Skatte- og avgiftsreglene bør i hovedtrekk
ligge fast gjennom året. Regjeringens forslag til skatte-
og avgiftsendringer i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett begrenser
seg til:
– Det foreslås økt
fradrag for fagforeningskontingent mv. fra 1 100 kroner til 1 450
kroner for 2003. Dette er varslet i brev av 2. april 2003 fra statsministeren
til partene i arbeidslivet. Forslaget gir et provenytap på om
lag 110 mill. kroner påløpt og 100 mill. kroner
bokført i 2003. Regjeringen er også innstilt på å foreslå at
fradraget heves ytterligere til 1 800 kroner i budsjettet for 2004.
Forslaget til lovendring er fremmet i Ot.prp. nr. 93 (2002-2003)
kap. 5.
– På grunn av reduserte
markedsrenter foreslås det at normalrentesatsen for beregning
av skattepliktig fordel av lån i arbeidsforhold reduseres
med 1,5 prosentpoeng til 5 pst. med virkning fra 1. juli 2003. For
nærmere omtale av saken vises det til St.prp. nr. 65 (2002-2003)
kap. 2.
– Det foreslås innstramming
i NOKUS-reglene (regler for beskatning av norskkontrollerte selskaper
i lavskatteland) slik at underskudd i NOKUS-selskap ikke løpende
kan fradras i alminnelig inntekt, men kun framføres mot
senere overskudd i samme selskap. Dette vil redusere mulighetene
for skattemotiverte tilpasninger og gi administrative forenklinger.
På svært usikkert grunnlag anslås provenyet
av å stramme inn fradragsordningen til om lag 500 mill.
kroner påløpt i 2003 og om lag 500 mill. kroner
bokført i 2004. Forslaget er nærmere omtalt i
Ot.prp. nr. 93 (2002-2003) kap. 2.
– Det foreslås et eget
inntektsfradrag for reindriftsnæringen. Fradraget vil bli
tilsvarende det som gis for jordbruket. Provenytapet anslås
til om lag 6 mill. kroner påløpt og bokført
i 2003. For nærmere omtale vises det til Ot.prp. nr. 93
(2002-2003) kap. 3.
– Det foreslås et inntektsfradrag
for skifernæringen i Finnmark og Nord-Troms. Provenytapet
anslås til om lag 3 mill. kroner påløpt
og bokført i 2003. For nærmere omtale vises det
til Ot.prp. nr. 93 (2002-2003) kap. 4.
– Det foreslås at Postens
omsetning av masseforsendelser av brev til utlandet blir fritatt
fra merverdiavgift (nullsats) fra 1. juli 2003. Dette er i tråd
med prinsippet om at eksport av varer og tjenester er fritatt fra
merverdiavgift. Forslaget anslås å gi et provenytap
på om lag 3 mill. kroner påløpt og om lag
2 mill. kroner bokført i 2003. For nærmere omtale
vises det til Ot.prp. nr. 93 (2002-2003) kap. 1.
– Det foreslås å gi
lettelser i omregistreringsavgiften for tyngre kjøretøy.
Det foreslås dessuten at kjøretøy med
flere seterader ikke lenger blir godkjent som avgiftsfrie lastebiler.
Samtidig økes vektgrensen for avgiftsfrie kombinertbiler
til 7500 kg. Forslagene er nærmere omtalt i St.prp. nr.
65 (2002-2003) kap 2.
– Omlegging av avgiften på forbrenning
av avfall til en utslippsavgift foreslås utsatt i påvente
av avklaring fra ESA om tilskuddsordningen for levert energi fra
avfallsanlegg. En utsettelse av ordningen til 1. januar 2004 gir
isolert sett et provenytap på 35 mill. kroner påløpt
og 30 mill. kroner bokført. Samtidig innebærer
utsettelsen at det ikke blir bevilget midler til tilskuddsordningen
i 2003 (40 mill. kroner). Forslaget er nærmere omtalt i
St.prp. nr. 65 (2002-2003) kap 2.
– Det foreslås at korn-
og soyabaserte melkeerstatningsprodukter blir avgiftsmessig likestilt
med melk og andre melkeprodukter. Dette innebærer at det
gis fritak for produktavgiften på alkoholfrie drikkevarer
og fritak for avgiftene på drikkevareemballasje. Den nærmere
avgrensingen av fritakene vil bli gitt i forskrift. Forslaget er
nærmere omtalt i St.prp. nr. 65 (2002-2003). kap. 2.
Samlet gir de foreslåtte endringene
en bokført lettelse på om lag 140 mill. kroner
og en påløpt innstramming på om lag 340
mill. kroner.
Sammen med allerede vedtatte endringer, gir
dette samlede skatte- og avgiftslettelser for 2003 på knapt 8,6
mrd. kroner påløpt og knapt 11,8 mrd. kroner bokført
(ekskl. barnetrygd). Av dette betyr regelendringer i 2003 en lettelse
på vel 3,1 mrd. kroner påløpt og knapt 1,8
mrd. kroner bokført. Hoveddelen av lettelsene skyldes med
andre ord virkninger av endringer som ble vedtatt for 2002.
Stortingsflertallet har vedtatt å utvide
skattefritaket for barnehageplasser. Det er ikke anvist hvordan provenytapet
skal dekkes inn. Regjeringen foreslår at vedtaket reverseres.
Utover dette foreslås enkelte endringer
av teknisk karakter som ikke har provenyvirkning.
Komiteen viser til
sine merknader nedenfor og i Innst. S. nr. 260 (2002-2003) samt
Innst. O. nr. 122 (2002-2003).
I forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet
for 2003 vedtok Stortinget å innføre et skattefritak
for arbeidsgivers dekning av barnehageutgifter for ansattes barn,
jf. Innst. O. nr. 27 (2002-2003) punkt 21.1. Skattefritaket ble
forutsatt gjennomført ved forskriftsendringer, og det ble
vedtatt hjemmel for slike forskriftsbestemmelser i skatteloven § 5-15
andre ledd andre punktum. Det ble forutsatt at hjemmelen skulle benyttes.
Stortinget fattet ikke vedtak om inndekning for provenytapet ved
skattefritaket.
Den 14. februar 2003 sendte Finansdepartementet
ut et høringsbrev hvor det ble vurdert to ulike modeller for
skattefritak for arbeidsgiverbetalte barnehageplasser:
– En begrenset
modell som bygger på samme avgrensning som gjeldende regler
om begrenset skattefritak for arbeidsgivers tilskudd til bedriftsbarnehager,
men der det gis fullt skattefritak. Dette innebærer at
arbeidsgiver må ha en aktiv rolle i forhold til barnehagen,
bl.a. ved å yte kapitaltilskudd e.l. som står
i forhold til antall plasser arbeidsgiveren disponerer.
– En generell modell som innebærer
skattefritak for enhver form for arbeidsgivers dekning av barnehageutgifter,
herunder også arbeidstakers egne utgifter. Det vil si at
det åpnes for utgiftsdekning/- refusjon også uten
at arbeidsgiver har noe direkte forhold til barnehagen.
I høringsbrevet anses en begrenset
modell med fullt skattefritak for plass i bedriftsbarnehage å være
i samsvar med punkt o) i barnehageavtalen, jf. Innst. S. nr. 255
(2001-2002) punkt 10.4.2.
Videre antas det at den generelle modellen trolig
er mest i tråd med Stortingets vedtak i forbindelse med statsbudsjettet
for 2003, jf. Innst. O. nr. 27 (2002-2003) punkt 21.1.
Etter Regjeringens syn er det en rekke sterke
hensyn som taler mot å innføre et fullt skattefritak
for arbeidsgivers dekning av barnehageutgifter for ansattes barn. I
tillegg til at skattefritaket innebærer et betydelig provenytap,
som Stortinget ikke har funnet inndekning for, vil et slikt skattefritak
også virke usosialt. Skattefritaket strider dessuten mot
et sentralt prinsipp om at alle fordeler vunnet ved arbeid bør
beskattes som lønn. Slike fritak uthuler skattegrunnlaget
og svekker effektiviteten i økonomien. Disse motforestillingene
har også blitt påpekt i flere av høringsuttalelsene.
