I tabellane under dei einskilde budsjettkapitla
i St.prp. nr. 1 (2002-2003) Samferdselsdepartementet, er budsjett-endringar
i sett i høve til saldert budsjett 2002. I tabellar side
34 i proposisjonen er det gitt ei totaloversikt over budsjettendringar
i høve til saldert budsjett; jf. St.prp. nr. 50/Innst.
S. nr. 180 (2001-2002), St.prp. nr. 54/Innst. S. nr. 252
(2000-2001), St.prp. nr. 62/Innst. S. nr. 224 (2001-2002),
St.prp. nr. 63/Innst. S. nr. 255 (2001-2002) og St.prp.
nr. 68/Innst. S. nr. 265 (2001-2002).
For kapittel og postar som ikkje
er nemnde nedanfor, har komiteen ingen merknader
og sluttar seg til budsjettforslaget.
(i 1 000 kroner)
Kap. | Saldert budsjett
2002 | St.prp. nr.
1 (2002-2003) | Pst. endring 2002/2003 |
1300 | 115 100 | 121 700* | 5,7 |
4300 | 1 800 | 1 900 | 5,6 |
* Senere foreslått økt
med 558 mill. kroner i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 2 (2002-2003),
jf. post 90 Kjøp av aksjer, i forbindelse med endret tilknytningsform
for Flytoget AS.
Den reelle økningen av departementets
driftsbudsjett knytter seg til forslaget om en økning av
tilskuddet til Trygg Trafikk med 2,5 mill. kroner, fra 13,8 mill.
kroner i saldert budsjett 2002 til 16,3 mill. kroner, jf. post 71
Tilskudd til trafikksikkerhetsformål som totalt foreslås økt
fra 14,2 mill. kroner til 16,7 mill. kroner for 2003. Driftstilskuddet
til Syklistenes Landsforening er også foreslått økt,
og det foreslås et driftstilskudd på 0,4 mill.
kroner for 2003.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til
Regjeringens forslag til bevilgning under post 1 som gir en økning
på 4,5 pst. i forhold til saldert budsjett 2002.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at Regjeringen mener det er store innsparingsmuligheter ved å omorganisere
og fornye offentlig virksomhet. Disse medlemmer viser
til at Regjeringen ikke foreslår reduserte bevilgninger
til Samferdselsdepartementet. Disse medlemmer finner
det rimelig at også statsforvaltningen effektiviseres og
foreslår å sette ned bevilgningen under kap. 1300
Samferdselsdepartementet post 1, med 5 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at driftsutgiftene øker kraftig, stikk i strid med disse
medlemmers mål om en effektiv organisasjon. Disse
medlemmer mener det er grunnlag for effektivisering i driften
av Samferdselsdepartementet og setter ned bevilgningen under post
1 med 9,1 mill. kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg med
tilfredshet at forslag til bevilgning til trafikksikkerhetsformål,
post 71, er økt med 18,4 pst. til 16,7 mill. kroner i forhold
til saldert budsjett 2002, og at beløpet foreslås
fordelt med 16,3 mill. kroner til Trygg Trafikk og 0,4 mill. kroner til
Syklistenes Landsforening.
Flertallet slutter seg til forslaget
til bevilgning, og viser til at tilskuddet til Trygg Trafikk og
Syklistenes Landsforening er med på å øke
trafikksikkerheten, og da særskilt for å trygge
de myke trafikanter.
Flertallet viser til det viktige
trafikksikkerhetsmessige arbeidet som Trygg Trafikk gjør
for barn og unge. Holdningsskapende arbeid gjennom opplæring
i skole og nærmiljø er viktig.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til det viktige holdningsskapende arbeide som utføres av
frivillige organisasjoner. Disse medlemmer støtter
dette arbeidet. Organisasjonen "Bilist 2000" har i den forbindelse
gjort et forbilledlig arbeide, blant annet ved samarbeide mellom det
offentlige og private interesser. Disse medlemmer ønsker
derfor å fordele midlene mellom Trygg trafikk og Bilist
2000, slik at Trygg Trafikk får videreført sitt
tilskudd fra 2002 med 14,1 mill. kroner, og videre at Bilist 2000
får et tilskudd på 5,0 mill. kroner.
Disse medlemmer vil avvikle tilskuddet
til Syklistenes Landsforening.
(i 1 000 kroner)
Kap. | Saldert budsjett
2002 | St.prp. nr.
1 (2002-2003) | Pst. endring 2002/2003 |
1301 | 123 100 | 134 700 | 9,4 |
Samferdselsdepartementets forskningskapittel
er foreslått økt med 11,6 mill. kroner for 2003
sammenliknet med saldert budsjett 2002. Dette som ledd i Regjeringens økt
forskningsinnsats. Det er gitt økt prioritet til den del
av forskningsinnsatsen som kanaliseres gjennom Norges forskningsråd.
Bevilgningsforslaget innebærer en betydelig
styrking av langsiktig forskning og kunnskapsoppbygging, spesielt
forskning knyttet til områdene informasjons-, og kommunikasjonsteknologi
(IKT), herunder telekommunikasjonsforskning, risiko og sikkerhet
i transportsektoren. Norge står overfor store utfordringer
når det gjelder framtidig verdiskaping. Dette krever bla utvikling
av avanserte telenett og -tjenester, mer effektive transport- og
logistikkløsninger og en langsiktig satsing på kunnskapsutvikling.
Videre vil departementet prioritere utvikling av kunnskapsgrunnlaget
for kommende revisjoner av Nasjonal transportplan.
Under post 21 Utredninger vedrørende
miljø, trafikksikkerhet mv. foreslås det bevilget
15,0 mill. kroner for 2003. Saldert budsjett 2002 var 21,6 mill.
kroner.
Under post 50 Samferdselsforskning foreslås
bevilget 104,8 mill. kroner for 2003, en økning på 20,8
mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2002. Bevilgningen fordeles
mellom transportforskning og telekommunikasjonsforskning, med henholdsvis
37,7 mill. kroner og 67,1 mill. kroner. Økningen i 2003
skal i hovedsak brukes til å styrke forskning om telekommunikasjoner og
anvendelse av IKT i transportsektoren, transport og logistikk samt
transportrisiko og sikkerhet.
Post 70 Tilskudd til rasjonell og miljømessig
transport mv. foreslås bevilget med 4,5 mill. kroner for 2003,
en reduksjon på 3,0 mill. kroner i forhold til saldert
budsjett 2002. Av bevilgningen foreslås 3,5 mill. kroner
til forsøk med alternative drivstoff mv. og 1,0 mill. kroner
i tilskudd til utvikling av rasjonell og miljøvennlig transport.
Post 71 Tilskudd til arbeids- og utdanningsreiser
for funksjonshemmede foreslås bevilget med 10,4 mill. kroner
for 2003, en økning med 0,4 mill. kroner i forhold til
saldert budsjett 2002. Regjeringen vil ta stilling til om det skal
etableres en permanent ordning for arbeids- og utdanningsreiser
for funksjonshemmede når erfaringene med et ettårig
forsøk som ble iverksatt 1. august 2001, er evaluert.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg den
generelle økningen til forskningsformål, og er
tilfreds med at forskningsinnsatsen øker. Flertallet betrakter
også IKT-forskning som svært verdifullt, og vil
understreke at prioritering av IKT-forskning er i tråd
med Innst. S. nr. 110 (1999-2000) fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen
om forskning ved et tidsskille, hvor Stortinget foretar en tematisk
prioritering av sentrale tematiske områder. I Innst. S.
nr. 110 (1999-2000) heter det:
Flertallet mener det av hensyn til miljøet
er riktig å styrke innsatsen for å framskynde
bruk og utvikling av nullutslippskjøretøy.
Flertallet ser derfor
positivt på at Samferdselsdepartementet har tatt en rekke
nye initiativ på området, blant annet gjennom å øke
tilskuddene til forsøk med nullutslippsteknologi i 2003, åpne
for at el-biler kan kjøre i kollektivfelt og opprettelse
av et ekspertutvalg for å se på hvordan Norge
kan ha en mer aktiv rolle innenfor bruk av nullutslippsteknologi.
Flertallet understreker at disse
initiativene kommer i tillegg til alle de stimuleringstiltak som
allerede er innført for bruk av slike kjøretøy,
særlig i form av skatte- og avgiftsfritak for el-biler.
"En hovedprioritering ved bruk av offentlige midler
i årene framover vil være å styrke den
langsiktige og grunnleggende forskningen. I tillegg vil myndighetene bidra
til å sikre et nødvendig kunnskapsgrunnlag på sentrale
tematiske områder for samfunns- og næringsliv:
marin forskning, informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT),
medisinsk og helsefaglig forskning og forskning i skjæringsfeltet
mellom energi og miljø. Kvalitet skal fremmes og belønnes
på alle områder."
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har merket seg
at midlene under post 21 Utredninger vedrørende miljø,
trafikksikkerhet mv., er kraftig redusert, og at midlene under post
70 Tilskudd til rasjonell og miljøvennlig transport mv.,
er nesten halvert.
Samferdselssektoren bærer et tungt
ansvar for forskjellige miljøbelastninger, ikke minst knyttet
til energibruk. Disse medlemmer vil peke på at
for eksempel vil utvikling av nullutslippsbiler medføre store
miljømessige gevinster, både i form av redusert luftforurensning
og reduserte utslipp av farlige klimagasser. Disse medlemmer vil
også peke på at forskning på brenselsceller
vil kunne bane vegen for en langt mer energieffektiv samferdselssektor.
Disse medlemmer mener det er
viktig å stille teknologinøytrale krav om nullutslipp
til utvikling av nye kjøretøy. Det finnes nullutslippsbiler
på markedet i dag og det er viktig at disse gis konkurransefortrinn
i forhold til biler som forurenser. Norskproduserte Think er en
slik nullutslippsbil.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti vil peke på at reduksjonene på postene
21 og 70 har bidratt til styrking av post 50 Samferdselsforskning.
Samlet sett innebærer forslaget en betydelig styrking av
FoU-innsatsen over Samferdselsdepartementets budsjett.
Når det gjelder post 21 Utredninger
vedrørende miljø, trafikksikkerhet mv., er posten
foreslått redusert med 6,6 mill. kroner fra 2002. Bevilgningsnivået
for 2003 er om lag det samme som i 2001. Bevilgningen på post
21 ble fordoblet fra 2001 til 2002 fordi det ble satt av midler
til tre særskilte og tidsbegrensede formål. Dette
gjaldt utredninger knyttet til forsøk med nye modeller
for transportforvaltning i byene (5 mill. kroner), utredning av
operative og tekniske løsninger for bedret tilgjengelighet
for funksjonshemmede til busstransport (4 mill. kroner) og utredning
om bredbåndsmarkedet (2,4 mill. kroner).
De to førstnevnte prosjektene videreføres
i 2003, men med et lavere bevilgningsbehov. Det er foreslått satt
av 3 mill. kroner til disse to formålene i 2003. Nivået
på bevilgningen til øvrige utredningsformål
vil i 2003 være økt med 1,5 mill. kroner sammenliknet med
2002.
Post 70 er foreslått redusert med 3
mill. kroner sammenliknet med 2002. Dette henger sammen med avviklingen
av ordningen med tilskudd til utvikling av rasjonell og miljøvennlig
transport som komiteen og Stortinget tidligere har sluttet seg til,
jf. Budsjett-innst. S. nr. 13 (2001-2002). Bevilgningen til forsøk
med alternative drivstoffer er foreslått økt fra
2,5 mill. kroner i 2002 til 3,5 mill. kroner i forslaget for 2003,
og i sin helhet øremerket nullutslippsteknologi.
Disse medlemmer er derfor godt
tilfreds med Regjeringens forslag til samferdselsforskning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at den mest effektive måten å redusere antallet
ulykker er å bevilge mer midler til å utbedre
vegstandarden. Utbygging av E6 gjennom Akershus og deler av E18
i Vestfold har ført til en vesentlig nedgang i ulykkesfrekvensen.
Dette viser at den beste måte å forhindre ulykker
på er - sammen med et lavere avgiftsnivå på bil
og bilbruk - et systematisk arbeid for å videreutvikle
det norske vegnettet slik at sikkerheten blir bedre. Her mangler
det ikke forskningsresultater, men å ta et ansvar for kvaliteten
på vegnettet, slik det gjøres i de fleste andre
land.
Disse medlemmer viser videre
til den forskning som utføres av bilfabrikantene, noe som
blant annet har medført både bedre sikkerhetsmessige
og miljømessige biler, en forskning som drives uten økonomisk
tilskudd fra det offentlige.
Disse medlemmer vil vise til
Fremskrittspartiets merknader og forslag i Budsjett-innst. S. nr.
1 (2002-2003), der partiet foreslår en kraftig reduksjon på bilrelaterte
avgifter. En reduksjon i skatte- og avgiftsnivået vil medføre
en raskere utskifting av dagens bilpark, noe som vil resultere i
en mer miljøvennlig og trafikksikker bilpark.
Disse medlemmer viser til at
det er foreslått bevilget 3,5 mill. kroner til forsøk
med alternativt drivstoff, noe som først og fremst bør
være bilbransjens ansvar. Bilprodusenter, oljeselskaper
o.l. arbeider allerede med slik forskning. Disse medlemmer går følgelig
imot bevilgningen.
På denne bakgrunn vil disse
medlemmer redusere bevilgningen til kap. 1301 med 97,8 mill.
kroner, fordelt henholdsvis med 10 mill. kroner på post
21, med 84,8 mill. kroner på post 50 og 3,0 mill. kroner
på post 70.
Disse medlemmer vil vise til
sine merknader og forslag i dette dokument om økte bevilgninger
til investeringer og drift av vegsektoren under kap. 1320, samt
Fremskrittspartiets merknader og forslag i Budsjett-innst. S. I
(2002-2003) som vil gi langt bedre trafikksikkerhet for de forskjellige
trafikantene enn flere utredninger.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener
det er naturlig at Samferdselsdepartementet tar et større
ansvar for å utvikle det tematiske satsingsområdet
"skjæringspunktet mellom energi og miljø".
Disse medlemmer foreslår
at kap. 1300 post 70 økes med 10 mill. kroner og bevilges
med 14,5 mill. kroner.
(i 1 000 kroner)
Kap. | Saldert budsjett
2002 | St.prp.
nr. 1 (2002-2003) | Pst. endring 2002/2003 |
1310 | 403 400 | 401 100 | -0,6 |
Til kjøp av flyruter er det budsjettert
med 401,1 mill. kroner for 2003, nominelt om lag uendret sammenlignet
med saldert budsjett 2002. Dette basert på dagens anbudskontrakter
i tre måneder og nye anbudskontrakter i ni måneder.
I budsjettforslaget er det bl.a. tatt høyde for virkningen
av inngåelse av nye anbudskontrakter på det regionale
flyruter gjeldende for perioden 1. april 2003 - 31. mars 2006.
Komiteen slutter seg
til forslag til bevilgning.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til behandlinga
av Innst. S. nr. 269 (2001-2002) Om Luftfartsverkets tilbud av tjenester
i det regionale rutenettet. Komiteflertallet bestående
av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Fremskrittspartiet
og Senterpartiet sier bl.a. følgende om kortbanenettet:
"Fleirtalet føreset at spørsmålet
om kor viktig lufttransporten er for distrikta vert nøye
vurdert i saka. For delar av Vestlandet og Nord-Noreg er flyet ei
kollektiv transportform både internt i landsdelane og fylka,
og i høve til landet elles. Avstandar, vanskelege geografiske og
vermessige tilhøve og manglande alternative transportformer
gjer at flyet er ei viktig transportform. Dette gjeld både
det regionale flyplassnettet og stamrutenettet. Utilfredsstillande
reisetilbod og høge prisar fører til problem og
kostnader både for næringsliv, privatpersonar
og det offentlege."
Disse medlemmer vil be om en
nærmere vurdering av saken i forbindelse med neste rullering
av Nasjonal transportplan.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti vil vise til at bruk av anbud på kortbanenettet
har bidratt til å holde kostnadene nede for både
staten og de reisende, samtidig som kvaliteten har blitt bedre.
Disse medlemmer registrerer med
tilfredshet at i det første året under Samarbeidsregjeringen
har konkurransen innen luftfarten blitt styrket og prisene har gått
ned. Den positive utviklingen kan i stor grad tilskrives Regjeringen.
Regjeringen støttet fjerningen av bonuspoeng på innenlandsruter
og inngikk innkjøpsavtaler for staten som stimulerer til
konkurranse.
Disse medlemmer konstaterer at
en bedring av situasjonen i luftfarten faller sammen med fjerning
av passasjeravgiften 1. april 2002. Statsbudsjettet for 2002 innebar
en avgiftslettelse for luftfarten i størrelsesorden 1 mrd.
kroner.
Disse medlemmer har merket seg
at lufttrafikken etter en periode med kraftig fall har vist en bedre utvikling
den siste tiden. En økning i lufttrafikken er viktig for å bedre
Luftfartsverkets økonomi og muligheten til å oppgradere
og bygge ut de regionale lufthavnene.
Disse medlemmer konstaterer at
Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet gikk
imot denne nødvendige lettelsen for luftfarten som bidrar
til å bedre Luftfartsverkets muligheter til å oppgradere
og bygge ut de regionale lufthavnene.
Disse medlemmer er overrasket
over at disse partiene står for en politikk som gjør
det vanskeligere å opprettholde det regionale luftfartstilbudet.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at partiet en rekke ganger, sist i forbindelse med anbudsrunden
på kortbanenettet, forslo at flyprisene skulle reduseres
med 30 pst. Det ble det ikke flertall for til tross for at flertallet
i samferdselskomiteen erkjenner at høye flypriser fører
til problem og kostnader for både reiseliv, privatpersoner
og det offentlige.
Disse medlemmer mener det er
nødvendig å gjøre noe med disse problemene
så snart som mulig. En reduksjon av flyprisene med 30 pst.
på kortbanenettet er kostnadsberegnet til 250 mill. kroner.
Det er fullt mulig å reforhandle avtalen med flyselskapene
om en reduksjon av flyprisene på 30 pst. med virkning f.o.m. 2004,
slik at kostnadsøkningen kan tas med i budsjettet for neste år.
Disse medlemmer foreslår
følgende:
"Stortinget ber Regjeringen ta opp
forhandlinger med flyselskapene om reduksjon av flyprisene med 30 pst.
på kortbanenettet f.o.m. 1. januar 2004."
(i 1 000 kroner)
Kap. | Saldert budsjett
2002 | St.prp.
nr. 1 (2002-2003) | Pst. endring 2002/2003 |
1311 | 107 100 | 262 500 | 145,1 |
Sammenlignet med saldert budsjett 2002 er det
for 2003 budsjettert med en økning på 155,4 mill.
kroner eller 145,1 pst. i tilskuddet til regionale flyplasser. I hovedsak
er dette knyttet til økt tilskudd til Luftfartsverkets
regionale flyplasser. Økningen er nødvendig for å oppheve
ubalansen mellom inntekter og utgifter på de bedriftsøkonomisk
ulønnsomme regionale flyplassene. Samtidig er økningen
nødvendig for å få etablert Luftfartsverket
som selskap med en forsvarlig åpningsbalanse. Økt
statlig kjøp er nødvendig uavhengig av spørsmålet
om ny tilknytningsform for Luftfartsverket.
Komiteen konstaterer
at økonomien i heile Luftfartsverket, medrekna dotterselskapet
OSL, er kraftig svekka dei seinare åra, m.a. på grunn
av stor trafikknedgang. Komiteen er difor
samd i at kjøp av lufthamntenester på ikkje lønsame
statlege regionale flyplassar vil vere avgjerande for økonomien
for Luftfartsverket. Det vil òg vere viktig å sikre
at Luftfartsverket har inntekter som står i høve
til utgiftene slik at det kan etablerast ein forsvarleg opningsbalanse, jf.
Budsjett-innst. S. nr. 13 Tillegg nr. 1 (2002-2003).
(i 1 000 kroner)
Kap. | Saldert budsjett
2002 | St.prp.
nr. 1 (2002-2003) | Pst. endring 2002/2003 |
1313 | 116 300 | 120 000 | 3,2 |
4313 | 41 000 | 84 600 | 106,3 |
Luftfartstilsynets driftsbudsjett, kap. 1313
post 1, foreslås bevilget med 116,3 mill. kroner for 2003,
en økning på 3,7 mill. kroner eller 3,2 pst. i
forhold til saldert budsjett 2002.
Det ble i 2002 satt en ramme på 145 årsverk
i tilsynet.
Inntektskapitlet, kap. 4313, foreslås
bevilget med 84,6 mill. kroner for 2003. Dette er en økning
på 43,6 mill. kroner eller 106,3 pst. i forhold til saldert
budsjett 2002. Økningen skyldes bl.a. at Samferdselsdepartementet
foreslår at det fra og med 2003 innføres et sikkerhetsgebyr
på fire kroner pr. passasjer, noe som vil øke
gebyrinntektene med om lag 40 mill. kroner i 2003.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har ingen merknader.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Luftfartstilsynet har ekspandert kraftig siden etableringen,
blant annet ved en økning i årsverk fra 100 årsverk
i 2000 til 140 årsverk i 2001 og til 145 årsverk
i 2002. Denne oppbyggingen har gått for raskt, og uten
tilstrekkelig krav til effektivitet og produktivitet. Det er grunnlag
for å effektivisere organisasjonen, blant annet gjennom
produktivitetskrav. Eventuell satsing på nye områder,
må baseres på effektivisering uten økning
av antall årsverk.
På denne bakgrunn foreslår disse
medlemmer en reduksjon i kap. 1313 post 1 på 12
mill. kroner.
(i 1 000 kroner)
Kap. | Saldert budsjett
2002 | St.prp.
nr. 1 (2002-2003) | Pst. endring 2002/2003 |
1314 | 20 200 | 23 000 | 13,9 |
Budsjettet for Havarikommisjonen for sivil luftfart og
jernbane foreslås bevilget med 23 mill. kroner for 2003,
en økning på 2,8 mill. kroner i forhold til saldert budsjett
2002. Dette bl.a. på grunn av økte ressursbehov
som følge av at oppgaver i jernbanesektoren er tillagt
kommisjonen.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg at
budsjettet for Havarikommisjonen for sivil luftfart og jernbane (HSLB)
er økt med 2,8 mill. kroner og at økningen er knyttet
til at HSLBs ansvarsområder er utvidet til også å gjelde
jernbanesektoren.
