For så vidt angår de kapitler som ikke er omtalt nedenfor, har komiteen ingen merknader og slutter seg til forslagene i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006).
Regjeringen Bondevik II foreslår i
St.prp. nr. 1 (2005-2006) å bevilge 153,700 mill. kroner
på dette kapitlet for 2006. Dette er en reduksjon på 16,2
pst. i forhold til 2005.
Regjeringen foreslår i St.prp. nr.
1 Tillegg nr. 1 å bevilge 156,803. mill. kroner for 2006.
Komiteen viser til
at den foreslåtte reduksjonen i St.prp. nr. 1 under dette
kapitlet for 2006 først og fremst har sammenheng med at
bevilgningen til internasjonalisering av petroleumsvirksomheten
fra og med 2006 foreslås flyttet til programkategori 18.30
Teknologi og internasjonalisering.
Komiteen viser til at siste del
av Norges innskudd i Investeringsfondet for klimatiltak i Østersjøområdet blir
innbetalt i 2005.
Komiteen viser videre til at
det for 2006 budsjetteres med 1 200 mill. kroner i inntekter
fra salg av oljeberedskapsprodukter, og at salget har sammenheng med
omlegging av modellen for lagring av oljeberedskapsprodukter.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre foreslår en bevilgning
på 153,803 mill. kroner over kap. 1800 Olje- og energidepartementet.
Dette er en reduksjon på 3 mill. kroner i forhold til Regjeringens
forslag. Reduksjonen tas over post 1 Driftsutgifter. For de øvrige
poster slutter disse medlemmer seg til Regjeringens
forslag.
Kap. 1800 Olje- og energidepartementet:
Oversikt over de postene der partiene har avvikende forslag til
bevilgning. Kapittelsummen inkluderer summen av alle poster under
kapitlet. Tall i parentes viser avvik i forhold til Regjeringens
forslag (i 1000 kr)
Kap. | Post | Formål | St.prp.
nr. 1 | St.prp.
nr. 1 Tillegg nr. 1 | A,
SV
og Sp | H,
KrF
og V |
1800 | | Olje-
og energidepartementet | 153 700 | 156 803 | 156 803 | 153 803 (-3 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 110 100 | 111 340 | 111 340 | 108 340 (-3
000) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 21 700 | 22 863 | 22 863 | 22 863 |
| 22 | Beredskapslagre for drivstoff
| 17 300 | 18 000 | 18 000 | 18 000 |
| 71 | Tilskudd til Norsk Oljemuseum | 4 600 | 4 600 | 4 600 | 4 600 |
Regjeringen Bondevik II foreslår i
St.prp. nr. 1 at det budsjetteres med 1 200 000
mill. kroner på dette kapitlet for 2006.
Regjeringen foreslår i St.prp. nr.
1 Tillegg nr. 1 at det budsjetteres med 1 080 000
mill. kroner.
Regjeringen Bondevik II foreslår i
St.prp. nr. 1 å bevilge 215,540 mill. kroner på dette
kapitlet for 2006, som er en økning på 1,5 pst.
i forhold til 2005.
Regjeringen foreslår i St.prp. nr.
1 Tillegg nr. 1 å bevilge 227,667 mill. kroner for 2006.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) fra Regjeringen
og forslaget til bevilgning under kap. 1810, og slutter seg til
dette.
Flertallet mener Oljedirektoratet
(OD) innehar en sentral rolle i forvaltningen av våre felles
olje- og gassressurser. OD innehar også en viktig rolle
som rådgivende organ for Olje- og energidepartementet i
petroleumsspørsmål.
Flertallet vil også understreke
at Oljedirektoratet skal hjelpe til med at Norge blir et foregangsland
i miljøspørsmål.
Flertallet støtter de
målsettinger som Regjeringen trekker opp vedrørende
ODs fremtidige virkeområde. Særskilt viktig er
det å forvalte våre olje- og gassressurser slik
at de samfunnsmessige verdier blir størst mulig. Flertallet mener
dette kun kan skje gjennom en forsvarlig ressursforvaltning.
Flertallet mener petroleumsvirksomhet
i Barentshavet og Norskehavet skal være verdens fremste
i forhold til oljevernberedskap og miljøovervåkning.
OD, i samspill med flere ulike faginstanser, vil inneha en sentral
rolle i dette arbeidet.
Flertallet vil også peke
på de viktige oppgaver OD har knyttet til det internasjonale
arbeidet innenfor sektoren. Dette gjør seg gjeldende på flere
områder, bl.a. promotering av norsk kontinentalsokkel,
rådgiving ovenfor OED knyttet til oppfølging av
internasjonale samarbeidsavtaler, muligheter for overføring
av kunnskap og miljøstandarder knyttet til internasjonal virksomhet
m.m.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre er kjent med Oljedirektoratets
(OD) sentrale rolle i forvaltningen av olje- og gassressursene på norsk
kontinentalsokkel og ODs rolle som rådgivende organ for
Olje- og energidepartementet i petroleumsspørsmål.
OD er en sentral aktør og rådgiver, særlig innenfor
spørsmål som gjelder ressursforvaltning, og som
medvirker til en helhetlig oppfølging av de rammer som
settes for utvikling og forvaltning av olje- og gassaktiviteter
på norsk sokkel.
Disse medlemmer slutter seg til
de målsettinger som er trukket opp for OD, og vil bl.a.
peke på målsettingen om å skape størst
mulige verdier for samfunnet fra olje- og gassvirksomheten gjennom
en forsvarlig ressursforvaltning.
Disse medlemmer understreker
de betydelige oppgaver OD nå står foran på flere
viktige og krevende områder, herunder oversikt over petroleumsressurser, CO2-problematikken, ivaretakelse av miljøutfordringer
og de spesielle utfordringer økt petroleumsaktivitet i
Norskehavet og Barentshavet innebærer.
Disse medlemmer vil også understreke
den svært viktige oppgaven OD har med å promotere
den norske kontinentalsokkelen, et arbeid som etter disse medlemmers oppfatning
må ha høy prioritet.
Disse medlemmer har merket seg
ODs utfordrende oppgave med å assistere OED vedrørende
oppfølging av internasjonale samarbeidsavtaler. Det samme
gjelder ODs engasjement og muligheter for kunnskapsoverføring
i forbindelse med bistandsarbeid.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre foreslår en bevilgning
på 225,667 mill. kroner over kap. 1810 Oljedirektoratet.
Dette er en reduksjon på 2 mill. kroner i forhold til Regjeringens
forslag. Reduksjonen tas over post 1 Driftsutgifter. For de øvrige
poster slutter disse medlemmer seg til Regjeringens
forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
at OD skal fokusere på utviklingen av et bredt spekter
av teknologiske løsninger for økt petroleumsutvinning,
og ikke la politiske ønsker om CO2-injeksjon være
styrende for arbeidet på området. Disse
medlemmer mener at bruk av CO2 som trykkstøtte
for å øke utvinningsgraden ikke må pålegges
oljeselskapene, men at eventuell bruk av dette må basere
seg på kost-/nytteberegninger.
Disse medlemmer viser for øvrig
til sitt primære budsjett.
Kap. 1810 Oljedirektoratet:
Oversikt over de postene der partiene har avvikende forslag til
bevilgning. Kapittelsummen inkluderer summen av alle poster under
kapitlet. Tall i parentes viser avvik i forhold til Regjeringens
forslag (i 1000 kr)
Kap. | Post | Formål | St.prp.
nr. 1 | St.prp.
nr. 1 Tillegg nr. 1 | A,
SV
og Sp | H,
KrF
og V |
1810 | | Oljedirektoratet
(jf. kap. 4810) | 215 540 | 227 667 | 227 667 | 225 667 (-2 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 150 740 | 156 093 | 156 093 | 154 093 (-2
000) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 61 200 | 67 067 | 67 067 | 67 067 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold | 3 600 | 4 507 | 4 507 | 4 507 |
Det budsjetteres med 51,250 mill. kroner på dette kapitlet
for 2006, som er en økning på 4,4 pst. i forhold til
2005.
Det budsjetteres med 225,000 mill. kroner til
drift av Petoro AS for 2006, som er en økning på 3,3
pst. i forhold til 2005.
Regjeringen Bondevik II foreslår i
St.prp. nr. 1 å bevilge 380,800 mill. kroner på dette
kapitlet for 2006, som er en reduksjon på 3,5 pst. i forhold
til 2005.
Regjeringen foreslår i St.prp. nr.
