Riksrevisjonen ledes av et kollegium som består
av fem riksrevisorer valgt av Stortinget for en periode på fire år.
Riksrevisjonens oppgaver følger av Grunnloven § 75
k, lov om statens revisionsvæsen av 8. februar 1918 og
Stortingets instrukser og vedtak. Den overordnede oppgaven er å føre
kontroll med at statens inntekter blir innbetalt som forutsatt og
at statens midler og verdier blir brukt og forvaltet på en økonomisk
forsvarlig måte, og i samsvar med Stortingets vedtak og
forutsetninger.
Riksrevisjonen har blant annet i oppgave å:
revidere statsregnskapet og innstille til Stortinget om desisjon (avgjørelse),
informere Stortinget om større prinsipielle saker som Riksrevisjonen
har behandlet, revidere alle regnskaper avlagt av underordnede forvaltningsorganer,
statlige virksomheter og andre myndigheter som er regnskapspliktige
til staten (regnskapsrevisjon), gjennomføre systematiske
undersøkelser av økonomi, produktivitet, måloppnåelse
og virkninger ut fra Stortingets vedtak og forutsetninger (forvaltningsrevisjon), kontrollere
forvaltningen av statens interesser i selskaper, banker m.m. (selskapskontroll)
samt veilede forvaltningen i spørsmål vedrørende
regnskap og økonomi.
Det skjer betydelige endringer i forvaltningen
med blant annet endrede tilknytningsformer for statlige oppgaver.
Siden Riksrevisjonen primært har ansvaret for å revidere
statlige regnskaper, det vil si regnskaper som inngår i
statsregnskapet, medfører fristilling av statlige virksomheter
at omfanget av Riksrevisjonens regnskapsrevisjon reduseres. Samtidig øker
kontroll-omfanget knyttet til statens eierskapsforvaltning og etterspørselen
etter forvaltningsrevisjon. I forbindelse med statens overtakelse
av spesialisthelsetjenesten har Stortinget bestemt at Riksrevisjonen
skal utføre forvaltningsrevisjon i helseforetakene. Organisasjonsendringen
per 1. juli 2002 innebærer at kontrollen med fristilte
virksomheter (selskapskontrollen) organiseres sammen med forvaltningsrevisjonen.
Riksrevisjonen er nå organisert i syv avdelinger, med fire
regnskapsrevisjonsavdelinger, to forvaltningsrevisjonsavdelinger og
en administrasjonsavdeling.
Riksrevisjonen har i 2001 oversendt: Dokument
nr. 1 (2001-2002), antegnelser til statsregnskapet og enkelte andre
saker, Dokument nr. 2 (2000-2001), melding om Riksrevisjonens virksomhet
i 2000, samt 12 dokumenter i Dokument nr. 3-serien.
Omstillingen av offentlig sektor stiller andre
og nye krav til revisjonsmetoder og revisjonsfokus. Nye reformer,
en stadig raskere IKT-utvikling, mulig endrede budsjett- og regnskapsprinsipper
samt et stadig mer komplekst trusselbilde med hensyn til økonomisk
kriminalitet krever høy grad av revisjons- og kontrollfaglig
profesjonalitet.
Det arbeides kontinuerlig med den revisjonsfaglige utviklingen.
Det er satset på kompetanseutvikling og rekruttering av
medarbeidere med høy faglig kompetanse. Andelen av medarbeidere
med høyere utdanning har økt.
Riksrevisjonen utfører flere internasjonale
revisjonsoppdrag.
Riksrevisjonens offentlige journal samt alle
dokumenter som sendes Stortinget, administrative rapporter og annen
informasjon om Riksrevisjonen er tilgjengelig på Internett.
Budsjettet tar utgangspunkt i full bemanning.
På enkelte områder vil det være nødvendig å engasjere ekstern
spisskompetanse.
Post 1 Driftsutgifter omfatter lønnsutgifter
og kjøp av varer og tjenester. Nye oppgaver og satsing
på kompetanse medfører økede lønnsutgifter.