Etter departementets syn er det nødvendig å trekke
et skattemessig skille mellom arbeidstakerens mer private utgifter
og arbeidsgiverens betaling for arbeidsinnsats. Skattesystemet bør
ikke motivere arbeidsgivere til å dekke arbeidstakers private
utgifter framfor å tilby tilsvarende i lønn. Et
utvidet skattefritak for arbeidsgivers dekning av barnehageutgifter
for ansatte skiller seg således fra skattefritaksordninger
som er begrunnet ut fra virksomhetens behov.
Regjeringen foreslår derfor at det
ikke gjennomføres en utvidelse av skattefritaket for bedriftsbarnehager,
og at lovendringen som åpner for et generelt skattefritak for
arbeidsgivers dekning av barnehageutgifter for ansattes barn, reverseres.
I forbindelse med statsbudsjettet for 2003 anslo departementet
på skjønnsmessig grunnlag at en begrenset modell
kunne gi et årlig provenytap på mellom 200 og
600 mill. kroner, jf. St.prp. nr. 1 (2002-2003) Skatte-, avgifts-
og tollvedtak. Som presisert, ville provenytapet innenfor dette
intervallet bl.a. avhenge av hvilket krav som stilles til arbeidsgivers økonomiske engasjement
i barnehagen. Med den begrensede modellen for bedriftsbarnehager
som departementet har skissert, jf. høringsbrevet av 14.
februar 2003, antar departementet at provenytapet trolig ligger
i nedre del av dette provenyintervallet. En generell modell ble videre
på svært skjønnsmessig grunnlag anslått å gi
et årlig provenytap på om lag 1 mrd. kroner. Provenyvirkningen
for 2003 vil avhenge av hvor raskt skattyterne klarer å tilpasse
seg skattefritaket, og i hvilken grad usikkerheten rundt utformingen
av ordningen påvirker tilpasningene.
Departementet antar at antallet barnehageplasser
vil øke over tid. Lavere foreldrebetaling og utvidet skattefritak
vil dessuten gjøre arbeidsgiverbetalte barnehageplasser
mer attraktive i forhold til andre omsorgsalternativer. Det årlige
provenytapet ved et utvidet skattefritak vil derfor stige. På lang
sikt antar departementet på svært skjønnsmessig
grunnlag at et generelt skattefritak kan gi et årlig provenytap
på 1-2 mrd. kroner. Øvre del av intervallet må ses
på som en øvre grense på et mulig provenytap,
hvor det er lagt til grunn en meget høy barnehagedekning.
Et utvidet skattefritak for arbeidsgivers dekning
av barnehageutgifter for ansattes barn vil ha usosiale fordelingsvirkninger.
For det første er det lønnstakere med relativt
høy lønnsinntekt som vil tjene mest på skattefritaket.
For det andre viser empiriske undersøkelser at naturalytelser
i arbeidsforhold har størst omfang blant personer med høy
arbeidsinntekt.
På grunn av det betydelige provenytapet
og de usosiale virkningene er det etter Regjeringens syn sterke grunner
for ikke å innføre et fullt skattefritak for arbeidsgivers
dekning av barnehageutgifter for ansattes barn. En utvidelse av
skattefritaket vil også bryte med helt sentrale prinsipper
i skattesystemet. Regjeringen foreslår på bakgrunn
av dette ikke å utvide gjeldende skattefritak for tilskudd
til bedriftsbarnehager og å reversere lovendringen som
hjemler et generelt skattefritak for arbeidsgivers dekning av ansattes
utgifter til barnehage, jf. Innst. O. nr. 27 (2002-2003). Det vises
til forslag til endring i skatteloven § 5-15 annet ledd
annet punktum, jf. Ot.prp. nr. 93 (2002-2003).
Komiteenviser til at det 11. juni 2003 ble enighet om
et bredt forlik om barnehagepolitikken i årene fremover
og henviser i den forbindelse til Innst. S. nr. 250 (2002-2003)
og Innst. O. nr. 128 (2002-2003) for en nærmere omtale
av dette. Forliket er også omtalt i Innst S. nr. 260 (2002-2003)
og Innst. O. nr. 122 (2002-2003).
Komiteen viser til at barnehageforliket
skattemessig for 2003 innebærer at gjeldende krav til arbeidsgivers
engasjement, for at arbeidsgivers dekning ikke skal medføre
skatteplikt for den ansatte, eller arbeidsgiveravgiftsplikt for
arbeidsgiver, opprettholdes, men at kravene til minste foreldrebetaling
settes ned fra dagens 18 000 kroner til 9 000 kroner. Komiteen ber Regjeringen
gjennomføre dette ved forskriftsendring.
Komiteenviser
videre til at for 2004 skal det oppstå rett til skattefrihet
og frihet fra arbeidsgiveravgift for arbeidsgiverbetalt barnehageplass
når barnehageplassen de facto er arbeidsgiverbetalt, og
hvor det er arbeidsgiver selv som enten driver barnehageplassene, eller
har kjøpt barnehageplasser i kommunal eller privat barnehage
for aktivt å tilby disse til egne ansatte. Forutsetningen
er at vilkårene om innskudd/depositum og vedtektsfestet
innsynsrett mv. er oppfylt. Komiteen understreker
at dette må utformes slik at små og mellomstore
bedrifter også kan delta. Plasser som bedriftsbarnehagen
tilbyr til andre enn bedriftens ansattes barn, omfattes ikke av
skatte- eller avgiftsfrihet. Komiteen ber Regjeringen
utforme forskrifter i tråd med dette, som forelegges Stortinget.
I brev av 25. september 2002 ble Norge bedt
om å meddele ESA innen 25. mars 2003 hvilke endringer vi ville
gjøre for å bringe ordningen i samsvar med EØS-regelverket.
I svarbrevet ble det vist til at Norge tar sikte på å opprettholde
nullsatsen for arbeidsgiveravgift for ansatte bosatt i tiltakssonen
(Nord-Troms og Finnmark). Norge ønsker å benytte
artikkel 1(2) tredje ledd i Protokoll 3 til Overvåkings-
og domstolsavtalen (ODA-avtalen) som grunnlag for en videreføring
av 0-satsen i tiltakssonen. En slik fremgangsmåte forutsetter at
det foreligger usedvanlige omstendigheter som rettferdiggjør
videreføring av 0-satsen, og dessuten at Island og Liechtenstein
gir sitt samtykke til at ordningen skal anses å være
forenlig med EØS-avtalen. I brevet til ESA ble det også gjort
klart at Norge vil beholde den graderte arbeidsgiveravgiften for
ansatte i fiskeri og landbruk. Videre ble det søkt om (notifisert)
en overgangsordning på tre år for sone 3 og 4,
for å unngå at næringslivet i de berørte
områdene opplever en brå kostnadsøkning.
Det er også søkt om (notifisert) en ordning med
direkte transportstøtte.
Regjeringen fører en aktiv næringspolitikk
og har gjennomført store forbedringer i rammebetingelsene for
næringslivet. Det kommer også næringslivet
i distriktene til gode. Omleggingen av arbeidsgiveravgiften bør
skje på en måte som underbygger denne politikken. Regjeringens
utgangspunkt er derfor at de økte avgiftsinntektene ved
en endring av dagens ordning skal tilbakeføres til de områdene
som blir berørt. Regjeringen har i tillegg lagt vekt på at
de alternative ordningene skal være kostnadseffektive og
målrettede i forhold til bosetting og sysselsetting i distriktene.
Situasjonen i tiltakssonen (Finnmark og Nord- Troms)
er spesiell. En økning i ordinær arbeidsgiveravgiftssats
fra 0 til 14,1 pst. ville være dramatisk. Bedriftene i
tiltakssonen har i gjennomsnitt svært lave profittmarginer,
og vil derfor i liten grad være i stand til å bære økte
kostnader. Fraflyttingstallene for Finnmark er i tillegg spesielt
høye. De store avstandene, den svært lave befolkningstettheten,
klimaet og hensynet til samisk bosetning er forhold som begrunner
at omstendighetene i tiltakssonen er usedvanlige. Dette er bakgrunnen
for at Regjeringen tar sikte på å videreføre den
differensierte arbeidsgiveravgiften i tiltakssonen. Det legges opp
til å bruke ODA-avtalen, Protokoll 3.
