4.1 Innledning

Komiteen viser til at det går fram av tabell 5 nedenfor at forslaget fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet summerer seg til den nettosum som er vedtatt for rammeområde 6 ved behandlingen av Budsjett-innst. S. I (2005-2005).

Komiteen viser til at forslaget fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet er ført opp under Tilråding fra komiteen under kapittel 7 i innstillingen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til sine respektive fraksjonsmerknader i finanskomiteens budsjettinnstilling; Budsjett-innst. S. I (2005-2006) hvor disse medlemmer har et annet helhetlig budsjettopplegg. Der hvor dette avviker fra St. prp. nr. 1 (2005-2006), vil dette bli omtalt under det enkelte kapittel. Med bakgrunn i dette fremmer disse medlemmer ikke forslag innenfor den vedtatte rammen, og vil følgelig stemme imot forslag til vedtak om bevilgninger under ramme 6.

Tabell 5. Oversikt over de postene der partiene har avvikende forslag til bevilgning på rammeområde 6 i forhold til Regjeringens forslag. Avvikstall i parantes. Tall i 1000 kroner.

4.2 Generelle merknader

4.2.1 Generelle merknader fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil føre en politikk som bidrar til en balansert utvikling mellom by og land og innad i byene.

Flertallet viser til at Regjeringens integreringspolitikk skal sikre at alle innvandrere raskest mulig kan bidra med sine ressurser i det norske arbeidsliv og samfunnet for øvrig.

Flertallet viser til at mange kommuner har vegret seg for å ta imot og bosette enslige personer med oppholds- eller arbeidstillatelse i frykt for de økonomiske konsekvensene for kommunen ved en eventuell senere familiegjenforening. Flertallet støtter derfor Regjeringens forslag om å bevilge 100 mill. kroner til innføring av integreringstilskudd til kommunene for familiemedlemmer som blir gjenforent med personer som har fått opphold på humanitært grunnlag.

Flertallet mener også at innføring av gratis kjernetid i barnehager i områder med høy andel minoritetsspråklige barn vil være et viktig bidrag til integreringsarbeidet.

Flertallet viser til at Regjeringen vil føre en human, solidarisk og rettssikker flyktning- og asylpolitikk. Flyktningpolitikken skal i større grad ta hensyn til anbefalingene fra FNs høykommissær for flyktningers (UNHCR) anbefalinger. Flertallet mener det er behov for et bedre lov- og regelverk på utlendingsfeltet. Regelverket for familiegjenforening og praksisen angående sterke menneskelige hensyn skal vurderes.

Flertallet viser til at Regjeringen vil gjennomføre et distriktspolitisk løft der målet er å legge til rette for likeverdige levekår i hele landet og opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret. Regjeringen vil bedre grunnlaget for utvikling i de enkelte regioner ved å styrke kompetansen, tilrettelegge for nyskaping og næringsutvikling, redusere avstandshindre, utvikle livskraftige lokalsamfunn og fremme en bærekraftig bruk av naturressursene.

Flertallet mener det er svært positivt at Regjeringen vil gjeninnføre ordningen med kommunale næringsfond og at det blir økte bevilgninger til bedriftsrettede tiltak gjennom Innovasjon Norge og til tiltak for å fremme regional utvikling. Videre mener flertallet at Regjeringens flerårige satsing på småsamfunn vil være et nyttig virkemiddel for å møte utfordringene i de mest utsatte områdene.

Flertallet ønsker en sterk satsing på sosial boligpolitikk. Dette er en samfunnsinvestering ut fra prinsippet om at alle skal ha mulighet til å skaffe seg et godt sted å bo. Flertallet ønsker på denne bakgrunn en styrking av de boligpolitiske ambisjonene og de politiske virkemidlene som kan bidra til et bedre boligmarked med rom for alle.

Flertallet viser til at Regjeringen vil føre en sosial boligpolitikk der målet er at alle skal kunne disponere en god bolig i et godt bomiljø. Boligpolitikken er en viktig del av Regjeringens brede velferdspolitikk. En sosial boligpolitikk skal forebygge at mennesker kommer i sosialt og økonomisk uføre.

Flertallet ønsker å styrke boligpolitikken gjennom aktiv bruk av Husbanken, satsing på studentboliger, billige utleieboliger til ungdom og vanskeligstilte og økt bostøtte til barnefamiliene. Flertallet viser til at Regjeringen foreslår å forbedre bostøtteordningen i 2006 ved å heve boutgiftstaket i åtte storbyer, og mener dette er et viktig tiltak for å hjelpe dem som bor i områder av landet med de høyeste boutgiftene.

4.2.2 Generelle merknader fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre

Regional- og distriktspolitikk

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at budsjettforslaget fra regjeringen Bondevik II inneholder økt satsing på innovasjon, nyskaping og vekst i hele landet. Det foreslås blant annet å bevilge 1,405 mrd. kroner til næringsrettede utviklingstiltak og transportstøtte. Videre foreslås det å bevilge 2,8 mrd. kroner til regional- og distriktspolitikken. Det er en økning på 434 mill. kroner i forhold til budsjettet for 2005.

Bolig, bomiljø og bygg

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at bostøtten er det viktigste økonomiske virkemiddelet for å hjelpe dem som er vanskeligstilte på boligmarkedet. Disse medlemmer viser til at bostøtteordningen har blitt utvidet vesentlig i perioden 2002-2005, og støtter forslaget om ytterligere utvidelse i 2006. Nye anslagsendringer i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) gjør at disse medlemmer i sitt alternative budsjettopplegg vil bevilge 11 mill. kroner til bostøtteordningen ut over Bondevik-regjeringens forslag.

Disse medlemmer vil videre, på bakgrunn av forhold som ovenfor nevnt, øke bevilgningen til boligmiljøtiltak i Oslo indre øst og Groruddalen med 15 mill. kroner.

Det er etter disse medlemmers mening hensiktsmessig å øke investeringsrammen for skoleanlegg med 2,75 mrd. kroner i 2006. Disse medlemmer mener også at det bør bevilges 750 mill. kroner til opprusting av kirkebygg. Disse medlemmer vil påpeke at investeringsrammene foreslås økt ut over forslagene i St.prp. nr. 1 (2004-2005) som en følge av anslagsendringer i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2004-2005). Bevilgningene til rentekompensasjon for skoleanlegg og kirkebygg økes som en følge av dette med 14 mill. kroner i disse medlemmers alternative budsjettopplegg.

Innvandring og integrering

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at regjeringen Bondevik II har iverksatt en rekke tiltak på innvandringsfeltet for å få til en regulert og styrt innvandring. Dette har vært nødvendig både for at Norge skal kunne gi beskyttelse til dem som trenger det og for at vi på en bedre måte skal kunne integrere nye landsmenn i samfunnet.

I 2001 utgjorde antallet antatt grunnløse asylsøknader ca. 40 pst. av det totale antallet søknader, mens de i 2003 utgjorde 7 pst. og i 2004 under 3 pst. Disse medlemmer vil bemerke at denne utviklingen blant annet har bidratt til at bevilgningene til asylmottak i 2006 kan reduseres med 270 mill. kroner og til at bevilgningene til drift av UDI kan reduseres med 115 mill. kroner.

Disse medlemmer mener det er viktig å arbeide for at saksbehandlingstiden hos utlendingsmyndighetene blir så kort som mulig. Disse medlemmer vil i sitt alternative budsjettopplegg bevilge totalt 37 mill. kroner til UDI og UNE slik at disse etatene kan nedbygge saksrestanser.

Det er etter disse medlemmers mening nødvendig å etablere et utreisesenter for personer som har fått endelig avslag på sin søknad om asyl, og som ikke vil reise hjem frivillig. Disse medlemmer vil at det totalt skal bevilges 31 mill. kroner til etablering og drift av dette senteret.

I perioden 2001 til 2005 ble det innført flere viktige reformer for at innvandrere skal bli bedre integrert i arbeids- og samfunnsliv i Norge. Disse medlemmer vil peke på at det er innført obligatorisk opplæring i norsk og samfunnskunnskap, og det er iverksatt et program for individuelt tilrettelagt kvalifisering. Det rettslige vernet mot diskriminering på grunn av etnisk opprinnelise og/eller religiøs overbevisning er også styrket. Disse medlemmer ser svært positivt på dette. Disse medlemmer vil at det skal bevilges 20 mill. kroner i 2006 til kvalifisering av innvandrere som etter flere år i Norge ikke er i fast arbeid og derfor er avhengige av sosialhjelp.

Disse medlemmer vil som en følge av nye anslagsendringer i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) at det ut over forslaget i St.prp. nr. 1 (2005-2006) også skal bevilges:

• – 40 mill. kroner til integreringstilskudd til kommunene

• – 10 mill. kroner til forsøk med gratis kjernetid i barnehagene

• – 5 mill. kroner til å stimulere entreprenørskap blant innvandrere

• – 10 mill. kroner til et samarbeidsprosjekt for utsatte ungdomsgrupper

Videre vil disse medlemmer at det totalt skal bevilges 20 mill. kroner til språkkartlegging av 4-åringer. Formålet med dette er at barn med dårlige språkkunnskaper i norsk og/eller svak språkutvikling kan bli fanget opp tidlig og få nødvendig hjelp og oppfølging.

Nasjonale minoriteter og urfolk

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er kjent med at det har vært en prioritert oppgave for Bondevik-regjeringen å få på plass kompensasjonsordninger for overgrep som romanifolket har vært utsatt for og at det har blitt etablert et romanifolkets fond.

