | | |
| 71 | Engangsavgift på motorvogner
m.m. | | | 10 286 000 000 | | |
| 72 | Årsavgift | | | 4 186 000 000 | | |
| 73 | Vektårsavgift | | | 340 000 000 | | |
| 75 | Omregistreringsavgift | | | 787 000 000 | | |
| 76 | Avgift på bensin | | | 5 983 000 000 | | |
| 77 | Avgift på mineralolje
til framdrift av
motorvogn (autodieselavgift) | | | 2 730 000 000 | | |
| | | | | | | |
5537 | | Avgifter på båter
mv. | | | | |
| 71 | Avgift på båtmotorer | | | 118 000 000 | | |
| | | | | | | |
5541 | | Avgift på elektrisk
kraft | | | | |
| 70 | Forbruksavgift | | | 3 711 000 000 | | |
| | | | | | | |
5542 | | Avgift på mineralolje
mv. | | | | |
| 70 | Avgift på mineralolje | | | 440 000 000 | | |
| 71 | Avgift på smøreolje | | | 95 000 000 | | |
| | | | | | | |
5543 | | Miljøavgift
på mineralske produkter mv. | | | | |
| 70 | CO2-avgift | | | 3 559 000 000 | | |
| 71 | Svovelavgift | | | 98 000 000 | | |
| | | | | | | |
5545 | | Miljøavgifter
i landbruket | | | | |
| 71 | Miljøavgift, plantevernmidler | | | 40 000 000 | | |
| | | | | | | |
5546 | | Avgift på sluttbehandling
av avfall | | | | |
| 70 | Avgift på sluttbehandling
av avfall | | | 462 000 000 | | |
| | | | | | | |
5547 | | Avgift på helse-
og miljøskadelige kjemikalier | | | | |
| 70 | Trikloreten (TRI) | | | 23 000 000 | | |
| 71 | Tetrakloreten (PER) | | | 15 000 000 | | |
| | | | | | | |
5555 | | Sjokolade-
og sukkervareavgift | | | | |
| 70 | Avgift | | | 826 000 000 | | |
| | | | | | | |
5556 | | Avgift på alkoholfrie
drikkevarer m.m. | | | | |
| 70 | Avgift på alkoholfrie
kullsyreholdige drikkevarer | | | 835 000 000 | | |
| | | | | | | |
5557 | | Avgift på sukker | | | | |
| 70 | Avgift | | | 206 000 000 | | |
| | | | | | | |
5558 | | Avgift på kullsyrefrie
alkoholfrie drikkevarer m.m. | | | | |
| 70 | Produktavgift | | | 35 000 000 | | |
| | | | | | | |
5559 | | Avgift på drikkevareemballasje | | | | |
| 70 | Grunnavgift på engangsemballasje | | | 357 000 000 | | |
| 71 | Miljøavgift på kartong | | | 14 000 000 | | |
| 72 | Miljøavgift på plast | | | 17 000 000 | | |
| 73 | Miljøavgift på metall | | | 104 000 000 | | |
| 74 | Miljøavgift på glass | | | 50 000 000 | | |
| | | | | | | |
5565 | | Dokumentavgift | | | | |
| 70 | Avgift | | | 1 400 000 000 | | |
| | | | | | | |
5571 | | Totalisatoravgift | | | | |
| 70 | Avgift | | | 93 000 000 | | |
| | | | | | | |
5577 | | Avgift til
staten av apotekenes omsetning (jf. kap. 751) | | | | |
| 70 | Avgift | | | 131 300 000 | | |
| | | | | | | |
5578 | | Avgift på farmasøytiske
spesialpreparater (jf. kap. 750) | | | | |
| 70 | Registreringsavgift | | | 56 600 000 | | |
| 71 | Kontrollavgift | | | 42 100 000 | | |
| | | | | | | |
5580 | | Avgift på flyging
av passasjerer | | | | |
| 72 | Avgift | | | 135 000 000 | | |
| | | | | | | |
5583 | | Særskilte
avgifter mv. i bruk av frekvenser | | | | |
| 70 | Inntekter fra telesektoren | | | 110 000 000 | | |
| | | | | | | |
5700 | | Folketrygdens
inntekter | | | | |
| 71 | Trygdeavgift | | | 57 586 000 000 | | |
| 72 | Arbeidsgiveravgift | | | 78 629 000
000 | | |
| | Totale inntekter | | | | | 534 344 700 000 |
B
Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag
til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2002 med
følgende endring:
§ 2-1 skal lyde:
Personlig skatteyter og dødsbo svarer
formuesskatt til staten av den del av skattyterens samlede antatte
formue som overstiger 800 000 kroner i klasse 0 og 1 og 830 000
kroner i klasse 2. Skattyter i klasse 1 som får særfradrag
i alminnelig inntekt etter skatteloven § 6-80 til § 6-83
henføres til klasse 2 når det gjelder formuesskatt.
Det samme gjelder ektefeller som lignes særskilt etter
skatteloven § 2-11.
Formuesskatten beregnes etter disse satsene:
| Klasse 0 og
1 | Klasse 2 |
0 pst. av de første
| 800 000 | 830 000 |
0,3 pst. av det overskytende
beløp | | |
§ 3-1 Toppskatt skal lyde:
Personlig skattyter skal av personinntekt fastsatt etter
skatteloven kapittel 12, svare toppskatt til staten med 13,5 pst.
for den delen av inntekten som overstiger 350 000 kroner i klasse
0 og 1 og 403 000 kroner i klasse 2, og med 19,5 pst. for den delen
av inntekten som overstiger 830 000 kroner i klasse 0, 1 og 2.
Personlig skattyter i en kommune i Finnmark
eller i kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord,
Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke,
skal likevel bare svare toppskatt til staten av inntekt som nevnt
i første ledd med 9,5 pst. av hele den delen av inntekten
som overstiger 350 000 kroner i klasse 0 og 1 og 403 000 kroner
i klasse 2, og med 19,5 pst. for den delen av inntekten som overstiger
830 000 kroner i klasse 0, 1 og 2.
Dersom skattyteren er bosatt i riket bare en
del av året, nedsettes beløpene i første
og annet ledd forholdsmessig under hensyn til det antall hele eller
påbegynte måneder av året han har vært
bosatt her. Tilsvarende gjelder for skattyter som ikke er bosatt
i riket, men som plikter å svare skatt etter skatteloven § 2-3
første og annet ledd, eller lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster
mv.
§ 7-3 første punktum skal
lyde:
Fradrag beregnet etter skatteloven § 6-32
skal ikke settes lavere enn 4 000 kroner og ikke høyere
enn 46 000 kroner.
§ 7-5 Personfradrag skal lyde:
Fradrag etter skatteloven § 15-4 er
40 000 kroner i klasse 1 og 80 000 kroner i klasse 2.
C
Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag
til vedtak om CO2-avgift i petroleumsvirksomheten
på kontinentalsokkelen for budsjetterminen 2002:
Første ledd skal lyde:
Fra 1. januar 2002 skal det i henhold til lov
21. desember 1990 nr. 72 om avgift på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen
betales CO2-avgift til statskassen etter
følgende satser:
D
Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag
til vedtak om avgift på alkohol for 2002 med følgende
endringer:
§ 1 første ledd nr. 1-4 skal
lyde:
1. Drikk med alkoholstyrke
over 22 volumprosent alkohol; kr 4,19 pr. volumprosent og liter.
2. Drikk med alkoholstyrke 15-22 volumprosent alkohol;
kr 2,04 pr. volumprosent pr. liter.
3. Drikk med alkoholstyrke over 4,75 pst.
og under 15 volumprosent alkohol; kr 1,93 pr. volumprosent og liter.
4. Drikk med alkoholstyrke;
a) til
og med 0,7 volumprosent alkohol: kr 0,00 pr. liter.
b) Over 0,7 og til og med 2,75 volumprosent alkohol
kr 0,00 pr. liter.
c) Over 2,75 til og med 3,75 volumprosent
alkohol: kr 4,00 pr. liter.
d) Over 3,75 til og med 4,75 volumprosent
alkohol: kr 5,22 pr. liter."
E
Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag
til vedtak om avgift på tobakkvarer med følgende
endringer:
§ 1 første ledd skal lyde:
Fra 1. januar 2002 skal det i henhold til lov
19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen etter
følgende satser av:
a) Sigarer:
kr 1,02 pr. gram av pakningens nettovekt.
Vekten av fastmunnstykke skal tas med i den nettovekt som danner
grunnlaget for beregning av avgiften.
b) Sigaretter: kr 1,02 pr. stk.
Med en sigarett menes en sigarett som har en lengde til og med 90
mm., som to regnes sigaretten dersom den har en lengde på over
90 mm., men maksimalt 180 mm., osv.
Filter og munnstykke tas ikke med ved beregningen av lengden.
c) Røyketobakk, karvet skråtobakk,
råtobakk i forbrukerpakning: kr 0,72 pr. gram av pakningens nettovekt.
d) Skråtobakk: kr 0,33 pr. gram
av pakningens nettovekt.
e) Snus: kr 0,33 pr. gram av pakningens
nettovekt.
f) Sigarettpapir og sigaretthylser: kr
0,16 pr. stk. av innholdet i pakningen.
F
Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag
til vedtak om avgift på motorvogner mv. med følgende
endringer:
I. Engangsavgift på motorvogn mv.:
§ 2 skal lyde:
Avgiften betales etter følgende avgiftsgrupper
og satser:
Avgiftsgruppe a:
1. Personbiler,
2. varebiler klasse 1 og busser under 6
meter og inntil 17 seteplasser:
Kr 26,80 av de første 1 150 kg av vektavgiftsgrunnlaget
Kr 39,00 for resten
Dessuten:
Kr 7,91 pr. cm3 av de første
1 200 cm3 av slagvolumet,
Kr 21,00 pr. cm3 av resten (slagvolumavgift)
Dessuten:
Kr 103,51 pr. kW av de første 65 kW av motoreffekten
Kr 410,00 pr. kW av resten (motoreffektavgift)
Avgiftsgruppe b:
Varebiler klasse 2:
20 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.
Avgiftsgruppe c:
Campingbiler:
13 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.
Avgiftsgruppe d utgår
Avgiftsgruppe e:
Beltebiler:
36 pst. av verdiavgiftsgrunnlaget.
Avgiftsgruppe f:
Motorsykler:
kr 4 339 | pr./stk. (stykkavgift), |
dessuten: | |
kr 0 | pr. cm3 av
de første 125 cm3 av slagvolumet, |
kr 14,90 | pr. cm3 av
de neste 775 cm3 av slagvolumet, |
kr 32,64 | pr. cm3 av
resten (slagvolumavgift), |
dessuten: | |
kr 0 | pr. kW av de første
11 kW av motoreffekten, |
kr 193,10 | pr. kW av resten (motoreffektavgift). |
Avgiftsgruppe g:
Beltemotorsykler (snøscootere):
kr 12,00 | pr. kg. Av de første
100 kg av vektavgiftsgrunnlaget, |
kr 24,00 | pr. kg av de neste 100
kg av vektavgiftsgrunnlaget, |
kr 48,00 | pr. kg av resten (vektavgift), |
dessuten: | |
kr 2,50 | pr. cm3 av
de første 200 cm3 av slagvolumet, |
kr 5,00 | pr. cm3 av
de neste 200 cm3 av slagvolumet, |
kr 10,00 | pr. cm3 av
resten (slagvolumavgift), |
dessuten: | |
kr 32,00 | pr. kW av de første
20 kW av motoreffekten, |
kr 64,00 | pr. kW av neste 20 kW av
motoreffekten, |
kr 128,00 | pr. kW av resten (motoreffektavgift). |
Avgiftsgruppe h:
Motorvogner i avgiftsgruppe a, som ved første
gangs registrering her i landet blir registrert på løyveinnehaver
til bruk som ordinær drosje (ikke reserve- eller erstatningsdrosje)
eller for transport av funksjonshemmede:
40 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.
Avgiftsgruppe i:
Avgiftspliktige motorvogner som er 30 år
eller eldre:
kr 2 804.
Avgiftsgruppe j:
Busser under 6 meter med inntil 17 sitteplasser, hvorav
minst 10 er fastmontert i fartsretningen:
35 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.
§ 4 tredje ledd blir fjerde ledd.
§ 4 nytt tredje ledd skal lyde:
Verdiavgiftsgrunnlaget er ved innenlandsk tilvirking prisen
fra produsent og ved innførsel tollverdien.
II. Årsavgift:
§ 1 skal lyde:
For 2002 betales i henhold til lov av 19. juni
1959 nr. 2 om avgiften vedrørende motorkjøretøyer
og båter avgift til statskassen med:
– lastebiler
– trekkbiler
III. Vektårsavgift:
§ 1 nr. 1 og nr. 2 skal lyde:
1. Vektgradert årsavgift
A.
Motorkjøretøyer
Avgiftsgruppe | Luft-
fjæring | Annet
fjæringssystem |
2
aksler | | |
12 000 - 12 999 kg | 0 | 261 |
13 000 - 13 999 kg | 261 | 725 |
14 000 - 14 999 kg | 725 | 1 020 |
15 000 - og over | 1 020 | 2 310 |
| | |
3
aksler | | |
12 000 - 14 999 kg | 0 | 0 |
15 000 - 16 999 kg | 261 | 455 |
17 000 - 18 999 kg | 455 | 935 |
19 000 - 20 999 kg | 935 | 1 214 |
21 000 - 22 999 kg | 1 214 | 1 871 |
23 000 - og over | 1 871 | 2 908 |
| | |
Minst
4 aksler | | |
12 000 - 24 999 kg | 1 214 | 1 231 |
25 000 - 26 999 kg | 1 231 | 1 922 |
27 000 - 28 999 kg | 1 922 | 3 051 |
29 000 - og over | 3 051 | 4 526 |
B. Kombinasjoner av kjøretøy
(vogntog)
Avgiftsgruppe | Luft-fjæring | Annet fjæringssystem |
2 + 1
aksler | | |
12 000 - 13 999 kg | 0 | 0 |
14 000 - 15 999 kg | 0 | 0 |
16 000 - 17 999 kg | 0 | 118 |
18 000 - 19 999 kg | 118 | 269 |
20 000 - 21 999 kg | 269 | 632 |
22 000 - 22 999 kg | 632 | 817 |
23 000 - 24 999 kg | 817 | 1 475 |
25 000 - 27 999 kg | 1 475 | 2 587 |
28 000 kg og over | 2 587 | 4 539 |
| | |
2 + 2
aksler | | |
16 000 - 24 999 kg | 253 | 589 |
25 000 - 25 999 kg | 589 | 969 |
26 000 - 27 999 kg | 969 | 1 425 |
28 000 - 28 999 kg | 1 425 | 1 720 |
29 000 - 30 999 kg | 1 720 | 2 824 |
31 000 - 32 999 kg | 2 824 | 3 920 |
33 000 kg og over | 3 920 | 5 951 |
| | |
2 + minst
3 aksler | | |
16 000 - 37 999 kg | 3 119 | 4 341 |
38 000 - 40 000 kg | 4 341 | 5 901 |
Over 40 000 kg | 5 901 | 8 016 |
| | |
Minst
3 + 1 aksel | | |
16 000 - 24 999 kg | 253 | 589 |
25 000 - 25 999 kg | 589 | 969 |
26 000 - 27 999 kg | 969 | 1 425 |
28 000 - 28 999 kg | 1 425 | 1 720 |
29 000 - 30 999 kg | 1 720 | 2 824 |
31 000 - 32 999 kg | 2 824 | 3 920 |
33 000 - og over | 3 920 | 5 951 |
| | |
Minst
3 + 2 aksler | | |
16 000 - 37 999 kg | 2 756 | 3 827 |
38 000 - 40 000 kg | 3 827 | 5 294 |
Over 40 000 kg | 5 294 | 7 831 |
| | |
Minst
3 + minst 3 aksler | | |
16 000 - 37 999 kg | 1 568 | 1 897 |
38 000 - 40 000 kg | 1 897 | 2 832 |
Over 40 000 kg | 2 832 | 4 510 |
og
2. Miljødifferensiert årsavgift
for dieseldrevne kjøretøy
Avgasskravnivå |
Vektklasser | Ikke EURO | EURO I | EURO II | EURO III |
12 000-19 999 kg | 5 551 | 3 084 | 2 159 | 0 |
20 000 kg og over | 9 869 | 5 654 | 4 009 | 0 |
IV. Omregistreringsavgift:
§ 1 skal lyde:
Fra 1. januar 2002 skal det i henhold til lov
19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer
og båter betales avgift til statskassen ved omregistrering
av etternevnte, tidligere her i landet registrerte motorvogner og tilhengere
med følgende beløp:
| Registreringsår |
| 2002 | 1989 |
| Til og med | og |
| 1990 | eldre |
| Kr | Kr |
a. | Mopeder.
Motorsykler. Beltemotorsykler. |
| 1. | Mopeder | 264 | 264 |
| 2. | Motorsykler og beltemotorsykler
med motor til og med 250 cm3 slagvolum
| 613 | 657 |
| 3. | Motorsykler og beltemotorsykler
med motor over 250 cm3
slagvolum | 613 | 657 |
| |
b. | Personbiler.
Busser. |
| Egenvekt (typegodkjent): |
| 1. | t.o.m. 800 kg | 3 216 | 657 |
| 2. | over 800 kg t.o.m. 1 200
kg | 3 216 | 657 |
| 3. | over 1 200 kg t.o.m. 1
600 kg | 3 216 | 657 |
| 4. | over 1 600 kg | 3 216 | 657 |
| |
c. | Lastebiler.
Trekkbiler. Varebiler. Kombinerte biler. Campingbiler. Beltebiler. |
| Egenvekt (typegodkjent): |
| 1. | t.o.m. 1 000 kg | 2 200 | 657 |
| 2. | over 1000 kg t.o.m. 2 000
kg | 2 200 | 657 |
| 3. | over 2 000 kg t.o.m. 3
000 kg | 4 737 | 657 |
| 4. | over 3 000 kg t.o.m. 4
000 kg | 4 737 | 657 |
| 5. | over 4 000 kg t.o.m. 5
000 kg | 4 737 | 657 |
| 6. | over 5 000 kg | 4 737 | 657 |
| |
d. | Biltilhengere,
herunder semitrailere og campingtilhengere,
med egenvekt over 350 kg. |
| Egenvekt (typegodkjent): |
| 1. | over 350 kg t.o.m. 1 000
kg | 2 200 | 1 152 |
| 2. | over 1 000 kg t.o.m. 2
000 kg | 2 200 | 1 152 |
| 3. | over 2 000 kg t.o.m. 3
000 kg | 3 618 | 1 152 |
| 4. | over 3 000 kg t.o.m. 4
000 kg | 3 618 | 1 152 |
| 5. | over 4 000 kg t.o.m. 5
000 kg | 3 618 | 1 152 |
| 6. | over 5 000 kg | 3 618 | 1 152 |
V. Avgift på bensin:
§ 1 første ledd skal lyde:
Fra 1. januar 2002 skal det i henhold til lov
19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på bensin.
Avgift betales med følgende beløp pr. liter:
a) for blyholdig
bensin: kr 3,12,
b) for blyfri bensin: kr 2,31
VI. Avgift på mineralolje til fremdrift
av motorvogn (autodieselavgift):
§ 1 første ledd skal lyde:
Fra 1. januar 2002 skal det i henhold til lov
19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen med
kr 2,10 pr. liter mineralolje til fremdrift av motorvogn. For mineralolje
til fremdrift av motorvogn som inneholder 0,005 pst. vektandel svovel
eller mindre, betales kr 1,77 pr. liter.
G
Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag
til vedtak om avgift på båtmotorer med følgende
endring:
§ 1 første ledd skal lyde:
Fra 1. januar 2002 skal det i henhold til lov
19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved
import og innenlands tilvirkning av båtmotorer (framdriftsmotorer)
med kr 124 pr. hk. Som båtmotor anses også motorblokker
til slike.
H
Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag
til vedtak om forbruksavgift på elektrisk kraft med følgende endringer:
§ 1 første ledd skal lyde:
Fra 1. januar 2002 skal det i henhold til lov
19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på elektrisk
kraft som leveres eller innføres til bruk her i landet.
Avgift skal betales også ved uttak av elektrisk kraft til
eget bruk. Avgiftssatsen er 4,3 øre pr. kWh.
II utgår.
I
Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag
til vedtak om grunnavgift på fyringsolje mv. med følgende endring:
§ 1 skal lyde:
Fra 1. januar 2002 skal det i henhold til lov
19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på mineralolje
med kr 0,195 pr. liter.
J
Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag
til vedtak CO2-avgift på mineralske
produkter med følgende endringer:
§ 1 første ledd skal lyde:
Fra 1. januar 2002 skal det i henhold til lov
19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales CO2-avgift til statskassen på følgende
mineralske produkter i henhold til følgende satser:
K
Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag
til vedtak om avgift på smøreolje med følgende
endring:
§ 1 første ledd skal lyde:
Fra 1. januar 2002 skal det i henhold til lov
av 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til
statskassen på smøreolje mv. med kr 1,50 pr. liter.
L
Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag
til vedtak om avgift på sluttbehandling av avfall med følgende
endring:
§ 1 første ledd skal lyde:
Fra 1. januar 2002 skal det i henhold til lov
19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på avfall
som er innlevert til sluttbehandling etter følgende satser:
M
Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag
til avgift på trikoloreten (TRI) og tetrakloreten (PER) med
følgende endringer:
§ 1 første til tredje ledd
skal lyde:
Fra 1. januar 2002 skal det i henhold til lov
19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på trikoloreten
(TRI) og tetrakloreten (PER), herunder gjenvunnet TRI og PER.
For TRI og PER som inngår som bestanddel
i andre produkter, betales avgift av andel TRI og PER. Avgiften
betales bare dersom andelen TRI er over 1 vektprosent av produktets
totale vekt eller andel PER er over 0,1 vektprosent av produktets
totale vekt.
Avgift svares etter følgende intervaller
og satser:
Innhold TRI/PER | kr. pr. kilo |
pst. | TRI | PER |
1. Over 0,1 - t.o.m. 1 | | 0,50 |
2. Over 1 - t.o.m. 5 | 2,50 | 2,50 |
3. Over 5 - t.o.m. 10 | 5,00 | 5,00 |
4. Over 10 - t.o.m. 30 | 15,00 | 15,00 |
5. Over 30 - t.o.m. 60 | 30,00 | 30,00 |
6. Over 60 - t.o.m. 100 | 50,00 | 50,00 |
N
I
Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag
til vedtak om avgift på sjokolade- og sukkervarer mv. med følgende
endringer:
§ 1 første ledd skal lyde:
Fra 1. januar 2002 skal det i henhold til lov
19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på sjokolade-
og sukkervarer m.m. med kr 14,57 pr. kg av varens avgiftspliktige
vekt. Det skal også betales avgift av slike varer uten
tilsetning av sukker eller søtningsmiddel. Departementet
kan gi forskrifter om hva som skal anses som avgiftspliktige sjokolade-
og sukkervarer.
O
Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag
til vedtak om avgifter på drikkevareemballasje med følgende endringer:
§ 4 første ledd nr. 1 og 2
skal lyde:
1. Miljøavgift
a) Glass
og metall: kr 4,11
b) Plast: kr 2,47
c) Kartong og papp: kr 1,03
Departementet kan på nærmere
vilkår frita for, sette ned eller refundere miljøavgiften
dersom emballasjen inngår i et retursystem.
Som engangsemballasje anses emballasje som ikke kan
gjenbrukes i sin opprinnelige form.
P
Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag
til vedtak om avgift på sukker mv. med følgende
endring:
§ 1 skal lyde:
Fra 1. januar 2002 skal det i henhold til lov
19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på sukker
mv. med kr 5,64 pr. kg av varens avgiftspliktige vekt.
Q
Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag
til vedtak om dokumentavgift med følgende endring:
§ 1 første ledd skal lyde:
Fra 1. januar 2002 skal det i henhold til lov
12. desember 1975 nr. 59 om dokumentavgift betales avgift til statskassen
ved tinglysing av dokument som overfører hjemmel til fast
eiendom, herunder bygning på fremmed grunn, med 1,25 pst.
av avgiftsgrunnlaget, dog minst kr 250.
R
Regjeringens forslag til vedtak om avgift på flyging av
passasjerer utgår.
S
Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med
Revidert nasjonalbudsjett for 2002 å legge frem forslag
om å innføre en ordning der bensin som brukes
som drivstoff for båtmotorer, gis avgiftsfritak.
T
Stortinget ber Regjeringen reversere momsreformen slik
den ble vedtatt av Stortinget ved lov 21. desember 2000 nr. 113,
med senere endringer.
U
Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag
i Revidert nasjonalbudsjett for 2002 om at årsavgiften
kun skal betales for den del av året kjøretøyet
er registrert.
V
Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med
Revidert nasjonalbudsjett legge frem forslag om å avvikle ordningen
med vektgradert årsavgift basert på to fjæringssystem.
Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:
Forslag 12
Rammeområde 23
(Skatter og avgifter)
A
På statsbudsjettet for 2002 bevilges
under:
Kap. | Post | Formål: | | Kroner | | Kroner |
Inntekter |
5501 | | Skatter på formue
og inntekt | | | | |
| 70 | Toppskatt mv. | | | 22 176 000 000 | | |
| 72 | Fellesskatt | | | 109 674 000 000 | | |
| | | | | | | |
5506 | | Avgift av
arv og gaver | | | | |
| 70 | Avgift | | | 1 430 000 000 | | |
| | | | | | | |
5507 | | Skatt og avgift
på utvinning av petroleum | | | | |
| 71 | Ordinær skatt
på formue og inntekt | | | 38 300 000 000 | | |
| 72 | Særskatt på oljeinntekter | | | 63 900 000 000 | | |
| 73 | Produksjonsavgift | | | 1 300 000 000 | | |
| 74 | Arealavgift mv. | | | 500 000 000 | | |
| | | | | | | |
5508 | | Avgift på utslipp
av CO2 i petroleumsvirksomhet på
kontinentalsokkelen | | | | |
| 70 | Avgift | | | 3 300 000 000 | | |
| | | | | | | |
5511 | | Tollinntekter | | | | |
| 70 | Toll | | | 1 770 000 000 | | |
| 71 | Auksjonsinntekter fra tollkvoter | | | 19 000 000 | | |
| | | | | | | |
5521 | | Merverdiavgift
og avgift på investeringer mv. | | | | |
| 70 | Avgift | | | 130 535 000 000 | | |
| | | | | | | |
5526 | | Avgift på alkohol | | | | |
| 71 | Produktavgift på brennevin,
vin m.m. | | | 4 966 000 000 | | |
| 72 | Produktavgift på øl | | | 3 699 000 000 | | |
| | | | | | | |
5527 | | Vinmonopolavgiften
m.m. | | | | |
| 72 | Gebyr på statlige
skjenkebevillinger | | | 400 000 | | |
| 73 | Vinmonopolavgiften | | | 31 300 000 | | |
| | | | | | | |
5531 | | Avgift på tobakkvarer | | | | |
| 70 | Avgift | | | 7 501 000 000 | | |
| | | | | | | |
5536 | | Avgift på motorvogner
m.m. | | | | |
| 71 | Engangsavgift på motorvogner
m.m. | | | 12 855 000 000 | | |
| 72 | Årsavgift | | | 4 731 000 000 | | |
| 73 | Vektårsavgift | | | 347 000 000 | | |
| 75 | Omregistreringsavgift | | | 1 574 000 000 | | |
| 76 | Avgift på bensin | | | 8 772 000 000 | | |
| 77 | Avgift på mineralolje
til framdrift av motorvogn
(autodieselavgift) | | | 3 930 000 000 | | |
| | | | | | | |
5537 | | Avgifter på båter
mv. | | | | |
| 71 | Avgift på båtmotorer | | | 119 000 000 | | |
| | | | | | | |
5541 | | Avgift på elektrisk
kraft | | | | |
| 70 | Forbruksavgift | | | 6 736 000 000 | | |
| | | | | | | |
5542 | | Avgift på mineralolje
mv. | | | | |
| 70 | Avgift på mineralolje | | | 890 000 000 | | |
| 71 | Avgift på smøreolje | | | 97 000 000 | | |
| | | | | | | |
5543 | | Miljøavgift
på mineralske produkter mv. | | | | |
| 70 | CO2-avgift | | | 5 008 000 000 | | |
| 71 | Svovelavgift | | | 98 000 000 | | |
| | | | | | | |
5545 | | Miljøavgifter
i landbruket | | | | |
| 71 | Miljøavgift, plantevernmidler | | | 140 000 000 | | |
| | | | | | | |
5546 | | Avgift på sluttbehandling
av avfall | | | | |
| 70 | Avgift på sluttbehandling
av avfall | | | 470 000 000 | | |
| | | | | | | |
5547 | | Avgift på helse-
og miljøskadelige kjemikalier | | | | |
| 70 | Trikloreten (TRI) | | | 24 000 000 | | |
| 71 | Tetrakloreten (PER) | | | 16 000 000 | | |
| | | | | | | |
5555 | | Sjokolade-
og sukkervareavgift | | | | |
| 70 | Avgift | | | 835 000 000 | | |
| | | | | | | |
5556 | | Avgift på alkoholfrie
drikkevarer m.m. | | | | |
| 70 | Avgift på alkoholfrie
kullsyreholdige drikkevarer | | | 835 000 000 | | |
| | | | | | | |
5557 | | Avgift på sukker | | | | |
| 70 | Avgift | | | 209 000 000 | | |
| | | | | | | |
5558 | | Avgift på kullsyrefrie
alkoholfrie drikkevarer m.m. | | | | |
| 70 | Produktavgift | | | 35 000 000 | | |
| | | | | | | |
5559 | | Avgift på drikkevareemballasje | | | | |
| 70 | Grunnavgift på engangsemballasje | | | 363 000 000 | | |
| 71 | Miljøavgift på kartong | | | 14 000 000 | | |
| 72 | Miljøavgift på plast | | | 17 000 000 | | |
| 73 | Miljøavgift på metall | | | 106 000 000 | | |
| 74 | Miljøavgift på glass | | | 51 000 000 | | |
| | | | | | | |
5565 | | Dokumentavgift | | | | |
| 70 | Avgift | | | 2 500 000 000 | | |
| | | | | | | |
5571 | | Totalisatoravgift | | | | |
| 70 | Avgift | | | 98 000 000 | | |
| | | | | | | |
5577 | | Avgift til
staten av apotekenes omsetning (jf. kap. 751) | | | | |
| 70 | Avgift | | | 131 300 000 | | |
| | | | | | | |
5578 | | Avgift på farmasøytiske
spesialpreparater (jf. kap. 750) | | | | |
| 70 | Registreringsavgift | | | 56 600 000 | | |
| 71 | Kontrollavgift | | | 42 100 000 | | |
| | | | | | | |
5580 | | Avgift på flyging
av passasjerer | | | | |
| 72 | Avgift | | | 555 000 000 | | |
| | | | | | | |
5583 | | Særskilte
avgifter mv. i bruk av frekvenser | | | | |
| 70 | Inntekter fra telesektoren | | | 110 000 000 | | |
| | | | | | | |
5700 | | Folketrygdens
inntekter | | | | |
| 71 | Trygdeavgift | | | 57 446 000 000 | | |
| 72 | Arbeidsgiveravgift | | | 77 629 000
000 | | |
| | Totale inntekter | | | | | 575 941 700 000 |
B
Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag
til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2002 med
følgende endring:
§ 2-1 skal lyde:
§ 2-1. Formuesskatt
til staten - personlig skattyter og dødsbo
Personlig skattyter og dødsbo svarer
formuesskatt til staten av den del av skattyterens samlede antatte
formue som overstiger 200 000 kroner
i klasse 0 og 1 og 200 000 kroner i klasse
2. Skattyter i klasse 1 som får særfradrag i alminnelig
inntekt etter skatteloven § 6-80 til § 6-83 henføres
til klasse 2 når det gjelder formuesskatt. Det samme gjelder
ektefeller som lignes særskilt etter skatteloven § 2-11.
Formuesskatten beregnes etter disse satsene:
| Klasse 0 og
1 | Klasse 2 |
0,2 pst. av de første | 420 000 | 430 000 |
0,4 pst. av
det overskytende
beløp | |
§ 2-3 skal lyde:
§ 2-3. Formuesskatt
til kommunene
Det svares formuesskatt til kommunen dersom
skattyter ikke er fritatt for slik skatteplikt etter skatteloven kap.
2. Skattyter som har krav på personfradrag etter skatteloven § 15-4
skal ha et fradrag i formuen på 200 000
kroner. Når skattyter er skattepliktig til flere
kommuner, gjelder reglene i skatteloven § 6-90 første
og tredje ledd tilsvarende for formuen. Satsen for formuesskatten
til kommunene må ikke være høyere enn
0,7 pst. og ikke lavere enn 0,4 pst. Høyeste sats gjelder
når ikke lavere sats er vedtatt i kommunen.
§ 3-1 første og annet ledd
skal lyde:
Personlig skattyter skal av personinntekt fastsatt etter
skatteloven kapittel 12, svare toppskatt til staten med 13,5 pst.
for den delen av inntekten som overstiger 308 160 kroner i klasse
0 og 1 og 342 200 kroner i klasse 2, og med 19,5 pst. for den delen
av inntekten som overstiger 513 600 kroner i klasse 0, 1 og 2.
Personlig skattyter i en kommune i Finnmark
eller kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord,
Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke,
skal likevel bare svare toppskatt til staten av inntekt som nevnt
i første ledd med 9,5 pst. av hele den delen av inntekten
som overstiger 308 160 kroner i klasse 0 og 1 og 342 200 kroner
i klasse 2, og med 19,5 pst. for den delen av inntekten som overstiger
513 600 kroner i klasse 0, 1 og 2.
§ 3-2 annet ledd skal lyde:
Satsen for fellesskatt skal være:
– For personlig
skattepliktig og dødsbo i Finnmark og kommunene Karlsøy,
Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy
og Storfjord i Troms fylke: 11,4 pst.
– For personlig skattepliktig
og dødsbo ellers: 14,9 pst.
§ 7-3 første punktum skal
lyde:
Fradrag beregnet etter skatteloven § 6-32
skal ikke settes lavere enn 4 000 kroner og ikke høyere
enn 49 500 kroner.
§ 7-3 annet punktum skal lyde:
Fradrag som beregnes av inntekt som omfattes
av skatteloven § 6-31 første ledd a, c, d eller
e eller annet ledd skal likevel ikke settes lavere enn 36 100 kroner.
C
Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag
til vedtak om CO2-avgift i petroleumsvirksomheten
på kontinentalsokkelen for budsjetterminen 2002 med følgende
endringer:
Første og annet ledd skal lyde:
Fra 1. januar 2002 skal det i henhold til lov
21. desember 1990 nr. 72 om avgift på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen
betales CO2-avgift til statskassen etter
følgende satser:
For mineralske produkter som omfattes av bokstav b),
og som er avgiftsbelagt etter Stortingets vedtak om CO2-avgift på mineralske produkter,
skal satsen være 50 øre pr. liter.
D
Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag
til vedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2002
med følgende endringer:
§ 1 bokstav b første punktum
skal lyde:
Når arbeidstakeren i inntektsåret
2002 er skattepliktig etter skatteloven § 3-1 til en kommune
i sone IV: 4,32 pst.
§ 1 bokstav c første punktum
skal lyde:
Når arbeidstakeren i inntektsåret
2002 er skattepliktig etter skatteloven § 3-1 til en kommune
i sone III: 5,42 pst.
§ 1 bokstav d første punktum
skal lyde:
Når arbeidstakeren i inntektsåret
2002 er skattepliktig etter skatteloven § 3-1 til en kommune
i sone II: 8,98 pst.
E
Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag
til vedtak om avgift på alkohol for 2002 med følgende
endringer:
§ 1 første ledd nr. 1- 4 skal
lyde:
1. Drikk med alkoholstyrke
over 22 volumprosent alkohol; kr 7,04 pr. volumprosent og liter.
2. Drikk med alkoholstyrke 15-22 volumprosent alkohol;
kr 3,65 pr. volumprosent og liter.
3. Drikk med alkoholstyrke over 4,75 og
under 15 volumprosent alkohol; kr 3,65 pr. volumprosent og liter.
4. Drikk med alkoholstyrke;
a) til
og med 0,7 volumprosent alkohol avgiftslegges etter regelverket
for alkoholfrie drikkevarer,
b) over 0,7 til og med 2,75 volumprosent
alkohol: kr 2,51 pr. liter,
c) over 2,75 til og med 3,75 volumprosent
alkohol: kr 9,45 pr. liter,
d) over 3,75 til og med 4,75 volumprosent
alkohol: kr 16,37 pr. liter.
F
Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag
til vedtak om avgifter på motorvogner mv. med følgende
endring:
I. Engangsavgift på motorvogner mv.:
§ 2 avgiftsgruppe d skal lyde:
Avgiftsgruppe d:
Kombinerte biler med totalvekt inntil 6 000
kg:
60 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.
§ 4 tredje ledd blir fjerde ledd.
§ 4 nytt tredje ledd skal lyde:
Verdiavgiftsgrunnlaget er ved innenlandsk tilvirking prisen
fra produsent og ved innførsel tollverdien.
II. Årsavgift:
§ 1 nr. 1 skal lyde:
For 2002 betales i henhold til lov 19. juni
1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer
og båter avgift til statskassen fra 1. juli 2002:
1. For:
a) Personbiler
b) Varebiler
c) Campingbiler med tillatt totalvekt mindre
enn 12 000 kg
d) Busser under 6 meter med inntil 17 seteplasser (minibusser)
e) Kombinerte biler med tillatt totalvekt
mindre enn 3 500 kg
f) Årsprøvekjennemerker
for kjøretøy
– kr 2 100 når kjøretøyets
eier er bosatt i sone I etter Stortingets vedtak om fastsetting
av avgifter mv. til folketrygden for 2001 § 1 om arbeidsgiveravgifter,
– kr 1 100 når kjøretøyets
eier er bosatt i sone II, og
– kr 0 når kjøretøyets
eier er bosatt i sone III, IV og V.
Registrert bosted pr. 1. januar 2002 legges
til grunn for avgiftsplikten.
G
Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag
til vedtak om forbruksavgift på elektrisk kraft med følgende endringer:
§ 1 første ledd skal lyde:
Fra 1. januar 2002 skal det i henhold til lov
19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på elektrisk
kraft som leveres eller innføres til bruk her i landet.
Avgift skal betales også ved uttak av elektrisk kraft til
eget bruk. Avgiftssatsen er 11,30 øre pr. kWh.
II utgår.
H
Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag
til vedtak om CO2-avgift på mineralske
produkter med følgende endringer:
§ 1 nr. 1 og nr. 2 skal lyde:
I
Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag
til vedtak om dokumentavgift med følgende endring:
§ 2 første ledd bokstav h
skal lyde:
Overføring av hjemmel til fast eiendom
når erverver av eiendommen er under 30 år og skal
benytte eiendommen til egen bolig.
J
Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag
til vedtak om avgift på flyging av passasjerer med følgende endring:
Avsnitt I § 1 første ledd
skal lyde:
Fra 1. januar 2002 skal det i henhold til lov
19. mai 1933 nr.11 om særavgifter betales avgift til statskassen på ervervsmessig
flyging fra norske lufthavner med kr 128 pr. passasjer.
Avsnitt II skal lyde:
Fra 1. april 2002 skal avgiftssatsen i § 1
første ledd være kr 130 pr. passasjer.
K
Stortinget ber Regjeringa komme tilbake i Revidert nasjonalbudsjett
for 2002 med ein modell for differensiert forbruksavgift på elektrisitet
for hushaldningane. Ein slik modell må innehalde incitament
for straumsparing ved premiering av lågt forbruk, og auka byrde
ved høgare forbruk. Fritidsbustader skal ha høgaste
sats.
Forslag fra Senterpartiet:
Forslag 13
Rammeområde 23
(Skatter og avgifter)
A
På statsbudsjettet for 2002 bevilges
under:
Kap. | Post | Formål: | | Kroner | | Kroner |
Inntekter |
5501 | | Skatter på formue
og inntekt | | | | |
| 70 | Toppskatt mv. | | | 22 730 000 000 | | |
| 72 | Fellesskatt | | | 106 460 000 000 | | |
| | | | | | | |
5506 | | Avgift av
arv og gaver | | | | |
| 70 | Avgift | | | 1 430 000 000 | | |
| | | | | | | |
5507 | | Skatt og avgift
på utvinning av petroleum | | | | |
| 71 | Ordinær skatt
på formue og inntekt | | | 38 300 000 000 | | |
| 72 | Særskatt på oljeinntekter | | | 63 900 000 000 | | |
| 73 | Produksjonsavgift | | | 1 300 000 000 | | |
| 74 | Arealavgift mv. | | | 500 000 000 | | |
| | | | | | | |
5508 | | Avgift på utslipp
av CO2 i petroleumsvirksomhet på
kontinentalsokkelen | | | | |
| 70 | Avgift | | | 3 300 000 000 | | |
| | | | | | | |
5511 | | Tollinntekter | | | | |
| 70 | Toll | | | 1 920 000 000 | | |
| 71 | Auksjonsinntekter fra tollkvoter | | | 19 000 000 | | |
| | | | | | | |
5521 | | Merverdiavgift
og avgift på investeringer mv. | | | | |
| 70 | Avgift | | | 130 359 600 000 | | |
| | | | | | | |
5526 | | Avgift på alkohol | | | | |
| 71 | Produktavgift på brennevin,
vin m.m. | | | 4 966 000 000 | | |
| 72 | Produktavgift
på øl | | | 3 699 000
000 | | |
5527 | | Vinmonopolavgiften
m.m. | | | | |
| 72 | Gebyr på statlige
skjenkebevillinger | | | 400 000 | | |
| 73 | Vinmonopolavgiften | | | 31 300 000 | | |
| | | | | | | |
5531 | | Avgift på tobakkvarer | | | | |
| 70 | Avgift | | | 8 051 000 000 | | |
| | | | | | | |
5536 | | Avgift på motorvogner
m.m. | | | | |
| 71 | Engangsavgift på motorvogner
m.m. | | | 12 855 000 000 | | |
| 72 | Årsavgift | | | 5 356 000 000 | | |
| 73 | Vektårsavgift | | | 347 000 000 | | |
| 75 | Omregistreringsavgift | | | 1 574 000 000 | | |
| 76 | Avgift på bensin | | | 8 772 000 000 | | |
| 77 | Avgift på mineralolje
til framdrift av motorvogn
(autodieselavgift) | | | 3 930 000 000 | | |
| | | | | | | |
5537 | | Avgifter på båter
mv. | | | | |
| 71 | Avgift på båtmotorer | | | 119 000 000 | | |
| | | | | | | |
5541 | | Avgift på elektrisk
kraft | | | | |
| 70 | Forbruksavgift | | | 6 636 000 000 | | |
| | | | | | | |
5542 | | Avgift på mineralolje
mv. | | | | |
| 70 | Avgift på mineralolje | | | 872 000 000 | | |
| 71 | Avgift på smøreolje | | | 97 000 000 | | |
| | | | | | | |
5543 | | Miljøavgift
på mineralske produkter mv. | | | | |
| 70 | CO2-avgift | | | 3 618 000 000 | | |
| 71 | Svovelavgift | | | 98 000 000 | | |
| | | | | | | |
5545 | | Miljøavgifter
i landbruket | | | | |
| 71 | Miljøavgift, plantevernmidler | | | 40 000 000 | | |
| | | | | | | |
5546 | | Avgift på sluttbehandling
av avfall | | | | |
| 70 | Avgift på sluttbehandling
av avfall | | | 470 000 000 | | |
| | | | | | | |
5547 | | Avgift på helse-
og miljøskadelige kjemikalier | | | | |
| 70 | Trikloreten (TRI) | | | 24 000 000 | | |
| 71 | Tetrakloreten (PER) | | | 16 000 000 | | |
| | | | | | | |
5555 | | Sjokolade-
og sukkervareavgift | | | | |
| 70 | Avgift | | | 935 000 000 | | |
| | | | | | | |
5556 | | Avgift på alkoholfrie
drikkevarer m.m. | | | | |
| 70 | Avgift på alkoholfrie
kullsyreholdige drikkevarer | | | 835 000 000 | | |
| | | | | | | |
5557 | | Avgift på sukker | | | | |
| 70 | Avgift | | | 209 000 000 | | |
| | | | | | | |
5558 | | Avgift på kullsyrefrie
alkoholfrie drikkevarer m.m. | | | | |
| 70 | Produktavgift | | | 35 000 000 | | |
| | | | | | | |
5559 | | Avgift på drikkevareemballasje | | | | |
| 70 | Grunnavgift på engangsemballasje | | | 363 000 000 | | |
| 71 | Miljøavgift på kartong | | | 14 000 000 | | |
| 72 | Miljøavgift på plast | | | 17 000 000 | | |
| 73 | Miljøavgift på metall | | | 106 000 000 | | |
| 74 | Miljøavgift på glass | | | 51 000 000 | | |
| | | | | | | |
5565 | | Dokumentavgift | | | | |
| 70 | Avgift | | | 2 800 000 000 | | |
| | | | | | | |
5571 | | Totalisatoravgift | | | | |
| 70 | Avgift | | | 98 000 000 | | |
| | | | | | | |
5577 | | Avgift til
staten av apotekenes omsetning (jf. kap. 751) | | | | |
| 70 | Avgift | | | 131 300 000 | | |
| | | | | | | |
5578 | | Avgift på farmasøytiske
spesialpreparater (jf. kap. 750) | | | | |
| 70 | Registreringsavgift | | | 56 600 000 | | |
| 71 | Kontrollavgift | | | 42 100 000 | | |
| | | | | | | |
5580 | | Avgift på flyging
av passasjerer | | | | |
| 72 | Avgift | | | 1 655 000 000 | | |
| | | | | | | |
5583 | | Særskilte
avgifter mv. i bruk av frekvenser | | | | |
| 70 | Inntekter fra telesektoren | | | 110 000 000 | | |
| | | | | | | |
5700 | | Folketrygdens
inntekter | | | | |
| 71 | Trygdeavgift | | | 57 600 000 000 | | |
| 72 | Arbeidsgiveravgift | | | 78 660 000
000 | | |
| | Totale inntekter | | | | | 575 508 300 000 |
B
Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag
til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2002 med
følgende endring:
§ 3-1 første og annet ledd
skal lyde:
Personlig skattyter skal av personinntekt fastsatt etter
skatteloven kapittel 12, svare toppskatt til staten med 13,5 pst.
for den delen av inntekten som overstiger 301 300 kroner i klasse
0 og 1 og 323 500 kroner i klasse 2, og med 19,5 pst. for den delen
av inntekten som overstiger 513 600 kroner i klasse 0, 1 og 2.
Personlig skattyter i en kommune i Finnmark
eller kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord,
Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke,
skal likevel bare svare toppskatt til staten av inntekt som nevnt
i første ledd med 9,5 pst. av hele den delen av inntekten
som overstiger 301 300 kroner i klasse 0 og 1 og 323 500 kroner
i klasse 2, og med 19,5 pst. for den delen av inntekten som overstiger
513 600 kroner i klasse 0, 1 og 2.
§ 7-3 første punktum skal
lyde:
Fradrag beregnet etter skatteloven § 6-32
skal ikke settes lavere enn 4 000 kroner og ikke høyere
enn 43 000 kroner.
C
Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag
til vedtak om avgift på alkohol for 2002 med følgende
endringer:
§ 1 første ledd nr. 1- 4 skal
lyde:
1. Drikk med alkoholstyrke
over 22 volumprosent alkohol; kr 7,04 pr. volumprosent og liter.
2. Drikk med alkoholstyrke 15-22 volumprosent alkohol;
kr 3,65 pr. volumprosent og liter.
3. Drikk med alkoholstyrke over 4,75 og
under 15 volumprosent alkohol; kr 3,65 pr. volumprosent og liter.
4. Drikk med alkoholstyrke;
a) til
og med 0,7 volumprosent alkohol avgiftslegges etter regelverket
for alkoholfrie drikkevarer,
b) over 0,7 til og med 2,75 volumprosent
alkohol: kr 2,51 pr. liter,
c) over 2,75 til og med 3,75 volumprosent
alkohol: kr 9,45 pr. liter,
d) over 3,75 til og med 4,75 volumprosent
alkohol: kr 16,37 pr. liter.
D
Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag
til vedtak om avgift på tobakksvarer med følgende
endring:
§ 1 første ledd bokstav c
skal lyde:
c) Røyketobakk, karvet skråtobakk,
råtobakk i forbrukerpakning: kr 1,665 pr. gram av pakningens
nettovekt.
E
Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag
til vedtak om avgifter på motorvogner mv. med følgende
endringer:
I. Engangsavgifter på motorvogner mv.
skal lyde:
§ 4 tredje ledd blir fjerde ledd.
§ 4 nytt tredje ledd skal lyde:
Verdiavgiftsgrunnlaget er ved innenlandsk tilvirking
prisen fra produsent og ved innførsel tollverdien.
IV. Omregistreringsavgift:
§ 1 bokstav c nr. 4 skal lyde:
4. over 3 000 kg | 18 777 | 14 498 | 10 601 | 7 236 | 1 315 |
F
Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag
til vedtak om forbruksavgift på elektrisk kraft med følgende endringer:
§ 1 nytt annet ledd skal lyde:
For husholdninger betales avgift med 8,3 øre
pr. kWh for forbruk på opp til 18000 kWh i avgiftsåret,
og med 14 øre pr. kWh for forbruk ut over dette i samme periode.
Departementet kan gi forskrifter om nærmere avgrensing
og vilkår for avgiftsplikten.
Tidligere § 1 annet, tredje og fjerde
ledd blir tredje, fjerde og femte ledd.
G
Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag
til vedtak om grunnavgift på fyringsolje mv. med følgende endring:
§ 3 første ledd nytt nr. 13
skal lyde:
13. Veksthusnæringen.
H
Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag
til vedtak om avgift på sjokolade- og sukkervarer mv. med følgende
endring:
§ 1 første ledd skal lyde:
Fra 1. januar 2002 skal det i henhold til lov
19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på sjokolade-
og sukkervarer m.m. med kr 16,63 pr. kg av varens avgiftspliktige
vekt. Det skal også betales avgift av slike varer uten
tilsetning av sukker eller søtningsmidler. Departementet
kan gi forskrifter om hva som skal anses som avgiftspliktige sjokolade-
og sukkervarer.
I
Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag
til vedtak om avgift på flyging av passasjerer med følgende endring:
Avsnitt I § 1 første ledd
skal lyde:
Fra 1. januar 2002 skal det i henhold til lov
19. mai 1933 nr.11 om særavgifter betales avgift til statskassen på ervervsmessig
flyging fra norske lufthavner med kr 128 pr. passasjer.
Avsnitt II skal lyde:
Fra 1. april 2002 skal avgiftssatsen i § 1
første ledd være kr 130 pr. passasjer.
J
Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag
til vedtak om tollavgifter for budsjetterminen 2002, med følgende
endringer:
Avsnitt I bokstav F skal lyde:
De anvendte tollsatsene på matvarer
av animalsk opprinnelse settes slik at tollinntektene øker
med 150 mill. kroner.
