3.1 Innledning

Komiteen viser til at det framgår av tabell 2 nedenfor at forslaget fra komiteens flertall, Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, summerer seg til kr 12 347 783 000 som er den nettosum som er vedtatt for rammeområde 1 ved behandlingen av Budsjett-innst. S. I (2005-2006).

Komiteen viser til at forslaget fra komiteens flertall, Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er ført opp under Tilråding fra komiteen under kapittel 7 i innstillingen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til sine respektive fraksjonsmerknader i finanskomiteens budsjettinnstilling; Budsjett-innst. S. I (2005-2006) hvor disse medlemmer har et annet helhetlig budsjettopplegg. Der hvor dette avviker fra St. prp. nr. 1 (2005-2006), vil dette bli omtalt under det enkelte kapittel. Med bakgrunn i dette fremmer disse medlemmer ikke forslag innenfor den vedtatte rammen, og vil følgelig stemme imot forslag til vedtak om bevilgninger under ramme 1.

Tabell 2. Oversikt over de postene der partiene har avvikende forslag til bevilgning på rammeområde 1 i forhold til Regjeringens forslag. Avvikstall i parantes. Tall i 1000 kroner.

3.2 Generelle merknader

3.2.1 Generelle merknader fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at fornyelse og utvikling i offentlig sektor er nødvendig for å unngå privatisering og kommersialisering av velferdstjenestene. Økt lokal frihet betyr at kommunene selv i enda større grad kan tilpasse velferdstjenestene til lokale forhold, behov og ønsker.

Flertallet ønsker en sterk og effektiv offentlig sektor som gir innbyggerne gode tjenester, valgfrihet og medbestemmelse. Offentlig sektor skal være i stand til å ivareta hensynet til kvalitet, tilgjengelighet, rettferdighet og økonomisk effektivitet. Innbyggerne har krav på gode tjenester, valgfrihet og medbestemmelse.

Flertallet mener enkeltmenneskets behov skal stå i sentrum både når det gjelder innholdet i og organiseringen av velferdstilbudene. De ansatte er den viktigste ressursen for å gjøre offentlig sektor enda bedre. Flertallet mener derfor at de ansatte skal være medspillere i utviklings- og fornyelsesarbeid.

Flertallet viser til at Regjeringa foreslår å bevilge kr 10 000 000 til forberedelse av forsøks- og forskningsvirksomhet knytta til 6-timers arbeidsdag. Flertallet støtter dette forslaget, og mener det er viktig at staten bidrar til forsøk med 6-timersdag/arbeidstidsreformer i samarbeid med partene i arbeidslivet.

3.2.2 Generelle merknader fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil fremheve at det overordnede målet for all politikk bør være å overlate samfunnet i en bedre forfatning til neste generasjon enn det var da vi selv overtok. Modernisering og fornyelse er en viktig del av forvalteroppgaven og et sentralt virkemiddel for å nå et slikt mål. Disse medlemmer viser til at høyere levealder og lavere fødselstall fører til at antall eldre øker i forhold til antall personer i yrkesaktiv alder. Det forventes at det er behov for dobbelt så mange arbeidstimer i den kommunale pleie- og omsorgstjenesten i 2060 som i 2000. Disse medlemmer vil påpeke at omstilling og fornyelse er helt nødvendige betingelser for å trygge velferden for nåværende og kommende generasjoner. Disse medlemmer vil vise til handlingsplanen for modernisering fra regjeringen Bondevik II, "Modernisering for velferd". Disse medlemmer vil fremheve viktigheten av at de to hovedmålene i denne følges opp. Borgernes møte med det offentlige bør bli enklere og ressurser må frigjøres til å styrke velferdstilbudet. Disse medlemmer er svært skeptiske til den retningen Regjeringen går i i Regjeringserklæringen og i tilleggsproposisjonen til statsbudsjettet for 2006. Disse medlemmer mener at virkemidler som konkurranse, fritt brukervalg og ulike former for offentlig og privat samarbeid ikke bør utelukkes av ideologiske grunner. Disse medlemmer mener det er viktigere å fokusere på målet om å trygge velferden for alle innbyggere enn å ensidig være opptatt av å forhindre bruk av ulike virkemidler.