Disse medlemmer viser til at det i St.prp. nr. 1 (2005-2006) foreslås 26,3mill. kroner mer til samiske formål i 2006 enn i 2005. Fra Samarbeidsregjeringen tiltrådte i 2001 har den samlede bevilgningen til særskilte samiske formål økt med om lag 138 mill. kroner - en økning på 28,3 pst.

Budsjettopplegget

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre konstaterer at Regjeringen har valgt å reversere regjeringen Bondevik IIs forslag om nettobudsjettering av merverdiavgift, og at den tekniske nullsum-justeringen av dette medfører at rammene i budsjettet samlet sett øker med 5 mrd. kroner.

Disse medlemmer har i sitt alternative budsjettopplegg for ramme 6 ført opp en nettobevilgning på kr 9 118 430 000, som er en reduksjon i forhold til Regjeringens forslag på kr 203 835 000. Det vises til oversikten i tabell 6.

4.2.3 Generelle merknader fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å innføre en innvandringspolitikk i tråd med nyere europeiske trender. Norge er etablert som ett av de mest innvandringsliberale land innenfor Schengen-området. Disse medlemmer viser til at dette er oppfatninger som deles av faginstanser som til daglig arbeider med de praktiske og menneskelige konsekvensene av den norske innvandringspolitikken. Disse medlemmer mener at dagens politikk ikke kan sies å være positiv verken for asylsøkerne eller landet som helhet.

Disse medlemmer vil sørge for innstramminger i et naivt regelverk, men vil i all hovedsak overholde internasjonale konvensjoner og avtaler. Dette for å forhindre at de som allikevel ikke kommer til å få opphold i landet, kommer i det hele tatt. Disse medlemmer ønsker også å arbeide for at Norge tar del i det internasjonale samarbeidet som er lansert for å opprette beskyttelsessoner i flyktningers nærområder. Disse medlemmer vil også arbeide for at Norge deltar i utredningsarbeidet for å avklare mulighetene for felles europeisk asylsaksbehandling utenfor EUs grenser. Disse medlemmer viser til at slike endringer vil føre til at Norge ikke blir et så attraktivt land for grunnløse asylsøkere, samtidig som vi tar det menneskelige og internasjonale politiske ansvaret for å hjelpe mennesker på flukt. På denne bakgrunn kutter disse medlemmer i bevilgningene på utlendingsfeltet.

Disse medlemmer er prinsipielt imot at samene skal ha sitt eget folkevalgte organ, og mener derfor at Sametinget bør nedlegges. Disse medlemmer er klar over at dette ikke lar seg gjøre på ett år, derfor er foreslåtte reduksjoner et ledd i en nedtrapping.

Disse medlemmer er av den grunnleggende oppfatning at alle innbyggere i Norge uansett etnisk, kulturell eller religiøs tilhørighet skal behandles likeverdig med hensyn til rettigheter og plikter i det norske samfunn. Praktisering av prinsippet om fullt likeverd i samfunnet kan vanskelig forenes med at utvalgte grupper i det norske samfunn ytes særbehandling fra den norske stat.

Disse medlemmer viser for øvrig til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjettframlegg reduserer ramme 6 med kr 1 879 781 000, jf. tabell 6.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen nedsette et politisk uavhengig organ for å utrede de samfunnsmessige tap ved manglende integrering i Norge."

"Stortinget ber Regjeringen etter dansk modell utarbeide en håndbok for nyankomne flyktninger og innvandrere med introduksjon om det norske samfunnets grunnleggende normer, verdier og institusjoner."

"Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag til lovendring om krav om opphold i minst ti år, fra den dagen oppholdstillatelse er gitt, for å få innvilget norsk statsborgerskap."

"Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag til lovendring slik at personer som søker om norsk statsborgerskap, må kunne vise til dokumenterte norskkunnskaper og kunnskap om norsk kultur, verdier og samfunnsforhold."

"Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag til lovendring slik at personer som søker norsk statsborgerskap, må avlegge løfte om troskap og lojalitet til Norge og norsk lovgivning."

"Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag til lovendring om krav om egen bolig som forutsetning for familiegjenforening."

"Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag til lovendring om innføring av depositum og økt krav til forsørgelsesevne ved familiegjenforening."

"Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag til lovendring slik at familiegjenforening bare gis til ektefelle over 24 år og barn under 15 år."

"Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag til lovendring slik at familiegjenforening skal skje i det land man samlet sett har størst tilknytning til."

"Stortinget ber Regjeringen trekke tilbake skriv av 5. juli 1993 fra Justisdepartementet, om at politiet ikke skal kunne gripe inn i kirker og bedehus for å hente folk ut."

"Stortinget ber Regjeringen gå imot enhver form for opprettelse av sharia-råd i Norge."

Tabell 6. Sammenlikning av Regjeringens forslag på rammeområde 6 med de alternative budsjettene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre og fra Fremskrittspartiet. Bare poster med avvik er med. Avvikstall i parantes. Tall i 1000 kroner.

4.3 Komiteens merknader til de enkelte kapitlene under rammeområde 6

Komiteen har ingen merknader til de kapitlene som ikke er omtalt nedenfor, og viser til St.prp. nr. 1 (2005-2006) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006).

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at avvik fra Regjeringens forslag på disse kapitlene i eget budsjettopplegg, skyldes endring av føringen av nøytral merverdiavgift.

4.3.1 Kapitler under Kommunal- og regional­departementet

Kap. 500 Kommunal- og regionaldepartementet

Forslag 2006: kr 145 422 000. Saldert budsjett 2005: kr 209 200 000.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative budsjettfremlegg og mener at det finnes en rasjonaliseringsgevinst under departementets eget virkeområde. Disse medlemmer mener det er uholdbart at departementet skal være unntatt de innsparings- og effektiviseringstiltak som iverksettes overfor kommunene. Disse medlemmer vil vise til NOU 1991:28 Mot bedre viten og at det effektiviseringspotensialet som denne utredningen oppgir for offentlig sektor, ennå ikke har blitt tilstrekkelig tatt ut. Disse medlemmer anser en rasjonaliseringsgevinst på 15 pst. som moderat og innen rekkevidde, og foreslår derfor i sitt alternative budsjettfremlegg å kutte post 1 med 26 mill. kroner.

Disse medlemmer mener det er politisk ansvarsfraskrivelse at klagesaksbehandlingen av asylsaker ble løftet ut av departementet og inn i Utlendingsnemnda. Dette har ført til at ledende politikere med ansvar for asylfeltet i mange saker kan toe hendene med henvisning til at de ikke har myndighet i generelle asylsaker. Disse medlemmer vil derfor tilbakeføre klagesaksbehandlingen til departementet og styrker post 1 med 51 mill. kroner i sitt alternative budsjettfremlegg.

Disse medlemmer er svært positive til kunnskapsutvikling og er av den oppfatning at Norge burde satse mer på forskning. Disse medlemmer er samtidig skeptiske til at man i altfor stor grad benytter forskningsmidler til smale prosjekter og mener at offentlige forskningskroner burde bli brukt til mer allmennyttige prosjekter. Disse medlemmer vil oppfordre Regjeringen til å være mer selektiv i valg av prosjekter som mottar offentlig støtte, og vil i sitt alternative budsjettfremlegg redusere post 21 med 1,25 mill. kroner og post 50 med 5 mill. kroner.

Disse medlemmer er videre positive til investeringer i nytt utstyr, men forutsetter at innkjøp av nytt utstyr på systemsiden på IT-området vil bidra til å oppnå den effektiviseringsgevinsten som Fremskrittspartiet har beregnet under kap. 500 post 1.

Kap. 551 Regional utvikling og nyskaping

Forslag 2006: kr 2 539 968 000. Saldert budsjett 2005: kr 2 039 300 000.

Post 60 Tilskudd til fylkeskommuner for regional utvikling

Komiteen legger vekt på å redusere avstandsulempene for næringslivet i distriktene, noe som må gjøres gjennom et bredt sett av virkemidler. Differensiert arbeidsgiveravgift er et svært treffsikkert og godt virkemiddel som indirekte kompenserer for de økte kostnadene lange avstander gir. Komiteen mener det er viktig at Regjeringen viderefører arbeidet med sikte på å gjeninnføre ordningen med regionalt differensiert arbeidsgiveravgift i størst mulig område.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at Regjeringen har en klar målsetting om bedre samordning av den brede distrikts- og regionalpolitikken, og at Regjeringen foreslår en rekke tiltak for å styrke distriktene. Det vises særlig til forslagene om økte bevilgninger til kommunesektoren og innen samferdsels-, landbruks-, olje- og energi- og fiske- og havbrukssektoren.

Flertallet viser til at både Effektutvalget (NOU 2004:2) og det såkalte "Handlingsromutvalget" (NOU 2004:15) har påpekt at det norske støttenivået i forhold til de smale distriktspolitiske virkemidlene ligger under de rammer som er fastlagt internasjonalt, og som benyttes av land vi kan sammenligne oss med. Det er derfor rom for en betydelig økning av rammene for den smale distriktspolitikken i forhold til det formelle handlingsrommet.

Flertallet mener det er svært positivt at Regjeringen foreslår å øke tilskuddet til fylkeskommunene for regional utvikling med 80 mill. kroner. Dette åpner for en brei gjeninnføring av kommunale næringsfond. Flertallet mener at kommunale næringsfond er viktige virkemidler for å styrke kommunenes muligheter til å drive lokalt næringsutviklingsarbeid. Det økte tilskuddet muliggjør også en styrking av virkemidlene som forvaltes av Innovasjon Norge, blant annet investeringstilskudd, bedriftsutviklingstilskudd og etablererstipend.