Forslag fra Kystpartiet:
Forslag 14
Rammeområde 23
(Skatter og avgifter)
A
På statsbudsjettet for 2002 bevilges
under:
Kap. | Post | Formål: | | Kroner | | Kroner |
Inntekter |
5501 | | Skatter på formue
og inntekt | | | | |
| 70 | Toppskatt mv. | | | 20 002 000 000 | | |
| 72 | Fellesskatt | | | 104 763 000 000 | | |
| | | | | | | |
5506 | | Avgift av
arv og gaver | | | | |
| 70 | Avgift | | | 1 430 000 000 | | |
| | | | | | | |
5507 | | Skatt og avgift
på utvinning av petroleum | | | | |
| 71 | Ordinær skatt
på formue og inntekt | | | 38 300 000 000 | | |
| 72 | Særskatt på oljeinntekter | | | 63 900 000 000 | | |
| 73 | Produksjonsavgift | | | 1 300 000 000 | | |
| 74 | Arealavgift mv. | | | 500 000 000 | | |
| | | | | | | |
5508 | | Avgift på utslipp
av CO2 i petroleumsvirksomhet på
kontinentalsokkelen | | | | |
| 70 | Avgift | | | 3 300 000 000 | | |
| | | | | | | |
5511 | | Tollinntekter | | | | |
| 70 | Toll | | | 1 770 000 000 | | |
| 71 | Auksjonsinntekter fra tollkvoter | | | 19 000 000 | | |
| | | | | | | |
5521 | | Merverdiavgift
og avgift på investeringer mv. | | | | |
| 70 | Avgift | | | 126 475 000 000 | | |
| | | | | | | |
5526 | | Avgift på alkohol | | | | |
| 71 | Produktavgift på brennevin,
vin m.m. | | | 4 780 000 000 | | |
| 72 | Produktavgift på øl | | | 3 571 000 000 | | |
| | | | | | | |
5527 | | Vinmonopolavgiften
m.m. | | | | |
| 72 | Gebyr på statlige
skjenkebevillinger | | | 400 000 | | |
| 73 | Vinmonopolavgiften | | | 31 300 000 | | |
| | | | | | | |
5531 | | Avgift på tobakkvarer | | | | |
| 70 | Avgift | | | 7 501 000 000 | | |
| | | | | | | |
5536 | | Avgift på motorvogner
m.m. | | | | |
| 71 | Engangsavgift på motorvogner
m.m. | | | 12 819 000 000 | | |
| 72 | Årsavgift | | | 5 356 000 000 | | |
| 73 | Vektårsavgift | | | 347 000 000 | | |
| 75 | Omregistreringsavgift | | | 1 537 000 000 | | |
| 76 | Avgift på bensin | | | 8 772 000 000 | | |
| 77 | Avgift på mineralolje
til framdrift av motorvogn
(autodieselavgift) | | | 3 930 000 000 | | |
| | | | | | | |
5537 | | Avgifter på båter
mv. | | | | |
| 71 | Avgift på båtmotorer | | | 118 000 000 | | |
| | | | | | | |
5541 | | Avgift på elektrisk
kraft | | | | |
| 70 | Forbruksavgift | | | 6 206 000 000 | | |
| | | | | | | |
5542 | | Avgift på mineralolje
mv. | | | | |
| 70 | Avgift på mineralolje | | | 890 000 000 | | |
| 71 | Avgift på smøreolje | | | 95 000 000 | | |
| | | | | | | |
5543 | | Miljøavgift
på mineralske produkter mv. | | | | |
| 70 | CO2-avgift | | | 3 591 000 000 | | |
| 71 | Svovelavgift | | | 98 000 000 | | |
| | | | | | | |
5545 | | Miljøavgifter
i landbruket | | | | |
| 71 | Miljøavgift, plantevernmidler | | | 40 000 000 | | |
| | | | | | | |
5546 | | Avgift på sluttbehandling
av avfall | | | | |
| 70 | Avgift på sluttbehandling
av avfall | | | 462 000 000 | | |
| | | | | | | |
5547 | | Avgift på helse-
og miljøskadelige kjemikalier | | | | |
| 70 | Trikloreten (TRI) | | | 24 000 000 | | |
| 71 | Tetrakloreten (PER) | | | 16 000 000 | | |
| | | | | | | |
5555 | | Sjokolade-
og sukkervareavgift | | | | |
| 70 | Avgift | | | 826 000 000 | | |
| | | | | | | |
5556 | | Avgift på alkoholfrie
drikkevarer m.m. | | | | |
| 70 | Avgift på alkoholfrie
kullsyreholdige drikkevarer | | | 835 000 000 | | |
| | | | | | | |
5557 | | Avgift på sukker | | | | |
| 70 | Avgift | | | 206 000 000 | | |
| | | | | | | |
5558 | | Avgift på kullsyrefrie
alkoholfrie drikkevarer m.m. | | | | |
| 70 | Produktavgift | | | 35 000 000 | | |
| | | | | | | |
5559 | | Avgift på drikkevareemballasje | | | | |
| 70 | Grunnavgift på engangsemballasje | | | 363 000 000 | | |
| 71 | Miljøavgift på kartong | | | 14 000 000 | | |
| 72 | Miljøavgift på plast | | | 17 000 000 | | |
| 73 | Miljøavgift på metall | | | 106 000 000 | | |
| 74 | Miljøavgift på glass | | | 51 000 000 | | |
| | | | | | | |
5565 | | Dokumentavgift | | | | |
| 70 | Avgift | | | 2 715 000 000 | | |
| | | | | | | |
5571 | | Totalisatoravgift | | | | |
| 70 | Avgift | | | 98 000 000 | | |
| | | | | | | |
5577 | | Avgift til
staten av apotekenes omsetning (jf. kap. 751) | | | | |
| 70 | Avgift | | | 131 300 000 | | |
| | | | | | | |
5578 | | Avgift på farmasøytiske
spesialpreparater (jf. kap. 750) | | | | |
| 70 | Registreringsavgift | | | 56 600 000 | | |
| 71 | Kontrollavgift | | | 42 100 000 | | |
| | | | | | | |
5580 | | Avgift på flyging
av passasjerer | | | | |
| 72 | Avgift | | | 555 000 000 | | |
| | | | | | | |
5583 | | Særskilte
avgifter mv. i bruk av frekvenser | | | | |
| 70 | Inntekter fra telesektoren | | | 110 000 000 | | |
| | | | | | | |
5700 | | Folketrygdens
inntekter | | | | |
| 71 | Trygdeavgift | | | 57 542 000 000 | | |
| 72 | Arbeidsgiveravgift | | | 78 629 000
000 | | |
| | Totale inntekter | | | | | 564 275 700 000 |
B
Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag
til Stortingets skattevedtak med følgende endring:
§ 7-3 første punktum skal
lyde:
Fradrag beregnet etter skatteloven § 6-32
skal ikke settes lavere enn 4 000 kroner og ikke høyere
enn 43 000 kroner.
§ 7-6 skal lyde:
Beløpsgrensene som nevnt i skatteloven § 17 1
første ledd skal være 81 100 kroner for enslige
og 131 700 kroner for ektepar og samboere som går inn under
skatteloven § 2 16.
C
Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag
til vedtak om CO2-avgift i petroleumsvirksomheten
på kontinentalsokkelen for budsjetterminen 2002:
Første ledd skal lyde:
Fra 1. januar 2002 skal det i henhold til lov
21. desember 1990 nr. 72 om avgift på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen
betales CO2-avgift til statskassen etter
følgende satser:
D
Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag
til vedtak om merverdiavgift og avgift på investeringer
mv. for budsjetterminen 2002 med følgende endring:
Nytt romertall III skal lyde:
III
Fra 1. juli 2002 skal avgiftssatsen i avsnitt
I § 2 første ledd første punktum være
6 pst.
E
Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag
til vedtak om avgift på motorvogner mv. med følgende
endringer:
I. Engangsavgift på motorvogn mv.:
§ 2 skal lyde:
Avgiften betales etter følgende avgiftsgrupper
og satser:
Avgiftsgruppe a:
1. Personbiler,
2. varebiler klasse 1 og busser under 6
meter og inntil 17 seteplasser:
Kr 26,80 av de første 1 150 kg av vektavgiftsgrunnlaget
Kr 39,00 for resten
Dessuten:
Kr 7,91 pr. cm3 av de første
1 200 cm3 av slagvolumet,
Kr 21,00 pr, cm3 av resten (slagvolumavgift)
Dessuten:
Kr 103,51 pr. kW av de første 65 kW av motoreffekten
Kr 410,00 pr, kW av resten (motoreffektavgift)
Avgiftsgruppe b:
Varebiler klasse 2:
20 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.
Avgiftsgruppe c:
Campingbiler:
13 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.
Avgiftsgruppe d utgår
Avgiftsgruppe e:
Beltebiler:
36 pst. av verdiavgiftsgrunnlaget.
Avgiftsgruppe f:
Motorsykler:
kr 4 339 | pr./stk. (stykkavgift), |
Dessuten: | |
kr 0 | pr. cm3 av
de første 125 cm3 av slagvolumet, |
kr 14,90 | pr. cm3 av
de neste 775 cm3 av slagvolumet, |
kr 32,64 | pr. cm3 av
resten (slagvolumavgift), |
Dessuten: | |
kr 0 | pr. kW av de første
11 kW av motoreffekten, |
kr 193,10 | pr. kW av resten (motoreffektavgift). |
Avgiftsgruppe g:
Beltemotorsykler (snøscootere):
Kr 12,00 | pr. kg. av de første
100 kg av vektavgiftsgrunnlaget, |
kr 24,00 | pr. kg av de neste 100
kg av vektavgiftsgrunnlaget, |
kr 48,00 | pr. kg av resten (vektavgift), |
dessuten: | |
kr 2,50 | pr. cm3 av
de første 200 cm3 av slagvolumet, |
kr 5,00 | pr. cm3 av
de neste 200 cm3 av slagvolumet, |
kr 10,00 | pr. cm3 av
resten (slagvolumavgift), |
Dessuten: | |
kr 32,00 | pr. kW av de første
20 kW av motoreffekten, |
Kr 64,00 | pr. kW av neste 20 kW av
motoreffekten, |
kr 128,00 | pr. kW av resten (motoreffektavgift). |
Avgiftsgruppe h:
Motorvogner i avgiftsgruppe a, som ved første
gangs registrering her i landet blir registrert på løyveinnehaver
til bruk som ordinær drosje (ikke reserve- eller erstatningsdrosje)
eller for transport av funksjonshemmede:
40 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.
Avgiftsgruppe i:
Avgiftspliktige motorvogner som er 30 år
eller eldre:
kr 2 804.
Avgiftsgruppe j:
Busser under 6 meter med inntil 17 sitteplasser, hvorav
minst 10 er fastmontert i fartsretningen:
35 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.
§ 4 tredje ledd blir fjerde ledd.
§ 4 nytt tredje ledd skal lyde:
Verdiavgiftsgrunnlaget er ved innenlandsk tilvirking prisen
fra produsent og ved innførsel tollverdien.
IV. Omregistreringsavgift:
§ 1 skal lyde:
Fra 1. januar 2002 skal det i henhold til lov
19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer
og båter betales avgift til statskassen ved omregistrering av
etternevnte, tidligere her i landet registrerte motorvogner og tilhengere
med følgende beløp:
| Registreringsår |
| 2002 Til
og med 1990 Kr | 1989 og eldreKr |
a. | Mopeder.
Motorsykler. Beltemotorsykler. |
| 1. | Mopeder | 264 | 264 |
| 2. | Motorsykler og beltemotorsykler
med motor til og med 250 cm3 slagvolum
| 613 | 657 |
| 3. | Motorsykler og beltemotorsykler
med motor over 250 cm3 slagvolum | 613 | 657 |
| |
b. | Personbiler.
Busser. |
| Egenvekt (typegodkjent): |
| 1. | t.o.m. 800 kg | 3 216 | 657 |
| 2. | over 800 kg t.o.m. 1 200
kg | 3 216 | 657 |
| 3. | over 1 200 kg t.o.m. 1
600 kg | 3 216 | 657 |
| 4. | over 1 600 kg | 3 216 | 657 |
| |
c. | Lastebiler.
Trekkbiler. Varebiler. Kombinerte biler. Campingbiler.
Beltebiler. |
| Egenvekt (typegodkjent): |
| 1. | t.o.m. 1 000 kg | 2 200 | 657 |
| 2. | over 1000 kg t.o.m. 2 000
kg | 2 200 | 657 |
| 3. | over 2 000 kg t.o.m. 3
000 kg | 4 737 | 657 |
| 4. | over 3 000 kg t.o.m. 4
000 kg | 4 737 | 657 |
| 5. | over 4 000 kg t.o.m. 5
000 kg | 4 737 | 657 |
| 6. | over 5 000 kg | 4 737 | 657 |
| |
d. | Biltilhengere,
herunder semitrailere og campingtilhengere,
med egenvekt over 350 kg. |
| Egenvekt (typegodkjent): |
| 1. | over 350 kg t.o.m. 1 000
kg | 2 200 | 1 152 |
| 2. | over 1 000 kg t.o.m. 2
000 kg | 2 200 | 1 152 |
| 3. | over 2 000 kg t.o.m. 3
000 kg | 3 618 | 1 152 |
| 4. | over 3 000 kg t.o.m. 4
000 kg | 3 618 | 1 152 |
| 5. | over 4 000 kg t.o.m. 5
000 kg | 3 618 | 1 152 |
| 6. | over 5 000 kg | 3 618 | 1 152 |
VI. Avgift på mineralolje til fremdrift
av motorvogn (autodieselavgift):
§ 1 første ledd skal lyde:
Fra 1. januar 2002 skal det i henhold til lov
19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen med
kr 2,10 pr. liter mineralolje til fremdrift av motorvogn. For mineralolje
til fremdrift av motorvogn som inneholder 0,005 pst. vektandel svovel
eller mindre, betales kr 1,77 pr. liter.
F
Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag
til vedtak om avgift på båtmotorer med følgende
endring:
§ 1 første ledd skal lyde:
Fra 1. januar 2002 skal det i henhold til lov
19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved
import og innenlands tilvirkning av båtmotorer (framdriftsmotorer)
med kr 124 pr. hk. Som båtmotor anses også motorblokker
til slike.
G
Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag
til vedtak om grunnavgift på fyringsolje mv. med følgende endring:
§ 3 første ledd nytt nr. 13
skal lyde:
13. Veksthusnæringen.
H
Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag
til vedtak om miljøavgifter på mineralske produkter
mv. med følgende endring:
A. CO2-avgift på mineralske
produkter § 2 første ledd nr. 1 bokstav c utgår.
A. CO2-avgift på mineralske
produkter § 3 første ledd nr. 2 bokstav f skal
lyde:
f. Godstransport innenriks sjøfart
I
Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag
til vedtak om avgift på smøreolje med følgende
endring:
§ 1 første ledd skal lyde:
Fra 1. januar 2002 skal det i henhold til lov
av 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til
statskassen på smøreolje mv. med kr 1,50 pr. liter.
J
Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag
til vedtak om avgift på sluttbehandling av avfall med følgende
endring:
§ 1 første ledd skal lyde:
Fra 1. januar 2002 skal det i henhold til lov
19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på avfall
som er innlevert til sluttbehandling etter følgende satser:
K
Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag
til vedtak om avgift på sjokolade- og sukkervarer mv. med følgende
endringer:
§ 1 første ledd skal lyde:
Fra 1. januar 2002 skal det i henhold til lov
19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på sjokolade-
og sukkervarer m.m. med kr 14,57 pr. kg av varens avgiftspliktige
vekt. Det skal også betales avgift av slike varer uten
tilsetning av sukker eller søtningsmiddel. Departementet
kan gi forskrifter om hva som skal anses som avgiftspliktige sjokolade-
og sukkervarer.
L
Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag
til vedtak om avgift på sukker mv. med følgende
endring:
§ 1 skal lyde:
Fra 1. januar 2002 skal det i henhold til lov
19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på sukker
mv. med kr 5,64 pr. kg av varens avgiftspliktige vekt.
M
Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag
til vedtak om dokumentavgift med følgende endring:
§ 2 første ledd bokstav h
skal lyde:
Overføring av hjemmel til fast eiendom
når erverver av eiendommen er under 30 år og skal
benytte eiendommen til egen bolig.
N
Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med
Revidert nasjonalbudsjett for 2002 å legge frem forslag
om å innføre en ordning der bensin som brukes
som drivstoff for båtmotorer, gis avgiftsfritak.
O
Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag
til vedtak om tollavgifter for budsjetterminen 2002, med følgende
endringer:
Avsnitt I bokstav F skal lyde:
De anvendte tollsatsene på matvarer
av animalsk opprinnelse settes slik at tollinntektene øker
med 150 mill. kroner.
Forslag fra Arbeiderpartiet:
Forslag 15
Rammeområde 24
(Utbytte mv.)
A
På statsbudsjettet for 2002 bevilges
under:
Kap. | Post | Formål: | Kroner | | Kroner |
Inntekter |
5316 | | Kommunalbanken
AS | | | |
| 70 | Garantiprovisjon | | 16 800 000 | | |
| | | | | | |
5616 | | Renter og
utbytte i Kommunalbanken AS | | | |
| 81 | Aksjeutbytte | | 29 200 000 | | |
| | | | | | |
5618 | | Innskuddskapital
i Posten Norge BA | | | |
| 80 | Utbytte | | 224 000 000 | | |
| | | | | | |
5620 | | Renter og
utbytte fra Statens nærings- og distriktsutviklings-
fond (jf. kap. 2420) | | | |
| 81 | Renter, risikolåneordningen
| | 180 000 000 | | |
| 83 | Utbytte, grunnfinansierings-
og lavrisikolåneordningen | | 30 000 000 | | |
| 84 | Utbytte fra SND Invest
AS | | 90 000 000 | | |
| 85 | Rentemargin, risikolåneordningen
| | 5 000 000 | | |
| 86 | Renter, grunnfinansierings-
og lavrisikolåneordningen | | 735 000 000 | | |
| | | | | | |
5630 | | Aksjer i Norsk
Eiendomsinformasjon as | | | |
| 80 | Utbytte | | 5 000 000 | | |
| | | | | | |
5631 | | Aksjer i A/S
Vinmonopolet | | | |
| 80 | Statens overskuddsandel
| | 33 100 000 | | |
| 81 | Utbytte | | 2 000 | | |
| | | | | | |
5651 | | Aksjer i selskaper
under Landbruksdepartementet | | | |
| 80 | Utbytte | | 750 000 | | |
| | | | | | |
5652 | | Innskuddskapital
i Statskog SF | | | |
| 80 | Utbytte | | 8 500 000 | | |
| | | | | | |
5656 | | Aksjer i selskaper
under Nærings- og handelsdepartementets
forvaltning (jf. kap. 950) | | | |
| 80 | Utbytte | | 4 913 950 000 | | |
| | | | | | |
5670 | | Renter og
utbytte fra Entra Eiendom AS | | | |
| 80 | Renter | | 110 000 000 | | |
| 81 | Utbytte | | 80 000 000 | | |
| | | | | | |
5671 | | Renter og
utbytte fra BaneTele AS | | | |
| 80 | Renter | | 7 500 000 | | |
| 81 | Utbytte | | 8 000 000 | | |
| | | | | | |
5680 | | Utbytte fra
statsforetak under Olje- og energidepartementet | | | |
| 80 | Utbytte, Statnett SF | | 80 000 000 | | |
| | | | | | |
5685 | | Aksjer i Statoil
ASA | | | |
| 80 | Utbytte | | 4 600 000 000 | | |
| | | | | | |
5692 | | Utbytte av
statens kapital i Den nordiske investeringsbank | | | |
| 80 | Utbytte | | 59 000 000 | | |
| | Totale inntekter | | | | 11 215 802 000 |
B
Garantiprovisjon fra Kommunalbanken AS
Stortinget samtykker i at Kommunalbanken AS
i 2002 betaler en provisjon på statsgarantien på 0,1
pst. av bankens lån opptatt før 1. november 1999.
C
AS Vinmonopolet
Stortinget samtykker i at statens andel i 2002
av driftsoverskuddet i AS Vinmonopolet fastsettes til 40 pst. av
resultatet i 2001, før ekstraordinære poster og etter
vinmonopolavgiften.
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 16
Rammeområde 24
(Utbytte mv.)
A
På statsbudsjettet for 2002 bevilges
under:
Kap. | Post | Formål: | Kroner | | Kroner |
Inntekter |
5316 | | Kommunalbanken
AS | | | |
| 70 | Garantiprovisjon | | 16 800 000 | | |
| | | | | | |
5616 | | Renter og
utbytte i Kommunalbanken AS | | | |
| 81 | Aksjeutbytte | | 29 200 000 | | |
| | | | | | |
5618 | | Innskuddskapital
i Posten Norge BA | | | |
| 80 | Utbytte | | 124 000 000 | | |
| | | | | | |
5620 | | Renter og
utbytte fra Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (jf.
kap. 2420) | | | |
| 81 | Renter, risikolåneordningen
| | 180 000 000 | | |
| 83 | Utbytte, grunnfinansierings-
og lavrisikolåneordningen | | 28 750 000 | | |
| 84 | Utbytte fra SND Invest
AS | | 90 000 000 | | |
| 85 | Rentemargin, risikolåneordningen
| | 5 000 000 | | |
| 86 | Renter, grunnfinansierings-
og lavrisikolåneordningen | | 717 500 000 | | |
| | | | | | |
5631 | | Aksjer i A/S
Vinmonopolet | | | |
| 80 | Statens overskuddsandel
| | 33 100 000 | | |
| 81 | Utbytte | | 2 000 | | |
| | | | | | |
5651 | | Aksjer i selskaper
under Landbruksdepartementet | | | |
| 80 | Utbytte | | 750 000 | | |
| | | | | | |
5652 | | Innskuddskapital
i Statskog SF | | | |
| 80 | Utbytte | | 8 500 000 | | |
| | | | | | |
5656 | | Aksjer i selskaper
under Nærings- og handelsdepartementets forvaltning (jf.
kap. 950) | | | |
| 80 | Utbytte | | 4 996 500 000 | | |
| | | | | | |
5670 | | Renter og
utbytte fra Entra Eiendom AS | | | |
| 80 | Renter | | 110 000 000 | | |
| 81 | Utbytte | | 80 000 000 | | |
| | | | | | |
5671 | | Renter og
utbytte fra BaneTele AS | | | |
| 80 | Renter | | 7 500 000 | | |
| 81 | Utbytte | | 8 000 000 | | |
| | | | | | |
5680 | | Utbytte fra
statsforetak under Olje- og energidepartementet | | | |
| 80 | Utbytte, Statnett SF | | 80 000 000 | | |
| | | | | | |
5685 | | Aksjer i Statoil
ASA | | | |
| 80 | Utbytte | | 4 600 000 000 | | |
| | | | | | |
5692 | | Utbytte av
statens kapital i Den nordiske investeringsbank | | | |
| 80 | Utbytte | | 59 000 000 | | |
| | Totale inntekter | | | | 11 174 602 000 |
B
Garantiprovisjon fra Kommunalbanken AS
Stortinget samtykker i at Kommunalbanken AS
i 2002 betaler en provisjon på statsgarantien på 0,1
pst. av bankens lån opptatt før 1. november 1999.
C
AS Vinmonopolet
Stortinget samtykker i at statens andel i 2002
av driftsoverskuddet i AS Vinmonopolet fastsettes til 40 pst. av
resultatet i 2001, før ekstraordinære poster og etter
vinmonopolavgiften.
Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:
Forslag 17
Rammeområde 24
(Utbytte mv.)
A
På statsbudsjettet for 2002 bevilges
under:
Kap. | Post | Formål: | Kroner | | Kroner |
Inntekter |
5316 | | Kommunalbanken
AS | | | |
| 70 | Garantiprovisjon | | 16 800 000 | | |
5616 | | Renter og
utbytte i Kommunalbanken AS | | | |
| 81 | Aksjeutbytte | | 29 200 000 | | |
5618 | | Innskuddskapital
i Posten Norge BA | | | |
| 80 | Utbytte | | 124 000 000 | | |
5620 | | Renter og
utbytte fra Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (jf.
kap. 2420) | | | |
| 81 | Renter, risikolåneordningen
| | 180 000 000 | | |
| 83 | Utbytte, grunnfinansierings-
og lavrisikolåneordningen | | 30 000 000 | | |
| 84 | Utbytte fra SND Invest
AS | | 90 000 000 | | |
| 85 | Rentemargin, risikolåneordningen
| | 5 000 000 | | |
| 86 | Renter, grunnfinansierings-
og lavrisikolåneordningen | | 735 000 000 | | |
5630 | | Aksjer i Norsk
Eiendomsinformasjon as | | | |
| 80 | Utbytte | | 5 000 000 | | |
5631 | | Aksjer i A/S
Vinmonopolet | | | |
| 80 | Statens overskuddsandel
| | 33 100 000 | | |
| 81 | Utbytte | | 2 000 | | |
5651 | | Aksjer i selskaper
under Landbruksdepartementet | | | |
| 80 | Utbytte | | 750 000 | | |
5652 | | Innskuddskapital
i Statskog SF | | | |
| 80 | Utbytte | | 8 500 000 | | |
5656 | | Aksjer i selskaper
under Nærings- og handelsdepartementets
forvaltning (jf. kap. 950) | | | |
| 80 | Utbytte | | 4 371 500 000 | | |
5670 | | Renter og
utbytte fra Entra Eiendom AS | | | |
| 80 | Renter | | 110 000 000 | | |
| 81 | Utbytte | | 80 000 000 | | |
5671 | | Renter og
utbytte fra BaneTele AS | | | |
| 80 | Renter | | 7 500 000 | | |
| 81 | Utbytte | | 8 000 000 | | |
5680 | | Utbytte fra
statsforetak under Olje- og energidepartementet | | | |
| 80 | Utbytte, Statnett SF | | 80 000 000 | | |
5685 | | Aksjer i Statoil
ASA | | | |
| 80 | Utbytte | | 4 600 000 000 | | |
5692 | | Utbytte av
statens kapital i Den nordiske investeringsbank | | | |
| 80 | Utbytte | | 59 000 000 | | |
| | Totale inntekter | | | | 10 573 352 000 |
B
Garantiprovisjon fra Kommunalbanken
AS
Stortinget samtykker i at Kommunalbanken AS
i 2002 betaler en provisjon på statsgarantien på 0,1
pst. av bankens lån opptatt før 1. november 1999.
C
AS Vinmonopolet
Stortinget samtykker i at statens andel i 2002
av driftsoverskuddet i AS Vinmonopolet fastsettes til 40 pst. av
resultatet i 2001, før ekstraordinære poster og etter
vinmonopolavgiften.
Forslag fra Senterpartiet:
Forslag 18
Rammeområde 24
(Utbytte mv.)
