7.1 Tiltak for å styrke økonomistyringen i staten

7.1.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2003-2004) Gul bok

Samordning av ressurser innenfor statlig økonomistyring

Finansdepartementet forbereder en samordning av eksisterende funksjoner innenfor statlig økonomistyring i én virksomhet under departementet, jf. omtale i Gul bok 2003 (pkt. 7.1) og i St.prp. nr. 65 (2002-2003) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden for 2003 (pkt. 3.15). Formålet med samordningen er å styrke den statlige økonomistyringen og forbedre ressursutnyttelsen på området. Som ledd i dette arbeidet legger Finansdepartementet opp til å etablere et Senter for statlig økonomistyring fra 1. januar 2004.

Senter for statlig økonomistyring vil være et forvaltningsorgan med funksjoner og oppgaver innenfor økonomistyring som i dag utføres av Finansdepartementet, Skattedirektoratet og 18 skattefogdkontorer. Samordningen vil berøre om lag 280 personer i de nevnte virksomhetene. Senteret vil bestå av en sentral enhet samlokalisert med Skattedirektoratet og seks regionkon­torer lokalisert på steder der det i dag er skattefogdkontorer. Det legges opp til å etablere regionkontorer i Tromsø, Trondheim, Stavanger, Kristiansand, Drammen og Hamar. I tillegg vil det bli opprettholdt et kontor i Vadsø som skal utføre spesialfunksjoner under regionkontoret i Tromsø. Regionaliseringen av økonomitjenestene planlegges gjennomført over en toårsperiode, med fullføring innen utgangen av 2005.

Omstillingskostnadene knyttet til samordningen av virksomheten innen statlig økonomistyring vil bli begrensede med den omtalte organisasjonsmodellen. Dette skyldes bl.a. at det tas utgangspunkt i skatteetatens nåværende organisasjon. Det legges til grunn at tiltaket etter få år vil føre til en varig innsparing som samlet overstiger omstillingskostnadene. I Finansdepartementets fagproposisjon for 2004, nytt kap. 1631 Senter for statlig økonomistyring, omtales de budsjettmessige sidene av samordningen nærmere.

Det er i proposisjonen redegjort nærmere for saken.

Revisjon av økonomiregelverket

Finansdepartementet har i 2002 og 2003 gjennomført den første samlede revisjonen av økonomiregelverket for staten siden det trådte i kraft i 1997. Det reviderte regelverket vil tre i kraft fra 1. januar 2004. Departementet har i arbeidet lagt vekt på aktiv brukermedvirkning gjennom referansegrupper og seminarer for departementene og underliggende virksomheter. Utkast til revidert regelverk har vært på høring i statsforvaltningen.

Finansdepartementet har tre hovedmålsettinger med revisjonen:

• – Videreutvikling, bl.a. for å oppdatere regelverket i forhold til teknologisk utvikling og erfaringer siden regelverket trådte i kraft.

• – Forenkling, gjennom endringer i struktur og oppbygging, samt reduksjon i regelomfang.

• – Desentralisering og virksomhetstilpasning.

Det er i proposisjonen redegjort nærmere for revisjonen.

Innrapporteringsløsning for statsregnskapet

Fra 1. januar 2003 ble det som generell ordning innført månedlig rapportering til statsregnskapet. Dette innebærer at statsregnskapet i større grad enn tidligere holdes à jour gjennom regnskapsåret fordi rapporteringsløsninger er effektivisert. Finansdepartementet har lagt til rette for, og i 2003 tatt i bruk, internett-basert innsending av regnskapsrapporter til statsregnskapet. Denne rapporteringsformen kommer i tillegg til løsningen for elektronisk rapportering som ble tatt i bruk høsten 1999.

Rammeavtaler om kontoholds- og betalingstjenester

Betalingsformidlingen for statlige virksomheter skjer gjennom statens konsernkontoordning. Ordningen gjelder for departementene og underliggende virksomheter og sikrer at statlige midler daglig samles i Norges Bank.

Finansdepartementet har i 2003 på vegne av staten inngått nye rammeavtaler om betalingstjenester og kontohold med henholdsvis Den norske Bank, Gjensidige NOR Sparebank og Nordea. I tillegg har Citibank fått tilsagn om at en rammeavtale for utenlandsbetalinger vil bli inngått under forutsetning av at banken videreutvikler enkelte funksjonelle løsninger. Avtalene løper til utgangen av 2004, med rett for staten til å forlenge dem med inntil 2 år. Rammeavtalene sikrer at virksomhetene får tilgang til tidsmessige og gode betalingstjenester hos bankene, i tillegg til at de forenkler anskaffelsesprosessen for virksomhetene.