Disse medlemmer konstaterer at Regjeringen har valgt å reversere regjeringen Bondevik IIs forslag om nettobudsjettering av merverdiavgift, og at den tekniske nullsum-justeringen av dette medfører at rammene i budsjettet samlet sett øker med 5 mrd. kroner.

Disse medlemmer har i sitt alternative budsjettopplegg for ramme 1 ført opp en nettobevilgning på kr 10 607 131 000, som er en reduksjon i forhold til Regjeringens forslag på kr 1 740 652 000. Det vises til oversikten i tabell 3.

3.2.3 Generelle merknader fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er av den oppfatning at det er et viktig politisk mål å redusere og effektivisere det offentlige byråkratiet, for derved å gjøre de sentrale myndigheter mer oversiktlige for den enkelte innbygger, for å øke den enkelte innbyggers innflytelse, og for å redusere det offentliges utgifter.

Disse medlemmer er av den oppfatning at Moderniseringsdepartementets arbeidsoppgaver kan rasjonaliseres betydelig. Administrasjon av statsapparatet må gjøres så enkel og så kostnadseffektiv som mulig. I denne sammenheng vil disse medlemmer vise til at Norge er helt i verdenstoppen når det gjelder antall offentlig ansatte og offentlig administrasjon. Disse medlemmer ønsker en rasjonalisering av offentlig sektor, og mener alle etater i og under Moderniseringsdepartementet bør pålegges en generell effektivisering og innsparing. Departementet og underliggende etater må se på sine kostnader og arbeidsoppgaver, og nøye vurdere hvor det kan spares inn og kritisk vurdere hvilke arbeidsoppgaver som skal prioriteres.

Disse medlemmer foreslår at Moderniseringsdepartementet blir en pådriver i å konkurransestimulere funksjoner fra statsapparatet. Departementet skal i samråd med de ulike fagdepartementene identifisere aktiviteter som egner seg for konkurransestimulering, og fremme planer for hvordan dette kan gjøres og hvilke gevinster som kan oppnås. For å gå foran med et godt eksempel bør Moderniseringsdepartementet selv konkurransestimulere enkelte funksjoner. Samtidig vil disse medlemmer bemerke at en slik omgjøring må gjøres på en forsvarlig måte. Hensynet til kontinuitet for virksomheten, fremtidige muligheter for å fungere som et utskilt selskap og alle spørsmål knyttet til de ansattes rettigheter må utredes på en forsvarlig måte.

Disse medlemmer er imot særordninger for ansatte i offentlig sektor. Innføring av slike særordninger må finansieres gjennom offentlige midler, som igjen er tatt inn ved skatter og avgifter. Dette betyr indirekte at ordningene finansieres av arbeidstakere utenfor offentlig sektor, som ikke får tilgang til ordningene. Disse medlemmer er derfor imot ventelønnsordningen og AFP-ordningen.

Disse medlemmer registrerer at det innenfor offentlig forvaltning de senere år har vist seg at en rekke prosjekter har betydelige budsjettoverskridelser. Dette ser disse medlemmer som et resultat av manglende kompetanse og ansvarsfraskrivelse hos ledere i den offentlige forvaltning. Disse medlemmer ønsker derfor at det igangsettes en prosess for å fordele ansvar i større grad innen statsforvaltningen. Disse medlemmer mener at ansvar for budsjett­overskridelser og så videre i større grad må få konsekvenser for de ansvarlige ledere.

Disse medlemmer mener det må være et sentralt mål å redusere offentlig forvaltning, der denne ikke er meget godt begrunnet. Disse medlemmer ser på det voksende byråkratiet som en fare for det norske demokratiet, på grunn av den uoversiktlighet som eksisterer i forvaltningen. Disse medlemmer mener derfor det er på høy tid med en forvaltningsreform. Disse medlemmer er av den oppfatning at offentlige virksomheter i større grad må ta i bruk virkemidler som anbud, privatisering og konkurransestimulering, og at det må foreligge en særskilt begrunnelse dersom disse prinsipper og virkemidler ikke skal benyttes av offentlige virksomheter.

