3.1 Hovedprioriteringar for rammeområde 6

3.1.1 Innleiing

Komiteen har ved Stortinget sitt vedtak 19. oktober 2004 fått tildelt kapittel under rammeområde 6 Kommunal- og regionaldepartementet og Arbeids- og sosialdepartementet, jf. Innst. S. nr. 4 (2004-2005). Ved Stortinget sitt vedtak 25. november 2004 er netto utgiftsramme for rammeområde 6 fastsett til kr 17 551 220 000, jf. Budsjett-innst. S. I (2004-2005).

Komiteen viser til at i samsvar med forretningsordenen § 19 femte ledd, jf. Innst. S. nr. 243 (1996-1997), skal berre dei forslaga som summerer seg til ramma for rammeområde 6, som er vedtatt ved handsaminga av Budsjett-innst. S. I (2004-2005), takast opp til votering ved handsaminga av denne innstillinga.

Komiteen viser til at det går fram av tabell 1 at forslaget frå Høgre og Kristeleg Folkeparti summerer seg til den nettosum som er vedteken for rammeområde 6 ved handsaminga av Budsjett-innst. S. I (2004-2005). Komiteen viser til at medlemene frå Fremskrittspartiet subsidiært sluttar seg til forslaget frå medlemene frå Høgre og Kristeleg Folkeparti, jf. kap. 1 framfor.

Komiteen viser til at forslaget frå Høgre og Kristeleg Folkeparti er ført opp under Tilråding frå komiteen under kapittel 9 i innstillinga.

Forslag til disponering av ramme 6. Tabellen viser det justerte budsjettforslaget frå Høgre og Kristeleg Folkeparti. Avvik frå forslag til beløp i St.prp. nr. 1 (2004-2005) i parentes. Berre kapittel med avvik frå Regjeringa sitt forslag er med.

3.1.2 Hovedprioriteringar frå Arbeidarpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til finansinnstillingen, Budsjett-innst. S. I (2004-2005) hvor Arbeiderpartiets økonomiske politikk er presentert. Arbeiderpartiets forslag i finansinnstillingen vedrørende rammeområde 6 framgår av tabell 2.

Disse medlemmer mener de viktigste oppgavene vi står overfor nå er å styrke verdiskapningen, få ledige i arbeid og inkludere flere i arbeidslivet og bedre velferdstilbudene, særlig innen helse, omsorg og utdanning.

Arbeidsledigheten har etablert seg på et høyt nivå. I følge arbeidskraftundersøkelsen er det nå 111 000 arbeidsledige, noe som er omtrent like mange som i fjor høst. Andelen av de ledige som er langtidsledige har gått opp fra 23 til 26 pst. det siste året.

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative budsjett legger opp til en aktiv politikk for næringsutvikling og flere arbeidsplasser på til sammen 3,8 mrd. kroner. Arbeiderpartiet ønsker bl.a. å bevilge mer penger til Innovasjon Norge, styrke det regionale utviklingsarbeidet, utvide egenkapitalen og lånerammen i SIVA, utvide såkornfondene, støtte utbyggingen av bredbånd, utvikle fiskerinæringen og styrke petroleumsforskningen, samt etablere et selskap for infrastruktur for naturgass. Disse medlemmer viser også til at Arbeiderpartiet har foreslått å øke de frie inntektene i kommunesektoren med 3,5 mrd. kroner utover Regjeringens forslag, noe som i følge beregninger fra Statistisk sentralbyrå antas å øke sysselsettingen i kommuner og fylkeskommuner med mellom 7 000 og 8 000 personer. To tredjedeler av disse antas å komme fra ledighetskøen, men økningen gir også kommunene mulighet for å tilby flere deltidsansatte heltidsstillinger.

