Regjeringen varslet i Soria Moria-erklæringen
at det er behov for å sikre at bestemmelsene om at utenlandske
arbeidstakere tilbys samme lønns- og arbeidsvilkår som
norske arbeidstakere, blir overholdt. Som et ledd i dette arbeidet
legges det nå fram en handlingsplan mot sosial dumping.
Regjeringen legger samtidig vekt på at tiltakene som presenteres
i handlingsplanen ikke må undergrave de positive sidene
ved arbeidsinnvandringen og hindre et velfungerende og fleksibelt
arbeidsmarked.
Regjeringen er positiv til den nye arbeidskraftinnvandringen
som følger av EU-utvidelsen. For å sikre at arbeidstakere
som kommer hit fra de nye EØS-landene tilbys ordnede lønns-
og arbeidsvilkår, vil Regjeringen foreta en bred vurdering
av lovverk og virkemidler.
Regjeringen har besluttet å forlenge
overgangsordningene for arbeidstakere fra de nye EØS-landene,
jf. St.meld. nr. 9 (2005-2006). Ordningene bidrar etter Regjeringens
vurdering til ryddige forhold for individuelle arbeidstakere, samtidig
som de ikke hindrer tilgang av nødvendig arbeidskraft fra
de nye medlemslandene. I utgangspunktet blir ordningene videreført for
en treårsperiode fra 1. mai 2006. Det skal likevel foretas
en ny vurdering i løpet av denne perioden, blant annet
på bakgrunn av utsiktene til et strammere arbeidsmarked,
bedre sikkerhet for ordnede lønns- og arbeidsvilkår
og endringer i overgangsordningene i andre nordiske land som kan
føre til at konkurransen om arbeidskraft øker.
Overgangsordningene gjelder ikke for leverandører av
tjenester. Virksomheter fra hele EØS-området kan dermed
fritt medbringe egne arbeidstakere til Norge for å utføre
tjenester for en avgrenset periode. For arbeidstakere som ikke er
omfattet av overgangsreglene, såkalte utsendte arbeidstakere,
stilles det ikke spesielle krav til lønns- og arbeidsvilkår
utover de som følger av arbeidsmiljølovens utsendingsregler,
og eventuelle allmenngjorte tariffavtaler, jf. nærmere
omtale i St.meld. nr. 9 (2005-2006). Når overgangsreglene
avvikles, vil det samme regelverket gjelde både for individuelle
og utsendte arbeidstakere. Før avvikling må det
derfor iverksettes tiltak som på best mulig måte
kan sikre likeverdige og ordnede forhold på det norske
arbeidsmarkedet.
Etter Regjeringens vurdering er det sosial dumping av
utenlandske arbeidstakere både når de utsettes
for brudd på helse-, miljø- og sikkerhetsregler,
herunder regler om arbeidstid og krav til bostandard, og/eller
når de tilbys lønn og andre ytelser som er uakseptabelt
lave sammenliknet med hva norske arbeidstakere normalt tjener eller
som ikke er i tråd med allmenngjøringsforskrifter,
der slike gjelder. Sosial dumping er i tillegg uheldig for andre
arbeidstakere og virksomheter i Norge, fordi det kan føre
til en urettferdig konkurransesituasjon med urimelig press på opparbeidete
rettigheter og svekket rekruttering til særlig utsatte
yrker og bransjer, og fordi seriøse bedrifter kan tape
oppdrag og kunder til useriøse aktører.
Overgangsreglene for arbeidstakere fra de nye
EØS-landene kan i noen grad ha ført til en vridning
mot fiktiv tjenesteyting for å unngå kravene om
norske lønns- og arbeidsvilkår. I utformingen
av tiltak mot sosial dumping vil Regjeringen være særlig
oppmerksom på forhold som kan bidra til uheldige vridninger
i tilpasningen til regelverket og hindre forsøk på omgåelser.