Flertallet viser til at det i St.meld. nr. 25 (2004-2005) Om regionalpolitikken ble varslet at retningslinjene for bruken av de distriktspolitiske virkemidlene skulle endres slik at midlene i større grad kan benyttes også utenfor det distriktspolitiske virkeområdet. Flertallet viser til at de distriktspolitiske virkemidlene har blitt betydelig svekket de siste årene, samtidig som behovet for tiltak er stort. Flertallet mener derfor at de tiltak som er distriktspolitisk begrunnet, også framover må brukes innenfor det distriktspolitiske virkeområdet. Samtidig vil flertallet understreke alle fylkeskommuners rolle som regionale utviklingsaktører, og at de må gis bedre mulighet til å ivareta denne oppgaven.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil fremheve at Norge er et land med store variasjoner og rikt mangfold. Gjennom regional- og distriktspolitikken er det viktig å ta vare på og videreutvikle dette mangfoldet. Disse medlemmer viser til at hovedstrategien i regional- og distriktspolitikken bør være å:

• – etablere rammevilkår som er så gode at virksomheter, kapital og arbeidskraft blir værende i Norge, og at vi er attraktive for utenlandske investeringer

• – satse sterkere på regioner og senter som har vekstpotensial. Vi vil styrke vekstkraften der den er, og samtidig sikre grunnlaget for gode levekår i alle deler av landet

• – prioritere virkemiddel som kan medvirke til å styrke evnen til innovasjon og nyetablering i alle deler av landet, med vekt på å nå potensielle gründere og entreprenører

• – delegere og desentralisere mer ansvar og flere oppgaver til regionalt og lokalt nivå

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil videre vise til at vi må ha virksomheter i alle deler av landet for å sikre den samlede verdiskapingen i nasjonen. Råvareuttak og primærproduksjon i distriktene er grunnlag for store deler av verdiskapingen i landet vårt, og det er potensial for mye mer. Tro på egne krefter er viktig for å utløse nyskaping og vekstkraft. Disse medlemmer vil peke på atsStaten ikke bygger landet, derimot er det statens oppgave å føre en politikk som legger til rette for at enkeltmennesker, virksomheter og institusjoner kan virke og skape verdier for seg selv og for samfunnet.

Disse medlemmer vil fremheve at i siste budsjettforslag har det blitt ført en ansvarlig økonomisk politikk og igjennom dette bedret rammevilkårene for næringslivet. Disse medlemmer vil fremheve at det er konkurransedyktige bedrifter som i første rekke sikrer livskraftige samfunn og bosetting i hele landet. I forrige stortingsperiode ble rammevilkårene for næringslivet bedre, og en ansvarlig økonomisk politikk medvirket til lav rente og en stabil valutakurs.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at de var imot at fylkeskommunen fikk overført midler for å holdes kunstig i live som en regional utviklingsaktør. Disse medlemmer mener at det behovet som måtte finnes for en slik aktør, kan løses med andre organiseringer enn gjennom dagens fylkeskommune.

Disse medlemmer viser videre til at med Fremskrittspartiets politikk ville incentivene for aktiv næringspolitikk i kommunene, samt rammebetingelsene for næringslivet, vært langt bedre. Disse medlemmer viser òg til sin aktive statlige næringspolitikk. I denne sammenheng er disse medlemmer glade for at Distriktskommisjonen i sin utredning (NOU:2004:15) har fulgt opp Fremskrittspartiets arbeid med å tilrettelegge for næringsvirksomhet. Disse medlemmer viser til sitt budsjettfremlegg hvor bevilgningen til feltet reduseres som en følge av dette. Disse medlemmer understreker videre at en slik omstilling må skje over flere år.

Disse medlemmer vil i denne sammenheng også vise til Fremskrittspartiets forslag om såkornfond i forbindelse med Dokument nr. 8:61 (2003-2004).

Post 64 Utviklingsmidler til Oppland fylkeskommune

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil legge ned forsøket og ser ikke at slike prosjekter er nyttige før man får en avklaring på styringsstrukturen i Norge jf. Distriktskommisjonens (NOU 2004:15). Disse medlemmerkutter derfor 73,26 mill. kroner på posten i sitt alternative budsjettfremlegg.

Kap. 552 Nasjonalt samarbeid for regional utvikling

Forslag 2006: kr 327 997 000. Saldert budsjett 2005: kr 277 300 000.

Komiteen mener at innovasjon og nyskaping er nødvendig for at vi på en god måte skal utnytte de ressurser og den kompetanse som finnes regionalt og lokalt rundt om i landet. Det er også nødvendig for at Norge skal være beredt til å møte de utfordringer som en globalisert verden gir.

Komiteen mener det er positivt at det i budsjettforslaget satses på å styrke vekstkraftige og internasjonalt orienterte næringsklynger gjennom å prioritere 34,5 millioner kroner til programmet Norwegian Centres of Expertise.

Komiteen viser til at det også er positivt med den tilsvarende satsingen på Ungt Entreprenørskap og på ung inkubatorstipend til studenter med ideer til kompetansebaserte nyetableringer. Det er etter komiteens oppfatning viktig å stimulere til nyskaping og grundervirksomhet i skolen. Det er også positivt at det satses på kommersialisering av gode forretningsideer fra forsk­nings- og utdanningsmiljøene. Dette vil etter komiteens mening kunne danne grunnlag for kompetansebaserte produkter og tjenester som kan vinne markedsandeler internasjonalt.

Tilrettelegging for etablering av flere næringshager og forlenging av inkubatorprogrammet er også tiltak som komiteen mener vil ha en positiv effekt for utvikling regionalt og lokalt.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at Regjeringen vil bedre grunnlaget for utvikling i de enkelte regioner ved å legge til rette for nyskaping og næringsutvikling, og utvikling av livskraftige lokalsamfunn. Det skal legges til rette for at Innovasjon Norge, Norges Forsk­ningsråd, SIVA og andre statlige deler av virkemiddelapparatet skal være til stede nærmere bedriftene utover i landet. På den måten kan regionale kraftsentra etableres som igjen kan føre til utvikling og nyskaping. Flertallet mener dette vil ha stor betydning for målet om å øke verdiskapingen på grunnlag av regionale fortrinn.

Flertallet viser til at kap. 552 post 72 er foreslått økt med 36 mill. kroner utover forslaget fra regjeringen Bondevik II. En tilleggsbevilgning til programmene i SIVA gjør det mulig å øke omganget av utviklingsmidler til eksisterende næringshager, også utover tidligere fastsatte femårsgrense, samt øke antallet næringshager og styrke SIVAs arbeid med nettverksutvikling og regionalisering.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til at Regjeringen vil iverksette en flerårig satsing for utvikling av småsamfunn. Satsingen vil ha fokus på både gode tjenester og velferdstilbud, attraktive lokalsamfunn og næringsutvikling, kompetanseutvikling og utviklingsstøtte til utkantbutikker. Dette flertallet viser til at Regjeringen vil satse på tiltak som skal stimulere til innovasjon og entreprenørskap blant kvinner og ungdom, og tilrettelegging for kulturbasert næringsutvikling.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener det er viktig å utvikle kunnskap om satsinger innenfor den innovative regional- og distriktspolitikken, samt å spre informasjon om kunnskapen som utvikles. Disse medlemmer har merket seg at det i 2004 og 2005 har vært iverksatt flere evalueringer og forskningsprosjekter som danner viktige premisser for den videre politikkutforming på området. Det er etter disse medlemmers mening behov for ytterligere kunnskap om effekten av de næringsrettede stimuleringstiltakene, og disse medlemmer ber Regjeringen prioritere dette i 2006. Disse medlemmer ber videre om at resultatene som kunnskapsprosjektene gir, formidles til Stortinget på egnet måte.

Disse medlemmer har merket seg at man i regjeringen Bondevik IIs budsjettforslag for 2006 legger til rette for økt innovasjon og flere levedyktige ny­etableringer.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har merket seg at Regjeringen foreslår å redusere bevilgningen til SIVA med 10 mill. kroner. Disse medlemmer er bekymret for at man ved dette vil kutte i støtten til viktige innovasjonstiltak. Disse medlemmer har videre merket seg at Regjeringen ønsker å utvide støtteperioden for næringshager ut over fem år. Etter disse medlemmers mening er det viktigere å støtte nye næringshager, enn å forlenge stønadsperioden for dem som allerede har mottatt støtte i en femårsperiode.

Med denne bakgrunn vil komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre fremme følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen sørge for at den offentlige støtten til etablering og drift av næringshager gis over en periode på fem år."

"Stortinget ber Regjeringen prioritere satsingen på FORNY-programmet, inkubatorordningen, programmet Norwegian Centres of Expertise, Ungt Entreprenørskap og tiltak som særlig er rettet inn mot kvinnelige innovatører."

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at regjeringen Stoltenberg II har økt bevilgningen til SIVA med 8 mill. kroner over Kommunal- og regionaldepartementets budsjett i forhold til forslaget fra regjeringen Bondevik II. Over Nærings- og handelsdepartementets budsjett er bevilgningen foreslått redusert med 10 mill. kroner i forhold til forslaget fra regjeringen Bondevik II. Den totale bevilgningen til SIVA vil med disse endringene være på totalt 95,8 mill. kroner for 2006, mens bevilgningen for 2005 er på 86 mill. kroner. Dette innebærer en økning på ca. 10 mill. kroner. Disse medlemmer viser også til at en regner med at deler av bevilgningen for 2005 vil bli overført til 2006, fordi det tar noe tid å opparbeide gode prosjekter.