Disse medlemmer mener det er svært uheldig at Regjeringen i statsbudsjettet foreslår endringer i sykelønnsordningen, som er et brudd på avtalen om et inkluderende arbeidsliv. Dette forslaget kan bidra til ytterligere utstøting fra arbeidslivet. Disse medlemmer mener videre det er viktig å gi næringslivet forutsigbare rammevilkår, og at Regjeringens forslag ikke bidrar til dette.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen foreslår at det skal være i gjennomsnitt 11 000 ordinære tiltaksplasser i 2005, nesten 6 000 færre enn i 2004. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative budsjett foreslår 3 000 flere tiltaksplasser i 2005. Disse medlemmer mener at flere tiltaksplasser er nødvendig for å sørge for at flere arbeidsledige kan komme tilbake i arbeid. De som er arbeidsledige må få et differensiert tilbud om yrkespraksis, lønnstilskudd, vikarordninger og ordinære opplæringstiltak. Disse medlemmer viser videre til Arbeiderpartiets forslag i finansinnstillingen om å gjeninnføre ungdomsgarantien som skal sikre unge under 25 år tilbud om arbeid, utdanning eller tiltaksplass, samt forslaget om en tilsvarende tiltaksgaranti for de som har vært ledige i to år.

Disse medlemmer legger til grunn at hovedmålet i distrikts- og regionalpolitikken er å sikre hovedtrekkene i bosettingsmønsteret og skape likeverdige levekår i alle deler av landet. Disse medlemmer etterlyser en aktiv politikk fra Regjeringen som kan bidra til arbeidsplasser og utviklende næringsliv, et godt bomiljø og trygge velferdstjenester over hele landet. Norge har særskilte utfordringer knyttet til spredt bosetting, lange avstander, hardt klima og nedgang i folketallet i distriktene. Dette må også gjenspeiles i de distriktspolitiske virkemidlene. Disse medlemmer mener at gjeninnføring av gradert arbeidsgiveravgift er et viktig siktemål i denne forbindelse.

Disse medlemmer viser til at fylkeskommunen har fått en viktig rolle som regional utviklingsaktør. Fylkeskommunen må ta en ledende rolle for det samlede utviklingsarbeidet i regionen, og ikke avgrense sitt arbeid til å forvalte de distrikts- og regionalpolitiske virkemidlene. Bevilgningene til regional utvikling er redusert betydelig de senere år. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets forslag i finansinnstillingen om å øke bevilgningen til regional utvikling med 43 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

Disse medlemmer viser til at hovedmålet for Arbeiderpartiets boligpolitikk er at alle skal kunne disponere en god bolig i et godt bomiljø. I forbindelse med behandlingen av Boligmeldingen foreslo disse medlemmer en rekke tiltak for å nå dette målet, jf. Innst. S. nr. 229 (2004-2005). Disse medlemmer mener det er viktig å legge til rette for flere ungdomsboliger, og viser til Arbeiderpartiets forslag om 26 mill. kroner mer til bygging av studentboliger i finansinnstillingen. Disse medlemmer viser videre til Arbeiderpartiets forslag i finansinnstillingen om å øke utlånsrammen i Husbanken med 2,5 mrd. kroner, til 16 mrd. kroner. Disse medlemmer viser også til at Arbeiderpartiet i sitt alternative budsjett foreslår 2 mrd. kroner i låneramme til opprustning av skolebygg, samt en ny låneordning for kirkebygg med 500 mill. kroner i låneramme.

Disse medlemmer viser videre til at språkbeherskelse er nøkkelen til inkludering og deltakelse. All norskopplæring til asylsøkere ble avviklet fra og med 1. januar 2003. Dette har hatt svært negative konsekvenser for asylsøkere som har blitt gående uvirksomme. Integreringsarbeidet forsinkes og utgiftene til tolketjenester øker. Disse medlemmer vil gjeninnføre norskopplæring for asylsøkere, og går inn for en ordning hvor det gis norskopplæring til alle inntil det er fattet førstegangsvedtak i asylsaken, og deretter bare for personer som får positivt vedtak om asyl eller opphold på humanitært grunnlag. Disse medlemmer går derfor inn for å øke tilskuddet til norskopplæring for voksne innvandrere med 78 mill. kroner.

