Offentlig regelverk legger til rette for å løse
en rekke fellesoppgaver i samfunnet. En slik fellesoppgave er produksjon
av offisiell statistikk, som skal gi allmennheten, næringslivet
og myndighetene kunnskap om samfunnets struktur, utvikling og virkemåte.
På den annen side vil innsamling av data for statistikkformål påføre
bedrifter og husholdninger kostnader med å besvare skjemaene.
Bedriftene vil ha kostnader til f.eks. etablering og drift av rutiner
eller systemer for registrering, beregning og oppbevaring av data,
innsending av utfylte skjemaer og opplæring i og forståelse
av spørsmålene.
Reduksjon av oppgavebyrden er en del av et mer omfattende
arbeid med å utvikle bedre offentlige reguleringer. Ved å effektivisere
de administrative oppgavene kan det frigjøres ressurser
til andre oppgaver i virksomhetene og samfunnet for øvrig.
Et godt regelverk vil også gjøre det lettere å oppnå formålet
med å regulere. Det er derfor et mål for Regjeringen å utvikle bedre
regelverk og mer effektiv oppgaveinnhenting til det offentlige.
Samfunn, næringsliv og teknologi er
i stadig endring, noe som innebærer at også utvikling,
tilpasning og forenkling av regelverk og innrapportering mv. må være
et kontinuerlig arbeid. Det er derfor behov for jevnlig kontakt
mellom myndighetene og nærings- og arbeidslivet i slike
spørsmål. Regjeringen etablerte i august 2002
et rådgivende kontaktforum for forenkling. Forumet ledes
av nærings- og handelsministeren, og har med representanter
for organisasjonene i nærings- og arbeidslivet. For å få innspill
også direkte fra bedriftene opprettet Nærings-
og handelsdepartementet i oktober 2004 Forenklingskanalen. Det er
en åpen nettside hvor enhver næringsdrivende kan
beskrive problemer og komme med forslag til generelle tiltak og
forbedringer.
Regjeringen la i oktober 2002 fram handlingsplanen Et
enklere Norge. Målet er at norsk regelverk skal være minst
mulig ressurskrevende å etterleve og framstå som
en fordel for bedrifter lokalisert i Norge. I tillegg til en rekke
konkrete tiltak, beskriver planen en del grunnleggende prinsipper
og krav til utforming av regelverk og innrapportering. I både
2003 og 2004 ble det lagt fram tilstandsrapporter med status for
arbeidet. Prioriterte innsatsområder ifølge den
siste tilstandsrapporten er e-tjenester til næringslivet,
måling av regelverksbyrder og brukermedvirkning. Det legges
fram en ny handlingsplan for et enklere Norge sommeren 2005. Forenklingstiltakene
er en del av Regjeringens samlede moderniseringsprogram, og en handlingsplan
for modernisering, med vekt på tiltak overfor husholdningene
og offentlig sektor vil også bli lagt fram sommeren 2005.
Det er viktig med kunnskap om hvor mye det koster å overholde
ulike regelverk og oppgaveplikter. Måling av administrative
byrder er imidlertid krevende, og det er først de siste årene
at enkelte land har tatt i bruk mer systematiske metoder for å tallfeste
kostnadene. Undersøkelser der bedriftene blir spurt om
hvor store ressurser de bruker til å overholde offentlige
regelverk, er ofte relativt generelle, og resultatene kan derfor
i liten grad relateres til enkeltbestemmelser eller faktiske regelendringer.
Videre er det usikkerhet knyttet til hvor presist bedriftene besvarer
spørsmålene, f.eks. om kostnader som følger
av offentlige reguleringer og oppgaveplikter på en god
måte skilles fra administrasjon som uansett kreves for å drive
virksomheten.
For å få detaljert informasjon
om hvilke krav som er belastende, har Nærings- og handelsdepartementet
satt i gang mer inngående undersøkelser av administrative byrder
for næringslivet. Metoden som brukes, er basert på at
det kan identifiseres grupper av bedrifter med om lag like stor
belastning fra det aktuelle regelverket (segmenter). På bakgrunn
av grundige intervjuer med et lite antall bedrifter blir kostnadene
anslått for en normalt effektiv bedrift innenfor hvert
segment, en framgangsmåte som er gitt betegnelsen "standardkostnadsmodellen".
Kostnadsanslagene knyttes direkte til enkeltbestemmelser i regelverket
og kan dermed gi en indikasjon på "hvor skoen trykker". Resultatene
viser først og fremst hvilke regelverk og bestemmelser
som bør vurderes for mulige tiltak. Med standardkostnadsmodellen
er det gjennomført en kartlegging av merverdiavgiftsregelverket.
Det pågår videre kartlegging av næringslivets
regelverkskostnader knyttet til særavgiftene, og av virksomhetenes arbeid
med å overholde regelverket for helse, miljø og sikkerhet.