Flertallet vil understreke forutsetningen om at hovedtyngden av bevilgningen under post 72 skal nyttes innenfor det geografiske området for de distriktspolitiske virkemidlene. Flertallet viser til at det i de siste årene har skjedd en betydelig reduksjon i bevilgningene til distriktspolitiske tiltak, samtidig som virkemiddelinnsatsen er lagt om fra investeringsstøtte til å stimulere innovasjon og nyskaping. Flertallet vil peke på at dette har endret virkningen av politikken. Vridningen i virkemiddelbruken fra investeringsstøtte til støtte av innovasjon og nyskaping favoriserer nærhet til FoU-miljøer og ofte derfor nærhet til større sentra.

Flertallet er enig i at støtte til nyskaping og innovasjon er viktig. Flertallet vil samtidig understreke at det er et selvstendig mål å skape aktivitet i distriktene selv om virksomheten ikke er nyskapende.

Flertallet viser til at Regjeringen vil fortsette satsingen på FORNY-programmet, inkubatorordningen, programmet Norwegian Centres of Expertise, Ungt Entrepenørskap og tiltak som er særlig rettet mot kvinnelige innovatører.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser behovet for en spesielt målrettet innsats for å øke innovasjonsevnen hos gründere og bedrifter, og vil i denne sammenheng at overføringene til denne posten i større grad skal benyttes til dette arbeidet. Disse medlemmer vil videre nedprioritere det internasjonale regionalpolitiske samarbeidet og annen regional samordning som mangler en krystallklar direkte henvisning til innsatsen for økt innovasjon. På denne bakgrunn vil disse medlemmer redusere post 72 med 91 mill. kroner i sitt alternative budsjettfremlegg.

Kap. 2426 SIVA SF

Forslag 2006 post 70: kr 30 000 000.

Komiteen viser til at SIVA SF skal være en nasjonal pådriver for innovasjon, verdiskaping og nye arbeidsplasser. Selskapet arbeider for å utvikle sterke regionale og lokale verdiskapingsmiljøer i hele landet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at regjeringen Bondevik II foreslo en bevilgning på 40 mill. kroner til innovasjonsaktiviteter i regi av SIVA i 2006. Pengene skulle blant annet brukes til videreutvikling av inkubatorprogram, nettverksaktiviteter, Norwegian Centres of Expertise og Innovasjonssenter i Norvest-Russland. Disse medlemmer viser til St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2004-2005) der regjeringen Stoltenberg II foreslår et kutt på 10 mill. kroner på post 70. Disse medlemmer viser til at dette innebærer et kutt på 25 pst. av denne bevilgningen. Disse medlemmer er bekymret for at et slikt stort kutt vil ramme disse tiltakene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at bevilgningen til SIVA vil være på totalt 95,8 mill. kroner for 2006, mens bevilgningen for 2005 er på 86 mill. kroner. Dette innebærer en økning på ca. 10 mill. kroner. Flertallet mener de aktuelle prosjektene vil bli ivaretatt med en slik bevilgning. Det tar noe tid å opparbeide gode prosjekter, og flertallet viser til at deler av bevilgningen for 2005 sannsynligvis vil bli overført til 2006.

Kap. 2412 Den norske stats husbank

Forslag 2006 postene 1, 45 og 72: kr 310 011 000. Saldert budsjett 2005 postene 1,45 og 72: kr 311 000 000.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre,understreker at Husbanken er et viktig boligpolitisk verktøy.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,mener derfor at det er viktig å sørge for at lånerammene og boligtilskuddene skal stå i forhold til behovene som skal dekkes, for å legge til rette for at Husbankens ordinære låneordninger skal sikre en vedvarende tilførsel av nøkterne, rimelige boliger. Dette flertalletmener at dette er en viktig måte for å bidra til en stabil boligbygging på et høyt nivå, noe som bidrar til å forebygge store svingninger i boligprisene.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at Husbankens ordinære låneordninger skal fremme bygging av boliger med nøktern standard og god kvalitet.

Disse medlemmer viser til at et av hovedmålene i bolig- og byggingspolitikk er at alle skal kunne bo godt og trygt. Disse medlemmer vil fremheve viktigheten av å ha et boligmarked som fungerer best mulig og ideelt sett danner rammen for at det bygges tilstrekkelig antall gode boliger til en rimeligst mulig pris. Disse medlemmer vil i den sammenheng vise til at en ansvarlig økonomisk politikk som bidrar til stabile og lave renter, også sikrer en stabil utvikling på boligmarkedet, gir folk mulighet til å kjøpe og beholde egne boliger, og sikrer stabile forhold for byggenæringen.

Kap. 580 Bostøtte

Forslag 2006: kr 2 232 600 000. Saldert budsjett 2005: kr 2 093 600 000.

Komiteen viser til at målsettingen med bostøtten er at den skal bidra til at alders-, uføre- og etterlattepensjonister, barnefamilier og andre husstander med svak økonomi skal kunne skaffe seg en passende og nøktern eie- eller leiebolig og ha mulighet til å bli boende der. Bostøtten er det viktigste økonomiske virkemiddelet for å hjelpe de vanskeligstilte på boligmarkedet, og bostøtten er således et sentralt virkemiddel i bekjempelsen av fattigdom. Komiteenmener at det er positivt at Regjeringen vil gjennomføre en utredning av bostøtteordningen med sikte på å komme med for­bedringer og forenklinger, særlig i forhold til barnefamilier og aleneboende.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at ordningen de siste årene stadig er blitt forbedret, mer målrettet og er blitt styrket med over 350 mill. kroner i perioden fra 2002 til 2005, bl.a. som følge av fattigdomssatsingen. Disse medlemmer er tilfreds med at selv om ordningen har blitt forbedret og utvidet, har antallet som har hatt behov for støtten blitt redusert de siste årene. Dette må sees som et resultat av den generelt gode økonomiske situasjonen i Norge.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at det har skjedd en dreining av virkemiddelbruken i boligpolitikken de senere år. Det vises til at bostøtten, som var på 1 737 mill. kroner i 2002, nå er økt til 2 232 mill. kroner i budsjettet for 2006. Samtidig er tilskudd til boligkvalitet (universell utforming, heis, områdeplanlegging, energibruk, byggeskikk) som var på 106 mill. kroner i 2002 (og 189 mill. kroner i 2000), avviklet fra og med 2005. Videre er boligtilskudd til etablering, tilpasning og utleieboliger, som var på 680 mill. kroner i 2002, redusert til 576 mill. kroner for 2006. Det er dermed ikke noe entydig bilde av at det har skjedd en styrking av de boligpolitiske virkemidlene, men midlene blir brukt annerledes med en særlig satsing på bostøtteordningen.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til at styrkingen fortsetter i budsjettet for 2006. Dette skjer gjennom at regjeringen Bondevik II foreslo at arealkravet for husstander med mottakere av attførings- eller rehabiliteringspenger, yrkesskadeerstatning, grunn- eller hjelpestønad, tidsbegrenset uførestønad og langvarige sosialhjelpsmottakere med sosialhjelp som eneste inntekstkilde, skulle fjernes. Tiltaket er særlig viktig i kampen mot bostedsløshet og utgjør ca. 35 mill. kroner. Regjeringen Stoltenberg II foreslår videre å heve boutgiftstaket med 10 000 kroner for mottakere av bostøtte i storbyene Oslo, Bergen, Stavanger, Trondheim, Tromsø, Drammen, Fredrikstad og Kristiansand. Tiltaket er anslått å utgjøre 32 mill. kroner i 2006.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, støtter Regjeringens forslag vedrørende hevingen av boutgiftstaket.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til sitt alternative budsjett i finansinnstillingen hvor posten for bostøtte ble styrket med 11 mill. kroner. Disse medlemmer viser til at bostøtte er det viktigste økonomiske virkemidlet for å sikre boliger til vanskeligstilte på boligmarkedet. Det er derfor viktig å forbedre bostøtten ytterligere. Disse medlemmer viser til at regjeringen Bondevik II hadde signalisert ytterligere forbedringer blant annet ved å fjerne alle arealkrav for boliger, fjerne finansieringskravet for alle boliger og inkludere foreldre med delt omsorg for egne barn.

Komiteen forutsetter at Regjeringen vil følge utviklingen av strømprisen nøye, og at den, dersom en unormal situasjon igjen oppstår på elektrisitetsmarkedet, vil vurdere å bruke bostøtten for å avhjelpe situasjonen for de mest vanskeligstilte.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen om å følge utviklingen av strømprisen nøye. Dersom en unormal situasjon igjen oppstår på elektrisitetsmarkedet, bør det på nytt vurderes å bruke bostøtten for å avhjelpe situasjonen for de mest vanskeligstilte."

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at regjeringen Stoltenberg II foreslår en videreføring av Husleietvistutvalget, jf. omtale under kap. 585. Dette er kostnadsberegnet til 4,7 mill. kroner som finansieres ved reduksjon av bostøtten. Disse medlemmer viser til svar til Høyres finansfraksjon på spørsmål 51 fra Finansdepartementet som viser at konsekvensen av reduksjonen er at om lag 108 000 mottakere av bostøtte får en reduksjon med i gjennomsnitt 43 kroner per år i bostøtten.

