5.1 Sammendrag

I Nasjonalbudsjettet 2003 ble det lagt til grunn en reell økning i kommunesektorens inntekter fra 2002 til 2003 på vel 1,25 pst., eller om lag 2,6 mrd. kroner, regnet i forhold til det inntektsnivået som ble lagt til grunn i Revidert nasjonalbudsjett 2002. Regnet i forhold til anslag på regnskap ble veksten anslått til om lag 0,75 pst., eller om lag 1,6 mrd. kroner. Gjennom avtalen med Fremskrittspartiet om budsjettet for 2003 ble kommuneøkonomien styrket med om lag 1 mrd. kroner i forhold til forslaget i nasjonalbudsjettet. Av dette var 287 mill. kroner økte bevilgninger til barnehagesektoren, mens kommunesektorens frie inntekter ble økt med 713 mill. kroner.

Etter salderingen av statsbudsjettet for 2003 er anslaget for kommunesektorens skatteinntekter i 2003 nedjustert med 1 mrd. kroner, basert på informasjon om skatteinngangen hittil i år. Forslagene til Revidert nasjonalbudsjett 2003 innebærer at bevilgningene innenfor kommuneopplegget reduseres med til sammen om lag 75 mill. kroner i forhold til saldert budsjett, jf. St.prp. nr. 65 (2002-2003). I tillegg foreslås det økte bevilgninger til asylsøkere og flyktninger på 275 mill. kroner. Disse midlene holdes utenom kommuneopplegget.

Samlet sett innebærer forslagene til Revidert nasjonalbudsjett 2003 at den reelle veksten i kommunesektorens samlede inntekter fra 2002 til 2003 nå kan anslås til om lag 2 pst., eller om lag 4 mrd. kroner. Veksten er regnet fra regnskap for 2002, hvor skatteinntektene ble 2 mrd. kroner lavere enn anslått i Nasjonalbudsjettet 2003. Kommunesektorens frie inntekter anslås å øke med knapt 0,9 pst., eller om lag 1,3 mrd. kroner. I tillegg kommer en engangsbevilgning på 100 mill. kroner til økte skjønnsmidler i kommunene knyttet til økte sosialhjelpsutgifter pga. høye strømpriser. Medregnet økte bevilgninger til asylsøkere og flyktninger på 275 mill. kroner innebærer bevilgningsforslagene i denne meldingen at overføringene til kommunesektoren økes med om lag 300 mill. kroner i forhold til saldert budsjett.

Ved Stortingets behandling av St.prp. nr. 41 (2002-2003) 20. februar 2003 ble det fattet følgende vedtak:

"Regjeringen bes i Revidert nasjonalbudsjett 2003 legge fram en vurdering av hvordan kommunenes økonomiske situasjon påvirkes av de økte strømprisene, og herunder av økte kostnader til sosialhjelp."

Det ble samtidig vedtatt en bevilgning på 130 mill. kroner i økte skjønnsmidler til kommunene til dekning av økte sosialhjelpsutgifter.

Kommunal- og regionaldepartementet har våren 2003 foretatt en undersøkelse av hvordan økte strømpriser påvirker kommuneøkonomien. En nærmere omtale av denne undersøkelsen er gitt i Kommuneproposisjonen for 2004. Gjennomgangen viser at kommunene totalt sett vil få økte utgifter som følge av høyere strømpriser, først og fremst pga. økte sosialhjelpsutgifter. Økte strømpriser vil imidlertid også kunne generere betydelige merinntekter for kommunesektoren sett under ett, blant annet gjennom at økte strømpriser påvirker kommunenes eiendomsskatteinntekter fra kraftverk samtidig som det kan gi rom for økte utbytter fra kommunalt eide kraftselskaper. Ut fra en samlet vurdering foreslås på denne bakgrunn at den vedtatte bevilgningsøkningen på 130 mill. kroner reduseres med 30 mill. kroner. Det er lagt til grunn at denne bevilgningen er av engangskarakter, og derfor ikke videreføres til 2004.

I brev av 4. november 2002 fra finansministeren ble Stortingets finanskomité orientert om at kommunesektorens skatteinntekter kunne bli lavere i 2002 enn tidligere lagt til grunn. I brevet sto det videre at nedjusteringen av skatteanslaget for 2002 isolert sett kunne trekke i retning av at også skatteinntektene i 2003 ville bli lavere enn anslått i Nasjonalbudsjettet 2003, men at utviklingen i skatteinntektene også påvirkes av andre usikre forhold. Det ble derfor varslet at Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett 2003 ville komme tilbake med en vurdering av opplegget for kommuneøkonomien i 2003.