7.1.2 Komiteens merknader

Komiteen tar Regjeringens omtale til orientering.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser for øvrig til behandlingen av Finansdepartementets fagprop., som blir behandla i Budsjett-innst. S. nr. 6 (2003-2004).

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti viser til Regjeringa sitt forslag om å reorganisere økonomitenestene i skatteetaten. Desse medlemene var imot denne omorganiseringa og fremja forslag i revidert nasjonalbudsjett i tråd med det.

Desse medlemene vil peike på at dette er ei uforståeleg sentralisering av oppgåver som like godt kan gjerast desentralisert. Desse medlemene vil vise til at den leiande blesten i organisasjonstenkinga i statleg sektor dei siste åra har vore store regionkontor (store geografiske regionar) som struktureiningar. Regionaliseringa til dei store byane våre fører til urbanisering av makt og avgjerdsnivå. 170 arbeidsplassar vert flytta frå distrikt til byar, som følgje av denne omorganiseringa.

Desse medlemene vil understreke at ei regionalisering av avgjerdsnivåa vil vere med å tappe distrikta for folk med høg kompetanse, og ein svekkar breidda i høgkompetente fagmiljø. På sikt vil dette forverre rekrutteringa av kompetente fagfolk i distrikta, fordi ein må ha ei breidde i fagmiljøa for å kunne tilby attraktive arbeidsplassar for folk med høg kompetanse.

Desse medlemene er òg usikre på om etableringa av Statleg senter for økonomistyring er godt nok budsjettert, og vil understreke at det gir grunn til uro om ei eventuell underbudsjettering skal "rettast opp" ved overføringar frå Skatteetaten. Desse medlemene vil difor følgje denne saka nøye.

7.2 Administrativ omlegging av arbeidsgiver­avgiften for statlige virksomheter

7.2.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2003-2004) Gul bok

Siden 1977 har staten hatt en forenklet ordning med sentral beregning av arbeidsgiveravgiften etter høyeste avgiftssats for ordinære statlige virksomheter. Formålet med ordningen var å effektivisere og forenkle lønns- og regnskapsarbeidet for statlige virksomheter bl.a. ved å utnytte IT-ressursene i statsregnskapet til å gjennomføre beregningen basert på virksomhetenes innsendte regnskapsrapporter. Beregningsgrunnlaget er brutto lønnsutgifter rapportert på standard driftsposter post 1 Driftsutgifter og post 21 Spesielle driftsutgifter. Nettobudsjetterte statlige virksomheter og andre virksomheter der lønnsutgifter budsjetteres på andre poster enn standard driftsposter, beregner arbeidsgiveravgiften helt eller delvis selv.

Utover begrensningen som ligger i at beregning gjøres på standard driftsposter, er det en svakhet at den sentrale beregningen gjøres til én sats. Dette innebærer at det ikke kan tas hensyn til arbeidstakers bosted, alder og lønnsnivå, slik næringslivet må gjøre i sine beregninger.

Fra 2004 gjennomføres en administrativ omlegging fra sentral beregning av arbeidsgiveravgiften til at statlige virksomheter selv beregner og fører arbeidsgiveravgiften i regnskapet. Virksomhetene benytter moderne lønns- og regnskapssystemer med standard funksjonalitet for beregning av arbeidsgiveravgiften. Lokal beregning av arbeidsgiveravgiften gir bedre grunnlag for kontroll og oppfølging av regnskap og budsjett på virksomhetsnivå. Etter departementets syn vil dette kunne bidra til administrativ forenkling.

Det legges opp til at statlige virksomheter som hovedregel skal følge de generelle reglene for beregning av arbeidsgiveravgiften, men fortsatt med forenklet oppgjør av avgiften. Dette innebærer at arbeidsgiveravgiften blir utgiftsført på virksomhetens utgiftskapittel og inntektsført under kap. 5700 Folketrygdens inntekter post 72 Arbeidsgiveravgift i virksomhetens regnskapsrapport til statsregnskapet.