1 Tillegg nr. 1 å bevilge 425,084 mill. kroner for 2006.
Det foreslås å bevilge 30 mill. kroner på ny
post 73 Tilskudd til utjevning av overføringstariffer.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
slutter seg til Regjeringens budsjettforslag, og viser til at NVE
har en særdeles viktig rolle for en helhetlig forvaltning
av vannkraftressursene.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre slutter seg til regjeringen
Bondevik IIs budsjettforslag for kap. 1820 Norges vassdrags- og
energidirektorat, justert for de endringer som følger av
at forslaget fra regjeringen Bondevik II om nettoføring
for budsjettering og regnskapsføring av merverdiavgift
i statsforvaltningen ikke er vedtatt. Disse medlemmer viser
til at NVE har en særdeles viktig rolle for en helhetlig
forvaltning av vannkraftressursene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sitt primære budsjett.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, viser til at det nå er 15 år
siden dagens energilovgivning ble vedtatt, og spørsmålet
om en evaluering av loven har vært tatt opp av komiteen
tidligere - senest i Innst. S. nr. 213 (2004-2005).
Flertallet viser til regjeringserklæringen
hvor det heter at:
"Regjeringen vil foreta en evaluering av energiloven, der
blant annet lovens betydning for kraftbalanse, strømprisene
og strukturen i kraftbransjen skal gjennomgås med sikte
på endringer som kan sikre bedre utnyttelse og bruk av
eksisterende produksjon, samt ny kraftproduksjon."
Flertallet imøteser
en sak som følge av evalueringen.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til regjeringserklæringen, som legger til grunn at
det skal arbeides for et sterkt offentlig eierskap i energisektoren.
Produksjon og distribusjon av elektrisk energi skal styres politisk og
i størst mulig grad være offentlig eid.
Dette flertallet viser videre
til regjeringserklæringen, som slår fast at Regjeringen
vil opprettholde dagens hjemfallsordning på en slik måte
at offentlig og nasjonalt eierskap sikres. Likeledes vil Regjeringen legge
til rette for at de offentlig eide regionale kraftselskapene kan
vokse og utvikle seg gjennom å gi muligheter for tilgang
på økt offentlig egenkapital.
Dette flertallet er tilfreds
med at Regjeringen lar Statkraft beholde sine eierandeler i Trondheim Energiverk
(TEV). Dette flertallet viser til at det er viktig
med gode industrielle løsninger i kraftsektoren. Statkrafts
allianse med regionale aktører som TEV medvirker til spredning
av kompetanse og innovasjon. Dette flertallet viser
til at myndighetene i de nordiske landene arbeider systematisk for å redusere
flaskehalser i overføringsnettet mellom de nordiske land blant
annet for å bedre regionens forsyningssikkerhet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre merker seg
at Regjeringen har valgt å overprøve Konkurransetilsynets
pålegg til Statkraft om å selge seg ut av Trondheim
Energiverk for å sikre konkurransen i kraftmarkedet i Midt-Norge
og Nord-Norge også i perioder hvor det på grunn
av en anstrengt forsyningssituasjon kan oppstå flaskehalser
i kraftnettet, og dermed lavest mulig priser til forbrukerne. Disse
medlemmer viser til at i Midt-Norge er konkurranseforholdene
slik at etterspørselen til tider er så høy
at overføringsnettet ikke kan frakte tilstrekkelig med
kraft ut eller inn av området. Disse medlemmer viser
til at Regjeringen har valgt å sette hensynet til Statkrafts
posisjon i kraftmarkedet foran hensynet til strømkundene.
Det kan etter disse medlemmers mening føre
til en vesentlig begrensning i konkurransen og dermed økte
strømpriser for strømkundene i Midt-Norge og Nord-Norge.
Disse medlemmer konstaterer at
vannkraft fortsatt i mange år fremover vil være
den dominerende energikilden i Norge. 99 pst. av landets strømproduksjon
er basert på vannkraft. Vår store avhengighet
av vannkraft og en stadig strammere kraftbalanse tilsier imidlertid
at det haster med tiltak som kan gi økt produksjonskapasitet
og forbedret forsyningssikkerhet. Det er derfor overordnet viktig
at kraftbalanse, forsyningssikkerhet og kapasitetsøkning
får et forsterket politisk, forvaltningsmessig og faglig
fokus fremover.
Disse medlemmer foreslår:
"Stortinget ber Regjeringen utarbeide
en egen energimelding i form av en stortingsmelding om "Rikets Energitilstand"
med jevne mellomrom, for eksempel annethvert år."
Disse medlemmer vil foreslå at
rammebetingelsene for bygging av småkraftverk må forbedres
vesentlig, blant annet gjennom forenklinger i konsesjonsbehandlingen
og innlemming i et eventuelt femtidig sertifikatsystem.
Disse medlemmer ønsker å tilrettelegge
i best mulig grad for en økt utnyttelse av det gjenværende vannkraftpotensial.
Men økt utnyttelse av vannkraftressursene er ikke alene
tilstrekkelig i et langsiktig perspektiv.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at regjeringen
Bondevik II har fremmet forslag om endringer i energiloven for å få et
klarere funksjonelt skille mellom kraftnæringens monopolvirksomhet
(nettvirksomheten) og den konkurranseutsatte delen (produksjon og omsetning
av elektrisk kraft). Dette lovendringsforslaget er sendt på høring,
og disse medlemmer imøteser Regjeringens
lovproposisjon om endringer i energiloven på dette området.
Disse medlemmer vil ha en aktiv
konkurransepolitikk innen kraftmarkedet, og de foreslåtte
endringsforslag fra regjeringen Bondevik II vil bedre konkurranseforholdene
i kraftmarkedet gjennom et funksjonelt skille, som vil begrense
mulighetene til kryssubsidiering mellom monopolvirksomheten og konkurranseutsatt
virksomhet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
peke på at Norge er verdens 6. største produsent
av vannkraft. Men selv i et normalår er landet helt avhengig
av å importere strøm. 15 år med mangel på energipolitikk
har generert et bekymringsfullt nasjonalt kraftunderskudd. Mens
forbruket av strøm har økt betydelig siden 1990,
har det i samme tidsrom nesten ikke blitt bygget nye vannkraftverk
for å øke vannkraftproduksjonen. I 1990 var den
samlede installerte kapasitet 26 889 MW, mens den bare
var økt med 4,5 pst. til 28 081 MW i 2003. I samme
tidsrom var den gjennomsnittlige veksten i forbruket rundt 1,6 pst.
pr. år. Ubalansen mellom økningene i kraftkonsumet
og kapasitetsøkning har vært betydelig de siste10-15 årene.
Den nasjonale kraftbalansen er nå blitt
urovekkende stram, og forsyningssituasjonen vil bli svært
alvorlig i et tørrår. Situasjonen i 2002/03
var i så måte et tankevekkende forvarsel med skyhøye
strømpriser som resultat. Avhengig av nedbørsituasjonen
kan den norske produksjonskapasiteten variere med mellom 20 og 30
pst. fra år til år. I ett tørrår
kan det forventes en produksjon på ned mot 90 TWh. I forhold
til et normalforbruk på rundt 125 TWh representerer dette
et formidabelt kraftunderskudd som det ikke er kapasitet til å dekke
opp gjennom import. Resultatet kan bli strømrasjonering
og utkoblinger i deler av landet. En alvorlig krisesituasjon kan
inntreffe innen få år dersom det ikke handles.
Disse medlemmer mener av disse
grunner at Norge må øke innsatsen for å sette
landet i stand til å dekke sitt eget kraftbehov selv i
et tørrår.
Disse medlemmer viser til at
både NVE og Statnett ved flere anledninger har advart mot
den stadig økende ubalansen mellom tilbud og etterspørsel
av kraft i Norge. Til tross for mange advarsler så har
dette ikke ført til at Regjeringen og stortingsflertallet
har ført en mer aktiv energipolitikk.
Disse medlemmer mener derfor
det haster med en langt mer aktiv og offensiv nasjonal energipolitikk.
Disse medlemmer vil understreke
at ressurskartleggingen til NVE viser at det fortsatt er potensial for
utbygging av mer vannkraft i Norge. Ifølge NVE er det totale
teknisk/økonomiske utbyggbare vannkraftpotensialet
pr. 1. januar 2005 beregnet til 205 TWh. Av dette er 118,9
TWh utbygget og 44,2 TWh er vernet. Gjenværende utbyggbart
potensial er hele 41,9 TWh, herav ca. 23,8 TWh for mikro-, mini-,
og småkraftverk.
Disse medlemmer vil derfor også arbeide
for en ambisiøs satsing på bygging av et tilstrekkelig
antall gasskraftverk i Norge. Innenlandsk kraftproduksjon basert
på gass er etter disse medlemmers syn en miljøvennlig
måte å utnytte deler av landets enorme gassressurser
på. På samme måte som med strømnettet, må staten
sikre finansiering av nødvendig hovedinfrastruktur for
gassdistribusjon i større skala, slik at gassen blir mest
mulig tilgjengelig for norsk industri i ulike deler av landet.