Skatteanslaget for kommunesektoren i 2003 er nå nedjustert med 1 mrd. kroner i forhold til saldert budsjett, basert på informasjon om skatteinngangen hittil i år. Redusert anslag på lønnsveksten innebærer isolert sett en besparelse for kommunene, men dette motvirkes av økte priser på kommunal vareinnsats. Kommunenes økonomi påvirkes også av renteutviklingen. Kommunesektorens samlede netto rentebærende gjeld er på 70-80 mrd. kroner. Kommunene har langsiktig rentebinding på en del av sin gjeld. En rentereduksjon på 2 prosentpoeng, som svarer til reduksjonen i Norges Banks styringsrenter siden desember i fjor, vil likevel redusere kommunesektorens renteutgifter.

Regjeringen legger opp til en betydelig satsing på kommunesektoren i budsjettet for 2004, jf. Kommuneproposisjonen for 2004, som legges fram samtidig med denne meldingen. Det signaliseres der en vekst i kommunenes samlede inntekter på 3,75 – 4,25 mrd. kroner fra 2003 til 2004, og en vekst i frie inntekter på 2,25 mrd. kroner. I tillegg foreslås at en rekke øremerkede tilskudd innlemmes i rammetilskuddet, noe som vil øke den kommunale handlefriheten.

Regjeringen legger på denne bakgrunn opp til at kommunesektoren ikke kompenseres for lavere skatteinntekter i 2003. Dette er for øvrig i tråd med tidligere praksis, som bl.a. innebærer at kommunesektoren har fått beholde eventuell merskattevekst.

5.2 Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er kjent med at det gjennom en årrekke har vært et større tilfang av oppgaver enn inntekter for kommunesektoren. For å kunne opprettholde et godt tjenestetilbud er det viktig at kommunene får hensiktsmessige rammevilkår. Disse medlemmer mener at styrking av kommuneøkonomien er helt nødvendig, men at dette alene ikke vil være tilstrekkelig. Det må derfor arbeides parallelt med omfattende system- og strukturendringer med det formål å øke det lokale handlingsrommet.

Med bakgrunn i at kommunesektorens samlede netto rentebærende gjeld er på om lag 80 mrd. kroner konstaterer disse medlemmer at kommunesektorens økonomi påvirkes positivt av et stramt statsbudsjett som har medført rentereduksjon. En rentereduksjon på 2 prosentpoeng, som svarer til reduksjonen i Norges Banks styringsrenter siden desember i fjor, vil på lang sikt redusere kommunesektorens renteutgifter med om lag 1,6 mrd. kroner på årsbasis. En eventuell ytterligere rentereduksjon vil forsterke denne effekten.

Disse medlemmer har merket seg at anslaget for kommunesektorens skatteinntekter i 2003 er nedjustert med 1 mrd. kroner i forhold til saldert budsjett, basert på skatteinngangen hittil i år.

Disse medlemmer viser for øvrig til sine merknader i Innst. S. nr. 259 (2002-2003) fra kommunalkomiteen om lokaldemokrati, velferd og økonomi i kommunesektoren 2004.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at kommunene og fylkeskommunene står for mesteparten av den offentlige tjenesteproduksjonen. Derfor må kommuner og fylkeskommuner ha økonomiske rammer som gjør dem i stand til å tilby de tjenestene befolkningen har behov for.

Disse medlemmer er kjent med at anslaget på kommunesektorens skatteinntekter er redusert med 1 mrd. kroner sammenliknet med Stortingets budsjettvedtak. Disse medlemmer er klar over at den økonomiske situasjonen i kommunesektoren er svært anstrengt. Ifølge en undersøkelse som KS har gjennomført vil så mange som 56 pst. av kommunene i år redusere ett eller flere tjenestetilbud. Dette vil særlig ramme skole og eldreomsorg. Det er gitt signaler fra kommunesektoren om at det kan forventes en ytterligere nedjustering av skatteinntektene i 2003, og at dette vil forverre situasjonen. Det må være samsvar mellom de oppgaver kommunene skal løse og de pengene kommunene har til rådighet.

Disse medlemmer ønsker at bevilgningen til skolefritidsordningen fortsatt skal være øremerket, og viser til sine merknader i Innst. S. nr. 260 (2002-2003).