En viss økning i antallet registrerte
enkeltpersonsforetak fra utlandet kan ses i sammenheng med at det
som følge av mer bruk av allmenngjøring gjelder
krav om lønns- og arbeidsvilkår for individuelle
arbeidstakere og ikke for enkeltpersonsforetak. Arbeidstilsynet
og Petroleumstilsynet må i sitt tilsynsarbeid være
oppmerksom på forsøk på å omgå reglene
i arbeidsmiljøloven og allmenngjøringsloven. Det
er de reelle forhold som skal legges til grunn i vurderingen av
om lovgivningen skal komme til anvendelse eller ikke. Det vises i
denne sammenheng til bestemmelsen i arbeidsmiljøloven § 15-7
tredje ledd, som innebærer at arbeidsgiver, med mindre
det er nødvendig av hensyn til virksomhetens fortsatte
drift, ikke lovlig kan si opp en arbeidstaker og sette ut vedkommendes
arbeidsoppgaver til en selvstendig oppdragstaker. Også regelverket om
offentlige anskaffelser inneholder regler som kan bidra til at arbeidstakere
ikke erstattes av selvstendige oppdragstakere i unødvendig
grad.
Handlingsplanen mot sosial dumping omfatter
tiltak som Regjeringen mener kan bidra til å nå målet
om ordnede lønns- og arbeidsvilkår for alle og
et seriøst arbeidsmarked. Disse er nærmere omtalt
i meldingens punkt 6.3 og oppsummeres i boks 3.6 i meldingen. En mer
utfyllende omtale er gitt i St.meld. nr. 9 (2005-2006). Regjeringen
vil rapportere jevnlig til Stortinget om oppfølgingen av
tiltakene i handlingsplanen. Tiltakene vil bli justert underveis
dersom utviklingen viser at det er nødvendig.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre, tar
dette til orientering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
enige og deler Regjeringens positive holdning til arbeidskraftinnvandring
fra de nye EU-landene og understrekingen av at disse arbeidstakerne
må bys de samme lønns- og arbeidsvilkår
som norske arbeidere. Disse medlemmer mener det er
grunnlag for en grundig gjennomgang av de norske velferdsordningene
med tanke på avgrensninger og eventuelle tilpasninger i
forhold til en eventuell økt innvandring fra EØS-land,
og også med tanke på utviklingen ved eventuellt
bortfall av overgangsordninger senere.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre vil peke på at det stadig blir viktigere
for Norge å tiltrekke seg arbeidskraft og kompetanse. Arbeidsmarkedet
er allerede svært stramt, og ledigheten forventes å falle
ytterligere i de kommende månedene. I enkelte næringer
kan man ikke klare seg uten arbeidskraften fra øst. I en
slik situasjon mener disse medlemmer at utenlandske
arbeidstakere utgjør en ressurs som vi ikke har råd
til å si nei til.
Disse medlemmer har merket seg
at Regjeringen skriver følgende i St.meld. nr. 9 (2005-2006):
"Det er venta at arbeidsmarknaden vil bli endå betre i
2006. Det kan tilseie at overgangsordningane bør kunne
opphevast utan vesentlege negative effektar for arbeidsmarknaden.
Det er venta at fleire land vil oppheve overgangsordningane. Det
kan auke konkurransen om arbeidskrafta frå dei nye EØS-landa.
Høgare økonomisk vekst i dei nye EØS-landa
enn i dei gamle EØS-landa gjer også at situasjonen
på arbeidsmarknaden i heimlandet er vorten betre. Prognosar
frå OECD tyder på framleis sterk vekst i dei nye
EØS-landa dei næraste to åra. Dei nemnde
forholda dreg i retning av at overgangsordningane kan opphevast."
Disse medlemmer er enige i disse
vurderingene, og mener på denne bakgrunn at det ikke finnes
noen tungtveiende grunner til å opprettholde overgangsordningene.
Disse medlemmer har merket seg
at Sverige, Storbritannia og Irland, som var de eneste landene som ikke
innførte restriksjoner på arbeidsinnvandring fra
de nye EØS-landene, har opplevd en nedgang i arbeidsledigheten, økt
sysselsetting og sterkere økonomisk vekst enn mange av
landene som har innført overgangsordninger.
Disse medlemmer har videre merket
seg at Den europeiske faglige samorganisasjon, EFS, har tatt til orde
for at de nåværende overgangsreglene for arbeidskraft
fra de nye EU-landene skal tas bort. EFS slår fast at begrensningene
i bevegelighet for arbeidskraften fra de nye medlemslandene står
i strid med grunnleggende rettigheter for enkeltmennesket, og mener
målet må være fri bevegelighet innenfor
hele den utvidede unionen.