Disse medlemmer viser til at
det er gitt konsesjon for 4 gasskraftprosjekter i Norge, og at det
ytterligere er søkt konsesjon for 4 gasskraft- og gassrørledningsprosjekter.
I tillegg er det meldt kon-sesjonssøknad for
gasskraftverk i Grenland. Dersom alle disse gasskraftprosjektene
realiseres ifølge de foreliggende planer, så vil
disse 8 gasskraftverkene kunne gi en kapasitetsøkning på totalt
inntil 32 TWh. En slik kraftmengde tilvarer kraftproduksjon fra
over 50 "Altakraftverk".
Disse medlemmer viser til at
Kårstø gasskraftverk vil få en årlig
produksjonskapasitet på 3,5 TWh. Til sammenlikning er den
gjennomsnittlige produksjonskapasiteten til Norges største
vannkraftstasjon Kvilldal omtrent 2.2 TWh. En slik sammenlikning tydeliggjør
gasskraftverkenes store potensial for økt kraftproduksjon.
Kårstøs forbruk av gass tilsvarer bare rundt en
halv prosent av den totale norske gassproduksjonen. Dette forhold
illustrerer klart de enorme uutnyttede mulighetene norsk gass representerer
når det gjelder kapasitetsøkning i den innenlandske
kraftproduksjonen.
Disse medlemmer vil av disse
grunner ha en betydelig satsing på norsk energipolitikk
med sikte på å tilrettelegge for økt
vannkraftproduksjon samt tilrettelegge for en langt bedre innenlandsk
utnyttelse av landets gassressurser til kraftproduksjon.
Disse medlemmer foreslår:
"Stortinget ber Regjeringen utarbeide
forslag til forenklinger i søknads- og konsesjonsprosessen
for bygging av småkraftverk, samt innføre tidsfrister
for konsesjonsbehandlingen."
"Stortinget ber Regjeringen foreta
en gjennomgang av det kompliserte skatte- og avgiftssystemet som
er gjeldende for kraftsektoren, se på dets totale virkninger for
kraftsektoren, og legge saken frem for Stortinget i egnet form."
"Stortinget ber Regjeringen fremme
forslag om å pålegge nettselskapene å konkurranseutsette
drift og vedlikehold av nettet."
"Stortinget ber Regjeringen foreta
en gjennomgang av grunneiernes rettigheter i forbindelse med råderetten
over egne fossefall ved utbygging av småkraftverk."
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre, viser til at regjeringen Bondevik
II i 2003 oppnevnte et utvalg som skulle utrede og vurdere den fremtidige
ordningen for hjemfall av vannkraftverk. Hjemfallsutvalget la frem
sin innstilling i november 2004. Flertallet mener
at man i det videre arbeidet med hjemfallsretten må beholde
tilstrekkelig nasjonal styring, kontroll og et sterkt offentlig
eierskap av våre vannkraftressurser til beste for våre
etterkommere. Flertallet vil opprettholde hjemfallsretten som
et viktig virkemiddel i energipolitikken.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har merket
seg at EFTAs overvåkningsorgan ESA har slått fast
at dagens hjemfallsordning, der det skilles mellom på den
ene siden offentlig eierskap som er unntatt for hjemfall, og på den
andre siden privat eller utenlandsk eierskap som er pålagt
hjemfall, neppe er forenlig med EØS-avtalens bestemmelser. Disse medlemmer viser
til at regjeringen Bondevik II nedsatte et utvalg som utredet et
fremtidig hjemfallsregime i NOU 2004:26. Disse medlemmer imøteser
en oppfølging av utvalgets innstilling fra Regjeringen med
forslag til en fremtidig hjemfallsordning som er forenlig med EØS-avtalens
bestemmelser.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ønsker
et sterkt nasjonalt eierskap i kraftsektoren, både offentlig
og privat. Disse medlemmer viser i den forbindelse
til at hovedtyngden i dag er i offentlig eie gjennom kommuners,
fylkeskommuners og statens eie, men at også private eiere,
som f.eks. Norsk Hydro, ivaretar sine eierinteresser på en
god måte.
Komiteen peker på at
Norge i et normalår har underskudd på kraft.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre, mener energiforsyningen må være
sikker, og at den må fremskaffes på en effektiv
og miljøvennlig måte. Flertallet mener
vi må øke energiproduksjonen basert på fornybare
energikilder, redusere bruken av elektrisk kraft til oppvarming
og øke fleksibiliteten med tanke på hvilken energikilde
vi bruker til oppvarming. Det må legges til rette for en
helhetlig verdikjede for CO2-håndtering.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til sine innledende merknader, og viser til at Regjeringen
vil øke innsatsen på flere områder for å bedre
Norges kraftbalanse. Dette flertallet viser til at
Norge har et stort potensial for å bedre kraftbalansen
ved å utnytte miljøvennlige energikilder. I den
forbindelse er dette flertallet svært fornøyd
med at Regjeringen vil øke Enovas totalmål for
energisparing og ny fornybar energi, samtidig som det legges til
rette for å utnytte det potensial som ligger i opprustningen
av eksisterende vannkraftverk og i byggingen av små-, mini-
og mikrokraftverk.
Dette flertallet ser det som
naturlig at det i forbindelse med gjennomgangen av energiloven og
hjemfallssaken utformes en nasjonal eierstrategi. Denne strategien
skal blant annet ha som mål å skape et mest mulig
robust og varig offentlig eierskap, kommunalt, regionalt og statlig.
Dette flertallet ber Regjeringen
vurdere å fremme, med jevne mellomrom, en egen stortingsmelding
som tar for seg energisituasjonen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har merket
seg at Regjeringen i sin regjeringserklæring har varslet
at den vil øke innsatsen på flere måter
for å bedre Norges kraftbalanse. Disse medlemmer har
videre merket seg at olje- og energiministeren også i media
har signalisert at han mener at Norge igjen bør ha balanse
mellom import og eksport evt. elektrisk kraft i et år med
normale nedbør- og temperaturforhold. Disse medlemmer støtter denne
intensjonen, men savner så langt konkrete tiltak som kan
styrke kraftbalansen i nevneverdig grad.
Disse medlemmer har merket seg
at samtidig som regjeringserklæringen sier at man vil styrke
kraftbalansen, så varsler regjeringserklæringen
også at Regjeringen vil stille krav om CO2-håndtering
ved bygging av gasskraftverk i Norge uten at man vil forplikte seg
til at staten skal betale merutgiftene ved slik CO2-håndtering.
Videre har disse medlemmer merket seg at regjeringserklæringen
setter spørsmålstegn ved om småkraftverk
skal være en del av et fremtidig grønt sertifikatmarked.
Disse medlemmer har merket seg
at olje- og energiministeren i Stortinget 25. november
2005 i svar på interpellasjon fra representanten Børge
Brende om kraftbalansen, slo fast at Regjeringen har et sett av
virkemidler som tilsier at vi skal bli selvforsynt med elektrisk
kraft, og at statsråden lovet at denne regjeringen vil
ta langt mer offensive grep for å styrke kraftbalansen
enn det som har blitt tatt av tidligere regjeringer. Disse
medlemmer merket seg videre at talsmenn for regjeringspartiene
varslet at Regjeringen vil rydde opp i det man hevdet var veldig
lite konkret handling fra den forrige regjeringen på områder
som bioenergi, gass, miljøvennlig utvikling av gass og
vannbåren varme. Videre at Regjeringen skal bygge gasskraftverk som
både gir nødvendig kraft, som er ren, som gir
merverdi på sokkelen, og som bidrar til en teknologiutvikling
som verden har bruk for.
Disse medlemmer har videre merket
seg løftene fra regjeringspartiene om at Regjeringen skal
etablere et grønt sertifikatmarked som gjør at
vi får på plass mer vind- og vannenergi, at Regjeringen
skal intensivere arbeidet med energisparing, og at den skal få på plass et
system som gjør at vi får en offensiv satsing
på bioenergi og vannbårne system. Disse
medlemmer har merket seg at regjeringspartiene mener at
det er enorme muligheter på alle disse områdene,
og imøteser tiltakene som vil følge opp dette
fremover.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre har merket seg at Regjeringen også vil
begrense bygging av småkraftverk ved at fylkeskommunene
skal utarbeide fylkesvise planer for bygging av småkraftverk.
Dette er tiltak som etter disse medlemmers mening
kan svekke kraftbalansen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at energiforbruket har økt betydelig mer enn utbyggingen
av ny kapasitet de siste 15 årene. Mangel på investeringer
i ny kapasitet har skapt en svært bekymringsfull situasjon
vedrørende kraftbalansen.
Disse medlemmer viser til at
vannkraft står for rundt 99 pst. av landets strømproduksjon.
