Komiteen fremmer i denne innstillingen forslag om bevilgninger på statsbudsjettet for 2002 under de kapitler og poster som er fordelt til komiteen på rammeområde 12 Olje og energi og rammeområde 13 Miljø.
Oversikt over bevilgningsforslagene på de ulike kapitler og poster under rammeområde 12 i St.prp. nr. 1 (2001-2002), fremmet av regjeringen Stoltenberg, og St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002), fremmet av regjeringen Bondevik II. 90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet.
|
Kap. |
Post |
Formål: |
St.prp. nr. 1 |
|
St.prp. nr. 1 med Tillegg nr. 1-4 |
|
Utgifter i kroner |
|
Olje- og energidepartementet |
|
1800 |
|
Olje- og energidepartementet |
158 650 000 |
|
162 730 000 |
|
1 |
Driftsutgifter |
98 650 000 |
|
98 100 000 |
|
21 |
Spesielle driftsutgifter, kan overføres |
22 000 000 |
|
26 630 000 |
|
22 |
Beredskapslagre for drivstoff, kan overføres |
21 000 000 |
|
21 000 000 |
|
70 |
Internasjonalisering av petroleumsvirksomheten, kan overføres |
16 000 000 |
|
16 000 000 |
|
71 |
Tilskudd til Norsk Oljemuseum |
1 000 000 |
|
1 000 000 |
|
1810 |
|
Oljedirektoratet (jf. kap. 4810) |
314 500 000 |
|
314 500 000 |
|
1 |
Driftsutgifter |
241 000 000 |
|
241 000 000 |
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
67 000 000 |
|
67 000 000 |
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
6 500 000 |
|
6 500 000 |
|
1820 |
|
Norges vassdrags- og energidirektorat (jf. kap. 4820 og 4829) |
326 650 000 |
|
326 650 000 |
|
1 |
Driftsutgifter |
209 000 000 |
|
209 000 000 |
|
21 |
Spesielle driftsutgifter, kan overføres |
48 700 000 |
|
48 700 000 |
|
22 |
Forbygningsarbeider og oppryddingstiltak, kan overføres |
55 350 000 |
|
55 350 000 |
|
70 |
Tilskudd til lokale el-forsyningsanlegg, kan overføres |
1 000 000 |
|
1 000 000 |
|
73 |
Tilskudd til utjevning av overføringstariffer, kan overføres |
10 000 000 |
|
10 000 000 |
|
75 |
Tilskudd til sikringstiltak, kan overføres |
2 600 000 |
|
2 600 000 |
|
1825 |
|
Omlegging av energibruk og energiproduksjon |
308 500 000 |
|
318 500 000 |
|
21 |
Spesielle driftsutgifter, kan overføres |
6 000 000 |
|
6 000 000 |
|
50 |
Overføring til energifondet |
269 000 000 |
|
279 000 000 |
|
73 |
Produksjonsstøtte til vindkraft |
3 500 000 |
|
3 500 000 |
|
74 |
Naturgass |
30 000 000 |
|
30 000 000 |
|
1830 |
|
Energiforskning (jf. kap. 4829) |
239 100 000 |
|
269 100 000 |
|
21 |
Spesielle driftsutgifter, kan overføres |
16 800 000 |
|
16 800 000 |
|
50 |
Norges forskningsråd |
214 100 000 |
|
244 100 000 |
|
70 |
Internasjonale samarbeids- og utviklingstiltak, kan overføres |
8 200 000 |
|
8 200 000 |
|
|
Petroleumsvirksomheten |
|
2440 |
|
Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten (jf. kap. 5440) |
16 040 000 000 |
|
16 040 000 000 |
|
22 |
Fjerningsutgifter, overslagsbevilgning |
140 000 000 |
|
140 000 000 |
|
30 |
Investeringer |
15 300 000 000 |
|
15 300 000 000 |
|
50 |
Overføring til Statens petroleumsforsikringsfond |
600 000 000 |
|
600 000 000 |
|
2442 |
|
Disponering av innretninger på kontinentalsokkelen |
140 000 000 |
|
140 000 000 |
|
70 |
Tilskudd, overslagsbevilgning |
140 000 000 |
|
140 000 000 |
|
2443 |
|
Petoro AS |
250 000 000 |
|
250 000 000 |
|
70 |
Administrasjon |
250 000 000 |
|
250 000 000 |
|
|
Statens forretningsdrift |
|
2490 |
|
NVE Anlegg (jf. kap. 5490) |
11 300 000 |
|
11 300 000 |
|
24 |
Driftsresultat |
5 300 000 |
|
5 300 000 |
|
|
1 Driftsinntekter |
-43 000 000 |
|
-43 000 000 |
|
|
2 Driftsutgifter |
40 000 000 |
|
40 000 000 |
|
|
3 Avskrivninger |
4 500 000 |
|
4 500 000 |
|
|
4 Renter |
1 800 000 |
|
1 800 000 |
|
|
5 Til reguleringsfond |
2 000 000 |
|
2 000 000 |
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
6 000 000 |
|
6 000 000 |
|
|
Sum utgifter rammeområde 12 |
17 788 700 000 |
|
17 832 780 000 |
|
|
Inntekter i kroner |
|
Inntekter under departementene |
|
4810 |
|
Oljedirektoratet (jf. kap. 1810) |
100 800 000 |
|
100 800 000 |
|
1 |
Gebyr- og avgiftsinntekter |
2 400 000 |
|
2 400 000 |
|
2 |
Oppdrags- og samarbeidsvirksomhet |
32 000 000 |
|
32 000 000 |
|
3 |
Refusjon av tilsynsutgifter |
55 000 000 |
|
55 000 000 |
|
4 |
Salg av undersøkelsesmateriale |
5 000 000 |
|
5 000 000 |
|
5 |
Salg av publikasjoner |
1 000 000 |
|
1 000 000 |
|
6 |
Ymse inntekter |
2 000 000 |
|
2 000 000 |
|
8 |
Inntekter barnehage |
3 400 000 |
|
3 400 000 |
|
4820 |
|
Norges vassdrags- og energidirektorat (jf. kap. 1820) |
68 200 000 |
|
68 200 000 |
|
1 |
Gebyr- og avgiftsinntekter |
12 700 000 |
|
12 700 000 |
|
2 |
Oppdrags- og samarbeidsvirksomhet |
43 500 000 |
|
43 500 000 |
|
40 |
Forbygningsvirksomhet |
12 000 000 |
|
12 000 000 |
|
4829 |
|
Konsesjonsavgiftsfondet (jf. kap. 1820 og 1830) |
125 000 000 |
|
125 000 000 |
|
50 |
Overføring fra fondet |
125 000 000 |
|
125 000 000 |
|
|
Inntekter fra petroleumsvirksomheten |
|
5440 |
|
Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten (jf. kap. 2440) |
99 800 000 000 |
|
91 300 000 000 |
|
24 |
Driftsresultat: |
75 200 000 000 |
|
66 700 000 000 |
|
|
1 Driftsinntekter |
118 900 000 000 |
|
110 400 000 000 |
|
|
2 Driftsutgifter |
-17 600 000 000 |
|
-17 600 000 000 |
|
|
3 Lete- og feltutviklingsutgifter |
-1 500 000 000 |
|
-1 500 000 000 |
|
|
4 Avskrivninger |
-17 600 000 000 |
|
-17 600 000 000 |
|
|
5 Renter |
-7 000 000 000 |
|
-7 000 000 000 |
|
30 |
Avskrivninger |
17 600 000 000 |
|
17 600 000 000 |
|
80 |
Renter |
7 000 000 000 |
|
7 000 000 000 |
|
|
Avskrivninger, avsetninger til investeringsformål og inntekter av statens forretningsdrift i samband med nybygg, anlegg mv. |
|
5490 |
|
NVE Anlegg (jf. kap. 2490) |
1 200 000 |
|
1 200 000 |
|
1 |
Salg av utstyr m.v . |
1 200 000 |
|
1 200 000 |
|
|
Renter og utbytte mv. |
|
5608 |
|
Renter av lån til statsforetak under Olje- og energidepartementet |
225 000 000 |
|
87 000 000 |
|
80 |
Renter, Statnett SF |
87 000 000 |
|
87 000 000 |
|
81 |
Renter, Statkraft SF |
138 000 000 |
|
0 |
|
|
Sum inntekter rammeområde 12 |
100 320 200 000 |
|
91 682 200 000 |
|
|
Netto rammeområde 12 |
-82 531 500 000 |
|
-73 849 420 000 |
Komiteen har ved Stortingets
vedtak 19. oktober 2001 fått tildelt kapitler under rammeområde
12 Olje og energi, jf. Innst. S. nr. 2 (2001-2002). Ved Stortingets
vedtak 28. november 2001 er netto utgiftsramme for rammeområde
12 fastsatt til kr 73 849 420 000, jf. Budsjett-innst. S. I
(2001-2002).
Komiteens medlemmer fra Høyre, Øyvind
Halleraker, Siri A. Meling og Leif Frode Onarheim, og fra Kristelig Folkeparti,
Ingmar Ljones og lederen Bror Yngve Rahm, mener energipolitikken
skal fremme verdiskaping, samtidig som den baseres på målet
om en bærekraftig forvaltning av energiressursene. For
Norge er det også viktig å kombinere rollen som
en stor energiprodusent med å være foregangsland innen
miljøpolitikken. De store inntektene fra petroleumsvirksomheten
kommer fra en felles ressurs og må derfor forvaltes slik
at de kommer hele samfunnet til gode. Disse medlemmer vil
også påpeke at det er et siktemål å sikre
et stabilt aktivitetsnivå på norsk sokkel som
tar hensyn til velferds-, miljø- og langsiktighetsperspektivet.
Disse medlemmer mener det er
viktig at Norge som energinasjon i større grad legger opp
til å bruke og utvikle nye fornybare energikilder. Tiltak
for en mer effektiv energibruk og energiøkonomisering står
også sentralt i en miljøvennlig energipolitikk. Disse medlemmer er
derfor tilfredse med økningen på 10 mill. kroner
til energiomlegging.
Disse medlemmer ser på klimautfordringen som
en av de største miljøutfordringene vi står
overfor. For å redusere utslippene av miljøødeleggende
klimagasser, må det satses på energiøkonomisering,
nye fornybare energikilder, ny teknologi og miljøvennlig
samferdsel og bedre kollektivtransport. Disse medlemmer viser
til at regjeringen Bondevik II har lagt opp til en offensiv satsing
på energiforskning. Med en økning på 30
mill. kroner i 2002 til totalt 65 mill. kroner til forskning på ny
renseteknologi for gasskraftverk, inkl. 15 mill. kroner over Miljøverndepartementets
budsjett, har Regjeringen fulgt opp Sem-erklæringen. Denne
legger opp til en økning på 100 mill. kroner over
to år.
Disse medlemmer vil understreke
viktigheten av en økt fokus på havmiljøet.
Derfor er det et svært viktig arbeid som igangsettes av
Regjeringen, når den nå ønsker å konsekvensvurdere
helårig petroleumsaktivitet i Barentshavet.
Disse medlemmer viser til regjeringen
Bondevik IIs forslag til budsjett for Olje- og energidepartementet
for 2002 og støtter forslaget.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sylvia Brustad, Synnøve Konglevoll og Rolf Terje Klungland,
har merket seg regjeringen Stoltenbergs prioriteringer i Olje- og
energidepartementets budsjett. Disse medlemmer mener det
er positivt at støtten til internasjonaliseringen av petroleumssektoren øker
med om lag 50 pst. Dette vil bidra til å sikre norske arbeidsplasser
i næringen.
Den foreslåtte tiltakspakken på til
sammen 20 mill. kroner, inkludert bevilgningen over AADs budsjett,
for å bedre sikkerhetsnivået i petroleumssektoren
er et viktig og helt nødvendig tiltak. Etter disse
medlemmers mening er det nødvendig med større
fokus på sikkerheten i sektoren og en styrking av Oljedirektoratets
innsats på dette området er også nødvendig.
Satsingen på energiøkonomisering
og omlegging til mer miljøvennlig energibruk blir betydelig
styrket med opprettingen av ENOVA SF. Virksomheten skal finansieres
med midler fra et nyopprettet energifond som tilføres midler
over statsbudsjettet, og gjennom påslag i nettariffen på 0,3 øre
som tidligere har gått til nettselskapenes lovpålagte
oppgaver. Regjeringen Stoltenbergs forslag til statsbudsjett la
opp til at ENOVA kan disponere om lag 470 mill. kroner til ulike
tiltak innenfor området. I finansinnstillingen Budsjett-innst.
S. I (2001-2002) har flertallet bestående av Arbeiderpartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti gått inn for en
styrking på 10 mill. kroner slik at det totalt er satt
av 480 mill. kroner til dette formålet i 2002.
Økt bruk av naturgass innenlands er
et viktig bidrag til en mer miljøvennlig energibruk og
vil være et viktig bidrag for at vi skal nå våre
forpliktelser i Kyoto-avtalen. Disse medlemmer er
glad for at støtten til infrastrukturtiltak som ble innført
for budsjettet for 2001, økes fra 20 mill. til 30 mill.
kroner, og at det foreslås en tilsagnsfullmakt på 20
mill. kroner. Dette muliggjør en videreføring
av pilotprosjektet i Bergensområdet, samt at bevilgningen
også kan gi rom for støtte til andre prosjekter.
Disse medlemmer er tilfreds med
at det i regjeringen Stoltenbergs budsjett foreslås en økning
i posten til energiforskning på 39 mill. kroner, slik at
det samlet sett kan brukes 239 mill. kroner til dette formålet. Disse
medlemmer har merket seg at forskningen på renseteknologi
for gasskraftverk derfor kan økes til totalt 35 mill. kroner,
inkludert bevilgninger over Miljøverndepartementets budsjett. Disse
medlemmer har også merket seg at flertallet bestående
av Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre i
Budsjett-innst. S. I (2001-2002) foreslår en økning
på ytterligere 30 mill. kroner til formålet. Disse
medlemmer vil understreke viktigheten av at midler som går
til forskning på dette området brukes effektivt
og i nært samarbeid med industrien og forskningsmiljøene. Det
er videre nødvendig å få etablert et
pilotanlegg for "CO2-frie gasskraftverk"
innen 2005, slik St.meld. nr. 54 Norsk klimapolitikk legger opp
til.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Øyvind
Korsberg og Øyvind Vaksdal, viser til at Fremskrittspartiet
ser på energi som en hvilken som helst annen handelsvare
som fritt skal kunne omsettes i markedet, og som fritt skal kunne brukes
av de aktører som til enhver tid kjøper energien i
markedet, uten noen innblanding fra det offentliges side.
Disse medlemmer mener det skal
være fri konkurranse mellom de forskjellige former for
energibærere, uten noen form for subsidiering. Vi vil heller
ikke bruke av skattebetalernes penger til andre tiltak som har som
målsetting å endre energiforbruket, og heller ikke
bruke av økte avgifter som virkemiddel for å endre
eller redusere forbruket. Eventuelle ENØK-tiltak må baseres
på den enkeltes økonomiske gevinst.
Disse medlemmer tar avstand fra
den myten som er skapt om at man i Norge sløser med energi. Rapporter
og statistikk viser klart at man i Norge ikke har større
energiforbruk i husholdninger enn i andre land vi normalt sammenligner
oss med.
Det er i dag ingen mangel på energi
i Norge, men mangel på politisk vilje og handlekraft til å utnytte
våre enorme energiressurser har medført at vi
fra tid til annen må importere kraft.
Disse medlemmer er fornøyd
med det nye kraftregimet for industrien som tar sikte på å avvikle
de politisk bestemte kraftkontraktene mot et markedsrettet system.
Den kraftkrevende industrien har langt på vei kommet i
forkant av det politiske miljø, og trader i dag kraft i
stadig større grad i markedet, noe vi ser på som
positivt.
Disse medlemmer mener at Norge
som energinasjon må satse på en bedre utnyttelse
av våre gassressurser i samfunnet generelt, i tillegg til
kraftproduksjon. Disse medlemmer vil derfor legge forholdene
bedre til rette for bruk av gass innenlands, og har støttet
forslag om at Regjeringen skal komme til Stortinget med en helhetlig
strategi for innenlands bruk av naturgass. Disse medlemmer vil
også gi økonomisk støtte til bygging
av infrastruktur for naturgass, og øker derfor denne budsjettposten.
Oljenæringen er, og vil i mange år
fremover være svært viktig for norsk økonomi.
Det er imidlertid viktig at vi hele tiden fokuserer på denne
næringens rammebetingelser og sikrer langsiktighet og forutsigbarhet, slik
at vi står bedre rustet ved et eventuelt kraftig fall i oljeprisen.
Teknologiutviklingen innen oljebransjen har
vært og er meget bra, og vi må derfor legge forholdene
til rette for å hindre oppsplitting av de teknologi- og
kompetansemiljøer det har tatt tre tiår å bygge
opp. Forholdene er nå i større grad enn tidligere
lagt til rette for mer mangfold på norsk sokkel, og vi
registrerer med glede at flere mindre selskaper finner vår
sokkel interessant med hensyn til nisje- og haleproduksjon.
Disse medlemmer vil som tidligere
arbeide for å redusere/fjerne bruttoskattene på sokkelen,
samtidig som vi vil arbeide for et mer rettferdig skattesystem som
i større grad fordeler både oppsider og nedsider, noe
som vil bidra til å sikre aktiviteten på sokkelen også ved
lavere oljepriser.
Tabellen viser Fremskrittspartiets
budsjettalternativ sammenlignet med Regjeringens forslag (avvik
i parentes).
Kap. | Post | Formål: | St.prp. nr.
1 med Tillegg nr. 1-4 | FrP |
Utgifter rammeområde 12 |
1800 | | Olje-
og energidepartementet | 162 730
000 | 138 650
000 (-24 080 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 98 100 000 | 95 650 000 (-2 450 000) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 26 630 000 | 18 000 000 (-8 630 000) |
| 70 | Internasjonalisering av
petroleumsvirksomheten | 16 000 000 | 4 000 000 (-12 000 000) |
| 71 | Tilskudd til Norsk Oljemuseum | 1 000 000 | 0 (-1
000 000) |
1810 | | Oljedirektoratet
(jf. kap. 4810) | 314 500
000 | 307 500
000 (-7 000 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 241 000 000 | 235 000 000 (-6 000 000) |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold | 6 500 000 | 5 500 000 (-1 000 000) |
1820 | | Norges
vassdrags- og energidirektorat (jf. kap. 4820
og 4829) | 326 650
000 | 304 650
000 (-22 000 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 209 000 000 | 201 000 000 (-8 000 000) |
| 22 | Forbygningsarbeider og
oppryddingstiltak | 55 350 000 | 51 350 000 (-4 000 000) |
| 73 | Tilskudd til utjevning
av overføringstariffer | 10 000 000 | 0 (-10
000 000) |
1825 | | Omlegging
av energibruk og energiproduksjon | 318 500
000 | 96 000
000 (-222 500 000) |
| 50 | Overføring til
energifondet | 279 000 000 | 40 000 000 (-239 000 000) |
| 73 | Produksjonsstøtte
til vindkraft | 3 500 000 | 0 (-3
500 000) |
| 74 | Naturgass | 30 000 000 | 50 000 000 (+20 000 000) |
1830 | | Energiforskning
(jf. kap. 4829) | 269 100
000 | 35 200
000 (-233 900 000) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 16 800 000 | 5 000 000 (-11 800 000) |
| 50 | Norges forskningsråd | 244 100 000 | 25 000 000 (-219 100 000) |
| 70 | Internasjonale
samarbeids- og utviklingstiltak | 8 200 000 | 5 200 000 (-3 000 000) |
| | Sum
utgifter | 17
832 780 000 | 17
323 300 000 (-509
480 000) |
| | Sum
inntekter | 91
682 200 000 | 91
820 200 000 (+138
000 000) |
| | Sum netto | -73 849
420 000 | -74 496
900 000 (-647 480
000) |
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti,
Hallgeir H. Langeland og Ingvild Vaggen Malvik, mener at
budsjettet for 2002 bør innlede en ny retning for norsk
energipolitikk, og Sosialistisk Venstrepartis foreslåtte
reduksjoner og økninger reflekterer dette.
I tillegg har det oppstått en helt
ny situasjon internasjonalt.
Den 11. september 2001 opplevde den vestlige
verden en sårbarhet av helt ny karakter. Dette var en dag og
en hendelse som påvirker en rekke politiske områder,
og energiområdet er intet unntak. Et moderne samfunn er
avhengig av en pålitelig energiforsyning, og tradisjonelle
energiløsninger baserer seg i stor grad på sentralisert
produksjon. Dette er anlegg som derfor lett kan slås ut
av terrorister, mens nye og fornybare energiformer som solceller,
solvarmeanlegg, varmepumper, vindmøller og mikrokraftverk
har en langt mindre grad av sårbarhet.
Flere møter i den internasjonale klimakonvensjonen og
FNs klimapanel IPCC har bekreftet kunnskapen om klimaproblemet og
behovet for å redusere utslippene av CO2 og
andre drivhusgasser. Etter det siste møtet om klimakonvensjonen
i Marrakesh vil Kyoto-protokollen etter all sannsynlighet tre i
kraft innen neste år. Dette er meget positivt, men det
stiller imidlertid verden overfor en meget stor utfordring: Hvordan
kan vi legge om vår energipolitikk i en mer miljøvennlig
og bærekraftig retning?
Norge er i en unik situasjon vedrørende
energiproduksjon, energiressurser og energibruk. Vi har mer energi
enn de aller fleste landene vi kan sammenligne oss med, vi bruker
mer energi enn de fleste land vi kan sammenligne oss med og vi produserer
mer energi enn de fleste land vi kan sammenligne oss med.
Innen alle disse områdene er det rom
for bedring.
Disse medlemmer er opptatt av
at statlige midler skal brukes til den viktige omleggingen av energiproduksjonen
og -bruken, og går derfor imot bruk av penger til tiltak
som bør kunne finansieres av ressurssterke private bedrifter.
Videre er disse medlemmer opptatt av at endrede bevilgninger
skal være begrunnet av økte eller reduserte behov,
ikke at inntekts- eller utgiftskilden økes eller minskes.
Dette er uoversiktlig og bør unngås.
Norge er et langstrakt land med store forskjeller
i vilkår, og det er bred politisk enighet om at det er
et gode med desentralisert bosetting. Dette forutsetter imidlertid
en vilje til å jevne ut vilkårene i de ulike deler
av landet, og disse medlemmer foreslår derfor bevilgninger
som ikke gjør elektrisiteten langt dyrere ett sted i forhold
til mer sentrale strøk.
Når det gjelder omleggingen av energiproduksjonen i
mer miljøvennlig retning og å bedre effektiviteten
i bruken, ser disse medlemmer potensial for stor bedring
i forhold til tidligere år. Etableringen av det nye ENOVA-senteret
gir håp om at dette arbeidet kan få langt bedre
vilkår. Imidlertid mener disse medlemmer at
bevilgningene til det nye senteret ikke representerer økt
støtte og vil ikke utløse det potensialet som
ligger i etableringen.
En helt sentral del av en omlegging av energipolitikken
er behovet for ny teknologi. Energisikkerhet er å ha flere
ben å stå på. Det er også fornuftig
næringspolitikk. Når Kyoto-protokollen trer i
kraft vil markedet for ny og fornybar energiteknologi vokse kraftig,
og etter disse medlemmers mening er det sentralt
at Norge forbereder seg på en virkelighet der olje og gass kan
komme til å spille en langt mindre viktig rolle. Dette
er bakgrunnen for at disse medlemmer går inn
for en kraftig økning i bevilgningene til energiforskning,
og imot fortsatt satsing på introduksjon av naturgass.
En naturlig forlengelse av dette synet er at disse medlemmer ikke
går inn for en fortsatt vekst i bruken av ressurser til
leting etter ikke-fornybare ressurser på norsk sokkel.
Dette er midler som både trenges andre steder, og som fra
et fremtidsrettet og miljøorientert standpunkt ikke kan
forsvares. Etter disse medlemmers syn bør
disse midlene heller anvendes til å finne gode og bærekraftige
energialternativer.
Tabellen viser Sosialistisk
Venstrepartis budsjettalternativ sammenlignet med Regjeringens forslag
(avvik i parentes).
Kap. | Post | Formål: | St.prp. nr. 1 med Tillegg
nr. 1-4 | SV |
Utgifter rammeområde 12 |
1800 | | Olje-
og energidepartementet | 162 730
000 | 148 230
000 (-14 500 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 98 100 000 | 83 100 000 (-15 000 000) |
| 70 | Internasjonalisering av
petroleumsvirksomheten | 16 000 000 | 13 500 000 (-2 500 000) |
| 71 | Tilskudd til
Norsk Oljemuseum | 1 000 000 | 4 000 000 (+3 000 000) |
1810 | | Oljedirektoratet
(jf. kap. 4810) | 314 500
000 | 286 500
000 (-28 000 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 241 000 000 | 216 000 000 (-25 000 000) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 67 000 000 | 64 000 000 (-3 000 000) |
1820 | | Norges
vassdrags- og energidirektorat (jf. kap. 4820
og 4829) | 326 650
000 | 392 650
000 (+66
000 000) |
| 22 | Forbygningsarbeider og
oppryddingstiltak | 55 350 000 | 51 350 000 (-4 000 000) |
| 73 | Tilskudd til utjevning
av overføringstariffer | 10 000 000 | 80 000 000 (+70 000 000) |
1825 | | Omlegging
av energibruk og energiproduksjon | 318 500
000 | 1 432
000 000 (+1
113 500 000) |
| 50 | Overføring til
energifondet | 279 000 000 | 1 419 000 000 (+1 140 000 000) |
| 73 | Produksjonsstøtte
til vindkraft | 3 500 000 | 7 000 000 (+3 500 000) |
| 74 | Naturgass | 30 000 000 | 0 (-30
000 000) |
1830 | | Energiforskning
(jf. kap. 4829) | 269 100
000 | 1 152
100 000 (+883
000 000) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 16 800 000 | 21 800 000 (+5 000 000) |
| 50 | Norges forskningsråd | 244 100 000 | 1 122 100 000 (+878 000 000) |
2440 | | Statens
direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten
(jf. kap. 5440) | 16 040
000 000 | 14 540
000 000 (-1 500 000
000) |
| 30 | Investeringer | 15 300 000 000 | 13 800 000 000 (-1 500 000 000) |
2443 | | Petoro
AS | 250 000
000 | 230 000
000 (-20 000 000) |
| 70 | Administrasjon | 250 000 000 | 230 000 000 (-20 000 000) |
| | Sum
utgifter | 17
832 780 000 | 18
332 780 000 (+500
000 000) |
Inntekter rammeområde 12 |
5440 | | Statens
direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten
(jf. kap. 2440) | 91 300
000 000 | 91 800
000 000 (+500
000 000) |
| 24 | Driftsresultat: | 66 700 000 000 | 67 200 000 000 (+500 000 000) |
| | 3 Lete- og
feltutviklingsutgifter | -1 500 000
000 | -1 000 000
000 (+500 000 000) |
| | Sum
inntekter | 91
682 200 000 | 92
182 200 000 (+500
000 000) |
| | Sum netto | -73 849
420 000 | -73 849
420 000 (0) |
Komiteens medlem fra Senterpartiet, Inger
S. Enger, legger stor vekt på langsiktig og forsvarlig
forvaltning av energiressursene. Det er viktig at Norge klarer å kombinere
rollen som stor energiprodusent og samtidig være i front
når det gjelder miljøpolitikk. Inntektene fra
petroleumsvirksomheten er en felles ressurs som må forvaltes
slik at den kommer hele samfunnet til gode. Det må være
et mål å sikre et stabilt aktivitetsnivå på norsk
sokkel hvor langsiktighet, velferd og miljø blir viktige
stikkord.
Dette medlem mener det er viktig
at Norge som energinasjon i større grad legger opp til å bruke
og utvikle nye fornybare energikilder. Tiltak for effektiv energiøkonomisering
må stå sentralt i en miljøvennlig energipolitikk.
Her må det sees på flere muligheter. Dette
medlem mener at et gradert prissystem på strøm
bør utprøves - lav sats for et forbruk under 18 000
kWh - høg sats for merforbruk. Dette medlem viser
til at Senterpartiet i finansinnstillingen foreslo en avgiftssats
på 8,3 øre for husholdninger med et forbruk under
18 000 kwh, mens for husholdninger med et forbruk over 18 000 kWh
foreslo Senterpartiet en avgift på 14 øre. Et
slikt gradert prissystem er etter dette medlems oppfatning
et viktig initiativ for å redusere energibruken. Dette
tiltaket vil oppfordre til strømsparing, dessuten vil det
nødvendigvis bli mer fokus på alternative energikilder. Dette
medlem mener at deler av inntektene fra el-avgiften bør
tilbakeføres til ENØK-arbeid, slik at arbeidet
kan sikres en stabil og langsiktig finansiering.
Dette medlem går inn
for å øke bevilgningene til ENØK-tilskudd
med 40 mill. kroner, samt å utvide tilsagnsrammen med 100
mill. kroner. I tillegg vil dette medlem redusere
overføringstariffene ved å øke bevilgningene
med 10 mill. kroner. Dette vil bidra til å redusere forskjeller
i overføringstariffene som følge av naturgitte
forhold og høge overføringskostnader.
Tabellen viser Senterpartiets
budsjettalternativ sammenlignet med Regjeringens forslag (avvik
i parentes)
Kap. | Post | Formål: | St.prp. nr.
1 med Tillegg nr. 1-4 | Sp |
Utgifter rammeområde 12 |
1820 | | Norges
vassdrags- og energidirektorat (jf. kap. 4820 og 4829) | 326 650
000 | 336 650
000 (+10
000 000) |
| 73 | Tilskudd til utjevning
av overføringstariffer | 10 000 000 | 20 000 000 (+10 000 000) |
1825 | | Omlegging
av energibruk og energiproduksjon | 318 500
000 | 358 500
000 (+40
000 000) |
| 50 | Overføring til
energifondet | 279 000 000 | 319 000 000 (+40 000 000) |
2443 | | Petoro
AS | 250 000
000 | 200 000
000 (-50 000 000) |
| 70 | Administrasjon | 250 000 000 | 200 000 000 (-50 000 000) |
| | Sum
utgifter | 17
832 780 000 | 17
832 780 000 (0) |
| | Sum
inntekter | 91
682 200 000 | 91
682 200 000 (0) |
| | Sum netto | -73 849
420 000 | -73 849
420 000 (0) |
Oppsummering av partienes
standpunkter innenfor vedtatt ramme
Kap. | Post | Formål: | St.prp. nr. 1 med Tillegg
nr. 1-4 | Ap, H
og KrF | SV | Sp |
Utgifter
rammeområde 12 (i tusen kroner) |
1800 | | Olje-
og energidepartementet | 162 730 | 160 730 (-2 000) | 148 230 (-14 500) | 162 730 (0) |
| 1 | Driftsutgifter | 98 100 | 98 100 (0) | 83 100 (-15
000) | 98 100 (0) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 26 630 | 24 630 (-2
000) | 26 630 (0) | 26 630 (0) |
| 70 | Internasjonalisering av
petroleumsvirksomheten | 16 000 | 16 000 (0) | 13 500 (-2
500) | 16 000 (0) |
| 71 | Tilskudd til
Norsk Oljemuseum | 1 000 | 1 000 (0) | 4 000 (+3 000) | 1 000 (0) |
1810 | | Oljedirektoratet
(jf. kap. 4810) | 314 500 | 316 500 (+2 000) | 286 500 (-28 000) | 314 500 (0) |
| 1 | Driftsutgifter | 241 000 | 241 000 (0) | 216 000 (-25
000) | 241 000 (0) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 67 000 | 69 000 (+2
000) | 64 000 (-3
000) | 67 000 (0) |
1820 | | Norges
vassdrags- og energidirektorat (jf. kap. 4820 og 4829) | 326 650 | 326 650 (0) | 392 650 (+66 000) | 336 650 (+10 000) |
| 22 | Forbygningsarbeider og
oppryddingstiltak | 55 350 | 55 350 (0) | 51 350 (-4
000) | 55 350 (0) |
| 73 | Tilskudd til utjevning
av overføringstariffer | 10 000 | 10 000 (0) | 80 000 (+70
000) | 20 000 (+10
000) |
1825 | | Omlegging
av energibruk og energiproduksjon | 318 500 | 318 500 (0) | 1 432
000 (+1
113 500) | 358 500 (+40 000) |
| 50 | Overføring til
energifondet | 279 000 | 279 000 (0) | 1 419 000 (+1 140 000) | 319 000 (+40
000) |
| 73 | Produksjonsstøtte
til vindkraft | 3 500 | 3 500 (0) | 7 000 (+3
500) | 3 500 (0) |
| 74 | Naturgass | 30 000 | 30 000 (0) | 0 (-30
000) | 30 000 (0) |
1830 | | Energiforskning
(jf. kap. 4829) | 269 100 | 269 100 (0) | 1 152
100 (+883
000) | 269 100 (0) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 16 800 | 16 800 (0) | 21 800 (+5
000) | 16 800 (0) |
| 50 | Norges forskningsråd | 244 100 | 244 100 (0) | 1 122 100 (+878 000) | 244 100 (0) |
2440 | | Statens
direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten
(jf. kap. 5440) | 16 040
000 | 16 040
000 (0) | 14 540
000 (-1 500 000) | 16 040
000 (0) |
| 30 | Investeringer | 15 300 000 | 15 300 000 (0) | 13 800 000 (-1 500 000) | 15 300 000 (0) |
2443 | | Petoro
AS | 250 000 | 250 000 (0) | 230 000 (-20 000) | 200 000 (-50 000) |
| 70 | Administrasjon | 250 000 | 250 000 (0) | 230 000 (-20 000) | 200 000 (-50 000) |
| | Sum
utgifter rammeområde 12 | 17
832 780 | 17
832 780 (0) | 18
332 780 (+500
000) | 17
832 780 (0) |
Inntekter
rammeområde 12 (i tusen kroner) |
5440 | | Statens
direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten
(jf. kap. 2440) | 91 300
000 | 91 300
000 (0) | 91 800
000 (+500
000) | 91 300
000 (0) |
| 24 | Driftsresultat: | 66 700 000 | 66 700 000 (0) | 67 200 000 (+500 000) | 66 700 000 (0) |
| | 3 Lete- og
feltutviklingsutgifter | -1 500 000 | -1 500 000 (0) | -1 000 000 (+500 000) | -1 500 000 (0) |
| | Sum
inntekter rammeområde 12 | 91
682 200 | 91
682 200 (0) | 92
182 200 (+500
000) | 91
682 200 (0) |
| | Sum
netto rammeområde 12 | -73
849 420 | -73
849 420 (0) | -73
849 420 (0) | -73
849 420 (0) |
| | Sum rammeområde
12 - rammevedtak | 0 | 0 | 0 | 0 |
For så vidt angår
de kapitler som ikke er omtalt nedenfor, har komiteen ingen
merknader og slutter seg til forslagene i St.prp. nr. 1 (2001-2002),
med de endringer som er foreslått i St.prp. nr. 1. Tillegg
nr. 4 (2001-2002).