Flertallet slutter seg til forslaget
til bevilgning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Havarikommisjonen for sivil luftfart og jernbane ble styrket
betydelig ved budsjettbehandlingen for 2002. Bakgrunnen for dette
var at kommisjonen også fikk ansvaret for å undersøke
ulykker og alvorlige hendelser innen jernbanesektoren. Disse
medlemmer mener derfor at det ikke er grunnlag for å øke
bevilgningene ytterligere for 2003. I tillegg vil disse medlemmer hevde
at effektiviseringspotensialet ikke er tatt ut i tilstrekkelig grad,
og fremmer derfor forslag om en reduksjon på 5,0 mill. kroner.
I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 2 (2002-2003) legges
fram forslag om å omdanne forvaltningsbedriften Luftfartsverket
til et statlig eid aksjeselskap fra 1. januar 2003. Under kap. 1315
post 90 Egenkapital foreslås bevilget 7 616,3 mill. kroner
og under kap. 4315 post 90 og 91 henholdsvis 325,6 mill. kroner
og 7 290,7 mill. kroner.
Komiteen viser til
at de foreslåtte bevilgninger under kap. 1315 post 90 og
4315 postene 90 og 91 behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet, jf.
Budsjett-innst. S. nr. 6 (2002-2003).
Komiteen viser ellers til Budsjett-innst.
S. nr. 13 Tillegg nr. 1 (2002-2003).
I St.prp. nr. 1 (2002-2003) foreslås
kap. 4312 post 90 Avdrag på lån foreslås
bevilget med 390,0 mill. kroner for 2003. I St.prp. nr. 1 Tillegg
nr. 2 (2002-2003), jf. omdanning av Luftfartsverket til aksjeselskap,
vises det til at det ønskelig at Oslo Lufthavn AS innrømmes tre års
avdragsfrihet på dets statslån, og det foreslås således
at avdrag reduseres til null i 2003.
Komiteen viser til
at kap. 4312 post 90 Avdrag på lån behandles av
finanskomiteen utenfor rammesystemet, jf. Budsjett-innst. S. nr.
6 (2002-2003).
(i 1 000 kroner)
Kap. | Saldert budsjett
2002 | St.prp.
nr. 1 (2000-2002) | Pst. endring 2002/2003 |
5619 | 466 000 | 463 000 | -0,6 |
Med bakgrunn i vilkår i låneavtale
foreslås det bevilget 463 mill. kroner over kap. 5619 post
80 for 2003, jf. ellers kap. 4312 Oslo Lufthavn AS.
Komiteen har ingen
merknader.
(i 1 000 kroner)
Kap. | Saldert budsjett
2002 | St.prp.
nr. 1 (2002-2003) | Pst. endring 2002/2003 |
1320 | 10 967 400 | 11 193 700 | 2,1 |
4320 | 271 400 | 301 100 | 10,9 |
Til vegformål er det over kap. 1320
og 1322 totalt foreslått et samlet budsjett på 11,4
mrd. kroner, en økning på 476,3 mill. kroner eller
4,3 pst. målt mot saldert budsjett 2002. 250 mill. kroner
av økningen er statslån til Svinesundsforbindelsen
AS, jf. kap. 1322, som skal forestå utbygging og innkreving
av bompenger for den norske delen av Svinesundsprosjektet.
Budsjettforslaget for Statens vegvesen, jf,
kap. 1320, innebærer en økning på 226,3
mill. kroner eller 2,1 pst. sammenlignet med saldert budsjett 2002.
Innenfor vegbudsjettet er satsingen på kollektivtiltak økt.
For øvrig er trafikksikkerhetstiltak gitt særlig
høy prioritet. Drift og vedlikehold samt rasjonell anleggsdrift
for igangsatte anlegg er også prioritert.
Etter de to første årene av
planperioden 2002-2005 er oppfølgingen på 47,1
pst. for de statlige bevilgningene. Etterslepet er om lag 1 400
mill. kroner i forhold til handlingsprogrammet for Nasjonal transportplan. Etterslepet
er i hovedsak knyttet til investeringene, mens bevilgningsnivået
for drift, vedlikehold og trafikksikkerhet er om lag på nivå med
handlingsprogrammet. Det er allikevel funnet rom for oppstart av flere
nye prosjekter på stamvegnettet, men færre enn forutsatt
i handlingsprogrammet for perioden 2002-2005. Programmet for legging
av fast dekke på riksveger med grusdekke foreslås
sluttført. Også innsatsen rettet mot rassikring
er foreslått styrket.
Det foreslås en sterk økning
av kollektivinnsatsen innen Statens vegvesens budsjett.
I et tillegg til St.prp. nr. 1 (2002-2003) vil
det bli nærmere redegjort bl.a. for budsjettmessige konsekvenser i
samband med etableringen av Staten vegvesens produksjonsvirksomhet
som statsaksjeselskap fra 1. januar 2003.
Kap. 4320 Statens vegvesen foreslås
bevilget med 301,1 mill. kroner for 2003. Dette er en økning
på 29,7 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2002.
Som følge av stor usikkerhet knyttet til inntektene av
de gebyrbelagte tjenester, foreslås det at merinntektsfullmakten
for posten videreføres.
Kostnadene ved omorganiseringen av Statens vegvesen
er omtalt i St.prp. nr. 60 (2001-2002). Produksjonsvirksomheten
utskilles i et statsaksjeselskap 1. januar 2003. Kostnaden ved omdanningen
i 2002 anslått til å være 135 mill. kroner.
For forvaltningsområdet er kostnadene ved omorganiseringen
anslått til 120 mill. kroner i 2002 og om lag 190 mill.
kroner i 2003.
For ytterligere å utvikle og styrke
korridortankegangen i transportplanarbeidet foreslår Samferdselsdepartementet å endre
stamvegkriteriene. Det legges opp til at stamvegnettet blir forlenget
med 1 143 km til 8 597 km.
Samferdselsdepartementet foreslår at
rv 7 over Hardangervidda og rv 50 mellom Hol og Aurland holdes vinteråpne.
Spørsmålet om fortsatt vinteråpne veger foreslås
tatt opp til ny vurdering i forbindelse med budsjettet for 2007.
Samferdselsdepartementet vil tilrå at
det ikke legges opp til ytterligere statlige finansieringsordninger
for store fylkesveg prosjekter.
I etatstyringen av Statens vegvesen legger Samferdselsdepartementet
stor vekt på å få den nødvendige
rapportering om kostnadsutviklingen for store vegprosjekter.
Det vert for 2003 foreslått ei løyving
på 5 502,2 mill. kroner på post 23. Dette utgjer
ei nominell auke på 190,2 mill. kroner (3,6 pst.) i høve
til saldert budsjett for 2002. Sum løyving for 2002 og
forslag 2003 på post 23 utgjer 49,9 pst. av handlingsprogram
2002-2005.
Tiltak retta mot trafikktryggleik er prioritert
høgast. Dette gjeld tiltak innan trafikant- og kjøretøyområdet, drift
og vedlikehald og investeringar. Deretter er det prioritert å sette
inn tiltak for å bevare vegkapitalen.
I St.prp. nr. 1 (2002-2003) er avkastningen
for Statens vegvesens produksjon satt til 110 mill. kroner for 2003.
I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2002-2003) foreslår Regjeringen å nullstille
bevilgningen på kap. 1320 Statens vegvesen post 24 Statens
vegvesens produksjon, jf. kap. 1321 og 4321.
Det foreslås bevilget 4 568,4 mill.
kroner til riksveginvesteringer over post 30 Riksveginvesteringer.
I St.prp. nr. 1 (2002-2003) er post 31 Rassikring slått sammen
med post 30. I forhold til saldert budsjett 2002 gir forslaget for
2003 en nominell reduksjon på 143,8 mill. kroner eller
3,1 pst.
Summen av bevilgningene på post 30
og 31 i 2002, sammen med forslaget for 2003, utgjør 44,5
pst. av rammen for handlingsprogrammet for perioden 2002-2005.
For 2003 forutsettes om lag 2 015 mill. kroner
stilt til rådighet fra bompengeselskapene. Annen finansiering i
2002 og 203 utgjør 47,1 pst. av det som er lagt til grunn
for perioden 2002-2003.
Innen post 30 er det i tillegg til trafikksikkerhetstiltak,
prioritert midler for å sikre at igangværende
anlegg blir drevet rasjonelt og at støykravene i grenseforskriften
etter forurensningsloven innfris. I tillegg til sterk økning
av tiltak for kollektivtransporten er det lagt vekt på å følge
opp statlige forpliktelser i inngåtte bompengeavtaler og
fullføre programmet med å legge fast dekke på riksveger
med grusdekke. Den samlede innsatsen til rassikring i forslaget
for 2003 medfører en prioritering i samsvar med handlingsprogrammet
for perioden 2002-2005.
Med budsjettforslaget i St.prp. nr. 1 (2002-2003)
for 2003 vil bindinger knyttet til fullføring av igangsatte prosjekter
utgjøre 5,8 mrd. kroner pr. 1. januar 2004, hvorav 4,6
mrd. kroner skal dekkes ved statlige midler. Inkludert refusjoner
vil de totale bindinger pr. 1. januar 2004 utgjøre om lag
7 mrd. kroner. I tillegg kommer statens forpliktelser knyttet til
oppfølging av kravene i grenseverdiforskriften til forurensningsloven
og vedtatte bompengepakker.
Det foreslås nyttet om lag 430 mill.
kroner til særskilte trafikksikkerhetstiltak i 2003, hvorav
370 mill. kroner bevilges over statsbudsjettet. Dette er en økning på 30
mill. kroner fra 2002. Sammen med bevilgningen i 2002 gir dette
en oppfølgingsgrad på 51 pst. i forhold til handlingsprogrammet
for 2002-2005.
Det foreslås nyttet om lag 360 mill.
kroner til bygging av gang- og sykkelveger i 2003, hvorav 240 mill. kroner
bevilges over statsbudsjettet. Sammen med bevilgningen i 2002 gir
dette en oppfølgingsgrad på 43 pst. i forhold
til handlingsprogrammet for 2002-2005.
Det foreslås bevilget om lag 240 mill.
kroner over post 30 til særskilte kollektivtransporttiltak
i 2003. Dette er en økning på 60 mill. kroner
i forhold til saldert budsjett i 2002. Totalt går Regjeringen
inn for at det blir benyttet om lag 780 mill. kroner til særskilte
tiltak for kollektivtransporten innen Statens vegvesens virkeområde
i 2003, mot om lag 540 mill. kroner i 2002. Forslaget for 2003 sammen
med bevilgningen i 2002 gir en oppfølgingsgrad på i
overkant av 50 pst. i forhold til handlingsprogrammet for 2002-2005.
Regjeringen ønsker særlig å styrke
kollektivtransporten i de fire storbyområdene Oslo, Stavanger,
Bergen og Trondheim.
Samferdselsdepartementets vurdering av egenandelen
ved tildeling av storbymidler over riksvegbudsjettet vil bli presentert
i budsjettet for 2004.
Det forutsettes nyttet om lag 330 mill. kroner
til særskilte miljø- og servicetiltak i 2003.
Sammen med bevilgningen i 2002 gir dette en oppfølgingsgrad
på 46 pst. i forhold til handlingsprogrammet for 2002-2005.
Totalt forutsettes nyttet om lag 550 mill. kroner
til prosjekter og tiltak med rassikringsgevinster i 2003, hvorav
420 mill. kroner foreslås bevilget over statsbudsjettet.
Dette er en økning av de statlige midlene fra 2002 på 45
mill. kroner. Sammen med bevilgningen i 2002 gir forslaget for 2003
en oppfølgingsgrad på 42 pst. i forhold til handlingsprogrammet
for 2002-2005, som er i tråd med fylkeskommunenes prioriteringer.
Det foreslås satt av 70 mill. kroner
til opprusting av eksisterende tunneler i 2003. Sammen med bevilgningen
i 2002 gir dette en oppfølgingsgrad på 52 pst.
i forhold til handlingsprogrammet for 2002-2005.
Det foreslås satt av 35 mill. kroner
til nasjonale turistveger i 2003. Sammen med bevilgningen i 2002 gir
dette en oppfølgingsgrad på 49 pst. i forhold
til handlingsprogrammet for 2002-2005.
Det vert foreslått bevilget 121,9 mill.
kroner over post 33 i 2003, dvs. en nominell økning på 68,9
mill. kroner eller 130 pst. i forhold til saldert budsjett 2002. Sammen
med bevilgningen i 2002 gir dette en oppfølgingsgrad på 42
pst. i forhold til handlingsprogrammet for 2002-2005.
Det foreslås en bevilgning på 20
mill. kroner på post 35 Vegutbygging i Bjørvika.
Det foreslås en bevilgning på 1
091,3 mill. kroner til post 72 for 2003. Dette er om lag det samme
som for 2002. For 2003 legges det opp til å videreføre
tilbudet som i 2002.
Det arbeides med effektivisering av riksvegferjedriften,
bl.a. med grunnlag i en vurdering av effektiviseringspotensial i
riksvegferjedriften utført av Samferdselsdepartement og
Vegdirektoratet. Effektiviserings-potensialet
har nær sammenheng med muligheten for reduserte mannskapskostnader,
flerårige driftsavtaler med ferjeselskapene, og mer konkurranseutsetting
ved bruk av anbud. Samferdselsdepartementet legger opp til at det
i løpet av 2003 lyses ut flere riksvegferjesamband på anbud,
og at anbud i løpet av noen år vil utgjøre
en betydelig del av avtaleformen i riksvegferjedriften. Samferdselsdepartementet
har som målsetting å utarbeide et felles betalingssystem
på bompengestasjoner og ferjer innen 2005.
For 2003 foreslås det at Vegdirektoratet
gis fullmakt til å stille statsgarantier for inntil 135
mill. kroner for andre prioritetslån. Totalsummen for nytt
og gammelt ansvar skal pr. 31. desember 2003 ikke overstiger 1 205 mill.
kroner.
Komiteen vil understreke
viktigheten av rasjonell framdrift ved bygging av veganlegg ved
at man ikke får unødvendige stopp i framdriften,
og viser til merkostnader som slike stopp kan medføre.
Medlemene i komiteen frå Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at
vegsystemet i store delar av landet lir av manglande vedlikehald
og oppgradering. Særleg gjeld dette det sekundære
riksvegnettet, men og delar av stamvegnettet. Det er derfor behov
for å ruste opp vegnettet over heile landet. I dei tett
folkesette områda må det satsast ekstra på kollektivtransport.
Vi treng velfungerande transportkorridorar som
bind regionar og sentrale strøk saman, og som gir god tilknyting
mellom Noreg og utlandet. På same måten er det
viktig med eit godt sekundærvegnett for å redusere transportkostnader
og auke regulariteten for næringstransport over heile landet.
Skal vi dra nytte av det mangfaldet av verksemder og kompetanse
som finst, må tilførselsvegane internt i fylka
ha god standard. Sekundære riksveger og fylkesveger betyr
mykje for å sikre busetnaden og vere transportnett for
viktig eksportretta industri
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti er glad for at Regjeringen bevilger
mer til vegformål. Økte vegbevilgninger er viktig
for å bedre framkommeligheten og sikkerheten, redusere
transportkostnadene og redusere distriktenes avstandsulemper.
Disse medlemmer viser til at
Regjeringen foreslår en samlet bevilgning på 11
443,7 mill. kroner til vegformål og har merket seg at dette
er en økning på 476,3 mill. kroner eller 4,3 pst.
sammenlignet med saldert budsjett for i år.
Disse medlemmer viser til avtale
mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti
og Venstre om disponering av rammeområde 18 i statsbudsjettet
for 2003. Bevilgningen til kap. 1320 post 30 Riksveginvesteringer, økes
der med 160 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag i St.prp.
nr. 1 (2002-2003). En kraftig satsing på vegbygging bidrar
til å realisere målsettingen om at alle deler
av landet skal ha en moderne infrastruktur
Disse medlemmer vil understreke
den avgjørende betydningen en godt utbygget infrastruktur
innen samferdselssektoren har for sysselsetting og bosetting i distriktene.
Med lange avstander og spredt bosetting er Norge som nasjon avhengig
av et godt transporttilbud. I tillegg innebærer de økte
vegbevilgningene å bedre rammebetingelsene for næringslivet.
Disse medlemmer mener videre
det må være en hovedoppgave å legge de
transportpolitiske forutsetningene slik til rette at det eksisterende
næringsliv fortsatt skal finne det mulig å drive
sin virksomhet. I tillegg kommer økte bevilgninger miljøet,
framkommeligheten og sikkerheten til gode.
Disse medlemmer vil understreke
viktigheten av å få mest mulig igjen for de midlene
som bevilges til vegformål. Det er en økt satsing
på trafikksikkerhet, distriktstiltak og kollektivtransport
i byområder.
Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet viser
til sitt prinsipale forslag til auke under kap. 1320 Statens vegvesen
med 80 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet erkjenner
at et godt utbygd samferdselstilbud er en av de viktigste faktorene
for at samfunnet skal kunne fungere. Uten et godt utbygd infrastrukturnett vil
det være umulig for bedrifter og enkeltpersoner å etablere
seg og bo rundt omkring i landet, det framlagte budsjett vil på ingen
måte nå et slikt mål.
Samferdselsnettet må ses i helhet,
der bil-, bane-, båt- og lufttransport utfyller hverandre.
I et land som Norge med lange avstander og spredt bosetting, vil
et godt utbygd vegnett med høy standard være avgjørende
for at næringsliv skal kunne fungere på en effektiv
måte. Disse medlemmer ønsker derfor å prioritere investeringer
og vedlikehold av vegnettet høyest. Disse medlemmer ser
på mulighetene som det enkelte individ har til bruk av
bil, både til arbeidsformål og rekreasjon, som
positivt og noe som bedrer den enkeltes livskvalitet. I konkurranse
med jernbane har bilen overlegne konkurransefortrinn, der kan her
nevnes hurtighet, fleksibilitet og ikke minst økonomi.
Norge som et land med lange avstander og spredt bebyggelse
burde, for å utligne ulempene med å ligge langt
fra markedene, ha et bedre utbygd vegnett enn andre land. Dessverre
er det motsatte tilfelle. Norge ligger langt etter de fleste europeiske
land. Bevilgningene til vegformål har gjennom flere år
gått reelt ned, samtidig har trafikkveksten vært
sterk, og ulykkesutviklingen negativ. Det er en klar sammenheng
mellom økt trafikk og flere ulykker på den ene
siden, og mindre penger til vegformål på den andre
siden. Disse medlemmer ønsker derfor å forsere
utbyggingen av vegnettet i Norge samt forbedre vedlikeholdet. Dette
vil føre til færre ulykker og et mer lønnsomt
næringsliv. Spesielt vil dette virke positivt for næringsliv
og befolkning i Distrikts-Norge. Når det gjelder de største byene,
vil et bedre hovedvegnett gi bedre miljø, mindre støy
og utslipp til luft, færre ulykker, bedre fremkommelighet
og bedre transportøkonomi.
Disse medlemmer er bekymret over
at en stadig større del av investeringsmidlene innen vegsektoren bompengefinansieres.
Den stadig økende bruk av bompenger, som i realiteten er
en ekstra avgift, går disse medlemmer på det
sterkeste imot.
Disse medlemmer viser til at
Norge har et for dårlig utbygd vegnett sammenliknet med
andre europeiske land. En god vegstandard er avhengig av at investeringstakten økes,
og at som et minimum bør handlingsprogrammet oppfylles.
Disse medlemmer vil understreke
at budsjettforslaget fra Regjeringen innebærer en reell
nedgang, og en kraftig nedprioritering av en sektor som er fundamentet
for videreutvikling og vekst i Norge. Budsjettet følger
trenden fra foregående år, der samferdselssektoren
har opplevd tilbakegang med den følge at nødvendig
vedlikehold ikke blir utført, igangsatte anlegg drives
urasjonelt og nye anlegg ikke blir startet.
Disse medlemmer vil peke på at
konsekvensene av denne politikken er at det nå er flere
ansatte i anleggsbransjen som enten er permittert eller ledige. Dersom
samferdselsbudsjettet ikke får økte midler, vil en
relativt stor andel av anleggsnæringens arbeidskraft og
kompetanse gå tapt.
Disse medlemmer vil videre peke
på at anleggsnæringen i stor grad er en distriktsnæring.
Det er ledig kapasitet, og dermed vil det heller ikke bli press
i økonomien om det tilføres økte bevilgninger
til vedlikehold av eksisterende vegnett og start av nye anlegg utover
det som er foreslått av Regjeringen.
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet foreslår å auke
løyvingane til vegformål under kapittel 1320 med
750 mill. kroner, som blir fordelt slik:
– 470 mill.
kroner til riksveginvesteringar, av dette ca. 100 mill. kroner til
gang- og sykkelvegar (post 30)
– gjeninnføre posten
for rassikring og styrkje denne med 250 mill. kroner (post 31)
– 50 mill. kroner til riksvegferjedrift
(post 72)
20 mill. kroner som Regjeringa foreslår
til vegutbygging i Bjørvika blir av denne medlemen omdisponert
til andre formål i budsjettet.
Denne medlemen meiner at ferjetrafikken
må reknast som ein del av vegen. Riksvegferjer skal på sikt bli
gratis. Det må bli auka frekvens og meir nattferjer.
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Framstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, viser til at Regjeringa utvidar stamvegnettet
med 1 143 km. Fleirtalet peikar på at ein
i høve til NTP berre har ei oppfyllingsgrad på 39,8
pst. halvvegs i planperioden når det gjeld stamvegar. Fleirtalet er
skeptiske til utvidinga av stamvegnettet utan at nivået
på løyvingar aukar og før standarden
på det eksisterande stamnettet er heva.
Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet,
Framstegspartiet og Senterpartiet viser elles til sine
generelle merknader i kap. 5 i innstillinga.
Desse medlemene peiker likevel
på at det er nødvendig med ei kontinuerlig vurdering
av stamvegnettet. Desse medlemene vil understreke
at det er ein føresetnad at utviding av stamvegnettet medfører auka
løyvingar. Desse medlemene føreset
at Regjeringa legg dette til grunn i sitt arbeid med prioriteringar
til statsbudsjettet for 2004. Desse medlemene ber
Regjeringen gi ei vurdering i Revidert nasjonalbudsjett for 2003
om korleis Regjeringa har tenkt å følgje opp utvidinga
av stamvegnettet.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti er positive til Regjeringens forslag
til utvidelse av stamvegnettet. I følge statsbudsjettet
for 2003 vil dagens stamvegnett utvides med ytterligere 1 143 kilometer,
til 8 597 kilometer. Disse medlemmer mener at utvidelsen
vil gi bedre muligheter for å styre og samordne innsatsen
på viktige, fylkeskryssende transportruter og samt legge
til rette for å utvikle transportkorridorer hvor veg-,
bane- og sjøtransport kan ses i sammenheng.
Disse medlemmer støtter
Regjeringens mening om det ikke nødvendigvis bør
være bare én rute mellom landsdeler. Hvis flere
vegruter har stor betydning for transporten mellom landsdeler, må det
være riktig at disse får samme styring fra sentralt
hold, med de muligheter for styrket samordning som dette gir.
Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet
og Senterpartiet stør Regjeringen sitt forslag til
utviding av stamvegnettet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
gå inn for utvidelsen av stamvegnettet, men ser ikke hensikten
med to helt parallelle stamveger Hemsedal og Valdres, og mener at
ny stamveg rv 7 bør følge rv 7 hele vegen og ikke
svinge av og inn på rv 52 Hemsedal.
Disse medlemmer forslår:
"Ny stamvegtrase rv 7 skal følge
rv 7 hele vegen Hønefoss-Bergen."
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil
understreke at en utvidelse av stamvegnettet vil bidra til å vanne
ut forskjellene mellom stamveger og det øvrige riksvegnettet.
En utvidelse vil heller ikke føre til bedre veger, så lenge
det ikke følger med midler til utbedring av vegene som
er foreslått oppgradert.
Disse medlemmer vil derfor gå i
mot Regjeringens forslag til utvidelse av stamvegnettet, med to
unntak, rv 52 Gol-Borlaug og rv 70 Kristiansund-Oppdal.
Disse medlemmer vil på denne
bakgrunn foreslå følgende forslag:
"Rv 4 Oslo-Mjøsbrua, rv
5 Førde-Florø, rv 9 Kristiansund-Haukeligrend,
rv 13 Jøsendal-Voss, rv 15 Eid-Måløy,
rv 35 Hønefoss-Hokksund, rv 36 Seljord-Eidanger, rv 92
Karasjok-Karigasniemi, rv 150 Hovin -Tjernsmyr, Store Ringvei oppgraderes
ikke til stamveger."
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, viser til Innst. S. nr. 134 (2001-2002),
jf. Dokument nr. 8:77 (2001-2002). Flertallet viser
til følgende flertallsmerknad:
"Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
er oppmerksom på at for en del bompengefinansierte vegprosjekt
er satsene blitt betydelig høyere enn forutsatt og representerer
en betydelig utgift for lokalbefolkning og næringsliv.
Flertallet
vil be Regjeringen vurdere en ordning om å innføre
maksimalsatser for bompengeprosjekter.
Flertallet
mener det bør vurderes løsninger for vegprosjekter
som har svært høge bompengesatser, men slik at
innkrevingsperioden kan opprettholdes. Gjeldssanering slik det har
vært benyttet for andre samferdselsprosjekter, bør
vurderes."
Flertallet viser videre til at
en enstemmig komité ba Regjeringen om følgende:
"Komiteen ber Regjeringen i forbindelse med behandlingen
av statsbudsjettet for 2003 foreta en gjennomgang og vurdering av
finansieringsordningen for bompengefinansierte vegprosjekter."
Flertallet finner ikke gjennomgangen
i St.prp. nr. 1 (2002-2003) tilfredsstillende, og vil be Regjeringen komme
tilbake til Stortinget i forbindelse med Nasjonal transportplan
med en gjennomgang av finansieringsordningen for bompengefinansierte
vegprosjekter.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti er fullt ut tilfreds med Regjeringens
gjennomgang av finansieringsordningen for bompengefinansierte vegprosjekter,
men vil ikke motsette seg at ordningen på nytt blir belyst
ved neste rullering av Nasjonal transportplan.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, er tilfreds
med at Statens vegvesen sitt drifts- og vedlikehaldsbudsjett etter
to år er i samsvar med handlingsprogrammet for 2002-2005. Full
måloppnåing er med på å styrke
vedlikehaldet av vegkapitalen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
satse på vegvedlikehold og viser til sitt alternative budsjett
der Fremskrittspartiet foreslår å øke
bevilgningen under post 23 med 800 mill. kroner.
Disse medlemmer vil i sitt forslag
innen vedtatt ramme for rammeområde 18 foreslå å øke
bevilgningen under post 23 med 583,975 mill. kroner i forhold til
regjeringen Bondevik II sitt forslag.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener
at effektiv drift må tilstrebes uansett organisasjonsform. Disse
medlemmer viser til Sosialistisk Venstrepartis forslag innenfor
vedtatt budsjettramme for rammeområde 18, der aktiviteten
i Statens vegvesen er noe redusert.
På denne bakgrunn foreslår disse
medlemmer at kap. 1320 post 23 reduseres med 30 mill. kroner
og bevilges med 5 472,2 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti støtter Regjeringens forslag til
vinterdrift av rv 7 over Hardangervidda og rv 50 mellom Hol og Aurland.
Disse medlemmer har merket seg
at Vegdirektoratet og Direktoratet for naturforvaltning har igangsatt
et forsknings- og utredningsarbeid om villreinen og vinterdrift
av rv 7 og at resultatet vil foreligge i 2006. Etter denne utredningen
vil det være naturlig å vurdere eventuell bygging
av miljøtunneler på strekningen.
Disse medlemmer er tilfreds med
Regjeringens forslag om å holde rv 50 mellom Aurland-Hol
vinteråpen mellom kl. 08.00 og kl. 22.00. Disse
medlemmer er glad for at man i begrunnelsen for vintertjenesten
legger vekt på vilkårene for lokalt næringsliv da
de er avhengige av vinteråpen veg.
Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet
og Senterpartiet deler Regjeringa sine vurderingar av vintertrafikken
på rv 7. Vegen bør ikkje haldast oppe for ein
kvar pris. Desse medlemene meiner at sikkerheita
må vera i fokus.
Desse medlemene syner til at
det er viktig at komiteen får framlagt for seg dokumentasjon
etter at utgreiingsarbeidet er sluttført i 2006, slik at
grunnlaget om vinteropen rv 7 blir gjort på breiast mogleg
grunnlag. Samstundes er det viktig å få framlagt
eit plangrunnlag for eventuelt bygging av miljøtunnelar
på vidda og at villreinstamma si framtid blir avklart i
høve nasjonale og internasjonale plikter. På den
andre sida vil desse medlemene peika på kor
viktig rv 7 er for aust-vest-transporten og for Hallingdals- og
Hardangerregionen spesielt.
Desse medlemene meiner at rv
50 burde ha same moglegheit til vinterdrift som rv 7, ikkje som
no med restriksjonar på kolonnekøyring og nattestenging. Denne
aust-vest-korridoren som fram til Lærdalstunnelen vart
bygd, var alternativ stamveg, vil ikkje utan same vilkår
syna trafikktal og regularitet som burde liggje til grunn for vegval
i 2006/2007. Desse medlemene vil difor oppmode
departementet om å sjå på om løyvingar
allereie for inneverande vinter kan nyttast på ein kostnadseffektiv
måte slik at kolonnekøyring og nattopen veg vert
mogleg på rv 50. I alle høve snakkar ein om små summar
som skal til for å gi samanlignbare vintertrafikktal.
Desse medlemene syner til det
forsking og utgreiingsarbeid som skal pågå nokre år,
og at mellombelse løysingar bør vera best mogleg,
er grunn god nok til å imøtekome dette ynskje.
Det er viktig at landets største reiselivsregion, som er
avhengig av ein marknad på begge sider av fjellet, har
forutsigbare rammevilkår. Konkurransen opp mot andre regionar,
som gjennom år har fått store samferdselsutbetringar,
er ei stor utfordring i seg sjølv.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil
understreke det internasjonale ansvaret Norge har for forvaltning
av villrein. 90 pst. av den europeiske villreinbestanden befinner
seg i Norge.
Disse medlemmer viser til at
en nylig utgitt rapport fra FNs miljøprogram (UNEP) kritiserer
Norge for ikke å ta nok hensyn til villreinen. Det vises
i rapporten til at den norske bestanden av villrein er under hardt press
fra ulike former for utbygging og arealdisponeringer. Spesielt simler
med kalv skyr områder med mye ferdsel og annen forstyrrelse.
Disse medlemmer har merket seg
at de miljøfaglige myndighetene, i dette tilfelle Direktoratet
for naturforvaltning, sterkt går inn for å vinterstenge
rv 7 over Hardangervidda for trafikk av hensyn til villreinbestanden. Disse
medlemmer har merket seg at forskning fra blant annet Norsk
institutt for naturforskning (NINA) viser at i en sone
på 7 km på begge sider av rv 7 er det langt mer
lav enn ellers i området fordi reinen ikke beiter der.
Dette viser at vegen utgjør en barriere i terrenget. Ifølge
Direktoratet for naturforvaltning vil vinterdrift av rv 7 over Hardangervidda
utgjøre en barriere for villreinens bruk av vidda, og dermed hindre
en god utveksling av villrein mellom Nordfjella og Hardangervidda.
Disse medlemmer vil også peke
på at trafikktellingene viser at rv 7 over Hardanger i
første omgang er en turistveg med sommertrafikk.
Disse medlemmer vil også peke
på de vanskelige sikkerhetsmessige forhold vinteråpning
av rv 7 over Hardangervidda fører med seg.
Disse medlemmer vil derfor fremme
følgende forslag:
"Rv 7 over Hardangervidda stenges
for vintertrafikk."
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til det justerte budsjettforslaget
fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre og endringer
av post 30 som Fremskrittspartiet har varslet støtte til,
jf. kap. 5.1 i innstillingen. I tråd med dette foreslår disse
medlemmer at kap. 1320 post 30 bevilges med 4 728,4 mill.
kroner, en økning på 160 mill. kroner i forhold
til St.prp. nr. 1 (2002-2003).
Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet vil
vise til sitt prinsipale forslag i alternativt budsjett der det
er foreslått å auke løyvingane under
kap. 1320 Statens vegvesen post 30 Riksveginvesteringar med 80 mill.
kroner. Desse løyvingane skal først og fremst
gå til tiltak som aukar framkomst. Løyvingane vert
fordelt slik:
Rv 2, Hedmark | 5 mill. kroner |
Drammenspakka/Kreftings
gt. mv., Buskerud | 15 mill. kroner |
Blakstad Bru, Aust-Agder | 10 mill. kroner |
Rv 5 Førde-Florø,
Sogn og Fjordane | 20 mill. kroner |
Rv 653, Eiksundsambandet,
Møre og Romsdal | 10 mill. kroner |
E6 ved Langstein, Nord-Trøndelag,
kurveutbetring | 5 mill. kroner |
E10 Lofotens fastlandsforbindelse,
Nordland | 15 mill. kroner |
Desse medlemene vil i sitt forslag
innan vedteken ramme for rammeområde 18 foreslå å auke
løyvinga under post 30 med 115 mill. kroner i høve
til regjeringa Bondevik II sitt forslag.
Desse medlemene viser til at
avtalen mellom regjeringspartia gav mindre pengar til samferdsel. Desse
medlemene foreslår følgjande fordeling innafor
vedteken ramme:
Stamvegnettet: | |
Rute 4. E6, LOFAST | 35 mill. kroner |
Rute 7. E18, Bjørndalsletta-Gartnerløkka,
Kristiansand | 20 mill. kroner |
Rute 8. E 39 Kristiandsand-Bergen,
Moberg-Svegatjøn | 10 mill. kroner |
Rute 15. Rv 2 i Hedmark | 5 mill. kroner |
Øvrig riksvegnett: | |
Drammenspakka Kreftingsgt.
mv., Buskerud | + 20 mill. kroner |
Rv 5 Førde-Florø,
Sogn og Fjordene | + 15 mill. kroner |
Rv 653 Eiksundsambandet,
Møre og Romsdal | + 10 mill. kroner |
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at bevilgningen til veginvesteringer etter det fremlagte budsjettforslag
ligger ca. 1,2 mrd. kroner etter vedtatt Nasjonal transportplan.
Når Regjeringen i Semerklæringen gikk inn for å øke
vegbevilgningene med 600 mill. kroner pr. år utover NTP,
vil det fortsatt være et betydeleg etterslep ved utgangen
av 2003. Dette er ikke akseptabelt.
Disse medlemmer vil vise til
en felles merknad fra alle partier i komiteen, unntatt Sosialistisk
Venstreparti, under budsjettbehandlingen for 2002 (Budsjett-innst.
S. nr. 13 (2001-2002)), side 42, der dette flertallet hevdet at:
"Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk
Venstreparti, vil vise til at det er store udekkede behov innen
utbyggingen av veisektoren. Samtidig er det et stort etterslep i
forhold til vedlikehold av veinettet, noe som fører til
en forringelse av veikapitalen.
Flertallet vil derfor
understreke viktigheten av at bevilgningsnivået til veisektoren økes
i de kommende årene."
Disse medlemmer må konstatere
at komiteens instruks ikke er blitt fulgt av Regjeringen. Riktignok
er de samlede bevilgningene øket fra 10,9 mrd. kroner til 11,4
mrd. kroner fra 2002 til 2003. Men økningen er lik null
når foreslåtte baneprosjekter som er ført
opp i vegbudsjettet for 2003 trekkes fra. Den økningen
som ble forlangt av en nesten enstemmig komité er ikke
fulgt opp.
Disse medlemmer vil derfor satse
veginvesteringer og foreslo å øke bevilgningene
til veginvesteringer i sitt prinsipale budsjettforslag med 2,8 mrd.
kroner, og fordelt slik:
Totalt riksvegnettet (investeringer) | 2,8 mrd. kroner |
Fylkesfordelt | 1 mrd. kroner |
Stamveger | 1,8 mrd. kroner |
Disse medlemmer foreslår å øke
post 30 med 2 mrd. kroner innenfor vedtatt ramme, men viser til
at Fremskrittspartiets prinsipale forslag innebar en økning
på 2,8 mrd. kroner.
Disse medlemmer vil foreslå følgende økninger på stamvegruter
og det øvrige riksvegnett innenfor vedtatt ramme for område
18:
Fremskrittspartiets forslag
til økninger på stamvegruter innen vedtatt ramme
for område 18
Statlige tilleggsbevilgninger
2003 | mill. kroner |
E16 Sollihøgda | 50 |
E16 Wøyen - Bjørum | 50 |
E16 Fånhus - Bagn
(ferdig planlagt i mange år) | 70 |
E16 Seltun -Voldum /forsering,
oppstart andre siden | 30 |
E16 Borlaug - Øye
(oppstart 20 mill. kroner) | 20 |
E6 Østfold (forsering
av fire-felts motorveg) | 90 |
E18 Brokelandsheia - Vinterkjær,
Aust-Agder (forsering 12 km tofelts motorveg, planskilte kryss) | 40 |
E18 Bjørndalssletta
- Gartnerløkka, Vest-Agder (forsering fire felts veg og
tunneler Kristiansand S) | 50 |
E39 Vigeland - Osestad,
Vest-Agder (oppstart mellom Kristiansand og Flekkefjord) | 110 |
E6 Assurtjern - Vinterbru,
Akershus (forsert planlegging og grunnerverv) | 25 |
E6 Jessheim - Minnesund,
Akershus (oppstart utvidelse til firefelt) | 25 |
E18 Drammen oppstart ny
tunnel | 50 |
E39/rv 5 Skei
- Kjøsnes, Sogn og Fjordane (forsert utbygging ny veglinje) | 30 |
E18 Haanes - Rona, Vest-Agder | 50 |
E6 Korgfjellet, Nordland
(forsert utbygging ny veg/tunnel) | 50 |
Rv 306 x E18, Vestfold
(eiendomserverv og anleggstart; forbindelse mellom E6 og E18
via rv 19, fremtidig stamveg) | 50 |
Lofotens fastlandsforbindelse
(Lofast) | 50 |
Fremskrittspartiets forslag
til økninger på øvrig riksvegnett innen
vedtatt ramme for område 18
Statlige
tilleggsbevilgninger 2003 | mill. kroner |
Fossumdiagonalen, Oslo
(oppstart) | |
Rv 33 Gjøvik -
Minnesund (oppstart, Skreiaberget) | 30 |
Rv 33 Tonsåsen
(videredrift) | 20 |
Disse medlemmer viser for øvrig
til budsjettavtalen med Høyre og Kristelig Folkeparti og
støtter forslaget om øke post 30 med 160 mill.
kroner når det primære forslaget er falt.
Disse medlemmer viser ellers
til sitt prinsipale budsjettforslag der det ble lagt opp til følgende økninger
på stamveger (1,8 mrd. kroner), jf. ellers omtaler under
enkelte stamruter:
Fremskrittspartiets prinsipale
forslag, tilleggsforslag for stamvegruter
Rute | Strekning (mill. kr.) | Gul bok 2002 | FrP tillegg 2002 | Gul bok 2003 | FrP tillegg 2003 |
1 | E6 Riksgrensen/Svinesund
- Oslo | 215 | 180 | 220 | 180 |
2 | E6 Oslo - Trondheim | 200 | 250 | 205 | 250 |
3 | E6 Trondheim - Fauske m/tilknytninger | 238 | 50 | 275 | 50 |
4 | E6 Fauske - Nordkjosbotn
m/tilknytninger | 133 | 61 | 57,2 | 60 |
5 | E6 Nordkjosbotn- Kirkenes
m/tilknytninger | 60 | 50 | 75,4 | 50 |
6 | E18 Riksgrensen/Ørje
- Oslo | 115 | 75 | 35 | 70 |
7 | E18 Oslo - Kristiansand | 555 | 200 | 288 | 200 |
8 | E39 Kristiansand - Bergen | 66 | 110 | 128 | 110 |
9 | E39 Bergen-Ålesund
(Vågsbotn-Spjelkavik) | 170 | 50 | 206 | 50 |
10 | E39 Ålesund -
Trondheim (Kjelbotn-Klett) | 80 | 40 | | 40 |
11 | E134 Drammen - Haugesund | 153 | 50 | 66 | 50 |
12 | E16 Sandvika - Bergen | 100 | 150 | 146 | 190 |
13 | E15 Otta - Hjelle | | 20 | | 20 |
14 | E136 Dombås - Ålesund | | 40 | | 40 |
15 | Rv 2 Riksgrensen/Magnor
- Kløfta | | 40 | | 40 |
16 | Rv 3 Kolåmoen
- Ulsberg | | 40 | | 40 |
17 | Rv 35 Hønefoss
- Jessheim | 264 | 20 | 245 | 20 |
18 | Rv 23 Lier - Drøbak
- Vassum | 8 | 20 | 12 | 20 |
19 | Rv 4 Oslo - E6 v/Mjøsbruk | | | | 50 |
20 | Rv 5 Førde - Florø | | | | 30 |
21 | Rv 7 Hønefoss
- Bergen | | | | 40 |
22 | Rv 9 Kristiansand - Haukeligrend | | | | 30 |
23 | Rv 13 Jøsendal
- Voss | | | | 20 |
24 | Rv 15 Eid - Måløy | | | | 20 |
25 | Rv 35 Hønefoss
- Hokksund | | | | 50 |
26 | Rv 36 Seljord - Eidanger | | | | 30 |
27 | Rv 70 Kristiansund - Oppdal | | | | 30 |
28 | Rv 92 Karasjok - Karigasniemi | | | | 20 |
29 | Rv 150 Hovin
- Tjernsmyr, Store Ringveg | | | | 0 |
| Sum | 2357 | 1446 | 1958,6 | 1800 |
Disse medlemmer viser ellers
til sitt prinsipale budsjettforslag der det ble lagt opp til følgende økninger
på det øvrig riksvegnett (1 000 mill. kroner),
fordelt på fylker slik det går fram av tabellen.
Fremskrittspartiets prinsipale
forslag, tilleggsforslag for det øvrige riksvegnett
Fylkesfordelt øvrige riksveger (mill.kr.) | Gul bok 2002 | FrP tillegg 2002 | Gul bok 2003 | FrP tillegg 2003 |
Østfold | 182 | 60 | 79 | 70 |
Akershus | 615 | 90 | 223 | 100 |
Oslo | 488 | 40 | 243 | 50 |
Hedmark | 67 | 40 | 70,1 | 70 |
Oppland | 68 | 50 | 64,2 | 80 |
Buskerud | 283 | 50 | 145 | 70 |
Vestfold | 84 | 30 | 81 | 30 |
Telemark | 128 | 60 | 131 | 80 |
Aust-Agder | 83 | 40 | 56 | 40 |
Vest-Agder | 110,5 | 30 | 72 | 50 |
Rogaland | 195 | 40 | 144,5 | 40 |
Hordaland | 565,9 | 25 | 228 | 25 |
Sogn og Fjordane | 168 | 35 | 102 | 45 |
Møre og Romsdal | 109,4 | 40 | 131 | 40 |
Sør-Trøndelag | 124,8 | 35 | 122 | 40 |
Nord-Trøndelag | 88,5 | 25 | 73 | 40 |
Nordland | 137 | 40 | 117 | 40 |
Troms | 89 | 40 | 101 | 40 |
Finnmark | 114 | 30 | 69 | 50 |
Sum | 3700,1 | 800 | 2251,8 | 1000 |
Disse medlemmer viser til at
i tillegg kommer Fremskrittspartiets utenlandsbudsjett.