Disse medlemmer viser til at disse medlemmer i sitt alternative budsjett foreslår å opprettholde den økningen i bostøtten som lå i det opprinnelige budsjettet fra regjeringen Bondevik II og går imot dette kuttet i bostøtten til alle.

Kap. 581 Bolig og bomiljøtiltak

Forslag 2006: kr 706 862 000. Saldert budsjett 2005: kr 707 500 000.

Post 60 Handlingsprogram for Oslo indre øst

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at regjeringen Bondevik II i sitt budsjettforslag foreslo å redusere bevilgningen for handlingsprogrammet Oslo indre øst og Groruddalen fra 40 til 25 mill. kroner. Flertallet mener en slik reduksjon ville vært uheldig og er tilfreds med at regjeringen Stoltenberg II øker bevilgningen med 15 mill. kroner, slik at handlingsprogrammet kan videreføres som planlagt.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til sine merknader i Budsjett-innst. nr. 6 (2005-2006) hvor det fremgår at Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre går inn for å øke bevilgningen til bomiljøtiltak i Oslo indre øst og Groruddalen med 15 mill. kroner ut over forslaget i St.prp. nr. 1 (2005-2006). Bevilgningen til dette formål vil etter dette utgjøre 40 mill. kroner i 2006.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer med glede at handlingsprogrammet for Oslo indre øst har vært vellykket. Disse medlemmer ser nå et klart behov for at fokuset flyttes til Søndre Nordstrand og Groruddalen, hvor utfordringene rundt de problemene som handlingsplanen i utgangspunktet tok til orde for å løse, pr. i dag er store. Disse medlemmer øker derfor posten med 25 mill. kroner i sitt alternative budsjettfremlegg på den betingelse at fokussonen endres til området angitt ovenfor. Pengene øremerkes tiltak som samler mennesker og skaper møteplasser uavhengig av kulturell, religiøs eller etnisk bakgrunn.

Post 72 Program for reduserte byggekostnader

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har det syn at å øke produktiviteten i byggebransjen er et ansvar og en oppgave som ikke staten skal påta seg. Private aktører må finne de arbeidsformer og arbeidsmetoder som de selv synes er gode. Skulle dette kreve et program for byggekostnader, må dette påkostes av næringen selv. Etter disse medlemmers syn må eventuelle hindringer som ligger i byggeverksnemnden for dagens utbyggere, løses i en dialog mellom staten og utbyggerne uten at det skal tilføres offentlige midler. På denne bakgrunn kutter disse medlemmer hele bevilgningen til denne posten i sitt alternative budsjettfremlegg.

Post 78 Kompetansetilskudd

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til at Regjeringen vil forsterke innsatsen for bekjempelse av bostedsløshet. Flertalletmener at kompetansetilskuddet er en sentral ordning for å nå dette målet.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at kap. 581 post 71 "Tilskudd til boligkvalitet" ble avviklet fra 2005, og midlene overført til kap. 581 post 78. Dette flertalletvil komme tilbake til om dette er en hensiktsmessig organisasjonsform i Revidert nasjonalbudsjett for 2006.

Dette flertallet viser til at det i de senere årene er gjennomført en nedtrapping av midlene til boligtilskudd, og at innsatsen for å hjelpe vanskeligstilte på boligmarkedet har blitt sterkere konsentrert om ordningen med bostøtte og kompetansetilskudd. Dette flertallet ønsker en gjennomgang og en vurdering av om dette har vært en hensiktsmessig endring.

Dette flertallet viser til at Norges Velforbund med sine 2 500 lokale nærmiljøorganisasjoner, så som velforeninger, bygdelag, grendelag, nærmiljøutvalg, sognelag, utviklingslag osv, som igjen organiserer opp mot 900 000 personer, er en viktig samarbeidspartner for å få til gode bomiljø rundt omkring i kommunene. Dette flertallet viser til at Norges Velforbund fram til og med 2003 fikk driftsstøtte som frivillig organisasjon over Miljøverndepartementets budsjett. Dette ble endret fra og med 2004, og i 2004 og 2005 har Norges Velforbund mottatt midler over kap. 581 post 78 i Kommunal- og regionaldepartementets budsjett. Dette flertallet mener at støtte til Norges Velforbund må videreføres for 2006.

Kap. 582 Rentekompensasjon for skoleanlegg og kirkebygg

Forslag 2006: kr 343 000 000. Saldert budsjett 2005: kr 271 300 000.

Komiteen viser til det store behovet som er i kommunesektoren når det gjelder å sette skoleanleggene og kirkebyggene i tilfredsstillende stand, som følge av et stort etterslep når det gjelder vedlikehold gjennom mange år. Komiteen har merket seg at interessen er stor når det gjelder denne rentekompensasjonsordningen, og derfor bør flere prosjekter enn i dag få midler fra ordningen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mener rentekompensasjonen for opprustning av skoleanlegg er et viktig virkemiddel for å oppnå et bedre fysisk læringsmiljø i skolen. Flertalletstøtter derfor Regjeringens forslag om å øke investeringsrammen med 1 mrd. kroner utover det som er foreslått i St.prp. nr. 1 (2005-2006).

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til sine merknader i Budsjett-innst. S. I (2005-2006) hvor det fremgår at Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre går inn for å øke investeringsrammen for skoleanlegg med 2,75 mill. kroner og investeringsrammen for opprusting av kirkebygg med 750 mill. kroner i 2006. Dette utgjør en økt investeringsramme på 1 mrd. kroner ut over forslaget i St.prp. nr. 1 (2005-2006).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår i sitt alternative budsjettfremlegg å øke bevilgningen til rentekompensasjon med 86 mill. kroner, fordelt med 6 mill. kroner til kirkebygg og 80 mill. kroner til skoleanlegg.

Kap. 585 Husleietvistutvalget i Oslo og Akershus

Forslag 2006: kr 4 900 000. Saldert budsjett 2005: kr 4 900 000.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mener at ordningen med husleietvistutvalg har vært meget vellykket og støtter Regjeringens forslag om å forlenge prøveperioden fram til 31. desember 2008.

Flertallet viser til at opprettelsen av husleietvistutvalget har vært en prøveordning for å motvirke lang saksbehandlingstid og høye kostnader som hadde vært tilfellet dersom de ordinære domstolene skulle behandle slike saker. Flertallet mener det fortsatt er behov for et slikt alternativt tvisteløsningsorgan og viser til at det vil bli foreslått å gjøre Husleietvistutvalget til en obligatorisk førsteinstans i stedet for forliksrådet, og å redusere saksbehandlingsgebyret til samme nivå som forliksrådet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at prøveperioden for prosjektet utløper 31. desember 2005. Evalueringen viser at kostnadene for hver enkel sak har vært svært høye og at det er foretatt endringer for behandlinger av "småsaker" i de ordinære domstolene. Per 20. juni 2005 har det kommet inn bare 58 saker. På den bakgrunn foreslo regjeringen Bondevik II å avvikle ordningen.

Disse medlemmer er overrasket over at Regjeringen foreslår å videreføre denne svært dyre ordningen og finansiere dette ved å kutte i bostøtten til alle. Disse medlemmer viser til sine respektive budsjettforslag der disse midlene er foreslått brukt til bedre bostøtte.

Kap. 586 Tilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser

Forslag 2006: kr 1 437 000 000. Saldert budsjett 2005: kr 2 722 800 000.

Komiteenviser til at tilskuddet skal stimulere kommunene til å øke tilbudet av sykehjemsplasser og boliger som er tilrettelagt for heldøgns pleie og omsorg.

Komiteen merker seg at Handlingsplanen for eldreomsorg ble avsluttet i 2003, og at det bare er utbetalinger som tidligere er gitt, som står igjen.

Kap. 587 Statens bygningstekniske etat

Forslag 2006: kr 45 911 000. Saldert budsjett 2005: kr 38 050 000.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet� viser til proposisjonen og har ingen merknader.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er og har vært positive til det offentlige systemet for elektronisk kommunikasjon i plan og bygningssaker, nemlig Byggsøk. Byggsøk er et viktig virkemiddel for å forbedre produktiviteten i plan- og bygningssaker, men disse medlemmer er redd for at et ensidig fokus på Byggsøk kan resultere i at saksbehandlingen i den enkelte kommune blir den virkelige proppen i systemet. På denne bakgrunn finner disse medlemmer det riktig å be om et større fokus på lokal saksbehandling og de ulikheter som her eksisterer.

Disse medlemmer er videre opptatt av prinsippet om at gebyrer skal være basert på prinsippet om selvkost. Dessverre er det svært mange kommuner som ikke følger dette prinsippet og benytter gebyrer i bygningsrelaterte saker som skjult skatteinngang. Disse medlemmer er ikke tilfreds med dette, da denne skjulte beskatningen spesielt treffer unge mennesker i etableringsfasen. På denne bakgrunn vil disse medlemmer oppfordre landets kommuner til å påse at prinsippet om selvkost på kommunale avgifter relatert til byggesaker ivaretas.

4.3.2 Kapitler under Arbeids- og inkluderings­departementet

Kap. 650 Integrerings- og mangfolds­direktoratet

Forslag 2006: kr 79 183 000.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har i sitt alternative budsjettfremlegg bevilget penger til dette formålet under kap. 651 post 60 og 61. Disse medlemmer ønsker en annen utforming av utlendingsforvaltningen enn det Regjeringen legger opp til.