Utskifting av PC-er, økt bruk av nettjenester, reiser i
forbindelse med revisjonsaktiviteter, Riksrevisjonens internasjonale engasjement,
etablert hjemme-PC-ordning og flytting til Statens hus i Kristiansand
medfører forslag til økning av budsjettet.
Riksrevisjonen vil motta refusjoner i forbindelse med
inngått leieavtale med IDI-sekretariatet, og for oppdrag
i utlandet.
Komiteen har merket
seg at budsjettforslaget er i overensstemmelse med Presidentskapets
opprinnelige forslag.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader og slutter seg til budsjettforslaget.
I St.prp. nr. 1 (2002-2003) kap. 7.3 omtales
Riksrevisjonens rett til dokumentinnsyn. I Dokument nr. 3:2 (2000-2001)
om Riksrevisjonens kontroll med statsrådens (departementenes)
forvaltning av statens interesser i selskaper, banker mv. for 2000,
avga Riksrevisjonen merknad til statsrådens forvaltning
av Selskapet for industrivekst SF (SIVA). Merknaden gikk ut på at Riksrevisjonen
ble nektet innsyn i et dokument som omhandler statsrådens
forvaltning av statens eierinteresser i SIVA.
Kontroll- og konstitusjonskomiteens flertall
anmodet i Innst. S. nr. 111 (2001-2002) Regjeringen om å redegjøre
for i hvilke andre saker Riksrevisjonen er blitt nektet dokumentinnsyn,
og begrunnelsen for disse avslag. Komiteens flertall pekte videre
på at det vil være en fordel for alle parter å få klarhet
i dagens praksis på dette feltet, før utkastet
til ny lov for Riksrevisjonen legges frem for Stortinget.
Regjeringens praktisering av Riksrevisjonens
rett til dokumentinnsyn er basert på lov 8. februar 1918
om statens revisionsvæsen og uttalelse fra Justisdepartementets
lovavdeling i brev av 11. juli 1980. I lovavdelingens uttalelse
forutsettes at forvaltningens interne dokumenter som inneholder
fortrolige overveielser, vil kunne unntas fra Riksrevisjonens rett
til dokumentinnsyn. Etter Regjeringens syn har Riksrevisjonens i
sitt forslag til ny lov forutsatt en utvidelse av Riksrevisjonens
innsynsrett sammenlignet med dagens rettstilstand.
En undersøkelse av departementenes
praksis viser at de har fulgt de prinsipper som er trukket opp av
Justisdepartementets lovavdeling. Med unntak av korrespondansen
om SIVA som er omhandlet i Riksrevisjonens Dokument nr. 3:2 (2000-2001),
foreligger ikke andre kjente tilfeller der Riksrevisjonen skriftlig
har tatt opp avslag på innsyn i dokumenter som inneholder departementenes
interne politiske overveielser.
I enkelte departementer er innsynsbegjæringer
fra Riksrevisjonen blitt behandlet på samme måten
som innsynsbegjæringer fra pressen, det vil si at Riksrevisjonen
går gjennom postlistene og påfører hvilke
dokumenter det ønskes innsyn i. Det har forekommet avslag på slike
anmodninger med den begrunnelse at dokumentene inneholder interne
politiske overveielser. Riksrevisjonen har ikke påklaget
disse avslagene. Det er grunn til å anta at Riksrevisjonen
muntlig har anmodet om dokumentinnsyn og muntlig fått avslag,
men så lenge slike saker ikke er fulgt opp skriftlig fra
Riksrevisjonen, er det ikke mulig å kartlegge dette i ettertid.
I Riksrevisjonens brev pekes på at
man ikke er kjent med andre saker om nektelse av innsyn enn den
som er omhandlet i Dokument nr. 3:2 (2000-2001), selv om det i enkelte
tilfeller har vært en dialog om innsynsretten. Det er derfor
Riksrevisjonens erfaring at det normalt gis innsyn i alle relevante
interne dokumenter, også dokumenter som inneholder politiske
overveielser og dokumenter med påtegning fra politisk ledelse. Riksrevisjonen
har imidlertid i likhet med Justisdepartementets lovavdeling lagt
til grunn at Riksrevisjonen ikke har innsyn i regjeringsnotater.
