Ved Stortingets vedtak 24. november
2005 er netto utgiftsramme 2 endelig fastsatt til kr 46 479 546 000,
jf. Budsjett-innst. S. I (2005-2006). De fremsatte bevilgningsforslag
nedenfor under rammeområde 2 er i samsvar med denne netto
utgiftsrammen, jf. Stortingets forretningsorden § 19.
Sammenlignende oversikt over partienes forslag
innenfor rammen på rammeområde 2 Familie og forbruker
Kap. | Post | Formål | St.prp.
nr. 1
med Tl. nr. 1 | A,
SV, Sp | H,
KrF, V | FrP |
| | | | | | |
Utgifter (i
hele tusen kroner) |
231 | | Barnehager | 14 848
438 | 14 848
438 (0) | 14 055
638 (-792 800) | 13 538
938 (-1 309 500) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 71 292 | 71 292 (0) | 78 492 (+7
200) | 71 292 (0) |
| 60 | Driftstilskudd til barnehager | 11 701 619 | 11 701 619 (0) | 10 451 619 (-1 250 000) | 10 349 119 (-1 352 500) |
| 61 | Investeringstilskudd | 250 000 | 250 000 (0) | 250 000 (0) | 200 000 (-50
000) |
| 65 | Skjønnsmidler
til barnehager | 1 972 709 | 1 972 709 (0) | 2 422 709 (+450 000) | 2 065 709 (+93 000) |
800 | | Barne-
og likestillingsdepartementet (jf. kap. 3800) | 84 100 | 84 100 (0) | 84 100 (0) | 77 100 (-7 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 78 958 | 78 958 (0) | 78 958 (0) | 71 958 (-7
000) |
830 | | Samlivstiltak
og foreldreveiledning (jf. kap. 3830) | 23 701 | 23 701 (0) | 35 901 (+12 200) | 14 399 (-9 302) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter,
foreldreveiledning | 3 441 | 3 441 (0) | 3 441 (0) | 2 239 (-1
202) |
| 60 | Tilskudd til kommuner til
samlivstiltak | 7 094 | 7 094 (0) | 7 094 (0) | 994 (-6
100) |
| 70 | Tilskudd | 6 112 | 6 112 (0) | 18 312 (+12
200) | 4 112 (-2
000) |
840 | | Krisetiltak | 155 828 | 155 828 (0) | 155 828 (0) | 155 698 (-130) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 5 080 | 5 080 (0) | 5 080 (0) | 4 950 (-130) |
842 | | Familievern
(jf. kap. 3842) | 270 986 | 270 986 (0) | 283 186 (+12 200) | 270 986 (0) |
| 1 | Driftsutgifter | 151 415 | 151 415 (0) | 157 515 (+6
100) | 151 415 (0) |
| 70 | Tilskudd til kirkens familievern mv. | 113 565 | 113 565 (0) | 119 665 (+6
100) | 113 565 (0) |
844 | | Kontantstøtte | 2 408
243 | 2 408
243 (0) | 2 681
243 (+273 000) | 3 902
537 (+1 494 294) |
| 70 | Tilskudd | 2 407 000 | 2 407 000 (0) | 2 680 000 (+273 000) | 3 901 294 (+1 494 294) |
845 | | Barnetrygd | 14 290
000 | 14 290
000 (0) | 14 540
000 (+250 000) | 14 540
000 (+250 000) |
| 70 | Tilskudd | 14 290 000 | 14 290 000 (0) | 14 540 000 (+250 000) | 14 540 000 (+250 000) |
846 | | Familie-
og likestillingspolitisk forskning, opplysningsarbeid
mv. | 35 252 | 35 252 (0) | 35 252 (0) | 20 389 (-14 863) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 8 707 | 8 707 (0) | 8 707 (0) | 4 430 (-4
277) |
| 50 | Forskning | 8 797 | 8 797 (0) | 8 797 (0) | 7 500 (-1
297) |
| 70 | Tilskudd | 5 489 | 5 489 (0) | 5 489 (0) | 0 (-5
489) |
| 72 | Tiltak for lesbiske og
homofile | 3 800 | 3 800 (0) | 3 800 (0) | 0 (-3
800) |
849 | | Likestillings-
og diskrimineringsombudet | 26 582 | 26 582 (0) | 26 582 (0) | 11 582 (-15 000) |
| 50 | Basisbevilgning | 26 582 | 26 582 (0) | 26 582 (0) | 11 582 (-15
000) |
852 | | Adopsjonsstøtte | 26 456 | 26 456 (0) | 41 856 (+15 400) | 22 157 (-4 299) |
| 70 | Tilskudd til foreldre som
adopterer barn fra utlandet | 26 456 | 26 456 (0) | 41 856 (+15
400) | 22 157 (-4
299) |
854 | | Tiltak
i barne- og ungdomsvernet (jf. kap. 3854) | 440 929 | 440 929 (0) | 445 929 (+5 000) | 320 929 (-120 000) |
| 1 | Driftsutgifter - Fylkesnemndene
for sosiale saker | 92 957 | 92 957 (0) | 92 957 (0) | 72 957 (-20
000) |
| 64 | Tilskudd ved bosetting
av enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger | 134 745 | 134 745 (0) | 134 745 (0) | 84 745 (-50
000) |
| 65 | Refusjon av kommunale utgifter
til barnevernstiltak knyttet til enslige mindreårige asylsøkere og
flyktninger | 120 022 | 120 022 (0) | 120 022 (0) | 70 022 (-50
000) |
| 71 | Utvikling og opplysningsarbeid mv. | 45 060 | 45 060 (0) | 50 060 (+5
000) | 45 060 (0) |
855 | | Statlig
forvaltning av barnevernet (jf. kap. 3855) | 3 527
477 | 3 527
477 (0) | 3 527
477 (0) | 3 277
477 (-250 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 2 066 902 | 2 066 902 (0) | 2 066 902 (0) | 1 966 902 (-100 000) |
| 22 | Kjøp av private
barnevernstjenester | 1 349 237 | 1 349 237 (0) | 1 349 237 (0) | 1 199 237 (-150 000) |
858 | | Barne-,
ungdoms- og familiedirektoratet (jf. kap. 3858) | 121 368 | 121 368 (0) | 121 368 (0) | 117 168 (-4 200) |
| 1 | Driftsutgifter | 119 484 | 119 484 (0) | 119 484 (0) | 115 284 (-4
200) |
2530 | | Fødselspenger
og adopsjonspenger | 10 505
000 | 10 505
000 (0) | 10 730
000 (+225 000) | 10 495
000 (-10 000) |
| 70 | Fødselspenger
til yrkesaktive | 9 660 000 | 9 660 000 (0) | 9 885 000 (+225 000) | 9 650 000 (-10 000) |
| | Sum
utgifter | 47
105 445 | 47
105 445 (0) | 47
105 445 (0) | 47
105 445 (0) |
Inntekter (i hele tusen kroner) |
| | Sum
inntekter | 625
899 | 625
899 (0) | 625
899 (0) | 625
899 (0) |
| | Sum netto | 46 479
546 | 46 479
546 (0) | 46 479
546 (0) | 46 479
546 (0) |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Gunn Karin Gjul, Britt Hildeng, Espen Johnsen
og Tove Karoline Knutsen, fra Sosialistisk Venstreparti, May Hansen
og fra Senterpartiet, Erling Sande, vil understreke at menneskene
er samfunnets viktigste ressurs. Derfor er satsing på familien,
barn, utdanning og forskning noe av det viktigste vi som samfunn
kan gjøre. Både for å gjøre
samfunnet rikere, men også for å gjøre
menneskenes liv bedre.
Flertallet viser til at forholdene
i hjem og nærmiljø er viktige for barns og unges
trivsel, trygghet og utvikling. Gjennom sosial læring,
utdanning og medvirkning skal barn lære å få ansvar,
vise omsorg, utvikle kritisk sans og selvtillit.
Flertallet vil legge stor vekt
på å skape gode og trygge oppvekst- og læringsvilkår
for barn.
Flertallet mener at barns rettigheter
skal sikres og styrkes, og vil aktivt følge opp anbefalingene
fra FNs ekspertkomité for barn som etterser at FNs barnekonvensjon
følges opp. Flertallet er glad for at det
skal legges til rette for at barn og unge i økende grad
blir hørt i saker som angår dem.
Flertallet vil arbeide for at
barn med psykisk syke og rusmisbrukende foreldre får oppfølging
og hjelp. Funksjonshemmedes barn skal sikres like rettigheter som
funksjonsfriske. Flertallet vil også satse
spesielt på å gi barn som utsettes for fysisk
og psykisk vold hjelp og støtte.
Flertallet viser til målet
om full barnehagedekning, høy kvalitet og lav pris. Barnehager
er både et godt pedagogisk tilbud og et godt omsorgstilbud
for barn, og en nøkkel til småbarnsforeldres yrkesdeltakelse. Flertallet vil
at barnehager blir sett som en frivillig del av utdanningsløpet. Flertallet mener
at gode, rimelige og tilgjengelige barnehageplasser er viktige for å gi
alle barn like muligheter. Plass i barnehage kan bedre norskkunnskapene
til barn med minoritetsspråklige foreldre, og kan bidra
til å hjelpe barn i familier med ulike typer problemer.
Flertallet viser til at når
full barnehagedekning er oppnådd, og tidligst 2008, skal
kontantstøtten legges om. Ut stortingsperioden vil flertallet beholde
en begrenset kontantstøtteordning for 1- og 2-åringer.
Flertallet vil sikre alle barn
gode oppvekstvilkår. Foreldre må få støtte
til å bli gode omsorgspersoner, blant annet gjennom fortsatt
satsing på samlivstiltak og foreldreveiledning. Flertallet støtter
forslaget i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) om å videreføre tilskuddet
til samlivstiltak på samme nivå som i 2005. Flertallet vil
styrke det forebyggende barnevernet gjennom godt samarbeid med skole,
barnehage og nærmiljø. Ingen barn skal være
ofre for omsorgssvikt, vold eller mobbing uten at noen griper raskt
inn. Barnevernet skal styrkes og videreutvikles slik at barn får
tilpasset hjelp når de trenger det. Kommunal og statlig
barnevernsmyndighet må ha et tett samarbeid både
i forebyggende arbeid og i hjelpetiltakene. Flertallet mener
det må satses ytterligere på styrking av kompetansen
i barnevernet, og sikre et mangfold av tiltak som kan imøtekomme
den enkelte familie og det enkelte barns behov for hjelp.
Flertallet vil understreke at
samarbeidet mellom barnevernet og barne- og ungdomspsykiatrien må utvikles
slik at barn og unge får riktig tilbud til rett tid.
Flertallet vil peke på at
det er et stort ansvar det offentlige tar når de overtar
omsorgsansvaret for barn. Barn og ungdom som barnevernet har ansvar
for, må sikres like gode oppvekstmuligheter som andre barn. Overgangen
til voksentilværelsen må gjøres trygg gjennom
et godt fungerende ettervern. Flertallet mener barnevernet
i større grad må gå i dialog med barn
og unge. Barn skal høres i barnevernssaker i tråd med
det de har krav på etter FNs barnekonvensjon.
Flertallet vil bekjempe all diskriminering.
Alle skal ha krav på å få de samme muligheter
til å utvikle seg, utnytte sine evner og leve sine liv,
uavhengig av kjønn, sosial bakgrunn, religion, seksuell
orientering, funksjonshemming eller etnisk tilhørighet.
Flertallet vil føre
en politikk som gir kvinner og menn like muligheter og reell likestilling.
Selv om norske kvinner og menn formelt sett har de samme rettigheter,
er det langt igjen før vi har skapt reelt like muligheter. Flertallet vil
forskjellsbehandle kjønn når det er nødvendig
for å skape full likestilling, og arbeide for likestilling
gjennom endringer av lover og i organisering av arbeids- og samfunnsliv.
Flertallet vil understreke at
arbeidet for likestilling må skje både i arbeidslivet
og i hjemmet. I arbeidslivet vil flertallet sikre
lik lønn for arbeid av lik verdi, og arbeide for at både
kvinner og menn slipper til i alle stillingstyper. I hjemmet er
det et mål å bidra til en jevnere ansvars- og
arbeidsfordeling.
Flertallet synes det er positivt
ar Regjeringen legger frem et særskilt likestillingsvedlegg
til St.prp. nr. 1 (2005-2006), som i år tar for seg fordelingen
av økonomiske ressurser mellom kvinner og menn. Flertallet er
tilfreds med at Regjeringen vil opprette en likelønnskommisjon.
Flertallet vil sikre homofiles
og lesbiskes rettigheter, støtte homofile og lesbiske i å leve åpent
og aktivt motarbeide diskriminering.
Flertallet vil motvirke kommersielt
press mot barn og unge. Samarbeid med Forbrukerombudet for å etablere
dialog med næringsliv og organisasjoner om retningslinjer
for kommersiell påvirkning av barn og unge bør
prioriteres, f.eks. når det gjelder seksualisert reklame
rettet mot barn. Spesiell oppmerksomhet i denne sammenheng bør
rettes mot elektroniske medier som Internett og mobiltelefon. Videre
er det viktig å videreføre arbeidet med å styrke
undervisningen i skolen om reklame og andre forbrukeremner.
Flertallet vil styrke forbrukernes
interesser og rettigheter. Videre har flertallet merket
seg departementets arbeid med revisjon av markedsføringsloven og
pakkereiseloven.
Flertallet vil styrke forbrukerinnflytelsen
på matområdet, med særlig vekt på barn,
unge og sammenhengen mellom kosthold og helse. Forbrukerne har krav
på helsemessig trygg mat og et tilbud preget av kvalitet
og mangfold. Videre bør forbrukerne sikres bedre informasjon
om innholdet i matvarer.
Flertallet vil legge vekt på å bevisstgjøre
og informere forbrukerne om sammenhengene mellom forbruk og miljø,
og om "etiske" aspekter ved forbruket. Det er viktig både å videreutvikle
de offisielle miljømerkeordningene, og å bidra
til standarder og informasjonsordninger for rettferdig handel (fair trade) og for bedrifters og organisasjoners
samfunnsansvar (social responsibility).
Flertallet vil fremme norske
forbrukerinteresser overfor EU og OECD. Fra norsk side vil en fortsatt legge
vekt på å arbeide gjennom EFTA-kanalen og videreutvikle
den gode kontakten med EU-kommisjonen. Det etablerte forvaltningssamarbeidet
mellom de nordiske land om forbrukerspørsmål er
av stor verdi, og må videreføres i nye former
når det formelle samarbeidet under Nordisk Ministerråd
på dette området avvikles som følge av
den planlagte reduksjon i antallet ministerråd fra og med
2006.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Olemic Thommessen, fra Kristelig Folkeparti, May-Helen Molvær
Grimstad og fra Venstre, Trine Skei Grande, mener at familien
er den viktigste ramme om barns oppvekst, uansett hvordan familien
er sammensatt. Familien er også den viktigste arena for
tilhørighet, nærhet og fellesskap og ivaretar
omsorg, læring, sosialisering, solidaritet, egenutvikling
og verdiformidling. Foreldrene har hovedansvaret for barnas oppdragelse. Disse medlemmer vil
peke på at regjeringen Bondevik II har sikret barna gode
omsorgsvilkår gjennom økt kontantstøtte
og utbygging av barnehageplasser. I denne perioden har 24 660
flere barn fått barnehageplass. Budsjettforslaget fra regjeringen
Bondevik II legger opp til full barnehagedekning i løpet
av 2006. Disse medlemmer viser til at regjeringen
Bondevik II har satt fokus på kvalitet i barnehagen gjennom
den nye barnehageloven som ble vedtatt av Stortinget i vår, samtidig
som budsjettforslaget fra regjeringen Bondevik II innebærer
50 mill. kroner ekstra til kvalitetshevende tiltak i barnehagen.