Kap. 651 Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere

Forslag 2006: kr 4 053 092 000. Saldert budsjett 2005 kap. 511: kr 4 169 050 000.

Post 60 Integreringstilskudd

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, ønsker en aktiv integreringspolitikk for å sikre at flest mulig raskt kan komme ut i inntektsgivende arbeid og delta aktivt på mange arenaer i det norske samfunn. Dette forutsetter effektiv og målrettet kvalifisering av innvandrere for det norske samfunnsliv og arbeidsmarked. Flertalletmener at introduksjonsprogrammet for nyankomne innvandrere skal ivareta denne grunnleggende kvalifiseringen.

Flertalletstøtter derfor Regjeringens forslag om å gjeninnføre rett og plikt til introduksjonsordning for familiemedlemmer til personer som har fått opphold på humanitært grunnlag fra 2006.

Medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at KS og flere enkeltkommuner har vist til at ordningen med integreringstilskudd fungerer godt, men at de samlede overføringene fra staten til integreringsarbeid burde vært større. Disse medlemmer vil fremheve viktigheten av å føre en politikk som legger til rette for respekt og inkludering av minoriteter i samfunnet og i det sosiale fellesskapet. Alle som bor i Norge, uavhengig av hva slags bakgrunn de har, skal ha like rettigheter, plikter og muligheter i alle deler av samfunnet til å bruke sine ressurser. Disse medlemmer vil derfor påpeke at en integrerings- og inkluderingspolitikk må ha et stort spekter av virkemidler. Disse medlemmer har i sitt alternative budsjett styrket denne posten med 40 mill. kroner for kommunene, i forhold til forslaget i St.prp. nr. 1 (2005-2006), til økt innsats for å integrere familiegjenforente.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til merknad under kap. 690 vedrørende post 1.

Disse medlemmer kutter i post 60 som følge av en mer restriktiv asyl- og flyktningpolitikk som vil føre til lavere asylinnvandring til Norge. Disse medlemmer vil videre understreke at Fremskrittspartiet var imot økingen av antall kvoteflyktninger og at med Fremskrittspartiets politikk ville det i 2006 blitt mottatt færre kvoteflyktninger.

Disse medlemmer vil understreke at Norge må føre en mer aktiv returneringspolitikk for flyktninger som har fått opphold og som etter mindre enn 5 år kan returneres på bakgrunn av bedret forhold i hjemlandet. En slik aktiv politikk ville etter disse medlemmers syn også bidra til å redusere kostnadene knyttet til integreringstilskudd.

Disse medlemmer vil understreke at Fremskrittspartiet er svært fornøyd med Regjeringens forslag om å etterkomme Fremskrittspartiets forslag om å øke integreringstilskuddet for dem som har fått opphold og som ikke kan returneres. Dette er andre året på rad at Regjeringen har fulgt opp Fremskrittspartiets forslag.

Disse medlemmer er tilfreds med at asylinnvandringen ser ut til å ha stagnert, men er ikke fornøyd med at det fremdeles kommer inn svært mange uten beskyttelsesbehov som tar bort ressurser fra dem som virkelig trenger hjelp. Disse medlemmer vil videre redusere posten med 450 mill. kroner i sitt alternative budsjettfremlegg som følge av ytterligere reduksjon i nyankomne asylsøkere og flyktninger. Disse medlemmer vil videre vise til at Fremskrittspartiet har en mer aktiv politikk for retur av personer med lovlig opphold, noe som vil resultere i at færre har behov for introduksjonsprogram.

Post 61 Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er svært glade for at Regjeringen har fulgt opp Fremskrittspartiets merknad fra Budsjett-innst. S. nr. 5 (2003-2004) om at innvandrerne også må ta eget initiativ til å lære seg norsk. Likevel vil disse medlemmer intensivere norskundervisningen i likhet med foregående år og vil i sitt alternative budsjettfremlegg øke posten med 10 mill. kroner med særlig fokus på innvandrerkvinner.

Disse medlemmer er videre av den oppfatning at Fremskrittspartiets innvandrings- og flyktningpolitikk, beskrevet i Ot.prp. nr. 28, 49 og 19 (2002-2003), Budsjett-innst. S. nr. 5 (2003-2004) samt i Dokument 8:58 (2002-2003), ville ha resultert i en sterk reduksjon i antall brukere av introduksjonsprogrammet. Et lavere antall deltagere i introduksjonsprogrammet ville resultert i et lavere behov for midler til norskopplæring.

Disse medlemmer mener at norskopplæringen for voksne innvandrere bør kunne utføres i større grad av private aktører, som kan gi enkelte innsparinger. Disse medlemmer er videre av den oppfatning at asylsøkere i alderen 16-18 år ikke skal få statlig finansiert norskopplæring, noe som gir en reduksjon i utgiftsposten på 13 mill. kroner.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn redusere posten med 3 mill. kroner i sitt alternative budsjettfremlegg.

Post 62 Kommunale innvandrertiltak

Komiteenstøtter målet om at alle barn som er født og oppvokst i Norge bør kunne snakke norsk før de starter på skolen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre,støtter dermed også å bevilge 10 mill. kroner til et forsøk med gratis kjernetid i barnehage for alle barn i områder med høy andel minoritetsspråklige barn. Flertalletmener at gratis kjernetid vil i kombinasjon med målrettet oppfølging, også av de foresatte, bidra til at barna kan følge ordinær undervisning på skolen.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser i denne forbindelse til regjeringen Bondevik IIs budsjettforslag og til sitt alternative budsjettforslag i Budsjett-innst. S. I (2005-2006), hvor det fremgår at Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil bevilge 10 mill. kroner til forsøk med språktesting av 4-åringer.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er positive til en videreføring av overføringene til kommunale tiltak for innvandrere. Det er liten tvil om at de kommuner som har tatt imot flest flyktninger, har et behov for å etablere ordninger som setter flyktningene i stand til å integreres i det norske samfunnet gjennom arbeidsplassen. En avklaring på flyktningens reelle kvalifikasjoner er i denne sammenheng viktig. Likevel vil disse medlemmer vise til sine merknader under kap. 690 som peker på at Fremskrittspartiets innvandrings- og asylpolitikk ville ha resultert i færre ankomster og oppholdstillatelser. En slik reduksjon vil etter disse medlemmers syn også ha påvirkning på denne posten, og disse medlemmer reduserer derfor denne posten med 15 mill. kroner i sitt alternative budsjettfremlegg.

Post 70 Bosettingsordninger og integreringstilskudd

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er fornøyd med at Regjeringen legger opp til å få en bedre oversikt over de kostnadene som kommunene i realiteten har i forbindelse med integrering. Dette er også en oppfølging av Fremskrittspartiets tidligere forslag om en bedre avklaring av de økonomiske belastningene som flyktningene påfører kommunene.

Post 71 Tilskudd til innvandrerorganisasjoner og annen frivillig virksomhet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjettfremlegg reduserer tilskudd til innvandrerorganisasjoner med 6,4 mill. kroner og prioriterer frivillig virksomhet med 20 mill. kroner. Fremskrittspartiet har en liberalistisk grunnholdning og ser ikke forskjell på individer uansett rase, religion, etnisk opprinnelse eller annet opphav. Som en følge av dette kan ingen grupper få særtilskudd kun på bakgrunn av disse faktorene. Innvandrerorganisasjoner må søke om de samme midlene som andre organisasjoner som ikke er forbeholdt visse grupper.

Disse medlemmer er av den oppfatning at det ikke bør etableres egne særordninger for innvandrere når det gjelder bekjempelse av fattigdom eller næringsetablering. Fremskrittspartiet er av det grunnleggende syn at alle norske borgere må søke om slike offentlige midler på samme grunnlag.

Ny post 74 Kunnskapsutvikling

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er av den oppfatning at kunnskapsutvikling innen innvandringsfeltet er viktig. På denne bakgrunn mener disse medlemmer at det burde opprettes en ny post for kunnskapsutvikling. Disse medlemmer er videre av den oppfatning at tilskuddet til Human Rights Service (HRS) må videreføres under kap. 651 post 74, da denne organisasjonen driver målrettet kunnskapsutvikling og ikke på noen måte er en særorganisasjon for en gruppe.

Disse medlemmer konstaterer at venstresiden i norsk politikk motarbeider organisasjoner som bidrar til å sette fokus på ubehagelige, men viktige områder som blant annet kjønnslemlestelse og tvangsekteskap. Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen videreføre tilskudd til Human Rights Service som en fast ordning."

Kap. 652 Kontaktutvalget mellom innvandrere og myndighetene

Forslag 2006: kr 4 877 000. Saldert budsjett 2005 kap. 512: kr 4 600 000.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at de var imot å opprette Kontaktutvalget mellom innvandrere og styresmaktene (KIM). Disse medlemmer mener utvalget representerer en særarena for innvandrere, og at det på den måten er med på å undergrave det åpne samfunnet som den beste integreringsfaktoren. Disse medlemmer mener at integrering skjer som best når det stilles krav til innvandrerne, og når de selv deltar i samfunnet på de samme premissene som alle andre. Ulike særordninger er med på å sementere negative holdninger om forskjeller mellom ulike befolkningsgrupper.

Disse medlemmer viser til sitt alternative budsjettfremlegg hvor store deler av bevilgningen til KIM kuttes, med mål om full nedleggelse.