Det foreslås bevilget 158,650 mill.
kroner på dette kapitlet for 2002, jf. St.prp. nr. 1 (2001-2002).
Dette er en økning på 4,9 pst. i forhold til 2001.
Regjeringen Bondevik II foreslår i
tillegg 4,080 mill. kroner, jf. St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002).
Post 1 Driftsutgifter foreslås redusert med 0,550 mill.
og post 21 Spesielle driftsutgifter økt med 4,630 mill.
kroner, i forhold til St.prp. nr. 1 (2001-2002). Økningen
på post 21 skal gå til en utredning som ser på konsekvensene
av petroleumsvirksomheten i de nordlige havområdene.
Komiteen viser til
at regjeringen Bondevik II foreslår en økning
på dette kapitlet for 2002, og at økningen i hovedsak
skyldes at regjeringen Bondevik II ønsker å iverksette
en konsekvensutredning av helårlig petroleumsaktivitet
i Barentshavet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, registrerer og er
enig i, at Regjeringen foreslår en økning i budsjettet
for å konsekvensutrede helårlig petroleumsvirksomhet
i Barentshavet. Dette fordi Barentshavet er et svært sårbart
område, og utredningen skal være et sentralt bidrag
til utformingen av en helhetlig forvaltningsplan for Barentshavet. Denne
konsekvensutredningen må ses i sammenheng med den varslede
havmiljømeldingen fra Miljøverndepartementet.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti,
forutsetter at utredningen kan utføres raskt og derved
ikke skape forsinkelser i en naturlig fremdrift, og spesielt i forhold
til Snøhvitprosjektet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, ser på Petrads
virksomhet som et positivt bidrag både for de utviklingsland
som gjennom virksomheten får overført kompetanse
til næringsutvikling og for norsk petroleumsbasert industri.
Fortsatt drift av Petrad fordrer at man finner en hensiktsmessig
organisering og finansiering for stiftelsen.
Flertallet viser videre til at
Olje- og energidepartementet sammen med Utenriksdepartementet og NORAD
vil arbeide aktivt for at det etableres en langsiktig finansiell-
og organisasjonsmodell for denne type virksomhet.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti,
viser til at som en følge av budsjettforliket mellom partiene
er kap. 1800 post 21 Spesielle driftsutgifter, kuttet med 2 mill.
kroner. Dette kuttet er knyttet opp til konsekvensutredning av nordområdene.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet ser positivt på at Regjeringen
foretar konsekvensutredning av petroleumsvirksomheten i Barents-
og Norskehavet. Forutsetningen for slike utredninger er imidlertid
at det tas hensyn til de resultater som fremkommer. I forbindelse med
Snøhvit-feltet er konklusjonen, etter det disse medlemmer forstår,
allerede gitt. Det skal bygges ut, uavhengig av utredningens konklusjoner.
Denne framgangsmåte er svært uheldig, og kombinert
med Sem-erklæringens løfte om "en helhetlig gjennomgang av
forvaltningen av havmiljøet gjennom en egen stortingsmelding"
(s.19), blir rekkefølgen det legges opp til å ta
politiske beslutninger i, i det minste uvanlig. Når vi
i tillegg vet at Snøhvit-utbyggingen inkluderer bygging
av gasskraftverk med store klimagassutslipp, blir dette ikke i samsvar
med Regjeringens positive fokusering på og viktige bidrag
til å få Kyoto-avtalen i havn. På denne
bakgrunn er det naturlig at Regjeringen samordner sin politikk,
og klargjør hva som egentlig er Regjeringens prioriteringer.
Basert på Samarbeidsregjeringens miljø- og ressurspolitiske
mål, må derfor klima- og havmiljøpolitikken
komme før en endelig konklusjon på Snøhvit-prosjektet.
Disse medlemmer forslår
derfor følgende:
"Stortinget ber Regjeringen om å tilrettelegge
for en politisk behandling av saker knytta til havmiljø og klimapolitikk,
slik at de behandles i samsvar med Samarbeidsregjeringens mål
om en bærekraftig utvikling, samt målet om å følge
føre var-prinsippet."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
betenkt over at en nå skal iverksette en konsekvensutredning,
noe som kan føre til en ytterligere utsettelse av igangsettelse
av gass- og petroleumsvirksomheten i nordområdene.
Disse medlemmer har merket seg
at post 1 er redusert med 3,35 mill. kroner i forhold til saldert
budsjett for 2001, og at dette bl.a. har sammenheng med nedjustering
av husleieutgiftene.Disse medlemmermener det er mulig med effektiviseringstiltak
og bedre ressursutnyttelse, og foreslår å redusere
posten med ytterligere 2,45 mill. kroner.
Disse medlemmer mener at post
21 som skal benyttes til eksterne utredninger og analyser, uavhengige
vurderinger og evalueringer, beslutningsstøtte og annen
støtte av tidsbegrenset karakter, er for høy. Disse
medlemmermener departementet
i større grad må bruke den kompetanse en selv
har bygget opp gjennom flere tiår, og foreslår å redusere
posten med 8,63 mill. kroner.
Disse medlemmermener
selvfølgelig at internasjonalisering av oljevirksomheten
er viktig, men at dette først og fremst er selskapenes
eget ansvar. Post 70 Internasjonalisering av petroleumsvirksomheten
foreslås derfor redusert med 12 mill. kroner.
Disse medlemmermener
at tilskuddet til Norsk Oljemuseum ikke skal være en statlig
oppgave og kutter derfor post 71 Tilskudd til Norsk Oljemuseum i
sin helhet.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti foreslår å øke
bevilgningen til Petrad med 1 mill. kroner.
Disse medlemmer viser til at
driftstilskuddet til Norsk Oljemuseum ikke er i samsvar med de forutsetninger
Stortinget har lagt for driften ved museet og hever driftstilskuddet
med 3. mill. kroner.
I samsvar med profilen om redusert tempo, langsiktighet
og miljø- og klimapolitiske hensyn i olje- og gasspolitikken,
kutter disse medlemmer i driftsbudsjett og INTSOK,
slik at kap. 1800 bevilges med 148 230 000 kroner.
Kap. 1800 Olje- og energidepartementet:
Oversikt over de postene der partiene har avvikende forslag til
bevilgning. Kapittelsummen inkluderer summen av alle poster under
kapitlet. Tallene i parentes viser avviket i forhold til regjeringen
Bondevik IIs forslag (i 1 000 kr)
Kap. | Post | Formål: | St.prp.
nr. 1.
Tillegg nr. 4 | St.prp.
nr. 1 | A, H og KrF | FrP | SV | Sp |
1800 | | Olje-
og energideparte-
mentet | 162 730 | 158 650 | 160 730 (-2 000) | 138 650 (-24 080) | 148 230 (-14 500) | 162 730 |
| 1 | Driftsutgifter | 98 100 | 98 650 | 98 100 | 95 650 (-2
450) | 83 100 (-15
000) | 98 100 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 26 630 | 22 000 | 24 630 (-2
000) | 18 000 (-8
630) | 26 630 | 26 630 |
| 22 | Beredskapslagre for drivstoff | 21 000 | 21 000 | 21 000 | 21 000 | 21 000 | 21 000 |
| 70 | Internasjonalisering av
petroleumsvirksomheten | 16 000 | 16 000 | 16 000 | 4 000 (-12
000) | 13 500 (-2
500) | 16 000 |
| 71 ny | Tilskudd til Norsk
Oljemuseum | 1 000 | 1 000 | 1 000 | 0 (-1
000) | 4 000 (+3
000) | 1 000 |
Det foreslås bevilget 314,500 mill.
kroner på dette kapitlet for 2002, som er en økning
på 2,9 pst. i forhold til 2001.
Komiteen er opptatt
av at Oljedirektoratet skal bidra til å skape størst
mulig verdier for samfunnet fra olje- og gassvirksomheten med forankring
i forsvarlig ressursforvaltning, sikkerhet og miljø. Det
er også nødvendig med en videreutvikling av det
konsesjonspolitiske rammeverket.
Komiteen viser for øvrig
til den økte fokus som har vært på helse-,
miljø og sikkerhet knyttet til arbeid på norsk
sokkel. Flere ulykker og nestenulykker gjør at dette arbeidet
må prioriteres enda høyere.
Komiteen er opptatt av at Oljedirektoratet
skal bidra til å skape størst mulig verdier for
samfunnet fra olje- og gassvirksomheten med forankring i forsvarlig ressursforvaltning,
sikkerhet og miljø.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig
Folkeparti, legger også stor vekt på at
arbeidet med 17. konsesjonsrunde prioriteres.
Komiteen viser til
at Regjeringen har varslet at det kommer en ny sikkerhetsmelding,
og regner med at den vil inneholde forslag om organisering og styrking av
bl.a. tilsynsfunksjoner på norsk sokkel.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om å fremme
forslag om styrking av kontroll- og tilsynsfunksjoner på norsk sokkel
i forbindelse med den bebudede sikkerhetsmeldingen."
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til Miljøverndepartementets varslede
melding om havmiljø. Dette flertallet vil understreke
viktigheten av å konsekvensutrede de nordlige havområder.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har merket seg
at enkelte oljeselskap krever at man må bosette seg i Stavanger-området
for å få tilbud om arbeid. Disse medlemmer har
også fått signaler om at selskapene ikke gir lærlingekontrakter til
personer som har bosted mer enn en halv time fra "basen".
Dette er en praksis som begrenser muligheten
for ansettelse, samt at skatteinntekter forsvinner fra Distrikts-Norge.
Disse medlemmer vil peke på at
olje- og gassressursene er en nasjonal eiendom. Det må derfor
reageres mot en praksis der skatteinntekter og muligheten for å ta
arbeid sentraliseres. Disse medlemmer ber Regjeringen
følge opp dette.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at regjeringen Stoltenberg foreslo en tiltakspakke på til
sammen 20 mill. kroner, inkludert bevilgningen over Arbeids- og
administrasjonsdepartementets budsjett, for å bedre sikkerhetsnivået
i petroleumssektoren. Disse medlemmer mener at dette er
et viktig og nødvendig tiltak. Etter disse medlemmers mening
er det nødvendig med større fokus på sikkerheten
i sektoren, og en styrking av Oljedirektoratets innsats på dette
området er derfor nødvendig.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti,
viser til budsjettforliket mellom partiene og øker kap.
1810 post 21 Spesielle driftsutgifter med 2 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
merket seg at post 1 foruten lønn og ordinære
driftsutgifter også dekker utredningsprosjekter og konsulenttjenester.
Posten er øket med 12,2 mill. kroner i forhold til saldert
budsjett for 2001, og dette skyldes pris- og lønnsjustering,
samt innføringen av merverdiavgift på tjenester. Disse
medlemmer foreslår å redusere post 1 Driftsutgifter
med 6 mill. kroner, og forutsetter at dette i hovedsak går
utover utredningsprosjekter og konsulenttjenester.
Disse medlemmer foreslår
i tillegg at post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold
reduseres med 1 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti ønsker å styrke
kontroll- og tilsynsvirksomheten med 3 mill. kroner. Som et resultat
av lavere aktivitet på letevirksomheten, samt lavere og mer
miljøvennlig utvinningstempo, kuttes drift- og spesielle
driftsutgifter, slik at kap. 1810 bevilges med 286,5 mill kroner.
Kap. 1810 Oljedirektoratet:
Oversikt over de postene der partiene har avvikende forslag til
bevilgning. Kapittelsummen inkluderer summen av alle poster under
kapitlet. Tallene i parentes viser avviket i forhold til regjeringen Bondevik
IIs forslag (i 1 000 kr)
Kap. | Post | Formål: | St.prp.
nr. 1.
Tillegg nr. 4 | St.prp.
nr. 1 | A, H og KrF | FrP | SV | Sp |
1810 | | Oljedirektoratet
(jf. kap. 4810) | 314 500 | 314 500 | 316 500 (+2 000) | 307 500 (-7 000) | 286 500 (-28 000) | 314 500 |
| 1 | Driftsutgifter | 241 000 | 241 000 | 241 000 | 235 000 (-6
000) | 216 000 (-25
000) | 241 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 67 000 | 67 000 | 69 000 (+2
000) | 67 000 | 64 000 (-3
000) | 67 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og
vedlikehold | 6 500 | 6 500 | 6 500 | 5 500 (-1
000) | 6 500 | 6 500 |
Det budsjetteres med 100,800 mill. kroner på dette kapitlet
for 2002, som er en reduksjon på 3,7 pst. i forhold til
2001.
Det foreslås bevilget 326,650 mill.
kroner på dette kapitlet for 2002, som er en økning
på 4 pst. i forhold til 2001.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, støtter ønsket
om å redusere forskjeller i overføringstariffene
som følge av naturgitte forhold og høye overføringskostnader,
og ber om at satsingen videreføres.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
merket seg at det på post 1 Driftsutgifter foreslås
en økning på 2,8 mill. kroner i forhold til saldert
budsjett for 2001. Disse medlemmerforeslår en
reduksjon på post 1 Driftsutgifter på 8 mill.
kroner, da arbeidsoppgavene knyttet til omlegging av energibruk
og energiproduksjon er bortfalt. Det forutsettes videre at det gjennomføres
effektiviseringstiltak.
Disse medlemmerforeslår
et kutt på 4 mill. kroner på post 22 Forbygningsarbeider
og opprydningstiltak. Dette vil likevel være en økning
på 7,4 mill. kroner i forhold til saldert budsjett for
2001, og vil være tilstrekkelig for å dekke opptrapping
av programmet for økt sikkerhet mot leirskred.
Disse medlemmerforeslår å fjerne
post 73 Tilskudd til utjevning av overføringstariffer i
sin helhet i likhet med i fjor. Dette tilskudd skal bidra til en
reduksjon i overføringstariffene for sluttbrukere tilknyttet distribusjonsnettet
i de områder av landet med høyest overføringskostnader.
Det viste seg ved innføringen av dette i budsjettet for
2000, at det krevdes 60 til 80 mill. kroner for å få til
en eventuell utjevning av tariffene. Disse medlemmervil heller ta til orde for en total gjennomgang
av overføringstariffene, jf. Fremskrittspartiets merknader
i innstillingen til Energimeldingen, for å få til
et selvfinansierende utjevningssystem, alternativt et system der
en betaler for den "veistrekning" en bruker i nettet.
For å redusere forskjellene
mellom by og land foreslår komiteens medlemmer fra
Sosialistisk Venstreparti å øke post 73
Tilskudd til utjevning av overføringstariffer med 70 mill.
kroner.
Komiteens medlem fra Senterpartiet mener
det er behov for å redusere prisforskjellene på overføringstariffene
mellom by og land og foreslår å øke post
73 med 10 mill. kroner.
Kap. 1820 Norges vassdrags-
og energidirektorat: Oversikt over de postene der partiene har avvikende
forslag til bevilgning. Kapittelsummen inkluderer summen av alle
poster under kapitlet. Tallene i parentes viser avviket i forhold
til regjeringen Bondevik IIs forslag (i 1 000 kr)
Kap. | Post | Formål | St.prp.
nr. 1.
Tillegg nr. 4 | St.prp.
nr. 1 | A, H og KrF | FrP | SV | Sp |
1820 | | Norges
vassdrags- og energidirektorat (jf. kap. 4820 og 4829) | 326 650 | 326 650 | 326 650 | 304 650 (-22 000) | 392 650 (+66 000) | 336 650 (+10 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 209 000 | 209 000 | 209 000 | 201 000 (-8
000) | 209 000 | 209 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 48 700 | 48 700 | 48 700 | 48 700 | 48 700 | 48 700 |
| 22 | Forbygningsarbeider og
oppryddingstiltak | 55 350 | 55 350 | 55 350 | 51 350 (-4
000) | 51 350 (-4
000) | 55 350 |
| 70 | Tilskudd til lokale el-forsyningsanlegg | 1 000 | 1 000 | 1 000 | 1 000 | 1 000 | 1 000 |
| 73 | Tilskudd til utjevning
av overføringstariffer | 10 000 | 10 000 | 10 000 | 0 (-10
000) | 80 000 (+70
000) | 20 000 (+10
000) |
| 75 | Tilskudd til sikringstiltak | 2 600 | 2 600 | 2 600 | 2 600 | 2 600 | 2 600 |
Det budsjetteres med 68,200 mill. kroner på dette kapitlet
for 2002, som er en økning på 3,2 pst. i forhold til
2001.
Det foreslås bevilget 11,300 mill.
kroner på dette kapitlet for 2002, som er en økning
på 22,7 pst. i forhold til 2001.
Det foreslås bevilget 308,500 mill.
kroner på dette kapitlet for 2002, jf. St.prp. nr. 1 (2001-2002).
Dette er en reduksjon på 11,1 pst. i forhold til 2001.
Regjeringen Bondevik II foreslår i
tillegg 10,000 mill. kroner, jf. St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002). Post
50 Overføring til energifondet foreslås økt
med 10,000 mill. kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, stiller seg positive
til arbeidet med omlegging av energiproduksjon og -bruk. Det er et
stort behov for å frigjøre kraft, både
av økonomiske og av miljømessige grunner. Å erstatte
elektrisitet med andre former for energi, for eksempel overgang
til vannbåren varme til oppvarmingsformål, samt å få til mer
effektiv bruk av den elektrisiteten som alt blir produsert, er en
av de billigste og mest rasjonelle måtene å gjøre
dette på.
Flertallet er opptatt av å redusere
veksten i elektrisitetsforbruket, samt å redusere utslippene
av klimagasser i Norge. Flertallet har merket seg
at Kyoto-avtalen nå er klar for ratifisering, og at Regjeringen
har signalisert at en vesentlig andel av reduksjonen av klimagassutslipp
skal tas nasjonalt. Dette krever en omlegging av energibruken og
produksjonen.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser i denne sammenheng
til miljøvernministerens redegjørelse 29. november
2001 om klimaforhandlingene i Marrakesh, og videre at det der ble
orientert om at Regjeringen vil fremme en proposisjon om ratifisering
av Kyoto-avtalen våren 2002.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti forutsetter at dette blir fulgt
opp.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig
Folkeparti, mener at nye tiltak og virkemidler i klimapolitikken
også skal ta hensyn til industriens konkurranseevne.
Flertallet vil peke på at
den kraftforedlende industrien i Norge er den minst miljøskadelige
i verden. Dette skyldes strenge rensekrav, og at energikilden i
hovedsak er vannkraft.
Flertallet mener at et nasjonalt
kvotesystem må ta hensyn til at man ikke ønsker
en nedbygging av industrien her i landet, for så å bygge
opp slik industri andre steder i verden der rensekravene og energikildene
er mer forurensende. En politikk som vil medføre en ensidig
nedbygging av norsk industri vil belaste miljøet globalt.
Flertallet viser videre til at
det er et hovedmål å sikre en effektiv, konkurransedyktig
og miljøvennlig energiforsyning. Flertallet vil
i den sammenheng understreke viktigheten av å legge forholdene
til rette for utvikling av hensiktsmessige løsninger og
utnyttelse av fornybare energiressurser.
Flertallet viser til at det norske
kraftmarkedet er en del av det åpne, nordiske kraftmarkedet.
Virkemidler for å øke utbygging av ny kapasitet
fra fornybar energi må utformes slik at det blir økonomisk
interessant å foreta investeringer innenfor dette området, samtidig
som man må unngå utilsiktede konsekvenser og uheldig
konkurransevridning i kraftmarkedet. Eksisterende virkemidler ivaretar
ikke disse hensyn godt nok.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Fremskrittspartiet foreslår:
"Stortinget ber Regjeringen om snarest å igangsette utredning
av et rammeverk for virkemiddelbruk til fremme av energi produsert
fra fornybare energikilder, og hvor det legges fram forslag til
tiltak som har til formål:
– å øke
kapasiteten av energi produsert fra fornybare energikilder
– å sikre at virkemidler
utformes slik at de gir utbygger stabile rammevilkår over
tid, samtidig som uheldig konkurransevridning må unngås
– å sikre likebehandling
av alle fornybare energikilder for en effektiv realisering av politiske
målsettinger."
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, ønsker økt
satsing både på varmepumper og på biobrensel.
Flertallet har videre merket
seg at Regjeringen foreslår at det bevilges 3,5 mill. kroner
til produksjonsstøtte for vindkraft i 2002, basert på at
det blir gitt støtte til vindkraftproduksjon tilsvarende
halv el-avgift pr. produsert kWh vindkraft.
For ytterligere å stimulere
denne typen energiproduksjon, ønsker komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet å legge
til grunn at det blir gitt støtte tilsvarende hel el-avgift
pr. produsert kWh vindkraft innen 1. januar 2002.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti, ønsker å fremskynde utviklingen
av fornybar energiproduksjon gjennom å innføre
en tidsbegrenset støtteordning tilsvarende refusjon av
hel el-avgift på 2002-nivå.
Disse medlemmer viser også til
at regjeringen Bondevik II vil innføre en tidsbegrenset
støtteordning, og støtter dette, ut fra ønsket
om å stimulere til utviklingen av fornybar energiproduksjon.
Komiteen viser til
at finanskomiteen i Revidert nasjonalbudsjett for 2001 ba regjeringen
om å vurdere en modell som stimulerer investeringer i gjenvinningsanlegg
som bl.a. Eramet Norway AS, Tinfos Jernverk AS og Elkem AS har planer
om.
Komiteen merker seg at regjeringen
Stoltenberg ikke fikk sluttført slike vurderinger i sitt
budsjettforslag, og ber regjeringen Bondevik II vurdere slike incentiver
i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti,
viser til finansinnstillingen S. nr. 1 (2001-2002), hvor det framkom
støtte for bevilgningen til omlegging av energibruk og
energiproduksjon.
Flertallet er enig i forslaget
til regjeringen Bondevik II om å øke bevilgningene
på dette felt med 10 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår å kutte
post 73 Produksjonsstøtte til vindkraft i sin helhet, da
vi skal ha fri konkurranse mellom energikilder uten støttetiltak
fra det offentlige.
Komiteen vil minne
om at ENOVA både i energimeldingen (jf. St.meld. nr. 29
(1998-1999)) og i innstillingen (jf. Innst. S. nr. 122 (1999-2000))
omtales med tanke på satsing på nye fornybare
energikilder og energiøkonomisering, og vil understreke
viktigheten av å ha overordnede miljøpolitiske
mål for ENOVA.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at regjeringen
Stoltenberg i Ot.prp. nr. 35 (2000-2001) foreslo en ny finansieringsmodell
for arbeidet med omlegging av energiforbruk og energiproduksjon.
Regjeringen gikk samtidig inn for å opprette en ny institusjon
for forvaltning av midlene til energiomleggingen (ENOVA).
Flertallet har merket seg at
ENOVAs virksomhet skal finansieres gjennom et nyopprettet energifond,
der et obligatorisk påslag på nettariffen, samt
ordinær bevilgning over statsbudsjettet vil føre
til at energifondet blir tilført om lag 480 mill. kroner
på årlig basis.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti,
viser til at selskapet skal ta initiativ til og fremme mer effektiv
energibruk, produksjon av ny fornybar energi og miljøvennlig
bruk av naturgass. Dette flertallet mener at en omorganisering
som ovenstående, vil føre til en mer effektiv
utnyttelse av ressursene innefor energisektoren.
Satsing på direkte bruk av gass bør
utgjøre en begrenset del av porteføljen til ENOVA.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet, mener på bakgrunn av dette at
midlene under kap. 1825 post 74 skal disponeres av departementet,
og ikke av ENOVA SF, inntil spørsmålet om innenlands
bruk av naturgass er avklart i forbindelse med behandlingen av den
varslede stortingsmeldingen om bruk av naturgass.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiethar merket seg at det foreslås
bevilget 279 mill. kroner til energifondet. I tillegg vil fondet
på årsbasis få tilført om lag
200 mill. kroner gjennom påslaget i nettariffen. Fra 2002
forvaltes disse midler av ENOVA SF, som nå skal ta initiativ
til og fremme mer effektiv energibruk, produksjon av ny fornybar
energi, og gi økonomisk støtte til slike tiltak.
Disse medlemmerviser
til behandlingen av Ot.prp. nr. 35 (2000-2001) hvor Fremskrittspartiet
gikk imot opprettelsen av en ny institusjon, og imot å velte kostnadene
for dette over på befolkningen. Disse medlemmermener at vi må ha fri konkurranse
mellom de forskjellige energikilder, da dette sikrer et fritt marked
som kommer forbrukerne til gode. Disse medlemmertar sterk avstand fra å bruke
skattebetalernes penger på å subsidiere energiproduksjon
som ikke kan stå på egne ben økonomisk. Disse
medlemmerviser i den forbindelse
til at vi bor i et land som nærmest flommer over av energi,
men at det dessverre har vært mangel på politisk
handlekraft til å ta i bruk mer av våre enorme
energiressurser.
På bakgrunn av dette foreslår disse
medlemmer å kutte post 72 Overføring til
energifondet med 239 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet støtter etableringen av det nye
energiorganet ENOVA.
Disse medlemmer vil minne om
at naturgass er en ikke-fornybar energikilde, og mener det er ugunstig om
satsingen på økt gassbruk innenlands blir en del
av arbeidet til ENOVA. Dette sikrer at man ikke får en parallellsatsing
der fossile energikilder favoriseres.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil
ha en sterkere satsing på alternative energikilder samt
energieffektivisering, og ønsker derfor å øke
bevilgningene til ENOVA med 1 140 mill. kroner.
Disse medlemmer mener at i forhold
til den enorme utviklingen vi står ovenfor når
det gjelder omleggingen av energiforbruket, er dette et minimum av
hva som er nødvendig. Disse medlemmer foreslår
at økningen skal brukes til blant annet realisering av
fjernvarmeutbygging og utbygging av toveiskommunikasjonsutstyr til
større brukere av energi, ut fra at vi i Norge har et effektproblem
som kan løses gjennom disse tiltakene.
Komiteens medlem fra Senterpartiet foreslår å øke
bevilgningene til ENOVA med 40 mill. kroner.
Komiteen registrerer
Regjeringens ønske om å sikre at en større
del av våre gassressurser skal tas i bruk innenlands.
Komiteen viser til Stortingets
vedtak i forbindelse med forslag oversendt fra Odelstingets behandling
av Innst. O. nr. 59 (2000-2001):
"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med en vurdering
av hvem som skal ha ansvaret med å følge opp den
nasjonale gasstrategien i forbindelse med behandlingen av den varslede
stortingsmeldingen om naturgass".
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig
Folkeparti, har registrert Regjeringens ønske om å legge
til rette for økt bruk av naturgass innenlands. Det er
satt av støtte til videreføring av pilotprosjekt
i Bergensområdet, og Regjeringen vil at bevilgningen og
tilsagnsfullmakten også skal kunne benyttes til andre prosjekter,
for eksempel vurdering av naturgass ført til Grenlandsområdet,
basert på mål om effektiv bruk av offentlige midler
og best mulig resultat av gass-satsingen.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, mener det vil være
naturlig å se på etablering og lokalisering av
innovasjonssenter for naturgass i forbindelse med behandlingen av
den kommende gassmeldingen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti,
viser til at i Grenland finnes allerede Norges største
industrikonsentrasjon. Bedriftene der er i dag store kraftforbrukere
og brukere av gass. I dag skipes gassen inn til en langt dyrere
pris sammenliknet med andre steder i Europa som er tilknyttet gassnettet.
Dersom gass ilandføres i Grenland kan dette bidra til å opprettholde
og utvikle industrimiljøet.
I tillegg viser flertallet til
at det med basis i teorier om økonomiske klyngedannelser
argumenteres for mer konsentrert satsing på næringsklynger
der vi har særlige forutsetninger. Naturgass vil kunne
utgjøre en slik klynge, og dette kan styrke eksisterende
næringsklynger som dem vi har i Grenland, på Sør/Vestlandet, i
Møre/Trøndelag og på Helgeland,
dersom det utbygges rørledninger for gass.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til Stortingets vedtak i
forbindelse med forslag avsendt fra Odelstingets behandling av Innst.
O. nr. 59 (2000-2001), og vil i den forbindelse fremme følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen vurdere
opprettelse av selskap som sikrer en nødvendig teknologiutvikling
og kommersialisering innen området naturgass."
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig
Folkeparti, viser til at Norge er en ung gassnasjon. Likevel
har Norge nå produsert naturgass for eksport i 24 år,
og landet har nå vokst til å bli den 3. største
produsenten av naturgass i Europa. Samtidig er Norge den største
eksportøren av gass utenom Russland. Flertallet mener
at Norge som gassnasjon fortsatt vil eksportere størsteparten
av gassen direkte. Gasseksport fra Norge til andre land er med på å redusere
globale utslipp fra mer forurensende energikilder. Som et viktig
potensial for økt verdiskaping bør Norge i tillegg
ta sikte på å anvende en viss mengde av naturgassen
innenlands.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at for å styrke innovasjonen og utviklingen av miljøvennlig
energi basert på naturgass, må det opprettes et
selskap som sikrer at den nødvendige teknologiutviklingen
forseres og gjøres kommersiell. Dette selskapet skal alene
og sammen med andre miljøer initiere forsknings- og utviklingsprosjekter,
produktutvikling og kommersialisering av teknologi som sikrer en
optimal miljøvennlig utnyttelse av naturgass til ulike
energiformål. Selskapet bør blant annet ha disse
4 satsingsområder:
– Etablere
et pilotanlegg for forurensingsfrie gasskraftverk innen 2005
– Naturgass som bro til et framtidig
hydrogensamfunn
– Teknologiutvikling
– Utvikling av moderne infrastruktur.
Disse medlemmer viser til at
i denne sammenheng er det viktig at teknologien utvikles for en
mest mulig effektiv utnyttelse av gassressursene. Det må legges
til rette for at investeringer skjer i lokale og regionale prosjekter
sammen med private og eventuelt andre offentlige aktører
enn staten.
Faktorer som er viktige for en videre satsing
finnes bl.a. i Grenland: Relevant kompetanse, FoU, øvrig råstofftilgang
for en industriell utvikling og et internasjonalt miljø.
Tilførsel av naturgass til området vil være
en nøkkelfaktor for å utløse de investeringer
som må til for at regionen igjen skal bli tilstrekkelig
kostnadseffektiv og konkurransedyktig. Disse medlemmer vil
peke på at det med all sannsynlighet er nær sammenheng
mellom utvikling av industriklyngen i Grenland og tilførsel
av gass. Tilførsel av gass vil også redusere utslippene
fra prosessindustrien betydelig.
Disse medlemmer vil med dette
som bakgrunn fremme følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme
forslag om opprettelse av et selskap som sikrer at den nødvendige
teknologiutviklingen for bruk av naturgass i Norge forseres og gjøres
kommersiell. Dette selskapet skal alene og sammen med andre miljøer
initiere forsknings- og utviklingsprosjekter, produktutvikling og
kommersialisering av teknologi som sikrer en optimal miljøvennlig
utnyttelse av naturgass."
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Fremskrittspartiet har videre merket seg regjeringen
Bondevik II sin innstilling til å støtte gassrør
til industriutvikling. Disse medlemmer vil peke på at
regjeringen Bondevik II i Sem-erklæringen sier:
"Naturgass kan brukes på en miljøvennlig
måte både som energikilde, som råstoff
til industrien og i transportsektoren. Det er således behov
for en satsing på distribusjon og bruk av naturgass innenlands.
Samarbeidsregjeringen vil øke den offentlige forskningsinnsatsen
knyttet til bruk av naturgass og hydrogen. I en introduksjons- og
utviklingsfase vil det være nødvendig med offentlig
støtte for å få utbygget infrastruktur for
gass."
Videre sies det:
"Statens eventuelle deltakelse i finansiering/eierskap i
gassrørledning (Skogn) forutsetter at staten ikke subsidierer
gasstransport til konvensjonelle gasskraftverk. Statens eventuelle
bidrag skal avgrenses til merkostnader knyttet til andre formål."
