12.1 Sammendrag

Lov om obligatorisk tjenestepensjon trådte i kraft 1. januar 2006. Loven pålegger nærmere bestemte foretak å opprette en tjenestepensjonsordning for arbeidstakerne, som tilfredsstiller kravene i foretakspensjonsloven eller innskuddspensjonsloven, og samtidig tilfredsstiller minstekrav som er nærmere angitt i lov om obligatorisk tjenestepensjon. Innføringen av obligatorisk tjenestepensjon medfører ingen endring i gjeldende regler om særaldersgrenser i foretakspensjonsloven og innskuddspensjonsloven.

Dette innebærer at ordninger etter foretakspensjonsloven og innskuddspensjonsloven, for yrkesgrupper med særaldersgrenser, vil oppfylle lov om obligatorisk tjenestepensjon selv om dette for enkelte personer/yrkesgrupper med lavere pensjonsalder enn 67 år innebærer at utbetalingen for tjenestepensjonsordninger kommer for eksempel i en 10-årsperiode som starter før fylte 67 år.

Dersom det skal innføres krav om at en person med særaldersgrense skal motta pensjonsutbetalinger i en periode som minst varer til fylte 77 år, vil dette, for ordninger som nå har basert seg på 10 års utbetalingstid, enten kreve en høyere pensjonskapital, eller, for innskuddsordninger, kunne medføre lavere årlige utbetalinger.

Spørsmålet om å kreve lengre utbetalingstid enn det som følger av de to pensjonslovene for personer med særaldersgrenser, reiser en del spørsmål både i forhold til selve særaldersgrensespørsmålet og i forhold til de regler som gjelder for minste utbetalingstid for tjenestepensjon for henholdsvis personer med vanlig pensjonsalder og med særaldersgrense. Departementet tilrår på denne bakgrunn at dette vurderes nærmere. Det vil være naturlig å vurdere dette i tilknytning til den generelle vurderingen av særaldersgrenser i privat og offentlig sektor som finanskomiteens flertall ba om i Innst. S. nr. 195 (2004-2005).

Det vises til punkt 3.9 i meldingen for nærmere omtale av særaldersgrenser og obligatorisk tjenestepensjon.

12.2 Komiteens merknader

Komiteen tar dette til orientering.