Etter en gjennomgang i Riksrevisjonen er det
ikke mulig å fremskaffe eksempler på saker der
Riksrevisjonen har fått avslag på begjæringer
om dokumentinnsyn uten at sakene har vært fulgt opp, men
det kan ikke ses bort fra at Riksrevisjonens medarbeidere i løpet
av et oppdrag kan ha fått slikt avslag uten å ha
gått videre med saken. I så fall må dette
ha skjedd ut fra en vurdering av at det ikke forelå behov
for innsyn i dokumentet. Riksrevisjonen kjenner ikke til slike saker.
Riksrevisjonen har heller ikke vært kjent med at enkelte departementer
likestiller henvendelser fra Stortingets kontrollorgan med innsynsbegjæringer
fra pressen.
Ved gjennomføring av forvaltningsrevisjoner
har Riksrevisjonen fått tilgang til alle de interne dokumenter
det er bedt om. Riksrevisjonen er ikke kjent med at det har vært
forsøkt tilbakeholdt informasjon i slike saker. Det ville
ikke være mulig å belyse slike saker på en
dekkende måte dersom departementene hadde nektet innsyn
i interne dokumenter som også kan inneholde politiske overveielser.
Uten tilgang til denne typen dokumenter ville det heller ikke vært
mulig å klarlegge om Stortingets vedtak og forutsetninger
er fulgt opp på en relevant måte eller hvorfor
et saksforhold eventuelt har utviklet seg på en annen måte
enn forutsatt. Innsyn i interne dokumenter er også en forutsetning
for å gjennomføre undersøkelser rettet
mot Stortingets beslutningsgrunnlag og i ettertid vurdere hvorvidt
Regjeringen har overholdt sin opplysningsplikt.
Riksrevisjonens brev er vedlagt innstillingen.
I brevet vises til uttalelse fra Justisdepartementets lovavdeling
av 11. juli 1980 og retningslinjer for håndtering av innsynsbegjæringer
fra Riksrevisjonen fastsatt av henholdsvis Finansdepartementet,
Kultur- og kirkedepartementet, Justis- og politidepartementet, Barne-
og familiedepartementet, Arbeids- og administrasjonsdepartementet,
Landbruksdepartementet, Helsedepartementet, Sosialdepartementet
og Nærings- og handelsdepartementet. Riksrevisjonen skal
ha vært gjort kjent med innholdet i disse retningslinjene.
Statsministerens kontor er ikke kjent med at
Riksrevisjonen skriftlig har tatt opp avslag på dokumentinnsyn
utenom den saken som er omhandlet i Dokument nr. 3:2 (2000-2001).
I motsetning til innsynsbegjæringer fra pressen som vurderes
etter offentlighetsloven, skal forespørsler fra Riksrevisjonen
om dokumentinnsyn vurderes etter lov om statens revisionsvæsen § 2, som
gir langt videre rett til innsyn enn offentlighetsloven. I forståelse
med Riksrevisjonen oversender enkelte departementer regelmessig
sin løpende journal til revisjonen, slik at Riksrevisjonen
lett skal kunne identifisere dokumenter som de ønsker kopi
av.
Riksrevisjonens anmodninger om dokumentinnsyn har
vært avslått i tilfeller der dokumentet gjelder
utkast til regjeringsnotater, korrespondanse mellom fagdepartement
og Finansdepartementet om utarbeidelsen av neste års budsjett
og innspill til statsråders taler. Selv om departementene
har avslått anmodning om dokumentinnsyn, har Riksrevisjonen
fått muntlig eller skriftlig redegjørelse om de
forhold som er tatt opp av revisjonen. Det er ikke kjent at Riksrevisjonen
har påklaget avslag på forespørsler om
innsyn gjort med utgangspunkt i postlister.
Det er grunn til å anta at det har
forekommet at Riksrevisjonen muntlig har bedt om og muntlig har
fått avslag på innsyn i departementenes interne
dokumenter som inneholder politiske overveielser. Så lenge slike
anmodninger om innsyn ikke er fulgt opp skriftlig fra Riksrevisjonens
side, er det imidlertid ikke mulig å gi en oversikt over
slike saker.