Kap. 670 Nasjonale minoriteter

Forslag 2006: kr 8 800 000. Saldert budsjett 2005 kap. 526: kr 4 850 000.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, mener det er viktig at tilskuddsordningen har som formål å støtte frivillige organisasjoner og andre organisasjoner som har sin basis i en nasjonal minoritet. Flertallet støtter derfor at Regjeringen prioriterer arbeidet med å legge til rette for oppbygging og utvikling av disse. Flertallet viser til post 71 Avkastning av Romanifolkets fond, og er tilfreds med at departementet vil følge opp og legge til rette for forvaltningen av avkastningen fra fondet. Flertallet er enig i at retningslinjer for fondet blir utarbeidet i nært samarbeid med romanifolket. Flertallet viser til at det opprettes en ny stiftelse som skal forvalte fondets avkastning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er motstandere av ekskluderende tilskuddsordninger slik som tilskuddet som gis under kap. 670 post 70, og har derfor kuttet bevilgningen på denne posten i sitt alternative budsjett. Disse medlemmer mener at offentlige midler til frivillige organisasjoner bør gis på en måte som er ikke-ekskluderende, og som gir alle innbyggere uavhengig av etnisitet de samme retter og muligheter.

Disse medlemmer vil videre understreke at de internasjonale konvensjonene som Norge har bundet seg til ikke i seg selv setter krav til slike tilskudd, likevel vil disse medlemmer også påpeke at Fremskrittspartiet ikke aksepterer at samene karakteriseres som urfolk, da de ikke innfrir de krav som settes til en slik betegnelse.

Disse medlemmer var imot opprettelsen av Romanifolkets fond og er av den oppfatning at Romanifolket på samme linje som andre minoriteter må søke om offentlig støtte hvert år. Disse medlemmer fjerner derfor overføringene til romanifolket i sitt alternative budsjettfremlegg og fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen oppløse det nyetablerte, statsfinansierte Romanifondet og tilbakeføre pengene uavkortet til staten."

På denne bakgrunn konstaterer disse medlemmer at den beregnede støtten vil frafalle med Fremskrittspartiets budsjettopplegg.

Disse medlemmer er motstandere av at det settes inn særskilte tilskudd til rom og ønsker å kutte hele overføringen under kap. 670 post 72 i sitt alternative budsjettfremlegg. Disse medlemmer mener at det ikke er en offentlig oppgave å løse alle de utfordringer minoriteter står ovenfor. Minoritetene har selv en selvstendig plikt til å ta tak i sine problemer med tanke på å løse disse uten å belaste samfunnet for øvrig.

Kap. 680 Sametinget

Forslag 2006: kr 158 000 000. Saldert budsjett 2005 kap. 540: kr 143 400 000.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til at Sametinget er etablert gjennom sameloven for å etterleve Grunnloven § 110. Dette gir Sametinget en særstilling som folkevalgt organ med stor frihet.

Flertalletviser til at Sametinget får årlige bevilgninger fra 8 ulike departementer, inkludert Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Forslag til bevilgninger fra disse departementene er i 2006 på om lag 250 mill. kroner, en økning på 5,0 pst.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mener at etableringen av en forsknings- og dokumentasjonsvirksomhet om grenselosene i Tysfjord må skje allerede i 2006. Grenselosene er i dag gamle, og det er viktig at den innsats de la ned under krigen blir dokumentert nå. Dette flertallet er enig i forslaget fra regjeringen Stoltenberg II om å øke bevilgningen til dette formålet med 1 mill. kroner i forhold til forslaget fra regjeringen Bondevik II. Sametinget tillegges ansvaret for å etablere forsknings- og dokumentasjonsvirksomhet om grenselosene i Tysfjord.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil vise til Fremskrittspartiets politikk om nedleggelse av Sametinget og reduserer kapitlet med 99,65 mill. kroner i sitt alternative budsjettfremlegg. Disse medlemmer er uenige i at samene kvalifiserer til betegnelsen urfolk, og er av det syn at de konvensjoner og lover som Stortinget la til grunn for opprettelsen av Sametinget ikke derfor egentlig setter krav om et sameting. Disse medlemmer viser videre til Fremskrittspartiets gjentatte forslag om revisjon av sameloven med hensikt å nedlegge Sametinget, som blant annet i Innst. S. nr. 145 (1997-1998).

Disse medlemmer var imot opprettelsen av Samefolkets fond og er av den oppfatning at samene på samme linje som andre minoriteter må søke om offentlig støtte hvert år. Disse medlemmer fjerner derfor overføringene til Samefolkets fond i sitt alternative budsjett og fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen oppløse det statsfinansierte Samefolkets fond og tilbakeføre pengene uavkortet til staten."

På denne bakgrunn konstaterer disse medlemmer at den beregnede støtten vil frafalle med Fremskrittspartiets budsjettopplegg.

Kap. 681 Tilskudd til samiske formål

Forslag 2006: kr 5 500 000. Saldert budsjett 2005 kap. 541: kr 3 780 000.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, er fornøyd med at Regjeringen opprettholder den bevilgningen til samiske formål som ble foreslått av regjeringen Bondevik II i statsbudsjettet for 2006. Regjeringen ønsker dermed å videreføre satsinga på samisk språk og informasjon om samiske forhold. Det er foreslått avsatt 5,5 mill. kroner til formålet i 2006 - hvorav 1,6 mill. kroner øremerkes informasjonstiltak om finnmarksloven. I 2005 ble de første informasjonstiltak om loven iverksatt. Dette skjedde i samarbeid med Sametinget og Finnmark fylkeskommune.

Flertallet mener det er viktig at tilskuddsordningen legger til rette for økt bruk av samisk i det offentlige rom, øker mengden av offentlig informasjon på samisk til den samiske befolkningen og øker mengden av informasjon om samiske forhold overfor den norske befolkningen generelt.

Flertallet er også fornøyd med at ungdomsprosjektet "Samiske vegvisere", som er et samarbeidsprosjekt mellom departementet og Samisk høgskole i Kautokeino, videreføres i 2006.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil framheve viktigheten av at samisk språkvalg på ODIN videreut­vikles og forbedres. Et sentralt mål bør være at alle offentlige registre bruker det samiske tegnsettet i IT-sammenheng.

Disse medlemmer vil understreke viktigheten av at staten er med og bidrar slik at utbyggingsprosjektet ved Saemien Sijte, Det sørsamiske kultursenteret i Snåsa, kan realiseres med oppstart i 2007. Vi har et stort ansvar for å ta vare på og videreutvikle den sør-samiske kulturen og det sør-samiske samfunnet. Saemien Sijte ivaretar viktige samfunnsoppgaver innen sørsamisk samfunnsliv, men bygningen er uhensiktsmessig, og situasjonen for museet og administrasjonen er svært vanskelig. Disse medlemmer vil fremheve den vanskelige situasjonen ved Saemien Sijte og vil be Regjeringen prioritere prosjektet i budsjettet for 2007.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,viser til at Saemien Sijte i Snåsa, Nord-Trøndelag, har et ansvar for å ivareta og videreutvikle den sørsamiske kulturen, og flertallet vil understreke at også dette museet er en viktig samisk institusjon.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er galt å gi enkelte etniske grupperinger fordeler som ikke andre har, da dette skaper grobunn for konflikter. Disse medlemmer mener også at ulike former for særskilt støtte er med på å nøre opp under konfliktnivået ulike befolkningsgrupper imellom, og viser til sitt alternative budsjettforslag hvor kap. 681 post 72 reduseres til 900 000 kroner.

Disse medlemmer ønsker på sikt å kutte bevilgningen under dette kapitlet helt.

Kap. 682 Kompetansesenter for urfolks rettigheter

Forslag 2006: kr 2 086 000. Saldert budsjett 2005 kap. 542: kr 2 050 000.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, påpeker at Kompetansesenter for urfolks rettigheter vil ha viktige oppgaver med utredning av, og formidling om, urfolks rettigheter.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er grunnleggende galt at enkelte statsborgere skal ha flere eller færre rettigheter enn andre. Alle statsborgere, uansett opphav eller etnisitet, skal ha de samme rettigheter og plikter. Disse medlemmer ser på denne bakgrunn ikke behovet for videreføringen av et eget kompetansesenter for urfolks rettigheter, og viser til sitt alternative budsjettfremlegg hvor bevilgningen reduseres med 2 086 000 kroner, med sikte på full nedleggelse.

Disse medlemmer vil videre understreke at dette kompetansesenteret får midler også fra Utenriksdepartementet, og at disse overføringene vil være tilstrekkelige for å dekke kostnadene frem mot nedleggelse.

Kap. 683 Ressurssenter for natur- og reindriftstjenester

Forslag 2006: kr 900 000.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, er fornøyd med at Regjeringen ønsker å opprettholde den bevilgningen som ble foreslått av regjeringen Bondevik II i statsbudsjettet for 2006 til ressurssenteret for natur- og reindriftstjenester. Senteret ble etablert høsten 2005 i Kautokeino, og det skal være et ressurssenter for reineiere som forlater næringa og søker alternative arbeidsplasser og inntekter. Hovedoppgaven skal være å dokumentere reineiernes tradisjonelle nærings- og naturkompetanse og på basis av denne utvikle og kvalitetssikre ulike tjenester som blir tilbudt og solgt til offentlige og private virksomheter innen oppsyn, kontroll, dokumentasjon, natur- og miljøforvaltning o.a.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er svært skeptiske til at det opprettes nye institusjoner som har som formål å ivareta interessen til en minoritet. Disse medlemmer mener at et slikt ressurssenter bør bli finansiert av næringen selv og ikke av det offentlige, og kutter derfor hele bevilgningen.