Disse medlemmer vil understreke at Arbeiderpartiet har som mål å utvikle et bedre, mer rettferdig og tryggere samfunn for den samiske befolkningen. Arbeiderpartiet vil føre en samepolitikk som skal tjene den samiske befolkningen slik at samisk språk, kultur og samfunnsliv skal ha en sikker framtid i Norge. Disse medlemmer mener at kulturlivet er en viktig kraft for å styrke identiteten, samtidig som det bidrar til levende lokalsamfunn. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative budsjett foreslår å øke støtten til samiske kulturformål med 10 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til sine merknader under de enkelte kapitler og poster.

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet i finansinnstillingen foreslo en netto utgiftsramme for rammeområde 6 som var 470,4 mill. kroner høyere enn forslaget fra Regjeringen, og 465,6 mill. kroner høyere enn forslaget fra regjeringspartiene, som er identisk med budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet. Under behandlingen i Stortinget fikk regjeringspartienes forslag flertall.

Disse medlemmer konstaterer at de vedtatte rammer for rammeområde 6 i vesentlig grad avviker fra det disse medlemmer mener er en nødvendig innsats for å styrke verdiskapingen og få flere i arbeid. På bakgrunn av dette vil disse medlemmer ikke fremme egne forslag til rammedisponering under rammeområde 6, men viser til de forslag som er fremmet av Arbeiderpartiet i finansinnstillingen.

3.1.3 Hovedprioriteringar frå Høgre og Kristeleg Folkeparti

Regional utvikling

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti vil understreke betydningen av en politikk som medvirker til å sikre bosettingen og verdiskapingen i hele landet. Disse medlemmer er derfor svært positiv til at Regjeringen varsler at den vil ha fokus på regioner med særlig behov for omstilling som følge av nedlegging av arbeidsplasser og fraflytting.

Disse medlemmer viser til at endringene i ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift påvirker rammevilkårene for mange virksomheter. Også i 2005 vil omleggingen av arbeidsgiveravgiften være en av hovedutfordringene i distriktspolitikken. Disse medlemmer vil understreke at det er av avgjørende betydning at Regjeringen etablerer gode og treffsikre alternativer gjennom transportstøtten og kompenserende næringsstøtte for de som blir berørt av omleggingen. Disse medlemmer støtter Regjeringen i at gode rammevilkår for næringslivet er den viktigste forutsetningen for å få fram lønnsomme og konkurransedyktige virksomheter som kan medvirke til økt verdiskaping. Disse medlemmer vil understreke at det er avgjørende at Regjeringen viderefører en stram økonomisk politikk som kan bidra til å holde kostnadsnivået, kronekursen og rentenivået nede. Samtidig viser disse medlemmer til at Regjeringen har innvilget skattelettelser for næringslivet som har bidradd til lavere kostnader og nyskapning.

Bolig

Disse medlemmer støtter Regjeringens hovedmål om at alle skal kunne bo trygt og godt, primært gjennom å medvirke til et velfungerende boligmarked. Disse medlemmer ser det som viktig at Regjeringen gir satsingen for å forebygge og hindre at mennesker blir bostedsløse, høy prioritet. Disse medlemmer støtter Regjeringens tiltak for å redusere byggekostnader og satsingen på å få flere universelt utformede og miljøvennlige bolighus og andre bygninger. Disse medlemmer viser til at Regjeringen i perioden 2002-2004 har styrket bostøtteordningen flere ganger med til sammen 352 mill. kroner. Disse medlemmer er positive til en videre satsing på bostøtten som et sentralt boligpolitisk virkemiddel for å hjelpe personer og familier slik at de kan beholde eller skaffe seg en tjenlig bolig. Disse medlemmer støtter Regjeringens forslag om å fjerne arealkravet på 40 kvm for barnefamilier, at dekningsgraden heves for kommunalt disponerte utleieboliger, og at nyankomne innvandrere som deltar i introduksjonsprogrammet skal omfattes av bostøtteordningen. Disse medlemmer viser også til at Regjeringens politikk har bidradd til lavere rente, noe som reduserer kostnadene ved bolighold og gjør boligetablering vesentlig lettere.

