13.1 Oversikt

13.1.1 Sammendrag

Skatte- og avgiftsreglene bør som hovedregel ligge fast gjennom året. Ved revisjon av 2006-budsjettet fremmer Regjeringen derfor kun forslag til noen få, nødvendige endringer i skatte- og avgiftsreglene. Samlet sett innebærer forslagene en skattelettelse på om lag 65 mill. kroner påløpt og om lag 50 mill. kroner bokført i 2006.

I forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2006 foreslås i hovedsak følgende endringer på skatte- og avgiftsområdet:

• – Regjeringen legger opp til å gi selvstendig næringsdrivende adgang til pensjonssparing i ordning regulert av innskuddspensjonsloven, slik Stortinget har vedtatt, men foreslår å øke grensen for høyeste sparing fra 2 pst. til 4 pst. av inntekten, jf. omtale i Ot.prp. nr. 77 (2005-2006) Om endringar i skatte- og avgiftslovgivninga mv. kapittel 1.

• – Etter innføring av obligatorisk tjenestepensjon og adgang for selvstendig næringsdrivende til å spare i innskuddsordninger, vil i praksis alle yrkesaktive (lønnstakere og næringsdrivende) være sikret retten til skattefavorisert pensjonssparing gjennom arbeidsforhold eller næring. Regjeringen mener derfor at det ikke er behov for å videreføre skattefavoriserte pensjonsspareordninger i tillegg, og vil avvikle inntektsfradraget for nye premieinnbetalinger i individuell pensjonsavtale (IPA) med virkning for premieinnbetalinger foretatt fra og med 12. mai 2006. Eksisterende IPA-poliser kan videreføres etter samme regler som i dag, men uten nye fradragsberettigede innskudd. Skattefavoriseringen av individuelle og kollektive livrenter vil i stor grad avvikles med virkning fra skatteåret 2007. Nødvendige lovendringer om både IPA og livrenter vil fremmes i budsjettet for 2007. Forslagene har en god fordelingsprofil ettersom disse ordningene brukes mest av personer med høye inntekter og/eller formuer.

• – Regjeringen foreslår å endre begrensningen i eigedomsskattelova om at området må være "utbygd på byvis" for å kunne ilegges eiendomsskatt. Kommunen kan da velge mellom å holde seg til det gamle byvis-kriteriet, eller å utvide eiendomsskatten til hele kommunen. Regjeringen foreslår at dagens frivillige fritak for jord- og skogbrukseiendom gjøres om til et obligatorisk fritak. Det vises til Ot.prp. nr. 77 (2005-2006) kapittel 14 for en nærmere omtale av endringene i eigedomsskattelova.

• – Kjøretøy med forbrenningsmotor som kun kan benytte hydrogen som drivstoff, foreslås fritatt fra engangsavgiften med virkning fra 1. juli 2006. Fritaket er midlertidig. Fritaket vil også omfatte hybridbiler som er utstyrt med hydrogenbasert forbrenningsmotor i tillegg til el-motor. Det vises til nærmere omtale i St.prp. nr. 66 (2005-2006) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet for 2006 punkt 2.3.

• – Drivstoff hvor bioetanol utgjør hovedbestanddelen, f.eks. såkalt E85, ilegges ikke avgifter. Regjeringen legger opp til at bioetanol som blandes med bensin, blir fritatt fra CO2-avgiften etter andel bioetanol i bensinen fra 1. januar 2007.

• – I statsbudsjettet for 2006 ble det vedtatt å ta overnattingstjenester inn i merverdiavgiftssystemet fra 1. september 2006. Vedtaket omfatter også yrkesmessig utleie av hytter, ferieleiligheter og fritidseiendommer mv. Det har åpnet for store avgiftstilpasninger ved at fritidsboliger etter gjeldende regelverk kan bygges for utleie og allerede etter 3 år tas ut av virksomheten og over til privat bruk. Ved en slik tilpasning slipper utleier å tilbakeføre fradragsført merverdiavgift ved utbygging av fritidsboliger. Det har dessuten vist seg vanskelig å finne egnede avgrensningsbestemmelser. For å unngå denne typen tilpasninger og av hensyn til avgrensningsproblemene, foreslås det at yrkesmessig utleie av hytter, ferieleiligheter og annen fritidseiendom likevel ikke tas inn i merverdiavgiftsområdet fra 1. september 2006, med mindre slik utleie drives i tilknytning til for eksempel hotelldrift. Forslaget er nærmere omtalt i Ot.prp. nr. 77 (2005-2006) punkt 3.1 og St.prp. nr. 66 (2005-2006) punkt 2.2.

• – Regjeringen vurderer å foreslå et eget fradrag i skattepliktig inntekt på Svalbard i budsjettet for 2007 samt å innføre et eget svalbardtillegg (tilsvarende finnmarkstillegget) i barnetrygd på Svalbard. Et forslag vil bli sendt på høring til relevante aktører på Svalbard og til Skattedirektoratet.