Statsministerens brev er vedlagt innstillingen.
Komiteen viser til
at Regjeringen i Gul Bok under kap. 7.3 om Ny lov og instruks for
Riksrevisjonen - Riksrevisjonens rett til dokumentinnsyn, uttaler
følgende:
"I enkelte departementer har innsynsbegjæringer
fra Riksrevisjonen blitt behandlet på samme måte
som innsynsbegjæringer fra pressen, det vil si ved at Riksrevisjonen
går gjennom departementenes postlister og påfører
hvilke dokumenter de ønsker innsyn i. Det har i denne forbindelse
ikke vært uvanlig at departementene har gitt avslag på begjæringer
om innsyn i konkrete dokumenter. Disse avslagene har vært
begrunnet med at de aktuelle dokumenter inneholdt interne politiske
overveielser. Riksrevisjonen har ikke påklaget disse avslagene."
Komiteen har merket seg at denne
uttalelsen står i sterk kontrast til opplysningene i Riksrevisjonens
brev til Stortinget av 14. oktober 2002 (vedlagt innstillingen)
med kommentarer til uttalelsene i Gul bok. Her uttaler Riksrevisjonen
følgende:
"Riksrevisjonen er ikke kjent med hvilke saker det siktes
til. Etter en intern gjennomgang i Riksrevisjonen har det heller
ikke vært mulig å fremskaffe eksempler på slike
saker."
Komiteen har også merket
seg at SMK i brev til Fremskrittspartiets stortingsgruppe av 5.
november 2002 (vedlagt innstillingen) ikke dokumenterer hvilke konkrete
eksempler som Regjeringen legger til grunn for gjeldende praksis. Komiteen er
av den oppfatning at det først er når en sak skriftlig
er satt på spissen, at det kan være tale om formelle
krav om eller avslag på innsynsbegjæring. Komiteen viser
i denne sammenheng til at SIVA-saken er det eneste eksempel på at Riksrevisjonen
skriftlig har tatt opp avslag på innsyn. Komiteen er
derfor av den oppfatning at Regjeringens udokumenterte eksempler
på praksis ikke kan legges til grunn ved behandlingen av
ny Lov og instruks for Riksrevisjonen.
Komiteen viser videre til at
det i Gul bok og i svaret fra SMK til Fremskrittspartiets gruppe
redegjøres for at ulike departementer har ulike retningslinjer
om Riksrevisjonens kontrollmyndighet og departementenes opplysningsplikt,
jf. opplistingen i brevet. Komiteen ser det som viktig
at det foreligger enhetlige retningslinjer for alle departementer
i denne type spørsmål. I den grad det ikke er
gjort anmoder komiteen Regjeringen om at enhetlige
retningslinjer utarbeides så snart som mulig.
Komiteen har merket seg at Regjeringen
i Gul Bok viste til at noen departementer behandlet innsynsbegjæringer
fra Stortingets kontrollorgan Riksrevisjonen på samme måte
som innsynsbegjæringer fra pressen. Denne beskrivelsen
var egnet til å skape den misforståelsen at rammene
for pressens innsynsrett etter offentlighetsloven også ble
lagt til grunn overfor Stortingets kontrollorgan. Komiteen har
merket seg at Regjeringen i ettertid har oppklart denne uklarhet
og legger til grunn at Lov om Statens revisionsvæsen § 2 gir
langt videre rett til innsyn enn offentlighetsloven. For øvrig
vil komiteen komme tilbake til spørsmålet om
Riksrevisjonens innsynsrett i sin innstilling om Dokument nr. 14
(2002-2003) Rapport til Stortinget fra utvalget til å utrede
Stortingets kontrollfunksjon og ved selve behandlingen av ny Lov
og instruks for Riksrevisjonen. Komiteen viser til
at man her skal behandle Riksrevisjonens oppgaver, organisering
mv. og at spørsmålet om Riksrevisjonens rett til
innsyn i dokumenter vil bli avklart ved en lovfesting.