3.1 Hovedtrekk i forslaget til statsbudsjett

3.1.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2002-2003) Gul bok

Regjeringen har, innenfor et stramt budsjett som er godt tilpasset situasjonen i norsk økonomi, funnet plass til å prioritere flere sentrale politikkområder i tråd med Sem-erklæringen:

• – Bedre vilkår for verdiskaping og sysselsetting. De viktigste tiltakene for næringslivet er reduksjoner i skatter og avgifter. Skatte- og avgiftslettelsene som så langt er vedtatt, har i stor grad vært lettelser rettet mot bedriftene. Dette gjelder bl.a. avviklingen av investeringsavgiften fra 1. oktober 2002 og økte avskrivningssatser fra 1. januar 2002. Det foreslås nye skatte- og avgiftslettelser rettet mot bedriftene også i 2003-budsjettet. Skattefradragsordningen for bedriftsbasert forskning og utvikling utvides til å gjelde alle bedrifter for å stimulere næringslivet til å satse mer på forskning og utvikling. Påløpt innebærer denne utvidelsen en skattelettelse på 400 mill. kroner. Det bevilges 75 mill. kroner til tapsfond og 500 mill. kroner i lånemidler til et nytt distriktsrettet fond under SND for å styrke kapitaltilgangen til norsk næringsliv. Bevilgningene til fylkeskommunene økes slik at det bl.a. kan benyttes midler til kommunale næringsfond. Aetat styrkes med underkant av 220 årsverk. Det vil særlig bli lagt vekt på å styrke oppfølgingen av arbeidsledige. Antallet tiltaksplasser økes med 600 sammenliknet med 2002. Situasjonen i arbeidsmarkedet og behovet for arbeidsmarkedstiltak vil bli vurdert fortløpende.

• – Tiltak for de svakeste - i Norge og internasjonalt. Regjeringen foreslår en samlet bevilgning på 14 392 mill. kroner til offisiell utviklingshjelp. Dette er en økning på 856 mill. kroner i forhold til saldert budsjett for 2002. Selv om nivået på bruttonasjonalinntekten (BNI) er betydelig oppjustert, øker BNI-andelen til 0,93 pst. i Regjeringens budsjettforslag. I saldert budsjett 2002 ble BNI-andelen anslått til 0,92 pst. Regjeringen har som mål å trappe opp bistanden til 1 pst. av BNI innen 2005. Det prioriteres også tiltak for å løfte de svakeste i samfunnet her hjemme. Målet er at ingen skal leve i fattigdom i Norge. Regjeringen vil iverksette tiltak både for å forebygge fattigdom og for å hjelpe personer ut av fattigdom. Tiltak som bidrar til styrket arbeidslivstilknytning vil bli prioritert. Regjeringen legger også opp til et langsiktig, målrettet arbeid for å redusere rusmiddelproblemene. Regjeringen ønsker økt engasjement, bedre samarbeid og bedre styring av ressursene. Det foreslås bevilget om lag 400 mill. kroner til nye tiltak for bekjempelse av fattigdom og tiltak mot rusproblemer.

• – Satsing på kollektivtransport. Regjeringen foreslår økte bevilgninger til kollektivtransporten og vil særlig styrke framkommelighet og brukervennlighet for kollektivtransporten på veg og bane i de største byene. Statens vegvesen skal kunne disponere 780 mill. kroner til særskilte kollektivtiltak i 2003, mot om lag 540 mill. kroner i 2002. Opprustning av T-banen i Oslo vil bli prioritert innenfor denne rammen. Bevilgningene til investeringer, drift og vedlikehold av jernbanenettet over Jernbaneverkets budsjett foreslås økt med om lag 200 mill. kroner fra saldert budsjett 2002 til 4,4 mrd. kroner. Den landsomfattende skole- og studentrabatten i lokal kollektivtrafikk på 40 pst. som ble innført fra 1. august 2002, videreføres med helårsvirkning på 88 mill. kroner i 2003.

• – Bedre helse og omsorg. Det foreslås bevilget vel 55 mrd. kroner til spesialisthelsetjenesten i 2003. Forslaget legger til rette for at aktiviteten i sykehusene i 2003 skal kunne videreføres på om lag samme høye nivå som i 2002. Regjeringen foreslår den sterkeste økningen i bevilgningene til psykisk helse siden opptrappingsplanen for psykiatri ble vedtatt av Stortinget. Reelt foreslås bevilgningene til psykisk helse økt med 670 mill. kroner. Den nasjonale kreftplanen fullføres, slik at målet for statlige bevilgninger i perioden 1999-2003 nås. Det bevilges 250 mill. kroner til innføring av en ny skjermingsordning - et egenandelstak 2 - for utgifter til helsetjenester som ikke inngår i folketrygdens nåværende ordning med frikort. Tilsagnsrammen for bygging av sykehjemsplasser og omsorgsboliger utvides slik at handlingsplanen for eldreomsorgen avsluttes med en samlet tilsagnsramme på 38 400 sykehjemsplasser og omsorgsboliger.

• – Økt valgfrihet for småbarnsfamilier. Regjeringens budsjettforslag for 2003 innebærer den største statlige satsingen på barnehagesektoren noensinne. Samlet fremmer Regjeringen forslag om å øke de statlige overføringene til barnehagene over kap. 856 med om lag 1,7 mrd. kroner i forhold til saldert budsjett for 2002. Det foreslås å legge inn 750 mill. kroner til økning av de statlige tilskuddssatsene fra 1. august 2003. Denne økningen kommer i tillegg til prisjusteringen. Økningen i de statlige tilskuddssatsene skal legge til rette for en gjennomsnittlig foreldrebetaling på om lag 2 500 kroner pr. måned for en fulltidsplass både i kommunale og private barnehager. Regjeringen viderefører ordningen med stimuleringstilskudd og legger til grunn etablering av 12 000 nye plasser i 2003 for å nå målet om full barnehagedekning. I tillegg foreslår Regjeringen å øke kontantstøtten med 657 kroner pr. måned fra 1. august 2003. Dette tilsvarer småbarns-tillegget i barnetrygden. Fra samme tidspunkt foreslås småbarnstillegget avviklet. Ordningen med det ekstra småbarnstillegget for enslige forsørgere foreslås videreført som i dag. Den ordinære barnetrygden foreslås nominelt videreført. Regjeringens forslag innebærer at de fleste familier med barn under skolepliktig alder vil nyte godt av enten redusert foreldrebetaling i barnehage eller økt kontantstøtte. Folketrygdens stønad til svangerskapspenger utvides slik at ordningen også blir gjort gjeldende for selvstendig næringsdrivende.

• – Kvalitet i forskning og utdanning. Regjeringen foreslår å øke bevilgningene både til langsiktig, grunnleggende forskning og til de øvrige prioriterte områdene i forskningspolitikken. Kapitalen i Forskningsfondet foreslås økt med 3 mrd. kroner, slik at fondskapitalen blir 30 mrd. kroner i 2003. Skattefradragsordningen for FoU foreslås utvidet til å omfatte alle bedrifter. Regjeringen går inn for norsk deltakelse i EUs 6. rammeprogram for forsk-ning, som starter opp i 2003. Det stimuleres til økt kvalitet bl.a. gjennom en satsing på "Fremragende unge forskere" og en bevilgningsøkning til de 13 sentrene for fremragende forskning som starter opp høsten 2002. Regjeringen foreslår en bevilgning på om lag 510 mill. kroner til Kvalitetsreformen i 2003. Dette er en økning på om lag 220 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2002. I tillegg økes bevilgningene til forskning i universitets- og høgskolesektoren. Det innføres en ny støtteordning i Statens lånekasse for utdanning for unge elever med rett til videregående opplæring. Ordningen vektlegger hensynet til familier med de laveste inntektene. Det foreslås en bevilgning på vel 380 mill. kroner til kvalitetsutvikling i grunnopplæringen. Ordningen med særskilte tilskudd til bonus- og demonstrasjonsskoler for å stimulere til utviklingsarbeid utvides. Regjeringen vil vurdere å utvide ordningen til også å gjelde lærebedrifter.

• – Fremtidsrettet satsing på miljø og energi. Både energi- og miljøpolitikken skal bidra til en bærekraftig utvikling. Regjeringen vil styrke innsatsen på flere områder innenfor miljøvernet i 2003. Arbeidet med opprydding i forurensede sedimenter intensiveres. Verneinnsats styrkes gjennom en dobling av tilsagnsfullmakten for nasjonalparker og økt bevilgning til barskogvern. Videre økes bevilgningene til friluftsliv, kulturminnevern og tiltak for å sikre villaksen og fjellreven. Som et ledd i klimapolitikken foreslås en ny tilskuddsordning til produksjon av energi for avgiftspliktige avfallsforbrenningsanlegg og deponier. Enova SF har ansvaret for forvaltningen av midlene til miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon. Omlegging av energibruk og energiproduksjon prioriteres, bl.a. gjennom en samlet tilføring til Energifondet på om lag 480 mill. kroner i 2003. Budsjettet gir rom for å styrke Enovas arbeid. Satsing på forskning knyttet til utvikling av renseteknologi for gasskraftverk videreføres med 50 mill. kroner i budsjettet for 2003.

• – Full oppfølging av forsvarsplanene. Regjeringens bevilgningsforslag er i samsvar med Stortingets vedtatte budsjettramme for 4-årsperioden 2002-2005. Dette er en historisk høy ramme for Forsvaret. De samlede bevilgningene til Forsvaret i 2003-budsjettet utgjør 29,6 mrd. kroner. Det innebærer at forsvarsrammen videreføres på om lag samme reelle nivå som i 2002 regnet i forhold til nivået etter en økt bevilgning på vel 1 mrd. kroner våren 2002. Den viktigste oppgaven for forsvarssektoren i 2003 er å følge opp den omfattende og nødvendige omleggingen av Forsvaret. Forsvaret skal i 2003 ha nødvendige kapasiteter innenfor de operative virksomhetene, og videreføre det internasjonale engasjementet. Innenfor forsvarsrammen for 2003 er 1 019 mill. kroner avsatt til flernasjonale operasjoner. Norge vil også i 2003 engasjere seg aktivt i kampen mot internasjonal terrorisme.

• – Lavere skatter og avgifter. Regjeringen foreslår nye skatte- og avgiftslettelser på til sammen om lag 1 mrd. kroner påløpt og om lag 600 mill. kroner bokført i 2003. Medregnet vedtak i forbindelse med budsjettet for 2002 som har budsjettvirkning i 2003, blir de samlede skatte- og avgiftslettelsene for 2003 om lag 6,4 mrd. kroner påløpt og knapt 10,6 bokført. En stor del av skatte- og avgiftslettelsene i 2003 er rettet mot næringslivet. Regjeringen foreslår også lettelser i beskatningen av arbeidsinntekter, ved økt beløpsgrense for minstefradraget og økt innslagspunkt for toppskatten. Videre foreslås det å redusere ligningstakstene på boliger og fritidshus med 5 pst., øke fradrag for gaver til frivillige organisasjoner til 6 000 kroner og redusere tollsatser. Fradraget for fagforeningskontingent foreslås økt fra 900 kroner til 1 100 kroner.

I tillegg til disse prioriterte områdene, er det særlig økte utgifter knyttet til etablerte velferdsordninger i folketrygden og tidligere vedtatte skatte- og avgiftslettelser som preger Regjeringens budsjettforslag.

I femårsperioden 1997-2001 har den årlige realveksten i folketrygden (utenom dagpenger og enkelte andre ytelser) vært på vel 6 mrd. kroner. Det er ikke tegn til at utgiftsveksten vil avta i forhold til dette nivået neste år. Fra 2002 til 2003 anslås nå konsekvensene av eksisterende regelverk i folketrygden (utenom dagpenger og enkelte andre ytelser) å medføre reelt økte utgifter på om lag 6,5 mrd. kroner i forhold til anslag på regnskap for 2002. I forhold til saldert budsjett anslås realveksten til om lag 8 mrd. kroner. Samlet anslås utgiftene til folketrygden i 2003 nå å utgjøre 214,3 mrd. kroner, mot 197,1 mrd. kroner i saldert budsjett for 2002. Den nominelle veksten i folketrygdens utgifter utgjør dermed 17,2 mrd. kroner når det er tatt hensyn til foreslåtte endringer i 2003.

Det er særlig de sykdomsrelaterte stønadsordningene som medfører økte utgifter. Utgiftene til uførepensjoner anslås å øke med vel 1 mrd. kroner, mens rehabiliterings- og attføringsytelser øker med om lag 2 mrd kroner. Tilsvarende øker utgiftene til medisiner og tekniske hjelpemidler med om lag 11/4 mrd. kroner. For sykepenger anslås utgiftene å øke med vel 1 mrd. kroner. Det er nå kun en svak reell vekst i utgiftene til alderspensjon, men om noen år vil denne veksten tilta betydelig.

Høsten 2001 inngikk regjeringen Stoltenberg en intensjonsavtale med partene i arbeidslivet om et mer inkluderende arbeidsliv. Avtalen er inngått for en prøveperiode på fire år, fra 3. oktober 2001 til 31. desember 2005. Avtalen skal evalueres av partene høsten 2003. Et av målene i intensjonsavtalen er at det samlede sykefraværet skal reduseres med minst 20 pst. i løpet av avtaleperioden. Etter at avtalen ble inngått, har imidlertid sykefraværet økt betydelig. For 2003 anslås sykefraværet i den perioden folketrygden dekker, å ligge om lag 9 pst. over fraværet i 2001. I løpet av 2003 vil en være midtveis i avtaleperioden. En jevn innfasing av målene i intensjonsavtalen, med en jevn fordeling i fraværsreduksjonen mellom arbeidsgiverperioden og trygdeperioden, skulle tilsi at sykefraværet innen dette tidspunktet var redusert med om lag 10 pst. Forskjellen mellom 9 pst. vekst og 10 pst. fall i sykefraværet utgjør om lag 4,5 mrd. kroner. Hvis den bekymringsfulle utviklingen i sykefraværet varer ved, vil en måtte vurdere økt bruk av økonomiske virkemidler.

I tillegg til den betydelige utgiftsveksten knyttet til de etablerte velferdsordningene, utgjør vedtakene i forbindelse med statsbudsjettet i fjor høst og i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett, en betydelig begrensing i handlingsrommet i statsbudsjettet for 2003. Samlet reduseres de bokførte skatte- og avgiftsinntektene med om lag 10 mrd. kroner fra 2002 til 2003 som følge av disse vedtakene. Det skyldes at en vesentlig del av skattelettelsene først får full virkning i 2003, herunder avviklingen av investeringsavgiften fra 1. oktober i år.

3.1.2 Komiteens merknader

3.1.2.1 Innledning

Komiteen viser når det gjelder det finanspolitiske opplegget for 2003 til avsnitt 2.1 i denne innstillingen. Komiteen viser videre til at Stortinget 15. oktober 2002 fordelte statsbudsjettet på rammeområder, jf. Innst. S. nr. 1 (2002-2003).

Etter at St.prp. nr. 1 (2002-2003) ble lagt fram er det fremmet i alt 14 tilleggsproposisjoner til St.prp. nr. 1 (2002-2003). Stortinget fordelte disse tilleggsproposisjonene på komiteer og rammeområder i møte 12. november 2002, jf. trykt vedlegg 1 til denne innstillingen.

3.1.2.1.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til hovedtrekkene i Regjeringens budsjettforslag gjengitt i omtalen foran, samt disse medlemmers merknader under avsnitt 2.1.2 og kapittel 9 i denne innstillingen.

3.1.2.1.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener Regjeringens budsjettforslag på viktige områder innebærer et brudd med en politikk som satser på arbeid og velferd. Det foreslås omfattende kutt i viktige sosiale ordninger som arbeidsledighetstrygd, økte egenandeler for syke og uføre, fjerning av det ordinære småbarnstillegget i barnetrygden og fjerning av gravferdsstøtten, en for svak innsats i distriktspolitikken og altfor lite til virkemidler som kan bidra til utvikling av nye arbeidsplasser.

Disse medlemmer viser til at Regjeringens budsjettforslag inneholder omfattende skattelettelser og at de foreslåtte lettelsene i personbeskatningen og boligskatten, innebærer en prioritering av de som har god inntekt og boliger med høye likningsverdier. Sammen med kuttene i de sosiale ordningene, representerer dette er en usosial fordelingsprofil.

Disse medlemmer viser til at de trange rammene som foreslås for kommunesektoren vil gå ut over skolen og eldreomsorgen, noe som står i skarp kontrast til regjeringspartienes løfter før valget om å satse på skolen. Opplegget for kommunene er blitt ytterligere forverret etter en svikt i skatteinntektene på om lag 1 mrd. 8 av 10 kommuner varsler at Regjeringens politikk vil gjøre tjenestetilbudet til innbyggerne dårligere.

Disse medlemmer viser til at antall arbeidsledige øker og at det konkurranseutsatte næringslivet har alvorlige problemer på grunn av høy rente og høy kronekurs. Selv om Regjeringens budsjett er stramt og kan bidra til at renten kan gå noe ned, inneholder budsjettforslaget etter disse medlemmers mening ikke et tilstrekkelig svar på disse utfordringene. Budsjettforslaget retter ikke opp de sterke kuttene i rammene for SND og distriktspolitiske virkemidler som ble vedtatt i statsbudsjettet for 2002.

3.1.2.1.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2003 tar utgangspunkt i Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2003 samt Fremskrittspartiets prinsipp- og handlingsprogram for perioden 2001-2005. Samlet sett foreslår disse medlemmer å redusere skatter og avgifter med 28,509 mrd. kroner, en netto reduksjon i offentlige utgifter på 13,968 mrd. kroner og en overføring til petroleumsfondet med 123,422 mrd. kroner. Fremskrittspartiets budsjettopplegg medfører en reduksjon i de underliggende utgifter på ca. 12,3 mrd. kroner i forhold til Regjeringens opplegg.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiets hovedprioriteringer er å reversere Regjeringens usosiale kutt, det vil si å opprettholde uføres rett til friinntekt på inntil 1 G, beholde rett til fradrag for sykdomsutgifter, ikke innføre egenandeler på medisiner eller egenandel for medisiner på blå resept for alder- og uførepensjonister, ikke skjerpe permitteringsreglene osv.

Disse medlemmer viser videre til at Fremskrittspartiet foreslår en betydelig sterkere satsning på en rekke områder. Herunder en styrking av psykiatrien, de regionale helseforetakene og kreftomsorgen, en styrking av straffesakskjeden som medfører en styrking av politi, domstoler og kriminalomsorg. Disse medlemmer satser også betydelig på veibygging, utdanning og barnefamilier. I motsetning til Regjeringen mener disse medlemmer det er nødvendig å begrense asyltilstrømmingen, og foreslår betydelige kutt i bevilgninger til dette formål.

Regjeringen forholder seg svært passiv til den negative utviklingen for industrien. Disse medlemmer ønsker å iverksette en rekke tiltak for å dempe den negative utviklingen, herunder en reversering av avskrivningssatser, såkornfond, inntektspolitisk samarbeid og bedre langsiktige rammevilkår. I tillegg er disse medlemmer opptatt av rammebetingelsene for rederinæringen og foreslår i den sammenheng å utvide nettolønnsordningen til å gjelde hele næringen. Disse medlemmer foretar omfattende reduksjoner i skatte- og avgiftsnivået som etter disse medlemmers oppfatning både kommer alminnelige lønnsmottagere og næringsliv til gode.

Disse medlemmer viser til sine merknader under andre kapitler i denne innstilling for en nærmere beskrivelse av Fremskrittspartiets alternative forslag til statsbudsjett for 2003, samt Fremskrittspartiets syn på utviklingen i norsk økonomi.

Disse medlemmer viser også til sine merknader i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2002-2003) og i Innst. O nr. 19 (2002-2003) for en nærmere gjennomgang av Fremskrittspartiets forslag til innretning av skatte- og avgiftspolitikken for 2003.

3.1.2.1.4 Merknader fra komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet påpeker at Regjeringen ikke er opptatt av de viktigste utfordringene vi står overfor. Vi har en regjering som mener at skole- og helsetilbud skal bli billigere for skattebetalerne, ikke bedre for brukerne. Som mener fattigdomsbekjempelse skal skje gjennom veldedighet overfor de aller fattigste. Som prioriterer skattelette for noen få rike, mens egenbetalingen på medisiner og helse øker for alle. Som gir skattelette til miljøfiendtlige prosjekter. Og som sammen med Fremskrittspartiet har sørget for at det blir dårligere tilbud til barn og eldre der folk bor. Dette er en regjering som ved alle viktige korsveier tar til høyre i retning økte forskjeller, og et kaldere, mer egoistisk samfunn.

3.1.2.1.5 Merknader fra komiteens medlem fra Kystpartiet

Komiteens medlem fra Kystpartiet viser til sin fraksjonsmerknad under kapittel 9 i denne innstilling.

3.2 Gjennomgang av forslaget til statsbudsjett for 2003 etter den vedtatte inndelingen i rammeområder

3.2.1 Rammeområde 1 (Statsforvaltning) under familie-, kultur- og administrasjonskomiteen

3.2.1.1 Sammendrag

Tabell 3.1

3.2.1.2 Komiteens merknader

3.2.1.2.1 Partistøtte

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, går inn for å videreføre det nominelle nivået på partistøtten i forhold til 2002. Flertallet vil derfor øke bevilgningen under kap. 1530 Tilskudd til de politiske partier med 44,2 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag. Flertallet viser til at de respektive fraksjoner har lagt dette beløpet inn i sine forslag til vedtak under rammeområde 1.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har forståelse for at flertallet viderefører partistøtten nominelt, i en tid hvor det også er økende oppmerksomhet rettet mot partienes muligheter til privat finansiering av driften.

Komiteen viser for øvrig til Budsjett-innst. S. nr. 2 (2002-2003), hvor det foreslås å sette ned et utvalg for å se nærmere på demokratifinansieringen.

3.2.1.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre setter enkeltmennesket og brukeren i sentrum. Møtet med offentlig forvaltning, og de tjenester som det offentlige har ansvaret for, skal være en positiv opplevelse preget av god service.

Disse medlemmer understreker betydningen av en moderne, effektiv og serviceinnstilt offentlig sektor, med tjenester av god kvalitet, tilpasset brukernes behov, og likeverdige tjenester over hele landet.

Disse medlemmer er fornøyd med at Regjeringen vil videreutvikle den politikk som ble skissert i Moderniseringsredegjørelsen "Fra Ord til Handling" som ble behandlet i Stortinget 31. januar 2002. Disse medlemmer mener at et bruk av virkemidler som konkurranseeksponering, brukervalg, resultatbasert finansiering sammen med delegering av ansvar og fristilling av offentlig virksomhet, kan gi en bedre offentlig sektor og bedre resultater for brukerne.

Disse medlemmerforeslår at rammeområde 1 bevilges med 7 421 615 000 kroner, som er 44 200 000 kroner høyere enn det beløp som følger av Regjeringens forslag.

3.2.1.2.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil understreke at en god offentlig sektor er garantien for at enkeltmennesker i hele Norge skal kunne leve gode liv. Dette tilsier at offentlig sektor må legge større vekt på å møte folks behov på en bedre måte, herunder å desentralisere oppgaveløsningen, slik at brukerne av offentlige tjenester lettere kan påvirke.

Disse medlemmer mener derfor at evnen til omstilling og nytenkning, og vilje til å utvikle fleksible løsninger er viktig for at offentlig sektor skal fungere best mulig. Det er et mål at tjenesteytingen skal være individuelt tilpasset, at saksbehandlingstiden er så kort som mulig, at det er god tilgjengelighet på de offentlige tjenestene og at myndighetsutøvelsen skjer på riktig måte. Dette stiller krav til forvaltningens evne til å møte nye behov og ulike krav fra brukerne innenfor fastsatte rammer.

Disse medlemmer har merket seg følgende virkemidler:

• – Offentlige servicekontorer skal gjøre det mulig for brukerne å få både kommunale og statlige tjenester utført på ett sted.

• – Offentlige servicekontorer vil også gjøre det mulig for statsetater, som f.eks. skatteetaten å gjennomføre omlegging av egen organisasjon.

• – Bedre samordning av tjenestetilbud og regelverk og styrking av samarbeidet mellom det offentlige og arbeidsgiversiden basert på brukernes behov, vil være viktige tiltak for å dempe veksten i trygdeutgiftene (sykefravær, ledighet, uførhet).

• – Innføring av serviceerklæringer i alle statlige virksomheter, med bl.a. fastsettelse av saksbehandlingstid, vil bidra til bedre kvalitet og større bevissthet om de tjenestene som ytes.

• – Skjemaforenkling, herunder elektronisk innrapportering fra næringslivet, effektiviserer arbeidet både for avsender og mottaker, hever datakvaliteten og øker potensialet for datagjenbruk og utveksling.

• – En gjennomgåelse av forskriftsverket for å få et mer oversiktlig og brukervennlig regelverk.

• – Arbeidet med "Døgnåpen forvaltning", vil være et viktig bidrag til å gjøre elektronisk tjenesteyting til en sentral samhandlingsform med brukerne, ved at forvaltningen blir tilgjengelig hvorfra og når brukerne har behov for det.

• – Bedre innsyn og økt deltakelse, fremmes f.eks. ved elektroniske postjournaler og høringer på internett. Brukerne vil samtidig få bedre muligheter for tilbakemelding om kvaliteten i tjenestetilbudet.

Disse medlemmer viser til at likestilling mellom kjønnene skal være et prioritert, felles mål for alle sektorer, og at dagens likestillingspolitikk innebærer integrering av kjønnsperspektiv på alle samfunnsområder. Disse medlemmer mener derfor det i tiden framover må arbeides videre med å integrere kjønnsperspektivet i budsjettarbeidet.

Disse medlemmer ønsker å bevilge 25 mill. kroner til oppstart av høyskolebygg; Østfold 10 mill. kroner, Stavanger 5 mill. kroner, Nesna 5 mill. kroner, samt 5 mill. kroner til Odontologibygget i Bergen.

Disse medlemmer foreslår å bevilge 7 446 615 000 kroner under rammeområde 1. Dette er 69 200 000 kroner mer enn det som følger av Regjeringens forslag.

3.2.1.2.4 Merknader fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative opplegg foreslår at ramme 1 settes til 7 283 282 000 kroner, som er en reduksjon i forhold til Regjeringen på 94 133 000 kroner.

Disse medlemmer er av den oppfatning at det er et viktig politisk mål å redusere og effektivisere det offentlige byråkrati for derved å gjøre de sentrale myndigheter mer oversiktlige for den enkelte innbygger, for å øke den enkelte innbyggers innflytelse, og for å redusere det offentliges utgifter.

Disse medlemmer ønsker at apanasjen til Det kongelige hus for fremtiden skal bli mer forutsigbar over tid. Dette kan best gjøres ved en indeksering av apanasjen, på samme måte som man gjør med Regjeringens lønninger. På denne måten oppnår man også en sterk signaleffekt om ledermoderasjon, og for en likere fordeling av godene.

Disse medlemmer er av den oppfatning at Arbeids- og administrasjonsdepartementets arbeidsoppgaver kan rasjonaliseres betydelig. Administrasjon av statsapparatet må gjøres så enkel og så kostnadseffektiv som mulig. I denne sammenheng vil vi vise til at Norge er helt i verdenstoppen når det gjelder antall offentlig ansatte og offentlig administrasjon. Disse medlemmer ønsker igangsettelse av en rasjonalisering av offentlig sektor, og vil pålegge alle etater i og under Arbeids- og administrasjonsdepartementet en generell effektivisering og innsparing. Departementet og underliggende etater må se på sine kostnader og arbeidsoppgaver, og nøye vurdere hvor det kan spares inn og kritisk vurdere hvilke arbeidsoppgaver som skal prioriteres.

Disse medlemmer foreslår at Arbeids- og administrasjonsdepartementet blir en pådriver i å konkurranseutsette funksjoner fra statsapparatet. Departementet skal i samråd med de ulike fagdepartementene identifisere aktiviteter som egner seg for konkurranseutsetting, og fremme planer for hvordan dette kan gjøres og hvilke gevinster som kan oppnås. For å gå foran med et godt eksempel bør Arbeids- og administrasjonsdepartementet selv konkurranseutsette enkelte funksjoner, slik som Statskonsult sitt arbeid for å "Utvikle utviklings- og resultatorienterte ledere". Denne konkurranseutsettingen forventes å ha en nøytral budsjettmessig effekt første år (2003), men siden føre til besparelser.

Disse medlemmer er mot særordninger for ansatte i offentlig sektor. Innføring av slike særordninger må finansieres gjennom offentlige midler som igjen er tatt inn ved skatter og avgifter. Dette betyr indirekte at ordningene finansieres av arbeidstakere utenfor offentlig sektor som ikke får tilgang til ordningene. Disse medlemmer er derfor imot ordningen med boliglån til ansatte i staten, og ventelønnsordningen.

Disse medlemmer registrerer at det innenfor offentlig forvaltning de senere år har vist seg at en rekke prosjekter har betydelig budsjettoverskridelser. Dette er et resultat av manglende kompetanse og ansvarsfraskrivelse hos ledere i den offentlige forvaltning. Disse medlemmer ønsker derfor at det igangsettes en prosess for å fordele ansvar i større grad innen statsforvaltningen. Ansvar for budsjettoverskridelser etc. må i større grad få konsekvenser for de ansvarlige ledere.

Disse medlemmer mener det må være et sentralt mål å redusere offentlig forvaltning der denne ikke er meget godt begrunnet. Disse medlemmer ser på det voksende byråkratiet som en fare for det norske demokratiet på grunn av den uoversiktlighet som eksisterer i forvaltningen. Disse medlemmer mener derfor det er på høy tid med en forvaltningsreform. Offentlige virksomheter må i større grad ta i bruk virkemidler som anbud, privatisering og konkurranseutsetting, og at det må foreligge en særskilt begrunnelse dersom disse prinsipper og virkemidler ikke skal benyttes av offentlige virksomheter.

Disse medlemmer ønsker en åpnere offentlig forvaltning. Med de muligheter dagens informasjons- og kommunikasjonsteknologi gir bør det offentlige i langt større grad åpne sin saksbehandling slik at berørte borgere, andre saksparter og offentligheten får innsyn, uten at det går på bekostning av personvern eller taushetsplikt. Slik kan saksbehandlingen bli gjenstand for en kontinuerlig vurdering og effektivisering til innbyggerenes beste.

Disse medlemmer registrerer at offentlige virksomheter i liten grad er opptatt av kost-/nyttevurderinger, og at slike sjelden blir lagt til grunn for de prioriteringer som gjøres. Slike vurderinger er sterkt nødvendige for at virksomhetene skal kunne bli effektive og målrettede samtidig som de kan slankes. Derfor bør kost-/nyttevurderinger i stadig større grad benyttes i resultatstyringen av offentlig sektor. På denne måten vil man også synliggjøre de store kostnadene som er forbundet med reguleringskåthet og millimeternøyaktighet.

Disse medlemmer foreslår en "modell for gevinstdeling" ved effektivisering i offentlige virksomheter. De virksomheter som ved eget initiativ oppnår besparelser vil kunne få "beholde" noe av denne gevinsten til ytterligere moderniserings- og utviklingstiltak. Dette forutsetter at virksomheten samtidig opprettholder samme nivå på eller øker kvaliteten og omfanget av sine utadrettede tjenester.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets merknader i Budsjett-innst. S. nr. 2 (2002-2003).

3.2.1.2.5 Merknader fra komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti understreker at en sterk og vital offentlig sektor sikrer befolkningen tilgang til velferdstjenester ut fra behov, uavhengig av kjønn, alder, etnisk bakgrunn, økonomiske eller sosiale ressurser. Regjeringens moderniseringsprogram vektlegger effektivisering, og virkemidlene er konkurranseutsetting og privatisering av kjerneområder. Dårlig kommuneøkonomi har i flere år ført til redusert drift og kontinuerlig omstilling. Gjennom mange store reformer har offentlig sektor fått mange nye oppgaver, uten tilsvarende økning i budsjettene. 6-åringene inn i skolen, eldreplanen, og flere rusmisbrukere og psykiatriske pasienter er eksempler på dette. Allikevel har ikke offentlig sektors andel av sysselsettingen endret seg nevneverdig. Fra 1991 til 2001 økte offentlig sektors andel av utførte arbeidstimer kun fra 28,2 til 29,0 pst.

Presset på de offentlig ansatte har økt. Disse medlemmer viser til at sykefraværet er høyt i offentlig sektor, samtidig som antall kvinner i omsorgsyrker som blir uføretrygda er skremmende høyt. Den største trusselen for velferdsstaten er mangelen på hoder og hender. Det må føres en arbeidsgiverpolitikk som gjør det mulig å rekruttere arbeidskraft til offentlig sektor. I denne må lønn, arbeidstid, karrieremuligheter og mulighet til kompetanseutvikling være sentrale elementer. Tempoet for å oppnå lik lønn for likt arbeid må økes. Bruken av deltidsstillinger som ikke gir trygderettigheter bør reduseres. Daglig redusert arbeidstid med lønnskompensasjon vil gjøre det mulig for flere kvinner å ha heltidsstillinger. Gjennom forslag om "Prosjekt Kvinneliv" setter disse medlemmer av ressurser til prøveprosjekter på dette området.

Disse medlemmer påpeker at det er meget alvorlig at tilsynet med det kommunale barnevern og barneverninstitusjonene ikke er godt nok ivaretatt. Når det offentlige griper inn overfor barn og deres familier må en være sikker på at det tilbudet skal være tilpasset det enkeltes barns behov. Disse medlemmer øker bevilgningen til styrking av tilsynsfunksjonen i barnevernet med 30 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til at Regjeringens forslag om å redusere støtten til de politiske partiene vil redusere muligheten for å drive politisk arbeid, og gå utover mangfoldet i norsk politikk. Partier som har under 2,5 pst. oppslutning ved siste stortingsvalg og små kommunepartier som inngår i felleslister vil miste tilskuddet. Ungdomsorganisasjonene vil ikke lenger få sin støtte direkte, noe som er meget uheldig. Disse medlemmer reverserer Regjeringens endringer og øker bevilgningene med 44,2 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, og foreslår at ramme 1 settes til 7 501 615 000 kroner, som er 124 200 000 kroner mer enn Regjeringens forslag.

3.2.1.2.6 Merknader fra komiteens medlem fra Senterpartiet

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til partiets alternative budsjett og foreslår at bevilgningen til ramme 1 settes til 7 456 615 000 kroner, som er en økning på 79 200 000 kroner.

Dette medlem vil vise til at en god offentlig sektor er en nødvendig forutsetning for en positiv utvikling i samfunnet. Dette medlem mener offentlig sektor skal være effektiv og brukerorientert. Enkeltmennesket skal bli møtt med respekt i sitt møte med det offentlige, enten det gjelder forvaltning eller tjenesteproduksjon. Dette medlem mener det er et betydelig potensial for å gjøre offentlig sektor bedre enn i dag. Samtidig vil dette medlem påpeke at det også i dag blir utført svært mye godt arbeid både i stat, kommune og fylkeskommune for at den enkelte skal få den hjelp og rettledning som trengs når det er behov for det.

Dette medlem vil påpeke at vi i Norge har mange gode forutsetninger for å lykkes:

• – profesjonell og nøktern forvaltningstradisjon,

• – kort vei fra innbyggere til politiske beslutningstakere,

• – dyktige og velkvalifiserte medarbeidere i stat og kommune,

• – en finansiell handlefrihet som gir oss tid og muligheter til å skape en bedre offentlig sektor og et bedre tjenestetilbud til den enkelte.

Dette medlem vil påpeke at disse mulighetene overskygges av at mye av årsakene til dagens situasjon er at det ikke er midler i offentlig sektor i forhold til oppgavene.

Dette medlem registrerer videre at regjeringens privatiseringsiver gir seg stadig nye utslag, og vil understreke at å innføre konkurranseutsetting primært på et ideologisk grunnlag uten gode utredninger i forkant kan være uheldig og få utilsiktede konsekvenser. Erfaringer fra konkurranseutsetting som virkemiddel så langt viser at administrasjonen i kommunene ofte vokser betydelig med en forvalter/produksjonsmodell, og at det i anbud må påregnes ekstrautgifter til dette. Når det gjelder renovasjon, har man ikke kunnet dokumentere kostnadsforskjeller mellom kommuner med og uten konkurranseutsetting, og befolkningens tilfredshet med tjenestene sank etter at renovasjon ble satt ut i Oslo og Trondheim. I mindre kommuner vil konkurranseutsetting være direkte uheldig på grunn av fare for danning av private monopol. Dette medlem mener derfor at det forut for beslutninger om å bruke konkurranseutsetting bør gjennomføres utredninger om konsekvensene av utsetting.

Dette medlem viser til at Regjeringen har foreslått en kraftig reduksjon i bevilgningene til videreføring og prosjektering av byggeprosjekter. Dette medlem viser til at flere prosjekter er forespeilet prosjekteringsmidler og startbevilgninger i 2003. For å imøtekomme noen av disse behovene, foreslår dette medlem å øke bevilgningene til Statsbygg med 30 mill. kroner utover Regjeringens forslag. Dette innebærer blant annet en økning av midlene til høgskolene i Nesna, Østfold og Stavanger.

Dette medlem viser til at bortfallet av frakttilskudd for frukt og grønt i Nord-Norge har resultert i at frukt og grønsaker er blitt dyrere og vanskeligere tilgjengelig for forbrukerne i landsdelen. I tillegg har abonnementsordningen for frukt og grønt falt bort ved enkelte skoler som en direkte følge av endringen. Dette medlem foreslår derfor å gjeninnføre frakttilskuddet for frukt og grønt ved å bevilge 5 mill. kroner til ordningen i 2003.

3.2.1.2.7 Merknader fra komiteens medlem fra Kystpartiet

Komiteens medlem fra Kystpartiet viser til Kystpartiets alternative statsbudsjett for 2003 og foreslår at bevilgningen til ramme 1 settes til 7 472 415 000 kroner, som er 95 000 000 kroner høyere enn Regjeringens forslag.

Dette medlem viser til at Regjeringens forslag om å redusere støtten til de politiske partiene vil redusere muligheten for å drive politisk arbeid, og gå utover mangfoldet i norsk politikk. Partier som har under 2,5 pst. oppslutning ved siste stortingsvalg og små kommunepartier som inngår i felleslister vil miste stemmetilskuddene og gruppe- og representanttilskuddene. Ungdomsorganisasjonene vil heller ikke lenger få sin støtte direkte, noe som er meget uheldig. Dette medlem foreslår å opprettholde gjeldende regler og slutter seg derfor ikke til Regjeringens endringer og foreslår videre at man øker bevilgningene over kap. 1530 med 45 mill. kroner ut over Regjeringens forslag.

Dette medlem viser til at Regjeringen har foreslått en kraftig reduksjon i bevilgningene til videreføring og prosjektering av byggeprosjekter. Dette medlem viser til at flere prosjekter er forespeilet prosjekteringsmidler og startbevilgninger i 2003. For å imøtekomme noen av disse behovene, foreslår dette medlem å øke bevilgningene til Statsbygg med 30 mill. kroner utover Regjeringens forslag. Dette innebærer blant annet en økning av midlene til høgskolene i Nesna, Østfold og Stavanger.

Dette medlem viser til at bortfallet av frakttilskudd for frukt og grønt i Nord-Norge har resultert i at frukt og grønnsaker er blitt dyrere og vanskeligere tilgjengelig for forbrukerne i landsdelen. I tillegg har abonnementsordningen for frukt og grønt falt bort ved enkelte skoler som en direkte følge av endringen. Dette medlem foreslår derfor å gjeninnføre frakttilskuddet for frukt og grønt ved å bevilge 5 mill. kroner til ordningen i 2003.

3.2.1.3 Oppsummering av forslagene til rammesummer for rammeområde 1

Tabell 3.2

Forslag til netto rammesum for rammeområde 1

(alle tall i 1 000 kroner)

3.2.2 Rammeområde 2 (Familie og forbruker), under familie-, kultur- og administrasjonskomiteen

3.2.2.1 Sammendrag

Tabell 3.3

3.2.2.2 Komiteens merknader

3.2.2.2.1 Fellesmerknad om barnehageavtalen

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til Innst. S. nr. 255 (2001-2002), der det ble fattet følgende vedtak:

"Stortinget ber Regjeringen følge opp avtalen mellom Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, om barnehager i perioden 2002-2005 og komme tilbake til Stortinget med de nødvendige forslag for gjennomføring av dette."

I tillegg sa flertallet:

"Flertallet er kjent med at statstilskuddet øker fra 1. august 2002 for å dekke kostnadsveksten i sektoren og reduserer foreldrebetalingen, jf. lønnsoppgjørs-­situasjonen. Flertallet er usikre på hvorvidt dette er tilstrekkelig. Flertallet ber derfor Regjeringen følge situasjonen nøye og vurdere dette nærmere i forbindelse med statsbudsjettet for 2003."

Flertallethar merket seg at Regjeringen har startet oppfølgingen av deler av vedtaket, men ser at det mangler økonomi og fremdrift på en del punkter. Flertallet vil derfor presisere følgende i forhold til barnehageforliket og oppfølgingen av dette.

Flertallet har merket seg at Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2003 tar utgangspunkt i et offentlig driftstilskudd fra 1. august 2003 som kun vil dekke 76 pst. av kostnadene. Flertallet legger derfor i sine respektive forslag under rammeområde 2 inn ytterligere 286,9 mill. kroner, som skal gå til å øke driftstilskuddet opp til 80 pst. av kostnadene (280 mill. kroner) og å prisjustere stimuleringstilskuddet (6,9 mill. kroner). Flertallet vil understreke at det statlige driftstilskuddet eventuelt må justeres ytterligere når kostnadsanalysene foreligger i løpet av våren 2003.

Flertallet ser med bekymring på kostnadsutviklingen i barnehagesektoren og viser til at Regjeringen allerede i Revidert nasjonalbudsjett for 2002 ble bedt om å analysere situasjonen og komme tilbake i statsbudsjettet for 2003 med en vurdering av dette. Dette har ikke Regjeringen fulgt opp. Flertallet vil derfor igjen påpeke den vanskelige situasjonen barnehagene er i, og ber Regjeringen komme tilbake i nysalderingen av budsjettet for 2002 med tiltak som kan avhjelpe situasjonen.

På bakgrunn av sterke henstillinger fra barnehagesektoren om behovet for noe mer tid for på best mulig måte å kunne gjennomføre reformen og ønsket fra barnehagesektoren om at endringer bør følge budsjettåret og ikke barnehageåret, ser flertallet grunn til å justere barnehageavtalen på punktet som gjelder nedtrappingsplanen for foreldrebetalingen. Flertallet går inn for følgende justerte nedtrappingsplan for foreldrebetalingen:

Flertallet viser til barnehageavtalens punkt h) og i), og vil presisere at den kommunale bufferen må ta utgangspunkt i den andel kommunene i dag bruker på barnehager. Flertallet har merket seg brev fra Kommunenes Sentralforbund, datert 12. november 2002, der en omtaler den kommunale bufferen. Flertallet mener den nye finansieringsmodellen må innebære et fortsatt kommunalt finansieringsansvar gjennom den kommunale bufferen, uten at dette innebærer uttrekk fra rammetilskuddet av de om lag 3 mrd. kronene som kommunene bruker på barnehager i dag.

Flertallet er av den oppfatning at de økte statlige midlene til barnehagene gis til kommunene under forutsetning av at midlene nyttes til finansiering av flere plasser (inkludert likebehandling av private barnehager) og redusert foreldrebetaling. Den økte statlige finansieringen innebærer at kommunenes nettobidrag til barnehagefinansieringen ikke reduseres. Flertallet mener slike forutsetninger må inngå i en ny finansieringsmodell for barnehagesektoren.

Flertallet viser til at Regjeringen ikke har lagt inn penger til en skjønnspott hos fylkesmannen i budsjettet, noe som avtalepartnerne støtter, i og med at den først skal være på plass når maksimalpris innføres. Dette gjør det naturlig at skjønnspotten først legges inn i budsjettet for 2004.

Flertallet har merket seg at Regjeringen varsler at den vil komme tilbake med et lovforslag angående lovfestet plikt for kommunene å tilby barnehageplass. Flertallet viser til barnehageavtalen og avventer Regjeringens forslag på dette punktet.

Flertallet ser av debatten rundt barnehageforliket at foreldre som ønsker å bygge barnehage for sine barn, har vært bekymret for at deres barn ikke skal få plass i barnehagen pga. samordnet opptak. Flertallet vil derfor understreke at foreldre som bygger barnehageplass for sine barn, selvsagt skal ha plass i "sin" barnehage.

Flertallet viser til barnehageavtalen, og vil understreke viktigheten av at Regjeringen kommer tilbake til Stortinget med et system for kostnadskontroll når den praktiske gjennomføringen av avtalen blir presentert for Stortinget til våren.

Flertallet viser til følgende punkt i barnehageavtalen:

"Tilskuddet til funksjonshemmede barn i barnehagen videreføres som nå. Barn med spesielle behov må få tilskudd tilsvarende funksjonshemmede barn, når det er anbefalt av PPT og/eller barnevernet. Barnehageloven må revideres som følge av dette. Når full barnehagedekning og fullfinansiering av barnehagesektoren er oppnådd skal tilskuddet evalueres og evt. justeres."

Flertallet vil på det sterkeste advare mot å fjerne ordningen før andre godt gjennomarbeidede forslag til hvordan dette kan organiseres for fremtiden er vurdert, og/eller full barnehagedekning og fullfinansiering av barnehagesektoren er oppnådd.

Flertallet viser videre til Innst. O. nr. 19 (2002-2003) der flertallet fremmer forslag om å innføre skattefrihet på arbeidsgivers og arbeidstakers hånd når det gjelder tilbud om gratis plass i barnehage.

Flertallet ser det som viktig at avklaringen av hvordan den videre praktiske gjennomføringen av barnehageavtalen kommer opp så tidlig som mulig i Stortinget i løpet av våren 2003. Flertallet ber om at Regjeringen kommer tilbake til Stortinget med en sak om barnehagepolitikken basert på barnehageavtalen og det ovenfor stående innen medio mars 2003, slik at saken kan behandles av Stortinget før Revidert nasjonalbudsjett for 2003.

3.2.2.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil sette barns trygghet og personlighetsutvikling i sentrum for familiepolitikken. Økonomisk handlefrihet og mulighet for foreldrene til å tilpasse sin tid til barnas behov er en forutsetning for gode oppvekstvilkår. En politikk for å styrke familiens situasjon vil også gjøre storsamfunnet bedre å leve i.

Disse medlemmer støtter Regjeringens satsing på barnehager. Disse medlemmer ønsker full barnehagedekning, lavere foreldrebetaling og likebehandling av private og kommunale barnehager, og viser til sine merknader i Innst. S. nr. 255 (2001-2002). Disse medlemmer viser til at Regjeringens økning på 1,67 mrd. kroner på barnehagebudsjettet medfører at overføringene til barnehagene blir de største noensinne.

Disse medlemmer mener at en fortsatt satsing på kontantstøtten, sammen med den kraftige barnehagesatsingen, bidrar til å gi foreldre økt valgfrihet i valg av omsorgsform for barna.

Disse medlemmer er fornøyd med at Regjeringen satser på å utvikle kvalitet og service i barne- og ungdomsvernet og familievernet, og at satsingen på disse viktige tjenestene følges opp i budsjettet.

Disse medlemmer understreker betydningen av den innsats som legges ned av frivillige organisasjoner. Disse medlemmer er derfor fornøyd med at Regjeringen vil forenkle tilskuddsordningene for frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner.

Disse medlemmer vil legge vekt på betydningen av likestilling. For første gang har en Regjering lagt frem et eget likestillingsbudsjett, som følger som vedlegg til statsbudsjettet for 2003. Disse medlemmer mener dette gir et viktig signal om at Regjeringen tar likestillingsarbeidet alvorlig, og oppfordrer til at fremleggelse av et slikt dokument innføres som fast praksis. Disse medlemmer er glad for at Regjeringen foreslår svangerskapspenger for selvstendig næringsdrivende, og ser dette som et viktig skritt for å gjøre det enklere for kvinner å starte og drive egen næringsvirksomhet.

Disse medlemmer støtter Regjeringens arbeid for en moderne forbrukerpolitikk. Forbrukerne har rett til beskyttelse mot urimelig adferd fra leverandører og produsenter av varer og tjenester. Disse medlemmer setter pris på at Regjeringen vil prioritere arbeidet med å motvirke presset på kommersialisering av barns hverdag.

Disse medlemmer foreslår at rammeområde 2 bevilges med 35 065 133 000 kroner, som er det samme beløp som følger av Regjeringens forslag.

3.2.2.2.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil legge til rette for en barne- og familiepolitikk som tar hensyn til de samlivsmønster og den virkelighet som barn, ungdom og foreldre lever i.

Disse medlemmer viser til at det er en viktig målsetting å legge til rette for gode oppvekst- og levekår for barn og ungdom, en trygg økonomisk og sosial situasjon for barnefamiliene, samt full likestilling mellom kvinner og menn. Disse medlemmer vil ivareta forbrukernes rettigheter, interesser og sikkerhet, samt videreutvikle en kvalitetsbevisst og effektiv barne-, familie- og forbrukerforvaltning.

Disse medlemmer vil understreke at barn trenger trygge og gode barnehageplasser. Økte statstilskudd skal sikre utbyggingen, slik at flere barn får muligheten til å gå i barnehage. I tillegg vil maksimalpris på barnehageplasser sørge for at det ikke er familienes økonomi som skal avgjøre om et barn kan gå i barnehage eller ikke. Disse medlemmer vil understreke at full barnehagedekning og lave priser er en forutsetning for barnefamilienes valgfrihet.

Disse medlemmer har merket seg den negative utviklingen innenfor barnevernet knyttet til behandling av barnevernsakene, og ser nødvendigheten av et krafttak for å sørge for at barn og unge får den nødvendige hjelp når de trenger det. Disse medlemmer vil understreke at det haster med tiltak for å sikre barn og unges rettssikkerhet.

Disse medlemmer vil legge vekt på at likestilling mellom kjønnene er en grunnleggende verdi i et demokratisk samfunn. Disse medlemmer konstaterer allikevel at reell likestilling mellom kjønnene ikke er nådd. Disse medlemmer mener en må arbeide videre for en likere og riktigere fordeling av muligheter og forpliktelser mellom kjønnene, og at likestillingsperspektivet skal integreres i all offentlig virksomhet.

Disse medlemmer viser til endringene av tippenøkkelen som skal gi FRIFOND et økonomisk løft, som gjør at tiltak initiert av barn og unge blir mulige å realisere.

Disse medlemmer mener at det er viktig at en gjennom den nye organiseringen til Forbrukerrådet får ivaretatt en helhetlig forbrukerpolitikk der en styrking av forbrukerens informasjonsgrunnlag og rettigheter står sentralt.

Disse medlemmer vil redusere satsene i kontantstøtten i forhold til 2002.

Disse medlemmer foreslår å bevilge 34 226 733 000 kroner under rammeområde 2. Dette er 838 400 000 kroner mindre enn det som følger av Regjeringens forslag.

3.2.2.2.4 Merknader fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative opplegg foreslår at ramme 2 settes til 36 275 268 kroner, som er en økning i forhold til Regjeringen på 1 210 135 000 kroner.

Disse medlemmer er av den oppfatningen at familien er et av de viktigste elementene og støttepunktene i dagens samfunn. Dersom det føres en aktiv og riktig familiepolitikk, vil dette gi betydelige samfunnsgevinster både på kort og lang sikt.

Det er svært viktig at å gi familiene en betydelig frihet i hverdagen, mulighet for valgfrihet og råderett over egen familiesituasjon.

Disse medlemmer ønsker å prisjustere barnetrygden. I denne sammenheng vil disse medlemmer vise til at kontantstøtten har vist gjennom evaluering at den har vært svært vellykket, og gitt resultater for de familiene som har gjort seg nytte av ordningen. Disse medlemmer ønsker derfor å utvide kontantstøtten med ett årskull, slik at enda flere familier kan nyte godt av denne ordningen.

Disse medlemmer vil bemerke at for å gi full valgfrihet for foreldre, må man gjennom ulike tiltak sørge for at det også på litt sikt blir full barnehagedekning.

Stortingsvedtaket om likestilling av private og offentlige barnehager og innføring av 80 pst. statstilskudd er ikke tilstrekkelig fulgt opp av Regjeringen. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet selvsagt står fast ved barnehageavtalen mellom Fremskrittspartiet, Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet. For å sikre finansieringen av denne, foreslår disse medlemmer i dette alternative statsbudsjett å øke driftstilskuddet til barnehager med 325 mill. kroner.

Disse medlemmer vil i samarbeid med avtalepartene komme tilbake til den nærmere detaljering av et nytt vedtak for å følge opp stortingsvedtaket og ta hensyn til de særlige utfordringer som private barnehager står foran.

Disse medlemmer vil advare mot en utvikling hvor samfunnet i enda større grad tiltar seg familiens tradisjonelle oppgaver og dermed svekker familiens rolle i samfunnet ytterligere.

Disse medlemmer vil advare sterkt mot at familiens oppgaver blir veltet over på staten eller andre offentlige organer.

Disse medlemmer vil også påpeke det faktum at mange familier i dag oppløses, noe som ofte setter de involverte barna i en vanskelig situasjon. Barna må ikke brukes som våpen i en konflikt mellom foreldrene, men må høres i de spørsmål som angår dem. Til dette vil disse medlemmerpåpeke at de fleste barn ønsker å ha like mye samvær med begge foreldrene, og at dette må gjennomføres med mindre det foreligger særlige grunner som tilsier at dette ikke er til barnas beste.

Det er derfor viktig at familievernkontorene får den nødvendige kompetanse, for også å kunne løse svært konfliktfylte situasjoner.

Disse medlemmer erkjenner at for enkelte barn kan situasjonen være så vanskelig at det blir nødvendig å fjerne dem fra hjemmet, og erkjenner derfor nødvendigheten av et barnevern.

Men disse medlemmer er svært skeptiske til den økningen fylkesnemndene har fått på sitt budsjett. Dette skulle tilsi at stadig flere barn er tenkt fjernet fra sine foreldre, noe vi ikke ser som noen god løsning. Disse medlemmer mener at hvis det skal settes inn tiltak for barn i en vanskelig livssituasjon, bør disse tiltakene komme så tidlig at barna unngår den traumatiske opplevelsen det er å bli fjernet fra sine biologiske foreldre. Dette vil vi komme tilbake til i barnevernsmeldingen.

Disse medlemmervil påpeke at ungdom som vokser opp i storbyer, ikke alltid har det samme nettverket som barn og unge i distriktene. Det er dessuten ofte et tøffere miljø, og tilgang til rusmidler av ulik art er større. Det er derfor viktig at det tilføres ressurser, som kan sette storbyene bedre i stand til å drive forebyggende tiltak slik at man kan fange opp barn og ungdom i risikosonen, på et så tidlig tidspunkt som mulig.

Disse medlemmer har merket seg at det nå skal satses på frivillige lag og organisasjoner. Det forundrer derfor disse medlemmer at man har redusert overføringene på post 0857.75 til Frifond med 10 mill. kroner. Dette er midler som paraplyorganisasjonene selv fordeler. Derimot registrerer vi at man har økt post 0857.70 med tilsvarende. Dette indikerer at midlene nå skal fordeles fra departementets Fordelingsutvalg i større utstrekning enn tidligere. Disse medlemmer vil hevde at det nok ville vært bedre om Frifondet hadde forblitt slik det var.

Disse medlemmer er av den oppfatning at det fokus man nå har satt på likestilling er unødvendig. Prinsipielt er det en selvfølge at man får lik lønn for likt arbeid. Likevel vil vita avstand fra at man skal tildeles stillinger etter kjønn. Det burde være en selvfølge at stillinger tildeles etter kompetanse. Disse medlemmer finner det derfor ikke nødvendig å bruke stor summer på likestillingsprosjekter i regi av det offentlige.

Disse medlemmermener at det er viktig at forbrukerhensyn står sentralt. Forbrukerne skal ha muligheten til å kunne nå frem med sine klager. Derfor er det svært viktig i omstillingsprosessen som nå er i gang i de ulike forbrukerorganer, at det tilføres midler slik at forbrukerenes rettigheter ikke svekkes.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets merknader i Budsjett-innst. S. nr. 2 (2002-2003).

3.2.2.2.5 Merknader fra komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil gi uttrykk for at en investering i barn og unge er en nødvendig investering i framtida, som ikke kan utsettes. Dette handler om å prioritere å bygge verdens beste skole - både når det gjelder utvendige rammer og kvaliteten på innholdet. Og det handler om å sikre alle barn oppvekstvilkår som gir dem trygghet og utviklingsmuligheter som setter dem i stand til å utnytte sine evner. Spørsmålet er ikke om vi har råd til å gjøre det, spørsmålet er om vi har råd til å la være.