Kap. 684 Internasjonalt fag- og formidlingssenter for reindrift

Forslag 2006: kr 777 000. Saldert budsjett 2005 kap. 544: kr 750 000.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er svært skeptiske til at det opprettes nye institusjoner som har som formål å ivareta interessen til en minoritet. Disse medlemmer mener at et slikt ressurssenter bør bli finansiert av næringen selv og ikke av det offentlige, og kutter derfor hele bevilgningen i sitt alternative budsjettfremlegg.

Kap. 685 Finnmarkseiendommen (90-post)

Forslag 2006: kr 5 000 000 på post 90 Etableringslån.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til at reglene i lov om rettsforhold og forvaltning av grunn og naturressurser i Finnmark fylke (finnmarksloven) som omhandler Finnmarkseiendommen, skal settes i kraft i løpet av andre kvartal 2006.

Flertalletviser videre til Ot.prp. nr. 53 (2002-2003) hvor det påpekes at Finnmarkseiendommen i hovedprinsipp skal være selvfinansierende, men at det gis et statlig etableringslån for å sikre likviditet fra første dag. På denne bakgrunn støtter flertalletat det gis en bevilgning på inntil 5 mill. kroner til etableringslån til Finnmarkseiendommen, jf. Budsjett-innst. S. nr. 6 (2005-2006).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har vært sterke motstandere av finnmarksloven og ønsker heller ikke å opprette Finnmarkseiendommen som selskap. Disse medlemmer vil vise til Fremskrittspartiets merknader i Innst. O. nr. 80 (2004-2005) og viser til at hele bevilgningen er kuttet i Fremskrittspartiets alternative budsjettforslag.

Kap. 690 Utlendingsdirektoratet

Forslag 2006: kr 1 265 505 000. Saldert budsjett 2005 kap. 520: kr 1 618 270 000.

Komiteen vil påpeke viktigheten av god brukerservice og kort saksbehandlingstid i utlendingsforvaltningen. Komiteen har merket seg at saksrestansene i UDI har økt, og har videre merket seg proposisjonens omtale av årsakene til dette. Komiteen mener det er positivt at det nå bevilges penger til å bygge ned saksrestanser og forutsetter at midlene brukes på en effektiv og målrettet måte.

Komiteen mener det er hensiktsmessig å ha et differensiert mottakssystem som beskrevet i proposisjonen, men imøteser forslag fra Regjeringens side som ytterligere kan imøtekomme de utfordringer som mindreårige asylsøkere møter.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre,presiserer at en viktig forutsetning for asylinstituttets legitimitet er at de med størst behov får asyl, og at de som mangler grunner til å få opphold, blir sendt ut. Flertallet er tilfreds med at Regjeringen foreslår å forsterke arbeidet med å få sendt ut søkere som har fått avslag på sin asylsøknad raskere enn tidligere.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at Regjeringa vil føre en human, solidarisk og rettssikker flyktning- og asylpolitikk som i større grad tar hensyn til anbefalingene fra FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR). Regelverket for familiegjenforening og praksisen angående sterke menneskelige hensyn skal vurderes.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at innsatsen for å redusere tilstrømningen av asylsøkere uten beskyttelsesbehov har gitt resultater. Antall personer med grunnløse asylsøknader har hatt en sterk nedgang de siste årene. Disse medlemmer peker på at dette er en positiv utvikling som bør videreføres gjennom forsterket og målrettet innsats fra Regjeringen.

Disse medlemmer mener det er positivt at det arbeides med å utvikle en mottaksmodul i datasystemet for utlendings- og flyktningsaker. Disse medlemmer forutsetter at etableringen av en slik modul vil medføre en mer effektiv utnytting og eventuell raskere nedbygging av kapasiteten i flyktningmottakene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at med Fremskrittspartiets asyl- og flyktningpolitikk reduseres antall grunnløse asylsøknader vesentlig. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiets politikk er sammenfallende med den politikk som i løpet av et halvt år gjorde at Danmark opplevde en halvering av antall grunnløse asylsøknader fremmet til landet. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet i forbindelse med behandlingen av blant annet Ot.prp. nr. 28, 49 og 19 (2002-2003), Budsjett-innst. S. nr. 5 (2004-2005) samt i Dokument 8:58 (2002-2003) fremmet forslag som ville ha medført endringer i norsk asyl- og flyktningepolitikk i dansk retning. Disse medlemmer er riktignok svært fornøyd med at Norge i 2005 har sett en betydelig nedgang i antall asylsøkere, primært på grunn av færre regionale konflikter, men er av den oppfatning at vi fremdeles har behov for å reformere Norges politikk.

I kombinasjon med den nedgangen Norge har sett på asylfeltet og Fremskrittspartiets politikk vil det være et betydelig mindre behov for ressurser hos UDI, og disse medlemmer foreslår en reduksjon på 79,5 millioner på post1 i sitt alternative budsjettfremlegg.

Disse medlemmer viser til sine merknader ovenfor og reduserer post 21 med 400 mill. kroner i sitt alternative budsjettfremlegg grunnet redusert ankomst til og opphold av asylanter på mottak.

Videre reduserer disse medlemmer post 22 med 2 mill. kroner grunnet redusert behov for blant annet tolketjenester.

Disse medlemmer er skuffet over at Regjeringen ikke har satt av midler til lukkete utreisemottak for asylsøkere med endelig avslag. Disse medlemmer ser det som nødvendig å begrense bevegelsesfriheten til dem med endelig avslag og som motsetter seg norsk lov og tilbakesendelse. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn i sitt alternative budsjettfremlegg bevilge 30 mill. kroner mer til utreisesentrene for å iverksette sterke begrensninger i deres bevegelsesfrihet, jf. økningen under post 45. Disse medlemmer vil komme tilbake til situasjonen i revidert budsjett med eventuelle tilleggsbevilgninger hvis det skulle vise seg å være nødvendig.

Disse medlemmer mener det må være et mål når trusselsituasjonen i hjemlandet til flyktningen er normalisert, at vedkommende reiser tilbake og deltar i oppbyggingen av landet. I slike tilfeller bør Norge være med på å legge økonomiske incitamenter til grunn. En slik politikk vil også være i tråd med europeiske trender.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjettfremlegg har økt overføringene til tilbakevending av flyktninger med 50 mill. kroner. Disse medlemmer har registrert en sterk reduksjon i antall personer som benytter seg av tilbakevendingsordningen, noe som vil kreve at myndighetene må operere mer aktivt i sin tilretteleggelse og informasjonsflyt i forhold til dette området.

Disse medlemmer er av den oppfatning at ordningen heller ikke er strukturert på en optimal måte, noe som gjenspeiler seg i den høye returprosenten av de tilbakevendte. Norge må erkjenne at de menneskene som har fått opphold i Norge ofte kommer tilbake til en vanskelig situasjon, og at etableringen av en ny tilværelse kan ta lang tid. På denne bakgrunn mener disse medlemmene at støttebeløpet bør gå over 2 år, hvor 15 000 kroner betales ut første året, mens 20 000 kroner betales ut andre året. Dette vil bidra til å sikre den økonomiske situasjonen i en ny tilværelse, samt å oppfordre flere til å reise tilbake.

Disse medlemmer vil videre ikke støtte overføringer til tilbakevendingsprosjekter knyttet til forsoning og demokratibygging, men heller omdisponere disse midlene til område for opplæring og kvalifiseringstiltak av tilbakevendende flyktninger med tanke på yrkesaktivitet i hjemlandet. Disse medlemmer vil videre øke overføringene med 10 mill. kroner under post 72.

Kap. 691 Utlendingsnemnda

Forslag 2006: kr 115 856 000. Saldert budsjett 2005 kap. 524: kr 95 350 000.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, har merket seg at saksrestansene i Utlendingsnemnda (UNE) har økt og at saksbehandlingstiden i mange saker er lengre enn ønskelig. I proposisjonen angis forståelige grunner til at denne situasjonen har oppstått, men det er viktig for flertallet å presisere målsettingen om en effektiv saksbehandling i alle ledd i utlendingsforvaltningen. Saksbehandlingen skal videre være faglig god og ivareta søkerens rettssikkerhet. Flertallet er enig med departementet i at det er behov for ekstra bevilgninger til UNE i 2006 for å bygge ned saksrestansene. Flertallet forventer at UNE benytter midlene effektivt og målrettet.

Flertallet viser for øvrig til at Regjeringen har varslet en evaluering av ordningen med en utlendingsnemd for å sikre større åpenhet i behandlingen av klagesaker.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sin merknad under kap. 500, og kutter hele bevilgningen under kap. 691 i sitt alternative budsjettfremlegg, idet midlene overføres til kap. 500 post 1. Disse medlemmer mener at klagesaksbehandlingen av alle asylsaker skal behandles under politisk myndighet i departementet, og vil som følge av dette nedlegge UNE. Disse medlemmer er svært kritisk til den utvikling som har skjedd på asylområdet, hvor statsråden kan skyve ansvaret vekk fra seg selv og over på administrative organ. At statsråden i 2004 fikk tilbakeført myndighet innenfor enkelte saker av spesiell betydning er bra, men disse medlemmer ser klart behovet for et klarere politisk ansvar på hele asylområdet, og mener dette vanskelig kan skje innenfor dagens organisering.

Disse medlemmer forutsetter at ulike avtaler og kontrakter videreføres innenfor ny organisering i departementet.