Det er viktig at den rettslige begrunnelsen
for å beholde redusert avgift er god når man vurderer
anvendelse av Protokoll 3. Dersom Protokoll 3 skulle ha vært anvendt
også utenfor tiltakssonen, måtte det blitt dokumentert
at det foreligger slike usedvanlige omstendigheter som protokollen
krever, også i områdene utenfor tiltakssonen.
Regjeringens klare vurdering er at en ikke ville fått gjennomslag
for en slik påstand. Regjeringen har imidlertid godt håp
om at unntak for tiltakssonen kan bli godtatt.
Regjeringen går inn for å beholde
dagens differensierte arbeidsgiveravgift for primærnæringene
fiskeri og landbruk. En nærmere oversikt over hvilke typer
foretak innenfor landbruks- og fiskerisektoren som vil kunne beholde
dagens graderte arbeidsgiveravgift, vil bli presentert i forbindelse
med statsbudsjettet for 2004. I utgangspunktet vil den graderte
arbeidsgiveravgiften bli videreført for dem som produserer
varer som faller utenfor statsstøtteregelverket i EØS-avtalen.
I utformingen av en alternativ ordning for privat næringsvirksomhet
har Regjeringen lagt vekt på at en så langt som
mulig skal opprettholde den fordelen som ligger i dagens differensierte
arbeidsgiveravgift. For privat næringsliv lokalisert i
sonene 2, 3 og 4, legges det derfor opp til en ordning for differensiering
av arbeidsgiveravgiften innenfor det fribeløpet for statsstøtte
som statsstøtteregelverket tillater. Fribeløpet er
på 100 000 euro over tre år, eller om lag 250
000 kroner pr. foretak pr. år. En slik ordning vil kunne kompensere
foretak med inntil om lag 10 ansatte i sonene 3 og 4, og inntil
om lag 20 ansatte i sone 2. Detaljene i ordningen er ikke fastsatt,
men vil bli framlagt i forbindelse med statsbudsjettet for 2004.
ESAs retningslinjer for bagatellmessig støtte tillater
imidlertid ikke et slikt fribeløp for transportsektoren.
For å unngå at næringslivet
i de berørte områdene skal oppleve en brå og
sterk kostnadsøkning, har Regjeringen overfor ESA søkt
om (notifisert) en overgangsperiode for sonene 3 og 4. For sone
3 legges det opp til at satsen økes årlig med
1,9 prosentpoeng med unntak for 2007, da satsen økes med
2 prosentpoeng. For sone 4 legges det opp til at satsen økes årlig
med 2,2 prosentpoeng, med unntak for 2007 da satsen økes med
2,4 prosentpoeng. Overgangsordningen vil ha betydning for de virksomhetene
i sonene 3 og 4 som ikke blir kompensert fullt ut av fribeløpet.
Det er usikkert om ESA vil godkjenne en overgangsperiode.
Ifølge ESA vil overgangsordningen innebære statsstøtte
i strid med statsstøtteregelverket i overgangsperioden.
ESA har derfor varslet at det må åpnes formell
prosedyre. På grunn av prosedyreregler om uttalelsesrett
mv. innebærer dette at endelig vedtak fra ESA sannsynligvis
ikke foreligger før sent høsten 2003. Statsbudsjettet
for 2004 må derfor baseres på at den notifiserte
overgangsperioden blir godtatt.
For offentlig sektor legger Regjeringen opp
til en kompensasjonsordning gjennom økte rammeoverføringer.
Dette vil i hovedsak gjelde kommunesektoren, men også en
del statlige virksomheter i de berørte sonene, for eksempel
de statlige helseforetakene. Kompensasjonsordningen for kommunesektoren er
nærmere beskrevet i St.prp. nr. 66 (2002-2003) Kommuneproposisjonen.
Regjeringen har notifisert en ordning med direkte transportstøtte
basert på retningslinjene for transportstøtte
i EØS-området. Transport av varer utover 350 km til
og fra virkeområdet vil etter forslaget kunne motta støtte.
Transport over 350 km innenfor virkeområdet vil også kunne
få transportstøtte. For transport mellom 350 km
og 700 km legges det opp til en støtteintensitet avhengig
av foretakets lokalisering. For transport utover 700 km økes
støtteintensiteten. Ordningen vil bli nærmere
vurdert i forbindelse med statsbudsjettet for 2004.
Regjeringen legger dessuten opp til å avvikle
el-avgiften for all næringsvirksomhet, jf. like nedenfor under
punkt 6.4. Dette kommer også næringslivet i de berørte
sonene til gode.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at den differensierte
arbeidsgiveravgiften har vært en treffsikker, administrativ
enkel og god ordning for å opprettholde næringsaktivitet
i distriktene. Disse medlemmer viser til at ESA har
fått medhold av EFTA-domstolen i at den differensierte
arbeidsgiveravgiften er ulovlig statsstøtte og at ESAs
godkjennelse av slik støtte bortfaller 1. januar 2004. Disse
medlemmer viser til at Regjeringen har vurdert ulike kompenserende
tiltak ogat Regjeringen hele tiden har
holdt en åpen linje i denne saken og har invitert til synspunkter
og forslag fra dem som berøres av endringer. Regjeringens
utgangspunkt er at de økte avgiftsinntektene ved en endring
av dagens ordning skal tilbakeføres til de områdene
som blir berørt. De alternative ordningene skal i tillegg være
kostnadseffektive og målrettede i forhold til bosetting
og sysselsetting i distriktene.
Disse medlemmer vil vise til
St.meld. nr. 2 (2002-2003) Revidert nasjonalbudsjett 2003 der det
er gjort rede for de ulike alternative ordningene Regjeringen tar
sikte på å innføre som erstatning for
den differensierte arbeidsgiveravgiften. Regjeringen har blant annet
varslet videreføring av dagens ordning innenfor et fribeløp
på om lag 250 000 kroner pr. bedrift pr. år slik
statsstøtteregelverket tillater, innføring av
en direkte transportstøtteordning, fortsatt fritak for
elektrisitetsavgiften for næringslivet, kompensasjonsordning
for offentlig sektor, og at de næringene som ikke er omfattet
av EØS-avtalens statsstøtteregelverk, skal beholde
differensiert arbeidsgiveravgift.
Disse medlemmer viser videre
til at det blir tatt sikte på å videreføre
den differensierte arbeidsgiveravgiften i tiltakssonen ved å bruke
en spesialbestemmelse i EØS-reglementet (ODA-avtalen, protokoll
3).
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil
vise til at virkningene av økt arbeidsgiveravgift vil kunne
få alvorlige konsekvenser for det næringsliv som
rammes. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet
i et brev til statsministeren 12. mars 2003 ba om at Regjeringen
la opp til en bredere drøfting av situasjonen med partiene
i Stortinget utenom orienteringen i Stortingets EØS-utvalg. Disse medlemmer konstaterer
at Regjeringen ikke fulgte opp denne henstillingen, som kunne gitt
et bedre grunnlag for å vurdere muligheten for å utnytte
EØS-avtalens unntaksbestemmelse som gir rom for en politisk
vurdering av unntak fra statsstøtteregelverket.
Disse medlemmer viser til at
mulighetene for å benyttes ODA, protokoll 3 i andre soner
enn Finnmark og Nord-Troms heller ikke synes tilstrekkelig klarlagt.
Disse medlemmer vil også peke
på at Regjeringen i sin orientering ikke presenterer et
opplegg for hvordan den vil sikre full kompensasjon for høyere arbeidsgiveravgift
til næringslivet i de regionene som rammes.
Disse medlemmer vil understreke
at de økte avgiftsinntektene som følge av økt
arbeidsgiveravgift i store deler av dagens unntakssoner fullt ut
skal benyttes til tiltak i de enkelte regioner hvor avgiften skal økes. Disse
medlemmer vil peke på at mulighetene for å beholde
lavere arbeidsgiveravgift for bransjer hvor dette ikke virker konkurransevridende
må utnyttes. Mulighetene for å bruke transportstøtte
som alternativt tiltak må utnyttes i alle regioner, og
det må legges opp til næringspolitiske tiltak
der hvor det ikke er mulig å finne løsninger som
kan avhjelpe kostnadsøkningen i bransjer og enkeltbedrifter. Disse medlemmer vil
videre understreke at de tiltak det legges opp til må være
varige og ikke bare overgangsordninger.