Disse medlemmer ønsker en åpnere offentlig forvaltning. Med de muligheter dagens informasjons- og kommunikasjonsteknologi gir, bør det offentlige i langt større grad åpne sin saksbehandling slik at berørte borgere, andre saksparter og offentligheten får innsyn, uten at det går på bekostning av personvern eller taushetsplikt. Slik kan saksbehandlingen bli gjenstand for en kontinuerlig vurdering og effektivisering til innbyggernes beste.

Disse medlemmer registrerer at offentlige virksomheter i liten grad er opptatt av kost-/nyttevurderinger, og at slike sjelden blir lagt til grunn for de prioriteringer som gjøres. Slike vurderinger er sterkt nødvendige for at virksomhetene skal kunne bli effektive og målrettede, samtidig som de kan slankes. Derfor bør kost-/nyttevurderinger i stadig større grad benyttes i resultatstyringen av offentlig sektor. På denne måten vil man også synliggjøre de store kostnadene som er forbundet med reguleringskåthet og millimeternøyaktighet.

Disse medlemmer foreslår en "modell for gevinstdeling" ved effektivisering i offentlige virksomheter. De virksomheter som ved eget initiativ oppnår besparelser, vil kunne få "beholde" noe av denne gevinsten til ytterligere moderniserings- og utviklingstiltak. Dette forutsetter at virksomheten samtidig opprettholder samme nivå på eller øker kvaliteten og omfanget av sine utadrettede tjenester.

Disse medlemmer viser for øvrig til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett reduserer ramme 1 med 112 mill. kroner, jf. tabell 3.

Tabell 3. Sammenlikning av Regjeringens forslag på rammeområde 1 med de alternative budsjettene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre og fra Fremskrittspartiet. Bare poster med avvik er med. Avvikstall i parantes. Tall i 1000 kroner

3.3 Komiteens merknader til de enkelte kapitlene under rammeområde 1

Komiteen har ingen merknader til de kapitlene som ikke er omtalt nedenfor, og viser til St.prp. nr. 1 (2005-2006) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006).

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at avvik fra Regjeringens forslag på disse kapitlene i eget budsjettopplegg, skyldes endring av føringen av nøytral merverdiavgift.

3.3.1 Kapitler under Finansdepartementet

Kap. 20 Statsministerens kontor

Forslag 2006: kr 61 985 000. Saldert budsjett 2005: kr 61 005 000.

Komiteen viser til at det er oppretta ei ny stilling knytt til vaksinering, og at løyvinga av den grunn er auka med kr 1 000 000 i tilleggsproposisjonen.

Kap. 21 Statsrådet

Forslag 2006: kr 112 874 000. Saldert budsjett 2005: kr 106 753 000.

Komiteen viser til at det i samband med regjeringsskiftet er knytta ekstra kostnader til mellom anna etterlønn og auka pendlerutgifter. Det er derfor foreslått i tilleggsproposisjonen å auke løyvingane med kr 7 700 000.

3.3.2 Kapitler under Fornyings- og administrasjonsdepartementet

Kap. 1500 Fornyings- og administrasjons­departementet

Forslag 2006: kr 244 315 000. Saldert budsjett 2005 (Moderniseringsdepartementet): kr 225 624 000.

Komiteen ønskjer ein sterk og effektiv offentleg sektor som gir innbyggjarane gode tenester, valfridom og medbestemming. Offentleg sektor skal vere i stand til å ivareta omsynet til kvalitet, tilkomst, rettferd og økonomisk effektivitet. Innbyggjarane har krav på gode tenester, valfridom og medbestemming. Komiteen er opptatt av at auka satsing på digitale tenester til innbyggjarane vil kunne medverke til å skape ei døgnopen forvaltning. I denne samanhengen vil tiltak som medverkar til at alle får tilgang på IKT-utstyr og -kompetanse vere viktig.

