Arbeidskraften er vår viktigste ressurs.
Verdiskapingen avhenger av hvor effektivt vi utnytter den. Skal
vi oppnå høy yrkesdeltakelse, lav ledighet og
redusert fattigdom, må det føres en aktiv arbeidsmarkedspolitikk som
både legger til rette for at arbeidssøkere kommer
i arbeid og motvirker utstøting fra arbeidslivet. Det er også viktig å ha
målrettede tiltak overfor grupper med de svakeste kvalifikasjonene
i arbeidsmarkedet. I møte med voksende utgifter til pensjoner,
helse og omsorg er en godt innrettet sysselsettingspolitikk avgjørende
for å sikre framtidig vekst i levestandard og bærekraftige offentlige
finanser.
Yrkesdeltakingen i Norge er høy i forhold
til gjennomsnittet for OECD-landene, og arbeidsledigheten er lav.
Antall arbeidede timer pr. sysselsatt er imidlertid relativt lavt
i internasjonal målestokk. Den gjennomsnittlige arbeidstiden
pr. sysselsatt har avtatt med i underkant av 25 pst. siden 1970.
Avgangen fra arbeidslivet til ulike trygdeordninger har dessuten økt
sterkt, særlig siden midten av 1990-tallet. Det er en betydelig utfordring,
men helt nødvendig, å snu denne utviklingen og å sikre
arbeidslinjen. Utfordringene forsterkes av at demografien trekker
i retning av bare moderat vekst i arbeidsstyrken framover. Aldringen
av befolkningen understreker behovet for en pensjonsreform som stimulerer
til fortsatt arbeidsinnsats. Regjeringen vil gjennomgå virkemidlene
rettet mot personer i yrkesaktiv alder og utvikle strategier med
sikte på å øke arbeidstilbudet. Det vil
bl.a. innebære en vurdering av regelverk, stønader,
tiltak og tjenester, der målet er å styrke innsatsen
for å få flere tilbake i jobb. Opprettelsen av
den nye statlige Arbeids- og velferdsetaten og etableringen av arbeids-
og velferdsforvaltningen i samarbeid mellom staten og kommunene
(NAV-reformen), vil være et viktig virkemiddel for å få flere
i arbeid. Økt arbeidsinnvandring vil også kunne
gi et positivt bidrag til å sikre et større arbeidstilbud.
Intensjonsavtalen om et inkluderende arbeidsliv
(IA-avtalen) er et sentralt virkemiddel i strategien for å nå overordnede
mål i sysselsettings-, arbeidsmiljø- og inkluderingspolitikken.
Avtalen ble opprinnelig inngått i 2001 av regjeringen Stoltenberg
I. Regjeringen ble i desember 2005 enig med partene i arbeidslivet
om å videreføre IA-avtalen for en ny fireårsperiode.
De operative målene i den opprinnelige avtalen var å redusere sykefraværet
med minst 20 pst. i avtaleperioden, få tilsatt flere arbeidstakere
med redusert funksjonsevne og øke den reelle pensjoneringsalderen.
Evaluering av IA-avtalen høsten 2005 konkluderte med at
det var oppnådd lite på nasjonalt nivå i
forhold til delmålene i avtalen, med unntak av at sykefraværet
hadde falt med vel 10 pst. Målet om reduksjon i sykefraværet
på 20 pst. er forlenget fram til 2009 i den nye avtalen.
Regjeringen og partene i arbeidslivet vil konkretisere målformuleringene
i avtalen og utrede alternative virkemidler innenfor IA-avtalens
gjeldende økonomiske rammer i løpet av første
halvår 2006.
Regjeringen har i Ot.prp. nr. 47 (2005-2006)
fremmet forslag til lov om arbeids- og velferdsforvaltningen. Det
er lagt opp til at den nye Arbeids- og velferdsetaten opprettes
fra 1. juli i år. Innen 2010 skal det være etablert
lokale kontorer som dekker alle landets kommuner. De nye NAV-kontorene
kan ta i bruk både statlige og kommunale virkemidler for å hjelpe
brukerne med å komme inn i arbeidslivet, beholde jobben,
eller komme tilbake til arbeid. NAV-reformen skal bidra til å få flere
i arbeid, redusere forskjeller og avskaffe fattigdom.