Disse medlemmer mener dette er svært positivt for barnefamilienes økonomiske situasjon. Eksempelvis har dette medført sparte rentekostnader på om lag 75 000 kroner årlig for en barnefamilie med 1,5 mill. kroner i boliglån.

Arbeid

Disse medlemmer viser til at deltakelse i arbeidslivet er den viktigste sikringen for sosial inkludering og mot fattigdom. Et inkluderende arbeidsliv som hindrer at personer utstøtes er viktig. Disse medlemmer støtter Regjeringens hovedmål om et arbeidsliv med plass til alle som kan arbeide, og målsettingen om en helhetlig politikk for arbeidsmarked, arbeidsliv og levekår, arbeidsrettede ytelser, sosiale stønader og pensjoner. Disse medlemmer mener forslaget om en ny ordning der uførepensjonen i en lengre periode kan nyttes som et tilskudd til arbeidsgivere som ansetter uførepensjonister, vil være et svært viktig tiltak for å få flere uførepensjonister tilbake til arbeidslivet.

Disse medlemmer er enig i at hovedstrategiene for å hjelpe arbeidssøkere som trenger bistand i arbeidssøkingsprosessen, skal være tilbud om aktiv individuell oppfølging fra Aetat. Arbeidsmarkedstiltak skal fortsatt være et viktig virkemiddel overfor særlig utsatte grupper som langtidsledige, langtidsmottakere av sosialhjelp, innvandrere og ungdom. På bakgrunn av Regjeringens rekordhøye ressurstilførsel i perioden 2002-2005, der Aetat er bevilget midler til drøye 700 nye årsverk, mener disse medlemmer at Aetat skal være rustet til disse oppgavene.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen innenfor rammen av tiltaksplasser for yrkeshemmede legger opp til en økning på 300 nye plasser til Varig Tilrettelagt Arbeid (VTA). Disse medlemmer viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet der antall VTA-plasser økes med 150 utover de 300 nye plassene Regjeringen har foreslått. Videre er disse medlemmer positive til at Regjeringen foreslår å øke bevilgningene til Arbeidstilsynet med 20 mill. kroner for blant annet å styrke kampen mot mobbing i arbeidslivet.

Innvandring

Disse medlemmer viser til sine generelle merknader under 4.2.1.

3.1.4 Hovedprioriteringar frå Framstegspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til partiets alternative budsjettforslag som inneholder disse medlemmers primære bevilgningsforslag. Til grunn for forslagene ligger Fremskrittspartiets alternative økonomiske politikk. En politikk som gjennom aktiv statlig næringspolitikk øker den økonomiske veksten og bidrar til økt verdiskapning og sysselsetting. Disse medlemmer viser også til at Fremskrittspartiets modell for finansiering av kommunesektoren og grunnleggende velferdstjenester gir økt økonomisk spillerom i kommunene.

Disse medlemmer mener det ikke bare er et inntektsproblem som gir dagens kommuner et stramt økonomisk spillerom. Mange kommuner lider også under et utgiftsproblem. Dels er de ofre for statlige pålegg og reformer som har vært underfinansiert, og dels har mange vært for lite innovative og nytenkende. Av de kommuner som viser stor evne til reorganisering og derfor frigjør midler til velferdsproduksjon, mener stadig flere kommuner at grensen for hvor beskjeden staten kan være i sine overføringer, er nådd. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet ønsker at staten skal ta over det finansielle ansvaret for grunnleggende velferdstilbud som skole, eldre og pleie. Dette ville løftet ut store utgifter fra kommunene. Men innenfor dagens politiske konstellasjon, hvor dette foreløpig er en utenkt tanke for mange, erkjenner disse medlemmer at det er behov for en ytterligere styrking og samtidig skape forutsigbarhet i kommuneøkonomien.

Disse medlemmer ønsker å innføre en innvandringspolitikk i tråd med nyere europeiske trender. Norge er etablert som ett av de mest innvandringsliberale land innenfor Schengen-området. Dette er fakta som via profesjonelle menneskesmuglere spres så langt som til gatenivå i afrikanske byer. Disse medlemmer viser til at dette er oppfatninger som deles av faginstanser som til daglig arbeider med de praktiske og menneskelige konsekvensene av den norske innvandringspolitikken. Disse medlemmer mener at dagens politikk ikke kan sies å være positiv for verken asylsøkerne eller landet som helhet.