Disse medlemmer vil peke på at
over 80 000 barnefamilier nå benytter kontantstøtten.
Et flertall av barna blir i hovedsak passet av sine egne foreldre.
Både mødre og fedre bruker mer tid sammen med
egne barn. Disse medlemmer viser til ferske tall
fra SSB som viser at fedre arbeider 1,2 timer mindre per uke enn
før kontantstøtten ble innført. Det er
flere fedre som er hjemme og færre fedre som jobber lange
dager. Dette styrker forholdet mellom far og barn. Det samme gjør økningen
i pappapermisjon fra 4 til 5 uker fra 1. juli i år,
og forslaget fra regjeringen Bondevik II om en ytterligere økning
til 6 uker fra 1. juli 2006.
Disse medlemmer mener at stabile
samliv skaper en trygg ramme rundt barns oppvekst. Det er derfor viktig å prioritere
forebyggende samlivsarbeid for å bidra til å skape
robuste parforhold. Det er spesielt viktig at foreldre med funksjonshemmede
barn prioriteres. Disse medlemmer er derfor tilfreds
med regjeringen Bondevik IIs offensive satsing på samlivskurs
som ville gitt alle førstegangsforeldre et tilbud om samlivskurset
"Godt samliv" i løpet av 2006.
Disse medlemmer mener en fremtidsrettet familiepolitikk
må ta hensyn til alle familietyper og også ivareta
de ensliges situasjon. Ettpersonshusholdninger er ikke en ensartet
gruppe. Disse medlemmer ber derfor Regjeringen følge
opp regjeringen Bondevik IIs arbeid med en egen stortingsmelding
for å belyse ettpersonhusholdningers ulike utfordringer med
sikte på at samfunnet bedre kan ivareta denne gruppens
behov.
Disse medlemmer synes det er
riktig at familier med vanlig økonomi skal ha råd
til å adoptere hvis de ønsker det. Disse
medlemmer er tilfreds med at tilskuddet til foreldre som
adopterer barn fra utlandet foreslås økt fra 31 090
kroner per barn i 2005 til 38 320 kroner pr. barn i 2006,
noe som utgjør en økning på 23 pst. Disse
medlemmer er svært tilfreds med at adopsjonsstøtten
har økt med hele 70 pst. under regjeringen Bondevik II.
Disse medlemmer vil peke på at
barnevernet er en viktig medspiller og ressurs for familien, ikke
minst gjennom det forebyggende familievernet. Barnevernet har gjennomgått
en omfattende reform, og regjeringen Bondevik II har satt i gang
et landsomfattende forsknings- og utviklingsarbeid for å styrke
barnevernet ytterligere og skape et godt og likeverdig tilbud i
hele landet. Disse medlemmer mener barnevernet må øke
satsingen på samarbeid med andre instanser, som helsestasjon,
skole, barnehage, politi og nærmiljøene til familien. Disse
medlemmer mener barnevernet skal ha evne og mulighet til å sette
inn egnede tiltak i saker vedrørende omsorgssvikt, overgrep,
adferdsproblemer og sosiale- og emosjonelle problemer hos barn og
unge. Disse medlemmer vil peke på at regjeringen
Bondevik II har styrket innsatsen for barn og unge som lever i en
vanskelig situasjon. Tilskuddsordningen "Barne- og ungdomstiltak
i større bysamfunn" er foreslått økt
til 41,4 mill. kroner i 2006. Dette er et målrettet virkemiddel
for å bedre oppvekst- og levekår for barn og unge
med spesielle behov.
Disse medlemmer vil føre
en familiepolitikk som bidrar til å styrke likestillingen
i samfunnet og gir menn og kvinner reelle muligheter til å delta
på lik linje både i arbeids- og organisasjonsliv
og i familielivet. Disse medlemmer vil peke på at
i dagens virkelighet kan ikke likestillingskampen forbeholdes kvinners kamp
for likeverd. Også fedres kamp for mer tid med barn må omfattes
av begrepet. Økning i pappaperm, flere kvinner i styreverv
og flere barnehageplasser er viktige tiltak som fremmer likestilling. Disse
medlemmer understreker betydningen av arbeidet med å sikre
større aksept for lesbiske og homofile i Norge, motvirke
diskriminering og redusere den høye selvmordsraten blant
unge homofile.
Disse medlemmer viser til at
arbeidet med å styrke barns og unges eget engasjement gjennom
frivillig arbeid står sentralt i barne- og ungdomspolitikken. Det
er viktig at de frivillige organisasjonene gis gode og stabile rammebetingelser
for sitt arbeid. Disse medlemmer er enige i regjeringen
Bondevik IIs forslag om å øke grensen for skattefritak
for gaver til frivillige organisasjoner fra 12 000 kroner
til 15 000 kroner. Disse medlemmer mener
dette også ville gitt barne- og ungdomsorganisasjonene økt
handlefrihet som ville kommet barn og unge over hele landet til gode.
Disse medlemmer mener vold mot
kvinner og barn er et alvorlig samfunnsproblem, og vil styrke arbeidet
for barn og unge som enten utsettes for vold eller er vitne til
vold. Disse medlemmer viser til at regjeringen Bondevik
II har lagt frem en handlingsplan "Vold i nære relasjoner"
som ledd i arbeidet med å bekjempe vold mot kvinner og
barn. Planen inneholder bl.a. tiltak for å styrke kunnskapen
i hjelpeapparatet, styrke tilbudet til voldsutsatte kvinner med
minoritetsbakgrunn, styrke det forebyggende arbeidet gjennom å forbedre
behandlingstilbudet til menn som utøver vold i nære
relasjoner, og bedre ivaretakelsen av barn som enten selv utsettes
for vold eller er vitne til vold i familien.
Disse medlemmer mener en aktiv
forbrukerpolitikk skal ivareta forbrukernes rettigheter, interesser og
sikkerhet, og mener forbrukerne har rett til beskyttelse mot urimelig
adferd fra både offentlige og private leverandører
av varer og tjenester. Reklamen utsetter barn og unge for et økende
kommersielt press. Dette presset må reduseres. Barn og
unge må læres opp til å være
bevisste og kritiske i forhold til reklame og annen kommersiell
påvirkning. Her må voksne være gode rollemodeller
og bevisste verdiformidlere.
Disse medlemmer konstaterer at
det ved Stortingets behandling av Budsjett-innst. S. I (2005-2006) ikke
ble flertall for Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstres
helhetlige forslag til budsjett, og at Regjeringens forslag til
budsjett er vedtatt. Disse medlemmer konstaterer
at Regjeringen har valgt å reversere regjeringen Bondevik
IIs forslag om nettobudsjettering av mva., og at den tekniske nullsum
justeringen av dette medfører at rammene i budsjetttet
samlet sett øker med om lag 5 mrd. kroner. Disse
medlemmer konstaterer videre at Regjeringen foretar andre
prioriteringer, bl.a. å øke skattene, noe som
også påvirker de vedtatte rammene. På denne
bakgrunn velger disse medlemmer å synliggjøre
hvordan Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ønsker å prioritere,
innenfor den ramme som er vedtatt på rammeområde
2. Disse medlemmer ønsker innenfor vedtatt
ramme i forhold til Regjeringens forslag å bevilge ytterligere:
– 300 mill.
kroner til likebehandling av private og offentlige barnehager
– 273 mill. kroner til kontantstøtte
– 250 mill. kroner til prisjustering
av barnetrygden
– 225 mill. kroner til innføring
av selvstendig opptjeningsrett for alle fedre
– 15,4 mill. kroner til å øke
adopsjonsstøtten til 1 G
– 150 mill. kroner i skjønnsmidler
til barnehagene, hvorav 50 mill. kroner er øremerket inntektsgradert
foreldrebetaling for barnefamilier med lav inntekt
– 12,2 mill. kroner til samlivstiltak
– 12,2 mill. kroner til familievern
– 7,2 mill. kroner til kompetanseheving
i barnehagen og videreføring av verdiprosjektet skal – skal
ikke
– 5 mill. kroner til forskning
knyttet til barn og unge med ADHD.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
Ulf Erik Knudsen og Karin S. Woldseth, er av den oppfatningen
at familien er en av de viktigste pilarene i dagens samfunn. Det
er disse medlemmers oppfatning at dersom det føres en
aktiv og riktig familiepolitikk, vil dette gi betydelige samfunnsgevinster
både på kort og lang sikt.
Etter disse medlemmers oppfatning
er det svært viktig å gi familiene en betydelig
frihet i hverdagen, mulighet for valgfrihet og råderett
over egen familiesituasjon. Disse medlemmer vil understreke
at det aldri må settes spørsmålstegn
ved foreldrenes rolle i forhold til barnet. Det offentlige kan aldri
erstatte foreldrene når det gjelder å skape trygge
rammer og tilhørighet for et barn. Disse medlemmer vil
på det sterkeste advare mot dem som forsøker å svekke
foreldrenes rolle i forhold til barnet. Barnehager og foreldrekurs
er verktøy som foreldrene skal bruke i sitt daglige arbeid
med oppdragelse og ikke minst i det å lære barnet
respekt for andre og andres eiendom.
Disse medlemmer er klar over
at stadig flere par opplever et samlivsbrudd. Dette er en utvikling
som ikke bare rammer Norge, men store deler av den vestlige verden. Disse
medlemmer mener derfor at det er naivt å tro at
offentlige samlivskurs kan snu denne tendensen. Disse medlemmer vil
peke på at en ytterligere opptrapping av bevilgninger til
slike kurs ikke kan forventes å gi noen som helst effekt,
annet enn økt bruk av offentlige penger.
Disse medlemmer ønsker å pris-
og kostnadsjustere barnetrygden. I denne sammenheng vil disse medlemmer vise
til at kontantstøtten har vist gjennom evaluering at den
har vært vellykket og gitt resultater for de familiene
som har gjort seg nytte av ordningen. Disse medlemmer vil
ta avstand fra den tendensen Regjeringen ser ut til å legge
seg på med å redusere utbetalingene av kontantstøtte.
Dette rammer foreldre som har planlagt en mulighet til å være sammen
med barna sine i en periode av barnas liv der foreldrene er svært
sentrale. Disse medlemmer vil understreke at i tillegg
til det, så frarøver også Regjeringen
foreldre med liten inntekt muligheten til valgfrihet. I realiteten
betyr dette at nok en gang har Regjeringen prioritert foreldre med
middels eller høy inntekt, og samtidig sagt at valgfrihet
er for de rike.
Disse medlemmer vil bemerke at
for å gi full valgfrihet for foreldre må man gjennom
ulike tiltak sørge for at det også på litt
sikt blir full barnehagedekning. Det kompromiss som Stortinget vedtok
om barnehager vil kunne legge grunnlaget for en full barnehagedekning
og lavere foreldrebetaling. Gjennom likebehandling av offentlige
og private barnehageplasser sikres en utvikling av flere plasser
og lavere kostnader. Det er nettopp en reell likebehandling som
sørger for en kostnadseffektiv og levedyktig barnehagesektor. Med
reell likebehandling vil alle barnehager ha motivasjon til å begrense
sine kostnader samtidig som det fokuseres på tilbudets
kvalitet. Disse medlemmer tror at den ensidige debatten
om foreldrebetaling og dekning vil, så snart full dekning
er oppnådd, bli avløst av en sterk fokusering
på kvalitet i tilbudet. Derfor er det viktig å sikre
langsiktighet både for offentlige og private barnehager,
noe som best kan skje ved en reell likebehandling.
Disse medlemmer vil advare sterkt
mot at familiens oppgaver blir veltet over på staten eller
andre offentlige organer.
Disse medlemmer vil også påpeke
det faktum at mange familier i dag oppløses, noe som ofte
setter de involverte barna i en vanskelig situasjon. Barna må ikke
brukes som våpen i en konflikt mellom foreldrene, men må høres
i de spørsmål som angår dem. Til dette vil disse
medlemmer påpeke at de fleste barn ønsker
like mye samvær med begge foreldrene, og at dette må gjennomføres
med mindre det foreligger særlige grunner som tilsier at
dette ikke er til barnas beste. FNs barnekonvensjon sier også at
dette er en rett det enkelte barn har. Norge har inkorporert FNs
barnekonvensjon i sitt lovverk, og vi er derfor pliktige til å legge forholdene
til rette slik at dette blir mulig for alle barn som bor i Norge.
Det er etter disse medlemmers oppfatning
viktig at familievernkontorene får den nødvendige
kompetanse for også å kunne løse svært
konfliktfylte situasjoner.
Disse medlemmer erkjenner at
for enkelte barn kan situasjonen være så vanskelig
at det blir nødvendig å fjerne dem fra hjemmet,
og erkjenner derfor nødvendigheten av et barnevern. Disse
medlemmer hadde helst sett at det var opprettet et fritt
og uavhengig barnevernstilsyn, som sørget for at de nødvendige
tilsyn både med det lokale barnevern og det statlige barnevern
ble foretatt ofte nok.
Disse medlemmer vil foreslå at
det opprettes et eget statlig barnevernstilsyn etter mønster
av andre uavhengige kontrolltilsyn. Barnevernstilsynet bør
både behandle klager på barnevernets arbeidsutførelse, fremme
forslag om gode og sikre arbeidsmetoder basert på den innsikt
som fremkommer fra klagebehandlingen og bør også kontrollere
alle barnevernsinstitusjoner.
Disse medlemmer viser til at
det ved gjentatte undersøkelser både i Bergen
og i landet for øvrig har vist seg at svært mange
barn har lidd overlast ved opphold i institusjoner. Senest i Befring-utvalgets
rapport slås dette fast. Disse medlemmer mener
derfor at et uavhengig barnevernstilsyn vil både være
nødvendig, men også til hjelp for dem som lider
overlast, for å sikre at overgrep ikke skjer igjen.
Disse medlemmer vil være
noe avventende til tall fra Statistisk sentralbyrå om at
det har vært en økning av barn på tiltak
i barnevernet på ca. 6 500 fra 2003 til 2004.
Det bør være på sin plass å se
på tallene bak, om det er de samme barna som får
flere tiltak eller om det er en reell økning av antall
barn med behov for hjelpetiltak fra barnevernet. Viser det seg at
det er en reell økning av antall barn med hjelpebehov,
vil disse medlemmer understreke at et fritt og uavhengig
barnevernstilsyn vil være enda mer nødvendig og
påkrevd. Nettopp fordi så mange barn har behov
for tjenesten, betyr det at det blir umulig for fylkesmannen å føre
et godt og tilstrekkelig tilsyn med barnevernet.
Disse medlemmer vil derfor foreslå:
"Stortinget ber Regjeringen utrede
og fremme forslag om etablering av et statlig barnevernstilsyn."
Disse medlemmer vil påpeke
at ungdom som vokser opp i storbyer, ikke alltid har det samme nettverket
som barn og unge i distriktene. Det er dessuten ofte et tøffere
miljø, og tilgang til rusmidler av ulik art er større.
Det er derfor viktig etter disse medlemmers mening
at det tilføres ressurser som kan sette storbyene bedre
i stand til å drive forebyggende tiltak slik at man kan
fange opp barn og ungdom i risikosonen på et så tidlig
tidspunkt som mulig. Disse medlemmer er derfor glad
for storbysatsningen. Storbysatsingen har frem til i år
kun omfattet de ti største byene i landet, fra 2006 skal
den omfatte de 23 største byene, så selv om posten
er økt, betyr det i realiteten at det blir større
kamp om ressursene.