I tråd med en forventet bedring på arbeidsmarkedet ble
det i tilleggsnummeret til statsbudsjettet for 2006 lagt til grunn
at de ordinære arbeidsmarkedstiltakene skulle reduseres
fra 14 000 plasser i første halvår 2006 til
11 000 plasser i andre halvår. Utviklingen i arbeidsmarkedet
hittil i år er enda bedre enn det som ble lagt til grunn
i fjor høst. Etterspørselen etter arbeidskraft fortsetter å øke,
arbeidsledigheten avtar sterkt og det er økende knapphet
på enkelte typer arbeidskraft. Den registrerte ledigheten
er nå bare om lag 8 000 personer over nivået
mot slutten av 1990-tallet, da det var betydelig mangel på arbeidskraft
i flere sektorer. I meldingen legges det til grunn en ytterligere
bedring i arbeidsmarkedet i inneværende år, jf.
omtale i punkt 2.2. I denne situasjonen er det særlig viktig å innrette arbeidsmarkedspolitikken
med sikte på å stimulere overgangen til arbeid.
Så langt som mulig bør innelåsing i langvarige
tiltak unngås. Selv om konjunktursituasjonen på arbeidsmarkedet
er bedret de siste månedene, er det fortsatt arbeidssøkere
som har vanskeligheter med å vinne innpass i arbeidslivet. Regjeringen ønsker
en fortsatt sterk innsats overfor grupper med de svakeste kvalifikasjonene
i arbeidsmarkedet, slik det ble lagt opp til i budsjettet for 2006. Det
legges til grunn et nivå på de ordinære
arbeidsmarkedstiltakene på 11 000 plasser i andre
halvår.
Regjeringen vil også trappe opp de
spesielle arbeidsmarkedstiltakene for yrkeshemmede med i alt 1 000 plasser
i andre halvår 2006 medregnet plasser for å bekjempe
og forebygge fattigdom. Dette gir et gjennomsnittlig tiltaksnivå på anslagsvis
27 300 plasser for yrkeshemmede i andre halvår
2006. Oppfølgings- og formidlingsrettede tiltak rettet
mot ordinært arbeidsliv vil bli prioritert. For å gi
mulighet for en målrettet oppfølging av flere
yrkeshemmede tiltaksdeltakere foreslår Regjeringen i tillegg å styrke
bevilgningen til personellressurser i Aetat.
Arbeidsinnvandring og mobilitet av arbeidskraft over
landegrensene kan bidra til å lette knappheten på arbeidskraft
i oppgangskonjunkturer, redusere økningen i arbeidsledigheten
i nedgangskonjunkturer og øke produksjonskapasiteten og
veksten i norsk økonomi. Etter EØS-utvidelsen
1. mai 2004 har arbeidsinnvandringen fra de nye EØS-landene
til Norge økt sterkt. Antall personer med gyldig arbeidstillatelse
har økt fra om lag 17 000 ved inngangen til 2004
til om lag 31 000 ved inngangen til 2006. Om lag 70 pst.
av denne økningen skyldes arbeidsinnvandring fra de nye
EØS-landene. Dette har bidratt til å avhjelpe
mangel på arbeidskraft, særlig i bygg- og anleggssektoren.
Det vises til punkt 3.5 i meldingen for nærmere omtale
av sysselsettingspolitikken.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, tar dette til
orientering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til
at regjeringspartiene før valget i 2005 lovet velgerne å prioritere
de fattige og de som trengte det mest. Det står i dag om
lag 28 000 mennesker i kø for å få plass
i en attføringsbedrift, og mange av disse har ventet lenge
på en slik plass. Mange av disse er psykisk syke, rusmisbrukere
og funksjonshemmede. Med dette som bakgrunn er disse medlemmer forundret
over at Regjeringen i revidert nasjonalbudsjett foreslår å spare
172 mill. kroner i midlene til spesielle arbeidsmarkedstiltak.