Disse medlemmer går
imot Regjeringens forslag om å bevilge 240 mill. kroner
over post 30 til investeringer i kollektivtransport, og forventer
at disse midlene brukes til veginvesteringer i de områder
hvor disse er krevd inn i form av bompenger fra bilistene. Alle
midler som er innbetalt gjennom bompengestasjoner bør brukes
til veginvesteringer og ikke til kollektivløsninger slik
som foreslått i det fremlagte statsbudsjett.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil
styrke satsingen på vegbygging i distriktene. I mange områder
eksisterer det ikke andre og mer miljøvennlige alternativer
enn vegtransport.
Disse medlemmer vil også kutte
i bevilgninger til vegsektoren i områder hvor jernbanene
har sine fortrinn, og der vegutbyggingen kommer i konflikt med hensynet
til nasjonale og internasjonale natur- og miljøverdier.
Disse medlemmer viser til at
over 28 pst. av alle daglige bilturer i norske byer og tettsteder
er kortere enn to kilometer, mens 16 pst. er kortere enn 1 kilometer.
En vesentlig andel av disse kunne godt ha skjedd med sykkel.
Det største hinderet folk flest har
for bruk av sykkel som transportmiddel til og fra arbeid i byene,
er trafikksituasjonen og den manglende sikkerheten for syklistene.
Det er forbundet med stor risiko for liv og helse å benytte
sykkel i byene i rushtidene, på grunn av manglende
sykkelstier. På denne måten medfører
bruk av sykkel ikke en innsparing, men en øking, av helsebudsjettet.
Erfaringer fra blant annet Trondheim viser at et sykkelvegnett kan
utvikles med relativt små midler dersom en helhetlig planlegging
legges til grunn.
Disse medlemmer vil øke
bevilgningene til gang- og sykkelstier med 20 mill. kroner.
Disse medlemmer vil at midlene
til rassikring skal bevilges over egen post på budsjettet,
og trekker derfor ut 191,6 mill. kroner fra post 30 innenfor vedtatt ramme.
På denne bakgrunn vil disse
medlemmer foreslå at post 30 reduseres med 626,6
mill. kroner og bevilges med 4 091,8 mill. kroner.
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet meiner
det er behov for ein kraftig auke i løyvinga til investeringar
i det sekundære riksvegnettet i høve til Regjeringa
sitt forslag. Denne medlemen viser til Senterpartiet
sitt alternative budsjett der løyvingane til riksveginvesteringar
aukast med 470 mill. kroner over post 30. Innanfor den fylkesfordelte
ramma skal om lag 100 mill. kroner brukast til gang- og sykkelvegar.
Det er eit skrikande behov for å gjere
noko med vegstandarden mange stader, og mange prosjekt står
klare til å bli realiserte. For å utløyse
det store verdiskapingspotensialet i distrikta, vil utbygging av
det sekundære riksvegnettet vere avgjerande. Ved fordelinga
av auka riksveginvesteringar, legg denne medlemen blant anna
vekt på fylke som har dårleg vegstandard, behov for
utbetring av flaskehalsar og mange vegar som er rasutsette.
Denne medlemen foreslår
ein auke i rammene til fylka slik det går fram av tabellen:
Fordeling av auka riksvegløyvingar:
Fylke | mill. kroner |
Finnmark | 25 |
Troms | 30 |
Nordland | 40 |
Nord-Trøndelag | 35 |
Sør-Trøndelag | 25 |
Møre og Romsdal | 40 |
Sogn og Fjordane | 40 |
Hordaland | 40 |
Rogaland | 35 |
Vest-Agder | 20 |
Aust-Agder | 20 |
Telemark | 25 |
Oppland | 25 |
Hedmark | 25 |
Buskerud | 25 |
Østfold | 20 |
For dei to fylka Oslo og Akershus blir det foreslått å auke
løyvingane til kollektivtransport i staden for auka vegløyvingar.
Denne medlemen meiner at fylkeskommunane må disponere
desse midlane ut frå dei prioriteringane fylkeskommunane
har gjort. Denne medlemen meiner og at midlane må kunne
brukast på viktige stamvegstrekningar dersom fylkeskommunane
ynskjer det. Til dømes er dette aktuelt i Nordland når
det gjeld oppstart av Lofast. Tilsvarande kan og vere aktuelt i andre
fylke. Denne medlemen legg difor ikkje inn forslag
til disponering av midlane under dei einskilde ruter eller fylker.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, fremmer følgende forslag:
"Det opprettes ny post 31 Tilskudd
til rassikring, på statsbudsjettet.
Midlene kan nyttes til viktige rassikringstiltak på både
fylkesveger og riksveger."
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at
Regjeringen foreslår å slå sammen post
31 Rassikring med post 30. Det ville medføre at øremerkede
midler til rassikring faller bort. Disse medlemmer viser
til at det var regjeringen Bondevik I som prioriterte å øremerke
midler til rassikring i St.prp. nr. 1 (1997-1998). Det ble i samme
budsjett vedtatt å utarbeide en nasjonal plan for rassikring. Disse
medlemmer viser til at det i mange regioner, spesielt på Vestlandet
og i Nord-Norge er store behov for rassikringstiltak. En øremerket
post på statsbudsjettet vil bidra til en hurtigere gjennomføring
av rassikringsarbeidet i de mest rasutsatte deler av landet.
Disse medlemmer vil peke på at
rasfaren er stor langs mange norske veger. Rasfarlige strekninger
skaper stor utrygghet for de som reiser og ikke minst for dem som
må sende unger avgårde på en rasfarlige
skoleveg.
Medlemene i komiteen frå Høgre
og Kristeleg Folkeparti ser positivt på at løyvingane
til rassikring vert auka. Desse medlemene meiner
det viktig å prioritere rassikringssprosjekt framover,
men stør Regjeringa si vurdering om å innlemme midlane
som ein del av dei ordinære midlane til riksveginvesteringar. Desse
medlemene syner til det faktum at grenseoppgangen mellom
rassikringsprosjekt og andre vegprosjekt er stadig meir flytande. Desse
medlemene ønskjer likevel å verte grundig orientert
om rassikringsprosjekt i komande proposisjonar, inkludert større
vegprosjekt som har rassikringselement i seg. Desse
medlemene vil og peike på at rassikringsprosjekt
ikkje kan vurderast ut frå nytte-kost på same
måte som andre samferdselsprosjekt då det må leggjast
monaleg større vekt på at rassikring i stor grad handlar
om å skape tryggleik for folk i kvardagen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
merket seg at Regjeringen foreslår at post 31 Rassikring
fjernes og legges inn under det ordinære investeringsbudsjettet. Disse
medlemmer mener det fortsatt bør være
en egen post for rassikring, og foreslår at denne opprettholdes
med en bevilgning på 200 mill. kroner. Dette vil oppfylle
de løfter Fremskrittspartiet ga ved behandlingen av Nasjonal
transportplan.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstrepartiforeslår å øke
satsingen på rassikring kraftig ved at midlene til rassikring økes
med 100 mill. kroner. Disse medlemmer foreslår
også at midlene fortsatt skal øremerkes, og bevilges
over egen post. Den samlede satsingen på rassikring i Sosialistisk Venstrepartis
prinsipale forslag til budsjett er på 291,6 mill. kroner.
Disse medlemmer vil i sitt forslag
innen vedtatt ramme for rammeområde 18 foreslå å bevilge
ny post 31 Tilskudd til rassikring, med 251,6 mill. kroner.
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet har
merka seg at Regjeringa foreslår å fjerne eigen
post for rassikring. Regjeringa foreslår i staden å slå saman post
31 Rassikring med post 30. Denne medlemen meiner
at satsing på rassikring vil vere viktig tryggingstiltak
for dei som ferdast langs vegen og skape meir stabile transportvilkår.
Senterpartiet vil oppretthalde eigen post for rassikring med ei
løyving på 250 mill. kroner.
Denne medlemen vil foreslå ein
slik auke i rammene til fylka:
Fordeling av auka løyvingar
til rassikring
Fylke | mill. kroner |
Finnmark | 20 |
Troms | 30 |
Nordland | 30 |
Nord-Trøndelag | 20 |
Sør-Trøndelag | 20 |
Møre og Romsdal | 35 |
Sogn og Fjordane | 35 |
Hordaland | 35 |
Rogaland | 25 |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
viser til avtale om økning av midler under post 30, og
foreslår at 10 mill. kroner av økningen går
til sterkningen Assurtjern-Klemetsrud.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil
kutte bevilgningen til E6 Assurtjern-Klemetsrud med 130 mill. kroner.
Vegen vil lede mer trafikk inn i områder som allerede er
sterkt plaget av luftforurensning. Disse medlemmer går
for en økt satsing på jernbane og annen kollektivtransport
på denne strekningen.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil
kutte bevilgningen til E6 Skjerdingstad-Jaktøyen med 150
mill. kroner. Vegen kommer i konflikt med Gaulavassdraget som er
vernet og vil ødelegge mye verdifull dyrket mark.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser
til det arbeid som pågår for å få en akseptabel
trafikkløsning for E6 gjennom Fauske sentrum.
Flertalletviser
til avtale om økning av midler under post 30, og vil på denne
bakgrunn øke bevilgningene til rute 3, E6 Trondheim-Fauske
med tilknytninger, med 5 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet foreslo
i sitt alternative budsjett å bevilge 5 mill. kroner til
kurveutbedring ved E6 ved Langstein i Nord-Trøndelag. Disse
medlemmer foreslo på denne bakgrunn at rute 3 ble øket
med 5 mill. kroner til dette prosjektet.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti finner
det ikke riktig å prioritere prosjektet E6 Jevika-Selli
på dette års budsjett, og vil kutte bevilgningen
med 115 mill. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig
Folkeparti, er enige om å starte fullføringen
av Lofast i 2003 og foreslår bevilget 35 mill. kroner til
prosjektet i 2003.
Flertallet viser til at Regjeringen
nylig har gjennomført statlig reguleringsplan på parseller
på traséen for Lofast og at plansituasjonen nå er
avklart. Det er også gjennomført ekstern kvalitetssikring
av prosjektet.
Flertallet forutsetter at departementet
orienterer Stortinget om det endelige kostnadsoverslaget basert på den
eksterne kvalitetssikringen før anleggstart og så snart
som mulig i vårsesjonen.
Et annet flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser
i denne forbindelse til avtale om økning av midler under
post 30, jf. kap. 5.1 i innstillingen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
viser til St.prp. nr. 1 (2002-2003) der det heter:
"I forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 68 (2001-2002), åpner
flertallet i samferdselskomiteen for å framskynde anleggsstart
på parsellen Sekkelsten - Krosby under forutsetning av
at dette ikke fører til urasjonell anleggsdrift. Det forutsettes
videre at arbeidene på parsellen skal sluttføres
som forutsatt i Nasjonal transportplan og at en ev. forsering ikke
skal føre til omprioritering av statlige midler fra prosjekter
i andre fylker, jf. Innst. S. nr. 265 (2001-2002). Det arbeides med
opplegg for forsering av byggestart i tråd med disse forutsetningene,
men vurderingene er ikke sluttført. Samferdselsdepartementet
vil komme tilbake til Stortinget med forslag til videre framdrift
for prosjektet så snart dette er nærmere avklart."
Flertallet viser til avtale om økning
av midler under post 30 og foreslår at det bevilges 15
mill. kroner i statlige midler til dette prosjektet i 2003. Forutsetningene
som er lagt til grunn i Innst. S. nr. 265 (2001-2002) må oppfylles
før prosjektet kan startes opp.
Flertallet forutsetter at endelig
kostnadsoverslag og videre framdrift for prosjektet forelegges Stortinget før
anleggsstart, og ber departementet komme tilbake til dette så snart
som mulig i vårsesjonen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet viser til Innst. S. nr. 265 (2001-2002)
hvor et flertall skriver:
"Fleirtalet føreset at ei forsert utbygging
av E6 ikkje skjer på kostnad av utbygginga av E18 gjennom Østfold.
Fleirtalet
viser til at det i handlingsprogrammet for Nasjonal transportplan
er planlagt oppstart av strekninga Sekkelsten-Krosby ny E18 gjennom Østfold
i 2004.
Fleirtalet er kjent med at det no ligg føre
godkjent reguleringsplan for strekninga, og har merka seg at det er
sett fram ynskje frå lokalt hald om raskare oppstart av
denne parsellen enn føresett i Nasjonal transportplan.
Fleirtalet
vil opne for at Østfold bompengeselskap får høve
til å ta opp lån til å framskynde oppstarten,
på føresetnad av at selskapet legg fram planar
som sikrar rasjonell framdrift av parsellen slik at ein unngår
stopp og ekstrakostnader ved arbeidet.
Fleirtalet
føreset vidare at arbeidet med parsellen blir sluttført
slik det er føresett i Nasjonal transportplan, og at framskyndinga
ikkje medfører omprioritering av statlege midlar frå prosjekt
i andre fylke.
Fleirtalet føreset at Østfold
bompengeselskap arbeider vidare med eit opplegg for å framskynde
byggestart ut frå desse føresetnadene, og at Regjeringa
i samband med budsjettet for 2003 kjem tilbake til Stortinget med forslag
til vidare framdrift av prosjektet."
Disse medlemmer står
ved tidligere vilkår og fremmer på denne bakgrunn
følgende forslag:
"1. E18,
parsellen Sekkelsten-Krosby, kan åpnes for utbygging ved
at Østfold bompengeselskap får anledning til å oppta
lån for å forskottere utbyggingen.
2. Statens andel blir som forutsatt.
3. Utbyggingen skal ikke gå på bekostning
av andre vegprosjekt."
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig
Folkeparti, viser til at det er store trafikale problemer
på Mosseveien fra Sørenga til Fiskevoll. Dette
gir også store miljøkonsekvenser for befolkningen
i området og fører til at det blir stor gjennomgangstrafikk
i boligområder og på mange skoleveger.
Flertallet viser til at det skal
bygges tunnel under Bjørvika, og at dette nødvendiggjør
at det lages en løsning for sørgående
trafikk. Flertallet peker på at Mossevegen
slik den er i dag vil bli en "kork" for sørgående
trafikk og den trafikale gevinsten med omleggingen i Bjørvika
vil kunne reduseres hvis ikke Mosseveien fra Sørenga til
Fiskevoll utbedres.
Flertallet vil peke på at
dagens Mosseveitrasé hindrer allmennheten i å kunne
bruke fjorden. Ved å gjøre fjorden tilgjengelig
ville store deler av Oslos befolkning få et mye bedre rekreasjonstilbud
langs fjorden. Spesielt vil det lette adkomsten for bruk av fjorden
for mennesker fra Oslo Indre Øst.
Flertallet ber Regjeringen snarest
komme med en vurdering av utbygging av Mosseveien i tunnel mellom Sørengen
og Fiskevoll basert på privat finansiering.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil
kutte bevilgningen til E18 Brakerøya-Frydenhaug med 60
mill. kroner. På denne strekningen har toget naturlige
fortrinn, og det bør satses på jernbane og annen
kollektivtransport. Utbedring av vegstandarden i sentrale områder
vil føre til at passasjerer flyttes fra tog til veg, slik
vi har sett i Vestfold etter at den firefelts motorvegen åpnet.
Vegtrafikken på E18 i Vestfold har økt med 11
pst. sist år, og toget har tapt mange passasjerer på samme
strekning.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil
kutte 65 mill. kroner fra prosjektet E18 Brokelandsheia-Vinterkjær.
Vegprosjektet kommer i konflikt med hensynet til det biologiske
mangfoldet, og disse medlemmer finner det ikke riktig å prioritere
dette prosjektet nå.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig
Folkeparti, foreslår av den foreslåtte økningen
under kap. 1320 post 30 å tildele 20 mill. kroner til Bjørndalskrysset
i Kristiansand.
Et annet flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
viser i denne forbindelse til avtale om økning av midler
under kap. 1320 post 30. jf. kap. 5.1 i innstillingen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Kristelig
Folkeparti, foreslår av den foreslåtte økningen
under kap. 1320 post 30 å tildele 10 mill. kroner av økningen
til prosjektet Moberg-Svegatjørn.
Et annet flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
viser i denne forbindelse til avtale om økning av midler
under kap. 1320 post 30. jf. kap. 5.1 i innstillingen.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil
kutte bevilgningene til E39 Moberg-Svegatjørn med 25 mill.
kroner. Vegen vil gå rett over Ulvenvannet som er et viktig
område for låvesvale i Norge. Låvesvale
har vært i sterk tilbakegang i Norge, og hensynet til viktige
låvesvalelokaliteter bør derfor veie tungt.
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Høgre, Framstegspartiet og Kristeleg Folkeparti,
viser til samferdselskomiteen sine einstemmige merknadar i tilknyting
til behandlinga av Nasjonal transportplan, jf. Innst. S. nr. 119
(2000-2001), der det blei presisert:
"Komiteen viser til den trafikkvekst E-16 i Lærdalsdalen
og over Fillefjell har hatt etter at Lærdalstunnelen åpnet.
Komiteen mener at det av hensyn til trafikkavviklingen er viktig
at den planlagte opprustningen skjer raskest mulig og kontinuerlig.
Komiteen ber om at det blir utarbeidet en plan for opprustning av
E-16 i Oppland og Sogn og Fjordane. Dette slik at det dårligste
strekningene, og spesielt fjellstrekningen Steinklepp - Øye,
kan få sin opprustning."
Fleirtalet viser til at denne
merknaden også blei gjenteken ved Stortinget si behandling
av statsbudsjettet for 2002 - der det frå departementet
var tilrettelagt for at fjellstrekninga kunne prioriterast i planperioden 2002-2005.
Fleirtalet viser til avtale om
auke av midlar under post 30, og foreslår å tildele
10 mill. kroner av auken til strekninga Øye-Borlaug.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig
Folkeparti, foreslår av den foreslåtte økningen
under kap. 1320 post 30 å tildele 5 mill. kroner til rv
2 Riksgrensen/Magnor-Kløfta.
Et annet flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
viser i denne forbindelse til avtale om økning av midler
under kap. 1320 post 30. jf. kap. 5.1 i innstillingen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser
til Budsjett-innst. S. nr. 13 (2001-2002). Her ba komiteen om en vurdering
av muligheten for å framskynde oppstart av rv 4 Fossumdiagonalen
til perioden 2002-2005. Flertallet registrerer at
departementet har konkludert med at det ikke er mulig å forsere
en oppstart av Fossumdiagonalen denne perioden. Begrunnelsen er
at Oslo kommune ennå ikke er ferdig med kommunedelplan
og reguleringsplan for området.
Flertallet vil peke på at
manglende framdrift i Oslo kommunes planarbeid forsinker arbeidet
med Fossumdiagonalen. På denne måten vil vesentlige
miljøforbedringer for området bli utsatt. Flertallet vil be
departementet medvirke til at samarbeidet mellom kommunen og stat
blir forbedret. Flertallet mener at departementet
må sørge for å få fortgang i
arbeidet med vegløsninger og kollektivtransport i Groruddalen.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti registrerer at arbeidet med kommunedelplanen
for Rommen-Bånkall, inkl. Fossumdiagonalen, er utsatt i
påvente av arbeid med en helhetlig utviklingsplan for Groruddalen.
Denne utviklingsplanen er et samarbeidsprosjekt mellom
Oslo kommune og staten v/Miljøverndepartementet
og består av flere delprosjekter, bl.a. kollektivplan og
miljøplaner, hvor Oslo kommune leder arbeidet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
bekymret over stadig økende trafikk på rv 4 i
Oslo mellom Hausmanns gate og Sinsen. Rv 4 går her gjennom
noen av landets tettest bebodde områder. En tunnel fra
Sinsen til Nylandsveien ved Hausmanns gate med av- og påkjøringspunkter
på Carl Berners plass, vil løse mange problemer.
Miljøsituasjonen i Oslo indre Øst blir bedre,
det blir færre trafikkulykker, og fremkommeligheten blir
bedre både for gjennomgangstrafikken i tunnelen og for
lokal trafikk, herunder syklister og fotgjengere i det gatenettet
som nå brukes som rv 4.
En slik tunnel vil avlaste bl. a. Finnmarksgata,
Sars gate, Lakkegata, Trondheimsveien, Vogts gate, Maridalsveien,
Uelands gate, Mailundveien og Fagerheimgata, og bydelene Grønland,
Gamlebyen, Tøyen, Sofienberg, Grünerløkka,
Torshov, Sagene, Carl Berners Plass, Rosenhoff og Sinsen.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at Hedmark er blant fylkene med lavest oppfølgingsgrad,
43,2 pst. i forhold til handlingsprogrammet for perioden 2002-2005.
Disse medlemmer foreslår
innenfor rammen til samferdsel som følge av budsjettavtalen
mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, å øke
rammen til Hedmark med 10 mill. kroner.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett hvor rammen
til Hedmark ble foreslått økt med 20 mill. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
viser til at det er et betydelig behov for opprustning av rv 33,
spesielt gjelder dette på strekningene Tonsåsen,
Vardalsåsen og Skreiaberget.
Flertallet viser til avtale om økning
av midler under post 30, og foreslår å tildele
25 mill. kroner av økningen til opprustning av disse strekningene.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at Oppland er blant fylkene med lavest oppfølgingsgrad,
42.9 pst. i forhold til handlingsprogrammet for perioden 2002-2005.
Disse medlemmer foreslår
innenfor rammen til samferdsel som følge av budsjettavtalen
mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, å øke
rammen til Oppland med 10 mill. kroner.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett hvor rammen
til Oppland ble foreslått økt med 20 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til at bevilgningen til Drammenspakken
muliggjør anleggsstart i Kreftingsgate.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener
at det er nødvendig å opprettholde framdriften
i Drammenspakka.