Disse medlemmer har merket seg
at det nå skal satses på frivillige lag og organisasjoner.
Disse medlemmer er av den oppfatning
at det er en for sterk vektlegging på tiltak for å fremme
likestilling. Slike tiltak er unødvendige og vil i en del
tilfeller hindre reell likestilling. Prinsipielt mener disse medlemmer at
det er en selvfølge at man får lik lønn for
likt arbeid. Likevel vil disse medlemmer ta avstand
fra at man skal tildeles stillinger etter kjønn, men at
det burde være en selvfølge at stillinger tildeles etter
kompetanse. Disse medlemmer finner det derfor ikke
nødvendig å bruke store summer på likestillingsprosjekter
i regi av det offentlige.
Disse medlemmer mener at det
er viktig at forbrukerhensyn står sentralt. Forbrukerne
skal ha muligheten til å kunne nå frem med sine
klager. Vern om forbrukernes rettigheter er en helt nødvendig
del av et velfungerende marked. Forbrukermyndighetene har i en årrekke
gjort en solid jobb, og disse medlemmer mener at
det bør vurderes en styrking av dette området.
Komiteen er tilfreds med den
sterke satsingen på barnehagesektoren.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
er svært fornøyd med reduksjonen i maksimalprisen
på kr 500 pr. måned fra 1. januar
2006 for hel plass, som kompenseres gjennom det statlige driftstilskuddet.
Komiteen vil understreke
at økte statlige overføringer ikke må redusere
kommunenes bidrag og ansvar for sektoren. Komiteen har
merket seg at Regjeringen vil gjennomgå praktiseringen
av regelverket om likeverdig behandling av offentlige og private
barnehager. Komiteen støtter Regjeringens
målsetting om økt forutsigbarhet i den kommunale
finansieringen av private barnehager.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
mener statsbudsjettet for 2005-2006 gjenspeiler Regjeringens mål
i barnehagepolitikken om full barnehagedekning, høy kvalitet
og lav pris.
Flertallet vil understreke barnehagenes
pedagogiske betydning. Barnehageområdet er nå flyttet
inn i Kunnskapsdepartementet.
Komiteen vil anta
at Regjeringens forslag om redusert foreldrebetaling fra 1. januar
2006 til kr 2 250 pr. måned vil føre
til at etterspørselen økes ytterligere, og at
en del av kapasitetsveksten fortsatt vil gå til å øke oppholdstiden
for dem som allerede går i barnehager.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til regjeringen Bondevik IIs opprinnelige budsjettforslag
i St.prp. nr. 1 (2005-2006). Flertallet vil påpeke
at de påplussingene Høyre, Kristelig Folkeparti
og Venstre foretar under kap. 231, ikke hadde vært mulig
innenfor rammen av regjeringen Bondevik IIs budsjettopplegg for 2006.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til
spørsmål nr. 3 fra Kristelig Folkepartis stortingsgruppe,
av 11. november 2005, vedrørende statsbudsjettet
for 2006, med tilhørende svar fra Finansdepartementet av
14. november 2005. I svaret går det fram at Regjeringen
ikke har oppjustert anslaget for antall barn i barnehagekø,
selv om det er foretatt kutt i kontantstøtten. (Vedlegg)
Disse medlemmer vil understreke
at den usikkerheten som er skapt omkring kontantstøtteordningens
fremtid i tillegg til det reelle kuttet på 273 mill. kroner
med overveiende sannsynlighet vil føre til at flere av
dagens kontantstøttemottakere vil stille seg i barnehagekø. Disse
medlemmer vil peke på at ved å unnlate å ta
hensyn til denne gruppen, vil det ta enda lengre tid å nå full
barnehagedekning.
Komiteen merker seg
at Regjeringen legger til grunn en kapasitetsvekst som forutsettes å gi
plass til 8 000 til 9 000 nye barn i barnehage
i 2006, og at det står totalt 16 914 barn på venteliste
pr. 20. september 2006. Komiteen ber Regjeringen
holde denne utviklingen under nøye oppsyn og vurdere å komme
med tiltak for å stimulere til nyetableringer og utbygging
av nye barnehageplasser i kommunene.
Komiteen har merket seg at det
har kommet flere signaler om at barn med spesielle behov ikke får
den nødvendige hjelpen som er lovpålagt. Komiteen ber Regjeringen
se på om dette medfører riktighet og eventuelt
endre reglene slik at barn med spesielle behov fortsatt er sikret å få hjelp
og sikre kontinuiteten i tiltakene for hvert enkelt individ i forhold
til vedtaket.
Komiteen vil vise til at et samlet
storting ved gjentatte anledninger har poengtert at ordningen
med inntektsgradering ikke skulle bli dårligere etter innføringen
av barnehageforliket enn tiden før barnehageforliket var
en realitet.
Komiteen ber Regjeringen legge
fram for Stortinget i egnet form en situasjonsbeskrivelse som også inneholder
en økonomisk beskrivelse av bruken av inntektsgradering
i kommunene.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, merker seg at flere
sykehusbarnehager har driftsproblemer. Sykehusbarnehagene er i forhold
til tildeling av statstilskudd definert som "offentlige barnehager".
Satsen for statlig driftstilskudd til offentlige barnehager er satt
lavere enn til de private barnehagene. Flertallet merker
seg at dette kan innebære at sykehusbarnehagene får
et lavere driftstilskudd pr. plass enn om de hadde vært
definert som private barnehager. Flertallet viser
til at i forskrift om likeverdig behandling går sykehusbarnehagene
under definisjonen "ikke-kommunale-barnehager". Kommunen har som
en hovedregel plikt til å dekke barnehagens kostnader,
begrenset nedad til å sikre en finansiering på minst
85 pst. av det tilsvarende kommunale barnehager mottar.
I forskriften er imidlertid kommunene gitt adgang til å kunne
avkorte sitt tilskudd til sykehusbarnehagene.
Flertallet merker seg at kommunene
kan forutsette at helseforetaket opprettholder sin finansiering som
i 2003, altså før barnehagereformen ble innført. Dette
følger av at det allerede ligger inne en offentlig finansiering
av driften av sykehusbarnehagene i helseforetakenes rammer. Ved
overføringen av sykehusene fra fylkeskommune til stat,
ble finansieringen av sykehusbarnehagene lagt inn i basisrammen
til helseforetakene.
Flertallet merker seg at det
flere sykehusbarnehager erfarer, er at helseforetakene kutter i
midlene til barnehagedriften. Dette kan gjøre at noen sykehusbarnehager
får problemer med driften og noen står i fare for å legges
ned eller bli overtatt av private drivere. Flertallet ser
på denne situasjonen som alvorlig. Denne negative utviklingen
for sykehusbarnehagene og eventuelle nedleggelser av barnehager
kan også få alvorlige konsekvenser for rekruttering
av arbeidskraft til sykehusene. Flertallet ber Regjeringen
se på situasjonen snarest og komme tilbake til Stortinget
i egnet form med mulige tiltak og løsninger.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
merker seg at det er foretatt kutt i kap. 270 post 73 Tilskudd til
studentbarnehager i budsjettet. Dette flertallet forutsetter
at kuttet ikke vil få dramatiske følger for studentbarnehagene
med høyere priser og svekket tilbud. Dette flertallet merker
seg at forslaget om å redusere kap. 270 med et beløp
tilsvarende tilskuddet til studentbarnehager i 2005 kan sees i sammenheng
med hele barnehagereformen. Dette flertallet viser
til at som følge av reformen har kommunene en finansieringsplikt
som sikrer at studentbarnehagene skal kunne tilby samme moderasjon
som barn i kommunale barnehager får. Videre står
samskipnadene fritt til å prioritere tiltak inn mot studentbarnehagene
av de samlede inntekter som bl.a. genereres fra velferdstilskuddet
eller semesteravgiften fra studentene. Dette flertallet ber Regjeringen
se på studentbarnehagenes situasjon.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har merket
seg at noen studentbarnehager har driftsproblemer, og ber Regjeringen
se på situasjonen. Disse medlemmer understreker
at staten skal fullfinansiere lavere maksimalpris og utbygging av
nye barnehageplasser.
Komiteen viser til
behandlingen av rammeområde 17 i kirke-, utdannings- og
forskningskomiteen, jf. Budsjett-innst. S. nr. 12 (2005-2006) og
viser til alle partiers respektive merknader og forslag.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til Soria Moria-erklæringen der det står
at det skal etableres tilbud om gratis kjernetid i barnehagene for
alle 4- og 5-åringer i områder med en høy
andel av minoritetsspråklige barn. Flertallet støtter
dette.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til Budsjett-innst.
S. nr. I (2005-2006) der disse partier prioriterte 10 mill. kroner til
forsøk med gratis kjernetid i barnehage for alle barn i
områder med høy andel minoritetsspråklige
barn.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet merker
seg at den forrige regjeringen med forskrift om likeverdig behandling
"innfaser" likebehandling av offentlige og private barnehager. De
gjeldende forskriftene likestiller kostnadsdeknings- og enhetskostnadsprinsippet,
og lar kommunene selv velge hvilket prinsipp de vil legge til grunn
for utbetaling av støtte til private barnehager. Samtidig
har departementet sendt ut til alle kommuner "rettleder" til kostnadsdekningsprinsippet,
slik at kommuneadministrasjoner lettere kan bruke denne. Disse
medlemmer mener at det er åpenbart at det kun er
enhetskostnadsprinsippet som gir reell likeverdig behandling mellom
kommunale og private barnehager.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen utforme
nye forskrifter om likeverdig behandling, hvor det fastslås
at kommunene skal følge enhetskostnadsprinsippet."
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre prioriterer å videreføre
innfasingen av likeverdig behandling slik at de private barnehagene,
uavhengig av kostnadsnivå, minimum skal ha et tilskudd
som utgjør 90 pst. av det tilsvarende kommunale barnehager
i gjennomsnitt mottar i offentlig støtte med virkning fra
1. januar 2006. Disse medlemmer foreslår
derfor å bevilge ytterligere 300 mill. kroner til dette
formålet.
For å skape like vilkår for
private og offentlige barnehager ønsker disse medlemmer å vurdere å innføre
et nytt tilskuddssystem for barnehager, enten dette blir en variant
av enhetskostnadsprinsippet, eller en annen ordning som skaper større
forutsigbarhet for den enkelte barnehage. Disse medlemmer vil
understreke at de statlige øremerkede tilskuddene må opprettholdes
inntil full barnehagedekning er nådd og økonomisk
likeverdig behandling er ferdig innfaset.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen videreføre
innfasingen av likeverdig behandling slik at de private barnehagene,
uavhengig av kostnadsnivå, minimum skal ha et tilskudd
som utgjør 90 prosent av det tilsvarende kommunale barnehager
i gjennomsnitt mottar i offentlig støtte, med virkning
fra 1. januar 2006."
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til merknad i Budsjett-innst.
S. nr. 2 (2004-2005) om verdiprosjektet "Skal - skal ikke":
"Komiteen ønsker en målrettet satsing
på verdiengasjement i barnehager og lokalsamfunn. Komiteen
viser til at verdiprosjektet "Skal - Skal-ikke" er et godt eksempel
på hvordan lokale initiativ kan skape et bredt og ofte
tverrsektorielt verdiengasjement med utgangspunkt i aktuelle hverdagsutfordringer.
Komiteen viser også til NOVAs positive evaluering av prosjektets modell
med bruk av mentorer og ber departementet, eventuelt sammen med
andre departement, medvirke til en videreføring av prosjektet,
med spesielt fokus på nettverksbygging, erfaringsspredning
og faglig videreutvikling av mentorordningen."
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til behandlingen av rammeområde 17 i kirke-, utdannings-
og forskningskomiteen, jf. Budsjett-innst. S. nr. 12 (2005-2006),
der flertallet foreslår å øke
bevilgningen over kap. 226 post 21 med 3 mill. kroner for å videreføre
prosjektet "Skal - skal ikke".
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre vil peke på at
barnehagen skal bidra til at barna utvikler seg i et sosialt og
kulturelt fellesskap med utgangspunkt i det kristne og humanistiske
verdigrunnlaget. Disse medlemmer viser til at forslaget
til ny barnehagelov, Ot.prp. nr. 72 (2004-2005), som ble vedtatt
av Stortinget våren 2005, har en nasjonal kvalitetsstandard
som sikrer at det ikke blir flere barn pr. førskolelærer.
Samtidig får barnehagene en utvidet innholdsbestemmelse
som sier tydelig hva et barnehagetilbud skal inneholde og hva foreldrene
kan forvente. Disse medlemmer vil peke på at
den nylig avgåtte regjeringen Bondevik II ønsket å styrke
kvaliteten i barnehagesektoren ved å bevilge 50 mill. kroner
ekstra til blant annet kompetanseutvikling for ansatte i barnehagen. Disse
medlemmer vil understreke at dette er spesielt viktig siden
den nye barnehageloven trer i kraft 1. januar 2006.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre foreslår å øke bevilgningen
på post 21 med 7,2 mill. kroner for å opprettholde
nivået på kompetanseutvikling i barnehagen og
videreføre prosjektet "Skal - skal ikke". Disse medlemmer fremmer
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen videreføre
verdiprosjektet "Skal - skal ikke"."
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at mange barn
fortsatt står uten barnehageplass, på tross av
at nesten 25 000 flere barn har fått plass siden
2001. Disse medlemmer vil prioritere at alle som ønsker det
skal få plass i barnehage, fremfor at foreldrebetalingen
senkes ytterligere for dem som allerede er så heldige å ha
fått plass. Disse medlemmer viser til at kvalitet
og full dekning er viktigst for foreldre, ikke makspris. Disse
medlemmer vil peke på at når Regjeringen
innfører lavere makspris fra 1. januar 2006, vil
mange foreldre som har deltidsplass velge heltidsplass, blant annet
for å ha større fleksibilitet. Det gjør
at køen går langsommere for dem som ikke har plass.
Samtidig viser en fersk undersøkelse fra SSB, TNS Gallup
og ECON analyse at på ett år har 1/4
av de kommunene som har inntekstgradert foreldrebetaling, skrudd
opp prisen for barnefamilier med lavest inntekt. Dette er en uheldig
konsekvens av maksprisen, som vil kunne forsterkes ved en ytterligere
reduksjon av maksprisen.
Disse medlemmer vil ikke senke
maksprisen ytterligere i budsjettet for 2006, og foreslår
en reduksjon av post 60 med 1 250 000 000
kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil understreke
at barnehagetilbudet skal være tilpasset familienes behov
og være fleksibelt, rimelig og av god kvalitet over hele
landet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet står
fast på målsettingen om maksimalpris og full barnehagedekning. Disse
medlemmer mener imidlertid, i likhet med hva den nylig avgåtte
regjering har lagt til grunn, at frem til det er full banehagedekning
må utbygging prioriteres fremfor prisreduksjoner. En redusert
pris samtidig med mangel av plasser vil avstedkomme ytterligere
ubalanse i markedet - hvilket verken utbyggere, det offentlige eller
brukersiden er tjent med. Disse medlemmer slutter
seg derfor ikke til den nye regjeringens forslag til endringer på kapitlet,
og foreslår en reduksjon av post 60 og 61 i forhold til
tilleggsproposisjonen. Disse medlemmer tar til etterretning
at den foregående regjering mener dette vil avstedkomme
et større behov på post 65 (skjønnsmidler).