Komiteen vil framheve at det er svært viktig å arbeide for eit inkluderande arbeidsliv. Komiteen vil fortsette dette arbeidet i tråd med dei lovnadene som er gitt tidlegare og i tett dialog med arbeidstakar- og arbeidsgivarorganisasjonane. Komiteen registrerer at stadig fleire har problem med å halde seg inne på det ordinære arbeidsmarkedet pga. krav til endring og effektivitet i samfunnet. Komiteen vil på det sterkaste oppmode alle partane i arbeidslivet til å bidra med å legge forholda til rette for dei som er i denne situasjonen.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at det i tilleggsproposisjonen er føreslått å auke post 21 spesielle driftsutgifter med kr 10 000 000, og at denne ekstra løyvinga skal nyttast til førebuing av forsøks- og forsk­ningsverksemd knytt til 6 timers arbeidsdag.

Fleirtalet viser til Soria Moria-erklæringa der det er nedfelt at staten skal bidra til forsøk med 6-timersdag/arbeidstidsreformer i samarbeid med partane i arbeidslivet. Fleirtalet støttar forslaget om å løyve kr 10 000 000 til å førebu dette arbeidet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at en ordning med seks timers ordinær arbeidsdag for alle, ikke er bærekraftig. En slik ordning vil for det første redusere norsk industris konkurranseevne i betydelig grad, og for det andre vil ordningen vesentlig forringe den offentlige økonomien. Dette vil igjen ha negativ effekt på den samlede sysselsettingen, og vil i ytterste konsekvens bidra til en nedbygging av velferdssamfunnet. På dette grunnlag kan ikke disse medlemmer støtte forslaget om forsøk med seks timers arbeidsdag.

Disse medlemmer mener at det vil være bedre å bruke disse 10 mill. kroner på forsøksordninger med lengre åpningstider på offentlige kontorer, legekontorer og lignende. Folk arbeider til ulike tider. Åpenhet og fleksibilitet på offentlige kontorer er derfor viktig for å forenkle folks hverdag. Disse medlemmer vil derfor foreslå:

"Stortinget ber Regjeringen legge til rette for forsøksordninger med lengre åpningstider på offentlige kontorer, legekontorer og lignende."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har foreslått en betydelig reduksjon på dette feltet. Disse medlemmer viser til sine innledende merknader om effektivisering, rasjonalisering og reduksjon av offentlig byråkrati.

Disse medlemmer mener at effektiviseringen av offentlig forvaltning ikke har den ønskede fremdrift. For offentlig sektor er det spesielt viktig å ta i bruk ny teknologi og nye arbeidsformer, med de muligheter det gir. Offentlig sektor forbruker hvert år store deler av den samlede verdiskaping i Norge. Når offentlig sektor forbruker fellesskapets midler, bør det hvile et spesielt ansvar på alle offentlige virksomheter, og kanskje spesielt Fornyingsdepartementet som har ansvar for at gode arbeidsformer i nettopp offentlig sektor skal være så effektive som overhodet mulig. Slik effektivitet kommer bl.a. gjennom bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT).

Kap. 1503 Midler til opplæring og utvikling av tillitsvalgte

Forslag 2006: kr 137 775 000. Saldert budsjett 2005: kr 136 177 000.

Komiteen viser til at på grunn av gjeldande retningslinjer og ajourført oversikt over årsverk og lønnsmasse i staten, er det foreslått i tilleggsproposisjonen å auke løyvinga på post 70 med kr 1 600 000.

Kap. 1506 Norge.no

Forslag 2006: kr 27 162 000. Saldert budsjett 2005: kr 11 200 000.

Komiteen mener det er viktig med bedre elektronisk samhandling i offentlig sektor slik at rutiner og systemer kan samkjøres i langt større grad enn tidligere. Komiteen ser at en bedre IT-arkitektur vil være et viktig fellesbegrep for prinsipper og rammer for elektronisk samhandling. Komiteen vil peke på at det vil gjelde organisering og standardisering av arbeidsprosesser, begreper og teknisk grensesnitt for bearbeiding og overføring av data. Komiteen mener at en velfungerende IT-arkitektur er nødvendig for at viktige grunndata og registre kan samordnes. Komiteen vil fremheve at dette også er en forutsetning for gode digitale tjenester fra offentlig sektor.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Norge.no ble lansert 24. januar 2000, i den hensikt å etablere en helhetlig offentlig forvaltning.