Disse medlemmer vil for øvrig vise til Arbeiderpartiets merknader i Innst. S. nr. 259 (2002-2003) fra kommunalkomiteen om lokaldemokrati, velferd og økonomi i kommunesektoren 2004.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at med unntak av 2000 og 2002 har aktiviteten i kommunesektoren de siste årene økt betydelig sterkere enn inntektene. Dette har ført til økte underskudd, noe som skyldes både høye investeringer og svake driftsresultater. Kommunenes netto lånegjeld utgjør nå omtrent 33 pst. av kommunenes inntekter. Disse medlemmer har merket seg at anslaget for kommunenes skatteinntekter i 2003 er nedjustert med 1 mrd. kroner, og at den samlede veksten i kommunesektorens samlede inntekter fra 2002 til 2003 kan anslås til om lag 2 pst., eller om lag 4 mrd. kroner, regnet fra regnskap for 2002, hvor skatteinntektene ble 2 mrd. kroner lavere enn anslått i Nasjonalbudsjettet for 2003.

Økningen fra 2002 til 2003 skyldes altså i stor grad at skatteinntektene i 2002 ble vesentlig lavere enn forutsatt. Kommuneøkonomien ble bl.a. av den grunn satt under et betydelig press i 2002, en utvikling som fortsetter også i 2003 gjennom et redusert skatteanslag og bl.a. manglende kompensasjon for læreravtalen og seniortiltak for lærere. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiets stortingsgruppe gjennom dette året har jobbet med kartlegging av kommunenes økonomiske situasjon i forhold til de reformer og pålegg staten har innført overfor kommunene. Tilbakemeldingen viser at det er flere områder som helt tydelig er underfinansiert. Dette illustreres godt gjennom en undersøkelse fra Forskningsstiftelsen Fafo, som viser at over halvparten av kommunene vil si opp lærere fra høsten, og at om lag 1000 lærerstillinger skal kuttes. En tilsvarende utvikling ser vi også innen andre viktige kommunale oppgaver. Disse medlemmer er positive til en nedbemanning i offentlig sektor, inkludert kommunesektoren, som kommer som et resultat av rasjonalisering og konkurranseutsetting, og som ikke rammer viktige lovpålagte oppgaver som skole, helse og omsorg. Etter disse medlemmers oppfatning er det ikke en slik planlagt og villet nedbemanning vi nå ser, men en tvungen nedbemanning grunnet det kommunene selv opplever som en økonomisk krise, og som også i stor grad rammer de kjerneområdene som disse medlemmer ønsker å skjerme. At dette skjer i en periode med stor og økende arbeidsledighet, vil si at vi ikke frigjør arbeidskraft fra offentlig sektor til bruk i privat sektor, men til i stor grad å bli en belastning på offentlige budsjetter.

Disse medlemmer viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet for 2003, som forutsatte en høyere skatteinngang i kommunene enn det nå ligger an til. Disse medlemmer vil ikke være gisler for Regjeringens feilslåtte økonomiske politikk, som nå fører landet inn i en økonomisk resesjon som vi ikke har sett maken til på mange tiår, og som får alvorlige konsekvenser for skatteinngangen i kommunene.

Når Regjeringen foreslår å ikke kompensere kommunene for den reduserte skatteinngangen i 2003, er disse medlemmer uenig i dette, og foreslår å kompensere den reduserte skatteingangen til primærkommunene med 1 mrd. kroner.

Disse medlemmer viser for øvrig til sine merknader i Innst. S. nr. 260 (2002-2003) og Fremskrittspartiets merknader i Innst. S. nr. 259 (2002-2003).

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at disse medlemmers opplegg for kommunene har som hovedmål å sikre et samfunn med små forskjeller, en moderne kvalitetsskole, og god kvalitet og tilgjengelighet til velferd og omsorg for dem som trenger det. Regjeringens budsjettopplegg vil virke i stikk motsatt retning. Disse medlemmer viser til manglende kompensasjon for inntektssvikt, befolkningsvekst og til den store økningen i egenbetaling for kommunale tjenester

Hovedproblemet er at handlingsrommet er brukt opp av skattelette, og at denne regjeringen styrer sterkt mot målet om en mindre offentlig sektor. Dette kan illustreres ved Regjeringens egne tall som viser økning i offentlig og privat konsum. Privat konsum ligger på totalt 683,5 mrd. kroner, og det legges opp til 2,9 pst. økning i 2003. Offentlig konsum utgjør 336,6 mrd. kroner, og her legges det opp til en økning på 0,3 pst. i 2003. Disse medlemmer understreker at dette med all ønskelig tydelighet viser hvorfor kommunene sliter, og problemene tårner seg opp. Standardgapet mellom offentlig og privat øker, og forskjellene mellom fattig og rik øker.