Disse medlemmer mener imidlertid
at det er grunn til å be departementet foreta en nøye
vurdering av posten for skjønnsmidler. Det vises her til
St.prp. nr. 1 (2005-2006) side 147 under omtalen av kommunenes regnskaper,
der det fremgår at kommunenes driftsutgifter
til barnehager er gått ned. Der heter det:
"Dette er i strid med forutsetningen i barnehageforliket
og i rundskrivet om tildeling av skjønnsmidler for 2004".
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre foreslår å reversere
kuttet på 100 mill. kroner i skjønnsmidler til
barnehagene under post 65. Disse medlemmer prioriterer
videre å øke post 65 med 50 mill. kroner øremerket
inntektsgradert foreldrebetaling for barnefamilier med lav inntekt.
Komiteen har merket seg at departementet
har opprettet en ressursbank for å nå målsettingen
om effektiv organisering og drift av departementet. Ressursbanken
beholder en viss andel av driftsmidlene som kanaliseres senere i
budsjettåret til oppgaver som trenger å styrkes
kompetanse- og kapasitetsmessig. Komiteen er tilfreds
med dette tiltaket.
Komiteen har videre merket seg
at Regjeringen har lagt fram en plan for innføring av nye
saksbehandlingsfrister i offentlig sektor. Komiteen er
tilfreds med at garantert responstid innenfor barnevernsområdet
ble innført i august 2005. Forslaget innebærer
at det settes en garantert responstid for de lokale statlige fagteamene
i søknader fra kommunene knyttet til hvilke tilbud eller
rådgivning/veiledning Bufetat skal gi det kommunale
barnevernet. Komiteen vil understreke at det er viktig
at fristen på to påfølgende virkedager overholdes,
slik at kommunene får rask assistanse når de har
behov for det.
Komiteen har merket seg at det
fra 1. august 2005 ble innført kortere frist for
Bufetats behandling av søknader om annen gangs (og videre)
utenlandsadopsjon. Komiteen har også merket
seg at det er foreslått å sette en frist for namsmennene
til å behandle søknader om gjeldsforhandling innen
90 dager. Komiteen er tilfreds med at dette viktige
tiltaket vil gjøres gjeldende i 2006.
Komiteen viser til omleggingen
og opprettelsen av Bufdir, og vil understreke viktigheten av at
departementet følger opp og styrer etaten. Dette for å sikre
at de økonomiske og faglige målsettingene oppfylles.
Komiteen vil understreke Barneombudets
frie og selvstendige rolle. Det er viktig for ombudets integritet og
tillit at uttalelser gis på et godt faglig grunnlag.
Komiteen er tilfreds med departementets
fokus på høy informasjonsberedskap. Både
tjenesteytere og brukere har behov for oppdatert informasjon. Komiteen vil
understreke at dette er særlig viktig i forbindelse med
store reformer som barnehagereformen, omorganiseringen av barnevernet
og opprettelsen av det nye likestilings- og diskrimineringsombudet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet merker
seg at det vises til i budsjettet at det nå effektiviseres
i departementet. Man må forvente en viss effekt av dette,
og ikke slik det legges opp til i budsjettet med en økning
av utgiftene. Disse medlemmer foreslår for øvrig
avvikling av virksomheten på en rekke områder
- hvilket vil medføre mindre aktivitet i departementet.
På denne bakgrunn foreslås en reduksjon av post
1.
Innbyggernes informasjonsbehov blir stadig større ettersom
lover og regler øker i omfang og kompleksitet. Det er derfor
gledelig å merke seg at ett av delmålene til departementet
fortsatt er å sikre innbyggere og virksomheter informasjon
i rett tid innenfor departementets virksomhets- og politikkområde. Disse medlemmer vil
påpeke at det ikke bare må være informasjon,
men kvalitativ informasjon som innbyggerne forstår og kan
gjøre seg nytte av.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at hovedmålsettingen med
samlivstiltak er å redusere samlivskonflikter, unngå samlivsbrudd
og skape gode oppvekstmiljø for barn. I St.meld. nr. 29
(2002-2003) Familien - forpliktende samliv og foreldreskap, jf.
Innst. S. nr. 53 (2003-2004) la regjeringen Bondevik II fram forslag
om å styrke samlivstiltak, samtidig som det satses på et
mer helhetlig forebyggende arbeid. Flertallet vil
peke på at disse partier støttet regjeringen Bondevik
IIs forslag om at alle førstegangsforeldre skal få tilbud
om et en-dags samlivskurs.
Flertallet viser til at samlivsbrudd
er en utfordring ikke bare for de voksne og barna som er involvert,
men også for samfunnet som helhet. På samlivskurs
får foreldre verktøy til å løse
problemer og for å bedre kommunikasjonen i parforholdet. Flertallet vil
understreke at det er langt bedre å være godt
forberedt enn å skulle lete etter løsninger når
ting har blitt vanskelig.
Komiteen viser til
kurstilbudet "Hva med oss? - samlivsveiledning for foreldre med
barn med nedsatt funksjonsevne" som er et etterspurt kurstilbud
til en foreldregruppe som har særlige utfordringer.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg at
Aleneforeldreforeningen har etterspurt et tilsvarende tilbud til
aleneforeldre med funksjonshemmede barn, og flertallet er
tilfreds med at departementet har bedt Bufdir i samarbeid med Samlivssenteret
ved Modum Bad om å utvikle et tilpasset tilbud til aleneforeldre.
Flertallet er enig med departementet
i at familien har avgjørende betydning for barns utvikling
og opplevelse av tilhørighet og trygghet. Flertallet er
tilfreds med at departementet vil styrke foreldreskapet ved å gi tilbud
om støtte til foreldre i omsorgs- og oppdragerrollen. Flertallet mener
allerede igangsatte prosjekter som blant annet foreldreveiledningstilbud
skreddersydd for familier med barn som har nedsatt funksjonsevne,
for innsatte i fengsler, for familier med minoritetsbakgrunn og
til bruk i barnevernstjenesten skal følges opp. Samtidig
vil flertallet understreke at opplæringen
av fagpersoner ved utvalgte familievernskontorer og fagteam må fortsette.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at Regjeringens budsjettforslag innebærer en
videreføring av samlivskursene på 2005-nivå.
På bakgrunn av politiske prioriteringer skissert i Soria
Moria-erklæringen er de frigjorte midlene blant annet brukt
til å styrke innsatsen mot barnefattigdom gjennom barne-
og ungdomsvernet, homopolitisk likestillingsarbeid, likelønnskommisjon
og kjønnslemlestelse. Dette flertallet er
tilfreds med at det er satt av midler i statsbudsjettet til oppstart
av adopsjonsforberedende kurs. Dette flertallet forutsetter
at disse kursene er frivilllige.
Dette flertallet vil peke på viktigheten
av å evaluere dagens samlivstiltak og støtteordninger
med tanke på å nå flere grupper.
Dette flertallet vil understreke
betydningen av at det tilbys endags samlivskurs med høy
faglig kvalitet, der hovedhensikten er å forebygge kriser
i familien. Det er naturlig at dette legges til andre aktører
i lokalmiljøet som har veiledningskompetanse. Helsestasjonene
treffer familiene allerede i svangerskapet, og på helsestasjonene
drives det i dag også foreldreforberedende kurs.
Dette flertallet vil understreke
at foreldreveiledningsprogrammet må målrettes
i forhold til særlig utsatte grupper. Det må bli
satt særlig fokus på forebyggende tiltak overfor
barn og unge med spiseforstyrrelser, flyktningbarn med krigstraumer,
minoritetsforeldre, ungdom med rusproblemer, ungdom og homofili og
barn med foreldre med psykiske lidelser. Det er viktig at det også i
større grad rettes fokus på foreldreveiledningkurs
for tenåringsforeldre, da det er etterspørsel etter
slike kurs rundt omkring i kommunene.
Dette flertallet vil bemerke
behandlingen av St.meld. nr. 25 (2000-2001) Levekår og
livskvalitet for lesbiske og homofile, jf. Innst. S. nr. 254 (2000-2001), som
nå har gitt klare føringer på hvilke
tiltak som må gjøres i forhold til foreldre, samfunn
og skole. Dette flertallet vil understreke viktigheten
av styrking av foreldrerollen. Det er store og nye utfordringer
i vårt samfunn, og den negative utviklingen vi har når
det gjelder rus og vold blant våre barn og unge krever
mer av foreldrerollen. Det må satses mer på styrking
av foreldrerollen, og samarbeid mellom foreldre, barnehage, skole
og ulike instanser må bli en naturlig del av den møteplassen
departementet tenker på knyttet til helsestasjonen.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til St.prp. nr. 1
(2005-2006) der det bevilges 35 699 000 kroner til
samlivstiltak og foreldreveiledning. Disse medlemmer vil
peke på at det er 12,2 mill. kroner mer enn forslaget fra
den nye regjeringen til dette formålet. Disse medlemmer er
ikke tilfreds med at Regjeringen i tilleggsproposisjonen halverer
bevilgningen til samlivstiltak sammenlignet med budsjettforslaget
fra regjeringen Bondevik II.
Disse medlemmer foreslår
derfor å øke bevilgningen under kap. 830 post
70 med 12,2 mill. kroner.
Disse medlemmer viser til St.prp.
nr. 1 (2005-2006) der bevilgningen til samlivskurset Godt
samliv! er på 19,8 mill. kroner. Disse medlemmer vil
peke på at dette forslaget ville gitt alle landets førstegangsforeldre
et tilbud om samlivskurs. Disse medlemmer fremmer
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen sørge
for at alle landets førstegangsforeldre får et
tilbud om samlivskurs."
Disse medlemmer har videre merket
seg at departementet har satset på å bedre kvaliteten
på de lokale samlivskursene for ulike grupper av par. Disse medlemmer er
tilfreds med at det har vært stor interesse for utviklingsprosjekter
med sikte på å heve kvaliteten på disse
kursene. Disse medlemmer har videre merket seg at
Møreforskning Volda har evaluert tilskuddsordningen, og
har konkludert med at tilskuddsordningen har fungert etter hensikten. Disse medlemmer er
tilfreds med at et stort mangfold av både offentlige og
private aktører tilbyr disse kursene. Disse medlemmer mener
dette mangfoldet bør opprettholdes og ber departementet
sørge for at det følges opp.
Disse medlemmer ber Regjeringen
bidra til å videreutvikle og følge opp ny implementeringsplan
for Program for foreldreveiledning og allerede igangsatte prosjekter. Disse
medlemmer vil peke på at tenåringsfamilier
kan ha et ekstra behov for veiledning, og ber Regjeringen fokusere
spesielt på foreldreveiledningskurs for denne gruppen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår
en mindre reduksjon av post 21. Denne posten har økt betydelig
i forslag til budsjett for å starte opp lokale samlivskurs,
noe disse medlemmer er imot. Disse medlemmer er
av den oppfatning at det tilbys en rekke samlivskurs og foreldrekurs allerede,
og at det dermed ikke er nødvendig for det offentlige å gå inn
i dette. Disse medlemmer viser til den sterke satsning
på forebyggende tiltak for barn og unge, som disse
medlemmer foreslår under andre kapitler i dette
budsjettet.
Disse medlemmer ønsker
ikke den foreslåtte styrking av lokale samlivskurs. Disse
medlemmer er av den oppfatning at slike kurs ikke vil gi
noen målbar effekt utover større forbruk av offentlige
midler.
Kurset "Hva med oss?" for foreldre med barn
med nedsatt funksjonsevne er et tilbud til en gruppe med særskilte
behov og bør derfor støttes videre.
Disse medlemmer viser for øvrig
til spørsmål nr. 106, fra finanskomiteen/Fremskrittspartiets
fraksjon, av 21. oktober 2005, vedrørende statsbudsjettet for
2006, med tilhørende svar fra Finansdepartementet. (Vedlegg)
Komiteenvil
understreke viktigheten av at vi nå har fått på plass
en lik øremerket finansiering av krise, incest- og voldtektssentre.
Det ble gitt statstilskudd til 50 krisesenter, 18 incestcentre og
to ressurssentre for voldtektsofre. Det statlige tilskuddet er 80
pst. av driftsbudsjettet og det betinger en kommunal andel på 20
pst. Omleggingen av finansieringsordningen for krisesentrene ble
iverksatt i budsjettet for 2005 og omlegging av finansieringsordningen
for incestsentrene iverksettes fra 1. januar 2006. Private
gaver/bidrag holdes utenfor tilskuddsordningen. Forvaltningen
av tilskuddet blir lagt til Bufdir. Omlegging av finansieringsordningene
har vært helt nødvendig for at disse viktige tiltakene
skal få en forutsigbar ramme for driften. Målet
for de statlige tilskuddsordningene til drift av krisetiltak er å hjelpe
ofrene, samt å bidra til å redusere omfanget av
vold, mishandling og overgrep. Komiteen vil påpeke
at utviklingsmidler til kompetanseheving og styrking av samarbeidet
mellom sentrene og lokale hjelpeinstanser som familievernkontor og
barnevern må videreføres for å styrke
kvaliteten på tilbudet til barn på sentrene.
Komiteen er tilfreds med at Regjeringen
styrker arbeidet mot menneskehandel ved å øke
bevilgningen på post 21 Spesielle driftsutgifter med 100 000
kroner til kunnskap om menneskehandelens ulike aspekter, metodeutvikling
på flere områder, kunnskap og utvikling av samarbeidsrutiner
etater/organisasjoner imellom for å kunne møte
utfordringene på krisesentrene som ofte er de første
som møter ofrene.
Komiteen viser til at mange kommuner
mangler krisesentertilbud, og flere steder er behovet større
enn det tilbudet som finnes i dag. Komiteen viser
til at med en finansieringsandel på 80 pst. fra
staten og økte overføringer til kommunene, vil
flere kommuner kunne sette av mer midler til dette viktige arbeidet
i årene som kommer.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
vil vise til den politiske plattformen framforhandlet på Soria
Moria som sier at Regjeringen skal lovfeste krisesentertilbudet
og styrke tilbudet til incestofre.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at post 21 Spesielle driftsutgifter kan reduseres noe. Det er viktig å sikre
midler til tiltak mot menneskehandel og vold i nære relasjoner,
men disse medlemmer mener at en landsdekkende incesttelefon
ikke lenger er nødvendig når det nå er
incestsentre i alle fylker, og når frivillige organisasjoner
også kan tilby denne tjenesten.
Komiteen er enig i at det er
behov for mer helhetlig kompetanse på volds- og traumefeltet
på regionnivå og legger til grunn at Alternativ
til Volds (ATV) kompetanse nyttiggjøres i de regionale
ressurssentre om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging
som er under etablering. Det vises i denne sammenheng til St.prp.
nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006), kap. 400 Justisdepartementet der
det foreslås en styrking av bevilgningen til ATV i forbindelse
med at Regjeringen ønsker å etablere et landsdekkende
hjelpe- og behandlingstilbud til voldsutøvere. Komiteen vil
be om at Barne- og likestillingsdepartementets bevilgning til ATV
videreføres for å legge til rette for en videre
utbygging av ATVs virksomhet. Komiteen vil understreke
ATVs sentrale rolle også under utformingen av det treårige prosjektet Barn som lever med vold i familien som
er et tiltak til Regjeringens handlingsplan Vold
i nære relasjoner (2004-2007).
Komiteen sier seg enig med Regjeringen
i at det er svært viktig å drive forebyggende
arbeid for å hindre samlivsbrudd. Spesielt viktig er det
i en tid hvor svært mange ekteskap oppløses og
mange barn får en endret hverdag og livssituasjon. Kan
man snu denne trenden ved forebyggende arbeid, som gjør
at familien kan leve bedre sammen, vil dette kunne ha både
samfunnsøkonomiske og mellommenneskelige positive konsekvenser.