Disse medlemmer påpeker at de fleste partier på Stortinget gjennom en årrekke har lovet full barnehagedekning og lavere pris, uten at stort har skjedd. Lav utbyggingstakt og små endringer eller til og med økning i foreldrebetalingen har vært trenden. Men våren 2002 tok Sosialistisk Venstreparti et initiativ som etter avtale med Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Senterpartiet plutselig gjør at målet vil nås i løpet av stortingsperioden. Barnehageavtalen mellom Sosialistisk Venstreparti, Fremskrittspartiet, Arbeiderpartiet og Senterpartiet skal sikre maksimalpris og barnehageplass til alle som ønsker det.

Maksimal foreldrebetaling skal etter avtalen være 1 500 kroner fra 1. august 2004, og foreldrebetalingen skal reduseres til en maksimalpris på 2 500 kroner allerede fra 1. august 2003. Alle barnehager som fyller kravene etter barnehageloven og rammeplanen for barnehager skal få en driftsstøtte på om lag 80 pst. Private og offentlige barnehager skal likestilles når det gjelder driftstilskudd. Det offentlige tilskuddet skal i tillegg til statstilskuddet bestå av en buffer i kommunene som skal dekke kostnadsavvik mellom barnehagene, samt midler til fylkesmennene som skal kompensere for kostnadsforskjeller mellom kommunene. Disse medlemmer vil i samarbeid med de øvrige avtalepartnerne sikre gjennomføring av avtalen, og gjøre de tilpasninger som er nødvendige for å møte problemer som dukker opp i gjennomføringen.

Barnehager er bra for barn! Tilbud om barnehageplass til en rimelig pris skal etter disse medlemmers syn være en rettighet for alle som ønsker det. Barnehageavtalen er derfor en viktig seier for alle barnefamilier.

Regjeringen følger ikke opp stortingsflertallets vedtak i barnehageavtalen. De innfører ikke maksimalpris, men mener at en barnehageplass med økt driftstilskudd gjennomsnittlig vil koste 2 500 kroner. Disse medlemmer viser til at det betyr at det fremdeles vil være store forskjeller i foreldrebetalingen, og at flere ikke vil ha råd til en barnehageplass. Dette sementerer forskjeller mellom foreldrebetaling i rike og fattige kommuner.

Evaluering av forsøket med gratis korttidstilbud i barnehage for 4- og 5-åringer i Gamle Oslo, viser at intensjonen om å øke bruken av barnehage blant barn med minoritetsbakgrunn langt på vei ble innfridd. Barna fikk økte norskkunnskaper, og ordningen med norskkurs i kombinasjon med bruk av barnehage nådde mødre med minoritetsbakgrunn. Nesten alle deltar når tilbudet er tilgjengelig og gratis. Regjeringen foreslår å kutte dette tiltaket fra neste barnehageår. Disse medlemmer vil gjøre gratis korttidstilbud i barnehage for 4- og 5-åringer i Gamle Oslo permanent.

Disse medlemmer påpeker at skjev fordeling mellom voksne påvirker barns levekår i sterk grad. Minst 70 000 norske barn får ikke delta på aktiviteter som vennene er med på. Årsaken er at foreldrene ikke har råd. Norske barn lar være å si fra til foreldrene at de er invitert i bursdagsselskap eller at klassen skal på tur, fordi de vet at foreldrene ikke har råd. Redd Barna peker på egenandeler på alle plan: klasseturer, leirskoler, sportsaktiviteter, skolefritidsordning. Mange av disse barna kommer fra familier der foreldrene er trygdede, enslige eller har innvandrerbakgrunn. Rådene fra eksperter og barnas organisasjoner er entydige.

Disse medlemmer fortsetter satsingen på gratis skole og like muligheter til aktiv fritid for alle barn. I tillegg bidrar gode, offentlige programmer, offentlig sosialpolitikk og brede universelle velferdsordninger sterkt til reduksjon av inntektsfattigdommen og noen av dens konsekvenser. Sosialistisk Venstrepartis tiltak for rettferdig fordeling vil sikre flere fattige barnefamilier en inntekt de kan leve av og bolig til en overkommelig pris. Flere foreldre som i dag står utenfor arbeidslivet vil få mulighet til deltakelse i arbeid og utdanning. Arbeidstilknytning for foreldre som er utestengt fra arbeidslivet vil være en av de mest effektive metodene for å redusere langtidsfattigdom for barnefamilier.

Barnetrygden er en av de viktigste kontantoverføringene til barnefamilier, og skal kompensere for større utgifter ved det å ha et forsørgeransvar. Den går uavkortet til barnefamilier, uavhengig av foreldrenes økonomi. For barnefamilier med lav inntekt er dette ofte den sikreste inntektskilden.

Barnetrygden er gjennom flere år blitt redusert gjennom manglende prisjustering. Disse medlemmer ønsker automatisk prisjustering av barnetrygden.

I St.meld. nr. 6 (2002-2003) "Tiltaksplan mot fattigdom" påpeker Regjeringen at barnetrygden utgjorde nesten en firedel av samlet inntektskilde for lavinntektsgruppen. Disse medlemmer mener dette gjør forslaget om å fjerne småbarnstillegget i barnetrygden på 657 kroner/mnd. smålig. Foreldre som mottar kontantstøtte for sitt barn, får bortfallet av småbarnstillegget fullt ut kompensert ved en tilsvarende økning av kontantstøtten. Det gjør ikke småbarnsforeldre som har barnet i barnehage. Dermed blir terskelen for bruk av barnehage høyere for de barna som trenger barnehagen mest.

Disse medlemmer viser til at evaluering av kontantstøtten har vist at den ikke virker etter hensikten. Den har ikke økt valgfriheten og heller ikke vesentlig økt tiden foreldre og barn har sammen. Kontantstøtten er med på å sementere kvinner som deltidsarbeidende, og virker som en bremsekloss i likestillingsarbeidet. Disse medlemmer vil føre en familiepolitikk som tilrettelegger for god omsorg for barna, samtidig som foreldrene gjennom et likestilt foreldreskap skal kunne kombinere foreldrerollen og arbeid. Fjerning av kontantstøtten vil mer enn dekke de økte utgiftene barnehageavtalen medfører.

Disse medlemmer påpeker at adopsjonsstøtten er liten i forhold til de reelle kostnadene ved å ta seg av et foreldreløst barn. Adopsjonsstøtten bør økes til et nivå som innebærer at inntekt ikke er avgjørende for hvem som kan ta på seg et slikt foreldreansvar.

Disse medlemmer har registrert at det har kommet rapporter fra store deler av landet som viser at barnevernet sliter med manglende ressurser til å hjelpe barn og foreldre i alvorlig krise. Barnevernet har behov for en styrking både ressurs- og personalmessig, og samtidig få økonomiske midler til kompetanseheving for å møte framtidens utfordringer. Dette handler om å utvikle nye virkemidler for å hjelpe barn og unge og foreldre som har store problemer.

Samtidig trenger vi en økt forskningsinnsats for å forstå bakgrunnen for alvorlige atferdsproblemer og omsorgssvikt, og andre problemer som fører til at barn/unge og foreldre trenger hjelp fra barnevernet. Forsk-ningsinnsatsen må også økes for å få et overblikk over hvilke typer tiltak og behandling som hjelper, for å bruke ressursene på best mulig måte.

Disse medlemmer understreker at tilskuddet til barne- og ungdomstiltak er ikke en gang inflasjonsjustert. Dette er tiltak som spenner fra tilskudd til barne- og ungdomsorganisasjoner, Frifond og ungdomstiltak i de større byene.

Dette er sannsynligvis de beste investeringene vi kan gjøre for framtida:

• – Følge opp barnehageavtalen, bl.a. gjennom å innføre en maksimalpris og sørge for full dekning.

• – Gjeninnføre småbarnstillegget i barnetrygden (935 mill. kroner)

• – Inflasjonsjustere barnetrygden. (300 mill. kroner)

• – Gjøre deltakelse i barn og unges fritid billigere. Økonomi skal ikke avgjøre om barn skal bli med i korpset.

• – Øke tilskuddet til tiltak i barne- og ungdomsvernet med 25 mill. kroner.

• – Øke forskningsinnsatsen med 5 mill. kroner.

• – 25 mill. kroner til ungdomstiltak i de større byene. 5 mill. kroner til ungdomssatsing i distriktene.

• – Øke tilskuddene til lokale barne- og ungdomsorganisasjoner gjennom Frifond.

• – Kreve at engangsstønad ved fødsel og barnetrygd holdes utenfor ved beregning av sosialhjelp.

• – Øke adopsjonsstøtten til folketrygdens grunnbeløp, kr 54 170.

• – Kutte kontantstøtten.

For å sikre kvinner og menn samme muligheter, rettigheter og ansvar, må makt og innflytelse etter disse medlemmers oppfatning deles likt mellom kvinner og menn. Det betyr at alle må være økonomisk uavhengige, og ha samme mulighet for å skape virksomhet, få arbeid og utvikle seg i arbeidet. Menn og kvinner må dele ansvaret for hjem og barn.

Utviklingen i forhold til lik lønn for likt arbeid går for sakte. Kvinner tjener like dårlig i forhold til menn som for 25 år siden. Mange kvinner opplever stress og helseplager på jobben og hjemme. Typiske kvinnearbeidsplasser innenfor omsorgssektoren sliter med lav grunnbemanning, lav lønn og stillingsbrøker som ikke gir trygderettigheter.

Disse medlemmer vil sette av 25 mill. kroner til et "Prosjekt kvinneliv" som skal fremme likestilling, forsøk med 6-timers dagen, likelønnspott, arbeid for kvinnerepresentasjon, etc.

Disse medlemmer understreker at reklame- og konsumpresset i samfunnet er formidabelt. Kjøpepresset mot barn og unge er kraftig. Bevisstgjøring av barn og unge i forhold til reklamens virkemidler og hensikter er et viktig mottrekk. Den offentlige forbrukerinformasjonen må bidra til økt forbrukerinnflytelse og en forbrukervennlig utvikling.

Disse medlemmer vil opprettholde et forbrukerkontor i hvert fylke, og øke bevilgningene til forbrukerrådet med 5 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, og foreslår at ramme 2 settes til 33 957 638 000 kroner, som er 1 107 495 000 kroner mindre enn Regjeringens forslag.

3.2.2.2.6 Merknader fra komiteens medlem fra Senterpartiet

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til partiets alternative statsbudsjett og foreslår at bevilgningen til ramme 2 settes til 34 599 133 000 kroner, som er en reduksjon på 466 mill. kroner.

Dette medlem viser til at Regjeringen i sitt budsjettforslag ikke følger opp Stortingets vedtak om satsing på barnehager slik flertallet gikk inn for i Innst. S. nr. 255 (2001-2002). Dette medlem viser i den forbindelse til fellesmerknader under punkt 3.2.2.2.1.

Dette medlem viser til at småbarnstillegget har vist seg å være et viktig og målrettet tilskudd til småbarnsfamiliene og reagerer derfor på Regjeringens forslag om å avvikle tilskuddet fra 1. august 2003. Regjeringens argumentasjon om at disse familiene vil få kompensert for bortfallet gjennom lavere barnehageutgifter holder ikke. Dette medlem viser til at Senterpartiet vil gi småbarnsfamiliene et reellt økonomisk løft, og ikke la de samme familiene selv betale for etableringen av flere og billigere barnehageplasser. Derfor foreslår dette medlem å opprettholde småbarnstillegget på 657 kroner/mnd. og øker derfor bevilgningen med 390 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

Dette medlem vil understreke at intensjonen med kontantstøtten er å gi foreldrene mer tid sammen med sine barn og viser i den forbindelse til Senterpartiets programformuleringer om at kontantstøtten kun skal utbetales til de foreldre som er hjemme med barna. Dette medlem foreslår derfor, og som en følge av fortsatt småbarnstillegg for alle barn mellom 1-3 år, å redusere bevilgningen med 1 175 mill. kroner.

Dette medlem viser til partiets målsetning om å øke adopsjonsstøtten tilsvarende 1 G. Som et ledd i en opptrapping av tilskuddssatsen, fremmer dette medlem forslag om å heve tilskuddet pr. barn fra 22 500 kroner til 35 000 kroner.

Dette medlem viser til det viktige arbeidet som utføres av Forbrukerrådet, både når det gjelder påvirkning ovenfor myndigheter, organisasjoner og ikke minst det å bistå forbrukere. Senterpartiet vil understreke betydningen av å opprettholde Forbrukerrådets desentraliserte struktur. Dette medlem ønsker å styrke forbrukerrådets mulighet til å bistå enkeltpersoner og videreutvikle servicen ovenfor forbrukerne, og vil i den sammenheng foreslå å øke bevilgningen med 14 mill. kroner utover Regjeringens forslag for 2003.

Dette medlem reagerer på at Regjeringen ikke følger opp Stortingets vedtak om avsetning til i den såkalte Frifond-ordningen, og vil derfor foreslå å reversere de kutt som Regjeringen foreslår ved å bevilge 10 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

3.2.2.2.7 Merknader fra komiteens medlem fra Kystpartiet

Komiteens medlem fra Kystpartiet viser til Kystpartiets alternative statsbudsjett for 2003 og foreslår at bevilgningen til ramme 2 settes til 34 661 133 000 kroner, som er 404 000 000 kroner lavere enn Regjeringens forslag.

Dette medlem ønsker en sterkere satsing for å bremse fraflyttingen fra distriktene. Dette medlem mener at en ikke bare kan bruke strukturelle virkemidler i satsingen på å bremse fraflyttingen, men også satse på kulturelt og holdningsskapende arbeide.

Dette medlem har merket seg at det nå skal satses på frivillige lag og organisasjoner. Det forundrer derfor dette medlem at man har redusert overføringene på kap. 857 post 75 til Frifond med 10 mill. kroner. Dette er midler som paraplyorganisasjonene selv fordeler. Derimot registrer vi at man har økt kap. 857 post 70 med tilsvarende. Dette indikerer at midlene nå skal fordeles fra departementets Fordelingsutvalg i større utstrekning enn tidligere. Dette medlem vil hevde at det nok ville vært bedre om Frifondet hadde forblitt slik det var.

Dette medlem viser til at småbarnstillegget har vist seg å være et viktig og målrettet tilskudd til småbarnsfamiliene og reagerer derfor på at Regjeringens forslag om å avvikle tilskuddet fra 1. august 2003. Regjeringens argumentasjon om at disse familiene vil få kompensert for bortfallet gjennom lavere barnehageutgifter holder ikke. Dette medlem viser til at Kystpartiet vil gi småbarnsfamiliene et reellt økonomisk løft, og ikke la de samme familiene selv betale for etableringen av flere og billigere barnehageplasser. Derfor foreslår dette medlem å opprettholde småbarnstillegget på 657 kroner/mnd. og øker derfor bevilgningen med 390 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

Dette medlem viser til Kystpartiets målsetning om å øke adopsjonsstøtten. Som et ledd i en opptrapping av tilskuddssatsen, fremmer dette medlem forslag om å heve tilskuddet pr. barn fra 22 500 kroner til 35 000 kroner.

Dette medlem viser til det viktige arbeidet som utføres av Forbrukerrådet, både når det gjelder påvirkning ovenfor myndigheter, organisasjoner og ikke minst det å bistå forbrukere. Dette medlem vil understreke betydningen av å opprettholde forbrukerrådets desentraliserte struktur. Dette medlem ønsker å styrke forbrukerrådets mulighet til å bistå enkeltpersoner og videreutvikle servicen ovenfor forbrukerne, og vil i den sammenheng foreslå å øke bevilgningen med 14 mill. kroner utover Regjeringens forslag for 2003.

3.2.2.3 Oppsummering av forslagene til rammesummer for rammeområde 2

Tabell 3.4

Forslag til netto rammesum for rammeområde 2

(alle tall i 1 000 kroner)

3.2.3 Rammeområde 3 (Kultur), under familie-, kultur og administrasjonskomiteen

3.2.3.1 Sammendrag

Tabell 3.5

3.2.3.2 Komiteens merknader

3.2.3.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener kunst og kultur har en egenverdi og er av avgjørende betydning for utviklingen av den enkeltes personlighet og livskvalitet. Disse medlemmer vil ha et kulturliv som gir nye impulser og stimulerer til kreativitet og nyskaping, og mener den offentlige kulturinnsatsen skal gi et tilbud som er tilgjengelig for folk i hele landet. Disse medlemmer vil føre en kulturpolitikk som styrker våre kulturelle røtter.

Disse medlemmer registrerer at kulturbudsjettet er stramt, og mener at Regjeringen har gjort riktige prioriteringer innenfor stramme rammer.

Disse medlemmer er fornøyd med at Regjeringen har prioritert å opprettholde bevilgningsnivået til viktige kulturformål som museene, teatrene, orkestrene og andre kulturinstitusjoner og faste tiltak.

Disse medlemmer er tilfreds med at Regjeringen følger opp vedtaket om Opera i Bjørvika, og til at prosjektering og tilrettelegging av tomten kommer i gang.

Disse medlemmer er tilfreds med at NRK skal tas inn i merverdiavgiftssystemet med full fradragsrett for inngående merverdiavgift og 12 pst. merverdiavgift på kringkastingsavgiften. Dette vil styrke både NRKs økonomi og uavhengige produksjonsmiljø.

Disse medlemmer foreslår at rammeområde 3 bevilges med 2 562 593 000 kroner, som er det samme beløp som følger av Regjeringens forslag.

3.2.3.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at kulturpolitikken er viktig for den enkeltes livskvalitet og identitet. Den enkeltes egenart formes i våre kulturelle omgivelser, og er viktig for mangfoldet i samfunnet. Kulturen er med på å ivareta verdier og normer, som er viktige for at samfunnsstrukturene skal holde sammen. Disse medlemmer ser at endringer i samfunnet har gitt endrede rammevilkår for kulturpolitikken. For å sikre et mangfoldig kunst- og kulturliv er det etter disse medlemmers oppfatning av avgjørende betydning at offentlige myndigheter har ansvar for å opprettholde og videreutvikle kunst- og kulturinstitusjonene. Norge er et lite språksamfunn som bare gjennom en offensiv, offentlig kulturpolitikk kan ivareta språk, tilgjengelighet til tilbud og mangfold i uttrykk.

Disse medlemmer vil understreke at for å øke etterspørselen etter kunst- og kulturtilbud av høy kvalitet over hele landet, må kulturpolitikken fremover særlig stimulere til bedre formidling og til økt tilgjengelighet. Disse medlemmer er opptatt av at riksdekkende institusjoner har en viktig oppgave som formidler og forvalter av kompetanse.

Hovedmålene for billedkunst, kunsthåndverk, design og arkitektur er etter disse medlemmers oppfatning å sikre at flest mulig får tilgang til, forståelse for og opplevelse av billedkunst, kunsthåndverk, design og arkitektur av høy kvalitet. Dessuten bør kunstmuseene skape grunnlag for kunnskap og forståelse av hva billedkunst, kunsthåndverk, design og arkitektur betyr for utvikling av vårt samfunn.

Disse medlemmer er opptatt av å gjøre musikk av høy kunstnerisk kvalitet tilgjengelig for flest mulig og til å stimulere til kunstnerisk fornyelse og utvikling. Disse medlemmer vil understreke at scenekunst­området omfatter et bredt spekter av ulike kunstneriske uttrykk.

Disse medlemmer er kjent med at det leses stadig færre bøker i Norge. Gjennom et samarbeid mellom Folkebibliotek, forfattere og skoleverk og særskilte tiltak rettet mot barn og unge kan flere personer få tilgang til flere bøker og derigjennom større leselyst. Disse medlemmer går inn for at man skal se på tiltak som sikrer tettere bånd mellom kommunale bibliotek og skolebibliotekene. Disse medlemmer vil også gå inn for å øke rammene for innkjøpsordningen for bøker.

Disse medlemmer ser at de viktigste utfordringene for museer med offentlig støtte er å innrette virksomheten sin slik at den tjener samfunnet og dets utvikling.

Disse medlemmer vil styrke det økonomiske grunnlaget for lokale organisasjoner gjennom endringer i de statlige spillene. Det er viktig at dagens retningslinjer for tildeling av spillemidler gjennomgås med sikte på å sikre barn og unge fri adgang til idrettsanlegg som bygges med støtte fra spillemidlene.

Disse medlemmer viser til at idretten er omfattet av stor interesse i det norske samfunnet. Det arbeidet og idrettsutøvelsen som skjer blant vanlige folk og spesielt barn og ungdom får derimot sjelden tilsvarende oppmerksomhet, på tross av at det er der mye av det frivillige og viktigste arbeidet skjer. Ikke minst er dette arbeidet viktig for å fremme den helsemessige kompetansen blant barn og unge, og å vedlikeholde denne senere i livet.

Disse medlemmer mener at grunnlaget for me-diepolitikken skal være å sikre mangfoldet og en fortsatt reell ytringsfrihet. Gjennom pressestøtten ønsker disse medlemmer å opprettholde en innretning som ivaretar nummer 2-avisene, de riksdekkende meningsbærende avisene og den særskilte satsningen på små lokalaviser. Disse medlemmer ønsker å styrke de norske allmennkringkasterne innen fjernsyn og radio ved å vektlegge bredde og kvalitet. Disse medlemmer ønsker å innføre en allmennkringkastingsplakat for NRK, for å sikre et likeverdig tilbud over hele landet, lokal identitet, mangfold i innhold og sikre forsvarlig forretningsmessig virksomhet.

Disse medlemmer foreslår å bevilge 2 659 593 000 kroner under rammeområde 3. Dette er 97 000 000 kroner mer enn det som følger av Regjeringens forslag.

3.2.3.2.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative opplegg foreslår at ramme 3 settes til 2 006 936 000 kroner, som er en reduksjon i forhold til Regjeringen på 555 657 000 kroner.

Disse medlemmer er av den oppfatning at kultur er et begrep som uttrykker de verdier og kvaliteter som enkeltmenneske tillegger høy egenverdi. Disse medlemmer vil påpeke at det som er god kultur for en, slett ikke er god kultur for en annen. Av den grunn mener disse medlemmer at i utgangspunktet skal kulturen være fri og uavhengig av politisk styring, og at den må være basert på frivillighet og personlig engasjement. Disse medlemmer er av den oppfatning at politikerstyrte kulturgoder ødelegger kulturens vesen og fremmer ensretting. Man har i tidligere tider sett eksempler på dette i andre land.

Disse medlemmererkjenner at man må sikre vår kulturarv for etterslekten. Dette betyr at de pengene det offentlige skal bruke på kulturtiltak, bør i første rekke sikre at viktige historiske og tradisjonsrike elementer innen kultursektoren ikke går tapt, og at det kommer flest mulig til gode, og at støtten gis som tilskudd.

Disse medlemmer ser med bekymring på at seilskutene våre, Statsråd Lehmkuhl, Sørlandet og Christian Radich er i ferd med å gå tapt for ettertiden, fordi det ikke finnes vilje til å sette disse i stand. Her trengs det et løft for å sikre den videre drift av skipene, samtidig så sikrer man disse kulturskattene for ettertiden.

Disse medlemmer vil også påpeke det faktum at det kan synes som man i budsjettet ikke har rom for å videreføre kultursatsing som allerede er vedtatt, mens man isteden satser på nye. Dette gir svært uforutsigbare rammer for de som har fått lovnader om støtte. Disse medlemmer er av den oppfatning at man bør sørge for å ferdigstille de prosjekter man allerede har gitt åpningsbevillinger til, og heller la andre og nye tiltak stilles i bero .

Disse medlemmer er blitt gjort kjent med at det over hele landet har vært en dreining når det gjelder finansiering av ulike kulturtiltak, hvor dreiningen går på at stadig større deler av kulturtiltakene også delfinansieres gjennom privat satsing. Disse medlemmermener at dette er en spennende alternativ finansiering som gjør det mulig for staten å være mindre involvert både på administrasjonssiden og på den finansielle siden. Disse medlemmer vil blant annet vise til Bislett-anlegget som kan se ut til at ved offentlig/privat finansiering kan sikres som riksarena for våre friidrettsutøvere.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet i sin kulturpolitikk vektlegger de tiltak som aktiviserer barn og unge, og de frivillige lag og organisasjoner som fanger opp breddeaktiviteter som for eksempel idrett. Disse medlemmervil vise til stortingsvedtaket i juni om en ny fordeling av tippenøkkelen, hvor kultur og idrett nå alene skal dele midlene mellom seg. Disse medlemmervil påpeke at det ble sagt som en forutsetning at man ikke på bakgrunn av dette vedtaket skulle korte inn på midlene til disse i statsbudsjettet. Det kan synes som det er gjort blant annet når det gjelder tilskudd til frivillige lag og organisasjoner og til allaktivitetshus m.m. Disse medlemmermener at dette er svært uheldige signaler å gi til de som nå hadde forventet en vesentlig økning til sine planer.

Disse medlemmer vil ta avstand fra den kulturpolitikk hvor store summer blir brukt til prestisjeprosjekter hvor målgruppen er et relativt begrenset antall mennesker. Som for eksempel bygging av ny opera i Bjørvika.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets merknader i Budsjett-innst. S. nr. 2 (2002-2003).

3.2.3.2.4 Merknader fra komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil framheve den vesentlige rolle som kulturlivet spiller i og for samfunnslivet, og ønsker å øke den økonomiske og sosiale anerkjennelsen av dette området. Kunst- og kulturytringer skaper samhandling og utveksling mellom mennesker, og signaliserer hvilke verdier vi vil samles om, slåss for og ta avstand fra. I en politikk for et mer rettferdig og solidarisk samfunn, rikt på samhold og gode opplevelser for alle, inngår derfor kulturpolitikken som et viktig mål og virkemiddel.

Disse medlemmer mener at bevilgningene til kunst og kultur må styrkes betraktelig i forhold til dagens nivå. Kulturen skal kunne brukes hver dag, av alle, uansett om du er liten eller stor, eller hvor du bor i landet. For å få til et nødvendig løft mener disse medlemmer at bevilgningene til kulturområdet må økes til 1 pst. av statsbudsjettet, og i 2003 vil Sosialistisk Venstreparti bruke 400 mill. kroner mer enn det Regjeringa foreslår.

Disse medlemmer vil sikre god tilgjengelighet til kunst- og kulturopplevelser - gjennom geografisk utspredning, fysisk tilrettelegging, rimelige priser og fleksible åpningstider. Spesielt barn og unges muligheter til å utfolde seg kreativt er viktig. Disse medlemmer ønsker derfor å styrke både den frivillige musikk- og amatørteatervirksomheten rundt i landet, samtidig som de i større grad enn før skal få oppleve profesjonell kunst og kultur.

Disse medlemmer mener at den kulturelle skolesekken er en betydelig satsing på en mer spennende og kreativ barne- og ungdomstid. Disse medlemmer vil derfor styrke de ulike kunst- og kultur­miljøenes muligheter til å skape produksjoner tilpasset barn og unge, og øke støtten til så vel regionale og nasjonale institusjoner, som til frie grupper. For å fremme et best mulig samarbeid mellom de forskjellige aktørene, er det avgjørende at også samordningen mellom produksjons-, formidlings- og mottaksleddet forbedres i tiden framover. Disse medlemmer vil også videreføre arbeidet for at det skal innføres kulturkort for ungdom, og ønsker i første omgang at dette utvikles som en prøveordning i to eller tre fylker.

For disse medlemmer er det en overordnet målsetting at kulturen skal gjenspeile mangfoldet i det moderne Norge. Disse medlemmer ønsker derfor å styrke internasjonalt arbeid og flerkulturelle tiltak, slik at mennesker med ulik bakgrunn og erfaringer kan møte hverandre i og gjennom et aktivt og kreativt kulturliv.

Disse medlemmer vil samtidig påpeke viktigheten av å skue bakover og ta vare på og levendegjøre landets kulturminner. Disse medlemmer vil derfor styrke museumssektoren med 50 mill. kroner mer enn det Regjeringa foreslår, og arbeide for å styrke det kommunale kulturminnevernet.

Disse medlemmer mener at kunstnernes levekår bør bedres betraktelig. Mange kunst- og kulturarbeidere befinner seg i en svært stram økonomisk situasjon, som begrenser deres mulighet til å skape god kunst og kultur. Disse medlemmer går derfor inn for å øke antallet kunstnerstipender og garantiinntekter, slik at flere kan leve av den kunsten de lager. Også støtten til bl.a. utsmykninger, festivaler og innkjøpsordninger økes, slik at kunst- og kulturarbeidere kan få langt flere oppdrag. Disse medlemmer vil også gi tilskudd til flere frie grupper og styrke kunst- og kulturinstitusjonenes økonomiske situasjon.

Disse medlemmer viser til den nye fordelingsnøkkelen for tippemidlene, som skal bidra til bygging og ombygging av langt flere lokale og regionale kulturhus. For den lokale aktiviteten rundt om i landet er det viktig at man får fleksible og funksjonelle møteplasser, som kan huse både idrett og kultur, på tvers av generasjoner, grupper og genregrenser. Disse medlemmer registrerer at Regjeringa har redusert tilskuddet til dette formålet i sitt forslag til statsbudsjett, og vil derfor øke tilskuddene til kulturhus samt bredbånd i bibliotekene, betraktelig. Sosialistisk Venstreparti vil videre bevilge 20 mill. kroner til bygging av nytt teaterhus for Hålogaland Teater, og støtte utvidelsen og utviklingen av Àja samisk senter med 4 mill. kroner. Disse medlemmer ønsker fortsatt et mobilt biblio-tektilbud i distriktene.

Disse medlemmer mener musikklivet er med på å fremme fellesskap og forståelse mellom mennesker, samtidig som det utvikler identitet, språk og kultur som er viktige for et lite land som Norge. Disse medlemmer er av den oppfatning at dette er et område av kulturlivet som utsettes for stort kommersielt press, noe særlig den norsk­språklige musikken rammes av. Disse medlemmer mener derfor at offentlig støtte er en viktig faktor for å sikre mangfold, særpreg og kvalitet, og vil bidra til utviklingen av en innkjøps­ordning for norskspråklig musikk med 15 mill. kroner. Disse medlemmer vil også heve støtten til festivaler med 13 mill. kroner, støtte opprettelsen av Nasjonal Jazzscene med 10 mill. kroner, sette i gang byggingen av Europas Bluessenter på Notodden med en bevilgning på 10 mill. kroner, samt øke støtten til Riks­konsertene med 10 mill. kroner, slik at de kan rekke over flere og dekke nye kommuner. Ved siden av å sørge for at musikken i større grad kan spilles utover landet, vil disse medlemmer også bidra til å styrke eksporten av norsk musikk i utlandet.

Disse medlemmer viser til at NRK har et viktig samfunnsoppdrag som allmennkringkaster. Folkeopplysning, kunnskapsformidling, en bred kultursatsing og formidling av det norske språket er sentralt i denne sammenheng. Disse medlemmer vil gi uttrykk for at konkurranse og rating har fått en for stor plass i NRK. Det har skjedd på bekostning av en diskusjon om kompetanse, kvalitet, kunnskapsformidling, kulturforståelse, fordypning og kritisk journalistikk.

Kortsiktige endringer og omorganiseringer tapper NRK for strategisk viktige ressurser for å imøtegå det store presset fra kommersielle markedskrefter. Disse medlemmer vil ha et aktivt eierskap i forhold til NRK.

Disse medlemmer understreker at tilgang til bredbånd er en viktig del av infrastrukturutbyggingen. Dette er særlig viktig i distriktene. Disse medlemmer registrerer at det er ulike syn på hvordan utbyggingen av et digitalt bakkenett eller bredbånd skal skje. Disse medlemmer ser viktigheten at det legges sterke føringer gjennom konsesjonsvilkårene hva Stortinget ønsker å oppnå. Tilgang for NRK, TV2 og lokale tv-kanaler, felles åpne standarder, hensynet til distriktene, forbud mot vertikal integrasjon, kapasitet til å dekke behov utover underholdning, samkjøring av utbygging av ulike digitale nett og kundeservice er sentrale elementer i denne sammenheng.

Disse medlemmer er meget skeptiske til den nye rollen som distributør som NRK og TV2 jobber mot gjennom det nystartede selskapet for utbygging av digitalt bakkenett. Dette er en rolle som ikke er ønskelig å kombinere med allmennkringkasterrollen. Det er ikke ønskelig at NRK og TV2 skal få enerett og monopolisere en teknologisk plattform. Disse medlemmer mener at det må diskuteres fordeler og ulemper med å ha en stor aktør til å bygge ut. Dette må selvfølgelig reguleres gjennom konsesjonsvilkårene.

Disse medlemmer understreker at de fem riksdekkende, meningsbærende avisene Dagsavisen, Klassekampen, Vårt Land, Nationen og Dagen ikke har det samme annonse- og opplagsgrunnlag som de store riksdekkende avisene. De mangler også det lokale annonsegrunnlaget. I tillegg har de større distribusjonskostnader enn de store løssalgsavisene og lokal-avisene. Disse avisene utgjør er en vesentlig del av mediemangfoldet i Norge. Disse medlemmer vil styrke pressestøtten med 20 mill. kroner med særlig fokus på de meningsbærende riksavisene. Disse medlemmer vil også styrke ytringsfriheten og mangfoldet innefor en meningskultur gjennom økt støtte til ymse fast publikasjoner som går til innvandrerpublikasjoner, tilskudd til informasjonsvirksomhet i politiske partier, samt tilskudd til enkeltpublikasjoner, totalt 5 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til at vi har en betydelig filmarv som må være tilgjengelig for allmennheten, men vi må sikre at behandlingen av disse filmene skjer på en forsvarlig måte. Norske filmer av historisk og kulturell verdi går bokstavelig talt i oppløsning, fordi det ikke er tilstrekkelige midler til å konservere film. Disse uerstattelige filmene kan bli ivaretatt for kommende generasjoner gjennom å styrke Norsk Filminstitutts restaureringsarbeid. Disse medlemmer vil øke bevilgningene til restaurering av norske filmer med 1 mill. kroner.

En aktiv norsk filmproduksjon skal profilere og formidle norske filmuttrykk gjennom langfilm, kortfilm, animasjon eller dokumentarer. Disse medlemmer vil legge til rette for et miljø som kan bearbeide og utvikle ideer som ikke først og fremst er basert på ren markedstenkning, og øke bevilgningene til Animasjonsfestivalen i Fredrikstad med 1 mill. kroner.

Cinematekene i Oslo, Bergen og Trondheim, Norsk Filmklubb og animasjonfestivalen styrker filminteressen og -kunnskapen, i stor grad basert på frivillig innsats. Disse medlemmer vil øke bevilgningene til Cinematekene med 1,8 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, og foreslår at ramme 3 settes til 2 962 593 000 kroner, som er 400 000 000 kroner mer enn Regjeringens forslag.

3.2.3.2.5 Merknader fra komiteens medlem fra Senterpartiet

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til partiets alternative budsjett der ramme 3 foreslås bevilget med 2 767 593 000 kroner. Dette er en økning på 205 mill. kroner.

Dette medlem har merket seg at den sittende Regjering velger å nedprioritere kulturbudsjettet i forslag til statsbudsjett for 2003 noe som i praksis betyr et lavere aktivitetsnivå ved de fleste kulturinstitusjoner. Dette medlem viser til Senterpartiets ønske om å øke kulturbudsjettet med 205 millioner kroner i 2003 utover Regjeringens forslag og på denne måten sikre rammebetingelser for økt kulturell egenaktivitet og kulturformidling i alle deler av landet. I tråd med partiets satsing de senere år, både i regjering og i opposisjon, satser Senterpartiet på å styrke de områder av kulturbudsjettet som legger grunnlaget for folks eget engasjement og deltagelse i det lokale kulturlivet.

Dette medlem viser til Stortingets vedtak om at endring av tippenøkkelen var ment å gi kulturfeltet friske midler og ikke resultere ikke kutt i bevilgningene. Dette medlem viser til forslaget til statsbudsjett der Regjeringen har gjort stikk motsatt ved å redusere bevilgningsnivået til flere formål med henvisning om at bortfallet kompenseres med økte spilleinntekter.

Dette medlem mener at et av de viktigste virkemidlene for å legge til rette for lokale kulturaktiviteter er å etablere lokale kulturhus. Derfor foreslår dette medlem å bevilge 100 mill. kroner utover Regjeringens forslag til denne tilskuddsordningen, noe som gjør det mulig å innfri flere søknader og samtidig kutte ned på listen over prosjekter som venter på restbevilgninger.

Dette medlem viser til at Regjeringens budsjettforslag til nasjonale kulturbygg innebærer over 80 mill. kroner mindre enn det som ble vedtatt i den investeringsplan som ble vedtatt i forbindelse med fjorårets budsjettbehandling. For å oppfylle Stortingets vedtak om realisering av et stort antall nasjonale kulturbygg, viser dette medlem til Senterpartiets alternative budsjettforslag om 40 mill. kroner utover Regjeringens forslag, slik at blant annet byggingen av Hålogaland Teater kan starte opp i 2003.

Dette medlem viser til at det i de senere år har vokst fram et stort antall festivaler her til lands innen ulike musikksjangere til glede for et stadig voksende publikum. For å gi et håndslag til dette arbeidet vil dette medlem foreslå en tilnærmet dobling av tilskuddsordningen for musikkfestivaler.

Dette medlem viser til Rikskonsertenes skolekonsertordning som har eksistert i mange år og gir et viktig bidrag til kulturformidlingen til barn og unge i grunnskolen. Dette medlem mener at alle barn i grunnskolen bør gis mulighet til å oppleve skolekonserter to ganger i året og foreslår derfor å bevilge 18 mill. kroner for å avvikle dagens venteliste.

Dette medlem reagerer på at Regjeringen ikke følger opp Stortingets vedtak om avsetning til i den såkalte FRIFOND-ordningen, og vil derfor foreslå å reversere de kutt som Regjeringen foreslår ved å bevilge 12 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

Dette medlem viser til at Senterpartiet går inn for å bygge ut bredbåndstilknytning til alle folkebibliotek. Senterpartiet synes det er viktig å opprettholde og på sikt styrke bibliotekenes innkjøpsordning for å bedre tilgjengelighet og gi større bredde i tilbudet til Folkebibliotekene.

Dette medlem viser til Regjeringens forslag om å innlemme NRK i merverdiavgiftssystemet ved å beregne 12 pst. merverdiavgift på lisensen og innføring av en refusjonsordning. Dette medlem viser til at intensjonen med å innlemme NRK i merverdiavgiftssystemet har vært å bedre ressursutnyttelsen i bedriften, samt å styrke NRKs økonomiske situasjon. Med Regjeringens forslag vil NRKs økonomiske situasjon være uforandret sammenlignet med 2002. For å unngå nedbygging av distriktskontorer og gi NRK anledning til å følge med i den teknologiske utviklingen, foreslår dette medlem en reell styrking av NRKs økonomi gjennom å foreslå en innlemming i merverdiavgiftssystemet med en nullsats gjeldende fra 1. juli 2003. Med en slik nullsats for beregning av utgående merverdiavgift vil NRK både unngå en usikker refusjonsordning og styrke sin økonomi på årsbasis med om lag 200 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

3.2.3.2.6 Merknader fra komiteens medlem fra Kystpartiet

Komiteens medlem fra Kystpartiet viser til Kystpartiets alternative statsbudsjett for 2003 og foreslår at bevilgningen til ramme 3 settes til 2 809 593 000 kroner, som er 247 000 000 kroner høyere enn Regjeringens forslag.

Dette medlemhar også erkjent at man må trygge kulturarven for etterslektene. Dette medlem viser til at vi har en betydelig filmarv som må være tilgjengelig for allmennheten, men vi må sikre at behandlingen av disse filmen skjer på en forsvarlig måte. Norske filmer av historisk og kulturell verdi går bokstavelig talt i oppløsning, fordi det ikke er tilstrekkelige midler til å konservere film. Disse uerstattelige filmene kan bli ivaretatt for kommende generasjoner gjennom å styrke Norsk Filminstitutts restaureringsarbeid. Dette medlem vil øke bevilgningene til restaurering av norske filmer med 1 mill. kroner.

Dette medlem vier til Rikskonsertenes skolekonsertordning som har eksistert i mange år og gir et viktig bidrag til kulturformidlingen til barn og unge i grunnskolen. Dette medlem mener at alle barn i grunnskolen bør gis mulighet til å oppleve skolekonserter to ganger i året og foreslår derfor å bevilge 18 mill. kroner for å avvikle dagens venteliste.

Dette medlem mener at det bør satses sterkere på å få gjort tilgjengelig mer av det viktige og forskningsmessige arkivtilfanget som Riksarkivet - privatarkivavdelingen ikke har fått systematisert. Dette for at arkivtilfanget kan presenteres for forskere og allmennheten.

Dette medlem mener musikklivet er med på å fremme fellesskap og forståelse mellom mennesker, samtidig som det utvikler identitet, språk og kultur som er viktige for et lite land som Norge. Dette medlem er av den oppfatning at dette er et område av kulturlivet som utsettes for stort kommersielt press, noe særlig den norskspråklige musikken rammes av. Dette medlem mener derfor at offentlig støtte er en viktig faktor for å sikre mangfold, særpreg og kvalitet, og vil bidra til utviklingen av en innkjøpsordning for norskspråklig musikk med 15 mill. kroner. Dette medlem vil også heve støtten til festivaler med 13 mill. kroner, støtte opprettelsen av Nasjonal Jazzscene med 10 mill. kroner, sette i gang byggingen av Europas Bluessenter på Notodden med en bevilgning på 10 mill. kroner, samt øke støtten til Rikskonsertene med 10 mill. kroner, slik at de kan rekke over flere og dekke nye kommuner. Ved siden av å sørge for at musikken i større grad kan spilles utover landet, vil dette medlem også bidra til å styrke eksporten av norsk musikk i utlandet.

Dette medlem viser til at NRK har et viktig samfunnsoppdrag som allmennkringkaster. Folkeopplysning, kunnskapsformidling, en bred kultursatsing og formidling av det norske språket er sentralt i denne sammenheng. Dette medlem vil gi uttrykk for at konkurranse og rating har fått en for stor plass i NRK. Det har skjedd på bekostning av en diskusjon om kompetanse, kvalitet, kunnskapsformidling, kulturforståelse, fordypning og kritisk journalistikk.

Kortsiktige endringer og omorganiseringer tapper NRK for strategisk viktige ressurser for å imøtegå det store presset fra kommersielle markedskrefter. Dette medlem vil ha et aktivt eierskap i forhold til NRK.

Dette medlem understreker at tilgang til bredbånd er en viktig del av infrastrukturutbyggingen. Dette er særlig viktig i distriktene. Dette medlem registrerer at det er ulike syn på hvordan utbyggingen av et digitalt bakkenett eller bredbånd skal skje. Dette medlem ser viktigheten at det legges sterke føringer gjennom konsesjonsvilkårene hva Stortinget ønsker å oppnå. Tilgang for NRK, TV2 og lokale tv-kanaler, felles åpne standarder, hensynet til distriktene, forbud mot vertikal integrasjon, kapasitet til å dekke behov utover underholdning, samkjøring av utbygging av ulike digitale nett og kundeservice er sentrale elementer i denne sammenheng.

Dette medlem er meget skeptiske til den nye rollen som distributør som NRK og TV2 jobber mot gjennom det nystartede selskapet for utbygging av digitalt bakkenett. Dette er en rolle som ikke er ønskelig å kombinere med allmennkringkasterrollen. Det er ikke ønskelig at NRK og TV2 skal få enerett og monopolisere en teknologisk plattform. Dette medlem mener at det må diskuteres fordeler og ulemper med å ha en stor aktør til å bygge ut. Dette må selvfølgelig reguleres gjennom konsesjonsvilkårene.

Dette medlem mener at et av de viktigste virkemidlene for å legge til rette for lokale kulturaktiviteter er å etablere lokale kulturhus. Derfor foreslår dette medlem å bevilge 100 mill. kroner utover Regjeringens forslag til denne tilskuddsordningen, noe som gjør det mulig å innfri flere søknader og samtidig kutte ned på listen over prosjekter som venter på restbevilgninger.

Dette medlem viser til at Regjeringens budsjettforslag til nasjonale kulturbygg innebærer over 80 mill. kroner mindre enn det som ble vedtatt i den investeringsplan som ble vedtatt i forbindelse med fjorårets budsjettbehandling. For å oppfylle Stortingets vedtak om realisering av et stort antall nasjonale kulturbygg, viser dette medlem til Kystpartiets alternative budsjettforslag om 40 mill. kroner utover Regjeringens forslag, slik at blant annet byggingen av Hålogaland Teater kan starte opp i 2003.

Dette medlem understreker at de fem riksdekkende, meningsbærende avisene Dagsavisen, Klassekampen, Vårt Land, Nationen og Dagen ikke har det samme annonse- og opplagsgrunnlag som de store riksdekkende avisene. De mangler også det lokale annonsegrunnlaget. I tillegg har de større distribusjonskostnader enn de store løssalgsavisene og lokalavisene. Disse avisene utgjør er en vesentlig del av mediemangfoldet i Norge. Dette medlem vil styrke pressestøtten med 20 mill. kroner med særlig fokus på lokalavisene og de meningsbærende riksavisene.

Dette medlem ser med stor bekymring på at seilskutene våre, Statsråd Lehmkuhl, Sørlandet og Christian Radich, er i ferd med å gå tapt for ettertiden. Dette fordi det ikke finnes vilje til å sette disse i stand. Her trengs det et løft for å sikre den videre drift av skipene, samtidig så sikrer man disse kulturskattene for ettertiden.

Dette medlem vil også peke på andre maritime kulturskatter som fraktskutene, fangstskutene og fiskebåtene som dessverre ser ut til å bli neglisjert som viktige kulturmerker for det norske samfunnet.

3.2.3.3 Oppsummering av forslagene til rammesummer for rammeområde 3

Tabell 3.6

Forslag til netto rammesum for rammeområde 3

(alle tall i 1 000 kroner)

3.2.4 Rammeområde 4 (Utenriks), under utenrikskomiteen

3.2.4.1 Sammendrag

Tabell 3.79

3.2.4.2 Komiteens merknader

3.2.4.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er fornøyd med at Regjeringen prioriterer verdens fattigste. Disse medlemmer ser derfor positiv på atutviklingshjelpen økes med 856 mill. kroner til 14,392 mrd. kroner. Andel av Brutto Nasjonal Inntekt (BNI) går dermed opp fra 0,92 pst. til 0,93 pst., en økning som er i tråd med planen om et bistandsnivå på 1 pst. av BNI innen utgangen av 2005. Disse medlemmer er videre tilfreds med at fokuset for Regjeringens utviklingspolitikk er en styrking av samarbeidet med de minst utviklede landene. Disse medlemmer er fornøyd med at Regjeringen viderefører sin sterke satsingen på bekjempelse av HIV/AIDS. Disse medlemmer er kjent med at det fortsatt er 125 millioner barn som mangler grunnutdanning, og at flertallet av disse er jenter. Disse medlemmer ser derfor positivt på at regjeringen øker satsingen på utdanning.

Disse medlemmer mener de frivillige organisasjonenes innsats for utvikling er helt avgjørende i den norske innsatsen mot global fattigdom, og har merket seg at Regjeringen også i år øker bevilgningen til disse.

Disse medlemmer ser positivt på at det er satt av 350 mill. kroner til atomsikkerhetstiltak, prosjektsamarbeidet med Russland/SUS og handlingsplanen for søkerlandene til EU. Spesielt viktig er det å bidra til atomsikkerhetstiltak i Nordvest-Russland. Usikre kjernekraftverk, dekommisjonerte atomubåter i dårlig forfatning, og store mengder brukt kjernebrensel og radioaktivt avfall utgjør en trussel også for andre land. Fred og sikkerhet er en forutsetning for en vedvarende og omfattende utvikling. Disse medlemmer er tilfreds med at regjeringen legger økt vekt på fredsbygging som et supplement til vår aktive medvirkning i fredsskapende prosesser og deltakelse i fredsbevarende operasjoner.

Disse medlemmer foreslår at rammeområde 4 bevilges med 17 066 352 000 kroner, som er det samme beløp som følger av Regjeringens forslag.

3.2.4.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet har merket seg at bevilgningen til ODA-godkjent bistand for 2003 er på 14,4 mrd. kroner og at dette utgjør 0,93 pst. av BNI. Disse medlemmer er fornøyd med nivået på bistanden. Når det gjelder innretningen, vil disse medlemmer komme tilbake til det under behandlingen av fagproposisjonen. Disse medlemmer har merket seg at regjeringen Bondevik II har en plan om å nå et bistandsnivå på 1 pst. av BNI innen utgangen av 2005.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Bondevik II reduserer bevilgningen til bistand til ikke-ODA-godkjente land og internasjonale miljøtiltak med 26 mill. kroner. Reduksjonen rammer særlig de tre tilskuddsordningene atomsikkerhetstiltak, prosjektsamarbeidet med Russland/SUS og handlingsplanen for søkerlandene til EU, som reduseres med 19 mill. kroner i forhold til saldert budsjett for 2002. I svar fra Utenriksdepartementet på spørsmål fra Arbeiderpartiet, bekreftes det at reduksjonen isolert sett innebærer en nedgang i prosjektaktivitetene neste år. Disse medlemmer mener at det er viktig å holde aktivitetsnivået på prosjektsamarbeidet oppe. Disse medlemmer fremmer derfor forslag om å øke bevilgningen til post 70, under kap. 197, med 19 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Bondevik II ikke legger opp til økte bevilgninger til profilering av Norge i utlandet. Bevilgningen til presse-, kultur- og informasjonsformål videreføres på samme nivå som i saldert budsjett 2002. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet over flere år nå har lagt opp til økte bevilgninger til dette formål. For inneværende budsjettår (2002) har regjeringen Bondevik II totalt bevilget 5 mill. kroner mindre enn det Arbeiderpartiet har foreslått. Disse medlemmer mener det kan føre til at Norges mulighet til å ivareta sine utenrikspolitiske interesser svekkes, og vi fremmer derfor forslag om å øke bevilgningene til post 70, under kap. 115 med 5 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til at arbeidet for å fremme demokrati og menneskerettigheter verden over står sentralt for Arbeiderpartiet. En rekke frivillige norske- og internasjonale organisasjoner gjør en viktig innsats for fremme av menneskerettigheter. I den sammenheng vil disse medlemmer trekke frem Stiftelsen Menneskerettighetshuset. Deres viktigste virkemiddel er å styrke menneskerettighetsorganisasjoner gjennom etableringen av - og støtte til - lokale menneskerettighetshus rundt omkring i verden. For å styrke denne stiftelsens mulighet til å drive dette arbeidet, og til å fortsette arbeidet med opprettelse av menneskerettighetshus, foreslår disse medlemmer at det bevilges 3 mill. kroner til Stiftelsen Menneskerettighetshuset. Disse medlemmer antar at disse midlene best kan plasseres på post 71, under kap. 100.

Disse medlemmer viser til at Utenriksdepartementet legger opp til en del endringer i utenriksrepresentasjonen. Det kan bli aktuelt å opprette ambassader i nye medlemsland i EU der Norge ikke er representert, noen utenriksstasjoner foreslås nedlagt eller omdannet. Disse medlemmer viser til lang praksis der denne typen spørsmål normalt overlates til departementet. Disse medlemmer foreslår imidlertid å øke kap. 101 post 1 med 1 mill. kroner med sikte på å fremme norske politiske og økonomiske interesser i utlandet.

Disse medlemmer foreslår å bevilge 17 094 352 000 kroner under rammeområde 4. Dette er 28 000 000 kroner mer enn det som følger av Regjeringens forslag.

3.2.4.2.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative opplegg foreslår at ramme 4 settes til 11 320 466 200 kroner, som er en reduksjon i forhold til Regjeringen på 5 745 885 800 kroner.

Disse medlemmer mener at utenrikspolitikken må sikre norske interesser gjennom et forpliktende internasjonalt samarbeid, med sikte på internasjonal avspenning, varig fred, en friest mulig verdenshandel, og respekt for grunnleggende menneskerettigheter. Derfor ønsker disse medlemmer at Norge skal påtale brudd på grunnleggende menneskerettigheter i de internasjonale fora hvor Norge deltar.

Disse medlemmer mener at ordningen med tvungne bidrag til statlig u-hjelp gjennom beskatningen bidrar til å svekke den enkeltes personlige ansvarsfølelse og giverglede. Videre er det grunn til å peke på at statlig u-hjelp stort sett er lite effektiv og kostbar å administrere. Lederne i flere av landene som mottar norsk u-hjelp kjøper våpen og luksusartikler i store mengder fremfor å sørge for mat og skolegang til folket.

Den lave levestandarden i u-landene er først og fremst et resultat av landenes interne organisasjonsforhold og politiske system. Produksjonsevnen og innsatsviljen hos et folk forsvinner når folket undertrykkes av totalitære styringsformer og planøkonomi. Økonomien kan heller ikke utvikles når de fleste industriland setter en effektiv stopper for import fra u-landene.

Disse medlemmer vil gi honnør til enkelte stater som har kommet seg ut av uføret ved å innføre et markedsøkonomisk system og mer frihet for den enkelte. En slik utvikling bør oppmuntres også i andre u-land. I en tid der det er en klar tendens til at industriinvesteringene i u-landene synker som følge av at multilaterale selskaper trekker sin aktivitet ut av det de betegner som ustabile regimer, er en demokratiutvikling essensiell.

Disse medlemmer mener at målet må være å stimulere til en effektiv jordbruksproduksjon, slik at sult forhindres og tørkekatastrofer forebygges. Dette kan best gjøres ved å innføre markedsøkonomi i disse landene.

Disse medlemmer vil støtte nød- og katastrofehjelp gjennom nasjonale og internasjonale organisasjoner som Røde Kors, Kirkens Nødhjelp, Norske Misjonsselskaper mv. Disse medlemmer er oppmerksom på at betydelige deler av verdens befolkning lever i fattigdom og nød, men vil peke på at dette først og fremst skyldes interne kultur- og administrasjonsproblemer. Det har først og fremst dreid seg om ettpartistater som har vært styrt av en privilegert maktelite som støtter seg til de militære, politiet og et korrupt byråkrati som ofte, i alle fall indirekte, er finansiert av blant annet norske bistandsmidler.

Disse medlemmer vil videre påpeke at makteliten i storbyene i utviklingslandene har redusert prisene på landbruksvarer til et nivå som innebærer utbytting av bøndene, noe som har ført til stagnasjon i landbruket og matvarekrise. Vestlig bistand til utviklingslandenes landbruk har ført til at tradisjonelt landbruk er blitt skjøvet til side av et "moderne" landbruk som ikke harmonerer med økologi og miljø i disse landene. Vestlig bistand av landbruksprodukter på verdensmarkedet har også bidratt til å vanskeliggjøre utviklingslandenes produksjon.

Disse medlemmer motsetter seg nedleggelser av konsulater og ambassader. Disse medlemmer ønsker at Regjeringen kommer med en egen melding om utenriksstasjonene.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets merknader i Budsjett-innst. S. nr. 3 (2002-2003).

3.2.4.2.4 Merknader fra komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstrepart understreker at vi står i en mer utrygg og ustabil situasjon internasjonalt enn på lenge. En ny krig mot Irak kan være under oppseiling, samtidig som det ikke er utsikter til noen nedtrapping av konflikten mellom Israel og palestinerne. En ytterligere destabilisering av Midtøsten-regionen kan få svært alvorlige ringvirkninger.

Disse medlemmer mener at Norge må bidra med økte anstrengelser internasjonalt for å finne ikke-militære løsninger på konflikten med Irak. Dette dreier seg i første rekke dreier om nedrustning og avskaffelse av masseødeleggelsesvåpen i Irak.

Disse medlemmer mener at Norge bør trappe opp innsatsen til de palestinske områdene, selv om den langsiktige bistanden er vanskeliggjort i denne ustabile situasjonen. Behovet for humanitær bistand og hjelp til gjenoppbygging er stort. Disse medlemmer mener også at Norge må ta til orde for internasjonale sanksjoner mot Israel som har verdensrekord i brudd på FN-resolusjoner.

Disse medlemmer mener at de dramatiske terroraksjonen på Bali og i Moskva i oktober viser at kampen mot terror ikke kan vinnes med militære virkemidler. Disse medlemmer mener at det i alt for stor grad har vært fokusert på militære tiltak i denne kampen. I dag er det en alvorlig ubalanse mellom de midler som brukes til militære operasjoner og forsvar, i forhold til sivil beredskap og sivil terrorbekjempelse. For disse medlemmer er det et alvorlig tankekors at det brukes dobbelt så mye penger på krigføring i Afghanistan, som det brukes på humanitær hjelp. Disse medlemmer mener prinsipielt at Norge bør avvikle deltakelsen i Enduring Freedom, og trappe opp vårt humanitære bidrag og bidraget til sikkerhetsstyrken ISAF.