Disse medlemmer viser til sitt
alternative budsjett, og vil innenfor budsjettrammen foreslå å øke
den fylkesfordelte rammen til Buskerud med 20 mill. kroner, og forutsetter
at beløpet nyttes til grunnerverv/oppstart i Kreftingsgt.
i Drammen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til sitt prinsipale forslag til budsjett der det er foreslått å øke
fylkesfordelt ramme til Aust-Agder med 10 mill. kroner, og at beløpet
nyttes til prosjektet Blakstad bru.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at Hordaland er blant fylkene med lav oppfølgingsgrad,
46,7 pst. i forhold til handlingsprogrammet for perioden 2002-2005.
Disse medlemmer foreslår
innenfor rammen til samferdsel som følge av avtalen mellom
regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, å øke
rammen til Hordaland med 30 mill. kroner.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett hvor rammen
til Hordaland ble foreslått økt med 20 mill. kroner.
Disse medlemmer har merket seg
at det ikke er foreslått penger til opprusting av Aga-pasellen
på rv 550 Odda-Utne. Parsellen er det dårligste
partiet på vegen mellom Odda og Utne. Disse medlemmerviser til at denne vegstrekningen har
stått på prioriteringslisten i mange år
og at reguleringsplanen forbi Agatunet er gjennomført. Disse
medlemmer ber Regjeringen i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett
redegjøre for hvordan utbedring av Agapasellen kan forseres.
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Høgre, Framstegspartiet og Kristeleg Folkeparti, viser
til avtale om å auke midlane under post 30, og foreslår å løyve
15 mill. kroner til rv 620, Kjødepollen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at regjeringspartiene og Fremskrittspartiet bevilger mindre
penger til samferdsel. Disse medlemmer foreslår
av den grunn å øke fylkesfordelt ramme til Sogn
og Fjordane med 15 mill. kroner, og at løyvingen blir brukt
til utbedringer av rv 5 strekningen Førde-Florø.
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Høgre, Framstegspartiet og
Kristeleg Folkeparti, viser til at det er planlagt oppstart
av rv 653 Eiksundsambandet i 2003 og ber om at oppstarten skjer
så tidleg at prosjektet kan stå ferdig som planlagt
i 2007.
Fleirtalet foreslår
av den foreslåtte auken under kap. 1320 post 30 å tildele
10 mill. kroner til dette prosjektet i 2003.
Eit anna fleirtal, medlemene
frå Høgre, Framstegspartiet og Kristeleg Folkeparti, viser
i samband med dette til avtale om å auke midlane under
kap. 1320 post 30, jf. kap. 5.1 i innstillinga.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at Møre og Romsdal er blant fylkene med lavest oppfølgingsgrad,
36,3 pst. i forhold til handlingsprogrammet for perioden 2002-2005.
Disse medlemmer foreslår
innenfor rammen til samferdsel som følge av avtalen mellom
regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, å øke
rammen til Møre og Romsdal med 30 mill. kroner.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett hvor rammen
til Møre og Romsdal ble foreslått økt
med 40 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at rv 822 mellom Sigerfjord og Kaljord er stykkevis i meget
dårlig forfatning, blant annet med en rasfarlig tunnel.
Langs rv 822 er det en stor del tungtrafikk. Disse medlemmer ber
om at denne vegen blir vurdert opprustet snarest.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at Nordland er blant fylkene med lavest oppfølgingsgrad,
43 pst. i forhold til handlingsprogrammet for perioden 2002-2005.
Av vegprosjekter som må utsettes som følge av
den lave rammen, er rv 808 Finneidfjord-Hemnesberget og rv 813 Beiarfjellet.
Disse medlemmer foreslår
innenfor rammen til samferdsel som følge av avtalen mellom
regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, å øke
rammen til Nordland med 30 mill. kroner.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett hvor rammen
til Nordland ble foreslått økt med 40 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at vegstrekningen mellom Honningsvåg og Nordvågen
er en svært rasutsatt strekning med stor lokaltrafikk.
Nordkapp kommune har foreslått å bygge en tunnel
mellom Honningsvåg og Nordvågen finansiert som
OSP prosjekt, med bompengeinntekter fra fastlandsforbindelsen til
Magerøya. Disse medlemmer vil be om at Regjeringen
i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett vurderer om det er grunnlag
for en slik løsning.
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Framstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, viser til departementet sin omtale av
Jondalsprosjektet. Fleirtalet er samd
i vurderinga til departementet når det gjeld behovet for
ei forsert framdrift i planlegginga av dette prosjektet.
Fleirtalet føreset
at det vert lagt opp til ei avklaring av finansieringsløysing
for Jondalsprosjektet og at planarbeidet vert gjennomført
slik at prosjektet kan starte opp så raskt som mogeleg.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til Innst.
S. nr. 227 (2001-2002), der fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Framstegspartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet uttaler følgjande:
"Komiteens flertall viser til overgangsordningen
som Stortinget har lagt inn for gjenværende store fylkesvegprosjekter
etter at ordningen med tilskudd til store fylkesvegprosjekter over
Samferdselsdepartementets budsjett er avviklet fra og med 2001 og
slutter seg til at dette må få en avviklingsordning."
Desse medlemene legg framleis
dette til grunn og viser til behovet for ei slik overgangsordning
med statleg medverknad i inneverande planperiode fram til og med
budsjettet for 2005.
Desse medlemene vil difor fremje
følgjande forslag:
"Stortinget ber om at det vert lagt
opp til ei statleg finansieringsordning for store fylkesvegprosjekt
til og med budsjettet for 2005."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Innst. S. nr. 227 (2001-2007) der disse medlemmer var en del
av flertallet. Disse medlemmer viser
til budsjettavtalen mellom Fremskrittspartiet og regjeringspartiene,
og vil komme tilbake til saken om store fylkesvegprosjekter på et senere
tidspunkt.
Komiteen har merket
seg at bevilgningsnivået er økt i forhold til
inneværende år, men at oppfølgingsgraden
i forhold til NTP fremdeles bare er på 42 pst. Komiteen slutter
seg til forslaget til bevilgning.
Komiteen vil i forbindelse med
kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift peke på at
rammen som ble lagt fra starten av følges opp. Komiteen peker
på at dette skulle være en kompensasjon for økt
arbeidsgiveravgift for industri og næringsvirksomhet. Komiteen mener
derfor det er viktig at dette følges opp med årlige bevilgninger.
Komiteens flertall, alle
unntatt medlemmene fra Senterpartiet, viser til statsrådens
svar av 4. desember 2002 angående Bjørvika-prosjektet,
og der statsråden skriver:
"En bevilgning på 10 mill. kr øremerket
til dette formålet vil bety igangsetting av en betydelig
prosjekteringsinnsats i 2003. En bevilgning på 20 mill.
kr som foreslått i St.prp. nr. 1 (2002-2003) ville kunne
bidra til en noe raskere framdrift i 2003, men departementet vil under
alle omstendigheter fortsatt legge til grunn for planleggingen at
byggestart skal være mulig i 2005 slik Stortinget forutsatte
ved behandlingen av St.meld. nr. 28 (2001-2002)."
Flertallet viser til Stortingets
forutsetning ved behandling av St.meld. nr. 28 (2001-2002) og er
tilfreds med at departementet legger til grunn at byggestart skal
være mulig i 2005.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
viser til at ved behandlingen av St.meld. nr. 28 (2001-2002) uttalte
flertallet (alle unntatt Fremskrittspartiet og Senterpartiet) følgende
i Innst. S. nr. 236 (2001-2002):
"Flertallet slutter seg også til at de statlige
midlene til veiprosjektet budsjetteres på egen post i tillegg
til NTP-rammen og forutsetter at disse midlene kommer i tillegg
til full måloppfylling for perioden 2002 - 2005 sett under
ett."
Flertallet konstaterer at det
fortsatt er uklart om denne forutsetningen blir oppfylt og at det
derfor ikke haster med å sette i gang planlegging.
Flertallet foreslår
derfor å redusere post 35 Vegutbygging i Bjørvika,
med 10 mill. kroner i påvente av avklaring om Stortingets
forutsetninger for vedtaket kan oppfylles.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til Innst. S. nr. 236
(2001-2002) der et flertall (alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet
og Senterpartiet) uttaler følgende:
"Flertallet slutter seg også til at de statlige
midlene til veiprosjektet budsjetteres på egen post i tillegg
til NTP-rammen og forutsetter at disse midlene kommer i tillegg
til full måloppfylling for perioden 2002-2005 sett under
ett."
Disse medlemmer mener at inngått
avtale mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet nå sår
tvil om vegutbyggingen i Bjørvika. Disse medlemmer mener
dette er et alvorlig løftebruk fra regjeringspartienes
side, spesielt fra Høyre. Avtalepartenes kutt på 10 mill.
kroner til planlegging av vegsystemet i Bjørvika vil kunne
innebære en forsinkelse på minst ett år. Disse
medlemmer peker videre på at dette kuttet også vil
få konsekvenser for en samlet vegutbygging i Oslo. Den
inngåtte avtalen vil hindre muligheten om å nå full
måloppfylling i perioden ved å redusere bevilgningen
til planlegging i Bjørvika.
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser
til Senterpartiet sin merknad i Innst. S. nr. 119 (2000-2001):
"Innanfor knappe investeringsrammer til samferdselsformål,
finn denne medlemen det vanskeleg å bruke midlar frå samferdselssektoren
til eit prosjekt som i så stor grad er eit byutviklingsprosjekt."
Denne medlemen har ikkje endra
syn på Bjørvikaprosjektet og vil difor omprioritere
dei 20 mill. kroner som er avsett til Bjørvika til andre
formål i budsjettet.
Komiteen har merket
seg at bevilgningen til riksvegferjedrift er om lag på samme
nivå som for 2002, og at man dermed viderefører
tilbudet som i 2002.
Komiteen vil peke på at
riksvegferjene utgjør en viktig del av et godt kommunikasjonstilbud
for kystnorge. For næringslivet er god kapasitet og høy
frekvens avgjørende for å opprettholde og øke
aktiviteten i bedriftene.
Komiteens flertall, alle
unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, har merket seg
arbeidet med effektivisering av riksferjedriften og viser til at departementet
vil lyse ut flere riksvegferjesamband på anbud i 2003.
Flertallet er tilfreds med at
departementet har satt i gang et arbeid med å utarbeide
et felles utbetalingssystem på bompengestasjoner og ferjer
innen 2005.
Flertallet har merket seg at
ferjeflåten fortsatt har en høy gjennomsnittsalder,
og er derfor glad for at departementet ser behovet for å bygge
og oppgradere ferjer for å bedre fremkommelighet og krav
til sikkerhet.
Flertallet har merket seg at
utprøving av en ferje av typen FerryCat 120 vil skje i
samband Stavanger-Tau i 2003.
Flertallet støtter Regjeringen
i at det bør satses på distribusjon og bruk av
naturgass innenlands der dette gir miljømessig positive
effekter. Flertallet er derfor enig i at det bør
gis tilsagn om kontrahering av naturgassferjer i de samband som
ligger til rette for dette.
Flertallet vil understreke at
for å kunne utvide bruken av gass til transportformål,
er det en forutsetning å få bygget ut distribusjonssystemer.
For å få lønnsomhet i distribusjonen
er det viktig å involvere andre sektorer enn samferdselssektoren.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil peke på at
riksvegferjene utgjør en viktig del av et godt kommunikasjonstilbud
for Kyst-Norge. Tilbudet er ikke godt nok på mange samband,
noe som skaper problem for innbyggerne og næringslivet.
Problemene skyldes både mangel på kapasitet og
for lav frekvens. Dette fører til usikkerhet ved leveranser, økt tidsforbruk
og økte utgifter for næringslivet. Det er derfor
nødvendig å bedre ferjetilbudet.
Disse medlemmer viser til at
ramme til fornyelse av ferjeflåten er for lav. Nye krav
til sikkerhetsforskrifter (EU direktiv 98/18) vil kreve
en betydelig oppgradering og fornying av ferjeflåten. Hele
121 av dagens ferjeflåte på 193 fartøyer
vil være 30 år eller eldre i 2010. Bare 10 av
disse tilfredsstiller nye krav om tilgjengelighet og miljø.
I budsjettforslaget er rammen til investeringer skåret
ned i forhold til det som lå til grunn i Nasjonal transportplan
som ville ha gitt 15 nye ferjer i planperioden.
Disse medlemmer viser til at
ferjetrafikken står for en betydelig del av utslippene
av nitrogenoksider (NOx) i Norge. Norge
er gjennom konvensjonene om langtransportert grenseoverskridende
luftforurensning forpliktet til å redusere våre
utslipp av NOx. En fornyelse av ferjeflåten
vil være et vesentlig bidrag til å oppnå våre
internasjonale forpliktelser hvis det stilles teknologinøytrale
krav til reduserte utslipp i forbindelse med nybygging og oppgradering
av ferjer.
Disse medlemmer ber Regjeringen
i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett om å legge
fram en plan for oppgradering og fornying av riksvegferjeflåten fram
til 2010, slik at den tilfredsstiller nye krav til sikkerhet og
bidrar til å oppfylle våre internasjonale miljøforpliktelser.
I tillegg bes Regjeringen legge fram en framdriftsplan for oppfyllelse
av de nasjonale servicemål for kapasitet og frekvens innen
riksvegferjedriften.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser videre til at en stadig
større andel av tungtrafikken som går på E6
gjennom Hamarøy og Tysfjord kommune og videre til Narvik
bruker rv 827 via Drag i Tysfjord og med ferje til Kjøpsvik.
Bakgrunn for dette er at man unngår to problemfylte fjelloverganger.
Dette skaper problemer for ferjeovergangen Drag-Kjøpsvik. Disse medlemmer ber
om at det blir vurdert etablert ekstra ruteavganger slik at trafikkveksten
ikke skaper problemer for befolkningen og brukerne i det aktuelle
området.
Medlemmene fra Fremskrittspartiet viser i
denne forbindelse til muligheten til overføring mellom
post 30, 23 og 72, samt at eventuelt innsparte midler i forbindelse
med konkurranse kan brukes til ekstra avganger.
Disse medlemmer mener at ferjetransport
bør konkurranseutsettes i så stor utstrekning
som mulig, og at gevinstene med dette tilfaller brukerne i form
av lavere takster, eller flere avganger.
Disse medlemmer viser til at
ferjesambandet som binder Svolvær og Skutvik sammen har
stor betydning for næringslivet i Lofoten, spesielt gjelder dette
for fiskeriene. Næringslivet i Lofoten har ved gjentatte
anledninger tatt opp problemer rundt for få avganger på formiddagen,
noe som fører til at transport av fersk fisk til markedene
i sentraleuropa blir forsinket. Disse medlemmer ber
om at det blir vurdert etablert en ekstra ruteavgang på formiddagen
mellom Svolvær og Skutvik. Disse medlemmer viser
også i denne forbindelse til muligheten til overføring
mellom post 30, 23 og 72, samt at eventuelt innsparte midler i forbindelse
med konkurranse kan brukes til ekstra avganger.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at det under post 72 foreslås 1 091,3 mill. kroner.
Dette er om lag det samme som i 2002. Regjeringen forutsetter at
dagens tilbud skal videreføres i 2003. Disse medlemmer viser
til at kostnadsøkningen ikke er kompensert, noe som vil bety
et redusert tilbud i 2003. Det vil gjøre situasjonen for
mange lokalsamfunn som er avhengig av ferjetransport vanskeligere.
Disse medlemmer viser til Sosialistisk
Venstrepartis alternative budsjettforslag hvor det foreslås å øke rammene
til riksvegferjedriften med 20 mill. kroner. Det vil kunne bidra
til å opprettholde dagens tilbud og forbedre tilbudene
på prioriterte samband med dårlig tilbud i dag.
Innenfor vedtatt ramme foreslås en økning på 10
mill. kroner.
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser
til at i fleire land er riksvegferjene gratis, medan ferjebillettane
i Noreg medfører ein ekstra kostnad for trafikantane. Senterpartiet
vil arbeide for at riksvegferjene i Noreg skal bli gratis. Denne
medlemen vil peike på at både lågare
ferjetakstar, betre ferjefrekvens og nattferjer er tiltak som vil
vere positive for busetnad og næringsutvikling. Denne
medlemen vil vise til Senterpartiet sitt alternative budsjett
der tilskot til riksvegferjedrifta er auka med 50 mill. kroner.
Komiteen syner til
merknader i Innst. S. nr. 227 (2001-2002) der eit fleirtal, alle
unnateke Framstegspartiet, ga sin tilslutnad til at innsparte drifts-,
vedlikehalds- og kapitalkostnader knytta til ferjesamband kan nyttast
som delfinansiering av samband som gjer ferje overflødig.
Fleirtalet sa vidare:
"Flertallet vil understreke at alle reelle innsparingar må tas
med fullt ut, men at en bør unngå overkompensasjon
som kan føre til dårligere tilbud på andre
ferjestrekninger eller økte statlige utgifter."
Fleirtalet
merka seg at Regjeringa då meinte at det kun skulle vere
innsparingar etter evt. ferjerokeringar som skulle leggjast til
grunn. Fleirtalet sa difor at "slike rokeringer også kan
føre til at man kan spare kostnader til nybygg og mener
at disse innsparingene må tas med i regnestykket over innsparte
kostnader."
Komiteen har merka seg at Regjeringa
ikkje gjer greie for eit slik system i budsjettproposisjonen og
at dei i eit svar på spørsmål frå komiteen
uttalar at dei finn det mest formålstenleg å knyte
dette til ei aktuell sak. Komiteen har i utgangspunktet
ikkje noko imot dette, men ber om at det vert lagt fram som eiga
sak, evt. i Revidert nasjonalbudsjett dersom det til då ikkje ligg
føre ei konkret sak. Komiteen erfarer at
det er stor merksemd ute i kystnorge om denne saka, og ser det som
ein føremon at det vert utarbeidd så konkrete retningsliner
som mogleg slik at ein i aktuelle prosjekt i stor grad kan rekne
seg fram til framtidige ferjeavløysingstilskot.
Komiteen har merka seg at ferjeinvesteringar
i Noreg vert avskrivne over 15 år når gjennomsnittleg alder
på ferjene er over 30 år. Komiteenynskjer seg ei vurdering av dette med
sikte på ei avskrivingstid som står meir i høve
til forventa alder på ferja, og ber Regjeringa koma tilbake
til dette på eigna måte.
Komiteen vil be Regjeringen
vurdere kriteriene for hvilke samband som skal ha riksvegferjestatus
i forbindelse med rulleringen av Nasjonal transportplan. Komiteen vil
peke på at bl.a. ferje i Kragerø-skjærgården,
ferje Oslo-Nesodden og ferje over Randsfjorden er eksempel på behovet
for en slik vurdering.
I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2002-2003) fremmes
de nødvendige forslag til stortingsvedtak og øvrige
premisser i forbindelse med omdanningen av Statens vegvesens produksjonsvirksomhet
til statlig aksjeselskap. Det legges samtidig fram en odelstingsproposisjon med
forslag til Lov om omdanning av Statens vegvesens produksjonsvirksomhet
til statlig aksjeselskap, jf. Ot.prp. nr. 6 (2002-2003).
Omdanningen forutsettes å skje ved
at produksjonsvirksomheten sine eiendeler og forpliktelser i hovedsak overføres
til det nye selskapet i forbindelse med etableringen av selskapet
1. januar 2003, og som vederlag overtar staten alle aksjer i det
nye aksjeselskapet. Ved etableringen av aksjeselskapet legges det
til rette for at selskapet kan inngå langsiktige finansieringsavtaler
i det private markedet. Virksomheten skal drive i et åpent
marked, og med samme krav til forretningsmessig drift som andre
aktører. Selskapet må derfor gis betingelser på linje
med konkurrerende selskaper.
Departementet mener det er viktig at selskapet
opererer under like konkurransevilkår som private aktører allerede
fra etableringstidspunktet. Selskapet skal konkurrere om alle nye
oppdrag fra første stund, og Statens vegvesen vil således
ikke tildele oppdrag direkte til selskapet.
Produksjonsselskapet skal framstå som
en kompetent og effektiv entreprenørbedrift. Selskapet
vil bygge videre på produksjonsvirksomhetens kompetanse,
teknologi og ressurser. Utgangspunktet for selskapets virksomhetsområder
vil være samferdselsinfrastruktur. Selskapet står
imidlertid fritt til å kunne konkurrere i eksterne markeder,
eventuelt sammen med strategiske alliansepartnere. Selskapet vil
også kunne drive virksomhet i utlandet.
Ved omdanningen av produksjonsvirksomheten i Statens
vegvesen til aksjeselskap, vil de ansatte som er knyttet til produksjonsvirksomheten
pr. 31. desember 2002 med unntak av ansatte som vil bli værende
i Statens vegvesen for å styrke byggherrefunksjonen, bli overført
til det nye selskapet.
Om lag 4 350 ansatte knyttet til praktisk produksjon, administrasjon
og ledelse vil bli overført til selskapet. Den selskapsanalysen
som er foretatt av Vegdirektoratet med hjelp av en ekstern konsulent,
tilsier at antatt bemanning pr. 1. januar 2003 må reduseres
til om lag 3 600 personer allerede i løpet av 2003.
Samferdselsdepartementet foreslår at
det bevilges tilskudd til selskapet til dekning av restruktureringskostnadene.
De totale neddiskonterte restruktureringskostnadene er anslått
til 1 468 mill. kroner. Ventelønn er da holdt utenfor.
Restrukteringskostnadene gjelder følgende tiltak:
– Tidligpensjonering:
911 mill. kroner
– Tjenestepensjonering: 395 mill.
kroner
– Opprettholdelse av særaldersgrense:
85 mill. kroner
– Flyttekostnader, pendling og
bibehold av lønn, sanering av maskiner: 77 mill. kroner.
Tiltakene omfatter i all hovedsak personalområdet.
Tilskudd til restrukturering forutsettes bevilget
i 2003, 2004 og 2005 og inngår ikke i åpningsbalansen. Forslag
til bevilgning i 2003 er tatt opp i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1
(2002-2003).