Norges ensidige avhengighet av vannkraft gjør landets energiforsyning
svært sårbar for nedbørsvikt. Mens det
ble produsert 143 TWh i år 2000, sank produksjonen til
107 TWh i 2003. I ett tørrår må det påregnes
at produksjonskapasiteten kan synke helt ned til 90 TWh. Målt mot
et normalforbruk på rundt 125 TWh vil et tørrår bety
et betydelig innenlandsk kraftunderskudd, spesielt om tørråret
sammenfaller med en påfølgende svært kald
vinter. Når det samtidig blir lagt til grunn at det maksimalt
vil kunne importeres rundt 15 TWh , blir bildet svært urovekkende.
Disse medlemmer er av disse grunner
svært bekymret over den nasjonale forsyningssikkerheten
og kraftbalansen.
Disse medlemmer er svært
kritiske til at Regjeringen og stortingsflertallet ved flere anledninger
har forhindret nødvendige økninger i kraftproduksjonen. Eksempler
på dette er Øvre Otta og Sauda-utbyggingene, som
begge ble halvert, og Saltfjellet/Svartisen som ble avslått
i sin helhet. Vernet av Vefsna føyer seg inn i det samme
mønsteret. I tillegg kommer alle de politiske og byråkratiske
vanskelighetene som møter utbyggere av mikro-, mini- og
småkraftverk.
Disse medlemmer er av den klare
oppfatning at mange år med fravær av en aktiv
energipolitikk har vært og er det største hinderet
for å forbedre kraftbalansen.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og
Venstre, stiller seg positive til satsingen på utbygging
av toveiskommunikasjon i strømnettet. Økt bruk
av toveiskommunikasjon kan bidra til mer bevissthet om eget forbruk
og gi gode ENØK-gevinster.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at industrien har behov for langsiktig og forutsigbar tilgang
på kraft til konkurransedyktige priser. Flertallet vil
vise til det arbeidet som pågår for å sikre langsiktige
og gode rammebetingelser for den kraftintensive industrien i Europa. Flertallet viser
til flertallsvedtak og forslag i Innst. S. nr. 213 (2004-2005), hvor
det heter:
"Stortinget ber Regjeringen utrede og legge frem
en egen sak for Stortinget om å etablere et eget industrikraftmarked.
Et slikt marked må gjennom objektive kriterier sikre lik
konkurranse om den kraft som legges ut i markedet gjennom auksjon."
Og videre:
"Stortinget ber Regjeringen utrede en ordning som stiller
krav til energieffektivisering og energigjenvinning når
det inngås langsiktige kraftkontrakter".
Flertallet viser også til
regjeringsplattformen som fastslår at det skal utredes
og etableres et eget industrikraftmarked, og imøteser Regjeringens
oppfølging av dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til
at industrien har behov for langsiktig og forutsigbar tilgang på kraft.
Disse medlemmer har merket seg
at et flertall på Stortinget, bestående av blant
annet de nåværende regjeringspartiene, har bedt
Regjeringen utrede og legge frem en egen sak for Stortinget om å etablere
et eget industrikraftmarked. Disse medlemmer har videre
merket seg at talsmenn for regjeringspartiene, blant annet statsministeren,
har lovt at dette vil gi billigere kraft til industrien. Disse
medlemmer viser til at dette har skapt forventninger i kraftkrevende industri
til Regjeringen på dette området, og imøteser Regjeringens
forslag om tiltak som kan gi billigere kraft til industrien enn
det de ellers kunne ha oppnådd i dagens energimarked, i
tråd med løftene fra regjeringspartiene før
høstens valg.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartietviser til merknader fra dagens regjeringspartier
i Innst. S. nr. 213 (2004-2005) om kraftkontrakter. På bakgrunn
av disse merknadene forventer disse medlemmer at
Regjeringen i løpet av kort tid vil fremme sitt forslag
om et eget industrikraftregime som utnytter "det store juridiske
og politiske handlingsrommet" som finnes i lovverket. Det vises
til følgende merknader:
"Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet mener at ved å etablere ordninger
som ikke er ulovlig statsstøtte, eller benytte unntakene
til statsstøttereglene, finnes det et stort juridisk og
politisk handlingsrom."
"Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser også til
at EU ønsker økt statlig støtte når
det bidrar til mer effektiv energibruk og miljøforbedringer
ut over EU-standard. Dette kan også stimulere til teknologiutvikling
og innovasjoner som bidrar til å styrke industri, verdiskaping og
mer fungerende energi."
"Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser også til
at selv om en ordning kan tenkes å inneholde elementer
av ulovlig støtte, finnes det en mulighet for å sette
statsstøttereglene til side gjennom Avtalen om overvåkingsorganet
til EFTA og EFTA-domstolen (ODA) protokoll 3."
Disse medlemmer er bekymret over
norsk næringslivs stadig økende kraftkostnader.
Kraftanalytikere tilskriver mye av kostnadsøkningen til
høye kvotepriser for CO2-utslipp.
Disse medlemmer er bekymret over
denne utviklingen. Kvoteprisen for CO2-utslipp
er mangedoblet på kort tid, og gir således
en indikasjon på at det ikke er mange billige "CO2-tiltak" på kort sikt. Kraftanalytikere
indikerer at strømprisen antakelig er 10 øre/kWh
høyere enn uten kvotesystemet i bunn. Flere industriselskaper
varsler og/eller truer med utflytting til land utenfor
kvotesystemet. Disse medlemmer viser også til
at Englands statsminister, Tony Blair, har indikert at England ikke
vil delta videre i Kyoto-regimet etter 2012. Skyhøye kvotepriser
medfører også at land utenfor kvotesystemet trolig
ikke ønsker seg inn i et regime med langt høyere
energipriser. Disse medlemmer viser til at Norge
ikke er pålagt av Kyoto å ha dagens kvotesystem,
og erfaringene tilsier at det ikke fungerer som forutsatt. Disse
medlemmer frykter at konsekvensene for næringslivet
kan være uopprettelige dersom situasjonen fortsetter. Disse
medlemmer mener derfor at Stortinget må avklare
om det faktisk er slike konsekvenser man ønsket seg da
kvotesystemet ble vedtatt.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen foreta
en grundig evaluering av klimakvotesystemets positive og negative
effekter, og spesielt konsekvensene for norsk industris konkurransevilkår.
Regjeringen bes fremme sak med forslag til endringer i kvoteloven,
eventuelt andre avbøtende tiltak, som sikrer at norsk industri
over tid ikke flytter ut av Norge som følge av klimakvoteloven."
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at
regjeringen Bondevik II i sitt budsjettforslag for 2006 foreslo å fjerne
tilskuddet til utjevning av overføringstariffer.
Flertallet er tilfreds med og
støtter Regjeringens forslag om å bevilge 30 mill.
kroner til utjevning av overføringstariffer.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre slutter seg til Regjeringens
forslag om å bevilge 30 mill. kroner til utjevning av overføringstariffer. Disse
medlemmer slutter seg for øvrig til budsjettforslaget
fra regjeringen Bondevik II, justert for endringene i føring
av merverdiavgift som følger av Regjeringens budsjettforslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sitt primære budsjett.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre, viser til regjeringserklæringen
som slår fast at man skal ha en gjennomgang av regelverket
for nettleien, herunder forholdet mellom faste og variable avgifter. Flertallet mener
det er behov for å gjennomgå nettstrukturen for
elektrisitet og regelverket for nettleie, for slik å legge
bedre til rette for strømsparing og forsyningssikkerhet. Flertallet mener
at nettleien for strøm skal utjevnes over hele landet,
og at dette kan skje enten ved en egen utjamningsordning eller ved
at de statlige tilskudd som i dag finnes, trappes opp.
Flertallet ber Regjeringen om å se
spørsmålene til nettstruktur, utjamningsordning
for nettariffer og regelverket for nettleie i mest mulig sammenheng.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at regjeringen Bondevik II fremmet en stortingsmelding om tariffer
for overføring av kraft - St.meld. nr. 41 (2002-2003) -
og viser til at denne fikk bred tilslutning i Stortinget. Disse
medlemmer kan ikke se at det har skjedd noe i tiden etter
at Stortinget behandlet St.meld. nr. 41 (2002-2003) som tilsier
at det er behov for en slik gjennomgang så kort tid etter
forrige gang Stortinget hadde dette til behandling.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
forundret over at Regjeringen kun foreslår 30 mill. kroner
til utjevning av nettariffer, og viser til at dagens regjeringspartier
var langt mer offensive i denne saken da de satt i opposisjon. Disse
medlemmermener det er riktig å fjerne
ekstreme utslag i nettleien så lenge disse ikke har sin
opprinnelse i dårlig drift av nettet, men i stedet begrunnes
med geografiske/befolkningsmessige årsaker.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative
statsbudsjett, hvor det foreslås bevilget 40 mill. kroner
til formålet. Disse medlemmer vil samtidig
presisere at det ikke er ønskelig med en flat nettariff
i hele landet. En slik ordning vil fjerne incentivene til effektiv
drift og vedlikehold av strømnettet.
