Den 10. september i år ble det framlagt
en rapport som ble utarbeidet etter initiativ fra det amerikanske transportdepartement
- den såkalte Volpe-rapporten. I denne rapporten advares
det visstnok mot å basere seg på GPS som navigasjonssystem
alene.
- Er departementet kjent med denne rapporten,
og endrer den i så fall på noen av departementets
vurderinger rundt framtida til Loran-C?
Svar:
Fiskeridepartementet er kjent med den såkalte Volpe-rapporten.
I denne rapporten pekes det på et generelt behov for backup-system,
og Loran-C nevnes som et mulig slikt system. I St.prp. 84 (2000-2001) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet
folketrygden 2001 står det om norsk deltakelse i
NELS-avtalen utover første avtaleperiode at:
"Regjeringen har videre besluttet at norsk deltakelse i
det nordvest-europeiske Loran-C samarbeidet ikke vil bli videreført
etter den første avtaleperioden. Dette innebærer
at det vil være drift ved de fire norske Loran-C stasjonene
ut 2005. Bakgrunnen for beslutningen er at Loran-C i liten grad
benyttes som navigasjonsveiledning. Beslutningen vil kunne revurderes
dersom det oppstår en radikal endring i bruken av Loran-C
systemet i god tid før 2004, da formell oppsigelse av avtalen må foreligge
dette år."
Volpe-rapporten, som ble lagt fram 10. september 2001,
gir i seg selv ikke grunnlag for endring i de nåværende
norske vurderingene med hensyn til videreføring av Loran-C
avtalen utover 2005. Den norske beslutningen om ikke å videreføre
den norske deltakelsen utover første avtaleperiode bør
derfor stå ved lag, i det minste inntil det er klarere
hvorvidt USA, eventuelt også EU, velger Loran-C som et
permanent backup-system.
- Endrer nye analyser rundt sikkerhet og sårbarhetsspørsmål
etter angrepene på USA den 11. september på departementets
vurderinger rundt Loran-C?
Svar:
Hendelsene 11. september har gjort det nødvendig å vurdere
sikkerhetstiltak innen navigasjonssystemer nærmere. Når
det gjelder Loran-C spesielt, som er et navigasjonssystem, vil vi
dessuten måtte se på utviklingen i de andre medlemslandene
i NELS-samarbeidet. Jeg vil minne om at Danmark har varslet at de
trekker sin støtte til Loran-C stasjonen på Færøyene
etter første periode, i Tyskland ser Regjeringen ikke lenger noe
behov for et bakkebasert radionavigasjonssystem som Loran-C for å opprettholde
nødvendig maritim sikkerhet, og Nederland har opplyst at
landet vil trekke seg ut etter første avtaleperiode, men
at de er villige til å revurdere dette hvis det skjer en
radikal endring mht brukerinteresser, herunder fra EU.
Etter det vi har fått opplyst i det
siste møtet i Loran-C Styringskomiteè (5.-6. november
2001) har verken hendelsene 11. september eller Volpe-rapporten
endret disse synspunktene. Under nevnte komitémøte
kom det også fram at det i den nye versjonen av den amerikanske
navigasjonsplanen (Federal Radionavigation Plan) vil bli orientert
om modernisering av Loran-C senderstasjoner, men at systemet fortsatt
bare forutsettes brukt på kort sikt.
- Medfører det riktighet at Storbritannia
offisielt har uttrykt at de ønsker fullverdig medlemskap
i NELS, og at det i andre europeiske land (Italia, Østerrike
og Tsjekkia) har oppstått fornyet interesse for Loran-C systemet?
Svar:
Under Styringskomitéens møte
5.-6. november 2001 opplyste observatøren fra Storbritannia
at landet fortsatt mener at det er ønskelig med et bakkebasert backup-system
til GNSS (Global Navigation Satellite System), og at landet fortsatt
er interessert i å forhandle om deltakelse i NELS. Ønske
om medlemskap avhenger av at minimum basis-Loran-C-systemet er fritt
tilgjengelig i overskuelig framtid, samt av at det blir en bedret
dekning i områdene vest for Storbritannia. Dette innebærer
at det må bygges en stasjon i Irland. Storbritannia har
imidlertid ikke uttalt noen forpliktende holdning til et mulig medlemskap
til NELS-avtalen.