Disse medlemmer vil peke på at
man her velger å kutte i overføringene til noen
av de mest sårbare gruppene. Disse medlemmer frykter
at konsekvensen av forslaget vil bli flere langtidsledige.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti foreslår å opprettholde
den tidligere vedtatte bevilgningen til spesielle arbeidsmarkedstiltak
i 2006. Dette vil gi vel 3000 flere tiltaksplasser i 2006 enn det
Regjeringen legger opp til i sitt forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
fremheve betydningen av gode, stabile og konkurransedyktige rammebetingelser,
som en vesentlig forutsetning for vekst i norsk næringsliv.
Disse medlemmer er tilfreds med
at antall arbeidsledige har gått ned, og at stadig flere
får ta del i arbeidslivet, og gjennom dette bidrar til
verdiskaping. Allikevel er det fortsatt viktig å ha sterkt
fokus på arbeidet med å bekjempe arbeidsledigheten,
bl.a. gjennom aktivt å legge til rette for gode rammebetingelser for
næringslivet, og sørge for investeringer som kommer
næringslivet til gode, bl.a. gjennom en skikkelig satsing
på infrastruktur.
Disse medlemmer vil samtidig
påpeke at det er viktig å få på plass
nødvendige endringer i arbeidsmiljøloven, slik
at næringslivet får bedre rammevilkår bl.a.
gjennom å liberalisere reglene for overtidsarbeid og midlertidige
ansettelser. Spesielt for konkurranseutsatt næringsliv
som er sesongbasert, vil dette være viktig for å sikre
arbeidsplasser i fremtiden.
Disse medlemmer har heller ingen
tro på at økt innvandring vil kunne løse
eventuell mangel på arbeidskraft som kan oppstå.
Innvandrere vil i stort omfang ta med seg familie og barn, og summen
av hva de trenger av private og offentlige tjenester vil ofte overgå det
en enkelt arbeidstaker vil kunne bidra med på arbeidsmarkedet.
I tillegg kommer de sosiale og kulturelle utfordringene som innvandringen
fører med seg.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre er redd for at Regjeringen undervurderer behovet
for arbeidskraft i framtiden. Mange bransjer og sektorer har allerede
i dag problemer med å rekruttere kvalifisert arbeidskraft.
Signalene Regjeringen sender ut går alle i feil retning:
Det blir vanskeligere med midlertidige ansettelser og overtidsjobbing,
AFP-ordningen som gjør at det lønner seg å gå tidlig
i pensjon videreføres til 2010, overgangsordningene for arbeidsinnvandring
for nye EØS-borgere videreføres og private høyskoler
som utdanner arbeidstagere det er stor etterspørsel etter
- bl.a. innenfor omsorgssektoren - mister støtte og står
i fare for å nedlegges.
Disse medlemmer ønsker å gå i
motsatt retning gjennom å åpne for økt
arbeidsinnvandring til Norge og å gi næringslivet
bedre rammevilkår bl.a. gjennom de endringene i arbeidsmiljøloven
som den forrige regjering foreslo.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti vil peke på at personer som er kvalifisert
for arbeid i Norge, men som opplever å bli holdt utenfor arbeidslivet,
i større utstrekning enn i dag bør ha mulighet
til å få et integreringstilskudd den første
tiden vedkommende er i arbeid. Dette innebærer at disse
kan tilby arbeidsgiverne lønnstilskudd dersom bedriften
gir dem mulighet til å prøve seg i arbeid. Dette
medlem mener dette vil bidra til at flere vil kunne komme i
arbeid. Dette medlem foreslår at det bevilges
10 mill. kroner ekstra til arbeidsmarkedstiltak (lønnstilskudd)
til innvandrere.
Dette medlem viser for øvrig
til sine forslag i Innst. S. nr. 205 (2005-2006).
Komiteens medlem fra Venstre deler Regjeringens
syn på at arbeidskraften er vår viktigste ressurs.
Et av Norges konkurransefortrinn er også "rimelig" arbeidskraft
med høy utdannelse. Dette må vi utnytte, og derfor
må vi legge til rette for at flesteparten av de nye bedriftene
som etableres må være innenfor kompetansebasert
høyteknologi - gjerne innenfor miljøteknologi.