Disse medlemmer mener at Regjeringen har lagt fram et godt bistandsbudsjett, men at ambisjonene når det gjelder bistand og fattigdomsbekjempelse internasjonalt fremdeles kan økes. I første rekke bør Norge langt klarere enn i dag ta til orde for at fattige land gis mulighet til å følge samme vei ut av fattigdommen som Norge og andre europeiske velferdssamfunn. Dette innebærer å kunne satse massivt på å bygge ut offentlig helse- og utdanningstilbud, skjerme egen industri og eget landbruk mot konkurranse og beskytte egne naturressurser. I dag legger de internasjonale finansinstitusjonene hindringer i veien for en slik politikk i de fattige landene, og fremmer en liberalistisk poltikk som er egnet til å øke de økonomiske forskjellene. Dette mener disse medlemmer at Norge må kritisere og aktivt motarbeide. Disse medlemmer påpeker også at en større andel av våre rikdommer bør brukes til å støtte økonomisk utvikling i fattige land, og foreslår derfor opprettelse av et solidaritetsfond på 5 mrd. kroner. Dette fondet skal først og fremst gå til investeringer i de 49 såkalte MUL-landene; det vil si de minst utviklede landene i verden. Disse medlemmer viser til at de fleste av disse ligger i Afrika, og at tilførsel av utenlandsk kapital er avgjørende for å skape næringsutvikling. I dag er den private kapitalstrømmen fra sør til nord fem ganger så stor som bistanden.

Disse medlemmer finner det oppsiktsvekkende at det er foreslått vesentlige kutt i midlene til miljøtiltak/atomsikring i Russland, og viser til at dette var en klar prioritet fra i Høyres budsjettalternativ i forrige stortingsperiode.

Disse medlemmer viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, og foreslår at ramme 4 settes til 17 168 852 000 kroner, som er 102 500 000 kroner mer enn Regjeringens forslag.

3.2.4.2.5 Merknader fra komiteens medlem fra Senterpartiet

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett, og foreslår at rammeområde 4 bevilges med 17 066 352 000 kroner.

Dette medlem har merket seg at budsjettet for 2003 styrker norsk innsats for internasjonal solidaritet, og at opptrappingen fører oss nærmere FNs anbefaling om å bruke 1 pst. av BNI på bistand. Gjennom arbeidet for fattigdomsbekjempelse, demokrati, menneskerettigheter og miljøvern bidrar Norge til global utjevning og bærekraftig utvikling. Bistand må være et middel til å hjelpe lokalbefolkningen i mottakerlandene til egen utvikling, på egne premisser. En av globaliseringens kostnader er at også i fattige land er det elitene som har størst mulighet til å nyttiggjøre seg de økonomiske fordelene og et lite mindretall får stadig større del av ressursene på bekostning av øvrig befolkning. Uten fungerende beskatningsordninger og fordelingsmekanismer hemmer dette en nødvendig utvikling for de mange.

Dette medlem vil peke på at den aller største utfordringen er å løse gjeldskrisen u-landene sliter med og å få verdensøkonomien til å virke mer rettferdig. Gjeldslette er svært viktig for ikke å underminere andre utviklingstiltak i fattige land. Land med gjeldsproblemer bør kunne søke FN om en uavhengig gjennomgang av gjelden og om gjeldslette, og gå igjennom en uavhengig åpen meklingsprosess med kreditor. Representanter fra det sivile samfunnet bør ha innsyn i meklingsprosessen.

Solide politiske og administrative institusjoner er viktig for å sikre befolkningen sosialt og økonomisk. God utnyttelse av bistanden fordrer at mottakerlandene har administrativ kapasitet til å følge opp hjelpen. FN har et særlig ansvar for å hjelpe til med institusjonsutvikling, og arbeidet på dette feltet bør styrkes. All u-hjelp i FN-regi bør samles under en paraply, og alle FNs organisasjoner bør fungere som en organisasjon på landnivå. FN bør styrke sin u-hjelpsinnsats også økonomisk. Dette medlem mener videre at FN bør utarbeide internasjonale retningslinjer for næringslivets forhold til miljø og menneskerettigheter, og sanksjoner knyttet til disse. FN bør sette minstekrav til arbeidstakers rettigheter ved utenlandsinvesteringer.

Dette medlem ser på støtte til demokratiske prinsipper og utvikling av organisasjoner som et viktig skritt mot reell demokratisk innflytelse. Her har norsk organisasjonsliv mye å bidra med. Utvikling må defineres ut fra et helhetssyn. I hjelpearbeidet må u-landenes situasjon være utgangspunktet, og ikke i-landenes ønske om å overføre vårt samfunnssystem til u-landene i ett og alt.

Befolkningsveksten forsterker eksisterende utvik-lingsproblemer. Mye tyder på at det mest effektive for å motvirke dette er å bedre utdanningen og helsesituasjonen til kvinner. Dette er også viktig for å bekjempe HIV/AIDS. AIDS-epidemien er allerede iferd med å utrydde store deler av foreldregenerasjonen i enkelte områder av verden. Dette medlem er derfor godt fornøyd med at disse områdene prioriteres i budsjettet for 2003.

Dette medlem mener at Norge også på andre måter må arbeide for å fremme demokrati, miljø, fattigdomsbekjempelse og miljø i det internasjonale samfunnet. Under FN-toppmøtet greide Norge og Sveits å forhindre en avtaletekst som ville føre til at alle framtidige miljøavtaler i FN-regi skulle være underordnet avtaler som inngås i WTO. Resultatet i Johannesburg viste at også små land som Norge kan spille en sentral rolle i internasjonale forhandlinger. Hadde Norge vært EU-medlem ville det vært umulig å spille den konstruktive rollen vi gjorde i disse forhandlingene.

Dette medlem mener at Norge, som et rikt vestlig land uten stormaktsinteresser eller sterke blokkbindinger, har et unikt utgangspunkt til å være en solidarisk stemme i en urettferdig verden. Det er viktig at vi beholder denne muligheten.

Ved siden av innsatsen for disse verdier og mål må utenrikstjenesten ivareta norske interesser på et bredt spekter av områder.

Dette medlem vil i budsjettet for 2003 styrke presse-, kultur- og informasjonsarbeidet overfor utlandet med 20 mill. kroner. Disse midlene omdisponeres fra Handlingsplanen for søkerland til EU.

Dette medlem viser for øvrig til behandlingen i utenrikskomiteen.

3.2.4.2.6 Merknader fra komiteens medlem fra Kystpartiet

Komiteens medlem fra Kystpartiet viser til Kystpartiets alternative statsbudsjett for 2003 og foreslår at bevilgningen til ramme 4 settes til 17 066 352 000 kroner, som er det samme som Regjeringens forslag.

Dette medlem vil peke på de store problemene veksten i sjøpattedyr-bestandene de siste årene skaper for kystbefolkningen. Dette medlem har flere ganger pekt på at informasjonsarbeidet vedrørende hval- og selfangst er viktig for å få aksept for eksport av produkter fra disse dyrene i andre land. Dette medlem har derfor flere ganger foreslått at bevilgningene til informasjonsarbeidet vedrørende fangst av sjøpattedyr skulle økes. Dette medlem mener derfor det er gledelig at Fremskrittspartiet i sitt utenriksbudsjett fokuserer på dette.

Dette medlem mener at man generelt bør vurdere nøye hvem som får midler fra det offentlige. Man bør søke å hindre at offentlige midler blir gitt til organisasjoner som motarbeider norske interesser utenlands.

Dette medlem er kjent med at WWF og IUCN i lang tid har motarbeidet norske interesser i internasjonale fora. WWF har i sine kampanjer mot norsk hvalfangst vært med å feilinformere og benytte uriktig informasjon og manipulerte forskningsdata. IUCN har ved flere anledninger bevisst brukt feilinformasjon i forbindelse med anbefalinger til CITES-sekretariatet vedrørende norske forslag om nedlisting av vågehval.

3.2.4.3 Oppsummering av forslagene til rammesummer for rammeområde 4

Tabell 3.8

Forslag til netto rammesum for rammeområde 4

(alle tall i 1 000 kroner)

3.2.5 Rammeområde 5 (Justis), under justiskomiteen

3.2.5.1 Sammendrag

Tabell 3.9

3.2.5.2 Komiteens merknader

3.2.5.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har merket seg at arbeidet for å redusere soningskøene har høy prioritet i Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2003. Det foreslås at kriminalomsorgen skal få en budsjettvekst på 9,3 pst., mens justisbudsjettet som helhet har en vekst på 6,4 pst.

Disse medlemmer er kjent med at politi og påtalemyndighet har økt effektiviteten og at dette har forplantet seg til domstolene og fengslene som er blitt flaskehalser i straffesakskjeden. Disse medlemmer er enig med Regjeringen i at det er en hovedoppgave i justispolitikken å korte ned tiden fra etterforskning via rettssak til straffegjennomføring, og gir støtte til at budsjettforslaget prioriterer effektivitet og flyt i straffesakskjeden.

Disse medlemmer støtter forslaget om økt kapasitet i fengslene. Disse medlemmer er videre glad for at innholdet i soningen styrkes, bl.a. ved at det legges opp til at flere innsatte med rusproblemer overføres til soning i institusjon og ved at ordningen med betinget dom med promilleprogram som alternativ til ubetinget fengselsstraff fra neste år blir landsdekkende.

Disse medlemmer har også merket seg at politibudsjettet er styrket slik at etaten kan tilby de 100 nyutdannede politihøyskolestudentene fra årets kull arbeid i etaten. Politiet har inneværende år fått en del ekstraordinære midler som følge av politireformen. Disse medlemmer har videre merket seg at påslagene som politiet har fått ved ekstrabevilgninger gjennom året, føres videre i neste års budsjett.

Bevilgningene til samfunnssikkerhet og beredskap er styrket med store ekstraordinære bevilgninger siden 11. september 2001. Disse medlemmer ser positivt på at det høye aktivitetsnivået videreføres i budsjettet for 2003.

Disse medlemmer foreslår at rammeområde 5 bevilges med 10 682 078 000 kroner, som er det samme beløp som følger av Regjeringens forslag.

3.2.5.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Arbeiderpartiets justispolitiske utgangspunkt er å ivareta enkeltmenneskets og samfunnets trygghet. Kriminaliteten skal bekjempes, og rettssikkerheten skal ivaretas.

Disse medlemmer mener at kriminalitet må bekjempes etter to hovedstrategier: Forebygging av kriminalitet og rask reaksjon på kriminelle handlinger. I kriminalitetsbekjempelsen er årsaker og virkemidler sammensatte og kompliserte. Det finnes ingen enkle løsninger. God kriminalpolitikk krever at søkelyset rettes både mot det ansvaret den enkelte har for egne handlinger, og mot de forhold i samfunnet som innvirker på kriminalitetsutviklingen.

Kampen mot kriminalitet kan ikke alene føres innenfor de rammer justissektoren råder over. Et samfunn med rettferdighet og trygghet forebygger og demper sosiale og etniske motsetninger, vold og kriminalitet.

Disse medlemmer legger vekt på at kriminalomsorgen må sikres ressurser til å ivareta sine oppgaver knyttet til straffeavvikling, rehabilitering og ettervern. Effektiviseringen i politiet og domstolene har medført at presset på kriminalomsorgen har blitt prekært. Det er nå nesten 3 000 mennesker som står i soningskø. De med den korteste idømte straffen kan måtte vente på å få sont straffen sin i flere år. Dette er en stor utfordring å gjøre noe med. Disse medlemmer mener at denne soningskøen delvis må avhjelpes ved hjelp av at de minste straffene omgjøres til samfunnsstraff og at andre former for soning, som hjemmesoning, innføres.

Disse medlemmer mener at Kriminalomsorgen trenger mer ressurser for å håndtere et økt antall soningsplasser. Videre er det et økende antall innsatte med psykiatriske problemer i norske fengsler som ikke får nødvendig terapi og hjelp under soning. I flere institusjoner har mer enn halvparten av de innsatte bakgrunn i rusmisbruk. Det er av avgjørende betydning for å forebygge tilbakefall til kriminalitet etter endt soning at de innsatte får rehabilitering for sine problemer under soning

Disse medlemmer viser til at dagens kamp om soningskø og soningsplasser har flyttet fokus fra innholdet i soningen. Disse medlemmer har erfart at flere institusjoner i dag bare fungerer som ren oppbevaring, og at den innsattes rehabilitering ikke blir ivaretatt. Disse medlemmer ser med stor bekymring på denne utviklingen. Kriminalomsorgen trenger mer ressurser for å styrke kontaktbetjentordningen og styrke opplæringen slik at rehabilitering av den innsatte kan ivaretas. Det er videre viktig at muligheten for "§ 12-soning" (straffegjennomføringsloven) blir styrket slik at flere innsatte kan få behandling, særlig for sine rusproblemer. På denne bakgrunn mener disse medlemmer at kriminalomsorgen må styrkes.

Disse medlemmer mener at et godt rettshjelpstilbud vil være et viktig redskap i kampen mot fattigdom. Den delen av befolkningen som har størst behov for sosiale ytelser, er den som minst kjenner sine rettigheter. Det udekkede rettshjelpsbehovet i befolkningen knytter seg i stor grad til lovgivningen som skal sikre utjevning av forskjellene i samfunnet. Folk får ikke den hjelpen de har behov for og krav på fordi de ikke kjenner sine rettigheter. Arbeiderpartiets klare utgangspunkt er at økonomiske, sosiale og geografiske forskjeller ikke skal være avgjørende for enkelt­-menneskers muligheter for å få juridisk bistand og informasjon om sine rettigheter. Ingen skal lide rettstap på grunn av manglende økonomisk evne. På denne bakgrunn ser disse medlemmer med bekymring på at reformen i fri rettshjelp er utsatt fra 1. januar 2003 til 1. september 2003 av regjeringen Bondevik II.

Disse medlemmer mener at kriminalomsorgen er et viktig område, og vil øke bevilgningen med 50 mill. kroner.

Disse medlemmer foreslår å bevilge 10 652 878 000 kroner under rammeområde 5. Dette er 29 200 000 kroner mindre enn det som følger av Regjeringens forslag.

3.2.5.2.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative opplegg foreslår at ramme 5 settes til 11 324 978 000 kroner, som er en økning i forhold til Regjeringen på 642 900 000 kroner.

Disse medlemmer vektlegger at det skal være flyt i straffesakskjeden. Når politiet prioriteres i første ledd må en forutsette at flere saker blir oppdaget og oppklart. Dette vil resultere i flere påtaler. Flere påtaler vil medføre større saksmengde for rettsapparatet. Flere saker for retten vil medføre flere pådømmelser, noe som medfører at kriminalomsorgen må styrkes.

I dag synes det å være propper og køer i systemet. Det er særlig problemer med stor kø når det gjelder soning, i overkant av 26 000 dommer hittil i år.

Politiet står overfor store utfordringer for å møte den stadig økende kriminaliteten. Et problem er at kriminaliteten er stadig mer organisert og komplisert. Dette medfører at Politiet må bruke stadig mer ressurser på hver enkelt sak av denne type.

Disse medlemmer vil styrke tingrettene og lagmannsrettene for å klare saksmengden og redusere behandlingstiden på sakene. Dette er spesielt viktig i forhold til vold og organisert kriminalitet. Det må videre tas høyde for økt saksmengde som følge av bortfall av egenandel og at grensen for fri rettshjelp økes.

Disse medlemmer viser til at politiet i statsbudsjett i realiteten fått et kutt på 46 mill. kroner. Dette må det tas hensyn til om man ønsker en reell økning i forhold til dagens nivå. I dag er oppklaringsprosenten 33 pst. Det er dermed fortsatt lang vei igjen før man har fått en oppklaringsprosent god nok. Skal politiet klare å øke oppklaringsprosenten, samt drive effektiv kriminalforebygging, må politiet tilføres langt større midler til drift. Det bør legges fokus på å ansette flere i merkantile stillinger (sivile stillinger). Dette vil frigjøre polititjenestemenn til operativt politiarbeid. Slike stillinger kan tilsettes raskt og vil gi en bortimot umiddelbar effekt, og må derfor prioriteres høyt. Et mål bør være 100 slike stillinger besatt i 2003.

Disse medlemmer ønsker en særskilt styrking av politiets ressurser på steder hvor det er etablert asylmottak og andre steder hvor spesielle samfunnsmessige og sosiale forhold medfører en ekstra belastning på det lokale politiet.

Disse medlemmer mener videre at politiet i Oslo står overfor helt spesielle utfordringer. Oslo politidistrikt har blant annet ansvar for ambassadevakthold, statsbesøk, samt utgifter i forbindelse med internasjonale møter og konferanser. Norsk internasjonalt engasjement er stadig økende, og faren for terroranslag er da selvsagt til stede. I tillegg sliter Oslo med høy kriminalitet og er i stor grad et samlingspunkt for mye av den organiserte kriminaliteten.

Disse medlemmer ønsker derfor å styrke Oslo Politidistrikt med 75,9 mill. kroner.

For å få ned soningskøen mener disse medlemmer det er nødvendig med økte bevilgninger til kriminalomsorgen. Det er tilsynelatende en økning i Regjeringens forslag. Imidlertid er det kun satt av penger til nye tiltak. Det mangler mye penger i forhold til drift, da Regjeringen ikke har satt av økte midler til drift som følge av økt aktivitet. Det vil si at situasjonen ikke er bedret i forhold til kriminalomsorgen for øvrig.

Disse medlemmer mener at Redningstjenesten må styrkes slik at den kan utføre sine oppgaver på en god og tilfredsstillende måte. Spesielt står man overfor store utfordringer med den stadig større transporten av olje fra Nord-Russland og den generelt større trafikken av store skip langs kysten. Det må gis en kraftig økning i driftsmidler.

Disse medlemmer foreslår å dekke alle kostnadene knyttet til å oppfylle Stortingets vedtak om fjerning av egenandelen og økning av inntektsgrensen.

Disse medlemmer foreslår å opprette nye klasser for å utdanne flere, og dermed få dekket økt etterspørsel ved de nye fengsler som planlegges. I fremtiden vil det også måtte tas høyde for et nytt tilbud i Bodø. Behovet for fengselsbetjenter er sterkt økende.

Disse medlemmer foreslår å yte et tilskudd på 500 000 kroner til Landsforeningen for voldsofre. Dette fordi det er viktig med fokus på voldens ofre, ikke bare på gjerningsmannen. Dette er en av de få landsomfattende foreninger for voldsofre i Europa som ikke får støtte fra staten.

Disse medlemmer ønsker å reversere økningen på gebyr for tinglysning ved eiendomsoverdragelse, og tinglysning av pantobligasjoner og skadeløsebrev på en halv gang rettsgebyret.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets merknader i Budsjett-innst. S. nr. 4 (2002-2003).

3.2.5.2.4 Merknader fra komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstrepartivil framheve at kampen mot vold, spesielt vold i hjemmet, er viktig. Disse medlemmer mener at en sterkere og mer koordinert innsats fra politiet, myndighetene og hjelpeapparatet er nødvendig for å bekjempe vold mot kvinner. Disse medlemmerlegger inn 15 mill. kroner for å styrke politiet, bl.a. for å sikre at ordningen med familievoldskoordinatorer skal fungere tilfredsstillende, men også for å styrke politiets forebyggende arbeid, særlig overfor barn og unge.

Disse medlemmer er særlig opptatt av å styrke kunnskapen og endre holdningene til familievold innen det offentlige hjelpeapparatet. Vold i hjemmet skal aldri anses som et privat - eller kulturelt - problem, det er et samfunnsproblem, som først og fremst har sin årsak i maktubalansen mellom kvinner og menn. Disse medlemmervil framheve viktigheten av at berørte etater samarbeider, og at barnas situasjon får ekstra oppmerksomhet. Mye av volden vi ser ellers i samfunnet er et resultat av en voldspreget oppvekst. Kampen mot vold bekjempes best ved å sørge for gode oppvekstvilkår for alle barn.

Disse medlemmervil framheve Sosialistisk Venstrepartis forslag i Dokument nr. 8:111 (2002-2003) om at staten må fullfinansiere krisesentrene, samt Sosialistisk Venstrepartis satsing på kommune-økonomien, rusomsorgen, barnevernet, skolen og psykiatrien i vårt alternative statsbudsjett. Det kommer nå signaler fra ulike hold om at både krisesentre, voldtektsmottak og incestsentre står i fare i deler av landet, grunnet en svak kommuneøkonomi. Dette er svært bekymringsfullt.

Disse medlemmer bevilger 3 mill. kroner ekstra til Alternativ til Vold (AtV) for å sikre at voldsutøvere får hjelp. Dette er ekstra viktig nå, siden det snart vil bli vedtatt et oppholdsforbud i eget hjem for voldsutøvere. Disse må få tilbud om rask og adekvat hjelp. AtV ønsker å utvide sitt tilbud, som er unikt i internasjonal sammenheng. Det hjelper ikke kun å fengsle voldsutøvere, det trengs også behandling. AtV har også et tilbud til innsatte med voldsproblemer. Dette tilbudet bør utvides.

Disse medlemmer framhever viktigheten av en kvalitetsmessig god kriminalomsorg. Hvis målet er å rehabilitere straffedømte, må kriminalomsorgen både i og utenfor anstalt styrkes vesentlig. Det er derfor på høy tid med en gjennomgang av kriminalomsorgen for å kartlegge behovet for bemanning, for nye bygg/rehabilitering av eksisterende bygg, og for ressurstilførsler for øvrig. Disse medlemmer mener at økt satsing på bemanning, på behandlingstiltak av ulike slag, på utdanningstilbud, arbeidstrening, bibliotektjeneste, helsetjeneste, aktivitetstilbud og åpning av flere celleplasser, samt god tilrettelegging for besøk, er nødvendig. Økt bruk av samfunnsstraff og paragraf 12-soning er også viktig. Rusomsorgen må styrkes, og alle innsatte må få kontaktbetjent. Dublering og isolasjon går disse medlemmer imot.

Etter disse medlemmersoppfatning er arbeidsmiljøet til de ansatte i fengslene mange steder altfor dårlig, og dette skyldes i særlig grad underbemanning. Svært mange ansatte opplever at de ikke har tid til å følge opp de innsatte så godt som de skulle ønske. Høyt sykefravær og tidlig uførhet er et symptom på en pressa og stressa arbeidssituasjon. Dette går igjen utover innsattes tilbud. Disse medlemmerlegger derfor inn en økning på 60 mill. kroner til kriminalomsorgen. Disse medlemmer ønsker økt bruk av samfunnsstraff og en bedre oppfølging av løslatte, og mener dette fordrer økt satsing på Friomsorgen. Ca. 20 mill. av økningen på 60 mill. kroner til kriminalomsorgen bør brukes til å styrke Friomsorgen.

Disse medlemmer ønsker å stimulere til økt bruk av konfliktrådene, og legger inn en økning på 15 mill. kroner til disse. I tillegg er disse medlemmeropptatt av å sikre en større balanse i straffesakskjeden, og legger derfor inn 8 mill. kroner i økt støtte til tingrettene og lagmannsrettene.

Disse medlemmermener at studentrettshjelpstiltakene og andre spesielle rettshjelpstiltak, for eksempel Rettshjelpskontoret, yter kvalitativt god juridisk bistand av stort omfang til en billig penge. Situasjonen i dag er at mange av disse virksomhetene sliter økonomisk. Dette gjelder særlig studentrettshjelpstiltakene der lønningene er lave, og det forventes en stor grad av gratisarbeid. I tillegg er reglene til Lånekassa fortsatt rigide overfor dem som blir forsinket. Dette er hovedårsakene til at tiltakene har problemer med rekrutteringen. For å rette opp dette, ønsker disse medlemmer å styrke tilskuddet til de spesielle retts-hjelpstiltakene med 2 mill. kroner.

Disse medlemmer mener det er viktig å sikre at det fins ulike frivillige tilbud innen justissektoren, som et supplement til det offentlige tilbudet. Vi ønsker særlig å framheve følgende organisasjoner: Livet Etter Soning (1 mill. kroner), Foreningen for fangers pårørende (100 000 kroner), Straffedes organisasjon i Norge (100 000 kroner), Funksjonshemmedes Fellesorganisasjons Rettighetssenter (1,6 mill. kroner), Landsforeningen for voldsofre (1,2 mill. kroner) og Kirkens Sosialtjeneste (1 mill. kroner).

Disse medlemmer viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, og foreslår at ramme 5 settes til 10 688 078 000 kroner, som er 6 000 000 kroner mer enn Regjeringens forslag.

3.2.5.2.5 Merknader fra komiteens medlem fra Senterpartiet

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett og foreslår at rammeområde 5 settes til 10 728 078 kroner, 46 mill. kroner mer enn Regjeringens forslag.

Dette medlem viser til at effektiviteten hos politiet og påtalemyndigheten har økt. Men på samme tid har ikke domstolene og fengslene klart å effektivisere sine prosesser tilsvarende, og er i dag blitt flaskehalser i straffesakskjeden. Dette medlem vil vise til at en av hovedoppgavene i justispolitikken er å få ned tiden fra etterforskning av en sak til straffegjennomføringen. Det er derfor etter dette medlems oppfatning svært viktig at Regjeringen prioriterer effektivitet og flyt i straffesakskjeden med tanke på å bedre effektiviteten i domstoler og gjennomføring av soning.

Dette medlem støtter derfor forslagene om at flere innsatte med rusproblemer overføres til soning i institusjon og at ordningen med betinget dom med promilleprogram som alternativ til ubetinget fengselsstraff fra neste år blir gjort landsdekkende.

Dette medlem mener også at det er positivt at det er satt av midler på politibudsjettet for å kunne tilby de 100 nyutdannede politihøyskolestudentene fra årets kull arbeid i etaten.

Dette medlem vil peke på behovet for at justispolitikken bidrar til å forebygge vold og kriminalitet. Senterpartiet ønsker derfor å bruke større ressurser på å forebygge kriminalitet og foreslår derfor å bevilge 46 mill. kroner ekstra til politiets forebyggende arbeid. Et eksempel på slikt godt forebyggende politiarbeid er politiets bekymringssamtaler med unge førstegangskriminelle og deres foresatte. Et bedre samarbeid lokalt og sentralt mellom politi, skole, helsepersonell, frivillige organisasjoner, ungdom og hjemmet er også viktig i det rusforebyggende arbeidet, som Senterpartiet er opptatt av. Dette medlem viser i den sammenhengen til at Senterpartiet styrker kommunenes frie inntekter med over 4,7 mrd. kroner. Dette er viktig for å sette kommunene i stand til å prioritere midler til koordinering, forebygging og ettervern. For øvrig vil dette medlem vise til Senterpartiets alternative budsjett.

3.2.5.2.6 Merknader fra komiteens medlem fra Kystpartiet

Komiteens medlem fra Kystpartiet viser til Kystpartiets alternative statsbudsjett for 2003 og foreslår at bevilgningen til ramme 5 settes til 10 759 078 000 kroner, som er 77 000 000 kroner høyere enn Regjeringens forslag.

Dette medlem ønsker en større satsing innenfor politi- og justissektoren enn det som det legges opp til fra Regjeringens side. Dette medlem vektlegger at det skal være flyt i straffesakskjeden. Når politiet prioriteres i første ledd må en forutsette at flere saker blir oppdaget og oppklart. Dette vil resultere i flere påtaler. Flere påtaler vil medføre større saksmengde for rettsapparatet. Flere saker for retten vil medføre flere pådømmelser, noe som medfører at kriminalomsorgen må styrkes.

I dag synes det å være propper og køer i systemet. Det er særlig problemer med stor kø når det gjelder soning, i overkant av 26 000 dommer hittil i år.

Politiet står overfor store utfordringer for å møte den stadig økende kriminaliteten. Et problem er at kriminaliteten er stadig mer organisert og komplisert. Dette medfører at politiet må bruke stadig mer ressurser på hver enkelt sak av denne type.

Dette medlem vil styrke tingsrettene og lagmannsretten for å klare saksmengden og redusere behandlingstiden på sakene. Dette er spesielt viktig i forhold til vold og organisert kriminalitet. Det må videre tas høyde for økt saksmengde som følge av bortfall av egenandel og at grensen for fri rettshjelp økes.

Dette medlem viser til at politiet i i realiteten har fått et kutt på 46 mill. kroner. Dette må det tas hensyn til om man ønsker en reell økning i forhold til dagens nivå. I dag er oppklaringsprosenten 33 pst. Det er dermed fortsatt lang vei igjen før man har fått en oppklaringsprosent god nok. Skal politiet klare å øke oppklaringsprosenten, samt drive effektiv kriminal-forebygging, må politiet tilføres langt større midler til drift. Det bør legges fokus på å ansette flere i merkantile stillinger (sivile stillinger). Dette vil frigjøre polititjenestemenn til operativt politiarbeid. Slike stillinger kan tilsettes raskt og vil gi en bortimot umiddelbar effekt, og må derfor prioriteres høyt. Et mål bør være 100 slike stillinger besatt i 2003.

Dette medlem ønsker økte bevilgninger til Kriminalomsorgen, Konfliktrådene og Fri rettshjelp. Dette medlem ønsker å stimulere til økt bruk av konfliktrådene, og legger inn en økning på 15 mill. kroner til disse.

Dette medlem ønsker også at det forebyggende arbeidet skal styrkes. Et eksempel på slikt godt forebyggende politiarbeid er politiets bekymringssamtaler med unge førstegangskriminelle og deres foresatte. Et bedre samarbeid lokalt og sentralt mellom politi, skole, helsepersonell, frivillige organisasjoner, ungdom og hjemmet er også viktig i det rusforebyggende arbeidet.

Dette medlemmener at studentrettshjelpstiltakene og andre spesielle rettshjelpstiltak, for eksempel Rettshjelpskontoret, yter kvalitativt god juridisk bistand av stort omfang til en billig penge. Situasjonen i dag er at mange av disse virksomhetene sliter økonomisk. Dette gjelder særlig studentrettshjelpstiltakene der lønningene er lave, og det forventes en stor grad av gratisarbeid. I tillegg er reglene til Lånekassa fortsatt rigide overfor dem som blir forsinket. Dette er hovedårsakene til at tiltakene har problemer med rekrutteringen. For å rette opp dette, ønsker dette medlem å styrke tilskuddet til de spesielle rettshjelpstiltakene med 2 mill. kroner.

Dette medlem har flere ganger pekt på det urimelige misforholdet mellom ulike næringer vedrørende granskning av hendelsesforløp i samband med ulykker i henholdsvis fiskeriene og flytransporten. Dette medlem støtter derfor bestrebelsene på å opprette en felles kommisjon for ulykker til sjø, land og i luften.

Dette medlem mener at ressursene til redningstjenesten er alt for lave. Dette medlem mener at Redningstjenesten må styrkes slik at den kan utføre sine oppgaver på en tilfredsstillende måte. Spesielt står man overfor store utfordringer med den stadig større transporten av olje fra Nord-Russland og den generelt større trafikken av store skip langs kysten. Det må gis en kraftig økning av bevilgningene til driftsmidler. Det må etter dette medlems oppfatning også etableres ordninger med beredskap av taubåter for assistanse ved ulykker og motorhavari. Dette medlem vil også peke på nødvendigheten av å ha tilfredsstillende radarovervåking langs kysten. Av denne grunnen er dette medlem i mot å nedlegge Forsvarets kystradarer i Sør-Norge, slik som Forsvarssjefen har gått inn for.

3.2.5.3 Oppsummering av forslagene til rammesummer for rammeområde 5

Tabell 3.10

Forslag til netto rammesum for rammeområde 5

(alle tall i 1 000 kroner)

3.2.6 Rammeområde 6 (Innvandring, regional utvikling, bosted og arbeid), under kommunalkomiteen

3.2.6.1 Sammendrag

Tabell 3.11

3.2.6.2 Komiteens merknader

3.2.6.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre støtter Regjeringens prioritering av unge i etableringsfasen og vanskeligstilte innenfor boligpolitikken, gjennom blant annet målrettede tiltak som styrking av bostøtteordningen, innføring av Startlånet og heving av Husbankens utlånsramme. Disse medlemmer er positive til at Regjeringen ønsker å styrke bostøtteordningen som en del av regjeringens fattigdomssatsing, gjennom å oppheve kravet om Husbankfinansiering for barnefamilier samt en heving av satsene. Disse medlemmer vil vise til at Regjeringen i forbindelse med den varslede boligmeldingen vil foreta en gjennomgang av regelverket for bostøtte.

Disse medlemmer er positive til Regjeringens forslag om å styrke fylkeskommunenes rolle som regional utviklingsaktør og desentralisering av de regionalpolitiske virkemidlene. Disse medlemmer mener at forslaget til desentraliseringen av de regionalpolitiske virkemidlene til fylkeskommunene er et viktig ledd i moderniseringen av offentlig sektor. Som et ledd i dette arbeidet får fylkeskommunen 1,17 mrd. kroner til mer målrettet utviklingsarbeid. Videre bevilges 50 mill. kroner som kan brukes til kommunale næringsfond og 500 mill. kroner til distriktsfond i SND. Disse medlemmer ser også svært positivt på Regjeringens oppretting av en distriktskommisjon.

Disse medlemmer viser til at tallet på grunnløse asylsøkere har blitt kraftig redusert, som følge av de tiltak som Regjeringen har satt i verk. Disse medlemmer støtter videre Regjeringens satsing på en mer helhetlig politikk overfor enslige mindreårige asylsøkere. Likeledes støttes en styrking av kompetansen i kommunenes integreringsarbeid i forbindelse med innføring av lov om introduksjonsordning for nyankomne innvandrere. Disse medlemmer er også positive til Regjeringens satsing på kvalitetsheving av tolketjenestene, etableringen av et tolkeregister og utvikling av utdanningstilbudet for tolker.

Disse medlemmer er positive til Regjeringens satsning på samisk språk, blant annet gjennom styrking av kompensasjon for ekstrautgifter i forbindelse med tospråklighet i de samiske kommunene. Disse medlemmer støtter også etableringen av kompetansesenteret for urfolks rettigheter.

Disse medlemmer foreslår at rammeområde 6 bevilges med 11 654 198 000 kroner, som er det samme beløp som følger av Regjeringens forslag.

3.2.6.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener de to mest sentrale elementene i integreringspolitikken skal være arbeid og norskopplæring. Manglende språkkunnskaper og problemer med å få jobb er av de største problemene den etniske minoritetsbefolkningen har i dag. Disse medlemmer mener derfor at Regjeringens forslag om å fjerne norskopplæring i asylmottak er uakseptabelt. Disse medlemmer foreslår derfor at norskopplæringen for asylsøkere videreføres med en kostnad på 45 mill. kroner.

Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen har foreslått å halvere kvoten overføringsflykt­ninger fra 1 500 til 750. Overføringsflyktninger er de verst stilte av verdens flyktninger. Disse menneskene har flyktet fra sitt hjemland, og de kan ikke vende hjem igjen. De kan heller ikke bosette seg på permanent basis i det landet der de nå midlertidig bor. Disse medlemmer vil derfor foreslå at kvoten overføringsflyktninger opprettholdes på 1500, og vil øke kap. 521 med 34,3 mill. kroner.

Disse medlemmer mener hovedmålet med distrikts- og regionalpolitikken er å bidra til at hovedtrekkene i bosettingsmønsteret opprettholdes, samt å sikre likeverdige levekår over hele landet. Disse medlemmer mener at et konkurransedyktig regionalt næringsliv er avgjørende for bosettingen i distriktene. Disse medlemmer mener at utvikling av robuste lokalsamfunn er viktig for å demme opp for fraflytting og legge til rette for tilbakeflytting.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen kuttet 350 mill. kroner i distriktstiltak i statsbudsjettet for 2002, i tillegg til kraftige kutt i budsjettene til Næringsdepartementet og SND. Regjeringen har i årets budsjett videreført størstedelen av dette kuttet. Disse medlemmer mener det er behov for betydelig sterkere vekst i bevilgninger i distrikts- og regionalpolitiske tiltak.

Disse medlemmer vil derfor foreslå å øke bevilgningen til næringsutvikling i distriktene med 180 mill. kroner.

Disse medlemmer slutter seg til prinsippet om at bevilgningene til distriktspolitikk ikke lenger skal være fordelt på mange ulike kapitler, men foreslås samlet i en overføring til fylkeskommunene og en statlig pott. Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen mener fylkeskommunen skal ha ei rolle som regional utviklingsaktør. Disse medlemmer støtter dette, men mener at de rammer Regjeringen gir fylkeskommunene for å drive dette arbeidet, er for små.

Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen mener at SND skal ha en operativ rolle i regional og distriktspolitikken. Disse medlemmer støtter dette og vil framheve betydningen av at den kompetansen som SND besitter, blir utnyttet i arbeidet for å skape arbeidsplasser og utvikling i distriktene.

Disse medlemmer har merket seg at evalueringen av kommunale næringsfond har vist at mange gode prosjekter ikke ville blitt realisert dersom kommunen ikke hadde engasjert seg gjennom næringsfondene, og at kommunene har fått styrket sin næringspolitiske rolle. Rapportene fra 2001 viser at det ble etablert 851 nye bedrifter og skapt 1 520 nye arbeidsplasser gjennom ulike prosjekter med oppstartsmidler fra kommunale næringsfond. Disse medlemmer forutsetter at kommunale næringsfond kan få tilskudd innenfor tilskuddsrammen til fylkeskommunen.

Disse medlemmer mener det skal være et hovedmål for boligpolitikken at alle skal kunne disponere en god bolig i et godt bomiljø. Dette er ikke situasjonen i dag. Undersøkelser viser at det er om lag 6 000 bostedsløse i Norge. Ikke alle klarer å finansiere bolig på egen inntekt. Tall fra 1998 viser at 88 000 husstander mottok bostøtte og at 24 000 husstander mottok både sosialhjelp og bostøtte. Innvandrere, flyktninger og funksjonshemmede er overrepresentert i gruppene som mottar bostøtte og sosialhjelp.

Disse medlemmer vil understreke at Husbankens ordning med lån til oppføring av nye boliger er et av de viktigste tiltakene for å sikre høy boligbygging og unngå ytterligere press på boligprisene. Disse medlemmer ønsker ikke at lånerammen i Husbanken skal være så knapp at det bremser boligbyggingen, og foreslår derfor å øke låneramme med 2 mrd. kroner utover Regjeringens forslag.

Disse medlemmer er kjent med at mange får problemer med å betale husleia fordi bostøtten utbetales etterskuddsvis for fire måneder av gangen. Disse medlemmer vil derfor foreslå en månedlig utbetaling av bostøtten. Det vil hjelpe husholdninger med svak økonomi, og er dermed et sosialt treffsikkert virkemiddel.

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet vil foreslå dette i budsjettinnstillingen fra kommunalkomiteen.

Familier i etableringsfasen er av de som sliter tyngst med store boutgifter. Disse medlemmer mener at ved å heve inntektstaket for å motta bostøtte vil den økonomiske situasjonen for mange småbarnsfamilier bli bedret. Disse medlemmer vil derfor øke bostøtten rettet mot barnefamilier. Disse medlemmer foreslår derfor at kap. 580 økes med 63 mill. kroner.

Disse medlemmer mener at manglende betalingsevne kan avhjelpes gjennom tildeling av boligtilskudd. Boligtilskudd kan gis til utbygging av utleieboliger eller lavinnskuddsboliger og skal avskrives over tid. Dette er derfor et viktig bidrag for å sikre utbygging av lavinnskudds- og utleieboliger. Disse medlemmer vil derfor øke tilskuddene til å bygge utleieboliger for unge og vanskeligstilte og lavinnskudds­-boliger med 112 mill. kroner.

Disse medlemmer mener tilskuddsordningen for bokvalitet er viktig for å nå målet om gode boliger og godt bomiljø for alle. Særlig er det av betydning, etter avslutning av eldrereformen, at det finnes låne- og tilskuddsordninger som kan bidra til å tilpasse flere boliger til bruk for eldre gjennom bedret tilgjengelighet. Disse medlemmer vil derfor foreslå at kap. 581 post 71 økes med 25 mill. kroner.

Disse medlemmer viser for øvrig til sine merknader under 2.5.2 om sysselsettings- og inntektspolitikken.

Disse medlemmer foreslår å bevilge 12 341 098 000 kroner under rammeområde 6. Dette er 686 900 000 kroner mer enn det som følger av Regjeringens forslag.

3.2.6.2.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative opplegg foreslår at ramme 6 settes til 8 038 120 000 kroner, som er en reduksjon i forhold til Regjeringen på 3 616 078 000 kroner.

I et makroperspektiv er det grunn til å påstå at kommunesektoren snarere har et utgiftsproblem fremfor et inntektsproblem. Kommunesektoren har aldri hatt mer penger til rådighet enn nettopp i dag. I en internasjonal målestokk er Norge blant de land som bruker absolutt mest penger pr. innbygger over de offentlige budsjetter på grunnleggende velferdsoppgaver som skole, omsorg og helse.

Disse medlemmers generelle vurdering er at det ikke først og fremst er pengemangel, men mangel på effektivitet i den offentlige tjenesteproduksjonen som er hovedproblemet for kommunal sektor. Manglende effektivitet i den offentlige tjenesteproduksjon har igjen sin hovedforklaring i det offentliges tilnærmede monopolstilling innen helse, omsorg og utdanning. I alle år har det offentlige tjenestemonopolet vært skjermet mot konkurranse fra andre aktører. Dette har ikke stimulert til den nødvendige omstillingsiver og fokus på kostnadseffektivitet på driftssiden. Konsekvensene av mangel på markedseksponering er blitt et tungrodd, byråkratisk og kostnadskrevende kommunesektor.

Disse medlemmer vil ikke redusere den kommunale inntektsskatteøren, og mener at det oppmuntrer kommunen til kreativitet og næringsvennlig politikk ved å få beholde mer av de skatteinntekter som genereres i kommunen. Fremskrittspartiets forslag til bedriftsbeskatning bidrar til økt verdiskapning i kommunene og overflødiggjør lokale og regionale næringsfond.

Disse medlemmer ser ikke behov for den satsning på arbeidsmarkedstiltak som Regjeringen legger opp til. Statlig arbeidsformidling til normalt arbeidsfriske mennesker bør ikke være en prioritert oppgave. Dette er oppgaver som private arbeidsformidlings-byråer utmerket godt kan ta seg av. Disse medlemmer ønsker videre å poengtere at Fremskrittspartiets skatte- og avgiftspolitikk bidrar til investeringsvekst i privat sektor som igjen vil føre til nedgang i arbeidsledigheten. Disse medlemmer ser det derfor som naturlig å redusere utgiftene ved arbeidsmarkedstiltakene betydelig.

Samtidig ser disse medlemmer det som svært viktig at man bruker ressurser til å aktivisere yrkeshemmede. Yrkeshemmede utgjør en viktig arbeidsressurs. Det bør derfor være et mål at flest mulig yrkeshemmede kan integreres i det ordinære arbeidslivet, men det er like fullt viktig at man ivaretar de som er avhengig av skjermede tiltaksplasser.

Disse medlemmer mener at Norge sterkt bør redusere mottaket av antall asylsøkere pr. år. Derfor vil Fremskrittspartiet redusere bosettingstilskuddet til kommunene, men ikke mer enn at de kontrakter som er inngått med kommuner skal kunne gjennomføres for de som allerede har kommet til landet. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet har vært en pådriver for å øke satsene for integreringstilskuddet. Fremskrittspartiet satser også på en mer aktiv repatrieringspolitikk.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet prinsipielt er mot at samene skal ha sitt eget folkevalgte organ, og mener derfor at Sametinget bør nedlegges. Disse medlemmer er klar over at dette ikke lar seg gjøre på ett år, derfor er foreslåtte reduksjoner et ledd i en nedtrapping.

Disse medlemmer er av den grunnleggende oppfatning at alle innbyggere i Norge uansett gruppetilhørighet, eller etnisk, kulturell eller religiøs tilhørighet, skal behandles likeverdig med hensyn til rettigheter og plikter i det norske samfunn. Praktisering av prinsippet om full likeverdighet i samfunnet kan vanskelig forenes med at utvalgte grupper i det norske samfunn ytes særbehandling fra den norske stat.

Disse medlemmer mener det beste er at flest mulig rettigheter i samfunnet skal være knyttet til enkeltindividets behov og ikke avhengig av etnisk gruppetilhørighet. Økonomisk bistand for å ivareta interesser knyttet til minoritetsgruppers kultur, litteratur eller språk anses som et privat ansvar og er derfor det offentlige uvedkommende å finansiere.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets merknader i Budsjett-innst. S. nr. 5 (2002-2003).

3.2.6.2.4 Merknader fra komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti understreker at den utrygge situasjonen i verden kombinert med en voldsom økonomisk ulikhet gjør at antall flyktninger og asylsøkere øker. Norsk asyl- og flyktningepolitikk må bygge på oppfyllelse av internasjonale forpliktelser, reell rettssikkerhet og en aktiv inkluderende integreringspolitikk. Disse medlemmer er dypt uenig i Regjeringens forslag om å kutte 750 overføringsflyktninger i 2003. Overføringsflyktninger/FN-flyktninger er personer som allerede er definert på flukt av UNHCR. Norge burde være et foregangsland når det gjelder å ta imot disse flyktningene. Disse medlemmer foreslår derfor å legge inn 71,25 mill. kroner for å ta imot 750 flere overføringsflyktninger i 2003.

Disse medlemmer mener at alle barn som kommer til Norge uten foreldre eller foresatte er et ansvar for barnevernet. Dagens behandling av enslige asylsøkerbarn er ikke tilstrekkelig, verken når det gjelder omsorg og tilsyn i mottak, oppfølging ved plassering hos slektninger, ettersøkning ved forsvinning og mulighet til gjenforening med foreldre. Disse barna har ulikt behov for oppfølging, men deres behov skal vurderes og dekkes på lik linje med norske barn uten foreldre eller foresatte.

Disse medlemmer vil understreke at livet på asylmottak er vanskelig. Ventetiden kan være lang før en får svar på vedtak. For at beboerne i denne perioden skal fungere og integreres i våre lokalsamfunn i ventetiden er det nødvendig å lære norsk og samfunnskunnskap. Regjeringens forslag om kutt i norskopplæring til voksne asylsøkere vil derfor være et kraftig tilbakeskritt. Det er en dårlig start på integreringen i det norske samfunn om læringen av norsk først skal starte etter et positivt vedtak er gitt. Dette vil kun medføre at det vil ta lengre tid før innvandrerne blir integrert i det norske samfunn. Disse medlemmer vil derfor gå imot kuttene i norskopplæring til voksne asylsøkere.

Bolig

Disse medlemmer understreker at dagens boligpolitikk forsterker de sosiale forskjellene i Norge. Stadig flere sliter økonomisk på grunn av høye boutgifter. Stadig færre av de unge som flytter hjemmefra eier sin egen bolig, noe som gir et større press på leiemarkedet. Unge har dobbelt så høye boutgifter som middelaldrende. Samtidig viser statistikk at boligbyggingen er redusert med 14 pst. siste år. Disse medlemmer vil derfor fremheve behovet for en mer rettferdig boligpolitikk som skal bidra til at alle skal kunne disponere en rimelig bolig i et godt bomiljø.

Disse medlemmer vil påpeke at økningen i Husbankens utlånsramme på 1 mrd. kroner ikke vil gi rom for en økning i antall nybygg for 2003. Disse medlemmer mener det er behov for å få fart på den generelle boligbyggingen og foreslår å øke Husbankens låneramme med 2,5 mrd. kroner utover Regjeringens forslag. En slik økning vil gjøre Husbanken i stand til å gi lån til å sikre en stabil tilgangen på nye boliger.

Disse medlemmer mener det er behov for en storstilt satsning på bygging av utleieboliger for flyktninger, bostedsløse, økonomiske- og andre vanskeligstilte. Disse medlemmer foreslår derfor å øke boligtilskuddet med 500 mill. kroner i forholdt til Regjeringens forslag, samt øke tilsagnsfullmakten med 170 mill. kroner. 50 mill. kroner øremerkes bostedsløse. Dette vil gi rom for ca. 3 000 flere billige utleieboliger neste år.

Disse medlemmer vil gi flere muligheten til å motta bostøtte. Disse medlemmer foreslår å heve utgiftstaket i byene Oslo, Bergen, Stavanger og Trondheim med 5 000 kroner, og i resten av landet med 2 500 kroner. I tillegg vil disse medlemmer bruke 8 mill. kroner til å senke inntektstaket for barnefamilier fordi dagens lave tak gjør at lavinntektsfamilier som forbedrer samlet inntekt noe, ikke lenger omfattes av bostøtteordningen.

Disse medlemmer mener det er viktig å satse på byfornyelse og bokvalitet. Mange av dagens boliger kommer i fremtiden ikke til å holde den kvalitet og tilgjengelighet som morgendagens beboere vil kreve. Disse medlemmer vil derfor gå mot Regjeringens kutt i det lille som er igjen av stimuleringsmidler rettet mot kvalitet og miljø i boligbyggingen.

Arbeidsliv

Disse medlemmer vil påpeke at arbeid er den beste måten for å få folk ut av fattigdom. Arbeidsmarkedstiltak har vist seg å være den mest effektive måten å få personer tilbake til arbeid. Disse medlemmer vil påpeke at i 1997 under regjeringen Bondevik I var det 73 500 ledige i Norge og 23 000 arbeidsmarkedstiltaksplasser. I dag under regjeringen Bondevik II, er det oppunder 85 000 ledige, men bare 8 000 tiltaksplasser. Regjeringens forslag om 600 nye tiltaksplasser gir på langt den økningen som dagens behov tilsier med økende arbeidsledighet. Disse medlemmer foreslår derfor en ytterligere økning på 1 750 tiltaksplasser for 2003, hvor 750 plasser er til yrkeshemmede, mens 1 000 er ordinære tiltaksplasser.

Disse medlemmer viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, og foreslår at ramme 6 settes til 12 965 561 000 kroner, som er 1 311 363 000 kroner mer enn Regjeringens forslag.

3.2.6.2.5 Merknader fra komiteens medlem fra Senterpartiet

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett og foreslår at ramme 6 settes til 12 413 198 000 kroner, 759 mill. kroner mer enn Regjeringens forslag.

Dette medlem mener det trengs en helhetlig og offensiv satsing på distriktspolitikken for å bremse sentraliseringen av kunnskap, bosetting og kapital. For Senterpartiet er det viktig at folk har reell valgfrihet når det gjelder bo- og arbeidssted. Dette krever en bedre distriktspolitikk, slik at alle deler av landet gis stimulans til positiv utvikling.

Dette medlem vil særlig peke på at det er behov for økte ressurser på områder som samferdsel, næringsutvikling, kommunal velferd, bredbånd og tiltak rettet mot ungdom og kvinner.

Dette medlem er sterkt kritisk til den manglende vilje Regjeringen har vist i distrikts- og regionalpolitikken. En nedbygging av aktive virkemidler bidrar til å forsterke sentralisering. Dette er en politikk Senterpartiet vil arbeide imot. Vi er i en spesiell situasjon med lave folketall og store avstander. Mange av våre viktigste ressurser ligger i disse områdene. Det er nødvendig å føre en politikk som bidrar til utnyttelse av den rikdommen vi har i land og hav.

Dette medlem er prinsipielt enig i den omlegging Regjeringen legger opp til innenfor regional utvikling. Større frihet til fylkeskommunene innenfor de regionale utviklingsoppgavene, vil virke stimulerende og ha god effekt.

Dette medlem er likevel bekymret når det gjelder størrelsen på de bevilgninger som Regjeringen foreslår. Regjeringen overfører en rekke tunge virkemiddelområder, samtidig som dette ikke følges opp med tilstrekkelige midler.

Dette medlem vil særlig peke på kommunale næringsfond og program for vannforsyning som to tunge områder hvor ansvaret nå er ført over på fylkeskommunene. Dette medlem forutsetter at fylkeskommunene skal ha mulighet til å følge opp også disse områdene, og viser til at Senterpartiet øker bevilgningene med 310 mill. kroner til regional utvikling innenfor kap. 551 og 552.

Dette medlem viser videre til at Senterpartiet foreslår å videreføre kompensasjon for endringer i arbeidsgiveravgiften i 14 kommuner, med 74 mill. kroner. Det er svært viktig at nettopp disse områdene har mulighet til å videreutvikle og styrke det lokale næringsliv.

Dette medlem stiller seg avvisende til regjeringens forslag om å fjerne tilskuddet til norskopplæring for asylsøkere. Dette vil kunne medføre store samfunnskostnader på sikt da integreringsprosessen kommer seinere i gang. Det er også viktig at de som sitter i asylmottak gies et positivt innhold i hverdagen.

Dette medlem går på denne bakgrunn imot regel-endringene som fratar asylsøkere i mottak rett til norskopplæring. Dette medlem viser videre til at det med dagens arbeidsmarkedssituasjon vil være et mindre behov for sertifiseringstiltak for utenlandsk arbeidskraft. Norskopplæring for asylsøkere på samme nivå som i dag forutsettes derfor finansiert innenfor den foreslåtte bevilgningen.

Dette medlem vil vise til det viktige arbeidet ulike organisasjoner gjør i integreringspolitikken. Flere organisasjoner bidrar til å skape møteplasser som igjen gir gjensidig forståelse, respekt og samarbeid. Senterpartiet øker derfor bevilgningen til lokalt integreringsarbeid med 5 mill. kroner.

Dette medlem er svært forundret over at Regjeringen foreslår å redusere antall kvoteflyktninger med 750. Dette handler om personer som av UNHCR er definert å være på flukt, og er personer som ikke har noe hjemland å vende tilbake til.

Dette medlem mener Norge skal opprettholde sin del av det internasjonale ansvaret på dette området og går derfor imot Regjeringens forslag.

Dette medlem er opptatt av at vi skal føre en aktiv boligpolitikk, og mener Husbanken er et av våre fremste boligpolitiske virkemiddel. Dette medlem er sterkt kritisk til signaler fra regjeringen om å omgjøre Husbanken til en førstehjemsbank. Dette vil ha negative konsekvenser for andre grupper, og de deler av landet hvor private banker ikke finner det tjenlig å bidra til finansiering av husbygging. Dette medlem mener Husbankens låneramme for 2003 settes til 16,5 mrd. kroner, det innebærer 2,5 mrd. kroner utover Regjeringens forslag.

Dette medlem vil vise til behandlingen av Husbankens låneramme i kommunalkomiteen.

Dette medlem viser også til at Senterpartiet forslår å øke boligtilskuddet, tilskuddet til boligkvalitet og bostøtte med til sammen 200 mill. kroner.

Dette medlem viser til Sametingets viktige rolle i det samiske samfunnet. Dette medlemmer det er svært viktig å styrke Sametingets mulighet til å ha en aktiv rolle innenfor næringsutvikling, kultur og andre områder. Dette medlem vil derfor øke bevilgningen til Sametinget med 10 mill. kroner.

Dette medlem vil påpeke at Norge står overfor store utfordringer på arbeidsmarkedet. Arbeidsledigheten er på vei opp og store deler av næringslivet sliter tungt. Dette medlem vil peke på at Senterpartiets opplegg møter denne situasjonen med en rekke tiltak som vil bidra til å få flere hender i arbeid. Dette medlem vil vise til at Regjeringens forslag til statsbudsjett innebærer et altfor lavt nivå på antall tiltaksplasser. Dette medlem viser til Senterpartiets alternative budsjett hvor det foreslås en økning på 700 nye tiltaksplasser.

Dette medlem viser til at Senterpartiet foreslår en særskilt arbeidsmarkedspakke for verftsindustrien på 50 mill. kroner, for å sikre ivaretakelse og utvikling av nødvendig kompetanse i lavkonjunkturer.

Dette medlem vil særlig vise til intensjonsavtalen mellom partene i arbeidslivet om reduksjon i sykefraværet.

Dette medlem vil styrke bevilgningen til Arbeidstilsynet med 10 mill. kroner

3.2.6.2.6 Merknader fra komiteens medlem fra Kystpartiet

Komiteens medlem fra Kystpartiet viser til Kystpartiets alternative statsbudsjett for 2003 og foreslår at bevilgningen til ramme 6 settes til 12 088 190 000 kroner, som er 434 000 000 kroner høyere enn Regjeringens forslag.

Dette medlem ønsker at satsingen på næringsutvikling i utkantkommuner må prioriteres høyere enn det som det legges opp til i Regjeringens rammeforslag i St.prp. nr. 1 (2002-2003) om en skal nå målene om fortsatt bosetting i utkantkommunene. Det bør legges opp til at avhengigheten av primærnæringene bør bli mindre og den noe ensidige næringsstrukturen som enkelte utkantkommuner har må bli supplert med innslag av andre næringer. Dette for å gjøre utkantkommunene mindre utsatt for svingningene som de ulike næringene opplever.