Kap. 1820 Norges vassdrags-
og energidirektorat: Oversikt over de postene der partiene har avvikende
forslag til bevilgning. Kapittelsummen inkluderer summen av alle
poster under kapitlet. Tall i parentes viser avvik i forhold til
Regjeringens forslag (i 1000 kr)
Kap. | Post | Formål | St.prp.
nr. 1 | St.prp.
nr. 1 Tillegg nr. 1 | A,
SV
og Sp | H,
KrF
og V |
1820 | | Norges
vassdrags- og energidirektorat
(jf. kap. 4820 og 4829) | 380 800 | 425 084 | 425 084 | 429 084 (+4 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 252 300 | 258 458 | 258 458 | 262 458 (+4
000) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 51 700 | 52 833 | 52 833 | 52 833 |
| 22 | Sikrings- og miljøtiltak
i vassdrag | 72 300 | 78 847 | 78 847 | 78 847 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | 4 500 | 4 946 | 4 946 | 4 946 |
| 73 (ny) | Tilskudd til utjevning
av overførings-
tariffer | 0 | 30 000 | 30 000 | 30 000 |
Det budsjetteres med 90,000 mill. kroner på dette
kapitlet for 2006, som er en økning på 8,0 pst.
i forhold til 2005.
Regjeringen Bondevik II foreslår i
St.prp. nr. 1 å bevilge 40,500 mill. kroner på dette
kapitlet for 2006, som er en økning på 12,5 pst.
i forhold til 2005.
Regjeringen foreslår i St.prp. nr.
1 Tillegg nr. 1 å bevilge 44,500 mill. kroner for 2006.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre slutter seg til regjeringen
Bondevik IIs budsjettforslag for kap. 1825 Omlegging av energibruk
og energiproduksjon, justert for de endringer som følger
av at forslaget fra regjeringen Bondevik II om nettoføring
for budsjettering og regnskapsføring av merverdiavgift
i statsforvaltningen ikke er vedtatt.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sitt primære budsjett.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at under
regjeringen Bondevik II ble den samlede målsettingen for
Enova økt fra 10 TWh til 12 TWh energisparing og ny fornybar
energi innen 2010.
Flertallet har merket seg at
Enova er på god vei til å nå denne målsettingen.
Finansieringen til Energifondet ble styrket under regjeringen Bondevik
II, og er i budsjettforslaget fra Regjeringen anslått til
om lag 650 mill. kroner.
Flertallet mener vi særlig
må satse på fornybare energikilder gjennom Enova,
som et viktig element for å få mer kraft inn i
markedet. Flertallet mener Norge har et stort potensial
for å satse på produksjon av vindkraft, bølgekraft,
tidevannskraft, saltvannskraft og solenergi. Det er også store
muligheter knyttet til bioenergi. Flertallet mener
bruken av vannbåren varme bør økes. Flertallet mener
vannkraft er en viktig fornybar energikilde.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at Regjeringen har som mål å styrke
satsingen på nye fornybare energikilder i årene
fremover, og viser til regjeringserklæringen, hvor det
heter:
"Norge har et stort potensial for nye fornybare energikilder
som vind, bioenergi, sol, bølge og tidevannskraft. Gjennom
satsing på energieffektivisering og nye fornybare energikilder,
kan Norge få et variert og miljøvennlig energisystem."
Dette flertallet viser til at
det foreligger et betydelig potensial i nye fornybare energikilder,
og viser til regjeringserklæringen som fastslår
at Enovas totalmål for energisparing og ny fornybar energi
skal økes.
Dette flertallet imøteser
Regjeringens videre arbeid med å innfase nye fornybare
energikilder som et viktig bidrag for å nå miljømålene,
samtidig som det arbeides med å begrense veksten i forbruket.
Dette flertallet imøteser
initiativ fra Regjeringen for å innføre en langsiktig
tilskuddsordning til husholdningene for å stimulere til
en omlegging til oppvarming basert på fornybar varme, og
til mer energieffektive alternativer i forhold til utstyr i boliger. Støtteordningen
skal administreres av Enova.
Komiteen ønsker å intensivere
arbeidet med opprusting av eksisterende småkraftverk og
enkelte nedlagte verk.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
positive til å vurdere nye fornybare energikilder, men
vil understreke at dette ikke alene kan løse landets fremtidige
energibehov i nevneverdig grad. I en større sammenheng
vil nye fornybare energikilder utgjøre en marginal kapasitet
i overskuelig fremtid.
Disse medlemmer mener nye fornybare
energikilder er et interessant supplement innen norsk energiforsyning,
men at de viktigste energikildene fortsatt i mange år vil
være de tradisjonelle kildene som vannkraft. Samtidig er økt
satsing på innenlandsk bruk av gass til kraftproduksjon
det som vil ha størst fremtidig betydning for norsk forsyningssikkerhet.
Disse medlemmer mener staten
må ta en langt mer aktiv rolle i å sikre utbyggingen
av infrastruktur for naturgass. Myndighetene har en viktig rolle
blant annet i utbygging av vei- og strømnettet, og på samme måte
bør myndighetene sikre "hovedveiene" for naturgass til
bruk i Norge.
Disse medlemmer mener dette må skje
gjennom langsiktige finansieringsordninger og ikke knyttets opp til årlige
bevilgninger på statsbudsjettene, og anbefaler at staten
tar ansvar for at et statlig selskap, alene eller i samarbeid med
andre investorer og/eller store gasskjøpere, som
har ansvaret for å bygge rørledninger og distribusjonssystemer
og mottaksanlegg for LNG og CNG.
Disse medlemmer understreker
at denne type tilførsel av egenkapital er ikke subsidier,
og vil derfor ikke belaste statsbudsjettets utgiftsside. Hensikten
med slike statlige investeringer i infrastruktur er å lette
tilgangen på kapital og redusere risiko og dermed muliggjøre
utbygging av infrastruktur. Disse medlemmer mener
også at investeringer i gassrør selvsagt må sees
opp mot besparelser i investeringer i strømnettet.
Disse medlemmer viser for øvrig
til at Arbeiderpartier flere ganger de siste årene har
fremmet forslag om å opprette et slikt selskap og tilføre
det 3 mrd. kroner i egenkapital. Disse medlemmer har
merket seg at energiministeren uttaler seg positivt til et gassrør
til Grenland, men at Hydro-sjefen Eivind Reiten har sagt at slik
positivitet først er en nyhet dersom det følger
med penger. Disse medlemmer mener det også er
aktuelt å bygge gassrør inn i Trondheimsfjorden,
og mener egenkapitalbeløpet bør legges til 5 mrd.
kroner.
Disse medlemmer er enige i at
forarbeidene til et eventuelt gassrør må gjøres
grundig og at det ikke trengs store penger før en rørledning
er bestemt bygget, men disse medlemmer mener det
er behov for et konkret løfte om at staten tar ansvaret.
Inntil staten gir et slikt tydelig løfte, frykter disse
medlemmer at mange andre aktører sitter på gjerdet.
Det er utelukket at noen private selskaper vil ta på seg
hele risikoen og det økonomiske løftet som trengs.
Disse medlemmer foreslår
derfor:
"Stortinget ber Regjeringen sikre
tilstrekkelig egenkapital til et statlig selskap, som har i oppgave å delta sammen
med andre investorer i langsiktige investeringer i infrastruktur
for transport av naturgass. Selskapet får garantier om
at det skal tilføres 5 mrd. kroner i egenkapital innen
utbygging av hovedinfrastruktur for gass iverksettes."
Vegtrafikksektoren står
for store utslipp og en forventet trafikkvekst. Dette gjør
at det også for Norge nå er aktuelt å introdusere
biodrivstoff iht. EUs Biodrivstoffdirektiv. Komiteens medlem
fra Kristelig Folkeparti er kjent med at Fredrikstad kommune
har landets første anlegg for produksjon av miljøvennlig
og naturlig biogass. Anlegget fungerer teknisk godt, og pr. dato
går 4 busser, 1 renovasjonsbil og noen biler på biogass. Dette
medlem er opptatt av at det tilrettelegges ordninger for
mer bruk av biogass, og ber derfor departementet sette i gang et
arbeid med dette, og slik videreutvikle en spennende og viktig miljøsatsing.
Kap. 1825 Omlegging av
energibruk og energiproduksjon: Oversikt over de postene der partiene
har avvikende forslag til bevilgning. Kapittelsummen inkluderer
summen av alle poster under kapitlet. Tall i parentes viser avvik i
forhold til Regjeringens forslag (i 1000 kr)
Kap. | Post | Formål | St.prp.
nr. 1 | St.prp.
nr. 1 Tillegg nr. 1 | A,
SV
og Sp | H,
KrF
og V |
1825 | | Omlegging
av energibruk og
energiproduksjon | 40 500 | 44 500 | 44 500 | 40 500 (-4 000) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 10 500 | 14 500 | 14 500 | 10 500 (-4
000) |
| 74 | Naturgass | 30 000 | 30 000 | 30 000 | 30 000 |
Det budsjetteres med 5,000 mill. kroner på dette kapitlet
for 2006, som er det samme som for 2005.