A
På statsbudsjettet for 2002 bevilges
under:
Kap. | Post | Formål: | Kroner | | Kroner |
Inntekter |
5316 | | Kommunalbanken
AS | | | |
| 70 | Garantiprovisjon | | 16 800 000 | | |
| | | | | | |
5616 | | Renter og
utbytte i Kommunalbanken AS | | | |
| 81 | Aksjeutbytte | | 29 200 000 | | |
| | | | | | |
5618 | | Innskuddskapital
i Posten Norge BA | | | |
| 80 | Utbytte | | 124 000 000 | | |
| | | | | | |
5620 | | Renter og
utbytte fra Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (jf.
kap. 2420) | | | |
| 81 | Renter, risikolåneordningen
| | 180 000 000 | | |
| 83 | Utbytte, grunnfinansierings-
og lavrisikolåneordningen | | 30 000 000 | | |
| 84 | Utbytte fra SND Invest
AS | | 90 000 000 | | |
| 85 | Rentemargin, risikolåneordningen
| | 5 000 000 | | |
| 86 | Renter, grunnfinansierings-
og lavrisikolåneordningen | | 735 000 000 | | |
| | | | | | |
5630 | | Aksjer i Norsk
Eiendomsinformasjon as | | | |
| 80 | Utbytte | | 5 000 000 | | |
| | | | | | |
5631 | | Aksjer i A/S
Vinmonopolet | | | |
| 80 | Statens overskuddsandel
| | 33 100 000 | | |
| 81 | Utbytte | | 2 000 | | |
| | | | | | |
5651 | | Aksjer i selskaper
under Landbruksdepartementet | | | |
| 80 | Utbytte | | 750 000 | | |
| | | | | | |
5652 | | Innskuddskapital
i Statskog SF | | | |
| 80 | Utbytte | | 8 500 000 | | |
| | | | | | |
5656 | | Aksjer i selskaper
under Nærings- og handelsdepartementets forvaltning (jf.
kap. 950) | | | |
| 80 | Utbytte | | 4 511 500 000 | | |
| | | | | | |
5670 | | Renter og
utbytte fra Entra Eiendom AS | | | |
| 80 | Renter | | 110 000 000 | | |
| 81 | Utbytte | | 80 000 000 | | |
| | | | | | |
5671 | | Renter og
utbytte fra BaneTele AS | | | |
| 80 | Renter | | 7 500 000 | | |
| 81 | Utbytte | | 8 000 000 | | |
| | | | | | |
5680 | | Utbytte fra
statsforetak under Olje- og energidepartementet | | | |
| 80 | Utbytte, Statnett SF | | 80 000 000 | | |
| | | | | | |
5685 | | Aksjer i Statoil
ASA | | | |
| 80 | Utbytte | | 4 600 000 000 | | |
| | | | | | |
5692 | | Utbytte av
statens kapital i Den nordiske investeringsbank | | | |
| 80 | Utbytte | | 59 000 000 | | |
| | Totale inntekter | | | | 10 713 352 000 |
B
Garantiprovisjon fra Kommunalbanken
AS
Stortinget samtykker i at Kommunalbanken AS
i 2002 betaler en provisjon på statsgarantien på 0,1
pst. av bankens lån opptatt før 1. november 1999.
C
AS Vinmonopolet
Stortinget samtykker i at statens andel i 2002
av driftsoverskuddet i AS Vinmonopolet fastsettes til 40 pst. av
resultatet i 2001, før ekstraordinære poster og etter
vinmonopolavgiften.
Forslag fra Kystpartiet:
Forslag 19
Rammeområde 24
(Utbytte mv.)
A
På statsbudsjettet for 2002 bevilges
under:
Kap. | Post | Formål: | Kroner | | Kroner |
Inntekter |
5316 | | Kommunalbanken
AS | | | |
| 70 | Garantiprovisjon | | 16 800 000 | | |
| | | | | | |
5616 | | Renter og
utbytte i Kommunalbanken AS | | | |
| 81 | Aksjeutbytte | | 29 200 000 | | |
| | | | | | |
5618 | | Innskuddskapital
i Posten Norge BA | | | |
| 80 | Utbytte | | 224 000 000 | | |
| | | | | | |
5620 | | Renter og
utbytte fra Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (jf.
kap. 2420) | | | |
| 81 | Renter, risikolåneordningen
| | 180 000 000 | | |
| 83 | Utbytte, grunnfinansierings-
og lavrisikolåneordningen | | 27 500 000 | | |
| 84 | Utbytte fra SND Invest
AS | | 90 000 000 | | |
| 85 | Rentemargin, risikolåneordningen
| | 5 000 000 | | |
| 86 | Renter, grunnfinansierings-
og lavrisikolåneordningen | | 700 000 000 | | |
| | | | | | |
5630 | | Aksjer i Norsk
Eiendomsinformasjon as | | | |
| 80 | Utbytte | | 5 000 000 | | |
| | | | | | |
5631 | | Aksjer i A/S
Vinmonopolet | | | |
| 80 | Statens overskuddsandel
| | 33 100 000 | | |
| 81 | Utbytte | | 2 000 | | |
| | | | | | |
5651 | | Aksjer i selskaper
under Landbruksdepartementet | | | |
| 80 | Utbytte | | 750 000 | | |
| | | | | | |
5652 | | Innskuddskapital
i Statskog SF | | | |
| 80 | Utbytte | | 8 500 000 | | |
| | | | | | |
5656 | | Aksjer i selskaper
under Nærings- og handelsdepartementets
forvaltning (jf. kap. 950) | | | |
| 80 | Utbytte | | 4 996 500 000 | | |
| | | | | | |
5670 | | Renter og
utbytte fra Entra Eiendom AS | | | |
| 80 | Renter | | 110 000 000 | | |
| 81 | Utbytte | | 80 000 000 | | |
| | | | | | |
5671 | | Renter og
utbytte fra BaneTele AS | | | |
| 80 | Renter | | 7 500 000 | | |
| 81 | Utbytte | | 8 000 000 | | |
| | | | | | |
5680 | | Utbytte fra
statsforetak under Olje- og energidepartementet | | | |
| 80 | Utbytte, Statnett SF | | 80 000 000 | | |
| | | | | | |
5685 | | Aksjer i Statoil
ASA | | | |
| 80 | Utbytte | | 4 600 000 000 | | |
| | | | | | |
5692 | | Utbytte av
statens kapital i Den nordiske investeringsbank | | | |
| 80 | Utbytte | | 59 000 000 | | |
| | Totale inntekter | | | | 11 260 852 000 |
B
Garantiprovisjon fra Kommunalbanken AS
Stortinget samtykker i at Kommunalbanken AS
i 2002 betaler en provisjon på statsgarantien på 0,1
pst. av bankens lån opptatt før 1. november 1999.
C
AS Vinmonopolet
Stortinget samtykker i at statens andel i 2002
av driftsoverskuddet i AS Vinmonopolet fastsettes til 40 pst. av
resultatet i 2001, før ekstraordinære poster og etter
vinmonopolavgiften.
Forslag fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kystpartiet:
Forslag 20
1. Stortinget ber Regjeringen om å legge
fram Protokoll 3 til EØS-avtalen til behandling i Stortinget.
2. Behandling av forslag til vedtak II bokstav
B i vedtak om tollavgifter for budsjetterminen 2002 utsettes til
etter at Protokoll 3 til EØS-avtalen har vært
gjenstand for behandling i Stortinget.
Forslag fra Sosialistisk Venstreparti og
Senterpartiet:
Forslag 21
Stortinget ber Regjeringen om å legge
fram en gjennomgang av avskrivningssatsene. Formålet skal
være å finne fram til satser som baserer seg på en
avskrivningstid som reflekterer den faktiske verdiforringelsen.
Forslag fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet:
Forslag 22
Stortinget ber Regjeringen fremme en plan for avvikling
av avgiften på sjokolade- og sukkervarer senest i budsjettet
for 2003.
Forslag 23
Stortinget ber Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett
for 2002 legge frem en nedtrappingsplan for avgift på båtmotorer.
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 24
Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til
Stortinget med forslag om å avvikle ordningen med miljødifferensiert årsavgift
for dieseldrevne kjøretøy.
Forslag 25
Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med
Revidert nasjonalbudsjett legge frem forslag om å avvikle ordningen
med vektgradert årsavgift basert på to fjæringssystem.
Forslag 26
Stortinget ber Regjeringen legge frem en plan
for avvikling av grunnavgiften på engangsemballasje for drikkevarer
snarest, og senest i stasbudsjettet for 2003.
Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:
Forslag 27
Stortinget ber Regjeringen foreslå provenynøytrale endringer
i avgiftssystemet, med sikte på å fjerne avgifter
som ikke har noen rimelig forklaring.
Forslag 28
Stortinget ber Regjeringen legge frem et forslag
til oppheving av de særlige reglene for rederiselskaper
i skatteloven §§ 8-10 flg. med virkning fra og
med inntektsåret 2001, samt komme med forslag til egnede overgangsregler.
Forslag 29
Stortinget ber Regjeringen foreta en samlet
gjennomgang av nivået på alkoholavgiftene i forhold
til å begrense alkoholforbruket og redusere omfanget av illegal
alkoholomsetning. Nivået på forebyggende arbeid
og kontrolltiltak må også vurderes i denne sammenhengen.
Dette legges fram for Stortinget i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett.
Forslag fra Senterpartiet:
Forslag 30
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag i
Revidert nasjonalbudsjett 2002 om å fjerne arveavgiften
på næringsformue ved generasjonsskifte i ikke-børsnoterte
familieeide foretak.
Forslag 31
Stortinget ber Regjeringen legge frem sak for
Stortinget om å gjøre selskapsskatten kommunal
og produksjonsstedsbundet.
Forslag 32
Stortinget ber Regjeringen vurdere et særskilt
inntektsfradrag ved ligning av inntekter fra jordbruket og komme
tilbake med forslag om dette i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett.
Komiteen viser til
St.meld. nr. 1 (2001-2002), St.prp. nr. 1 (2001-2002), St.prp. nr.
1. Tillegg nr. 1-4 (2001-2002) og til det som står foran,
og rår Stortinget til å gjøre slikt
vedtak:
A Rammeområde 19
(Rammetilskudd mv. til kommunesektoren)
På statsbudsjettet for 2002 bevilges
under:
Kap. | Post | Formål: | Kroner | | Kroner |
Utgifter |
571 | | Rammetilskudd
til kommuner (jf. kap.3571) | | | |
| 21 | Kunnskapsutvikling og drift
av inntektssystemet | | 5 000 000 | | |
| 60 | Innbyggertilskudd | | 32 330 072
000 | | |
| 62 | Nord-Norge-tilskudd | | 1 080 987
000 | | |
| 63 | Regionaltilskudd | | 575 118 000 | | |
| 64 | Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 572 post 64 | | 3 214 800
000 | | |
| 65 | Hovedstadstilskudd | | 152 609 000 | | |
| 68 | Forsøk med rammefinansiering
av øremerkede tilskudd | | 770 114 000 | | |
| | | | | | |
572 | | Rammetilskudd
til fylkeskommuner (jf. kap. 3572) | | | |
| 60 | Innbyggertilskudd | | 12 494 610
000 | | |
| 62 | Nord-Norge-tilskudd | | 407 656 000 | | |
| 64 | Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 571 post 64 | | 1 124 900
000 | | |
| 65 | Hovedstadstilskudd | | 69 634 000 | | |
| | | | | | |
573 | | Kompensasjon
til fylkeskommuner ved statens overtakelse av ansvaret for spesialisthelsetjenesten | | | |
| 60 | Tilskudd til sletting av
gjeld mv . | | 15 645 600
000 | | |
| 61 | Tilskudd til feriepenger/likviditetsstyrking
| | 2 295 000
000 | | |
| 62 | Tilskudd til utstyr | | 764 000 000 | | |
| | Totale utgifter | | | | 70 930 100 000 |
B Rammeområde 20
(Tilfeldige utgifter og inntekter)
I
På statsbudsjettet for 2002 bevilges
under:
Kap. | Post | Formål: | Kroner | | Kroner |
Utgifter |
2309 | | Tilfeldige
utgifter | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 7 094 727
000 | | |
| | Totale utgifter | | | | 7 094 727
000 |
Inntekter |
5309 | | Tilfeldige
inntekter | | | |
| 29 | Ymse | | 450 253 000 | | |
| | Totale inntekter | | | | 450 253 000 |
II
Omdisponering fra kap.
2309 Tilfeldige utgifter
Stortinget samtykker i at Finansdepartementet
i 2002 gis fullmakt til å fordele inntil 200 mill. kroner
fra kap. 2309 Ymse utgifter post 1 Driftsutgifter, til andre kapitler
og poster for å gi frivillige organisasjoner kompensasjon
for merkostnadene som følge av merverdiavgiftsreformen.
III
Inntekter ved tildeling av konsesjoner
§ 1
For 2002 kan departementet innhente inntekter
ved tildeling av konsesjoner for:
§ 2
Inntektene innhentes ved tildeling av konsesjoner. Beløpet
skal innbetales til statskassen.
§ 3
Departementet kan gi forskrifter om innbetaling
og oppkreving av beløpet.
IV
Innsparingsfullmakt
Stortinget samtykker i at det spares inn 65
mill. kroner på departementenes drifts- og investeringsutgifter. Regjeringen
gis fullmakt til å foreta den endelige fordelingen av beløpet.
Innsparingen spesifiseres på kapitler og poster, og Stortinget
orienteres om fordelingen i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett
2002. Innsparingen tas foreløpig ved å redusere
kap. 2309 Tilfeldige utgifter med 65 mill. kroner. Når
beløpet er fordelt på kapitler og poster, tilbakeføres
65 mill. kroner til kap. 2309.
C Rammeområde 23
(Skatter og avgifter)
I
På statsbudsjettet for 2002 bevilges
under:
Kap. | Post | Formål: | Kroner | | Kroner |
Inntekter |
5501 | | Skatter på formue
og inntekt | | | |
| 70 | Toppskatt m.v . | | 20 002 000
000 | | |
| 72 | Fellesskatt | | 105 960 000
000 | | |
| | | | | | |
5506 | | Avgift av
arv og gaver | | | |
| 70 | Avgift | | 1 430 000
000 | | |
| | | | | | |
5507 | | Skatt og avgift
på utvinning av petroleum | | | |
| 71 | Ordinær skatt
på formue og inntekt | | 38 300 000
000 | | |
| 72 | Særskatt på oljeinntekter
| | 63 900 000
000 | | |
| 73 | Produksjonsavgift | | 1 300 000
000 | | |
| 74 | Arealavgift mv. . | | 500 000 000 | | |
| | | | | | |
5508 | | Avgift på utslipp
av CO2 i petroleumsvirksomhet på
kontinentalsokkelen | | | |
| 70 | Avgift | | 3 300 000
000 | | |
| | | | | | |
5511 | | Tollinntekter | | | |
| 70 | Toll | | 1 770 000
000 | | |
| 71 | Auksjonsinntekter fra tollkvoter
| | 19 000 000 | | |
| | | | | | |
5521 | | Merverdiavgift
og avgift på investeringer mv. | | | |
| 70 | Avgift | | 130 535 000
000 | | |
| | | | | | |
5526 | | Avgift på alkohol | | | |
| 71 | Produktavgift på brennevin,
vin m.m . | | 4 780 000
000 | | |
| 72 | Produktavgift på øl
| | 3 571 000
000 | | |
| | | | | | |
5527 | | Vinmonopolavgiften
m.m. | | | |
| 72 | Gebyr på statlige
skjenkebevillinger | | 400 000 | | |
| 73 | Vinmonopolavgiften | | 31 300 000 | | |
| | | | | | |
5531 | | Avgift på tobakkvarer | | | |
| 70 | Avgift | | 7 501 000
000 | | |
| | | | | | |
5536 | | Avgift på motorvogner
m.m. | | | |
| 71 | Engangsavgift på motorvogner
m.m . | | 12 855 000
000 | | |
| 72 | Årsavgift | | 5 356 000
000 | | |
| 73 | Vektårsavgift
| | 347 000 000 | | |
| 75 | Omregistreringsavgift
| | 1 574 000
000 | | |
| 76 | Avgift på bensin
| | 8 772 000
000 | | |
| 77 | Avgift på mineralolje
til framdrift av motorvogn
(autodieselavgift) | | 3 930 000 000 | | |
| | | | | | |
5537 | | Avgifter på båter
mv. | | | |
| 71 | Avgift på båtmotorer
| | 119 000 000 | | |
| | | | | | |
5541 | | Avgift på elektrisk
kraft | | | |
| 70 | Forbruksavgift | | 6 206 000
000 | | |
| | | | | | |
5542 | | Avgift på mineralolje
mv. | | | |
| 70 | Avgift på mineralolje
| | 890 000 000 | | |
| 71 | Avgift på smøreolje
| | 97 000 000 | | |
| | | | | | |
5543 | | Miljøavgift
på mineralske produkter mv. | | | |
| 70 | CO2-avgift
| | 3 618 000
000 | | |
| 71 | Svovelavgift | | 98 000 000 | | |
| | | | | | |
5545 | | Miljøavgifter
i landbruket | | | |
| 71 | Miljøavgift, plantevernmidler
| | 40 000 000 | | |
| | | | | | |
5546 | | Avgift på sluttbehandling
av avfall | | | |
| 70 | Avgift på sluttbehandling
av avfall | | 470 000 000 | | |
| | | | | | |
5547 | | Avgift på helse-
og miljøskadelige kjemikalier | | | |
| 70 | Trikloreten (TRI) | | 24 000 000 | | |
| 71 | Tetrakloreten (PER) | | 16 000 000 | | |
| | | | | | |
5555 | | Sjokolade-
og sukkervareavgift | | | |
| 70 | Avgift | | 835 000 000 | | |
| | | | | | |
5556 | | Avgift på alkoholfrie
drikkevarer m.m. | | | |
| 70 | Avgift på alkoholfrie
kullsyreholdige drikkevarer | | 835 000 000 | | |
| | | | | | |
5557 | | Avgift på sukker | | | |
| 70 | Avgift | | 209 000 000 | | |
| | | | | | |
5558 | | Avgift på kullsyrefrie
alkoholfrie drikkevarer m.m. | | | |
| 70 | Produktavgift | | 35 000 000 | | |
| | | | | | |
5559 | | Avgift på drikkevareemballasje | | | |
| 70 | Grunnavgift på engangsemballasje
| | 363 000 000 | | |
| 71 | Miljøavgift på kartong
| | 14 000 000 | | |
| 72 | Miljøavgift på plast
| | 17 000 000 | | |
| 73 | Miljøavgift på metall
| | 106 000 000 | | |
| 74 | Miljøavgift på glass
| | 51 000 000 | | |
| | | | | | |
5565 | | Dokumentavgift | | | |
| 70 | Avgift | | 2 800 000
000 | | |
| | | | | | |
5571 | | Totalisatoravgift | | | |
| 70 | Avgift | | 98 000 000 | | |
| | | | | | |
5577 | | Avgift til
staten av apotekenes omsetning (jf. kap. 751) | | | |
| 70 | Avgift | | 131 300 000 | | |
| | | | | | |
5578 | | Avgift på farmasøytiske
spesialpreparater (jf. kap. 750) | | | |
| 70 | Registreringsavgift | | 56 600 000 | | |
| 71 | Kontrollavgift | | 42 100 000 | | |
| | | | | | |
5580 | | Avgift på flyging
av passasjerer | | | |
| 72 | Avgift | | 555 000 000 | | |
| | | | | | |
5583 | | Særskilte
avgifter mv. i bruk av frekvenser | | | |
| 70 | Inntekter fra telesektoren
| | 110 000 000 | | |
| | | | | | |
5700 | | Folketrygdens
inntekter | | | |
| 71 | Trygdeavgift | | 57 542 000
000 | | |
| 72 | Arbeidsgiveravgift | | 78 629 000
000 | | |
| | Totale inntekter | | | | 569 740 700 000 |
II
Endring av Stortingets skattevedtak
av
28. november 2000 for inntektsåret 2001
§ 3-7 skal lyde:
Skattesatsen for utbetaling fra individuell
pensjonsavtale og etter innskuddspensjonsloven til bo, som omhandlet
i skatteloven § 5-40 sjette ledd, skal være 45 pst.
III
Endring av Stortingets vedtak
av 28. november 2000 om fastsetting av avgifter mv. til
folketrygden for 2001
§ 2 bokstav a skal lyde:
Av pensjon, føderåd, livrente
som ledd i pensjonsordning i arbeidsforhold, utbetalinger under
individuell pensjonsavtale etter skatteloven § 6-47 bokstav
c, utbetalinger etter innskuddspensjonsloven og personinntekt for
skattyter under 17 år og over 69 år, som nevnt
i folketrygdloven § 23-3 annet ledd nr. 1: 3,0 pst.
IV
Stortingets skattevedtak for
inntektsåret 2002
Kapittel 1 - Generelt
§ 1-1. Vedtakets
anvendelsesområde
Dette vedtaket gjelder forskuddsutskriving og
endelig utskriving av skatt på inntekt og formue.
Utskriving av statsskatt skjer for skattyterne
etter de satser som følger av dette vedtak.
§ 1-2. Forholdet til skattelovgivningen
Så langt dette vedtak ikke bestemmer
noe annet, legges lovgivningen om skatt på formue og inntekt
til grunn ved anvendelsen av vedtaket.
§ 1-3. Klasseansettelse
Reglene om klasseansettelse i skatteloven § 15-4 gjelder
tilsvarende for skatt etter dette vedtaket.
Personer og boer som ikke har krav på personfradrag,
skal settes i skatteklasse 0. Personer som må bo i utlandet
på grunn av tjeneste i den norske stat, følger samme
regler som personer bosatt i Norge.
§ 1-4. Forskuddsutskriving
Skattyter som nevnt i skattebetalingsloven § 1,
jf. § 2, skal betale forskudd på formues- og inntektsskatt
til staten for inntektsåret 2002. Ved beregningen og innbetalingen
gjelder reglene i dette vedtaket og i skattebetalingsloven.
Det samme gjelder når skatteplikten
utelukkende følger av lov om skattlegging av undersjøiske
petroleumsforekomster mv., og skattyteren ikke skal svare terminskatt
etter samme lov § 7.
Plikten til å betale forskudd på inntektsskatt
omfatter også person som ikke har bopel i riket, men som
mottar lønn av den norske stat.
Kapittel
2 - Formuesskatt til staten og kommunene
§ 2-1. Formuesskatt
til staten - personlig skattyter
og dødsbo
Personlig skattyter og dødsbo svarer
formuesskatt til staten av den del av skattyterens samlede antatte
formue som overstiger 120 000 kroner i klasse 0 og 1 og 150 000
kroner i klasse 2. Skattyter i klasse 1 som får særfradrag
i alminnelig inntekt etter skatteloven § 6-80 til § 6-83
henføres til klasse 2 når det gjelder formuesskatt.
Det samme gjelder ektefeller som lignes særskilt etter
skatteloven § 2-11.
Formuesskatten beregnes etter disse satsene
(kroner):
| Klasse 0 og
1 | Klasse 2 |
0,2 pst. av de første | 420 000 | 430 000 |
0,4 pst. av det
overskytende beløp | | |
§ 2-2. Formuesskatt
til staten - upersonlig skattyter
Selskaper og innretninger som nevnt i skatteloven § 2-36
annet ledd, og som ikke er fritatt for formuesskatteplikt etter
skatteloven kapittel 2, svarer formuesskatt til staten med 0,3 pst.
Formue under 10 000 kroner er skattefri.
§ 2-3. Formuesskatt
til kommunene
Det svares formuesskatt til kommunen dersom
skattyter ikke er fritatt for slik skatteplikt etter skatteloven kapittel
2. Skattyter som har krav på personfradrag etter skatteloven § 15-4
skal ha et fradrag i formuen på 120 000 kroner. Når
skattyter er skattepliktig til flere kommuner, gjelder reglene i
skatteloven § 6-90 første og tredje ledd tilsvarende
for formuen. Satsen for formuesskatten til kommunene må ikke
være høyere enn 0,7 pst. og ikke lavere enn 0,4
pst. Høyeste sats gjelder når ikke lavere sats
er vedtatt i kommunen.
Kapittel 3 - Inntektsskatt
til staten
§ 3-1. Toppskatt
Personlig skattyter skal av personinntekt fastsatt etter
skatteloven kapittel 12, svare toppskatt til staten med 13,5 pst.
for den delen av inntekten som overstiger 320 000 kroner i klasse
0 og 1 og 342 200 kroner i klasse 2, og med 19,5 pst. for den delen
av inntekten som overstiger 830 000 kroner i klasse 0, 1 og 2.
Personlig skattyter i en kommune i Finnmark
eller i kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord,
Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke,
skal likevel bare svare toppskatt til staten av inntekt som nevnt
i første ledd med 9,5 pst. av hele den delen av inntekten
som overstiger 320 000 kroner i klasse 0 og 1 og 342 200 kroner
i klasse 2, og med 19,5 pst. for den delen av inntekten som overstiger
830 000 kroner i klasse 0, 1 og 2.
Dersom skattyteren er bosatt i riket bare en
del av året, nedsettes beløpene i første
og annet ledd forholdsmessig under hensyn til det antall hele eller
påbegynte måneder av året han har vært
bosatt her. Tilsvarende gjelder for skattyter som ikke er bosatt
i riket, men som plikter å svare skatt etter skatteloven § 2-3
første og annet ledd, eller lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster
mv.
§ 3-2. Fellesskatt
Enhver som plikter å betale inntektsskatt
til kommunen etter skatteloven skal betale fellesskatt til staten. Fellesskatten
skal beregnes på samme grunnlag som inntektsskatten til
kommunene.
Satsen for fellesskatt skal være:
– For personlig
skattepliktig og dødsbo i Finnmark og kommunene Karlsøy,
Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy
og Storfjord i Troms fylke: 10,2 pst.
– For personlig skattepliktig
og dødsbo ellers: 13,7 pst.
§ 3-3. Skatt til
staten for selskaper og innretninger
Selskaper og innretninger som nevnt i skatteloven § 2-36
annet ledd, svarer skatt til staten med 28 pst. av inntekten, fastsatt
etter reglene i skatteloven.
§ 3-4. Skatt på grunnrenteinntekt
i kraftforetak
Av grunnrenteinntekt i vannkraftverk fastsatt
i medhold av skatteloven § 18-3 svares grunnrenteskatt
med 27 pst.
§ 3-5. Skatt til
staten for person bosatt og selskap hjemmehørende i utlandet
Skattyter som nevnt i skatteloven § 2-3
første ledd bokstav h, skal i tillegg til å svare
skatt etter bestemmelsene foran i dette vedtaket svare skatt til
staten med 28 pst. av inntekten. De regler som ellers gjelder ved beregning
av inntektsskatt til kommunen gis tilsvarende anvendelse.
Person som ikke har bopel i riket, men som mottar lønn
av den norske stat, skal av denne inntekt svare fellesskatt til
staten etter satsen for personlig skattyter og dødsbo i
dette vedtaket § 3-2 annet ledd annet strekpunkt, samt
toppskatt som nevnt i § 3-1 første ledd. Bestemmelsene
i skatteloven § 16-20 til § 16-28 gjelder tilsvarende
for skattytere som nevnt i dette ledd.