Både borgerne og forvaltningen er målgruppe for tjenesten. Norge.no har også i oppgave å kvalitetssikre alle offentlige nettsteder og har en sentral opplysningstjeneste basert på fasttelefon, mobiltelefon, e-post og e-dialog. Disse medlemmer er også kjent med at det i 2004 ble åpnet en engelsk versjon, Norway.no. Disse medlemmer er kjent med at fylkesmennene har hatt ansvar for den daglige driften og utviklingen av portalen, men at den ble organisert som egen virksomhet fra 1. januar 2005.

Disse medlemmer viser videre til at forvaltningsansvaret av MinSide ble lagt til Norge.no og etter planen skulle lanseres i desember 2005. Disse medlemmer er kjent med at Regjeringen nå har utsatt lanseringen, men forutsetter at dette arbeidet prioriteres slik at nettportalen blir virksom så raskt som mulig.

Disse medlemmer vil understreke viktigheten av at Norge.no gjør det enklere for brukerne å finne frem til offentlige tjenester og offentlig informasjon. Norge.no skal medvirke til økt kvalitet og bedre samordning av offentlige tjenester på Internett.

Disse medlemmer viser til opprettelsen av ny post som skal dekke videreutviklingen av MinSide.

Kap.1507 Datatilsynet

Forslag 2006: kr 22 284 000. Saldert budsjett 2005: kr 21 923 000.

Komiteen understreker Datatilsynets viktige rolle som ivaretaker av personvernet i en tid der dette blir utfordret på stadig flere områder og i stadig økende omfang. Komiteen understreker videre de sentrale prinsippene i personlovgivningen, slik de framkommer i St.prp. nr. 1 (2005-2006). For øvrig vises til Stortingets behandling av St.meld. nr. 40 (2004-2005) Datatilsynets og Personvernnemndas årsmeldinger for 2004.

Kap. 1510 Fylkesmannsembetene

Forslag 2006: kr 1 047 920 000. Saldert budsjett 2005: kr 1 026 592 000.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til at det er varsla ei stortingsmelding om den såkalla forvaltningsreforma (før gjerne omtalt som regionalreforma). Meldinga skal mellom anna gjere greie for framtidig oppgåvefordeling mellom stat, region og kommunar. Fylkesmannsembeta sine oppgåver vil bli gjennomgått. Gjennom eit nytt regionalt forvaltningsnivå skal fleire oppgåver og meir ansvar desentraliserast frå staten og samlast i nye, folkestyrde regionar.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre ønsker å begrense fylkesmannens innsigelsesrett i kommunale plan-, areal- og miljøsaker, samt foreta en gjennomgang av adgangen til å klage på politiske vedtak.

Disse medlemmer mener at innsigelsesretten kan representere en klar trussel mot lokaldemokratiet.

Disse medlemmer vil legge ned fylkeskommunene. Ved å redusere antallet forvaltningsnivå til to, vil de politiske ansvarsforholdene bli klarere.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår i sitt alternative budsjettopplegg at dette kapitlet reduseres med 150 mill. kroner. Disse medlemmer viser til sine innledende merknader under kapittel 3.2.3 om effektivisering, rasjonalisering og reduksjon av offentlig byråkrati.

Komiteens medlem fra Venstre viser til forsøkene med enhetsfylke og andre forsøk, som skal evalueres innen høsten 2007. Dette medlem ber om utredning av regionkommuner, landsdelsregioner og enhetsfylker som ulike alternativer til dagens fylkeskommune. En eventuell reform må sikre desentralisering av makt til et lavest mulig forvaltningsnivå.