• – I forbindelse med Stortingets vedtak om å oppheve skattefritakene for fri kost for sokkelarbeidere og det særskilte hyretillegget for sjøfolk fra 2006, ba et flertall Regjeringen om å vurdere opphevelsen av skattefritakene på nytt i Revidert nasjonalbudsjett for 2006. Regjeringen foreslår å innføre et inntektsavhengig skattefritak for fri kost for ansatte på sokkelen og et skattefritt hyretillegg med en øvre beløpsgrense. Forslagene gjøres gjeldende fra 1. juli 2006. Forslaget er nærmere omtalt i Ot.prp. nr. 77 (2005-2006), henholdsvis kapittel 6 og 7.

• – I Ot.prp. nr. 77 (2005-2006) er også enkelte andre mindre endringer i skattesystemet fremmet. Det gjelder blant annet en økning av reindriftsfradraget (kapittel 8), skattleggingen av supplerende støtte, som er en ytelse til personer med kort botid i Norge (kapittel 3), skattleggingen av behovsprøvd barnetillegg til mottakere av tidsbegrenset uførestønad (kapittel 5) og skattleggingen av attførings- og rehabiliteringspenger for personer som har tjenestepensjonsordning med uførhetsforsikring (kapittel 4).

Samlet sett innebærer forslagene til skatte- og av­giftsendringene som er foreslått eller varslet, et provenytap på om lag 65 mill. kroner påløpt og om lag 50 mill. kroner bokført i 2006.

For nærmere omtale av forslagene til skatte- og avgiftsendringer vises til punkt 3.8 i meldingen, St.prp. nr. 66 (2005-2006) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2006 kapittel 2 og Ot.prp. nr. 77 (2004-2005) Om endringar i skatte- og avgiftslovgivninga mv.

13.1.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til sine merknader nedenfor, i Innst. S. nr. 205 (2005-2006) og Innst. O. nr. 65 (2005-2006).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener det er viktig å legge til rette for å bygge egenkapital i næringslivet. Dette gjelder også personlig eid næringsvirksomhet som man ofte finner i familiebedriftene. Økt egenkapital i disse virksomhetene vil gjøre dem lettere i stand til å investere videre i bedriften eller starte ny virksomhet. I dag arbeider personlig eid næringsvirksomhet under vilkår for egenkapitaldannelse som er vesentlig dårligere enn i andre land og i forhold til andre eierformer i Norge.

Disse medlemmer mener egenkapital er det svakeste punktet i næringsutviklingen. Økt tilgang på egenkapital vil være et viktig bidrag til nyskaping, etablering og omstilling. På denne bakgrunn mener disse medlemmer at en aktiv næringspolitikk må inneholde fritak for skatt på arbeidende kapital (næringsformue). En slik reform vil styrke nasjonalt eierskap ved økt mulighet for egenkapitaldannelse, fjerne motivet for utflytting og gjøre norske private investorer mer konkurransedyktige i forhold til utenlandske investorer.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen i statsbudsjettet for 2007 drøfte og utrede en modell for fritak av formuesskatt på næringsformue (arbeidende kapital)."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre mener primært at hele formuesskatten bør fjernes. I påvente av at hele formuesskatten kan bli fjernet, vil disse medlemmer støtte alle forslag som bidrar til å redusere formuesskatten.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet som eneste parti i forbindelse med statsbudsjettet for 2006, fremmet forslag om å avvikle formuesskatten i sin helhet. Disse medlemmer påpeker at forslaget om avvikling av formuesskatten fikk kun tilslutning fra Fremskrittspartiets representanter.

Disse medlemmer ønsker å få til et langt lavere og enklere skatte- og avgiftssystem enn vi har i dag. Disse medlemmer mener at en reduksjon og forenkling av skatte- og avgiftssystemet bedre vil legge til rette for økt verdiskaping og trygge arbeidsplasser i Norge, noe som igjen vil være det beste grunnlaget for å sikre en god velferd. Disse medlemmer viser også til at Norge både har et svært høyt skattenivå og et svært høyt avgiftsnivå. Dette gjør at den totale skatte- og avgiftsbelastningen i Norge er blant de høyeste i verden. Disse medlemmer viser til at Skattebetalerforeningen i Norge har regnet ut at en gjennomsnittlig skattyter, for inneværende år, må jobbe til 22. juli for å få nok til å betale årets skatter og avgifter. Dette betyr at en skattyter i Norge arbeider mer for staten enn for seg selv og sin familie. Disse medlemmer mener at et slikt høyt skatte- og avgiftstrykk som vi har i Norge i dag, er helt uakseptabelt. Disse medlemmer mener det må være et minimum at en gjennomsnittlig skattyter må få lov til å beholde mer enn halvparten av det han selv tjener, og disse medlemmer vil fremover arbeide for en slik skatte- og avgiftsutvikling.

Disse medlemmer går imot Regjeringens forslag om å endre begrensningen i eiendomsskatteloven. Disse medlemmer mener at den foreslåtte endringen vil gi økt skattebyrde for en rekke eiendomsbesittere, og innebære en merbelastning for mange hytteeiere uten at man påviselig får noe mer igjen av det offentlige for en slik økt skattlegging.