Disse medlemmer viser til sitt
forslag om å fjerne el-avgiften for all næringsvirksomhet
og at dette også kommer næringslivet i de berørte
soner til gode. Disse medlemmer vil peke på at
en slik reduksjon ikke skal dekkes inn gjennom de økte
inntektene fra arbeidsgiveravgiften, og viser for øvrig
til sine merknader og forslag i Budsjett-innst. S. II. kap. 6.4.2.
Disse medlemmer vil videre peke
på at det forutsettes at offentlig sektor i alle berørte
områder fullt ut kompenseres for bortfallet av lavere arbeidsgiveravgift.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kystpartiet viser til at differensiert arbeidsgiveravgift
har vært en treffsikker, administrativt enkel og god ordning
for å opprettholde aktivitet i usentrale deler av Norge.
Selv om overgangsordninger, fribeløp
og transportstøtte vil redusere de negative konsekvensene
omleggingen gir, frykter disse medlemmer likevel
at omleggingen kan skape store problemer for mange bedrifter som
blir berørt.
Disse medlemmer er også kritisk
til om Regjeringen har gjort det som er mulig for å forhindre bortfallet
av differensiert arbeidsgiveravgift.
Disse medlemmer viser for øvrig
til at denne problemstillingen også var aktuell under regjeringen Stoltenberg
og at heller ikke denne regjeringen gjorde en tilstrekkelig innsats
i forhold til å finne alternative løsninger.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet viser til at Regjeringen
legger opp til å bruke ODA, Protokoll 3, for å beholde
0-sats i Finnmark og Nord-Troms, samtidig som det ikke gjøres
forsøk på å benytte samme protokoll på andre soner
i landet som blir berørt av denne omleggingen.
Disse medlemmer synes dette er
en alfor passiv holdning og mener at Regjeringen på nytt
må vurdere en utvidet bruk av ODA, Protokoll 3, med sikte
på at dagens differensierte arbeidsgiveravgift kan beholdes
i sin helhet.
Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet vil understreke den sentrale plassen den
differensierte arbeidsgivaravgifta har i norsk distriktspolitikk.
EFTA-domstolen sitt vedtak av 20. mai 1999 slo fast at den geografisk
differensierte arbeidsgivaravgifta er å sjå på som
statsstøtte i samsvar med EØS-avtalen. Desse medlemene vil
peike på at både EU og EØS-tilhengarane
har hevda at differensiert arbeidsgivaravgift var norsk skatte-
og avgiftspolitikk og dermed unntatt frå EØS-avtalen.
Dette var altså feil og Noreg er no pliktig å gjennomføre
dei endringane i arbeidsgivaravgifta som endringar i EU sitt regelverk
for regionalstøtte etter artikkel 61 (3)c krev. EU sitt
regelverk for støttenivå, innretning og geografisk
virkeområde har med dette fått direkte verknad
på, og styring over, norsk politikk på eit av
dei viktigaste områda innanfor norsk distrikts- og næringsstøtte.
Desse medlemene vil peike på at
dommen fører med seg fundamentale og prinsipielle endringar
som tar ordninga ut av nasjonale hender og overfører avgjerdene
til EU. Desse medlemene har fremja fleire forslag
for å få klargjort dei langsiktige verknadane
dommen vil få for den differensierte arbeidsgivaravgifta
og norsk distriktspolitikk. I samband med budsjetthandsaminga i
kommunalkomiteen hausten 1999 fremja Sosialistisk Venstreparti forslag om å få utgreidd
langsiktige konsekvensar av dommen, og pålegg om at Regjeringa
måtte arbeide fram alternativ. Forslaget falt. Under handsaminga
av budsjett for 2000, sendte Sosialistisk Venstreparti si stortingsgruppe
brev til dåverande kommunal- og regionalminister Sylvia
Brustad, og frå svaret går det fram at dette viktige
og vanskelige arbeidet ikkje har starta enno. Fordi Regjeringa ikkje
hadde byrja på dette omfattande, vanskelege og viktige
arbeidet, fremja Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet igjen
forslag i Stortinget om å be Regjeringa seinast i Distrikts-
og regionalpolitisk melding våren 2001 klargjere dei langsiktige
verknadane EFTA-dommen ville få for den differensierte
arbeidsgivaravgifta og norsk distriktspolitikk, og om å førebu
arbeidet med ein notifikasjon slik at geografisk differensiering
og støttenivå i distriktspolitikken kunne oppretthaldast òg
etter 2003.
Under handsaminga av saka sendte finansminister Karl
Eirik Schjøtt-Pedersen brev til komiteen der det blant
anna står:
"Regionalstøtteregelverket som ESA la til
grunn for sin vurdering av ordningen gjelder fram til 31. desember
2006. Det bør derfor ikke være problematisk å få videreført
ordningen etter 31. desember 2003, gitt at Norge fortsatt kan dokumentere
at næringslivet har transportmerkostnader som overstiger
fordelene med nedsatt arbeidsgiveravgift."
Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti vil
peike på at Regjeringa gikk ut frå at intensjonane
vart ivaretatt gjennom det arbeid Regjeringa hadde sett i verk.
Dette har no vist seg å ikkje stemme, og vi har eit halvår
på oss til å tilpasse oss EU sitt regelverk for
støttenivå, innretning og geografisk virkeområde.
Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet vil hevde at Regjeringa sitt arbeid på dette
viktige området er kritikkverdig. Særleg vil desse
medlemene peike på at Regjeringa sitt forslag til
transportstøtte ikkje omfattar ein einaste av kommunane
i Aust-Agder, Telemark, Buskerud, Hordaland, Oppland eller Hedmark,
trass i at regelverket gir høve til det, samstundes som
Regjeringa har søkt om unntak for andre kommunar som ikkje fyller
kriteria. Dette er så oppsiktsvekkande at ESA har påtalt
det i sitt svar. Desse medlemene vil òg
vise til at Regjeringa heller ikkje har sannsynleggjort kvifor ein
ikkje vil vurdere om eit vedtak etter ODA protokoll 3. art. nr.
2 tredje ledd kan rekke lenger enn til å oppretthalde nullsats
for arbeidsgivaravgift i sone V, slik Regjeringa no varslar.
Desse medlemene viser vidare
til at Regjeringa går inn for å oppretthalde den
differensierte arbeidsgivaravgifta for primærnæringane
fiskeri og landbruk, men enno ikkje kan sei noko om kva type føretak innanfor
fiskeribasert næringsmiddelindustri og landbruksbasert
næringsmiddelindustri som kan komme inn under unntaket.
Desse medlemene vil finne det
totalt uakseptabelt om Noreg ikkje nyttar sjansane som finst i regelverket
maksimalt. Det vil vere katastrofalt for næringslivet i
distrikta om Regjeringa fortsetter å ignorere problema
desse får ved bortfallet av den differensierte arbeidsgivaravgifta. Desse
medlemene viser òg til at Sosialistisk Venstreparti
har sendt brev til Statsministeren og bedt om grunngjeving for Regjeringa
sin handlemåte i saka, og om at Stortinget no vert orientert
fullt og heilt om vår posisjon i denne saka fram til no,
og kva som vil vere våre posisjonar framover.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og
Kystpartietvil understreke at
Norge vil stå politisk og juridisk sterkt i en sak for å opprettholde hele
virkeområde for den differensierte arbeidsgiveravgiften.
En juridisk utgreiing fra Norges fremste eksperter på EØS-rett,
ved advokatkontoret Thommesen, Krefting Greve og Lund AS, datert
13. mai 2003, konkluderer med at Norge har svært gode og
saklige argumenter på vår side. Utredningen konkluderer
med at ODA protokoll 3 art. 1 nr. 2 tredje ledd neppe kan gjøres
til gjenstand for kontroll ved EFTA-domstolen, og at prøvingsintensiteten
under alle omstendigheter vil være temmelig begrenset.
Utredningen viser også til at bruk
av adgangen etter ODA protokoll 3 art. 1 nr. 2 tredje ledd neppe
må ha EØS-komiteens samtykke.