Dette medlem understreker at dagens boligpolitikk forsterker de sosiale forskjellene i Norge. Stadig flere sliter økonomisk på grunn av høye boutgifter. Stadig færre av de unge som flytter hjemmefra eier sin egen bolig, noe som gir et større press på leiemarkedet. Unge har dobbelt så høye boutgifter som middelaldrende. Samtidig viser statistikk at boligbyggingen er redusert med 14 pst. siste år. Dette medlem vil derfor fremheve behovet for en mer rettferdig boligpolitikk som skal bidra til at alle skal kunne disponere en rimelig bolig i et godt bomiljø. Dette medlem mener det er behov for en storstilt satsning på bygging av utleieboliger for flyktninger, bostedsløse, økonomiske- og andre vanskeligstilte. Dette medlem vil påpeke at økningen i Husbankens utlånsramme på 1 mrd. kroner ikke vil gi rom for en økning i antall nybygg for 2003. Dette medlem mener det er behov for å få fart på den generelle boligbyggingen og foreslår å øke Husbankens låneramme med 2,5 mrd. kroner utover Regjeringens forslag. En slik økning vil gjøre Husbanken i stand til å gi lån til å sikre en stabil tilgang på nye boliger.

Dette medlem mener det trengs en helhetlig og offensiv satsing på distriktspolitikken for å bremse sentraliseringen av kunnskap, bosetting og kapital. For Kystpartiet er det viktig at folk har reell valgfrihet når det gjelder bo- og arbeidssted. Dette krever en bedre distriktspolitikk, slik at alle deler av landet gis stimulans til positiv utvikling.

Dette medlem vil særlig peke på at det er behov for økte ressurser på områder som samferdsel, næringsutvikling, kommunal velferd, bredbånd og tiltak rettet mot ungdom og kvinner. Dette medlem viser til at Kystpartiet foreslår en særskilt arbeidsmarkedspakke for verftsindustrien på 50 mill. kroner, for å sikre ivaretakelse og utvikling av nødvendig kompetanse i lavkonjunkturer.

Dette medlem er sterkt kritisk til den manglende vilje Regjeringen har vist i distrikts- og regionalpolitikken. En nedbygging av aktive virkemidler bidrar til å forsterke sentralisering. Dette er en politikk Kystpartiet vil arbeide imot. Vi er i en spesiell situasjon med lave folketall og store avstander. Mange av våre viktigste ressurser ligger i disse områdene. Det er nødvendig å føre en politikk som bidrar til utnyttelse av den rikdommen vi har på land og i hav.

Dette medlem er prinsipielt enig i den omlegging Regjeringen legger opp til innenfor regional utvikling. Større frihet til fylkeskommunene innenfor de regionale utviklingsoppgavene, vil virke stimulerende og ha god effekt.

Dette medlem er likevel bekymret når det gjelder størrelsen på de bevilgninger som Regjeringen foreslår. Regjeringen overfører en rekke tunge virkemiddelområder, samtidig som dette ikke følges opp med tilstrekkelige midler.

Dette medlem vil særlig peke på kommunale næringsfond og program for vannforsyning som to tunge områder hvor ansvaret nå er ført over på fylkeskommunene. Dette medlem forutsetter at fylkeskommunene skal ha mulighet til å følge opp også disse områdene, og viser til at Kystpartiet øker bevilgningene med 310 mill. kroner til regional utvikling innenfor kap. 551 og 552.

Dette medlem viser videre til at Kystpartiet foreslår å videreføre kompensasjon for endringer i arbeidsgiveravgiften i 14 kommuner, med 74 mill. kroner. Det er svært viktig at nettopp disse områdene har mulighet til å videreutvikle og styrke det lokale næringsliv.

3.2.6.3 Oppsummering av forslagene til rammesummer for rammeområde 6

Tabell 3.12

Forslag til netto rammesum for rammeområde 6

(alle tall i 1 000 kroner)

3.2.7 Rammeområde 7 (Dagpenger m.m.), under kommunalkomiteen

3.2.7.1 Sammendrag

Tabell 3.13

3.2.7.2 Komiteens merknader

3.2.7.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre støtter Regjeringens opplegg for en ny arbeidsmarkedspolitikk skal sikre raskere sysselsetting av arbeidssøkere. Styrking av Aetats rolle som kvalifiserings- og formidlingsetat gjennom nye organisasjons- og finansieringsformer skal bidra til sterkere personlig oppfølging av de arbeidssøkende. Disse medlemmerslutter seg til at etaten får om lag 220 nye årsverk og et beregnet tiltaksnivå på 30 500. Disse medlemmerviser til at Regjeringen løpende vurderer tiltaksnivået.

Disse medlemmerunderstreker at dagpengesystemet skal gi økonomisk trygghet for arbeidsledige mens de finner ny jobb. Samtidig må systemet oppmuntre til aktiv jobbsøk fra den enkelte. Regjeringen legger til grunn et system som holder på en høy grad av kompensasjon for tidligere arbeidsinntekt, men begrenser stønadsperiodens lengde. Samtidig skal systemet være innrettet mot personer med fast og reell tilknytning til arbeidslivet hvor arbeidsinntekten er deres viktigste kilde til livsopphold. Endringsforslagene målretter derfor dagpengeordningen mot denne gruppen. Forslagene har støtte i nyere forskning både fra Norge og andre land om hvordan dagpengesystemet ansporer til jobbsøk og nytt arbeid.

Disse medlemmer vil påpeke atparallelt med en økende ledighet, er det fortsatt en stor etterspørsel etter arbeidskraft. God tilgang på og effektiv bruk av arbeidskraftsressursene er avgjørende for fortsatt god vekst i Norge og et høyt service- og velferdsnivå.

Disse medlemmer foreslår at rammeområde 7 bevilges med 17 014 500 000 kroner, som er det samme beløp som følger av Regjeringens forslag.

3.2.7.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at arbeid til alle er til det beste for den enkelte og til det beste for landet. Disse medlemmer er bekymret for de tall som A-etat har lagt fram som viser at ledigheten vil øke fra 75 000 helt ledige i gjennomsnitt i 2002 til 87 000 registrerte arbeidsledige i 2003.

Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen foreslår å fjerne ferietillegget, øke antall ventedager fra 3 til 5, kutte i maksimal stønadsperiode fra 3 til 2 år, øke kravet til ledighet fra 40 til 50 pst., heve kravet til minsteinntekt fra 1,25 G til 1,5 G. og øke arbeidsgiverperioden fra 3 til 20 dager ved permittering. Disse medlemmer mener kuttene i dagpengeordningen er usosiale. Disse medlemmer mener kuttene i permitteringsordningen er uforsvarlig overfor næringslivet, og at de kan føre til flere oppsigelser og dermed flere arbeidsledige. Disse medlemmer vil derfor opprettholde 2002-reglene for dagpenger og permitteringer, og foreslår at kap. 2541 post 70 økes med 430 mill. kroner.

Disse medlemmer foreslår å bevilge 17 406 500 000 kroner under rammeområde 7. Dette er 392 000 000 kroner mer enn det som følger av Regjeringens forslag.

3.2.7.2.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative opplegg foreslår at ramme 7 settes til 15 814 500 000 kroner, som er en reduksjon i forhold til Regjeringen på 1 200 000 000 kroner.

Etter at varselsperioden for permitteringer er omme, og en permittering er trådt i kraft, er i dag arbeidsgiver pliktig til å betale ordinær lønn til den permitterte for en periode på minimum 3 dager. Regjeringen foreslår at denne perioden skal økes til minimum 20 dager.

Vi er nå inne i en tid hvor arbeidsledigheten øker sterk på grunn av en feilslått økonomisk politikk. Konkurranseutsatte næringer sliter med å opprettholde salget til utlandet fordi kronekursen er svært høy. I slike tider er det viktig å ha ordninger som støtter opp om nettopp slike næringer.

Byggenæringens landsforening har og uttalt at de små og mellomstore bedriftene innenfor byggebransjen vil ha store problemer med å overleve en slik endring i dagpengeordningen.

Videre er det ikke lett å permittere ansatte i Norge. Permitteringen må skyldes mangel på arbeid eller andre forhold som arbeidsgiver ikke kan påvirke. Mao. for tilfeller ved markedssvikt, brann, flom, kulde, tap av bevilgning uten egen skyld med mer.

Ordningen med at staten raskt tar over for underholdet av de permitterte bør derfor beholdes.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiets skatte- og avgiftspolitikk bidrar til en høyere økonomisk vekst. Partiet ønsker særlig å investere i sektorer hvor behovet og mulighetene for vekst er stor. Dette vil medføre en økt etterspørsel etter arbeidskraft.

Med Fremskrittspartiets politikk ville det på denne bakgrunn være færre arbeidsledige og dermed et mindre behov for dagpenger.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets merknader i Budsjett-innst. S. nr. 5 (2002-2003).

3.2.7.2.4 Merknader fra komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til at vi må tilbake til begynnelsen av 1990-årene for å finne en tilsvarende økning i ledigheten som den som har funnet sted det siste året, og at tendensen for 2003 er at ledigheten vil øke. Disse medlemmer mener derfor det er brutalt av Regjeringen å foreta kutt i dagpengeytelsene. Dette vil ramme mange av de arbeidsledige hardt, og vil føre til at det blir vanskelige for mange å komme tilbake i arbeid. Med stigende arbeidsledighet må en etter disse medlemmers mening bruke de virkemidlene enn har for å få folk tilbake i arbeid, og ikke stramme inn ovenfor de som er ute av arbeidslivet.

Disse medlemmer merker seg at Regjeringen vil utvide arbeidsgiverperioden fra 3 til 20 dager ved permitteringer. En slik endring vil ha store konsekvenser for enkelte bransjer som verftsindustrien, bygg- og anleggsbransjen, asfaltbransjen, m.m., og disse medlemmer viser bl.a. til at byggenæringen frykter langt større konsekvenser enn Regjeringens anslag. Disse medlemmer vil påpeke at følgene av en slik endring vil bli at bedriftene må redusere den faste bemanningen, og i større grad ta i bruk innleie. Dette vil svekke kompetansebyggingen i bedriftene, og er et klart brudd med den norske tradisjonen med fast ansatte arbeidstakere.

At det er gjengangere i bruken av permitteringer, bør etter disse medlemmers mening ikke være overraskende. Enkelte næringer og bedrifter har klare sesongsvingninger. Prosjektbasert industri, bla. skips- og offshoreverkene har få, men store ordre. De har ofte for mye eller for lite å gjøre i perioder ettersom det ikke er mulig å be kundene komme med ordrene til den tid som passer verftet best.

Disse medlemmer vil også påpeke at Regjeringens foreslåtte endringer vil gi store ekstrakostnader i en pressa periode, med høy rente og kronekurs.

Disse medlemmer vil også påpeke at de foreslåtte endringene i regelverket for attføringsstønadene ved finansiering av skolegang og utdanning for personer på attføring, vil medføre at svært mange yrkeshemmede ikke får muligheten til å ta kurs som er tilpasset dem. Ofte vil dette være nødvendig for å gi dem en mulighet til å komme inn i arbeidslivet.

Disse medlemmer vil gå imot de foreslåtte endringene i regelverket for dagpenge- og attføringsmidler.

Disse medlemmer viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, og foreslår at ramme 7 settes til 17 494 500 000 kroner, som er 480 000 000 kroner mer enn Regjeringens forslag.

3.2.7.2.5 Merknader fra komiteens medlem fra Senterpartiet

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett og foreslår at ramme 7 bevilges med 16 844 500 000 kroner, 170 mill. kroner mindre enn Regjeringens forslag.

Dette medlem viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett tar flere grep for å redusere arbeidsledighet. Bedre tilrettelegging for deltakelse i arbeidslivet, en offensiv satsing på nyskaping og nærings-utvikling og økte bevilgninger til kommunesektoren er eksempel på slike grep.

Dette medlem er sterkt kritisk til de endringer Regjeringen legger opp til i dagpengeregelverket og vil gå imot disse. Disse endringene medfører en forverring av livssituasjonen for mange mennesker som allerede har det vanskelig. Dette medlem viser til intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv og mener Regjeringens forslag går i motsatt retning. Mange med delstillinger blir fratatt den trygghet som ligger i dagpenger ved permittering. Det er også vanskelig å se hvordan disse endringene vil fungere som et incentiv for en mer aktiv arbeidssøking.

Dette medlem er dypt uenig i Regjeringens forslag om å innføre et tak på kostnader ved attføringsopplegg. Dette kan medføre at for eksempel rusmisbrukere, psykisk utviklingshemmede og funksjons-hemmede som trenger opplegg som varer over tid ikke får tilstrekkelig oppfølging.

Dette medlem viser til de store utfordringer norsk næringsliv og spesielt industrien står overfor. Det vil derfor være helt galt å flytte et større ansvar for kostnadene ved permitteringer over på arbeidsgiversiden. Dette medlem viser videre til Senterpartiets alternative budsjett hvor en legger opp til en langt mer offensiv politikk for sysselsetting og næringsliv. Dette vil være en bedre løsning på de utfordringer en står overfor enn de forslag Regjeringen her fremmer.

3.2.7.2.6 Merknader fra komiteens medlem fra Kystpartiet

Komiteens medlem fra Kystpartiet viser til Kystpartiets alternative statsbudsjett for 2003 og foreslår at bevilgningen til ramme 7 settes til 16 844 500 000 kroner, som er 170 000 000 kroner lavere enn Regjeringens forslag.

Dette medlem viser til at Kystpartiet legger opp til en mer aktiv bruk av avkastningen av naturressursene. Bedre tilrettelegging for deltakelse i arbeidsmarkedet, en offensiv satsing på nyskaping og nærings­utvikling og økte bevilgninger til fylkene og kommunene er eksempel på denne bruken av statens løpende inntekter.

Dette medlem er kritisk til de endringer Regjeringen legger opp til i dagpengeregelverket, og vil gå imot disse. Disse endringene medfører en forverring av livssituasjonen for mange mennesker som allerede har det vanskelig. Dette medlem viser til de store utfordringer norsk næringsliv og spesielt industrien står overfor. Det vil derfor være helt galt å flytte et større ansvar for kostnadene ved permitteringer over på arbeidsgiversiden. Dette medlem viser videre til Kystpartiets forslag til statsbudsjett hvor en legger opp til en langt mer offensiv politikk for sysselsetting og næringsliv. Dette vil være en bedre løsning på de utfordringer en står overfor enn de forslag Regjeringen fremmer i St.prp. nr. 1 (2002-2003).

3.2.7.3 Oppsummering av forslagene til rammesummer for rammeområde 7

Tabell 3.14

Forslag til netto rammesum for rammeområde 7

(alle tall i 1 000 kroner)

3.2.8 Rammeområde 8 (Forsvar), under forsvarskomiteen

3.2.8.1 Sammendrag

Tabell 3.15

3.2.8.2 Komiteens merknader

3.2.8.2.1 Merknader fra komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og Kystpartiet

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, har i sine respektive forslag til rammevedtak ført opp at rammeområde 8 bevilges med 29 236 728 000 kroner, som er det samme beløp som følger av Regjeringens forslag.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2003 for Forsvarsdepartementetpå 29,6 mrd. kroner. Dette er en reell økning på over 1 mrd. kroner i forhold til årets budsjett. Flertallet påpeker at Regjeringen med dette følger opp gjennomføringen av den forsvarspolitiske enighet som ble oppnådd i Stortinget tidligere i år. Enigheten legger til grunn en økonomisk ramme for Forsvaret på 118 mrd. kroner for perioden 2002-2005. Forsvarsbudsjettet for 2003 bringer dermed samsvar mellom den vedtatte forsvarsstrukturen og de ressurser som er stilt til disposisjon for å finansiere denne. Budsjettforslaget for 2003 gir rom for økte investeringer i nytt og moderne utstyr.

Flertallet viser til at omleggingen til et mer moderne og effektivt forsvar er den viktigste oppgaven i 2003. Flertallet mener budsjettet legger grunnlaget for et forsvar som kan løse et bredere spekter av oppgaver raskere og mer effektivt enn i dag. Omleggingen vil også bidra til å styrke Forsvarets evne til å bekjempe terror.

Flertallet viser til at investeringsbudsjettet er på 9,8 mrd. kroner i 2003. Forsvaret skal bruke 6,8 mrd. kroner på materiellinvesteringer og 2,5 mrd. kroner på nasjonale investeringer innenfor eiendom, bygg og anlegg.

Flertallet viser til at Forsvaret i 2003 vil prioritere den norske deltagelsen i operasjonene i og rundt Afghanistan og norske styrkebidrag i KFOR.

Flertallet viser til at Norge fortsatt vil være en aktiv bidragsyter til fredsoperasjonene på Balkan. Deltakelsen i KFOR opprettholdes med en mekanisert infanteribataljon som opererer sammen med styrker fra Storbritannia, Finland og Sverige.

Flertallet viser til at KV Svalbard settes inn i full operativ tjeneste fra høsten 2002 og representerer en betydelig styrking av Forsvarets kapasitet til å utføre kystvaktoppgaver, både i nordlige og sørlige farvann.

Flertallet viser til at Forsvarets overkommando legges ned og forsvarssjefen og hans strategiske funksjoner integreres i Forsvarsdepartementet. Disse organisatoriske endringene vil bli gjennomført sommeren 2003 eller så snart det praktisk lar seg gjøre.

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet meiner at moms på tenester når det gjeld Kystvakta ikkje skal føre til redusert aktivitet, og vil komme tilbake til dette ved behandlinga i forsvarskomiteens fagbudsjett.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet omprioriterer innenfor rammen, og i tillegg ønsker å flytte noe av de midlene som i dag går over forsvarets ordinære budsjett til et utenlandsbudsjett.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet ønsker en forsvarspolitikk og et forsvar som bygger på de utfordringer vi står ovenfor i dagens og morgendagens samfunn.

Fremskrittspartiet ser Norges sikkerhetspolitiske situasjon ut fra ulike kriterier. Det grunnleggende forhold i denne sammenheng er vår plassering i den strategiske geografi. Historisk har det vært av interesse for stridende parter å kunne benytte baser på norsk jord i forbindelse med kampen om sjørutene i Nord-Atlanteren eller for å hindre fienden i å gjøre det samme. I første verdenskrig avskrekket et sterkt norsk forsvar noen fra å ta seg til rette. I den andre verdenskrig ble det et kappløp om å fylle det tomrommet som den norske nedrustningen på 1930-tallet hadde skapt. Dette forhold er fortsatt aktuelt. I tillegg har den russiske oppbyggingen på Kola etter 2. verdenskrig ført til at vi like utenfor vår stuedør i nord har fått den eneste konsentrasjon av militær slagkraft som kan ødelegge store deler av USA og Europa på kort tid. Etter Sovjetunionens oppløsning, utviklingen innenfor Russlands væpnede styrker, og på grunn av den teknologiske utviklingen, er den relative betydning for Russland av nordområdene økende.

En konflikt, uansett hvor i verden den oppstår (f.eks. Kina/Taiwan), som utvikler et øst/vest-perspektiv, vil på denne bakgrunn umiddelbart medføre økt spenning og sensitivitet i nord. Dette vil kunne skje meget raskt.

I tillegg er det i de senere år oppdaget store og meget verdifulle forekomster av olje og gass i de store havområdene vi har ansvar for. Dette i tillegg til de rike fiskeforekomstene. At grense- og ansvarsforholdene er uavklart i disse områdene, øker risikoen for konflikter og kriser. Kriser som det vil kunne være sterkt ønskelig at vi kan håndtere selv med egne ressurser, fordi det vil kunne virke eskalerende dersom vi trekker inn allierte. Den stadig mer pågående holdning fra russisk side i disse områdene, som nå også uttrykkes i offisielle dokumenter, forsterker denne problematikken.

Helt siden Norge tiltrådte FN-traktaten har vi vært forpliktet til å delta i internasjonale fredsoperasjoner. Da NATO gikk inn for å utvide sitt engasjement til også å gjelde dette, økte også våre forpliktelser på dette området tilsvarende. Det er dessuten særlig i små lands interesse at det utvikles en internasjonal rettsorden bakket opp av et hensiktsmessig "politi-apparat". For Norge er det spesielt viktig at branner slukkes mens de er små, før de eskalerer og eventuelt får et øst/vest-perspektiv som av ovennevnte grunner umiddelbart vil medføre konsekvenser for oss. Det er også slik at dersom vi vil ha hjelp, må vi være villig til å bidra ute. Internasjonale operasjoner gir dessuten verdifull erfaring for norsk militært personell.

Disse medlemmer viser til utviklingen i NATO og at det er kommet advarsler fra amerikansk side om at manglende europeisk evne til å ta ansvar kan få konsekvenser for USAs engasjement i Europa og for NATOs fremtid. Den nye amerikanske administrasjonen gjennomgår nå det amerikanske forsvaret med sikte på omfattende endringer. Utviklingen av en ny styrkestruktur og nye strategiske målsettinger for de amerikanske militære styrker kan innebære at USA reduserer sitt engasjement i Europa, noe som vil endre vår sikkerhetspolitiske stilling.

Disse medlemmer vil derfor peke på det uheldige dersom Norge øker sin allianseavhengighet i tilfelle kriser i vårt eget nærområde, uten å kjenne hvilke prioriteringer USA vil gjøre i tiden som kommer.

Disse medlemmer viser til den misnøye med Norges forsvarsanstrengelser som har kommet frem i NATO, og at dette både går på ressurstilgangen og på at den nå vedtatte strukturen blir for liten i forhold til Norges behov og NATOs forventninger.

Forsvarsbudsjettets andel av BNP er en viktig målestokk på forsvarsinnsatsen i de enkelte medlemsland i alliansen. Norges del av BNP lå på ca. 3 pst. i 1990 mens den i 2000 kom ned på 1,9 pst. og at den etter prognosene vil bli liggende der i kommende år dersom de signaler som er gitt blir fulgt opp i forhold til budsjettene for perioden frem til 2005. Gjennomsnittet for NATOs medlemsland er 2,2 pst. Disse medlemmer vil minne om at minimumskravet til NATOs søkerland er at de må komme opp på 2 pst., og at de nå gjør store anstrengelser for å tilfredsstille dette kravet. Det burde etter disse medlemmers mening være en selvfølge at Norge ikke ligger under denne grensen. Det norske forsvarsbudsjettet må derfor snarest heves til minimum 2 pst. av BNP, dvs. 31,2 mrd. kroner (2002-kroner).

Disse medlemmer mener at bilaterale forsterkningsavtaler også i fremtiden vil utgjøre en viktig sikkerhets- og forsvarspolitisk hjørnesten. I denne sammenheng er det spesielt viktig å videreføre og utvikle det strategiske partnerskap med USA. Dette forutsetter at de generelle bilaterale relasjonene til USA må håndteres slik at båndene styrkes. Et av de viktigste elementene i et slikt partnerskap er forhåndslagring av amerikansk militært utstyr og tilhørende avtaler. Like viktig er det å videreføre amerikansk trenings- og øvelsesvirksomhet i Norge, samt effektiv etterretningssamarbeid. En videreføring og utvikling av andre bilaterale avtaler er også fortsatt viktig. NATO er hjørnestenen i vår sikkerhets- og forsvarspolitiske forankring. Disse medlemmer vil likevel peke på betydningen av at Norge finner et troverdig feste i det forsvarspolitiske samarbeid som utvikles i EU. Norge bør med det for øyet blant annet aktivt stimulere til utvikling av samtrening og øving for styrker fra europeiske land.

Forsvaret bør ha følgende oppgaver:

• – militær tilstedeværelse i prioriterte områder

• – etterretning og overvåking av norske interesseområder

• – suverenitetshevdelse og myndighetsutøvelse

• – krisehåndtering i norske områder

• – forsvar av norske områder og tilrettelegging for å møte utfordringer mot norsk sikkerhet sammen med allierte

• – sikring av vitale samfunnsfunksjoner

• – internasjonalt engasjement

• – annen samfunnsnyttig bruk av Forsvaret

Norge har sluttet seg til NATOs reviderte strategiske konsept som følgelig også gjelder utformingen av det norske forsvaret. Det strategiske konsept understreker at alliansens styrker må omstilles for å kunne løse et bredt spekter av oppgaver, inkludert kollektivt forsvar. Dette har direkte konsekvenser for de allierte landenes styrkestrukturer og styrkenivåer. I arbeidet med å modernisere og tilpasse alliansens styrkestruktur siktes det mot en optimal balanse mellom styrker på ulike beredskapsnivå samtidig som man beholder evnen til mer langsiktig gjenoppbygging dersom det skulle bli påkrevet.

Evne til effektivt engasjement, deployering og mobilitet, overlevelse for styrker og infrastruktur, samt utholdenhet som omfatter så vel logistikk som utskiftning av styrker, blir i alliansen fremhevet som avgjørende. Videre vil tilstrekkelig kapasitet innenfor områder som kommando og kontroll, kommunikasjon, etterretning og overvåking forsterke styrkenes anvendelighet. Disse kravene har konsekvenser for styrkenes utrustning, beredskap, tilgjengelighet, utholdenhet, øvelser og trening, utplassering og evne til oppbygging og mobilisering.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets merknader i Budsjett-innst. S. nr. 7 (2002-2003).

Komiteens medlem fra Kystpartiet mener Regionfelt Østlandet og fregattprosjektet er eksempel på slike uheldige prosjekt som aldri burde ha vært igangsatt. Regionfelt Østlandets kostnadsramme på 223 mill. kroner på i budsjettet for 2003 reduseres til 0.

Innenfor Forsvarsrammen prioriterer Kystpartiet en startbevilgning til bygging tørrdokk i Harstad for vedlikehold og reparasjoner av MTB-flåten i nordområdene med 40 mill. kroner på kap. 1760 post 47 Nybygg og nyanlegg. Videre mener dette medlem at merkostnadene som Kystvakten er påført gjennom momsreformen, må kompenseres fullt ut for å sikre at Kystvakten kan gjennomføre de viktige samfunnsoppgaver den er pålagt. Gjennom å bevilge 75 mill. kroner utover Regjeringens forslag på kap. 1790 Kystvakten, gis det også rom for økt aktivitet i Kystvakten og en styrket sjøovervåkning og bredre handheving av norske interesser i nordområdene. Dette medlem vil tilføre Sjøforsvaret økte midler til dette formål ved å bevilge 100 mill. kroner utover Regjeringens forslag på kap. 1732.

3.2.8.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at det foreslåtte forsvarsbudsjettet for 2003 er rekordstort, og mener det er svært oppsiktsvekkende at Norge nå er det landet i NATO som etter USA bruker mest på forsvar pr. innbygger. Disse medlemmer understreker at dette er gal bruk av ressurser som ikke er basert på reelle trusselvurderinger. Disse medlemmer vil understreke at dagens trusselbilde tilsier en bred tilnærming til sikkerhet, og legger til grunn at sikkerhet må bygges gjennom et sett av virkemidler. I St.prp. nr. 55 (2001-2002) slo Regjeringen fast at

"det i langt større grad enn før er rom for å anvende hele spektret av sikkerhetspolitiske virkemidler, i første rekke de: (1) politiske, (2) lovmessige, (3) politimessige, (4) diplomatiske, (5) økonomiske, (6) informasjonsmessige, (7) humanitære og (8) militære."

Og videre at

"Bruk av militærmakt utgjør kun ett slikt virkemiddel, og vil i de fleste situasjoner neppe være det dominerende sikkerhetspolitiske virkemidlet."

Dette er disse medlemmer enig i, men konstaterer at stortingsflertallet ikke tar konsekvensene av dette.

Disse medlemmer viser videre til at det stadig avdekkes kritikkverdige forhold knyttet til Forsvarets forvaltning av sine ressurser, og at det i alt for liten grad stilles krav til effektiv ressursbruk i Forsvaret. Disse medlemmer foreslår kutt i rammen til Forsvaret med 4,5 mrd. kroner. Disse medlemmer ønsker i første rekke å kutte i investeringer som vil bety lite for vår trygghet i dagens sikkerhetspolitiske situasjon. Disse medlemmer mener at arbeidet med nye fregatter bør innstilles, og mener at selv om dette kan medføre økonomiske konsekvenser vil det innebære betydelige innsparinger, ikke minst i framtidige driftsbudsjetter. Det er anslått at den endelige prislappen for fregattene ligger an til å bli over 20 mrd. kroner.

Disse medlemmer går også inn for å skrinlegge planene om etablering av Regionfelt Østlandet som vil være et dyrt, unødvendig og et svært miljøfiendtlig prosjekt. Videre er disse medlemmer uenige i planene for anskaffelse av nye kampfly, og har reagert kraftig på at beslutningen om å delta i prosjektet JSF er tatt uten at Stortinget har hatt mulighet til å skaffe seg en oversikt over hvilke alternativer som foreligger, eller hatt tilstrekkelig mulighet til å legge premisser for Regjeringens behandling av saken.

Disse medlemmer viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, og foreslår at ramme 8 settes til 24 755 228 000 kroner, som er 4 481 500 000 kroner mindre enn Regjeringens forslag.

3.2.8.2.3 Merknader fra komiteens medlem fra Senterpartiet

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett, og foreslår at rammeområde 8 bevilges med 27 623 728 000 kroner, 1 613 mill. kroner mindre enn Regjeringens forslag.

Dette medlem viser til behandlingen av St.prp. nr. 45 (2000-2001) og St.prp. nr. 55 (2001-2002) med tilhørende innstillinger, der den framtidige struktur for Forsvaret ble vedtatt. Dette medlem viser til at det i sak etter sak har blitt stilt spørsmål ved Forsvarets evne til å etterleve politiske vedtak. Det er også avdekket mange tilfeller av dårlig ressurskontroll, senest i forbindelse med nedbemanningen av Forsvaret.

Dette medlem mener at Forsvaret bør revurdere flere prosjekter som aldri burde vært igangsatt og som gir lite forsvarsevne for pengene. Midlene fra disse prosjektene bør frigjøres og overføres til mer samfunnsnyttige formål.

Dette medlem mener Regionfelt Østlandet og fregattprosjektet er eksempel på slike uheldige prosjekt som aldri burde ha vært igangsatt. Regionfelt Østlandets kostnadsramme på 223 mill. kroner på i budsjettet for 2003 reduseres til 0, og bevilgningen til fregattene kuttes med 1 473 mill. kroner. Dette medlem mener også at kostnadene til midlertidige lokaliseringsløsninger er sløsing, og at Forsvaret bør bruke eksisterende lokalisering til permanente løsninger står klare. Dette medlem viser til at dette gir en innsparing for Forsvaret på 25 mill. kroner på kap. 1760 post 47. Dette medlem vil for øvrig redusere bevilgningen til NSM over kap. 1723 post 1 med 5 mill. kroner.

Innenfor Forsvarsramma prioriterer Senterpartiet en startbevilgning til bygging tørrdokk i Harstad for vedlikehold og reparasjoner av MTB-flåten i nordområdene med 40 mill. kroner på kap. 1760 post 47 Nybygg og nyanlegg. Videre mener dette medlem at merkostnadene som Kystvakten er påført gjennom momsreformen, må kompenseres fullt ut for å sikre at Kystvakten kan gjennomføre de viktige samfunnsoppgaver den er pålagt. Gjennom å bevilge 50 mill. kroner utover Regjeringens forslag på kap. 1790 Kystvakten, gis det også rom for økt aktivitet i Kystvakten og en styrket sjøovervåkning, da dette medlem vil tilføre Sjøforsvaret økte midler til dette formål ved å bevilge 23 mill. kroner utover Regjeringens forslag på kap. 1732.

Dette medlem viser for øvrig til behandlingen i forsvarskomiteen.

3.2.8.3 Oppsummering av forslagene til rammesummer for rammeområde 8

Tabell 3.16

Forslag til netto rammesum for rammeområde 8

(alle tall i 1 000 kroner)

3.2.9 Rammeområde 9 (Næring), under næringskomiteen

3.2.9.1 Sammendrag

Tabell 3.17

3.2.9.2 Komiteens merknader

3.2.9.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Regjeringens forslag til budsjett er et budsjett for økt verdiskaping, som igjen vil trygge velferden. Verdiene som skapes i næringslivet er grunnlaget for velferd, sysselsetting og bosetting over hele landet.

Disse medlemmer mener prioriteringene gjort i statsbudsjett for 2003 viser Regjeringens strategi for å styrke næringslivets innovasjons- og konkurranseevne. Regjeringen prioriterer en finanspolitikk som legger grunnlaget for redusert lønnsvekst og lavere rente.

Disse medlemmer viser til at næringspolitikken utgjør en helhet hvor det er summen av tiltakene som er viktige for næringslivet. Derfor satser Regjeringen på lavere skatter og avgifter, økt næringsrettet forskning, innovasjon og styrket innsats for enklere regelverk.

Disse medlemmer viser til at skattelettelser bidrar til økt verdiskaping gjennom bedre ressursutnyttelse, mer investeringer og økt arbeidsinnsats. Disse medlemmer mener derfor det er viktig at skattefradraget for bedriftenes utgifter til forskning og utvikling utvides. Disse medlemmer viser også til at bevilgningen til næringsrettet forskning og utvikling gjennom Norges Forskningsråd foreslås økt med 15 pst., eller 129 mill. kroner, hvorav 45,5 mill. kroner over NHDs budsjett. Samtidig går Regjeringen inn for å styrke Norges deltakelse i internasjonalt forsknings- og teknologisamarbeid. Forslaget om deltakelse i EUs 6. rammeprogram for forskning og teknologi er særlig viktig. Dette innebærer en satsing på 2,6 mrd. kroner over en periode på 10 år.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen har etablert "Forum for forenkling for næringslivet". Forumet blir den sentrale møteplassen mellom næringslivet og næringsministeren i arbeidet med å gjøre det enklere å starte og drive bedrift.

Det er et mål for Regjeringen å redusere næringslivets belastning ved å etterleve lover og regler, slik at næringslivet får mer tid til å gjøre det næringslivet skal, nemlig skape verdier. Disse medlemmer mener "Forum for forenkling for næringslivet" blir et viktig organ for å få dette til.

Disse medlemmer foreslår at rammeområde 9 bevilges med 1 386 815 000 kroner, som er det samme beløp som følger av Regjeringens forslag.

3.2.9.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at økonomiske problemer internasjonalt, relativ høy innenlands kostnadsvekst, høy rente og høy kronekurs skaper store problemer for norsk konkurranseutsatt industri. Mange bedrifter legger ned eller flytter produksjonen til lavkostland og ledigheten stiger. Dette er problemer som må tas på alvor. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet derfor i sitt alternative budsjett har en tiltakspakke på 2,3 mrd. kroner til næringsliv og arbeidsmarked.

Disse medlemmervilpeke på at industrien bidrar til å skape verdier og bidrar til sysselsettingen over hele landet, samt at nedleggelse og utflytting vil få størst konsekvenser for distriktene. Derfor er det også god distriktspolitikk å legge til rette for å beholde industriarbeidsplassene.

Disse medlemmer mener det er behov for å få en samlet oversikt over hva Regjeringen mener må til for å sikre norsk eksportindustri gode og robuste rammevilkår for fortsatt utvikling i Norge. Disse medlemmer vil be Regjeringen vurdere på hvilke måte en best kan sikre forutsigbarhet og stabilitet i konkurranseutsatt industris rammevilkår målt opp mot situasjonen for sentrale konkurrentland.

Disse medlemmer understreker at et velfungerende og lønnsomt næringsliv danner grunnlaget for sysselsetting, verdiskapning og en trygging og styring av velferden. Selv om Norge har store overskudd både på handelsbalansen og på statsbudsjettet, finnes det etter disse medlemmersmening grenser for hvor mye penger som kan brukes i norsk økonomi uten at det skapes et for stort press i økonomien og ytterligere svekkelse av konkurransesituasjonen for norsk næringsliv. Disse medlemmer vil derfor understreke viktigheten av et stramt budsjett, for å bidra til at norsk næringsliv kan ha stabile rammevilkår, og for å unngå ytterligere tap av konkurranseevne.

Disse medlemmer viser til at alt tyder på at endringene i næringsstrukturen vil gå raskere i framtiden og at det vil være krevende å beholde konkurransekraft i de tradisjonelle virksomhetene. For å sikre verdiskaping og sysselsetting fremover, er det derfor viktig å utvikle nye bedrifter og legge til rette for at det føres en næringspolitikk som stimulerer til omstilling, nyskaping og næringsutvikling.

Disse medlemmer viser til at etterspørselen etter risikokapital er større enn på lenge, og vil gjennom sitt forslag til statsbudsjettet for 2003 legge til rette for en aktiv næringspolitikk blant annet gjennom å styrke SNDs virkemidler for å skape vekst og nyskapning. Disse medlemmer viser til et brev fra SND til næringsministeren, hvor SND sier klart fra at gitt de samme rammevilkårene som de hadde i 2001, kan de skape 60 000 nye arbeidsplasser. Disse medlemmer foreslår derfor å øke bevilgningene til SND med i alt 400 mill. kroner utover Regjeringens forslag, hvorav 200 mill. kroner ligger innenfor Næringsdepartementets rammeområde. Innenfor den økte bevilgningen vil disse medlemmer legge til rette for at SND satser mer på forsknings- og utviklingskontrakter, samt legge til rette for fortsatt satsing på SNDs programmer. Blant de programmene som blir viktig, er næringsutvikling i marin sektor, bransjerettet IT-utvikling for effektiv forretningsdrift, kommersialisering av forskningsresultater fra universiteter og høyskoler, næringsrettet design og rådgivning for nyskapere. Disse medlemmer støtter også møbel- og innredningsindustriens program for omstilling og innovasjon. Målet er å bidra til innovasjon og nyskapning og møte omstillingsbehov i bransjen. Programmet har en ramme på 40 mill. over 3 år, og disse medlemmer støtter programmet med 10 mill. kroner over SNDs budsjett for 2003.

Disse medlemmer vil også peke på betydningen av å legge til rette for økt forskning og støtter økningen av bevilgningen til næringsrettet forskning gjennom Norges forskningsråd, samt utvidelsen av skattefradragsordningen for bedriftsbasert forskning.

Disse medlemmer viser til at stadig flere land i Europa, blant annet Sverige og Danmark, har innført lettelser i skatt og sosiale avgifter for sine sjøfolk. Norge sakker nå akterut som attraktiv lokaliserings- og rekrutteringsbase for rederi- og offshorevirksomhet. EU er i ferd med å etablere seg som en maritim stormakt, med rammebetingelser som står i kraftig kontrast til de som følger av norsk utvikling. For å opprettholde norsk maritim næring mener disse medlemmerat det er nødvendig med stabile ordninger som sikrer norske sjøfolk konkurransedyktige rammevilkår tilsvarende det sjømenn i våre naboland har. Disse medlemmer går imot Regjeringens fremlegg, og foreslår å bevilge 250 mill. kroner til nettolønnsordningen til fergerederiene registrert i NOR som går i utenriksfart, og 230 mill. kroner til refusjonsordningen for sysselsettingen av sjøfolk.

Disse medlemmer viser til at også reiselivsnæringen i Norge opplever en tiltagende internasjonal konkurranse og at norsk reiseliv har tapt markedsandeler på eksportmarkedene. Disse medlemmer viser til at Stortinget i 2001 (Dokument nr. 8:102 (2000-2001)) behandlet en opptrappingsplan for satsing på merkevarebygging av Norge som reisemål. Regjeringens forslag til kutt i tilskuddet til internasjonal markedsføring, vil medføre at denne satsingen til nå har vært bortkastet. Disse medlemmervil derfor øke bevilgningen til internasjonal markedsføring av Norge med 16,2 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til at verftsstøtten, som en følge av EUs regelverk og EØS-avtalen, ble avviklet fra 1. januar 2001 og det således ikke bevilges midler til dette for 2003. Disse medlemmer har imidlertid merket seg at næringsministeren har understreket at dersom EU igjen innfører verftsstøtte, må Norge vurdere systemet på nytt. Dette er disse medlemmer enig i.

Disse medlemmer foreslår å bevilge 2 070 815 000 kroner under rammeområde 9. Dette er 684 000 000 kroner mer enn det som følger av Regjeringens forslag.

3.2.9.2.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative opplegg foreslår at ramme 9 settes til 1 827 615 000 kroner, som er en økning i forhold til Regjeringen på 440 800 000 kroner.

Disse medlemmer viser til at hovedfundamentet i Fremskrittspartiets markedsliberalistiske politikk er at alle bransjer i utgangspunktet skal drive nærings­virksomhet basert på prinsippet om fri konkurranse fordi dette i praksis gir de beste samfunnsmessige løsninger. Disse medlemmer vil hevde at en betydelig reduksjon i skatte- og avgiftstrykket, effektivisering i den offentlige tjenesteproduksjon, konkurranseutsetting av fellesskapets oppgaver, sterk reduksjon i de offentlige utgifter og systematisk deregulering og avbyråkratisering vil være de positive signaler som næringslivet trenger for å skape optimisme og utløse investeringslyst. Med en slik politikk vil norske arbeidsplasser i konkurranseutsatte bedrifter sikres for fremtiden og fortsatt bidra til verdiskapning for det norske samfunnet.

Disse medlemmer konstaterer at norske bedrifter møter et skjerpet konkurranseklima i internasjonaliseringsprosessen. Strukturendringer hos handelspartnere, konkurranse fra land med lavere arbeids­-lønninger, virksomheter med en annen bedriftskultur og myndigheter med en bedre økonomisk forståelse, medfører at virksomheter flyttes ut av landet. Skal Norge tiltrekke seg norske eller utenlandske investorer som vil satse på verdiskapning, må det innføres rammebetingelser i verdensklasse på områder det er mulig å innføre dette. Det politiske flertall er ikke villig til å tilpasse skatte- og avgiftsnivået samt andre rammebetingelser til den internasjonale virkelighet.

Disse medlemmer vil understreke at Norge er et land dominert av småbedrifter hvor hele 96 pst. av alle virksomheter har under 20 ansatte. Det må derfor skapes en næringspolitikk som også ivaretar slike virksomheters interesser. Små bedrifter har vanligvis mindre muligheter til risikospredning. Derfor er stabile rammevilkår spesielt viktig for nyetableringer og lønnsom utvikling i slike virksomheter.

Det er viktig at skattesystemet stimulerer til aktivt privat eierskap. Det krever at aktive private eiere ikke diskrimineres, og at rammevilkårene er slik at både norske og utenlandske investorer velger å investere i norsk næringsliv. Det nåværende skattesystemet oppfyller ikke disse kravene. Det er viktig å påpeke at skatten på kapitalinntekter der hvor eieren selv er aktiv ikke er 28 pst., som det ofte hevdes, men langt høyere. Derfor må delingsmodellen fjernes. I tillegg kommer den høye norske arveavgiften som bidrar til at nye generasjoner ikke kan ta over virksomheter som er bygget opp av familien over flere generasjoner. Resultatet er at skattesystemet og nivået motvirker privat kapitaldannelse og stimulerer til kapitalflukt.

Disse medlemmer vil øke bevilgningene til internasjonal markedsføring gjennom Norges Turistråd.

Det er et behov for å redusere skjemaveldet for næringslivet ved å innføre en ordning der den enkelte statsråd personlig skal godkjenne ethvert nytt skjema som skal brukes i forhold til næringslivet, og at det skal foretas utredning av nye skjemaers økonomiske konsekvenser for næringslivet. Disse medlemmer er kritisk til at Brønnøysundregistrene er en betydelig netto inntektskilde for staten. Derfor bør det startes et arbeid for at gebyrene til registrene blir kraftig redusert og etter en overgangsfase kan baseres på selvkost.

Disse medlemmer vil foreslå at det innføres en nettolønnsordning for alle norske sjøfolk som er utsatt for internasjonal konkurranse. Når våre naboland har innført nettolønnsordninger for sine sjøfolk, medfører det at den norske sjømannen blir utkonkurrert fordi kostnadene ved å ansette norske sjøfolk blir for høye. Dersom Norge også i fremtiden skal være en av verdens fremste skipsfartsnasjoner, er det helt nødvendig at det innføres rammebetingelser for norsk skipsfart som er på nivå med de beste i verden. Disse medlemmer henviser til Innst. O. nr. 19 (2002-2003).

Disse medlemmer viser til at det høye nivået på næringsstøtten innebærer at bedrifter gis en ekstra byrde i form av skatter og avgifter som bidrar til å undergrave virksomhetenes muligheter til å konkurrere i hjemme- og utemarkedene. Nedbygging av selektiv næringsstøtte vil gi et langt bedre utgangspunkt for økt verdiskapning for fastlandsbasert virksomhet.

Disse medlemmer ønsker en stat som tar aktivt ansvar for å styrke norske private eiermiljøer i en tid hvor staten fremstår som den største eier av nærings­virksomhet. Det er derfor nødvendig med en debatt om hvordan oljeformuen skal disponeres, og at det bør åpnes for at en større del av denne kan investeres i norske selskaper gjennom såkornfond eller fonds hvor private interesser og staten investerer i fellesskap.

Disse medlemmer viser til at sak om ny organisering av mattilsynet har vært viet en del oppmerksomhet, også i forbindelse med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett for 2002, hvor det ble inngått en budsjettavtale mellom Fremskrittspartiet og regjeringspartiene, som medførte enighet om at det skulle fremmes sak om ett mattilsyn på egnet måte høsten 2002. Disse medlemmer vil i den anledning henvise til Fremskrittspartiets merknader om saken i næringskomiteens budsjettinnstilling.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets merknader i Budsjett-innst. S. nr. 8 (2002-2003)

3.2.9.2.4 Merknader fra komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti understreker at en innovativ, nyskapende og sunn økonomi kjennetegnes av nye og bedre måter å gjøre ting på, effektive løsninger og smarte hoder. Dette er verdier disse medlemmer vil bygge videre på, ikke bygge ned. Undersøkelser som spør bedrifter hva som faktisk er det største hinderet for videre utvikling, viser at det er kompetanse - ikke kapital - bedrifter mangler.

Disse medlemmer vil derfor ha en næringspolitikk som speiler de reelle behovene et sunt næringsliv har. I Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett er samlede næringsrelaterte prioriteringer presentert. Sosialistisk Venstreparti vil i sum ha 1,5 mrd. kroner mer til et grønnere og mer innovativt næringsliv enn det regjeringen forslår.

Disse medlemmer viser til sine merknader under avsnitt 2.1.2 for en kortfattet oversikt over vår samlede næringslivspakke.

For rammeområde 9 foreslår disse medlemmer samlet sett et kutt på 36 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

Disse medlemmer vil i første rekke fremheve en økning på 60 mill. kroner til forsknings- og utviklingskontrakter. SND, som administrerer ordningene, viser selv til at etterspørselen av disse kontraktene overgår det tilbudet de kan gi. Forsknings- og utviklingskontrakter er en svært god form for næringspolitikk, fordi ordningen har en innovativ og teknologisk nyskapende innretning.

Disse medlemmer mener at regjeringens satsing på internett i kommunene er for svak. Disse medlemmer vil derfor bruke 28 mill. kroner ekstra til HØYKOM-satsing.

Disse medlemmer mener at den beste næringspolitikken er den som har en kvalitativ innretning. Derfor foreslår disse medlemmer å øke bevilgningene til Desinrådet med 2 mill. kroner, samt å øke tilskuddet til Norges Turistråd med 8 mill. kroner.

Disse medlemmer registrerer at det i dag skjer en komplett ukoordinert utbygging av fem ulike nett i Norge, uten at Regjeringen tar ansvar for helheten eller koordineringen. Nettene er lagt under hver sine departement; Tetra-nett for nødsamband (justis), GSM-R for tog (samferdsel), digitalt bakkenett til NRK/TV2 (kultur), UMTS for mobilnett (næring) samt regulær bredbåndsutbygging (Telenor/privat). Teknologirådet anslår omfanget av utbygginga til "titalls milliarder kroner", uten at Næringsdepartementet har vist ambisjoner om koordinering. I verste fall leder denne utbygginga til kaos og fem ulike systemer som ikke "kan snakke" med hverandre, og muligheten for bruk av et titalls milliarder av offentlige kroner mer enn nødvendig som kunne vært brukt til andre og bedre formål. Disse medlemmer vil derfor sette av 4 mill. kroner til et arbeid for økt koordinering av nettutbyggingene, samt en nasjonal høring omkring disse spørsmålene.

Disse medlemmer mener at ingen næringer trenger spesielle skattefritak for å være konkurransedyktige. Norsk næringsliv skal være best mulig, ikke billigst mulig. Redernæringa har i mange tilfeller brukt trusselen om utflagging som brekkstang mot staten for å få spesielle letter i beskatning. Dette er utenfor en hver moralsk oppførsel. For å motvirke disse kreftene foreslår disse medlemmer å øke NIS-avgiftene med 10 mill. kroner i året.

Disse medlemmer vil peke på at etter en jevn vekst i volum og verdi gjennom første del av 90-tallet, har reiselivsnæringene opplevd stagnasjon og tilbakegang fra 1998 og frem til i dag. Reiselivsnæringa er en viktig distriktsnæring, og sikrer bosetting. Dette er en av årsakene til at Stortinget har gått inn for en nødvendig opptrapping av den offentlige markedsføringsinnsatsen, for å øke kjennskap og reiselyst til Norge. Arbeidet med merkevarebygging er godt i gang, og i lys av dette og nåsituasjonen med en stadig sterker norsk krone, er det uheldig at tilskuddet til internasjonale markedsføring blir kuttet. Disse medlemmer vil derfor øke bevilgningen til internasjonal markeds­føring av Norge med 8 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til at verftsstøtten, som en følge av EUs regelverk og EØS-avtalen, ble avviklet fra 1. januar 2001, og at det således ikke ble bevilget midler til dette i 2003. Disse medlemmer har imidlertid merket seg at Næringsministeren har understreket at dersom EU innfører verftsstøtte, må Norge vurdere systemet på nytt.

Disse medlemmer vil kutte driften av Halden-reaktoren, med 90 mill. kroner. Natur og Ungdom peker på at

"forskningen på Haldenreaktoren styrker den mest forurensende typen atombrensel, MOX. Dette brenselet produseres ved Sellafieldanlegget i Storbritannia. Produksjonen her fører til store utslipp av radioaktivitet til norske havområder. Norsk Utenrikspolitisk Institutt har tidligere slått fast at forskningen på MOX i Halden indirekte bidrar til økt lønnsomhet for Sellafieldanlegget". (fra NUs hjemmesider)

Disse medlemmer vil, som en del av å dreie offentlig sektor fra stats- til lokalstyre, kutte mellom én og fem millioner i hhv. Næringsdepartementet, Styret for det industrielle rettsvern, Justervesenet, Brønnøysundregistrene og Sjøfartsdirektoratet. Disse medlemmer registrerer også at Eksportrådet i synkende grad er finansiert av eksportbedriftene, og mener at dette er en uheldig utvikling. Disse medlemmer foreslår derfor et kutt på 10 mill. kroner til Eksportrådet.

Disse medlemmer vil kutte 10 mill. kroner til Norsk Romsenter, med bakgrunn i at denne forskningen har liten relevans for sivile formål.

Disse medlemmer viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, og foreslår at ramme 9 settes til 1 740 815 000 kroner, som er 354 000 000 kroner mer enn Regjeringens forslag.

3.2.9.2.5 Merknader fra komiteens medlem fra Senterpartiet

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til alternativt budsjett fra Senterpartiet og foreslår at rammeområde 9 bevilges med 2 486 315 000 kroner, snaut 1,1 mrd. kroner mer enn Regjeringens forslag.

Dette medlem vil understreke at det er avgjørende å legge til rette for verdiskaping og konkurransedyktige arbeidsplasser over hele landet. Særlig viktig er det å dyrke fram nye initiativ og ny virksomhet.

Dette medlem viser til at norsk fastlandsindustri er inne i en vanskelig situasjon knyttet til den økonomiske utviklingen både nasjonalt og internasjonalt. Det er viktigere enn noen gang å legge opp til en politikk som kan redusere skadevirkningene for industrien. En fornuftig industri- og næringspolitikk må baseres på et samvirke mellom private krefter og offentlig innsats.

Dette medlem anser det som viktig at det føres en politikk som kan bidra til redusert rente og en redusert og stabil kronekurs. Dette medlem er av den oppfatning at det bør skje gjennom en balansert økonomisk politikk og ved at man vektlegger stabil kronekurs sterkere enn tidligere.

Dette medlem vil påpeke viktigheten av å ha et offensivt og målrettet virkemiddelapparat i nærings-politikken. Den nedbyggingen av SND som stortingsflertallet la opp til i statsbudsjett for 2002, vakte sterk motstand blant sentrale industriledere. Økt arbeidsledighet og nedbygging av industrien må møtes aktivt og med nye virkemidler. I en slik situasjon vil også tilgangen på kapital være avgjørende for nyskaping. Senterpartiet forslår på denne bakgrunn å øke bevilgningene til SND med 336 mill. kroner.

Dette medlem vil spesielt peke på situasjonen innenfor møbelindustrien. Dette er en industrigren med høy eksportandel. Tall fra utgangen av september 2002 viser at eksporten har falt med 9 pst., noe som tilsvarer omlag 200 mill. kroner i tapt omsetting. Dette medlem mener dette er en framtidsrettet industrigren i Norge, og at man med beskjeden offentlig satsing kan bidra til økt vekst og ytterligere eksport. Bransjen har selv tatt initiativ til en innovasjonssatsing hvor omstilling, designutvikling og internasjonal markedsføring er viktige stikkord. Dette medlem viser til at Senterpartiet foreslår en statlig medfinasiering til en slik innovasjonssatsing på 10 mill. kroner.

FoU-kontrakter mellom offentlig og privat virksomhet har hatt positiv effekt og bør økes betraktelig. Dette medlem viser til Senterpartiets alternative budsjett hvor bevilgningene foreslås økt med 64,1 mill. kroner.

Dette medlem viser til at en endring av reglene for lønnsplikt under permittering vil medføre en betydelig økt kostnad for bedriftene og kan føre til flere oppsigelser og dermed økt ledighet. Dette medlem vil understreke betydningen av å redusere kostnadene for næringslivet ved at avskrivningsregelene endres, og vil foreslå dette.

Dette medlem viser til at et enstemmig storting i 2001 vedtok en 5-årig opptrappingsplan for markedsføringsarbeidet av Norge i utlandet. Det er derfor sterkt beklagelig at regjeringen kutter støtten til reiselivstiltak. Dette medlem vil påpeke at man gjennom beskjeden statlig støtte henter svært god gevinst for de mange reiselivsbedrifter i hele landet.

Dette medlem viser til regjeringens forslag om endrede rammebetingelser for norske sjøfolk. Dette medlem vil understreke de maritime næringenes viktige posisjon i vårt næringsliv, og hvor viktig det er å bidra til rammebetingelser som gjør næringene konkurransedyktige internasjonalt. Dette medlem viser til Senterpartiets alternative budsjett hvor det foreslås 230 mill. kroner til refusjonsordning for sjøfolk.

Dette medlem støtter innføring av en nettolønnsordning for sjøfolk.

Dette medlem mener god infrastruktur er en nødvendig forutsetning for vekst og utvikling i hele landet. Dette medlem konstaterer at bredbåndsut­byggingen skjer langsommere en det regjering og storting tidligere har forutsatt. Dette medlem mener det dermed må være en helt annen og mer ambisiøs satsing fra det offentliges side for å sikre at vi ikke får et digitalt Forskjells-Norge, og viser til Senterpartiets budsjett hvor det foreslås 500 mill. kroner i tilskudd til bredbåndsutbygging.

3.2.9.2.6 Merknader fra komiteens medlem fra Kystpartiet

Komiteens medlem fra Kystpartiet viser til Kystpartiets alternative statsbudsjett for 2003 og foreslår at bevilgningen til ramme 9 settes til 2 100 815 000 kroner, som er 714 000 000 kroner høyere enn Regjeringens forslag.

Dette medlem er skeptisk til den nedprioriteringen av kystnæringene og skipsfart som det legges opp til i Regjeringens budsjettforslag for 2002, jf. St.prp. nr. 1 (2001-2002) med Tillegg nr. 1-4. Dette medlem ønsker en sterkere satsing på skipsfartsnæringen, slik at denne får tilnærmelsesvis like vilkår som tilsvarende næringer har i andre land. Dette medlem mener at det er viktig at Norge opprettholder det høye kompetansenivået som næringen har. Derfor vil dette medlem foreslå at tilskuddsordningen til sysselsetting av sjøfolk holder fram. Dette medlem viser til sitt forslag i revidert budsjett for 2002 om nettolønnsordning, og vil foreslå at det innføres en nettolønnsordning med virkning fra 1. januar 2003 for alle norske sjøfolk som er utsatt for internasjonal konkurranse. Når våre naboland har innført nettolønnsordninger for sine sjøfolk, medfører det at den norske sjømannen blir utkonkurrert fordi kostnadene ved å ansette norske sjøfolk blir for høye. Dersom Norge også i fremtiden skal være en av verdens fremste skipsfartsnasjoner, er det helt nødvendig at det innføres rammebetingelser for norsk skipsfart som er på nivå med de beste i verden.