Person som ikke har bopel i riket og som er
aksjonær i aksjeselskap eller allmennaksjeselskap skattepliktig etter
skatteloven § 2-2 første ledd eller § 2-3
første ledd, og som innen riket eller på områder
nevnt i lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster
mv. § 1, deltar aktivt i driften av selskapet, skal svare
toppskatt som nevnt i dette vedtaket § 3-1 første ledd
av personinntekt fastsatt av selskapets inntekt etter skatteloven
kapittel 12.
Av aksjeutbytte som utdeles til aksjonær
som er hjemmehørende i utlandet, svares skatt til staten
med 25 pst. eller i tilfelle den sats som følger av skatteavtale med
fremmed stat. Det samme gjelder renter på grunnfondsbevis
som utdeles til skattyter hjemmehørende i utlandet.
§ 3-6. Skatt til
staten på honorar til utenlandske
artister mv.
Skattepliktig etter lov om skatt på honorar
til utenlandske artister mv., skal svare skatt til staten med 15 pst.
av inntekten.
§ 3-7. Skattesats
for utbetalinger fra individuell
pensjonsavtale til bo
Skattesatsen for utbetaling fra individuell
pensjonsavtale og etter innskuddspensjonsloven til bo, som omhandlet
i skatteloven § 5-40 sjette ledd, skal være 45 pst.
§ 3-8. Skattefri
inntekt
Inntekt under 1 000 kroner er skattefri. I utlandet bosatt
aksjonær (parthaver) i aksjeselskap, allmennaksjeselskap
og dermed likestilt selskap ilignes skatt når inntekten
- fastsatt under ett for samtlige aksjonærer - utgjør
minst 100 kroner.
Kapittel 4 - Skatt etter lov
om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv.
§ 4-1.
Ordinære skatter
Skattyter som har formue knyttet til eller inntekt vunnet
ved petroleumsutvinning og rørledningstransport,
jf. § 2 annet ledd i lov om skattlegging av undersjøiske
petroleumsforekomster mv., skal av slik formue og inntekt, i tillegg
til de skatter som følger av bestemmelsene foran, svare
skatt til staten etter reglene og satsene nedenfor. Det samme gjelder
når skatteplikten utelukkende følger av nevnte
lov.
Av formue som tilhører andre skattytere
enn selskaper, svares skatt med 0,7 pst. De regler som ellers gjelder
for beregning av formuesskatt til kommunen, gis tilsvarende anvendelse.
Av inntekt svares skatt med 28 pst., med mindre
det skal svares skatt på inntekten etter dette vedtaket § 3-3.
Skatten blir å utligne i samsvar med bestemmelsene i lov
om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv.
De regler som ellers gjelder ved beregning av inntektsskatt til
kommunen av alminnelig inntekt gis tilsvarende anvendelse.
§ 4-2. Særskatt
Av inntekt vunnet ved petroleumsutvinning, behandling
og rørledningstransport som nevnt i lov om skattlegging
av undersjøiske petroleumsforekomster mv. § 5,
skal det svares særskatt med 50 pst.
§ 4-3. Terminskatt
Terminskatt for inntektsåret 2002 skrives
ut og betales i samsvar med lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster
mv. § 7. Ved utskrivingen av terminskatt benyttes satsene
ovenfor.
§ 4-4. Utbytte
utdelt til utenlandsk eierselskap
Det svares ikke skatt til staten av aksjeutbytte
som utdeles fra i riket hjemmehørende aksjeselskap og allmennaksjeselskap
som er skattepliktig etter lov om skattlegging av undersjøiske
petroleumsforekomster mv. § 5, til selskap hjemmehørende
i utlandet som direkte eier minst 25 pst. av kapitalen i det utdelende selskap.
Dersom det i riket hjemmehørende selskap også har
inntekt som ikke er skattepliktig etter lov om skattlegging av undersjøiske
petroleumsforekomster mv. § 5, svares skatt til staten
etter de alminnelige regler for aksjeutbytte som fordeles til slik
inntekt. Aksjeutbytte fordeles mellom særskattepliktig
inntekt og annen inntekt på grunnlag av alminnelig inntekt
fratrukket skatter for henholdsvis særskattepliktig inntekt og
annen inntekt.
Kapittel 5 - Tonnasjeskatt
§ 5-1. Tonnasjeskatt
Aksjeselskap og allmennaksjeselskap som nevnt
i skatteloven § 8-10, skal svare tonnasjeskatt, jf. skatteloven § 8-16,
etter følgende satser:
– 0 kroner
for de første 1 000 nettotonn, deretter
– 72 kroner pr. dag pr. 1 000
nettotonn opp til 10 000 nettotonn, deretter
– 48 kroner pr. dag pr. 1 000
nettotonn opp til 25 000 nettotonn, deretter
– 24 kroner pr. dag pr. 1 000
nettotonn.
Satsene i første ledd kan reduseres
etter nærmere bestemmelser fastsatt av departementet, jf.
skatteloven § 8-16 første ledd.
Kapittel 6 - Skattested
§ 6-1. Skattested
for forskuddsutskrivingen
Forskuddsutskrivingen foretas i den kommune
hvor den forskuddspliktige er bosatt, jf. skatteloven § 3-1. Her
medtas også forskudd på skatt av formue og inntekt
som nevnt i skatteloven § 3-3. For boer gjelder bestemmelsene
i skatteloven § 3-1 fjerde ledd.
For person som ikke er bosatt i riket, skal
den kommunen som er angitt i skatteloven § 3-4 første,
fjerde eller femte ledd eller i lov om skattlegging av undersjøiske
petroleumsforekomster mv. § 6 nr. 2, utskrive skatten.
Første og annet ledd gjelder i den
utstrekning annet ikke er bestemt i medhold av skattebetalingsloven § 8 nr.
4 og § 18 nr. 4.
Utskriving av forskudd som omhandlet i dette
vedtaket § 1-4 tredje ledd foretas i Oslo.
§ 6-2. Skattested
for ligningen
Statsskatteligningen for personer og dødsbo
foregår i den kommune hvor skattyteren etter bestemmelsene
i skatteloven § 3-1 og § 3-4 blir å iligne
kommuneskatt. Ved ligningen medtas formue og inntekt som skattlegges
etter bestemmelsene i skatteloven § 3-3 og § 18-7.
Statsskatteligningen for selskaper og innretninger som
nevnt i skatteloven § 2-36 annet ledd, foregår
i kontorkommunen, jf. skatteloven § 3-2.
Ved utligning av skatt for skattepliktig etter
lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv.,
gjelder § 6 i denne loven.
I utlandet hjemmehørende mottaker av
godtgjørelse, tantieme, gratiale og lignende fra selskap
eller innretning som er hjemmehørende her i riket (skatteloven § 3-4
tredje ledd), skattlegges i den kommune der selskapet har sitt kontor
(hovedkontor) eller styret har sitt sete. Det samme gjelder selskap
eller samlag for omsetning av brennevin, vin, fruktvin, mjød
eller øl.
Skattlegging av inntekt som nevnt i dette vedtaket § 3-5
annet ledd foretas i Oslo.
Kapittel 7 - Særlige
bestemmelser om
skattegrunnlag, beløpsgrenser og satser mv.
§ 7-1. Kapitalavkastningsraten
for fastsetting av
personinntektsdel av nærings- og
selskapsinntekt (deling)
Kapitalavkastningsraten som nevnt i skatteloven § 12-13
tredje ledd skal være maksimalt 10,0 pst.
§ 7-2. Normalrentesatsen
for rimelig lån i
arbeidsforhold
Normalrentesatsen som nevnt i skatteloven § 5-12 fjerde
ledd skal være 6,0 pst.
§ 7-3. Minstefradrag
Fradrag beregnet etter skatteloven § 6-32
skal ikke settes lavere enn 4 000 kroner og ikke høyere
enn 43 000 kroner. Fradrag som beregnes av inntekt som omfattes
av skatteloven § 6-31 første ledd a, c, d eller e
eller annet ledd skal likevel ikke settes lavere enn 31 800 kroner.
Fradraget kan ikke overstige den inntekten som det beregnes av.
§ 7-4. Foreldrefradrag
Fradrag beregnet etter skatteloven § 6-48
skal ikke settes høyere enn 25 000 kroner for ett barn
og 30 000 kroner for to eller flere barn.
§ 7-5. Personfradrag
Fradrag etter skatteloven § 15-4 er
30 100 kroner i klasse 1 og 60 200 kroner i klasse 2.
§ 7-6. Skattebegrensning
ved lav alminnelig inntekt
Beløpsgrensene som nevnt i skatteloven § 17-1
første ledd skal være 81 100 kroner for enslige
og 131 700 kroner for ektepar og samboere som går inn under
skatteloven § 2-16.
Kapittel 8 - Forskriftskompetanse
mv.
§ 8-1. Avrundingsregler og utfyllende
regler
Departementet kan gi nærmere forskrift
om gjennomføring og utfylling av bestemmelsene i dette
vedtak, herunder regler om avrunding av inntekts- og formuesposter,
samt fradragsposter.
§ 8-2. Adgang
til å fravike reglene i vedtaket
Reglene i dette vedtaket kan fravikes på vilkår
som nevnt i skattebetalingsloven § 56 nr. 5.
V
Fastsettelse av den kommunale
og fylkeskommunale inntektsskattøren for inntektsåret
2002
Med hjemmel i lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt
av formue og inntekt (skatteloven) § 15-2 fastsettes:
I inntektsåret 2002 skal
1. Den fylkeskommunale
inntektsskattøren for personlige skattytere og dødsboer
være minimum 0,0 pst., maksimum 1,9 pst.
2. Den kommunale inntektsskattøren
for personlige skattytere og dødsboer være minimum
9,2 pst., maksimum 12,4 pst.
De høyeste satser skal gjelde med mindre
fylkestinget eller kommunestyret vedtar lavere satser. Satser mellom
minimum og maksimum fastsettes i tilfelle til hele eller halve prosentenheter.
VI
CO2-avgift i petroleumsvirksomheten
på kontinentalsokkelen for budsjetterminen 2002
Fra 1. januar 2002 skal det i henhold til lov
21. desember 1990 nr. 72 om avgift på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen
betales CO2-avgift til statskassen etter
følgende satser:
For mineralske produkter som omfattes av bokstav
b, og som er avgiftsbelagt etter Stortingets vedtak om CO2-avgift på mineralske produkter,
skal satsen være 45 øre pr. liter.
VII
Avgift til statskassen på arv
og gaver for
budsjetterminen 2002
§ 1
Av arv og gaver som er avgiftspliktige etter
lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver,
skal det fra 1. januar 2002 svares avgift til statskassen etter reglene
i dette vedtaket.
§ 2
Fradrag etter arveavgiftsloven § 15
annet ledd for begravelsesomkostninger, skifteomkostninger og utgifter
til gravsted settes til 35 000 kroner, hvis ikke høyere
utgifter er legitimert.
Utgifter til dokumentavgift og tinglysing kommer særskilt
til fradrag.
Fradrag etter arveavgiftsloven § 17
for avgiftspliktig som ikke har fylt 21 år settes til 35
000 kroner pr. år.
§ 3
Avgiftsgrunnlaget rundes nedover til nærmeste
tall som kan deles med 1 000.
§ 4
Av arv og gaver til arvelaterens/giverens
barn, fosterbarn - herunder stebarn som har vært oppfostret
hos arvelateren/giveren - og foreldre, svares:
Av de første 200
000 kroner | intet |
Av de neste 300 000 kroner
| 8 pst. |
Av overskytende beløp
| 20 pst. |
§ 5
Av arv og gaver som ikke går inn under § 4,
svares:
Av de første 200
000 kroner | intet |
Av de neste 300 000 kroner
| 10 pst. |
Av overskytende beløp
| 30 pst. |
VIII
Fastsetting av avgifter mv.
til folketrygden for 2002
I
Med hjemmel i folketrygdloven § 23-2, § 23-3
og § 23-9 fastsettes:
For året 2002 svares folketrygdavgifter
etter følgende satser:
§ 1 Arbeidsgiveravgift
Samme sats skal benyttes for arbeidsgiveravgift
av inntekt som blir skattlagt etter lov 29. november 1996 nr. 68
om skatt til Svalbard.
b) Når
arbeidstakeren i inntektsåret 2002 er skattepliktig etter
skatteloven § 3-1 til en kommune i sone IV: 5,1 pst. Denne
sonen omfatter:
– i
Troms fylke, de kommuner som ikke er nevnt under bokstav a første
ledd,
– i Nordland fylke, alle kommuner,
– i Nord-Trøndelag
fylke, kommunene Namsos, Namdalseid, Lierne, Røyrvik, Namsskogan, Grong,
Høylandet, Overhalla, Fosnes, Flatanger, Vikna, Nærøy,
Leka,
– i Sør-Trøndelag
fylke, kommunene Hitra, Frøya, Åfjord, Roan, Osen,
– i Møre og Romsdal
fylke, kommunen Smøla.
c) Når arbeidstakeren i inntektsåret
2002 er skattepliktig etter skatteloven § 3-1 til en kommune
i sone III: 6,4 pst. Denne sonen omfatter:
– i
Nord-Trøndelag fylke, kommunen Snåsa,
– i Sør-Trøndelag
fylke, kommunene Hemne, Snillfjord, Oppdal, Røros, Holtålen,
Tydal,
– i Møre og Romsdal
fylke, kommunene Surnadal, Rindal, Aure, Halsa, Tustna,
– Oppland fylke, kommunene Dovre,
Lesja, Skjåk, Lom, Vågå, Sel, Sør-Aurdal,
Etnedal, Nord-Aurdal, Vestre Slidre, Øystre Slidre, Vang,
– i Hedmark fylke, kommunene
Stor-Elvdal, Rendalen, Engerdal, Tolga, Tynset, Alvdal, Folldal,
Os.
d) Når arbeidstakeren i inntektsåret
2002 er skattepliktig etter skatteloven § 3-1 til en kommune
i sone II: 10,6 pst. Denne sonen omfatter:
– i
Nord-Trøndelag fylke, kommunene Meråker, Frosta,
Leksvik, Mosvik, Verran,
– i Sør-Trøndelag
fylke, kommunene Ørland, Agdenes, Rissa, Bjugn, Rennebu,
Meldal, Midtre Gauldal, Selbu,
– i Møre og Romsdal
fylke, kommunene Vanylven, Sande, Herøy, Norddal, Stranda,
Stordal, Rauma, Nesset, Midsund, Sandøy, Gjemnes, Tingvoll,
Sunndal, Haram, Aukra, Eide.
– i Sogn og Fjordane fylke,
alle kommuner,
– i Hordaland fylke, kommunene
Etne, Ølen, Tysnes, Kvinnherad, Jondal, Odda, Ullensvang,
Eidfjord, Ulvik, Granvin, Kvam, Modalen, Fedje, Masfjorden, Bømlo,
– i Rogaland fylke, kommunene
Hjelmeland, Suldal, Sauda, Kvitsøy, Utsira, Vindafjord, Finnøy,
– i Vest-Agder fylke, kommunene Åseral,
Audnedal, Hægebostad, Sirdal,
– i Aust-Agder fylke, kommunene
Gjerstad, Vegårshei, Åmli, Iveland, Evje og Hornnes, Bygland,
Valle, Bykle,
– i Telemark fylke, kommunene
Drangedal, Tinn, Hjartdal, Seljord, Kviteseid, Nissedal, Fyresdal,
Tokke, Vinje, Nome,
– i Buskerud fylke, kommunene
Flå, Nes, Gol, Hemsedal, Ål, Hol, Sigdal, Rollag,
Nore og Uvdal,
– i Oppland fylke, kommunene
Nord-Fron, Sør-Fron, Ringebu, Gausdal, Søndre
Land, Nordre Land,
– i Hedmark fylke, kommunene
Nord-Odal, Eidskog, Grue, Åsnes, Våler, Trysil, Åmot.
e) Når arbeidstakeren i inntektsåret
2002 er skattepliktig etter skatteloven § 3-1 til en annen
kommune enn de som omfattes av bokstav a til d ovenfor, skal satsen
være 14,1 pst. Dette området kalles sone I.
f) Satsen i bokstav e skal også legges
til grunn for arbeidsgiveravgift fastsatt i kongelig resolusjon med
hjemmel i § 4 nedenfor, og arbeidsgiveravgift for statsforvaltningen
etter reglene i folketrygdloven § 24-5 tredje ledd.
g) Satsen i bokstav e skal videre legges
til grunn for følgende foretak, uansett til hvilken kommune arbeidstakeren
er skattepliktig, med mindre foretaket er hjemmehørende
på Svalbard:
1. foretak som
produserer elektrisitet skapt ved vannkraft,
2. foretak som utvinner råolje
eller naturgass,
3. foretak som yter en eller flere av følgende
tjenester tilknyttet utvinning av olje eller gass:
– prøve-
eller produksjonsboring på kontrakt,
– servicevirksomhet i forbindelse
med olje- og gassutvinning,
– bore- eller brønnservice
på kontrakt.
Denne bestemmelsen omfatter ikke tjenesteyting
tilknyttet letevirksomhet, eller drift og bruk av innretninger i
den utstrekning de brukes til letevirksomhet.
4. foretak som bryter metallholdig malm, med unntak
av jernmalm og jernmalm med innhold av mangan,
5. foretak som utvinner industrimineralene nefelinsyenitt
eller olivin,
6. foretak som bygger eller reparerer selvdrevet, sjøgående
kommersielt fartøy. Med slikt fartøy forstås
følgende:
– fartøy
på minst 100 BRT for transport av passasjerer eller gods,
– fartøy på minst
100 BRT til særlige formål,
– slepebåt på minst
365 kW,
– fiskefartøy på minst
100 BRT bestemt for eksport til land utenfor EØS-området,
– flytende og flyttbart uferdig
skrog av ovennevnt fartøy.
Denne bestemmelsen omfatter også foretak
som foretar vesentlig ombygging av fartøy som nevnt ovenfor,
dersom fartøyet er over 1000 BRT.
7. foretak som produserer EKSF-stål,
8. foretak som nevnt i finansieringsvirksomhetsloven § 1-4
eller verdipapirhandelloven § 7-1, jf. § 1-2 første
ledd, dersom foretaket har filial, driver grenseoverskridende virksomhet,
eller har etablert datterforetak som driver tilsvarende virksomhet,
i andre stater innen EØS-området.
9. foretak som utfører godstransport
på vei og som i 2001 hadde mer enn 50 årsverk.
Som godstransport regnes ikke egentransport etter samferdselsloven § 8.
Bestemmelsen i dette punktet omfatter ikke tilfeller der godstransporten
kun finner sted innenfor et lokalt avsperret næringsområde.
10. foretak som produserer telekommunikasjonstjenester.
h) For foretak som har klar regnskapsmessig
atskillelse mellom virksomhet som omfattes av bokstav g og annen
type virksomhet, kan det kreves at arbeidsgiveravgiften fastsettes
etter satsen i bokstav e for lønn og annen godtgjørelse
knyttet til den delen av virksomheten som omfattes av bokstav g, og
etter satsene i bokstavene a til e for lønn og annen godtgjørelse
knyttet til den øvrige del av virksomheten. Oppfylles ikke
kravet om regnskapsmessig atskillelse, skal arbeidsgiveravgiften fastsettes
etter satsen i bokstav e for hele foretaket. Det er et vilkår
for å anvende bestemmelsen i denne bokstaven, at de ulike
virksomhetene har eget organisasjonsnummer i Enhetsregisteret.
i) Arbeidsgiveravgiften skal fastsettes
etter bestemmelsene i bokstav g først når differansen
mellom den arbeidsgiveravgift som ville følge av reglene
i bokstavene a til e og den arbeidsgiveravgift som ville følge
av reglene i bokstav g overstiger 270 000 kroner for foretaket i
2002. Dersom bestemmelsen i bokstav h kommer til anvendelse, skal differansen
beregnes i forhold til den samlede lønn og annen godtgjørelse
knyttet til den eller de deler av virksomheten som omfattes av bokstav
g. Bestemmelsen i denne bokstaven kommer ikke til anvendelse for
virksomhet som nevnt i bokstav g nr. 7 og nr. 9.
j) Når arbeidstaker nevnt under
bokstav a til g fra samme arbeidsgiver mottar ytelser i 2002 på mer enn
16 ganger gjennomsnittet av grunnbeløpet i folketrygden
i 2002, skal det i tillegg til satsene nevnt ovenfor regnes en særskilt
avgift etter en sats på 12,5 pst. på det overskytende.
§ 2 Trygdeavgift
a) Av pensjon,
føderåd, livrente som ledd i pensjonsordning i
arbeidsforhold, utbetalinger under individuell pensjonsavtale etter
skatteloven § 6-47 bokstav c, utbetalinger etter innskuddspensjonsloven
og personinntekt for skattyter under 17 år og over 69 år,
som nevnt i folketrygdloven § 23-3 annet ledd nr.1: 3,0
pst.
b) Av lønnsinntekt og annen personinntekt
som nevnt i folketrygdloven § 23-3 annet ledd nr. 2: 7,8
pst.
c) Av næringsinntekt og annen
personinntekt som nevnt i folketrygdloven § 23-3 annet
ledd nr. 3: 10,7 pst.
Avgift av næringsinntekt (annen ervervsinntekt)
i jord- og skogbruk som overstiger 7,8 pst. av inntekten, skal dekkes
med tilskudd knyttet til jordbruksoppgjøret.
Næringsinntekt er i denne sammenhengen
inntekt som nevnt i forskrift gitt av Finansdepartementet 5. oktober 1970
nr. 2 om levering av årsoppgave og om avgiftsfrie uttak
i jordbruk med binæringer og skogbruk.
§ 3 Tilskudd fra
kommunene og fylkeskommunene som nevnt i folketrygdloven § 23-9
annet ledd
§ 4 Forskriftsfullmakt
Kongen gir regler om grunnlag og satser for
avgifter og tilskudd etter folketrygdloven § 23-4 for visse
grupper av medlemmer i trygden. Departementet gir regler til utfylling
og gjennomføring av bestemmelsene i § 1 bokstavene
g, h og i.
II
Med hjemmel i folketrygdloven § 23-2
fastsettes med virkning fra 1. juli 2002:
1. Det skal betales
arbeidsgiveravgift etter følgende satser for arbeidstakere
som har fylt 62 år og som er skattepliktig etter skatteloven § 3-1
til en kommune i
sone IV: 1,1 pst,
sone III: 2,4 pst,
sone II: 6,6 pst,
sone I: 10,1 pst.
2. For foretak omfattet av Stortingets
vedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2002 § 1
bokstav g skal satsen være 10,1 pst. for arbeidstakere
som har fylt 62 år.
3. Beregning av arbeidsgiveravgift etter
pkt. 1 og 2 ovenfor, skjer fra og med første hele avgiftstermin etter
at arbeidstakeren har fylt 62 år.
IX
Produktavgift til folketrygden
for fiskeri-, hval- og selfangsnæringen for 2002
Med hjemmel i folketrygdloven § 23-5
annet ledd fastsettes:
I
I 2002 skal følgende avgifter til folketrygden
dekkes ved en produktavgift på omsetning av fisk, hval
og sel, og produkter av disse, fra fartøy som har drevet
egen fangstvirksomhet innenfor det aktuelle kalenderår:
1. Trygdeavgift over
7,8 pst. av pensjonsgivende inntekt fra fiske, hval- og selfangst
i inntektsåret.
2. Arbeidsgiveravgift på hyre
til mannskapet på fiske-, hvalfangst- og selfangstfartøy.
3. Premie til kollektiv yrkesskadetrygd
for fiskere, hval- og selfangere.
4. Avgift til dekking av de utgiftene folketrygden
har med stønad til arbeidsløse fiskere, hval-
og selfangere.
5. Avgift til dekking av de utgiftene folketrygden
har i forbindelse med ordningen med frivillig tilleggstrygd for
sykepenger til manntallsførte fiskere, hval- og selfangere.
II
Produktavgiften skal være 3,6 pst.
for 2002.
Avgift på omsetning av råfisk,
råfiskprodukter, hval og hvalprodukter innkreves av godkjente
salgslag, jf. lov 14. desember 1951 nr. 3 om omsetning av råfisk § 3.
Ved fiske på fjerne farvann der omsetningen foregår utenom
salgslag og ved omsetning av sel og produkter av sel, skal den avgiftspliktige
innbetale produktavgiften til Fiskeridirektoratet.
X
Merverdiavgift og avgift på investeringer
mv. for budsjetterminen 2002
I
§ 1
1. Fra 1. januar 2002
skal det betales 24 pst. avgift etter bestemmelsene i lov 19. juni
1969 nr. 66 om merverdiavgift.
2. Fra 1. januar 2002 skal det betales
11,11 pst. avgift av omsetning som nevnt i lov 19. juni 1969 nr.
66 om merverdiavgift § 39 og godtgjørelse som
nevnt i samme lov § 41.
§ 2
Fra 1. januar 2002 skal det betales 12 pst.
avgift etter bestemmelsene i lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift
for næringsmidler. Som næringsmidler anses enhver
mat- eller drikkevare og enhver annen vare som er bestemt til å konsumeres
av mennesker, unntatt:
Departementet kan gi nærmere forskrifter
om avgrensning av avgiftsplikten.
II
§ 1
Fra 1. januar 2002 til og med 30. september
2002 skal det betales 7 pst. avgift etter bestemmelsene i lov 19.
juni 1969 nr. 67 om avgift på investeringer mv.
§ 2
Avgift skal ikke betales av bygninger, anlegg
og andre driftsmidler til bruk
a) under fabrikkmessig
produksjon av varer,
b) under bryting, utvinning og bearbeiding
i bergverk.
Departementet avgjør med bindende virkning
hva som skal anses som "fabrikkmessig produksjon" og "bergverk".
§ 3
Bestemmelsene i § 2 gjelder ikke for
a) virksomhet
innen bygg og anlegg,
b) jordbruk, skogbruk, fiske og fangst,
c) produksjon og forsyning av elektrisk
kraft, gass og vann, herunder damp og varmtvann.
Unntatt fra bestemmelsen i første ledd
bokstav c er produksjon av damp og varmt vann som prosessvarme og
produksjon av mottrykkskraft til egen bruk som nevnt i § 2.
Det samme gjelder utnyttelse av spillvarme i den utstrekning spillvarmen
kommer fra driftsmidler som nevnt i § 2.
§ 4
Det skal ikke betales avgift ved anskaffelser
som hovedsakelig er til bruk i jordbruk, husdyrhold, hagebruk, gartneri
og skogbruk.
§ 5
Fiskere er fritatt for å svare avgift
ved anskaffelse av linebruk, nøter, snurrevad, trål
av alle slag og garn for sjøfiske.