Kap. 1520 Statskonsult

Forslag 2006: kr 9 000 000. Saldert budsjett 2005: kr 8 000 000.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, har ingen merknader.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener det er viktig at omstruktureringen fortsetter og at omdanningen til aksjeselskap skjer i tråd med planen og ferdigstilles innen utgangen av 2006.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener samtidig at dette grepet ikke er tilstrekkelig til å frigjøre Statskonsults virksomhet. Disse medlemmer mener at en betydelig del av Statskonsults virksomhet omfatter oppgaver som statlige virksomheter ikke selv trenger å utføre. Dette er oppgaver som private virksomheter har bedre forutsetninger for å utføre på en hensiktsmessig måte og til lavere kostnader, enn om staten selv skal stå for tjenesteproduksjonen. Mange private kompetansemiljøer er større enn tilsvarende offentlige, og er i en kontinuerlig konkurransesituasjon som medfører forbedringer i kvalitet og kostnader.

Disse medlemmer mener at omdanningen av Statskonsult og en påfølgende privatisering vil tydeliggjøre bestillerrollen og konkurranseeksponere tjenester som er godt egnet til dette.

Disse medlemmer foreslår følgende:

"Stortinget ber Regjeringen gjennomføre en delprivatisering av Statskonsult. Dette gjøres for å sette fokus på markedsrettingen av virksomheten slik at Statskonsult kan utvikle seg til å bli bærekraftig. Det forutsettes at en ikke ubetydelig andel av aksjene selges og at det hentes inn kapital for satsingen."

Kap. 1522 Departementenes Servicesenter

Forslag 2006: kr 400 829 000. Saldert budsjett 2005: kr 302 491 000.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, har ingen merknader.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil understreke den sentrale plass Departementenes Servicesenter har i det pågående og fremtidige effektiviseringsarbeidet i den statlige administrasjonen. Departementenes Servicesenter gjør et betydelige arbeid innen IKT, og er en sentral aktør i den pågående tilretteleggingen av informasjon/kommunikasjon mellom den offentlige forvaltning og samfunnet for øvrig.

Disse medlemmer viser til sine respektive generelle merknader under kapittel 3.2. Gevinster av de mer rasjonelle tjenester som Departementenes Servicesenter (Statens forvaltningstjeneste) gjennom en årrekke har jobbet for, ventes å bli betydelige. Felles innkjøpsordninger alene vil kunne spare statlige virksomheter for mange millioner årlig.

Kap. 1530 Tilskudd til de politiske partier

Forslag 2006: kr 279 808 000. Saldert budsjett 2005: kr 282 567 000.

Komiteen støtter ei omlegging av tilskuddet til de politiske partiene sine fylkesungdomsorganisasjoner. Forslaget om å skille bevilgningen ut som egen post ble foreslått av et enstemmig partifinansieringsutvalg i NOU 2004:25 "Penger teller, men stemmer avgjør". Dette ble videreført i forbindelse med Ot.prp. nr. 84 (2004-2005) om partiloven.

Komiteen viser til at fram til nå har fylkeskommunene betalt ut hele tilskuddsbeløpet til de enkelte fylkespartiene som igjen viderefordeler en andel til sine ungdomsorganisasjoner. Kap. 1530 post 73 Tilskudd til fylkespartiene har hatt to ulike satser, alt etter om partiet har kunnet dokumentere en fylkesungdomsorganisasjon eller ikke. Partier med fylkesungdomsorganisasjon har fått om lag 30 pst. poeng høyere sats per stemme enn de uten. Hvordan partiene på fylkesplan har valgt å fordele dette videre, er ukjent og anses som en del av partienes autonomi. Det er imidlertid grunn til å anta at partiene har ulik praksis.

Komiteen har merka seg at det er tatt utgangspunkt i forholdet mellom bevilgningen på post 70 Tilskudd til partienes sentrale organisasjoner og post 76 Tilskudd til partienes sentrale ungdomsorganisasjoner. Komiteen understreker at forslaget om en prosentsats på 5 gjelder for 2006, og at hensikten ikke er å etab­lere et fast forholdstall mellom bevilgningene på post 73 og 75.