Disse medlemmer har også merket
seg at utredningen viser til at dersom det legges til grunn at EØS-komiteens
samtykke er nødvendig, vil EU ikke ha saklig grunn til å stemme
mot at støtte vedtatt av EFTA-landene etter ODA protokoll
3 art. 1 nr. 2 tredje ledd er forenlig med EØS-avtalen,
bortsett fra i de tilfeller et tilsvarende vedtak etter EU artikkel
88 nr. 2 tredje ledd ville blitt undererkjent av EF-domstolen. Og
det har til nå ikke skjedd.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen på grunnlag
av ODA protokoll 3 artikkel nr. 2 tredje ledd, overfor ESA søke unntak
for hele virkemiddelområdet for den differensierte arbeidsgiveravgiften."
EFTAs overvåkingsorgan, ESA, vedtok
23. mai 2001 nye retningslinjer for miljøstøtte.
ESA åpnet en formell undersøkelsesprosedyre av
enkelte av de norske miljøavgiftene 26. juli 2002. Saken
ESA behandler gjelder forbruksavgiften på elektrisk kraft
(el-avgiften), CO2-avgiften og SO2-avgiften slik de har vært utformet
etter 1. januar 2002. Mye tyder på at industriens fritak
for el-avgift vil bli ansett som statsstøtte, og at el-avgiften
må legges om. For å redusere risikoen for eventuelle
krav fra ESA om tilbakebetaling av støtte, bør
avgiften legges om fra 1. januar 2004.
Administrative, kontrollmessige og samfunnsøkonomiske
hensyn taler etter Regjeringens vurdering for at den beste løsningen
på problemet er å frita all næringsvirksomhet
fra el-avgift. Dette vil gi en varig løsning av saken ovenfor
ESA, og sikre bedre og mer stabile rammebetingelser for næringslivet.
Et fritak for el-avgift for all næringsvirksomhet kan innebære
et netto provenytap på i størrelsesorden 1,8-1,9
mrd. kroner dersom bevilgningene til offentlig virksomhet blir redusert
tilsvarende besparelsen i el-avgift. Regjeringen vil foreslå endringer
i el-avgiften i budsjettet for 2004.
Endringer i elektrisitetsavgiften kan gjøre
det relativt sett mindre lønnsomt å bruke andre
energibærere, enn elektrisitet. Dette vil spesielt ramme
overgangen til alternativ oppvarming og utbyggingen av vannbåren varme.
Regjeringens ambisjoner og mål om energiomlegging står
fast. Ved en utvidelse av fritaket vil Regjeringen vurdere
avbøtende tiltak for å motvirke uheldige virkninger
for energiomleggingen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til de alvorlige innvendinger
som er kommet i høringene mot Regjeringens forslag om å fjerne
el-avgift for all næringsvirksomhet når det gjelder
overgang fra andre energibærere til elektrisk kraft og
en alvorlig forverring av konkurranseforholdene for andre oppvarmingsformer
og energikilder. Disse innvendingene bekreftes i svar fra Finansdepartementet,
hvor det pekes på at endringene kan innebære en økning
i elektrisitetsforbruket over tid på inntil 3 TWh.
Disse medlemmer viser til at
en slik økning i strømforbruket vil forsterke
den underbalansen som allerede eksisterer og gi ytterligere prispress
på strøm. Like alvorlig er det at endringen vil
svekke det økonomiske grunnlaget for utbygging av fjernvarmesystemer,
noe som ytterligere vil svekke det økonomiske grunnlaget
for utbygging av fjernvarmesystemer, noe som ytterligere vil svekke
kraftbalansen. Disse medlemmer kan ikke se at Regjeringen
har presentert tiltak som kan møte dette og sikre økonomisk grunnlag,
verken for dagens fjernvarmeproduksjon eller en videre utbygging.
Disse medlemmer kan ikke se at
de innvendinger Regjeringen reiser mot en opplegging av dagens el-avgiftsfritak
for industrien i tråd med det danske systemet, er av en
slik karakter at dette bør avvises. Etter disse
medlemmers syn er konsekvensene av Regjeringens opplegg
langt alvorligere, spesielt i forhold til svekkelsen av kraftbalansen
og mulighetene for økt utbygging og overgang til fjernvarme
basert på andre energibærere.
På denne bakgrunn vil disse
medlemmer fremme følgende forslag:
"Dagens fritak for el-avgift til
industrien legges om i tråd med det danske avgiftssystemet
fra 1. januar 2004.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti, Venstre og Kystpartiet slutter seg
til Regjeringens vurderinger.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
positiv til Regjeringens vurdering vedrørende
fritak for el-avgift for all næringsvirksomhet. En løsning
hvor deler av konkurranseutsatt næringsliv ville fått økte
kostnader gjennom pålegg om el-avgift ville forverret en
allerede vanskelig konkurransesituasjon.
Samtidig må det tas hensyn til at kraftbalansen
i Norge allerede er meget stram, noe situasjonen i vinter illustrerte
tydelig. Disse medlemmer mener derfor et fritak for
el-avgiften også må innebære at det gjøres
nødvendige avgiftsmessige tilpasninger i andre deler av
kraftforsyningen. Flere instanser har påpekt faren for
at energifleksibiliteten blir svekket ved at elkraft alene får
redusert avgiftene.
Disse medlemmer har merket seg
at Regjeringen vil vurdere avbøtende tiltak for å motvirke
uheldige virkninger for energiomleggingen, og at Regjeringen nevner
spesielt alternativ oppvarming og utbygging av vannbåren
varme. Disse medlemmer forventer at Regjeringen har
et bredere syn på energiforsyningen, og blant annet også justerer
grunnavgiften på olje slik at man unngår sterk
konkurransevridning mellom forskjellige energibærere.
Disse medlemmer viser til at
grunnavgiften på olje ble innført for å balansere
en økning i el-avgiften. Økt bruk av olje i vinter
var en viktig kilde til å unngå kraftrasjonering.
Dersom Regjeringen gjennom redusert el-avgift forverrer oljens konkurranseevne
til oppvarmingsformål ytterligere, vil dette redusere olje
som et alternativ til el-oppvarming. Dette vil gjøre Norge ytterligere
avhengig av el-kraft, hvor kraftunderskuddet i dag må dekkes
av blant annet kullkraft fra Danmark.
Dersom de avbøtende tiltak ikke er
tilstrekkelige til å hindre en konkurransevridning til
fordel for elektrisitet, frykter disse medlemmer at
konsekvensene av en allerede stram kraftbalanse og for lav overføringskapasitet
kan bli høyere pris til husholdningene. Dette må unngås.
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet peikar
på at det norske systemet med fritak for el-avgift i industrien
har fungert føremålstenleg. Spesielt har det styrka
den kostnadsmessige konkurranseevna til sentrale verksemder i den
konkurranseutsette industrien. Denne ordninga lyt Noreg ideelt sett
krevje vert halden ved like. Regjeringa bør også leggje
til rette for at fleire produksjonsverksemder kan kome innunder
fritaket.
Denne medlemen meiner derimot
at eit generelt fritak for el-avgift, slik Regjeringa går
inn for, har ei rekkje negative sideverknader. Både fjernvarmebransjen,
bioenergibransjen og naturvernorganisasjonar åtvarar mot
den foreslegne endringa. For det fyrste vil incitamenta til substitusjon
av el med andre varmekjelder i næringsverksemder verte
svekka. Til dømes har Enova varsla at avgiftskuttet vil
gjere det umogeleg å oppnå målet om 4
TWh vassboren varme innan 2010, utan omsyn til om målet
står fast. For det andre tilseier avgiftsfritaket isolert
sett auka etterspurnad etter el. I ein situasjon kjenneteikna ved
stram kraftbalanse, vil brorparten av denne auken sannsynlegvis
verte stetta gjennom import av elektrisitet frå utlandet,
til dømes kolkraft. Denne medlemen vil peike
på at framlegget til Regjeringa dermed vil kunne ha ein
negativ miljøeffekt.
Merverdiavgiftssystemet gir konkurransevridninger mellom
offentlig forvaltning og private tilbydere. Konkurransevridningene
skyldes at offentlig forvaltning som regel er utenfor merverdiavgiftssystemet,
og dermed ikke kan fradragsføre merverdiavgiften på anskaffelser.