§ 6
Avgift skal ikke betales av kommunale kloakkrenseanlegg
og kloakkledningsnett.
§ 7
Avgift skal ikke betales av nærmere
angitte miljøinvesteringer i avfallshåndteringsanlegg.
Det skal heller ikke betales avgift av nærmere angitte
investeringer i lokale mottaks- og lagringsanlegg og de sentrale behandlingsanlegg
for spesialavfall. Fritaket i første punktum gjelder også for
anlegg for håndtering av ombruksemballasje til bruk ved
distribusjon av drikkevarer.
§ 8
Det skal ikke betales avgift av arbeid på bygninger og
faste anlegg i Finnmark og Nord-Troms. Fritaket gjelder også varer
som inkorporeres i bygning eller fast anlegg i forbindelse med slikt
arbeid.
§ 9
Avgift skal ikke betales av nærmere
angitte tilskuddsberettigede energiøkonomiseringstiltak.
§ 10
Det skal ikke betales avgift av varebiler, lastebiler, trekkbiler
for semitrailere og tilhengere hovedsakelig innrettet for transport
av gods til bruk for slike kjøretøyer. Det skal
heller ikke betales avgift av personkjøretøy til
bruk i yrkesmessig utleievirksomhet.
Fritaket i første ledd gjelder ikke
for kjøretøyer som ikke er registrert for bruk
på offentlig veg.
§ 11
Det skal ikke betales avgift av hogstutstyr
til bruk for felling, kvisting, kapping o.l. i forbindelse med avvirking
av skog.
Avgift skal heller ikke betales av lassbærer
anskaffet for transport av tømmer i skogen.
§ 12
Det skal ikke betales avgift av nærmere
angitte investeringer mv. i vindkraftanlegg, bioenergianlegg og
varmepumper. Det samme gjelder for fjernvarmeanlegg, tidevannsanlegg,
vannkraftanlegg, solenergianlegg og geovarmeanlegg.
§ 13
Det skal ikke betales avgift av nærmere
angitte investeringer i distribusjonsnett for naturgass.
§ 14
Det skal ikke betales avgift av flyverksteders,
herunder tekniske divisjoner og baser, anskaffelse av varer og tjenester
til bruk som driftsmiddel ved ombygging, reparasjon eller vedlikehold
av luftfartøyer som nevnt i lov 19. juni 1969 nr. 66 om
merverdiavgift § 17 første ledd nr. 1 bokstav
c.
§ 15
Det skal ikke betales avgift av ombruksemballasje
til bruk ved distribusjon av drikkevarer. Det samme gjelder for
slike driftsmidler anskaffet for utleie til slik bruk.
§ 16
Departementet kan
1. gi nærmere
forskrifter om avgrensning, utfylling og gjennomføring
av bestemmelsene i §§ 1-15 og kan herunder bestemme
at visse driftsmidler skal avgiftsberegnes etter den sats som er
nevnt i § 1, selv om driftsmidlet er til bruk som nevnt
i § 2,
2. når særlige forhold
foreligger bestemme at visse driftsmidler skal være fritatt
for avgiftsberegning, selv om driftsmidlet ikke er til bruk som
nevnt i § 2.
XI
Særavgifter til statskassen
for
budsjetterminen 2002
1. Avgift på alkohol
§ 1
Fra 1. januar 2002 skal det i henhold til lov
19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved
innførsel eller innenlandsk tilvirking av sprit, isopropanol,
brennevin, vin, fruktvin, mjød og øl mv. med følgende
beløp:
1. Drikk med alkoholstyrke
over 22 volumprosent alkohol; kr 5,98 pr. volumprosent og liter.
2. Drikk med alkoholstyrke 15-22 volumprosent alkohol;
kr 3,47 pr. volumprosent og liter.
3. Drikk med alkoholstyrke over 4,75 og
under 15 volumprosent alkohol; kr 3,47 pr. volumprosent og liter.
4. Drikk med alkoholstyrke;
a) til
og med 0,7 volumprosent alkohol avgiftslegges etter regelverket
for alkoholfrie drikkevarer,
b) over 0,7 til og med 2,75 volumprosent
alkohol: kr 2,38 pr. liter,
c) over 2,75 til og med 3,75 volumprosent
alkohol: kr 8,98 pr. liter,
d) over 3,75 til og med 4,75 volumprosent
alkohol: kr 15,55 pr. liter.
Departementet kan gi forskrifter om den avgiftspliktige
alkoholstyrken. Alkohol i essenser som innføres, avgiftsbelegges
etter de satser og regler som gjelder for sprit og isopropanol,
jf. § 2 bokstav d. Departementet kan bestemme at det også skal
betales avgift på alkoholen også i andre varer
til fortæring mv. som innføres.
Satsene i avsnittene foran gjelder også varer
som ved kjøp eller som gave innføres med samtykke
gitt i medhold av alkohollovgivningen.
Departementet kan gi forskrifter om forenklet avgiftsberegning
for varer som reisende innfører til personlig bruk utover
avgiftsfri kvote.
§ 2
Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd
for avgift på varer som:
a) selges
til eller innføres av utenlandske diplomatiske og konsulære
tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet,
b) fra tilvirkers eller importørs
lager
1. utføres
til utlandet,
2. leveres som proviant mv. til bruk eller
salg om bord i fartøyer eller luftfartøyer i utenriks
fart, eller leveres til bruk i forbindelse med utforsking og utnytting
av undersjøiske naturforekomster i havområder
utenfor norsk territorialgrense, etter de samme bestemmelser som gjelder
for toll,
3. legges inn på tollager, når
varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt
i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1,
c) brukes ved fremstilling av essenser
i tilfelle som nevnt i punkt b,
d) leveres til teknisk, vitenskapelig eller
medisinsk bruk og som er gjort utjenlig til drikk (denaturert) eller
på annen måte finnes garantert mot å bli
brukt til drikk,
e) bringes med som reisegods eller reiseutstyr
til personlig bruk,
f) brukes som råstoff eller hjelpemiddel
ved fremstilling av alkoholholdige ferdigvarer. Fritaket gjelder kun
avgift på alkohol i essenser mv. som innføres,
g) selges til eller innføres av
NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning
dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet
av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker
fra landene som deltar i Partnerskap for Fred,
h) fremstilles ved ikke ervervsmessig produksjon. Fritaket
gjelder kun øl og vin til eget bruk.
Departementet kan gi forskrifter om avgrensing
av og vilkår for fritak.
§ 3
Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget
for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.
§ 4
Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres
spørsmålet av departementet.
§ 5
Departementet kan frita for eller sette ned
avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller
situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet
og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får
en utilsiktet virkning.
§ 6
Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp
og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt
grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.
2. Avgift på tobakkvarer
§ 1
Fra 1. januar 2002 skal det i henhold til lov
19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen etter
følgende satser av:
a) Sigarer:
kr 1,70 pr. gram av pakningens nettovekt.
Vekten av fastmunnstykke skal tas med i den nettovekt som danner
grunnlaget for beregning av avgiften.
b) Sigaretter: kr 1,70 pr. stk.
Med én sigarett menes en sigarett som har en lengde til
og med 90 mm, som to regnes sigaretten dersom den har en lengde
på over 90 mm, men maks 180 mm, osv.
Filter og munnstykke tas ikke med ved beregningen av lengden.
c) Røyketobakk, karvet skråtobakk,
råtobakk i forbrukerpakning: kr 1,17 pr. gram av pakningens nettovekt.
d) Skråtobakk: kr 0,55 pr. gram
av pakningens nettovekt.
e) Snus: kr 0,55 pr. gram av pakningens
nettovekt.
f) Sigarettpapir og sigaretthylser: kr
0,026 pr. stk. av innholdet i pakningen.
Departementet kan gi forskrifter om en forenklet avgiftsberegning
for varer som reisende innfører til personlig bruk utover
avgiftsfri kvote.
§ 2
Varer som er ment - eller som departementet
finner er tjenlig - som erstatning for forannevnte varer, kan undergis
avgiftsplikt etter nærmere bestemmelse av departementet.
Når slik avgiftsplikt blir pålagt, skal avgiften
svares med beløp som så vidt mulig motsvarer avgiften
etter § 1 for tilsvarende tobakkvare.
§ 3
Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd
for avgift på varer som:
a. Selges
til eller innføres av utenlandske diplomatiske og konsulære
tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet.
b. Fra/til tilvirkers eller importørs
lager
1. utføres
til utlandet,
2. leveres som proviant mv. til bruk eller
salg om bord i fartøyer eller luftfartøyer i utenriks
fart, eller leveres til bruk i forbindelse med utforsking og utnytting
av undersjøiske naturforekomster i havområder
utenfor norsk territorialgrense, etter de samme bestemmelser som gjelder
for toll,
3. legges inn på tollager, når
varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt
i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1,
4. kommer i retur.
c. Kvalitetsprøves og forbrukes
i fabrikker eller på lager.
d. Bringes med som reisegods eller reiseutstyr
til personlig bruk.
e. Selges til eller innføres av
NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning
dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet
av. Fritaket omfatter på tilsvarende måte også styrker
fra landene som deltar i Partnerskap for Fred.
Departementet kan gi forskrifter om avgrensing
av og vilkår for fritak.
§ 4
Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget
for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.
§ 5
Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres
spørsmålet av departementet.
§ 6
Departementet kan frita for eller sette ned
avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller
situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet
og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får
en utilsiktet virkning.
§ 7
Departementet kan gi forskrifter om avgrensning
og utfylling av bestemmelsene i §§ 1 og 2.
§ 8
Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp
og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt
grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.
3. Avgift på motorvogner
mv.
I. Engangsavgift på motorvogner
mv.
§ 1
Fra 1. januar 2002 skal det i henhold til lov
19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer
og båter betales avgift til statskassen:
1. ved første
gangs registrering av motorvogner i det sentrale motorvognregisteret,
2. når betingelsene for avgiftsfrihet
eller avgiftsnedsettelse ved første gangs registrering
ikke lenger er oppfylt,
3. når en motorvogn som ikke tidligere
er registrert her i landet urettmessig tas i bruk uten slik registrering,
4. når oppbygget motorvogn tas
i bruk før ny registrering.
§ 2
Avgiften betales etter følgende avgiftsgrupper
og satser:
Avgiftsgruppe a:
kr 32,68 | pr. kg av de første
1 150 kg av vektavgiftsgrunnlaget, |
kr 65,36 | pr. kg av de neste 250
kg av vektavgiftsgrunnlaget, |
kr 130,73 | pr. kg av de neste 100
kg av vektavgiftsgrunnlaget, |
kr 152,04 | pr. kg av resten (vektavgift), |
dessuten: | |
kr 9,65 | pr. cm3 av
de første 1 200 cm3 av slagvolumet, |
kr 25,26 | pr. cm3 av
de neste 600 cm3 av slagvolumet, |
kr 59,42 | pr. cm3 av
de neste 400 cm3 av slagvolumet, og |
kr 74,23 | pr. cm3 av
resten (slagvolumavgift), |
dessuten: | |
kr 126,23 | pr. kW av de første
65 kW av motoreffekten, |
kr 460,40 | pr. kW av de neste 25 kW
av motoreffekten, |
kr 921,10 | pr. kW av de neste 40 kW
av motoreffekten, |
kr 1 558,72 | pr. kW av resten (motoreffektavgift). |
Avgiftsgruppe b:
Varebiler klasse 2:
20 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.
Avgiftsgruppe c:
Campingbiler:
13 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.
Avgiftsgruppe d:
Kombinerte biler med totalvekt inntil 6 000
kg:
55 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.
Avgiftsgruppe e:
Beltebiler:
36 pst. av verdiavgiftsgrunnlaget.
Avgiftsgruppe f:
Motorsykler:
kr 8 678 | pr./stk. (stykkavgift), |
dessuten: | |
kr 0 | pr. cm3 av
de første 125 cm3 av slagvolumet, |
kr 29,81 | pr. cm3 av
de neste 775 cm3 av slagvolumet, |
kr 65,36 | pr. cm3 av
resten (slagvolumavgift), |
dessuten: | |
kr 0 | pr. kW av de første
11 kW av motoreffekten, |
kr 386,21 | pr. kW av resten (motoreffektavgift). |
Avgiftsgruppe
g:
Beltemotorsykler (snøscootere):
kr 12,23 | pr. kg. av de første
100 kg av vektavgiftsgrunnlaget, |
kr 24,46 | pr. kg av de neste 100
kg av vektavgiftsgrunnlaget, |
kr 48,91 | pr. kg av resten (vektavgift), |
dessuten: | |
kr 2,55 | pr. cm3 av
de første 200 cm3 av slagvolumet, |
kr 5,10 | pr. cm3 av
de neste 200 cm3 av slagvolumet, |
kr 10,19 | pr. cm3 av
resten (slagvolumavgift), |
dessuten: | |
kr 32,61 | pr. kW av de første
20 kW av motoreffekten, |
kr 65,22 | pr. kW av de neste 20 kW
av motoreffekten, |
kr 130,43 | pr. kW av resten (motoreffektavgift). |
Avgiftsgruppe h:
Motorvogner i avgiftsgruppe a, som ved første
gangs registrering her i landet blir registrert på løyveinnehaver
til bruk som ordinær drosje (ikke reserve- eller erstatningsdrosje)
eller for transport av funksjonshemmede:
40 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.
Avgiftsgruppe i:
Avgiftspliktige motorvogner som er 30 år
eller eldre:
kr 2 857.
Avgiftsgruppe j:
Busser under 6 meter med inntil 17 sitteplasser, hvorav
minst 10 er fastmontert i fartsretningen:
35 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.
§ 3
Av motorvogner i avgiftsgruppe a - d og g -
j skal det i tillegg til avgiften under § 2 svares en vrakpantavgift på kr
1 300 pr. motorvogn. Avgiften inngår ikke i beregningsgrunnlaget
for merverdiavgiften.
Departementet kan gi forskrifter om refusjon
av vrakpantavgift for motorvogn som utføres til utlandet.
§ 4
Ved beregning av avgift basert på slagvolum
og motoreffekt benyttes de tekniske data som skal fastsettes i forbindelse
med motorvognens typegodkjenning og/eller skal fremkomme
i motorvognens norske vognkort.
Vektavgiftsgrunnlaget er den egenvekt som er
fastsatt i forbindelse med motorvognens typegodkjenning, med eventuelt
tillegg av ekstrautstyr. Departementet kan gi forskrifter om ekstrautstyr
og om beregning av avgift på dette.
Verdiavgiftsgrunnlaget er ved innenlandsk tilvirkning
prisen fra produsent og ved innførsel tollverdien.
Fra de nevnte regler gjøres det unntak
for følgende grupper:
1. Motorvogner som har
vært registrert i utlandet før registrering her
i landet.
2. Motorvogner som benytter stempeldrevet
forbrenningsmotor i kombinasjon med elektrisk motor (hybridbiler)
til fremdrift. For slike motorvogner inngår verken effekten
knyttet til den elektriske motoren eller vekten av elektromotor
og batteripakke i avgiftsgrunnlaget.
Departementet kan gi forskrifter om fastsettelse
av avgiften for disse grupper og om fradrag for bruk o.l.
§ 5
Departementet kan gi forskrifter om hvilken
avgiftsgruppe den enkelte motorvogn skal henføres under.
Oppstår det avgiftsmessig sett tvil
om hvilken avgiftsgruppe den enkelte motorvogn skal henføres under,
avgjøres dette av departementet med bindende virkning.
§ 6
Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd
for avgift på:
1. Motorvogner som registreres
på kjennemerker med gule tegn på blå reflekterende
bunn.
2. Motorvogner som registreres på NATO
eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning
dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet
av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker
fra landene som deltar i Partnerskap for Fred.
3. Lett pansrete motorvogner til offentlig
bruk.
4. Motorvogner til bruk utelukkende som
banekjøretøy og i rally, samt motorsykler til
bruk utelukkende i trial- og endurukonkurransekjøring.
5. Ambulanser, herunder leilighetsambulanser.
6. Begravelseskjøretøy.
7. Beltemotorsykler som ved første
gangs registrering her i landet blir registrert på humanitær
institusjon som skal nytte kjøretøyet i ambulansetjeneste.
8. Motorvogner som bare bruker elektrisitet
til fremdrift.
9. Busser som ved første gangs
registrering her i landet blir registrert på:
a) innehaver
av løyve etter §§ 3 eller 7 i lov 4. juni
1976 nr. 63 om samferdsel, unntatt turvogner,
b) institusjon eller organisasjon som tilbyr
transport av funksjonshemmede mv.
10. Motorvogner som innføres som
arvegods.
11. Beltevogner til Forsvaret.
12. Spesialutrustede kjøretøy
til bruk for brannvesenet.
Departementet kan gi forskrifter om avgrensing
av og vilkår for fritak.
§ 7
Departementet kan gi forskrifter om tilbakebetaling av
tilskuddsbeløp og om tilleggsberegning av særavgift
og merverdiavgift hvor det:
1. innen 3 år
regnet fra registreringen skjer opphør av bruken av bil
som drosje eller for transport av funksjonshemmede, jf. § 2
avgiftsgruppe h,
2. innen 1 år regnet fra registreringen
skjer opphør av bruken av buss i tilfelle som er gitt avgiftsfritak etter § 6
nr. 9.
§ 8
Departementet kan gi forskrifter om betaling
av avgifter ved endring av en motorvogns avgiftsmessige status til
en avgiftsgruppe med høyere avgiftssats, og om hva som
skal anses som slik endring.
Departementet kan gi forskrifter om betaling
av avgifter dersom det foretas endringer av en motorvogn som har
betydning for grunnlaget for beregning av avgiften, og om hva som
skal anses som en slik endring.
§ 9
Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget
for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.
§ 10
Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres
spørsmålet av departementet.
§ 11
Departementet kan frita for eller sette ned
avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller
situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet
og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får
en utilsiktet virkning eller også ellers en klart urimelig
virkning.
§ 12
Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp
og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt
grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.
II. Årsavgift
§ 1
For 2002 betales i henhold til lov 19. juni
1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer
og båter avgift til statskassen med:
1. kr 2 310 av:
a) Personbiler
b) Varebiler
c) Campingbiler med tillatt totalvekt mindre
enn
12 000 kg
d) Busser under 6 meter med inntil 17 seteplasser (minibusser)
e) Kombinerte biler med tillatt totalvekt
mindre enn 6 000 kg
f) Årsprøvekjennemerker
for kjøretøy
2. kr 1 180 av campingtilhengere med egenvekt
over 350 kg
3. kr 1 820 av motorsykler; trehjuls, lette,
mellomtunge og tunge
4. kr 1 340 av:
a) følgende
kjøretøy med tillatt totalvekt fra 3 500 kg inntil
12 000 kg:
– lastebiler
– trekkbiler
b) kombinerte biler med tillatt totalvekt
fra 6 000 kg inntil 12 000 kg
c) busser med tillatt totalvekt mindre
enn 12 000 kg som ikke faller inn under nr. 1 bokstav d.
§ 2
Unntatt fra avgiftsplikt er:
a. Kjøretøy
som er registrert på kjennemerker med gule tegn på blå reflekterende
bunn.
b. Motorvogn som er registrert på innehaver
av løyve etter § 7 i lov 4. juni 1976 nr. 63 om
samferdsel som drosje (ikke reserve- eller erstatningsdrosje) eller
for transport av funksjonshemmede.
c. Motorvogn som er registrert på innehaver
av løyve etter § 3 i lov 4. juni 1976 nr. 63 om
samferdsel som rutevogn.
d. Motorvogn som er godkjent og registrert
som ambulanse (herunder leilighetsambulanse) eller registrert som
begravelseskjøretøy på begravelsesbyrå o.l.
e. Kjøretøy som er registrert
på kjennemerker med lysegule typer på sort bunn.
f. Kjøretøy som er 30 år
eller eldre.
g. Kjøretøy som dokumenteres
levert senest innen avgiftens forfall til godkjent oppsamlingsplass
for bilvrak eller til bilopphuggeri for vraking/hugging.
h. Kjøretøy som er registrert
på NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell
i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler
Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende
vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap
for Fred.
i. Kjøretøy som drives
kun med elektrisk strøm (el-biler).
Departementet kan gi forskrifter om avgrensing
av og vilkår for fritak.
§ 3
For kjøretøy som er registrert
pr. 1. januar eller som blir registrert i 1. halvår, og
for årsprøvekjennemerker som er tildelt pr. 1.
januar eller som blir tildelt i 1. halvår, skal det svares
full avgift.
På vilkår departementet kan
fastsette, skal det svares halv avgift på kjøretøy
som:
1. dokumenteres levert
til godkjent oppsamlingsplass for bilvrak eller til bilopphuggeri
for vraking/hugging i første halvår,
men etter avgiftens forfall,
2. registreres eller tildeles årsprøvekjennemerker
i annet halvår.
§ 4
Avgift som ikke er betalt innen forfall, forhøyes
med kr 250. Departementet kan gi forskrifter om innkreving av tilleggsavgiften.
§ 5
Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres
spørsmålet av departementet.
§ 6
Departementet kan frita for eller sette ned
avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller
situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet
og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får
en utilsiktet virkning.
§ 7
Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp
og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt
grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.
III. Vektårsavgift
§ 1
Fra 1. januar 2002 skal det i henhold til lov
19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer
og båter til statskassen betales årsavgift på innenlandsregistrerte
kjøretøy på minst 12 000 kg etter følgende
satser (kroner):
1. Vektgradert årsavgift
A. Motorkjøretøyer
Avgiftsgruppe | Luftfjæring | Annet fjæringssystem |
2
aksler | | |
12 000 - 12 999 kg | 0 | 266 |
13 000 - 13 999 kg | 266 | 739 |
14 000 - 14 999 kg | 739 | 1 039 |
15 000 - og over | 1 039 | 2 354 |
| | |
3
aksler | | |
12 000 - 14 999 kg | 0 | 0 |
15 000 - 16 999 kg | 266 | 464 |
17 000 - 18 999 kg | 464 | 953 |
19 000 - 20 999 kg | 953 | 1 237 |
21 000 - 22 999 kg | 1 237 | 1 907 |
23 000 - og over | 1 907 | 2 963 |
| | |
Minst
4 aksler | | |
12 000 - 24 999 kg | 1 237 | 1 254 |
25 000 - 26 999 kg | 1 254 | 1 959 |
27 000 - 28 999 kg | 1 959 | 3 109 |
29 000 - og over | 3 109 | 4 612 |
B. Kombinasjoner av kjøretøy
(vogntog)
Avgiftsgruppe | Luftfjæring | Annet fjæringssystem |
2 + 1
aksler | | |
12 000 - 13 999 kg | 0 | 0 |
14 000 - 15 999 kg | 0 | 0 |
16 000 - 17 999 kg | 0 | 120 |
18 000 - 19 999 kg | 120 | 274 |
20 000 - 21 999 kg | 274 | 644 |
22 000 - 22 999 kg | 644 | 833 |
23 000 - 24 999 kg | 833 | 1 503 |
25 000 - 27 999 kg | 1 503 | 2 636 |
28 000 kg og over | 2 636 | 4 625 |
| | |
2 + 2
aksler | | |
16 000 - 24 999 kg | 258 | 600 |
25 000 - 25 999 kg | 600 | 987 |
26 000 - 27 999 kg | 987 | 1 452 |
28 000 - 28 999 kg | 1 452 | 1 753 |
29 000 - 30 999 kg | 1 753 | 2 878 |
31 000 - 32 999 kg | 2 878 | 3 994 |
33 000 kg og over | 3 994 | 6 064 |
| | |
2 + minst
3 aksler | | |
16 000 - 37 999 kg | 3 178 | 4 423 |
38 000 - 40 000 kg | 4 423 | 6 013 |
Over 40 000 kg | 6 013 | 8 168 |
| | |
Minst
3 + 1 aksel | | |
16 000 - 24 999 kg | 258 | 600 |
25 000 - 25 999 kg | 600 | 987 |
26 000 - 27 999 kg | 987 | 1 452 |
28 000 - 28 999 kg | 1 452 | 1 753 |
29 000 - 30 999 kg | 1 753 | 2 878 |
31 000 - 32 999 kg | 2 878 | 3 994 |
33 000 - og over | 3 994 | 6 064 |
| | |
Minst
3 + 2 aksler | | |
16 000 - 37 999 kg | 2 808 | 3 900 |
38 000 - 40 000 kg | 3 900 | 5 395 |
Over 40 000 kg | 5 395 | 7 980 |
| | |
Minst
3 + minst 3 aksler | | |
16 000 - 37 999 kg | 1 598 | 1 933 |
38 000 - 40 000 kg | 1 933 | 2 886 |
Over 40 000 kg | 2 886 | 4 596 |
og
2. Miljødifferensiert årsavgift
for dieseldrevne kjøretøy
| | Avgasskravnivå | |
Vektklasser | Ikke EURO | EURO I | EURO II | EURO III |
12 000 - 19 999 kg | 5 656 | 3 143 | 2 200 | 0 |
20 000 kg og over | 10 057 | 5 761 | 4 085 | 0 |
§ 2
Departementet kan gi forskrifter om hvilke fjæringssystemer
som kan likestilles med luftfjæring og om fastsettelse
av avgasskravnivå, herunder om krav til dokumentasjon for
registreringsår og avgasskravnivå.
Departementet kan også gi forskrifter
om etterberegning av avgift dersom det viser seg at et kjøretøy
ikke oppfyller de krav til avgassutslipp som lå til grunn
for beregning av avgiften.
§ 3
Departementet kan gi forskrifter om betaling
av avgift for utenlandsregistrerte kjøretøy etter
antall døgn de befinner seg i Norge (døgnavgift),
herunder fastsette høyere døgnavgift for kjøretøy
som er registrert i et land som krever høyere bruksavgifter
av norske kjøretøy enn av dette lands kjøretøy,
samt treffe gjensidige avtaler med andre land om fritak for eller nedsettelse
av døgnavgiften.
§ 4
Grunnlaget for avgiften er den vekt som er oppgitt som
tillatt totalvekt i motorvognregisteret, for semitrailere den del
av totalvekten som faller på semitrailerens aksler. Departementet
kan gi forskrifter om at avgiftsgrunnlaget kan settes lavere enn
kjøretøyets tillatte totalvekt.
Hvis kjøretøyets totalvekt
ikke direkte går frem av vognkortet, settes totalvekten
til summen av kjøretøyets egenvekt og tillatt
(registrert) lasteevne.