Mange ekteskap vil likevel ikke kunne reddes, selv med gode forebyggende
tiltak. I den sammenheng understreker komiteen viktigheten
av det arbeidet Regjeringen har satt i gang for å sikre
barns rettigheter etter samlivsbrudd. At barn skal beskyttes mot
vold og overgrep, er selvsagt for mange. Likevel er det barn som
daglig opplever vold og trusler. Komiteen viser til
Ot.prp. nr. 11 (2005-2006) der det fremmes lovendringer på området,
og viser til den fremtidige behandlingen av saken.
Komiteen synes det er bra at
Bufdir og Bufetat har opprettet et eget nettsted med lett tilgjengelig
informasjon om familievernet. En felles informasjonsstrategi for
familievernet er også et godt tiltak. Det kan bidra til å senke
terskelen for å søke hjelp.
Komiteen viser til at prosjektet Hva med oss? har bidratt til en styrking
av kompetanse og nettverksarbeid innen ulike fagtjenester som arbeider
med barn med funksjonshemninger. Det er viktig at denne satsingen
fortsetter.
Komiteen er tilfreds med at Regjeringen
fortsetter kompetansehevingen av meklingskorpset i fylkene. Komiteen vil
understreke viktigheten av at ventetiden for mekling ikke overstiger
tre uker.
Komiteen synes det er bra at
det utvikles en informasjonsstrategi for familievernkontorene. Det
er svært viktig at denne informasjonen når ut
til alle. Det har vist seg at enkelte familier med minoritetsbakgrunn kan
ha vanskelig for å gå på et offentlig
kontor for å søke hjelp til samlivsproblemer. Komiteen er
positiv til den kartlegging og kompetanseheving som er gjort for å se
på kompetansen og tilbudet som finnes i forhold til minoritetsetniske
familier.
Komiteen viser til at pr. 1. oktober
2004 var også perioden for overgangsregler ute, og 7 176
barn fikk sine bidrag justert som følge av dette. Komiteen viser
videre til at Stortinget har vært meget opptatt av å kunne
få en evaluering av de nye reglene og bad om dette i budsjettet
for 2004-2005. Komiteen ser det som meget viktig å kunne
justere og eventuelt endre de nye bidragsreglene dersom det viser
seg at reglene på enkelte områder slår
uheldig ut. Komiteen er derfor tilfreds med at Regjeringen
kommer med en egen melding om virkningene av de nye bidragsreglene
til Stortinget.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
mottatt en rekke henvendelser fra både bidragsmottakere
og bidragspliktige etter at de nye bidragsreglene trådte
i kraft 1. oktober 2003.
Komiteen vil understreke
viktigheten av at ventetid for mekling ikke overstiger tre uker,
og at meklerne får den nødvendige kompetansen
til å kunne håndtere vanskelige saker. Komiteen er
tilfreds med at Regjeringen ser viktigheten av et tilgjengelig og
kvalitetsmessig godt meklingskorps. Dette vil kreve opplæring av
nye meklere, oppfølging av eksisterende og en generell
kompetanseutvikling i familievernet. Komiteen vil
sette kompetanseutvikling blant meklingskorpset spesielt på dagsordenen.
Dersom en ser i sammenheng den negative utviklingen av høye skilsmissetall
for 2004, at samboere skal være forpliktet til mekling
ved samlivsbrudd på lik linje med ektepar, og en stadig økende
kompleksitet i samlivsbrudd hvor alvorlige elementer som vold, rus,
overgrep og psykiatri berører mange familier, ser komiteen på dette
som et viktig satsingsområde. At barn skal beskyttes mot
overgrep, er selvsagt for alle. Likevel er det barn som opplever
daglig vold og trusler. Komiteen er særlig
tilfreds med at Regjeringen jobber aktivt for å bekjempe
vold og overgrep rettet mot barn i nære relasjoner. Dette
arbeidet må prioriteres framover med tanke på de
meget negative konsekvensene slik alvorlig problematikk har på barn
og unge og familien.
Komiteen merker seg prosjektet Barns og foreldres erfaringer med delt bosted som
ble påbegynt i 2004 og skal avsluttes i 2006. Komiteen merker
seg at dette prosjektet kan tilføre ny kunnskap om hvorvidt delt
bosted kan være et konfliktdempende element. Prosjektet
kan også gi mer kunnskap om hva barna synes om det å ha
delt bosted.
Komiteen er tilfreds med at Regjeringen
fortsetter utviklingen av kunnskap og kompetanse i familievernet.
Det har stor betydning for dem som møter familievernkontorene
at man føler at man blir forstått, uavhengig av
hvilke problemer man kommer til kontorene med.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at Norge
de senere år både er blitt et flerkulturelt samfunn
og at familiestrukturen og mønstrene har endret seg. Flertalletvil påpeke at familievernstjenestene
i sin veiledning også må ta høyde for
disse endringene. Flertalletvil
i den forbindelse peke på behovet for flerkulturell kompetanseoppbygging
og rekruttering av ansatte med minoritetsbakgrunn.
Komiteen mener det
også er viktig å påpeke at Regjeringen
i sitt budsjett satser videre på forebyggende familiearbeid.
En felles forvaltningsordning for familievernet og barnevernet legger
til rette for styrket samarbeid mellom tjenestene. Komiteen vil
bemerke at familievernet i utgangspunktet er et lavterskeltilbud som
skal favne hele befolkningen. Det er i dag varierende dekningsgrad
for familievernstjeneste i ulike deler av landet. Komiteen støtter
Regjeringens ønske om en utjevning av disse skjevhetene. Komiteen er
tilfreds med at det er igangsatt samarbeid og fagutveksling mellom
familievernet og fagteamene i barnevernet. Det er viktig at samarbeid
på tvers av ulike etatsgrenser prioriteres. At samarbeidet
mellom familievernskontorene, psykisk helsevern, rusomsorg og pp-tjenesten også tas
sikte på å bli bedre, vil komiteen understreke som
et svært viktig mål. Grunnen til det er at en
del familierelaterte problemer ofte er både sammensatte
og vanskelige, og for å forebygge er det derfor viktig
at tilgrensende tjenester samarbeider. Komiteen er
tilfreds med at det er satt fokus på tiltak som vil gjøre kommunikasjonen
mellom familievernskontorene og barnevernet bedre. Et slikt tiltak
er at familievernet nå har samme IKT-løsning som
barnevernet, noe som har gitt en langt bedre kommunikasjon.
Komiteen synes det er bra at
man videreutvikler informasjonsarbeidet til familievernskontorene.
Flere familier kan ha vanskeligheter med å gå på et
offentlig kontor for å søke hjelp til samlivsproblemer.
Det er derfor svært viktig at denne informasjonen når
ut til alle.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre vil ytterligere styrke familievernkontorene
og foreslår derfor å øke bevilgningene
til det offentlige familievernet under kap. 842 post 1 med 6,1 mill.
kroner, og øke bevilgningene til kirkens familievern under
kap. 842 post 70 med 6,1 mill. kroner.
Komiteenviser
til vedtak om ny diskrimineringsombudslov og tar i den forbindelse
til etterretning at den nye Likestillings- og diskrimineringsnemnda
fra 1. januar til 2006 overtar oppgavene som i dag ligger
til Klagenemnda for likestilling.
Komiteen har videre merket seg
at nemnda får et eget sekretariat som samlokaliseres med
ombudets kontor.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
henviser til Soria Moria-erklæringen der det står
at FNs kvinnekonvensjon skal inkorporeres i menneskerettsloven. Flertallet støtter dette.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til behandlingen av
Ot.prp. nr. 35 (2004-2005) om endringer i likestillingsloven
mv., jf. Innst. O. nr. 70 (2004-2005) der følgende
forslag ble vedtatt:
"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake på egnet måte
etter behandlingen av stortingsmeldingen om Makt- og demokratiutredningen
med vurdering av en eventuell inkorporering av FNs kvinnekonvensjon
i menneskerettsloven."
Komiteen mener det er viktig
at det føres en familiepolitikk som er tilpasset familienes ønsker
og behov, og som legger til rette for at begge foreldrene har mulighet
til å kombinere omsorg og arbeid.
Komiteen har merket seg at det
i 2004 var 68,6 pst. av ett- og toåringene som mottok kontantstøtte.
Dette er en nedgang som dels skyldes at flere har fått
tilbud om heldagsplass i barnehage, og dels at det har vært færre
barn i aldersgruppen.
Komiteen viser til St.prp. nr.
1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) der det vises til nye anslag for bruk
av kontantstøtte. Anslagene viser et merbehov i 2006 på 50
mill. kroner i forhold til budsjettforslaget i St.prp. nr. 1 (2005-2006).
Merbehovet er i hovedsak knyttet til flere barn i kontantstøttealder
enn tidligere anslått og en mindre nedjustering av antallet
barn under tre år som har fått plass i barnehage
i 2005 enn lagt til grunn i St.prp. nr. 1 (2005-2006). Videre oppjusteres
bevilgningen med 10 mill. kroner som følge av endrede måltall
for kapasitetsvekst i barnehagesektoren i 2006.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at det i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) blir
foreslått at stønadsperioden for kontantstøtte
forkortes med én måned slik at støtten
ikke utbetales den måneden barnet fyller tre år. Dette
tilsvarer regelverket for utbetaling av barnetrygd. Flertallet viser
videre til forslaget om en reduksjon i kontantstøttesatsene.
Samlet gir forslagene knyttet til kontantstøtte i St.prp.
nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) en redusert bevilgning på kap.
844 post 70 på 273 mill. kroner.
Flertallet viser til Soria Moria-erklæringen
hvor det framgår at når full barnehagedekning
er oppnådd, og tidligst 2008, skal kontantstøtten
legges om. Ut stortingsperioden vil flertallet beholde
en begrenset kontantstøtteordning for ett- og toåringer.
Flertallet viser til omprioriteringer
som er gjort innenfor sektoren, som har ført til at kontantstøtten
er redusert noe. Samtidig har Regjeringen gjennomført en nødvendig
styrking innen barnehagesektoren, barnevernet og fattigdomssatsing
som kommer mange barnefamilier til gode. Flertallet mener
omleggingen er nødvendig for å sikre bedre omsorgsvilkår
for mange barn og barnefamilier i vanskelige livssituasjoner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil peke
på at over 80 000 barnefamilier nå benytter
kontantstøtten. Et flertall av barna blir i hovedsak passet
av sine egne foreldre. Både mødre og fedre bruker
mer tid sammen med egne barn. Disse medlemmer viser
til ferske tall fra SSB som viser at fedre arbeider 1,2 timer mindre
pr. uke enn før kontantstøtten ble innført.
Det er flere fedre som er hjemme og færre fedre som jobber
lange dager. Dette styrker forholdet mellom far og barn. Disse
medlemmer vil understreke at Regjeringens politikk gir barna
dårligere omsorgsvilkår siden familienes valgfrihet
reduseres. Disse medlemmer foreslår at bevilgningen
på kap. 844 post 70 økes med 273 mill. kroner,
noe som er i samsvar med forslaget i St.prp. nr. 1 (2004-2005).
Disse medlemmer viser til spørsmål
nr. 3 fra Kristelig Folkepartis stortingsgruppe, av 11. november 2005,
vedrørende statsbudsjettet for 2006, med tilhørende
svar fra Finansdepartementet av 14. november 2005. (Vedlegg)
Spørsmålet omhandler hvorvidt Regjeringen kan
garantere at det ikke vil bli foretatt ytterligere kutt i kontantstøtten
før tidligst i 2008 og hvor finansministeren svarer at
"nivå på kontantstøtten vil bli vurdert
for det enkelte budsjettår". Disse medlemmer viser
til at Regjeringens politikk skaper usikkerhet for småbarnsforeldrene,
og vil antakelig føre til at barnehagekøen blir
supplert med foreldre som primært ønsker å være
hjemme eller ha andre tilsynsordninger.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen sørge
for at det ikke blir foretatt ytterligere kutt i kontantstøtten
før vi når full barnehagedekning."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre merker seg
at den nye regjeringen går inn for et kutt i kontantstøtten. Disse
medlemmer konstaterer at dette ikke er i tråd med
de løfter Regjeringen har gitt, og at det også vil
svekke situasjonen for en rekke barnefamilier. Disse medlemmer ser mange
grunner til at kontantstøtten bør opprettholdes
- og helst økes.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
slike løftebrudd er egnet til å svekke tilliten
til de folkevalgte.
Komiteen vil understreke barnetrygdens
betydning som den viktigste og mest målrettede kontantoverføringen
til barnefamilier. Komiteen viser til at barnetrygden
er en universell ordning, som har til formål å dekke
utgifter til forsørgelse av barn.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at nye anslag for barnetrygd gir et samlet bevilgningsbehov
i 2006 på 14 290 mill. kroner. Dette er 20 mill.
kroner lavere enn foreslått bevilgning i St.prp. nr. 1
(2005-2006) for Barne- og familiedepartementet. Utgiftsreduksjonen skyldes
hovedsakelig antatt færre utbetalinger av ordinær
barnetrygd enn lagt til grunn i St.prp. nr. 1 (2005-2006).
Flertallet støtter
derfor at bevilgningen reduseres med 20 mill. kroner i 2006 til
14 290 mill. kroner jf. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006).
Flertallet viser til regjeringen
Bondevik IIs opprinnelige budsjettforslag i St.prp. nr. 1 (2005-2006). Flertallet vil
påpeke at den påplussingen Høyre, Kristelig
Folkeparti og Venstre foretar under kap. 845, ikke hadde vært
mulig innenfor rammen av regjeringen Bondevik IIs budsjettopplegg
for 2006.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til
at barnetrygden er et sentralt virkemiddel for å kompensere
for merutgifter knyttet til forsørgeransvar for barn, og
foreslår en full pris- og kostnadsjustering av denne.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre foreslår å øke bevilgningen
under kap. 845 post 70 med 250 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet påpeker
at satsene i den ordinære barnetrygden ikke har vært
prisjusterte på ni år. Manglende pris- og kostnadskompensasjon
innebærer en reell nedgang i verdien av den utbetalte barnetrygden,
noe disse medlemmer finner svært uheldig. Disse
medlemmer foreslår derfor en full pris- og kostnadsjustering.
Disse medlemmer viser for øvrig
til spørsmål nr. 104 fra finanskomiteen/Fremskrittspartiets
fraksjon, av 21. oktober 2005, vedrørende statsbudsjettet for
2006, med tilhørende svar fra Finansdepartementet. (Vedlegg)
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, har med tilfredshet merket seg
at Regjeringen vil opprette en likelønnskommisjon i 2006.
Flertallet viser til at Regjeringen
vil kartlegge omfanget av tvangsekteskap med sikte på å bedre kunnskapen
for å kunne utforme en forebyggende politikk. Flertallet har
også merket seg at departementet ønsker mer kunnskap
om metoder som er virkningsfulle i arbeidet mot kjønnslemlestelse. Flertalletvil understreke betydningen av at så vel
kartleggingsarbeidet som metodeutviklingen skjer i nær
dialog og samarbeid med berørte innvandrermiljøer
og -organisasjoner.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
har merket seg at Regjeringen intensiverer sitt arbeid med å bedre
livsvilkårene for homofile og konstaterer med tilfredshet
at Regjeringen vil utrede endringer i ekteskapslovgivningen, øke
bevilgningene til homofiles organisasjoner, tidsskrift og prosjekter. Dette
flertallet har videre merket seg at Regjeringen vil følge
opp Antidiskrimineringsprosjektet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader under kap. 849.