Disse medlemmer vil understreke
at det er en klar forutsetning at alle som jobber i Norge skal ha skikkelige
lønns- og arbeidsvilkår, og at det må føres nøye
kontroll med at gjeldende regelverk for lønnsbetingelser
og arbeidsmiljø overholdes. Disse medlemmer synes
derfor det er positivt at Regjeringen foreslår å styrke
Arbeidstilsynets og Petroleumstilsynets ressurser og sanksjonsmidler,
slik at de settes bedre i stand til å ivareta sitt tilsynsansvar.
Disse medlemmer har merket seg
at Regjeringen vil vurdere ordningen med allmenngjøring
av tariffavtaler grundig, herunder problemstillingene knyttet til
innsynsrett for tillitsvalgte. Disse medlemmer vil
peke på at en innsynsrett for tillitsvalgte i lønns-
og arbeidsvilkår, også i virksomheter hvor den aktuelle
fagforeningen ikke har medlemmer, reiser mange spørsmål
av både EU-rettslig, arbeidsrettslig, konkurranserettslig,
offentligrettslig og personvernrettslig karakter. Det forutsettes
at Regjeringen foretar en grundig vurdering av disse problemstillingene,
før man foreslår eventuelle endringer i regelverket.
Disse medlemmer vil minne om
at krav om norske lønns- og arbeidsvilkår i tråd
med ILO-konvensjon nr. 94 ble gjennomført for statlige
anbudsprosesser av Samarbeidsregjeringen i juni 2005. Disse
medlemmer merker seg med tilfredshet at dette kravet nå også varsles
gjennomført for kommunal sektor.
Disse medlemmer merker seg videre
at Regjeringen varsler innføring av et ansvar for byggherren
for å ta inn klausuler i kontrakter med underleverandører for å sikre
at arbeidstakerne får lønns- og arbeidsvilkår i
tråd med allmenngjøringsforskrifter. Disse
medlemmer vil peke på at det er prinsipielle betenkeligheter
knyttet til et lovbestemt krav om å innta i en kontraktstandard
et krav om at en spesifikk forskrift skal følges. Dette
kan for det første lede til en oppfatning om at noen lov-
eller forskriftskrav er viktigere enn andre, ettersom det ikke er
mulig å liste opp alle aktuelle lov- og forskriftskrav.
Videre kan en slik plikt lede til at byggherren utilsiktet får
overført administrative oppgaver med oppfølging
som tilligger tilsynsmyndighetene.
Disse medlemmer registrerer at
Regjeringen tar sikte på å gjeninnføre
krav om arbeids- og oppholdstillatelse for utenlandske sjøfolk
på skip under fremmed flagg som frakter gods eller passasjerer
mellom norske havner. Disse medlemmer vil vise til
begrunnelsen for at Samarbeidsregjeringen fjernet kravet om arbeids-
og oppholdstillatelse, nemlig at et krav om arbeidstillatelse for
bemanning på utenlandske skip kan oppfattes som en restriksjon
i internasjonal skipsfart og i forhold til prinsippet om fri adgang
til transportmarkedene. Begrensning av konkurransen i norsk innenriksfart
som følge av krav om arbeidstillatelse, vil forsterke avstandsulemper
og gi dyrere og dårligere transporttilbud for norsk næringsliv.
Det vil svekke norsk konkurranseevne samt forhindre det miljø-
og transportpolitiske målet om å overføre
gods fra vei til sjø. Dessuten har kravet om arbeidstillatelse
i liten grad blitt håndhevet, og vil være svært
ressurskrevende å håndheve. Disse medlemmer mener
denne begrunnelsen fortsatt har gyldighet.
Disse medlemmer synes det er
positivt at Regjeringen vil sikre en bedre samordnet innsats fra
statlige etater mot sosial dumping, svart arbeid og økonomisk kriminalitet.
Videre registrerer disse medlemmer med tilfredshet
at Regjeringen ønsker å videreutvikle samarbeidet
mellom myndighetene og partene i arbeidslivet om å motvirke
sosial dumping. Disse medlemmer legger til grunn
at alle hovedsammenslutningene av arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjoner
vil bli trukket med på lik linje i dette samarbeidet.