Komiteen viser til at siden partiene på fylkesnivå har stått fritt i forhold til å velge størrelsen på tilskuddet til ungdomspartiet, er det grunn til å anta at det har vært ulik praksis partiene og fylkene imellom. Det vil være vanskelig fra myndighetenes side å finne fram til et "riktig" forhold mellom tilskudd til fylkesorganisasjonene og til fylkesungdomspartiene. Komiteen ønsker likevel å understreke at formålet med omlegginga av tilskuddsordninga ikke er at fylkesungdomsorganisasjoner skal få reelt lavere bevilgning enn de får i dag, og komiteen understreker derfor at fylkespartiene står fritt til å selv å justere bevilgningen til sine fylkesungdomsorganisasjoner.

Komiteen understreker at fylkespartiene inkludert fylkesungdomsorganisasjoner totalt sett kommer bedre ut med det foreliggende budsjettforslaget, sammenliknet med bevilgningen for 2005.

Kap. 1542 Tilskudd til Statens Pensjonskasse

Forslag 2006: kr 8 059 000 000. Saldert budsjett 2005: kr 5 132 200 000.

Komiteen har merket seg at ytelsene fra Statens Pensjonskasse er alderspensjon, uførepensjon, enke- og enkemannspensjon, barnepensjon og avtalefestet pensjon. Pensjonsytelsene samordnes med ytelser fra folketrygden. Statens pensjonsordning har vært den største pensjonsordningen i Norge, og har i stor grad dannet mønster for andre offentlige og private tjenestepensjonsordninger. Netto økning i antall pensjoner var på 6 216. Grunnbeløpet i folketrygden er 60 699 kroner fra 1. mai 2005. Det ventes en kraftig økning av antall pensjoner frem til 2015 på grunn av eldrebølgen.

Komiteen merker seg at bevilgningsforslaget for 2006 bygger på følgende forutsetninger:

• – Vekst i antall pensjonsutbetalinger ekskl. AFP: 3,6 pst. pr. år.

• – Nullvekst i antall AFP-pensjoner og antall spesielle førtidspensjoner.

• – Grunnbeløp i folketrygden: 60 699 kroner fra 1. mai 2005.

• – Anslagene legger i hovedsak til grunn at de virksomheter som er medlemmer i Statens Pensjonskasse i dag, fortsetter sitt medlemskap.

Komiteen er kjent med at styret i Posten Norge AS har besluttet å si opp sin pensjonsordning i Statens Pensjonskasse og viser til at budsjetteffekten kommer i 2006. Komiteen viser til at Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget i 2006 med eventuelt forslag om endelig justering av budsjetteffektene. Komiteen slutter seg til dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets merknader i Innst. O. nr. 98 (1999-2000) om lov om endring i lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens Pensjonskasse der "knekkpunktet" for opptjeningsgrunnlaget ble fjernet for medlemmer av Pensjonskassen som gikk av med pensjon etter 1. mai 2000.

Disse medlemmer viser også til at lovendringen ikke ble gjort gjeldende for pensjonister. Disse medlemmer vil peke på at det hele tiden har vært stor usikkerhet knyttet til endringen, og at det tidligere har blitt fremmet kritiske kommentarer til råkjøret fra regjeringen Stoltenberg I for å få endringen vedtatt uten skikkelig utredning. Foreløpig rettsbehandling har vist at kritikken i forkant var berettiget og at det da skulle ha vært utført en bedre utredning.

Kap. 1543 Arbeidsgiveravgift til folketrygden

Forslag 2006: kr 849 000 000. Saldert budsjett 2005: kr 276 000 000.

Komiteen merker seg at kapitlet utgjør en teknisk beregning av arbeidsgiveravgiften og er beheftet med stor usikkerhet, men at økningen på kapitlet oppveies av tilsvarende inntektsøkning i statsbudsjettet.