Det budsjetteres med i alt 1 mill. kroner på kapitlet for
2006, som er det samme som i 2005.
Det foreslås et uttak på i
alt 148,900 mill. kroner for 2006, som er en økning på 3,4
pst. i forhold til 2005.
Regjeringen Bondevik II foreslår i
St.prp. nr. 1 å bevilge 489,400 mill. kroner på dette
kapitlet for 2006. Dette er en økning på 16,5
pst. i forhold til 2005, og som knytter seg til petroleumsforskning.
Regjeringen foreslår i St.prp. nr.
1 Tillegg nr. 1 å bevilge 505,548 mill. kroner for 2006.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til
Regjeringens budsjettforslag for kap. 1830 Forskning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sitt primære budsjett.
Komiteen mener at
Norge som energinasjon skal være med å bidra til
energiløsninger som kan utløse nye næringsetableringer
som er internasjonalt konkurransedyktige.
Komiteen viser til at Norge har
forutsetninger for å bli en ledende forskningsnasjon. Komiteen deler Regjeringens
ambisjon om å øke den samlede forskningsinnsatsen
til 3 pst. av BNP. Av de mange utfordringer vi har, er den største å øke
næringslivets forskningsinnsats. Komiteen mener
det derfor er viktig at Regjeringen har en nær dialog med
næringslivet og forskningsinstitusjonene for å finne
gode tiltak som gjør det interessant for bedrifter å øke
sin forskning i Norge.
Komiteener
videre positiv til den økte satsingen på petroleumsrelatert
forskning. Komiteen viser til at petroleumsnæringen
er sentral i norsk økonomi og næringsliv, og er
en viktig drivkraft i norsk teknologiutvikling.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser for øvrig
til Regjeringens ambisjon om å øke den samlede
forskningsinnsatsen til 3 pst. av BNP - hvorav 1 pst.
skal være fra offentlige kilder og 2 pst. fra næringslivet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til St.prp.
nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) og slutter seg til Regjeringens
forslag.
Flertallet er tilfreds med at
Regjeringen i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) har økt
bevilgningen på forskningskapitlet med 15 mill kroner. Økningen
går uavkortet til Norges Forskningsråd, og skal
gå til å styrke forskningsprogrammene RENERGI
med 10 mill. kroner og CLIMIT med 5 mill. kroner.
Flertallet understreker viktigheten
av økt satsing på RENERGI-programmene da disse
temamessig dekker mesteparten av den energirelaterte forskningen, med
unntak av forskning knyttet til miljøvennlig gassteknologi
og petroleumsteknologi, og har forventninger til at dette arbeidet
skal gi nasjonen nødvendig kunnskap om fremtidig bærekraftig
forvaltning av landets fornybare energiressurser.
Flertallet mener at Norge som
energinasjon skal være med å bidra til energiløsninger
som kan utløse nye næringsetableringer som er
internasjonalt konkurransedyktige.
Den økte bevilgningen til CLIMIT vil
etter flertallets syn gjøre det lettere å få igangsatt
større forskningsprosjekter som industrien står
bak og bedre tilgangen til deltakelse i større internasjonale
prosjekter.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener det
er riktig at staten bidrar med betydelige forskningsmidler til næringen,
siden størstedelen av inntektene fra petroleumsvirksomheter
tilfaller staten. Økt utvinningsgrad eller mer effektiv
drift betyr særdeles mye for statens inntektsside, noe
også staten må investere i for å få til.
Disse medlemmer vil berømme
industrien for å være en pådriver for
petroleumsrettet forskning. Disse medlemmer er kjent
med at industrien lenge har ønsket at staten skal bidra
med minst 500 mill. kroner årlig til petroleumsforskning.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen Bondevik II økte bevilgningen til petroleumsrettet
forskning betraktelig - med om lag 100 mill. kroner årlig
fra om lag 200 mill. kroner i statsbudsjettet for 2004 til nær 400
mill. kroner i sitt budsjettforslag for 2006.
Disse medlemmer har videre merket
seg regjeringen Bondevik IIs målsetting om at den offentlige støtten
til petroleumsforskning økes til om lag 600 mill. kroner årlig
i løpet av stortingsperioden 2005-2009. En slik satsing
er i tråd med anbefalingene fra næringen og Forskningsrådet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
positive til at petroleumsrettet forskningsvirksomhet bør
vurderes fondsfinansiert, for å sikre langsiktig og forutsigbar
finansiering.
Disse medlemmermener
staten må ta en større rolle i finansieringen
av petroleumsforskningen. Disse medlemmer viser til
at forskningsarbeidet er langsiktig og derfor trenger stor forutsigbarhet. Disse
medlemmer viser til Fremskrittspartiets forslag om et petroleumsforskningsfond
på 10 mrd. kroner, som dessverre ikke fikk støtte
i Budsjett-innst. S. I (2005-2006).
Disse medlemmer mener det kan
være et godt alternativ å la Petoro AS få ansvar
for Statens petroleumsforskning, og for eksempel la Petoro AS få disponere
tilsvarende forskningsmidler innenfor sitt budsjett. Petoro AS er
en uavhengig aktør, som skal sikre statens mål
om økt utvinning. Videre er Petoro AS unntatt årlige budsjettsalderinger,
som kan ramme forskningsarbeidet på en uforutsett og uønsket
måte. Disse medlemmer fremmer derfor følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen utrede
fordeler og ulemper ved å gi Petoro AS ansvaret for myndighetenes bidrag
til petroleumsforskningen, og fremme en sak om dette for Stortinget."
Regjeringen Bondevik II foreslår i
St.prp. nr. 1 å bevilge 91,800 mill. kroner på dette
kapitlet for 2006. Avkastningen fra fondet anslås å gi
en utbetaling på 91,8 mill. kroner i 2006, jf. kap. 4831
post 80.
Regjeringen foreslår i St.prp. nr.
1 Tillegg nr. 1 å bevilge 111,800 mill. kroner for 2006.
Det foreslås å bevilge 20 mill. kroner på ny
post 21 for spesielle driftsutgifter.
Komiteen viser til
at Fondet for miljøvennlig gassteknologi ble opprettet
1. juli 2004, jf. St.prp. nr. 63 og Innst. S. nr. 250 (2003-2004).
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre foreslår en bevilgning
på 116,800 mill. kroner over kap. 1831 Miljøvennlig
gassteknologi. Dette er en økning på 5 mill. kroner
i forhold til Regjeringens forslag. Økningen tas over post
21 Spesielle driftsutgifter. For de øvrige poster slutter disse
medlemmer seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sitt primære budsjett.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til Regjeringens
målsetting om at Norge skal bli verdensledende i miljøvennlig bruk
av gass. Videre slår Regjeringen fast at innenfor rammen
av våre internasjonale klimaforpliktelser må en
større del av naturgassen som utvinnes på norsk
sokkel, tas i bruk innenlands til industri-, energi- og transportformål.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre, viser til at produksjon av gasskraft
må skje innenfor Kyoto-avtalens forpliktelser og inngå i det
internasjonale kvotesystemet som sikrer at de totale utslippene
ikke øker.
Dette flertallet har merket seg
at Regjeringen vil sørge for at arbeidet med å etablere
et fullskala renseanlegg for CO2-fjerning
på Kårstø startes opp, og at myndighetene
vil bidra økonomisk til dette.
Dette flertallet er tilfreds
med at Regjeringen gjennom økonomiske virkemidler og satsing
på ny teknologi vil sørge for at nye konsesjoner
til gasskraft baserers på CO2-fjerning.
Norsk sokkel kan bli et deponeringssted for store mengder CO2 og CO2 kan
brukes til å få mer olje og gass ut av sokkelen.
Dette flertallet støtter
Regjeringens målsetting om at fjerning av CO2-utslippene fra Kårstø skal
skje innen 2009, slik at det blir mulig å bruke denne som trykkstøtte
for felt i Nordsjøen, og at dersom det blir aktuelt å ta
i bruk de gitte konsesjonene for gasskraftverk på Skogn
og Kollsnes, vil Regjeringen også bidra til CO2-fjerning ved disse.
Dette flertallet understreker
viktigheten av at arbeidet med CO2-håndtering
nå er gitt styrket prioritet, og ser dette som et ledd
i en omfattende satsing over flere år. Et slikt omfattende
arbeid skal utføres i nært samarbeid med kommersielle
aktører og ved at staten gjennom et statlig selskap blir
en aktiv part.