Merverdiavgiften kan dermed gi et motiv til egenproduksjon av avgiftspliktige
tjenester i offentlig forvaltning. Regjeringen nedsatte i januar 2002
et utvalg som skulle vurdere løsninger som virker nøytralt
for kommunenes beslutninger i forhold til merverdiavgiften. Utvalget
la fram sin utredning 18. desember 2002, jf. NOU 2003: 3 Merverdiavgiften
og kommunene – Konkurransevridninger mellom kommuner og
private.
Utvalget har vurdert ulike løsninger
for å motvirke konkurransevridningene og anbefaler en overgang
fra dagens begrensede kompensasjonsordning til en generell kompensasjonsordning
for kommuner og fylkeskommuner. En generell kompensasjonsordning
vil innebære at kommunesektoren får kompensasjon
for merverdiavgiften på alle innkjøp av varer
og tjenester hvor det ikke foreligger rett til fradrag. Siden kommunene
får kompensert all merverdiavgift, vil avgiften dermed
ikke påvirke om kommunen produserer tjenester med egne
ansatte eller kjøper dem fra andre. Etter utvalgets forslag
skal en generell kompensasjonsordning, i likhet med dagens begrensede
ordning, ligge utenfor merverdiavgiftssystemet.
Utvalgets utredning ble sendt på høring
16. januar 2003 med frist 16. april 2003. Høringsinstansene
slutter seg i stor grad til utvalgets forslag om å innføre
en generell kompensasjonsordning utenfor merverdiavgiftssystemet.
Med utgangspunkt i utvalgets forslag og høringsinstansenes
innspill vil Finansdepartementet, i samarbeid med Kommunal- og regionaldepartementet,
vurdere nærmere en ordning som kan nøytralisere
merverdiavgiften for kommunene.
En ordning som sikrer nøytralitet,
skal etter planen innføres fra 2004. Regjeringen legger
vekt på ordninger som totalt sett er robuste, og som kan
håndteres uten unødige administrative kostnader.
Ved utarbeiding av forslag til administrative løsninger
som berører kommunesektoren, bl.a. i forhold til håndteringen
i kommunale regnskaper, vil departementene ha kontakt med representanter
for kommunal sektor. Regjeringen vil legge fram sitt forslag til
løsning i budsjettet for 2004 med sikte på at
ordningen trer i kraft fra 1. januar 2004.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og
Venstre, viser til Budsjett-innst. S. nr. 1 (2002-2003)
og budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet
om 2003-budsjettet, og ser frem til at Regjeringen vil legge frem
forslag til løsning i budsjettet for 2004.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet viser
til at Regjeringens opplegg for endringer i momskompensasjonen er
en oppfølging av budsjettavtalen mellom regjeringspartiene
og Fremskrittspartiet. Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet stemte mot forslaget om utvidelse av ordningen
ved behandlingen av finansinnstillingen. Disse medlemmer ser
ikke grunn for nå å foreta slik utvidelse som
Regjeringen legger opp til.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
for øvrig til at partiet flere ganger har fremmet forslag
om avgiftsmessig likestilling av kjøp fra private bedrifter
og offentlig egenproduksjon av tjenester.
I forbindelse med omtalen av løsninger
som nøytraliserer merverdiavgiften for kommunesektoren
i Revidert nasjonalbudsjett 2002, er det uttalt at videre utredning
av løsninger for statsforvaltningen vil skje parallelt
med at det arbeides med løsninger for kommunene, og at
Regjeringen vil komme tilbake med eventuelle forslag til endringer
også for statsforvaltningen tidligst i budsjettet for 2004.
Finansdepartementet har vurdert alternative
løsninger som motvirker konkurransevridningen i statsforvaltningen.
Departementet anbefaler en ordning med nettobudsjettering av merverdiavgift,
dvs. at virksomhetene ikke belastes betalt merverdiavgift i regnskapet.
Dette vil i utgangspunktet være en enkel og oversiktlig
ordning med lave administrative kostnader.
Finansdepartementet har lagt til grunn at en
ordning som nøytraliserer merverdiavgiften for statsforvaltningen,
i utgangspunktet bør begrenses til ordinære forvaltningsorganer
som rapporterer til statsregnskapet.
For å sikre en provenynøytral
omlegging til en nettoordning, må alle budsjettposter renses
for utgifter til merverdiavgift som i dag ligger inne i budsjettrammene.
Størrelsen på disse utgiftene er imidlertid meget
usikker siden det ikke finnes tall over betalt merverdiavgift for
forvaltningsorganene.
Regjeringen vil gå inn for at en baserer
trekk på regnskapsmessig grunnlag. Dette forutsetter at
det gjennomføres en regnskapsmessig omlegging slik at utgifter
til merverdiavgift synliggjøres i regnskapene. En slik
regnskapsmessig omlegging kan tidligst gjennomføres for
budsjettåret 2004 og foreligge i mars 2005. Nettobudsjetteringsordningen
kan dermed tre i kraft fra og med budsjettåret 2006.
Regjeringen vil foreslå at regnskapsførte
utgifter til merverdiavgift legges til grunn for trekk ved innføring av
en ordning som nøytraliserer merverdiavgiften for staten
i 2006. Den enkleste utformingen av ordningen vil være
at den gjelder all merverdiavgift som forvaltningsorganene betaler
på sine innkjøp.
Regjeringen vil komme tilbake på et
senere tidspunkt med et konkret forslag til innføring av
en ordning som nøytraliserer merverdiavgiften for ordinære
forvaltningsorgan. Det legges opp til at ordningen kan innføres
fra 2006.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, tar dette til orientering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter
innføringen av en ordning som nøytraliserer merverdiavgiften
for statsforvaltningen, men mener at Regjeringen har hatt god tid
på seg til å finne frem til en hensiktsmessig
ordning, og at en innføring fra 2006 er unødvendig
sent.
I forbindelse med behandlingen av budsjettet
for 2003 ble det lagt til grunn at tjenester innen alternativ behandling
skal unntas fra merverdiavgift, og at dette skal iverksettes senest
i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2003 innenfor de rammer
Stortinget trekker opp.
I Ot.prp. nr. 1 (2002-2003) Skatte- og avgiftsopplegget
2003 - lovendringer ble det foreslått en utvidelse av merverdiavgiftsloven § 5
b første ledd nr. 1 til også å omfatte
helserelaterte tjenester. Stortinget har sluttet seg til forslaget.
Det foreligger nå lovhjemmel for at Finansdepartementet
i forskrift kan innføre ytterligere unntak også for
alternativ behandling.
I samsvar med forslaget i Ot.prp. nr. 27 (2002-2003) Om
lov om alternativ behandling av sykdom mv. har Finansdepartementet
hatt på høring et forslag om å utvide
unntaket for alternativ behandling med fem nye behandlingsformer.
Høringsfristen gikk ut 31. mars 2003.
I samarbeid med Helsedepartementet foretar Finansdepartementet nå en
vurdering og oppsummering av høringsrunden. Det er lagt
opp til at utvidelsen vil bli fastsatt innen kort tid.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og
Kystpartiet, tar dette til orientering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Senterpartiet og Kystpartiet viser til behandlingen av Ot.prp.
nr. 1 (2002-2003) hvor det ble vedtatt en utvidelse av merverdiavgiftslovens § 5
b første ledd nr. 1 til også å omfatte helserelaterte
tjenester. Videre viser disse medlemmer til at det
i forbindelse med budsjettet for 2003 ble lagt til grunn at tjenester
innen alternativ behandling skal unntas fra merverdiavgift, og at
dette skal iverksettes senest i Revidert nasjonalbudsjett 2003,
og forutsetter at utvidelsen blir fastsatt så raskt som
overhodet mulig.
I Dokument nr. 8:40 (2002-2003) og Innst. S.
nr. 135 (2002-2003) har Stortinget bedt Regjeringen om å utrede
modeller for differensierte avgifter på strøm
og legge fram eventuelle forslag om dette i forbindelse med Revidert
nasjonalbudsjett 2003. Modellen skulle inneholde incitamenter til
strømsparing ved premiering av lavt forbruk og økt
byrde ved høyere forbruk.
Regjeringen legger betydelig vekt på energisparende tiltak.
Regjeringen er imidlertid av den oppfatning at differensierte avgifter
for strøm ikke er et særlig velegnet virkemiddel
verken for å begrense energibruk eller redusere miljøproblemer.
I tillegg kan slike systemer ha uheldige fordelingsmessige effekter.