§ 5
Følgende kjøretøy
er fritatt for vektgradert- og miljødifferensiert årsavgift:
a. traktorer,
b. kjøretøy registrert
på kjennemerker med lysegule typer på sort bunn,
c. motorredskaper,
d. kjøretøy som er registrert
på innehaver av løyve etter §§ 3
eller 7 i lov 4. juni 1976 nr. 63 om samferdsel som personrutevogn,
kombinert rutevogn eller turvogn samt demonstrasjonsbusser i samme bevillingskjøring.
Som turvogn menes i denne sammenheng busser med over 8 sitteplasser
i tillegg til førersete og tillatt totalvekt over 5 000
kg,
e. kjøretøy som er 30 år
eller eldre. Fritaket gjelder ikke tilhengere,
f. kjøretøy som i forbindelse
med transport av gods fraktes på jernbane (kombinert godstransport),
g. kjøretøy som er registrert
på NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell
i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler
Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende
vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap
for Fred.
Departementet kan gi forskrifter om avgrensing
av og vilkår for fritak.
§ 6
Departementet kan gi forskrifter om utskriving
av avgiften i flere terminer, og om forholdsmessig beregning av
avgiften ved avregistrering, vraking og omregistrering.
Departementet kan gi forskrifter om betaling
av avgift basert på en dagsats på 2 pst. av full
vektårsavgift med et fastsatt minstebeløp.
§ 7
Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget
for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.
§ 8
Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres
spørsmålet av departementet.
§ 9
Departementet kan frita for eller sette ned
avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller
situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet
og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får
en utilsiktet virkning.
§ 10
Departementet kan gi forskrifter om at skyldig
avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn
en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.
IV. Omregistreringsavgift
§ 1
Fra 1. januar 2002 skal det i henhold til lov
19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer
og båter betales avgift til statskassen ved omregistrering
av etternevnte, tidligere her i landet registrerte motorvogner og tilhengere
med følgende beløp:
| | | Registreringsår |
| | | | 2000 | 1999 | 1998 | 1990 |
| | | | og | | til | og |
| | | 2002 | 2001 | | 1991 | eldre |
| | | kr | kr | kr | kr | kr |
a. | Mopeder.
Motorsykler. Beltemotorsykler |
| 1. | Mopeder | 529 | 529 | 529 | 529 | 529 |
| 2. | Motorsykler og beltemotorsykler
med motor til
og med 250 cm3 slagvolum | 1
508 | 1
508 | 1
508 | 1
508 | 1
315 |
| 3. | Motorsykler og beltemotorsykler
med motor
over 250 cm3 slagvolum | 2
514 | 2
514 | 2
514 | 2
514 | 1
315 |
|
b. | Personbiler.
Busser |
| Egenvekt (typegodkjent): |
| 1. | t.o.m. 800 kg | 7 385 | 5 594 | 4 217 | 2 818 | 1 315 |
| 2. | over 800 kg t.o.m. 1 200
kg | 10 083 | 7 841 | 5 803 | 4 023 | 1 315 |
| 3. | over 1 200 kg t.o.m. 1
600 kg | 14 498 | 11 261 | 8 234 | 5 594 | 1 315 |
| 4. | over 1 600
kg | 18 777 | 14 498 | 10 601 | 7 236 | 1 315 |
| | | Registreringsår |
| | | | 2000 | 1999 | 1998 | 1990 |
| | | | og | | til | og |
| | | 2002 | 2001 | | 1991 | eldre |
| | | kr | kr | kr | kr | kr |
c. | Lastebiler.
Trekkbiler. Varebiler. Kombinerte biler Campingbiler.
Beltebiler |
| Egenvekt (typegodkjent): |
| 1. | t.o.m. 1 000 kg | 5 997 | 4 614 | 3 619 | 2 305 | 1 315 |
| 2. | over 1 000 kg t.o.m. 2
000 kg | 9 156 | 7 438 | 5 536 | 3 823 | 1 315 |
| 3. | over 2 000 kg t.o.m. 3
000 kg | 15 074 | 12 057 | 8 951 | 6 123 | 1 315 |
| 4. | over 3 000 kg t.o.m. 4
000 kg | 20 752 | 16 593 | 12 445 | 8 359 | 8 359 |
| 5. | over 4 000 kg t.o.m. 5
000 kg | 26 680 | 21 286 | 16 001 | 10 669 | 10 669 |
| 6. | over 5 000 kg | 32 212 | 25 821 | 19 301 | 12 979 | 12 979 |
|
d. | Biltilhengere,
herunder semitrailere og campingtilhengere,
med egenvekt over 350 kg |
| Egenvekt (typegodkjent): |
| 1. | over 350 kg t.o.m. 1 000
kg | 5 992 | 4 614 | 3 619 | 2 305 | 2 305 |
| 2. | over 1 000 kg t.o.m. 2
000 kg | 6 919 | 5 536 | 4 217 | 2 702 | 2 702 |
| 3. | over 2 000 kg t.o.m. 3
000 kg | 10 475 | 8 431 | 6 322 | 4 217 | 4 217 |
| 4. | over 3 000 kg t.o.m. 4
000 kg | 13 932 | 11 062 | 8 517 | 5 536 | 5 536 |
| 5. | over 4 000 kg t.o.m. 5
000 kg | 19 636 | 15 808 | 11 858 | 7 841 | 7 841 |
| 6. | over 5 000 kg | 25 921 | 20 354 | 15 221 | 10 145 | 10 145 |
§ 2
Det gis fritak eller refusjon av avgift ved
omregistrering av kjøretøy:
1. ved ren navneendring
(bevilling for/registrering av navnebytte må foreligge),
2. på ektefelle,
3. mellom foreldre og barn som arv (fullt
skifte),
4. som er 30 år eller eldre,
5. som utloddes og som tidligere har vært
registrert på utlodderen,
6. som skal registreres på kjennemerker
med gule tegn på blå reflekterende bunn,
7. på NATO eller NATOs hovedkvarter
i Norge, styrker eller personell i den utstrekning dette følger
av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter
på tilsvarende vilkår også styrker fra landene
som deltar i Partnerskap for Fred,
8. som har vært registrert på samme
eier i 2 måneder eller mindre (samlet påskiltings-/registreringstid),
9. som tas tilbake av selger som følge
av hevet kjøp etter kjøpslovens bestemmelser,
10. ved fusjon mellom aksjeselskaper,
11. ved omdannelse av virksomheter når
tidligere og ny(e) eier(e) er identiske.
Departementet kan gi forskrifter om avgrensing
av og vilkår for fritak.
§ 3
Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres
spørsmålet av departementet.
§ 4
Departementet kan frita for eller sette ned
avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller
situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet
og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får
en utilsiktet virkning.
§ 5
Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp
og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt
grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.
V. Avgift på bensin
§ 1
Fra 1. januar 2002 skal det i henhold til lov
19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på bensin.
Avgift betales med følgende beløp pr. liter:
a. For blyholdig
bensin: kr 4,62,
b. for blyfri bensin: kr 3,81.
Avgiften kommer i tillegg til avgift som skal
betales i henhold til Stortingets vedtak om CO2-avgift
på mineralske produkter.
Departementet kan gi forskrifter om hvilke produkter
som omfattes av avgiftsplikten og om avgrensning og utfylling av
reglene i denne bestemmelsen. Departementet kan videre gi forskrifter
om at det skal betales avgift av annet flytende brennstoff som anses
anvendelig som motordrivstoff. Departementet avgjør hva
som er anvendelig som motordrivstoff.
§ 2
Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd
for avgift på bensin til følgende anvendelsesområder:
a. Utførsel.
b. Fly, unntatt Forsvarets fly.
c. Diplomater m.m.
d. Teknisk og medisinsk formål.
e. Som har tilknytning til utnyttelse av
naturforekomster i havområder utenfor norsk terriorialgrense.
f. Båter og snøscootere
i veiløse strøk.
g. Legges inn på tollager, når
varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt
i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1.
h. Reisegods og reiseutstyr.
i. Motorsager og andre arbeidsredskaper
med 2-taktsmotor der den benyttede bensin har særlige helse-
og miljømessige egenskaper.
j. Bensin gjenvunnet i VRU-anlegg (Vapour
Recovery Unit).
k. NATO eller NATOs hovedkvarter i Norge,
styrker eller personell i den utstrekning dette følger
av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter
på tilsvarende vilkår også styrker fra landene
som deltar i Partnerskap for Fred.
Departementet kan gi forskrifter om avgrensing
av og vilkår for fritak.
§ 3
I tilfelle misbruk kan departementet nekte avgiftsfritak
eller tilskudd for kortere eller lengre tid.
§ 4
Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget
for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.
§ 5
Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres
spørsmålet av departementet.
§ 6
Departementet kan frita for eller sette ned
avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller
situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet
og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får
en utilsiktet virkning.
§ 7
Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp
og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt
grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.
VI. Avgift på mineralolje
til fremdrift av motorvogn (autodieselavgift)
§ 1
Fra 1. januar 2002 skal det i henhold til lov
19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen med
kr 3,10 pr. liter mineralolje til fremdrift av motorvogn. For mineralolje
til fremdrift av motorvogn som inneholder 0,005 pst. vektandel svovel
eller mindre, betales avgift med kr 2,77 pr. liter.
Departementet kan gi forskrifter om hvilke produkter
som omfattes av avgiftsplikten og om avgrensing og utfylling av
reglene i denne bestemmelsen.
Avgiften kommer i tillegg til avgift som skal
betales i henhold til Stortingets vedtak om CO2-
og svovelavgift på mineralske produkter.
§ 2
Når oljer er merket i samsvar med forskrift
fastsatt av departementet, skal det ikke ilegges avgift etter § 1
første ledd.
Departementet kan i særskilte enkeltstående
tilfeller bestemme at:
a. fritak
for avgiftsplikten kan skje på annen måte enn bruk
av merket olje, eller
b. avgift skal betales ved bruk av merket
olje.
§ 3
På vilkår fastsatt av departementet
kan det benyttes merket olje:
§ 4
Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd
for avgift på autodiesel som bringes med som reisegods
eller reiseutstyr til personlig bruk.
Departementet kan gi forskrifter om avgrensing
av og vilkår for fritak.
§ 5
Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget
for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.
§ 6
Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres
spørsmålet av departementet.
§ 7
Departementet kan frita for eller sette ned
avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller
situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet
og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får
en utilsiktet virkning.
§ 8
Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp
og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt
grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.
4. Avgift på båtmotorer
§ 1
Fra 1. januar 2002 skal det i henhold til lov
19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved
import og innenlandsk tilvirking av båtmotorer (framdriftsmotorer)
med kr 126,50 pr. hk. Som båtmotor anses også motorblokker
til slike.
Avgiftsplikten gjelder båtmotorer på minst
9 hk.
Elektriske motorer er unntatt fra avgiftsplikt.
Departementet kan gi forskrifter om avgrensing
og utfylling av denne bestemmelsen.
§ 2
Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd
for avgift på båtmotorer som:
a. Selges
til eller innføres av utenlandske diplomatiske og konsulære
tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet.
b. Fra tilvirkers, importørs eller
forhandlers lager
1. utføres
til utlandet,
2. legges inn på tollager, når
varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt
i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1,
3. leveres til bruk i fartøy registrert
i fiskebåtregisteret (dog ikke utenbordsmotorer og hekkaggregater),
4. leveres til bruk i fartøy mv.
registrert i skipsregisteret, med unntak av fritidsbåter.
c. Innføres tollfritt i medhold
av tolltariffens innledende bestemmelser § 11 pkt. 10,
12, 13 eller 14 e.
d. Benyttes i Forsvarets marinefartøy.
e. Selges til eller innføres av
NATO eller NATOs hovedkvarter i Norge, styrker eller personell i
den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge
er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår
også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred.
Departementet kan gi forskrifter om avgrensing
av og vilkår for fritak.
§ 3
Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget
for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.
§ 4
Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres
spørsmålet av departementet.
§ 5
Departementet kan frita for eller sette ned
avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller
situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet
og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får
en utilsiktet virkning.
§ 6
Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp
og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt
grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.
5. Forbruksavgift på elektrisk
kraft
I
§ 1
Fra 1. januar 2002 skal det i henhold til lov
19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på elektrisk
kraft som leveres eller innføres til bruk her i landet.
Avgift skal betales også ved uttak av elektrisk kraft til
eget bruk. Avgiftssatsen er 9,30 øre pr. kWh.
Avgift oppkreves ikke for industri, bergverk, arbeidsmarkedsbedrifter
som utøver industriproduksjon og veksthusnæringen.
Fritaket omfatter kun elektrisk kraft som benyttes i forbindelse
med selve produksjonsprosessen.
Departementet kan gi forskrifter om avgiftsmessig avgrensing
av industri, bergverk, arbeidsmarkedsbedrifter som utøver
industriproduksjon og veksthusnæringen samt om praktiseringen
av fritaket.
Avgift oppkreves ikke for Finnmark og følgende kommuner
i Nord-Troms: Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord,
Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord.
§ 2
Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd
for avgift på kraft som:
a. Leveres
i direkte sammenheng med produksjonen av elektrisk kraft.
b. Er produsert ved energigjenvinningsanlegg.
c. Er produsert i mottrykksanlegg.
d. Er produsert i aggregat med generator
som har mindre merkeytelse enn 100 kVA.
e. Er produsert i nødstrømsaggregat
i tilfeller hvor den normale elektrisitetsforsyning har sviktet.
f. Er produsert og forbrukt i transportmidler.
g. Leveres til NATO eller NATOs hovedkvarter
i Norge, styrker eller personell i den utstrekning dette følger
av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter
på tilsvarende vilkår også styrker fra
landene som deltar i Partnerskap for Fred.
h. Leveres til bruk i driften av verneverdige
fartøy, museumsjernbaner eller tekniske anlegg og kulturelle
kulturminner på museumssektoren.
i. Leveres til bruk i produksjon av fjernvarme.
Departementet kan gi forskrifter om avgrensing
av og vilkår for fritak.
§ 3
Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget
for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.
§ 4
Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres
spørsmålet av departementet.
§ 5
Departementet kan frita for eller sette ned
avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller
situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet
og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får
en utilsiktet virkning.
§ 6
Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp
og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt
grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.
6. Grunnavgift på fyringsolje
mv.
§ 1
Fra 1. januar 2002 skal det i henhold til lov
19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på mineralolje
med kr 0,389 pr. liter.
§ 2
Unntatt fra avgiftsplikt er:
a. flyparafin
(jetparafin) som leveres til bruk om bord i fly,
b. olje som pålegges avgift etter
Stortingets vedtak om avgift på mineralolje til framdrift
av motorvogn (autodieselavgift).
§ 3
Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd
for avgift på mineralolje til følgende anvendelsesområder:
1. Utførsel.
2. Skip i utenriks fart.
3. Gods- og passasjertransport i innenriks
sjøfart.
4. Fiske og fangst i nære farvann.
5. Fiske og fangst i fjerne farvann.
6. Anlegg eller innretninger som har tilknytning
til utnyttelse av naturforekomster i havområder utenfor
norsk territorialgrense, til transport mellom land og slike anlegg
eller innretninger, og for spesialskip som har oppdrag i slik virksomhet.
7. Legges inn på tollager, når
varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt
i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1.
8. Benyttes som råstoff i industriell
virksomhet dersom mineraloljen i sin helhet inngår og forblir
i det ferdige produkt.
9. Innføres som reisegods eller
reiseutstyr.
10. Verneverdige fartøy, museumsjernbaner
eller tekniske anlegg og kulturelle kulturminner på museumssektoren.
11. NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker
eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale
avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende
vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap
for Fred.
12. Treforedlingsindustrien, sildemel-
og fiskemelindustrien.
Departementet kan gi forskrifter om avgrensing
av og vilkår for fritak.
§ 4
Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd
for avgift for andel av biodiesel i mineraloljen.
Departementet kan gi forskrifter om avgrensing
av og vilkår for fritak.
§ 5
Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget
for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.
§ 6
Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres
spørsmålet av departementet.
§ 7
Departementet kan frita for eller sette ned
avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller
situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet
og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får
en utilsiktet virkning.
§ 8
Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp
og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt
grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.
7. Miljøavgifter
på mineralske produkter mv.
A. CO2-avgift
på mineralske produkter
§ 1
Fra 1. januar 2002 skal det i henhold til lov
19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales CO2-avgift til statskassen på følgende
mineralske produkter i henhold til følgende satser:
Departementet kan gi forskrifter om hvilke produkter
som omfattes av avgiftsplikten og om avgrensing og utfylling av
reglene i denne bestemmelsen.
§ 2
Det skal betales redusert sats, gis refusjon
eller tilskudd i henhold til § 1 nr. 2 til følgende
anvendelsesområder:
Departementet kan gi forskrifter om avgrensing
av og vilkår for fritak.
§ 3
Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd
for avgift på produkter til følgende anvendelsesområder:
1. Generelle fritak
for produkter som
a. Utføres.
b. Legges inn på tollager, når
varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt
i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1.
c. Innføres som reisegods og reiseutstyr.
d. Benyttes som råstoff i industriell
virksomhet på en slik måte at det ikke oppstår
utslipp av karbon til luft eller utslippet er vesentlig lavere enn
den benyttede mengde råstoff skulle tilsi.
e. Selges til eller innføres av
NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning
dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet
av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker
fra landene som deltar i Partnerskap for Fred.
2. Mineralolje til bruk i
a. Skip i
utenriks fart.
b. Fiske og fangst i fjerne farvann.
c. Fiske og fangst i nære farvann.
d. Verneverdige fartøy, museumsjernbaner
eller tekniske anlegg og kulturelle kulturminner på museumssektoren.
e. Fly i utenriks fart.
3. Bensin til bruk for
a. Diplomater
m.m.
b. Teknisk og medisinsk formål.
c. Motorsager og andre arbeidsredskaper
med 2-taktsmotor der den benyttede bensin har særlige helse-
og miljømessige egenskaper.
d. Bensin gjenvunnet i VRU-anlegg (Vapour Recovery
Unit).
e. Fly i utenriks fart.
4. Kull og koks mv. til bruk som/til
a. Reduksjonsmiddel
eller råvare i industrielle prosesser.
b. Fremstilling av klinker i forbindelse
med sementproduksjon og løs leca (lecaklinker).
c. Verneverdige fartøy, museumsjernbaner
eller tekniske anlegg og kulturelle kulturminner på museumssektoren.
Departementet kan gi forskrifter om avgrensing
av og vilkår for fritak.
§ 4
Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd
for avgift for andel av biodiesel i mineraloljen.
Departementet kan fastsette forskrifter om avgrensing
av og vilkår for fritaket.
§ 5
Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget
for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.
§ 6
Departementet kan ved overtredelse av §§ 2
eller 3 nekte fritak, nedsettelse eller tilskudd for kortere eller lengre
tid.
§ 7
Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres
spørsmålet av departementet.
§ 8
Departementet kan frita for eller sette ned
avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller
situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet
og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får
en utilsiktet virkning.
§ 9
Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp
og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt
grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.
B. Svovelavgift
§ 1
Fra 1. januar 2002 skal det i henhold til lov
19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales svovelavgift
til statskassen på følgende mineralske produkter
og utslipp i henhold til følgende satser:
1. Generell sats
Mineralolje: 7 øre pr. liter mineralolje for hver påbegynt
0,25 pst. vektandel svovel i olje som inneholder over 0,05 pst.
vektandel svovel.
2. Redusert sats, jf. § 2
2,8 øre pr. liter mineralolje for hver påbegynt
0,25 pst. vektandel svovel i oljen. Avgift skal ikke svares for
olje som inneholder 0,05 pst. vektandel svovel eller mindre.
Departementet kan gi forskrifter om hvilke produkter
og utslipp som omfattes av avgiftsplikten og om avgrensing og utfylling
av reglene i denne bestemmelsen.
§ 2
Det skal betales redusert sats, gis refusjon
eller tilskudd i henhold til § 1 nr. 2 for mineralolje
til følgende anvendelsesområder:
a. Fly som
flyr mellom norske flyplasser.
b. Anlegg eller innretninger som har tilknytning
til utnyttelse av naturforekomster i havområder utenfor
norsk territorialgrense, til transport mellom land og slike anlegg
eller innretninger, og for spesialskip som har oppdrag i slik virksomhet.
Departementet kan gi forskrifter om avgrensing
av og vilkår for fritak.
§ 3
Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd
for avgift på produkter til følgende anvendelsesområder:
Departementet kan gi forskrifter om avgrensing
av og vilkår for fritak.
§ 4
Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd
for avgift for andel av biodiesel i mineraloljen.
Departementet kan fastsette forskrifter om avgrensing
av og vilkår for fritak.
§ 5
Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget
for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.
§ 6
Departementet kan ved overtredelse av §§ 2
eller 3 nekte fritak, nedsettelse eller tilskudd for kortere eller lengre
tid.
§ 7
Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres
spørsmålet av departementet.
§ 8
Departementet kan frita for eller sette ned
avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller
situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet
og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får
en utilsiktet virkning.
§ 9
Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp
og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt
grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.
C. Avgift på smøreolje
mv.
§ 1
Fra 1. januar 2002 skal det i henhold til lov
19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på smøreolje
mv. med kr 1,53 pr. liter.
Departementet kan gi forskrifter om hvilke produkter
som omfattes av avgiftsplikten og om avgrensing og utfylling av
reglene i denne bestemmelsen.
§ 2
Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd
for avgift på smøreolje mv. til følgende
anvendelsesområder:
a. Utførsel.
b. Utenriks fart.
c. Fiske og fangst i fjerne farvann.
d. Anlegg eller innretninger som har tilknytning
til utnyttelse av naturforekomster i havområder utenfor
norsk territorialgrense, til transport mellom land og slike anlegg
eller innretninger, og for spesialskip som har oppdrag i slik virksomhet.
e. Legges inn på tollager, når
varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt
i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1.
f. Er påfylt kjøretøy,
maskiner o.l. ved innførsel eller utførsel.
g. Fly, unntatt olje til Forsvarets fly.
h. Råstoff i industriell virksomhet
som i sin helhet inngår og forblir i det ferdige produkt.
i. Omsettes i detaljforpakninger med innhold
mindre enn 0,15 liter.
j. Verneverdige fartøy, museumsjernbaner
eller tekniske anlegg og kulturelle kulturminner på museumssektoren.
k. NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker
eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale
avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende
vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap
for Fred.
Departementet kan gi forskrifter om avgrensing
av og vilkår for fritak.
§ 3
Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget
for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.
§ 4
Departementet kan i tilfelle overtredelse av § 2
nekte fritak, nedsettelse eller tilskudd for kortere eller lengre tid.
§ 5
Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres
spørsmålet av departementet.
§ 6
Departementet kan frita for eller sette ned
avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller
situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet
og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får
en utilsiktet virkning.
§ 7
Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp
og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt
grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.
8. Avgift på sluttbehandling
av avfall
§ 1
Fra 1. januar 2002 skal det i henhold til lov
19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på avfall
som er innlevert til sluttbehandling etter følgende satser:
Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd
for tilleggsavgift for anlegg med energiutnyttelse.
Departementet kan gi forskrifter om avgrensing
og utfylling av reglene i denne bestemmelsen.
§ 2
Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd
for avgift på avfall som:
a. Innleveres
til særskilt behandling i henhold til forskrift 19. mai
1994 nr. 362 om spesialavfall.
b. Innleveres til anlegg for ombruk, gjenvinning
eller sortering for gjenvinning.
c. Består av ensartet, uorganisk
materiale og som legges på særskilt opplagsplass.
d. Er restavfall fra utnyttelse av returfiber
i treforedlingsindustrien.
e. Består av forurensede jord-
og løsmasser, herunder avfall fra nedlagte avfallsdeponi.
Departementet kan gi forskrifter om avgrensing
av og vilkår for fritak.
§ 3
Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget
for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.
§ 4
Oppstår det tvil om avgiftsplikten
avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 5
Departementet kan frita for eller sette ned
avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller
situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet
og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får
en utilsiktet virkning.
§ 6
Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp
eller tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere
fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.
9. Avgift på trikloreten
(TRI) og tetrakloreten (PER)
§ 1
Fra 1. januar 2002 skal det i henhold til lov
19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på trikloreten
(TRI) og tetrakloreten (PER), herunder gjenvunnet TRI og PER.
For TRI og PER som inngår som bestanddel
i andre produkter, betales avgift av andelen TRI og PER. Avgift
betales bare dersom andelen TRI er over 1 vektprosent av produktets
totale vekt eller andelen PER er over 0,1 vektprosent av produktets
totale vekt.
Avgift svares etter følgende intervaller
og satser:
Innhold TRI/PER | kr
pr. kg |
pst. | TRI | PER |
1. | Over 0,1 - t.o.m. 1 | | 0,51 |
2. | Over 1 - t.o.m. 5 | 2,65 | 2,65 |
3. | Over 5 - t.o.m. 10 | 5,30 | 5,30 |
4. | Over 10 - t.o.m. 30 | 15,70 | 15,70 |
5. | Over 30 - t.o.m. 60 | 31,40 | 31,40 |
6. | Over 60 - t.o.m. 100 | 52,40 | 52,40 |
Ved beregning av avgift benyttes den høyeste
av enten faktisk eller oppgitt andel TRI/PER.
Departementet kan gi forskrifter om hva som
omfattes av avgiftsplikten og om avgrensing og utfylling av reglene
i denne bestemmelsen.
§ 2
Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd
for avgift på varer som:
a. Utføres.
b. Legges inn på tollager, når
varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt
eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr.
1.
c. Gjenvinnes til eget bruk.
d. Bringes med som reisegods eller reiseutstyr
til personlig bruk.
e. Selges til eller innføres av
NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning
dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet
av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker
fra landene som deltar i Partnerskap for Fred.
Departementet kan gi forskrifter om avgrensing
av og vilkår for fritak.
§ 3
Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget
for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.
§ 4
Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres
spørsmålet av departementet.
§ 5
Departementet kan frita for eller sette ned
avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller
situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet
og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får
en utilsiktet virkning.
§ 6
Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp
og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt
grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.
10. Avgift på sjokolade-
og sukkervarer mv.
§ 1
Fra 1. januar 2002 skal det i henhold til lov
19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på sjokolade-
og sukkervarer m.m. med kr 14,85 pr. kg av varens avgiftspliktige
vekt. Det skal også betales avgift av slike varer uten
tilsetning av sukker eller søtningsmiddel. Departementet
kan gi forskrifter om hva som skal anses som avgiftspliktig sjokolade-
og sukkervarer.