Dette flertallet mener staten
må bidra med medfinansiering slik at det kan bygges fullskala-anlegg
for CO2-håndtering. Et statlig
selskap skal få i ansvar å skape en verdikjede
for transport og injeksjon av CO2. Staten
skal bidra økonomisk til å realisere dette.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre mener det ikke må gis nye tillatelser
eller forlengelser av nåværende konsesjoner til
bygging av gasskraftverk uten håndtering av CO2.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at produksjon av gasskraft må skje innenfor Kyoto-avtalens
forpliktelser.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
er tilfreds med at Regjeringen i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006)
har økt bevilgningen på kap. 1831 med 20 mill.
kroner til oppstart av tidskritiske prosjekter knyttet til CO2-håndtering og verdikjede for
CO2.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre mener det bør satses
på utvikling av teknologi for CO2-håndtering,
og viser blant annet til regjeringen Bondevik IIs satsing på dette
området. Disse medlemmer vil her særlig peke
på opprettelsen av Gassnova fra 1. januar 2005, og
opprettelsen av fondet for miljøvennlig gassteknologi fra
1. juli med en fondskapital på 2 mrd. kroner. Fondet
ble opprettet med bakgrunn i behovet for en forutsigbar og stabil
finansiering av utviklingen av miljøvennlige gasskraftteknologier.
Avkastningen fra fondet skal benyttes av Gassnova til å støtte
prosjekter for utvikling og demonstrasjon av miljøvennlige
gasskraftteknologier, slik det er definert under det nye gassteknologiprogrammet.
Disse medlemmer foreslår
i tillegg en bevilgning på kap. 1831 post 21 med 25 mill.
kroner til utvikling av teknologier for CO2-håndtering.
Dette er 5 mill. kroner mer enn forslaget fra Regjeringen i St.prp.
nr. 1 Tillegg nr. 1.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre har merket seg at Naturkraft AS sommeren
2005 besluttet å bygge et gasskraftverk på Kårstø som
vil ha produksjonsstart i 2007. Disse medlemmer viser
til at Naturkraft har konsesjon og utslippstillatelse til et slikt
gasskraftverk.
Disse medlemmer har merket seg
at Regjeringen vil kreve at gasskraftverk i Norge skal ha CO2-håndtering. Videre at den utskilte
CO2 skal transporteres til norsk kontinentalsokkel
hvor den er tenkt å deponeres og brukes som trykkstøtte
for økt oljeutvinning.
Disse medlemmer har videre merket
seg Regjeringens målsetting om at fjerning av CO2 fra gasskraftverket på Kårstø skal
skje innen 2009.
Disse medlemmer viser til at
selv om Regjeringen har varslet at gasskraftverk skal ha CO2-håndtering, så har
Regjeringen ikke villet forplikte seg til at staten skal dekke alle
merutgifter knyttet til Regjeringens planer for CO2-håndtering. Disse
medlemmer viser til at dette har skapt stor usikkerhet hos utbyggerne
av gasskraftverk om de økonomiske rammebetingelsene for
gasskraftverk i Norge. Disse medlemmer viser til
at dersom gasskraftverk i Norge blir pålagt kostnader i
forbindelse med særnorske rensekrav, uten at staten dekker
denne regningen som man ikke har i det øvrige EØS-området,
vil det vanskeliggjøre bygging av flere gasskraftverk i
Norge i overskuelig fremtid.
Disse medlemmer viser til at
CO2-håndtering fra gasskraftverket
på Kårstø er anslått til å koste
rundt 1,5 mrd. kroner. Videre viser disse medlemmer til at
inkludert kostnader til lagring, transport og deponering på sokkelen
er kostnadene anslått å komme opp i om lag 4 mrd.
kroner. Sett i forhold til disse kostnadsanslagene står
en bevilgning på 20 mill. kroner i statsbudsjettet for
2006, slik Regjeringen foreslår, ikke i forhold til de
ambisjoner Regjeringen har varslet at den har.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet merker
seg det store engasjementet i enkelte miljøer for å ta
i bruk CO2-håndtering på gasskraftverk. Disse
medlemmer er litt betenkt over at de politisk orienterte
aktørene ikke først i større grad vil avklare
de politiske, teknologiske og økonomiske risikoer som følger
med visjonene om CO2-håndtering
og verdikjeden. Man bør merke seg at både forskere
og næringslivsledere mener at teknologien langt fra er moden
for bruk. Disse medlemmer er selvsagt kjent med at
det kan være spennende å lage visjoner, men advarer
mot at dette tar form av luftspeiling.
Disse medlemmer merker seg at
Regjeringens entusiasme ikke har smittet over i forpliktelser, ved
at løfter om at staten skal "bidra" ikke vil presiseres
på noen som helst måte. Til tross for gjentatte
forsøk på avklaringer, er det fortsatt ikke bekreftet
om bygging av CO2-håndteringsanlegg
vil gi konsesjonshavere på Kårstø, Kollsnes
og Skogn CO2-kostnader utover kostnaden
for CO2-kvotene. Det er enda mer uvisst
hvilke CO2-kostnader utbyggere av eventuelt
nye konsesjoner vil få, og det er et paradoks at den norske
gasskraftdebatten så langt har vært begrenset
til å diskutere kun de tre gitte konsesjoner. Det er bemerkelsesverdig
dersom et gasskraftverk på Mongstad, Tjeldbergodden eller Grenland
får strengere konsesjoner, og dermed i realiteten anses
som mer miljøfarlig enn på Kårstø.
Disse medlemmer frykter at et
overdrevet fokus på CO2-håndtering
gjør at kraftperspektivet kommer i skyggen. På Statnetts
høstkonferanse i november 2005 advarte Statnett mot kraftkrise
i 2010. Tatt i betraktning av at selv energiministeren har bekreftet
en underdekning av kraft, så er det en særdeles
beklagelig situasjon.
Disse medlemmer vil advare mot å sette
norsk kraftbehov på vent mens CO2-teknologi
utvikles. Det er fortsatt en rekke usikkerhetsmomenter ved denne teknologien
og det omfanget man diskuterer. Disse medlemmer mener
det vil være mest fornuftig å sikre energiforsyningen
ved bygging av nødvendig kraftproduksjon, og så kjøre
et CO2-utviklingsprosjekt parallelt.
Andre løsninger vil være å spille rullett
med norsk kraftkrevende industri.
Kap. 1831 Miljøvennlig
gassteknologi: Oversikt over de postene der partiene har avvikende
forslag til bevilgning. Kapittelsummen inkluderer summen av alle
poster under kapitlet. Tall i parentes viser avvik i forhold til
Regjeringens forslag (i 1000 kr)
Kap. | Post | Formål | St.prp.
nr. 1 | St.prp.
nr. 1 Tillegg nr. 1 | A,
SV
og Sp | H,
KrF
og V |
1831 | | Miljøvennlig
gassteknologi
(jf. kap. 4831) | 91 800 | 111 800 | 111 800 | 116 800 (+5 000) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
(ny) | 0 | 20 000 | 20 000 | 25 000 (+5
000) |
| 51 | Overføring til
innovasjonsvirksomhet | 91 800 | 91 800 | 91 800 | 91 800 |
Det budsjetteres med 91,800 mill. kroner på dette kapitlet
for 2006.
Det foreslås å bevilge 19,850
mill. kroner på dette kapitlet for 2006, som er en økning
på 1,35 mill. kroner i forhold til bevilgningen i 2005
under kap. 1800 post 70.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til
Regjeringens budsjettforslag for kap. 1832 Internasjonalisering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sitt primære budsjettt.
Komiteen mener det
er viktig å utvikle internasjonaliseringen av petroleumsvirksomheten.
Det gjelder hensynet til vår egen virksomhet med de muligheter
vi har til å øke verdiskaping og sysselsetting
i norsk petroleumsindustri ved bl.a. å profilere norsk
olje- og gassteknologi overfor andre lands myndigheter og industri.
Samtidig kan vi dele våre erfaringer og vår kunnskap
med andre land der norsk industri har interesser, og da spesielt
overfor utviklingsland.
Komiteen peker på den
betydelige kompetanse som er bygget opp i petroleumsnæringen
i Norge siden den første oljen ble funnet utenfor kysten
vår for 35 år siden. Komiteen mener
at internasjonalisering av petroleumsvirksomhet i form av norsk
deltagelse i petroleumsutvinning i andre land gir oss en mulighet
til å benytte og videreutvikle denne kompetansen også etter
at olje- og gassproduksjonen på norsk sokkel etter hvert
vil flate ut. På denne måten kan vi sikre at vi beholder
vår kompetanse på dette området, selv
om vår egen petroleumsproduksjon vil være avtagende.