Disse medlemmer viser til at Teknisk beregningsutvalg betrakter netto driftsresultat som den primære indikator for økonomisk balanse i kommunesektoren. For kommunesektoren som helhet anslås driftsresultatet redusert til 0,9 pst. Dette viser at Regjeringen styrer mot svekket velferd og dårligere skole.

Disse medlemmer kan ikke godta en slik nedbygging av våre velferdstjenester, og øker derfor tilskuddene til kommunene med 2,1 mrd. kroner i forhold til Regjeringens opplegg, derav 1,6 mrd. kroner i økte frie midler til kommuner og fylkeskommuner.

Disse medlemmer vil at gode, offentlige fellesløsninger skal videreutvikles, ikke avvikles og privatiseres. Redusert kvalitet på tjenestetilbudene og dårligere tilgang til offentlige velferdstjenester vil øke befolkningens misnøye. Dette er en bevisst del av Regjeringens privatiseringsstrategi. Politikken er basert på ideologien om at private løsninger automatisk er bedre enn offentlige, ikke på hva som faktisk er mest fornuftig, på hva som gir alle like muligheter, eller på hva som skaper mindre forskjeller og fattigdom. Erfaring viser at privatisering ikke fører til en mer fornuftig bruk av ressurser, bedre tilbud eller høyere kvalitet. Økt konkurranse betyr mindre langsiktighet og mindre fokus på kompetanse og konkurranse, framfor samarbeid om helhetlige gode løsninger for befolkningen.

Disse medlemmer vil spesielt advare mot at fellesarenaer for barn og unge utarmes og legges ned. I skolene og i barnehagene legges et viktig grunnlag for fellesskap og samfunnsforståelse. Regjeringen har ikke fulgt opp den offentlige skolen med tilstrekkelige midler til å virkeliggjøre de nye læreplanene. Den offentlige enhetsskolen svekkes, samtidig som det åpnes for stadig flere private skoler. Dette bryter med grunnlaget for enhetsskolen, og vil på sikt splitte opp samfunnet i enkeltindivider og grupper som har lite til felles. Skolen er den viktigste fellesarena i samfunnet, og den viktigste investeringen i framtida.

Disse medlemmer vil påpeke at det er i den offentlige skolen grunnlaget for framtidas verdiskap­ing legges. Skolen må være fullt på høyde teknologisk og kunnskapsmessig med samfunnet ellers, og ha ressurser til å holde god kontakt med samfunnet rundt seg.

Disse medlemmer vil vise til at barn i fattige familier rammes svært hardt av dårlig kommuneøkonomi, fordi de mer enn andre er avhengig av at det finnes gode tilbud der ingen stenges ute fordi en ikke har råd. Regjeringens kommuneøkonomi vil gi kutt i skolebudsjettene, dyrere SFO og færre og dyrere fritidstilbud. Det vil ramme barn i fattige familier. Dårlig kommuneøkonomi vil også føre til kutt i sosialhjelpssatsene. De smale fattigdomstiltakene finansieres ved kutt i ytelser til arbeidsledige og økte egenandeler til syke.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet vil streke under at den økonomiske situasjonen i kommunane stendig vert vanskelegare. Denne situasjonen har oppstått av di staten har pålagd kommunane å bere tyngda av velferdstilbodet til innbyggjarane, men utan å syte for at tilstrekkeleg med pengar fylgjer med. Dette medfører både politikarforakt og ei de facto svekking av lokaldemokratiet i Noreg.

Denne medlemen registrerer at Regjeringa meiner den noverande, vanskelege situasjonen er eit resultat av lang tids nedprioritering av kommunesektoren. Det er grunn til å minne om at då denne Regjeringa tok til, var underskottet i kommuneforvaltningi 6,9 mrd. kroner. Den seinaste rapporten frå Teknisk beregningsutvalg (april 2003) viser at underskottet nå er på 10,8 mrd. kroner. Det er ein auke på nesten 4 mrd. kroner i løpet av to år. I same periode har netto driftsresultat (som er dugande parameter på sunnleiken i kommunesektoren) gått frå 1,7 pst. i 2001 til 0,4 pst. i 2002. Gjennomsnitt for 1990-talet er eit driftsresultat på om lag 3 pst.

Denne medlemen viser til at det er ikkje vorte teke omsyn til dei ekstraordinære pensjonsutgiftene kommunesektoren er vorten påført som konsekvens av nedgangen på dei internasjonale finansmarknadene. Det same gjeld i høve det akkumulerte underskottet i kommunesektoren. Senterpartiet registrerer at Regjeringa nå nedjusterar anslaget for kommunesektorens skatteinngang med 1 mrd. i 2003 i forhold til Nasjonalbudsjettet for 2003. Kommunanes Sentralforbund i si høyringsutsegn indikerer elles ei endå sterkare svikt i skatteinngangen.