Disse medlemmer viser til arbeidet
med å få etablert infrastruktur for bruk av naturgass
i Trøndelag. Dette er betinget av et hovedrør
til Skogn med påkoplingspunkter for grenrør til
planlagte industriprosjekter i regionen Orkanger-Verdal.
Disse medlemmer vil peke på at
infrastruktur som hovedrør og grenrør må sees
i sammenheng og gjennomføres som et helhetlig prosjekt.
Dette vil etter disse medlemmers mening forutsette
en statlig medfinansiering.
Disse medlemmer viser til Regjeringens
forutsetning i Sem-erklæringen der man presiserer at det ikke
er aktuelt å subsidiere gasstransport til konvensjonelle
gasskraftverk. I denne sammenheng vil disse medlemmer peke
på at kapasiteten på hovedrør til Skogn
må økes. Dette tiltaket er i tråd med
Sem-erklæringens målsetting. Disse medlemmer legger
til grunn at Regjeringen vil følge opp arbeidet med å sikre nødvendig
kapasitet i den planlagte rørledningen inn Trondheimsfjorden.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
arbeide for å legge forholdene bedre til rette for økt
bruk av gass innenlands. Dette kan oppnås bl.a. ved forenkling
av regelverk og større imøtekommenhet fra sentrale
myndigheters side. Dette er imidlertid ikke nok, så disse
medlemmervil også ta
i bruk økonomiske virkemidler for å støtte
byggingen av infrastruktur for naturgass. Post 74 Naturgass økes
derfor med 20 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet vil vise til at bygging av infrastruktur
for gass skjer i direkte konkurranse med utbygging av fjern- og
nærvarmenett. Disse medlemmer vil minne
om at bygging av infrastruktur for gass er svært kapitalkrevende,
og mener derfor det må sikres at en eventuell satsing ikke skjer
på bekostning av mer miljøvennlige løsninger.
Disse medlemmer mener at valg
av naturgassprosjekter derfor må være avhengig
av hvilke prosjekter som er først realiserbare etter mengden
av reduksjon av klimagassutslipp, og at likeverdige prosjekter behandles
likt fra statens side.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil
fremme følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om at
det i forbindelse med den varslede stortingsmeldingen om landbasert bruk
av naturgass legges frem en evaluering av klimapolitiske resultater
av bruken av gass på land i Haugesund-området."
Disse medlemmer viser for øvrig
til merknad og forslag under kap. 1830 Energiforskning.
Kap. 1825 Omlegging av
energibruk og energiproduksjon: Oversikt over de postene der partiene
har avvikende forslag til bevilgning. Kapittelsummen inkluderer
summen av alle poster under kapitlet. Tallene i parentes viser avviket
i forhold til regjeringen Bondevik IIs forslag (i 1 000 kr)
Kap. | Post | Formål | St.prp.
nr. 1.
Tillegg nr. 4 | St.prp.
nr. 1 | A, H og KrF | FrP | SV | Sp |
1825 | | Omlegging
av energibruk og energiproduksjon | 318 500 | 308
500 | 318 500 | 96 000 (-222 500) | 1 432
000 (+1
113 500) | 358 500 (+40 000) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 6 000 | 6 000 | 6 000 | 6 000 | 6 000 | 6 000 |
| 50 Ny | Overføring til
energifondet | 279 000 | 269 000 | 279 000 | 40 000 (-239
000) | 1 419 000 (+1 140 000) | 319 000 (+40
000) |
| 72 | Tilskudd | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 |
| 73 | Produksjonsstøtte
til vindkraft | 3 500 | 3 500 | 3 500 | 0 (-3
500) | 7 000 (+3
500) | 3 500 |
| 74 | Naturgass | 30 000 | 30 000 | 30 000 | 50 000 (+20
000) | 0 (-30
000) | 30 000 |
Det budsjetteres med 125 mill. kroner på dette
kapitlet for 2002, som er en økning på 6,9 pst.
i forhold til 2001.
Det foreslås bevilget 239,100 mill.
kroner på dette kapitlet for 2002, jf. St.prp. nr. 1 (2001-2002).
Dette er en økning på 19,4 pst. i forhold til
2001.
Regjeringen Bondevik II foreslår i
tillegg å øke post 50 Norges forskningsråd
med 30,000 mill. kroner, jf. St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002). Økningen
er knyttet til utvikling av renseteknologi for gasskraftverk.
Komiteen har merket
seg at regjeringen Bondevik II øker post 50, Forskning
i regi av Norges Forskningsråd til utvikling av renseteknologi
for gasskraftverk, med 30 mill. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet,
viser til at dette er i tråd med St.meld. nr. 39 (1998-1999),
forskning ved et tidsskille, og Stortingets samtykke til behovet
for forsert utvikling av såkalt CO2-fri
gasskraftteknologi, som beskrevet i St.meld. nr. 29 (1998-1999)
Om energipolitikken.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, viser til
at energiutvikling og forskning er inne i en spennende utvikling
hvor bl.a. ulempene av overskuddsvarme og avgasser fra gasskraftverkene
kan reduseres vesentlig ved utnyttelse av disse til verdiskapende
industrielt formål.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti,
støtter derfor Regjeringen i å utvikle planer for
et forskningsmessig grunnlag for CO2-reduserende teknologi
med sikte på å etablere et pilot/demonstrasjonsanlegg
i 2004/2005. I denne sammenheng vil flertallet vise
til at det fra flere miljøer er lansert forslag om at et
slikt pilotprosjekt også bør inneholde merverdiskapende
elementer for å utnytte avgasser og spillvann til industriell
framstilling av for eksempel fiskefôr. Flertallet viser
i denne sammenheng til lokalisering på Kollsnes og bevilgningen
til gasstransportsystem til Bergen.
Komiteen vil videre
vise til de store utfordringene som ligger i en merverdiutnyttelse
av den norske petroleumsformuen gjennom en økt utvinningsgrad.
Komiteen vil i denne sammenheng
peke på viktigheten av at olje- og gassreservene utvinnes
på en optimal måte, og mener derfor at forskning
på mulig økt utvinningsgrad må stimuleres
og støttes.
Komiteen ser positivt på at
den brukerstyrte forskningen rettet mot petroleumssektoren,
olje- og gassprogrammet, i større grad skal reflektere
den nasjonale teknologisatsingen, OG21.
Komiteen vil for sin del peke
på at det i tillegg til direkte støtte over Norges
Forskningsråds budsjett er viktig med gode incitamentordninger
for næringslivet som gjør det attraktivt å investere
i FoU-aktiviteter.
I tillegg til forskning på å redusere
CO2-utslipp vil komiteen be
Regjeringen stimulere til forskning og tiltak som kan redusere NOx-gasser fra fartøyer og stasjonære
forbrenningsmotorer.
Komiteen vil peke på det
positive restaureringsarbeidet som har skjedd ved Norsk vasskraft-
og industristadmuseum (NVIM) i Tyssedal.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, har merket
seg at arbeidet skjer i et samarbeid mellom lokale, regionale og
sentrale myndigheter, samt private interessenter, og at disse sammen
dermed sikrer en ønskelig restaurering av dette viktige
industrikulturminnet.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til de store behov NVIM har for å få fortgang
i restaureringen, og viser til at desto lengre en venter med dette
viktige arbeidet, desto større blir regningen. Situasjonen
i dag er at det ikke foreligger en nødvendig finansiering. Disse
medlemmer ser det derfor som nødvendig å øke
bevilgningen til dette viktige industrikulturminnet med 5 mill.
kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Innst. S. nr. 198 (2000-2001) hvor Fremskrittspartiet tok til
orde for å ta finansieringen av energi- og petroleumsforskning
ut av de årlige statsbudsjettene, og heller finansiere
forskningen med avkastningen fra fond. Disse medlemmermener at forutsigbarhet og grunnlag for
langsiktig planlegging og gjennomføring av forskningsprosjekter
bedre kan sikres gjennom fondsavkastning, enn gjennom ordinær
budsjettbehandling der midler til forskning må konkurrere
med midler til annen virksomhet. Den modellen for å sikre
forutsigbarhet og stabilitet som disse medlemmervil foreslå, er derfor at det avsettes
et forskningsfond på 10 mrd. kroner, der avkastningen av
dette skal finansiere relevante og fornuftige forskningsprosjekter.
Det er særlig viktig at det skapes en stabil organisasjonsform
for et slikt fond, der avkastningen skal gå til målrettet
forskning bl.a. for å bedre utnyttelsesgraden av oljefelt,
bedre teknologien for oljeleting og annen energiforskning. Disse
medlemmermener at opprettelsen
av et slikt fond vil medføre at staten tar sitt nødvendige
ansvar for forskningen, og at dette i stor grad vil være
utgifter til bedring av fremtidig inntekts ervervelse for staten.
De foreslåtte bevilgninger til forskning
på kap. 1830 Energiforskning kuttes som følge
av dette totalt med 233,9 mill. kroner, og det gjenstår
35,2 mill. kroner som er forutsatt brukt i overgangsfasen til et
fond er på plass.
Disse medlemmerforeslår:
"Stortinget ber Regjeringen opprette
et energi- og petroleumsforskningsfond på 10 mrd. kroner,
hvor avkastningen benyttes til teknologisk forskning for å bedre
utvinningsgraden, økonomien og sikkerheten på kontinentalsokkelen,
samt andre relevante energiforskningsprosjekter."
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti er
opptatt av at statlig energiforskning primært
fokuserer på bærekraftige teknologialternativer,
og ser ikke CO2-frie gasskraftverk som
eksempler på dette. Etter disse medlemmers mening
er det motstridende signaler fra fagmiljøene om hvorvidt denne
teknologien faktisk har kommet langt nok til å muliggjøre
et pilotprosjekt, for ikke å snakke om å gjøre
teknologien til et kommersielt godt alternativ til andre former
for ny og fornybar energiteknologi.
Disse medlemmer kan se at denne
teknologien, om den når en kommersiell kvalitet, kan representere et
markedspotensial. Disse medlemmer mener likevel ikke
det skal være et statlig ansvar å bruke midler
til utvikling av teknologien.
Disse medlemmer går
derfor imot økingen på 30 mill. kroner, jf. kap.
1825 post 74.
Disse medlemmer viser til det
inngåtte budsjettforliket og vil foreslå å øke
satsingen på utvikling av ny miljø- og energiteknologi,
samt å starte arbeidet med å etablere et internasjonalt
senter for klimarelatert forskning. Disse medlemmer forslår
at det foreløpig settes av 878 mill. kroner til formålet,
hvorav 800 mill. kroner plasseres i fond, inntil det er fremmet
en egen sak om disponeringen.
Kap. 1830 Energiforskning:
Oversikt over de postene der partiene har avvikende forslag til
bevilgning. Kapittelsummen inkluderer summen av alle poster under
kapitlet. Tallene i parentes viser avviket i forhold til regjeringen Bondevik
IIs forslag (i 1 000 kr)
Kap. | Post | Formål | St.prp.
nr. 1.
Tillegg nr. 4 | St.prp.
nr. 1 | A, H og KrF | FrP | SV | Sp |
1830 | | Energiforskning
(jf. kap. 4829) | 269 100 | 239 100 | 269 100 | 35 200 (-233 900) | 1 152
100 (+883
000) | 269 100 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 16 800 | 16 800 | 16 800 | 5 000 (-11
800) | 21 800 (+5
000) | 16 800 |
| 50 | Norges forskningsråd | 244 100 | 214 100 | 244 100 | 25 000 (-219
100) | 1 122 100 (+878 000) | 244 100 |
| 70 | Internasjonale samarbeids- og
utviklingstiltak | 8 200 | 8 200 | 8 200 | 5 200 (-3
000) | 8 200 | 8 200 |
Det foreslås bevilget 16 040,000 mill.
kroner på dette kapitlet for 2002, som er en reduksjon
på 4,9 pst. i forhold til 2001.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til tidligere års
forslag fra partiene om at øvre grense for de samlede investeringer
med hensyn til utbyggingsprosjekter på norsk kontinentalsokkel
skal være 5 mrd. kroner pr. prosjekt, jf. andre fullmakter,
St.prp. nr. 1 (2001-2002) Olje- og energidepartementet, V.
Disse medlemmer fremmer forslag
i samsvar med dette.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti er
for øvrig opptatt av langsiktighet i olje- og gassvirksomheten,
samt at klima- og miljøspørsmål får
en mer sentral rolle. Disse medlemmer foreslår
at post 30 investeringer reduseres med 1 500 mill. kroner.
Kap. 2440 Statens direkte økonomiske
engasjement i petroleumsvirksomheten: Oversikt over de postene der
partiene har avvikende forslag til bevilgning. Kapittelsummen inkluderer
summen av alle poster under kapitlet. Tallene i parentes viser avviket
i forhold til regjeringen Bondevik IIs forslag (i 1 000 kr)
Kap. | Post | Formål | St.prp. nr.
1. Tillegg nr. 4 | St.prp.
nr. 1 | A, H og
KrF | FrP | SV | Sp |
2440 | | Statens
direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten
(jf. kap. 5440) | 16 040
000 | 16 040
000 | 16 040
000 | 16 040
000 | 14 540
000 (-1 500 000) | 16 040
000 |
| 22 | Fjerningsutgifter | 140 000 | 140 000 | 140 000 | 140 000 | 140 000 | 140 000 |
| 30 | Investeringer | 15 300 000 | 15 300 000 | 15 300 000 | 15 300 000 | 13 800 000 (-1 500 000) | 15 300 000 |
| 50 | Overføring til
Statens petroleumsforsikringsfond | 600 000 | 600 000 | 600 000 | 600 000 | 600 000 | 600 000 |
Det foreslås bevilget 140,000 mill.
kroner på dette kapitlet for 2002, som er en reduksjon
på 6,7 pst. i forhold til 2001.
Det foreslås bevilget 250,000 mill.
kroner på dette kapitlet for 2002. Kapitlet er nytt av året.
Komiteen vil vise
til at Petoro ble etablert på basis av anbefaling i St.prp.
nr. 36 (2000-2001). I forbindelse med vedtaket om å endre
eierstrukturen i Statoil, ble også forvaltningen av statens
eierandeler (SDØE) overført til et nytt statsaksjeselskap.
Forvalterselskapet, Petoro, ble pålagt å sikre
en best mulig forvaltning av olje- og gassressursene, eierandeler
i rørledninger og landanlegg, og evt. nye deltakerandeler,
med sikte på høyest mulig avkastning for staten.
Det ble under etableringen presisert at Petoro ikke skal bli et
vanlig oljeselskap, og ikke utvikle seg til å bli operatør
på oljefeltene. Sentrale oppgaver for selskapet skal være:
– Oppfølging
av statens eierandeler i de ulike lisensene og samlet for hele porteføljen.
– Ansvar for å overvåke
Statoils omsetning av den petroleum som produseres fra statens direkte
eierandeler.
– Regnskap og likviditetsstyring.
Komiteen registrerer at selskapet
tar sikte på en fast bemanning på 60 personer,
og at det skal hente spisskompetanse fra andre miljøer.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig
Folkeparti, støtter Regjeringens forslag til bevilgning
på kap. 2443 post 70, på 250 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet viser til at Petoro er under etablering,
men kan ikke se at det er forsvarlig å ha et så stort
førsteårs forbruk, som det legges opp til i budsjettforslaget.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti foreslår
at kap. 2443 bevilges med 230 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Senterpartiet foreslår
at kap. 2443 bevilges med 200 mill. kroner.
Kap. 2443 Petoro AS: Oversikt
over de postene der partiene har avvikende forslag til bevilgning.
Kapittelsummen inkluderer summen av alle poster under kapitlet.
Tallene i parentes viser avviket i forhold til regjeringen Bondevik IIs
forslag (i 1 000 kr)
Kap. | Post | Formål | St.prp. nr.
1. Tillegg nr. 4 | St.prp.
nr. 1 | A, H og KrF | FrP | SV | Sp |
2443 | | Administrasjon | 250 000 | 250 000 | 250 000 | 250 000 | 230 000 (-20 000) | 200 000 (-50 000) |
| 70 | Tilskudd | 250 000 | 250 000 | 250 000 | 250 000 | 230 000 (-20
000) | 200 000 (-50
000) |
Det budsjetteres med 0 kroner på post
80 under dette kapitlet for 2002, jf. St.prp. nr. 1 (2001-2002).
Dette er en reduksjon på 80 mill. kroner i forhold til
2001. I alt budsjetteres det for 2002 med 825,200 mill. kroner under
kap. 4860. Post 90 Avdrag Statnett og post 91 Avdrag Statkraft,
behandles imidlertid av finanskomiteen utenfor rammesystemet.
Regjeringen Bondevik II foreslår å overføre
post 91 under kap. 4860 til kap. 3961 Statsforetak under Nærings-
og handelsdepartementet, jf. St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002).
Komiteen viser til
at Statnett SF organisering og oppgaver blir behandlet som egen
sak, jf. Del IV, side 92, i St.prp. nr. 1 (2001-2002) Olje- og energidepartementet.
Komiteen viser til at regjeringen
Bondevik II har varslet at den vurderer å overføre
eierskapet i Statskraft til NHD for å skille energipolitiske
vurderinger og utøvelse av eierskapet. Energi- og miljøpolitikken vil
uansett ligge fast i OED.
Komiteen ser frem til den varslede
gjennomgang av statlig eierstruktur og styring av statsforetakene. Komiteen vil
da ta sikte på å drøfte også de
energi- og miljøpolitiske konsekvenser av en slik overføring.
En beslutning om overføring til NHD
vil innebære at kap. 4860 post 91 overføres til
nytt kap. 3961.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet.
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet er enig i at
ansvarsfordelingen her ligger hos Regjeringen, men mener imidlertid
denne overføringen bør avventes og ses i sammenheng
med den varslede gjennomgang av statlig eierstruktur og styringen av
dette. Dette ikke minst for at energi- og miljøkomiteen
skal kunne drøfte om det bør ligge energi- og
miljøpolitiske føringer i en eventuell overføring.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet viser til at ved å beholde Statkraft
under OED kan den situasjonen som oppstod i forbindelse med Saltfjellutbyggingen, muligens
unngås i fremtiden.
Disse medlemmer mener det også bør
foretas en gjennomgang og vurdering av om Statkraft kun skal legge
forretningsmessige prinsipper til grunn når selskapet investerer
internasjonalt, eller om det skal kunne legges f.eks. klima- og
miljøpolitiske føringer.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
advare mot en utvikling innenfor kraftnæringen som gir
Statkraft en dominerende stilling, som nærmer seg et reelt
monopol. Disse medlemmer mener at det også burde
vært foretatt en gjennomgang av konsesjonsreglene for kraftsektoren
med sikte på en oppmykning, slik at andre norske og utenlandske
aktører kan delta i restruktureringen av norsk kraftnæring.
Disse medlemmer mener på den
annen side at Statkraft SF bør få økt
finansiell og kommersiell frihet. Dette er nødvendig for å sikre
at selskapet skal kunne delta i et marked med økende internasjonal
konkurranse. Disse medlemmer mener at dette best
kan sikres ved at Statkraft omgjøres til et aksjeselskap
og at det åpnes for privat kapital.
På denne bakgrunn vil disse
medlemmer fremme følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge
til rette for at Statkraft SF kan omgjøres til aksjeselskap
og åpnes for privat kapital."
Det budsjetteres med 99 800,000 mill. kroner
på dette kapitlet for 2002, jf. St.prp. nr. 1 (2001-2002). Dette
er en reduksjon på 4,7 pst. i forhold til 2001.
Regjeringen Bondevik II anslår en ytterligere
reduksjon på 8 500,000 mill. kroner, jf. St.prp. nr. 1.
Tillegg nr. 4 (2001-2002). Reduksjonen er knyttet til en nedjustering
av oljeprisen og gassprisen.
Kap. 5440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten: Oversikt
over de postene der partiene har avvikende forslag til bevilgning.
Kapittelsummen inkluderer summen av alle poster under kapitlet.
Tallene i parentes viser avviket i forhold til regjeringen Bondevik
IIs forslag (i 1 000 kr)
Kap. | Post | Formål | St.prp. nr.
1. Tillegg nr. 4 | St.prp.
nr. 1 | A, H og KrF | FrP | SV | Sp |
5440 | | Statens
direkte økono-miske engasjement i petroleumsvirksomheten
(jf. kap. 2440) | 91 300
000 | 99 800
000 | 91 300
000 | 91 300
000 | 91 800
000 (+500
000) | 91 300
000 |
| 24 | Driftsresultat: | 66 700 000 | 75 200 000 | 66 700 000 | 66 700 000 | 67 200 000 (+500 000) | 66 700 000 |
| | 1 Driftsinntekter | 110 400 000 | 118 900 000 | 110 400 000 | 110 400 000 | 110 400 00 | 110 400 000 |
| | 2 Driftsutgifter | -17 600 000 | -17 600 000 | -17 600 000 | -17 600 000 | -17 600 000 | -17 600 000 |
| | 3 Lete- og feltutviklings-
utgifter | -1 500 000 | -1 500 000 | -1 500 000 | -1 500 000 | -1 000 000 (+500 000) | -1 500 000 |
| | 4 Avskrivninger | -17 600 000 | -17 600 000 | -17 600 000 | -17 600 000 | -17 600 000 | -17 600 000 |
| | 5 Renter | -7 000 000 | -7 000 000 | -7 000 000 | -7 000 000 | -7 000 000 | -7 000 000 |
| 30 | Avskrivninger | 17 600 000 | 17 600 000 | 17 600 000 | 17 600 000 | 17 600 000 | 17 600 000 |
| 80 | Renter | 7 000 000 | 7 000 000 | 7 000 000 | 7 000 000 | 7 000 000 | 7 000 000 |
Det budsjetteres med 1,200 mill. kroner på dette
kapitlet for 2002, som er en reduksjon på 77,8 pst. i forhold
til 2001. Dette har sammenheng med at post 30 og 90 er flyttet til
kap. 5603.
Det budsjetteres med 225,000 mill. kroner på dette
kapitlet for 2002, jf. St.prp. nr. 1 (2001-2002). Dette er en reduksjon
på 13,8 pst. i forhold til 2001.
Regjeringen Bondevik II foreslår en
ytterligere reduksjon på 138 000,000 mill. kroner, jf.
St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002). Reduksjonen er knyttet
til at post 81 Renter, Statkraft SF overføres til nytt
kapittel 5609 Renter av lån til statsforetak under Nærings-
og handelsdepartementet.
Oversikt over bevilgningsforslagene på de ulike kapitler og poster under rammeområde 13 i St.prp. nr. 1 (2001-2002), fremmet av regjeringen Stoltenberg, og St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002), fremmet av regjeringen Bondevik II. 90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet.
|
Kap. |
Post |
Formål: |
St.prp. nr. 1 |
|
St.prp. nr. 1 med Tillegg nr. 1-4 |
|
Utgifter i kroner |
|
Miljøverndepartementet |
|
1400 |
|
Miljøverndepartementet (jf. kap. 4400) |
515 131 000 |
|
509 341 000 |
|
1 |
Driftsutgifter |
151 248 000 |
|
150 458 000 |
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
62 252 000 |
|
62 252 000 |
|
60 |
Omstillingsprogram for å gjennomføre kommunereformen, kan overføres |
5 200 000 |
|
3 200 000 |
|
70 |
Driftstilskudd til frivillige miljøvernorganisasjoner |
31 050 000 |
|
33 550 000 |
|
71 |
Internasjonale organisasjoner, kan overføres |
32 175 000 |
|
32 175 000 |
|
72 |
Miljøverntiltak i nordområdene, kan overføres |
8 000 000 |
|
7 000 000 |
|
73 |
Tilskudd til kompetanseformidling og informasjon om miljøvennlig produksjon og forbruk og lokal agenda 21, kan overføres |
38 925 000 |
|
36 425 000 |
|
74 |
Tilskudd til AMAP, kan overføres |
2 200 000 |
|
2 200 000 |
|
75 |
Miljøvennlig byutvikling, kan overføres |
5 000 000 |
|
5 000 000 |
|
76 |
Støtte til internasjonale miljøtiltak og nasjonale energitiltak, kan overføres |
9 081 000 |
|
7 081 000 |
|
78 |
Miljøtiltak i nikkelverkene på Kola, kan overføres |
170 000 000 |
|
170 000 000 |
|
1410 |
|
Miljøvernforskning og miljøovervåkning (jf. kap. 4410) |
336 736 000 |
|
338 236 000 |
|
21 |
Miljøovervåkning og miljødata |
89 257 000 |
|
90 757 000 |
|
50 |
Basisbevilgninger til miljøforskningsinstituttene |
84 710 000 |
|
84 710 000 |
|
51 |
Forskningsprogrammer m.m . |
126 018 000 |
|
126 018 000 |
|
52 |
Rekrutteringsstipend til kvinnelige miljøvernforskere |
1 100 000 |
|
1 100 000 |
|
53 |
Internasjonalt miljøvernforskningssamarbeid |
5 000 000 |
|
5 000 000 |
|
60 |
Kommunal overvåking og kartlegging av biologisk mangfold, kan overføres |
6 000 000 |
|
6 000 000 |
|
70 |
Nasjonale oppgaver ved miljøforskningsinstituttene |
22 151 000 |
|
22 151 000 |
|
79 |
Diverse tilskudd |
2 500 000 |
|
2 500 000 |
|
1425 |
|
Vilt- og fisketiltak (jf. kap. 4425) |
68 345 000 |
|
68 345 000 |
|
1 |
Driftsutgifter |
31 500 000 |
|
31 500 000 |
|
61 |
Tilskudd til kommunale vilttiltak, kan overføres |
5 000 000 |
|
5 000 000 |
|
70 |
Tilskudd til fiskeformål, kan overføres |
6 200 000 |
|
6 200 000 |
|
71 |
Tilskudd til viltformål, kan overføres |
25 645 000 |
|
25 645 000 |
|
1426 |
|
Statens naturoppsyn (jf. kap. 4426) |
85 952 000 |
|
90 952 000 |
|
1 |
Driftsutgifter |
49 495 000 |
|
49 495 000 |
|
30 |
Tiltak i nasjonalparkene, kan overføres |
3 791 000 |
|
5 791 000 |
|
31 |
Tiltak i naturvern- og friluftsområder, kan overføres |
12 971 000 |
|
14 971 000 |
|
32 |
Skjærgårdsparker mv., kan overføres |
14 195 000 |
|
15 195 000 |
|
70 |
Tilskudd til naturoppsyn, kan overføres |
500 000 |
|
500 000 |
|
71 |
Bru til Tautra |
5 000 000 |
|
5 000 000 |
|
1427 |
|
Direktoratet for naturforvaltning (jf. kap. 4427) |
456 863 000 |
|
455 803 000 |
|
1 |
Driftsutgifter |
68 646 000 |
|
68 086 000 |
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
32 333 000 |
|
32 333 000 |
|
30 |
Statlige erverv, båndlegging av friluftsområder, kan overføres |
30 905 000 |
|
24 405 000 |
|
32 |
Statlige erverv, fylkesvise verneplaner, kan overføres |
17 750 000 |
|
17 750 000 |
|
33 |
Statlige erverv, barskogvern, kan overføres |
70 926 000 |
|
70 926 000 |
|
34 |
Statlige erverv, nasjonalparker, kan overføres |
2 100 000 |
|
2 100 000 |
|
70 |
Tilskudd til kalking og lokale fiskeformål, kan overføres |
92 200 000 |
|
98 200 000 |
|
72 |
Erstatninger for rovviltskader, overslagsbevilgning |
83 123 000 |
|
83 123 000 |
|
73 |
Forebyggende tiltak mot rovviltskader og omstillingstiltak, kan overføres |
34 500 000 |
|
34 500 000 |
|
74 |
Tilskudd til friluftslivstiltak, kan overføres |
11 670 000 |
|
11 670 000 |
|
75 |
Internasjonale avtaler og medlemskap |
1 010 000 |
|
1 010 000 |
|
77 |
Tilskudd til naturinformasjonssentra, kan overføres |
6 400 000 |
|
6 400 000 |
|
78 |
Friluftsrådenes landsforbund og interkommunale friluftsråd, kan overføres |
5 300 000 |
|
5 300 000 |
|
1429 |
|
Riksantikvaren (jf. kap. 4429) |
209 510 000 |
|
214 120 000 |
|
1 |
Driftsutgifter |
74 323 000 |
|
73 933 000 |
|
21 |
Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under postene 72 og 73 |
28 150 000 |
|
28 150 000 |
|
70 |
Tilskudd til samarbeidsprosjekt mellom offentlig og privat sektor innenfor kulturminnefeltet, kan overføres |
10 000 000 |
|
0 |
|
72 |
Vern og sikring av fredete og bevaringsverdige kulturminner og kulturmiljøer, kan overføres, kan nyttes under postene 21 |
90 684 000 |
|
105 684 000 |
|
73 |
Brannsikring og beredskapstiltak, kan overføres, kan nyttes under post 21 |
5 453 000 |
|
5 453 000 |
|
75 |
Internasjonalt samarbeid, kan overføres |
900 000 |
|
900 000 |
|
1441 |
|
Statens forurensningstilsyn (jf. kap. 4441) |
609 106 000 |
|
616 191 000 |
|
1 |
Driftsutgifter |
193 368 000 |
|
192 453 000 |
|
39 |
Opprydningstiltak, kan overføres |
33 880 000 |
|
38 880 000 |
|
63 |
Tilskudd til kommunale avløpstiltak, kan overføres |
70 820 000 |
|
70 820 000 |
|
65 |
Tilskudd til helhetlig vannforvaltning, kan overføres |
2 000 000 |
|
3 000 000 |
|
73 |
Tilskudd til biloppsamlingssystemet |
97 786 000 |
|
97 786 000 |
|
75 |
Utbetaling av pant for bilvrak, overslagsbevilgning |
151 252 000 |
|
151 252 000 |
|
76 |
Refusjonsordninger |
50 000 000 |
|
50 000 000 |
|
77 |
Tilskudd til innsamling av PCB-holdig isolerglassruter, kan overføres |
10 000 000 |
|
12 000 000 |
|
1443 |
|
Statens beredskapsansvar mot akutt forurensing |
57 218 000 |
|
57 218 000 |
|
1 |
Driftsutgifter |
37 430 000 |
|
37 430 000 |
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
3 595 000 |
|
3 595 000 |
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
16 193 000 |
|
16 193 000 |
|
1444 |
|
Produktregisteret |
12 213 000 |
|
12 213 000 |
|
1 |
Driftsutgifter |
12 213 000 |
|
12 213 000 |
|
1465 |
|
Statens kjøp av tjenester i Statens kartverk |
376 220 000 |
|
371 220 000 |
|
21 |
Betaling for statsoppdraget |
376 220 000 |
|
371 220 000 |
|
|
Statsbankene |
|
2422 |
|
Statens miljøfond |
1 000 000 |
|
1 000 000 |
|
70 |
Statens miljøfond, rentestøtte |
1 000 000 |
|
1 000 000 |
|
|
Statens forretningsdrift |
|
2465 |
|
Statens kartverk (jf. kap. 5491 og 5603) |
9 896 000 |
|
9 896 000 |
|
24 |
Driftsresultat: |
-4 000 000 |
|
-4 000 000 |
|
|
1 Driftsinntekter |
-561 220 000 |
|
-561 220 000 |
|
|
2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning |
538 954 000 |
|
538 954 000 |
|
|
3 Avskrivninger |
14 746 000 |
|
14 746 000 |
|
|
4 Renter av statens kapital |
3 520 000 |
|
3 520 000 |
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
13 896 000 |
|
13 896 000 |
|
|
Sum utgifter rammeområde 13 |
2 738 190 000 |
|
2 744 535 000 |
|
|
|
|
|
|
|
Inntekter i kroner |
|
Inntekter under departementene |
|
4400 |
|
Miljøverndepartementet (jf. kap. 1400) |
1 323 000 |
|
1 323 000 |
|
2 |
Ymse inntekter |
661 000 |
|
661 000 |
|
21 |
Oppdragsinntekter |
662 000 |
|
662 000 |
|
4410 |
|
Miljøvernforskning og miljøovervåkning (jf. kap. 1410) |
4 668 000 |
|
4 668 000 |
|
50 |
Refusjon av diverse fond |
4 668 000 |
|
4 668 000 |
|
4425 |
|
Refusjoner fra Viltfondet og Statens fiskefond (jf. kap. 1425) |
68 345 000 |
|
68 345 000 |
|
51 |
Viltfondet |
52 145 000 |
|
52 145 000 |
|
52 |
Statens fiskefond |
16 200 000 |
|
16 200 000 |
|
4426 |
|
Statens naturoppsyn (jf. kap. 1426) |
106 000 |
|
106 000 |
|
1 |
Ymse inntekter |
106 000 |
|
106 000 |
|
4427 |
|
Direktoratet for naturforvaltning (jf. kap. 1427) |
11 000 000 |
|
11 000 000 |
|
1 |
Ymse inntekter |
7 000 000 |
|
7 000 000 |
|
9 |
Internasjonale oppdrag |
1 700 000 |
|
1 700 000 |
|
54 |
Gebyrer |
2 300 000 |
|
2 300 000 |
|
4429 |
|
Riksantikvaren (jf. kap. 1429) |
3 878 000 |
|
3 878 000 |
|
2 |
Refusjon og diverse inntekter |
1 804 000 |
|
1 804 000 |
|
9 |
Internasjonale oppdrag |
2 074 000 |
|
2 074 000 |
|
4441 |
|
Statens forurensningstilsyn (jf. kap. 1441) |
55 691 000 |
|
55 691 000 |
|
1 |
Refusjon av kontrollutgifter |
6 533 000 |
|
6 533 000 |
|
2 |
Inntekter, SFTs beredskaps- og kontrollavdeling i Horten |
2 143 000 |
|
2 143 000 |
|
4 |
Gebyrer |
12 559 000 |
|
12 559 000 |
|
5 |
Leieinntekter |
825 000 |
|
825 000 |
|
8 |
Inntekter fra salg av bilvrak |
29 447 000 |
|
29 447 000 |
|
9 |
Internasjonale oppdrag |
4 184 000 |
|
4 184 000 |
|
|
Renter og utbytte mv. |
|
5621 |
|
Statens miljøfond, renteinntekter |
6 500 000 |
|
6 500 000 |
|
80 |
Renteinntekter |
6 500 000 |
|
6 500 000 |
|
|
Sum inntekter rammeområde 13 |
151 511 000 |
|
151 511 000 |
|
|
Netto rammeområde 13 |
2 586 679 000 |
|
2 593 024 000 |
Komiteen har ved Stortingets
vedtak 19. oktober 2001 fått tildelt kapitler under rammeområde
13 Miljø, jf. Innst. S. nr. 2 (2001-2002). Ved Stortingets
vedtak 28. november 2001 er netto utgiftsramme for rammeområde
13 fastsatt til kr 2 560 024 000, jf. Budsjett-innst. S. I (2001-2002).