Dette medlem viser til Regjeringens forslag om endrede rammebetingelser for norske sjøfolk. Dette medlem vil understreke de maritime næringenes viktige posisjon i vårt næringsliv, og hvor viktig det er å bidra til rammebetingelser som gjør næringene konkurransedyktige internasjonalt. Dette medlem viser til Kystpartiets forslag til statsbudsjett for 2003 hvor det foreslås 210 mill. kroner til refusjonsordning for sjøfolk.

Dette medlem synes det er viktig at også verftsindustrien får samme økonomiske rammer som industrien i EU nå ser ut til å ville nyte godt av.

Dette medlem ønsker en stat som tar aktivt ansvar for å styrke norske private eiermiljøer i en tid hvor staten fremstår som den største eier av næringsvirksomhet. Det er derfor nødvendig med en debatt om hvordan oljeformuen skal disponeres, og at det bør åpnes for at en større del av denne kan investeres i norske selskaper gjennom såkornfond eller fonds hvor private interesser og staten investerer i fellesskap.

Dette medlem vil understreke at Norge er et land dominert av småbedrifter hvor hele 96 pst. av alle virksomheter har under 20 ansatte. Det må derfor skapes en næringspolitikk som også ivaretar interessene til disse virksomhetene. Små bedrifter har vanligvis mindre muligheter til risikospredning. Derfor er stabile rammevilkår spesielt viktig for nyetableringer og lønnsom utvikling i slike virksomheter. Kystpartiet mener det er viktig at skattesystemet stimulerer til aktivt privat eierskap. Det krever at aktive private ikke diskrimineres, og at rammevilkårene er slik at både norske og utenlandske investorer velger å investere i norsk næringsliv. Det nåværende skattesystemet oppfyller ikke disse kravene. Det er viktig å påpeke at skatten på kapitalinntekter der hvor eieren selv er aktiv ikke er 28 pst., som det ofte hevdes, men langt høyere. Kystpartiet går derfor inn for å fjerne delingsmodellen. I tillegg kommer den høye norske arveavgiften som bidrar til at nye generasjoner ikke kan ta over virksomheter som er bygget opp av familien over flere generasjoner. Resultatet er at skattesystemet og nivået motvirker privat kapitaldannelse og stimulerer til kapitalflukt.

Dette medlem registrerer at det i dag skjer en ukoordinert utbygging av fem ulike nett i Norge, uten at Regjeringen tar ansvar for helheten eller koordineringen. Nettene er lagt under hver sine departement; Tetra-nett for nødsamband (justis), GSM-R for tog (samferdsel), digitalt bakkenett til NRK/TV2 (kultur), UMTS for mobilnett (næring) samt regulær breibandsutbygging (Telenor/privat). Teknologirådet anslår omfanget av utbygginga til "titalls milliarder kroner", uten at Næringsdepartementet har vist ambisjoner om koordinering. Dette medlem vil peke på at dette i verste fall vil kunne lede denne utbyggingen til kaos og til at de fem ulike systemene ikke har mulighet til felleskommunikasjon. Det er også en stor muligheten for at man bruker flere milliarder av offentlige kroner mer enn nødvendig. Disse pengene kunne vært brukt til andre og bedre formål. Dette medlem vil derfor sette av 4 mill. kroner til et arbeid for økt koordinering av nettutbyggingene, samt en nasjonal høring omkring disse spørsmålene. Dette medlem mener god infrastruktur er en nødvendig forutsetning for vekst og utvikling i hele landet. Dette medlem konstaterer at breibandsutbygginga skjer langsommere enn det Regjering og Storting tidligere har lagt til grunn. Dette medlem mener det dermed må være en mer ambisiøs og koordinert innsats fra styresmaktene for å hindre at man får et digitalt forskjells-Norge. Dette medlem viser til Kystpartiets forslag til statsbudsjett hvor det foreslås 500 mill. kroner i tilskudd til breibandsutbygging.

Dette medlem viser til at Kystpartiet flere ganger har støttet forslag om å redusere skjemaveldet for næringslivet. Dette medlem er kritisk til at Brønnøysundregistrene er en betydelig netto inntektskilde for staten. Derfor bør det startes et arbeid for at gebyrene til registrene blir kraftig redusert og etter en overgangsfase kun baseres på selvkost.

3.2.9.3 Oppsummering av forslagene til rammesummer for rammeområde 9

Tabell 3.18

Forslag til netto rammesum for rammeområde 9

(alle tall i 1 000 kroner)

3.2.10 Rammeområde 10 (Fiskeri), under næringskomiteen

3.2.10.1 Sammendrag

Tabell 3.19

3.2.10.2 Komiteens merknader

3.2.10.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til Regjeringens forslag til budsjett som er et budsjett for økt verdiskaping i fiskerisektoren, blant annet gjennom økt innsats til forskning. Disse medlemmer viser til at bevilgningen til Norges forskningsråd økes med 15,5 mill. kroner. Veksten skal dekke økt grunnbevilgning til Fiskeriforskning, økt satsing på torsk og transportrettet forskning og utvikling (FoU). Disse medlemmer støtter Regjeringen i forslaget om å bevilge 10 mill. kroner til et marint innovasjonsprogram som skal forvaltes av Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND). Programmet skal prioritere prosjekter som bygger opp under de øvrige satsingsområder i budsjettet for å fremme økt marin verdiskaping. Disse medlemmer viser til at målet med programmet er å bidra til å utvikle nyskapende og internasjonalt ledende produkter og produksjonsprosesser. Særlig skal det legges vekt på å utvikle torsk som oppdrettsart.

Disse medlemmer foreslår at rammeområde 10 bevilges med 434 095 000 kroner, som er det samme beløp som følger av Regjeringens forslag.

3.2.10.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet støtter hovedprioriteringene i Fiskeridepartementets budsjett som innebærer en tilrettelegging for økt verdiskaping, styrket sjøsikkerhet og modernisering, effektivisering og forenkling i offentlig sektor. Disse medlemmerunderstreker at Norge har fortrinn innen fiskeri og havbruk gjennom naturgitte rammebetingelser, og videre at fiskeri- og havbruksnæringen har særlig betydning for verdiskapning og bosetting langs store deler av kysten.

Disse medlemmer viser til at arbeiderpartiregjeringen i sitt Langtidsprogram, St.meld. nr. 30 (2000-2001), fremhevet marin sektor som en av fire sektorer hvor Norge har særlige fortrinn som vi må bygge opp under. Disse medlemmer vil peke på at regjeringen Stoltenberg fulgte opp dette i sitt forslag til statsbudsjett for 2002 gjennom å øke satsingen på marin forsking og utvikling og bevilge penger til nærings­utvikling i marin sektor over SND. Disse medlemmer viser til at regjeringen Bondevik II kuttet store deler av disse bevilgningene i inneværende års budsjett.

Disse medlemmer viser til målsettingen om å trappe opp norsk forskningsinnsats til minst gjennomsnittlig OECD-nivå innen 2005 og de føringer som ble gitt om tilføring av offentlig kapital til selskapet Protevs AS i Bergen i forbindelse med budsjettbehandlingen for 2002. Disse medlemmer forutsetter at det innenfor eksisterende budsjett i samarbeid mellom involverte departementer og institusjoner finnes en løsning som sikrer at selskapet Protevs AS får tilførsel av nødvendig kapital fra det offentlige i 2003.

Disse medlemmer viser til at satsing på innovasjon og marin forskning og utvikling er en helt nødvendig forutsetning for å hente ut verdiskapingspotensialet i marin sektor, og foreslår å øke bevilgningen til SNDs program for innovasjon og maritim forskning med 20 mill. kroner utover Regjeringen forslag.

Disse medlemmer foreslår å bevilge 454 095 000 kroner under rammeområde 10. Dette er 20 000 000 kroner mer enn det som følger av Regjeringens forslag.

3.2.10.2.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative opplegg foreslår at ramme 10 settes til 350 095 000 kroner, som er en reduksjon i forhold til Regjeringen på 84 000 000 kroner.

Disse medlemmer er overbevist om at den maritime sektoren relativt sett vil ha større betydning for Norges økonomi, samfunnsliv og næringsliv i årene som kommer. Dette krever imidlertid at det legges til rette for en bærekraftig utnyttelse av fisk, skalldyr, sjøpattedyr, skjell, tang og alger m.v.

Norge har naturgitte forhold som muliggjør høsting av marine ressurser på en god og effektiv måte. Disse medlemmers målsetning er å gi næringen så gode rammevilkår at offentlige overføringer blir unødvendige.

Dereguleringen og liberaliseringen av fiskerinæringen går langsomt. Hva som burde vært en effektiv og frittstående næring er fortsatt hindret på grunn av offentlige tiltak, reguleringer og lovpålegg. Disse medlemmer erkjenner imidlertid at fiskerinæringen må reguleres til en viss grad, blant annet fordi ingen har naturlig eiendomsrett til havets ressurser. Det er likevel for stor avstand mellom en fornuftig regulering basert på å sikre konkurransefrihet innen næringen og dagens mengde av reguleringer, forskrifter og regler. Disse medlemmer mener det er behov for omfattende endringer for at rike fiskefelt kan utnyttes på en måte som gir bedre lønnsomhet. Et system med omsettelige kvoter innen tradisjonell fiskerinæring vil avklare hvor mange arbeidsplasser det er grunnlag for. En øvre grense for årsfangsten, fastsatt for å sikre fiskebestandene, fordeles til næringsutøvere i form av kvoter. Et slikt system vil oppmuntre til en tilpasning som gir størst mulig fortjeneste av den begrensede mengde fisk det er tillatt å ta opp. Et omsettelig system vil etablere et marked som vil avdekke hvor mange det er plass til i næringen, hvis den skal gi både aktørene og samfunnet tilfredsstillende avkastning. Dette vil føre til kostnadseffektivitet i fangstleddet samt gi bedre samsvar mellom investering og ressursgrunnlag.

Det er viktig med en bærekraftig høsting av sjøpattedyr. Sjøpattedyr er en del av det økologiske systemet. En fornuftig beskatning vil ha positive konsekvenser for bestanden av en rekke fiskeslag. Bestanden av sel blant annet i Øst- og Vestisen er nå blitt så stor at den er i ferd med å bli en trussel for enkelte fiskebestander. Derfor vil disse medlemmer arbeide for en økning av selfangsten blant annet gjennom å etablere en avtale med Russland om dette.

Den norske vågehvalen er en fullt lovlig og bærekraftig næringsvei. Fangsten bidrar til å skape lønnsomme arbeidsplasser for fangere, produsenter og tilhørende næringer langs kysten.

Disse medlemmer mener det er for strenge vilkår for tildeling av konsesjon for havbruk/oppdrett og at dette virker negativt for næringen. Konsesjonsordningen bør derfor fjernes og begrensninger skal kun være de som følger av forurensnings- og veterinære hensyn.

Disse medlemmer vil arbeide for at de kommuner som har naturlige forhold for havbruk/oppdrett skal tilrettelegge i sine reguleringsplaner for slik nærings­virksomhet. Fôrkvoter innen havbruk/oppdrettsnæringen er et utidig inngrep i den enkelte bedrift og må derfor bringes til opphør. Dagens reguleringer med hensyn til volumbegrensninger i oppdrettsanlegg er for strenge og disse medlemmer vil derfor overlate til den enkelte næringsdrivende å bestemme størrelse på sitt anlegg så lenge veterinær- og forurensningshensyn ikke tilsier noe annet.

Disse medlemmer ser behovet for å skille mellom konsesjoner for laks og ørret. Det må legges til rette for oppdrett av andre maritime arter som f.eks. kveite, torsk, skjell, piggvar m.m. Det er i den sammenheng behov for å kanalisere en større del av dagens forskningsmidler til fiskeri- og oppdrettsnæringen.

Disse medlemmer vil arbeide for at myndighetene tilrettelegger forholdene for næringen på en måte som muliggjør en målrettet satsning på miljøforbedringer. Økt teknologiutvikling vil på sikt gi store økonomiske og miljømessige besparelser. Disse medlemmer vil også arbeide for at rømming av oppdrettsfisk skal behandles som punktutslipp.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets merknader i Budsjett-innst. S. nr. 8 (2002-2003).

3.2.10.2.4 Merknader fra komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti viser til at fiskerinæringa er grunnlaget for busetjing langs kysten. Om næringa blir forvalta ut frå omsyn til økonomisk og økologisk berekraft, vil fiskeria også i framtida vere berebjelken i kystsamfunna. Tendensen til overbeskatning av viktige fiskeressursar som ein har sett dei siste åra, er ei av dei største truslane mot dette. Sosialistisk Venstreparti meiner derfor den sentrale utfordringa i fiskeripolitikken er omlegging til eit meir kystnært fiske. Dette er viktig av omsyn til ressursforvaltninga, men og i forhold til busetjing og verdiskaping på land. Busetjinga i distrikta er i stor grad avhengig av næringsutviklinga.

Det har i den seinare tida vore merksemd rundt forgubbing av fiskerinæringa. Desse medlemene ønskjer å vise til at det viktigaste tiltaket for at ungdom skal finne seg levebrød i fiskeria, er at dei faktisk har rett til å drive med fiske. Dei fiskeripolitiske grepa som har vore tatt - og ikkje tatt - sia fartøykvoteordninga vart innført for kystflåten, går i feil retning. Det er derfor nødvendig å gjere grep i forhold til rekrutteringa til fiskerinæringa. Rekruttering er ikkje utelukkande eit offentleg ansvar, men fellesskapet må vere med å ta ansvar om ein verkeleg meiner dette er framtidsnæringar. Regjeringa sitt forslag om å halvere bevilginga til Fiskerinæringens Kompetansesenter (FINKO), er eit steg i feil retning. Sosialistisk Venstreparti ønskjer å vidareføre bevilgingane til FINKO på 2001-nivå, som inneber ein auke på 9 mill. kroner i forhold til forslaget frå Regjeringa.

Desse medlemene meiner at om den norske havbruksnæringa skal vere verdsleiande i framtida, må det satsast på kunnskap. Næringa er eksportorientert og avhengig av tillit i marknaden, og dermed sårbar. Ei havbruksnæring som i større grad tar omsyn til miljøet, er derfor nødvendig for å trygge arbeidsplassane.

Det er knytt ein del miljørelaterte utfordringar til næringa, som rømming, sjukdommar og liknande. Kommunane har dessutan utgifter knytt til utarbeiding av kystsoneplanar. Desse medlemene er leie for at stortingsfleirtalet gjekk inn for ei konsesjonsavgift som går rett i statskassen. Sosialistisk Venstreparti vil også i framtidige konsesjonsrundar legge vekt på at lokale ressursar skal gi lokal avkastning.

Desse medlemene viser til den vanskelege situasjonen som fiskeri- og havbruksindustrien er inne i for tida. Sterk krone og høg rente rammar desse eksportretta næringane hardt. I tillegg må ein erkjenne at marknadssituasjonen er ei utfordring. Desse medlemene viser i denne samanhengen til omtalen av Sosialistisk Venstrepartis finans- og pengepolitikk og øvrige næringspolitiske satsingar.

Desse medlemene viser til at dei marine næringane er spådd ei framtid som nasjonale vekstnæringar. Skal dette skje, må vi forvalte ressursane våre rett. Fiskeri- og havbruksnæringa står samtidig overfor ei rekkje utfordringar. Politikarar og embetsverk har tatt næringane inn i varmen igjen, og desse næringane må i dag kunne seiast å vere politisk trendy. Altfor sjeldan blir likevel premissen for at denne veksten skal bli realitet nemnt: Nemleg intensivt forsknings- og utviklingsarbeid. Desse medlemene meiner følgjande område bør prioriterast i dette FoU-arbeidet:

• – Styrking av ressursforskninga

• – Forsking på miljøkonsekvensane av oppdrett

• – Marint oppdrett, og i denne samanhengen moglege konsekvensar for villfisken

Desse medlemene viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett har funne rom for ei ekstra satsing på fiskeri- og havbruksretta FoU på til saman 200 mill. kroner. Ei slik satsing er ein føresetnad for at ein berekraftig vekst skal bli realitet.

Disse medlemmer viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, og foreslår at ramme 10 settes til 436 745 000 kroner, som er 2 650 000 kroner mer enn Regjeringens forslag.

3.2.10.2.5 Merknader fra komiteens medlem fra Senterpartiet

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett, og foreslår at rammeområde 10 bevilges med 521 595 00 kroner, som er 87,5 mill. kroner mer enn Regjeringens budsjettforslag for 2003.

Dette medlem ønsker å legge til rette for videre vekst i fiskerinæringen samtidig som det tas vare på det beste i vår ressursforvaltning på dette området. Dette medlem vil påpeke at det krever økt satsning på fiskeri- og havbruksnæringen gjennom Fiskeridepartementets budsjett og et aktivt forsknings- og utviklingsarbeid i hele marin sektor. Dette medlem vil peke på at fiskeindustrien er inne i en krisesituasjon. Dette medlem vil følge dette opp i budsjettsammenheng gjennom flere målrettede tiltak. Vi vet det ligger store muligheter for verdiskaping dersom Norge satser på marin og biomarin sektor for å øke kunnskapsinnholdet i produkter, på å utvikle bedre produkter i fiskeindustrien, og i å utvikle torsk og andre marine arter til oppdrettsformål.

Samarbeidsregjeringas tro på næringsnøytralitet har gått ut over SNDs og forskningsmiljøenes mulighet til å bidra til innovasjon og framtidig verdiskaping.

Dette medlem vil i budsjettet for 2003 prioritere forskning, utvikling og kommersialisering i marin og biomarin sektor, utvikling av nye marine arter, samt bedre rammevilkår og utvikling av bedre produkter for industrien. Dette medlem vil derfor øke bevilgningene til de marine forskningsmiljøene, til Nyskapingsprogrammet og andre marine program i SND-regi, med 132,5 mill. kroner utover Regjeringens forslag, en oppstartsbevilgning på 10 mill. kroner til rådgivnings- og kommersialiseringsforetaket PROTEVS og til Fiskerinæringens kompetansesenter (FINKO) med 5 mill. kroner, slik at den viktige aktiviteten til FINKO kan videreføres på samme nivå som tidligere. Dette medlem viser videre til at Senterpartiet vil heve fiskernes inntekter gjennom å heve Fiskerfradraget til 100 000 kroner.

Dette medlem viser for øvrig til budsjettbehandlingen i næringskomiteen.

3.2.10.2.6 Merknader fra komiteens medlem fra Kystpartiet

Komiteens medlem fra Kystpartiet viser til Kystpartiets alternative statsbudsjett for 2003 og foreslår at bevilgningen til ramme 10 settes til 525 595 000 kroner, som er 91 500 000 kroner høyere enn Regjeringens forslag.

Dette medlem mener at det til tross for fiskerinæringens store betydning for nasjonaløkonomien ikke bevilges midler som står i forhold til denne betydningen. Fiskerinæringen er, utenom oljeindustrien, den største eksportnæringen. Det satses for lite på å tilfredsstille kravene til nødvendig infrastruktur som f.eks. havner, farleder og veitransport for ferskfiskindustrien.

Dette medlem mener også at det ikke gis et tilstrekkelig tilbud om redningshjelp for næringene som er avhengig av å operere på havet og under værforhold som kan være særlig tøffe. Redningsselskapet er et av de viktigste elementene i redningstjenesten til sjøs. En velfungerende redningstjeneste er avgjørende særlig for kystfiskeflåten som bruker etter forholdene små båter som er spesielt sårbare for uvær. Uten en økning i resurssene til redningstjenesten vil vi trolig se en enda mindre satsing på kystfiskeflåten enn slik situasjonen er nå.

Dette medlem vil i forbindelse med de økende bevilgningene til Havforskningsinstituttet peke på de store variasjonene som forskerne opererer med i sine bestandsanslag for kvotebelagte fiskerier. Dette medlem er skeptisk til at så store ressurser som brukes til havforskning gir så usikre resultater, og stiller seg tvilende til at et nytt forskningsfartøy vil løse dette problemet, all den tid det stadig fra forskerhold gis uttrykk for det er feil i landingsdata som er årsaken til de usikre bestandsanslagene. Dersom dette er tilfellet må innsatsen i forskningen nå konsentreres om denne problematikken. Dette medlem fremmer derfor forslaget om økt bevilgning til Fiskeri- og havbruksforskning på 10 mill. kroner. Dette medlem ønsker å peke på at det viktigste tiltaket for at ungdom skal finne seg levebrød i fiskerinæringen, er at ungdom får til å drive med fiske. De fiskeripolitiske tiltakene og ordningene som har vært siden fartøykvoteordningen ble innført for kystflåten, går i feil retning. Det er derfor nødvendig å endre holdningene i forhold til rekruttering til fiskerinæringen. Rekruttering er ikke utelukkende et offentlig ansvar, men fellesskapet må være med å ta ansvar om en virkelig mener dette er framtidsnæringer. Regjeringens forslag om å halvere bevilgingen til Fiskerinæringens Kompetansesenter (FINKO), er et skritt i feil retning. Kystpartiet foreslår at overføringene til FINKO opprettholdes på 2001-nivå, noe som innebærer en økning på 9 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

Dette medlem vil videre peke på de store problemene veksten i sjøpattedyrbestandene de siste årene skaper for kystbefolkningen, og for fastsettelsen av kvoter for kommersielt fiske. Dette medlem ser ikke at det i dette budsjetter er tatt høyde for investeringer til oppgraderinger og nybygg av selfangstfartøy så vel som moderninsering av industrien på land.

Dette medlem har flere ganger pekt på at informasjonsarbeidet vedrørende hval- og selfangst er viktig for å få aksept for eksport av produkter fra disse dyrene. Dette medlem har derfor flere ganger foreslått at bevilgningene til informasjonsarbeidet vedrørende fangst av sjøpattedyr skulle økes.

3.2.10.3 Oppsummering av forslagene til rammesummer for rammeområde 10

Tabell 3.20

Forslag til netto rammesum for rammeområde 10

(alle tall i 1 000 kroner)

3.2.11 Rammeområde 11 (Landbruk), under næringskomiteen

3.2.11.1 Sammendrag

Tabell 3.21

3.2.11.2 Komiteens merknader

3.2.11.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Regjeringens budsjettforslag innebærer fornying og omstilling i det norske landbruket, som igjen skal gjøre næringen bedre rustet for fremtiden. Forslaget legger opp til en jordbrukspolitikk med færre reguleringer og enklere regelverk, stimulering av næringsutvikling, økt verdiskaping og mer markedsrettet produksjon. Det legges sterk vekt på miljøomsyn, bl.a. gjennom satsing på barskogvern og bioenergi, omstilling og forenklinger gjennom omorganiseringer, flytting av oppgaver til kommunene, regelforenkling og innføring av elektronisk forvaltning.

Disse medlemmer viser til at det er lenge siden det har blitt gjort så store omprioriteringer på Landbruksdepartementets budsjett. Disse medlemmer viser da til omleggingen av skogpolitikken og etableringen av det nye mattilsynet. Disse medlemmer mener disse forslagene sammen med de endringene som er på gang i jordbrukspolitikken generelt, gir en politikk som legger til rette for nødvendig fornying og omstilling i landbruksnæringen. Disse medlemmer mener det er riktig at fokus i politikken nå er på den enkelte bonde og matprodusent som selvstendig næringsutøver.

Disse medlemmer foreslår at rammeområde 11 bevilges med 12 905 677 000 kroner, som er det samme beløp som følger av Regjeringens forslag.

3.2.11.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at forutsetningen for landbruks- og matpolitikken, er forbrukerorientering og en effektiv og framtidsrettet politikk som ser samfunns- og næringshensyn i sammenheng.

Disse medlemmer vil peke på at landbrukspolitikken omfatter arealforvaltning, jord- og skogbruk, husdyrhold, reindrift og utvikling av nye næringer med utgangspunkt i landbruket. Landbrukspolitikken skal sikre ressursgrunnlaget for landbruksproduksjon, utvikle kunnskapsgrunnlaget i landbruket og medvirke til verdiskaping og sysselsetting i hele landet med utgangspunkt i landbruket og landbruksbaserte produkt.

Disse medlemmer understreker at matpolitikken skal sikre forbrukerne trygg mat av riktig kvalitet gjennom en sunn matproduksjon, og legge til rette for et ernæringsmessig fullgodt kosthold. Disse medlemmer vil legge stor vekt på tiltak for å sikre forbrukerne trygge matvarer og for å sikre et mer forbrukerrettet landbruk. Disse medlemmer støtter målet om at 10 pst. av det totale jordbruksarealet skal være økologisk innen 2010.

Disse medlemmer mener at det er nødvendig å øke verdiskapingen i jord- og skogbruket og i foredlingsindustrien, og støtter forslaget om bevilgninger til Verdiskapingsprogrammet for norsk matproduksjon.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen foreslår en omlegging av skogpolitikken og at støtten til skogkultur og transport kuttes helt ut i Regjeringens fremlegg. Disse medlemmer vil bevilge 30 mill. kroner i tilskudd til skogkultur, for å sikre kultivering og produksjon i skogen, og for å sikre uttak og videreforedling av norsk skog.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen har foreslått en reduksjon på 3 mill. kroner i slakteristøtten. Disse medlemmer vil peke på at omstillingsstøtten skal bidra til å jevne ut kostnadene som slakteriene har til kjøttkontroll, og at støtten særlig er rettet inn mot små slakteri. Disse medlemmer støtter ikke Regjeringens forslag, og foreslår å øke bevilgningen med 3 mill. kroner. Disse medlemmer viser til at bevilgningen er av betydning for utviklingen av lokal produktutvikling.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen følger opp arbeidet med å etablere et felles mattilsyn for landbasert og sjøbasert matproduksjon og viser til St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 8. På bakgrunn av at et flertall i Stortinget under behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett vedtok å slå sammen mattilsynet for landbaser- og sjøbasert mat, vil disse medlemmene støtte hovedlinjene i den foreslåtte omorganisering av et nytt mattilsyn, og viser til behandlingen i næringskomiteen.

Disse medlemmer foreslår å bevilge 12 938 677 000 kroner under rammeområde 11. Dette er 33 000 000 kroner mer enn det som følger av Regjeringens forslag.

3.2.11.2.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative opplegg foreslår at ramme 11 settes til 7 658 453 000 kroner, som er en reduksjon i forhold til Regjeringen på 5 247 224 000 kroner.

Disse medlemmer ønsker en landbrukspolitikk der man går bort fra politisk styring og over til å anse bonden som en selvstendig næringsdrivende. Dette krever radikale endringer på flere områder. Disse medlemmer vil jobbe for et landbruk som gir den enkelte produsent et reelt valg til produksjon innenfor de rammer som markedet, egeninteresser og økonomi setter.

En omlegging av landbrukspolitikken vil få konsekvenser for enkelte bønder. Det er derfor nødvendig å innføre en kompensasjonsordning som gjør det mulig for berørte å få økonomisk handlingsrom i en overgangsperiode.

Myndighetene har valgt å prioritere overføringer av ca. 12 mrd. kroner i tillegg til skjermingsstøtten og annen støtte som ligger utenfor avtaleverket, til utøver innen en enkelt næring. Enorme overføringer tilflytes jordbruket hvorav en høy prosentandel er deltids- og hobbybønder.

Skjermingen fra markedet har gitt næringen en svakere motstandskraft overfor nye behov og betingelser. Vesentlige inntekter har vært hentet ut gjennom forhandlinger og lobbyvirksomhet. Derfor vil den kommende tilpasningen til konsumentene og nye spilleregler bli harde. Landbruksnæringen vil delvis bli utsatt for konkurranse i årene som kommer. Det logiske vil da være å liberalisere lovverket og redusere ambisjonene om å styre bruksstrukturen i takt med denne utviklingen. Når landbrukets utøvere i tiden fremover må ta større ansvar for egen inntekt, burde forholdene legges til rette. Dette kan gjøres gjennom å redusere omfanget av de reguleringer som hindrer landbruket i å være rasjonelt og effektivt. Jord- og konsesjonslovgivningen står sentralt i dette bildet. Bøndene har etter hvert blitt fratatt sin eiendomsrett, sin selvråderett og gjort avhengige av politikernes gunst. Alle vesentlige eierfunksjoner er overtatt av politikere og byråkratiet gjennom konsesjonslover, slik at primærprodusentene i matvareproduksjonen ikke fritt kan kjøpe eller selge landbruksarealer, velge driftsform, ikke selv bestemme antallet høner eller svin som skal produseres og ikke kunne begynne med melkeproduksjon uten å få kjøpt melkekvote av staten.

Det foreligger et sterkt behov for en ny landbrukspolitikk som krever radikale endringer av rammebetingelsene for jordbrukets og bygdenes samlede næringsliv. Derfor er det viktig å avvikle ordningene med næringsavtaler, enten det gjelder en jordbruksavtale, fiskeriavtale eller en reindriftsavtale. Videre må det gis spillerom for utvikling gjennom å oppheve alle produksjonsbegrensninger, oppheve konsesjonsgrenser for ervervsmessig husdyrhold, avvikle restriksjoner på salg av jord- og skogeiendommer, oppheve konsesjons-, bo- og drivepliktsbestemmelsene. Det er også viktig å avvikle særlovgivningen innenfor bondesamvirket fordi den begrenser konkurransen og dermed presser prisene oppover.

Disse medlemmers politiske mål for landbrukssektoren er avmonopolisering, innføring av fri konkurranse, tilpasning til internasjonale forhold og til innenlandsk økonomi. En konkurransedyktig landbruks­-næring betinger effektiv drift gjennom produktivitetsforbedringer.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets merknader i Budsjett-innst. S. nr. 8 (2002-2003).

3.2.11.2.4 Merknader fra komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti understreker at en innovativ, nyskapende og sunn økonomi kjennetegnes av nye og bedre måter å gjøre ting på, effektive løsninger og smarte hoder. Dette er verdier som i høyeste grad er aktuelle for norsk landbruk, og som disse medlemmer vil bygge videre på, ikke bygge ned. Disse medlemmer vil derfor ha en politikk som speiler og understøtter de reelle behovene et sunt norsk landbruk har.

Disse medlemmer mener norsk landbruk har tre utfordringer fremover, som henger sammen. For det første må landbruket jobbe for å styrke rekrutteringsgrunnlaget, for å styrke engasjementet, optimismen og evnen til å tenke annerledes i næringa. For det andre må landbruket jobbe for å utvikle og kommersialisere markedets beste landbruksråvarer og -produkter. En slik utvikling og kommersialisering må i mye større grad enn i dag involvere dagligvarekjeder. For det tredje må næringa jobbe for å utvikle kvalitet gjennom dyrevelferd og økologisering/trygg mat.

Disse medlemmer påpeker at mange av disse utfordringene må næringa ta fatt i selv. Disse medlemmer vil likevel understreke at Stortinget må være en pådriver og medhjelper i disse prosessene. Disse medlemmer vil derfor vise til Dokument nr. 8:6 (2002-2003) om rekruttering i arbeidslivet, som tar opp et forslag om å utrede og bøte på årsakene til manglende nyrekruttering til bl.a. landbruket.

For rammeområde 11 foreslår disse medlemmer samlet sett en økning på 345 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

Disse medlemmer mener at landbruksstøtte må dreies fra volumstøtte til en støtte innrettet mot utvikling og kommersialisering av markedets beste landbruksråvarer og -produkter, med vekt på dyrevelferd og økologisering/trygg mat. Disse medlemmer vil på denne bakgrunnen bruke 100 mill. kroner mer på dyrevelferdstiltak enn det Regjeringen legger opp til. Disse medlemmer vil samtidig bruke 100 mill. kroner på økologisering av landbruket, og 100 mill. kroner mer på rekruttering i landbruket.

Disse medlemmer registrerer at Regjeringen foreslår å kutte tilskudd til skogkultur. Dette er meget dramatisk for skogbruket, spesielt for Vestlandet, Trøndelag og Nord-Norge. For en rekke områder er tilskuddet en forutsetning for å holde skogkulturaktiviteten oppe. Mange steder har langsiktige investeringer vært prioritert frem til nå, og må prioriteres også fremover. Hvis ikke blir nedgangen i aktiviteten dramatisk redusert, ikke bare på skogplantingen, men også innen ungskogpleie, tynning og hogstaktivitet. Det vil fortsatt være god forvaltning av offentlige midler å investere i en utpreget fornybar ressurs. Derfor foreslår disse medlemmer til sammen 161 mill. kroner ekstra til skogkultur og satsing på bioenergi.

I en strategi for økt økologisering av landbruket må bruken av kunstgjødsel tas opp til vurdering. Disse medlemmer foreslår at kunstgjødselavgiften gjeninnføres, anslått 100 mill. kroner, for å dempe bruken av kunstgjødsel.

Disse medlemmer viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, og foreslår at ramme 11 settes til 13 350 677 000 kroner, som er 445 000 000 kroner mer enn Regjeringens forslag.

3.2.11.2.5 Merknader fra komiteens medlem fra Senterpartiet

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til alternativt budsjett fra Senterpartiet og foreslår at rammeområde 11 settes til 13 055 677 000 kroner, 150 mill. kroner mer enn Regjeringens forslag.

Dette medlem viser til at norsk landbruk står overfor betydelige utfordringer framover. Dette medlem vil arbeide et aktivt landbruk over hele landet. Ren og trygg mat, direkte og indirekte verdiskaping og et velholdt kulturlandskap er verdier vi som samfunn skal ta oss råd til å prioritere.

Dette medlem mener det er et overordnet mål å føre en politikk som ivaretar disse verdiene i norsk jordbruk. Gjennom å gi de som ønsker landbruk som levevei muligheter til å hente en inntekt som står i samsvar med arbeidsmengden på bruket vil vi bidra til å sikre framtidig ressursutnyttelse i landbruksnæringa. Dette medlem ønsker en variert bruksstruktur, for å ivareta næringa og bygdekulturen.

Dette medlem viser til Senterpartiets alternative budsjett hvor det bevilges 100 mill. kroner for å lette generasjonsskifter. Dette medlem vil påpeke at framtiden for norsk landbruk avhenger av god rekruttering. Det er derfor viktig at generasjonsskifte kan gjøres så smidig som mulig.

Dette medlem vil vise til at Regjeringen forslår å fjerne omstillingsstøtten til små slakterier. Dette medlem går imot dette og viser til Senterpartiets merknad i fagbudsjettet.

Dette medlem mener det er nødvendig å føre en aktiv skogpolitikk. Dette er en langsiktig ressurs hvor det er lagt ned store investeringer som må ivaretaes. Dagens tømmerpriser er historisk lave, og avvirkningen er redusert betraktelig. En forskningsrapport fra Nord-Trøndelagsforskning viser at lave tømmerpriser og reduksjon i statstilskuddet til skogkultur er to av de viktigste årsakene til lavere avvirkning. Regjeringens forslag til endringer i skogpolitikken vil favorisere de store skogbrukerne, og de mest lettdrevne skogarealene. Vestlandet, Trøndelag og Nord-Norge med små arealer, vanskeligere terreng og stort innslag av massevirke kommer dårligst ut. Dette medlem kan ikke akseptere en endring som har en slik uheldig geografisk slagside og viser i den sammenheng til den satsing sentrumsregjeringen fikk flertall for i forbindelse med behandlingen skogmeldingen i 1999.

Dette medlem ønsker at man gjennom en framtidsrettet skogpolitikk skal sikre langsiktig satsing og derved bidra til at treforedlingsindustrien med tusenvis av ansatte og høy eksportandel sikres god råstofftilgang. Dette medlem viser til Senterpartiets alternative budsjett hvor det ligger inne en økning i bevilgningen til skogkultur med 50 mill. kroner.

Dette medlem viser til tilleggsproposisjon nr. 8 Om organisering av matforvaltningen m.m. Dette medlem viser til Senterpartiets merknader om dette i fagbudsjettet for Landbruksdepartementet.

3.2.11.2.6 Merknader fra komiteens medlem fra Kystpartiet

Komiteens medlem fra Kystpartiet viser til Kystpartiets alternative statsbudsjett for 2003 og foreslår at bevilgningen til ramme 11 settes til 13 055 677 000 kroner, som er 150 000 000 kroner høyere enn Regjeringens forslag.

Dette medlem mener det er et grunnleggende ansvar for myndighetene å føre en politikk som ivaretar disse verdiene i norsk jordbruk. Gjennom å gi de som ønsker landbruk som levevei muligheter til å hente en inntekt som står i samsvar med arbeidsmengden på bruket vil vi bidra til å sikre framtidig ressursutnyttelse i landbruksnæringa. Dette medlem ønsker en variert bruksstruktur, for å ivareta næringen og bosetningen. Dette medlem viser til Kystpartiets forslag til statsbudsjett for 2003 hvor det bevilges 100 mill. kroner til bygdeutvikling.

Dette medlem mener det er nødvendig å føre en aktiv skogpolitikk. Dette er en langsiktig ressurs hvor det er lagt ned store investeringer som må ivaretaes. Dagens tømmerpriser er historisk lave, og avvirkningen er redusert betraktelig. Dette medlem ønsker at man gjennom en framtidsrettet skogpolitikk skal sikre langsiktig satsing og derved bidra til at treforedlingsindustrien med tusenvis av ansatte og høy eksportandel sikres god råstofftilgang. Dette medlem viser til Kystpartiets forslag til statsbudsjett for 2003 hvor det ligger inne en økning i bevilgningen til skogkultur med 50 mill. kroner.

Dette medlem viser til at Kystpartiet går i mot avgifter på livsnødvendigheter som mat. Dette medlem har derfor fremmet forslag om halvering av matmomsen. Det vil kunne gi bedre rom for det norske landbruket og kunne hindre noe av handelslekkasjen med matvarer.

3.2.11.3 Oppsummering av forslagene til rammesummer for rammeområde 11

Tabell 3.22

Forslag til netto rammesum for rammeområde 11

(alle tall i 1 000 kroner)

3.2.12 Rammeområde 12 (Olje- og energi), under energi- og miljøkomiteen

3.2.12.1 Sammendrag

Tabell 3.23

3.2.12.2 Komiteens merknader

3.2.12.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og Kystpartiet

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener energipolitikken skal fremme verdiskaping, samtidig som den baseres på målet om en langsiktig og miljømessig forsvarlig forvaltning av energiressursene. For Norge er det viktig å kombinere rollen som en stor energiprodusent med å være foregangsland innen miljøpolitikken. De store inntektene fra petroleumsvirksomheten kommer fra en felles ressurs og må derfor forvaltes slik at de kommer hele samfunnet til gode. Samtidig er petroleumsressursene en ikke-fornybar ressurs, og inntektene fra petroleumsvirksomheten vil ikke vare evig. Det er derfor viktig med investeringer og forskning innen petroleumssektoren som utnytter de gjenværende ressursene på en best mulig måte, slik at også fremtidige generasjoner kan ha glede av disse. Videre er det viktig å sikre en miljømessig forsvarlig bruk av ressursene. Disse medlemmer mener det er et siktemål å sikre et stabilt aktivitetsnivå på norsk sokkel som tar hensyn til velferds-, miljø-, og langsiktighetsperspektivet.

Disse medlemmer ser på klimaproblematikken som en av de største utfordringene verden står overfor. For å redusere utslippene av miljøødeleggende klimagasser må det satses på energiøkonomisering, nye fornybare energikilder, ny teknologi, miljøvennlig samferdsel og bedre kollektivtransport.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen har foreslått en offensiv satsing på energiforskning på 304,7 mill. kroner. Dette er en økning på 35,6 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett 2002. Denne økningen innebærer økt forskning i skjæringsfeltet mellom energi og miljø; petroleumsforskning, anvendelse av naturgass til energiformål, hydrogen og fornybare energikilder.

Disse medlemmer understreker at skal vi realisere de store potensielle verdiene innenfor energisektoren er det viktig at vi evner å løse de teknologiske og miljømessige utfordringene i tiden fremover, slik som utvikling av gasskraftverk med CO2-håndtering. Disse medlemmer viser i denne sammenheng til at forskning knyttet til utvikling av renseteknologi for gasskraftverk videreføres med 50 mill. kroner. Regjeringen har dermed innfridd Sem-erklæringens forpliktelser om å øke bevilgningen til dette formål med 100 mill. kroner over to år.

Disse medlemmer mener det er viktig at Norge som energinasjon i større grad legger opp til å bruke og utvikle nye fornybare energikilder. Disse medlemmer viser til at Regjeringen vil fortsette en offensiv satsing på nye fornybare energikilder gjennom betydelige bevilgninger til Enova SF. Regjeringens forslaget i budsjettet for 2003 er på 279 mill. kroner. I tillegg kommer ca. 200 mill. kroner gjennom avgift på nettariffen. Dette vil gi rom for enda flere prosjekter for utvikling av miljøvennlig energi.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og Kystpartiet foreslår at rammeområde 12 bevilges med -60 007 120 000 kroner, som er det samme beløp som følger av Regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Kystpartiet viser til rapporter og statistikk som klart viser at man i Norge ikke har større energiforbruk i husholdninger enn andre land vi normalt sammenligner oss med. Det er i dag ingen mangel på energi i Norge, men det er mangel på politisk vilje og handlekraft til å utnytte våre enorme energiressurser. Resultatet er blant annet at vi i et normalår har underskudd på elektrisk kraft. Dette medfører høye priser for kundene, og underskuddet må dekkes gjennom importert av kraft bl.a. fra kullkraft- og kjernekraftverk. Dette medlem ønsker en moderat økning i kraftproduksjonen med spesiell vekt på minikraftverk. I tilfeller hvor det oppstår konflikter av miljømessig art, vil dette medlem sikre at nasjonale vernehensyn blir ivaretatt. Det bør satses mer på energisparing.

3.2.12.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til den norske innsatsen i forbindelse med FNs toppmøte om bærekraftig utvikling i Johannesburg og den norske delegasjonens ønske om at den globale andelen av fornybar energi skal øke til minst 15 pst., og at nye fornybare til 10 pst. innen 2010. Selv om dette ikke fikk gjennomslag i Johannesburg må dette likevel forplikte Norge til å følge opp nasjonalt. Disse medlemmer mener derfor at det er nødvendig å styrke innsatsen for omlegging av energibruk og energiproduksjon. Regjeringens forslag til dette formålet gir ingen reell økning til dette formålet og disse medlemmer foreslår derfor at bevilgningene til dette formålet økes med 20 mill. kroner. Slik vil nivået også bli omtrent på linje med det stortingsflertallet vedtok ved behandlingen av St.meld. nr. 29 (1998-1999), energimeldingen, Innst. S. nr. 122 (1999-2000).

Disse medlemmer vil påpeke at økt bruk av naturgass innenlands er et viktig bidrag til en mer miljøvennlig energibruk og vil være et viktig bidrag for at vi skal nå våre forpliktelser i Kyoto-avtalen og for å skape nye arbeidsplasser. Disse medlemmer mener staten må bidra med tilskudd til infrastruktur for transport av naturgass.

Disse medlemmer er positive til at det foreslås bevilgninger til opprettelse av et felles nordisk investeringsfond for klimatiltak i Østersjøområdet og viser til at dette er et forslag som opprinnelig ble reist av den sosialdemokratiske gruppen i Nordisk råd. Bevilgningen er en av flere bevilgninger til dette formålet.

Disse medlemmer har også merket seg at det foreslås økte bevilgninger til forskning og utvikling over Olje- og energidepartementets budsjett, og at økningen skal gå til petroleumsforskning i skjæringspunktet mellom energi og miljø og forskningsbasert nyskaping/demonstrasjon, og slutter seg til at behovet innenfor denne sektoren er stort og støtter den økte bevilgningen.

Disse medlemmer har merket seg at Statnett har behov for betydelige investeringer i sentralnettet innenlands og i forbindelse til utlandet.

Disse medlemmer foreslår å bevilge  59 987 120 000 kroner under rammeområde 12. Disse medlemmer har i sitt forslag 20 000 000 kroner høyere utgifter enn det som følger av Regjeringens forslag.

3.2.12.2.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative opplegg foreslår at ramme 12 settes til -60 523 720 000 kroner, som er en reduksjon i utgiftene i forhold til Regjeringen på 516 600 000 kroner.

Disse medlemmer ser på energi som en hvilken som helst annen handelsvare som fritt skal kunne omsettes i markedet, og fritt skal kunne brukes av de aktører som til enhver tid kjøper energien i markedet, uten noen innblanding fra det offentliges side.

Disse medlemmer mener at man i langt større grad enn i dag må utnytte våre muligheter som energistormakt ved å legge forholdene til rette for at landets innbyggere og næringsliv skal få rikelig tilgang til energi til en fornuftig pris.

Disse medlemmer mener det skal være fri konkurranse mellom de forskjellige former for energibærere, uten noen form for subsidiering. Vi vil heller ikke bruke av skattebetalernes penger til andre tiltak som har som målsetting å endre energiforbruket, og heller ikke bruk av økte avgifter som virkemiddel for å endre eller redusere forbruket. Eventuelle ENØK-tiltak må baseres på den enkeltes økonomiske gevinst.

Disse medlemmer tar avstand fra den myten som er skapt om at man i Norge sløser med energi. Rapporter og statistikk viser klart at man i Norge ikke har større energiforbruk i husholdninger enn andre land vi normalt sammenligner oss med. Det er i dag ingen mangel på energi i Norge, men mangel på politisk vilje og handlekraft til å utnytte våre enorme energiressurser. Resultatet er blant annet at vi i et normalår har underskudd på elektrisk kraft. Dette medfører høye priser for kundene, og underskuddet må dekkes gjennom importert av kraft bl.a. fra kullkraft- og kjernekraftverk. Disse medlemmer ønsker å øke kraftproduksjonen, og mener det fortsatt er muligheter for miljøtilpassede vannkraftutbygginger. Spesielt må bruken av minikraftverk økes. I tilfeller hvor det oppstår konflikter av miljømessig art, vil disse medlemmer sikre at lokaldemokratiet i større grad enn tidligere blir lyttet til.

Disse medlemmer mener at Norge som energinasjon må satse på en bedre utnyttelse av våre gassressurser i samfunnet generelt, i tillegg til kraftproduksjon. Disse medlemmer vil derfor legge forholdene bedre til rette for bruk av gass innenlands, og har støttet forslag om at Regjeringen skal komme til Stortinget med en helhetlig strategi for innenlands bruk av naturgass. Fremskrittspartiet vil også gi økonomisk støtte til bygging av infrastruktur for naturgass, og øker derfor denne budsjettposten.

Oljenæringen er, og vil i mange år fremover være svært viktig for norsk økonomi. Det er imidlertid viktig at vi hele tiden fokuserer på denne næringens rammebetingelser og sikrer langsiktighet og forutsigbarhet, slik at vi står bedre rustet ved et eventuelt kraftig fall i oljeprisen.

Disse medlemmer vil som tidligere arbeide for å redusere/fjerne bruttoskattene på sokkelen, samtidig som vi vil arbeide for et mer rettferdig skattesystem som i større grad fordeler både oppsider og nedsider, noe som vil bidra til å sikre aktiviteten på sokkelen også ved lavere oljepriser.

Teknologiutviklingen innen oljebransjen har vært og er meget bra og har betydelig positive ringvirkninger for næringslivet for øvrig. Vi må derfor legge forholde til rette for å hindre oppsplitting av de teknologi- og kompetansemiljøer det har tatt tre tiår å bygge opp. Forholdene er nå i større grad enn tidligere lagt til rette for mer mangfold på norsk sokkel, og vi registrerer med glede at flere mindre selskaper finner vår sokkel interessant med hensyn til nisje- og haleproduksjon.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets merknader i Budsjett-innst. S. nr. 9 (2002-2003)

3.2.12.2.4 Merknader fra komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil gjennom budsjettet for 2003 gi en ny retning for norsk energipolitikk, og de foreslåtte endringer reflekterer dette. Bakgrunnen er Norges unike stilling i verden, samt nødvendigheten av å redusere miljøproblemene nasjonalt eller internasjonalt. Norges største bidrag til dette innen energiområdet må være redusert olje- og gassproduksjon, og en stans i leteaktivitet etter nye olje- og gassfelt. Økt satsing på verdiskapning gjennom fornybare energikilder, energieffektivitet og energisparing er andre viktige elementer i omleggingen. Hovedendringene disse medlemmer foreslår er:

• – Forbruksavgiften på elektrisitet økes med 1 øre/kWh. Avgiften på fyringsolje økes tilsvarende.

• – Det bevilges 269 mill. kroner mer til satsing på nye fornybare energikilder gjennom ENOVA.

• – Det bevilges 100 mill. kroner til satsing på bioenergi over Landbruksdepartementets budsjett.

• – Det settes av 2 mill. kroner til en utbyggingsplan for vindkraft.

• – Statens andel i oljeinvesteringer kuttes med 1 975 mill. kroner.

• – Statens bidrag til letevirksomhet på 1 400 mill. kroner kuttes i sin helhet.

• – Innen energiforskning omprioriteres 100 mill. kroner fra petroleumsforskning til forskning på ny fornybar energi og ENØK.

Disse medlemmer reduserer utgiftene til leting etter olje og utbygging av nye olje- og gassfelt, samtidig som investeringene i nye fornybare energikilder, forskning og utdanning økes. På denne måten legges grunnlaget for en vridning vekk fra en økonomi basert på fossile energikilder, til en grønn økonomi med fokus på kunnskapsbasert næringsliv. Disse medlemmer går i mot å åpne de sårbare nordområdene for petroleumsvirksomhet, spesielt ut i fra hensynet til fiskerinæringa og økologien i Barentshavet. Disse medlemmer vil ta vare på balansen i naturen, og sørge for fiskekvoter som sikrer bærekraftige bestander.

Disse medlemmer understreker at framtidas energikilder er fornybare. Norge bør øke satsingen på nye fornybare energikilder som vindkraft, bioenergi, solvarme og bølgekraft. Nye fornybare energikilder kjennetegnes ved at de ikke fører til utslipp av farlige klimagasser, og gir mindre belastninger på miljøet enn andre energikilder.

Regjeringens målsetning er at det innen 2010 skal ha kommet 4 TWh ny fornybar varmeproduksjon og 3 TWh ny vindkraft. Disse medlemmer påpeker at dette er en lite ambisiøs målsetning. Til sammenlikning øker det svenske forbruket av bioenergi med 4 TWh hvert eneste år.

Bioenergi er fra 1998 den største fornybare energikilde i Norden med en årlig varme- og kraftproduksjon på ca. 210 TWh. Sverige alene produserer 90 TWh bioenergi i året, og med svært små skogressurser produserer Danmark 18 TWh. Norsk produksjon av bioenergi er på 13 TWh. Norge har stort potensiale for økt produksjon og bruk av bioenergi. En økt satsing på bioenergi vil skape sysselsetting i sysselsettingssvake regioner i innlands-Norge.

Økt satsing på nye fornybare energikilder er et avgjørende tiltak hvis utslippene av klimagasser skal reduseres. De samlede utslippene av klimagasser i Norge økte gjennom størstedelen av 1990-tallet, og forventes å øke med omlag 24 pst. fra 1990 til 2010, dersom ikke nye tiltak iverksettes. Økningen skyldes i hovedsak økte CO2-utslipp fra petroleumsvirksomhet, mobile kilder og fyring.

Satsing på bioenergi, solvarme og varmepumper kan erstatte mye av oljefyringen og annen fossil fyring i Norge. Fossil fyring står i følge SFT i 1999 for ca. 15 pst. av de totale utslippene av norske klimagasser. Oppvarming med fossile energikilder står for ca. 8,2 pst. (4 652 000 tonn) av de totale klimagassutslippene i Norge.

Disse medlemmer har fremmet forslag om en handlingsplan for overgang fra oppvarming med fossile energikilder til oppvarming med fornybare energikilder. Målet er 30 pst. overgang innen 2005, 50 pst. innen 2008 og 80 pst. innen 2012. Dette vil bety reduksjon på 3,72 millioner tonn av den farlige klimagassen CO2, noe som tilsvarer 6,5 pst. av de samlede utslippene i Norge.

Bioenergi har et stort potensiale til å bli en lønnsom attåtnæring i landbruket. Gjennom produksjon av bioenergi kan skogressursene utnyttes bedre, og norske bønder kan bli både mat- og energiprodusenter. Produksjon av bioenergi kan bringe en større del av verdiskapingen tilbake til gården. Disse medlemmer har derfor satt av 100 mill. kroner over Landbruksdepartementets budsjett for å bidra til å styrke produksjonen av bioenergi i Norge.

Til sammen har disse medlemmer styrket satsingen på nye fornybare energikilder med 371 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, og foreslår at ramme 12 settes til 63 343 620 000 kroner, som er 3 336 500 000 kroner mindre enn Regjeringens forslag.

3.2.12.2.5 Merknader fra komiteens medlem fra Senterpartiet

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til alternativt budsjett fra Senterpartiet og foreslår at rammeområde 12 settes til -61 087 120 000 kroner som innebærer 1 080 mill. kroner lavere netto inntekter enn etter Regjeringens forslag.

Disse medlemmer vil påpeke at for å kunne nå klimamålene, er det nødvendig å sette fart i overgangen til mer miljøvennlig energibruk. Senterpartiet ønsker derfor en sterkere satsing på ny fornybar energi enn det Regjeringen har foreslått i sitt budsjett. En redusert olje- og gassutvinning vil være et viktig bidrag til å redusere co2-utslippene.

Dette medlem vil ha raskere overgang til oppvarming med vann- og luftbåren varme og derigjennom økt bruk av bioenergi, jordvarme, solvarme, spillvarme fra industriproduksjon og avfallsforbrenning eller andre fornybare energikilder. Det er nødvendig å gi støtte til investeringene, slik at det blir overkommelig økonomisk å velge slik oppvarming i boliger og offentlige bygg.

I forslaget til statsbudsjett viderefører Regjeringa nivået på bevilgningene til ny fornybar energi på om lag samme nivå som i 2002. Senterpartiet vil styrke denne satsinga med 200 mill. kroner som skal brukes gjennom ENOVA og til energiforskning gjennom forskningsrådet.

Dette medlem støtter ønsket om å redusere forskjeller i overføringstariffene som følge av naturgitte forhold. Senterpartiet foreslår å doble satsinga fra 10 mill. kroner til 20 mill. kroner i forhold til forslaget fra Regjeringa. Ved en større bevilgning får flere husstander med urimelig høy nettleie nytte av ordningen.

Dette medlem viser til at Senterpartiet stemte imot utbygging av Snøhvitfeltet i Barentshavet. Dette medlem vil trekke inn SDØE sin andel av investeringsmidlene i dette feltet, på 1 400 mill. kroner.

3.2.12.3 Oppsummering av forslagene til rammesummer for rammeområde 12

Tabell 3.24

Forslag til netto rammesum for rammeområde 12

(alle tall i 1 000 kroner)

3.2.13 Rammeområde 13 (Miljø), under energi- og miljøkomiteen

3.2.13.1 Sammendrag

Tabell 3.25

3.2.13.2 Komiteens merknader

3.2.13.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre legger vekt på å føre en miljøpolitikk basert på målet om en bærekraftig utvikling. Dette stiller særlige krav til forvaltningen av økosystemene og de økologiske kretsløpene. Føre-var-prinsippet, prinsippet om at forurenser skal betale og naturens tålegrense legges til grunn for den praktiske politikken som skal føres.

Disse medlemmer viser til at justert for avtalt redusert utbetalingstakt for tilskudd til miljøtiltak på Kola og flyttingen av beredskapsansvaret for akutt forurensing til Fiskeridepartementet, så er det en økning i Miljøverndepartementets budsjett for 2003 med 3,9 pst.

Disse medlemmer viser til styrkingen av vern av naturområder i budsjettet. Regjeringen vil med dette sikre at alle vernevedtak i barskogplanen blir fattet innen utgangen av 2002. Bevilgningene på barskogposten øker med 39,4 mill. kroner. Disse medlemmer viser til at dette vil snu den uheldige utviklingen på 1990-tallet hvor Norge har blitt hengende etter internasjonalt i bevaring av barskog. Det er i tillegg foreslått å bevilge 18 mill. kroner til kartlegging, overvåking og en artsdatabank for å sikre truede arter.

Disse medlemmer viser videre til at det er foreslått bevilget nesten 80 mill. kroner til arbeidet med å bevare villaksen, blant annet gjennom å bekjempe lakseparasitten Gyrodactylus Salaris.

Disse medlemmer viser til at det planlegges flere nye nasjonalparker og utvidelser av eksisterende nasjonalparker i 2003. Disse medlemmer viser videre til at Regjeringen foreslår å bevilge penger til oppkjøp av nye friluftsområder, særlig langs kysten, slik at flere områder blir tilgjengelig for friluftsliv .

Disse medlemmer viser til at regjeringspartiene i Sem-erklæringen har lovet å forsterke innsatsen for å rydde opp i gamle miljøsynder og gjennomføre en handlingsplan for å bekjempe PCB-forurensing. Disse medlemmer uttrykker derfor tilfredshet med at innsatsen for å rydde opp i gamle miljøsynder intensiveres i budsjettforslaget ved at bevilgningene til tiltak mot PCB og andre forurensinger økes med 10 mill. kroner. Dette vil gi nyttig kunnskap om problemomfanget og hvilke virkemidler som må til forå gjennomføre en ytterligere opprydning.