Kap. 1580 Byggeprosjekter utenfor husleie­ordningen

Forslag 2006: kr 1 127 448 000. Saldert budsjett 2005: kr 923 020 000.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til St.prp. nr. 1 (2005-2006) og til St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) for omtale av de enkelte prosjekter, og har for øvrig ingen merknader.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at det over lengre tid har vært behov for en utvidelse av kapasiteten i kriminalomsorgen. Det er derfor etter disse medlemmers oppfatning svært positivt at departementet foreslår en bevilgning på 20 mill. kroner til oppstart av bygging av Halden fengsel i 2006. Disse medlemmer ber Regjeringen om å påse at fengselet ferdigstilles med minst 251 plasser snarest mulig og senest innen utgangen av 2009.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen om å sørge for at Halden fengsel ferdigstilles med minst 251 plasser snarest mulig og senest innen utgangen av 2009."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at en samstemt justiskomité allerede i Budsjett-innst. S. nr. 4 (2003-2004) sa at det var viktig å prioritere det nye fengselet i Halden i budsjettet for 2005. Regjeringen har lagt inn 20 mill. kroner til oppstart av fengselet i Halden. Dette fortoner seg imidlertid mer som symbolpolitikk enn realiteter når man vet at fengselet vil koste over en mrd. kroner. Disse medlemmer foreslår på denne bakgrunn i sitt alternative budsjettopplegg at det avsettes 110 mill. kroner mer enn Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (2005-2006) til oppstart av nytt fengsel i Halden. For øvrig viser disse medlemmer til sin merknad under kap. 2445 vedrørende oppstart av byggingen av nytt fengsel i Indre Salten.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, mener det er positivt at det bevilges 10 mill. kroner til igangsetting av byggingen av Samisk vitenskapsbygg i Kautokeino.

Komiteen viser til at ny opera i Bjørvika i Oslo er under oppføring. Komiteen ber departementet påse at prosjektet gjennomføres innenfor kostnadsrammen.

Kap. 1582 Utvikling av Fornebuområdet

Forslag 2006: kr 89 500 000. Saldert budsjett 2005: kr 81 000 000.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre konstaterer at aktørene på Fornebu ennå ikke er kommet i gang med utbyggingen av boligområdene. Disse medlemmer viser til budsjettproposisjonen og har ellers ingen merknader.

Kap. 2445 Statsbygg

Forslag 2006: kr 1 001 787 000. Saldert budsjett 2005: kr 1 601 412 000.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet raskt vil igangsette prosjektet med byggingen av nytt fullverdig fengsel i Indre Salten, og registrerer at det i St.prp. nr. 1 (2005-2006) er lagt inn 5 mill. til fortsatt prosjektering, men at bevilgningsforslaget er redusert med 4 mill. kroner i forhold til dette i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006). Disse medlemmer mener dette prosjektet har kommet så langt at man bør komme i gang med byggestart andre halvår 2006. Disse medlemmer vil derfor legge inn en konkret oppstartsbevilgning på 10 mill. kroner. Dette er viktig i forhold til at man har behov for flere soningsplasser, også i region nord. Prosjektet kan også om det er ønskelig, gjennomføres som et offentlig-privat samarbeidsprosjekt (OPS). Siden det også er ledig kapasitet innen bygg- og anleggsbransjen, vil det i så måte være samfunnsøkonomisk gunstig å igangsette prosjektet nå.

Kap. 2470 Statens Pensjonskasse

Forslag 2006: kr - 18 584 000. Saldert budsjett 2005: kr - 11 896 000.

Komiteen merker seg at Statens Pensjonskasse Forvaltningsbedrift er knyttet til betaling for de administrative tjenestene som utføres for pensjonsordninger og øvrige produkter i SPK Forvaltningsbedrift.

Komiteen viser til at kvaliteten på medlemsdataene fremdeles ikke er tilfredsstillende selv om Statens Pensjonskasse i flere år har arbeidet med å bedre kvaliteten på historiske data. Komiteen merker seg at Statens Pensjonskasse har som mål at medlemsdata skal være korrekte innen 2007.

Komiteen merker seg at Statens Pensjonskasse har prioritert arbeidet med å øke kvaliteten i pensjonsberegningene, dvs. sørge for å utbetale korrekt beregnet pensjon til rett tid.

Komiteen mener det er viktig at Regjeringen i budsjettet for 2007 følger opp problematikken omkring korrekte og tidsriktige pensjonsutbetalinger.