Samferdselsdepartementet har ved hjelp av ekstern konsulent
kvalitetssikret og bearbeidet styrets forslag og kommet frem til
et forslag til åpningsbalanse presentert i tabell 5.1 i
St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2002-2003).
Endelig åpningsbalanse vil bli fastsatt
når resultatene fra den regnskapsmessige avslutningen foreligger.
Det vises i den forbindelse til romertallsvedtak der Kongen i statsråd
gis fullmakt til å fastsette endelig bevilgning vedrørende
overdragelse av eierdeler.
Samferdselsdepartementet foreslår at
selskapet etableres med en egenkapital på 1 900 mill. kroner.
Samferdselsdepartementet legger til grunn at
selskapet i utgangspunktet skal finansiere sin fremtidige virksomhet
på vanlige vilkår i lånemarkedet. I henhold
til vanlig praksis ved omdanning av statlig virksomhet til selskap,
legges det ikke opp til at staten skal garantere for selskapets
lån.
Samferdselsdepartementet legger opp til at selskapet på lang
sikt underlegges et avkastningskrav som reflekterer selskapets kapitalstruktur
og relative risiko, dvs. at avkastningskravet baseres på den
såkalte kapitalverdimodellen.
Utbyttekravet for selskapet vil bli fastsatt
som en prosentsats av resultatet etter skatt året før
budsjettåret.
Kap. 1321 Etablering av selskaper for vegproduksjon er
opprettet i 2002 for å ivareta nødvendige forberedelser
i forbindelse med at Statens vegvesens produksjonsvirksomhet skal
omdannes til statsaksjeselskap. Kap. 1321 post 71 Tilskudd til restrukturering
foreslås for 2003 bevilget med 492 mill. kroner og post
90 Innskutt egenkapital med 1 900 mill. kroner.
Kap. 4321 Avslutning av produksjonsvirksomheten
i Statens vegvesen post 70 Overdragelse av eierdeler, foreslås
for 2003 bevilget med 300 mill. kroner.
Samtidig foreslås å nullstille
bevilgningen på kap. 1320 Statens vegvesen post 24 Statens
vegvesens produksjon som er fremmet i St.prp. nr. 1 (2002-2003).
Avsetningen til pensjonsforpliktelser på 302
mill. kroner vil i helhet bli innfridd i 2003. Dette medfører en
reduksjon av bevilgningen på kap. 1542 Tilskudd til Statens
pensjonskasse under Arbeids- og administrasjonsdepartementet på tilsvarende
beløp.
Komiteenhar
merka seg det er føresett at omdanninga skal skje ved produksjonsverksemda
sine eigedelar og plikter vert overført det nye selskapet
i samband med etableringa av det nye selskapet, og at det vert lagt
til rette for at selskapet skal kunne inngå langsiktige
finansieringsavtalar i den private marknaden. Komiteen er
samd i dette, og i at selskapet må operere under like konkurransevilkår
som private aktørar alt frå byrjinga.
Komiteen har óg merka
seg at dei tilsette som er knytte til produksjonsverksemda, med
unnatak av dei som vert overført til byggherrefunksjonen
i Statens vegvesen, vert overførte til det nye selskapet. Komiteen har
merka seg at ein etter ein selskapsanalyse har kome til at talet
på tilsette venteleg vil verte redusert frå 4
350 til 3 600 i løpet av 2003, og at restruktureringskostnadane
er rekna til 1 468 mill. kroner, herunder tidlegpensjonering, tenestepensjonering,
særaldersgrense og andre kostnader. Dette er ikkje teke
med i opningsbalansen. Komiteen seier seg nøgd
med at departementet etter ei grundig vurdering med så vel
intern som ekstern kvalitetssikring, gjer Regjeringa framlegg om at
egenkapitalen vert sett til 1 900 mill. kroner inkludert m.a. ventelønskostnader. Komiteen meiner
at dette balanserer ganske hårfint mellom omsyn til dei tilsette,
ynskje om å vidareføre og nytte viktig kompetanse,
og omsyn til at selskapet skal konkurrere på like vilkår
med private aktørar frå første dag.
Komiteen har merka seg at løyvingane
til restrukturering er reduserte med 50 mill. kroner for 2003, og føreset
at dette er ei tidsmessig forskyving, og at dei totale løyvingane
vert som føresett.
Komiteen stør framlegget.
Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet syner til at
Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet i samband
med budsjetthandsaminga i fjor haust gjekk i mot å omdanna
Vegvesenet si produksjonsavdeling til aksjeselskap fordi viktige
samfunnsomsyn betre kunne ivaretakst med ein divisjonsmodell, og
fordi det er viktige å involvere tilsette i omorganiseringsprosessar. Desse medlemene viser
vidare til at dei same partia i Innst. S. nr. 227 (2001-2002) våren
2002 var svært kritisk til framgangsmåte og framdrift
i omstillingsprosessen, og har merka seg at prosessen etter dette
har vore intens, men ryddig.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til det justerte budsjettforslaget
fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre og endringer
av post 71 som Fremskrittspartiet har varslet støtte til,
jf. kap. 5.1 i innstillingen. I tråd med dette foreslår disse
medlemmer at kap. 1321 post 71 bevilges med 442 mill. kroner,
en reduksjon på 50 mill. kroner i forhold til St.prp. nr.
1 Tillegg nr. 1 (2002-2003).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
gi Regjeringen honnør for å ha fulgt opp denne
saken slik at den nye produksjonsenheten kan være operativ
fra 1. januar 2003.
Disse medlemmer mener imidlertid
at Regjeringens forslag innebærer en for stor tilførsel
av egenkapital. Tilskuddene til restrukturering med 492 mill. kroner
pr. år er vel begrunnet, men bør - som i alle
andre selskap innen anlegg - dekkes over bedriftens løpende inntekter. Disse
medlemmer foreslår derfor å ta ut 492
mill. kroner av budsjettet for etablering av virksomheten.
Disse medlemmer mener etableringen
av selskapet må skje ved at staten skyter inn aksjekapitalen utelukkende
ved at selskapet overtar kontrakter, eiendommer, maskiner og utstyr,
og ved innskudd av likvide midler.
Regjeringen legger opp til en utbyttepolitikk
som i realiteten betyr at staten vil ha en normal avkastning av de
midler som er investert i selskapet. Dette innebærer at
avkastningskravet blir høyere jo høyere innskuddet
i det nye selskapet blir. For selskapet vil alternativet være å låne
penger fra kredittinstitusjoner. Selskapet vil dermed stå ansvarlig
overfor to parter, aksjonæren (staten) som skal ha utbytte
av aksjekapitalen, og bankene som skal ha renter på selskapets
lån.
Utgifter til såkalt restrukturering
(tiltak for ansatte) i alle andre selskaper er å betrakte
som en driftsutgift for selskapet. Disse medlemmer legger
til grunn at alle driftsutgifter skal regnskapsføres i
selve selskapet. Dersom staten skyter inn spesielle tilskudd til
dette, vil det være en fordel som andre selskaper - både
i og utenfor anleggsbransjen - ikke har. Disse medlemmer forutsetter
derfor at selskapet selv skal dekke alle sine forpliktelser, herunder
utgifter restrukturering.
Disse medlemmer vil derfor ikke
stemme for de foreslåtte 1 468 mill. kroner til restrukturering
i tre år, derav 492 mill. kroner i budsjettet for 2003
(jf. forslag i Budsjett-innst. S. I (2002-2003).
Disse medlemmer viser ellers
til det justerte opplegget fra regjeringspartiene og endringer av
dette som følge av avtalen om subsidiær støtte
under post 71 fra Fremskrittspartiet. I tråd med dette
foreslår disse medlemmer at kap. 1321 post
71 Restruktureringsmidler, Statens vegvesen bevilges med 442 mill.
kroner etter at eget forslag i denne innstilling er falt.
Etter omgjøringen til aksjeselskap
vil Statens vegvesens produksjonsvirksomhet AS være en
av svært mange aktører innen anleggsbransjen i
Norge. Det er uheldig at staten etter dette blir stående
som eneeier av dette selskapet. Disse medlemmer vil
derfor be Regjeringen legge frem en sak om delprivatisering av eierskapet
ved at selskapet børsnoteres og en vesentlig andel av aksjene
legges ut for salg.
Kap. 1322 post 91 lån foreslås
bevilget med 250 mill. kroner for 2003.
Regjeringen har kommet til at det vil være
hensiktsmessig å organisere den norske delen av Svinesundsprosjektet
i et eget selskap direkte underlagt Statens vegvesen. Selskapets
formål skal være å ta opp lån
til å finansiere utbyggingen, samt forestå innkreving
av bompengene. Prosjektet skal fullt ut finansieres med bompenger.
Regjeringen har kommet til at det vil være riktig å finansiere
selskapet gjennom statslån.
Komiteen viser til
at 90-postane vert handsama av finanskomiteen.
Komiteen viser vidare til handsaming
av St.prp. nr. 3 (2002-2003) Den nye Svinesundsforbindelsen m.m.,
jf. Innst. S. nr. 20 (2002-2003).
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har for øvrig
ingen merknader.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det er en statlig oppgave, også økonomisk, å bygge
ut og vedlikeholde riksveger og stamveger i Norge.
Disse medlemmer mener derfor
at Svinesundbroen og E6 gjennom Østfold skal finansieres
på vanlig måte over statsbudsjettet, og ønsker
derfor å yte de foreslåtte 250 mill. kroner som
et tilskudd, ikke som et lån.
(i 1 000 kroner)
Kap | Saldert budsjett
2002 | St.prp. nr.
1 (2002-2003) | Pst. endring 2002/2003 |
1330 | 209 800 | 235 200 | 12,1 |
Budsjettforslaget for særskilte transporttiltak,
kap. 1330, innebærer en økning på 25,4
mill. kroner eller 12,1 pst. målt mot saldert budsjett
2002.
Økningen skyldes bl.a. at det er foreslått
satt av 10 mill. kroner for 2003 til en ny ordning for å finansiere statlige
virkemidler overfor den lokale kollektivtransporten, jf. post 72
Særskilt tilskudd til kollektivtransport. Videre har Samferdselsdepartementet
overtatt ordningen med studentmoderasjon på lengre reiser
fra Utdannings- og forskningsdepartementet, og det foreslås
under post 73 Tilskudd til lengre reiser en bevilgning på 42
mill. kroner for 2003.
Foreslått tilskudd til Hurtigruten,
183,2 mill. kroner under post 70, er i henhold til gjeldende avtale.
Ordningen med kompensasjon for autodieselavgift for
ekspressbusser er foreslått avviklet etter gradvis nedtrapping
de senere år, jf. post 71.
Komiteens flertall,
alle uten medlemmene fra Fremskrittspartiet, har ingen merknader
til foreslått tilskudd til Hurtigruten og som er i henhold
til gjeldende avtale.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til hurtigruteavtalen som gjelder post 70. Det må nå slås
fast at fusjonsforhandlingene mellom OVDS og TFDS ikke førte
frem. En slik fusjon ville ført med seg store fordeler.
Disse medlemmer legger til grunn
at en videreføring av hurtigruteavtalen med statlige tilskudd
utover gjeldende avtaleperiode vil være vanskelig, og forventer
at hurtigruteselskapene tilpasser driften en fremtid uten statlige
overføringer. Disse medlemmer har for øvrig
ingen merknader til bevilgningsforslaget.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, vil
vise til Innst. S. nr. 228 (2001-2002) om bedre kollektivtransport
hvor Regjeringen ønsker en liberalisering av ekspressbusspolitikk
for hele landet både i forhold til tog og ekspressbussene
imellom. Hensikten med dette er å styrke kollektivtransportens stilling
overfor personbilen. Flertallet vil peke på at ekspressbussene
har ført med seg et bedre kollektivtilbud på en
rekke strekninger der det tidligere knapt fantes et tilbud for lengre
reiser. Dette gjør at brukeren av disse tjenestene får
et bedre tilbud.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, foreslår
at kap. 1330 post 71 bevilges med 30 mill. kroner.
Komitees medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser i denne forbindelse til det
justerte budsjettforslaget fra Høyre, Kristelig Folkeparti
og Venstre, og innføring av post 71 som Fremskrittspartiet
har varslet støtte til, jf. kap. 5.1 i innstillingen.
Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har merka seg
at Regjeringa har foreslått å fjerne tilskotet
til ekspressbussane. Ekspressbussane er eit viktig, fleksibelt,
miljøvennleg og rimeleg transporttilbod. Mange stader i
distrikta er dette det einaste kollektivtilbodet over lenger avstandar,
og ekspressbussane er ofte einaste alternativet til privatbilen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til budsjettavtale mellom Fremskrittspartiet og regjeringspartiene
som sikret videre delvis refusjon av innbetalt dieselavgift for
ekspressbusser. Disse medlemmer vil peke på at
ekspressbusser er et miljøvennlig, fleksibelt og rimelig
kollektivmiddel. Ekspressbussene har særlig stor betydning
for distriktene hvor de ofte er eneste formen for kollektivtilbud. Disse
medlemmer viser videre til at denne form for kollektivtilbud
stort sett er den eneste formen for kollektivtilbud som ikke mottar
overføringer fra det offentlige. Disse medlemmer viser
videre til egne merknader og merknader sammen med regjeringspartiene
i Budsjett-innst. S. nr. 13 (2001-2002) avsnitt 5.11.
Disse medlemmer er fornøyd
med at budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet
sikret videreføring av ekspressbusstilskuddet. Dette vil
føre til at en unngår at billettprisene øker.
Disse medlemmer vil vise til
avtale med Høyre og Kristelig Folkeparti og vil i sitt
forslag innen vedtatt ramme for rammeområde 18 foreslå å bevilge
30 mill. kroner under post 23 i forhold til regjeringen Bondevik II
sitt forslag.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til sitt prinsipale forslag i alternativt budsjett om å øke
bevilgningene til ekspressbussene med 29 mill. kroner. Innen for
vedtatt ramme for rammeområde 18 vil disse medlemmer foreslå øke
støtten under post 71 med 20 mill. kroner.
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet er
usamd i å fjerne tilskotet til ekspressbussane og viser til
Senterpartiet sitt alternative budsjett der det er sett av 30 mill.
kroner til tilskot til ekspressbussane.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti er tilfreds med at Regjeringen foreslår å bevilge
2 mill. kroner til utforming av en insentivordning for kollektivtransport
slik at det når denne ordningen er utformet, blir mulig å premiere transportører
som oppnår gode resultater. Regjeringens forslag er i samsvar
med hva som ble varslet i St.meld. nr. 26 (2001-2002) Bedre kollektivtransport.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti registrerer at Regjeringen
mener forslaget til statsbudsjett er en satsing på kollektivtransporten.
På tross av dette har kollektivselskapene i både
Oslo, Trondheim og Bergen varslet om innstramminger, økte
billettpriser og rutekutt neste år. I Oslo ville styret
i Oslo Sporveier legge ned 42 pst. av trikketilbudet for å spare
penger, og i Bergen vil hver tiende bussrute forsvinne på grunn
av innsparinger. Med Regjeringens forslag til statsbudsjett vil
kollektivtransporten bli dyrere og dårligere neste år.
Kollektivselskapene melder om et stort behov for økte midler
til drift av kollektivtransporten. I en gjennomsnittlig europeisk
storby utgjør tilskuddsandelen til kollektivselskapene
ca. 50 pst., mens den i Oslo ligger på i overkant av 30
pst. og i Bergen på 8 pst.
Disse medlemmer viser til St.meld.
nr. 26 (2001-2002) Bedre kollektivtransport hvor Regjeringen varsler
at det vil bli innført en insentivbasert tilskuddsordning
til kollektivtransporten. Disse medlemmer viser til
flertallsmerknaden i Innst. S. nr.228 (2001-2002):
"Flertallet mener det er ønskelig at en
slik ordning innføres raskest mulig. Flertallet slutter
seg til at en tar sikte på innføring i 2004, men
mener det allerede i budsjettet for 2003 bør settes av
noe midler til oppstart av ordningen."
Disse medlemmer registerer at
Regjeringen søker å oppfylle dette med å sette
av 2 mill. kroner til forarbeidet til gjennomføringen av
ordningen. Disse medlemmer mener dette ikke er tilstrekkelig
for å få en bedre kollektivtransport. Kollektivtransporten
er underfinansiert, og for å unngå rutekutt trengs økt støtte.
Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet vil
vise til sitt forslag i alternativt budsjett om å auka
løyvingane under kap. 1330 post 72 Særskilde tilskot
til kollektivtransport, med 40 mill. kroner. Løyvinga skal
nyttast til ei ny insentivordning for å stimulere til meir
kollektivsatsing. Regjeringa har gjort framlegg om ei løyving
på 2 mill. kroner til å planleggja ordninga.
Desse medlemene føreset at ordninga kan planleggjast
i løpet av første halvår, og gjer framlegg
om at ekstraløyvingane skal gå til den etablerte
ordninga frå 2. halvår.
Desse medlemene vil i sitt forslag
innan vedtatt ramme for rammeområde 18 foreslå å auke
løyvinga under post 72 med 50 mill. kroner i høve
til regjeringa Bondevik II sitt forslag.
Det er desse medlemene si oppfatning
at tilskot fra ordninga er meint å kunne dekkje utgifter
til både drift og investering. Føremålet
med ordninga er å stimulere dei største byområda
til å prioritere kollektivføremål høgare.
Insentivordningen skal belønne fylkeskommunar som
får til målretta vekst i kollektivtransporten
i byområde, slik at kollektivtransporten sin marknadsdel
i høve til bruk av personbil kan aukast. Desse medlemene legg
til grunn at ordninga bør gjelde dei største byområda,
der det ut fra m.a. miljø- og arealomsyn er viktigast å styrkje
kollektivtransporten. Desse medlemene vil understreke
at ordninga må innrettast slik at alle fylkeskommunar har
moglegheit til å satse på kollektivtransport,
uavhengig av eventuelle skilnader i økonomisk handlefridom
mellom fylkeskommunane.
Desse medlemene vil peike på at
denne løyvinga vil utløyse auka innsats langt
over dei statlege stimuleringstilskota.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår
post 72 redusert med 10 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti støtter
innføringen av en insentivbasert støtteordning
for kollektivtransporten. Det er positivt å lage ordninger
for å konkurrere om det beste kollektivtilbudet. Disse
medlemmer mener imidlertid at det er avgjørende
at kollektivselskapene får midler å bli gode for
i 2003, ettersom det er resultatene fra 2003 som vil bli lagt til
grunn for utbetalingen i 2004.
På denne bakgrunn foreslår disse
medlemmer at kap. 1330 post 72 økes med 180 mill.
kroner og bevilges med 190 mill. kroner.
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser
til at det har oppstått særlege problem med å oppretthalde
eit godt kollektivtilbod i Oslo og Akershus. Det er i desse to fylka
vi har dei største befolkningskonsentrasjonane i landet,
og det er ei målsetting at flest mogleg av innbyggjarane
skal velje å reise kollektivt.
Denne medlemen foreslår
i sitt alternative budsjett å auke post 72 med 30 mill.
kroner som skal nyttast til kollektivtiltak i Oslo/Akershus.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti vil vise til at Oslo som storby
har store utfordringer når det gjelder kollektivtransport. Disse
medlemmer har merket seg at det borgerlige byrådet
i Oslo har økt bevilgningene til kollektivtransport kraftig
etter at de tok over for byrådet som var ledet av Arbeiderpartiet.
Disse medlemmer vil vise til
at Regjeringen i 2003-budsjett foreslår økt bevilgning
til utbygging av T-bane-ringen i Oslo, et prosjekt som vil bidra
til en viktig styrking av kollektivtransporten i Oslo.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti registrere at T-banen i Oslo
lider under manglende vedlikehold og gammelt materiell. Dette gir
redusert punktlighet og økt reisetid, i tillegg til at
tilbudet i noen grad framstår som lite attraktivt for de
reisende. Oslo kommune prioriterer innsatsen for å oppgradere
T-banen høyt.
Disse medlemmer registrerer at
Oslo Sporveier for å spare penger, må redusere
tilbudet neste år. Utfordringene for kollektivtransporten
i Oslo er store. Samtidig viser luftforurensningen seg å være
verre en tidligere antatt. Dermed øker også behovet
for en bedre kollektivtransport.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil
fremme følgende forslag for å unngå rutekutt
og for å unngå at viktige infrastrukturtiltak
ikke gjennomføres:
"Det opprettes en ny post, kap. 1330
post 74 Oslo Sporveier."
Disse medlemmer foreslår
at ny post 74 bevilges med 60 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til forslaget
fra Regjeringen om å videreføre rabatten for ungdom
og studenter på 40 pst. av kortprisen for voksne. Disse
medlemmer vil understreke betydningen av at unge får
gode kollektive reisevaner. Unge og studenter er følsomme
på pris og en rabatt for disse gruppene har positive virkninger
på reisevanene. Disse medlemmer forutsetter
at Regjeringen har sikret tilfredsstillende finansiering av ordningen
slik at den ikke medfører høyere priser eller dårligere
tilbud for øvrige trafikanter.
Disse medlemmer er opptatt av
om dette beløpet som er foreslått bevilget, er
tilstrekkelig til å tilby denne tjenesten etter forutsetningene.
Det er et faktum at det hersker faglig uenighet om beregningsgrunnlaget for
ordningen. Ett eksempel er Nordland, der Transportøkonomisk
institutt hevder at rapporten som ligger til grunn for beregningene,
ikke holder faglig mål. Om dette er riktig kan det bety
at de reelle kostnadene ordningen vil medføre, ligger langt
over det bevilgede beløpet.
Disse medlemmer forventer at
bevilgningene er i tråd med de reelle kostnadene. Disse
medlemmer ber derfor Regjeringen gjennomgå beregningsgrunnlaget
i lys av betenkningene til Transportøkonomisk institutt,
og komme tilbake med en oversikt over de totale kostnadene samt
eventuelle forslag om tilleggsbevilgninger i Revidert nasjonalbudsjett
for 2003.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti vil vise til at det i budsjettforslaget
fra regjeringen Stoltenberg for 2002 var det kun lagt inn midler
til en rabattsats på om lag 15 pst. til ungdoms- og studentrabatt.