Komiteens medlemmer fra Høyre, Øyvind
Halleraker, Siri A. Meling og Leif Frode Onarheim, og fra Kristelig Folkeparti,
Ingmar Ljones og lederen Bror Yngve Rahm, legger vekt på å føre
en miljøpolitikk basert på målet om en
bærekraftig utvikling. Dette stiller særlige krav
til forvaltningen av økosystemene og de økologiske
kretsløpene. Føre var-prinsippet, prinsippet om
at forurenser skal betale og naturens tålegrense legges
til grunn for den praktiske politikken som skal føres.
Disse medlemmer uttrykker tilfredshet
over de økte rammene for Miljøverndepartementet,
samt doblingen av miljøfondet til 2 mrd. kroner.
Disse medlemmer vil også peke
på økningen innenfor Olje- og energidepartementets
område, der Regjeringen Bondevik II har foreslått
50 mill. kroner til CO2-frie gasskraftverk
(en økning på 30 mill. kroner), energiøkonomisering
og fornybare energikilder. Dette er en svært viktig og
fremtidsrettet satsing.
Disse medlemmer vil også peke
på den viktige miljøsatsingen som ligger i regjeringen
Bondevik IIs foreslåtte økning på 65
mill. kroner til økt satsing på kollektivtransport.
Det økonomiske løftet regjeringen
Bondevik II foreslår for kalking av vann og vassdrag samt økte
bevilgninger til PCB-opprydning, er viktige tiltak for et styrket
naturvern. Disse medlemmer vil også understreke
betydningen av økningen til de frivillige miljøorganisasjonene.
Disse driver et viktig arbeid, og trenger et økonomisk
løft for å kunne videreføre sin aktivitet.
Radioaktive utslipp er en miljøtrussel
som må tas på alvor, og disse medlemmer er
positive til at Regjeringen har bevilget 1,5 mill. kroner til radioaktiv overvåking.
Disse medlemmer viser for øvrig
til regjeringen Bondevik IIs forslag til budsjett for Miljøverndepartementet
for 2002, og støtter forslaget.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sylvia Brustad, Synnøve Konglevoll og Rolf Terje Klungland,
har merket seg at regjeringen Stoltenberg forslår å øke
Miljøverndepartementets budsjett med 9,3 pst. nominelt
i forhold til saldert budsjett for 2001. Sammen med omprioriteringer
og reduksjoner i driftsutgiftene gir det rom for å øke
innsatsen på de mest prioriterte områdene. Disse medlemmer vil
fremheve viktigheten av at tiltak som er varslet i stortingsmeldingene
om Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand,
norsk klimapolitikk, biologisk mangfold og friluftsliv blir prioritert. Disse
medlemmer viser til sine merknader i Budsjett-innst. S.
I (2001-2002), men må konstatere at Høyre, Kristelig
Folkeparti og Venstre har foreslått å bevilge
36,6 mill. kroner mindre over Miljøverndepartementets budsjett
og vil uttrykke bekymring for at dette vil gå utover viktige
områder i miljøvernarbeidet.
Å sikre alle tilgang til natur- og
friluftsliv er etter disse medlemmers mening et svært
viktig arbeid fremover. I mange områder er presset svært
stort og vi får stadig nye eksempler på at områder
gjøres mindre tilgjengelig for allmennheten. En økning
i budsjettposten for statlig oppkjøp av friareal, slik
regjeringen Stoltenberg la opp til, ville derfor ført til
en helt nødvendig opptrapping i arbeidet for å sikre
friareal. Disse medlemmer konstaterer at regjeringen
Bondevik II dessverre foreslo å kutte bevilgningene til
dette formålet med 6,5 mill. kroner.
Norges utslippsforpliktelser i Kyoto-protokollen
er en av de største miljøutfordringene vi har
stått overfor. I St.meld. nr. 54 (2000-2001) Norsk klimapolitikk åpnes
det for å innføre et kvotesystem før
2008, og at dette må vurderes i lys av den internasjonale
utviklingen. Inntil et kvotesystem er innført legges det
opp til at CO2-avgiften videreføres
og kombineres med avtaler med den del av industrien som ikke er
omfattet av CO2-avgiften, eller eventuell
bruk av forurensningsloven. Dette sammen med andre nasjonale tiltak
og økt forskningsinnsats på feltet, er etter disse
medlemmers syn en fornuftig vei å gå i
klimapolitikken. Disse medlemmer vil understreke
viktigheten av at man raskt kommer i gang med tiltakene, og at utredningen
av et nasjonalt kvotesystem fortsetter slik stortingsmeldingen om
Norsk klimapolitikk legger opp til. Disse medlemmer mener
det er positivt at det i regjeringen Stoltenbergs forslag til statsbudsjett
totalt er foreslått å bruke 35 mill. kroner til
forskning på CO2-frie gasskraftverk,
og at flertallet i Budsjett-innst. S. I finner rom for å bruke
ytterligere 30 mill. kroner til dette formålet.
Disse medlemmer har merket seg
den økte satsing regjeringen Stoltenberg legger opp til
på biologisk mangfold og at det inkludert tilsagnsfullmakter
legges opp til en økning på over 100 mill. kroner
til dette formålet. Dette vil styrke overvåkningen
og kartleggingen. Barskogplanen kan gjennomføres og nasjonalparkplanen
vil raskere kunne følges opp.
Disse medlemmer er glad for at
en rekke sentrale forutsetninger for å bidra til modernisering
av nikkelverket i Petsjenga nå er på plass. Norges
bidrag til moderniseringen er betydelig, og den vil få positive virkninger
for miljøet i Finnmark og for befolkningen i Petsjenga.
Innenfor kulturminnevernarbeidet vil et bedre
samarbeid mellom det offentlige og næringslivet føre
til en økt satsing på dette området. Disse
medlemmer er derfor glad for at Regjeringen varsler at den
vil komme tilbake med et forslag om oppretting av et kulturminnefond,
slik regjeringen Stoltenberg også varslet. For å vinne
erfaring med samarbeid mellom det offentlige og private foreslo
regjeringen Stoltenberg en tilskuddspost på 10 mill. kroner
til dette formålet. Disse medlemmer mener
det er uheldig at regjeringen Bondevik II foreslår å fjerne
denne posten, som ville utløst midler fra private inntil
kulturminnefondet er etablert. Slik ville vi fått en større
innsats på kulturminneområdet totalt sett, enn
det regjeringen Bondevik II legger opp til.
Flere forlis langs kysten har vist oss at det
er nødvendig å øke sikkerheten og beredskapen
langs kysten. Disse medlemmer mener derfor at det
er nødvendig med økte bevilgninger til dette formålet
slik regjeringen Stoltenberg la opp til blant annet med økte bevilgninger
på 20 mill. kroner til nye sjøkart.
Disse medlemmer har merket seg
at Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre nå foreslår å redusere bevilgningene
til Statens kartverk med til sammen 38 mill. kroner. Dette tilsvarer
regjeringen Stoltenbergs forslag til økning til dette formålet.
Over flere år har det vært et sterkt fokus på å fornye
sjøkartene og gjøre disse elektroniske. Finansdepartementet
har i brev til finanskomiteen opplyst at disse reduksjonene ikke
skal ramme arbeidet med sjøkartene, men at arbeidet med digitale
landkart forskyves i 3 år og at ny lov om eiendomsregistrering
må forskyves i tid.
Disse medlemmer er enige i at
arbeidet med sjøkartene ikke skal rammes, men er samtidig
bekymret for at en kraftig reduksjon i bevilgningen til Statens kartverk
vil føre til en betydelig svekkelse av kompetanseoppbyggingen
i Statens kartverk og tap av kompetansearbeidsplasser.
Disse medlemmer viser til at
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre med subsidiær
støtte fra Fremskrittspartiet har fått vedtatt
en ramme som er 36,6 mill. kroner lavere enn det Arbeiderpartiet
foreslo.
Disse medlemmer har likevel innenfor
rammeområde 13 inngått avtale med regjeringspartiene
om justeringer av enkelte poster. Disse medlemmer er
tilfredse med at dette samarbeidet har ført til en styrking
av bl.a. det lokale miljøarbeidet og lokal Agenda 21 og
fryktdempende tiltak i forhold til rovdyr. Imidlertid har det ikke
vært rom for nødvendige bevilgninger til bl.a.
Statens Kartverk, oppkjøp av friarealer og ny budsjettpost
til samarbeid mellom det offentlige og private innen kulturminnearbeidet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Øyvind
Korsberg og Øyvind Vaksdal, mener at miljøvernlovgivning
må bygge på sentrale prinsipper som likhet for
loven og vern av folks liv, helse og eiendom mot krenkelser, og
at det er både et privat og et offentlig ansvar å sikre
et godt miljø og en forsvarlig utnyttelse og bruk av landes naturressurser.
I miljøvernpolitikken skal det være lovverkets
viktigste oppgave å hindre at noen skader andres liv eller
eiendom.
For disse medlemmer er det et
grunnleggende prinsipp at den eller de som forårsaker påviselig
skade ved å forurense, også stilles økonomisk
ansvarlig for skaden, og at det er folkevalgte myndigheters oppgave å fastsette
hvilket forurensingsnivå som er akseptabelt. Disse
medlemmer vil stimulere til økonomisk vekst innenfor
grenser satt av hensyn til grunnleggende ressursser, som for eksempel
jord, luft og vann.
Etter disse medlemmers syn er
det eierne som best forvalter sine eiendommer og den verdi som eiendommene
representerer, og derfor ønsker disse medlemmer å begrense
statens muligheter til å overta privat eiendom ved erverv
eller båndlegging, og motsetter seg inngrep i den private
eiendomsretten. Dersom man i helt spesielle tilfeller båndlegger
privat eiendom, skal det etter disse medlemmers syn gjennomføres
med så høy erstatning at den private eiendomsbesitter
ikke lider noen tap. Ethvert ekspropriasjonsvedtak skal kunne innbringes
for domstolene til overprøvelse.
Disse medlemmer mener det er
viktig at offentlige midler blir benyttet der pengene gir mest tilbake, og
der det er reelle miljøproblemer. Sur nedbør er
et betydelig forurensingsproblem for store deler av Sør-Norge
og medfører fiskedød i mange innsjøer
og elver. Disse medlemmer viser til at behovet for
kalking er stort og at investeringer til dette formålet
er en god samfunnsmessig investering både i form av næringsinntekt
til eiere og lokalsamfunn, og i form av rekreasjon for befolkningen.
Behovet for midler til kalking er langt større
enn det som i dag blir bevilget. Disse medlemmer vil prøve å nå den
målsettingen som ligger i handlingsplanen for kalking. Disse
medlemmer viser til den store dugnadsinnsatsen av frivillige
som gjennom mange år bruker store deler av sin fritid til å redde
vann og elver for å sikre fiskebestanden, for derved å gi
folk muligheter til å utøve sportsfiske samt oppleve
levende natur.
Disse medlemmer mener at hovedmålsetting når
det gjelder miljøfarlige kjemikalier skal være
at de kriteriene og virkemidler som utvikles må fremme
en trinnvis risikoreduksjon. Dette må skje gjennom produktutvikling,
miljøriktig forbruksvalg og en sikker håndtering.
Utslippskrav er viktige konkurransevilkår for industrien.
Av hensyn til konkurranseforholdene for norsk industri som konkurrerer
på verdensmarkedet blant annet med industri fra andre europeiske
land, er det viktig at fremtidige utslippskrav i Norge skjer i takt
med industrien i Europa og ikke igjennom forserte nasjonale konsesjonsrunder.
Disse medlemmer mener at klimaspørsmålet gjør
at konkrete miljøproblemer på andre felter blir oversett.
Innenfor forsker- og vitenskapsmiljøet er det svært
delte oppfatninger om og eventuelt i hvilken grad menneskeskapt
aktivitet, gjennom CO2-utslipp, påvirker
det globale klimaet.
Disse medlemmer viser til at
kloden har gjennomgått en mengde istider slik at klimaendringer
er en naturlig prosess som pågår hele tiden, og
at forskere har ulike teorier om hva som påvirker klimaet. Disse medlemmer registrerer
videre at forskere viser til at det er en rekke elementer som påvirker
klimaet, f.eks. sol, solflekkene, og jordaksens helling, vanndamp, skyer,
samt at vanndamp regnes som den viktigste klimagassen. Menneskenes
virksomhet bidrar med om lag 3 pst. av utslippene av de totale globale
CO2-utslippene.
Disse medlemmer viser til at
klimapolitikken som FNs klimapanel er premissgiver for, er svært omdiskutert
og hviler i dag på et ufullstendig vitenskapelig grunnlag.
Det er også kommet faglig kritikk mot klimapanelets sammensetning,
arbeidsform og konklusjoner. Disse medlemmer registrerer
også at FNs klimapanel er blitt beskyldt for i økende
grad å være ledet av byråkrater og politikere
der ønskene om økte bevilgninger går
på bekostning av vitenskapelige fakta. Den mest alvorlige
kritikken er at klimapanelets forskning ikke kan forklare de betydelige
svingninger i klima som har vært i tidligere tider.
Med denne bakgrunn er disse medlemmer svært skeptisk
til Regjeringens klimapolitikk.
Tabellen viser Fremskrittspartiets
budsjettalternativ sammenlignet med Regjeringens forslag (avvik
i parentes).
Kap. | Post | Formål: | St.prp. nr. 1 med Tillegg
nr. 1-4 | FrP |
Utgifter rammeområde 13 |
1400 | | Miljøverndepartementet
(jf. kap. 4400) | 509 341
000 | 430 823
000 (-78 518 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 150 458 000 | 142 248 000 (-8 210 000) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 62 252 000 | 40 000 000 (-22 252 000) |
| 70 | Driftstilskudd til frivillige
miljøvernorganisasjoner | 33 550 000 | 10 000 000 (-23 550 000) |
| 73 | Tilskudd til
kompetanseformidling og informasjon om miljøvennlig produksjon
og forbruk og lokal agenda 21 | 36 425 000 | 20 000 000 (-16 425 000) |
| 75 | Miljøvennlig byutvikling | 5 000 000 | 0 (-5
000 000) |
| 76 | Støtte til internasjonale
miljøtiltak og nasjonale energitiltak | 7 081 000 | 4 000 000 (-3 081 000) |
1410 | | Miljøvernforskning
og miljøovervåkning (jf. kap. 4410) | 338 236
000 | 255 485
000 (-82 751 000) |
| 21 | Miljøovervåkning
og miljødata | 90 757 000 | 85 257 000 (-5 500 000) |
| 50 | Basisbevilgninger til miljøforskningsinstituttene | 84 710 000 | 77 710 000 (-7 000 000) |
| 51 | Forskningsprogrammer m.m. | 126 018 000 | 66 018 000 (-60 000 000) |
| 52 | Rekrutteringsstipend til
kvinnelige miljøvernforskere | 1 100 000 | 0 (-1
100 000) |
| 60 | Kommunal overvåking
og kartlegging av biologisk mangfold | 6 000 000 | 4 000 000 (-2 000 000) |
| 70 | Nasjonale oppgaver ved
miljøforskningsinstituttene | 22 151 000 | 15 000 000 (-7 151 000) |
1425 | | Vilt-
og fisketiltak (jf. kap. 4425) | 68 345
000 | 66 845
000 (-1 500 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 31 500 000 | 30 000 000 (-1 500 000) |
1426 | | Statens
naturoppsyn (jf. kap. 4426) | 90 952
000 | 68 300
000 (-22 652 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 49 495 000 | 42 000 000 (-7 495 000) |
| 30 | Tiltak i nasjonalparkene | 5 791 000 | 2 800 000 (-2 991 000) |
| 31 | Tiltak i naturvern- og
friluftsområder | 14 971 000 | 11 000 000 (-3 971 000) |
| 32 | Skjærgårdsparker
mv. | 15 195 000 | 12 000 000 (-3 195 000) |
| 71 | Bru til Tautra | 5 000 000 | 0 (-5
000 000) |
1427 | | Direktoratet
for naturforvaltning (jf. kap. 4427) | 455 803
000 | 401 259
000 (-54 544 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 68 086 000 | 65 000 000 (-3 086 000) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 32 333 000 | 30 000 000 (-2 333 000) |
| 30 | Statlige erverv, båndlegging
av friluftsområder | 24 405 000 | 10 000 000 (-14 405 000) |
| 32 | Statlige erverv, fylkesvise
verneplaner | 17 750 000 | 6 000 000 (-11 750 000) |
| 70 | Tilskudd til kalking og
lokale fiskeformål | 98 200 000 | 120 000 000 (+21 800 000) |
| 73 | Forebyggende tiltak mot
rovviltskader og omstillingstiltak | 34 500 000 | 10 000 000 (-24 500 000) |
| 74 | Tilskudd til friluftslivstiltak | 11 670 000 | 0 (-11
670 000) |
| 77 | Tilskudd til naturinformasjonssentra | 6 400 000 | 3 100 000 (-3 300 000) |
| 78 | Friluftsrådenes
landsforbund og interkommunale friluftsråd | 5 300 000 | 0 (-5 300 000) |
1429 | | Riksantikvaren
(jf. kap. 4429) | 214 120
000 | 184 353
000 (-29 767 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 73 933 000 | 72 000 000 (-1 933 000) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 28 150 000 | 16 000 000 (-12 150 000) |
| 72 | Vern og sikring av fredete
og bevaringsverdige kulturminner og kulturmiljøer | 105 684 000 | 90 000 000 (-15 684 000) |
1441 | | Statens
forurensingstilsyn (jf. kap. 4441) | 616 191
000 | 848 738
000 (+232
547 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 192 453 000 | 183 000 000 (-9 453 000) |
| 39 | Opprydningstiltak | 38 880 000 | 33 880 000 (-5 000 000) |
| 65 | Tilskudd til helhetlig
vannforvaltning | 3 000 000 | 2 000 000 (-1 000 000) |
| 75 | Utbetaling av pant for
bilvrak | 151 252 000 | 401 252 000 (+250 000 000) |
| 77 | Tilskudd til
innsamling av PCB-holdige isolerglassruter | 12 000 000 | 10 000 000 (-2 000 000) |
| | Sum
utgifter | 2
744 535 000 | 2
707 350 000 (-37
185 000) |
| | Sum
inntekter | 151
511 000 | 151
511 000 (0) |
| | Sum netto | 2 593
024 000 | 2 555
839 000 (-37 185
000) |
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti,
Hallgeir H. Langeland og Ingvild Vaggen Malvik,registrerer at trenden for tilstanden
i det globale miljøet ikke er nevneverdig endret det siste året.
Dette er heller ikke å forvente. Den politiske viljen til
endring i miljøpolitikken er fraværende i Norge.
Uten at denne viljen er tilstede er en endring i verdens miljøtilstand
lite sannsynlig. Det kan synes som om store deler av det politiske
miljøet er ute av stand til å se alvoret i denne
situasjonen, og ta et aktivt politisk grep.
Disse medlemmer ser alvoret,
og foreslåtte bevilgninger reflekterer dette. I hovedsak
fokuserer disse medlemmer på følgende
hovedområder: Biologisk mangfold, opprydding av gamle miljøsynder,
miljøovervåking og miljøforskning og
tilskudd til frivillige organisasjoner.
Det er helt avgjørende at miljøarbeid
og politiske endringer på miljøområdet
skjer med støtte i befolkningen, og det er derfor viktig å støtte
miljøorganisasjoner og ikke-statlige organisasjoner som
jobber med miljøvern. Det er også viktig at disse
organisasjonene deltar i internasjonale fora for å hente
kunnskap og inspirasjon, samt å spre kunnskap om situasjonen
i Norge. Disse medlemmer ønsker å øke
bevilgningene til miljøorganisasjoner og å utvide
ordningen til å gjelde flere organisasjoner enn i dag.
Kravene til dokumentasjon og forbedret beslutningsgrunnlag øker
både nasjonalt og internasjonalt. I tillegg er det for disse
medlemmer et viktig prinsipp at avgjørelser blir
tatt på et best mulig kunnskapsmessig grunnlag.
Disse medlemmer ønsker
derfor å styrke innsatsen til både miljøovervåking
og miljøforskning.
Det er flere områder i budsjettet som
berører biologisk mangfold. Dette gjelder for eksempel
kalking av vassdrag, barskogvern, etablering av nasjonalparker, vilt
og fisketiltak, og tiltak mot rovviltskader, for å nevne
noe. Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningene
til disse områdene.
Det er videre uforståelig at Regjeringen
går inn for å redusere bevilgningene til Lokal
Agenda 21 fordi stimuleringsprogrammet skal avsluttes i år.
Etter disse medlemmers mening er det nettopp når
disse investeringene begynner å virke at det er viktig å opprettholde
dem. Arbeid under Lokal Agenda 21, som lokale klimaplaner og kompetanseoppbygging
i kommunene, er en viktig del av den nasjonale strategien om å redusere
utslippene av drivhusgasser. Disse medlemmer øker
derfor bevilgningene til dette området.
Disse medlemmer er glad for at
det foreslås økte midler til opprydding av gamle
miljøsynder som PCB, men mener likevel at foreslåtte
bevilgninger ikke er dekkende for problemets størrelse.
Naturvernforbundet har tidligere dokumentert omfanget av dette problemet
og behovet for økt innsats, og peker på at så mye
som 147 mill. kroner burde bevilges til dette formålet
for 2002. Behandlingen av Rikets Miljøtilstand (St.meld.
nr. 24 (2000-2001)) ga støtte til en økt innsats på dette
punktet, og til at flere enn ett pilotprosjekt skulle settes i gang. Disse
medlemmer foreslår derfor en økt satsing
på dette.
Disse medlemmer ser med en viss
frustrasjon at Regjeringen møter sin egen manglende evne
til å gjennomføre tiltak for å nå viktige
miljømål med reduserte bevilgninger.
Forurensing av vassdrag forårsaker
til dels store problemer flere steder. To eksempler er Hobøl/Vannsjø-vassdraget
og Jærvassdraget. Det har vært stor fokus på særlig
det første av disse vassdragene i løpet av året, ettersom
situasjonen er alvorlig nok til at over 60 000 mennesker kan miste
sin ferskvannsforsyning. Det ble derfor flertall for et forslag
om å bevilge penger til å følge opp dette
problemet ved behandlingen av stortingsmeldingen om rikets miljøtilstand.
Etter disse medlemmers mening er de foreslåtte
bevilgninger ikke tilstrekkelig store, og foreslår derfor økte
midler til dette.
Tabellen viser Sosialistisk
Venstrepartis budsjettalternativ sammenlignet med Regjeringens forslag
(avvik i parentes).
Kap. | Post | Formål: | St.prp. nr. 1 med Tillegg
nr. 1-4 | SV |
Utgifter rammeområde 13 |
1400 | | Miljøverndepartementet
(jf. kap. 4400) | 509 341
000 | 553 131
000 (+43
790 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 150 458 000 | 151 248 000 (+790 000) |
| 60 | Omstillingsprogram for å gjenomføre
kommunereformen | 3 200 000 | 8 200 000 (+5 000 000) |
| 70 | Driftstilskudd til frivillige
miljøvernorganisasjoner | 33 550 000 | 41 050 000 (+7 500 000) |
| 71 | Internasjonale organisasjoner | 32 175 000 | 35 175 000 (+3 000 000) |
| 72 | Miljøverntiltak
i nordområdene | 7 000 000 | 10 000 000 (+3 000 000) |
| 73 | Tilskudd til kompetanseformidling
og informasjon om miljøvennlig produksjon og forbruk og
lokal agenda 21 | 36 425 000 | 54 925 000 (+18 500 000) |
| 76 | Støtte til internasjonale
miljøtiltak og nasjonale energitiltak | 7 081 000 | 13 081 000 (+6 000 000) |
1410 | | Miljøvernforskning
og miljøovervåkning (jf. kap. 4410) | 338 236
000 | 357 736
000 (+19
500 000) |
| 21 | Miljøovervåkning
og miljødata | 90 757 000 | 94 257 000 (+3 500 000) |
| 50 | Basisbevilgninger til miljøforskningsinstituttene | 84 710 000 | 89 710 000 (+5 000 000) |
| 51 | Forskningsprogrammer m.m. | 126 018 000 | 134 018 000 (+8 000 000) |
| 60 | Kommunal overvåking
og kartlegging av biologisk mangfold | 6 000 000 | 9 000 000 (+3 000 000) |
1425 | | Vilt-
og fisketiltak (jf. kap. 4425) | 68 345
000 | 80 345
000 (+12
000 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 31 500 000 | 33 000 000 (+1 500 000) |
| 60 | Tilskudd til kommunal fiskeforvaltning | 0 | 4 500 000 (+4 500 000) |
| 70 | Tilskudd til
fiskeformål | 6 200 000 | 12 200 000 (+6 000 000) |
1426 | | Statens
naturoppsyn (jf. kap. 4426) | 90 952
000 | 89 952
000 (-1 000 000) |
| 30 | Tiltak i nasjonalparkene | 5 791 000 | 3 791 000 (-2 000 000) |
| 32 | Skjærgårdsparker
mv. | 15 195 000 | 16 195 000 (+1 000 000) |
1427 | | Direktoratet
for naturforvaltning (jf. kap. 4427) | 455 803
000 | 495 863
000 (+40
060 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 68 086 000 | 68 646 000 (+560 000) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 32 333 000 | 42 333 000 (+10 000 000) |
| 30 | Statlige erverv, båndlegging
av friluftsområder | 24 405 000 | 30 905 000 (+6 500 000) |
| 34 | Statlige erverv, nasjonalparker | 2 100 000 | 4 100 000 (+2 000 000) |
| 70 | Tilskudd til kalking og
lokale fiskeformål | 98 200 000 | 112 200 000 (+14 000 000) |
| 73 | Forebyggende tiltak mot
rovviltskader og omstillingstiltak | 34 500 000 | 40 000 000 (+5 500 000) |
| 78 | Friluftsrådenes
landsforbund og interkommunale friluftsråd | 5 300 000 | 6 800 000 (+1 500 000) |
1429 | | Riksantikvaren
(jf. kap. 4429) | 214 120
000 | 219 510
000 (+5
390 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 73 933 000 | 74 323 000 (+390 000) |
| 70 | Tilskudd til samarbeidsprosjekt
mellom offentlig og privat sektor innenfor kulturminnefeltet | 0 | 5 000 000 (+5 000 000) |
1441 | | Statens
forurensingstilsyn (jf. kap. 4441) | 616 191
000 | 688 606
000 (+72
415 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 192 453 000 | 197 368 000 (+4 915 000) |
| 39 | Opprydningstiltak | 38 880 000 | 73 880 000 (+35 000 000) |
| 63 | Tilskudd til kommunale
avløpstiltak | 70 820 000 | 75 820 000 (+5 000 000) |
| 64 | Vassdrag | 0 | 13 500 000 (+13 500 000) |
| 76 | Refusjonsordninger | 50 000 000 | 64 000 000 (+14 000 000) |
1465 | | Statens
kjøp av tjenester i Statens kartverk | 371 220
000 | 376 220
000 (+5
000 000) |
| 21 | Betaling for
statsoppdraget | 371 220 000 | 376 220 000 (+5 000 000) |
| | Sum
utgifter rammeområde 13 | 2
744 535 000 | 2
941 690 000 (+197
155 000) |
| | Sum
inntekter rammeområde 13 | 151
511 000 | 151
511 000 (0) |
| | Sum netto
rammeområde 13 | 2 593
024 000 | 2 790
179 000 (+197
155 000) |
Komiteens medlem fra Senterpartiet, Inger
S. Enger, legger vekt på å føre
en miljøpolitikk basert på prinsippet om bærekraftig
utvikling. Dette stiller krav til forvaltning av økosystemene
og de økologiske kretsløpene. Enkelte miljøskader
vil være uopprettelige. Det må derfor legges vekt
på naturens tålegrense og "føre var-prinsippet"
i miljøpolitikken. Dette medlem ser klimautfordringene
som en av de største miljøutfordringene vi står
overfor. For å redusere utslippene av miljøødeleggende
klimagasser, må det satses på en rekke virkemidler
på tvers av sektorer og landegrenser.
Dette medlem vil understreke
viktigheten av å føre en aktiv og forståelig
miljøpolitikk. Det innebærer for eksempel at statens
utgifter må vris fra reparasjon til forebygging. Det er
nødvendig at avgiftsregimet endres. Dersom slike såkalte
miljøavgifter skal bli akseptert, må de målrettes
på en slik måte at uønsket adferd faktisk
endres, og miljøet ikke blir skadelidende.
Lokal forvaltning er et viktig prinsipp, men
det må følges opp med mer enn fagre ord. Dette
medlem mener det ofte er manglende samsvar mellom de oppgaver
storsamfunnet pålegger kommunene og de midler som stilles
til disposisjon. Dette medlem mener det er positivt
at samarbeidsregjeringen vil styrke kap. 1426 post 30.
Det er viktig at de 8 kommunene som får
merarbeid i forbindelse med forvaltningen av Dovrefjell og Sunndalsfjella
nasjonalpark sikres midler som dekker disse kommunenes utgifter.
For at også koordineringsorganet Dovrefjellrådet
skal sikres midler til drift må post 30 øke beløpet
med 800 000 kroner ut over forslaget fra regjeringen Bondevik. Dette
betyr en økning på 2,8 mill. kroner sammenlignet
med regjeringen Stoltenbergs forslag.
Det er bred enighet om at skadegjørende
rovdyr - spesielt ulv - må tas ut. Det er dette
medlems syn at bevilgningen som gis til statlige fellingslag
må økes med 2 mill. kroner.
Det er også etter dette medlems oppfatning behov
for en økning i midlene til kalking av vassdrag med 2 mill.
kroner. En økning i bevilgningene til tiltak for bevaring
av villaksen er også nødvendig for å følge opp
Stortingets tidligere vedtak.
Forurensing av vassdrag forårsaker
til dels store problemer mange steder i landet. To eksempler er
Vannsjø- og Jærvassdraget. Det forventes at disse
vassdragene prioriteres. Dette medlem vil vise til
at 2002 er siste år det forventes midler til Aksjon Jærvassdraget.
Dette medlem mener bevilgningen
må økes med 3,5 mill. kroner til Jærvassdraget
og 10 mill. kroner til Vannsjø.
Tabellen viser Senterpartiets
budsjettalternativ sammenlignet med Regjeringens forslag (avvik
i parentes).
Kap. | Post | Formål: | St.prp. nr. 1 med Tillegg
nr. 1-4 | Sp |
Utgifter rammeområde 13 |
1400 | | Miljøverndepartementet
(jf. kap. 4400) | 509 341
000 | 494 691
000 (-14 650 000) |
| 60 | Omstillingsprogram for å gjennomføre
kommunereformen | 3 200 000 | 5 200 000 (+2 000 000) |
| 72 | Miljøverntiltak
i nordområdene | 7 000 000 | 8 000 000 (+1 000 000) |
| 73 | Tilskudd til kompetanseformidling
og informasjon om miljøvennlig produksjon og forbruk og
lokal agenda 21 | 36 425 000 | 38 925 000 (+2 500 000) |
| 76 | Støtte til internasjonale
miljøtiltak og nasjonale energitiltak | 7 081 000 | 9 081 000 (+2 000 000) |
| 78 | Miljøtiltak i
nikkelverkene på Kola | 170 000 000 | 147 850 000 (-22 150 000) |
1425 | | Vilt-
og fisketiltak (jf. kap. 4425) | 68 345
000 | 70 545
000 (+2
200 000) |
| 70 | Tilskudd til fiskeformål | 6 200 000 | 8 400 000 (+2 200 000) |
1426 | | Statens
naturoppsyn (jf. kap. 4426) | 90 952
000 | 90 752
000 (-200 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 49 495 000 | 51 495 000 (+2 000 000) |
| 30 | Tiltak i nasjonalparkene | 5 791 000 | 6 591 000 (+800 000) |
| 31 | Tiltak i naturvern- og
friluftsområder | 14 971 000 | 12 971 000 (-2 000 000) |
| 32 | Skjærgårdsparker
mv. | 15 195 000 | 14 195 000 (-1 000 000) |
1427 | | Direktoratet
for naturforvaltning (jf. kap. 4427) | 455 803
000 | 462 803
000 (+7
000 000) |
| 30 | Statlige erverv, båndlegging
av friluftsområder | 24 405 000 | 27 405 000 (+3 000 000) |
| 70 | Tilskudd til kalking og
lokale fiskeformål | 98 200 000 | 100 200 000 (+2 000 000) |
| 77 | Tilskudd til naturinformasjonssentra | 6 400 000 | 8 400 000 (+2 000 000) |
1429 | | Riksantikvaren
(jf. kap. 4429) | 214 120
000 | 219 510
000 (+5
390 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 73 933 000 | 74 323 000 (+390 000) |
| 70 | Tilskudd til samarbeidsprosjekt
mellom offentlig og privat sektor innenfor kulturminnefeltet | 0 | 5 000 000 (+5 000 000) |
1441 | | Statens
forurensningstilsyn (jf. kap. 4441) | 616 191
000 | 625 606
000 (+9
415 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 192 453 000 | 193 368 000 (+915 000) |
| 39 | Opprydningstiltak | 38 880 000 | 33 880 000 (-5 000 000) |
| 64 | Aksjon Jærvassdrag,
Vannsjø | 0 | 13 500 000 (+13 500 000) |
1465 | | Statens
kjøp av tjenester i Statens kartverk | 371 220
000 | 376 220
000 (+5
000 000) |
| 21 | Betaling for
statsoppdraget | 371 220 000 | 376 220 000 (+5 000 000) |
| | Sum
utgifter | 2
744 535 000 | 2
758 690 000 (+14
155 000) |
| | Sum
inntekter | 151
511 000 | 151
511 000 (0) |
| | Sum netto | 2 593
024 000 | 2 607
179 000 (+14
155 000) |
Oppsummering av partienes
standpunkter innenfor vedtatt ramme.