Disse medlemmer arbeider for at eiendomsskatteloven avvikles, slik at det i fremtiden ikke gis mulighet for kommuner til å utskrive denne usosiale og urettferdige skatten.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet som eneste parti stemte imot opphevelsen av skattefritakene for fri kost for sokkelarbeidere og det særskilte hyretillegget for sjøfolk fra 2006. Regjeringen ble bedt av et flertall i merknads form om å vurdere opphevelsen av skattefritakene på nytt i Revidert nasjonalbudsjett for 2006. Regjeringens forslag er etter disse medlemmers mening ikke godt nok. For det første foreslås det at reduksjonene innføres fra 1. juli 2006. Dette innebærer at man aksepterer denne skattleggingen frem til nevnte dato, og det er ikke disse medlemmer enige i. I tillegg foreslår Regjeringen begrensninger for hvem som skal få skattefritak basert på en inntektsgrense, og fastsettelse av en slik inntektsgrensen går disse medlemmer imot.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til skattereformen hvor sentrum-Høyre-regjeringen gikk inn for å fjerne formuesskatten, hvorav halvparten innen 2007. Disse medlemmer viser til at sentrum-Høyre-regjeringen derfor reduserte formuesskatten både i 2005 og i sitt forslag for 2006.

Komiteens medlem fra Venstre støtter Regjeringens forslag til skatte- og avgiftsendringer med unntak av forslaget om avvikling av skattefavorisering av individuell pensjonsavtale (IPA) og livrente. Dette medlem avventer også det endelige forslag til endringer i skattlegging på Svalbard før eventuell støtte til slike endringer blir gitt.

Dette medlem fremmer imidlertid en rekke andre skatte- og avgiftsendringer med et samlet bokført provenytap på om lag 270 mill. kroner og viser bl.a. til dette medlems merknader under punkt 14.1, samt merknader og forslag i Innst. S. nr. 205 (2005-2006) og Innst. O. nr. 65 (2005-2006).

13.2 Avvikling av skattefavoriseringen av ­individuell pensjonsavtale (IPA) og livrente

13.2.1 Sammendrag

Etter innføring av obligatorisk tjenestepensjon og adgang for selvstendig næringsdrivende til å spare i innskuddsordninger, vil yrkesaktive (lønnstakere og næringsdrivende) være sikret retten til skattefavorisert pensjonssparing gjennom arbeidsforhold eller næring. Regjeringen mener at det ikke er behov for å videreføre skattefavoriserte pensjonsspareordninger i tillegg til dette. Det er dessuten prinsipielle og fordelingsmessige argumenter for å stramme inn i skattefavoriseringen av de supplerende ordningene.

Regjeringen vil derfor avvikle fradragsretten for nye premieinnbetalinger i individuell pensjonsavtale (IPA) foretatt fra og med 12. mai 2006. Eksisterende IPA-poliser kan imidlertid videreføres uten nye fradragsberettigede premier etter samme regler som i dag, herunder med pensjonsbeskatning av utbetalte beløp fra polisene. I tillegg vil det vesentligste av skattefavoriseringen av livrenteordningene (individuelle og kollektive) avvikles med virkning fra inntektsåret 2007.

Nødvendige lovendringer om innstramminger i skattefavoriseringen av disse ordningene vil bli fremmet i budsjettet for 2007. En vil samtidig vurdere behovet for ytterligere endringer i regelverket.

En avvikling av skattefavoriseringen av nye premieinnbetalinger i IPA-ordninger anslås å øke skatteinntektene på årsbasis med om lag 450 mill. kroner påløpt. Ettersom adgangen vil avvikles med virkning fra og med 12. mai 2006, anslås forslaget på usikkert grunnlag å øke skatteinntektene i 2006 med om lag 300 mill. kroner påløpt og 240 mill. kroner bokført. Det er da skjønnsmessig antatt at om lag en tredel av innskuddene er foretatt før fremleggelsen av Revidert nasjonalbudsjett for 2006. Nåverdien av den samlede skattefordelen vil imidlertid være forskjellig fra dette fordi midlene som står inne i ordningen, også er fritatt for formuesskatt og løpende skatt på kapitalavkastningen. På den andre siden blir midlene skattlagt som pensjonsinntekt ved utbetaling.

Innstrammingen i IPA bidrar til å motvirke fordelingsvirkningene av forslaget om adgang for selvstendig næringsdrivende til å spare inntil 4 pst. av personinntekten i innskuddspensjonsordning. Det skyldes at IPA i stor grad har vært benyttet av personer med høye inntekter. Om lag 40 pst. av skatteskjerpelsen ved å avvikle fradragsretten for nye innskudd i IPA-ordningen tilfaller tidelen av befolkningen med høyest inntekt, mens om lag 80 pst. tilfaller halvdelen med høyest inntekt. Forslaget gir en skatteskjerpelse på i gjennomsnitt 2100 kroner for dem i den laveste inntektsgruppen som faktisk sparer i IPA (det gjelder imidlertid kun 0,1 pst. av personene i gruppen), mens den øker til om lag 4700 kroner i gjennomsnitt for dem som faktisk sparer i IPA i den øverste inntektsgruppen (det gjelder 7,2 pst. av personene i gruppen). Maksimal skattelettelse ved IPA utgjør som nevnt 11 200 kroner.