Disse medlemmer vil sørge for innstramminger i et naivt regleverk, men vil i all hovedsak overholde internasjonale konvensjoner og avtaler. Dette for å forhindre at de som allikevel ikke kommer til å få opphold i landet, kommer i det hele tatt. Disse medlemmer ønsker også å arbeide for at Norge tar del i det internasjonale samarbeidet som er lansert for å opprette beskyttelsessoner i flyktningers nærområder. Disse medlemmer vil også arbeide for at Norge deltar i utredningsarbeidet for å avklare mulighetene for felles europeisk asylsaksbehandling utenfor EUs grenser. Disse medlemmer viser til at slike endringer vil føre til at Norge ikke blir et så attraktivt land for grunnløse asylsøkere, samtidig som vi tar det menneskelige og internasjonale politiske ansvaret for å hjelpe mennesker på flukt. På denne bakgrunnen kutter disse medlemmer i bevilgningene på utlendingsfeltet.

Disse medlemmer er prinsipielt imot at samene skal ha sitt eget folkevalgte organ, og mener derfor at Sametinget bør nedlegges. Disse medlemmer er klar over at dette ikke lar seg gjøre på ett år, derfor er foreslåtte reduksjoner et ledd i en nedtrapping.

Disse medlemmer er av den grunnleggende oppfatning at alle innbyggere i Norge uansett etnisk, kulturell eller religiøs tilhørighet skal behandles likeverdig med hensyn til rettigheter og plikter i det norske samfunn. Praktisering av prinsippet om full likeverdighet i samfunnet kan vanskelig forenes med at utvalgte grupper i det norske samfunn ytes særbehandling fra den norske stat.

Disse medlemmer understreker viktigheten av å foreta seg noe mot den økende arbeidsledigheten. Høy og økende arbeidsledighet er utvilsomt det som preger Norge som samfunn som hardest om dagen. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiets alternative økonomiske politikk som fører til høyere økonomisk vekst, og derigjennom høyere sysselsetting. Disse medlemmer mener det må være viktigere å tilby de arbeidsledige arbeid i stedet for tiltak, og velger å prioritere midlene deretter.

Disse medlemmer mener det må ytes en særlig omsorg for yrkeshemmede. Dette må være Aetats hovedoppgave. Disse medlemmer mener det ikke er noen sterk begrunnelse for at Aetat skal formidle søkemuligheter til arbeid for arbeidsfriske mennesker. Disse medlemmer mener det er en oppgave som private arbeidsformidlere i stor grad kan ta seg av.

3.1.5 Hovedprioriteringar frå Sosialistisk Venstreparti

Innvandring og integrering

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil gjeninnføre norskopplæring for asylsøkere i mottakene fra 1. januar 2005 og har i sitt alternative budsjett foreslått en bevilgning på 145 mill. kroner til dette formålet.

Disse medlemmer går imot innstramming i hvem som skal få integreringsprogram. Dette rammer enkeltpersoner og vil trolig føre til at færre kommuner vil ta imot enslige fordi kommunen vil miste integreringstilskuddet. Disse medlemmer foreslo derfor i sitt alternative budsjett en økt bevilgning med 45 mill. kroner. Disse medlemmer vil vise til at dette er behandlet utenom budsjettet i Ot.prp. nr. 2 (2004-2005).

Disse medlemmer vil prioritere satsning på tolketjenester og foreslo økt bevilgning på 3 mill. kroner.

Disse medlemmer vil øke tallet på overføringsflyktninger til 1 500 og foreslo en økt bevilgning med 56,75 mill. kroner.

Disse medlemmer foreslo at ved klagebehandling bør flere gis mulighet til personlig fremmøte i full nemnd og økte bevilgning med 10 mill. kroner.

Disse medlemmer styrker støtten til organisasjoner som arbeider med innvandring, integrering og inkludering med 5 mill. kroner.