For Senterpartiet er det viktig å hindre ytterlegare nedskjeringar og kutt i velferdstilbodet til borgarane. Senterpartiet tek difor til orde for å kompensere for sviktende skatteinngang, og ynskjer å auke løyvingane til kommunesektoren med 1 300 mill. kroner i Revidert nasjonalbudsjett. Denne medlemen viser elles til Senterpartiet sine merknader til Kommuneproposisjonen for 2004, jf. Innst. S. nr. 259 (2002-2003). Her vert det m.a. gjort framlegg om ein treårig opptrappingsplan for å få kommuneøkonomien i balanse. Sanering av kommunal gjeld på basis av ei rekkje objektive kriterier kan vere ein viktig del av ein slik plan.

Denne medlemen vil vise til dei ekstraordinære straumkostnader kommunesektoren har hatt i inneverande år. Denne medlemen syner òg til at Stortinget løyva 130 mill. kroner ekstra for å dekkje ekstraordnære kostnader knytt til auka straumpris, og til auka utbetaling til sosialhjelp som fylgje av det same. Senterpartiet registrerer at Regjeringa i Kommuneproposisjonen 2004 estimerer dei samla meirutgiftene til desse formåla til 157 mill. kroner. På spørsmål nr. 69 frå Senterpartiets stortingsgruppe svarar Kommunal- og regionaldepartementet:

"Energiutgiftene har økt med 157 millioner kroner fra første kvartal 2002 til første kvartal 2003. 122 millioner kroner kan føres tilbake til oppgangen i strømprisene, mens de resterende 35 millioner kroner skyldes økt forbruk. Utgifter til økonomisk sosialhjelp som direkte kan knyttes til økte strømpriser, har økt med om lag 85 millioner kroner."

Denne medlemen vil difor streke under at kommunane sine meirutgifter i samband med høgare straumprisar er 85 mill. kroner høgare enn det Regjeringa legg til grunn når dei reduserer kompensasjonen med 30 mill. kroner. Denne medlemen er usamd i ei slik nedjustering, og viser til Senterpartiets alternative opplegg for Revidert nasjonalbudsjett.

Denne medlemen viser til at kommunane har ei total gjeldsbelastning på mellom 70 og 80 mrd. kroner. Ein stor del av denne gjelda er knytt til underfinansierte reformer frå staten si side. Regjeringa melder at kommunesektoren vil spare 1,6 mrd. kroner på rentenedgangen. Denne medlemen er sterkt uroa over den overforenklinga Regjeringa her gjer seg skuldig i. I røynda er mykje av kommunesektorens gjeld knytt til fast rente. Senterpartiet viser til KS sitt høyringsbrev, der det vert fastslått at effekten av rentenedgangen er kring 500 mill. kroner årleg. Denne medlemen viser òg til at redusert rente gjev lågare avkastning mellom anna på kommunane sine pensjonsfond. Dei kommunale pensjonsfonda var i 2002 på om lag 125 mrd. kroner. Legg ein til grunn 2 pst. lågare rente medfører det ei lågare inntekt på 2 500 mill. kroner. Senterpartiet er difor sterkt kritisk til Regjeringa si framheving av rentereduksjonar som eit element for å betre kommunane sin økonomi.

Komiteens medlem fra Kystpartiet mener at en god økonomi i kommunene og fylkeskommunene er avgjørende for at viktige samfunnsoppgaver skal løses tilfredsstillende og sikre et godt grunnlag for et velfungerende velferdssamfunn. Kommunene har ikke bare i oppgave å være et instrument for å løse oppgaver som staten delegerer til disse, men også til å løse oppgaver og oppdrag som befolkningen i sine respektive kommuner finner nødvendige for sin velferd og funksjon.

Dette medlem vil derfor legge vekt på å sikre kommunene og fylkene økonomiske rammer som gir rom for, ikke bare å løse helt nødvendige oppgaver, men helst også gi rom for lokale prioriteringer av oppgaver som befolkningen mener det er viktig løses.

Dette medlem har fremmet en rekke forslag om skattelettelser, men mener at disse lettelsene ikke må gå ut over kommunenes og fylkeskommunenes økonomiske rammer. Derfor vil dette medlem foreslå at rammetilskuddene innenfor kommunalsektoren økes minst tilsvarende skattelettelsene. Dette medlem har derfor i Innst. S. nr. 260 (2002-2003) fremmet flere forslag som gir kommunene og fylkene bedre økonomi og det er fremmet forslag om å øke bevilgningene under kap. 571 og 572.