En avvikling av formuesskattefritaket for individuelle livrenter vil gi økt skatt til personer som er i formuesskatteposisjon. Dette er trolig i hovedsak personer som også har høye inntekter. På svært usikkert grunnlag anslås dette å øke skatteinntektene med om lag 100 mill. kroner påløpt. Det er da skjønnsmessig antatt at en betydelig andel av midlene som i dag er plassert i individuell livrente, vil bli plassert i andre aktiva med lav formuesskatt når skattefavoriseringen avvikles. Forslaget vil først få virkning fra og med inntektsåret 2007.

De kollektive livrenteordningene har et mindre omfang enn de individuelle. Ordningene benyttes først og fremst til pensjonsavtaler utover rammene til lov om foretakspensjon og lov om innskuddspensjon. Slike avtaler omfatter i hovedsak personer med høye inntekter. Reglene for de kollektive livrenteordningene innebærer en skattekreditt i tillegg til skattefritaket for formuesskatt. En avvikling av skattefavoriseringen av de kollektive livrentene anslås på svært usikkert grunnlag å øke skatteinntektene med om lag 250 mill. kroner påløpt, der det beregningsteknisk antas at kostnadene ved ordningene veltes over i arbeidstakernes lønn. Forslaget vil først få virkning fra og med inntektsåret 2007.

Internasjonale empiriske undersøkelser tyder på at skattefavorisert (individuell) pensjonssparing først og fremst påvirker sammensetningen av sparing (hvordan enkeltpersoner sparer), mens det har liten virkning på hvor mye som spares. Det er uavhengig av dette vanskelig å begrunne prinsipielt en skattemessig forskjellsbehandling av ulike måter å spare på. Dette argumentet forsterkes av at IPA og livrenteordningene i stor grad kan betraktes som spareprodukter og ikke som pensjonsforsikring.

Slike ordninger blir dessuten i hovedsak benyttet av personer med høye inntekter og/eller formuer, og slår dermed også fordelingsmessig skjevt ut. Når det også tas hensyn til at yrkesaktive nå har fått adgang til skattefavorisert pensjonssparing gjennom de kollektive ordningene i arbeidsforhold eller næring, er det liten grunn til i tillegg å videreføre skattefavoriseringen av slike supplerende pensjonsspareordninger.

På denne bakgrunn vil Regjeringen avvikle skattefavoriseringen av nye premieinnbetalinger i individuelle pensjonsavtaler (IPA) med virkning for innskudd som foretas fra og med tidspunktet for fremleggelsen av Revidert nasjonalbudsjett for 2006 (12. mai). Eksisterende IPA-poliser kan videreføres uten nye fradragsberettigede premieinnbetalinger etter samme regler som i dag (fritak for skatt på opptjent avkastning og formue, men der utbetalinger skattlegges som pensjonsinntekt). Fritaket for formuesskatt av kapital i individuelle livrenteavtaler vil også bli fjernet med virkning fra og med inntektsåret 2007, og de spesielle skattereglene for kollektive livrenteavtaler (herunder fritak fra lønnsbeskatning av arbeidsgiverbetalte premiebetalinger) strammes inn fra samme tidspunkt.

Det vises til punkt 3.8.3 i meldingen for nærmere omtale.

13.2.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, tar dette til orientering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre går imot Regjeringens forslag som innebærer en dramatisk endring i muligheten til å spare til alderspensjon med skattefradrag. Forslaget vil i realiteten bety at all individuell pensjonssparing med skattefordel vil opphøre. I Pensjonskommisjonens utredning (NOU 2004:1 pkt. 4.2) vises det til at pensjonssystemets hovedstruktur er som i andre land, med folketrygden i bunnen, med arbeidsmarkedsbaserte pensjonsordninger over og med individuelle pensjonsordninger på toppen. Videre poengteres det også at det er viktig at folk har tillit til pensjonssystemet, at det skal vare over lang tid, være mest mulig forutsigbart og gi trygghet flere tiår frem i tid. Dette må da gjelde hele pensjonssystemet, ikke bare folketrygden. Disse medlemmer mener at forslaget vil medføre at en av hovedpilarene i pensjonssystemet i Norge bortfaller.

Disse medlemmer viser til at mange ledere i norske bedrifter har bestemte pensjonsytelser sikret i sine avtaler. Om lønnen er over 12 G, er pensjonsytelsen gjerne sikret gjennom livrenteordning. Når skattefordelen ved dette på den enkeltes hånd blir borte, vil trolig resultatet bli krav om kraftige lønnsøkninger for å beholde ytelsesnivået. Disse medlemmer mener derfor i motsetning til Regjeringen at det er fornuftig å videreføre skattefavoriserte pensjonsspareordninger, i tillegg til innføring av obligatorisk tjenestepensjon og adgang for selvstendig næringsdrivende til å spare i innskuddsordninger.

Disse medlemmer er svært overrasket over at en utvidelse av innskuddspensjonsordning for selvstendig næringsdrivende fører til dramatiske endringer i øvrige rammevilkår for sparing. Disse medlemmer mener at IPA og livrente retter seg mot mange andre grupper enn selvstendig næringsdrivende.

Disse medlemmer vil understreke at Regjeringens forslag innebærer at vilkårene for langsiktig sparing endres raskt og uten forvarsel, noe som er svært uheldig. I tillegg burde regelverket vært klart når man endrer selve premissene for spareordningene.