Kap. | Post | Formål: | St.prp. nr.1 med Tillegg
nr. 1 - 4 | Ap, H og
KrF |
Utgifter
rammeområde 13 (i hele tusen kroner) |
1400 | | Miljøverndepartementet
(jf. kap. 4400) | 509 341 | 515 341 (+6 000) |
| 60 | Omstillingsprogram for å gjennomføre
kommunereformen | 3 200 | 5 200 (+2
000) |
| 72 | Miljøverntiltak
i nordområdene | 7 000 | 8 000 (+1
000) |
| 73 | Tilskudd til kompetanseformidling
og informasjon om miljøvennlig produksjon og forbruk og
lokal agenda 21 | 36 425 | 38 425 (+2
000) |
| 75 | Miljøvennlig byutvikling | 5 000 | 4 000 (-1
000) |
| 76 | Støtte
til internasjonale miljøtiltak og nasjonale energitiltak | 7 081 | 9 081 (+2 000) |
1410 | | Miljøvernforskning
og miljøovervåkning (jf. kap. 4410) | 338 236 | 337 236 (-1 000) |
| 50 | Basisbevilgninger til miljøforskningsinstituttene | 84 710 | 85 910 (+1
200) |
| 51 | Forskningsprogrammer m.m. | 126 018 | 123 818 (-2
200) |
1426 | | Statens
naturoppsyn (jf. kap. 4426) | 90 952 | 88 952 (-2 000) |
| 30 | Tiltak i nasjonalparkene | 5 791 | 4 791 (-1
000) |
| 31 | Tiltak i naturvern- og
friluftsområder | 14 971 | 13 971 (-1
000) |
1427 | | Direktoratet
for naturforvaltning (jf. kap. 4427) | 455 803 | 457 803 (+2 000) |
| 73 | Forebyggende tiltak mot
rovviltskader og omstillingstiltak | 34 500 | 36 500 (+2
000) |
1429 | | Riksantikvaren
(jf. kap. 4429) | 214 120 | 212 120 (-2 000) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 28 150 | 27 150 (-1
000) |
| 72 | Vern og sikring av fredete
og bevaringsverdige kulturminner og kulturmiljøer | 105 684 | 104 684 (-1
000) |
1441 | | Statens
forurensningstilsyn (jf. kap. 4441) | 616 191 | 613 191 (-3 000) |
| 39 | Opprydningstiltak | 38 880 | 35 880 (-3
000) |
1465 | | Statens
kjøp av tjenester i Statens kartverk | 371 220 | 338 220 (-33 000) |
| 21 | Betaling for
statsoppdraget | 371 220 | 338 220 (-33 000) |
| | Sum
utgifter rammeområde 13 | 2
744 535 | 2
711 535 (-33 000) |
Inntekter
rammeområde 13 (i hele tusen kroner) |
| | Sum
inntekter rammeområde 13 | 151
511 | 151
511 (0) |
| | Sum
netto rammeområde 13 | 2
593 024 | 2
560 024 (-33 000) |
| | Sum rammeområde
13 - rammevedtak | 33 000 | 0 |
For så vidt angår de kapitler
som ikke er omtalt nedenfor, har komiteen ingen merknader
og slutter seg til forslagene i St.prp. nr. 1 (2001-2002), med de
endringer som er foreslått i St.prp. nr. 1. Tillegg nr.
4 (2001-2002).
Komiteen viser ellers til finansinnstillinga
hvor rammeområde 13 er redusert med 33 mill. kroner, jf. Innst.
S. I (2001-2002).
Det foreslås bevilget 515,131 mill.
kroner på dette kapitlet for 2002, jf. St.prp. nr. 1 (2001-2002).
Dette er en økning på 313 pst. i forhold til 2001. Økningen
skyldes i hovedsak at utgifter som tidligere ble budsjettert under
post 1 på kapitlene 1401, 1422, 1442, 1463 og 1470 i 2002
er overført til kapittel 1400.
Regjeringen Bondevik II foreslår i
tillegg en reduksjon på 5,790 mill. kroner, jf. St.prp.
nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002). For å gi rom for noen
av omprioriteringene på Miljøverndepartementets
budsjett foreslås driftsutgiftene redusert med i alt 5,0
mill. kroner, fordelt på kapitlene 1400, 1427, 1429, 1441,
1465 og 1471.
Komiteen har merket
seg endringene innen bevilgningene til kap. 1400 Miljøverndepartementet, samt
de foreslåtte reduksjonene fra regjeringen Bondevik II.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil vise til at
EUs rammedirektiv for enhetlig vannforvaltning vil sette norsk forvaltning på store
utfordringer. Flertallet vil med dette presisere
behovet for en prosess med sikte på å sikre en enhetlig
og kvalitativt god forvaltning av vannressursene i Norge i tråd
med de rammer som direktivet setter. Med bakgrunn i at tiden for
store vassdragsutbygginger nå er over, blir utfordringen å sikre
en forvaltning av våre unike vannressurser med vekt på vann
som næringsmiddel og som ressurs i forhold til biologisk
mangfold.
Flertallet vil vise til det arbeid
som både sentrumsregjeringen og regjeringen Stoltenberg
har satt i gang for å sikre økt tilretteleggelse
for kommunereformen. Et av disse tiltakene var å legge
til rette for at Røyrvik kommune kunne bygge opp et sentralt
hjorteviltregister. Dette vil både forenkle kommunenes arbeid
med denne del av forvaltningen og samtidig skape ny virksomhet i
en kommune i omstilling. Flertallet vil presisere
nødvendigheten av at slike prosjekter videreføres
og prioriteres fremover.
Flertallet viser til at et bredt
flertall i Stortinget våren 2001 uttrykte støtte
til forslaget om ytterligere ansvarsdelegering fra stat til kommune
innenfor miljøpolitikken.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser
for øvrig til budsjettforliket mellom partiene, og foreslår
at som ledd i dette arbeidet styrkes post 60 Omstillingsprogram
for å gjennomføre kommunereformen, med 2 mill.
kroner til 5,2 mill. kroner.
For å styrke miljøkompetansen
ute i kommunene ønsker komiteens medlemmer fra Sosialistisk
Venstreparti å øke post 60 Omstillingsprogram
for å gjennomføre kommunereformen med 5 mill.
kroner i forhold til Regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Senterpartiet ønsker å øke
post 60 med 2 mill. kroner, ut over regjeringen Bondevik IIs forslag.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet,
understreker at de frivillige miljøorganisasjonene gjør
et verdifullt arbeid med å styrke og opprettholde miljøinteressen
i befolkningen. Flertallet vil understreke viktigheten
av å prioritere "paraplyorganisasjoner" som bidrar til å koordinere
innsatsen mellom det offentlige og det frivillige, og som jobber
sentralt ifht. viktige miljøpolitiske utfordringer knyttet
til friluftsliv og biologisk mangfold.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti,
vil spesielt nevne organisasjoner som f.eks. SABIMA og FRIFO. Videre
viser flertallet til Blekkulf som gjør
en viktig innsats i forhold til barn og skole, og ber derfor om
at disse blir vurdert innenfor den økte rammen.
Dette flertallet viser til kap.
1400 post 70 Driftstilskudd til frivillige organisasjoner, som i
regjeringen Bondevik IIs budsjettforslag er styrket med 2,5 mill.
kroner. Dette flertallet vil peke på at
de frivillige miljøorganisasjonene gjør et verdifullt
arbeid. Dette flertallet er glad for at disse nå får økte
rammer.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet mener at innsatsen til de frivillige miljøorganisasjonene
er svært viktig i forhold til å skape økt
bevissthet og engasjement rundt de miljøutfordringene verden
står ovenfor.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti ber
om at Regjeringen i sin endelige fordeling av de friske midlene
spesielt prioriteter SABIMA og FRIFO. Videre viser disse
medlemmer til at Blekkulf i St.prp. nr. 1 (2001-2002) for
første gang er foreslått å få direkte
tilskudd over statsbudsjettet. Disse medlemmer mener
Blekkulf gjør et svært viktig arbeid blant barn
og i skole, og ber departementet innenfor den økte bevilgningen øke
støtten til Blekkulf.
Disse medlemmer ønsker
derfor å foreslå en økning på post
70 Driftstilskudd til frivillige miljøvernorganisasjoner
i forhold til regjeringen Bondevik IIs forslag på 7,5 mill.
kroner. En slik økning vil gi rom for å inkludere
Bellona i støtten, samt å øke støtten
til FIVH, SABIMA og Blekkulf.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
ut fra et prinsipielt synspunkt at det ikke bør være
en offentlig oppgave å gi frivillige organisasjoner økonomisk
støtte. Disse medlemmer viser til at frivillige
miljøvernorganisasjoner med dagens ordning får
svært ulikt kronebeløp pr. medlem, noe disse
medlemmer synes er uheldig. Dersom frivillige organisasjoner
skal motta offentlig støtte, bør det være
medlemsstøtte pr. medlem og grunntilskudd slik at organisasjonene
får støtte på like kriterier. Disse
medlemmer ber Regjeringen utarbeide regelverk for en slik
støtte og komme tilbake til Stortinget med dette som egen
sak før neste budsjettbehandling, og på denne
bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen utarbeide
nytt regelverk for økonomisk støtte til frivillige
miljøvernorganisasjoner og fremme dette som egen sak før
behandlingen av neste års budsjett."
Disse medlemmer vil videre påpeke
at økonomien blant befolkningen og næringslivet
generelt er god og at organisasjonene bør hente en større
del av sine inntekter fra privat sektor og sine medlemmer. I tillegg
er det anledning for alle typer miljøvernorganisasjoner
til å søke støtte til konkrete prosjekter
over andre poster.
Disse medlemmer vil på den
bakgrunn foreslå å redusere driftstilskudd til
frivillige miljøvernorganisasjoner med 23,550 mill. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti,
viser til at Polarmiljøsenteret i Tromsø er bygget
opp til å bli en slagkraftig konsentrasjon av miljøkompetanse,
noe som kan danne grunnlag for utviklingen av et nasjonalt miljøsenter.
Flertallet viser til budsjettforliket
mellom partiene og foreslår å øke post
72 Miljøverntiltak i nordområdene med 1 mill.
kroner.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet viser til at Polarmiljøsenteret
i Tromsø gjennom post 72 Miljøverntiltak i nordområdene
er bygget opp til å bli en slagkraftig konsentrasjon av
miljøkompetanse.
For å sikre utviklingen
av et nasjonalt miljøsenter for hele Nord-Norge, foreslår komiteens
medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti å øke denne
posten med 3 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Senterpartiet ønsker å sikre
et nasjonalt miljøsenter for hele Nord-Norge, og foreslår
derfor å øke bevilgningen på post 72 med
1 mill. kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at tekstilavfall
er en mulig ressurs. Flertallet viser til at FJ a/s
Ultimat produserer miljøvennlig isolasjon basert på opprevne tekstilfibre,
men i stor grad basert på import av tekstilfibre fra Tyskland. Flertallet mener
staten bør vurdere å bidra til gjenvinning av
tekstilavfall i Norge.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
redusert aktivitet, generelle innsparings- og effektiviseringstiltak,
samt bedre ressursutnyttelse og samordning av aktivitet gjør
det mulig å redusere post 1 Driftsutgifter med 8,21 mill.
kroner.
Disse medlemmer mener det er
mulig å redusere post 21 Spesielle driftsutgifter med 22,252
mill. kroner. Innsparingen kan gjøres ved å redusere
tiltak og samarbeid på det nordiske og internasjonale området
og til utredninger innenfor klima. Disse medlemmer vil
også redusere informasjonsarbeid, samt kjøp av
ulike tjenester.
Disse medlemmer viser til at
formålet med post 75 Miljøvennlig byutvikling
er å utvikle og stimulere til nye løsninger og
ny teknologi som fremmer miljøvennlig byutvikling og byforvaltning.
Etter disse medlemmers syn er det ikke behov for
dette tiltaket fordi behovet bør fanges opp gjennom god
lokal og langsiktig planlegging, samt nødvendige bevilgninger over
andre departementer, f.eks. samferdselsbudsjettet. Disse
medlemmer foreslår derfor at post 75 reduseres
med 5 mill. kroner.
Disse medlemmer viser til at
den norske pådriverrollen i miljøsaker internasjonalt
ikke har vært særlig vellykket med fokus på såkalte
klimaendringer. Videre registrerer disse medlemmer at
post 76 er økt og at disse midler skal gå til
utredning av lokale klimahandlingsplaner som skal legge grunnlag
for lokale tiltak, noe disse medlemmer er uenig i. Disse medlemmer reduserer
post 76 Støtte til internasjonale miljøtiltak
og nasjonale energitiltak med 3,081 mill. kroner.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet,
viser til merknad i Innst. S. nr. 295 (2000-2001) om at
"Lokal Agenda 21 er et viktig redskap for å øke kunnskapen
om miljøproblemene og den folkelige medvirkningen til en
omlegging i mer bærekraftig retning. Gjennom Lokal Agenda
21 kan lokale myndigheter finne gode lokale løsninger i
samspill med sine innbyggere. Flertallet mener det bør
utarbeides en Nasjonal Agenda 21, som bør bygge videre
på arbeidet med Lokal Agenda 21 i kommunene."
Flertallet viser for øvrig
til det store engasjement og den dugnadsånd som ble anskueliggjort
gjennom "Synergi 21" i Stavanger høsten 2001. Flertallet anerkjenner
betydningen av det verdifulle arbeidet de frivillige organisasjonene
gjør med å styrke og opprettholde miljøinteressen
i lokalbefolkningen, også i forbindelse med innsatsen i
forhold til Lokal Agenda 21.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti,
vil understreke betydningen av Lokal Agenda 21-arbeidet, og foreslår
derfor i tråd med budsjettforliket å øke
kap. 1400 post 73 Tilskudd til kompetanseformidling og informasjon
om miljøvennlig produksjon og forbruk og Lokal Agenda 21,
med 2 mill. kroner.
Som en følge av budsjettforliket mellom
Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti foreslår flertallet videre
at post 75 Miljøvennlig byutvikling reduseres med 1 mill.
kroner, og post 76 Støtte til internasjonale miljøtiltak
og nasjonale energitiltak foreslås økt med 2 mill.
kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
foreslå å redusere bevilgningenepåpost 73 Tilskudd til kompetanseformidling
og informasjon om miljøvennlig produksjon og forbruk og
Lokal Agenda 21 med 16,425 mill. kroner. Dette gjøres blant annet
ved at Lokal Agenda 21 opphører. Det viser seg at mange
kommuner ikke har den store interessen og følger ikke opp
denne satsningen.
Disse medlemmer har også tidligere
vært meget skeptiske til Lokal Agenda 21.
I tillegg vil disse medlemmer ta
til orde for en kritisk gjennomgang og effektivisering av de øvrige områdene
under denne posten.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil
fremheve betydningen av en langt mer offensiv satsing på LA21
enn det flertallet går inn for, og ønsker en styrking
av post 73 Tilskudd til kompetanseformidling og informasjon om miljøvennlig produksjon
og forbruk og Lokal Agenda 21 på 18,5 mill. kroner. Av
disse øremerkes 10 mill. kroner til Stiftelsen idébanken,
som et nasjonalt kompetansesenter på Lokal Agenda 21. Stiftelsen
har som formål å fremme og formidle praktiske,
lokale forsøk på å realisere bærekraftig
utvikling, og har en sentral støttefunksjon i forhold til
kommunenes LA21-arbeid. Disse medlemmer mener at
det spesielt i lys av at Lokal Agenda 21 er signalisert som Norges
"flaggskip" i forhold til FN-konferansen i Johannesburg høsten
2002, er nødvendig å styrke den økonomiske
innsatsen i forhold til LA21.
Disse medlemmer ønsker
også å øke post 76 Støtte til
internasjonale miljøtiltak og nasjonale energitiltak med
6 mill. kroner, noe som er spesielt viktig i lys av behovet for
en sterkere innsats i arbeidet med lokale klimahandlingsplaner.
Disse medlemmer vil også peke
på betydningen av lokale klimahandlingsplaner med tanke
på at vi skal nå Kyoto-forpliktelsene.
Disse medlemmer foreslår å øke
kapittel 1400 med i alt 43,790 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Senterpartiet foreslår å øke
post 73 med 2,5 mill. kroner for å opprettholde arbeidet
med Lokal Agenda 21.
Dette medlem viser til brev til
komiteen fra statsråd Brende datert 28. november 2001,
vedrørende Nikkelprosjektet. Det framgår av svaret
at det er usikkerhetsmomenter knyttet til framdriftsplan for Nikkelprosjektet.
På denne bakgrunn mener dette medlem at
det er forsvarlig å redusere post 78 med 22,150 mill. kroner.
Samtidig forutsetter dette medlem at departementet
kommer tilbake i forbindelse med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett
for 2002 med en gjennomgang av prosjektet og forslag om nødvendige
bevilgninger for at Norge skal kunne oppfylle sin del av avtalen.
Kap. 1400 Miljøverndepartementet:
Oversikt over de postene der partiene har avvikende forslag til
bevilgning. Kapittelsummen inkluderer summen av alle poster under
kapitlet. Tallene i parentes viser avviket i forhold til regjeringen
Bondevik IIs forslag (i 1 000 kr)
Kap. | Post | Formål: | St.prp.
nr. 1.
Tillegg
nr. 4 | St.prp.
nr. 1 | A, H og
KrF | FrP | SV | Sp |
1400 | | Miljøverndepartementet
(jf. kap. 4400) | 509 341 | 515 131
| 515 341 (+6 000) | 430 823 (-78 518) | 553 131 (+43 790) | 492 691 (-14 650) |
| 1 | Driftsutgifter | 150 458 | 151 248 | 150 458 | 142 248 (-
8 210) | 151 248 (+790) | 150 458 |
| 21 Ny | Spesielle driftsutgifter | 62 252 | 62 252 | 62 252 | 40 000 (-22
252) | 62 252 | 62 252 |
| 60 Ny | Omstillingsprogram for å gjennomføre
kommunereformen | 3 200 | 5 200 | 5 200 (+ 2
000) | 3 200 | 8 200 (+5
000) | 5 200 (+2
000) |
| 70 Ny | Driftstilskudd til frivillige
miljøvernorganisasjoner | 33 550 | 31 050 | 33 550 | 10 000 (-23
550) | 41 050 (+7
500) | 33 550 |
| 71 Ny | Internasjonale organisasjoner | 32 175 | 32 175 | 32 175 | 32 175 | 35 175 (+3
000) | 32 175 |
| 72 Ny | Miljøverntiltak
i nordområdene | 7 000 | 8 000 | 8 000 (+1
000) | 7 000 | 10 000 (+3
000) | 8 000 (+1
000) |
| 73 Ny | Tilskudd til
kompetanseformidling og informasjon om miljøvennlig produksjon
og forbruk og Lokal Agenda 21 | 36 425 | 38 925 | 38 425 (+2 000) | 20 000 (-16 425) | 54 925 (+18 500) | 38 920 (+2 500) |
| 74 Ny | Tilskudd til AMAP | 2 200 | 2 200 | 2 200 | 2 200 | 2 200 | 2 200 |
| 75 Ny | Miljøvennlig byutvikling | 5 000 | 5 000 | 4 000 (-1
000) | 0 (-5
000) | 5 000 | 5 000 |
| 76 Ny | Støtte til internasjonale miljøtiltak
og nasjonale energitiltak | 7 081 | 9 081 | 9 081 (+2
000) | 4 000 (-3
081) | 13 081 (+6
000) | 9 081 (+2
000) |
| 78 Ny | Miljøtiltak i
nikkelverkene på Kola | 170 000 | 170 000 | 170 000 | 170 000 | 170 000 | 147 850 (-22
150) |
Det foreslås bevilget 1,323 mill. kroner
på dette kapitlet for 2002, som er et nyopprettet kapittel.
Post 2 Ymse inntekter er overført fra kap. 4470 post 2,
og post 21 Oppdragsinntekter er overført fra kap. 4470
post 9.
Det foreslås bevilget 336,736 mill.
kroner på dette kapitlet for 2002, jf. St.prp. nr. 1 (2001-2002).
Dette er en økning på 8,3 pst. i forhold til 2001.
Regjeringen Bondevik II foreslår i
tillegg 1,5 mill. kroner, jf. St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002). Økningen
foreslås under post 21 Miljøovervåking
og miljødata.
Komiteen merker seg
at den økte bevilgningen til miljøvernforskning
har skjedd innenfor viktige områder som miljøovervåkning
og miljødata samt innen forskningsprogrammer.
Komiteen er opptatt av nødvendigheten
av en miljøpolitikk som er solid tuftet på kunnskap
om naturen og dens tilstand og tålegrenser.
Etter komiteens flertalls mening,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er det flere eksempler
på at denne kunnskapen ikke er tilstrekkelig. Dette gjelder
spesielt innenfor området biologisk mangfold, der vi jevnlig
blir overrasket over informasjon om økologiske systemer
som er kraftig redusert. Ikke minst gjelder dette marine systemer
og samspillet mellom artene der.
Komiteen merker seg
videre at regjeringen Bondevik II ønsker å styrke
det nasjonale overvåkingsprogrammet for radioaktivt avfall
langs norskekysten med spesiell fokus på Technetium-99
med 1,5 mill. kroner. Dette programmet vil bidra til å gi
norske myndigheter nødvendig kunnskap og informasjon til
arbeidet med å redusere utslippene av radioaktiv forurensing
og til å beskytte helse, miljø og våre
viktige maritime interesser. Programmet følger flere kilder
til radioaktiv forurensning, herunder anleggene i Sellafield, Dounreay og
La Hague, kilder i Russland samt norske utslipp.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti,
viser til at et enstemmig Storting under behandlingen av St.prp.
nr. 50 (2000-2001) vedtok å avvikle fiskeravgiften for
sportfiske etter innenlandsfisk, og er tilfreds med at dette er
fulgt opp i forslaget til budsjett for 2002.
Flertallet vil i den forbindelse
understreke viktigheten av å opprettholde basistilskuddet
til NINA, og foreslår derfor i tråd med budsjettforliket å øke
post 50 med 1,2 mill. kroner.
Som en følge av budsjettforliket mellom
Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti foreslår
videre flertallet post 51 Forskningsprogrammer redusert med
2,2 mill. kroner.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil vise til stortingsmeldingen
om biologisk mangfold som nå ligger til behandling i Stortinget.
Denne meldingen legger opp til en ny og mer kunnskapsbasert forvaltning
av naturens mangfold i fremtiden. Viktige element for å lykkes
med dette er etableringen av en nasjonal artsdatabank, samt kartlegging
og overvåking av biologisk mangfold. Dette flertallet forutsetter
at en innenfor rammen vil finne de nødvendige midler til
arbeidet med å etablere en nasjonal artsdatabank, samt
sikre en nødvendig samhandling mellom Miljøverndepartementet
og Utdannings- og forskningsdepartementet i arbeidet med å sikre
en nasjonal databank knyttet til kunnskap/samlinger som
vitenskapsmuseene besitter, men som har vært lite tilgjengelig
frem til i dag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti vil videre be Regjeringen legge
til rette for at NINA i fremtiden, som de øvrige miljøforskningsinstituttene,
sikres en basisbevilgning av ordinære statsmidler, og ikke
innslag av midler fra det brukerfinansierte vilt- og fiskefondet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
kjent med at utgiftene knyttet til post 21 Miljøovervåking
og miljødata i hovedsak består av kjøp
av varer og tjenester fra forskningsinstitutter m.fl. som gjennomfører
den praktiske innsamlingen og behandlingen av overvåkingsdata.Disse medlemmer vil gå inn
for å redusere denne posten med 5,5 mill. kroner.
Disse medlemmer er positiv til
styrkingen av det nasjonale overvåkingsprogrammet for radioaktivt avfall
og vil skjerme dette mot kutt.
Disse medlemmer foreslår å redusere
post 50 Basisbevilgninger til miljøforskningsinstituttene
med 7 mill. kroner, og mener at instituttene kan dekke dette inn
med effektiviseringstiltak og bedre ressursutnyttelse.
Disse medlemmer viser til at
hovedvekten på post 51 Forskningsprogrammer m.m. er lagt
på forskning innen klimaendringer og på forskning
og utredning på CO2-fri gasskraftteknologi. Disse
medlemmer mener at skatte- og avgiftspolitikken bør være
moderat slik at næringslivet selv får muligheten til
i stor grad å finansiere slik forskning. Disse medlemmer viser
for øvrig til partiets energi- og klimapolitikk, og vil
derfor redusere denne posten med 60 mill. kroner.
Disse medlemmer viser til at
Regjeringen forslår en styrt nedtrapping av stipendprogrammet.
Dette synes disse medlemmer er gledelig, da disse medlemmer er
imot enhver form for kjønnsdiskriminering, og har med den
bakgrunn tidligere foreslått at ordningen skulle opphøre. Disse
medlemmer vil derfor foreslå at ordningen avvikles,
og reduserer post 52 Rekrutteringsstipend til kvinnelige miljøvernforskere
med 1,1 mill. kroner.
Disse medlemmer viser til at økningen
på post 60 har sammenheng med oppfølgingen av
St.meld. nr. 42 (2000-2001) Biologisk mangfold - sektoransvar og samordning.
Etter disse medlemmers syn bør oppfølgingen
kunne skje innenfor de tidligere gitte rammer, og vil derfor redusere
post 60 Kommunal overvåking og kartlegging av biologisk
mangfold med 2 mill. kroner.
Disse medlemmer vil foreslå å redusere
bevilgningene til post 70 Nasjonale oppgaver ved miljøforskningsinstituttene
med 7,151 mill. kroner, ved at bevilgningene under denne posten
må ses i sammenheng med de totale tilskuddsordninger for
miljøinstituttene.
Disse medlemmer viser til at
en vesentlig del av forurensingen i Norge skyldes utslipp fra andre
land. Etter disse medlemmers syn må Norge
i internasjonale fora arbeide for avtaler som registrerer og begrenser
slik forurensing. Et mål er at erstatningsplikt skal kunne
komme til anvendelse. Disse medlemmer mener det bør
opprettes en egen internasjonal særdomstol for miljøsaker
underlagt Den internasjonale domstolen i Haag, og vil derfor fremme
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge
til rette for at det i internasjonale fora arbeides for at det opprettes
en egen internasjonal særdomstol for miljøsaker
underlagt Den internasjonale domstol i Haag."
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti har
merket seg økningen regjeringen Bondevik II har foreslått
på kap. 1410 på 1,5 mill. kroner, men ønsker å øke
dette kapitlet med ytterligere 19,5 mill. kroner.
Kap. 1410 Miljøvernforskning:
Oversikt over de postene der partiene har avvikende forslag til
bevilgning. Kapittelsummen inkluderer summen av alle poster under
kapitlet. Tallene i parentes viser avviket i forhold til regjeringen
Bondevik IIs forslag (i 1 000 kr)
Kap. | Post | Formål | St.prp. nr. 1.
Tillegg nr. 4 | St.prp.
nr. 1 | A, H og KrF | FrP | SV | Sp |
1410 | | Miljøvernforskning
og miljøovervåkning (jf.
kap. 4410) | 338 236 | 336 736 | 337 036 (-1 200) | 255 485 (-82 751) | 357 736 (+19 500) | 338 236 |
| 21 | Miljøovervåking
og miljødata | 90 757 | 89 257 | 90 757 | 85 257 (-5
500) | 94 257 (+3
500) | 90 757 |
| 50 | Basisbevilgninger til miljøforskningsinstituttene | 84 710 | 84 710 | 85 910 (+1
200) | 77 710 (-7
000) | 89 710 (+5
000) | 84 710 |
| 51 | Forskningsprogrammer m.m. | 126 018 | 126 018 | 123 818 (-2
200) | 66 018 (-60
000) | 134 018 (+8
000) | 126 018 |
| 52 | Rekrutteringsstipend til kvinnelige
miljøvernforskere | 1 100 | 1 100 | 1 100 | 0 (-1
100) | 1 100 | 1 100 |
| 53 | Internasjonalt miljøvern-forskningssamarbeid | 5 000 | 5 000 | 5 000 | 5 000 | 5 000 | 5 000 |
| 60 | Kommunal overvåkning
og kartlegging av biologisk mangfold | 6 000 | 6 000 | 6 000 | 4 000 (-2
000) | 9 000 (+3
000) | 6 000 |
| 70 | Nasjonale oppgaver ved
miljøforskningsinstituttene | 22 151 | 22 151 | 22 151 | 15 000 (-7
151) | 22 151 | 22 151 |
| 79 | Diverse tilskudd | 2 500 | 2 500 | 2 500 | 2 500 | 2 500 | 2 500 |
Det budsjetteres med 4,668 mill. kroner på dette kapitlet
for 2002, som er en reduksjon på 20,4 pst. i forhold til
2001. Årsaken til reduksjonen er at fiskeravgiften er foreslått
fjernet fra og med 2002.
Det foreslås bevilget 68,345 mill.
kroner på dette kapitlet for 2002, som er en reduksjon
på 17,3 pst. i forhold til 2001. Post 60 blir foreslått
opphevet på grunn av inntektsbortfall som følge
av fjerning av fiskeravgift. Post 65 foreslås opphevet
fordi ansvaret er overført til kommunene.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til Regjeringens forslag,
og har for øvrig ingen merknader.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til Innst. O. nr. 80
(1999-2000) der Stortinget ba om at det innføres lokal
og etterskuddsvis innkreving av fellingsavgifter for elg og hjort.
Med utgangspunkt i dette vil disse medlemmer be om
at den bebudede gjennomgang for villrein fører til at det
legges til rette for en lokal/regional innkreving av fellingsavgiftene
også for denne arten, og at løsningene legges
frem for Stortinget i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2002.
Videre viser komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet til at det er viktig at departementet
kommer tilbake med forslag til hvordan kommunene også i
forhold til forvaltningen av innlandsfisk kan sikre seg et bedre
finansielt grunnlag knyttet til den delen av innlandsfisket som
ikke er sportsfiske, men som utøves med faststående
redskap med stort næringspotensial.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
redusert aktivitet, generelle innsparings- og effektiviseringstiltak,
samt bedre ressursutnyttelse og samordning av aktivitet gjør
det mulig å redusere post 1 Driftsutgiftermed
1,5 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet vil vise til at det var enighet om at bortfallet
av fiskeravgiften skulle kompenseres, slik at lokal og kommunal
fiskeforvaltning ikke ble den skadelidende part. Dette er ikke fulgt opp.
Det er også foretatt en reduksjon i refusjonen til NINAs
basisbevilgning, noe som vil svekke forskningsinnsatsen
på dette viktige område.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti øker
derfor bevilgningen på kap. 1425 med i alt 12 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Senterpartiet ønsker å øke
bevilgningen til post 70 Tilskudd til fiskeformål med 2,2
mill. kroner, og at disse midlene anvendes på tiltak for å følge
opp Stortingets vedtak om å redde villaksen.
Kap. 1425 Vilt- og fisketiltak: Oversikt
over de postene der partiene har avvikende
forslag til bevilgning. Kapittelsummen inkluderer summen av alle
poster under kapitlet. Tallene i parentes viser avviket i forhold
til regjeringen Bondevik IIs forslag (i 1 000 kr)
Kap. | Post | Formål | St.prp.
nr. 1.
Tillegg
nr. 4 | St.prp.
nr. 1 | A, H og KrF | FrP | SV | Sp |
1425 | | Vilt-
og fisketiltak
(jf. kap. 4425) | 68 345 | 68 345 | 68 345 | 66 845 (-1 500) | 80 345 (+12 000) | 70 445 (+2 200) |
| 1 | Driftsutgifter | 31 500 | 31 500 | 31 500 | 30 000 (-1
500) | 33 000 (+1
500) | 31 500 |
| 60 | Tilskudd til kommunal fiskeforvaltning | 0 | 0 | 0 | 0 | 4 500 (+4
500) | 0 |
| 61 | Tilskudd til kommunale vilttiltak | 5 000 | 5 000 | 5 000 | 3 000 | 5 000 | 5 000 |
| 65 | Fallvilt | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 |
| 70 | Tilskudd til fiskeformål | 6 200 | 6 200 | 6 200 | 6 200 | 12 200 (+6
000) | 8 400 (+2
200) |
| 71 | Tilskudd til viltformål | 25 645 | 25 645 | 25 645 | 25 645 | 25 645 | 25 645 |
Det budsjetteres med 68,345 mill. kroner på dette kapitlet
for 2002, som er en reduksjon på 17,3 pst. i forhold til
2001.