Observatøren fra Italia pekte også i
samme møte på at det er viktig å finne
et backup-system til GPS, som for eksempel Loran-C. Italia, hvor
Kystvakten har to "sovende" Loran-C stasjoner, ser for seg muligheten
til å gjenoppta sine Loran-C aktiviteter, men forut for dette
må det framskaffes midler til så vel fornyelse
av stasjonene som til drift. Heller ikke Italia uttalte noen forpliktende
holdning til et mulig medlemskap til NELS-avtalen. Østerrikes
observatør fremholder at det er politisk interesse for
et system som Loran-C, uten at det foreligger noen offisiell erklæring.
Med hensyn til Tsjekkia har Fiskeridepartementet ingen opplysninger som
tilsier at det her er noen fornyet interesse for Loran-C systemet.
På bakgrunn av et norsk initiativ under
siste komiteèmøte ble det besluttet at man nå skal
utarbeide et spørreskjema om framtidig holdning til Loran-C,
som skal sendes avtalepartene og observatørlandene til
NELS-avtalen. Spørreskjemaet skal gi partene et felles
bakgrunnsdokument for vurderingen av fremtiden for LORAN-C i Europa.
Som varslet i St.prp. nr. 1 (2001-2002) for Fiskeridepartementet
vil regjeringen komme tilbake med nærmere informasjon om
den videre utvikling i saken, herunder de enkelte medlemsland- og observatørlands
holdninger til LORAN-C’s fremtid.
På siden 115 i Fiskeridepartementets
budsjettforslag (St.prp. nr. 1 (2001-2002)) går det fram
av tabellen at det legges opp til å bruke 35 mill. kr i
statlige midler til farleder, mens rammene i Nasjonal transportplan
og Kystverkets handlingsprogram opplyses å være
63,57 mill. kroner i følge samme tabell.
- Hva er årsaken til at departementet
legger opp til en så lav rammeoppnåelse på farledssiden?
Svar:
Samarbeidsregjeringens totale budsjettforslaget
for Kystverket for 2002 innebærer en oppfølging
på 102% av planrammen i Nasjonal transportplan.
Dette forslaget inkluderer en bevilgning til flytting av Kystdirektoratet
til Ålesund på 35 mill. kr.
Budsjettforslaget totalt sett for havner og
farleder er på 222,3 mill. kr. Dette er 17,7 mill. kr lavere
enn rammene i Nasjonal transportplan. Budsjettforslaget innebærer
en økning på budsjettet for fiskerihavner og en reduksjon
på farleder i forhold til de gjennomsnittlige årlige
rammer i Nasjonal transportplan. Årsaken til at nivået
på farleder ligger under planrammen i Nasjonal transportplan
skyldes at det innenfor den totale rammen for Kystverket har vært
nødvendig å prioritere andre tiltak i 2002. Enkelte år
vil det være grunnlag for justeringer på de noen
områder ut fra foreliggende prosjekter og prioriteringer.
For 2002 har det vært nødvendig å prioritere
omorganisering av Kystverket, utbygging av fiskerihavner og tiltak
for økt sjøsikkerhet i form av merking av hurtigbåtleder
og utbygging av AIS for trafikkovervåking, jf. St.prp.
nr. 1 (2001-2002) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2001-2002).
I Fiskeridepartementets budsjettforslag (St.prp.
nr. 1 (2001-2002) foreslås det å bruke 35 mill.
kr på post 33 Farleder. Dette er en økning på 5
mill. i forhold til saldert budsjett for inneværende år.
Av driftsmessige årsaker vil det være behov for å øke
innsatsen på farleder med ytterligere 7 mill. kr med en
tilsvarende reduksjon på fiskerihavner. Pr. i dag ligger
derfor det reelle forslaget på 42 mill. kr. Slike omprioriteringer
har departementet fullmakt til å foreta av hensynet til å oppnå en rasjonell
utnyttelse av Kystverkets produksjonsapparat. Det vises i denne
forbindelse til utrykt vedlegg til St.prp. nr. 1 for Fiskeridepartementet
(2001-2002).
Det er min målsetting at de farledstiltak
som er fremsatt i Nasjonal transportplan skal gjennomføres
i løpet av planperioden. Det legges derfor opp til en økning
i rammene for farleder for de kommende år.