På denne bakgrunn vil disse medlemmer gå imot avviklingen av inntektsfradraget for nye premieinnbetalinger i individuell pensjonsavtale (IPA).

Disse medlemmer viser til sine merknader i Innst. O. nr. 65 (2005-2006) punkt 2.2.

13.3 Skattlegging på Svalbard

13.3.1 Sammendrag

I behandlingen av budsjettet for 2006, jf. St.prp. nr. 1 (2005-2006) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006), vedtok Stortinget å innføre en modifisert skjermingsmetode for personlige aksjonærer og deltakere og selvstendig næringsdrivende på Svalbard. Bakgrunnen var innføring av skjermingsmetoden på fastlandet fra og med 2006, og at det var hensiktsmessig med samme hovedprinsipper i skattleggingen av næringsdrivende og selskaper på Svalbard som på fastlandet. Det er videre et mål med skjermingsmetoden å sikre mest mulig lik skattlegging av reelle arbeidsinntekter og eierinntekter (aksjegevinster og aksjeutbytter og tilsvarende i deltakerlignede selskaper). Det ble derfor vedtatt å øke skattesatsen i lønnstrekkordningen fra 8 pst. til 12 pst.

Det er satt ned en arbeidsgruppe, jf. St.prp. nr. 1 (2005-2006), som skal vurdere skattesystemet på Svalbard, sammenhengen med andre virkemidler og hvordan en kan bygge opp under de overordnede målene for Svalbard. Arbeidsgruppen har i utgangspunktet frist 1. desember. Deler av arbeidet med svalbardbeskatning er imidlertid fremskyndet. Bakgrunnen for dette er å unngå usikkerhet om skattenivået for dem som bor på Svalbard. De overordnede målene for norsk svalbardpolitikk ligger fast. Et hovedmål er å opprettholde norske samfunn på øygruppen. Regjeringen ønsker at Longyearbyen skal være et robust og livskraftig familiesamfunn. For å bidra til en stabil og livskraftig bosetting på Svalbard og motvirke omfattende pendling, vurderer Regjeringen å foreslå et fradrag i skattepliktig inntekt fra og med 2006 og å innføre et tillegg tilsvarende finnmarkstillegg i barnetrygd på Svalbard. Et forslag vil bli sendt på høring til relevante aktører på Svalbard og til Skattedirektoratet.

Et fradrag i skattepliktig inntekt bør bygge på den gjeldende lønnstrekkordningen og bør ikke innebære en reversering av eller endring av skattesatsen i lønnstrekkordningen. Innføringen av den modifiserte skjermingsmetoden bør stå ved lag i påvente av arbeidsgruppens nærmere vurdering av kapital- og selskapsbeskatningen. Skattereformen må få virke en tid, slik at en får oversikt over økonomiske og administrative virkninger. En bør derfor ikke nå legge opp til systemendringer som kan komme i konflikt med reformen, heller ikke på Svalbard. Behovet for å ha en skattesats i lønnstrekkordningen på 12 pst. er dermed uendret. Det legges også vekt på at en løsning på kort sikt bør gå i samme retning som senere mer varige løsninger for Svalbard.

På bakgrunn av dette legges det opp til et særskilt fradrag i skattepliktig inntekt til dem som er skattemessig bosatt på Svalbard. Opphold på Svalbard med minst 12 måneders varighet regnes som bosettelse fra begynnelsen av oppholdet. Ved at fradraget gis til dem som har langtidsopphold på Svalbard, kan en stimulere til langvarig opphold og unngå omfattende pendling. Det er mindre behov for å gi skattelette til dem som pendler og har korttidsopphold på Svalbard. Samtidig som disse nyter godt av relativt lav skattesats på lønnsinntekt opptjent på Svalbard, er de skattepliktige til fastlandet og nyter godt av de fradragene som gjelder der.

I høringsnotatet skisseres et fradrag i skattepliktig inntekt på 60 000 kroner med virkning fra og med 2006, som vil innebære en tilbakebetaling på 7 200 kroner pr. skattemessig bosatt person i 2007. Det tilsvarer en lettelse på i størrelsesorden 13 mill. kroner med virkning for 2006, som tilsvarer den bokførte skatteøkningen i 2006. Et slikt fradrag vil særlig komme dem med lave inntekter til gode ved at refusjonen, som andel av lønnsinntekt, vil være størst for dem med lavest lønn. Det vil dermed bidra til bedre fordelingsprofil i beskatningen på Svalbard.

Barnetrygden på Svalbard tilsvarer i utgangspunktet barnetrygden på fastlandet. For 2006 gis det barnetrygd for barn under 18 år på 11 640 kroner pr. barn pr. år. Videre gis det et småbarnstillegg for enslige forsørgere med barn 0-3 år på 7 920 kroner pr. år. På fastlandet er det dessuten et såkalt finnmarkstillegg (gjelder Finnmark og enkelte kommuner i Nord-Troms) på 3 840 kroner pr. barn pr. år. Regjeringen tar sikte på å innføre et eget svalbardtillegg (tilsvarende finnmarkstillegget) i barnetrygd på Svalbard fra og med 2007. Det vil være et målrettet tiltak overfor barnefamilier og bidra til et familiesamfunn. Mange av dem som bosetter seg på Svalbard kommer fra Finnmark og Nord-Troms, og vil dermed ha krav på finnmarkstillegget dersom barnet er bosatt i Finnmark eller Nord-Troms. Innføring av et svalbardtillegg i barnetrygden (tilsvarende finnmarkstillegget) anslås å redusere provenyet med drøyt 1 mill. kroner i 2007.