En eventuell innføring av et slikt virkemiddel vil måtte
ledsages av tiltak for å oppveie både for de negative
fordelingsmessige virkningene og uheldige miljøeffekter.
En slik omlegging er etter Regjeringens syn ikke hensiktsmessig.
Regjeringen vil i lys av dette ikke foreslå at el-avgiften
differensieres.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti
og Venstre, registrerer at Regjeringen ikke har fulgt opp Stortingets
vedtak om å foreslå modeller for differensiert
el-avgift. Flertallet foreslår at det opprettes
et nytt og bredt sammensatt utvalg bestående av representanter
for strømleverandører, distributører,
nettselskaper, samt representanter for forbruker- og miljøorganisasjoner. Flertallet viser
for øvrig til Arbeiderpartiets forslag Dokument nr. 8:139
(2001-2002) om toveiskommunikasjon som vil gi forbrukerne anledning
til å påvirke sin egen strømregning.
Flertallet fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen nedsette
et bredt sammensatt nasjonalt utvalg bestående av representanter for
strømleverandører, distributører, nettselskaper, samt
representanter for forbruker- og miljøorganisasjoner som
skal utrede ulike modeller for differensierte avgifter på elektrisitet.
Utvalget skal legge fram en innstilling så snart det lar
seg gjøre, men innen utgangen av 2003."
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre slutter seg til Regjeringens
vurdering om ikke å differensiere el-avgiften. Disse
medlemmer viser til de faglige innvendinger som er kommet
mot forslaget om en differensiert el-avgift. Disse medlemmer tar
inn over seg det faktum at en differensiert avgift ikke er et egnet virkemiddel
verken for å gi incitamenter til å begrense energibruk
eller redusere miljøproblemer. Disse medlemmer er
også særlig opptatt av de negative fordelingsmessige
effektene av et slikt forslag, samtidig som forslaget også vil
kunne skape en ineffektivitet i kraftmarkedet, som er uheldig for
totalvelferden i samfunnet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Olje- og energidepartementet har vurdert to-prissystem på strøm
ved flere anledninger. Utredninger har vist at differensiert avgift har
liten treffsikkerhet på inntektsfordelingen, og har stor
usikkerhet vedrørende kraftforbruket. Det er mange praktiske
vanskeligheter med en slik differensiering.
Disse medlemmer vil hevde at
innføringen av to-prissystem med differensiert avgift er
administrativt komplisert, og gir incentiver til kreative tiltak
for å unngå det progressive leddet. Dette kan
eksempelvis være å installere flere strømmålere,
dele opp husstanden etc. Ordningen tar ikke hensyn til kraftbehovet i
husholdningene, og kan derfor slå uheldig ut mht. store
familier. Mange har i dag ikke alternativer til elektrisk oppvarming,
og heller ikke muligheter for å installere dette.
Disse medlemmer vil arbeide for å redusere/fjerne
el-avgiften generelt, og viser til Fremskrittspartiets alternative
statsbudsjett hvor avgiften ble mer enn halvert. Som strakstiltak
foreslo Fremskrittspartiet i nysalderingen av statsbudsjettet for
2002 å gi Regjeringen fullmakt til å tilbakeføre
ekstrainntektene i form av økt moms, ved å redusere/fjerne
el-avgift og moms i seks måneder.
I tillegg vil disse medlemmer vise
til Dokument nr. 8:51 (2002-2003) om el-avgift og momsfritak som ble
nektet behandling av Stortingets flertall.
Disse medlemmer viser til Innst.
S. nr. 135 (2002-2003) hvor Fremskrittspartiet sluttet seg til forslaget
om en ytterligere utredning av et to-prissystem, og vil nå som
da understreke at det bør legges vekt på å få frem
løsninger på de svakheter som er nevnt ovenfor.
I budsjettavtalen høsten 2002 mellom
regjeringspartiene og Fremskrittspartiet ble det bestemt at det
skulle settes ned et utvalg som skulle vurdere virkningene på statens
inntekter av å endre avgiftene på grensehandelsutsatte
varer, jf. Budsjett-innst. S. nr. I (2002-2003). Utvalget ble nedsatt
22. januar 2003 og la fram sin rapport 30. april.
Rapporten fra utvalget vil bli sendt ut på høring
med det første.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet,
tar dette til orientering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Danmark, Sverige og Finland innfører EU-kvoter på alkohol
fra 1. januar 2004.
EU-borgere vil da til disse landene kunne ta
med 10 liter brennevin, 20 liter sterkvin, 90 liter vin og 110 liter øl
ved hver grensepassering fra annet EU-land.
EU-kommisjonen krever at Sverige avgiftsbelegger øl
og vin likt, noe som vil føre til en reduksjon i svenske
vinavgifter. Videre vil budsjettforliket i Danmark føre
til en kraftig reduksjon av de danske brennevinsavgiftene fra 1.
oktober 2003.
Da vil de danske brennevinsavgiftene være
73 pst. lavere, og vinavgiftene hele 84 pst. lavere enn tilsvarende
norske avgifter. Med de betydelige kvotene innen EU vil dette nødvendigvis
måtte få en "dominoeffekt" også for Sverige
og Finland og føre til at disse landene vil måtte
ytterligere redusere sine avgifter.
De store forskjellene vil også få konsekvenser
for grensehandelen mellom Norge og nabolandene. For 2003 er det
anslått at nordmenn vil handle for ca. en milliard kroner
på det svenske Systembolaget. Med ytterligere økte
forskjeller i avgiftsnivået vil dette bare øke
i tiden fremover.
Disse medlemmer mener derfor
at for å motvirke en videre økning i grensehandelen,
er det nødvendig å senke de norske alkoholavgiftene
ned til svensk nivå i budsjettet for 2004.
Disse medlemmer viser til at
Norge har verdens høyeste avgifter på alkohol.
Mens Regjeringen i Sem-erklæringen
lovte at særavgiftene på grensehandelsutsatte
varer skulle reduseres, har i stedet nesten alle grensehandelsrelaterte
avgifter økt i stortingsperioden.
Avgiftene på drivstoff, tobakk, sukker,
sjokolade og kullsyre er økt med 2,2 pst. siden 2001, mens
emballasjeavgiften er økt med 4,3 pst. Avgiftene på øl
og vin er redusert med beskjedne 2,9 pst. Bare for brennevin har
avgiften blitt synlig redusert, med 22,7 pst.
Disse medlemmer viser til at
ifølge Finansdepartementet på spørsmål
i oktober 2002 ville provenytapet for en reduksjon av brennevinsavgiften
med 10 pst. være 98 mill. kroner. Fra nyttår ble
brennevinsavgiften redusert med 9 pst., og Vinmonopolets salg av
brennevin viser at staten tar inn 20 mill. kroner mer i første
kvartal i år enn i tilsvarende periode i fjor. Fortsetter
denne trenden, vil inntektsøkningen bli hele 80 mill. kroner
pluss moms på årsbasis. Altså det stikk motsatte
av Finansdepartementets beregninger.
Dette viser at departementets anslag er helt
ubrukelige som grunnlag å fatte vedtak på.
Nesten alle grensehandelsutsatte varer har altså fått økt
prisforskjell mot Sverige i stortingsperioden. Aller mest har prisforskjellen økt
for vin.
Sverige har redusert sin vinavgift med 18,8
pst. siden 2001, slik at avgiftsforskjellene for vin mellom Norge og
Sverige har økt med om lag 15 pst. i perioden.
Resultatet er en sterk økning i grensehandelen
med vin etter 2002 (grensehandelsutvalget side 66). Disse medlemmer viser
også til at vi ikke har ferdigutviklet et modellverktøy
til å beregne forbruks- og inntektsvirkningene av tiltak
på avgiftssiden. Det arbeidet som er iverksatt i SSB i.f.m.
Grensehandelsutvalget, har resultert i en lovende tilnærming
i form av beregningsmodellen Konsum. Dette arbeidet må videreføres
slik at en revidert provenymodell kan være operativ i Finansdepartementet
senest ved forberedelsen av Revidert nasjonalbudsjett 2004.
Videre vil disse medlemmer peke
på at vi ikke har noen kunnskap om hvor mye alkohol nordmenn drikker.
Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) måler
totalforbruket av alkohol bare hvert femte år, sist i 1999.