Disse medlemmer mener det er en prioritert oppgave å sørge for at viktige historiske byggverk og kulturområder er i forsvarlig stand. Disse medlemmer uttrykker derfor tilfredshet med den økte satsingen på kulturminnevern i budsjettforslaget. Dette gjør det mulig å realisere en rekke viktige kulturminneprosjekter slik som restaureringsarbeidet ved stavkirkene, restaurering av Stavanger domkirke, besøkssenter ved Borgund stavkirke og restaureringsarbeidet ved kraftstasjonen i Tyssedal.

Disse medlemmer viser til at det er foreslått opprettelse av et norsk kulturminnefond. Disse medlemmer viser videre til at Regjeringen vil komme med en egen stortingsmelding om kulturminner i 2003.

I tillegg til satsingene over Miljøverndepartementets budsjett, har disse medlemmer merket seg at det totalt er foreslått bevilgninger til miljøtiltak i statsbudsjettet for 2003 på mer enn 15 mrd. kroner, noe som er en økning på over 20 pst. fra året før.

Disse medlemmer foreslår at rammeområde 13 bevilges med 2 507 386 000 kroner, som er det samme beløp som følger av Regjeringens forslag.

3.2.13.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet har merket seg at de totale bevilgningene over Miljøverndepartementets budsjett er noe redusert i forhold til inneværende års budsjett og at dette ifølge departementet skyldes avtalefestede justeringer av utbetalingene på Kolahalvøya og at ansvaret for oljevernberedskapen er flyttet til Fiskeridepartement. Disse medlemmer vil også peke på at flere andre budsjettposter har fått reduksjoner og at det handlingsrommet de reduserte bevilgningene til Kola har gitt, ikke er brukt til å styrke Miljøverndepartementets budsjett totalt sett.

Disse medlemmer mener arbeidet for en bærekraftig utvikling vil være en prioritert oppgave. Under FNs toppmøte for en bærekraftig utvikling i Johannesburg ble de store utfordringene som ligger foran oss på dette området synliggjort. Utfordringene må løses på globalt, regionalt, nasjonalt og lokalt plan. Oppfølgingen av det lokale miljøarbeidet og Lokal Agenda 21 vil være en forutsetning for å lykkes. Disse medlemmer mener derfor det er feil å redusere bevilgningen til lokalt miljøarbeid med totalt ca. 20 pst. slik Regjeringen foreslår, og disse medlemmer foreslår derfor å øke bevilgningen til dette med totalt 10 mill. kroner slik at bevilgningene omtrent blir på dagens nivå.

Å bedre folks tilgang til naturen bidrar til å øke forståelsen for og nødvendigheten av en aktiv miljøvernpolitikk. Disse medlemmer mener derfor at allemannsretten må være reell, at det må tilrettelegges offentlige friarealer og økt friluftsliv. Disse medlemmer foreslår at bevilgningene til friluftsformål økes med 10 mill. kroner. Disse medlemmer vil samtidig minne om Stortingets vedtak om at en større andel skal gå til friluftslivstiltak og forutsetter at dette følges opp av Regjeringen.

Disse medlemmer foreslår å bevilge 2 527 386 000 kroner under rammeområde 13. Dette er 20 000 000 kroner mer enn det som følger av Regjeringens forslag.

3.2.13.2.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative opplegg foreslår at ramme 13 settes til 2 218 620 000 kroner, som er en reduksjon i forhold til Regjeringen på 288 766 000 kroner.

Norge er et land med en unik natur og naturlandskap. Det er viktig at deler av denne naturen også sikres for fremtidige generasjoner. Vern av unike naturlandskap innebærer også ivaretakelse og forvaltning av dyr og planteliv. Det er både et privat og et offentlig ansvar å sikre et godt miljø og en forsvarlig utnyttelse og bruk av landes naturressurser. Disse medlemmer mener at miljøvernlovgivning må bygge på sentrale prinsipper som likhet for loven og vern av folks liv, helse og eiendom.

Disse medlemmer vil stimulere til økonomisk vekst innenfor grenser satt av hensyn til grunnleggende ressursser, som f.eks. jord, luft og vann. En slikt bærekraftig vekst er ikke et statisk nivå, men kan endre seg over tid avhengig av naturlige endringer og teknologisk utvikling. Disse medlemmer vil derfor legge vekt på at myndighetene inntar en forvalterrolle fremfor å bli en museumsvokter i miljøpolitikken. For Fremskrittspartiet er det et grunnleggende prinsipp at den eller de som forårsaker påviselig skade ved å forurense, også stilles økonomisk ansvarlig for skaden, og at det er folkevalgte myndigheters oppgave å fastsette hvilket forurensingsnivå som er akseptabelt.

Disse medlemmer ønsker å sikre at flest mulig nordmenn kan få en god adgang til skog og mark, med de muligheter allemannsretten gir. Primært bør det være offentlige eiendommer som avsettes til verneområder, alternativt private eiendommer etter avtale med det offentlige.

Disse medlemmer ønsker å sterkt begrense statens muligheter til å overta privat eiendom ved erverv eller båndlegging. Etter disse medlemmers syn er det eierne som best forvalter sine eiendommer og den verdi som eiendommene representerer.

Disse medlemmer er bekymret for det høye konfliktnivået mellom myndigheter og lokalbefolkning i vernesaker. Der hvor det offentlige griper inn i den private eiendomsretten gjennom vernevedtak eller lignende, må det sikres full erstatning til dem som rammes økonomisk av vernevedtak. Disse medlemmer er svært skuffet over at stortingsflertallet ikke støttet dette i forrige periode. Videre skal ethvert ekspropriasjonsvedtak kunne innbringes for domstolene til overprøvelse.

Ved opprettelse av verneområder vil disse medlemmer legge til grunn prinsippet "Vern gjennom bruk". Restriksjoner på atferden i for eksempel nasjonalparkene må kun være for å hindre ødeleggelse av naturgrunnlaget. M.a.o. må det ikke legges restriksjoner på aktivitet som har til hensikt å øke tilgjengeligheten og bruken av naturparkene, men som ikke påfører naturen varig skade.

Norge har en lang kystlinje som gir store muligheter for friluftsliv og ferdsel for alle. De konflikter som de senere år er skapt mellom grunneiere og allmennheten, er etter disse medlemmers mening i stor grad fremprovosert av myndigheter og interesseorganisasjoner. Respekt for den private eiendomsrett er viktig, og kan ikke undergraves slik som nå er i ferd med å skje, med friluftsloven som redskap.

Dersom kystkommuner ønsker økt tilgang for allmennheten til sin kyststripe, så må dette i størst mulig grad gjøres ved å tilrettelegge kommunale strandeiendommer eller ved å anskaffe egnet areal.

Disse medlemmer mener det er viktig at offentlige midler blir benyttet der pengene gir mest tilbake og der det er reelle miljøproblemer. Sur nedbør er et betydelig forurensningsproblem for store deler av Sør-Norge og medfører fiskedød i mange innsjøer og elver. Det er stor dugnadsinnsats av frivillige som gjennom mange år bruker store deler av sin fritid til å redde vann og elver for å sikre fiskebestanden, for derved å gi folk muligheter til å utøve sportsfiske samt oppleve levende natur. Disse medlemmer vil prøve å nå den målsettingen som ligger i handlingsplanen for kalking. Behovet for kalking er stort, og det trengs langt større midler enn det som i dag blir bevilget.

Disse medlemmer mener at hovedmålsetning når det gjelder miljøfarlige kjemikalier skal være at de kriteriene og virkemidler som utvikles må fremme en trinnvis risikoreduksjon. Dette må skje gjennom produktutvikling, miljøriktig forbruksvalg og en sikker håndtering. Utslippskrav er viktige konkurransevilkår for industrien. Av hensyn til konkurranseforholdene for norsk industri som konkurrerer på verdensmarkedet blant annet med industri fra andre europeiske land, er det viktig at fremtidige utslippskrav i Norge skjer i takt med industrien i Europa og ikke igjennom forserte nasjonale konsesjonsrunder.

Disse medlemmer er lite tilfreds med at Stortinget i sin behandling av Klimameldingen har lagt veien åpen for å bruke store ressurser på symbolpolitikk som har liten reell miljøeffekt. Disse medlemmer konstaterer at kloden har gjennomgått en mengde istider slik at klimaendringer er en naturlig prosess som pågår hele tiden og at forskere har ulike teorier om hva som påvirker klimaet. Disse medlemmer registrerer videre at forskere viser til at det er en rekke elementer som påvirker klimaet, f.eks. sol, solflekkene, og jordaksens helling, vanndamp, skyer, samt at vanndamp regnes som den viktigste klimagassen. Menneskenes virksomhet bidrar med om lag 3 pst. av utslippene av de totale globale CO2-utslippene.

Disse medlemmer viser til at klimapolitikken som FNs klimapanel er premissgiver for, er svært omdiskutert og hviler i dag på et ufullstendig vitenskapelig grunnlag. Det er også kommet faglig kritikk mot klimapanelets sammensetning, arbeidsform og konklusjoner. Disse medlemmer registrerer også at FNs klimapanel er blitt beskyldt for i økende grad å være ledet av byråkrater og politikere der ønskene om økte bevilgninger går på bekostning av vitenskapelige fakta. Den mest alvorlige kritikken er at klimapanelets forskning ikke kan forklare de betydelige svingninger i klima som har vært i tidligere tider.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets merknader i Budsjett-innst. S. nr. 9 (2002-2003).

3.2.13.2.4 Merknader fra komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti påpeker at miljøpolitikken må gjennomsyre all politikk hvis vi skal lykkes med å skape en bærekraftig utvikling samtidig som vi opprettholder dagens velferdsnivå. Samfunnet må ta hensyn til naturens tålegrenser, og alle aktiviteter må planlegges i en kretsløpstankegang. Gjennom investeringer i fornybar energi og kollektivtrafikk, redusert ressursbruk for hver produsert vare, og færre kjemikalier i næringskjeden skal hver enkelt av oss belaste naturen mindre. Dermed vil folk også utsettes for mindre forurensing på arbeidsplassen, i hjemmet og ute i friluft.

Disse medlemmer vil øke tempoet i oppryddingen etter gamle miljøsynder. Miljøgifter representerer et betydelig forurensningsproblem i norske fjordområder. Utslipp fra industri, annen næringsvirksomhet og husholdning har gjennom mange tiår blitt avsatt på sjøbunnen. PCB er en av våre farligste miljøgifter, som kan forstyrre hormonbalansen hos dyr og mennesker, og dermed redusere forplantningsevnen. Utslipp av PCB ble forbudt i 1980, men befinner seg fremdeles i sedimenter i fjordbunner, havner og fyllinger. Dette har gjort at fisk og skalldyr mange steder inneholder så høye konsentrasjoner av miljøgifter (f.eks. PCB) at myndighetene fraråder folk å spise denne sjømaten. Det er påvist relativt høye konsentrasjoner av PCB i fisk fanget fra Norskerenna, og det er funnet meget høye konsentrasjoner i rovfuglegg. I norsk arktisk område er det funnet spesielt høye konsentrasjoner i arter som står på toppen av næringskjeden, som polarmåke, polarrev og isbjørn. PCB er også målt i luft på Svalbard. Av den beregnede totalmengden PCB som er brukt i Norge på ca. 1 200 tonn, finnes det ca. 450 tonn i produkter som fortsatt er i bruk, og en regner med at ca. 335 tonn PCB har havnet i miljøet.

Regjeringen foreslår å bevilge ca. 36 mill. kroner til opprydding av gammel PCB-forurensning, 10 mill. kroner mer i 2002. Med et slikt tempo i opprydningen vil det gå mange tiår før norske fjorder er fri for PCB. Disse medlemmer understreker at barn og unge skal få oppleve norske fjorder som et matfat, og ikke som en giftpøl med kostholdsrestriksjoner. Disse medlemmer vil derfor øke bevilgningen til opprydding av PCB med 100 mill. kroner.

Disse medlemmer påpeker at Norge har en unik mulighet og et særskilt internasjonalt ansvar for å nå målene om en bærekraftig utvikling. Disse medlemmer vil etablere et investeringsprogram for lokalt Agenda 21-arbeid. Det er et betydelig behov for såkornmidler til prosjekter innenfor energi, avfall og biologisk mangfold, samt til informasjons og opplæringstiltak. Støtte til det lokale arbeidet er spesielt viktig i lys av at Regjeringen nå vil utarbeide en Nasjonal Agenda 21 som bør bygge videre på LA21-arbeidet i kommunene. I et framtidsperspektiv er tiltak rettet mot skoler og barnehager et viktig satsingsområde. Disse medlemmer styrker det nasjonale arbeidet med 10 mill. kroner, og LA21-arbeidet i kommunene styrkes med 80 mill. kroner. For at miljøorganisasjonene skal kunne bidra enda mer aktivt i dette arbeidet, økes grunnbevilgningene med 7 mill. kroner.

Disse medlemmer øker bevilgningene til naturvernarbeidet. Dette gjelder spesielt arbeidet for å redde fjellreven og villaksen. Norge har et internasjonalt ansvar for å ta vare på de store rovdyra. Derfor økes støtten til forebyggende tiltak mot rovdyrskade med 10 mill. kroner. Satsingen på bevaring av det biologiske mangfoldet synliggjøres gjennom økte bevilgninger til Direktoratet for naturforvaltning. Disse medlemmer vil også i større grad legge til rette for at ungene får mulighet til å bli kjent med og glad i naturen, og øker derfor støtten til friluftstiltak rettet mot barn og unge. Disse medlemmer går inn for etablering av natur- og skjærgårdsparker, og øker bevilgningen til sikring av kulturminner.

Disse medlemmer påpeker at 2003 er FNs vannår. Forurensing av vassdrag forårsaker til dels store problemer flere steder i Norge. To eksempler er Hobøl/Vannsjø-vassdraget og Jærvassdraget, men det finnes mange flere. Aksjon Jærvassdraget har gitt betydelig bedring av vannkvaliteten. Men prosjektet må ikke avsluttes før vannkvaliteten har nådd de mål som myndighetene har satt. Disse medlemmer setter derfor fortsatt av midler til dette prosjektet, og til et krafttak for å komme skikkelig i gang med Morsa-prosjektet.

Disse medlemmer påpeker at det offentlige gjennom sin etterspørsel etter varer og tjenester, har en viktig rolle å spille i omleggingen i retning av bærekraftig produksjon og forbruk. Staten, fylker og kommuner bør stille miljøkrav til innkjøpene sine. Disse medlemmer øker derfor støtten til tiltak for miljøvennlig produksjon og kompetanseutvikling med 20 mill. kroner. Gjennom styrking av Statens miljøfond skal SND i større grad bli et offensivt virkemiddel for omstilling av det norske næringslivet. En viktig forutsetning for offentlig støtte til næringslivet, må være at de offentlige pengene bidrar til å oppfylle viktige samfunnsmessige mål. Disse medlemmer vil bruke det offentlige virkemiddelapparatet aktivt for å fremme nødvendige omstillingsprosesser.

Skal norske forbrukere i større grad etterspørre økologiske matvarer og andre miljømerkede produkter, trenger de informasjon om at alternativene finnes. Mange forbrukere klager i dag over at tilgangen på miljøvennlige varer i butikken er for dårlig. Nøytral forbrukerinformasjon er en forutsetning for at forbrukere skal handle etisk og miljøvennlig. Disse medlemmer vil derfor styrke Forbrukerrådet med 5 mill. kroner, og miljøinformasjonsvirksomheten til Produktregistret med 1 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, og foreslår at ramme 13 settes til 2 877 386 000 kroner, som er 370 000 000 kroner mer enn Regjeringens forslag.

3.2.13.2.5 Merknader fra komiteens medlem fra Senterpartiet

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til alternativt budsjett fra Senterpartiet og foreslår at rammeområde 13 settes til 2 558 686 000 kroner. Dette er 51 300 000 kroner mer enn etter Regjeringens forslag.

Disse medlemmer legger vekt på å føre en miljøpolitikk basert på prinsippet om bærekraftig utvikling. Det er viktig at miljøpolitikken er aktiv og forståelig, og den må basere seg på prinsippet om lokal forvaltning i størst mulig grad. Senterpartiet slutter seg til hovedtrekkene i budsjettforslaget, men vil i sitt alternative budsjett foreslå å styrke flere av budsjettpostene:

• – Øke tilskuddet til Miljøfyrtårn-programmet med 2 mill. kroner.

• – Øke tilskuddet til Statens naturoppsyn med 5 mill. kroner slik at det kan etableres tilsyn i de nye nasjonalparkene Dovrefjell-Sunndalsfjella og Forollhogna og bli økte midler til statlige fellingslag for rovvilt.

• – Styrke tiltakene mot Gyrodaktilus salaris med 9 mill. kroner.

• – Øke tilskuddet til kalking av vassdrag med 5 mill. kroner.

• – Øke tilskuddet til forebyggende tiltak mot rovvilt med 7,8 mill. kroner.

• – Øke tilskudd til friluftstiltak med 1,5 mill. kroner.

• – Øke fondskapitalen i Norsk kulturminnefond med 200 mill. kroner.

• – Øke bevilgningen til kjøp av tjenester fra Statens kartverk med 10 mill. kroner.

• – Øke bevilgningen til Lokal Agenda 21 med 10 mill. kroner.

• – Bevilge 1 mill. kroner til Aksjon Jærvassdrag.

Dette medlem vil peke på at Regjeringas budsjettforslag viser en ny og uheldig tendens når bevilgningene til rovvilterstatninger øker, mens midlene til forebyggende tiltak mot rovvilt blir redusert. Med den veksten vi har i rovviltstamma og rovviltskadene, er det ikke forsvarlig å redusere innsatsen med forebyggende tiltak. Senterpartiet foreslår å øke bevilgningen, slik at vi er tilbake på nivået i år 2001. Partiet vil også foreslå å sette av noe mer midler til fellingslag som kan settes inn for å felle skadedyr og dyr som etablerer seg utenfor de avsatte rovviltsonene.

Ved opprettelsen av de nye nasjonalparkene Dovrefjell-Sunndalsfjella og Forollhogna blei det fastslått at det var behov for flere statlige stillinger til lokalt tilsyn. Dette har ikke Regjeringa funnet plass for i budsjettforslaget. Dette medlem mener at de første stillingene må opprettes nå, og vil øke denne budsjettposten.

Den foreslåtte bevilgningen til bekjempelse av lakseparasitten Gyrodactylus salaris vil bare holde til restaurering av et par vassdrag, mens det er 25 berørte elver. Dette medlem foreslår derfor å øke denne bevilgningen.

Dette medlem viser til at Regjeringa foreslår å vente til revidert nasjonalbudsjett med å vurdere å øke kapitalen i Norsk kulturminnefond. Senterpartiet ønsker å bygge opp kulturminnefondet til å bli en viktig aktør i kulturminnevernet og foreslår å øke fondskapitalen med 200 mill. kroner allerede fra nyttår. En raskere oppbygging av kapitalen i fondet, slik Senter­partiet foreslår, vil gi den nye organisasjonen mer penger til vernearbeid på et tidligere tidspunkt.

Dette medlem viser til at ved behandlingen av budsjettet for 2002 blei bevilgningen til kjøp av tjenester i Statens kartverk kraftig redusert. Dette var ikke forsvarlig, og det blei tilført mer midler i Revidert nasjonalbudsjett. Senterpartiet aksepterer ikke en slik sulteforing av Kartverket og nedlegging av fylkeskartkontor som Regjeringen legger opp til. Ett kontor i hvert fylke er en grunnpilar i Kartverket. Det vil være svært uheldig om arbeidet med digitale landkart blir forsinket. Nivået på kjøp av tjenester fra Statens kartverk må holdes på samme nivå som i 2002.

Dette medlem mener det er behov for en mer offensiv satsing på Lokal Agenda 21 enn det Regjeringen legger opp til, og styrker derfor kap. 1400 post 73 Tilskudd til kompetanseformidling og informasjon om miljøvennlig produksjon og forbruk og Lokal Agenda 21, med 10 mill. kroner. Av disse øremerkes 5 mill. kroner til Stiftelsen idébanken, som et nasjonalt kompetansesenter på Lokal Agenda 21. Stiftelsen har som formål å fremme og formidle praktiske, lokale forsøk på å realisere bærekraftig utvikling, og har en sentral støttefunksjon i forhold til kommunenes LA21-arbeid.

Dette medlem registrerer at Regjeringen ikke vil bidra til Aksjon Jærvassdrag i 2003, på tross av at forurensing av vassdrag er et betydelig miljøproblem i dette området. "Aksjon Jærvassdrag" har vært et foregangsprosjekt som har hatt som mål å bedre vannkvaliteten i vassdragene på Jæren. Dette medlem vil støtte aksjonens viktige arbeid videre, og bevilger midler øremerket dette formålet på kap. 1441 post 65.

3.2.13.2.6 Merknader fra komiteens medlem fra Kystpartiet

Komiteens medlem fra Kystpartiet viser til Kystpartiets alternative statsbudsjett for 2003 og foreslår at bevilgningen til ramme 13 settes til 2 707 386 000 kroner, som er 200 000 000 kroner høyere enn Regjeringens forslag.

Dette medlem er bekymret for at satsingen på kulturminner og kulturmiljø ikke prioriteres høyt nok. Særlig rammes kystkulturen og fartøyvernet, som i flere år ikke har fått de nødvendige midlene til å verne og sikre viktige kulturbærere og vitnemål om hvordan menneskene her i landet levde og hvordan viktige næringer i norsk historie har blitt tilsidesatt i forhold til andre næringer og levemåter. Dette medlem peker på at kystnæringene ikke har fått sin egen nasjonale kulturinstitusjon, mens bergverks- og landbruksnæringene har fått flere. Det bør etter dette medlems oppfatning også være et varsko for en kulturnasjon at viktige kulturminner som er utsatt for branner ikke har overrislingsanlegg eller på annen måte er godt brannsikret.

Dette medlem har ved flere anledninger pekt på betydningen av riktige sjøkart og ønsker at bevilgningen til arbeidet med ikke bare digitalisering av, men også oppmålingene til sjøkartene får større bevilgninger. Dette medlem har også pekt på behovet for en større innsats for å bevare historiske fartøyer. Derfor vil dette medlem foreslå at det avsettes midler til dette formålet på et eget kapitel.

Dette medlem viser til at Regjeringa foreslår å vente til revidert nasjonalbudsjett med å vurdere å øke kapitalen i Norsk kulturminnefond. Kystpartiet ønsker å bygge opp kulturminnefondet til å bli en viktig aktør i kulturminnevernet. En raskere oppbygging av kapitalen i fondet vil gi den nye organisasjonen mer penger til vernearbeid på et tidligere tidspunkt. Dette medlem foreslår derfor å øke fondskapitalen med 200 mill. kroner. Dette medlem vil peke på at Regjeringas budsjettforslag for 2003 viser en ny og uheldig tendens når bevilgningene til rovvilterstatninger øker, mens midlene til forebyggende tiltak mot rovvilt blir redusert. Med den veksten vi har i rovviltstammene og rovviltskadene, er det ikke forsvarlig å redusere innsatsen med forebyggende tiltak. Dette medlem og Kystpartiet har flere ganger pekt på dette misforhold og foreslår å øke bevilgningen, slik at vi er tilbake på nivået i år 2001. Partiet vil også foreslå å sette av noe mer midler til fellingslag som kan settes inn for å felle skadedyr og dyr som etablerer seg utenfor de avsatte rovviltsonene.

Dette medlem viser til at det ved opprettelsen av de nye nasjonalparkene Dovrefjell-Sunndalsfjella og Forollhogna ble det fastslått at det var behov for flere statlige stillinger til lokalt tilsyn. Dette har ikke Regjeringa funnet plass for i budsjettforslaget. Dette medlem mener at de første stillingene må opprettes nå, og vil øke denne budsjettposten.

Den bevilgningen Regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett for 2003 til bekjempelse av lakseparasitten, Gyrodactilus salaris, vil bare holde til restaurering av et par vassdrag, mens det er minst 25 berørte elver. Dette medlem foreslår derfor å øke bevilgningen til bekjempelsen av lakseparasitten.

3.2.13.3 Oppsummering av forslagene til rammesummer for rammeområde 13

Tabell 3.26

Forslag til netto rammesum for rammeområde 13

(alle tall i 1 000 kroner)

3.2.14 Rammeområde 14 (Stortinget), under kontroll- og konstitusjonskomiteen

3.2.14.1 Sammendrag

Tabell 3.27

3.2.14.2 Komiteens merknader

3.2.14.2.1 Kap. 41 Stortinget

Komiteen viser til brev 24. oktober 2002 fra Stortingets Presidentskap med anmodning om at den foreslåtte bevilgning under kap. 41 post 45 i forslaget til statsbudsjett økes fra 113,1 mill. kroner til 152,6 mill. kroner, dvs. med 39,5 mill. kroner på bakgrunn av nye anslag for bevilgningsbehovet i forbindelse med ombygging av kvartalet begrenset av Akersgaten, Tollbugaten., Nedre Vollgate og Prinsensgate. Brevet følger som trykt vedlegg 3 til denne innstillingen.

Komiteen viser til at de respektive fraksjoner har lagt dette forslaget inn i sine forslag til rammesum for rammeområde 14.

3.2.14.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre foreslår at rammeområde 14 bevilges med 1 098 440 000 kroner, som er 39 500 000 kroner høyere enn det beløp som følger av Regjeringens forslag.

3.2.14.2.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet viser til sine respektive alternative opplegg foreslår at ramme 14 settes til 1 100 440 000 kroner, som er en økning i forhold til Regjeringen på 41 500 000 kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at Sivilombudsmannen spiller en viktig rolle i samfunnet for enkeltmennesket, der innbyggerne gis en mulighet til å henvende seg til en uavhengig og nøytral instans med klagemål over den stadig økende norske offentlige forvaltning som stadig gjør urett mot enkeltmennesker, forsømmer seg eller gjør andre feil.

Det er behov for å styrke innbyggernes rettssikkerhet ved at saksbehandlingstiden hos Sivilombudsmannen reduseres. Disse medlemmer foreslår derfor at antall saksbehandlere økes med 4 til 5 stillinger utover det Regjeringen foreslår.

Disse medlemmer mener at Riksrevisjonen som Stortingets kontrollorgan for statsfinansene er en viktig instans som skal kontrollere at statens midler brukes og forvaltes på en økonomisk forsvarlig måte og i samsvar med Stortingets vedtak og forutsetninger.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets merknader i Budsjett-innst. S. nr. 10 (2002-2003).

Komiteens medlem fra Kystpartiet viser til Kystpartiets alternative statsbudsjett for 2003 og foreslår at bevilgningen til ramme 14 settes til 1 060 940 000 kroner, som er 2 000 000 kroner høyere enn Regjeringens forslag.

Dette medlem viser til Fremskrittspartiets merknad og forslag under 3.2.14.2.4, og slutter seg til disse for så vidt det gjelder Sivilombudsmannen og Riksrevisjonen.

3.2.14.2.4 Merknader fra komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti har gått imot den foreslåtte lønnsøkningen for stortingsrepresentantene fra 1. oktober 2002. Disse medlemmer går derfor inn for et kutt på 7,4 mill. kroner i bevilgningen til Stortinget.

Disse medlemmer viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, og foreslår at ramme 14 settes til 1 091 040 000 kroner, som er 32 100 000 kroner mer enn Regjeringens forslag.

3.2.14.3 Oppsummering av forslagene til rammesummer for rammeområde 14

Tabell 3.28

Forslag til netto rammesum for rammeområde 14

(alle tall i 1 000 kroner)

3.2.15 Rammeområde 15 (Sosial), under sosialkomiteen

3.2.15.1 Sammendrag

Tabell 3.29

3.2.15.2 Komiteens merknader

3.2.15.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener politikken må sette det enkelte mennesket i sentrum. Målet for sosialpolitikken må være å skape trygghet for enkeltmennesket, skape nye muligheter for mennesker som har falt utenfor og legge til rette for aktivitet og deltagelse for alle. Disse medlemmer er enige med Regjeringen i at sosialpolitikken skal legge til rette for at flest mulig skal kunne forsørge seg selv og sine gjennom arbeid og egen inntekt. Disse medlemmer støtter opp under Regjeringens mål om å føre en politikk som gir den enkelte frihet til å velge. Disse medlemmer er også enige i at det enkelte menneske har et ansvar for eget liv. Å stille krav er et uttrykk for respekt og tro på enkeltmennesket. Disse medlemmer mener det er positivt at Regjeringen vil arbeide for et inkluderende samfunn, hvor deltakelse gjennom familie, nærmiljø og frivillig engasjement, utdanning eller annen aktivitet vektlegges.

Disse medlemmer slutter opp om Regjeringens utgangspunkt om at den offentlige hjelpeinnsatsen skal ta utgangspunkt i den enkeltes behov, og at tjenestene skal tilpasses brukeren, og ikke omvendt. Disse medlemmer viser til at Regjeringen som den første regjering i moderne tid har lagt frem en egen tiltaksplan mot fattigdom, der det varsles at innsatsen for de mest vanskeligstilte skal styrkes. Dette arbeidet får disse medlemmers fulle støtte. Disse medlemmer støtter Regjeringens arbeid for å få så mange som mulig tilbake i arbeid. Disse medlemmer viser videre til Regjeringens forslag om å innføre en omfattende omlegging av trygdereglene for å få flere i arbeid. Disse medlemmer mener det er fornuftig å skille mellom de som er varig uføre og de som er uføre for en kortere periode. Disse medlemmer støtter opp om intensjonsavtalen om et inkluderende arbeidsliv med partene i arbeidslivet, og ser positivt på at den kan føre til en reduksjon i sykefraværet. Utviklingen på dette området må følges nøye.

Mange som i dag faller utenfor, lever i en hverdag preget av rusproblemer. Disse medlemmer mener derfor det er positivt at Regjeringen har lagt frem en handlingsplan mot rusmiddelproblemer der tiltak rettet mot ungdom og de mest belastede rusmiddelbrukerne er prioritert. En helhetlig ruspolitikk er et viktig skritt i riktig retning.

Disse medlemmer foreslår at rammeområde 15 bevilges med 167 656 245 000 kroner, som er det samme beløp som følger av Regjeringens forslag.

3.2.15.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil sikre trygghet for helse og velferd ved å trygge arbeidsplassene og bekjempe økende ledighet. Deltakelse i arbeidslivet er den beste måte å unngå isolasjon og dårlig økonomi. Disse medlemmer ønsker et samfunn som kan yte gode velferdstilbud og tjenester til alle. Det offentlige skal ha ansvaret for at alle kan sikres utdanning, arbeid, helsetilbud og bolig. Hjelp skal ytes på bakgrunn av behov og uten avhengighet av egenfinansiering eller private forsikringsordninger. Disse medlemmer vil derfor peke på at de avgrensede tiltakspakkene som er fremmet for å avhjelpe fattigdom og rusproblemer er små, sammenliknet med de omfattende ytelsesreduksjoner som Regjeringen foreslår. For å unngå at enda flere enkeltmennesker kommer i en vanskelig økonomisk situasjon, vil vi rette opp reduksjoner som rammer tjenestene i kommuner og helseforetak og usosiale økninger i egenandeler for syke, uføre og eldre.

Disse medlemmer viser til samarbeidsavtalen mellom arbeidslivets parter og de offentlige om økt innsats for et mer inkluderende arbeidsliv og vil understreke at tiltak mot utstøting fordrer en bedre målretting også av hele helseforskningen og helsetjenesteutbyggingen for å legge kraft bak statens bidrag.

Disse medlemmer ønsker at uføretrygdede skal kunne beholde sin kontakt med arbeidslivet ved å kunne tjene opptil ett grunnbeløp i tillegg til trygdeytelsene uten å få redusert sin uføregrad. Positiv oppfordring til deltakelse i arbeidslivet etter evne, selv med en varierende helse, er viktig for den enkelte for å bevare selvrespekt, sosialt miljø og å unngå fattigdom.

Disse medlemmer ønsker fortsatt fritak for egenandeler for medisiner på blå resept for eldre og uføre samt lavt tak på 1 600 kroner på frikortordningen og øker derfor bevilgningene med henholdsvis 400 mill. kroner og 187 mill. kroner.

Disse medlemmervil likeledes opprettholde dagens utlånsordning til datautstyr for funksjonshemmede for å unngå at de som har en funksjonshemming selv må betale mellomlegget mellom tilskuddet og det utstyret koster. Disse medlemmer mener dette er uheldig, og foreslår derfor å øke bevilgningen med 57 mill. kroner.

Disse medlemmer vil understreke at en fjerning av allmen gravferdshjelp vil oppleves som dramatisk for mange. En søknadsordning der stønad innvilges ut fra dødsboets verdi, vil påføre mange etterlatte ekstra belastninger når de er mest sårbare. For å unngå dette vil disse medlemmer øke bevilgningen med 150 mill. kroner.

Disse medlemmer mente at regjeringen Bondevik II ikke gav riktig kompensasjon for lønnsutvikling og etterslep i forbindelse med trygdeoppgjøret i mai 2002. Av prinsipielle hensyn ville ikke Arbeiderpartiet sette forhandlingsinstituttet om pensjonene til side ved å fremme et annet forslag i vår. Imidlertid vil disse medlemmer sikre at oppgjøret for 2002 ivaretas slik retningslinjene bør forstås og vil derfor be Regjeringen ta igjen etterslepet fra pensjonsoppgjøret i juni 2002 før trygdeoppgjøret i 2003. Pensjonistene skal etterbetales fra 1. mai 2003.

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet vil fremme forslag om dette i budsjettinnstillingen fra sosialkomiteen.

Disse medlemmer foreslår å bevilge 167 787 545 000 kroner under rammeområde 15. Dette er 131 300 000 kroner mer enn det som følger av Regjeringens forslag.

3.2.15.2.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative opplegg foreslår at ramme 15 settes til 168 852 111 000 kroner, som er en økning i forhold til Regjeringen på 1 195 866 000 kroner.

Disse medlemmer anser den sosiale profilen i St.prp. nr. 1 (2002-2003) for å være lite tilfredsstillende. Både i Sosialdepartementets og Helsedepartementets utkast til statsbudsjett 2003 er det etter disse medlemmers syn foretatt kutt og nedprioriteringer av brukergrupper som ikke er akseptable med utgangspunkt i den økonomiske situasjon landet befinner seg i. I Sosialdepartementets budsjettforslag vil fjerningen av den ordinære gravferdsstønaden føre til en stigmatisering av dem som har rett til den behovsprøvde ordningen og på den måten føre til at forbruket reduseres ytterligere på bekostning av de svakeste brukerne.

Nødvendigheten av å øke innsatsen i sykehjemmene må påpekes. De fleste sykehjem har for lav legedekning og det er svært problematisk at pasienter i sykehjem har vanskelig for å oppnå regelmessig tilsyn av lege. Hovedtyngden av pasientene i norske sykehjem er i dag sterkt pleietrengende og har ofte alvorlige lidelser. Det er et sterkt behov for bedre legetjenester for å unngå feilbehandling og -medisinering og for en høyere pleiefaktor for å sikre forsvarlige arbeidsforhold og tilstrekkelig omsorg. I dagens situasjon er de som får en plass i sykehjem betydelige mer pleietrengende enn tidligere og det er påkrevet med høyere bemanning for å kunne dekke pasientenes basisbehov og sørge for tilstrekkelig og verdig omsorg. Det er også nødvendig å påpeke at det fremdeles er mer enn 10 000 pasienter som venter på sykehjemsplass og kapasiteten må økes ytterligere. Forholdet mellom antall sykehjemsplasser og omsorgsboliger speiler ikke det reelle behovet slik situasjonen er i dag.

Det er nødvendig å styrke innsatsen overfor funksjonshemmedes og pensjonisters organisasjoner. Disse representerer grupper som ofte ikke har samme mulighet som yngre og funksjonsfriske til å ivareta sine tarv. Organisasjonene gjør en betydelig samfunnsnyttig innsats som bør styrkes ytterligere. Dersom nye frivillige organisasjoner ønsker å bidra til samfunnsnyttig sosialt arbeide overfor svake grupper må dette ikke føre til at andre, allerede etablerte hjelpetiltak får dårligere betingelser for sin innsats.

Det er i dag er altfor mange personer og grupper i vårt land som mangler muligheter til en verdig tilværelse og som er avhengige av ytelser fra det offentlige. Dette er et paradoks i dagens Norge der det å være et rikt land er blitt en begrensning i arbeidet for å hjelpe de mange som trenger det.

Med den årlige underregulering av grunnbeløpet og avkortingen av gifte pensjonisters ytelser blir mange pensjonisters økonomiske hverdag stadig vanskeligere. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet derfor igjen vil fremme forslag om at grunnbeløpet skal reguleres i takt med lønns- og prisutviklingen ved trygdeoppgjøret i 2003. Også en del av etterslepet bør innhentes og vi vil komme tilbake til dette i forbindelse med behandlingen av trygdeoppgjøret for 2003.

Disse medlemmer vil støtte en omlegging av systemet med uførepensjon for å sikre at flere kan bli stående i arbeid - helt eller delvis. Disse medlemmer ser det som en fordel for de aller fleste mennesker å kunne delta i yrkeslivet og få anledning til å bidra og å skaffe seg den sosiale kontakt og det nettverk som er nødvendig for å kunne leve et fullverdig liv. Disse medlemmer viser til at Ot.prp. nr. 102 (2001-2002) om tidsbegrenset uførestønad, som ligger til behandling i sosialkomiteen, ikke vil bli behandlet før i vårsesjonen og at eventuelle endringer i uførepensjonen derfor bør utstå til man får oversikt over helheten og endringene i en ny ordning. Å fjerne uførepensjonisters rett til en inntekt i tillegg til trygden og et fribeløp på 1 G før helheten i systemet er vurdert, vil slik vi ser det bidra til stor frustrasjon og redusert livskvalitet for mange pensjonister.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets merknader i Budsjett-innst. S. nr. 11 (2002-2003).

3.2.15.2.4 Merknader fra komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til rapporten "Forskjells-Norge 2002" som Sosialistisk Venstreparti la fram våren 2002, og som tegner et bilde av økende forskjeller i Norge, først og fremst fordi de aller rikeste har fått kraftige inntektsøkninger. Regjeringas forslag til statsbudsjett vil øke gapet mellom rike og fattige i åra som kommer.

Disse medlemmer ønsker å redusere forskjellene fordi dette skaper et bedre samfunn. I tillegg er omfordeling et viktig virkemiddel for at vi skal være i stand til å ta det økonomiske løftet som trengs for å fjerne fattigdommen i Norge.

Disse medlemmer vil understreke at alle som kan jobbe skal ha en plass i arbeidslivet. Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv er etter disse medlemmers oppfatning et viktig virkemiddel for å nå dette målet. Det er likevel slik at noen av en eller annen grunn ikke kan delta i arbeidslivet og på den måten ikke kan forsørge seg og sin familie gjennom yrkesdeltakelse. Disse personene skal etter disse medlemmers mening sikres et trygt økonomisk fundament gjennom ulike ordninger.

Disse medlemmer vil opprettholde uføretrygdedes mulighet til å tjene inntil folketrygdens grunnbeløp uten trekk i trygdeytelsene. Dette er etter disse medlemmers syn en viktig stimulans både for evt. å kunne vende tilbake til arbeidslivet på mer permanent basis og for å kunne utnytte den arbeidsevnen de har.

I forslaget til statsbudsjett er det mange såkalte økonomiske incentiver til deltakelse i arbeidslivet som bærer preg av å skulle tvinge folk tilbake til arbeidslivet ved å kutte i allerede magre inntekter og trygdeordninger. Dette er en tilnærming disse medlemmer tar sterke avstand fra.

Disse medlemmer vil være åpne for en ordning der noen av dem som blir uføretrygdet kan få sin medisinske tilstand og evt. arbeidsevne vurdert etter en tid, men vil ikke være med på kutt i stønadsnivået for dem som skal være mottakere av en tidsbegrenset uførestønad, slik Regjeringa legger opp til.

Disse medlemmer vil dessuten foreslå at det settes ned et utvalg som skal se på nivået på trygde- og sosialytelsene med sikte på å styrke disse. SIFOs levekostnadsberegninger må danne utgangspunktet for dette arbeidet.

Disse medlemmer registrerer en relativt sterk økning i trygdeetatens driftskostnader i regjeringas forslag til statsbudsjett. Disse medlemmer er oppmerksom på trygdeetatens viktige rolle i arbeidet med et mer inkluderende arbeidsliv, men registrerer samtidig en betydelig kostnadsvekst i trygdebyråkratiet knytta til andre oppgaver. Disse medlemmer forutsetter at det også i det statlige byråkratiet er et potensiale for effektivisering på linje med det betydelige effektiviseringskravet som de seinere åra er blitt stilt til kommunal sektor. Frigjorte midler gjennom en slik effektivisering ønsker disse medlemmer å bruke til en utvidelse av ordningen med kjøp av helsetjenester for personer i helsekø. Disse medlemmer ønsker at dette skal være en ordning for alle - ikke bare for dem med tilknytning til arbeidslivet. Den betydelige økningen disse medlemmer foreslår vil likevel, sammen med effekten av intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv, gi grunnlag for å beregne en noe mindre økning i utbetalingene til sykepenger enn det regjeringa beregner i sitt forslag.

Disse medlemmer viser til at Regjeringa foreslår økt egenbetaling på en rekke områder innafor helse- og sosialområdet. Egenbetaling knytta til slike forhold er skatt på sykdom. Det vil øke den økonomiske belastninga på grupper som fra før har trange økonomiske kår, og dermed skape nye fattige mennesker og familier. Disse medlemmer vil gå imot slike forslag og ønsker i stedet økt skatt på rikdom.

Disse medlemmer vil:

• – Videreføre ordningen med utlån av datautstyr til uføre.

• – Opprettholde dagens ordning for ortopediske hjelpemidler.

• – Beholde dagens gravferdsstøtte.

• – Opprettholde dagens ordning for sykebehandling feriereiser.

• – Gå inn for at arbeidet med skjerming av kronisk syke og funksjonshemmede fra egenbetaling på helse- og sosialtjenester videreføres. I denne fasen må målet være en bredere skjerming, blant annet bør tjenester i hjemmet inkluderes i ordningen.

Disse medlemmer viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, og foreslår at ramme 15 settes til 167 533 245 000 kroner, som er 123 000 000 kroner mindre enn Regjeringens forslag.

3.2.15.2.5 Merknader fra komiteens medlem fra Senterpartiet

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett og foreslår at rammeområde 15 settes til 168 068 245 000 kroner, 412 mill. kroner mer enn Regjeringens forslag for 2003.

Dette medlem vil arbeide for et sosialt og humant samfunn med omsorg og omtanke for de svakeste i samfunnet. Den overordnede målsettingen må være å sikre et godt og likeverdig tilbud om behandling og pleie/omsorgstjenester uavhengig av bosted, sosial bakgrunn og økonomisk evne.

Dette medlem vil peke på de økende forskjellene i landet vårt. Særlig er det uverdig for de mange barna som lever under dårlige økonomiske kår. Dette medlem har i den sammenheng merket seg at Regjeringen har lagt fram en tiltaksplan mot fattigdom. Dette blir likevel et paradoks når den samme Regjeringen øker de fleste egenandelene for syke og uføre, noe som nettopp vil ramme denne gruppen med de fattigste. Dette medlem vil både ta bort økningene av egenandelene, samt innføring av nye egenandeler for syke, eldre og uføre. Dette medlem vil opprettholde uføretrygdedes mulighet til å tjene inntil folketrygdens grunnbeløp uten trekk i trygdeytelsene. Mulighet til å tjene litt ekstra samt anledning til sosial kontakt som dette ofte gir, vil lette tilværelsen for mange uføre.

Dette medlem vil i tillegg beholde dagens gravferdsstøtte som også lett kunne rammet den samme gruppen.

Senterpartiet vil øke bevilgningene til kommunesektoren for å sette kommunene i stand til å løse problemene mens de ennå er små, ikke minst i forhold til barn og unge. Dette vil være den beste forebygging og samtidig spare samfunnet og den enkelte for store reparasjonsutgifter og lidelser senere.

Dette medlem vil peke på at livsstilsykdommer er et økende problem i samfunnet. Et sunt kosthold og mer fysisk aktivitet er viktig for å forebygge helseplager. Dette medlem ser det som en utfordring å bevisstgjøre folk om ansvar for egen helse. Gode kostvaner etableres tidlig. Da vil en ordning med gratis frukt og grønt i skolen virke forebyggende.

Dette medlem vil foreslå å øke tilskuddet til frivillighetssentralene. Ideen om at stat og kommuner skulle gå sammen i en offentlig dugnad sammen med frivillige, har vist seg å være en suksess.

Dette medlem vil øke tilskuddet til personlige assistenter for funksjonshemmede. Brukerstyrt personlig assistanse er en alternativ organisering av praktisk og personlig hjelp for brukere som har behov for hjelp i dagliglivet, i og utenfor hjemmet. Antallet brukere har økt sterkt. Da er det viktig å følge opp bevilgningene til dette formålet.

Dette medlem vil:

• – Opprettholde uføretrygdedes mulighet til å tjene 1 G.

• – Innføre en ordning med gratis frukt og grønt i skolen.

• – Øke tilskuddet til brukerstyrt personlig assistanse for uføre.

• – Beholde dagens gravferdsstøtte.

• – Øke tilskuddet til frivillighetssentraler.

3.2.15.2.6 Merknader fra komiteens medlem fra Kystpartiet

Komiteens medlem fra Kystpartiet viser til Kystpartiets alternative statsbudsjett for 2003 og foreslår at bevilgningen til ramme 15 settes til 168 106 245 000 kroner, som er 450 000 000 kroner høyere enn Regjeringens forslag.

Dette medlem anser den sosiale profilen i Regjeringens budsjettforslag for 2003 for å være lite tilfredsstillende. Det er etter dette medlems syn foretatt kutt og nedprioriteringer av brukergrupper som ikke er akseptable med utgangspunkt i den økonomiske situasjon landet befinner seg i. I Sosial- og helsedepartementets budsjettforslag vil fjerningen av den ordinære gravferdsstønaden føre til en stigmatisering av dem som har rett til den behovsprøvde ordningen og på den måten føre til ytterligere belastning for de svakeste.

Dette medlem mener man må øke innsatsen i og bevilgningene til sykehjemmene. De fleste sykehjem har for lav legedekning og det er svært problematisk at pasienter i sykehjem har vanskelig for å oppnå regelmessig tilsyn av lege. Hovedtyngden av pasientene i norske sykehjem er i dag sterkt pleietrengende og har ofte alvorlige lidelser. Det er et sterkt behov for bedre legetjenester for å unngå feilbehandling og -medisinering og for en høyere pleiefaktor for å sikre forsvarlige arbeidsforhold og tilstrekkelig omsorg. I dagens situasjon er de som får en plass i sykehjem betydelige mer pleietrengende enn tidligere og det er påkrevet med høyere bemanning for å kunne dekke pasientenes basisbehov og sørge for tilstrekkelig og verdig omsorg. Det er etter dette medlems oppfatning også nødvendig å peke på at det fremdeles er mer enn 10 000 pasienter som venter på sykehjemsplass og kapasiteten må økes ytterligere. Forholdet mellom antall sykehjemsplasser og omsorgsboliger speiler ikke det reelle behovet slik situasjonen er i dag.

Det er etter dette medlems mening altfor mange personer og grupper i vårt land som mangler muligheter til en verdig tilværelse og som er avhengige av ytelser fra det offentlige. Dette er et paradoks i dagens Norge der det å være et rikt land er blitt en begrensning i arbeidet for å hjelpe de mange som trenger det.

Med den årlige underregulering av grunnbeløpet og avkortingen av gifte pensjonisters ytelser blir mange pensjonisters økonomiske hverdag stadig vanskeligere.

Dette medlem vil støtte en omlegging av systemet med uførepensjon for å sikre at flere kan bli stående i arbeid - helt eller delvis. Dette medlem ser det som en fordel for de aller fleste mennesker å kunne delta i yrkeslivet og få anledning til å bidra og å skaffe seg den sosiale kontakt og det nettverk som er nødvendig for å kunne leve et fullverdig liv. Dette medlem mener at en fjerning av uførepensjonisters rett til en inntekt i tillegg til trygden og et fribeløp på 1 G før helheten i systemet er vurdert, vil bidra til stor frustrasjon og redusert livskvalitet for mange pensjonister. Dette medlem vil opprettholde uføretrygdedes mulighet til å tjene inntil folketrygdens grunnbeløp uten trekk i trygdeytelsene. Dette er etter dette medlems syn en viktig stimulans både for evt. å kunne vende tilbake til arbeidslivet på mer permanent basis og for å kunne utnytte den arbeidsevnen de har.

Dette medlem vil understreke at alle som kan jobbe skal ha en plass i arbeidslivet. Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv er etter dette medlems oppfatning et viktig virkemiddel for å nå dette målet. Det er likevel slik at noen av en eller annen grunn ikke kan delta i arbeidslivet og på den måten ikke kan forsørge seg og sin familie gjennom yrkesdeltakelse. Disse personene skal etter dette medlems mening sikres et trygt økonomisk fundament gjennom ulike ordninger.

Dette medlem viser til at det i Regjeringens forslaget til statsbudsjett er det mange såkalte økonomiske incentiver til deltakelse i arbeidslivet som bærer preg av å skulle tvinge folk tilbake til arbeidslivet ved å kutte i allerede magre inntekter og trygdeordninger. Dette er en tilnærming Kystpartiet tar sterke avstand fra.

Dette medlem viser til at Kystpartiet vil være åpne for en ordning der noen av dem som blir uføretrygdet kan få sin medisinske tilstand og evt. arbeidsevne vurdert etter en tid, men vil ikke være med på kutt i stønadsnivået for dem som skal være mottakere av en tidsbegrenset uførestønad, slik Regjeringa legger opp til.

Dette medlem går inn for en statlig medfinansiering av omsorgslønnsordningen. Det viser seg at ca. 100 000 mennesker her i landet har tungt belasta omsorgsoppgaver, mens bare vel 6 000 av disse mottar omsorgslønn. En undersøkelse på dette viste også store ulikheter mellom kommunene i bruken av omsorgslønn samt store ulikheter i nivået på utbetalinger. Dette medlem mener at omsorgslønn er et rettferdighetskrav for alle dem som tar seg av sine omsorgstrengende hjemme. Det sparer også samfunnet for store utgifter.

3.2.15.3 Oppsummering av forslagene til rammesummer for rammeområde 15

Tabell 3.30

Forslag til netto rammesum for rammeområde 15

(alle tall i 1 000 kroner)

3.2.16 Rammeområde 16 (Helse), under sosialkomiteen

3.2.16.1 Sammendrag

Tabell 3.31

3.2.16.2 Komiteens merknader

3.2.16.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er glad for Regjeringens forslag til vekst i helsedepartementets budsjett på 3,25 mrd. kroner. Dette gir rom for satsing på viktige områder, som sykehussektoren, psykiatri, kreftomsorg og helsetilbud for rusmisbrukere.

Disse medlemmer er tilfreds med at dette opplegget vil videreføre og ytterligere øke den høye aktiviteten sykehusen hadde i fjor og således være med på å redusere ventetider og ventelister. Aldri har sykehusene behandlet flere.

Disse medlemmer støtter Regjeringens prioritering av helsetjenester til mennesker som tradisjonelt har hatt en lav prioritering i helsetjenesten. Disse medlemmer vil spesielt peke på at Regjeringen følger opp satsingen innenfor psykisk helse. Det foreslås en reell økning i bevilgningen på 670 mill. kroner fra 2002, hvilket er den største økningen i løpet av ett år siden Stortinget vedtok opptrappingsplanen for psykisk helse i 1998.

Disse medlemmer mener at det er viktig å skjerme dem som har store helseutgifter. Disse medlemmer mener derfor det er en riktig omlegging når man innfører et egenandelstak 2 for dem med særlig store helseutgifter og hever satsen på frikort (egenandelstak 1) for dem med lavere helseutgifter. Slik får man en innretning som bedre skjermer dem som har store helseutgifter. Egenandelstak 2 er for dem som har mer enn 4 500 kroner i utgifter til fysioterapi, refusjonsberettiget tannbehandling (unntatt kjeveortopedi), opphold ved opptreningsinstitusjoner og behandlingsreiser til utlandet.

Selv med Regjeringens justering av frikortsatsen (egenandelstak 1), vil den nye satsen være 10 pst. lavere enn den satsen man innførte i 1984 når man justerer for prisveksten. Det vises videre til at da ordningen kom, var det 140 000 brukere av frikort, i dag er det rundt 900 000 brukere. Disse medlemmer mener det som en konsekvens av denne omlegningen er naturlig at egenandelen på blå resept for eldre og uføre også blir lagt under frikortordningen (egenandelstak 1).

Disse medlemmer merker seg at Regjeringen foreslår å øke bevilgningene til behandlingstilbud til rusmisbrukere med 27 mill. kroner i 2003. Dette gir blant annet rom for økt innsats til legemiddelassistert rehabilitering (LAR) og lavterskel helsetilbud for rusmisbrukere.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen styrker "livshjelpen", ved at det legges til rette for at helsetjenesten kan gi omsorg og lindring i livets sluttfase. Regjeringen foreslår til sammen 29 mill. kroner til ulike tiltak for å videreføre satsingen til mennesker i livets siste fase. Disse medlemmer viser samtidig til at Regjeringen styrker det abortforebyggende arbeidet.

Disse medlemmer foreslår at rammeområde 16 bevilges med 78 218 392 000 kroner, som er det samme beløp som følger av Regjeringens forslag.

3.2.16.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Regjeringen ikke legger opp til økt pasientbehandling i forhold til nivået i 2002. Disse medlemmer konstaterer at det innebærer et budsjett uten ambisjoner om å øke pasientbehandlingen. Helseforetakene står overfor store økninger i lønns- og pensjonsutgifter. Helsereformen forutsetter et mer effektiv drift av sykehusene. Vi skal få mer helse for hver krone. Dette forutsetter imidlertid realistiske krav til effektivisering. Stilles kravene til slike tiltak for høyt, kan vi få motsatt effekt, nemlig handlingslammelse og passivitet. Disse medlemmer mener at en hittil vellykket sykehusreform kan komme i vanry dersom helseforetakene ikke får realistiske rammeforutsetninger. Disse medlemmer vil understreke Regjeringens ansvar for å følge utviklingen nøye slik at ikke viktige pasienttilbud kuttes ut fordi Regjeringen legger opp til for lave økonomiske rammer for sykehusene.

Pensjonskostnadene i helseforetakene

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at sykehusene i 2002 og 2003 har store ekstraordinære pensjonskostnader. Det ville være svært uheldig om disse dekkes inn ved å ta av bevilgningene til tjenesteproduksjon. Disse medlemmer vil derfor be Regjeringen komme tilbake til Stortinget med et forslag om en statlig låneordning eller fondsordning som gjør at helseforetakene kan dekke sine pensjonsforpliktelser. Disse medlemmer viser til at disse partiene vil fremme forslag om dette i budsjettinnstillingen fra sosialkomiteen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet synes det er viktig at videreutdanning i ultralydteknikk for jordmødre ved Senter for fostermedisin i Trondheim sikres fortsatt drift siden denne dekker behovet i hele landet. Disse medlemmer foreslår derfor en særskilt bevilgning på 2,5 mill. kroner.

Disse medlemmer ser at opptrappingsplanen for psykiatri gir rom for en rekke tiltak, men at det satses på en svært sterk sluttfase og vil understreke at det forplikter til betydelig større opptrapping neste år.

Disse medlemmer mener at det er en forutsetning for gjennomføring av Opptrappingsplanen for psykiatri, Handlingsplanen for eldre og Sykehusreformen at en forsterker satsing for å rekruttere og beholde personale i helse- og sosialsektoren. Disse medlemmer støtter en videreføring av personellplanen i 2003 - 2006.

Disse medlemmer vil støtte etableringen av et egenandelstak nummer to for å skjerme kronikere for visse egenandeler i helsetjener.

Disse medlemmer viser til Budsjett-innst. S. nr. 11 (2001-2002) der komiteen bl.a. understreker følgende:

"Komiteen vil igjen understreke behovet for en bred gjennomgang av rehabiliteringsfeltet og at drift- og finansieringsordninger overfor opptreningsinstiusjonene blir avklart og fastsatt på en mer forutsigbar måte enn de er i dag."

Disse medlemmer mener at Regjeringen ikke har fulgt dette godt nok opp og vil vise til den prekære økonomiske situasjonen opptreningsinstitusjonene nå har.