Regjeringen vil komme tilbake med konkrete forslag i budsjettet for 2007, etter at høringen er gjennomført.

13.3.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, tar dette til orientering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet som eneste parti gikk imot den skatteskjerpelsen som Regjeringen og stortingsflertallet vedtok for innbyggerne på Svalbard. Disse medlemmer er fornøyd med at Regjeringen innser at det må særskilte tiltak på plass for å opprettholde bosettingen på Svalbard, noe som bl.a. er meget viktig sett i lys av en aktiv nordområdepolitikk. Disse medlemmer mener Regjeringen på bakgrunn av dette burde reversert den skatteskjerpelsen som er innført på Svalbard og Jan Mayen.

Disse medlemmer viser til sine merknader i Innst. S. nr. 205 (2005-2006) kapittel 2, og hvor disse medlemmer fremmer forslag om å gjeninnføre lønnstrekkordningen på 8 pst. f.o.m. 2006. Hvis dette forslaget ikke skulle bli vedtatt av Stortinget, imøteser disse medlemmer at Regjeringen kommer med varslede endringer i statsbudsjettet for 2007, og disse medlemmer vil komme nærmere tilbake til saken i den anledning.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Regjeringens varsel om endringer i beskatningen og i lønnstrekkordningen på Svalbard. Disse medlemmer mener at de foreslåtte endringer i form av inntektsfradrag og ekstra barnetrygd ikke er tilstrekkelig. Godt virkende skatteregler er en forutsetning for en stabil og livskraftig bosetting på Svalbard og for tilgangen på arbeidskraft. Disse medlemmer vil derfor gå imot Regjeringens forslag om inntektsfradrag og vil gjeninnføre lønnstrekkordningen på 8 pst. fra og med 2006. Disse medlemmer viser til sine merknader og forslag over kap. 480 i Innst. S. nr. 205 (2005-2006).

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti avventer et endelig forslag fra Regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2007.

13.4 Avgift på utslipp av NOx

13.4.1 Sammendrag

Norge ratifiserte Gøteborg-protokollen i januar 2002, og har forpliktet seg til å redusere de årlige utslippene av nitrogenoksider (NOx) til maksimalt 156 000 tonn fra 2010, jf. St.prp. nr. 87 (1999-2000). Dette er om lag 27 pst. lavere enn 2004-nivået og om lag 22 pst. lavere enn forventet utslipp i 2010. Så store utslippsreduksjoner vil bli meget krevende. Da Gøteborg-protokollen ble ratifisert, ble marginalkostnaden for reduksjon av NOx-utslipp beregnet til mellom 10 og 20 kroner pr. kg NOx. Nyere anslag tyder på at kostnaden ved å oppfylle forpliktelsen innen 2010 kan bli vesentlig høyere enn tidligere antatt. Statens forurensningstilsyn (SFT) og andre berørte direktorater gjennomførte i 2005 en ny tiltaksvurdering som indikerer at det må gjennomføres tiltak der kostnadene løper opp mot 50-60 kroner pr. kg NOx som reduseres. Regjeringen legger stor vekt på at forpliktelsen oppfylles til lavest mulig kostnader.

Regjeringen tar sikte på å innføre en avgift på NOx-utslipp fra 1. januar 2007. Hovedmålet med en avgift er at den, sammen med andre virkemidler, skal bidra til å oppfylle NOx-forpliktelsen i Gøteborg-protokollen. En avgift bør avgrenses geografisk i tråd med Gøteborg-protokollens virkeområde. Dette innebærer f.eks. at utslippene fra utenriks sjøfart og utenriks luftfart ikke omfattes av avgiften.

Utslipp av NOx fra den enkelte utslippskilde avhenger av flere faktorer som forbrenningsutstyr, rensetiltak, valg av energibærer og drift av motorer, kjeler og turbiner. En utslippsavgift bidrar til at aktørene tilpasser seg slik at utslippene reduseres på billigst mulig måte. Normalt vil forurenseren selv ha bedre kunnskap om kostnadene ved ulike utslippsreduserende tiltak enn myndighetene. En riktig utformet avgift vil derfor være det mest kostnadseffektive virkemidlet for å oppfylle Gøteborg-protokollen. For utslipp som omfattes av avgiften, vil avgiftsnivået være styrende for hvilke utslippsreduserende tiltak som utløses.

En avgift bør omfatte alle utslippskilder, men praktiske hensyn tilsier at en avgift i første omgang bare bør omfatte større enheter. Avgiften vil omfatte utslipp fra skip, fiskefartøy, fly og dieseldrevet jernbanetrafikk med samlet fremdriftsmaskineri med effekt over 750 kW. Tilsvarende vil kjeler og turbiner i energianlegg med effekt over 10 MW omfattes. Disse grensene kan bli satt lavere når praktiske og administrative forhold gjør det tilrådelig. Dette vil åpne for at NOx-avgiften etter hvert omfatter en større del av utslippene.