EØS-avtalen bestemmer at relevant,
ny EU-lovgivning, så raskt som mulig skal inkluderes i
EØS-avtalen. Innføring av nye EØS-regler
krever i en del tilfeller endringer i norsk rett og bidrar dermed
til regelverksutviklingen. EØS-avtalen er også basis
for statistikksamarbeidet med EU, jf. punkt 3.7.4 i meldingen. For
Norge er det av stor betydning at EU i økende grad legger
vekt på forenkling av regelverk og reduksjon av administrative
byrder. EUs forenklingsarbeid er forankret i den såkalte
Lisboa-prosessen fra 2000, som har som formål å styrke
konkurranseevne, miljø og sosialt samhold. Europakommisjonen
har konkretisert tiltakene i en handlingsplan fra 2002 for "bedre
og enklere lovgivningsmessige rammer". Tiltakene omfatter arbeid
for å oppdatere og forenkle rettsaktene, bedre konsekvensutredning
av nye forslag mv. Videre tar EU sikte på å etablere
felles metoder for å måle kvaliteten av reguleringer,
herunder administrative byrder.
Et siktemål er å komme fram
til en anbefaling om metode og indikatorer i løpet av 2005.
For Norge vil det være interessant å følge
opp med tilsvarende utvikling av indikatorer og måling
som det EU vil legge opp til.
Selv om arbeidet med å redusere næringslivets
oppgavebyrde er godt i gang, gjenstår mye. Regjeringen
vil derfor legge stor vekt på dette arbeidet framover.
I denne sammenheng kan særlig nevnes:
– Det legges
betydelig vekt på å samordne og utvikle mer brukervennlige
elektroniske tjenester rettet mot næringslivet. I denne
sammenheng er videreutviklingen av Altinn sentral. Altinn skal utvikles til å bli
næringslivets felles portal for innrapportering og elektroniske
tjenester. Det er et mål at Altinn skal utvikles til en
fullverdig tjenesteportal. Det er også en prioritert oppgave å vurdere næringslivets
behov for regelverksinformasjon. Plan for dette arbeidet legges
fram sommeren 2005.
– For å samordne datafangsten
skal alle offentlig etater, inklusiv kommunene, fra 1. juli
2005 bruke opplysninger fra Enhetsregisteret der det er praktisk
mulig.
– Etablering av en felles offentlig
sikkerhetsportal for elektroniske tjenester fra årsskiftet
2005/2006, med tilbud om elektronisk signatur. Dette vil
bidra til å effektivisere offentlig forvaltning og øke potensialet
for flere offentlige tjenester.
– Etatenes løpende arbeid
med forenkling av skjema, gjenbruk av data og bruk av opplysninger
fra tredjepart. Statistisk sentralbyrås prosjekt "Elektronisk samhandling
i datafangst og formidling" styrker bl.a. arbeidet med å samordne
datafangsten. En sentral målsetting i dette prosjektet
er at det skal legges til rette for at opplysninger bare skal rapporteres
en gang til det offentlige.
Det vises til meldingens punkt 3.7 for en nærmere redegjørelse
om tiltak for å redusere oppgavebyrder.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti
og Venstre, tar Regjeringens vurderinger til orientering.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre slutter seg til Regjeringens
vurderinger.
Disse medlemmer viser til at
produksjon av offentlig statistikk er en offentlig oppgave. Innsamling av
data for statistikkformål påfører bedrifter
og husholdninger kostnader. Det er derfor et mål for Regjeringen å utvikle
et bedre regelverk og mer effektiv oppgaveinnhenting. Disse
medlemmer viser til at Regjeringen i oktober 2002 la frem
handlingsplanen "Et enklere Norge". Målet er at norsk regelverk
skal være minst mulig ressurskrevende å etterleve
og framstå som en fordel for bedrifter lokalisert i Norge.
I tillegg til en rekke konkrete tiltak, beskriver planen en del
grunnleggende prinsipper og krav til utforming av regelverk og innrapportering. Disse
medlemmer er glade for at det siden 1997 er registrert 124
samordnings- og forenklingstiltak, som anslås å ha
redusert næringslivets oppgaveplikter med til sammen 346 årsverk.
Disse medlemmer viser videre
til at Regjeringen sommeren 2005 vil legge fram en strategi for arbeidet
med samordnede og brukervennlige elektroniske tjenester rettet mot
næringslivet, hvor videreutviklingen av Altinn vil være
sentral. Regjeringen vil også samordne datafangsten fra
alle offentlig etater, inklusiv kommunene, slik at disse fra 1. juli
2005 vil bruke opplysninger fra Enhetsregisteret der det er praktisk
mulig. Regjeringen arbeider også med å etablere en
felles offentlig sikkerhetsportal for elektroniske tjenester fra årsskiftet
2005/2006, med tilbud om elektronisk signatur. Dette vil
bidra til å effektivisere offentlig forvaltning og øke
potensialet for flere offentlige tjenester. Videre vil MinSide -
servicekontoret på internett - være tilgjengelig
fra 1. januar 2006, og utvikles gradvis som inngangsportalen
for elektroniske tjenester rettet mot borgere.