Disse medlemmer er meget tilfreds
med at regjeringen Bondevik II har lagt inn midler slik at rabattsatsen
i ordningen med skole- og ungdomsrabatt blir 40 pst. i 2003.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti vil minne om løftene
fra regjeringspartiene før Stortingsvalget om at rabatten
skulle være på 50 pst. Departementet skriver i
sin proposisjon at de ønsker å gjennomgå erfaringene
med de ulike studentrabattordningene i tilknytning til statsbudsjettet
for 2004. Disse medlemmer ber Regjeringen om at den
da kommer tilbake til Stortinget med en løsning som sikrer
en økning av ungdoms- og studentrabatten til 50 pst. av
kortprisen for voksne.
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser
til Senterpartiet sitt alternative budsjett der det blir foreslått å auke
post 73 med 35 mill. kroner for å heve skule- og studentrabatten
frå 40 pst. til 50 pst.
(i 1000 kroner)
Kap. | Saldert budsjett
2002 | St.prp. nr.
1 (2002-2003) | Pst. endring 2002/2003 |
1350 | 4 241 700 | 4 438 400 | 4,6 |
4350 | 665 400 | 499 900 | -24,9 |
Til jernbaneformål er det foreslått
et samlet budsjett på 5,8 mrd. kroner, en økning
på 285 mill. kroner eller 5,1 pst. målt mot saldert
budsjett 2002. Den reelle økningen av jernbanebudsjettet
er en viktig del av Regjeringens ekstrainnsats på kollektivtiltak.
Til kap. 1350 Jernbaneverket er det foreslått
et budsjett for 2003 på 4,4 mrd. kroner, en økning
på 196,7 mill. kroner eller 4,6 pst. sammenlignet med saldert budsjett
2002.
Etter de to første årene av
planperioden 2002-2005 er oppfølging av etatens handlingsprogram
43,5 pst. for de statlige bevilgningene. Dette innebærer
et etterslep på om lag 1 300 mill. kroner.
Totalt til drift og vedlikehald i Jernbaneverket
for 2003 er foreslått løyvd med 3 001,6 mrd. kroner,
som er ein auke på 136,9 mill. kroner eller 4,8 pst. i
høve til saldert budsjett 2002.
For post 23 gir løyving for 2002 og
forslag 2003 ei oppfølging på 49,1 pst. av handlingsprogrammet
2002-2005.
Det er foreslått løyvd 90,7
mill. kroner for 2003. Dette er ein auke på 2,2 mill. kroner
eller 2,5 pst, i høve til saldert budsjett 2002. Brukaravgiften
frå operatørane er inntektsført med eit
tilsvarande beløp i 2003 på kap. 4350 post 70
Betaling for bruk av Gardermobanen. Det er lagt til grunn at drift
og vedlikehald av Gardermobanen skal brukarfinansierast.
For 2003 vert foreslått løyvd
1 346,1 mill. kroner til investeringar. Dette er ein vekst på 57,8
mill. kroner eller 4,5 pst. høve til saldert budsjett 2002.
Trass realøkning totalt målt
mot saldert budsjett 2002, er nivået på investeringane
klårt lågare enn i handlingsprogrammet for Nasjonal
transportplan,
For post 30 gir løyving 2002 og forslag
2003 ei oppfølging på 34,7 pst. i høve
til handlingsprogrammet for 2002-2005.
Optimal framdrift for nytt dobbeltspor Skøyen-Asker med
ei løyving på 900 mill. kroner er det viktigaste enkeltprosjektet.
Det er også sett av midlar til planlegging av nytt dobbeltspor
Sandnes-Stavanger og ny Lysaker stasjon, samt til auka satsing på utvikling
av brukarvenlege stasjonar og knutepunkt. Som for vegformål
er auka innsats mot drift og vedlikehald prioritert innanfor Jernbaneverket
sitt budsjett.
Kap. 4350 vert foreslått totalt løyvd
med 499,9 mill. kroner for 2003, dette er ein reduksjon på 165,5
mill. kroner eller 24,9 pst. i høve til saldert budsjett
2002.
Forslag til løyving post 1 Kjørevegsavgift
for 2002 er 40 mill. kroner. For 2003 legg Samferdselsdepartementet
opp til at satsane for kjørevegsavgifta reelt vert haldne
uendra i høve til 2002.
Fleirtalet i komiteen, alle
unnateke medlemene frå Framstegspartiet, har merka seg
at det til jernbaneformål er foreslått ein auke
på 285 mill. kroner i høve til saldert budsjett
2002. Fleirtalet finn likevel grunn til å streke
under at ein i høve Jernbaneverket sin handlingplan for
perioden 2002-2005 har eit etterslep på om lag 1,3 mrd.
kroner, eller ein oppfylgingsgrad på 43,5 pst. etter to år
av planperioden.
Fleirtalet har merka seg at det
særleg er ei vriding av budsjettert ramme som skal gå til
drift og vedlikehald. Fleirtalet seier seg nøgd
med det, slik at ein kan leggje infrastrukturen til rette for få betre
effekt av alt nyinnkjøpt togmateriell både på lokal-,
intercity- og fjerntogstrekningar.
Fleirtalet har vidare merka seg
at utbygginga av den einaste strekninga Jernbaneverket har under arbeid,
Asker-Skøyen på Drammensbanen, går etter planen. Fleirtalet stør
denne prioriteringa ut i frå at kapasiteten i lina delvis
er sprengt på enkelte tider av døgeret.
Fleirtalet har merka seg at det
går føre seg ei oppgradering i Lieråstunnelen
på Drammensbanen, og at det var nødvendig ut i
frå omsynet til tryggleiken til passasjerane og togframføringa.
Et annet flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser
til intensjonene om full konkurranseeksponering av Jernbaneverkets
produksjonsavdeling og støtter at Samferdselsdepartementet
fullfører konkurranseutsettingen av Jernbaneverkets kjøp
av utbyggings- og vedlikeholdstjenester.
Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har merka seg
at det ikkje er funne rom for nye parsellar på Vestfoldbanen,
slik at ein så langt ikkje har fått full effekt
av investeringane.
Desse medlemene har merka seg
at utbygging av godsterminal på Leangen er skrinlagt, men desse medlemene vil
peike på at det er viktig å setja av midlar til
planlegging av godsterminal på Ganddal. Desse medlemene er
kjende med at ein godsterminal der bør få si løysing
før ein kan starte utbygging av dobbeltspor Stavanger-Sandnes.
Desse medlemene opptekne av å få meir
gods over frå veg til bane, og føreset at dette
vert sterkt vektlagt i Jernbaneverket si prioritering på investeringssida. Desse
medlemene vil peike på "dobbeltsporet" Oslo-Trondheim,
Dovrebanen og Rørosbanen. Der ligg det eit stort potensiale
som så langt ikkje er utnytta, og vil be om at nødvendige
sikringstiltak blir sette i verk for å nå desse
måla.
Desse medlemene ser at det er
nødvendig at planarbeida går uavkorta på nye
strekningsvise utbetringar. Eidangertunnelen er eit oppstarta planleggingsprosjekt,
og nødvendige midlar må avsetjast for at ikkje
det skal stoppe opp. Porsgrunn kommune gjekk i si tid inn med planleggingsmidlar
og staten skulle gi tilskott til resten.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti er meget tilfreds med Regjeringens
forslag om å øke bevilgningen til Jernbaneverket
med 285 mill. kroner i et meget stramt budsjett.
Disse medlemmer vil peke på at
på drifts- og vedlikeholdssiden er en tilnærmet
ajour med handlingsprogrammet for perioden 2002-2005, og er tilfreds
med det.
Disse medlemmer støtter
målsettingen om å overføre gods fra veg
til bane og vil blant annet vise til varslede tiltakene i budsjettet
om profilutvidelse på Bergensbanen
Disse medlemmer konstaterer at
godsterminalen i Trondheim ikke flyttes til Leangen, men blir liggende
på Brattøra og at det arbeides med å finne
en løsning for Nordre avlastningsvei.
Disse medlemmer er tilfreds med
at Regjeringen foreslår å bevilge 20 mill. kroner
til planlegging av dobbeltspor Stavanger-Sandnes. Disse medlemmer er
også positive til at Regjeringen vil vurdere OPS-organisering
av dette prosjektet og godsterminal på Gandal.
Medlemene i komiteen frå Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti meiner at ferdigprosjektering
av Ringeriksbanen er viktig og vil koma attende til dette i samband
med Revidert nasjonalbudsjett 2003, etter at Stortinget har valt
trasé.
Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet vil
vise til sitt prinsipale forslag i alternativt budsjett om å auke
løyvingane under kap. 1350 Jernbaneverket post 30 Investeringar
i linja, med 80 mill. kroner, og med slik fordeling:
Eidangertunnelen i Telemark | 10 mill. kroner |
Godsterminal/Jærbanen
(OPS) i Rogaland | 5 mill. kroner |
Ferdigstilling av kryssingsspor
på Nordlandsbanen (Eiterstrøm) | 20 mill. kroner |
Kryssingsspor på Molykkja
ved Mjøsa | 45 mill. kroner |
Desse medlemene syner til at
planlegging med Eidangertunnelen er stoppa på grunn av
manglande statlege løyvingar, og vil difor løyva
10 mill. kroner til fullføring av planlegginga. Desse
medlemene går inn for at Jærbanen og godsterminalen
på Ganddal vert organisert som eit OPS-prosjekt og vil
difor løyva 5 mill. kroner til planlegging av dette prosjektet.
Løyvinga kjem i tillegg til Regjeringa sitt framlegg om å løyva
20 mill. kroner til planlegging av Jærbanen. For å auka
framkomstmoglegheita på viktige jernbanestrekningar, gjer desse
medlemene i tillegg framlegg om å løyva
65 mill. kroner til kryssingsspor på jernbanen.
Disse medlemmer vil fremja fylgjande
forslag:
"1. Godsterminalen
og Jærbanen skal byggjast ut som eit felles OPS-prosjekt.
2. Kostnadane til planleggingsarbeidet
av dette prosjektet skal dekkast innanfor løyvingane på 20 mill.
kr som er sett av til planlegging av Jærbanen."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at reduksjonen i kjøp av tjenester vil føre
til at behovet for drift og vedlikehold reduseres vesentlig. Det
legges videre til grunn at kontrakter ikke skal brytes, og at det
skjer hensiktsmessige overføringer mellom postene 23 og
30 slik at dette unngås.
Disse medlemmer mener brukerne
av jernbanenettet bør betale reelle priser for dette. Statlige
tilskudd til jernbanetrafikk bør skje på ett punkt,
ved kjøp av ulønnsomme transporttjenester. Disse
medlemmer foreslår derfor å øke
kjørevegsavgiften med 100 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vise
videre til sitt prinsipale forslag i alternativt budsjett om å øke
bevilgningene under kap. 1350 Jernbaneverket post 30 Investeringer
i linja, med 860 mill. kroner fordelt som vist i tabellen nedenfor:
Satsinger på investeringer
i jernbanens infrastruktur i Sosialistisk Venstrepartis alternative
budsjett, kap. 1350 post 30.
Tiltak | mill. kroner |
Nytt dobbeltspor Oslo-Ski | 60 |
Utbygging av Ski stasjon | 50 |
Nytt dobbeltspor Lysaker-Sandvika | 20 |
Bygging av dobbeltspor
Barkåker-Tønsberg | 11 |
Planlegging av dobbeltspor
Holm-Nykirke | 20 |
Planlegging av Eidangertunnelen | 20 |
Planlegging av dobbeltspor
Sandnes-Stavanger | 20 |
Planlegging av dobbeltspor
Bergen-Arna | 20 |
Planlegging av tunnel under
Gjevingåsen | 20 |
Planlegging av Mossetunnel | 20 |
Oppstart på Ganddal
godsterminal | 50 |
Sikkerhet på jernbanen | 130 |
Kapasitetsøkende
tiltak | 90 |
Stasjoner og knutepunkter | 30 |
GSM-r | 100 |
CTC/ATC Nordlandsbanen/Østfoldbanen | 50 |
Miljøtiltak langs
jernbanen | 50 |
Disse medlemmer foreslår
at innenfor vedtatt rammeområde 18 økes kap. 1350
post 30 med 283 mill. kroner og bevilges med 1 629,1 mill. kroner.
Disse medlemmer foreslår
at økningen på 283 mill. kroner fordeles som vist
i tabellen nedenfor:
Sosialistisk Venstrepartis
prioriteringer til investeringer i jernbane jernbanens infrastruktur
innenfor vedtatt ramme, kap. 1350 post 30
Tiltak | mill. kroner |
Nytt dobbeltspor Oslo-Ski | 30 |
Utbygging av Ski stasjon | 25 |
Nytt dobbeltspor Lysaker-Sandvika | 10 |
Bygging av dobbeltspor
Barkåker-Tønsberg | 38 |
Planlegging av Eidangertunnelen | 20 |
Planlegging av dobbeltspor
Sandnes-Stavanger | 20 |
Planlegging av Mossetunnel | 20 |
Sikkerhet på jernbanen | 80 |
Kapasitetsøkende
tiltak | 10 |
Stasjoner og knutepunkter | 10 |
CTC/ATC Nordlandsbanen/Østfoldbanen | 20 |
Miljøtiltak langs
jernbanen | 10 |
Komiteen medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti understreker
betydningen av en effektiv og miljøvennlig avvikling rushtrafikken
i Oslo-området. Det er en viktig målsetting at
en større andel av pendlertrafikken fra Akershus skjer
kollektivt. Utbedringer av Ski stasjon vil kunne skape en slik overgang
fra veg til bane. Disse medlemmer vil derfor avsette
25 mill. kroner til utbedringer av Ski stasjon på neste års
budsjett.
Disse medlemmer vil vise til
kapasitetsproblemene på strekningen Oslo-Ski. Strekningen
er en av flaskehalsene på jernbanenettet, og bygging av
nytt dobbeltspor Oslo-Ski er en forutsetning for en mer miljøvennlig
og effektiv kollektivtransport i Oslo-området. Nytt dobbeltspor
til Ski er også en forutsetning for en videre satsing på Østfoldbanen. Disse
medlemmer vil også peke på at Akershus
fylkeskommune har ferdigstilling av Oslopakke II, inkludert nytt
dobbeltspor Oslo-Ski, som sin hovedprioritet når det gjelder infrastrukturtiltak
i fylket. Disse medlemmer vil derfor sette av 30
mill. kroner til planlegging av nytt dobbeltspor Oslo-Ski i 2003.
Komiteens medlemer fra Sosialistisk Venstreparti vil
peke på behovet for en rask ferdigstilling av det nye dobbeltsporet
mellom Skøyen og Asker. Først når hele
parsellen er ferdig, vil gevinstene av investeringene kunne tas
ut i form av kortere reisetid, flere avganger og bedre regularitet
for passasjerene. Disse medlemmer vil derfor bevilge
10 mill. kroner til arbeid med strekningen Lysaker-Sandvika.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at det er en økende grad av forskjellsbehandling mellom
investeringer i infrastruktur for bil og infrastruktur for tog i
Vestfold. Realiteten er at mens bilister har god kvalitet motorveg
gjennom hele fylket, bruker toget 13 minutter lengre tid til Oslo i
dag enn det gjorde i 1973.
Resultatet er at andelen av bil på strekningen
gjennom Vestfold sammenlignet med tog øker, noe disse medlemmer synes
er i klar konflikt med intensjonen om å få mer
av trafikken over på tog. I 2001 økte biltrafikken
gjennom Vestfold med 11 pst. mens toget tapte mange passasjerer.
Disse medlemmer viser at det
i forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 46 (1999-2000) om Nasjonal
transportplan 2002-2011, var flere partier opptatt av situasjonen
på Vestfoldbanen. Kristelig Folkeparti skrev i sine merknader
at:
"Disse medlemmer mener det er viktig at investeringene
i infrastruktur for tog ikke sakker akterut. Det kan føre
til at et feil reisemønster etableres. Derfor ønsker disse
medlemmer en raskere realisering av viktige tiltak på Vestfoldbanen."
Disse medlemmer vil peke på at
nå sakker investeringene for infrastruktur for tog kraftig
akterut, og at dette er i ferd med å få spesielt
negative konsekvenser for Vestfoldbanen.
Disse medlemmer vil derfor bevilge
40 mill. kroner til bygging av dobbeltspor Barkåker-Tønsberg på Vestfoldbanen.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil
peke den store innsparing i tid Eidangertunnelen vil skape på strekningen
Larvik-Grenland. Eidangertunnelen vil øke togets konkurransekraft på strekningen
Oslo-Grenland både når det gjelder person- og
godstransport.
Disse medlemmer har også merket
seg at Telemark har Eidangertunnelen som sin førsteprioritet
når det gjelder infrastrukturtiltak.
På denne bakgrunn vil disse
medlemmer foreslå å bevilge 20 mill. kroner
til planlegging av Eidangertunnelen.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til veksten i persontrafikken på Jærbanen. For å bedre
tilbudet på Jærbanen vil disse medlemmer bevilge
20 mill. kroner til arbeid med dobbeltspor på Jærbanen.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Østfoldpakken hvor ny jernbanetunnel inn til Moss sentrum
er et av tiltakene. Disse medlemmer mener det er
avgjørende for jernbanens muligheter i Østfold
at infrastrukturinvesteringene på jernbane i fylket ikke
sakker akterut. Jernbanen i Østfold er også forbindelsen
til Gøteborg, København og resten av Kontinentet.
På denne bakgrunn vil disse
medlemmer foreslå bevilge 20 mill. kroner til bygging
av Mossetunnel på Østfoldbanen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til at det er gjort en
samfunnsøkonomisk analyse av innføring av fjernstyring
på Nordlandbanen. Beregningene viser at denne investeringen
er svært lønnsom selv med dagens transportvolumer.
Disse medlemmer mener at investering
i fjernstyring vil være et viktig bidrag for å bedre
regulariteten på Nordlandsbanen, samtidig som en på sikt
vil oppnå besparelser for Jernbaneverket og samfunnet for øvrig. Disse
medlemmer mener denne investeringen må prioriteres.
Disse medlemmer foreslår
videre:
"Stortinget ber Regjeringen komme
tilbake i Revidert nasjonalbudsjett for 2003 med en plan for rask
innføring av fjernstyring av Nordlandsbanen nord for Grong."
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti foreslår å bevilge
20 mill. kroner til innføring av CTC/ATC på Nordlandsbanen
og Østfoldbanen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til at jernbanen er blant
våre tryggeste framkomstmidler. Det er i tråd
med nullvisjonen å få flere reisende over fra
bil til tog fordi faren for ulykker er mye mindre. Disse
medlemmer mener likevel at sikkerheten på jernbanen
ikke har vært god nok. Innføring av automatisk
togstopp, sikring av jernbaneoverganger, og utbygging av kommunikasjonssystemet
GSM-R er alle tiltak som vil bedre sikkerheten.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil øke
bevilgningene til sikkerhet på jernbanen med 90 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti registrerer at det er satt
av 91,3 mill. kroner til kapasitetsøkende tiltak i forslaget
til statsbudsjett.
Disse medlemmer er positive til
at det settes av midler til oppstart med et nytt kryssingspor på Kongsvingerbanen,
og til profilutvidelser på Bergensbanen som gjør
det mulig å frakte semitrailere på jernbanevogner.
Disse medlemmer vil peke på at
det er flere kapasitetsøkende tiltak som kunne ha vært
gjennomført, for eksempel et ytterligere kryssingsspor
på Kongsvingerbanen, og flere kryssingsspor på Nordlandsbanen. Disse
medlemmer mener også at krengetogutredningen må forseres,
slik at Stortinget så raskt som mulig kan få de
tekniske forutsetningene på plass for en videre krengetogsatsing.
Disse medlemmer viser til oppfølging
av Innst. S. nr. 278 (1995-96), sak om malmtransport på Ofotbanen.
Det er inngått avtale om ny felles trafikkterminal for
tog og buss i Narvik sentrum. Tiltaket er en del av kommunens næringsmessige
omstillingsarbeid. Avtalen er inngått mellom Narvik kommune
og NSB BA. Jernbaneverket har forpliktet seg til planlegging av jernbanedelen.
Bussdelen av terminalen ble åpnet i november 2000.
Disse medlemmer ber Regjeringen
i Revidert nasjonalbudsjett redegjøre for hvordan avtalen
skal gjennomføres.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti ønsker å øke
bevilgningene til kapasitetsøkende tiltak med 10 mill.
kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti registrerer at det er satt
av 73,8 mill. kroner til utvikling av stasjoner og knutepunkter.
Utvikling av gode skysstasjoner og knutepunkter er nøkkelen
til å skape et konkurransedyktig kollektivtilbud i konkurranse
med økt vegtrafikk.
Disse medlemmer vil peke på behovet
for miljøtiltak langs jernbanelinjen. Spesielt er behovet
for støyskjerming til stede i tettbygde områder.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil
peke på at behovet for oppgradering er stor på mange
tungt trafikkerte knutepunkter. Disse medlemmer vil
derfor øke investeringene til stasjoner og knutepunkter
med 10 mill. kroner.
Disse medlemmer vil beklage at
bevilgningene til dette området er så lave at
Jernbaneverket må søke Statens forurensningstilsyn
om dispensasjon i henhold til forskriften om grenseverdier for lokal
luftforurensning og støy.
I forbindelse med behandlingen av St.meld. nr.
8 (1999-2000) om Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets
miljøtilstand, vedtok Stortinget et nasjonalt mål for
støyreduksjon:
"Støyplagen skal reduseres med 25 prosent
innen 2010 i forhold til 1999."
Disse medlemmer mener det er
viktig at alle sektorer tar ansvar for å nå denne
målsettingen.
På denne bakgrunn vil disse
medlemmer foreslå å øke bevilgningen
til programområde Miljø med 10 mill. kroner.