Komiteen viser til at det er
stor oppmerksomhet omkring problemer med korrupsjon, og understreker viktigheten
at industrien tar disse utfordringene på alvor. Komiteen viser
videre til at stiftelsen "INTSOK" er et viktig redskap for myndighetene
i denne sammenheng. Stiftelsen har også en sentral rolle i
arbeidet med å få til profilering av arktisk teknologi
i forhold til bl.a. miljøstandarder.
Komiteen understreker også betydningen
av stiftelsen "PETRAD" når det gjelder forvaltning og kompetanseoppbygging
innenfor petroleumsområdet. Dette gjelder særlig
i forhold til utviklingsland, og det legges bl.a. vekt på helse,
miljø, sikkerhet, etikk, korrupsjon, menneskerettigheter,
beredskapsarbeid m.m. Andre av våre samarbeidsland har
gjennom samarbeidsavtaler fått tilgang til vår
kompetanse, både på forvaltningssiden og på den
industrielle side.
Det foreslås å bevilge 20 400,000
mill. kroner på dette kapitlet for 2006, som er en reduksjon
på 12,1 pst. i forhold til 2005.
Komiteen er kjent
med at det er høy aktivitet i oljenæringen, og
at 2005 ligger an til å bli et rekordår for investeringer
på sokkelen. Komiteen har merket seg at
SDØEs andel av investeringene på kontinentalsokkelen
forventes for 2006 å bli 19 400 mill. kroner.
Komiteen konstaterer at Statoil
har gjort en ny gjennomgang av Snøhvitprosjektets fremdrift,
og ytterligere kostnadsøkninger og forsinkelser. Etter
siste kostnadsøkning utgjør SDØEs andel
av investeringene til Snøhvitprosjektet om lag 2 400
mill. kroner i 2006.
Komiteen har merket seg at Gullfaks, Åsgard, Heidrun,
Norne og Grane var de feltene som bidro til den største
verdiøkningen i SDØEs portefølje i 2004, mens
Troll gass og Gassled hadde størst negativ endring i 2004.
Komiteen vil understreke at petroleumsvirksomheten
i Barentshavet og Norskehavet skal være verdens fremste
i forhold til oljevernberedskap og miljøovervåking,
og at Norge må delta i utviklingen av petroleumsvirksomheten
i nord i samspill med Russland.
Komiteen mener at Regjeringen
må legge forholdene til rette for produksjon av olje og
gass fra norsk kontinentalsokkel i et bærekraftig og langsiktig
perspektiv.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
vil slå fast at det i Nordland VI ikke skal igangsettes
petroleumsvirksomhet i stortingsperioden 2005-2009. Når
den helhetlige forvaltningsplanen foreligger, skal det for de øvrige
havområdene utenfor Lofoten og nordover, inkludert Barentshavet,
avgjøres hvilke områder som skal åpnes, og
hvilke områder det ikke skal foregå petroleumsaktivitet
i. Dette skal bestemmes av Stortinget.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre etterlyser en nødvendig avklaring
fra Regjeringen om dens målsettinger for petroleumsnæringen
i nord. Disse medlemmer merker seg at utenriksministeren
til stadighet gir inntrykk av at Regjeringen satser på nordområdene.
Olje- og energiministerens tidvise offensiv gir også inntrykk
av at saken er avklart, mens miljøvernministeren tydeligvis ønsker
verneområder i Barentshavet. Miljøvernministeren
skapte for øvrig unødvendig usikkerhet om norsk vilje
til petroleumsaktivitet i nord gjennom sin midlertidige stans av
leteboringen på Goliat.
Disse medlemmer merker seg at
regjeringspartiene sier at Stortinget skal avgjøre fremtiden
for petroleumsvirksomhet i nordområdene etter at forvaltningsplanen
er fremlagt. Disse medlemmer merker seg samtidig
at Regjeringen har lovt at 19. konsesjonsrunde skal gå som
planlagt, hvor tildelingene skal skje 1. kvartal. Disse medlemmer merker
seg at Regjeringen da kan ende opp med å tildele leteområder
i 1. kvartal 2006, som Stortinget kanskje verner noen måneder
senere.
Disse medlemmerfrykter
for øvrig at konklusjonene i den varslede forvaltningsplanen
for Barentshavet allerede er tatt. På Sosialistisk Venstrepartis landsstyremøte
25.-27. november 2005 refereres følgende fra Sosialistisk
Venstrepartis websider:
"Synet av petroleumsglade herrer øker kamplysten hos
meg, fortalte Miljøvernminister Helen Bjørnøy
til Sosialistisk Venstrepartis første landsstyremøte
etter at de overtok Miljøverndepartementet. Hun lovet at
verneplanen for Barentshavet skulle være klar i løpet
av våren 2006."
Disse medlemmermerker
seg at Sosialistisk Venstreparti selv omtaler "forvaltningsplanen"
som "verneplanen". Tatt i betraktning at det er Miljøverndepartementet
som koordinerer dette arbeidet, etterlates det liten troverdighet
til at det gjøres et objektivt arbeid som gir en helhetlig
plan som ser miljø og næringsvirksomhet i ett.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre støtter en forsiktig linje når
det gjelder petroleumsvirksomhet i Barentshavet, med bakgrunn i
den sårbare naturen og fiskeressursene som finnes der.
På grunn av sårbarheten bør det opprettes
petroleumsfrie soner.
Disse medlemmervil
etablere petroleumsfrie soner utenfor Lofoten, Vesterålen
og i Barentshavet.
Det budsjetteres med 144 100,000 mill.
kroner på dette kapitlet for 2006, som er en økning
på 50,4 pst. i forhold til 2005. Endringen knytter seg
hovedsakelig til økt oljepris. Inntektsanslaget for 2006
er beregnet på grunnlag av en forventet oljepris på kr 350
pr. fat.
Komiteen viser til
at økningen i driftsinntekter for SDØE med 47 400
mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2005, i all hovedsak
knytter seg til økt oljepris.
Komiteen viser ellers til budsjettfremlegget,
og har ingen merknader utover det.
Det budsjetteres med 406,000 mill. kroner på dette kapitlet
for 2006, som er en reduksjon på 1,0 pst. i forhold til
2005.
90-posten (Avdrag) på 400,2 mill. kroner
behandles av finanskomiteen utenfor rammeområdet.
Komiteen viser til
at Statnett SF har en svært viktig samfunnsmessig rolle
for energiforsyningen, knyttet til balanse mellom produksjon og
forbruk samt forsyningssikkerhet i det sentrale overføringsnettet,
som systemansvarlig i det norske kraftsystemet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
er kjent med at Statnett SF den 28. januar 2005 søkte
om tilførsel av 2,5 mrd. kroner i egenkapital, og at regjeringen
Bondevik II avslo søknaden. Flertallet er
tilfreds med at Regjeringen vil foreta en vurdering av Statnetts
søknad om egenkapital.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre foreslår:
"Stortinget ber Regjeringen sørge
for at Statnett som systemansvarlig nettselskap, har virkemidler
som setter Statnett i stand til å sikre kraftforsyningen
i kritiske perioder."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
Statnetts kapitalbehov må behandles snarest mulig. Disse
medlemmer viser til at Statnett har et betydelig investeringsbehov
i sentralnettet, og at dagens kraftbehov må møtes
i dag, ikke om 5 år.
Disse medlemmer viser til at
det i Møre-området er økende frykt for
kraftkrise. Disse medlemmer har merket seg at energiministeren
mener gasskraftverk, som Statnett mente var den nødvendige løsningen,
ligger langt frem i tid (jf. Europowers novemberutgave 2005). Olje-
og energiministeren tror at nettforsterkninger er en bedre løsning. Disse medlemmer er
litt overrasket over at slike uttalelser ikke følges opp
med handling i statsbudsjettet.
Disse medlemmer frykter at manglende
tilførsel av egenkapital kan gå utover strømkundene,
ved at Statnett får dårlig "rating" og dermed
høyere lånerente. I tillegg må Statnett
da finansiere nye investeringer gjennom økt nettleie. Alternativet
vil være reduserte investeringer i nettet, som kan gå ut
over forsyningssikkerheten. Disse medlemmer mener
det ikke er et akseptabelt alternativ.
Disse medlemmer mener også at
Regjeringens torpedering av Konkurransetilsynet i TEV/Statkraftsaken
innebærer at Regjeringen må ta et spesielt stort ansvar
for å sikre en reell nordisk konkurranse på kraftmarkedet,
ved at flaskehalser fjernes. Disse medlemmer viser
til forslag i Budsjett-innst. S. nr. 6 (2005-2006) om å bevilge
2 mrd. kroner til Statnett.
Det budsjetteres med 24,250 mill. kroner på dette kapitlet
for 2006, som er en reduksjon på 50 pst. i forhold til
2005. Rentene er knyttet til foretakets serielån med en
saldo på 400,2 mill. kroner pr. 1. januar 2006.