Departementet kan gi forskrift om forenklet
avgiftsberegning for varer som reisende innfører til personlig bruk
utover avgiftsfri kvote.
§ 2
Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd
for avgift på varer som:
a. Selges
til eller innføres av utenlandske diplomatiske og konsulære
tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet.
b. Fra/til tilvirkers eller importørs
lager
1. utføres
til utlandet,
2. leveres som proviant mv. til bruk eller
salg om bord i fartøyer eller luftfartøyer i utenriks
fart, eller leveres til bruk i forbindelse med utforsking og utnytting
av undersjøiske naturforekomster i havområder
utenfor norsk territorialgrense, etter de samme bestemmelser som gjelder
for toll,
3. legges inn på tollager, når
varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt
i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1.
c. Bringes med som reisegods eller reiseutstyr
til personlig bruk.
d. Brukes som råstoff mv. ved
fremstilling av varer.
e. Selges til eller innføres av
NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning
dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet
av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker
fra landene som deltar i Partnerskap for Fred.
Departementet kan gi forskrifter om avgrensing
av og vilkår for fritak.
§ 3
Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget
for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.
§ 4
Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres
spørsmålet av departementet.
§ 5
Departementet kan frita for eller sette ned
avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller
situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet
og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får
en utilsiktet virkning.
§ 6
Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp
og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt
grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.
11. Avgift på alkoholfrie
drikkevarer mv.
§ 1
Fra 1. januar 2002 skal det i henhold til lov
19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på:
a. alkoholfrie
drikkevarer, pr. liter salgsvare: kr 1,52
b. sirup som nyttes til ervervsmessig fremstilling
av alkoholfrie drikkevarer i dispensere, fontener o.l., pr. liter
salgsvare: kr 9,27
c. kullsyre som blir solgt eller innført
til tilvirkning av alkoholfrie drikkevarer som ikke skal selges,
pr. kg kullsyre: kr 61,52.
Med alkoholfrie drikkevarer likestilles i dette
regelverket også drikk med alkoholstyrke til og med 0,7 volumprosent
alkohol, jf. Stortingets vedtak om avgift på alkohol § 1
nr. 4 bokstav a.
§ 2
Unntatt fra avgiftsplikten er følgende
kullsyrefrie drikkevarer:
a. råsaft,
saftkonsentrat, juice, nektar, sirup, drikkevarer fremstilt av grønnsaker,
vann uten tilsetting av smaksstoffer, saft av frukt og bær
samt konsentrat av disse,
b. melk, melkeprodukter,
c. drikkevarer fremstilt av kakao og sjokolade
og konsentrater av dette,
d. varer i pulverform.
§ 3
Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd
for avgift på varer som:
a. Selges
til eller innføres av utenlandske diplomatiske og konsulære
tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet.
b. Fra tilvirkers eller importørs
lager
1. utføres
til utlandet,
2. leveres som proviant mv. til bruk eller
salg om bord i fartøyer eller luftfartøyer i utenriks
fart, eller leveres til bruk i forbindelse med utforsking og utnytting
av undersjøiske naturforekomster i havområder
utenfor norsk territorialgrense, etter de samme bestemmelser som gjelder
for toll,
3. legges inn på tollager, når
varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt
i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1.
c. Nyttes til ervervsmessig fremstilling
av annet enn drikkevarer.
d. Bringes med som reisegods eller reiseutstyr
til personlig bruk.
e. Selges til eller innføres av
NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning
dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet
av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker
fra landene som deltar i Partnerskap for Fred.
Departementet kan gi forskrifter om avgrensing
av og vilkår for fritak.
§ 4
Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget
for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.
§ 5
Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres
spørsmålet av departementet.
§ 6
Departementet kan frita for eller sette ned
avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller
situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet
og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får
en utilsiktet virkning.
§ 7
Departementet kan gi forskrifter om avgrensing
og utfylling av bestemmelsene i §§ 1 og 2.
§ 8
Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp
og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt
grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.
12. Avgifter på drikkevareemballasje
§ 1
Fra 1. januar 2002 skal det i henhold til lov
19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales miljøavgift
og grunnavgift til statskassen på følgende drikkevareemballasje
og etter følgende satser pr. emballasjeenhet:
a. | Glass og metall | kr 4,19 |
b. | Plast | kr 2,52 |
c. | Kartong/papp | kr 1,05 |
Departementet kan på nærmere
vilkår frita for, sette ned eller refundere miljøavgiften
dersom emballasjen inngår i et retursystem.
Engangsemballasje | kr 0,85 |
Som engangsemballasje anses emballasje som ikke kan
gjenbrukes i sin opprinnelige form.
Departementet kan gi forskrifter om avgrensing
og utfylling av reglene i denne bestemmelsen.
§ 2
Unntatt fra miljøavgiften er følgende
kullsyrefrie drikkevarer:
a) råsaft,
saftkonsentrat, juice, nektar, sirup, drikkevarer fremstilt av grønnsaker,
vann uten tilsetning av smaksstoffer, saft av frukt og bær
samt konsentrat av disse,
b) melk, melkeprodukter,
c) drikkevarer fremstilt av kakao og sjokolade
og konsentrater av dette,
d) varer i pulverform.
For grunnavgiften gjelder bokstavene b - d tilsvarende.
§ 3
Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd
for miljø- og grunnavgift på drikkevareemballasje:
a) med rominnhold
på minst 4 liter,
b) som selges til eller innføres
av utenlandske diplomatiske og konsulære tjenestemenn som
nyter personlig tollfrihet,
c) som fra registrert virksomhets eller
importørs lager
1. utføres
til utlandet,
2. leveres som proviant mv. til bruk eller
salg om bord i fartøyer eller luftfartøyer i utenriks
fart, eller leveres til bruk i forbindelse med utforsking og utnytting
av undersjøiske naturforekomster i havområder
utenfor norsk territorialgrense, etter de samme bestemmelser som gjelder
for toll,
3. legges inn på tollager, når
varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt
i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1.
d) bringes med som reisegods eller reiseutstyr
til personlig bruk,
e) selges til eller innføres av
NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning
dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet
av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker
fra landene som deltar i Partnerskap for Fred.
Departementet kan gi forskrift om avgrensing
av og vilkår for fritak.
§ 4
Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget
for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.
§ 5
Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres
spørsmålet av departementet.
§ 6
Departementet kan frita for eller sette ned
avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller
situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet
og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får
en utilsiktet virkning.
§ 7
Departementet kan gi forskrifter om at skyldig
avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn
en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.
§ 8
Departementet kan vurdere overgangsordninger
ved systemomlegging av avgiftene i enkelttilfeller og etter en særskilt
vurdering.
13. Avgift på sukker
mv.
§ 1
Fra 1. januar 2002 skal det i henhold til lov
19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på sukker
mv. med kr 5,75 pr. kg av varens avgiftspliktige vekt.
§ 2
Avgiftsplikten omfatter:
§ 3
Varer som inneholder sukker mv. nevnt under § 2,
og som er ment eller som departementet finner tjenlige som erstatning
for avgiftspliktig vare, kan undergis avgiftsplikt etter nærmere
bestemmelse av departementet. Når slik avgiftsplikt blir
pålagt, skal avgiften svares med beløp som så vidt
mulig motsvarer avgiften etter § 1.
§ 4
Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd
for avgift på sukker som:
a. Selges
til eller innføres av utenlandske diplomatiske og konsulære
tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet.
b. Fra tilvirkers eller importørs
lager
1. utføres
til utlandet,
2. leveres som proviant mv. til bruk eller
salg om bord i fartøyer eller luftfartøyer i utenriks
fart, eller leveres til bruk i forbindelse med utforsking og utnytting
av undersjøiske naturforekomster i havområder
utenfor norsk territorialgrense, etter de samme bestemmelser som gjelder
for toll,
3. legges inn på tollager, når
varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt
i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1.
c. Nyttes til ervervsmessig fremstilling
av varer.
d. Bringes med som reisegods eller reiseutstyr
til personlig bruk.
e. Selges til eller innføres av
NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning
dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet
av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker
fra landene som deltar i Partnerskap for Fred.
f. Nyttes til biavl.
Departementet kan gi forskrifter om avgrensing
av og vilkår for fritak.
§ 5
Departementet kan gi forskrifter om hvilken
ervervsmessig fremstilling av varer som faller inn under § 4 bokstav
c.
§ 6
Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget
for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.
§ 7
Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres
spørsmålet av departementet.
§ 8
Departementet kan frita for eller sette ned
avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller
situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet
og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får
en utilsiktet virkning.
§ 9
Departementet kan gi forskrifter om avgrensing
og utfylling av bestemmelsene i §§ 1-3.
§ 10
Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp
og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt
grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.
14. Dokumentavgift
§ 1
Fra 1. januar 2002 skal det i henhold til lov
12. desember 1975 nr. 59 om dokumentavgift betales avgift til statskassen
ved tinglysing av dokument som overfører hjemmel til fast
eiendom, herunder bygning på fremmed grunn, med 2,5 pst.
av avgiftsgrunnlaget, dog minst kr 250.
Ved tinglysing av første gangs overføring
av hjemmel til eierseksjon eller til fysisk del av eiendom i forbindelse
med oppløsning av borettslag og boligaksjeselskaper betales
avgift med kr 1 000 pr. hjemmels-overføring.
§ 2
Fritatt for avgift er:
a. Gaveandel
i dokument som inneholder gave, donasjon o.l. til det offentlige
eller til offentlig godkjente stiftelser og legater, eller til foreninger
med allmennyttige formål og med styresete her i landet.
b. Dokument som overfører rettigheter
til fast eiendom til utenlandske diplomatiske og konsulære misjoner.
c. Egen sameieandel ved overtagelse av
fast eiendom ved oppløsning av sameie.
d. Overføring av hjemmel til fast
eiendom mellom ektefeller.
e. Arveandel etter loven ved overtagelse
av fast eiendom på skifte eller fra uskiftet bo. Forskudd
på arv regnes ikke som arveandel og heller ikke testamentarv
i den utstrekning den overstiger lovens arveandel.
f. Overføring av hjemmel til fast
eiendom til forrige hjemmelshaver eller dennes ektefelle, i forbindelse med
salg etter reglene om tvangssalg.
g. Overføring av hjemmel til fast
eiendom til NATO eller NATOs hovedkvarter i den utstrekning dette
følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av.
Departementet kan gi forskrifter om avgrensing
av og vilkår for fritak.
§ 3
Ved førstegangsoverføring
av en selvstendig og i sin helhet nyoppført bygning som
ikke er tatt i bruk, og overføring av bygg under arbeid
betales avgift bare av salgsverdien av tomta dersom det blir tinglyst
hjemmelsoverføring til denne.
§ 4
Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres
spørsmålet av departementet.
§ 5
Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp
og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt
grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.
15. Avgift på flyging
av passasjerer
§ 1
Fra 1. januar 2002 t.o.m. 31. mars 2002 skal
det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales
avgift til statskassen på ervervsmessig flyging fra norske
lufthavner med kr 128 pr. passasjer.
Departementet kan gi forskrifter om hva som
skal anses som ervervsmessig flyging og om avgrensing av avgiftsplikten.
§ 2
Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd
for avgift på:
a. Flyging
av luftbefordrerens ansatte på tjenestereise.
b. Flyging av barn under 2 år.
c. Transitt- og transferpassasjerer, såfremt
reisen står i direkte forbindelse med annen flyreise. Fritaket gjelder
ikke for flyging som nevnt under bokstav d i direkte tilknytning
til annen avgiftspliktig flyreise.
d. Flyging av mannskap til og fra anlegg
eller innretning på kontinentalsokkelen i Nordsjøen
i tilknytning til utnyttelse av naturforekomster der.
e. Flyging til og fra lufthavn i Nordland,
Troms og Finnmark. Fritaket gjelder ikke flyginger til og fra lufthavn
i Tromsø og Bodø.
f. Flyging til lufthavn på Svalbard.
Departementet kan gi forskrifter om avgrensing
av og vilkår for fritak.
§ 3
Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres
spørsmålet av departementet.
§ 4
Departementet kan frita for eller sette ned
avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller
situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet
og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får
en utilsiktet virkning.
§ 5
Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp
og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt
grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.
16. Avgift på frekvenser
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet
i 2002 kan:
1. fastsette en avgift
knyttet til disponering av frekvenser til drift av tredje generasjons
system for mobilkommunikasjon (bl.a. UMTS),
2. fastsette en avgift knyttet til disponering
av frekvenser til drift av andre generasjons mobilkommunikasjonssystem,
3. forestå salg av 5-sifrede telefonnummer,
4. fastsette nærmere bestemmelser
om beregning og oppkreving av avgiften.
XII
Tollavgifter for budsjetterminen
2002
I
Tolltariffen slik den gjelder 31. desember 2001,
herunder tolltariffens innledende bestemmelser, skal fortsatt gjelde
med følgende endringer:
A
I tolltariffens innledende bestemmelser gjøres
følgende endringer:
§ 2 nr. 3 første, annet og
tredje ledd skal lyde:
3. Varer omfattet av
en frihandelsavtale inngått mellom Norge og en fremmed
stat eller gruppe av stater kan innenfor rammen av slike avtaler
innføres med redusert toll, tollfritt eller med annen tollmessig
justering. Preferansetollbehandling innvilges under forutsetning
av at opprinnelsesreglene til den aktuelle frihandelsavtalen er
oppfylt.
Følgende frihandelsavtaler er virksomme
1. januar 2002:
– Avtalen
om opprettelse av Det Europeiske Økonomiske Samarbeidsområde,
EØS-avtalen1
– Konvensjonen om opprettelse
av Det Europeiske Frihandelsforbund
– Handelsavtalen EF - Norge
– Frihandelsavtalen EFTA - Tyrkia
– Frihandelsavtalen EFTA - Den
tsjekkiske republikk (Tsjekkia)
– Frihandelsavtalen EFTA - Den
slovakiske republikk (Slovakia)
– Frihandelsavtalen EFTA - Israel
– Frihandelsavtalen EFTA - Romania
– Frihandelsavtalen EFTA - Bulgaria
– Frihandelsavtalen EFTA - Ungarn
– Frihandelsavtalen EFTA - Polen
– Frihandelsavtalen EFTA - Slovenia
– Frihandelsavtalen EFTA - Estland
– Frihandelsavtalen EFTA - Latvia
– Frihandelsavtalen EFTA - Litauen
– Frihandelsavtalen Norge - Færøyene
– Interim frihandelsavtale EFTA
- PLO på vegne av Den palestinske selvstyremyndighet
– Frihandelsavtalen EFTA - Marokko
– Frihandelsavtalen EFTA - Mexico
1 Protokoll 3 Tabell
I iverksettes ikke før revidert Protokoll 3 iverksettes.
Tollpreferanser gis under samme forutsetninger
også for varer som er omfattet av bilaterale eller unilaterale erklæringer
inngått i tilknytning til disse frihandelsavtalene.
§ 11 nr. 8 oppheves.
§ 14 nr. 10 nytt fjerde ledd skal lyde:
Varer som innføres for slik behandling
mv. som nevnt under første ledd, bokstav a og b, og som
skal gjenutføres til bruk i forbindelse med utforskning
og utnytting av undersjøiske naturforekomster i havområder
utenfor tollområdet, kan også tilhøre
virksomheter hjemmehørende i Norge.
B
Oppdelingene for levende planter i samplantinger
og avskårne blomster i blandede buketter endres som angitt
i vedlegg 3.1 til St.prp. nr. 1 (2001-2002) Skatte-, avgifts- og
tollvedtak.
Oppdelingene for kalkunrulade endres som angitt
i vedlegg 3.2 til St.prp. nr. 1 (2001-2002) Skatte-, avgifts- og
tollvedtak.
Oppdelingene for ustekte produkter til fremstilling av
bakverk endres som angitt i vedlegg 3.3 til St.prp. nr. 1 (2001-2002)
Skatte-, avgifts- og tollvedtak.
C
Tolltariffens tekst for visse posisjoner skal
endres slik som fremgår av utrykt vedlegg til St.prp. nr.
1 (2001-2002) Skatte-, avgifts- og tollvedtak.
D
For industrivarer som 31. desember 2001 er oppført i
tolltariffen med høyere tollsats enn 2002-satsene i nedtrappingsplanen
i henhold til WTO-avtalen, reduseres tollsatsene i samsvar med det
som følger av Norges forpliktelser etter nedtrappingsplanen.
E
Tollsatsene settes til 0 på de varenumrene
i tolltariffen som er angitt i vedlegg 3.4 til St.prp. nr. 1 (2001-2002)
Skatte-, avgifts- og tollvedtak.
II
A
Finansdepartementet gis fullmakt til å iverksette
de tollmessige sider ved eventuelle frihandelsavtaler mellom EFTA-landene
og henholdsvis Jordan, Kroatia, Canada, Chile, Singapore, Kypros,
Tunisia, Makedonia og Egypt.
B
Finansdepartementet gis fullmakt til å iverksette
de tollmessige sidene ved Protokoll 3 til EØS-avtalen.
III
Finansdepartementet gis fullmakt til å innarbeide tekniske
endringer i tolltariffen.
XIII
Avgift på legemiddelomsetning
Stortinget samtykker i at det av avgiftspliktig
omsetning for legemiddelgrossister i 2002 skal betales avgift tilsvarende
1,4 pst.
D Rammeområde
24
(Utbytte mv.)
I
På statsbudsjettet for 2002 bevilges
under:
Kap. | Post | Formål: | Kroner | | Kroner |
Inntekter |
5316 | | Kommunalbanken
AS | | | |
| 70 | Garantiprovisjon | | 16 800 000 | | |
| | | | | | |
5616 | | Renter og
utbytte i Kommunalbanken AS | | | |
| 81 | Aksjeutbytte | | 29 200 000 | | |
| | | | | | |
5618 | | Innskuddskapital
i Posten Norge BA | | | |
| 80 | Utbytte | | 300 000 000 | | |
| | | | | | |
5620 | | Renter og
utbytte fra Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (jf.
kap. 2420) | | | |
| 81 | Renter, risikolåneordningen
| | 180 000 000 | | |
| 83 | Utbytte, grunnfinansierings-
og lavrisikolåneordningen | | 28 750 000 | | |
| 84 | Utbytte fra SND Invest
AS | | 90 000 000 | | |
| 85 | Rentemargin, risikolåneordningen
| | 5 000 000 | | |
| 86 | Renter, grunnfinansierings-
og lavrisikolåneordningen | | 717 500 000 | | |
| | | | | | |
5630 | | Aksjer i Norsk
Eiendomsinformasjon as | | | |
| 80 | Utbytte | | 5 000 000 | | |
| | | | | | |
5631 | | Aksjer i A/S
Vinmonopolet | | | |
| 80 | Statens overskuddsandel
| | 33 100 000 | | |
| 81 | Utbytte | | 2 000 | | |
| | | | | | |
5651 | | Aksjer i selskaper
under Landbruksdepartementet | | | |
| 80 | Utbytte | | 750 000 | | |
| | | | | | |
5652 | | Innskuddskapital
i Statskog SF | | | |
| 80 | Utbytte | | 8 500 000 | | |
| | | | | | |
5656 | | Aksjer i selskaper
under Nærings- og handelsdepartementets forvaltning (jf.
kap. 950) | | | |
| 80 | Utbytte | | 5 186 500
000 | | |
| | | | | | |
5670 | | Renter og
utbytte fra Entra Eiendom AS | | | |
| 80 | Renter | | 110 000 000 | | |
| 81 | Utbytte | | 80 000 000 | | |
| | | | | | |
5671 | | Renter og
utbytte fra BaneTele AS | | | |
| 80 | Renter | | 7 500 000 | | |
| 81 | Utbytte | | 8 000 000 | | |
| | | | | | |
5680 | | Utbytte fra
statsforetak under Olje- og energidepartementet | | | |
| 80 | Utbytte, Statnett SF | | 80 000 000 | | |
| | | | | | |
5685 | | Aksjer i Statoil
ASA | | | |
| 80 | Utbytte | | 4 600 000
000 | | |
| | | | | | |
5692 | | Utbytte av
statens kapital i Den nordiske investeringsbank | | | |
| 80 | Utbytte | | 59 000 000 | | |
| | Totale inntekter | | | | 11 545 602 000 |
II
Garantiprovisjon fra Kommunalbanken
AS
Stortinget samtykker i at Kommunalbanken AS
i 2002 betaler en provisjon på statsgarantien på 0,1
pst. av bankens lån opptatt før 1. november 1999.
III
AS Vinmonopolet
Stortinget samtykker i at statens andel i 2002
av driftsoverskuddet i AS Vinmonopolet fastsettes til 40 pst. av
resultatet i 2001, før ekstraordinære poster og etter
vinmonopolavgiften.
I St.prp. nr. 1 (2001-2002) Skatte-, avgifts-
og tollvedtak har Finansdepartementet oppdaget følgende skrivefeil:
1. Side 32, fotnote 2 til tabell 2.4 er skrevet
slik:
"Bygg med kort levetid, dvs. bygg med så enkel
konstruksjon at det må antas å ha en brukstid
på ikke over 20 år fra oppføringen, kan
avskrives med 8 pst."
Setningen skal lyde:
"Bygg med kort levetid, dvs. bygg med så enkel
konstruksjon at det må antas å ha en brukstid
på ikke over 20 år fra oppføringen, kan
avskrives med høyere sats."
2. Side 39, andre spalte, andre og tredje linje
er skrevet slik:
"Investeringsavgiften foreslås avviklet
fra 1. januar 2002."
Setningen skal lyde:
"Investeringsavgiften foreslås avviklet
fra 1. oktober 2002."
3. Side 47, første spalte, andre setning
er skrevet slik:
"Forslag til endring i kompensasjonsloven ble
lagt frem i Ot.prp. nr. 86 (1999-2000) og vedtatt av Stortinget
på bakgrunn av Innst O. nr. 1 (1999-2000)."
Setningen skal lyde:
"Forslag til endring i kompensasjonsloven ble
lagt frem i Ot.prp. nr. 86 (1998-1999) og vedtatt av Stortinget
på bakgrunn av Innst. O. nr. 1 (1999-2000)."
4. Forslag til vedtak om vektårsavgift § 1
nr. 1 Vektgradert årsavgift, A Motorkjøretøyer
skal lyde:
A. Motorkjøretøyer |
Avgiftsgruppe | Luftfjæring | Annet fjæringssystem |
2
aksler | | |
12 000 -12 999 kg | 0 | 266 |
13 000 -13 999 kg | 266 | 739 |
14 000 -14 999 kg | 739 | 1 039 |
15 000 - og over | 1 039 | 2
354 |
5. Forslag til vedtak om vektsårsavgift § 1
nr. 1 A Motorkjøretøyer skal lyde:
3 aksler |
12 000 -14 999 kg | 0 | 0 |
15 000 -16 999 kg | 266 | 464 |
17 000 -18 999 kg | 464 | 953 |
19 000 - 20 999 kg | 953 | 1 237 |
21000 - 22 999 kg | 1 237 | 1 907 |
23 000 - og over | 1 907 | 2 963 |
6. Forslag til vedtak om omregistreringsavgift § 1
tabelloverskriften skal lyde:
Registreringsår |
2002 kr | 2000 og 2001 kr | 1999 kr | 1998 til 1991 kr | 1990 og eldre kr |
7. Forslag til vedtak om omregistreringsavgift § 1
c. Lastebiler. Trekkbiler. Varebiler, Kombinerte biler. Campingbiler.
Beltebiler skal lyde:
c.
Lastebiler. Trekkbiler. Varebiler. Kombinerte biler. Campingbiler. Beltebiler. Egenvekt
(typegodkjent): |
1. t.o.m.1 000 kg | 5 997 | 4 614 | 3 619 | 2 305 | 1 315 |
2. over 1 000 kg t.o.m.
2 000 kg | 9 156 | 7 438 | 5 536 | 3 823 | 1 315 |
3. over 2 000 kg t.o.m.
3 000 kg | 15 074 | 12 057 | 8 951 | 6 123 | 1 315 |
4. over 3 000 kg t.o.m.
4 000 kg | 20 752 | 16 593 | 12 445 | 8 359 | 8 359 |
5. over 4 000 kg t.o.m.
5 000 kg | 26 680 | 21
286 | 16 001 | 10 669 | 10 669 |
6. over 5 000 kg | 32 212 | 25 821 | 19 301 | 12 979 | 12 979 |
8. På side 118 i forslag til vedtak
om tollavgifter punkt I A andre ledd strekpunkt 16 står
det:
"– Frihandelsavtalen EFTA- Færøyene".
Punktet skal lyde:
"– Frihandelsavtalen Norge - Færøyene".
9. Side 118 i forslag til vedtak om tollavgifter
II A skal lyde:
"Finansdepartementet gis fullmakt til å iverksette
de tollmessigesider
ved eventuelle frihandelsavtaler mellom EFTA-landene og henholdsvis
Jordan, Kroatia, Canada, Chile, Singapore, Kypros, Tunisia, Makedonia og Egypt."
Jeg ber om at det blir tatt hensyn til ovennevnte
ved den videre behandling av proposisjonen.
Oslo, i finanskomiteen, den 20. november 2001
|
Siv Jensen
leder |
|
|
|
|
Steinar Bastesen
ordf. for kap. 5555 og 5557 |
Øystein Djupedal
ordf. for kap. 5542, 5543, 5546 og 5547 |
Svein Flåtten
ordf. for kap. 5316, 5616, 5618, 5620, 5623, 5630, 5631, 5651, 5652, 5656, 5670, 5671, 5680, 5685, 5691 og 5692 |
|
|
|
Svein Roald Hansen
ordf. for kap. 5506, 5507, 5527, 5577 og 5578 |
Torbjørn Hansen
ordf. for kap. 5537, 5541, 5545, 5556, 5558, 5559 og 5571 |
Morten Lund
ordf. for kap. 5521 |
|
|
|
Per Erik Monsen
ordf. for kap. 571, 572, 573, 5508, 5536 og 5580 |
Tore Nordtun
ordf. for kap. 5501 og 5700 |
Heidi Grande Røys
ordf. for kap. 5511 |
|
|
|
Bjørg Tørresdal
ordf. for kap. 5526, 5531 og 5583 |
May Britt Vihovde
ordf. for kap. 5565 |
Ingebrigt S. Sørfonn
sekretær og ordf. for kap. 2309 og 5309 |