Disse medlemmer viser til Regjeringens forslag om en omlegging av incitamentene for generisk bytte på legemiddelfeltet og er enige i at ordningen kan forbedres for å gi økte innsparingseffekter. Disse medlemmer mener imidlertid at konsekvensene av indeks­pris ikke er tilstrekkelig utredet og ønsker derfor å opprettholde dagens gevinstfordelingsmodell. Bakgrunnen for dette er at en anslått prisreduksjon i dagens byttemarked på 5 pst., samt antatt gevinst ved at patenten på en rekke legemidler går ut i 2002 og 2003. Videre mener disse medlemmer at byttelisten bør utvides og har lagt inn 50 mill. kroner i innsparing ved å gjøre dette. I tillegg mener disse medlemmer at det kan være realistisk å øke andel generisk forskrivning, og har lagt inn en innsparing på 50 mill. kroner i 2003. Samlet sett gir dette en løsning med en innsparing på om lag 135 mill. kroner.

Disse medlemmer foreslår å bevilge 78 662 892 000 kroner under rammeområde 16. Dette er 444 500 000 kroner mer enn det som følger av Regjeringens forslag.

3.2.16.2.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative opplegg foreslår at ramme 16 settes til 80 482 593 000 kroner, som er en økning i forhold til Regjeringen på 2 264 201 000 kroner.

Også innenfor Helsedepartementets vil disse medlemmer peke på den usosiale profil departementet legger til grunn i forslaget til statsbudsjett for 2003. Økning av alle egenandeler, heving av egenandelstaket og omlegging av nyordninger som ennå ikke har fått muligheten til å bekrefte sin eventuelle berettigelse, vitner om bevegelse i retning av et kaldere samfunn og et menneskesyn som disse medlemmer ikke vil identifiseres med.

Det er nødvendig å peke på at gratis medisiner på blåresept for uføre- og alderspensjonister ble innført den 1. oktober i 2002. Ordningen blir nå foreslått avviklet - i praksis før den er trådt i kraft. Slike tiltak gir lite troverdighet og langsiktighet - elementer som disse medlemmer anser nødvendig for tilliten til politikere og det politiske system.

Den sterke økningen av egenandelene for øvrig bidrar til å gjøre livssituasjonen for mange, særlig eldre, syke og omsorgstrengende enda vanskeligere.

Heller ikke når det gjelder rusmiddelmisbrukere holder den innsatsen som er foreslått i St.prp. nr. 1 (2002-2003) mål i forhold til behovet. Disse medlemmer mener det er mulig å oppnå betydelige resultater ved større satsing på medikamentell assistert rehabilitering og ved å gi allmennleger anledning til å foreskrive Subutex.

Helseforetakene synes å ha hatt en god utvikling etter at statlig overtakelse var et faktum. Fremdeles er imidlertid ventetidene for lange. Det er også behov for en betydelig omlegging av den daglige driften i mange sykehus og det er en skuffelse over at sykehusene ikke allerede har foretatt omlegginger med bedre bruk av de menneskelig resursser og høyt kvalifisert faglig ekspertise. Disse medlemmer er imidlertid også kjent med de økte utgifter til pensjonspremier helseforetakene er blitt påført i 2002 og vil derfor øke bevilgningen til helseforetakene med 600 mill. kroner for å unngå at disse utgiftene går ut over driften og behandlingskapasiteten. Det kan ikke aksepteres at den vanskelige økonomiske situasjonen i helseforetakene skal føre til redusert produksjon og færre behandlede pasienter enn i fjoråret. Skal ventelistene fjernes eller reduseres betydelig må økningen i produktiviteten fortsette slik den positive utviklingen har vært det siste året.

Utnyttelsen av muligheten i den private delen av helsevesenet er ikke god nok. Det kan ikke være fornuftig, i et samfunn med lange helsekøer og store problemer for mange pasientgrupper, å la ressurser stå ubrukt. Også i Sem-erklæringen bebuder regjeringspartiene en likestilling av private og offentlige helsetilbud.

Det er ikke akseptabelt at Norge ikke holder tritt med utviklingen i andre land vi kan sammenligne oss med. Norge er, så vidt disse medlemmer kjenner til, et av de meget få land i Vest-Europa som ikke kan tilby bruk av PET (Positronemisjons-tomografi) til behandling av en lang rekke alvorlige sykdommer, særlig kreft.

Også innen psykiatrien mener disse medlemmer at fremdriften, i forhold til vedtatt opptrappingsplan, går for sakte. Køene innen voksenspykiatrien - og kanskje særlig innen barne- og ungdomspsykiatrien - øker stadig og de siste årene av planperioden vil kreve store overføringer dersom planen skal kunne oppfylles.

Samlet sett utnyttes, etter disse medlemmers mening, ressurssene i norsk helsevesen for dårlig. Det er mye uutnyttet kapasitet. Dette gjelder også opptreningsinstitusjonene som sliter med dårlige budsjetter, lave kurpriser og overkapasitet. Bevilgningene til opptreningsinstitusjonene må derfor økes slik at kurprisen kan gjenspeile de faktiske kostnader ved pasientbehandlingen og gjøre det mulig å utnytte kapasiteten.

Ordningen med behandling i utlandet har ført til at ca. 9 500 pasienter er blitt behandlet. Dette må ansees som en betydelig fordel for de mange brukere som ellers ville ha tilbragt lang ventetid her hjemme. Også for helsepersonell har ordningen medført muligheter til økt kompetanse og utvikling, særlig for Rikshospitalets del, som har sendt mer enn 1 000 pasienter til utlandet i denne perioden. Regjeringens forslag om en betydelig reduksjon av posten "sykebehandling i utlandet" vil bety en sterk begrensning av de positive incitamentene denne ordningen har gitt.

Disse medlemmer vil fremme forslag om at kap. 2751 Legemidler, omgjøres til en overslagsbevilgning. Dette vil gi departementet muligheter til å godkjenne preparater ført opp under blåreseptforskriftens § 9, etter anbefaling fra SLV, uten å måtte ta hensyn til budsjettdekning.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets merknader i Budsjett-innst. S. nr. 11 (2002-2003).

3.2.16.2.4 Merknader fra komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener det er viktig å holde fast på målsettingen om en helsetjeneste som er tilgjengelig for alle uavhengig av økonomi, bosted eller alder. Disse medlemmer ønsker derfor å redusere egenandelene på helsetjenester for hele befolkningen, slik at reduserte egenandeler ikke får et "fattigkassestempel".

Disse medlemmer vil:

• – Gå imot økningen av frikortgrensen fra 1 350 til 1 850 kroner.

• – Utvikle tak 2-ordningen slik at kronisk syke skjermes bedre enn i dag.

• – Øke refusjonsordningen til tannlegebehandling for å reduserer egenandelene.

• – Tilrettelegge for generelt reduserte egenandeler i helsevesenet.

• – Gå imot egenandeler på sterilisering.

Disse medlemmer viser til at Stortinget har vedtatt en opptrappingsplan for psykisk helsevern. Til tross for dette er ventetida for å få hjelp altfor lang for mennesker som sliter med psykiske problemer. Etter disse medlemmers syn er særlig den lange ventetida for barn helt uakseptabel.

Disse medlemmer viser til at selv om Stortinget har vedtatt opptrappingsplanen for psykisk helsevern, viser en Samdata-rapport at psykiatrien har fått tilført en mindre relativ andel av ressursene enn andre helsetjenester også etter at opptrappingsplanen startet opp i 1999. Disses medlemmer mener derfor at det må tas et krafttak for psykiatrien både i de fire årene som gjenstår av opptrappingsplanen, men også etter at den er fullført.

Disse medlemmer vil samtidig styrke rusmiddelomsorgen som en integrert del av det psykiske helsevernet. Mange rusmiddelmisbrukere sliter også med store psykiske problemer, men i dag mangler det ressurser til å gi rusmiddelmisbrukere en helhetlig behandling.

Disse medlemmer vil:

• – Styrke opptrappingsplanen for 2003 med 330 mill. kroner.

• – Legge spesielt vekt på behandlingstilbudet for barn og unge.

• – Spesielt styrke lavterskeltilbudet innen psykisk helsevern i kommunene.

• – Øke akuttbehandlingen og rehabiliteringstilbudet til rusmiddelmisbrukere.

De fleste plager folk sliter med i hverdagen krever, slik disse medlemmer ser det, ikke nødvendigvis innleggelse på sykehus eller spesialiserte undersøkelser. Det mange trenger er i stedet lett tilgjengelige helsetjenester der de bor, slik at de raskt blir friske eller får hjelp til å klare hverdagen. Disse medlemmer mener at en styrking av det lokalte helsetilbudet bidrar til å gjøre helsetjenester mer tilgjengelige for hele befolkningen, til å utjevne forskjeller i tilbudet uavhengig av bosted, og samtidig til å redusere unødvendige reisekostnader.

Disse medlemmer vil:

• – Opprette et statlig virkemiddelfond for rekruttering av allmennleger og tannleger til kommuner med særlige rekrutteringsvansker.

• – Beholde fraktutjevningstilskuddet til apotekene for å sikre god tilgang til legemidler også i distriktene.

• – Tilrettelegge for at det skal lønne seg for sykehuseierne og kommunene å skape lokale behandlingstilbud i stedet for å sentralisere helsetjenestene.

• – Styrke midlene til arbeid med psykisk utviklingshemmede i kommunene.

• – Styrke midlene til psykososialt arbeid blant flyktninger lokalt.

• – Satse på det offentlige helsevesenet, og bruke mindre offentlige midler til private tjenester.

Disse medlemmer vil ikke at dårlig økonomi skal være til hinder for et tilbud om helsetjenester. Disse medlemmer vil derfor opprettholde skjermingsordninger for uføre og eldre. På samme måte mener disse medlemmer at småbarnsforeldre skal kunne kontakte helsevesenet uten å oppleve at økonomien blir til hinder for dette. Også mange ungdommer vegrer seg for å ta kontakt med helsevesenet ved sykdom. Disse medlemmer ønsker derfor å tilrettelegge kommunal helsestasjonsvirksomhet spesielt rettet mot ungdom som et lavterskeltilbud.

Disse medlemmer vil:

• – Beholde ordningen med gratis legekonsultasjon og medikamenter på blå resept for barn under 7 år.

• – Beholde ordningen med gratis medisiner på blå resept for eldre og uføre.

• – Gjøre tannregulerende behandling gratis for barn og unge under 18 år.

• – Skape et bedre helsetilbud til ungdom gjennom økt bevilgning til "Ungdommens helsestasjoner".

Disse medlemmer viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, og foreslår at ramme 16 settes til 79 137 765 000 kroner, som er 919 373 000 kroner mer enn Regjeringens forslag.

3.2.16.2.5 Merknader fra komiteens medlem fra Senterpartiet

Komiteens medlem fra Senterpartietviser til Senterpartiets alternative statsbudsjett og foreslår at rammeområde 16 økes med 1 746 mill. kroner og settes til 79 964 992 000 kroner.

Dette medlem viser til at Senterpartiet mener at alle skal kunne føle trygghet ved sykdom, sosiale problemer, uførhet, og alderdom uansett personlig økonomi. Dette bygger vi vår sosialpolitikk på.

Dette medlem vil bruke 1 mrd. kroner mer i året for å forebygge og redusere helsekøer. På tross av at Norge har Europas beste legedekning, er det fortsatt 32 000 personer som har ventet i over ett år på behandling. Dette medlem har merket seg at det ennå går over 7 000 årsverk tapt pga. unødig venting i helsekø til operasjon og annen behandling. Sykepenger for disse er på nesten 2 mrd. kroner i året og produksjonstapet tett oppunder samme beløp.

Dette medlem er klar over at hver nordmann er borte fra jobb i gjennomsnitt en måned i året pga. sykdom, noe som utgjør 220 000 årsverk. Likeledes er hver tiende nordmann uføretrygdet, og blant unge under 35 år er det en tredobling av uføre bare fra 1992. Etter dette medlems oppfatning kan det ikke fortsette slik at sykepengene vokser med over 4 mrd. kroner fra ett år til neste, og helsekøene holder seg selv om ressursbruken er større enn noen gang. Derfor er det nå på tide å tenke forebygging og rehabilitering.

Dette medlem mener at forebygging vil koste noe nå, men vil spare samfunnet for langt større kostnader på sikt. Dette medlem er av den oppfatning at nåværende praktisering av handlingsregelen har vist at den er til hinder for at viktige samfunnsoppgaver kan bli løst. Den må endres slik at vi kan vri utgiftene over fra reparasjon til investering i forbygging og økt livskvalitet.

Dette medlem er klar over at livsstilssykdommer er i sterk økning. Kreft- og hjerte/karsykdommer står nå for 70 pst. av alle dødsfall. Vi vet at vi kan forebygge mange av disse tilfellene ved fysisk aktivitet og sunnere kosthold.

Derfor vil dette medlem satse på å redusere alkoholforbruket. Vi vet at billigere alkohol fører til mer bruk som igjen gir mer vold, flere selvmord og flere dødsfall. Når alkoholrelaterte lidelser fører til hver fjerde sykehusinnleggelse, kan vi ikke etter dette medlems mening stille oss passive til det. Salgsøkningen på alkohol har vært på 11 pst. det siste året. Salget av popdrikken for unge jenter, rusbrus, er seks­doblet på ett år. Da må det være grunn til å sette i gang sterke tiltak på dette feltet. Alkohol er dessuten ofte rekrutteringsstoff til narkotika.

Dette medlem er kjent med at det er gjort beregninger på at det vil koste 100 000 kroner å vinne ett år ekstra levetid ved behandling av lungekreft, mens det bare koster et par hundrelapper å vinne et ekstra år levetid dersom en får en person til å slutte å røyke. Dette medlem vil med bakgrunn i bl.a. dette ha høyere avgifter på tobakk, alkohol og sukkerholdig drikke. Dessuten vil Senterpartiet at det skal settes i gang en antirøykekampanje.

Dette medlem viser til at den offentlige innsatsen mot narkotika er tredoblet i løpet av nittitallet uten at nyrekruttering er synlig redusert. Dette medlem er særlig bekymret over at det rapporteres om mer liberale holdninger til narkotika blant unge der misbruken av ecstasy alt har vist seg å føre til store og langvarige psykiske skader hos mange ungdommer. Dette medlem vil trekke fram behovet for forebyggende arbeid der gode oppvekst- og livsmiljø kombineres med riktig behandling, streng lovgivning og sterk kontroll.

Dette medlem mener det er avgjørende viktig at kommunene i større grad enn i dag gis økonomisk mulighet til å drive oppfølging og ettervern innenfor rusfeltet og psykiatrien.

Dette medlem viser til at opprettingen av statlige helseforetak så langt har medført økte administrative kostnader særlig til lønn, lukkede beslutningsprosesser og mindre mulighet for brukere og innbyggere til å påvirke prioriteringene. Dette medlem konstaterer at det ikke er blitt mer pasientbehandling og at ressursbehovet ikke er mindre enn da fylkeskommunene måtte kutte i skole, samferdsel, kultur og næringsutvikling for å sikre pasientene når staten nektet å stille opp.

Dette medlem vil styrke de regionale helseforetaka med 500 mill. kroner mer. Dette medlem er av den mening at det blir lite effektivisering av å legge ned avdelinger og småsykehus som fungerer godt. Disse trengs for å utnytte kapasiteten totalt. Dessuten er opprettholdelse av småsykehus svært viktig for at befolkningen skal føle seg trygg på hurtig hjelp i nærheten når det trengs. Etter dette medlems mening er dette og ambulansetjenesten av stor viktighet når det gjelder valg av bosted.

Dette medlem mener at private helsetilbud kan være et supplement til det offentlige. Det må være en forutsetning at slike tilbud skal inngå i de offentlige helseplanene. Dette medlem vil bevilge 100 mill. kroner mer til trygdekontorene for at de skal kunne kjøpe operasjoner, annen behandling og opptrening i utlandet, hos private eller i det offentlige.

Dette medlem har merket seg at det nærmest har blitt automatikk i å øke egenandelene på helsetjenester. Dette rammer særlig de som har minst råd i samfunnet. Dette medlem er overrasket over at en regjering med Kristelig Folkeparti som deltaker, ikke kan følge opp vedtaket i Stortinget om at alderspensjonister og uføre skulle fritas for egenandeler på medisin på blå resept.

Dette medlem mener det er viktig å skjerme storforbrukerne av helsetjenester. Derfor vil dette medlem foreslå å beholde fribeløpsgrensen på egenandeler på samme nivå som i 2002, nemlig på 1 350 kroner.

Dette medlem mener også at psykiatriplanen må følges opp. I dette er det viktig å følge opp barne- og ungdomspsykiatrien. Dette medlem vil derfor foreslå økninger på disse budsjettene.

Dette medlem viser til at behovet for opptreningsinstitusjoner er større enn noen gang, og at finansieringssystemet ikke er tilstrekkelig for flere av dem. Dette medlem vil derfor bevilge 85 mill. kroner mer til disse.

Dette medlem er overrasket over at Regjeringen legger inn kutt på fraktrefusjonsordningen til apotek. Dette vil lett kunne gå ut over mindre apotek i perifere strøk. Etter omlegningen der det nå er fritt fram for etablering av apotek uten tak på konsesjoner, kan det være god grunn til å merke seg alt som skjer med distriktsapotekene. Dette medlem vil gjeninnføre kuttet som regjeringen foretok seg her. Dette medlem er også klar over at problemet med avtalen er at den bare sikrer apotekdrift i distriktene fram til 1. mars 2004. Det kan stå på både lønnsomhet og fagfolk for disse apotekene.

Dette medlem vil:

• – Styrke de regionale helseforetakene

• – Bevilge mer til opptreningsinstitusjonene

• – Unnta alderspensjonister og uføre for egenandel på blåresept

• – Bevilge mer til trygdekontorene til kjøp av operasjoner

• – Styrke barne- og ungdomspsykiatrien

• – Sette i gang en antirøykekampanje

• – Beholde fribeløpsgrensen på samme nivå for egenandeler

• – Opprettholde fraktrefusjonsordningen til mindre apotek

• – Opprettholde tilskuddet til behandlingsreiser for astma-/allergibarn

3.2.16.2.6 Merknader fra komiteens medlem fra Kystpartiet

Komiteens medlem fra Kystpartiet viser til Kystpartiets alternative statsbudsjett for 2003 og foreslår at bevilgningen til ramme 16 settes til 79 238 392 000 kroner, som er 1 020 000 000 kroner høyere enn Regjeringens forslag.

Dette medlem mener at man må øke innsatsen innen helsesektoren og vil derfor foreslå økte bevilgninger innenfor denne rammen.

Dette medlem mener man må utvide refusjonsordningen til også å gjelde tannhelsebehandling inkl. konserverende behandling.

Dette medlem mener Regjeringen i sitt budsjettopplegg innenfor helsesektoren legger til grunn en usosial profil. Økning av alle egenandeler, heving av egenandelstaket og omlegging av nyordninger som ennå ikke har fått muligheten til å bekrefte sin eventuelle berettigelse, vitner om bevegelse i retning av et kaldere samfunn og et menneskesyn som dette medlem ikke vil identifiseres med.

Det er nødvendig å peke på at gratis medisiner på blåresept for uføre- og alderspensjonister ble innført den 1. oktober i 2002. Ordningen blir nå foreslått avviklet - i praksis før den er trådt i kraft. Slike tiltak gir lite troverdighet og langsiktighet - elementer som dette medlem anser nødvendig for tilliten til politikere og det politiske system.

Den sterke økningen av egenandelene for øvrig bidrar til å gjøre livssituasjonen for mange, særlig eldre, syke og omsorgstrengende enda vanskeligere.

Dette medlem er overrasket over at Regjeringen legger inn kutt på fraktrefusjonsordningen til apotek. Dette vil lett kunne gå ut over mindre apotek i perifere strøk. Etter omlegningen der det nå er fritt fram for etablering av apotek uten tak på konsesjoner, kan det være god grunn til å merke seg alt som skjer med distrikts­apotekene. Dette medlem vil gjeninnføre kuttet som Regjeringen foretok seg her. Dette medlem er også klar over at problemet med avtalen er at den bare sikrer apotekdrift i distriktene fram til 1. mars 2004. Det kan stå på både lønnsomhet og fagfolk for disse apotekene.

Dette medlem vil styrke de regionale helseforetaka med 500 000 mill. kroner mer. Dette medlem er av den mening at det blir lite effektivisering av å legge ned avdelinger og småsykehus som fungerer godt. Disse trengs for å utnytte kapasiteten totalt. Dessuten er opprettholdelse av småsykehus svært viktig for at befolkningen skal føle seg trygg på hurtig hjelp i nærheten når det trengs. Etter dette medlems mening er det også av stor viktighet når det gjelder valg av bosted at en ikke må reise milevis for å få hjelp. Etter som de regionale helseforetaka også har ansvaret for bl.a. ambulansetjenesten, er også sikkerhet for denne viktig

Dette medlem viser til at den offentlige innsatsen mot narkotika er tredoblet i løpet av nittitallet uten at nyrekruttering er synlig redusert. Dette medlem er særlig bekymret over at det rapporteres om mer liberale holdninger til narkotika blant unge der misbruken av ecstasy alt har vist seg å føre til store og langvarige psykiske skader hos mange ungdommer. Dette medlem vil trekke fram behovet for forebyggende arbeid der gode oppvekst- og livsmiljø kombineres med riktig behandling, streng lovgivning og sterk kontroll.

3.2.16.3 Oppsummering av forslagene til rammesummer for rammeområde 16

Tabell 3.32

Forslag til netto rammesum for rammeområde 16

(alle tall i 1 000 kroner)

3.2.17 Rammeområde 17 (Utdanning og forskning) under kirke-, utdannings- og forskningskomiteen

3.2.17.1 Sammendrag

Tabell 3.33

3.2.17.2 Komiteens merknader

3.2.17.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er glad for at Regjeringen følger opp Sem-erklæringens mål om øket satsing på kunnskap og kompetanse - med særlig vekt på bedre kvalitet og øket fleksibilitet gjennom hele utdanningssystemet. Et ledd i denne satsingen er Regjeringens forslag om å bevilge ca. 380 mill. kroner til kvalitetsutviklingen i grunnopplæringen (grunnskolen og videregående opplæring). Ordningen med bonus- og demonstrasjonsskoler vil bli utvidet, kombinert med en bred satsing for å styrke opplæringen i viktige basisfag som norsk og matematikk. Disse medlemmer viser til at Regjeringen kontinuerlig arbeider for å øke handlefriheten i skolen, slik at man i større grad kan tilpasse ressursbruken til den enkelte skoles behov. Det er disse medlemmers oppfatning at vi nå trenger et løft innenfor basisfagene i grunnskolen, og disse medlemmer har med tilfredshet merket seg Regjeringens arbeid for å styrke norsk- og matematikkundervisningen.

En ny OECD-rapport, "Education at a Glance", viser at Norge er blant de land som bruker mest penger på skole. Årsaken er høy lærertetthet, og det er positivt ettersom lærerne er den viktigste innsatsfaktoren i skolen. Forskning viser at når et visst ressursnivå er passert, kan man ikke se klare positive utslag av mer ressurser i skolen. Disse medlemmer vil understreke at lånerammen på 15 mrd. kroner til vedlikehold, opprusting og utbygging av skoleanlegg over en periode på 8 år er viktig. Dette vil være et viktig tiltak for å bedre det fysiske skolemiljøet.

Rapporter (bl.a. PISA) viser at det som gir utslag på læringsutbytte er når sentrale myndigheter overlater beslutninger om driften til den enkelte skole.

Regjeringen setter fokus på skolens oppdrageransvar, og har derfor lagt frem en skolemiljølov som tar sikte på å bedre elevenes psykososiale miljø. Dette handler i stor grad om holdningsskapende arbeid, som Regjeringen vil fortsette å prioritere. Her vises det til Handlingsplan mot mobbing, og arbeidet for styrket verdiformidling. Disse medlemmer slutter seg til Regjeringens prioriteringer, og støtter også arbeidet for å gi den enkelte skole større frihet innenfor rammen av nasjonale fagplaner og mål for opplæringen.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen i sesjonen 2001-2002 har nedlagt et stort arbeid for å forberede gjennomføringen av kvalitetsreformen i høyere utdanning. Viktige ledd i dette arbeidet er ny lov om universiteter og høyskoler, klargjøring av uavklarte spørsmål vedr. gradsstrukturen for en rekke studier og nytt opplegg for lærerutdanning. Disse medlemmer konstaterer at Regjeringens budsjettforslag gjør det mulig å gjennomføre hovedelementene i Kvalitetsreformen fra høsten 2003.

Disse medlemmer slutter seg til Regjeringens forslag om en betydelig opptrapping av forskningsinnsatsen - med ca. 640 mill. kroner i 2003. I tillegg blir kapitalen i Forskningsfondet øket med 3 mrd. kroner - til 30 mrd. kroner. Disse medlemmer slutter seg til forslaget om utvidelse av ordningen med skattefradrag for FoU-investeringer i næringslivet.

Disse medlemmer viser til at forslaget til kirkebudsjett innebærer en økning på 127 mill. kroner i forhold til saldert budsjett for 2002. Regjeringen viderefører 30 nye prestestillinger (opprettet fra 1. juli 2002) og 10 diakonstillinger (tidligere finansiert med tilskudd fra Opplysningsvesenets fond). Disse medlemmer støtter forslaget om å opprettholde ordningen med direkte tilskudd til de kirkelige fellesrådene, og er tilfreds med forslaget om å bevilge 5 mill. kroner til styrking av dåpsopplæringen i Den norske kirke.

Disse medlemmer foreslår at rammeområde 17 bevilges med 31 747 524 000 kroner, som er det samme beløp som følger av Regjeringens forslag.

3.2.17.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet er svært bekymret for situasjonen for det offentlige utdanningstilbudet, og mener at Regjeringens budsjettforslag svekker prinsippet om lik rett til utdanning. Regjeringen Bondeviks budsjettforslag har store kutt i viktige utdanningsformål som f.eks. skolefritidsordningen, opprustning av skolebygg, IKT-tiltak og i fjern­undervisning.

Disse medlemmer mener at den offentlige skoles framtid er avhengig av felles løft og bedre økonomiske betingelser. En sterk offentlig skole er en forutsetning for utvikling av velferdsstaten. Disse medlemmer ønsker derfor å rette opp Regjeringens kutt i skolefritidsordningen, fjernundervisningen og i utlånsordningen for skolebygg.

Alle barn må sikres et leirskoletilbud, kommunenes kostnader må dekkes. Dissemedlemmer mener at leirskole må få ytterlig midler og tilskudd øremerkes. Disse medlemmer mener at det trengs en ekstra satsing for at kvalitetsreformen skal lykkes. I Regjeringens budsjettforslag er det lagt til grunn at universitetene skal kompenseres for forventet lønns- og prisøkning, og ikke for faktisk lønnsstigning. Det er uheldig at universitetene ikke får en særskilt kompensasjon, dette kan være til hinder for at universitetene får fulgt opp kvalitetsreformen.

Disse medlemmer vil bevilge 100 mill kroner som kompensasjon for faktisk endring i lønns- og prisøkning. Fordelingen blir da:

• – Universitetet i Oslo 32 mill. kroner.

• – Universitetet i Bergen 23 mill. kroner.

• – NTNU 31 mill. kroner.

• – Universitetet i Tromsø 14 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen har foreslått 1 mill. kroner til drift av Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteters stilling i Norge. Disse medlemmer vil øke bevilgningen med 2 mill. kroner for å sikre utviklingen av senteret som forutsatt. Disse midlene blir dekket innenfor bevilgningen til UiO.

Disse medlemmer mener at Regjeringens forslag om behovsprøvd borteboerstipend rammer urettferdig og gjør at mange borteboere enten tar opp lån eller må jobbe ved siden av. I tillegg kan dette medføre at elevenes geografiske tilhørighet vil få utslag i hvilke videregående skoler de kan velge mellom. Disse medlemmer ønsker å beholde dagens borteboerstipend for elever i videregående opplæring. Alle elever har store utgifter til bøker i videregående opplæring. Regjeringens forslag til stipendordning medfører at kun få elever får tilbud om støtte. Disse medlemmer ønsker å gjeninnføre en utlånsordning for skolebøker, som vil medføre at elevene får dekket sine utgifter til skolebøker.

Disse medlemmer mener at alle må få ta del i kunnskapsutviklingen. Regjeringens forslag om avvikling av fjernundervisningen vil medføre at 30 000 studenter står i fare for å miste sitt studietilbud eller slutte på grunn av økte egenandeler. Disse medlemmer viser til at mer enn halvparten av studentene er kvinner som bor i utkantstrøk. Dette er en fleksibel studieform, som gjør at også studenter med funksjonshemning lettere kan ta høyere utdanning. Disse medlemmer vil gjeninnføre tilskuddet til fjernundervisning.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen har valgt å kutte drastisk i skolefritidsordningen. Disse medlemmer mener at dette er et viktig lovpålagt tilbud, som mange familier er avhengig av. Disse medlemmer viser til at enkelte kommuner har gitt tilbakemeldinger om at dette vil medføre at tilbudet reduseres og at egenandelen øker. Disse medlemmer mener at dette er svært uheldig, og foreslår å dekke inn Regjeringens kutt. Disse medlemmer mener det er svært uheldig at Regjeringen fjerner hele reisestipendet for studenter, noe som vil ramme 80 000 studenter. Dette kan føre til at færre studenter fra distriktene velger å ta høyere utdanning. Disse medlemmer mener at ordningen med reisestipend skal fortsette.

Disse medlemmer viser til at Stortinget i 2002 vedtok en statlig finansieringsordning der kommuner og fylkeskommuner skal få kompensert renteutgifter knyttet til nybygg, rehabilitering, opprustning og utbedring av skoleanlegg. Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen har redusert lånerammen for 2003 med 1 mrd. kroner. Disse medlemmer vil understreke at dette skulle være en opptrappingsplan i 8 år fra 2001, med ca. 2 mrd. kroner per år. Regjeringens kutt innebærer en nedtrapping av rehabiliteringen av skoleanleggene.

Disse medlemmer vil følge opptrappingsplanen og foreslår en låneramme på 2 mrd. kroner for 2003.

Disse medlemmer foreslår å bevilge 32 050 224 000 kroner under rammeområde 17. Dette er 302 700 000 kroner mer enn det som følger av Regjeringens forslag.

3.2.17.2.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative opplegg foreslår at ramme 17 settes til 31 625 981 000 kroner, som er en reduksjon i forhold til Regjeringen på 121 543 000 kroner.

Disse medlemmer har med tilfredshet registrert innstillingen fra Bakkevig-utvalget som konkluderer med å anbefale et skille kirke/stat. Dette er i tråd med Fremskrittspartiets politikk. Disse medlemmer ønsker en snarlig fremdrift i saken innenfor de formelle regler som gjelder for en slik omfattende endring, og ønsker igangsatt nødvendige utredninger om medlemskap, eiendeler og fremtidig finansiering.

Disse medlemmer har merket seg at samlede utgifter til Den norske kirke øker med 14,2 pst. som gir tilførsel av 154 mill. kroner. I forhold til mange andre programkategorier innenfor Kirke-, utdannings- og forskningsområdet er dette en markert økning. Selv om en større andel av denne økningen er knyttet opp til økning i antall prestestillinger er det likevel nødvendig å prioritere ut fra en samlet vurdering. Disse medlemmer reduserer derfor økningen til 2,2 pst. og omprioriterer på den måten vel 100 mill. kroner til utdanningssektoren.

Kunnskap er grunnstenen i fremtidens samfunn og nøkkelen til dagens samfunn. Barn og ungdom skal ha rett og mulighet til utdanning og opplæring etter sine evner og anlegg. Den offentlige finansieringen skal følge eleven, som står fritt til å søke den undervisningsformen som eleven/foresatte foretrekker. Myndighetene skal gi offentlige og private opplæringstilbud likeverdige betingelser. Skolen skal, sammen med hjemmet, bidra til å utvikle barn og ungdoms ansvarsfølelse, dannelse og selvtillit. Kvaliteten i den faglige utdanningen må ligge på et høyt internasjonalt nivå.

Disse medlemmer er bekymret over svake læringsresultater i norsk skole, et læringsmiljø preget av mye uro, tiltagende mobbing og skolebygg som ikke holder en forsvarlig arbeidsmiljømessig standard. Disse medlemmer er også bekymret over ressurs-situasjonen innenfor grunnskolen og videregående skole, der økonomiske problemer fører til et sterkt varierende tilbud og der tilbudet mange steder også ligger under en akseptabel minimumsstandard. Kommunenes og fylkeskommunenes økonomiske problemer medfører store kutt i de økonomiske rammene som lokalt prioriteres til skolesektor. Resultatet blir slik at de midler som innenfor rammetilskuddet er lagt inn til å tilfredsstille behovet for undervisning ikke når frem til skolene og elevene.

Etter disse medlemmers syn understreker dette behovet for systemendring. Fremskrittspartiet har derfor nylig fremmet et eget Dokument 8-forslag som åpner for omfattende systemendring innenfor rammeverket for skole. Disse medlemmer forutsetter systemendringene utredet og gjennomført/påbegynt gjennomført i 2003.

Disse medlemmer forutsetter sterkt redusert mottak av asylanter i 2003 og legger til grunn redusert offentlig ressursforbruk både til morsmålsopplæring og norskopplæring.

Grunnforskning er et fellesgode som er av stor betydning for samfunnet. Disse medlemmer mener det er et offentlig anliggende å sørge for at norsk grunnforskning får gode rammevilkår.

Disse medlemmer øker avsetningen til kapital i Forskningsfondet med 3 mrd. Etter disse medlemmers syn er dette nødvendig for at Norge raskere skal komme opp på OECD-nivå målt ved den andelen av BNP som går til forskning.

Disse medlemmer ser det som viktig at det blir et langt tettere og bedre samarbeid mellom næringsliv og forskningsinstitusjonene for å sikre innsats innen anvendt forskning. Disse medlemmer ønsker skattefritak og andre skattemessige incentiver for å oppmuntre bedriftene til å sette av midler til forskningsformål innenfor anvendt forskning/næringsrette forskning. Disse medlemmer er også åpen for at det kan gis offentlig støtte til anvendt forsk­ning. Spesielt i den situasjon med stor oljeformue som Norge nå har, er det både riktig og viktig at en del av disse midlene kanaliseres til anvendt forskning for å sikre fremtidig inntektsgrunnlag for Norge. Investering i både grunnforskning og anvendt forskning, er en god investering for nasjonen.

Disse medlemmer er opptatt av at organiseringen av forskningsinnsatsen er god og stiller seg avventende til Utdannings- og forskningsdepartementets konklusjoner vedrørende evalueringen av Norges Forsk­ningsråd og fremmer forslag om utsettelse av denne delen av Utdannings- og forskningsdepartementets budsjett, også for å samordne med annen utredning av virkemiddelapparatet.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets merknader i Budsjett-innst. S. nr. 12 (2002-2003).

3.2.17.2.4 Merknader fra komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti understreker at det er avgjørende å satse på utdanning for å gjøre Norge til en ledende kunnskapsnasjon. Å gi alle en god utdanning er det viktigste vi kan gjøre for å bekjempe klasseskiller og skape mer rettferdighet. En høyt utdannet befolkning er også den beste garantien for å bevare velferdsstaten, fordi det vil kunne skape et næringsliv vi kan leve av etter at oljen tar slutt. Disse medlemmer foreslår derfor en kraftig satsing på utdanning og forskning.

Disse medlemmer mener at det må skje store endringer og forbedringer i skolen, både når det gjelder de utvendige rammer og på innholdet og kvalitet. Det handler om å sikre alle barn oppvekstvilkår som gir trygghet og utviklingsmuligheter, og som setter dem i stand til å utnytte sine evner. Disse medlemmer mener at elevene har krav på skoler med godt inneklima og muligheter for fleksible læringsformer. Skolen må være krevende og utfordrende, og skal være en del av verden omkring.

Disse medlemmer viser til at om lag halvparten av norske skoler ikke tilfredsstiller kravene til forsvarlige skolebygninger. Forfalne klasserom med dårlig inneklima ødelegger for elevenes helse, læring og trivsel. Disse medlemmer mener Regjeringens forslag om et rentefritt lån på 15 mrd. kroner over 8 år til kommunene ikke vil løse problemene. Mange kommuner har ikke økonomi til å ta opp mer lån. For å få fortgang i opprustningen av norske skolebygninger, slik at alle skoler raskt skal tilfredsstille offentlige krav til forsvarlig bygninger og inneklima, foreslår SV en tilskuddsordning, der kommunene får kompensert sine utgifter til opprustning av skolebygg. Dette gir alle kommuner mulighet til å benytte ordningen, samtidig som man ikke svekker kommunenes mulighet til å oppfylle andre oppgaver. Disse medlemmer legger inn 1,8 mrd. kroner til en kraftig satsing på bedre skolebygninger.

Disse medlemmer viser til Dokument nr. 8:2 (2002-2003) der Sosialistisk Venstreparti foreslår å innføre en minstestandard for hvor mye driftsmidler skolene skal ha krav på å motta fra kommunen til undervisning, læremateriell og utstyr. I dag er kvaliteten på opplæringen avhengig av hvilken kommune en bor i. Ved å innføre en slik minstestandard vil alle skoler sikres et forsvarlig og forutsigbart økonomisk grunnlag til å gi en opplæring som er tilpasset hver enkelt elev, med tilgang på oppdatert læremateriell og nok utstyr i undervisningen. Sosialistisk Venstreparti foreslår å øke bevilgningene til grunnskolene med 1 mrd. kroner, gjennom rammetilskuddet til kommunene for å gjøre det mulig å oppfylle en slik minste­standard.

Disse medlemmer går imot Regjeringens forslag om å kutte over halvparten av tilskuddet til Skolefritidsordningen (SFO), og å legge tilskuddet til SFO inn i rammetilskuddet til kommunene. Dette vil føre til økt egenbetaling, og vil særlig ramme fattige barnefamilier som får enda større problemer med å benytte seg av tilbudet. Disse medlemmer påpeker at skolefritidsordningen må styrkes, og at foreldrebetalingen må reduseres. Sosialistisk Venstreparti foreslår at det innføres maksimalpris på foreldrebetalingen til skole- og fritidsordningen. I årets budsjett legger Sosialistisk Venstreparti inn 470 mill. kroner, som vil redusere egenbetalingen til gjennomsnittlig 1 000 kroner pr. måned, som et ledd til en nedtrapping til maksimalt 760 kroner på sikt.

Disse medlemmer understreker at en økning i antallet private skoler vil svekke det offentlige utdanningstilbudet. Det er ikke en prioritert offentlig oppgave å støtte etablering av private utdanningstilbud. Disse medlemmer går derfor mot Regjeringens forslag om å øke tilskuddet til private skoler, som vil bety en økning på om lag 20 000 kroner pr. elev i private skoler. Selv om økningen begrunnes med endringer i innrapporteringsrutiner, mener disse medlemmer det er uakseptabelt å øke støtten til denne lille elevgruppen så kraftig framfor å satse på den offentlige skolen der behovene er store og der det store flertallet av elevene går.

Disse medlemmer foreslår at alle elever i videregående skole skal få et bokstipend, et eget stipend øremerket læremateriell fra høsten 2003. Stipendet skal dekke utgiftene til læremateriell for alle elever i videregående skole. Disse medlemmer mener at stipendet skal graderes for å fange opp variasjoner i utgiftene for ulike studieretninger.

Disse medlemmer viser til sitt forslag i Dokument nr. 8:72 (2001-2002) om alternative veier fram til fagbrev. Stortingsflertallet gikk inn for at det skal bli lettere å tegne lærekontrakt rett etter grunnskolen. Elever som av ulike grunner er lite skolemotiverte, skal få tilbud om fire år i lære der de kombinerer teori og praksis på en annen måte enn etter hovedmodellen med to år i skole og to år i bedrift. Det er fortsatt skolen som skal ha ansvar for teoridelen i samspill med arbeidsplassen. Disse medlemmer avsetter 30 mill. kroner til å dekke økte kostnader med ordningen. Dette inkluderer også økt tilskudd til opplæringskontorene.

Disse medlemmer viser til at alle kommuner er forpliktet til å ha et kulturskoletilbud, for å gi alle elever muligheten til å oppleve og delta i kulturaktiviteter. Disse medlemmer peker på at Stortingets målsetning om at 30 pst. av elevene i grunnskolen skal omfattes av tilbudet, langt fra er nådd, at etterspørselen er stor og ventelistene lange på mange plasser. Målet må være å gi alle som ønsker plass i musikk- og kulturskolene et tilbud. Disse medlemmer går inn for å øke tilskuddet til kulturskolene med 41 mill. kroner totalt. Dette går til å øke tilskuddssatsen fra 74 til 100 kroner pr. time, og til å gjeninnføre tilskuddet til kvalitetsutvikling av kulturskolene, som Regjeringen har foreslått å kutte.

Disse medlemmer viser til at kvalitetsreformen for høyere utdanning iverksettes fra høsten 2003. Universitetene og høyskolene må tilføres midler til omstilling og økte utgifter, for å gi studentene tettere oppfølging og evaluering, slik reformen legger opp til. Disse medlemmer foreslår derfor å bruke til sammen 280 mill. kroner ekstra til universiteter og høyskoler, for å sørge for at kvalitetsreformen kommer på skinner fra første stund. Dette inkluderer 140 mill. kroner til lønnskompensasjon til universitetene, som manglet i Regjeringens budsjettforslag.

Disse medlemmer viser til at Sosialistisk Venstreparti i fjorårets budsjett fikk gjennomslag for en betydelig styrking av studiefinansieringen. En god studiefinansiering sikrer lik rett til høyere utdanning, og er en viktig betingelse for en vellykket kvalitetsreform. Studentene må få økonomisk trygghet til å kunne satse på studiene og ikke være avhengig av å jobbe mye ved siden av. Disse medlemmer går i mot Regjeringens forslag om å kutte reisestipendet, som er et viktig bidrag til å sikre lik rett til utdanning, uavhengig av geografiske forhold. Et slikt kutt vil spesielt ramme utdanningssøkende fra distriktene. Disse medlemmer mener at alle studerende, uavhengig av alder, må kunne få reisestipend. Videre foreslår disse medlemmer å prisjustere studiestøtten, slik at det maksimale støttebeløpet øker til 81 800 kroner pr. år. Disse medlemmer vil også beholde ordningen med at studenter får avskrevet deler av studielånet ved gjennomført høyere grad, som Regjeringen foreslår å avvikle.

Disse medlemmer mener utbyggingstakten for studentboliger har vært for lav til å kunne gi studentene et akseptabelt boligtilbud. Disse medlemmer foreslår å øke tilskuddsrammen til studentboliger med 70 mill. kroner slik at det neste år kan bygges 1 000 boliger.

Disse medlemmer viser til at etter forslag fra Sosialistisk Venstreparti har Stortinget vedtatt at innen år 2005 skal Norge være minst på OECD-gjennomsnittet når det gjelder forskningsinnsats. Norge bruker i dag i underkant av 1,7 pst. av bruttonasjonalproduktet til forskning og utvikling (FoU), mens gjennomsnittet for OECD-landene er på om lag 2,1 pst. Den totale FoU-innsatsen må økes med 10-11 mrd. kroner innen 2005 for å nå målet. Fram til 2005 må det offentlige heve nivået på forskningsinnsatsen med rundt 5 mrd. kroner, forutsatt stabil offentlig andel. Disse medlemmer foreslår derfor å øke bevilgningen til Forsk­ningsrådet med 280 mill. kroner. Dessuten viser disse medlemmer til at bevilgningene til institusjonene økes med 280 mill. kroner, noe som vil styrke grunnforskningen ved institusjonene.

Disse medlemmer viser til de gode erfaringene med statlige tilskudd til bedrifter øremerket forskning og utvikling. Ordningene forutsatte at statlige tilskudd skulle utløse bevilgninger fra næringslivet. Ordningen som for 2001 hadde en økonomisk ramme på 200 mill. kroner, ble for 2002 erstattet med en skatteincentivordning. Disse medlemmer mener at en tilskuddsordning er mer treffsikker i forhold til prioriterte forskningsområder. Dessuten treffer tilskudd bedre virksomheter som ikke er i skatteposisjon. Disse medlemmer foreslår derfor å omfordele skatteincentivordningen til en tilskuddsordning, samt til økte tilskudd til forsknings- og utviklingskontrakter og SND, med samme ramme som den påløpte effekten av SkatteFUNN.

Disse medlemmer viser til at Stortinget har vedtatt en kompetansereform for etter- og videreutdanning. For at denne skal kunne gjennomføres, er det avgjørende å tilby fleksible undervisningsopplegg som er tilpasset ulike livssituasjoner og bosteder. Derfor går Sosialistisk Venstreparti mot Regjeringens forslag om å kutte hele tilskuddet til fjernundervisning, som gir mange en mulighet for å ta kompetansegivende utdanning. Disse medlemmer foreslår også å bruke 24 mill. kroner på å tilby voksne grunnskoleopplæring, som de etter Stortingets vedtak har rett på.

Disse medlemmer viser til at en del skoler i Nord-Norge sliter med å rekruttere kvalifisert undervisningspersonale, og at enkelte skoler har opptil 50 pst. ukvalifiserte lærere. Virkemiddelordningen for Nord-Norge gir mulighet til å tildele lærere med godkjent utdanning et lønnstillegg på om lag 10 pst. ved skoler i Nord-Norge som har spesielt stor mangel på kvalifiserte lærere. Sosialistisk Venstreparti mener det er viktig å opprettholde denne ordningen for å sikre rekrutteringen av lærere med godkjent utdanning.

Disse medlemmer viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, og foreslår at ramme 17 settes til 34 393 324 000 kroner, som er 2 645 800 000 kroner mer enn Regjeringens forslag.

3.2.17.2.5 Merknader fra komiteens medlem fra Senterpartiet

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til partiets alternative statsbudsjett og foreslår at bevilgningene for ramme 17 settes til 32 496 524 000 kroner, en økning på 749 mill. kroner.

Dette medlem vil understreke at de viktigste utfordringene i skolen må løses ved å sette skoleeierne, kommuner og fylkeskommuner økonomisk i stand til å oppfylle forventningene til en god skole. Dette medlem har merket seg at mange av de forslag Regjeringen fremmer i sitt budsjettforslag innebærer en svekkelse av universelle ordninger og at flere kostnader lempes over på elever og foresatte. I en slik kontekst, reagerer dette medlem på Regjeringens forslag om å legge til rette for etableringen av flere privatskoler med offentlig støtte og fremmer derfor forslag om å redusere bevilgningen til dette formålet med 100 mill. kroner.

Dette medlem viser til at Regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett legger opp til en låneramme på 1 mrd. kroner for utbedring av skolebygg. Dette medlem vil vise til at dette er for lite i forhold til opptrappingsplanen. Dette medlem vil videre påpeke at kommunene etter Senterpartiets syn må sikres en økonomi som gjør dem i stand til å ruste opp sin egen bygningsmasse uten spesielle låneordninger.

Dette medlem vil peke på skolefritidsordningen (SFO) som et viktig tilbud til elever i grunnskolen som mange familier er avhengig av for å få hverdagen til å gå i hop. For å forhindre en stor prisøkning, ønsker dette medlem å reversere det kuttet som Regjeringen legger opp til i sitt budsjettforslag ved å øke bevilgningen med 217 mill. kroner. Dette medlem er kritisk til en innlemming av det øremerkede tilskuddet til SFO i rammetilskuddet til kommunene fra 1. august 2003.

Dette medlem viser til at Musikk- og kultur­skolene har befestet seg som et meget populært og etterspurt kulturtilbud blant barn og ungdom. Med et statstilskudd som ikke oppfyller statens forpliktelser, kostnadsøkning som følge av lønnsstigning kombinert med en stadig dårligere kommuneøkonomi, veltes kostnadene over på elevene. Dette medlem mener Regjeringens forslag om å oppheve taket på foreldre­betalingen er et skritt i feil retning. Som et ledd i en opptrapping vil dette medlem øke bevilgningen med 75 mill. kroner utover Regjeringens forslag, inkludert de utviklingsmidler som Regjeringen har foreslått avviklet.

Dette medlem vil sikre fortsatt drift av leirskolene ved fortsatt øremerking av leirskoletilskuddet.

Dette medlem viser til at de aller fleste 16-19 åringer benytter seg av sin rett til videregående opp­læring. For mange familier innebærer kjøp av bøker og annet læremateriell store kostnader. Dette medlem viser til at Senterpartiet i flere år har arbeidet for en generell stipendordning som på sikt kan gjøre den videregående skolen gratis. Som en opptrapping fram til en fullstipendiert videregående skole, fremmer dette medlem forslag om å bevilge 100 mill. kroner i 2003 til innføring av et generelt læremiddelstipend til elever i videregående skole i tillegg til det behovsprøvde stipendet som innføres fra samme tid.

Dette medlem viser til målsetningen om å bygge 1 000 studentboliger årlig i perioden 2000-2005. For å kompensere for etterslepet i utbyggingen så langt, foreslår dette medlem å øke bevilgningen til formålet med 30 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

Dette medlem reagerer på Regjeringens forslag om å avvikle reisestipendet innen Norge og Norden. Dette vil ramme ca. 70 000 studenter og spesielt studenter bosatt i distriktene som har store reisekostnader også innad i Norge. Dette medlem foreslår derfor å opprettholde reisestipendet ved å legge inn 83 mill. kroner til formålet.

Dette medlem finner Regjeringens forslag om å redusere borteboerstipendet for elever i videregående skole fra 3 450 kr/mnd. til 2 215 kr/mnd. svært uheldig. I en tid der stadig flere elever tvinges til å flytte på hybel som følge av at videregående skoler nedlegges, vil dette særlig ramme ungdom i distriktene. Derfor vil dette medlem øke bevilgningen med 148 mill. kroner slik at botilskuddet kan opprettholdes på dagens nivå.

Dette medlem vil også bevilge 0,5 mill. kroner for å opprettholde ANSAs rådgivningstjeneste for norske studenter i utlandet.

Dette medlem vil peke på den vanskelig økonomiske situasjonen for de kirkelige fellesrådene, og ønsker derfor å øke bevilgningen med 20 mill. kroner for 2003.

Dette medlem mener arbeidet Nasjonalt senter for romrelatert opplæring (NAROM) gjør for å øke interessen blant elever og studenter til realfag og romrelaterte fag, er viktig for å sikre rekruttering til norsk romvirksomhet. Dette medlem vil derfor bevilge 2,5 mill. kroner til NAROM over kap. 287 post 54.

Dette medlem viser til Regjeringens forslag om å avvikle tilskuddet til fjernundervisning. Dette medlem vil peke på at fjernundervisningsinstitusjonene er en viktig komponent i realiseringen av intensjonene i kompetansereformen. For folk i distriktene representerer fjernundervisning en tilgjengelig og fleksibel mulighet for voksne som ønsker etter- og videreutdanning. Dette medlem viser til Senterpartiets alternative budsjettforslag med forslag om fortsatt tilskudd til fjernundervisningsinstitusjonene med 13 mill. kroner.

3.2.17.2.6 Merknader fra komiteens medlem fra Kystpartiet

Komiteens medlem fra Kystpartiet viser til Kystpartiets alternative statsbudsjett for 2003 og foreslår at bevilgningen til ramme 17 settes til 32 480 524 000 kroner, som er 733 000 000 kroner høyere enn Regjeringens forslag.

Dette medlem viser til at Kystpartiet ønsker også en ordning som sikrer distriktene og særskilt Nord-Norge god tilgang til helsepersonell. Det har vist seg at nesten alle ordninger som skulle stimulere til bedre dekning av behovet for leger og annet helsepersonell har sviktet i forhold til de målsetninger disse ordninger hadde. Det bør etter dette medlems mening prøves ut en ordning som stimulerer ungdom fra utkantstrøkene til å ta utdanning innen fagområder som det er svak dekning av i utkantkommunene. Dette medlem foreslår at det derfor opprettes en ekstrastipendordning for å stimulere utkantungdom til å velge utdanning innen enkelte helsefag. Dette medlem vil senere foreslå en prøveordning med ekstrastipend til ungdom fra utkantstrøk som velger særskilt etterspurte yrker, og som forplikter seg til å bosette seg i områder med mangel på yrkesutøvere med spesialutdanning. Det bør også være et vilkår at utdanningen tas så nært målområdet som mulig.

Dette medlem har i flere av sine merknader pekt på behovet for større satsing for å opprettholde bosetningsmønstret og ønsket om et bedre og mer variert næringsmønster og tjenestetilbud. Dette medlem mener at en i denne sammenheng også må stimulere de kulturelle miljøene som er bygget opp i Nord-Norge. Dette medlem mener det er et nasjonalt ansvar at disse sikres tilfredsstillende vilkår.

Dette medlem vil understreke at de viktigste utfordringene i skolen må løses ved å sette skoleeierne, kommuner og fylkeskommuner økonomisk i stand til å oppfylle forventningene til en god skole. Dette medlem har merket seg at mange av de forslag Regjeringen fremmer i sitt budsjettforslag innebærer en svekkelse av universelle ordninger og at flere kostnader lempes over på elever og foresatte.

Dette medlem vil peke på skolefritidsordningen, SFO, som et viktig tilbud til elever i grunnskolen. Flere familier er etter hvert blitt avhengig av SFO for å få hverdagen til å gå i hop. Kystpartiet ønsker å forhindre en prisøkning for SFO-tilbudet, og dette medlem foreslår å reversere det kuttet som Regjeringen legger opp til i sitt forslag til statsbudsjett for 2003 ved å øke bevilgningen med 217 mill. kroner. Dette medlem er kritisk til Regjeringens forsøk på å svekke kommune­økonomien og til forslaget om å innlemme tilskuddet til SFO i rammetilskuddet til kommunene, derfor legger dette medlem opp til et øremerket tilskudd til SFO-ordningen.

Dette medlem viser til at Musikk- og kulturskolene har blitt et svært populært kultur- og fritidstilbud for unge. Dette medlem vil peke på at den manglende oppfølgingen av tilskuddsordningen for disse skolene kan føre til at de unge må betale mer av kostnadene, med de konsekvensene dette kan få for økonomisk vanskeligstilte familier . Dette medlem mener Regjeringens forslag om å oppheve taket på foreldrebetalingen er et skritt i feil retning. Som et ledd i en opptrapping vil dette medlem øke bevilgningen med 75 mill. kroner utover Regjeringens forslag, inkludert de utviklingsmidler som Regjeringen har foreslått avviklet. Dette medlem viser til at Kystpartiet ønsker et mer variert skoletilbud og dette medlem vil derfor sikre fortsatt drift av leirskolene ved å legge inn 100 mill. kroner i øremerkede midler til dette formålet.

Dette medlem viser til at de aller fleste ungdommer benytter seg av retten til videregående opplæring. For mange familier innebærer dessverre kjøp av bøker og annet læremateriell store kostnader. Dette medlem viser til at Kystpartiet i flere år har arbeidet for både generelle stipendordninger og spesielle stipendordninger som på sikt kan gjøre den videregående skolen gratis. Som en opptrapping fram til en fullstipendiert videregående skole, fremmer dette medlem forslag om å bevilge 100 mill. kroner i 2003 til innføring av et generelt læremiddelstipend til elever i videregående skole i tillegg til det behovsprøvde stipendet som innføres fra samme tid.

Dette medlem reagerer på Regjeringens forslag om å avvikle reisestipendet innen Norge og Norden. Dette vil ramme ca. 70 000 studenter og spesielt studenter bosatt i distriktene som har store reisekostnader også innad i Norge. Dette medlem foreslår derfor å opprettholde reisestipendet ved å legge inn 83 mill. kroner til formålet.

Dette medlem finner Regjeringens forslag om å redusere borteboerstipendet for elever i videregående skole fra 3 450 kr/måned til 2 215 kr/måned svært uheldig. I en tid der stadig flere elever tvinges til å flytte på hybel som følge av at videregående skoler nedlegges, vil dette særlig ramme ungdom i distriktene. Derfor vil dette medlem øke bevilgningen med 148 mill. kroner slik at botilskuddet kan opprettholdes på dagens nivå.

Dette medlem er misfornøyd med Regjeringens forslag til bevilgninger til kirkeformål, og viser i den forbindelse til flere signaler om manglende midler til å hjelpe personer som søker kirken med sine problem og sorger. Dette medlem viser til at Kystpartiet i sitt forslag til statsbudsjett for 2003 øker bevilgningene til kirkelige formål.

3.2.17.3 Oppsummering av forslagene til rammesummer for rammeområde 17

Tabell 3.34

Forslag til netto rammesum for rammeområde 17

(alle tall i 1 000 kroner)

3.2.18 Rammeområde 18 (Samferdsel), under samferdselskomiteen

3.2.18.1 Sammendrag

Tabell 3.35

3.2.18.2 Komiteens merknader

3.2.18.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at det neste år skal brukes nær 8,3 mrd. kroner til kollektivtransporttiltak, den største satsingen noensinne. Dette er en økning på 7,7 pst., eller nesten 600 mill. kroner, sammenliknet med 2002. Regjeringen vil særlig styrke framkommelighet og brukervennlighet for kollektivtransport på veg og bane i de største byområdene, og det vil bli lagt vekt på at veg- og kollektivtransport i større grad blir sett i sammenheng. Disse medlemmer viser til at Regjeringen med dette forslaget følger opp den offensive politikken i stortingsmeldingen om kollektivtransport.