En ny måling i 2004 med rapportering i 2005 vil gjøre
det umulig å fastsette avgifter som gir god tilnærming
til situasjonen i Norden fra 2004.
Disse medlemmer vil derfor fremme
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fullføre
utviklingsarbeidet med ny beregningsmodell for provenyberegningene
i grensehandelsperspektiv, bygget på den modellutvikling
Grensehandelsutvalget og SSB har igangsatt, slik at korrekte beregninger
kan utføres senest i forarbeidet til Revidert nasjonalbudsjett
for 2004."
"Stortinget ber Regjeringen foreta
en kvantitativ måling av det totale alkoholkonsumet, med
gjennomføring i løpet av 2003."
"Stortinget ber Regjeringen legge
frem forslag i budsjettet for 2004 som sikrer at Norge får
de samme avgifter på alkohol og tobakk som er gjeldende
i Sverige for 2004."
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet meiner
ordskiftet om grensehandel på mange vis er perspektivlaust.
I utgangspunktet er det ingen grunn til at import av brennevin,
tobakk og ymse matvarer frå Sverige skal representere eit
større samfunnsøkonomisk "problem" enn til dømes
nordmenns konsum av ferietenester i Spania. Isolert sett medfører
reiser til sudlanda attpåtil eit større "tap"
for norsk økonomi enn den omtalte grensehandelen.
Denne medlemen tykkjer hovudproblemet
er at diskusjonen om grensehandel overfokuserer på jamføringar
av absolutte matprisnivå. I gjennomsnitt er norske matprisar
om lag 60 pst. høgare enn det gjennomsnittlege nivået
i dei 15 EU-landa. Eit stykke på veg kjem dette av skilnader
i klima og topografi. Senterpartiet meiner det interessante er å samanlikne
utgifter til mat i forhold til hushaldas disponible inntekt. Tal
frå Statistisk sentralbyrå indikerer at nordmenn
no i gjennomsnitt bruker 12 pst. av inntektene sine på mat.
I 1960 var det tilsvarande talet 40 pst., medan det i 1980 hadde
kome ned i 20 pst. Dette er elles i tråd med den såkalla
"Engels lov": Utgiftene til mat minskar etter kvart som inntektsnivået
stig. Denne medlemen noterer samstundes at hushalda
i EU-landa bruker gjennomsnittleg 18 pst. av si disponible inntekt
på mat.
Som en oppfølging av Stortingets anmodning
i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2000-2001), satte Regjeringen i fjor høst
ned en arbeidsgruppe som skulle utrede et nytt engangsavgiftssystem
for personbiler, og også se på forholdet mellom
engangsavgiften og andre bilavgifter. Arbeidsgruppen avleverte sin
rapport til Finansdepartementet 30. april 2003.
Arbeidsgruppen anbefalte, i tråd med
EU-kommisjonens signaler, bl.a. at det i årene framover
legges større vekt på årsavgift og drivstoffavgifter
enn på engangsavgiften.
Rapporten blir sendt på høring,
og Regjeringen vil komme tilbake med forslag til eventuelle endringer
i bilavgiftene i budsjettet for 2004.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet, tar
dette til orientering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kystpartiet viser til at Regjeringen varsler at den vil
komme tilbake med eventuelle forslag til endringer i bilavgiftene
i forbindelse med budsjettet for 2004 som en oppfølging
av arbeidsgruppens rapport.
Rapporten viser at en omlegging av avgiftene
er problematisk når det forutsettes at omleggingen skal være
provenynøytral. Arbeidsgruppens anbefaling om å legge
en større vekt på årsavgift og drivstoffavgifter i årene
fremover er i tråd med EU-kommisjonenes signaler, men vil
gi dramatiske utslag i Norge fordi avgiftene i tilknytning til bil
og bilbruk på alle områder ligger på eller
nær Europatoppen.
Disse medlemmer viser til at
en provenynøytral omlegging fra engangsavgift til årsavgift
vil måtte gi en årsavgift som er høyere
enn verdien på mange eldre bruktbiler, og vil i særlig
grad ramme ungdom og småbarnsfamilier.
Det er derfor etter disse medlemmers syn
nødvendig å vurdere bilavgiftene på et
fritt grunnlag, hvor også et redusert proveny er med i
vurderingen, for å skape et fornuftig system i tråd
med Stortingets forutsetninger.
Etter disse medlemmers vurdering
vil et system med lavere avgifter også ha noen dynamiske
effekter, og føre til økt salg av nye biler. Dette
vil bidra til en helt nødvendig fornyelse av den norske
bilparken, hvor hver fjerde bil er over 16 år gammel og
gjennomsnittsalderen er 10,2 år og stigende. Dette gjør
den norske bilparken til en av Europas eldste, mest forurensende og
trafikkfarlige.
Avgiftssystemet bør også legge
opp til å oppmuntre bruk av ny og mer miljøvennlig
teknologi.
Ved behandlingen av statsbudsjettet for 2002
ble det vedtatt å etablere en formell regelfesting av den
skattefrie trekkordningen for hjemme-PC, enten ved forskriftsendring
eller ved lovendring, jf. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2001-2002)
Om endring av St.prp. nr. 1 om statsbudsjettet medregnet folketrygden
2002.
Ny forskrift om trekkordningen for hjemme-PC
ble gitt av Finansdepartementet 6. mai 2003. For å oppnå skattefritaket
må avtalen om hjemme-PC være begrunnet i tjenstlig
behov. Av forskriften framgår det at internettabonnement,
herunder bredbåndtilknytning, er omfattet av skattefritaket
som tilleggsutstyr i sammenheng med avtalen om hjemme-PC-ordning.
Den raske utviklingen i utbredelsen av bredbånd
i tilknytning til hjemme-PC-avtaler, har medført at tapet av
skatteinntekter som følge av fritaket for hjemme-PC vil
bli større enn tidligere antatt.
Bredbåndstilknytning har dessuten i
større grad enn annen internettilknytning (f.eks. ISDN-tilknytning) karakter
av privat nytteverdi. Dette tilsier at langt flere over tid vil
gå inn på avtale om hjemme-PC som inkluderer bredbåndstilknytning.
Anslått provenytap i St.prp. nr. 1
Tillegg nr. 4 (2001-2002) tok ikke hensyn til bredbåndstilknytning
som tilleggsutstyr i sammenheng med avtale om hjemme-PC.
Provenytapet i 2003 anslås nå til
i størrelsesorden 200 mill. kroner påløpt
og 150 mill. kroner bokført høyere enn tidligere
lagt til grunn. Provenytapet forventes å øke ytterligere
i takt med økt utbredelse av denne typen utstyr og avtaler.
Komiteen tar dette
til etterretning.
Grønn skattekommisjon foreslo å utrede
mulighetene for å innføre en naturavgift, jf.
NOU 1996: 9 Grønne skatter - en politikk for bedre miljø og
høy sysselsetting.
I St.meld. nr. 42 (2000-2001) varslet regjeringen Stoltenberg
at Finansdepartementet og de berørte departementene skulle
utrede spørsmålet om naturavgift/arealavgift,
og komme med forslag eller anbefaling om muligheten for å innføre
et system for en slik avgift.
En nærmere vurdering viser at det knytter
seg en del problemer til innføring av en naturavgift. Blant
annet vil det medføre både prinsipielle og metodiske
problemer i å verdsette de berørte arealene. Det
kan også være vanskelig å utforme avgiften
slik at den virker etter hensikten, og avgiften vil også være
kostbar å administrere.
Dette gjør at Regjeringen ikke ser
det som realistisk at en naturavgift kan bli et egnet virkemiddel
for å bevare det biologiske mangfoldet. Regjeringen foreslår derfor
at utredningen av en naturavgift/arealavgift stilles i
bero.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg
til Regjeringens vurdering om at utredningen av en naturavgift/arealavgift
stilles i bero.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at det påbegynte arbeidet med å utrede en
såkalt naturavgift, som må betales når
en omdisponerer friluftsområder og/eller gjennomfører ulike
tiltak som er til ulempe for friluftslivet ikke er sluttført. Disse
medlemmer er ikke enige i at dette arbeidet bør
stilles i bero, og ber Regjeringen vurdere en slik avgift i forbindelse
med statsbudsjettet for 2004.