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet er
opptatt av å betre tryggleiksnivået for jernbanetransport
i Noreg. Utbygging av kommunikasjon mellom trafikkleiing og tog
på strekningar der dette manglar er eitt viktig tiltak
for å betre tryggleiken. I tillegg til satsing på tryggleikstiltak
er det også viktig med tilrettelegging for å betre
regulariteten og arbeide for å få meir gods over
frå veg til bane. Aktuelle tiltak er til dømes profilutviding,
bygging av kryssingsspor, utbygging av fjernstyring, knutepunktutvikling
og bygging av terminalar. Denne medlemen vil vise
til Senterpartiet i sitt alternative budsjett har auka posten for
investeringar i toglinja med 150 mill. kroner.
Denne medlemen meiner at prosjekt
som kan vere aktuelle for planlegging eller gjennomføring
av eitt eller fleire av dei nemde tiltaka er:
(i 1 000 kroner)
Kap. | Saldert budsjett
2002 | St.prp. nr.
1 (2002-2003) | Pst. endring 2002/2003 |
1351 | 1 298 000 | 1 386 000 | 6,8 |
Til kjøp av persontransporttjenester
fra NSB AS er det foreslått for 2003 satt av 1 386 mill.
kroner, en økning på 88 mill. kroner eller 6,8
pst. sammenlignet med saldert budsjett 2002. Økningen har
i hovedsak sammenheng med innfasing av mye nytt materiell. I avtalebeløpet
er det også innarbeidet kompensasjon med 21 mill. kroner
for skole- og studentrabatt på måneds- og periodekort
som ble innført fra 1. august 2002. Det er videre satt
av 20 mill. kroner i 2003 til resultatavhengige tilskudd/bonusutbetalinger
for oppnåelse av på forhånd fastsatte
kvalitetsmål, i første omgang begrenset til InterCity-trafikken.
I henhold til hovedavtalen har Samferdselsdepartementet
og NSB forhandlet fram en ny rammeavtale om statlig kjøp
av persontransporttjenester for perioden 2003-2006. Denne avtalen
har en økonomisk ramme på totalt 5 545 mill.2003-kroner.
Som ledd i oppfølgingen av kollektivmeldingen,
legges det i rammeavtalen opp til å gi NSB større
frihet til å tilpasse togproduksjonen til konkurrerende
trafikk.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at jernbane
har et klart miljømessig fortrinn framfor andre transportalternativer,
og til tross for flere ulykker de siste årene er tog fremdeles
langt sikrere å reise med en for eksempel bil.
Flertalletviser
til at etter forhandlinger mellom Samferdselsdepartementet og NSB
AS foreslås det bevilget 1 386 mill. kroner til statlig
kjøp av persontransporttjenester for 2003. Forslaget er
basert på en takstøkning som tilsvarer konsumprisindeksen +1
prosentpoeng pr. 1. januar 2003. Flertallet viser
til at innenfor avtalebeløpet er det tatt høyde
for økte kapitalkostnader og merutgifter ved innpassing
av 36 nye lokaltogsett og 6 nye intercitytogsett i løpet
av 2002/2003.
Flertalletvil
understreke at i avtalebeløpet er det også innarbeidet
kompensasjon med 21 mill. kroner for skole- og studentrabatt på måneds-
og periodekort som ble innført fra 1. august 2002. Det
er satt av inntil 20 mill. kroner i 2003 til resultatavhengig tilskudd/bonusutbetalinger
for oppnåelse av på forhånd fastsatte
kvalitetsmål, i første omgang begrenset til InterCity-trafikken.
Flertalletforventer
at slike resultatorienterte tilskudd og bonusutbetalinger vil bidra
til å gi NSB insentiver til å forbedre togtilbudet
for de reisende og være et bidrag til å nå statens
overordnede mål om økt overføring av
trafikanter fra personbil til kollektivtransport. En slik kvalitetskontrakt
vil bli innført trinnvis, både for å vinne
erfaring med å måle insitamenteffekten, økonomiske
konsekvenser og ansvarsdeling innenfor kontrakten.
Flertalletslutter
seg til denne vurderingen.
Flertallet viser til at i avtalen
om statlig kjøp av persontransporttjenester for 2003 er
det i all hovedsak lagt opp til en videreføring av dagens
togproduksjon. Det er lagt til grunn at nye motorvogner/AGENDA-tog erstatter
gammelt lok- og vognmateriell som dagtog mellom Trondheim og Bodø.
Flertallet viser til at Samferdselsdepartementet
i tråd med signalene gitt i kollektivmeldingen, legger opp
til å kanalisere ressursene mot de områder av
landet hvor jernbanen har sine relative fortrinn. Dette innebærer
at mye av innsatsen rettes inn mot hovedstrekningene Oslo-Stavanger,
Oslo-Bergen, Oslo-Trondheim og Trondheim-Bodø, Intercitytriangelet Lillehammer-Skien-Halden
og nærtrafikknettet rundt Oslo, Stavanger, Trondheim og
Bergen. Samferdselsdepartementet og NSB forhandlet fram en ny rammeavtale
om statlig kjøp av persontransporttjenester for perioden
2003-2006. Denne avtalen har en økonomisk ramme på totalt
5 545 mill. 2003-kroner. I avtalen er det tatt forbehold om Stortingets
godkjenning av beløpet for statlig kjøp gjennom
behandlingen av statsbudsjettet for de enkelte år i avtaleperioden.
I rammeavtalen er det lagt opp til at dagens togproduksjon videreføres
og det er tatt høyde for merkostnader ved innfasing av
nytt intercity- og lokaltogsett. Det avtalte rammebeløpet
legges til grunn ved forslag til bevilgninger ved de årlige
statsbudsjetter i avtaleperioden. Departementet kan imidlertid justere
produksjonen etter omforente frafallskalkyler. Ved de årlige
budsjettbehandlingene i rammeavtaleperioden legges det opp til å priskorrigere
det totale avtalebeløpet med 2,5 pst. pr. år. Flertallet slutter
seg til dette.
Flertalleter
enig i at rammeavtalen vil gi NSB større forutsigbarhet
i forhold til sin planlegging og drift av virksomheten, slik at
selskapet på en bedre måte kan ivareta risikoen
som er knyttet til driften av denne togproduksjonen. På samme
tid vil avtalen være med på å forenkle
de årlige kjøpsavtaleforhandlingene mellom Samferdselsdepartementet
og NSB, som de senere år har vært svært
ressurskrevende for begge parter.
Flertallet viser til at det er
inngått avtale med Telemark fylkeskommune om evt. overføring
av kjøpsansvaret for togtilbudet på Bratsbergbanen
fra staten til fylkeskommunen. Flertalletber om at departementet kommer nærmere
tilbake til dette.
Som ledd i oppfølgingen av kollektivmeldingen,
legges det i rammeavtalen opp til å gi NSB større
frihet til å tilpasse togproduksjonen til konkurrerende
trafikk. Samferdselsdepartementet legger opp til å håndtere produksjonsjusteringer
i løpet av rammeavtaleperioden gjennom produksjonsklausuler
som gir NSB frihet til å foreta endringer i stoppmønster
og antall togavganger når passasjergrunnlaget svikter og
antall reisende over en gitt periode går betydelig ned.
På denne måten gis NSB større frihet
til å tilpasse togproduksjonen til de områder
hvor toget har sitt relative fortrinn i forhold til andre transportmidler.
En slik klausul kan også medvirke til at transportbrukere
sammen med lokale myndigheter i sterkere grad stimuleres til å bruke
toget.
Flertallet vil understreke at
den økte friheten til å tilpasse togproduksjonen
til områder hvor toget har sitt relative fortrinn, ikke
betyr at Stortinget har overført beslutningsansvaret til å nedlegge
jernbanestrekninger til NSB AS.
Flertallet vil således
vise til at det fortsatt er Stortinget som skal fatte beslutning
om tjenestetilbudet og prisnivået på jernbanereiser
gjennom kjøp av tjenester.
Flertalletviser
til at Samferdselsdepartementet vil vurdere den framtidige håndteringen
av statlig kjøp av persontrafikktjenester på Ofotbanen.
Flertallet vil understreke at
det fortsatt skal være persontrafikk på Ofotbanen.
Organiseringen av statlig kjøp av transporttjenester må sikre
persontrafikken.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, vil peke på at dersom det ligger
til rette for at det lokale togselskapet Ofotbanen AS kan overta
NSBs lisens, bør det prioriteres.
Komiteen vil vise til at innføringen
av Agendatogene innebærer at reisetiden på Nordlandsbanen
har gått ned, avgangene har blitt flere og bedre tilpasset lokaltrafikk.
Komiteen vil bemerke at strekningen
Trondheim-Bodø er en langdistansestrekning som stiller
samme krav til komfort som på InterCity-strekningene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at togtransport står for en liten del av den samlede
persontransport i Norge. Jernbanens markedsandel i 2000 for gods
var 6,6 pst. og for persontransport 5,2 pst. Selv ved en betydelig
satsing på bane vil transportandelen være lav.
En økning av trafikken på jernbanenettet vil ikke
i det hele tatt merkes på vegtrafikken. Derfor vil persontransport
på veg være av avgjørende betydning i
fremtiden. Disse medlemmer mener derfor at de knappe
ressurser som Stortingets flertall stiller til disposisjon for persontransport, må kanaliseres
til vegvedlikehold og vegbygging. Disse medlemmer vil
vise til at ekspressbuss og lokalbusser på en langt bedre
og rimeligere måte enn toget vil løse de utfordringer
som kollektivtransporten står ovenfor.
For de mellomlange og de lengste strekningene
er togtransport ikke et alternativ til flytransport, og med konkurranse
i lufttrafikken er prisene kommet ned under prisnivået
på bruk av tog. Det er ikke fornuftig å bruke
store summer til å produsere en tjeneste som går med
betydelig underskudd, og som må subsidieres av skattebetalerne
fremfor å bruke fly, bil og buss som i stor utstrekning
går med overskudd og bidrar til statskassen.
I tillegg vil disse medlemmer hevde
at personbilen har store fordeler både i byer og i områder
med spredt bebyggelse og lange avstander.
Disse medlemmer legger videre
til grunn at konkurranse på sporet vil føre til
effektivisering og mindre behov for tilskudd.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til den positive effekten kjøp av persontogtjenester har
hatt på intercity-strekningene. Kollektiv avvikling av
rushtrafikk inn til de store byene kan isolert sett aldri bli bedriftsøkonomisk
lønnsomt, men være svært samfunnsøkonomisk
lønnsomt fordi økt biltrafikk skaper økt
luftforurensning og er meget arealkrevende. Disse medlemmer vil
derfor øke kjøpet av persontogtjenester med 20
mill. kroner, og foreslår således at kap 1351
post 70 økes med 20 mill. kroner og bevilges med 1 406
mill. kroner.
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser
til Senterpartiet sitt alternative budsjett der det blir foreslått å auke
post 70 med 10 mill. kroner. Skule- og studentrabatten på NSB
må hevast til 50 pst., slik han var tidlegare.
(i 1 000 kroner)
Kap. | Saldert budsjett
2002 | St.prp. nr.
1 (2002-2003) | Pst. endring 2002/2003 |
1354 | 20 900 | 21 200 | 1,4 |
For 2003 foreslås bevilget 21,2 mill.
kroner til drift av Statens jernbanetilsyn. Dette er en økning
på 0,3 mill. kroner eller 1,4 pst. i forhold til saldert
budsjett 2002.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har ingen merknader.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at det er et stort effektiviseringspotensial innenfor jernbanetilsynet
som ikke er realisert. Det legges til grunn at en slik effektivisering
ikke går på bekostning av sikkerhet.
I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 2 (2002-2003) foreslås
kap. 4353 post 91 Kapitalnedsettelse bevilget med 557,5 mill. kroner,
jf. endret tilknytningsform Flytoget AS. Kapitalnedsatt beløp
fra NSB vil bli inntektsført i statsregnskapet for 2003
når dette er registret i Foretaksregisteret. Jf. ellers
kap. 1300 Samferdselsdepartementet post 90 Kjøp av aksjer.
Komiteen vil vise
til at kap. 4353 post 91 Kapitalnedsettelse blir behandlet av finanskomiteen.
Komiteen viser ellers til merknader
i Budsjett-innst. S. nr. 1 Tillegg nr. 3 (2002-2003).
(i 1 000 kroner)
Kap. | Saldert budsjett
2002 | St.prp. nr.
1 (2002-2003) | Pst. endring 2002/2003 |
1360 | 43 000 | 56 200 | 30,7 |
Foreslått budsjett for samferdselsberedskap
for 2003 innebærer en betydelig økning målt
mot saldert budsjett 2002, 13,2 mill. kroner eller 30,7 pst. Økningen har
sammenheng med utfasing av ordningen med at Telenor ASA er eneste
tilbyder av særskilt samfunnspålagte oppgaver
for Totalforsvaret.
Komiteen har ingen
merknader og slutter seg til forslag til bevilgning.
(i 1 000 kroner)
Kap. | Saldert budsjett
2002 | St.prp. nr.
1 (2002-2003) | Pst. endring 2002/2003 |
1370 | 372 000 | 305 000 | -18,0 |
Til statlig kjøp av bedriftsøkonomiske
ulønnsomme posttjenester for 2003 er det foreslått
bevilget 305 mill. kroner. Dette er en nedgang på 67 mill.
kroner eller 18,0 pst. i forhold til saldert budsjett for 2002.
Dette skyldes lavere behov for statlig kjøp av posttjenester, som
har sammenheng med resultater av Posten Norge AS’ arbeid
med omstilling og effektivisering. Styret for Posten har foreløpig
ikke foreslått portoøkninger for 2003.
Komiteener enig i at det skal betales utbytte
på 30 pst. av selskapets overskudd etter skatt. Komiteen forutsetter
at dette vil ligge til grunn i den fremtidige utbyttepolitikken. Komiteen vil
understreke viktigheten av forebyggende arbeid og iverksetting av
tiltak i hele konsernet for å få ned sykefraværet
og antall uføretrygdede.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ber om at Stortinget
i forbindelse med neste § 10-melding blir orientert om
utviklingen av sykefraværet og antall uføretrygdede
i bedriften. Disse medlemmer frykter at Posten som
bedrift nærmer seg smertegrensen for hva som er økonomisk
forsvarlig som et resultat av Regjeringens kutt. Disse medlemmer vil
følge denne utviklingen nøye.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til
forslag til bevilgning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
være åpen for økt konkurranse på posttjenester,
noe som vil medføre økt effektivitet som igjen stimulerer
til alternative og mer rasjonelle løsninger.
Disse medlemmer vil også vise
til de midler som er bevilget tidligere til omstrukturering av Posten Norge
BA.
Disse medlemmer vil på denne
bakgrunn redusere bevilgningene til dette formål med 100
mill. kroner i forhold til Regjeringens budsjettforslag for 2003.
(i 1 000 kroner)
Kap. | Saldert budsjett
2002 | St.prp. nr.
1 (2002-2003) | Pst. endring 2002/2003 |
1380 | 169 300 | 177 700 | 5,0 |
4380 | 159 300 | 167 700 | 5,3 |
Foreslått realauke av Post- og teletilsynet
sitt budsjett har sammanheng med at tilsynet har fått nye
oppgåver innanfor området teletryggleik og -beredskap
(6,2 mill. kroner) og den internasjonale teleunion (1 mill. kroner).
Utgiftsbudsjettet omfattar 10 mill. kroner til å ivareta ansvaret
for Radiostøykontrollen. Dette beløpet skal ikkje
dekkjast av tilsvarande inntekter hos Post- og teletilsynet.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, har merka
seg ein auke i budsjetterte driftsutgifter som i hovudsak skuldast
satsing på arbeid med teletryggleik og -beredskap. Fleirtalet vil
peike på at det er viktig at arbeidet med plan for fornying
og effektivisering av verksemda blir gjennomførd innan
2004, slik det er skissert.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at Regjeringen mener det er store innsparingsmuligheter ved å omorganisere
og fornye offentlig virksomhet. Disse medlemmer viser
til at Regjeringen ikke foreslår reduserte bevilgninger
til Post- og Teletilsynet. Disse medlemmer finner
det rimelig at også statsforvaltningen effektiviseres og
setter ned bevilgningen under post 1 med 5 mill. kroner og post
45 med 5 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det er et betydelig effektiviseringspotensial i Post- og teletilsynet. Disse
medlemmer registrerer at det er utarbeidet en plan for å effektivisere tilsynet
innen 2004. Disse medlemmer mener det er grunnlag
for å hente inn 10 mill. kroner i effektivisering allerede
i 2003. På denne bakgrunn foreslår disse medlemmer at
kap. 1380 reduseres med henholdsvis 5,0 mill. kroner på post
1, og 5,0 mill. kroner på post 45.
Disse medlemmer viser til at
ideelle organisasjoner gjør en stor og nødvendig
innsats på en rekke områder. Bare Norges Røde
Kors Hjelpekors har ca. 225 hjelpekorps bestående av ca.
12 000 autoriserte medlemmer og utførte i år 2001
ca. 450 redningsaksjoner. For å utføre slike redningsaksjoner
er de ideelle organisasjonene avhengig av sambandsutstyr.
I tillegg til kostnaden som påløper
ved innkjøp av slikt sambandsutstyr, må den enkelte
ideelle organisasjon også betale årlig konsesjonsavgift
til staten.
Røde Kors Hjelpekors betaler ca. kr
500 000 pr. år i konsesjonsavgift. Organisasjonene som
tilhører "Frivillige redningsfaglige forum" betaler totalt
ca. 2 mill. kroner i konsesjonsavgift pr. år. Konsesjonsavgiften blir
betalt inn til Post- og teletilsynet.
Post- og teletilsynet har opplyst at den type
samband som bl.a. Norges Røde Kors benytter, er et såkalt
lukket nett som krever tillatelse etter teleloven kapittel fem med
tilhørende forskrifter. For denne type utstyr er det forskjellige
former for årsgebyr.
Det forhold at avgifter innbetalt av ideelle
organisasjoner bare utgjør i overkant av 1 pst. av totale
inntekter til Post- og teletilsynet, gjør at disse innbetalingene
bør kunne fjernes uten at Post- og teletilsynet trenger
kompensasjon for dette.
Man forutsetter da at Post- og teletilsynet
må kunne effektivisere det tilsvarende inntektsbortfallet
på ca. 2 mill. kroner.
Ideelle organisasjoner som er avhengige av sambandsutstyr
for å kunne gjennomføre redningsaksjoner med sikte
på å redde liv og helse, bør få fritak
fra å betale konsesjonsavgift etter teleloven. Post- og
teletilsynet bør kunne pålegges å effektivisere
tilsvarende dette inntektsbortfallet på ca. 2 mill. kroner.
Disse medlemmer mener det vil
være riktig å frita de ideelle organisasjonene
fra konsesjonsavgift, og vil fremme følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen snarest
fremme forslag om at ideelle organisasjoner som er avhengig av sambandsutstyr
for å kunne gjennomføre redningsaksjoner med sikte
på å redde liv og helse, får fritak fra å betale årlig
konsesjonsavgift etter teleloven. Inntektsbortfallet blir dekket
ved at Post- og teletilsynet effektiviserer tilsvarende."
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, viser til at en samlet komite i Budsjett-innst.
S. nr. 13 (2001-2002) understreket betydningen av effektiv og virksom
konkurranse i post- og telemarkedene. Flertallet mener
at dette må gjelde alle typer nett, også mellom
ulike stamnett/hovednett.
Flertallet viser til at det på aksessnettsiden,
som ofte utgjør den største utbyggingskostnaden,
er et stort satsningsbehovet. Flertallet viser videre
til at det store antall eksisterende brukereide aksessnett, bl.a.
i bedrifter, institusjoner og mer enn 7 000 nett som dekker omlag
40 pst. av befolkningen innen kabel-tv, utgjør en betydelig
norsk nettressurs. Ved at brukerne kan velge mellom ulike tilbydere
til sine nett, kan konkurranse virkeliggjøres raskere,
og uten at det må bygges nye aksessnett i mange boliger,
bedrifter osv. Flertallet mener at dette kan bidra
til å bringe kostnadene ned raskere enn når stamnett
og aksessnett har samme eier, hvor konkurranse må pålegges,
eller når enkeltselskaper får kontroll over alle
ledd i nett- og verdikjeden. Dermed kan ny utbygging konsentreres mer
om områder der bredbånd mangler.
Flertallet viser til at nettutbyggingen
viser stagnasjonstendenser. Statlig satsning på nettutbygging
har til nå i betydelig grad vært sektorrettet,
gjennom bredbånd til skoler, til biblioteker osv. Flertallet ser
det som viktig å videreføre og styrke tiltak for
sektorovergripende samkjøring også med andre eksisterende
lokale nett innen bolig-, bedrifts-, institusjonssektoren, (cf. departementets
nettforskrifter 14.2.2001), som kan øke bruksmuligheter,
utvide tjenester og styrke nettsamfunnet lokalt. Nettutbygging i
Norge har hele tiden vært et stort løft.
Flertallet viser til at brukerne
har bidratt avgjørende til nettutviklingen, ved ulike typer
finansiering av føringsveier, aksessnett og utstyr i sine
boligområder, bedrifter osv., som har medført
at brukerne har berettigede eierrettigheter til dette. Forskrifter
og tiltak på nettområdet må stimulere
lokal innsats ved å styrke disse brukerrettighetene og
mulighetene for allsidig lokalt engasjement i nettutbygging og -utnyttelse.
Flertallet mener at for å utnytte
den samlede nettkapasitet, øke sikkerheten og valgmulighetene
i nettsystemet sett under ett, er det samferdselspolitisk viktig å sikre
at ulike nett kan samkjøre. Flertallet ser
det derfor som viktig at departementet og andre berørte myndigheter
styrker innsatsen for oppfølging og videreføring
av forskrifter som bidrar til en nettstruktur og samkjøring
som gjør det enkelt for brukerne å velge mellom
ulike tilbydere.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti vil peke på når
det gjelder bredbåndsutbygging og regulatoriske forhold
innen telesektoren, så vil Regjeringen i 2003 legge frem
en stortingsmelding om bredbånd og en lov om elektronisk
kommunikasjon.