Disse medlemmer viser for øvrig
til spørsmål nr. 114 fra finanskomiteen/Fremskrittspartiets
fraksjon, av 24. oktober 2005, vedrørende statsbudsjettet for
2006, med tilhørende svar fra Finansdepartementet, av 1. november
2005. (Vedlegg)
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti ønsker ikke å utrede endringer
i ekteskapslovgivningen og foreslår å omdisponere
600 000 kroner innenfor post 21 til en økt satsing
på å kartlegge omfanget av tvangsekteskap for å oppnå større
treffsikkerhet i forebyggingen.
Komiteens medlem fra Venstre understreker
at samfunnet må likebehandle homofile og heterofile, og
at en felles juridisk ekteskapsinngåelse bør erstatte
dagens vigsel og gjeldende partnerskapslov. Det bør være
opp til det enkelte tros- eller livsynssamfunn å avholde
egne ekteskapsseremonier i tillegg til dette. Dette medlem støtter
Regjeringens forslag om å utrede en kjønnsnøytral
ekteskapslov, og anmoder om at Venstres forslag blir vurdert i den
forbindelse.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader under kap. 849.
Disse medlemmer ønsker å avvikle
likestillingsforskning under denne posten. De prosjekter som er
bundet opp ut over 2005, fullføres.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader under kap. 849.
Disse medlemmer ønsker å avvikle
likestillingsforskning under denne posten. De prosjekter som er
bundet opp ut over 2005, fullføres.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader under kap. 849.
Disse medlemmer ønsker å avvikle
likestillingsarbeidet under denne posten.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader under kap. 849.
Disse medlemmer foreslår
betydelige reduksjoner innenfor denne posten. Disse medlemmer mener
at det ikke er en offentlig oppgave verken å drive med
likestillingsarbeid eller tiltak for særinteressegrupper
slik som lesbiske og homofile. Disse medlemmer mener
det er feil å opprette selektive tiltak for friske og arbeidsføre
voksne mennesker kun på basis av deres seksuelle legning.
Komiteen viser til at diskrimineringsombudsloven etter
stortingsvedtak i mai 2005 trer i kraft 1. januar 2006,
og at det nye Likestilings- og diskrimineringsombudets arbeidsområde
omfatter oppgavene til Likestillingssenteret, Likestillingsombudet
og deler av oppgavene til Senter mot etnisk diskriminering.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at det
norske likestilingsombudsinstituttet har hatt stor betydning for utviklingen
av kvinners rettigheter i Norge og viser til at ordningen har vakt
stor internasjonal oppmerksomhet og vært brukt som modell
for andre lands utvikling på området.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,viser til behandlingen av loven og til
Budsjett-innst. nr. 2 (2004-2005), der komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet uttrykte sin uenighet
i sammenslåing av Likestillingsombudet, Likestillingssenteret
og Senter mot etnisk diskriminering. Dette flertallet delte
sentrale kvinneforskermiljøers og organisasjoners bekymring
for at likestillingsarbeidet skulle komme i skyggen av etnisk diskriminering,
og fremhevet betydningen av Likestillingssenteret som en uavhengig
pådriver i likestillingsspørsmålet i
forhold til myndigheter, organisasjoner og næringsliv.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, tar til etterretning
at diskrimineringsombudsloven trer i kraft 1. januar 2006,
og vil i den forbindelse understreke betydningen av at det nye ombudet
sikres en selvstendig uavhengig rolle som gjør det mulig å fylle
den "vaktbikkje-rollen" som ombudet er ment å være
overfor forvaltningen og samfunnet for øvrig.
Flertalletvil
understreke at ombudet foruten å påse at likestillings-
og antidiskrimineringsbestemmelsene i lovverket følges,
også skal ha et selvstendig ansvar for å være
pådriver i arbeidet med økt likestilling i samfunnet,
ha en rolle som premissleverandør i utformingen av politikken
på området og ha et ansvar for å drive
opplysningsarbeid mot allmennheten.
Flertalletlegger
vekt på at det er viktige samfunnsoppgaver som nå får
felles ombud og forvaltning. Det er viktig at sammenslåingen
ikke fører til at arbeidet på disse feltene skjer
på bekostning av hverandre, men at arbeidet intensiveres
slik at en kan komme lenger i likestillings- og antidiskrimineringsarbeidet. Flertallet understreker
derfor betydningen av at Ombudets arbeid og rolleutvikling vurderes
etter at den har fått rimelig tid til utprøving
og at Stortinget på egnet måte informeres om evalueringen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at partiet ga sin subsidiære støtte til omorganiseringen
av den statlige virksomheten innenfor likestilling og arbeid mot
diskriminering. Fremskrittspartiet gjorde dette ikke primært
for å styrke arbeidet, men for å effektivisere
virksomheten administrativt, og på sikt få den
redusert eller avviklet. Det er altså disse medlemmers syn
at bevilgningene til dette formål skal avvikles. Disse
medlemmer mener dagens offentlige arbeid mot diskriminering
og for likestilling føres på feil grunnlag. Disse
medlemmer finner det ikke rimelig at noen skal ha krav på spesielle
tiltak og særlig beskyttelse av lov og/eller ombud
kun basert på kjønn, rase eller seksuelle preferanser.
Fremskrittspartiet tar altså avstand fra at det offentlige
skal bruke store ressurser på å ivareta friske voksne,
intelligente, velutdannede menneskers rettigheter. Disse
medlemmer har full tiltro til menneskenes egen evne til å klare
dette, tiltro til at kvinner og menn kjenner sine behov og rettigheter,
og tiltro til at de selv kan ivareta disse gjennom det generelle
lovverk som gjelder for alle i landet. All annen tankegang er etter disse
medlemmers syn en krenkelse av det enkelte individs integritet
og evne til å ta egne beslutninger. Disse medlemmer vil
påpeke at selv om man avvikler likestillingsforskning,
kompetansesenter for likestilling og likestillingsombudet, SMED
osv. vil enkeltindividets rettigheter fortsatt opprettholdes av regelverket
i likestillingsloven, arbeidsmiljøloven og avtaler inngått
mellom arbeidstaker og arbeidsorganisasjonene. I tillegg til dette
er det en rekke frivillige organisasjoner, ideologiske organisasjoner
og politiske partier som har likestilling som sitt sentrale varemerke og
som arbeider på dette området.
At det er betydelige krefter i det norske samfunn
som ønsker å videreføre gårsdagens
likestillingspolitikk, bekreftes ikke minst ved at mange fortsatt
har en ufravikelig tro på kjønnskvotering. Disse
medlemmer mener et individ som har fått et arbeid
eller en posisjon pga. sitt kjønn og ikke pga. sine kvalifikasjoner,
nedvurderes både av samfunnet og seg selv. Disse
medlemmer mener at likestillingsarbeid i offentlig regi bør
avvikles.Det forutsettes selvfølgelig
at avviklingen skjer i tråd med arbeidsmiljølovens
og tjenestemannslovens regler.
Disse medlemmer foreslår:
"Stortinget ber Regjeringen legge
frem sak om avvikling av Diskriminerings- og Likestillingsombudet,
og endring av likestillingsloven slik at andre instanser, herunder
domstolene og Arbeidstilsynet, får i oppgave å håndheve
de sentrale bestemmelser i loven."
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til den
redegjørelse om ombudets arbeid som framkommer i St.prp.
nr. 1 (2005-2006). Flertallet er godt tilfreds med
det arbeidet Barneombudet gjør. Flertallet har
merket seg de fem områdene som vil bli sentrale i Barneombudets
arbeid i 2006, slik de framkommer i St.prp. nr. 1 (2005-2006): Konsekvenser
av inkorporering av FNs barnekonvensjon, barn og helse, samfunnets
sikkerhetsnett for barn og unge, lokale oppvekstvilkår
med særlig vekt på skole og medbestemmelse for
barn og unge. Flertallet er enig i denne strategien.
Flertallet viser til regjeringen
Bondevik IIs inngripen overfor ombudene, og vil understreke Barneombudets
frie og selvstendige rolle. Flertallet mener det
er viktig for ombudets integritet og tillit at uttalelser gis på et
selvstendig faglig grunnlag, og vil derfor ikke gå inn
på de enkelte arbeidsområdene til ombudene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil understreke
den viktige rollen Barneombudet har som et talerør og "vaktbikkje"
for barns og unges rettigheter og interesser. Det er naturlig at
de fleste henvendelsene fra barn og unge til ombudet handler om
problemer og vanskeligheter, selv om situasjonen for de fleste barn
og unge i Norge er god. Det er viktig og nødvendig å rette
søkelyset mot de problemer og utfordringer vi fortsatt
har. Disse medlemmer har merket seg at mange unge
med vanskelige livsvilkår ikke får den hjelp de
trenger på grunn av manglende kommunikasjon mellom hjelpeinstanser. Disse
medlemmer ber om en nær oppfølging av dette,
slik at ikke "systemfeil" blir årsak til at mennesker ikke
hjelpes.
Disse medlemmer viser spesielt
til arbeidet med å implementere FNs barnekonvensjon og
er tilfreds med Barneombudets bidrag i dette arbeidet så langt. Disse
medlemmer viser også til prosjektet Barn og beskyttelse som ble avsluttet
i 2004. Arbeidet for å beskytte barn mot overgrep må fortsette
på alle fronter. Det er viktig at ombudet finner sin rolle
i samarbeid med alle institusjoner som gjør en innsats
på dette feltet.
Disse medlemmer har også merket
seg understrekingen av helsesituasjonen for barn og unge, særlig knyttet
til usunn mat og feilernæring. Det er positivt at Barneombudet
også er opptatt av slike saker og bidrar til debatt og
holdningsendringer. Fattige barn er også et viktig tema
som fortsatt må ha ombudets oppmerksomhet. Det er viktig
at Regjeringens tiltak mot fattigdom blir etterprøvd, for å se
om målene faktisk nås.
Disse medlemmervil
understreke Barneombudets frie og selvstendige rolle. Det er viktig
for ombudets integritet og tillit at uttalelser gis på et
godt faglig grunnlag, og at ombudet ikke blir oppfattet som deltaker
i ideologisk og partipolitisk debatt.
Disse medlemmer har merket seg
de fem hovedområdene som vil bli sentrale i Barneombudets arbeid
i 2006: Konsekvenser av inkorporering av FNs barnekonvensjon, barn
og helse, samfunnets sikkerhetsnett for barn
og unge, lokale oppvekstvilkår med særlig vekt
på skole, medbestemmelse for barn og unge. Disse
medlemmer er enig i denne strategien.
Komiteen viser til at det er
høye kostnader knyttet til adopsjon fra utlandet. Kostnadene
varierer fra 80 000 kroner til 120 000 kroner
per adopsjon. Komiteen viser videre til at tilskuddet
til foreldre som adopterer barn fra utlandet er ment å bidra
til å motvirke en skjev sosial fordeling av adopsjon knyttet til
foreldrenes økonomi.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, synes formålet
med tilskuddet er viktig, og er tilfreds med at tilskuddet til foreldre
som adopterer barn fra utlandet foreslås økt fra
31 090 kroner per barn i 2005 til 38 320 kroner
per barn i 2006, noe som utgjør en økning på 23
pst.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
støtter forslaget til økning for adopsjonsstøtte
som ligger i St.prp. nr. 1 (2005-2006) og som er videreført
i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006).
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre er tilfreds med at adopsjonsstøtten
har økt med hele 70 pst. under regjeringen Bondevik
II. Disse medlemmer vil prioritere en ytterligere
opptrapping av adopsjonsstøtten for å motvirke
en skjev sosial fordeling av adopsjon knyttet til foreldrenes økonomi,
og foreslår derfor å øke kap. 852 post
70 med 15,4 mill. kroner, noe som tilsvarer en adopsjonsstøtte
på 1 G. Disse medlemmer fremmer
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen øke
adopsjonsstøtten til 1 G."
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til regjeringen Bondevik IIs opprinnelige budsjettforslag
i St.prp. nr. 1 (2005-2006). Flertallet vil påpeke
at den påplussingen Høyre, Kristelig Folkeparti
og Venstre foretar under kap. 852, ikke hadde vært mulig
innenfor rammen av regjeringen Bondevik IIs budsjettopplegg for 2006.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at adopsjonsstøtten ikke bør heves. Det er flere årsaker
til at adopsjon har et moderat omfang. Det offentlige gir i dag
en viss støtte til dem som adopterer. Denne støtten
er ikke tenkt å nødvendigvis dekke alle utgifter
forbundet med adopsjon. Disse medlemmer mener at
adopsjon først og fremst er et valg enkelte par gjør
for sin egen del. Derfor bør det heller ikke være
en offentlig oppgave å støtte dem mer enn den
begrensede støtten de allerede mottar, all den tid det
er andre oppgaver som trenger en styrket finansiering.
Disse medlemmer viser for øvrig
til spørsmål nr. 115, fra finanskomiteen/Fremskrittspartiets
fraksjon, av 24. oktober 2005, vedrørende statsbudsjettet for
2006, med tilhørende svar fra Finansdepartementet, av 1. november
2005. (Vedlegg)
Komiteen viser til Barne- og
likestillingsdepartementets oppfølging av arbeidet med å styrke
lokale tiltak for kartlegging og samordning av tjenester rettet mot
barn og familier som lever i fattigdom. Dette arbeidet, som har
pågått i 2004 og 2005, har involvert 23 inviterte
kommuner.
Komiteen vil understreke
at fylkesmannens tilsyns- og godkjenningsansvar er viktig for å sikre
kvaliteten på barnevernstiltakene. Komiteen viser
til viktigheten av at fylkesmannen følger opp dette ansvaret.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
i utgangspunktet at fylkesnemndene bør legges ned, og oppgavene
overføres til det ordinære rettssystemet. Samtidig
mener disse medlemmer at administrasjonen av fylkesnemndene
er altfor kostnadskrevende og mener at den må effektiviseres.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
en vesentlig reduksjon av posten. Fremskrittspartiets asyl- og flyktningepolitikk
vil medvirke til at det kommer færre innenfor denne gruppen til
Norge. Med en reduksjon av antallet enslige mindreårige
flyktninger og asylsøkere vil også behovet for bosetting
og tiltak under barnevernet reduseres. Disse medlemmer mener
at en slik nedgang er ønskelig og oppnåelig ved
proaktiv bruk av politiske signaler og Schengen-samarbeidet. Det
er en klar sammenheng mellom uttalelser fra politisk hold om asylpolitikken,
og hvor mange enslige mindreårige som smugles inn i landet.
Slik smugling er i mange tilfeller nært knyttet til trafficking,
og bør også av den grunn bekjempes. Disse
medlemmer vil også påpeke at denne posten
ikke bør ligge her, men være en del av kommunalbudsjettet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader under post 64.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, støtter Regjeringens
forslag til styrking av post 71 Utvikling og opplysningsarbeid med
7,6 mill. kroner for 2006, til en samlet bevilgning på 45,06
mill. kroner, jf. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006). Flertallet ber
også departementet bruke erfaringene fra den lokale satsingen
med tanke på videre oppfølging av innsatsen mot
barnefattigdom som de kommunale tiltakene representerer.