Det foreslås bevilget 85,952 mill.
kroner på dette kapitlet for 2002, jf. St.prp. nr. 1 (2001-2002).
Dette er en økning på 11,7 pst. i forhold til
2001.
Regjeringen Bondevik II foreslår i
tillegg 5,0 mill. kroner, jf. St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002).
Disse midlene overføres fra kap. 1427 post 30.
Komiteen viser til
at Statens naturforvaltningsråd er omtalt i Friluftslivmeldingen,
St.meld. nr. 39 (2000-2001). Komiteen mener det er
riktig å drøfte Statens naturforvaltningsråds
rolle og framtid i forbindelse med behandlingen av friluftslivsmeldingen.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet har med undring lagt merke til at departementet
foreslår å legge ned Statens naturforvaltningsråd. Disse
medlemmer viser til at Statens naturforvaltningsråd
er omtalt i Friluftsmeldingen, St.meld. nr. 39 (2000-2001). Poenget med å legge
opp til en drøfting i Friluftslivsmeldingen blir meningsløs
når departementet allerede i statsbudsjettet foreslår å legge
ned rådet. Disse medlemmer går
derfor imot departementets forslag og vil i stedet mene at det er
riktig å drøfte Statens naturforvaltningsråds
rolle og framtid i forbindelse med behandlingen av Friluftslivsmeldingen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har registrert
den gode profil som SNO har utviklet og som virker konfliktdempende
både i forhold til roviltforvaltningen og forvaltning av
verneområder. Det er viktig at SNO fremover kan utvide
sitt lokale nærvær, og spesielt er tiden nå moden
for at SNO også kan opptre tydeligere i kystsonen hvor
en finner viktige naturvernområder og områder
for et omfattende friluftsliv. Videre bør SNO øke
innsatsen i forhold til bærekraftig forvaltning av villaks
som en konsekvens av arbeidet med nasjonale laksefjorder. Som Stortinget
har pekt på tidligere er det viktig at SNO gradvis kan
sikre større oppsyns innsats på kulturminnefeltet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at det synes naturlig at SNO starter å utvikle sin
kompetanse innenfor kystoppsyn ved å etablere egne stillinger
for dette i Namsos. Her vil en finne eksempler på alle
de miljøverdier som et kystoppsyn må konsentrere
seg om, samt relevante samarbeidspartnere som Statsskog og et politi
med lang erfaring i naturoppsyn.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti,
viser til forliket mellom partiene og foreslår at kap.
1426 post 30 reduseres med 1 mill. kroner.
Som en følge av budsjettforliket er
videre post 31 Tiltak i naturvern og friluftsområder, redusert
med 1 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil
for øvrig påpeke at økningen på kap.
1426 fra regjeringen Bondevik II er en overføring fra kap.
1427 post 30 Erverv av friluftsområder.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet vil peke på at det gjentatte ganger
har vært fokusert på lokal forvaltning av disse
områdene. Midler på post 30 Tiltak i nasjonalparker,
må derfor i stor grad gå til å styrke denne
satsinga på lokal forvaltning.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og
Kristelig Folkeparti, vil vise til St.meld. nr. 35 (1996-1997)og Innst. S. nr. 301 (1996-1997), der
det henvises til Norges forpliktelser i henhold til Bern-konvensjonen
og Stortingets tilslutning til målsettingen om levedyktige
bestander av de fire store rovdyrene. For å ivareta dette
hensynet valgte Stortinget en differensiert forvaltningsmodell ved
bruk av kjerneområder. Hensikten var å gi næringsutøvere og
lokalbefolkning større forutsigbarhet gjennom uttak av
rovdyr utenfor kjerneområdene, og særlige tiltak
for å avhjelpe rovdyrrelaterte problemer i kjerneområdene.
Flertallet ser nødvendigheten
av effektive forebyggende tiltak overfor rovdyrskader. Flertallet vil komme
tilbake til en helhetlig vurdering av rovdyrforvaltningen i den
varslede stortingsmeldingen om rovdyr i 2003.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Senterpartiet viser til behovet for nødvendig
uttak av skadegjørende rovdyr.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
videre til at det i dag er observert ulv også utenfor forvaltningssonen
for ulv. Nødvendig uttak av disse dyrene er kostbart og
det bør skje både effektivt og skånsomt.
Dette medlem viser til at den
kraftige økningen av ulvebestanden de siste årene
og det faktum at ulven har kommet nærmere mennesker enn
tidligere, har ført til en ny situasjon med økt
konfliktnivå.
Senterpartiet fremmet i vår et forslag
om at Stortinget skulle behandle forvaltningsområde for
ulv. Dette medlem viser til at et flertall bestående
av Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Sosialistisk
Venstreparti og Venstre stemte imot dette forslaget. Dette medlem viser
i den forbindelse til Innst. S. nr. 111 (2001-2002), Innst. S. nr.
112 (2001-2002) og Innst. S. nr. 113 (2000-2001).
Dette medlem mener det er svært
uheldig at stortingsflertallet hindret en behandling av forvaltningsområde
for ulv. Forslaget om en konsekvensanalyse av forvaltningsområde
for ulv ble dessverre også nedstemt. Når problemene
nå er skjøvet fram til den nye stortingsmeldingen
i 2003, bidrar det til at et ønske om forebygging erstattes
av en "etter-snar-politikk" og reparasjon.
Dette medlem foreslår å øke
post 1 Driftsutgifter med 2 mill. kroner, som skal gå til å dekke
utgifter for de statlige fellingslagene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
redusert aktivitet, generelle innsparings- og effektiviseringstiltak,
samt bedre ressursutnyttelse og samordning av aktivitet og omlegging
av rovdyrpolitikken, gjør det mulig å redusere
post 1 Driftsutgifter med 7,495 mill. kroner.
Disse medlemmer mener at det
ikke er nødvendig å styrke forvaltningen av nasjonalparker
og andre verneområder, og vil derfor redusere post 30 Tiltak
i nasjonalparkene med 2,991 mill. kroner.
Disse medlemmer ser ikke behovet
for å øke post 31 for å gjennomføre
tiltak for tilrettelegging for å sikre friluftsområder
og for å styrke forvaltningen av naturvernområder.
Derfor vil disse medlemmer redusere post 31 Tiltak
i naturvern og friluftsområder med 3,971 mill. kroner.
Disse medlemmer ser ikke behovet
for å øke post 32 for å sikre nye områder
langs kysten, som oftest går utover privat grunn. Derfor
vil disse medlemmer redusere post 32 Skjærgårdsparker
mv. med 3,195 mill. kroner.
Disse medlemmer reduserer post
71 Bru til Tautra med 5 mill. kroner, og viser til at dette prosjektet har
vært svært dårlig planlagt fra starten
av, og at det burde vært tatt høyde for at det
ville bli dårlig gjennomstrømning ved anleggelse
av bru.
Komiteens medlem fra Senterpartiet mener
at det er viktig at de 8 kommunene som får merarbeid i
forbindelse med forvaltningen av Dovrefjell og Sunndalsfjella nasjonalpark,
sikres midler som dekker disse kommunenes utgifter. For at også koordineringsorganet
Dovrefjellrådet skal sikres midler til drift må post
30 økes med 800 000 kroner ut over forslaget fra regjeringen
Bondevik II. Dette betyr en økning på 2,8 mill.
kroner sammenlignet med regjeringen Stoltenbergs forslag.
Kap. 1426 Statens naturoppsyn:
Oversikt over de postene der partiene har avvikende forslag til
bevilgning. Kapittelsummen inkluderer summen av alle poster under
kapitlet. Tallene i parentes viser avviket i forhold til regjeringen
Bondevik IIs forslag (i 1 000 kr)
Kap. | Post | Formål | St.prp.
nr. 1.
Tillegg
nr. 4 | St.prp.
nr. 1 | A, H og KrF | FrP | SV | Sp |
1426 | | Statens
naturoppsyn (jf. kap. 4426) | 90 952 | 85 952 | 88 952 (-2 000) | 68 300 (-22 652) | 89 952 (-1 000) | 90 752 (-200) |
| 1 | Driftsutgifter | 49 495 | 49 495 | 49 495 | 42 000 (-7
495) | 49 495 | 51 495 (+2
000) |
| 30 | Tiltak i nasjonalparkene | 5 791 | 3 791 | 4 791 (-1
000) | 2 800 (-2
991) | 3 791 (-2
000) | 6 591 (+800) |
| 31 | Tiltak i naturvern- og
friluftsområder | 14 971 | 12 971 | 13 971 (-1
000) | 11 000 (-3
971) | 14 971 | 12 971 (-2
000) |
| 32 | Skjærgårdsparker
mv. | 15 195 | 14 195 | 15 195 | 12 000 (-3
195) | 16 195 (+1
000) | 14 195 (-1
000) |
| 70 | Tilskudd til naturoppsyn | 500 | 500 | 500 | 500 | 500 | 500 |
| 71 | Bru til Tautra | 5 000 | 5 000 | 5 000 | 0 (-5
000) | 5 000 | 5 000 |
Det budsjetteres med 0,106 mill. kroner på dette kapitlet
for 2002, som er en reduksjon på 48,5 pst. i forhold til
2001.
Det foreslås bevilget 456,863 mill.
kroner på dette kapitlet for 2002, jf. St.prp. nr. 1 (2001-2002).
Dette er en økning på 8,5 pst. i forhold til 2001.
Post 60 Kommunal naturforvaltning er foreslått nedlagt
fordi midlene til Aksjon Vannmiljø er utbetalt.
Regjeringen Bondevik II foreslår i
tillegg en reduksjon på 1,060 mill. kroner, jf. St.prp.
nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002). Post 30 Statlige erverv, båndlegging
av friluftsområder reduseres med 6,5 mill. kroner, og 5,0 mill.
kroner av disse midlene overføres kap. 1426 postene 30,
31 og 32. Post 70 Tilskudd til kalking og lokale fiskeformål økes
med 6,0 mill. kroner for å kunne videreføre aktiviteten
omtrent som på dagens nivå.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet,
er kjent med de problemer som har vært knyttet til opprettelsen
og drift av nasjonalparksenteret for Hardangervidda Nasjonalpark
i Tinn kommune. Flertallet er også kjent
med statens tidligere engasjement for å bidra til gjeldssanering
for andre sentre.
Flertallet ber om at departementet
medvirker til å finne en løsning på den
akutte økonomiske situasjonen vedrørende Hardangervidda
nasjonalparksenter.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil
i denne sammenheng også vise til at senteret sammen med
NINA ønsker å utvikle en nasjonal utstilling om
villrein, en av Norges ansvarsarter og en sentral begrunnelse for
opprettelsen av Hardangervidda Nasjonalpark i sin tid. Disse
medlemmer anser dette som et viktig element i utviklingen
av senteret.
Videre anser disse medlemmer det
som viktig at Statens naturoppsyns stillinger i Telemark med tilknytning
til bl.a. Hardangervidda Nasjonalpark lokaliserer seg i dette senteret,
jf. de forutsetninger som lå til grunn under Stortingets
behandling av Lov om Statens naturoppsyn.
Komiteens medlem fra Senterpartiet ønsker å styrke
post 77 Tilskudd til naturinformasjonssentra med 2 mill. kroner.
Bakgrunnen er behovet for å sikre etablering og drift av
ulike naturinformasjonssentre.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Sosialistisk
Venstreparti, viser til at bevaring av biologisk mangfold
er en av de største globale miljøutfordringene.
I Norge er gjennomføring av barskogvernet en sentral utfordring. Flertallet viser
til at satsingen på barskogvern ble trappet kraftig opp
for inneværende års budsjett og er foreslått
mer enn doblet av regjeringen Stoltenberg, og at dette er videreført
av regjeringen Bondevik II, jf. post 33.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti mener dette er positivt, og
understreker at de økte bevilgningene må gå til
gjennomføring av barskogvern i tråd med Stortingets
behandling, jf. St.meld. nr. 40 (1994-1995), slik at dette arbeidet
ikke svekkes gjennom økte erstatninger til grunneierne.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil
vise til at barskogvernet lenge har vært et område
som ikke har vært prioritert av et flertall av partiene
på Stortinget. Dette er beklagelig, og sett i forhold til
våre naboland er Norge beklagelig langt bak. Den opptrappingen
som nå foreslås er et nødvendig første
skritt, og disse medlemmer regner med at barskogvern
nå vil bli prioritert, slik at vi i løpet av noen år
vil nærme oss det nivå vi finner i våre
naboland.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at det omfang Stortinget tidligere har vedtatt når
det gjelder barskogvern vil bli ferdig gjennomført i 2002.
Ytterligere vern bør først vurderes etter at Stortinget
får seg forelagt resultatet av evalueringen. Den gjennomføres
nå i et samarbeid mellom Landbruksdepartementet og Miljøverndepartementet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti vil understreke at Direktoratet
for naturforvaltnings viktigste mål er å bevare
biologisk mangfold og å verne og styrke allemannsretten.
Disse medlemmer mener at det
er behov for å styrke allemannsretten, gjennom erverv av
flere områder til bruk for naturopplevelser og friluftsliv.
Disse medlemmer er bekymret over
en utvikling med stadig økende utbygging i 100-metersonen. Disse
medlemmer viser til at staten har et økonomisk
ansvar for å sikre særskilte friluftsområder
av nasjonal og regional verdi som f.eks. skjærgårdsparker, samt
viktige friluftsområder i byer og tettsteder. Disse
medlemmer viser til at det har vært en økning
i antallet kvalifiserte søknader fra kommunene til sikring
av friluftsområder.
Disse medlemmer ønsker å komme
tilbake til ytterligere tiltak i sammenheng med behandling av friluftslivsmeldingen
og meldingen om biologisk mangfold.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkepartiunderstreker
betydningen av arbeidet for å bevare biologisk mangfold. Disse medlemmer viser
videre til at St.meld. nr. 42 (2001-2002) Biologisk mangfold. Sektor
og samordning, som er til behandling i energi- og miljøkomiteen. Disse medlemmenevil komme tilbake til dette i sammenheng
med behandlingen av denne.
Disse medlemmer er opptatt av å bevare
allemannsretten og viser for øvrig til komiteens behandling
av St.meld. nr. 39 (2001-2002) Friluftsliv. Ein veg til høgare
livskvalitet. Disse medlemmer vil derfor komme tilbake
til dette i sammenheng med behandling av denne i vårsesjonen.
Komiteenviser til tidligere merknader for å hindre
at fjellreven forsvinner fra den norske fjellnaturen, jf. Innst.
S. nr. 250 (2000-2001) om rikets miljøtilstand.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, er tilfreds med at bevaring av denne høyfjellsarten
er et prioritert område i 2002, og ønsker å presisere
viktigheten av dette og at det settes av nok midler til dette formålet.
Flertallet er kjent med at en
rekke organisasjoner og institusjoner ønsker å bidra
i dette arbeidet og at behovet er anslått til ca. 3 mill.
kroner i 2002.
Flertallet antar at dette gir
et godt utrykk for hva som må til av innsats for å sikre
at bestanden av fjellrev kan styrkes.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti,
viser til budsjettavtalen mellom partiene for ramme 13, og støtter
den foreslåtte bevilgning på 24,405 mill. kroner
på post 30 Statlige erverv, båndlegging av friluftsarealer.
Dette flertallet tar videre på alvor
de signaler som kommer om frykt og redusert livskvalitet i rovdyrnære
områder. I tråd med budsjettforliket foreslår
derfor flertallet å øke bevilgningen
på kap. 1427 post 73 Fryktdempende tiltak, med 2 mill.
kroner.
Dette flertallet mener den foreslåtte økningen på post
73 med 2 mill. kroner i hovedsak bør gå til kommuner
som er sterkest berørt i f.eks. Hedmark, Akershus og Østfold. Dette
flertallet vil be departementet opprettholde en slik satsing
frem til Stortinget har fått behandlet ny Stortingsmelding
om rovdyr i tråd med forutsetningene lagt i behandlingen
av de konkrete Dokument 8 - forslag våren 2001.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil
vise til Stortingets vedtak i Revidert nasjonalbudsjett for 2001
hvor det ble avsatt 3 mill. kroner til "Lokalt forankrede fryktdempende
tiltak mot rovdyr". De foreløpige tilbakemeldinger etter
oppfølgingen av disse midlene viser at tiltakene virker
i tråd med Stortingets hensikt, jf. også stortingets
behandling av fire Dokument 8 - forslag våren 2001 om rovdyr.
Komiteen mener kalking
er viktig for å bøte på skader som følge
av sur nedbør. Komiteen viser til at tilskudd
under post 70 også skal brukes til å kartlegge
behov for nye tiltak og gi grunnlag for innsats som kan redusere
behovet for kalking i Norge.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil i denne forbindelse
peke på at kalking muligens kan ha negative konsekvenser
for det biologiske mangfoldet. Flertallet ber derfor
om at departementet foretar en gjennomgang av denne problemstillingen,
herunder foretar en gjennomgang av ulike forskningsresultater.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil videre understreke
betydningen av at det bevilges midler til tiltak rettet for tilrettelegging
av fiske for allmennheten.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet mener det ikke er forsvarlig å foreta
store kutt i bevilgningene til kalking. I det minste ikke før
den ønskede evaluering foreligger. Selv om regjeringen
Bondevik II styrker innsatsen med 6 mill. kroner er det langt fram
til dokumentert behov.
Disse medlemmer styrker derfor
innsatsen. Det er også spesielt behov for å styrke
innsatsen for villaksen. Det vises til at også Sem-erklæringen
spesifikt lover økt innsats for villaksen, samt en styrking
av arbeidet med det biologiske mangfoldet.
Disse medlemmer vil dessuten
minne om Stortingets vedtak om å starte konkrete prosjekter
for å redusere konfliktnivået mellom rovdyr og
husdyrhold. Alle parter er tjent med at vi maksimerer innsatsen
til forebygging, og slik minimerer behovet for erstatninger for
rovviltskade.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
generelle innsparing- og effektiviseringstiltak, samt bedre ressursutnyttelse
og samordning av aktivitet gjør det mulig å redusere
post 1 Driftsutgifter med 3,086 mill. kroner.
Disse medlemmer mener at post
21 Spesielle driftsutgifter kan reduseres med 2,333 mill. kroner
ved å redusere juridisk hjelp til kommunene vedr. strandsonekonflikter.
Disse medlemmer ønsker å begrense
statens muligheter til å overta privat eiendom ved erverv
og båndlegging, og motsetter seg inngrep i den private eiendomsretten,
slik som konfiskering og sosialisering. Private eiere er etter disse
medlemmers syn de beste forvaltere av eiendommer og den
verdi som eiendommene representerer. Når privat eiendom
i helt spesielle tilfeller båndlegges, skal det gjennomføres
med så høy erstatning at den private eiendomsbesitter
ikke lider noen økonomiske tap, eller makeskifte mot nærliggende
statlig eiendom. Disse medlemmer mener at post 30
Statlige erverv, båndlegging av friluftsområder,
kan reduseres med 14,405 mill. kroner. Disse medlemmer mener
videre at post 32 Statlige erverv, fylkesvise verneplaner, kan reduseres
med 11,750 mill. kroner.
Disse medlemmer er meget skeptiske
til å slutte seg til prinsippene om nasjonale laksevassdrag
og nasjonale laksefjorder som virkemiddel for å bevare villaksen.
Det vil medføre at store arealer båndlegges og
dermed ikke kan brukes til oppdrett. Disse medlemmer viser
til at det ikke finnes saklig grunnlag for å påstå at
oppdrettsvirksomheten har hatt negativ innvirkning på villaksen.
Det vises til at samtidig som oppdrettsvirksomheten de siste årene
har økt sterk, har villaksen vært inne i en positiv
utvikling totalt sett, men at i noen vassdrag er situasjonen for
villaksen alvorlig. Disse medlemmer vil derfor foreslå at Regjeringen
i forbindelse med statsbudsjettet for 2003 får villaksproblematikken
samlet på egen post, slik at tiltakene blir mer oversiktlige
og lettere å budsjettere, spesielt langsiktig.
Disse medlemmer registrerer at
det nok en gang legges frem et budsjettforslag der bevilgningene
til kalking gjøres til gjenstand for store og dramatiske
kutt og blir en salderingspost for andre tiltak. Disse medlemmer viser
til at om lag 2,3 mill. kroner innenfor kalkingsmidlene er øremerket
tiltak for å tilrettelegge for allmennhetens fiske i kalkede
vassdrag. I tillegg innebærer innføringen av momsreformen
at om lag 5 mill. kroner av bevilgningene går tilbake til staten
i form av moms.Disse medlemmer viser
til at behovet for kalking er stort, spesielt i store deler av Sør-Norge,
og at investeringer til dette formålet er en god samfunnsmessig
investering både i form av næringsinntekter til
eiere, og i form av rekreasjon for befolkningen. Målsettingen
med tilskuddsordningen er å redusere negative effekter
på det biologiske mangfoldet i vassdrag som følge
av sur nedbør. Konsekvensen av det framlagte budsjettforslaget
vil være at kalkingsvirksomheten må trappes ned,
og at vassdrag igjen vil bli rammet av forsuring og fisk vil dø. Disse
medlemmer vil på den bakgrunn foreslå å øke
bevilgningene under post 70 Tilskudd til kalking og lokale fiskeformål
med 21,8 mill. kroner.
Disse medlemmer har liten tro
på at økte bevilgninger til forebyggende rovviltskader
og omstillingstiltak vil hjelpe, men at svaret ligger i en omlegging
av dagens rovviltpolitikk. Disse medlemmer viser
blant annet til Dokument nr. 8:7 (2000-2001) om avvikling av kjerneområdene
for rovvilt, og viser også til de nødvendige endringer
slik at man kan oppnå et mer effektivt uttak av rovvilt
som gjør skade eller skaper truende situasjoner. Etter disse
medlemmers syn bør uttak av rovdyr skje mest mulig
hurtig og effektivt, slik at store tap unngås. Det er viktig å få tatt ut
de kvoter som er satt, spesielt på gaupe og jerv. Disse
medlemmer vil på den bakgrunn redusere bevilgningene
på post 73 Forebyggende tiltak mot rovviltskade og omstillingstiltak
med 24,5 mill. kroner.
Disse medlemmer mener primært
at organisering, stimulering og holdningsskapelse av friluftsliv ikke
er et offentlig ansvar, og vil på den bakgrunn avvikle
bevilgningene under post 74 Tilskudd til friluftslivstiltak og reduserer
med 11,67 mill. kroner.
Disse medlemmer er av den oppfatning
at naturinformasjonssenter bør være selvfinansierende økonomisk,
og vil derfor redusere tilskudd til dette formål på post
77 med 3,3 mill. kroner. Disse medlemmer ønsker
på sikt å avvikle bevilgningene til post 77 Tilskudd
til naturinformasjonssenter og vil derfor påpeke at den
foreslåtte reduksjonen må oppfattes som en nedtrapping
for å nå målsettingen om en avvikling.
Etter disse medlemmers syn bør
tilskuddsordningen under post 78 avvikles, og foreslår
derfor å redusere post 78 Friluftsrådenes landsforbund
og interkommunale friluftsråd med 5,3 mill. kroner.
Komiteen fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen opprette
egen post på budsjettet for tiltak og forskning til bekjempelse
av gyro og andre tiltak for å styrke villaksstammene."
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet vil understreke viktigheten av at det fortsatt
blir gitt støtte til kulturlandskapstiltak over dette budsjettet
(tidligere post 76) for å ivareta arbeidet med det biologiske
mangfoldet. Dette var en ordning som ble iverksatt i 1996, men som nå er
foreslått avviklet. Disse medlemmer vil påpeke
at det er et uheldig signal å fjerne denne posten i forkant
av Stortingets behandling av meldingen om biologisk mangfold.
Kap. 1427 Direktoratet
for naturforvaltning: Oversikt over de postene der partiene har
avvikende forslag til bevilgning. Kapittelsummen inkluderer summen
av alle poster under kapitlet. Tallene i parentes viser avviket
i forhold til regjeringen Bondevik IIs forslag (i 1 000 kr)
Kap. | Post | Formål | St.prp.
nr. 1.
Tillegg
nr. 4 | St.prp.
nr. 1 | A, H og KrF | FrP | SV | Sp |
1427 | | Direktoratet
for naturforvaltning (jf. kap. 4427) | 455 803 | 456 863 | 457 803 (+2 000) | 358 659 (-97 144) | 495 863 (+40 060) | 462 803 (+7 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 68 086 | 68 646 | 68 086 | 65 000 (-3
086) | 68 646 (+560) | 68 086 |
| 21 Ny | Spesielle driftsutgifter | 32 333 | 32 333 | 32 333 | 30 000 (-2
333) | 42 333 (+10
000) | 32 333 |
| 30 | Statlige erverv, båndlegging av
friluftsområder | 24 405 | 30 905 | 24 405 | 10 000 (-14
405) | 30 905 (+6
500) | 27 405 (+3
000) |
| 32 | Statlige erverv, fylkesvise verneplaner | 17 750 | 17 750 | 17 750 | 6 000 (-11
750) | 17 750 | 17 750 |
| 33 | Statlige erverv, barskogvern | 70 926 | 70 926 | 70 926 | 70 926 | 70 926 | 70 926 |
| 34 | Statlige erverv, nasjonalparker | 2 100 | 2 100 | 2 100 | 2 100 | 4 100 (+2
000) | 2 100 |
| 60 | Kommunal naturforvaltning | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 |
| 70 | Tilskudd til kalking og
lokale fiskeformål | 98 200 | 92 200 | 98 200 | 120 000 (+21
800) | 112 200 (+14
000) | 100 200 (+2
000) |
| 72 | Erstatninger for rovvilt-
skader | 83 123 | 83 123 | 83 123 | 83 123 | 83 123 | 83 123 |
| 73 | Forebyggende tiltak mot
rovviltskader og omstillingstiltak | 34 500 | 34 500 | 36 500 (+2
000) | 10 000 (-24
500) | 40 000 (+5
500) | 34 500 |
| 74 | Tilskudd til friluftslivstiltak | 11 670 | 11 670 | 11 670 | 0 (-11
670) | 11 670 | 11 670 |
| 75 | Internasjonale avtaler
og medlemskap | 1 010 | 1 010 | 1 010 | 1 010 | 1 010 | 1 010 |
| 76 | Tilskudd til kulturland-skapstiltak | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 |
| 77 | Tilskudd til naturinformasjonssentra | 6 400 | 6 400 | 6 400 | 3 100 (-3
300) | 6 400 | 8 400 (+2
000) |
| 78 | Friluftsrådenes
landsfor-bund og interkommunale friluftsråd | 5 300 | 5 300 | 5 300 | 0 (-5
300) | 6 800 (+1
500) | 5 300 |
Det budsjetteres med 11,000 mill. kroner på dette kapitlet
for 2002, som er en reduksjon på 5,2 pst. i forhold til
2001.
Det foreslås bevilget 209,510 mill.
kroner på dette kapitlet for 2002, jf. St.prp. nr. 1 (2001-2002).
Dette er en økning på 4,7 pst. i forhold til 2001.
Regjeringen Bondevik II foreslår i
tillegg 4,610 mill. kroner, jf. St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002).
Post 70 Tilskudd til samarbeidsprosjekt mellom offentlig og privat
sektor innenfor kulturminnefeltet foreslås fjernet, og
bevilgningen overføres til post 72 Vern og sikring av fredete
og bevaringsverdige kulturminner og kulturmiljøer. Post
72 økes i tillegg med 5,0 mill. kroner.
Komiteen ser det som
viktig at tilskotsordninga til vern og sikring av freda og bevaringsverdige
bygningar og anlegg blir prioriterte og blir nytta til utvikling av
større vedlikehalds- og restaureringsarbeid av kulturminne
av nasjonal verdi. Komiteen ser positivt på at
det blir lagt vekt på utvikling av handverkskompetanse
og vidareføring av tradisjonell handverksteknikk og materialbruk.
Komiteen ser positivt på at
Miljøverndepartementet og Kultur- og kyrkjedepartementet
i fellesskap har valt ut 8 tekniske og industrielle kulturminne
for spesiell oppfølging for å konsolidere drifta. Komiteen sluttar
seg til at staten vidarefører ordninga med tilskot fram
til dei 8 anlegga er istandsette.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti,
viser til at som en følge av budsjettforliket mellom partiene
er post 21 Spesielle driftsutgifter og post 72 Vern og sikring av
fredede og bevaringsverdige kulturminner og kulturmiljøer,
redusert med henholdsvis 1 mill. kroner hver.
Flertallet understreker behovet
for at påbegynte restaureringsprosjekt i regi av Riksantikvaren
prioriteres med sikte på ferdigstillelse.
Flertallet er enig med Regjeringen
i at Kulturminnefondet er en viktig del i arbeidet med å ta
vare på kulturminner. Flertallet ber derfor
regjeringen Bondevik II legge til rette for etableringen av et slikt
fond.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til at regjeringen Bondevik
II foreslår å overføre 10 mill. kroner
til post 72 Vern og sikring av fredete og bevaringsverdige kulturminner
og kulturmiljøer.
Disse medlemmer viser til at
når det skal etableres et kulturminnefond, forsvinner poenget
med en forsøksordning som var ment å virke en
god stund før man gikk videre med et fond. Man vil med
dette opplegget være langt mer sikker på at hver
krone blir brukt effektivt.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil vise til nødvendigheten
av at det innenfor kulturminnevernet legges til rette for ordninger
som stimulerer til og sikrer en bedre samhandling mellom privat
og offentlig sektor for å sikre viktige kulturminner utover
det som er et rent statlig ansvar. Flertallet er
derfor glad for at regjeringen Bondevik II varsler at den vil komme
tilbake med et forslag om oppretting av et kulturminnefond, slik regjeringen
Stoltenberg også varslet.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti,
viser til det arbeid som er gjort for å etablere Folldal
gruver som et viktig nasjonalt kulturminne. Dette flertallet viser
dessuten til at det i budsjettforslaget legges opp til at en i 2002
nettopp vurderer andre viktige anlegg utover de som står
på listen i dag. Dette flertallet vil vise
til at både Folldal gruver og Kistefos-museet bør
løftes inn på listen over teknisk- og industrielle
kulturminner for spesiell oppfølging.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at for å vinne erfaring med samarbeid mellom det offentlige
og private foreslo regjeringen Stoltenberg en tilskuddspost på 10
mill. kroner til dette formålet. Disse medlemmer mener
regjeringen Bondevik II sitt forslag om å fjerne denne
tilskuddsordningen fører til at kulturminnevernet kommer
svekket ut både økonomisk, men også i
forhold til å bygge erfaring foran etableringen av et kulturminnefond.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen på egnet
måte fremme sak om et kulturminnefond i tråd med
Stortingets tidligere vedtak, slik at dette kan etableres og være
operativt fra 1. januar 2003."
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
imidlertid til at Stortinget har vedtatt en lavere ramme 13 enn
Arbeiderpartiet foreslo, og at Arbeiderpartiet har inngått
forlik med Høyre og Kristelig Folkeparti innenfor denne
rammen.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen Stoltenberg har lagt til grunn at Lyngheisenteret i
Hordaland skal motta ytterligere 1 mill. kroner i tilskudd fra staten
i 2002. Disse medlemmer viser til viktigheten av
at dette tilsagnet følges opp og prioriteres som forutsatt
innenfor de midler som Riksantikvaren disponerer til denne type
formål.
Disse medlemmer viser videre
til det arbeid som er satt igang med sikte på å lansere
Vega som ett nytt "verdens arv område" (nytt objekt på World
Heritage List). Disse medlemmer anser dette som et svært
viktig arbeid, både for å sikre dette unike området
som en av de globale kulturarver, men også for gjennom
et slikt arbeid å legge til rette for en bærekraftig
bruk av dette spesielle natur- og kulturområdet. Et arbeid
som dette vil kunne bidra til bedre samarbeid mellom nasjonale og
lokale myndigheter i arbeidet med å sikre de verdier som
ligger i området av både internasjonal, nasjonal
og lokal verdi. Disse medlemmer forutsetter at dette
arbeidet sikres gjennom statlige tilskudd i 2002 i tråd
med den prosjektløsningen som er lagt til grunn for arbeidet.
Disse medlemmer vil peke på de
mange uløste oppgaver innenfor fartøyvernet. Fartøyvern
er et område der det er et stort frivillig engasjement,
og disse medlemmer mener det er viktig å støtte
opp om dette arbeidet.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at det er svært mange viktige prosjekter for vern og
sikring av fredede og bevaringsverdige kulturminner. Ikke minst
gjelder dette fartøyer. Flere av fartøyvernprosjektene
sliter økonomisk og trenger økt offentlig støtte. Disse
medlemmer er også opptatt av å sikre at
håndverks- og dokumentasjonkompetansen bevares og utvikles
ved fartøyvernsentrene.
Disse medlemmer støtter
regjeringen Bondevik IIs forslag om å styrke post 72 med
15 mill. kroner, men ønsker å opprettholde en
bevilgning på 5 mill. kroner på post 70.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
redusert aktivitet, generelle innsparings- og effektiviseringstiltak,
samt bedre ressursutnyttelse og samordning av aktivitet gjør
det mulig å redusere post 1 Driftsutgifter med 1,933 mill.
kroner.