Innføring av en NOx-avgift vil bli sett i sammenheng med kompensasjoner til enkelte berørte næringer.

13.4.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, tar dette til orientering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Statens forurensningstilsyn (SFT) nylig har lagt frem en tiltaksanalyse for NOX som antyder kostnadene for den nødvendige utslippsreduksjonen på 45 000 tonn. Resultatet av denne analysen viser at utslipp opp mot en tiltakskostnad på 56 kroner pr. kg NOX må realiseres for at utslippsmålet skal nås. Disse medlemmer antar at de samlede tiltakskostnader vil utgjøre i størrelsesorden 1 mrd. kroner. Hvis en ordinær avgift skal gi nødvendig incentiv til reduksjonsmålsettingen, vil den måtte settes til marginal tiltakskostnad på 56 kroner pr. kg NOX, som gir et årlig proveny på mange milliarder kroner for virksomhetene som blir omfattet av avgiften. Også deler av prosessindustrien vil bli hardt rammet av den foreslåtte avgiften. Ingen andre land har innført en ordinær NOX-avgift. 

Ytterligere avgifter vil svekke eksportindustribedrifter og dermed norske arbeidsplasser. Blant annet skriver Regjeringen at de vil innføre en avgift på utslipp av NOX fra 1. januar 2007. Disse medlemmer frykter at en slik ny avgift vil ramme konkurranseutsatt industri på en tilfeldig måte, og uten at dette bidrar til å bringe norske utslipp ned mot nivået vi er pålagt ifølge Gøteborg-protokollen. Disse medlemmer mener derfor at det burde gjøres en vurdering av hvordan en slik avgift vil ramme eksportbedrifter og arbeidsplasser før NOX-avgiften innføres.

Disse medlemmer vil ikke gå inn for innføring av avgift på industriens NOX-utslipp. Industrien får sine NOx-utslipp regulert gjennom blant annet forurens­ingsloven og IPPC-direktivet. Gjennom konsesjonsbehandlingen implementerer norsk industri moderne miljøstandard på sine anlegg. Innføring av en miljøavgift etter at industrien har etablert Best Available Technology-standard, er meningsløs miljøpolitikk og vil føre til en uakseptabel forverring av industriens internasjonale konkurranseevne.

Disse medlemmer vil istedenfor vurdere en avtale slik det tidligere Prosessindustriens Landsforbund (PIL) inngikk med Miljøverndepartementet i 2001 om reduserte SO2-utslipp. Prosessindustriens Miljøfond, som administrerer denne avtalen, kunne også administrere en NOX-avtale. I korthet går arrangementet ut på at de berørte bedrifter innbetaler en avgift (3 kr/kg SO2) til Miljøfondet. Den innsamlede kapitalen benyttes til å bygge renseanlegg i miljø- og kostnadsriktig rekkefølge.

Disse medlemmer viser til forslag fremmet i Innst. S. nr. 205 (2005-2006) Kapittel 17 om å utrede en NOX-avtale på grunnlag av SO2-avtalen til Norsk Industri og komme tilbake til Stortinget med denne avtalen i Revidert nasjonalbudsjett for 2007.

13.5 Bioetanol

13.5.1 Sammendrag

Bioetanol er laget av biologisk materiale og bidrar ikke til økte nettoutslipp av CO2. Drivstoff hvor etanol utgjør hovedbestanddelen omfattes ikke av begrepet mineralolje eller bensin i Stortingets avgiftsvedtak, og ilegges derfor verken drivstoffavgift eller CO2-avgift. Slikt drivstoff omfattes imidlertid av Stortingets vedtak om avgift på alkohol, med mindre etanolen er tilstrekkelig denaturert (gjort udrikkelig). Det er tollmyndighetene som avgjør om etanolen er tilstrekkelig denaturert. Etter det Finansdepartementet er kjent med, vil enkelte aktører få godkjent eller har fått godkjent såkalt E85, dvs. drivstoff som består av 85 pst. etanol og 15 pst. bensin, slik at salg kan skje uten alkoholavgift.

Drivstoff hvor etanol utgjør hovedbestanddelen, f.eks. E85, blir dermed ikke ilagt avgifter. På prinsipielt grunnlag bør imidlertid alle trafikanter betale en avgift som tilsvarer kostnadene de påfører andre i form av ulykker, kø, støy, lokale utslipp til luft og veislitasje. Det meste av kostnadene ved bruk av personbil er knyttet til ulykker, kø og støy. Disse kostnadene varierer i liten grad med valg av drivstoff. Dette taler for at det over tid vil være nødvendig å ilegge bioetanol en drivstoffavgift for veibruk på linje med bensinavgiften. At det ikke foreslås avgift på drivstoff hvor etanol utgjør hovedbestanddelen nå, er motivert av ønsket om å stimulere til økt bruk av alternative drivstoff og bidra til reduserte klimagassutslipp fra transportsektoren.