Komiteen ber Regjeringen
iverksette et arbeid på tvers av etater og forvaltningsnivåer
som kan sikre et tverrfaglig samarbeid for å sette i gang
tiltak og hjelpe barn med ADHD og andre adferdsvansker så tidlig
som mulig.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til budsjettinnstillingen
fra helse- og omsorgskomiteen jf. Budsjett-innst. S. nr. 11 (2005-2006)
der medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk
Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre skriver
følgende om behovet for kompetanse innen ADHD-problematikken:
"Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre mener at kompetansen rundt ADHD må økes
framover for både å kunne gi flere riktig diagnose
og tilrettelegging. Flertallet mener det er viktig at det også fokuseres
på grunnforskning på ADHD, og at dette må skje
i et samarbeid mellom flere forskermiljøer, inkludert Universitetet
i Oslo. Flertallet er godt fornøyd med at 3 mill. kr til
grunnforskning på ADHD foreslås videreført
i 2006."
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at det generelt
foreligger for liten kunnskap om ADHD, både hva gjelder årsakene
til ADHD, sykdommen som sådan og sykdomsforløpet. Disse
medlemmer er kjent med at grunnforskningen på ADHD
ved Institutt for medisinske basalfag ved Universitetet i Oslo representerer
en unik tilnærming og ber Regjeringen komme tilbake til
Stortinget så raskt som mulig, og senest i Revidert nasjonalbudsjett
2006, med en plan for å opprette et grunnforskningssenter
for ADHD.
Disse medlemmer foreslår å bevilge
5 mill. kroner til å styrke forskningen på ADHD
og andre adferdsvansker.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets merknader i budsjettinnstillingen fra helse-
og omsorgskomiteen (Budsjett-innst. S. nr. 11 (2005-2006):
"Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er skuffet
over at det fortsatt ikke har vært mulig å få en forståelse
for behovet for et grunnforskningssenter for ADHD i Norge. Flere
partier har ved ulike anledninger fremmet forslag om nettopp etablering
av et slikt senter knyttet til Universitetet i Oslo under ledelse
av Terje Sagvolden som har vært initiativtakeren til et
slikt senter. Disse medlemmer finner grunn til å referere
fra Sosialistisk Venstrepartis merknad i Innst. S. nr. 240 (2004-2005)
der det står skrevet følgende:"Disse medlemmer
viser til at grunnforskningen på ADHD ved Institutt for
medisinske basalfag (IMB), Universitetet i Oslo (UiO), representerer
en unik tilnærming sett i forhold til alle andre miljøer
verden over. Sagvolden og hans forskningsgruppe har i mange år
søkt å identifisere grunnleggende atferdsbaserte
prosesser og funksjoner som kan ligge til grunn for de kliniske
symptomene som observeres, samt å relatere disse til nevrobiologiske
funksjoner."
Disse medlemmer er av den oppfatning
at kunnskapen knyttet til ADHD og hva som utløser dette,
generelt er for liten, og det er grunn til å tro at dersom
en kan finne ut mer om selve sykdommen og sykdomsforløpet,
så vil det bli lettere å oppdage sykdommen på et tidlig
stadium og dermed også å iverksette bedre og mer
effektiv behandling. Disse medlemmer mener at etablering av et grunnforskningssenter
ved UiO er et viktig steg i riktig retning. Etableringen av et slikt
senter er kostnadsberegnet til 8,7 mill. kroner. Disse medlemmer
er overrasket over at Regjeringen ikke følger opp dette
i statsbudsjettet for 2006 med bakgrunn i tidligere merknader og
innstillinger knyttet til etableringen av et slikt senter. Disse
medlemmer fremmer på denne bakgrunn forslag om en øremerket
bevilgning til et grunnforskningssenter for ADHD ved UiO under ledelse
av Terje Sagvolden.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen sørge
for at det opprettes et grunnforskningssenter for ADHD ved Universitetet i
Oslo under ledelse av professor Terje Sagvolden.""
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet merker
seg at nok en gang øker utgiftene til forvaltning av barnevernet
med mer enn 100 mill. kroner.
Disse medlemmer ser med bekymring
på den årlig økningen innenfor dette
kapitlet til tross for at en del av intensjonen med å overføre
forvaltningen av barnevernet fra fylkeskommunen til staten nettopp
var å få en bedre styring og økonomisk
kontroll med barnevernet.
Disse medlemmer merker seg at
Regjeringen understreker viktigheten av både bedre utnyttelse
av ressursene og en god faglig og økonomisk styring av barnevernet
i sitt budsjettforslag. Disse medlemmer kan ikke
se at en økning i budsjettet på i overkant av
100 mill. kroner verken vil bidra til en bedre utnyttelse eller
bedre styring av de økonomiske ressursene.
Disse medlemmer kutter derfor
posten med 100 mill. kroner, og mener at det er fullt mulig å nå målsettingen
for 2006 likevel.
Komiteen viser til at omleggingen
av barnevernet fra fylkeskommunene til staten har hatt som mål å imøtekomme
et stadig voksende behov for et sterkt og godt fungerende barnevern.
En ny modell for det statlige barnevernet med et nytt direktorat,
5 regioner og 26 fagteam står nå for det statlige
barnevernets kontakt med og oppfølging overfor kommunene.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, konstaterer i likhet
med Barne- og likestillingsdepartementet at regnskapstallene for
3. kvartal 2005 viser et behov for ekstra midler i 2006. Økningen
skyldes blant annet omstillinger i det statlige barnevernet og den økte
etterspørselen etter barnevernstjenester. Flertallet merker
seg at Barne- og likestillingsdepartementet vil komme tilbake i
nysalderingen med vurdering av tiltak knyttet til merforbruk i 2005.
Flertallet ber samtidig Barne-
og likestillingsdepartementet om spesielt å vurdere merforbruket
opp mot den betydelige bruk av private kommersielle institusjoner
for plassering av barn, som pr. i dag utgjør 45 pst. av
de samlede institusjonsplasseringene på landsbasis.
Flertallet støtter Regjeringens
forslag om å øke bevilgningen med 150 mill. kroner
for 2006 til samlet 1 349 237 mill. kroner for
kap. 855 post 22, jf. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006).
Flertallet mener det er avgjørende
med et høyt kunnskaps- og kompetansenivå i barnevernet.
De regionale utviklingssentrene spiller en viktig rolle i kompetansebyggingen
basert på forskning, forsøks- og utviklingsarbeid. Flertallet vil
understreke viktigheten av økt helhetlig og overordnet
forskning på barnevernsområdet, slik at de tiltakene
som iverksettes er gode og målrettede. Flertallet vil
påpeke viktigheten av etterutdanning i sektoren. Særlig
viktig vil det være å øke kompetansen
når det gjelder kunnskap om flerkulturelle familier og
deres situasjon.
Flertallet vil påpeke
at regelmessige tilsyn er en grunnleggende forutsetning for ivaretakelsen
av barns rettssikkerhet når de plasseres utenfor hjemmet.
Fylkesmannen har ansvar for tilsynet med barnevernsinstitusjonene
og kommunene, samt de private barnevernsinstitusjonene. Flertallet ber
departementet og fylkesmennene følge opp dette.
Flertallet merker seg at Bufetat
vil følge opp godkjenningsordningen for de private barnevernsinstitusjonene
og forskrifter om kvalitet som gjelder alle barnevernsinstitusjonene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
videre merket seg at både den forrige og den nye regjeringen
helt ukritisk velger å se på kostnadene ved barnevernet,
og sågar øke budsjettposten. Disse medlemmer stiller
seg svært kritisk til denne defensive holdningen når
det gjelder forbruk av offentlige midler. Disse medlemmer har
merket seg at det har vært en dramatisk økning
av behov for hjelp fra barnevernet og stiller seg undrende til at
barnevernet ikke snart er så gjennomorganisert at de burde være
i stand til å intervenere mye tidligere og dermed ikke
ha stadig økende behov for institusjonsplasser. Disse
medlemmer håper at den nye regjeringen kan ta tak
i dette og eventuelt se på en ny måte å organisere
barnevernet på. Det forutsettes også at det innføres
et etterprøvbart system med konkurranseutsetting av innkjøp
av private barnevernstjenester.
Komiteen viser til at Regjeringen ønsker å styrke folk-til-folk-samarbeidet
i nordområdene, blant annet gjennom Barentssamarbeidet
innen helse. Komiteen ber Regjeringen sørge
for å styrke og videreføre det allerede etablerte
samarbeidet mellom offentlige instanser innen barnevern og familievern
i Norge og Russland. Komiteen ser det som viktig
at samarbeidet i Barentsregionen på dette feltet ivaretas.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) hvor det står
følgende om enslige mindreårige asylsøkere:
"Overføring av oppfølgingsansvar
for enslige mindreårige asylsøkere fra utlendingsmyndighetene
til barnevernet."
Flertallet viser
til at Regjeringen ønsker å forbedre
vilkårene for enslige mindreårige asylsøkere
som kommer til Norge, og overføre omsorgsansvaret for disse
til barnevernet.
Flertallet viser også til
at Barne- og likestillingsdepartementet vil igangsette en utredning
av spørsmålet om overføring av omsorgsansvaret
fra utlendingsmyndighetene til barnevernet, og vil komme tilbake med
en nærmere redegjørelse av saken i Revidert nasjonalbudsjett
2006.
Flertallet støtter dette.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre vil understreke at barnevernet
allerede i dag har ansvar for oppfølging av enslige mindreårige
i mottak. Ansvaret for bosetting og iverksetting av bo- og omsorgstiltak
for enslige mindreårige er - på samme måte
som for norske barn - et kommunalt ansvar. Dette gjelder også tiltak
med hjemmel i barnevernsloven. Disse medlemmer vil
peke på at det er viktig at kommunene følger opp
dette ansvaret.
Disse medlemmer vil peke på at
det ikke er slik at norske barn uten foreldre automatisk ivaretas
av barnevernet. Det avgjørende vil være om barnet
har behov for et tiltak etter barnevernsloven. Dersom barnet lever i
en forsvarlig omsorgssituasjon, for eksempel hos slektninger, vil
barnevernstjenestens ansvar være av subsidiær
karakter. Disse medlemmer viser til at både
FNs barnekonvensjon og barnevernsloven gjelder for alle barn som
oppholder seg i Norge, også enslige mindreårige
asylsøkere.
Komiteen ser med tilfredshet
på at dette budsjettkapitlet er styrket med i underkant
av 10 mill. kroner. Spesielt fint er det å se at det er
en gjennomgående vilje hos både den avgåtte
og den nye regjeringen for å satse på barne- og
ungdomsorganisasjoner og på ungdom i storbyene.
Komiteen mener det er et overordnet
mål å sikre alle barn og unge gode oppvekst- og
levekår. Utjevning av levekårsforskjeller står
sentralt sammen med å sikre barn og unge like muligheter
til å delta. Barn og unge er vår viktigste ressurs
- en satsing på barn og unge er en satsing på fremtiden.
Innsats for å sikre likeverdige muligheter står
sentralt i Barne- og likestillingsdepartementets ulike tilskuddsordninger
og handlingsplaner. Arbeid med å sikre likestilling, likeverd
og like muligheter for jenter og gutter er viktig.
For å kunne utvikle en helhetlig politikk
for barn og unge vil komiteen understreke betydningen
av samarbeidet mellom de ulike departementene og samarbeidet mellom
statlige og lokale myndigheter. Det er viktig at departementene
viderefører samarbeidet om en helhetlig politikk for barn
og ungdom. Det er helt nødvendig for å møte
alle utfordringene vi står overfor med økende
problemer knyttet til vold, mobbing, rus, kriminalitet og rasisme
blant barn og ungdom. Det er uakseptabelt at barn lever under fattigdomsgrensen
i et så rikt land som Norge. Stortinget har også vedtatt
at barn ikke skal bo på hospits i Norge, og dette må følges opp
av barnevernet i den enkelte kommune.
Komiteen ber Regjeringen vurdere
nødvendige tiltak rettet mot barn som utøver vold
og overgrep mot andre barn. Det har skjedd en utvikling hvor jenter
i større grad enn før utøver vold.
Komiteen mener det er viktig å fokusere
forskningsinnsatsen overfor barns og unge - da med et
spesielt fokus på de svakeste gruppene av barn. Seksualisering
rettet mot barn, kommersialisering, volds- og kriminalitetsutviklingen
av barn og unges oppvekst må prioriteres i forskningen.
Dette er viktig slik at vi kan komme frem til tiltak som fungerer.
Kompetanseoppbygging på barne- og ungdomsområdet
er nødvendig og et viktig satsingsområde. Det
er bra at det gjennom tilskuddsordningen Ungdomstiltak
i større bysamfunn er gitt støtte til prosjekter,
ungdomsgrupper og organisasjoner som arbeider for å motvirke
vold, kriminalitet, rasisme og diskriminering blant ungdom.
Komiteen mener at styrkingen
som ligger inne i budsjettet av det arbeidet barne- og ungdomsorganisasjonene
gjør, er spesielt viktig med tanke på å engasjere barn
og ungdom i fritidsaktiviteter. Gode tilskuddsordninger er viktig
slik at det lokale engasjementet blir ivaretatt. Barn og unge skal
få like muligheter til å delta i aktiviteter og
samfunnsliv uavhengig av etnisk opprinnelse, seksuell legning eller
foreldrenes/omsorgspersoners økonomi. Komiteen vil
peke på det mangfoldet av aktiviteter som foregår
i frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner og mener det er viktig
at organisasjonene sikres gode rammevilkår. Komiteen mener
en sterkere satsing på frivillig sektor vil bedre mulighetene
for meningsfull aktivitet for den enkelte og være viktig
i arbeidet med å skape bedre, tryggere og mer inkluderende
lokalsamfunn. Det er et viktig arbeid å motivere kommunene
til å styrke barns og ungdoms innflytelse i lokalsamfunnet
og videreutvikle de verktøyene de bruker for dialog med
barn og ungdom.
Komiteen viser til at offentlige
myndigheter og frivillige organisasjoner har et stort ansvar for å tilrettelegge
for økt innflytelse for barn og ungdom. Barn og ungdom
er selvstendige individer med erfaringer og synspunkter som må høres
og tas hensyn til og legges til grunn for arbeidet innen barne-
og ungdomspolitikken generelt.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at likestilling
og fokus på seksuell trakassering må bli en viktig
del av arbeidet med barn og ungdom. Lesbiske og homofile ungdommers
levekår må være et prioritert satsingsområde.
Komiteen vil understreke
viktigheten av å sikre barns og ungdoms rettigheter og
interesser på medie- og IKT-området. Vi har sett
en utvikling hvor Internett blir møteplass for pedofile
og hvor barn blir utsatt for overgrep etter surfing og chatting
på nettet. Komiteen støtter departementets
viktige arbeid med å sikre likeverd og like muligheter
for alle barn og unge.
Komiteen har merket seg at Norge
har forpliktet seg på en nasjonal handlingsplan som en
oppfølging av FNs Spesialsesjon, A world fit for children.
FNs barnekonvensjon er nå inkorporert i Norsk lov og dette
må følges opp i lovendringer framover.
Komiteen viser til at Internett
er en naturlig del av barns hverdag. Barn finner informasjon på Internett,
de spiller spill, laster ned musikk og chatter med gamle og nye
venner. Barn skal trygt kunne bruke Internett i lek og læring. Komiteen ser
at det finnes barn som er blitt utsatt for seksuelle overgrep av
en voksen de har møtt på nettet, og at Internett
er fullt av bilder av barn som utsettes for overgrep. Innsatsen
for å forebygge og bekjempe Internett-relaterte overgrep
må derfor styrkes. Komiteen ber Regjeringen
videreføre arbeidet med tiltaksplanen "Barn, unge og Internett",
som er en del av det internasjonale prosjektet "Safety, Awareness, Facts
and Tools" (SAFT).