Disse medlemmer vil peke på at
post 21 Spesielle driftsutgifter skal dekke utgifter til tiltak
for gjennomføring av konkrete vernetiltak på fredede
og bevaringsverdige kulturminner og kulturmiljøer, herunder bygninger
og anlegg, kulturlandskap, arkeologiske kulturminner, kystkultur
og fartøyvern.
Disse medlemmer har merket seg
at post 21 er økt med 10,129 mill. kroner i forhold til
budsjett for 2001. Disse medlemmer vil foreslå å redusere denne
posten med 12,150 mill. kroner ved at det legges strengere kriterier
til grunn før iverksetting av tiltak når det gjelder
de ovennevnte formål.
Skatte- og avgiftssystemet må stimulere
til privat verneinnsats for å sikre bredde og mangfold
i bygningsarven. Eier skal ikke betale skatter og avgifter for restaurering
og vedlikehold av fredede og verneverdige objekter.
Disse medlemmer vil foreslå å redusere
post 72 Vern og sikring av fredede og verneverdige kulturminner
og kulturmiljø med 15,684 mill. kroner, og viser for øvrig
til merknadene under post 1 og post 21.
Disse medlemmer ønsker
imidlertid spesielt å skjerme fartøyvern. Det
gjøres en særlig innsats for å bevare
de mobile og flytende kulturminnene gjennom frivillig dugnadsarbeid
i organisasjoner og lag. Det er viktig å understøtte
dette arbeidet. Norge som sjøfartsnasjon har hatt stor
betydning, og en må verne et bredt og representativt utvalg
av våre verneverdige fartøyer fra ulike tidsperioder
og med ulike bruksfunksjoner.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil
påpeke viktigheten av at kulturminnet Steinvikholm blir
vedlikeholdt, uavhengig av om operadriften opprettholdes eller ikke.
Steinvikholm er senmiddelalderens viktigste kulturminne i Norge. Borgen
er en av Norges fire riksborger, reist av erkebiskop Olav Engelbrektsson
1524-1527, og er den første borgen som ble bygget i Norden
for kanonforsvar. Ingen andre har beholdt så mye av sin
opprinnelige form. Disse medlemmer vil be om at det
innarbeides et grunnbeløp til vedlikehold av Steinvikholm
i revidert budsjett, med tanke på en langsiktig støtte
til dette i minimum fem år.
Komiteens medlem fra Senterpartiet konstaterer
at det er et betydelig antall gode prosjekter og virksomheter som
trenger økonomisk støtte. Fordelingen av de tilgjengelige
midler bør vurderes etter en grundig gjennomgang.
Kap. 1429 Riksantikvaren:
Oversikt over de postene der partiene har avvikende forslag til
bevilgning. Kapittelsummen inkluderer summen av alle poster under
kapitlet. Tallene i parentes viser avviket i forhold til regjeringen Bondevik
IIs forslag (i 1 000 kr)
Kap. | Post | Formål | St.prp.
nr. 1.
Tillegg
nr. 4 | St.prp.
nr. 1 | A, H og KrF | FrP | SV | Sp |
1429 | | Riksantikvaren
(jf.
kap. 4429) | 214 120 | 209 510 | 212 120 (-2 000) | 184 353 (-29 767) | 219 510 (+5 390) | 219 510 (+5 390) |
| 1 | Driftsutgifter | 73 933 | 74 323 | 73 933 | 72 000 (-1
933) | 74 323 (+390) | 74 323 (+390) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 28 150 | 28 150 | 27 150 (-1
000) | 16 000 (-12
150) | 28 150 | 28 150 |
| 60 | Regionale kulturminnetiltak | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 |
| 70 Ny | Tilskudd til samarbeidsprosjekt
mellom offentlig og
privat sektor innenfor kulturminnefeltet | 0 | 10 000 | 0 | 0 | 5 000 (+5
000) | 5 000 (+5
000) |
| 72 | Vern og sikring av fredete
og bevaringsverdige kulturminner og kulturmiljøer | 105 684 | 90 684 | 104 684 (-1
000) | 90 000 (-15
684) | 105 684 | 105 684 |
| 73 | Brannsikring og beredskapstiltak | 5 453 | 5 453 | 5 453 | 5 453 | 5 453 | 5 453 |
| 75 | Internasjonalt samarbeid | 900 | 900 | 900 | 900 | 900 | 900 |
Det budsjetteres med 3,878 mill. kroner på dette kapitlet
for 2002, som er en reduksjon på 18,1 pst. i forhold til
2001.
Det foreslås bevilget 609,106 mill.
kroner på dette kapitlet for 2002, jf. St.prp. nr. 1 (2001-2002).
Dette er en reduksjon på 5,2 pst. i forhold til 2001.
Regjeringen Bondevik II foreslår i
tillegg 7,085 mill. kroner, jf. St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002).
Post 39 Opprydningstiltak foreslås økt med 5,0
mill. kroner for å styrke arbeidet med opprydding i forurensede sedimenter.
Komiteen ser positivt
på at innsatsen i opprydningen av PCB styrkes, så vel
når det gjelder opprydning på havbunnen, som for å unngå at
mengden nye PCB-problemer øker på deponiene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, ser på dette som en god start
og regner med at Regjeringen følger opp og øker
innsatsen i kommende budsjetter.
Komiteen er enig med
Regjeringen i at det er behov for å rydde opp i gamle skipsvrak
langs kysten, og vil vise til at det også er behov for
en styrking av midlene til opprydning av gamle skipsvrak langs norskekysten.
Komiteen ber Regjeringen legge
til rette for dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ber videre Regjeringen
komme tilbake til dette i forbindelse med revidert budsjett.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, regner med at SFT
er tiltenkt en rolle i forbindelse med klimameldinga og derved med innføringen
og etableringen av et nasjonalt kvotesystem, samt økt
behov for informasjon og overvåkning av dette systemet.
Flertallet vil presisere viktigheten
av at staten kan bidra aktivt i arbeidet med lokale klimaplaner.
På sikt vil det være nødvendig med holdnings-
og adferdsendringer i forhold til hvordan vi lokalt og regionalt
skal kunne planlegge med sikte på mindre utslipp av klimagasser.
Dette er en av flere viktige tiltak som løftes frem i Klimameldingen.
Statens forurensningstilsyn står sentralt i dette arbeidet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at
staten gir tilskudd til kostnader til renseanlegg for å oppfylle
Norges forpliktelser til nitrogenfjerning etter Nordsjø-avtalen. Disse
medlemmer mener at det statlige tilskuddet må utmåles på en
slik måte at det bygger på de reelle kostnadene ved
tiltaket i den utstrekning det er forespeilet, f.eks. må også byggelånsrenter
regnes som en kostnad, da disse ofte er betydelige.
Med utgangspunkt i Regjeringens tydelige
og uttrykte positive holdning til oppfølging av Kyoto-protokollen,
mener komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og
Senterpartiet at SFT i forkant burde styrkes driftsmessing
for å kunne foreta en forsvarlig oppfølging av
vår kommende klimapolitikk. En eventuell oppfølging
i revidert budsjett vil forsinke prosessen med å følge
opp klimapolitikken.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti,
viser til at regjeringen Bondevik II i sitt budsjettforslag har
lagt opp til å øke tilskuddene til helhetlig vannforvaltning
til 3 mill. kroner, og at disse midlene er ment for de konkrete
prosjektene i Jærvassdraget og Vannsjø i Østfold.
Som en følge av budsjettforliket mellom
Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti foreslår flertallet post
39 Opprydningstiltak redusert med 3 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet mener at tilskuddene til helhetlig vannforsyning
er budsjettert for lavt. Så vel Jærvassdragene,
som problemene knyttet f.eks. til Vannsjø i Østfold,
krever økte bevilgninger. Når det gjelder Vannsjø pekte
en samlet komité senest under behandlingen av revidert
budsjett for 2001 på behovet for økt innsats. Disse
medlemmer foreslår derfor å øke
post 64 Aksjon Jærvassdrag med 3,5 mill. kroner og post
65 Aksjon Vannsjø med 10 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
redusert aktivitet, generelle innsparings- og effektiviseringstiltak,
samt bedre ressursutnyttelse og samordning av aktivitet gjør
det mulig å redusere post 1 Driftsutgifter med 9,453 mill.
kroner.
Disse medlemmer ønsker å heve
vrakpanten for bilvrak fra 1 500 kroner til 3 000 kroner, og har
som målsetting de neste årene å få vrakpanten
til 6 000 kroner pr. vrak. Dette for å få en raskere
utskifting av den norske bilparken, som vil medføre nye
og sikrere biler som også forurenser mindre. Disse
medlemmer vil derfor foreslå at post 75 økes
med 250 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet vil uttrykke bekymring for at SFT ikke
har fått noen styrking av driftsbudsjettene på flere år,
og at det fra regjeringen Bondevik II foreslås å kutte
bortimot 1 mill. kroner. Disse medlemmer frykter
at denne nedgangen i driftsmidler kan føre til at SFTs
kontroll og tilsynsfunksjoner svekkes. Erfaringer fra andre land,
bl.a. Sverige, viser at tilsvarende kutt fører til at tilsynet
forsøkes målrettet ut fra hvordan bedriftene er
sertifisert. Dette viser seg imidlertid langt fra å være
tilfredsstillende. Sertifiserte bedrifter har da en tendens til å svekke
sine kontrollrutiner, noe som ofte fører til økte forurensingsproblemer.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti er
også opptatt av at SFT sikres ressurser og kompetanse for å følge
opp de ulike EU-direktiv som knyttes til miljøområdet,
så som kjemikalier og rammedirektiv for vann. Disse
medlemmer foreslår på denne bakgrunn å styrke
driftsmidlene til SFT.
Kap. 1441 Statens forurensningstilsyn:
Oversikt over de postene der partiene har avvikende forslag til
bevilgning. Kapittelsummen inkluderer summen av alle poster under
kapitlet. Tallene i parentes viser avviket i forhold til regjeringen
Bondevik IIs forslag (i 1 000 kr)
Kap. | Post | Formål | St.prp.
nr. 1.
Tillegg
nr. 4 | St.prp.
nr. 1 | A, H og KrF | FrP | SV | Sp |
1441 | | Statens
forurensningstilsyn (jf. kap. 4441) | 616 191 | 609 106 | 613 191 (- 3 000) | 848 738 (+232 547) | 688 606 (+72 415) | 625 606 (+9 415) |
| 1 | Driftsutgifter | 192 453 | 193 368 | 192 453 | 183 000 (-9 453) | 197 368 (+4 915) | 193 368 (+915) |
| 39 | Opprydningstiltak | 38 880 | 33 880 | 35 880 (-3
000) | 33 880 (-5
000) | 73 880 (+35
000) | 33 880 (-5
000) |
| 63 | Tilskudd til kommunale avløpstiltak | 70 820 | 70 820 | 70 820 | 70 820 | 75 820 (+5
000) | 70 820 |
| 64 | Aksjon Jærvassdrag | 0 | 0 | 0 | 0 | 3 500 (+3
500) | 3 500 (+3
500) |
| 65 | Tilskudd til helhetlig
vannforvaltning | 3 000 | 2 000 | 3 000 | 2 000 (-1
000) | 13 000 (+10
000) | 13 000 (+10
000) |
| 73 | Tilskudd til biloppsamlingssystemet | 97 786 | 97 786 | 97 786 | 97 786 | 97 786 | 97 786 |
| 75 | Utbetaling av pant for
bilvrak | 151 252 | 151 252 | 151 252 | 401 252 (+250
000) | 151 252 | 151 252 |
| 76 | Refusjonsordninger | 50 000 | 50 000 | 50 000 | 50 000 | 64 000 (+14
000) | 50 000 |
| 77 Ny | Tilskudd til innsamling
av PCB-holdige isolerglassruter | 12 000 | 10 000 | 12 000 | 10 000 (-2
000) | 12 000 | 12 000 |
Det budsjetteres med 55,691 mill. kroner på dette kapitlet
for 2002, som er en reduksjon på 3,4 pst. i forhold til
2001.
Det foreslås bevilget 57,218 mill.
kroner på dette kapitlet for 2002, som er en økning
på 36,5 pst. i forhold til 2001.
Det administrative ansvaret for Produktregisteret,
og derfor kapitlet, er foreslått overført fra
Arbeids- og administrasjonsdepartementet til Miljøverndepartementet.
Det foreslås bevilget 12,213 mill. kroner på dette
kapitlet for 2002.
Det foreslås bevilget 376,220 mill.
kroner på dette kapitlet for 2002, jf. St.prp. nr. 1 (2001-2002).
Dette er en økning på 11,3 pst. i forhold til
2001.
Regjeringen Bondevik II foreslår i
tillegg en reduksjon på 5,0 mill. kroner, jf. St.prp. nr.
1. Tillegg nr. 4 (2001-2002).
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti har merket seg reduksjonen på Statens
kartverk på 33 mill. kroner, jf. Budsjett.innst. S. nr.
1 (2001-2002), og at denne reduksjonen er forutsatt ikke å påvirke
sjøkartvirksomheten. Disse medlemmer forstår
at situasjonen for Statens kartverk vil bli drøftet i forbindelse
med Revidert nasjonalbudsjett 2002.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, viser til at hovedoppgaven for Statens
kartverk er å bygge og vedlikeholde en nasjonal geografisk
infrastruktur og legge til rette for enkel og effektiv tilgang til
kart og karttjenester. Det må være et mål
at kartverket må ligge i forkant av den fornying som skjer
i offentlig sektor. Dette vil kreve omstillinger i kartverkets organisasjon
og omfattende arbeid med tilrettelegging av digitale data som er
tilpasset den stadig raskere teknologiske utviklinga. Flertallet ber
på denne bakgrunn Regjeringen komme tilbake til Stortinget med
en egen melding om kart og geodata.
Flertallet er bekymret for at
et samlet kutt i bevilgning til Statens kartverk på 38
millioner kroner i forhold til regjeringen Stoltenbergs forslag
vil føre til vesentlige utsettelser i digitalisering av
kartgrunnlaget nasjonalt, en betydelig svekkelse av kompetanseoppbyggingen
i Statens Kartverk og tap av kompetansearbeidsplasser, særlig
på hovedkontoret på Hønefoss.
Flertallet vil med bakgrunn
i det store kuttet i bevilgningen til Statens kartverk be om en
gjennomgang av situasjonen i Statens kartverk i forbindelse med
Revidert nasjonalbudsjett 2002.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet har merket seg at Høyre, Kristelig
Folkeparti og Venstre i finansinnstillingen foreslår å redusere
bevilgningene til kartverket med til sammen 38 mill. kroner. Dette
tilsvarer regjeringen Stoltenbergs forslag til økning til
dette formålet. Over flere år har det vært
et sterkt fokus på å fornye sjøkartene
og å gjøre disse elektroniske. Finansdepartementet
har i brev til finanskomiteen opplyst at disse reduksjonene ikke
skal ramme arbeidet med sjøkartene, men at arbeidet med
digitale landkart forskyves i 3 år, og at ny lov om eiendomsregistrering
må forskyves i tid.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
imidlertid til at Stortinget har vedtatt en lavere ramme 13 enn
Arbeiderpartiet foreslo, og at Arbeiderpartiet har inngått
budsjettforlik med Høyre og Kristelig Folkeparti innenfor
denne rammen.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet viser til at konkurranseutsatt virksomhet
ble skilt ut i egen divisjon fra 2001. Det ville være uansvarlig
etter så kort tid å foreta nye endringer i selskapsstrukturen
før denne ordningen har virket noen år. Da kan
det være grunnlag for en objektiv evaluering, og eventuell
ny omorganisering. Disse medlemmer ber om at Regjeringen legger
opp til en slik evaluering senest i budsjettforslaget for 2005.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Statens kartverk er en statlig forvaltningsbedrift som i
en del tilfeller opptrer i konkurranse med private firmaer. Disse
medlemmer synes dagens organisering er uryddig idet private
aktører møter Statens kartverk både som
kunde og som konkurrent.
Disse medlemmer viser til at
et annet vesentlig hinder for utvikling av ny virksomhet er prisen
på digitale datasett. Kartverket opprettholder en monopolpris som
gjør det umulig å lage produkter og tjenester
med utgangspunkt i nasjonale datasett. Disse medlemmer mener
at prisen er satt kunstig høyt for at andre statsetater,
samt E-verk og teleselskaper skal se seg tjent med å delta
i et offentlig "spleiselag" (Geovekst) for å finansiere
ny kartlegging og oppdatering av gamle kart. Disse medlemmer viser
til at denne offentlige finansieringsmodellen dermed fører
til at privat sektor ikke får mulighet til å bruke
nasjonale kartdata til å lage nye produkter og tjenester.
For å oppnå like konkurransevilkår
og unngå uheldige habilitetskonflikter mener disse
medlemmer at den forretningsmessige delen av Kartverkets
virksomhet omdannes til aksjeselskap og selges. Disse medlemmer mener
at konkurransen må foregå på like vilkår
og ber departementet legge til rette for det.
Disse medlemmer viser til tidligere
forslag fra Høyre og Fremskrittspartiet i Budsjett-innst.
S. nr. 9 (2000-2001) om utskilling og gradvis salg av Kartverkets
forretningsmessige virksomhet. På denne bakgrunn fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen omdanne
Statens kartverks forretningsmessige virksomhet til aksjeselskap og
selges."
Kap. 1465 Statens kjøp
av tjenester i Statens kartverk: Oversikt over de postene der partiene
har avvikende forslag til bevilgning. Kapittelsummen inkluderer
summen av alle poster under kapitlet. Tallene i parentes viser avviket
i forhold til regjeringen Bondevik IIs forslag (i 1 000 kr)
Kap. | Post | Formål | St.prp.
nr. 1.
Tillegg
nr. 4 | St.prp.
nr. 1 | A, H og KrF | FrP | SV | Sp |
1465 | | Statens
kjøp av tjenester i Statens kartverk | 371 220 | 376 220 | 338 220 (-33 000) | 371 220 | 376 220 (+5 000) | 371 220 |
| 21 | Betaling for statsoppdraget | 371 220 | 376 220 | 338 220 (-33
000) | 371 220 | 376 220 (+5
000) | 371 220 |
Det foreslås 9,896 mill. kroner på dette
kapitlet for 2002, som er en reduksjon på 17,5 pst. i forhold
til 2001.
Det foreslås bevilget 1,000 mill. kroner
på dette kapitlet for 2002, som er det samme som for 2001.
I alt foreslås det bevilget 46,000
mill. kroner for 2002 under kap. 2422. Post 90 Statens miljøfond,
lån, behandles imidlertid av finanskomiteen utenfor rammesystemet.
Det foreslås 6,5 mill. kroner på dette
kapitlet for 2002, som er en økning på 30 pst.
i forhold til 2001.
3.1 Rammeområde 12 (Olje og energi)
Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:
Forslag 1
I
På statsbudsjettet for 2002 bevilges under:
|
Kap. |
Post |
Formål: |
|
Kroner |
|
Kroner |
|
Utgifter |
|
1800 |
|
Olje- og energidepartementet |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
83 100 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter, kan overføres |
|
|
26 630 000 |
|
|
|
22 |
Beredskapslagre for drivstoff, kan overføres |
|
|
21 000 000 |
|
|
|
70 |
Internasjonalisering av petroleumsvirksomheten, kan overføres |
|
|
13 500 000 |
|
|
|
71 |
Tilskudd til Norsk Oljemuseum |
|
|
4 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1810 |
|
Oljedirektoratet (jf. kap. 4810) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
216 000 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
|
64 000 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
|
|
6 500 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1820 |
|
Norges vassdrags- og energidirektorat (jf. kap. 4820 og 4829) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
209 000 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter, kan overføres |
|
|
48 700 000 |
|
|
|
22 |
Forbygningsarbeider og oppryddingstiltak, kan overføres |
|
|
51 350 000 |
|
|
|
70 |
Tilskudd til lokale el-forsyningsanlegg, kan overføres |
|
|
1 000 000 |
|
|
|
73 |
Tilskudd til utjevning av overføringstariffer, kan overføres |
|
|
80 000 000 |
|
|
|
75 |
Tilskudd til sikringstiltak, kan overføres |
|
|
2 600 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1825 |
|
Omlegging av energibruk og energiproduksjon |
|
|
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter, kan overføres |
|
|
6 000 000 |
|
|
|
50 |
Overføring til energifondet |
|
|
1 419 000 000 |
|
|
|
73 |
Produksjonsstøtte til vindkraft |
|
|
7 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1830 |
|
Energiforskning (jf. kap. 4829) |
|
|
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter, kan overføres |
|
|
21 800 000 |
|
|
|
50 |
Norges forskningsråd |
|
|
1 122 100 000 |
|
|
|
70 |
Internasjonale samarbeids- og utviklingstiltak, kan overføres |
|
|
8 200 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
2440 |
|
Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten (jf. kap. 5440) |
|
|
|
|
|
22 |
Fjerningsutgifter, overslagsbevilgning |
|
|
140 000 000 |
|
|
|
30 |
Investeringer |
|
|
13 800 000 000 |
|
|
|
50 |
Overføring til Statens petroleumsforsikringsfond |
|
|
600 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
2442 |
|
Disponering av innretninger på kontinentalsokkelen |
|
|
|
|
|
70 |
Tilskudd, overslagsbevilgning |
|
|
140 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
2443 |
|
Petoro AS |
|
|
|
|
|
70 |
Administrasjon |
|
|
230 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
2490 |
|
NVE Anlegg (jf. kap. 5490) |
|
|
|
|
|
24 |
Driftsresultat: |
|
|
|
|
|
|
|
1 Driftsinntekter |
-43 000 000 |
|
|
|
|
|
|
2 Driftsutgifter |
40 000 000 |
|
|
|
|
|
|
3 Avskrivninger |
4 500 000 |
|
|
|
|
|
|
4 Renter |
1 800 000 |
|
|
|
|
|
|
5 Til reguleringsfond |
2 000 000 |
|
5 300 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
|
|
6 000 000 |
|
|
|
|
Totale utgifter |
|
|
|
|
18 332 780 000 |
| Inntekter: |
|
4810 |
|
Oljedirektoratet (jf. kap. 1810) |
|
|
|
|
|
1 |
Gebyr- og avgiftsinntekter |
|
|
2 400 000 |
|
|
|
2 |
Oppdrags- og samarbeidsvirksomhet |
|
|
32 000 000 |
|
|
|
3 |
Refusjon av tilsynsutgifter |
|
|
55 000 000 |
|
|
|
4 |
Salg av undersøkelsesmateriale |
|
|
5 000 000 |
|
|
|
5 |
Salg av publikasjoner |
|
|
1 000 000 |
|
|
|
6 |
Ymse inntekter |
|
|
2 000 000 |
|
|
|
8 |
Inntekter barnehage |
|
|
3 400 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
4820 |
|
Norges vassdrags- og energidirektorat (jf. kap. 1820) |
|
|
|
|
|
1 |
Gebyr- og avgiftsinntekter |
|
|
12 700 000 |
|
|
|
2 |
Oppdrags- og samarbeidsvirksomhet |
|
|
43 500 000 |
|
|
|
40 |
Forbygningsvirksomhet |
|
|
12 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
4829 |
|
Konsesjonsavgiftsfondet (jf. kap. 1820 og 1830) |
|
|
|
|
|
50 |
Overføring fra fondet |
|
|
125 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5440 |
|
Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten (jf. kap. 2440) |
|
|
|
|
|
24 |
Driftsresultat: |
|
|
|
|
|
|
|
1 Driftsinntekter |
110 400 000 000 |
|
|
|
|
|
|
2 Driftsutgifter |
-17 600 000 000 |
|
|
|
|
|
|
3 Lete- og feltutviklingsutgifter |
-1 000 000 000 |
|
|
|
|
|
|
4 Avskrivninger |
-17 600 000 000 |
|
|
|
|
|
|
5 Renter |
-7 000 000 000 |
|
67 200 000 000 |
|
|
|
30 |
Avskrivninger |
|
|
17 600 000 000 |
|
|
|
80 |
Renter |
|
|
7 000 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5490 |
|
NVE Anlegg (jf. kap. 2490) |
|
|
|
|
|
1 |
Salg av utstyr m.v. |
|
|
1 200 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5608 |
|
Renter av lån til statsforetak under Olje- og energidepartementet |
|
|
|
|
|
80 |
Renter, Statnett SF |
|
|
87 000 000 |
|
|
|
|
Totale inntekter |
|
|
|
|
92 182 200 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Olje- og energidepartementet i 2002 kan:
|
overskride bevilgningen under |
mot tilsvarende merinntekter under |
|
kap. 1810 post 1 |
kap. 4810 postene 5 og 6 |
|
kap. 1810 post 21 |
kap. 4810 post 2 |
|
kap. 1820 post 21 |
kap. 4820 post 2 |
|
kap. 1820 post 22 |
kap. 4820 post 40 |
|
kap. 2490 post 45 |
kap. 5490 post 1 |
III
Tilsagnsfullmakter
Stortinget samtykker i at Olje- og energidepartementet i 2002 kan gi tilsagn utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:
|
Kap. |
Post |
Betegnelse |
Samlet ramme |
|
1820 |
|
Norges vassdrags- og energidirektorat |
|
|
75 |
Tilskudd til sikringstiltak |
2,5 mill. kroner |
|
1825 |
|
Omlegging av energibruk og energiproduksjon |
|
|
50 |
Overføring til energifondet |
130,0 mill. kroner |
|
74 |
Naturgass |
20,0 mill. kroner |
|
1830 |
|
Energiforskning |
|
|
50 |
Norges forskningsråd |
33,0 mill. kroner |
IV
Fullmakt til å inngå forpliktelser utover gitt bevilgning
Stortinget samtykker i at Olje- og energidepartementet i 2002 kan pådra seg forpliktelser for inntil 2,5 mill. kroner utover gitt bevilgning under kap. 1800 Olje- og energidepartementet post 21 Spesielle driftsutgifter til utredninger o.l.
VI
Overføring av eiendomsrett mot bruksrett
Stortinget samtykker i at Olje- og energidepartementet i 2002 kan godkjenne overføring av eiendomsrett fra en rettighetshavergruppe hvor Petoro AS som forvalter av SDØE er en av rettighetshaverne, til en annen rettighetshavergruppe. Det forutsettes at Petoro AS som forvalter av SDØE er sikret tilstrekkelig bruksrett. Denne fullmakt vil gjelde for de prosjekter hvor Kongen har fått fullmakt til å godkjenne plan for utbygging/anlegg og drift, samt ved mindre endringer for prosjekter hvor plan for utbygging/anlegg og drift allerede er godkjent. Fullmakten gis under forutsetning av at overføring av eiendomsrett ikke har prinsipielle eller samfunnsmessige sider av betydning.
VII
Overdragelse av andeler i utvinningstillatelser
Stortinget samtykker i at Kongen i 2002 kan godkjenne overdragelse av andeler for Petoro AS som forvalter av SDØE i utvinningstillatelser der det antas at samlede utvinnbare ressurser i forekomstene er mindre enn 10 mill. tonn oljeekvivalenter.
VIII
Fullmakt til å utgiftsføre og inntektsføre uten bevilgning
Stortinget samtykker i at Olje- og energidepartementet i 2002 kan:
-
1. utgiftsføre uten bevilgning utgifter til provisjon i forbindelse med salg av om lag 6,5 pst. SDØE-andeler under kap. 1801 Omstrukturering av statens petroleumsengasjement, post 21 Spesielle driftsutgifter.
-
2. inntektsføre uten bevilgning inntekter i forbindelse med salg av om lag 6,5 pst. SDØE-andeler under kap. 5440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten, post 31 Salg av SDØE-andeler.
-
3. utgiftsføre og inntektsføre uten bevilgning pro et contra-oppgjør i forbindelse med salg av SDØE-andeler under:
-
a) kap. 2440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten, post 25 Pro et contra-oppgjør.
-
b) kap. 5440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten, post 1 Pro et contra-oppgjør.
Forslag fra Senterpartiet:
Forslag 2
I
På statsbudsjettet for 2002 bevilges under:
|
Kap. |
Post |
Formål: |
|
Kroner |
|
Kroner |
|
Utgifter |
|
1800 |
|
Olje- og energidepartementet |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
98 100 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter, kan overføres |
|
|
26 630 000 |
|
|
|
22 |
Beredskapslagre for drivstoff, kan overføres |
|
|
21 000 000 |
|
|
|
70 |
Internasjonalisering av petroleumsvirksomheten, kan overføres |
|
|
16 000 000 |
|
|
|
71 |
Tilskudd til Norsk Oljemuseum |
|
|
1 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1810 |
|
Oljedirektoratet (jf. kap. 4810) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
241 000 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
|
67 000 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
|
|
6 500 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1820 |
|
Norges vassdrags- og energidirektorat (jf. kap. 4820 og 4829) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
209 000 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter, kan overføres |
|
|
48 700 000 |
|
|
|
22 |
Forbygningsarbeider og oppryddingstiltak, kan overføres |
|
|
55 350 000 |
|
|
|
70 |
Tilskudd til lokale el-forsyningsanlegg, kan overføres |
|
|
1 000 000 |
|
|
|
73 |
Tilskudd til utjevning av overføringstariffer, kan overføres |
|
|
20 000 000 |
|
|
|
75 |
Tilskudd til sikringstiltak, kan overføres |
|
|
2 600 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1825 |
|
Omlegging av energibruk og energiproduksjon |
|
|
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter, kan overføres |
|
|
6 000 000 |
|
|
|
50 |
Overføring til energifondet |
|
|
319 000 000 |
|
|
|
73 |
Produksjonsstøtte til vindkraft |
|
|
3 500 000 |
|
|
|
74 |
Naturgass |
|
|
30 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1830 |
|
Energiforskning (jf. kap. 4829) |
|
|
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter, kan overføres |
|
|
16 800 000 |
|
|
|
50 |
Norges forskningsråd |
|
|
244 100 000 |
|
|
|
70 |
Internasjonale samarbeids- og utviklingstiltak, kan overføres |
|
|
8 200 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
2440 |
|
Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten (jf. kap. 5440) |
|
|
|
|
|
22 |
Fjerningsutgifter, overslagsbevilgning |
|
|
140 000 000 |
|
|
|
30 |
Investeringer |
|
|
15 300 000 000 |
|
|
|
50 |
Overføring til Statens petroleumsforsikringsfond |
|
|
600 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
2442 |
|
Disponering av innretninger på kontinentalsokkelen |
|
|
|
|
|
70 |
Tilskudd, overslagsbevilgning |
|
|
140 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
2443 |
|
Petoro AS |
|
|
|
|
|
70 |
Administrasjon |
|
|
200 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
2490 |
|
NVE Anlegg (jf. kap. 5490) |
|
|
|
|
|
24 |
Driftsresultat: |
|
|
|
|
|
|
|
1 Driftsinntekter |
-43 000 000 |
|
|
|
|
|
|
2 Driftsutgifter |
40 000 000 |
|
|
|
|
|
|
3 Avskrivninger |
4 500 000 |
|
|
|
|
|
|
4 Renter |
1 800 000 |
|
|
|
|
|
|
5 Til reguleringsfond |
2 000 000 |
|
5 300 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
|
|
6 000 000 |
|
|
|
|
Totale utgifter |
|
|
|
|
17 832 780 000 |
|
Inntekter |
|
4810 |
|
Oljedirektoratet (jf. kap. 1810) |
|
|
|
|
|
1 |
Gebyr- og avgiftsinntekter |
|
|
2 400 000 |
|
|
|
2 |
Oppdrags- og samarbeidsvirksomhet |
|
|
32 000 000 |
|
|
|
3 |
Refusjon av tilsynsutgifter |
|
|
55 000 000 |
|
|
|
4 |
Salg av undersøkelsesmateriale |
|
|
5 000 000 |
|
|
|
5 |
Salg av publikasjoner |
|
|
1 000 000 |
|
|
|
6 |
Ymse inntekter |
|
|
2 000 000 |
|
|
|
8 |
Inntekter barnehage |
|
|
3 400 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
4820 |
|
Norges vassdrags- og energidirektorat (jf. kap. 1820) |
|
|
|
|
|
1 |
Gebyr- og avgiftsinntekter |
|
|
12 700 000 |
|
|
|
2 |
Oppdrags- og samarbeidsvirksomhet |
|
|
43 500 000 |
|
|
|
40 |
Forbygningsvirksomhet |
|
|
12 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
4829 |
|
Konsesjonsavgiftsfondet (jf. kap. 1820 og 1830) |
|
|
|
|
|
50 |
Overføring fra fondet |
|
|
125 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5440 |
|
Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten (jf. kap. 2440) |
|
|
|
|
|
24 |
Driftsresultat: |
|
|
|
|
|
|
|
1 Driftsinntekter |
110 400 000 000 |
|
|
|
|
|
|
2 Driftsutgifter |
-17 600 000 000 |
|
|
|
|
|
|
3 Lete- og feltutviklingsutgifter |
-1 500 000 000 |
|
|
|
|
|
|
4 Avskrivninger |
-17 600 000 000 |
|
|
|
|
|
|
5 Renter |
-7 000 000 000 |
|
66 700 000 000 |
|
|
|
30 |
Avskrivninger |
|
|
17 600 000 000 |
|
|
|
80 |
Renter |
|
|
7 000 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5490 |
|
NVE Anlegg (jf. kap. 2490) |
|
|
|
|
|
1 |
Salg av utstyr m.v. |
|
|
1 200 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5608 |
|
Renter av lån til statsforetak under Olje- og energidepartementet |
|
|
|
|
|
80 |
Renter, Statnett SF |
|
|
87 000 000 |
|
|
|
|
Totale inntekter |
|
|
|
|
91 682 200 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Olje- og energidepartementet i 2002 kan:
|
overskride bevilgningen under |
mot tilsvarende merinntekter under |
|
kap. 1810 post 1 |
kap. 4810 postene 5 og 6 |
|
kap. 1810 post 21 |
kap. 4810 post 2 |
|
kap. 1820 post 21 |
kap. 4820 post 2 |
|
kap. 1820 post 22 |
kap. 4820 post 40 |
|
kap. 2490 post 45 |
kap. 5490 post 1 |
III
Tilsagnsfullmakter
Stortinget samtykker i at Olje- og energidepartementet i 2002 kan gi tilsagn utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:
|
Kap. |
Post |
Betegnelse |
Samlet ramme |
|
1820 |
|
Norges vassdrags- og energidirektorat |
|
|
75 |
Tilskudd til sikringstiltak |
2,5 mill. kroner |
|
1825 |
|
Omlegging av energibruk og energiproduksjon |
|
|
50 |
Overføring til energifondet |
130,0 mill. kroner |
|
74 |
Naturgass |
20,0 mill. kroner |
|
1830 |
|
Energiforskning |
|
|
50 |
Norges forskningsråd |
33,0 mill. kroner |
IV
Fullmakt til å inngå forpliktelser utover gitt bevilgning
Stortinget samtykker i at Olje- og energidepartementet i 2002 kan pådra seg forpliktelser for inntil 2,5 mill. kroner utover gitt bevilgning under kap. 1800 Olje- og energidepartementet post 21 Spesielle driftsutgifter til utredninger o.l.