Regjeringen legger derfor opp til at bioetanol som blandes med bensin i mindre mengder, blir fritatt fra CO2-avgiften etter andel bioetanol i bensinen fra 1. januar 2007. Regjeringen vil komme nærmere tilbake til vurderinger av bruk og fremtidig avgiftslegging av alternative drivstoff i forbindelse med omleggingen av bilavgiftene i 2007-budsjettet.

13.5.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, tar dette til orientering.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre støtter Regjeringens forslag om avgiftsfritak for bioetanol og for fritak i engangsavgiften for hydrogenkjøretøy.

Disse medlemmer ønsker imidlertid å gå lenger enn Regjeringen og foreslår også avgiftsfritak for alle avgifter for bioetanolbensin med en innblanding på mindre enn 5 pst. Disse medlemmer mener også at det må legges til rette for at vi i løpet av 2006 kan nå en målsetting om at 1 pst. av alt drivstoff som selges i Norge er biodrivstoff.

Disse medlemmer ber Regjeringen om å legge fram en tiltakspakke for å øke bruken av biodrivstoff, spesielt med fokus på tilrettelegging for bruk av E85 og fleksifuel-kjøretøyer.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter forslaget fra Regjeringen om avgiftsfritak for bioetanol og fritak i engangsavgiften for hydrogenkjøretøy. Disse medlemmer mener at dette er et gode tiltak for at flere bilister anskaffer seg miljøvennlige kjøretøy. Disse medlemmer viser til at den norske bilparken er blant de aller eldste i Europa og at dette betyr at mange både trafikkfarlige og miljøforurensende kjøretøy hver dag kjører rundt i trafikken. Disse medlemmer vil derfor arbeide for at engangsavgiften på alle nye biler på sikt blir fjernet og at vrakpanten på eldre biler blir økt. Disse medlemmer mener at dette vil være et godt tiltak både for å få redusert ulykker og forurensning i trafikken. Disse medlemmer er enige i at avvikling av engangsavgiften for hydrogenkjøretøy er et miljøvennlig tiltak, men dessverre langt fra tilstrekkelig. Disse medlemmer håper derfor at Regjeringen også vil ta initiativ til reduksjon av engangsavgiften på alle kjøretøy, samt økning av vrakpanten, slik at tempoet i utskiftningen av den foreldede norske bilparken øker.

Komiteens medlem fra Venstre ber Regjeringen innføre et omsetningspåbud for biodrivstoff på nedstrøms oljeselskaper slik at omsetningen av biodrivstoff kan øke til hhv. 2 pst. i 2007 og 4 pst. i 2010.

13.6 Merverdiavgiftskompensasjon for kommunene mv.

13.6.1 Sammendrag

I 2004 ble det innført en generell ordning med kompensasjon for merverdiavgift til kommuner og fylkeskommuner. Ordningen omfatter også private produsenter av helse-, sosial- og undervisningstjenester som kommunene og fylkeskommunene har et lovpålagt ansvar for. I tilleggsproposisjonen ble det uttalt at det er behov for en ny vurdering av hvordan merverdiavgiftskompensasjonsordningen for kommunene mv. fungerer. En slik vurdering vil omfatte både den gamle, begrensede ordningen og den nye, generelle ordningen fra 2004.

Finansdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet foretar nå en slik vurdering. Departementene skal i denne forbindelse blant annet vurdere hvorvidt ordningen oppfyller intensjonen om avgiftsmessig likebehandling av egenproduksjon og kjøp fra andre. I tillegg skal både innrettingen og avgrensningen av ordningen og den administrative belastningen ordningen medfører, vurderes. Også erfaringer som er gjort rundt gjennomføringen av trekket i kommunesektorens rammetilskudd, skal tas med i vurderingen. Kompensasjonene til de private produsentene som er omfattet av ordningen (skoler, barnehager, sykehus mv.), har økt kraftig etter at ordningen ble innført i 2004, jf. omtale i St.prp. nr. 66 (2005-2006). Departementene vil derfor også se nærmere på hva denne økningen skyldes.

Arbeidet er også omtalt i kommuneproposisjonen. Det legges opp til en bredere gjennomgang av ordningen i statsbudsjettet for 2007.

13.6.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, tar dette til orientering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at momskompensasjonsordningen var ment å gi private og kommunale tjenestetilbydere like rammevilkår, og at dette skulle gjøre det lettere for kommunene å konkurranseutsette egnede tjenesteområder. Disse medlemmer påpeker at ordningen i dag belønner kommuner som kjøper mindre tjenester eksternt enn gjennomsnittet, fordi kompensasjon gis etter sjablong og ikke etter hvor mye moms som faktisk er betalt. Disse medlemmer mener dette er svært uheldig, og ønsker en nøytral ordning som gir private og kommunale tjenestetilbydere like rammevilkår.

Disse medlemmer viser for øvrig til forslag fremmet i St.prp. nr. 61 (2005-2006) Om lokaldemokrati, velferd og økonomi i kommunesektoren 2007 (kommuneproposisjonen) om å utrede konsekvensene av å la kommunale virksomheter omfattes av det ordinære momsregelverket som gjelder for private virksomheter, og legge frem forslag om å erstatte dagens momskompensasjonsordning med en bedre og mer effektiv løsning.