Komiteen vil understreke viktigheten
av det arbeidet barne- og ungdomsorganisasjoner gjør for å engasjere
og stimulere barn og ungdom. Komiteen vil påpeke
at en viktig del av bevisstgjøringen av barn og ungdom
bidrar til å styrke demokratiet, samtidig som man øker
barns og unges medvirkning og innflytelse i samfunnet. Dette er
et svært viktig arbeid med tanke på å få bevisste
voksne.
Komiteen ser med tilfredshet
på at posten har fått en vesentlig økning.
Dette er bra, det er også bra at man tar hele 23 byer inn
i dette prosjektet i 2006. Det er klart at storbyproblematikken
nok kan oppstå også i andre byer enn bare de ti
største. Behovet for å bekjempe vold, mobbing,
rus og kriminalitet er stort. Det at denne posten skal kunne brukes
til strakstiltak der det oppstår akutte problemer i barne-
og ungdomsmiljøer, er veldig viktig. Men også det
faktum at det fra denne posten kan gis tilskudd som direkte retter
seg mot fattigdom blant barn, unge og familier, gjør at
posten er svært viktig.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
bekymret over at økningen på posten ikke står
i forhold til det økte antall byer som er tatt inn på denne
posten.
Disse medlemmer viser til diskusjonen
rundt mulig nedlegging av Nøstedhallen (for skating og BMX)
i Drammen. Det vises til at anslagsvis tre firedeler av brukerne
er fra andre kommuner enn Drammen. En ikke ubetydelig del skal blant
annet være fra Oslo, Akershus og Vestfold. Disse
medlemmer mener at hallen har karakter av å være
et riks- eller landsdelsanlegg for skating/BMX.
Disse medlemmer vil også vise
til at Arbeiderpartiets stortingsrepresentant Lise Christoffersen uttalte
til Drammens Tidende 7. november 2005 at hun var livredd
for forslaget om nedlegging, og at tiltaket var noe av det flotteste
tiltaket vi har til gruppen. Hun sto frem sammen med Høyre
om å ville redde hallen.
Disse medlemmer er kjent med
at det i disse dager foretas en utredning av videre driftskonsept. Arbeidet
med utredning skal være ferdig i løpet av februar
2006. Pr. i dag finansieres anslagsvis 570 000 kroner av
midlene av storbymidler fra Barne- og likestillingsdepartementet.
Disse medlemmer mener Barne-
og likestillingsdepartementet i samråd med Kultur- og kirkedepartementet
snarest bør involvere seg i saken.
Disse medlemmer fremmer følgende
foreslag:
"Stortinget ber Regjeringen snarest
engasjere seg i drøftingen av driftskonsept for Nøstedhallen
i Drammen, med tanke på at staten skal stå for
hoveddelen av finansiering av virksomheten."
Disse medlemmer mener også det
er grunn til å se mer samlet på hvilke vilkår
skating og BMX har som idrett/aktivitet for såkalt
uorganisert ungdom i Norge. Disse medlemmer mener
at dette bør utredes av Regjeringen, og foreslår:
"Stortinget ber Regjeringen foreta
en samlet vurdering av forholdene for skating og BMX i Norge og legge
dette frem for Stortinget."
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, ber Regjeringen prioritere kampanjen
"All different - all equal" i arbeidet med å følge opp
arbeidet med integrering, mangfold og deltakelse, og å legge
til rette for at kampanjen kan gjennomføres både
i Norge og på europeisk plan.
Flertallet mener det bør
vurderes et samarbeid med andre departementer, for å sikre
videre drift av tiltaket.
Komiteen ser at det nye direktoratet
fungerer etter intensjonene når det gjelder å tilpasse
seg de nye statlige oppgavene for barnevernet. Komiteen mener
at det nye direktoratet kan bli et godt eksempel på en effektiv
offentlig virksomhet hvis man er tilstrekkelig bevisst på hvordan
direktoratet organiseres og hvilke arbeidsformer man velger. Komiteenmener at et moderne direktorat både
bør være mer produktivt og billigere i drift enn
eksisterende direktorat.
Komiteen har merket seg at en
av de viktige oppgavene til Bufdir er å sørge
for at barns interesser ved innenlandsk og utenlandsk adopsjon blir
ivaretatt, noe komiteen ser på som svært
viktig.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg at
et av målene for 2006 er å initiere nødvendige
faglige og økonomiske endringsprosesser i virksomheten. Flertallet viser
til at overtagelsen av det fylkeskommunale familievernet og barnevernet
bl.a. var begrunnet i et ønske om å skape et mer
likeverdig og kvalitativt bedre barnevern med bedre økonomisk
kontroll og styring av offentlige midler.
Flertallet har merket seg at
det er satt i gang et forskningsprosjekt som skal undersøke årsakene
til at ressursinnsatsen i barnevernet er ulik fra region til region. Flertallet er
tilfreds med at direktoratet på bakgrunn av disse undersøkelsene
skal utvikle et mer likeverdig barnevernstilbud i hele landet.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
ber samtidig Barne- og likestillingsdepartementet om spesielt å vurdere
merforbruket opp mot den betydelige bruk av private kommersielle
institusjoner for plassering av barn, som pr. i dag utgjør
45 pst. av de samlede institusjonsplasseringene på landsbasis.
Komiteen merker seg at programmet
Ung i Europa skal fremme ungdomsmobilitet og bidra til et kunnskapssamfunn
gjennom ikke-formell utdanning. Komiteen merker seg
at det i delprogram 1 - gruppeutveksling - ble mottatt færre
søknader enn forventet i 2004, men at antall prosjekter
med nye medlemsland var i tråd med målene. Det
ble en lavere andel utreiseprosjekter enn antatt. Også i
andre delprogrammer er det mindre avvik, men i hovedsak konstaterer komiteen at
virksomheten i 2004 er gjennomført etter intensjonene.
Komiteen noterer seg at Regjeringen
for 2006 vil prioritere å fremme ungdoms interkulturelle
erfaringer og styrke det internasjonale samarbeidet på ungdomsområdet
gjennom Ung i Europa. Komiteen noterer seg videre
at Regjeringen vil styrke informasjonsaktiviteten - blant annet
for å øke antallet søkere til de ulike delprogrammene.
Det er positivt at det legges særlig vekt på å nå fram
til unge med spesielle problemer og utfordringer. Komiteen er
også enig i satsingen på å øke
samarbeidet med de nye EU-landene, som mange norske ungdommer har
liten kjennskap til.
Komiteen mener Forbrukerrådet
er det offentliges viktigste bidrag til at samfunnet har fokus på forbrukerhensyn.
Det er svært viktig at man har en aktør som har en
selvstendig stilling i forhold til både næringsliv, organisasjoner
og politiske myndigheter.
Komiteen vil spesielt fremheve
den informasjon og veiledning som nå i økende
grad er i bruk på Internett. Selv om nettbaserte løsninger
i fremtiden vil ha en større og større bruk, er
det viktig at man også fortsatt har fokus på telefoniske
henvendelser og på utgivelse av Forbrukerrapporten.
Komiteen slutter seg til bevilgningsforslaget.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at det offentlige har en viktig oppgave i forhold til forbrukersaker.
Det er helt sentralt at man legger til rette for at markedet skal
fungere best mulig og at den enkelte forbrukers rettigheter ivaretas.
Det vises også til at forbrukerhensyn er tatt inn som et
sentralt premiss i konkurranseloven.
Disse medlemmer mener imidlertid
at man også innenfor dette området må søke å utnytte
ressursene mest mulig effektivt. En samordning/sammenslåing
av alle de forbrukerpolitiske arbeidsområdene bør
etter disse medlemmers syn kunne åpne for
en samlet effektivisering/rasjonaliseringsgevinst, samtidig
som kvaliteten på det arbeidet som gjøres bør
kunne bedres. Det vises her til kap. 860, 862, 865, 866 og 867.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge
frem sak om vurdering av sammenslåing av en eller flere
av institusjonene og kapitlene innen forbrukerområdet,
herunder kap. 860 Forbrukerrådet, kap. 862 Miljømerking,
kap. 865 Forbrukerpolitiske tiltak og internasjonalt samarbeid,
og kap. 866 Statens institutt for forbruksforskning."
Komiteen viser til at budsjettposten
omhandler tilskudd til administrasjon av den nordiske miljømerkeordningen
og utgifter som følge av rollen som norsk ansvarlig organ
for EUs miljømerkeordning. Stiftelsen Miljømerking
har betydelige inntekter (ca. 13. mill. kroner i 2004). Hoveddelen
av dette er knyttet til lisensiering av Svanemerket.
Komiteenser
Svanemerket og Blomsten (EU) som viktige bidragsytere til informasjon
overfor forbrukere slik at disse kan foreta gode miljøvalg.
Komiteen slutter seg til bevilgningsforslaget.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader under kap. 860.
Komiteen merker seg at det innenfor
budsjettposten er tenkt ivaretatt en rekke perspektiv i forholdet mellom
norske forbrukerinteresser og særlig EU/OECD.
Det er også tenkt fokusert på arbeid i forhold
til kommersielt press mot barn og unge i forbindelse med elektroniske
medier. Komiteen er tilfreds med dette.
Komiteen vil spesielt fremheve
at det foreslås en evaluering av forbrukertvistutvalget
og de bransjevise reklamasjonsnemndene. Komiteen ser
disse utenrettslige tvisteløsningsordningene som et godt
alternativ til domstolsbehandling, som ofte kan være både uforholdsmessig
kostbart og ressurskrevende i forbrukersaker.
Komiteen ser viktigheten av å videreutvikle
disse ordningene, og ser derfor frem til evalueringen.
Komiteen ser også frem
til den foreslåtte evalueringen av Statens institutt for
forbruksforskning (SIFO), og fremtidig vurdering av administrativ
tilknytning og finansieringsordning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader under kap. 860.
Komiteen vil vise til at instituttet
er viktig aktør både når det gjelder
forskning, utredning og testvirksomhet ut fra hensynet til forbrukernes
stilling og rolle i samfunnet.
Komiteen mener det er viktig
at instituttet også har fokus på de økende
tjenesteproduksjonene og forbrukernes rettigheter i den sammenheng.
Komiteen støtter Regjeringens
forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader under kap. 860.
Komiteen vil understreke at Forbrukertvistutvalget
er en billig og effektiv måte for forbrukerne å få løst forbrukertvister
på. Dette ivaretar forbrukernes rettssikkerhet på en
god måte samtidig som det forhindrer kostbare tvistemål
gjennom bruk av rettsapparatet.
Komiteen støtter Regjeringens
forslag.
Komiteen vil understreke at Forbrukerombudet
er et frittstående forvaltningsorgan som ikke er underlagt politisk
styring. Ombudet står ansvarlig for egne prioriteringer,
mens departementet har ansvar for å foreslå nødvendige
bevilgninger til virksomheten og kontrollere bruken av midlene.
Komiteen vil motvirke kommersielt
press mot barn og unge. Samarbeid med Forbrukerombudet for å etablere
dialog med næringsliv og organisasjoner om retningslinjer
for kommersiell påvirkning av barn og unge bør
prioriteres, for eksempel seksualisert reklame rettet mot barn.
Spesiell oppmerksomhet i denne sammenheng bør rettes mot
elektroniske medier, som Internett og mobiltelefon. Videre er det
viktig å videreføre arbeidet med å styrke
undervisningen i skolen om reklame og andre forbrukeremner.
Komiteen støtter Regjeringens
forslag.
Komiteen viser til at fødselspenger
og adopsjonspenger gir foreldre mulighet til å kombinere
yrkesaktivitet og barneomsorg.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser videre til
at det er om lag 11 pst. av fedrene med rett til fedrekvote som
ikke benytter den. Flertallet er tilfreds med at
departementet i samråd med Rikstrygdeverket vil arbeide
med å forbedre datagrunnlaget på dette området,
med sikte på å avdekke årsaker til at
noen fedre ikke benytter seg av fedrekvoten.
Flertallet har merket seg at
det i 2005 er gjennomført to endringer i fødselspengeordningen
som styrker fedres rettigheter og som forventes å bidra
til at flere fedre tar ut fedrekvote. Den første endringen
ble gjennomført 1. januar 2005 ved at far ble
gitt rett til lønnskompensasjon under fedrekvoten basert
på egen stillingsandel. Fra 1. juli 2005 ble fedrekvoten
utvidet med en uke i form av en forlengelse av den samlede stønadsperioden.
Begge disse endringene er oppfølging av forslag i St.meld.
nr. 29 (2002-2003) Om familien - forpliktende samliv og foreldreskap. Flertallet er
tilfreds med forslaget om å utvide fedrekvoten med en ytterligere
uke slik at den utgjør seks uker fra og med 1. juli
2006. Flertallet er også tilfreds med at utvidelsen
av fedrekvoten foreslås som en forlengelse av stønadsperioden. Flertallet vil
peke på at departementets forslag innebærer at
foreldrene beholder en tilsvarende periode som i dag til fordeling
ut fra individuelle vurderinger av familiens beste.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre mener mor og far bør
bli enda mer likestilte i forhold til retten til fødselspenger. Disse
medlemmer vil peke på at dette kan bare oppnås
ved å styrke fedrenes selvstendige rettigheter. Disse
medlemmer vil derfor innføre selvstendig opptjeningsrett
til fødselspenger for alle fedre uavhengig av mødrenes
yrkesaktivitet før fødsel, og foreslår
en økning i bevilgningen under kap. 2530 på til sammen
225 mill. kroner utover Regjeringens forslag.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til regjeringen Bondevik IIs opprinnelige budsjettforslag
i St.prp. nr. 1 (2005-2006). Flertallet vil påpeke
at de påplussingene Høyre, Kristelig Folkeparti
og Venstre foretar under kap. 2530, ikke hadde vært mulig
innenfor rammen av regjeringen Bondevik IIs budsjettopplegg for 2006.
Komiteen har merket
seg at departementet i juli 2005 har sendt følgende sak
på høring: "Vurdering av selvstendig næringsdrivendes
trygderettigheter ved svangerskap, fødsel og omsorg for
små barn".
Komiteen viser til at i dag må kvinner
ut i lønnet arbeid i minst 6 måneder etter en
fødselspermisjon for å tjene opp nye rettigheter
til fødselspermisjon med lønn. Komiteen har
merket seg at departementet i 2006 vil vurdere regelverket for opptjening
av fødselspenger med sikte på å vurdere
rettighetene for foreldre som får barn med kort tidsintervall. Komiteen er
tilfreds med dette og mener en endring i regelverket kan bidra til å motvirke
tidsklemma.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
mot å bruke penger på å utvide fødselspermisjon
nå, og er uansett uenige i å øremerke
en eventuell (senere) utvidelse til pappa. Dette er det flere årsaker
til. For det første mener disse medlemmer at
det bør være opp til det enkelte par hvordan de
vil fordele fødselspermisjonen mellom seg. Alternativt mener disse
medlemmer at begge foreldre bør ha en like stor
"reservert" kvote av permisjonen. Den andre grunnen til at disse
medlemmer er imot forslaget, er at utvidelse av fødselspermisjon
er en økning av statens utgifter med en helårs
provenyeffekt på 265 mill. kroner - penger disse
medlemmer mener kan brukes bedre på andre områder.
Disse medlemmer vil derfor foreslå:
"Stortinget ber Regjeringen legge
frem sak om en endring av lover og regelverk slik at det blir opp
til det enkelte par hvordan de vil fordele fødselspermisjonen mellom
seg."
Komiteen har ingen merknader.
Komiteen har ingen merknader.
Komiteen har ingen merknader.
Komiteen har ingen merknader.
Komiteen har ingen merknader.