Regional utvikling

Disse medlemmer vil påpeke at en sterk distriktspolitikk er god næringspolitikk. Regjeringen har bygget ned de distriktspolitiske virkemidlene over flere år. Særlig dramatisk er det at den differensierte arbeidsgiveravgifta blir borte.

Disse medlemmer vil styrke distrikts- og næringspolitikken ved å bruke handlingsrommet som er innenfor EØS-avtalen i regional og distriktspolitikken og å øke de lokale, regionale og nasjonale distriktspolitiske virkemidlene.

Disse medlemmer mener distriktspolitiske hensyn legges til grunn for alle politiske beslutninger.

Disse medlemmer mener det må utvikles en samarbeids- og synergistrategi til erstatning for Regjeringens konkurransestrategi som fører til sentralisering og dårlig helhetsresultat.

Disse medlemmer foreslo i Budsjett-innst. S. I (2004-2005) å styrke regional- og distriktspolitikken med 240 mill. kroner.

Sametinget

Disse medlemmer viser til at Sametinget må settes i økonomisk stand til å delta i de regionale partnerskapene Sametinget har inngått med Finnmark og Troms fylkeskommuner og er i ferd med å inngå med Hedmark, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag og Nordland fylkeskommuner og ønsker å styrke bevilgningen med 5 mill. kroner.

Nasjonale minoriteter

Disse medlemmer mener det må utarbeides tiltak som sikrer at barn og unge i minoriteten Rom får reell og likestilt mulighet til grunn- og videregående opplæring og sine øvrige rettigheter ivaretatt.

Sosial boligbygging

Disse medlemmer vil legge til rette for økning i utbygging av billige utleieboliger. Disse medlemmer vil peke på at høye boutgifter er en avgjørende årsak til privatøkonomiske problemer. Disse medlemmer krever en storstilt satsing på bygging av utleieboliger for flyktninger, bostedsløse, økonomisk- og andre vanskeligstilte og foreslo i Budsjett-innst S. I (2004-2005) å bruke 370 mill. kroner ekstra på årets statsbudsjett for å få bygget opp mot 3 000 ekstra utleie­boliger for ungdom, flyktninger og vanskeligstilte hvorav 50 av disse millioner skal reserveres utvikling av botilbud til disse.

Disse medlemmer vil gi flere bostøtte ved å heve grensen for hva en barnefamilie kan tjene før de mister bostøtte opp mot 30 000 kroner og foreslo i sitt alternative budsjett 100 mill. kroner til dette. Dette er ett av de mest målrettede tiltakene for å bekjempe fattigdom blant barnefamilier. I tillegg vil disse medlemmer bruke av omdisponerte bostøttemidler.

Disse medlemmer vil gå imot Regjeringens omdisponering av tilskuddsmidler over til bostøtten og vil dermed redusere bostøtten i kommunale boliger fra 80 til 70 pst. og overføre 27 mill. kroner til tilskudd til utleieboligbygging. I tillegg vil disse medlemmer bruke 40 mill. kroner til å inkludere barnefamilier i ordningen med dekning av lys og varme. I tillegg vil disse medlemmer at begge foreldre som har delt omsorg skal kvalifisere til å søke om bostøtte og foreslår 20 mill. kroner til dette formålet.

Disse medlemmer foreslår økt satsing på Indre Oslo øst med 10 mill. kroner.

Disse medlemmer mener det er viktig å satse på byfornyelse og boligkvalitet og bevilget 50 mill. kroner til dette formålet. Spesielt viktig er det å gi støtte til boliger med livsløpsstandard, energisparende tiltak, og tiltak mot radon.

Disse medlemmer vil satse på oppussing av skolebygninger og vil bruke 46,5 mill. kroner i rentestøtte til 3 mrd. kroner i lån til skoleoppussing.

Disse medlemmer vil og opprette husleietvistutvalg i flere byer med høye husleier og bruker 7 mill. kroner på det.