VI
Overføring av eiendomsrett mot bruksrett
Stortinget samtykker i at Olje- og energidepartementet i 2002 kan godkjenne overføring av eiendomsrett fra en rettighetshavergruppe hvor Petoro AS som forvalter av SDØE er en av rettighetshaverne, til en annen rettighetshavergruppe. Det forutsettes at Petoro AS som forvalter av SDØE er sikret tilstrekkelig bruksrett. Denne fullmakt vil gjelde for de prosjekter hvor Kongen har fått fullmakt til å godkjenne plan for utbygging/anlegg og drift, samt ved mindre endringer for prosjekter hvor plan for utbygging/anlegg og drift allerede er godkjent. Fullmakten gis under forutsetning av at overføring av eiendomsrett ikke har prinsipielle eller samfunnsmessige sider av betydning.
VII
Overdragelse av andeler i utvinningstillatelser
Stortinget samtykker i at Kongen i 2002 kan godkjenne overdragelse av andeler for Petoro AS som forvalter av SDØE i utvinningstillatelser der det antas at samlede utvinnbare ressurser i forekomstene er mindre enn 10 mill. tonn oljeekvivalenter.
VIII
Fullmakt til å utgiftsføre og inntektsføre uten bevilgning
Stortinget samtykker i at Olje- og energidepartementet i 2002 kan:
-
1. utgiftsføre uten bevilgning utgifter til provisjon i forbindelse med salg av om lag 6,5 pst. SDØE-andeler under kap. 1801 Omstrukturering av statens petroleumsengasjement, post 21 Spesielle driftsutgifter.
-
2. inntektsføre uten bevilgning inntekter i forbindelse med salg av om lag 6,5 pst. SDØE-andeler under kap. 5440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten, post 31 Salg av SDØE-andeler.
-
3. utgiftsføre og inntektsføre uten bevilgning pro et contra-oppgjør i forbindelse med salg av SDØE-andeler under:
-
-
a) kap. 2440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten, post 25 Pro et contra-oppgjør.
-
b) kap. 5440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten, post 1 Pro et contra-oppgjør.
3.2 Andre forslag
Forslag fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet:
Forslag 3
V
Utbyggingsprosjekter på norsk kontinentalsokkel
Stortinget samtykker i at Kongen i 2002 kan godkjenne prosjekter på norsk kontinentalsokkel under følgende forutsetninger:
-
1. Prosjektet må ikke ha prinsipielle eller samfunnsmessige sider av betydning.
-
2. Øvre grense for de samlede investeringer pr. prosjekt utgjør 5 mrd. kroner.
-
3. Hvert enkelt prosjekt må vise akseptabel samfunnsøkonomisk lønnsomhet og være rimelig robust mot endringer i prisutviklingen for olje og naturgass.
-
4. Det må være bevilgningsmessig dekning for investeringene under kap. 2440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten.
3.3 Andre rammeuavhengige forslag
Forslag fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet:
Forslag 4
Stortinget ber Regjeringen på egnet måte fremme sak om et kulturminnefond i tråd med Stortingets tidligere vedtak, slik at dette kan etableres og være operativt fra 1. januar 2003.
Forslag fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet:
Forslag 5
Stortinget ber Regjeringen om snarest å igangsette utredning av et rammeverk for virkemiddelbruk til fremme av energi produsert fra fornybare energikilder, og hvor det legges fram forslag til tiltak som har til formål:
-
– å øke kapasiteten av energi produsert fra fornybare energikilder
-
– å sikre at virkemidler utformes slik at de gir utbygger stabile rammevilkår over tid, samtidig som uheldig konkurransevridning må unngås
-
– å sikre likebehandling av alle fornybare energikilder for en effektiv realisering av politiske målsettinger.
Forslag fra Høyre og Kristelig Folkeparti:
Forslag 6
Stortinget ber Regjeringen vurdere opprettelse av selskap som sikrer en nødvendig teknologiutvikling og kommersialisering innen området naturgass.
Forslag fra Arbeiderpartiet:
Forslag 7
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om opprettelse av et selskap som sikrer at den nødvendige teknologiutviklingen for bruk av naturgass i Norge forseres og gjøres kommersiell. Dette selskapet skal alene og sammen med andre miljøer initiere forsknings- og utviklingsprosjekter, produktutvikling og kommersialisering av teknologi som sikrer en optimal miljøvennlig utnyttelse av naturgass til ulike energiformål.
Forslag fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet:
Forslag 8
Stortinget ber Regjeringen om å tilrettelegge for en politisk behandling av saker knytta til havmiljø og klimapolitikk, slik at de behandles i samsvar med Samarbeidsregjeringens mål om en bærekraftig utvikling, samt målet om å følge føre-var-prinsippet.
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 9
Stortinget ber Regjeringen opprette et energi- og petroleumsforskningsfond på 10 mrd. kroner, hvor avkastningen benyttes til teknologisk forskning for å bedre utvinningsgraden, økonomien og sikkerheten på kontinentalsokkelen, samt andre relevante energiforskningsprosjekter.
Forslag 10
Stortinget ber Regjeringen legge til rette for at Statkraft SF kan omgjøres til aksjeselskap og åpnes for privat kapital.
Forslag 11
Stortinget ber Regjeringen utarbeide nytt regelverk for økonomisk støtte til frivillige miljøvernorganisasjoner og fremme dette som egen sak før behandlingen av neste års budsjett.
Forslag 12
Stortinget ber Regjeringen legge til rette for at det i internasjonale fora arbeides for at det opprettes en egen internasjonal særdomstol for miljøsaker underlagt Den internasjonale domstol i Haag.
Forslag 13
Stortinget ber Regjeringen omdanne Statens kartverks forretningsmessige virksomhet til aksjeselskap og selges.
Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:
Forslag 14
Stortinget ber Regjeringen om at det i forbindelse med den varslede stortingsmeldingen om landbasert bruk av naturgass legges frem en evaluering av klimapolitiske resultater av bruken av gass på land i Haugesundområdet.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til proposisjonene og det som står
foran, og rår Stortinget til å gjøre
slikt
vedtak:
A. Rammeområde 12
(Olje og energi)
I
På statsbudsjettet for 2002 bevilges
under:
Kap. | Post | Formål: | | Kroner | | Kroner |
Utgifter |
1800 | | Olje- og energidepartementet | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | | 98 100 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | | | 24 630 000 | | |
| 22 | Beredskapslagre for drivstoff, kan overføres | | | 21 000 000 | | |
| 70 | Internasjonalisering av
petroleumsvirksomheten, kan overføres | | | 16 000 000 | | |
| 71 | Tilskudd til Norsk Oljemuseum
| | | 1 000 000 | | |
| | | | | | | |
1810 | | Oljedirektoratet
(jf. kap. 4810) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | | 241 000 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| | | 69 000 000 | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | | | 6 500 000 | | |
| | | | | | | |
1820 | | Norges vassdrags-
og energidirektorat (jf.
kap. 4820 og 4829) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | | 209 000 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | | | 48 700 000 | | |
| 22 | Forbygningsarbeider og
oppryddingstiltak, kan overføres | | | 55 350 000 | | |
| 70 | Tilskudd til lokale el-forsyningsanlegg, kan overføres | | | 1 000 000 | | |
| 73 | Tilskudd til utjevning
av overføringstariffer, kan
overføres | | | 10 000 000 | | |
| 75 | Tilskudd til sikringstiltak, kan overføres | | | 2 600 000 | | |
| | | | | | | |
1825 | | Omlegging
av energibruk og energiproduksjon | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | | | 6 000 000 | | |
| 50 | Overføring til
energifondet | | | 279 000 000 | | |
| 73 | Produksjonsstøtte
til vindkraft | | | 3 500 000 | | |
| 74 | Naturgass | | | 30 000 000 | | |
| | | | | | | |
1830 | | Energiforskning
(jf. kap. 4829) | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | | | 16 800 000 | | |
| 50 | Norges forskningsråd
| | | 244 100 000 | | |
| 70 | Internasjonale samarbeids-
og
utviklingstiltak, kan overføres | | | 8 200 000 | | |
| | | | | | | |
2440 | | Statens direkte økonomiske
engasjement i
petroleumsvirksomheten (jf. kap. 5440) | | | | |
| 22 | Fjerningsutgifter, overslagsbevilgning | | | 140 000 000 | | |
| 30 | Investeringer | | | 15 300 000
000 | | |
| 50 | Overføring
til Statens petroleumsforsikringsfond | | | 600 000 000 | | |
2442 | | Disponering
av innretninger på kontinentalsokkelen | | | | |
| 70 | Tilskudd, overslagsbevilgning | | | 140 000 000 | | |
| | | | | | | |
2443 | | Petoro AS | | | | |
| 70 | Administrasjon | | | 250 000 000 | | |
| | | | | | | |
2490 | | NVE Anlegg
(jf. kap. 5490) | | | | |
| 24 | Driftsresultat: | | | | | |
| | 1 Driftsinntekter | -43 000 000 | | | | |
| | 2 Driftsutgifter | 40 000 000 | | | | |
| | 3 Avskrivninger | 4 500 000 | | | | |
| | 4 Renter | 1 800 000 | | | | |
| | 5 Til reguleringsfond | 2 000 000 | | 5 300 000 | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | | | 6 000 000 | | |
| | Totale utgifter | | | | | 17 832 780
000 |
Inntekter |
4810 | | Oljedirektoratet
(jf. kap. 1810) | | | | |
| 1 | Gebyr- og avgiftsinntekter
| | | 2 400 000 | | |
| 2 | Oppdrags- og samarbeidsvirksomhet
| | | 32 000 000 | | |
| 3 | Refusjon av tilsynsutgifter
| | | 55 000 000 | | |
| 4 | Salg av undersøkelsesmateriale
| | | 5 000 000 | | |
| 5 | Salg av publikasjoner | | | 1 000 000 | | |
| 6 | Ymse inntekter | | | 2 000 000 | | |
| 8 | Inntekter barnehage | | | 3 400 000 | | |
| | | | | | | |
4820 | | Norges vassdrags-
og energidirektorat (jf. kap. 1820) | | | | |
| 1 | Gebyr- og avgiftsinntekter
| | | 12 700 000 | | |
| 2 | Oppdrags- og samarbeidsvirksomhet
| | | 43 500 000 | | |
| 40 | Forbygningsvirksomhet | | | 12 000 000 | | |
| | | | | | | |
4829 | | Konsesjonsavgiftsfondet
(jf. kap. 1820 og 1830) | | | | |
| 50 | Overføring fra
fondet | | | 125 000 000 | | |
| | | | | | | |
5440 | | Statens direkte økonomiske
engasjement i
petroleumsvirksomheten (jf. kap. 2440) | | | | |
| 24 | Driftsresultat: | | | | | |
| | 1 Driftsinntekter | 110 400 000 000 | | | | |
| | 2 Driftsutgifter | -17 600 000 000 | | | | |
| | 3 Lete- og feltutviklingsutgifter
| -1 500 000 000 | | | | |
| | 4 Avskrivninger | -17 600 000 000 | | | | |
| | 5 Renter | -7 000 000
000 | | 66 700 000
000 | | |
| 30 | Avskrivninger | | | 17 600 000
000 | | |
| 80 | Renter | | | 7 000 000
000 | | |
| | | | | | | |
5490 | | NVE Anlegg
(jf. kap. 2490) | | | | |
| 1 | Salg av utstyr m.v. | | | 1 200 000 | | |
| | | | | | | |
5608 | | Renter av
lån til statsforetak under Olje- og
energidepartementet | | | | |
| 80 | Renter, Statnett SF | | | 87 000 000 | | |
| | Totale inntekter | | | | | 91 682 200
000 |
| | | | | | | |
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Olje- og energidepartementet
i 2002 kan:
overskride
bevilgningen under | mot tilsvarende
merinntekter under |
kap. 1810 post 1 | kap. 4810 postene 5 og
6 |
kap. 1810 post 21 | kap. 4810 post 2 |
kap. 1820 post 21 | kap. 4820 post 2 |
kap. 1820 post 22 | kap. 4820 post 40 |
kap. 2490 post 45 | kap. 5490 post 1 |
III
Tilsagnsfullmakter
Stortinget samtykker i at Olje- og energidepartementet
i 2002 kan gi tilsagn utover gitte bevilgninger, men slik at samlet
ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende
beløp:
Kap. | Post | Betegnelse | Samlet ramme |
1820 | | Norges vassdrags- og energidirektorat | |
| 75 | Tilskudd til sikringstiltak
| 2,5 mill. kroner |
1825 | | Omlegging av energibruk
og energiproduksjon | |
| 50 | Overføring til
energifondet | 130,0 mill. kroner |
| 74 | Naturgass | 20,0 mill. kroner |
1830 | | Energiforskning | |
| 50 | Norges forskningsråd
| 33,0 mill. kroner |
IV
Fullmakt til å inngå forpliktelser
utover gitt bevilgning
Stortinget samtykker i at Olje- og energidepartementet
i 2002 kan pådra seg forpliktelser for inntil 2,5 mill. kroner
utover gitt bevilgning under kap. 1800 Olje- og energidepartementet
post 21 Spesielle driftsutgifter til utredninger o.l.
V
Utbyggingsprosjekter på norsk
kontinentalsokkel
Stortinget samtykker i at Kongen i 2002 kan
godkjenne prosjekter på norsk kontinentalsokkel under følgende
forutsetninger:
1. Prosjektet må ikke
ha prinsipielle eller samfunnsmessige sider av betydning.
2. Øvre grense for de samlede
investeringer pr. prosjekt utgjør 10 mrd. kroner.
3. Hvert enkelt prosjekt må vise
akseptabel samfunnsøkonomisk lønnsomhet og være
rimelig robust mot endringer i prisutviklingen for olje og naturgass.
4. Det må være bevilgningsmessig
dekning for investeringene under kap. 2440 Statens direkte økonomiske
engasjement i petroleumsvirksomheten.
VI
Overføring av
eiendomsrett mot bruksrett
Stortinget samtykker i at Olje- og energidepartementet
i 2002 kan godkjenne overføring av eiendomsrett fra en
rettighetshavergruppe hvor Petoro AS som forvalter av SDØE
er en av rettighetshaverne, til en annen rettighetshavergruppe.
Det forutsettes at Petoro AS som forvalter av SDØE er sikret
tilstrekkelig bruksrett. Denne fullmakt vil gjelde for de prosjekter
hvor Kongen har fått fullmakt til å godkjenne
plan for utbygging/anlegg og drift, samt ved mindre endringer
for prosjekter hvor plan for utbygging/anlegg og drift
allerede er godkjent. Fullmakten gis under forutsetning av at overføring
av eiendomsrett ikke har prinsipielle eller samfunnsmessige sider
av betydning.
VII
Overdragelse av andeler
i utvinningstillatelser
Stortinget samtykker i at Kongen i 2002 kan
godkjenne overdragelse av andeler for Petoro AS som forvalter av
SDØE i utvinningstillatelser der det antas at samlede utvinnbare
ressurser i forekomstene er mindre enn 10 mill. tonn oljeekvivalenter.
VIII
Fullmakt til å utgiftsføre
og inntektsføre uten
bevilgning
Stortinget samtykker i at Olje- og energidepartementet
i 2002 kan:
1. utgiftsføre
uten bevilgning utgifter til provisjon i forbindelse med salg av
om lag 6,5 pst. SDØE-andeler under kap. 1801 Omstrukturering
av statens petroleumsengasjement, post 21 Spesielle driftsutgifter.
2. inntektsføre uten bevilgning
inntekter i forbindelse med salg av om lag 6,5 pst. SDØE-andeler
under kap. 5440 Statens direkte økonomiske engasjement
i petroleumsvirksomheten, post 31 Salg av SDØE-andeler.
3. utgiftsføre og inntektsføre
uten bevilgning pro et contra-oppgjør i forbindelse med
salg av SDØE-andeler under:
a) kap.
2440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten,
post 25 Pro et contra-oppgjør.
b) kap. 5440 Statens direkte økonomiske
engasjement i petroleumsvirksomheten, post 1 Pro et contra-oppgjør.
B. Rammeområde 13
(Miljø)
I
På statsbudsjettet for 2002 bevilges
under:
Kap. | Post | Formål: | | Kroner | | Kroner |
Utgifter |
1400 | | Miljøverndepartementet
(jf. kap. 4400) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | | 150 458 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| | | 62 252 000 | | |
| 60 | Omstillingsprogram for å gjennomføre kommunereformen, kan overføres | | | 5 200 000 | | |
| 70 | Driftstilskudd til frivillige
miljøvernorganisasjoner | | | 33 550 000 | | |
| 71 | Internasjonale organisasjoner, kan overføres | | | 32 175 000 | | |
| 72 | Miljøverntiltak
i nordområdene, kan overføres | | | 8 000 000 | | |
| 73 | Tilskudd til kompetanseformidling
og informasjon om miljøvennlig produksjon og forbruk og
lokal agenda 21, kan overføres | | |
38 425 000 | | |
| 74 | Tilskudd til AMAP, kan overføres | | | 2 200 000 | | |
| 75 | Miljøvennlig byutvikling, kan overføres | | | 4 000 000 | | |
| 76 | Støtte til internasjonale
miljøtiltak og nasjonale energitiltak, kan
overføres | | | 9 081 000 | | |
| 78 | Miljøtiltak i
nikkelverkene på Kola,
kan overføres | | | 170 000 000 | | |
| | | | | | | |
1410 | | Miljøvernforskning
og miljøovervåkning (jf. kap. 4410) | | | | |
| 21 | Miljøovervåkning
og miljødata | | | 90 757 000 | | |
| 50 | Basisbevilgninger til miljøforskningsinstituttene
| | | 85 910 000 | | |
| 51 | Forskningsprogrammer m.m.
| | | 123 818 000 | | |
| 52 | Rekrutteringsstipend til
kvinnelige
miljøvernforskere | | | 1 100 000 | | |
| 53 | Internasjonalt miljøvernforskningssamarbeid
| | | 5 000 000 | | |
| 60 | Kommunal overvåking
og kartlegging av biologisk mangfold, kan overføres | | | 6 000 000 | | |
| 70 | Nasjonale oppgaver ved
miljøforskningsinstituttene | | | 22 151 000 | | |
| 79 | Diverse tilskudd | | | 2 500 000 | | |
| | | | | | | |
1425 | | Vilt- og fisketiltak
(jf. kap. 4425) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | | 31 500 000 | | |
| 61 | Tilskudd til kommunale
vilttiltak, kan overføres | | | 5 000 000 | | |
| 70 | Tilskudd til fiskeformål, kan overføres | | | 6 200 000 | | |
| 71 | Tilskudd til viltformål, kan overføres | | | 25 645 000 | | |
| | | | | | | |
1426 | | Statens naturoppsyn
(jf. kap. 4426) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | | 49 495 000 | | |
| 30 | Tiltak i nasjonalparkene, kan overføres | | | 4 791 000 | | |
| 31 | Tiltak i naturvern- og
friluftsområder, kan overføres | | | 13 971 000 | | |
| 32 | Skjærgårdsparker
mv., kan overføres | | | 15 195 000 | | |
| 70 | Tilskudd til naturoppsyn, kan overføres | | | 500 000 | | |
| 71 | Bru til Tautra | | | 5 000 000 | | |
| | | | | | | |
1427 | | Direktoratet
for naturforvaltning (jf. kap. 4427) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | | 68 086 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| | | 32 333 000 | | |
| 30 | Statlige erverv, båndlegging
av friluftsområder, kan overføres | | | 24 405 000 | | |
| 32 | Statlige erverv, fylkesvise
verneplaner, kan overføres | | | 17 750 000 | | |
| 33 | Statlige erverv, barskogvern, kan overføres | | | 70 926 000 | | |
| 34 | Statlige erverv, nasjonalparker,
kan overføres | | | 2 100 000 | | |
| 70 | Tilskudd til kalking og
lokale fiskeformål, kan overføres | | | 98 200 000 | | |
| 72 | Erstatninger for rovviltskader, overslagsbevilgning | | | 83 123 000 | | |
| 73 | Forebyggende tiltak mot
rovviltskader og omstillingstiltak, kan overføres | | | 36 500 000 | | |
| 74 | Tilskudd til friluftslivstiltak, kan overføres | | | 11 670 000 | | |
| 75 | Internasjonale avtaler
og medlemskap | | | 1 010 000 | | |
| 77 | Tilskudd til naturinformasjonssentra, kan overføres | | | 6 400 000 | | |
| 78 | Friluftsrådenes
landsforbund og interkommunale friluftsråd, kan overføres | | | 5 300 000 | | |
| | | | | | | |
1429 | | Riksantikvaren
(jf. kap. 4429) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | | 73 933 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under postene 72 og 73 | | | 27 150 000 | | |
| 72 | Vern og sikring av fredete
og bevaringsverdige kulturminner og kulturmiljøer, kan overføres, kan nyttes under
postene 21 | | |
104 684 000 | | |
| 73 | Brannsikring og beredskapstiltak, kan overføres, kan nyttes under post 21 | | | 5 453 000 | | |
| 75 | Internasjonalt samarbeid, kan overføres | | | 900 000 | | |
| | | | | | | |
1441 | | Statens forurensningstilsyn
(jf. kap. 4441) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | | 192 453 000 | | |
| 39 | Opprydningstiltak, kan overføres | | | 35 880 000 | | |
| 63 | Tilskudd til kommunale
avløpstiltak, kan overføres | | | 70 820 000 | | |
| 65 | Tilskudd til helhetlig
vannforvaltning, kan overføres | | | 3 000 000 | | |
| 73 | Tilskudd til
biloppsamlingssystemet | | | 97 786 000 | | |
| 75 | Utbetaling av pant for
bilvrak, overslagsbevilgning | | | 151 252 000 | | |
| 76 | Refusjonsordninger | | | 50 000 000 | | |
| 77 | Tilskudd til innsamling
av PCB-holdig isolerglassruter, kan overføres | | | 12 000 000 | | |
| | | | | | | |
1443 | | Statens beredskapsansvar
mot akutt forurensning | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | | 37 430 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| | | 3 595 000 | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | | | 16 193 000 | | |
| | | | | | | |
1444 | | Produktregisteret | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | | 12 213 000 | | |
| | | | | | | |
1465 | | Statens kjøp
av tjenester i Statens kartverk | | | | |
| 21 | Betaling for statsoppdraget
| | | 338 220 000 | | |
| | | | | | | |
2422 | | Statens miljøfond | | | | |
| 70 | Statens miljøfond,
rentestøtte | | | 1 000 000 | | |
| | | | | | | |
2465 | | Statens kartverk
(jf. kap. 5491 og 5603) | | | | |
| 24 | Driftsresultat: | | | | | |
| | 1 Driftsinntekter | -561 220 000 | | | | |
| | 2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning | 538 954 000 | | | | |
| | 3 Avskrivninger | 14 746 000 | | | | |
| | 4 Renter av statens kapital
| 3 520 000 | | -4 000 000 | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | | | 13 896 000 | | |
| | Totale utgifter | | | | | 2 711 535
000 |
Inntekter |
4400 | | Miljøverndepartementet
(jf. kap. 1400) | | | | |
| 2 | Ymse inntekter | | | 661 000 | | |
| 21 | Oppdragsinntekter | | | 662 000 | | |
| | | | | | | |
4410 | | Miljøvernforskning
og miljøovervåkning (jf. kap. 1410) | | | | |
| 50 | Refusjon av diverse fond
| | | 4 668 000 | | |
| | | | | | | |
4425 | | Refusjoner
fra Viltfondet og Statens fiskefond
(jf. kap. 1425) | | | | |
| 51 | Viltfondet | | | 52 145 000 | | |
| 52 | Statens fiskefond | | | 16 200 000 | | |
| | | | | | | |
4426 | | Statens naturoppsyn
(jf. kap. 1426) | | | | |
| 1 | Ymse inntekter | | | 106 000 | | |
| | | | | | | |
4427 | | Direktoratet
for naturforvaltning (jf. kap. 1427) | | | | |
| 1 | Ymse inntekter | | | 7 000 000 | | |
| 9 | Internasjonale oppdrag
| | | 1 700 000 | | |
| 54 | Gebyrer | | | 2 300 000 | | |
| | | | | | | |
4429 | | Riksantikvaren
(jf. kap. 1429) | | | | |
| 2 | Refusjon og diverse inntekter
| | | 1 804 000 | | |
| 9 | Internasjonale oppdrag
| | | 2 074 000 | | |
| | | | | | | |
4441 | | Statens forurensningstilsyn
(jf. kap. 1441) | | | | |
| 1 | Refusjon av kontrollutgifter
| | | 6 533 000 | | |
| 2 | Inntekter, SFTs beredskaps-
og kontrollavdeling i Horten | | | 2 143 000 | | |
| 4 | Gebyrer | | | 12 559 000 | | |
| 5 | Leieinntekter | | | 825 000 | | |
| 8 | Inntekter fra salg av bilvrak
| | | 29 447 000 | | |
| 9 | Internasjonale oppdrag
| | | 4 184 000 | | |
| | | | | | | |
5621 | | Statens miljøfond,
renteinntekter | | | | |
| 80 | Renteinntekter | | | 6 500 000 | | |
| | Totale inntekter | | | | | 151 511 000 |
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Miljøverndepartementet
i 2002 kan:
overskride
bevilgningen under | mot tilsvarende
merinntekter under |
kap. 1400 post 1 | kap. 4400 post 2 |
kap. 1400 post 21 | kap. 4400 post 21 |
kap. 1427 post 21 | kap. 4427 post 1 |
kap. 1427 post 21 | kap. 4427 post 9 |
kap. 1427 post 21 | kap. 4427 post 54 |
kap. 1429 post 1 | kap. 4429 post 2 |
kap. 1429 post 1 | kap. 4429 post 9 |
kap. 1441 post 1 | kap. 4441 post 4 |
kap. 1441 post 1 | kap. 4441 post 9 |
kap. 1443 post 1 | kap. 4441 post 2 |
kap. 1443 post 45 | kap. 4441 post 2 |
2. overskride bevilgingen
under kap. 2465 Statens kartverk post 45 Større anskaffelser
og vedlikehold, med et beløp som tilsvarer regnkapsførte
inntekter fra salg av anleggsmidler under kap. 5465 Statens kartverk
post 49 Salg av anleggsmidler. Ubenyttede inntekter fra slikt salg
kan tas med ved beregning av overført beløp.
3. overskride bevilgingen under kap. 1427
Direktoratet for naturforvaltning post 33 Statlige erverv, barskogvern,
med et beløp som tilsvarer regnskapsførte inntekter
fra salg av makeskiftearealer under kap. 4427 Direktoratet for naturforvaltning
post 40 Inntekter fra salg av makeskiftearealer. Ubenyttede merinntekter
fra salg av makeskiftearealer kan tas med ved beregning
av overført beløp.
III
Fullmakter til overskridelser
Stortinget samtykker i at Miljøverndepartementet
i 2002 kan:
1. avvike driftsbudsjettet
til Statens kartverk mot dekning av reguleringsfondet.
2. overskride bevilgningen under kap. 1443
Statens beredskapsansvar mot akutt forurensning post 21 Spesielle
driftsutgifter, med inntil 15 mill. kroner dersom det er nødvendig å iverksette
tiltak uoppholdelig og før Kongen kan gi slikt samtykke.
IV
Fullmakt til å utgiftsføre
uten bevilgning
Stortinget samtykker i at Miljøverndepartementet
i 2002 kan utgiftsføre uten bevilgning fastslåtte
tap på garantier for lån til miljøverntiltak
og energiøkonomiseringsformål som staten er juridisk
forpliktet til å dekke, under kap. 1400 Miljøverndepartementet
post 77 Oppfyllelse av garantiansvar.
V
Omdisponeringsfullmakt
Stortinget samtykker i at Miljøverndepartementet
i 2002 kan omdisponere inntil 3 mill. kroner mellom kap. 1465 Statens
kjøp av tjenester i Statens kartverk post 21 Betaling for
statsoppdraget og kap. 2465 Statens kartverk post 45 Større
utstyrsanskaffelser og vedlikehold.
VI
Bestillingsfullmakter
Stortinget samtykker i at Miljøverndepartementet
i 2002 kan foreta bestillinger:
Kap. | Post | Betegnelse | Samlet ramme |
1441 | | Statens forurensningstilsyn | |
| 39 | Opprydningstiltak | 1,8 mill. kroner |
1443 | | Statens beredskapsansvar
mot akutt forurensning | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold | 3,0 mill. kroner |
VII
Tilsagnsfullmakter
Stortinget samtykker i at Miljøverndepartementet
i 2002 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men
slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger
følgende beløp:
Kap. | Post | Betegnelse | Samlet ramme |
1400 | | Miljøverndepartementet | |
| 73 | Tilskudd til kompetanseformidling
og informasjon om miljøvennlig
produksjon og forbruk og lokal agenda 21 | 7,5
mill. kroner |
| 78 | Miljøtiltak i
nikkelverkene på Kola | 54,6 mill. kroner |
1427 | | Direktoratet for naturforvaltning | |
| 30 | Statlige erverv, båndlegging
av friluftsområder | 11,2 mill. kroner |
| 32 | Statlige erverv, fylkesvise
verneplaner | 39,6 mill. kroner |
| 33 | Statlige erverv, barskogvern
| 230,3 mill. kroner |
| 34 | Statlige erverv, nasjonalparker
| 25,0 mill. kroner |
| 77 | Tilskudd til naturinformasjonssentra
| 2,0 mill. kroner |
1429 | | Riksantikvaren | |
| 72 | Vern og sikring av fredete
og bevaringsverdige kulturminner og
kulturmiljøer | 6,5
mill. kroner |
| 73 | Brannsikring og beredskapstiltak
| 2,0 mill. kroner |
1441 | | Statens forurensningstilsyn
| |
| 63 | Tilskudd til kommunale
avløpstiltak | 1,8 mill. kroner |
2422 | | Statens miljøfond
| |
| 90 | Statens miljøfond,
lån | 29,5 mill. kroner |
VIII
Kjøp av makeskiftearealer
Stortinget samtykker i at Miljøverndepartementet
i 2002 kan nytte inntil 8 mill. kroner av bevilgningen under kap.
1427 Direktoratet for naturforvaltning post 33 Statlige erverv,
barskogvern til kjøp av areal som senere kan makeskiftes
med barskogsareal som blir vernet.
C. Rammeuavhengige forslag
I
Stortinget ber Regjeringen om å fremme
forslag om styrking av kontroll og tilsynsfunksjoner på norsk
sokkel i forbindelse med den bebudede sikkerhetsmeldingen.
II
Stortinget ber Regjeringen opprette egen post
på budsjettet for tiltak og forskning til bekjempelse av
gyro og andre tiltak for å styrke villaksstammene.
Oslo, i energi- og miljøkomiteen, den 3. desember 2001
|
Bror Yngve Rahm
leder |
|
|
|
|
|
Sylvia Brustad |
Inger S. Enger
ordf. for kap. 1426, 1820, 4426, 4820, 5608 og 5621 |
Øyvind Halleraker
ordf. for kap. 1830 |
|
|
|
|
Rolf Terje Klungland
ordf. for kap. 2440, 2490, 5440 og 5490 |
Synnøve Konglevoll
ordf. for kap. 1427, 2422 og 4427 |
Øyvind Korsberg
ordf. for kap. 1444, 1465 og 2465 |
|
|
|
|
Hallgeir H. Langeland
ordf. for kap. 1441, 4441 og 4860 |
Ingmar Ljones
ordf. for kap. 1429, 1443, 2442, 4429 og 4829 |
Ingvild Vaggen Malvik
ordf. for kap. 1400, 1825 og 4400 |
|
|
|
|
Siri A. Meling
ordf. for kap. 1410, 1425, 4410 og 4425 |
Leif Frode Onarheim
ordf. for kap. 2443 |
Øyvind Vaksdal
sekretær og ordf. for kap. 1800, 1810 og 4810 |