Disse medlemmer viser videre til det er innført 40 pst. skole- og studentrabatt fra 1. august i år, som sammen med ungdomskortene gir mange unge et betydelig rimeligere kollektivtilbud på lokale kollektivreiser. Samferdselsdepartementet overtar i tillegg ordningen med skole- og studentrabatt for reiser over lange strekninger.

Disse medlemmer mener en godt utbygd samferdselsinfrastruktur og et landsomfattende tilbud av transport-, post- og teletjenester er av stor betydning for landets konkurranseevne og verdiskaping. Et slikt godt tjenestetilbud har også stor betydning for folks velferd. Disse medlemmer viser til Post- og Teletilsynets viktige oppgave med blant annet å sikre konkurransen i telemarkedet, arbeidet i forhold til telesikkerhet og beredskapsformål, og støtter økningen i bevilgningen.

Disse medlemmer viser også til at Regjeringen foreslår en økning på 476,3 mill. kroner til vegformål. Dette inkluderer økt satsing på distriktsrettede tiltak som rassikring og legging av fast dekke på alle riksveger, samtidig som satsingen på kollektivtransporttiltak over vegbudsjettet i storbyene vil bli større enn noen gang tidligere. Økte bevilgninger til trafikksikkerhet, drift og vedlikehold av vegnettet er prioritert sammen med rasjonell framdrift for store vegprosjekter som er satt i gang. Disse medlemmer støtter bevilgningen, og viser til at bedre infrastruktur er en viktig rammebetingelse både for bosetting i alle deler av landet og for norsk næringsliv.

Disse medlemmer viser til økning i bevilgningene til jernbaneformål med vel 5 pst. og en økning i tilskuddet til regionale lufthavner med 150 mill. kroner i 2003. Det er også fremmet forslag om omdanning av Luftfartsverket til statlig aksjeselskap som vil gi Luftfartsverket større fleksibilitet og økonomisk handlefrihet.

Disse medlemmer mener Regjeringens forslag til samferdselsbudsjett vil føre til gode og sikre samferdselsløsninger, som bidrar til økt velferd over hele landet.

Disse medlemmer foreslår at rammeområde 18 bevilges med 18 303 543 000 kroner, som er det samme beløp som følger av Regjeringens forslag.

3.2.18.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet har merka seg at Regjeringa i framlegget til budsjett for samferdsel for 2003 på langt nær fylgjer opp løyvingsnivået i Nasjonal Transportplan. På spørsmål frå Arbeidarpartiet si gruppe om korvidt Regjeringa har planar om å ta dette att dei to siste åra i planperioden, syner Regjeringa til at dette vert avgjort for kvart år. Det er, etter desse medlemene si vurdering, lite sannsynleg at ein kan ta att etterslepet dei siste to åra i perioden. sjølv om regjeringspartia har lova milliardbeløp ut over dei endelege ramane i transportplanen. Dette fører til utsetting av mange prosjekt, noko som skaper stor frustrasjon

Desse medlemene har forståing for at investeringsnivået må tilpassast den økonomiske situasjonen for kvart år, men ser på avviket mellom plan og realisering som forurolegande stor dei to første åra i perioden. Desse medlemene vil ut frå dette påpeika at NTP i større grad har vorte ein prioriteringsplan enn ein framdriftsplan, framfor eit godt verkemiddel for ein heilskapleg og samordna plan for samferdselssektoren, og eit viktig verkemiddel for både samordning og prioritering av prosjekt.

Desse medlemene gjer framlegg om å auka løyvingane til samferdselsføremål med 200 mill. kroner. Det er vesentleg meir enn regjeringa Bondevik la inn ifjor etter ein valkamp der regjeringspartia sine lovnadane om auka løyvingar var enorme. Desse medlemene vil innretta auka løyvingar slik at den i størst mogleg grad kjem næringslivet til gode:

• – Indirekte ved at mest mogleg av person- og godstransport vert flytta frå veg til bane, noko som aukar framkomelegheita for dei som er att på vegen.

• – Direkte ved å auka løyvingane til einskilde veg­strekningar for å auka framkomelegheita.

Satsing på kollektivtransport, inkludert jernbane, er i tillegg svært miljøvenleg, eit moment som desse medlemene òg legg stor vekt på.

Ut frå dette vil desse medlemene fordela 200 mill. kroner til samferdselsføremål slik:

Desse medlemene vil auka løyvingane under kap. 1320 Statens Vegvesen, med 80 mill. kroner. Desse løyvingane skal først og fremst gå til tiltak som aukar framkomelegheita.

Løyvingane vert fordelt slik:

Desse medlemene vil auka løyvingane under kap. 1330 post 72 Særskilte tilskot til kollektivtransport, med 40 mill. kroner. Løyvinga skal nyttast til ein ny incentivordning for å stimulera til meir kollektivsatsing. Regjeringa har gjort framlegg om ei løyving på 2 mill. kroner til å planleggja ordninga. Desse medlemene føreset at ordninga kan planleggjast i løpet av 1. halvår, og gjer framlegg om at ekstraløyvingane skal gå til den etablerte ordninga frå 2. halvår. Føremålet med ordninga er å stimulera dei største byområdene til å prioritera kollektivføremål, både investering og drift, høgare. Løyvinga vil utløysa auka innsats langt over dei statlege stimuleringstilskota.

Desse medlemene vil auka løyvingane under kap. 1350 Jernbaneverket, post 30 Investering i linja, med 80 mill. kroner.

Løyvingane vert fordelt slik:

Desse medlemene syner til at planlegging med Eidanger-tunnelen er stoppa på grunn av manglande statlege løyvingar, og vil difor løyva 10 mill. kroner til fullføring av planlegginga. Desse medlemene går inn for at Jærbanen og godsterminalen på Ganddal vert organisert som eit OPS-prosjekt og vil difor løyva 5 mill. kroner til planlegging av dette prosjektet. Løyvinga kjem i tillegg til Regjeringa sitt framlegg om å løyva 20 mill. kroner til planlegging av Jærbanen. For å auka framkomelegheita på viktige jernbanestrekningar, gjer desse medlemene i tillegg framlegg om å løyva 65 mill. kroner til krysningsspor på jernbanen.

Desse medlemene foreslår å løyve 18 503 543 000 kroner under rammeområde 18. Dette er 200 000 000 kroner meir enn det som følgjer av Regjeringa sitt framlegg.

3.2.18.2.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative opplegg foreslår at ramme 18 settes til 19 487 568 000 kroner, som er en økning i forhold til Regjeringen på 1 184 025 000 kroner.

Disse medlemmer erkjenner at et godt utbygd samferdselstilbud er en av de viktigste faktorene for at samfunnet skal kunne fungere. Uten et godt utbygd infrastrukturnett vil det være umulig for bedrifter og enkeltpersoner å etablere seg og bo omkring i landet. Samferdselsnettet må sees i helhet, der bil-, bane-, båt- og lufttransport utfyller hverandre. I et land som Norge med lange avstander og spredt bosetting, vil et godt utbygd veinett med høy standard være avgjørende for at næringslivet skal kunne fungere på en effektiv måte. Derfor ønsker disse medlemmer å prioritere veiinvesteringer og vedlikehold av veinettet høyest. Disse medlemmer ser på mulighetene som det enkelte individ har til bruk av bil, både til arbeidsformål og rekreasjon, som positivt og noe som bedrer den enkeltes livskvalitet. I konkurranse med jernbane har bilen overlegne konkurransefortrinn, det kan her nevnes hurtighet, fleksibilitet, og ikke minst økonomi.

Selv om det er kostbart å fly, gjør de lange avstandene i Norge fly til en nødvendighet. Det må derfor legges til rette for konkurranse slik at flyprisene kan reduseres. Norge har en lang kyst med mange og lange fjorder. Derfor vil bruk av båt for å frakte mennesker og varer være en effektiv løsning.

Norge som et land med lange avstander og spredt bebyggelse burde, for å utligne ulempene med å ligge langt fra markedene, ha et bedre utbygd veinett enn andre land. Dessverre er det motsatte tilfellet. Norge ligger langt etter de fleste europeiske land. Bevilgningene til veiformål har gjennom flere år gått reelt ned, samtidig har trafikkveksten vært sterk, og ulykkesfrekvensen negativ. For disse medlemmer er det en klar sammenheng mellom økt trafikk og flere ulykker på den ene siden, og mindre penger til veiformål på den andre siden. Disse medlemmer ønsker derfor å forsere utbyggingen av veinettet i Norge samt forbedre vedlikeholdet, da dette vil føre til færre ulykker og mer lønnsomt næringsliv. Spesielt vil dette virke positivt for næringslivet og befolkningen i Distrikts-Norge. Disse medlemmer er bekymret over at en stadig større del av investeringsmidlene innen veisektoren bompengefinansieres. Den stadig økende bruk av bompenger, som i realiteten er en ekstra avgift for bilistene, går disse medlemmer på det sterkeste imot.

Jernbane kan være en effektiv løsning i områder med stor befolkningstetthet og begrenset tilgang på areal. Disse medlemmer konstaterer at det er få slike områder i Norge. Derfor ønsker disse medlemmer i langt større utstrekning å satse på bygging og vedlikehold av veinettet. Disse medlemmer ser det som et paradoks at busselskaper nektes å starte med lønnsomme ruter som går parallelt med jernbanen for å tvinge passasjerene til å reise med tog. På strekninger der buss ønsker å kjøre uten tilskudd, bør dette tillates, og hvis passasjerene velger buss foran tog bør stasjonene nedlegges. Buss gir etter disse medlemmers mening en langt mer fleksibel ruteløsning for passasjerene til en langt lavere pris.

Disse medlemmer ser det ikke nødvendigvis som statlig oppgave å eie lufthavner, og vil derfor søke å begrense det statlige engasjementet i de sivile lufthavner. Driften av flyplasser i Norge skal i utgangspunktet være selvfinansiert. Luftfartsverket som driver de fleste flyplassene pålegger flyselskapene forskjellige typer avgifter for å finansiere driften. Disse avgiftene er blant de høyeste i verden. For å redusere disse brukeravgiftene ønsker disse medlemmer å innføre større grad av konkurranse for drift av flyplasser.

Norge er et langstrakt land med mange og lange fjorder. Båt som transportkilde er derfor en viktig del av norsk samferdsel. Disse medlemmer ønsker å sikre sjøtransport gode betingelser, som blant annet å fjerne driftstoffavgiftene som er blitt påført skipstrafikken. Disse medlemmer vil fortsette å kjempe for at Norge skal ha et skattesystem som legger til rette for at redere kan ansette norske sjøfolk.

Disse medlemmer setter sikkerhet på sjøen høyt, derfor foreslås det økte bevilgninger til farleder. Ferjedrift er en naturlig del av det offentlige veinettet og er følgelig et offentlig ansvar, men private ferjeselskaper bør stå for selve driften etter anbudsprinsippet.

For disse medlemmer er konkurranse et middel for å få et best mulig produkt ut av minst mulig penger. Konkurranse egner seg meget godt innenfor området samferdsel. Derfor ønsker disse medlemmer å bruke konkurranse i størst mulig utstrekning. Disse medlemmer mener kollektivt transporttilbud skal utføres av private bedrifter etter markedsøkonomiske prinsipper, med reelle priser og med sunn konkurranse mellom transportselskapene. Der det ut fra samfunnsmessige årsaker er viktig å opprettholde markedsulønnsomme ruter, skal disse alltid legges ut på anbud.

Disse medlemmer er fornøyd med at produksjonsavdelingen i Statens Vegvesen nå omgjøres til et AS slik at alle investeringer og vedlikehold konkurranseeksponeres. Disse medlemmer er fornøyd med at budsjettavtalen med Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre for 2002 førte til at det ble konkurranse på jernbanesporet. Selv om dette ikke går så fort som ønskelig, vil de første anbudene være klare i løpet av 2003.

Disse medlemmer ønsker å oppheve togmonopolet slik at det åpnes for fri konkurranse på jernbanenettet.

Disse medlemmer støtter ikke Regjeringens forslag om å ilegge passasjerene et sikkerhetsgebyr. Disse medlemmer legger til grunn at det er et effektiviseringspotensiale i luftfartstilsynet som kan dekke deler av sikkerhetskontrollen. På denne bakgrunn vil Fremskrittspartiet foreslå at Regjeringen kommer tilbake til Stortinget med et annet forslag til finansiering.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets merknader i Budsjett-innst. S. nr. 13 (2002-2003).

3.2.18.2.4 Merknader fra komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil prioritere økte bevilgninger til kollektivtransporten og økte bevilgninger til samferdsel i distriktene.

Kollektivtranssport

Disse medlemmer understreker at økt satsing på kollektivtransport er en forutsetning for å skape miljøvennlige byer, og for å redusere utslippene av klimagasser og lokal luftforurensning i Norge.

Kollektivtransporten må være ryggraden i transportsystemet i byområdene. Gode byer er avhengig av transport som ikke forurenser. Derfor er jernbane, trikk, T-baner og bybaner de moderne urbane framkomstmidlene, som sikrer miljøvennlige og gode oppvekstvilkår for barn og unge i byene. Som et første steg i en omlegging til et miljøvennlig, sikkert og effektivt transportsystem har disse medlemmer gjort følgende hovedgrep:

• – Økt tilskudd til drift av kollektivtransporten i storbyene med 200 mill. kroner

• – Økt bevilgning til drift av kollektivtransporten i fylkene med 300 mill. kroner

• – Økt tilskuddet til ekspressbussene med 29 mill. kroner

• – Fjernet kjøreveisavgiften for jernbane (40 mill. kroner)

• – Gjeninnført studentrabatten på langdistansereiser (30 mill. kroner)

• – Følgende nye investeringer på jernbanens infrastruktur prioriteres:

• • – Ombygging av Ski stasjon (50 mill. kroner)

  • – Nytt dobbeltspor Oslo - Ski (oppstart) (60 mill. kroner)

  • – Nytt dobbeltspor Lysaker - Sandvika (planlegging) (20 mill. kroner)

  • – Bygging av nytt dobbeltspor Barkåker - Tønsberg (110 mill. kroner)

  • – Nytt dobbeltspor Holm - Nykirke (planlegging) (20 mill. kroner)

  • – Eidangertunnelen (planlegging) (20 mill. kroner)

  • – Dobbeltspor Sandnes - Stavanger (planlegging) (20 mill. kroner)

  • – Dobbeltspor Bergen-Arna (planlegging) (20 mill. kroner)

  • – Tunnel under Gjevingåsen (planlegging) (20 mill. kroner)

  • – Ny Mossetunnel (planlegging) (20 mill. kroner)

  • – Ganddal godsterminal (oppstart) (50 mill. kroner)

  • – Sikkerhetstiltak på jernbanen (130 mill. kroner)

  • – Kapasitetsøkende tiltak på jernbanen (90 mill. kroner)

  • – Utbedring av stasjoner og kollektivknutepunkter (30 mill. kroner)

  • – GSM-r (sikkerhet og kommunikasjon) (110 mill. kroner)

  • – CTC/ATC Nordlansbanen/Østfold indre linje (50 mill. kroner)

  • – Miljøtiltak langs jernbanen, støyfjerning/skjerming (50 mill. kroner)

Disse medlemmer har registrert at Regjeringen påstår at forslaget til statsbudsjett er en satsing på kollektivtransport. På tross av dette har kollektivselskapene i både Oslo, Trondheim og Bergen varslet om innstramminger, økte billettpriser og rutekutt neste år. I Oslo vil styret i Oslo Sporveier legge ned 42 pst. av trikketilbudet for å spare penger. Med regjeringens forslag til statsbudsjett vil kollektivtransporten bli dyrere og dårligere neste år. For å unngå dette er det et stort behov for økte midler til drift av kollektivtransporten i de store byene i Norge. I en gjennomsnittlig europeisk storby utgjør tilskuddsandelen til kollektivselskapene ca. 50 pst., mens den i Oslo ligger på i overkant av 30 pst.

Midlene til drift av kollektivtransporten bevilges i dag over fylkeskommunens rammebudsjett. Dette er en organisering disse medlemmer vil endre. I en rapport fra 1999 (Osland og Kråkenes, UiB) om organiseringen av samferdselssektoren heter det:

"Den etablerte organisasjonsstrukturen [i samferdselssektoren] er formålstjenlig dersom en ønsker en videre økning i personbilbruken i større byområder, og samtidig finner det formålstjenlig at ingen kan stilles til ansvar for denne utviklingen."

Slik organiseringen av samferdselssektoren har vært til nå er kollektivtrafikken er dømt til å tape i forhold til vei og bil. Midlene til veibygging bevilges over samferdselsbudsjettet, mens midler til drift av kollektivtrafikken må konkurrere med mange andre gode formål på stramme fylkeskommunale budsjetter. Dette forsterkes av mangelen på nasjonale eller fylkeskommunale kvalitetsstandarder for kollektivtrafikken.

Disse medlemmer påpeker at mesteparten av det norske jernbanenettet ligger slik det ble bygget for 100-150 år siden. Norge er europamester i andel enkeltsporede strekninger, og i utnyttelse av infrastrukturen. I dag kjøres det daglig ca. 1 400 togavganger til/fra Oslo. Disse medlemmer har som mål å oppnå en reisetid på 1 time fra Oslo til Tønsberg, Hamar og Fredrikstad. Det vil gjøre toget uslåelig i konkurransen med andre transportmidler i de mest folkerike områdene. Da utnyttes togets fortrinn - til beste for kundene, samfunnet og miljøet.

St.meld. nr. 46 (1999-2000) Nasjonal transportplan 2002-2011 legger opp til en økt og nødvendig satsing på jernbanens infrastruktur rundt Oslo, med bl.a. nytt dobbeltspor mellom Skøyen og Asker. Dette er én av de store flaskehalsene i dagens jernbanenett, og en utbedring vil komme hele jernbane-Norge til gode i form av både høyere frekvens og mer robuste ruteplaner. Nye dobbeltspor rundt Oslo krever imidlertid store investeringsmidler.

Nasjonal Transportplan legger opp til en investering på ca. 19,2 mrd. til jernbanen i perioden 2002-2011. I statsbudsjettet for 2002 og i forslaget til statsbudsjett for 2003 er det kun bevilget 1,3 mrd. til jernbanens infrastruktur. Videreføring av denne trenden betyr ca. 6 mrd. mindre til jernbaneinvesteringer i tiårsperioden.

Disse medlemmer understreker at dette vil få dramatiske konsekvenser for jernbanens konkurransekraft, og medføre større økning i biltrafikken og for­urensende utslipp. Til sammenlikning har den svenske riksdagen besluttet å bevilge 100 mrd. til jernbaneinvesteringer i perioden 2004-2015 samt 150 mrd. til vedlikehold av veg- og jernbanenettet. Dette utgjør en fordobling i forhold til dagens investeringer i jernbanenettet i Sverige. Med dette som bakgrunn vil disse medlemmer bevilge 940 mill. kroner mer til jernbane for 2003.

I forbindelse med statsbudsjettet for 2002 ble bevilgningene til studentrabatt på lengre strekninger halvert. Dette har ført til at på strekningen Oslo - Stavanger, Oslo - Trondheim og Oslo - Bergen er det billigere å fly på studentbilletter enn å reise med toget. Det er svært dårlig miljøpolitikk å la den mest miljøvennlige formen å reise mellom to byer på være dyrere enn den mest forurensende. Disse medlemmer vil derfor gjeninnføre studentrabatten på langdistansereiser.

Økt satsing på samferdsel

Disse medlemmer viser til samferdselssektorens betydning for å skape bedre vilkår for verdiskapning, sysselsetting og bosetting i hele landet. Disse medlemmer viser i den sammenheng til at bosettingen i stor grad er basert på utnyttelse av de lokale ressursene. For å kunne opprettholde strukturen i bosettingen og næringslivet er godt utbygde kommunikasjoner en nødvendig rammebetingelse.

Disse medlemmer understreker at det er viktig å redusere avstandsulempene for distriktene. Store deler av vegnettet i distriktene er preget av for dårlig standard, flaskehalser og aksellastbegrensninger. En rekke fergestrekninger har for dårlig tilbud, enten det er for liten kapasitet, for få avganger eller at fergene slutter å gå for tidlig om kvelden og starter igjen for sent om morgenen. I mange områder er også veiene rasfarlige.

Disse medlemmer vil peke på at riksvegferjene utgjør en viktig del av et godt kommunikasjonstilbud for kystnorge. Fergetilbudet er ikke godt nok på mange ferjesamband, noe som skaper problem for næringslivet og innbyggerne. Problemene skyldes både mangel på kapasitet og for lav frekvens, og fører til usikkerhet ved leveranser, økt tidsforbruk og økte utgifter for næringslivet. Det er derfor nødvendig å bedre ferjetilbudet. Disse medlemmer foreslår å øke rammen til riksvegfergedrift med 20 mill. kroner.

Disse medlemmer vil peke på at ekspressbussene er et viktig, fleksibelt og rimelig kollektivmiddel. Ekspressbussene har særlig stor betydning for distriktene hvor de ofte er det eneste kollektivtilbudet. Regjeringen foreslår å fjerne tilskuddet til ekspressbussen. Det vil kunne føre til at flere viktige ekspressbussruter blir nedlagt, noe som igjen kan føre til at fylkeskommunene må gi tilskudd for å opprette de samme rutene. I mange deler av landet er ekspressbussruten eneste alternativ til privatbilen. Disse medlemmer foreslår å øke tilskuddet med 29 mill. kroner til 2002-nivå.

Disse medlemmer påpeker at flyprisene på kortbanenettet er for høye, og vil fremme forslag om at avtalene med flyselskapene skal reforhandles med sikte på en prisreduksjon på inntil 30 pst. Disse medlemmer vil komme tilbake til dette i behandlingen av revidert nasjonalbudsjett.

Disse medlemmer vil foreslå følgende budsjettøkninger:

• – Bevilgninger til riksveier/fylkesvis fordeling økes med 140 mill. kroner

• – Midler til rassikring økes med 100 mill. kroner

• – Tilskudd til riksveiferger økes med 20 mill. kroner

• – Tilskudd til ekspressbusser økes med 29 mill. kroner

Disse medlemmer foreslår at de fylker som kommer dårligst ut i forhold til oppfyllingsgraden i Nasjonal transportplan prioriteres når det gjelder bevilgninger til riksveier. Fordelingen blir da at Nordland og Møre og Romsdal får 40 mill. kroner hver, mens Hedmark, Oppland og Hordaland får 20 mill. kroner hver, totalt 140 mill. kroner.

Disse medlemmer foreslår at rammen til rassikring mer enn dobles, gjennom økning på 100 mill. kroner. Disse medlemmer mener at midler til rassikring fortsatt skal øremerkes.

Disse medlemmer mener at dagens transportmønster og transportutvikling ikke er miljøvennlig. Samferdselssektoren står for en betydelig del av de samlede miljøbelastningene. Samferdselssektoren bidrar totalt med 24 pst. av utslippene av klimagasser i Norge. Utslippene fra sektoren og fra vegtrafikken har i perioden 1990-2000 hatt en årlig vekst på 1,7 pst. Økningen skyldes trafikkvekst, større og tyngre biler, og økte utslipp av lystgass som følge av bruk av katalysator.

Klimautslippene per personkilometer varierer mye mellom de forskjellige transportformene. Gjennomsnittlig vil en personkilometer med personbil kreve 3,5 ganger så mye energi som en personkilometer reist med tog.

Disse medlemmer viser til undersøkelser fra SFT der det framgår at 700 000 mennesker i Norge er utsatt for helseskadelig luftforurensning. Den lokale luftforurensningen kan føre til alvorlige helseskader. Eksponering for svevestøv kan gi økt forekomst av bihulebetennelse, hoste, bronkitt og sykehusinnleggelser, og kan også medføre for tidlig død på grunn av luftveissykdommer eller hjerte- og karsykdommer. Innleggelser og for tidlig død kan forekomme hos spesielt utsatte grupper som eldre, syke mennesker og småbarn med luftveissykdommer. Luftforurensning i form av nitrøse gasser som NO2 kan gi nedsatt lungefunksjon og økt mottakelighet for luftveisinfeksjoner. De mest følsomme gruppene er astmatikere og barn.

Disse medlemmer påpeker at veitrafikken er den største kilden til luftforurensning i byer og tettsteder. Det har i perioder vært sterk vekst i antall kjøretøyer og trafikkmengde i Norge. Fra 1985 til 1992 økte bruken av personbil sterkt på bekostning av alle andre typer transportmidler. Denne utviklingen fortsatte utover i 1990-årene, men ikke i like sterk grad. I 1998 ble 66 pst. av alle reiser foretatt som bilfører eller bilpassasjer, mens reiser med kollektive transportmidler utgjorde 9 pst.

Disse medlemmer foreslår å kutte bevilgninger til nye veiprosjekter som vil øke luftforurensningen i byene, eller som vil true det biologiske mangfoldet eller verdifull dyrket matjord. Veiinvesteringer som er redusert eller kuttet er Assurtjern - Klemetsrud, E6 Skjerdingsstad - Jaktøyen, E6 Jevika - Selli, E18 Brokelandsheia - Vinterkjær og E39 Moberge - Svegatjørn, totalt 425 mill. kroner.

Russiske oljetankere seiler nå langs norskekysten med råolje. Dette innebærer en ny forurensningstrussel mot Barentshavet og kysten. Et uhell med en stor oljetanker kan få dramatiske konsekvenser for livet i havet og langs kysten. For at Kystverket skal kunne øke beredskapen og være i stand til å følge de russiske oljetankerne rundt kysten har disse medlemmer satt av 40 mill. kroner over Fiskeridepartementets budsjett.

Disse medlemmer viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, og foreslår at ramme 18 settes til 19 613 543 000 kroner, som er 1 310 000 000 kroner mer enn Regjeringens forslag.

3.2.18.2.5 Merknader fra komiteens medlem fra Senterpartiet

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser til det alternative budsjettet til Senterpartiet og foreslår at løyvinga under ramme 18 vert sett til 19 358 543 000 kroner. Dette er 1 055 000 000 kroner meir enn etter framlegget frå Regjeringa.

Denne medlemen viser til at Regjeringa sitt framlegg til statsbudsjett medfører ein nedgang i riksveginvesteringane for 2003 på 1,2 pst. i høve til 2002. Målt mot Nasjonal transportplan er det eit etterslep på 1,4 mrd. kroner i veginvesteringar for 2002 og 2003. Jernbaneverket sine investeringar i toglina har tilsvarande eit etterslep i forhold til Nasjonal transportplan på 1,3 mrd. kroner.

I sitt alternative budsjettforslag foreslår Senterpartiet 1 ekstra mrd. til samferdselsinvesteringar.

Denne medlemen peikar på at det er stort behov for auka satsing på transportsektoren fordi:

• – investeringsnivået har gått ned dei seinare åra og ligg langt etter målsetjingane i Nasjonal transportplan,

• – det er ledig kapasitet og kompetanse i anleggsbransjen,

• – tiltaka lettar sentraliseringspresset,

• – vi får fjerna flaskehalsar/ulykkesfare og reduserer transportkostnadene for næringslivet.

Utbygging av samferdselstilbodet er viktig for å ta heile landet i bruk. Det er forsvarleg å bruke oljepengar til tiltak som lettar sentraliseringspresset, som set ledige i arbeid og som fjernar flaskehalsar/ulykkesfare og gir næringslivet billegare transport.

Statens vegvesen

Senterpartiet foreslår å auke løyvingane til sekundære riksvegar med 500 mill. kroner. Det blir lagt opp til at om lag 100 mill. kroner av desse midla skal brukast til gang- og sykkelvegar. Senterpartiet vil føre inn att den særskilde satsinga på rassikring og aukar denne posten med 250 mill. kroner.

Senterpartiet vil ha fleire nattferjer og auka frekvens på ferjene. Posten for drift av riksvegferjer aukast med 50 mill. kroner.

Finansieringa av vegbygging i Bjørvika bør ikkje finansierast over statlege budsjett, dermed blir 20 mill. kroner frigjort.

Jernbaneverket

Senterpartiet meiner at det hastar med å innføre systemet med automatisk togstopp, fjernstyring og togradio på alle jernbanestrekningar. Dette arbeidet må forserast. Fjerning av planovergangar og bygging av fleire kryssingsspor må også ha prioritet. Løyvinga til Jernbaneverket aukast med 150 mill. kroner.

Maritim infrastruktur

Senterpartiet godtar ikkje den reduksjonen Regjeringa har foreslått når det gjeld utbygging av hamner, og foreslår å auke denne posten med 40 mill. kroner. Partiet vil vidare starte prosjekteringsarbeidet med Stad skipstunnel og set av 10 mill. kroner til dette.

Reiserabatt

Skule- og studentrabatten bør vere på 50 pst., ikkje 40 pst. som Regjeringa foreslår. Rabatten må tilbake til 50 pst. også på NSB, Nord-Norge-ekspressen og Hurtigruta.

Senterpartiet har sett av 45 mill. kroner på Samferdselsbudsjettet samt 33 mill. kroner på Kommunaldepartementets budsjett for å oppnå dette.

Tilskot ekspressbussar

Senterpartiet ønskjer å hindre at bortfall for kompensasjon for dieselavgifta skal føre til auka takstar på ekspressbussane, og aukar derfor tilskotet til ekspressbussar med 30 mill. kroner.

3.2.18.2.6 Merknader fra komiteens medlem fra Kystpartiet

Komiteens medlem fra Kystpartiet viser til Kystpartiets alternative statsbudsjett for 2003 og foreslår at bevilgningen til ramme 18 settes til 19 358 543 000 kroner, som er 1 055 000 000 kroner høyere enn Regjeringens forslag.

Dette medlem mener at det til tross for fiskerinæringens store betydning for nasjonaløkonomien ikke bevilges midler som står i forhold til denne betydningen. Fiskerinæringen er, utenom oljeindustrien, den største eksportnæringen. Det satses for lite på å tilfredsstille kravene til nødvendig infrastruktur som f.eks. havner og farleder. Dette medlem mener også at det ikke gis et tilstrekkelig tilbud om redningshjelp for næringene som er avhengig av å operere på havet og under værforhold som kan være særlig tøffe. Dette medlem mener derfor at bevilgningene til redningstjenestene bør heves. Redningsselskapet er et av de viktigste elementene i redningstjenesten til sjøs, og den økonomiske evnen til Redningsselskapet er helt avgjørende for å opprettholde og helst utvikle redningstjenestetilbudet til kystnæringene og brukerne av kystfarvannene.

Dette medlem mener det er bedre å investere i infrastruktur her i landet enn å plassere overskudd i utlandet, i alle fall slik verdensøkonomien er nå. Dette medlem mener derfor det er rom for betydelige økninger av løyvingene til riksveg- og fylkesvegformål.

Dette medlem mener at neglisjeringen av transportsektoren er en av de største ulempene det norske samfunnet har i forhold til våre konkurrentland. Dette gjelder spesielt sjøtransportnæringen og fiskerinæringen. Det satses for lite på å tilfredsstille kravene til nødvendig infrastruktur som f.eks. havner og farleder. Dette medlem mener derfor det er rom for betydelige økninger av løyvingene til havner og farleder og til veisektoren.

Dette medlem mener man må øke bevilgningene til drift av riksvegferjene for å få flere nattferjer og for å få flere avganger på ferjestrekningene. Dette medlem ønsker å opprettholde kompensasjonordningen for dieselavgifta til ekspressbussene.

Dette medlem har flere ganger pekt på særskilte farleder som har vært under utredning i mange år uten at disse er fulgt opp i praksis. Kystpartiet mener Stadt skipstunnel vil ha stor betydning for sikrere seilas for småfraktefart, hurtigbåtforbindelsen mellom Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal, brønnbåtfrakt av smolt og oppdrettsnæringen samt småbåttrafikken. Dette medlem viser til sitt forslag i revidert budsjett for 2002, og vil derfor fremme forslag om å bevilge 10 mill. kroner til anleggsstart av Stadt skipstunnel.

Dette medlems rammeforslag gir også rom for en bevilgning til oppstart av arbeidet med en tunnel til øya Hidra ved Flekkefjord. Samtidig foreslår dette medlem at det bevilges 3 mill. kroner. til utredning av en småbåtkanal over Lista landet ved Spangereid og en tilsvarende kanal ved Sigersvold fra Listafjorden over Farsund halvøya. Dette medlem mener at Hidra bør få fastlandsforbindelse som vil sikre bosetningen langs kysten. I løpet av få år vil prosjektet gå i pluss ved at statens ferjeutgifter vil falle bort.

Dette medlem mener også at sikkerheten langs kysten vil bedres betydelig ved at nevnte småbåtkanaler bygges. Havstykkene det her er snakk om kan også sommerstid være svært tøffe. Også sett opp mot den sterke økningen i lystbåtbruken i Norge kan slike investeringer være samfunnsgavnlige.

Dette medlem mener at elev- og studentrabatten må settes til 50 pst., som er 10 pst. over det Regjeringen foreslår i sitt forslag til statsbudsjett for 2003. Elev- og studentrabatten må heves til 50 pst. også på NSB, Nord-Norge-ekspressen og Hurtigruta.

Dette medlem har tidligere fremhevet betydningen av tilfredsstillende navigasjonshjelpemidler, og mener at situasjonen tilsier at man må få avklart situasjonen til Loran C-stasjonen i Bø.

Dette medlem mener at rassikringen av veiene må tilføres flere ressurser, og foreslår at bevilgningene til dette formålet økes.

Dette medlem mener at utbyggingen av Lofast ikke kan utsettes lenger. Ferskfiskindustrien har lenge etterlyst en tilfredsstillende veistandard på E6 i Nordland.

3.2.18.3 Oppsummering av forslagene til rammesummer for rammeområde 18

Tabell 3.36

Forslag til netto rammesum for rammeområde18

(alle tall i 1 000 kroner)

3.2.19 Rammeområde 19 (Rammetilskudd til kommunesektoren), under finanskomiteen

3.2.19.1 Sammendrag

Tabell 3.37

3.2.19.2 Komiteens merknader

3.2.19.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig folkeparti og Venstre er glad for at Regjeringen i et stramt budsjett har funnet rom for økte overføringer til kommunene. Disse medlemmer har stor forståelse for den vanskelige økonomiske situasjonen som mange kommuner opplever nå. Denne situasjonen har oppstått over lang tid, og er forårsaket av bl.a. detaljstyrte og underfinansierte statlige reformer, økte pensjonskostnader og et dyrt lønnsoppgjør.

Disse medlemmer vil også vise til at kommunesektoren, med en netto gjeld i størrelsesorden 80 mrd. kroner, vil være godt tjent med en stram finanspolitikk som legger grunnlaget for en rentenedgang.

Disse medlemmer har merket seg Regjeringens arbeid for å øke kommunenes muligheter til modernisering og effektivisering. Disse medlemmer vil særlig fremheve arbeidet med et momsnøytralt regelverk, åpning for konkurranse om kommunal revisjon, konkurranse på pensjonsområdet og støtte til prosjekt som gir konkurranse i VAR-sektoren.

Disse medlemmer støtter Regjeringens arbeid for redusert detaljstyring av kommuneøkonomien. Disse medlemmer setter derfor pris på at Regjeringen følger opp planen om å innlemme øremerkede tilskudd i inntektssystemet i perioden 2001 til 2007.Disse medlemmer viser til at barnehageavtalen mellom Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet binder opp mye av veksten i nye øremerkede overføringer og at dette går ut over kommunenes frie inntekter. Dette svekker lokaldemokratiets muligheter til egne prioriteringer og tilpasning av tjenestetilbudet til lokale behov og forhold.

Disse medlemmer er glade for at Regjeringen nå, gjennom endringene i inntektssystemet, bevilger mer til kommuner med sterkt befolkningsvekst. Slik vil disse kommunene forbedre sine muligheter til å ivareta sine velferdsoppgaver.

Disse medlemmer vil understreke at kommunene tilbyr en vesentlig del av velferdstilbudet i landet. Det er derfor viktig at innbyggerne i de enkelte kommuner har en reell påvirkning av innretningen på velferdstilbudet i forhold til de lokale forhold. Svaret på dette er ikke sterkere sentralisering av flere tjenestetilbud, men færre statlige reguleringer og flere frie midler til disposisjon.

Disse medlemmer viser også til at Regjeringen vil følge opp innstillingen for kommuneproposisjonen for 2003, som innebærer at kommunesektoren får beholde merskatteveksten for 2003. Den anslåtte merskatteveksten for inneværende år ut over skatteanslaget i Revidert nasjonalbudsjett 2002 er imidlertid ikke videreført til 2003. En eventuell merskattevekst i 2003 vil en først få klarlagt mot slutten av 2003.

Disse medlemmer foreslår at rammeområde 19 bevilges med 53 393 000 000 kroner, som er det samme beløp som følger av Regjeringens forslag.

3.2.19.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil påpeke at kommunene og fylkeskommunene står for mesteparten av den offentlige tjenesteproduksjonen. Derfor må kommuner og fylkeskommuner ha økonomiske rammer som gjør dem i stand til å tilby de tjenestene befolkningen har behov for. Disse medlemmer vil derfor øke de frie inntektene til kommunesektoren med 1 900 000 000 kroner.

Det vises for øvrig til merknader under 2.2.

Disse medlemmer foreslår å bevilge 54 327 100 000 kroner under rammeområde 19. Dette er 934 100 000 kroner mer enn det som følger av Regjeringens forslag.

3.2.19.2.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative opplegg foreslår at ramme 19 settes til 50 299 300 000 kroner, som er en reduksjon i forhold til Regjeringens forslag på 3 093 700 000.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet ønsker å overføre finansieringsansvaret for primæroppgavene skole, helse og omsorg til staten gjennom en stykkprisfinansiering. Dette vil måtte gi en betydelig endring i overføringene fra staten til kommunene, og har til hensikt å gi en jevnere standard på disse viktige tjenestene over hele landet, uavhengig av kommunenes økonomi og økonomiske prioriteringer. Et slikt statlig finansiert stykkprissystem vil også skjerme tjenestene mot tilfeldige svingninger i kommunenes økonomi. Dagens system med betydelig forfordeling av enkelte kommuner på bekostning av andre, er Fremskrittspartiet motstander av. Inntektssystemet for kommunesektoren bygger på en rekke prinsipper som Fremskrittspartiet er uenig i, men disse medlemmer legger dagens system til grunn. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiets opplegg innebærer en reduksjon i innbyggertilskuddet til kommunene på 893 700 000 kroner. 93 700 000 kroner av dette kuttet tilbakeføres kommunene som øremerkede midler, det øvrige kuttet fordeles på alle landets kommuner og må sees i sammenheng med effekten av Fremskrittspartiets samlede opplegg som vil bety redusert prisstigning og lavere lønnskostnader for kommunene.

Nord-Norge tilskuddet er begrunnet med politisk målsetting om at kommunene i Nord-Norge skal kunne gi sine innbyggere et bedre kommunalt tilbud enn kommunene i resten av landet. Dette har skjedd i begrenset grad. Forskning har vist at disse ekstra overføringene i stor grad har ført til kommunal ineffektivitet og en oppblåst kommunal administrasjon. Fremskrittspartiet foreslår derfor å redusere dette tilskuddet med 250 000 000 kroner.

Skjønnstilskuddet bestå av to deler. Det ordinære skjønnstilskudd som fordeles av departementet til kommuner og fylkeskommuner etter skjønn, og det ekstraordinære skjønnstilskuddet som er en kompensasjon til de kommuner og fylkeskommuner som tapte på omleggingen av inntektssystemet i 1997, og som ikke har fått dekket dette tapet gjennom regionaltilskuddet. Denne kompensasjonen finansieres over kommunerammen og belastes de kommunene som har fått for små overføringer gjennom mange år. Kommunene har nå hatt 6 år på seg til å tilpasse seg den nye økonomiske virkeligheten, og disse medlemmer mener at dette tilskuddet bør trappes ned betydelig raskere enn Regjeringen legger opp til.

Fremskrittspartiet vil redusere skjønnstilskuddet til kommunene med 1 000 000 000 kroner med hovedvekt på de ekstraordinære skjønnstilskuddet. Regionaltilskuddet er sammen med basistillegget i innbyggertilskuddet med på sementere kommunestrukturen. Disse to tilskuddene fordeles på en slik måte at små kommuner som slår seg sammen vil få betydelig reduserte overføringer fra staten, slik at sammenslåingen blir ulønnsom for kommunene.

Disse medlemmer mener at kommunesammenslåinger av små kommuner er fornuftig og nødvendig, men at de bør skje ved frivillighet. Da blir det galt at statlige overføringer er innrettet slik at kommuner som burde slå seg sammen, ikke gjør det fordi de blir straffet økonomisk.

Regionaltilskuddet til kommunene bør derfor reduseres med 150 000 000 kroner.

Disse medlemmer vil peke på de store byenes spesielle problemer, og støtter Regjeringens forslag om å innføre et spesielt storbytilskudd.

Disse medlemmer foreslår kutt i innbyggertilskuddet til fylkeskommune på 500 000 000 kroner, Nord-Norge tilskuddet på 150 000 000 kroner, og skjønnstilskuddet på 150 000 000 kroner. Til sammen 800 000 000 kroner.

Disse medlemmer er positive til at Regjeringen legger opp til en økning i den delen av kommunenes inntekter som kommer fra skatteinntektene. Målet er 50 pst. innen 2006, men disse medlemmer mener at dette burde skje raskere og at målet burde være en langt høyere prosentandel.

Kommunesektorens samlede inntekter er i 2003 beregnet til 203 mrd. kroner.

Fremskrittspartiets samlede kuttforslag innen sektoren utgjør ca. 3 mrd., eller 1,48 pst.

Fremskrittspartiets samlede økonomiske opplegg vil gi sektoren reduserte utgifter gjennom redusert pris og lønnsvekst som langt overstiger dette beløpet.

I tillegg er det et stort innsparingspotensiale tilstede i kommunesektoren gjennom effektiviseringstiltak og konkurranseutsetting.

Beregninger foretatt SBL viser at de 40 største kommunene alene har et innsparingspotensiale på 1,6 mrd. ved 20 pst. konkurranseutsetting. For kommunesektoren samlet er potensialet betydelig større, men omstillinger må ta en viss tid, og effekten taes ut over flere år.

Disse medlemmer vil hevde at krav om effektivisering må kunne stilles til kommunesektoren på samme måte som til det private næringsliv. Det bør ikke være slik at kommunesektoren skal kunne drive sin virksomhet skjermet mot krav til effektiv og rasjonell drift og konkurranse fra det private næringsliv.

I mange kommuner er det ideologisk motstand mot å konkurranseutsette kommunale tjenester, men det bør ikke være til hinder for at Stortinget stiller krav til at den kommunale tjenesteproduksjonen skal foregå på en mest mulig effektiv måte.

Dessverre er det ikke fra Stortingets side lagt til rette for konkurranseutsetting av alle typer kommunale tjenester. Momskompensasjonsordningen gjelder bare på visse begrensede områder, og disse medlemmer viser til at dette fører til en uheldig konkurransevridning mellom private og offentlig produserte tjenester på en lang rekke områder. Med et utvidet momsgrunnlag har denne situasjonen blitt vesentlig forverret.

Regjeringen har lovet å komme tilbake med forslag til en generell ordning i forbindelse med budsjettet for 2004, men det er etter disse medlemmers mening altfor sent. Det er vanskelig å forstå at det skal ta 2 år å fremme forslag om en ordning som et flertall ønsker, og som er så viktig for kommunesektorens økonomi.

Disse medlemmer mener det er uakseptabelt at ideologisk begrunnet skjerming av kommunalt ansatte skal føre til dyrere eller dårligere kommunal service, og at skatter og avgifter blir høyere enn de ellers behøvde være.

Disse medlemmer viser også til at provenytapet av disse medlemmers forslag om økt bunnfradrag i personbeskatningen er forutsatt bokført på statens hånd. I Fremskrittspartiets budsjettopplegg er dermed kommunene skjermet for svekkelser i skatteinntektene.

Disse medlemmer viser til at i tillegg til de påviste innsparingsmulighetene, vil Fremskrittspartiets samlede økonomiske opplegg gi kommunesektoren reduserte utgifter gjennom lavere prisstigning og lavere lønnsvekst som vil bety vesentlig mer en den foreslåtte inntektsreduksjonen på 1,48 pst.

3.2.19.2.4 Merknader fra komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at 80 pst. av kommunene vil gå med underskudd i år, ifølge tall fra KS. Kommunene planlegger kutt i undervisningen, i eldreomsorgen, svømmebasseng tømmes og det varsles om økte egenandeler til barnehage, skolefritidsordninger og til hjemmehjelp. Disse medlemmer kan ikke godta en slik nedbygging av våre velferdstjenester, og øker derfor kommunenes frie inntekter med drøyt 4,1 mrd. kroner. I tillegg kommer øremerkede midler på en rekke områder. Totalt styrker Sosialistisk Venstreparti kommuneøkonomien med 8,5 mrd. kroner i forhold til Regjeringens opplegg. Disse medlemmer har spesielt funnet rom for ekstra tilskudd til særlig ressurskrevende brukere av kommunale tjenester. Dette er mennesker som er helt avhengig av døgnkontinuerlig hjelp og pleie, og som ofte krever spesialisert personale. Disse medlemmer vil øremerke 866 mill. kroner til denne gruppen.

Disse medlemmer vil også peke på at disse medlemmer i Innst. S. nr. 253 (2001-2002) gikk imot økningen i skatteandel til 50 pst. I et svar fra Regjeringen til Sosialistisk Venstreparti 31. mai 2002 fremgår det at av fylkeskommunene er det bare Oslo og Akershus som vinner på opptrappingen, og av kommunene vil 17 vinne og resten tape. Av kommunevinnerne er 6 kommuner i Akershus og de fleste av de rikeste kraftkommunene. Disse medlemmer finner det derfor urimelig å forsterke omfordelingen ytterligere, uten at helheten er vurdert.

Disse medlemmer har merket seg i brev av 4. november 2002 fra finansminister Foss om at kommunesektorens skatteinntekter for 2002 vil bli 1 mrd kroner lavere enn lagt til grunn for budsjettet 2003, og at årets skatteinngang kan komme til å påvirke neste års skatteanslag. Disse medlemmer vil påpeke at denne informasjonen kommer på et tidspunkt hvor kommuner og fylkeskommuner er i en svært vanskelig økonomisk situasjon. Svært mange kommuner er kommet i en situasjon der de er blitt underskuddskommuner der en ikke kan tilby noe som helst. Velferdsgoder som er bygget opp over år, raseres nå på kort tid. Når de nå får melding om at skatteanslag for inneværende år er 1 mrd. kroner for høyt og at dette kan få følger for neste års budsjett, er dette svært bekymringsfullt. Disse medlemmer vil derfor foreslå at denne inntektssvikten blir saldert i inneværende års budsjett, da størrelsen og tidspunkt for reduksjonen i skatteinngangen ikke kan kompenseres ved reduksjon i aktiviteten. En situasjon hvor disse underskuddene må dekkes inn over driftsbudsjettene de kommende år vil disse medlemmer på det sterkeste fraråde. Disse medlemmer forutsetter derfor at Regjeringen på bakgrunn av dette foreslår tilleggsbevilgning til kommunene i ny saldering av budsjettet for 2002.

Disse medlemmene vil også peke på at Regjeringen ikke viderefører merskatteveksten på 1 mrd. kroner i 2002 til 2003, slik regjeringspartiene hevder et annet sted i innstillingen. I St.prp. nr. 1 (2002-2003) Kommunal- og regionaldepartementet står det:

"Reduksjonen i de frie inntektene har hovedsakelig sammenheng med at merskatteveksten på 1 mrd. kroner i 2002 ikke videreføres i 2003."

Disse medlemmer vil at gode, offentlige fellesløsninger skal videreutvikles, ikke avvikles, privatiseres og fragmenteres. For å få budsjettene til å gå opp, har mange kommuner vært nødt til å legge ned eller kutte i velferden. Regjeringens privatiseringspress er basert på ideologien om at private løsninger automatisk er bedre enn offentlige - og ikke på hva som faktisk er mest fornuftig. Erfaring viser at privatisering ikke fører til en mer fornuftig bruk av ressurser, bedre tilbud eller høyere kvalitet. Økt konkurranse betyr mindre langsiktighet, mindre fokus på kompetanse, og erfaringene med hvor økonomisk gunstig konkurranseutsettinger, er varierende - for å si det forsiktig.

Disse medlemmer mener at fokus bør ligge på å videreutvikle kvaliteten på gode fellesløsninger, ved å finne nok penger til å sørge for kvalitet i skole og helse. Tilbudet til den enkelte pasient/bruker i helsesektoren er f.eks helt avhengig av tilstrekkelig bemanning og kvalifikasjonene til dem som arbeider i sektoren. Rekruttering er en stor utfordring på mange steder. Derfor er det behov for en forsterket innsats på dette området. Disse medlemmer foreslår derfor å bevilge 50 mill. kroner til formålet. Disse medlemmer vil her vise til vedtak 12. desember 2001 jf. tilråding fra sosialkomiteen i Budsjett-innst. S. nr. 11 (2001-2002):

"Stortinget ber Regjeringen utarbeide en ny handlingsplan for rekruttering av helsepersonell 2002-2005 der det legges vekt på konkrete tiltak for å rekruttere sykepleiere og annet pleie- og omsorgspersonell og på å stabilisere bemanningssituasjonen. I denne sammenheng ber Stortinget om at det vurderes endringer bl.a. i arbeidsmiljøloven slik at det arbeides videre med at tredelt turnusarbeid likestilles med helkontinuerlig skiftarbeid."

Disse medlemmer vil påpeke at fylkeskommunene ikke er kompensert fullt ut for underskuddet som ble opparbeidet i sykehussektoren i 2001. Disse medlemmer vil vise til merknader og forslag i Innst. S. nr. 253 (2001-2002), hvor disse medlemmer og medlemmene fra Senterpartiet foreslo at Regjeringen skal kompensere fylkeskommunene fullt ut for underskuddet som ble opparbeidet i sykehussektoren i 2001, og for alle andre utgifter som er relatert til virksomheter som staten nå har tatt ansvar for. Disse medlemmer registerer at dette ikke ligger inne i Regjeringens opplegg for 2003. Disse medlemmer vil påpeke at følgende av å ikke kompensere fullt ut for opparbeidet underskudd, blir årelang investeringstørke og klassekutt i videregående skole.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett legge frem en ordning hvor fylkeskommunene kompenseres over 5 år med en sum tilsvarende det underskudd fylkeskommunene har opparbeidet i sykehussektoren i 2001, og som de statlige helseforetakene i sin helhet har lagt inn igjen i fylkeskommunen, og for alle andre utgifter som er relatert til virksomheter som staten nå har tatt ansvar for.

Første avdrag legges inn i Revidert nasjonalbudsjett for 2003."

Disse medlemmer viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, og foreslår at ramme 19 settes til 58 447 460 000 kroner, som er 5 054 460 000 kroner mer enn Regjeringens forslag.

Disse medlemmer viser for øvrig til sine merknader under avsnitt. 2.2.

3.2.19.2.5 Merknader fra komiteens medlem fra Senterpartiet

Komiteens medlem fra Senterpartiet foreslår at rammeområde 19 bevilges med 58 226 000 000 kroner.

Dette medlem vil vise til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett legger opp til en satsing på kommunesektoren på 5,6 mrd. kroner utover Regjeringens opplegg. Det fremmes også forslag om en treårig opptrappingsplan for å rette opp den økonomiske ubalansen i kommunene. Dette medlem viser videre til merknader i Innst S. nr. 253 (2001-2002) kommuneproposisjonen, hvor det gies en samlet oversikt over Senterpartiet sitt kommuneopplegg. Dette medlem viser også til behandlingen av fagbudsjettet nå i høst.

Dette medlem mener det er av avgjørende betydning at kommunene settes i stand til å tilby en god skole og en mer verdig omsorg til sine innbyggere. Dette medlem må konstatere at Regjeringens vilje til å løfte de økonomiske rammene for kommuner og fylkeskommuner dessverre ikke er tilstede. Dette vil føre til reduksjon i tjenestetilbudet. I mange kommuner kuttes det nå i skolebudsjett og i omsorgstilbud. Også kulturtilbudet og støtten til frivillige organisasjoner er utsatt, og det viktige forebyggende arbeidet blant barn og ungdom står i fare. På sikt gir dette langt større samfunnskostnader enn de innsparingene kutt i kommunesektoren medfører.

Dette medlem vil vise til at kommunene i mange år har opplevd et betydelig misforhold mellom pålagte oppgaver og de inntekter som er blitt stilt til rådighet. I 2002 har dette blitt forverret gjennom et kostbart lønnsoppgjør og store ekstraordinære pensjonskostnader. Kommunenes Sentralforbund har i høring lagt fram et dokumentert merbehov på om lag 5,5 mrd. kroner.

Dette medlem viser til alternativt budsjett fra Senterpartiet hvor rammeoverføringene til kommuner og fylkeskommuner økes med 5,6 mrd. kroner i forhold til Regjeringens opplegg. Av dette er 2,1 mrd. kroner direkte relatert til økte pensjonsutgifter. Dette medlem mener at disse utgiftene kan finansieres gjennom bruk av midler i Oljefondet. Dette medlem viser videre til Dokument nr. 8:5 (2002-2003) om endringer i handlingsregelen, og vil påpeke at en slik bevilgning ikke bidrar til å skape press i økonomien.

Dette medlem viser til Innst. S. nr. 253 (2001-2002) der Senterpartiet fremmer forslag om toppfinansiering av særlig ressurskrevende brukere. Dette medlem vil derfor foreslå en økning i skjønnsposten på 600 mill. slik at kommuner med ekstraordinære høye kostnader, får kompensasjon for dette gjennom skjønnsmidlene.

Dette medlem vil vise til at den økonomiske situasjonen i kommunesektoren nå er så vanskelig at det bør gjennomføres en 3-årig plan for å gjenvinne den økonomiske ubalansen og styrke lokaldemokratiet. Dette medlem viser til underfinansiering av statlige reformer med påfølgende kommunal gjeld gjør dette nødvendig. Gjeldssanering er ett aktuelt tiltak.

Dette medlem vil fremme forslag om en slik plan i forbindelse med Innst. S. nr. 5 (2002-2003).

Dette medlem viser til at Regjeringen stiller store krav om effektivisering av virksomheten overfor kommuner og fylkeskommuner. Kommunenes Sentralforbund har påpekt et finansielt merbehov i kommunesektoren på mellom 5 og 6 mrd. kroner. Regjeringens svar er at kommuner og fylkeskommuner ikke får økte bevilgninger, men at de må effektivisere virksomheten.

Dette medlem mener det ikke er store effektiviseringsgevinsten å hente i kommunesektoren da det allerede i en 10-årsperiode har vært drevet planmessig arbeid i mange kommuner og fylkeskommuner for å redusere kostnadene. Dette bekreftes av Kommunenes Sentralforbund og kommunene selv.

Dette medlem mener det isteden bør rettes et effektiviseringskrav til statsadministrasjonen og har i sitt alternative budsjett foreslått en innsparing på 500 mill. kroner i departementene og underliggende etater.

3.2.19.2.6 Merknader fra komiteens medlem fra Kystpartiet

Komiteens medlem fra Kystpartiet viser til Kystpartiets alternative statsbudsjett for 2003 og foreslår at bevilgningen til ramme 19 settes til 56 913 000 000 kroner, som er 3 520 000 000 kroner høyere enn Regjeringens forslag.

Dette medlem mener at en god økonomi i kommunene og fylkeskommunene er avgjørende for at viktige samfunnsoppgaver skal løses tilfredsstillende og sikre et godt grunnlag for et velfungerende velferdssamfunn. Kommunene har ikke bare til oppgave å være et instrument for å løse oppgaver som staten delegerer til disse, men også å løse oppgaver og oppdrag som befolkningen i sine respektive kommuner finner nødvendige for sin velferd og funksjon.

Dette medlem vil derfor legge vekt på å sikre kommunene og fylkene økonomiske rammer som gir rom for, ikke bare å løse helt nødvendige oppgaver, men helst også gi rom for lokale prioriteringer av oppgaver som befolkningen mener det er viktig løses.

Dette medlem har fremmet en rekke forslag om skattelettelser, men mener at disse lettelsene ikke må gå ut over kommunenes og fylkeskommunenes økonomiske rammer. Derfor vil dette medlem foreslå at rammetilskuddene innenfor kommunalsektoren økes minst tilsvarende skattelettelsene.

Dette medlem ønsker derfor at bevilgningene under kap 571 og 572 økes med følgende:

Rammetilskudd til kommuner

Rammetilskudd til fylkeskommuner