Aetat arbeidsmarkedstiltak og arbeidsliv

Disse medlemmer viser til den alvorlige situasjonen i Norge, der altfor mange mennesker er uten arbeid og utsiktene de neste årene er at arbeidsledigheten skal forbli høy. Arbeidsmarkedstiltak og utdanning bidrar til at sannsynligheten for å komme i jobb og beholde den øker betraktelig. Tiltakene må være av slik varighet og kvalitet at det er realistisk å kunne få og beholde en varig jobb.

Disse medlemmer vil øke tiltaksnivået med 6 000 fordelt på 3 000 på vanlige tiltak og 3 000 på tiltak for yrkeshemmede. Dette skal være både tiltak eller utdanning og varig skjermede arbeidsplasser.

Disse medlemmer foreslo økte bevilgninger til dette med til sammen 510 mill. kroner og 55 mill. kroner for å gi rom til nok bemanning til de nye tiltaksplassene. Disse medlemmer viser til at forlikets ramme avviker vesentlig fra disse medlemmers forslag og vil derfor ikke fremme forslag innenfor rammen.

For å følge opp kampen mot sosial dumping og understøttelse av allmenngjorte tariffavtaler, foreslo disse medlemmer å øke bevilgningen med 10 mill. kroner til Petroleumstilsynet og 5 mill. kroner til Arbeidstilsynet.

3.1.6 Hovedprioriteringar frå Senterpartiet

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser til Senterpartiet sitt alternative statsbudsjett for 2005 der ein aktiv næringspolitikk, lokal velferd og kultur og frivillig arbeid er hovudsatsingsområde. Denne medlemen meiner desse områda understrekar Senterpartiet si målsetjing: Gode og nyskapande lokalsamfunn i heile Noreg.

Denne medlemen viser til at ein slik strategi og inneber ein langt meir aktiv distriktspolitikk, der ein ser verdiskaping, velferdsoppbygging og samferdsel i samanheng. I ein situasjon der arbeidsløysa er høg og næringslivet slit, er det viktigare enn nokon gong å satse målretta på utvikling i heile landet. Senterpartiet ynskjer å leggje til rette for aktiv desentralisering av kunnskap, busetjing og kapital. Gjennom å etablere rammevilkår som gir folk reelle val når det gjeld bu- og arbeidsstad, meiner Senterpartiet det er mogleg å sikre busetjing og utvikling i heile landet.

Denne medlemen vil peike på at Regjeringa har bygd ned dei næringspolitiske og distriktspolitiske verkemidla på ein lite framtidsretta måte. Dette gjer at landet no står dårlegare rusta til å kome ut or lågkonjunkturen vi er i. Erfaring viser at dei næringsretta distriktspolitiske verkemidla har lagt grunnlaget for tusenvis av arbeidsplassar og verksemder.

Denne medlemen viser vidare til at det i 2004 er lagt fram fleire utgreiingar som konkluderer med at distriktspolitikken historisk har verka, og at handlingsrommet er større enn det ein i dag nyttar. Eit breitt politisk fleirtal i Distriktskommisjonen meiner dessutan at det er mogleg med ein langt meir offensiv distrikts- og regionalpolitikk.

Denne medlemen viser til at kommisjonen sitt fleirtal ynskjer ei politikkomlegging i tråd med den distriktspolitiske linja som Senterpartiet har arbeidd for. Dette inneber i praksis "vern gjennom fornuftig bruk", auka vegsatsing, offentleg ansvar for utbygging av breiband og auka investeringstilskot til bedriftene i distrikta.

Denne medlemen viser og til at Handlingsromutvalet si innstilling dokumenterer at Noreg har eit stort handlingsrom i distriktspolitikken, sjølv med EØS-avtalen. Det er opp til norske politikarar å ta heile Noreg i bruk, gjennom ei aktiv tilrettelegging for å utløyse det verdiskapingspotensialet som finst rundt om i landet. Denne medlemen meiner Distriktskommisjonen si innstilling må vere starten på ein monaleg snuoperasjon i distriktssatsinga her til lands.

