Bestemmelser om Stortingets ombudsmann er gitt
i lov av 22. juni 1962 med senere endringer og i Stortingets instruks
for Ombudsmannen av 19. februar 1980. Hovedoppgaven er å undersøke
og eventuelt uttale seg om klager på forvaltningen fra
enkeltpersoner. Ombudsmannen kan også ta opp saker av eget
tiltak og gjennomføre systematiske undersøkelser.
Videre gjennomfører ombudsmannen besøk i lukkede
institusjoner for å få et bedre grunnlag for behandlingen
av klagesakene.
Dokument nr. 4 (2001-2002) - Ombudsmannens årsmelding
for 2001 ble overlevert Stortinget 22. mars 2002. Antall klagesaker
holder seg stabilt på over 2 000 i året. Det er
viktig å få ytterligere redusert saksbeholdningen.
Videre er det et mål å foreta flere undersøkelser av
mer systematisk karakter.
Utgiftsøkningen skyldes i hovedsak
en styrking av stillingsbudsjettet, innkjøp av nye PC-er
og nytt arkivsystem og økt husleie.
Komiteen slutter seg
til den foreslåtte økningen på Sivilombudsmannens
budsjett. Komiteen har merket seg at økningen
i hovedsak skyldes en styrking av stillingsbudsjettet og nødvendig
utstyr. Komiteen mener denne styrkingen er en forutsetning
for at saksbehandlingstiden av enkeltsaker ved Sivilombudsmannens
kontor kan reduseres, og at antallet enkeltsaker og generelle undersøkelser
av forvaltningen kan øke. En del av klagene hos Sivilombudsmannen
er nettopp klager på sen saksbehandling i forvaltningen.
Da er det særlig viktig at Sivilombudsmannen ikke oppfattes
av klagerne som unødig seindrektig. Samtidig ser komiteen at
Sivilombudsmannens grundighet og at sakenes økende kompleksitet
er gode grunner til at saksbehandlingen tar en viss tid. Godt nok
informerte klagere vil nok lett akseptere dette faktum.
Komiteen ser positivt på at
Sivilombudsmannen nå legger mer vekt på generelle
undersøkelser av saksbehandlingsrutinene i forvaltningen
enn tidligere. Komiteen ser det som en fordel om
dette viktige arbeidet når allmennheten og forvaltningen
ut over den enkelte rapport og Sivilombudsmannens årsmelding.
Komiteen viser for øvrig
til komiteens merknader til Sivilombudsmannens melding for året
2001 i Innst. S. nr. 229 (2001-2002).