Høyeste avgiftssats har vært hovedregelen for statlige virksomheter, og det legges derfor ikke opp til noen overgangsordning fram til 2007. Det betyr at høyeste avgiftssats skal benyttes fra 2004, med unntak for Finnmark og Nord-Troms der nullsats skal benyttes. Dette gjelder også for de statlige helseforetakene. Departementet vil gjennom forskrifter og retningslinjer gi nærmere bestemmelser for beregning, oppgjør og regnskapsføring av arbeidsgiveravgiften i statlige virksomheter.

Omleggingen fra 2004 innebærer at arbeidsgiveravgiften også skal utgiftsføres og inntektsføres i samme regnskapsperiode som avgiften pådras. Dette er en endring fra dagens sentrale beregning, der arbeidsgiveravgiften for årets to siste måneder blir postert til utgift og inntekt i neste års statsregnskap. For å unngå en oppblåsingseffekt i statsregnskapet i innføringsåret 2004, foreslås det at Finansdepartementet gis fullmakt til ikke å postere sentralt beregnet arbeidsgiveravgift for de to siste månedene i 2003 i statsregnskapet for 2004. Det vil bli redegjort for størrelsen på avgiftsbeløpene for november og desember 2003 i stortingsmeldingen om statsregnskapet for 2003. Det legges til grunn at endret periodisering av arbeidsgiveravgiften ikke vil påvirke statsbudsjettets og statsregnskapets nivå på de årlige utgifter og inntekter i særlig grad.

7.2.2 Komiteens merknader

Komiteen tar dette til orientering.

7.3 Nøytral merverdiavgift for statsforvaltningen

7.3.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2003-2004) Gul bok

Fra 2006 legges det opp til innføring av en nettoordning for budsjettering og regnskapsføring av merverdiavgift for statsforvaltningen, jf. omtale i St.prp. nr. 1 (2003-2004) Skatte-, avgifts- og tollvedtak.

For å sikre en provenynøytral omlegging til en nettoordning, må alle budsjettposter justeres for utgifter til merverdiavgift som i dag ligger i budsjettrammene. Det legges opp til at dette skal skje på et regnskapsmessig grunnlag. Regnskapsmessig grunnlag skal etableres gjennom endrede regnskapsrutiner fra 2004, slik at utgifter til merverdiavgift synliggjøres i regnskapene. Det legges vekt på at rutinen i 2004 innføres på en slik måte at den er enkel å administrere og er mest mulig robust i forhold til innføringen av nettoordningen i 2006. Regnskapssystemene som benyttes av virksomhetene er laget for å behandle merverdiavgift etter de krav som stilles gjennom merverdiavgiftsloven, og disse systemene kan relativt enkelt settes opp slik at merverdiavgiften registreres.

Det er Finansdepartementets vurdering at statlige virksomheter fra 2004 kan bruke regnskapssystemet til å ta ut rapporter som synliggjør regnskapsført merverdiavgift. De administrative konsekvensene av den regnskapsmessige omleggingen blir dermed begrenset.

Finansdepartementet vil gi nærmere retningslinjer overfor forvaltningen for hvordan den regnskapsmessige omleggingen fra 2004 skal gjennomføres. Regjeringen vil komme tilbake til et konkret forslag til en ordning med nettobudsjettering av merverdiavgift for ordinære forvaltningsorganer i statsbudsjettet for 2006.

7.3.2 Komiteens merknader

Komiteen tar dette til etterretning og slutter seg til Regjeringens forslag til fullmakt til postering av sentralt beregnet arbeidsgiveravgift, jf. forslag II under kapittel 12 Komiteens tilråding. Forslaget lyder:

"Fullmakt til postering av sentralt beregnet arbeidsgiveravgift

Som en overgangsordning ved administrativ omlegging av arbeidsgiveravgiften for statlige virksomheter, samtykker Stortinget i at Finansdepartementet kan unnlate å postere sentralt beregnet arbeidsgiveravgift for perioden november og desember 2003 i statsregnskapet for 2004."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet ved gjentatte anledninger har foreslått en generell momskompensasjonsordning for kommunene sammen med en nettoordning for budsjettering og regnskapsføring av merverdiavgift for statsforvaltningen. Disse med­-lemmer støtter Regjeringens forslag, men er ikke like tilfreds med at Regjeringen ikke legger opp til en gjennomføring før 2006.