Denne medlemen viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett aukar løyvingane til regional utvikling med totalt 325 mill. kroner utover Regjeringa sitt opplegg. Dette er eit element i Senterpartiet si totale næringssatsing på i alt 4,4 mrd. kroner. Denne medlemen viser til merknader og forslag frå Senterpartiet i finansinnstillinga og i Budsjett-innst. S. nr. 8 (2004-2005). Denne medlemen viser vidare til forslagom å gjeninnføre ordninga med statleg tilskot til kommunale næringsfond. Det trengst friske og aktive midlar til næringsutvikling på lågast mogleg nivå. Det er naudsynt å målrette mot dei aktuelle behov raskt og ubyråkratisk. Denne medlemen viser til at ordninga med kommunale næringsfond i 2000 medverka til å utløyse 970 nye verksemder og totalt 1 810 nye arbeidsplassar gjennom ulike prosjekt med oppstartingsmidlar frå slike næringsfond.

Bustadpolitikk

Denne medlemen meiner det er naudsynt å føre ein meir aktiv bustadspolitikk enn det Regjeringa legg opp til. Denne medlemen vil peike på at Senterpartiet i sitt alternative budsjett gjorde framlegg om å løyve 225 mill. kroner til bustadpolitiske tiltak. Det er eit stort behov for auka tilskotsmidlar slik at det kan byggjast fleire utleigebustader. Denne medlemen vil og peike på behovet for å auke tilskota til bustadkvalitet. Denne ordninga er viktig for å stimulere miljø- og kvalitetsmål i bustadpolitikken. Den er òg viktig fordi ein med relativt små midlar kan medverke til at eldre og rørslehemma som ynskjer det, kan bu i heimane sine lengst mogleg.

Arbeidsmarknadspolitikk

Denne medlemen visar til forslag frå Senterpartiet om å auke aktiviteten i norsk økonomi og dermed få fleire hender i arbeid. Denne medlemen viser til at SSB har rekna ut at Senterpartiet sitt alternative budsjett vil gi om lag 10 100 fleire arbeidsplassar. Denne medlemen vil likevel peike på at det er naudsynt å auke talet på tiltaksplassar . Dette gjeld både ordinære plassar og tiltaksplassar med tilrettelegging. Denne medlemen viser til at Senterpartiet set av 190 mill. kroner til tiltaksplassar, noko som inneber 1 300 ordinære tiltaksplassar og 640 VTA-plassar.

Integrerings og innvandringspolitikk

Denne medlemen meiner ei auka satsing på norskopplæring er ei auka satsing på integrering. Denne medlemen viser til at Senterpartiet vil gjeninnføre norskopplæring i asylmottak og at fleire skal ha høve til å delta i integreringsprogram. Denne medlemen vil også styrke løyvingane til frivillige lag og organisasjonar som driv integrerings- og inkluderingsarbeid.

Sametinget

Denne medlemen viser til at Senterpartiets alternative budsjett legg opp til å styrke Sametinget sitt arbeid med 10 mill. kroner.

Kontroll og tilsyn

Denne medlemen viser til at Senterpartiets alternative budsjett legg opp til å styrke Arbeidstilsynet med 10 mill. kroner. Dette er særlig viktig etter at pågangen av arbeidskraft frå dei nye EU-landa har auka. Arbeidet mot sosial dumping og ryddige forhold i arbeidslivet må få høgare fokus framover.

Denne medlemen viser til at tariffnemnda har vedteke allmenngjering av tariffavtalane på sju landanlegg og at det er Petroleumstilsynet som her får ei styrka kontroll- og tilsynsrolle. Denne medlemen ynskjer å tilføre 5 mill. kroner til styrking av Petroleumstilsynet sine oppgåver.

Tabell 2 Oversikt over dei alternative budsjetta til fraksjonane.

I tabellen er det gjeve ei oversikt over dei alternative budsjetta til hhv. Arbeidarpartiet, Framstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet under rammeområde 6 slik det går fram av Budsjett-innst. S. I (2004-2005). Tabellen viser også det justerte budsjettforslaget frå Høgre og Kristeleg Folkeparti. Avvik frå Regjeringa sitt forslag i St.prp. nr. 1 (2004-2005) i parentes.