Etter nesten tre år med sterk vekst
er aktiviteten i norsk økonomi nå høy.
Innenlandsk etterspørsel trekkes opp av lave renter og
markert oppgang i oljeinvesteringene. Samtidig er ordresituasjonen
gunstig både i industrien og i bygg- og anleggsnæringen,
og inntjeningen i fastlandsbedriftene er god. Ifølge Statistisk sentralbyrås
konjunkturbarometer ser bedriftslederne lyst på den videre
utviklingen, og tiltakende vekst i foretakssektorens opplåning
antyder at det kan ligge an til fortsatt sterk økning i
bedriftsinvesteringene framover.
Også verdensøkonomien er inne
i en god periode. Den relativt høye veksten i USA og i
de nordiske landene har etter hvert blitt supplert av et oppsving
i Japan. Også i Storbritannia ser veksten ut til å være
på vei opp, og i euroområdet peker utviklingen
i flere økonomiske stemningsindikatorer i samme retning.
Til tross for høye oljepriser og en viss oppgang i rentenivået
er utsiktene for den økonomiske utviklingen hos våre
viktigste handelspartnere gode de nærmeste årene. For
inneværende år ventes det en BNP-vekst for disse landene
på 2 3/4 pst. og en inflasjon på 1 3/4
pst.
Oppgangen i oljeprisen gjennom 2004 og 2005
har fortsatt i inneværende år. Denne utviklingen
må bl.a. ses i sammenheng med fortsatt vekst i etterspørselen etter
olje, lite ledig produksjonskapasitet og usikkerhet om oljeleveransene
fra Irak og Nigeria. Konflikten om Irans kjerneforskningsprogram
har også bidratt til å trekke oljeprisen opp.
I denne meldingen legges det til grunn en oljepris på 420
kroner pr. fat i 2006, som er om lag på linje med gjennomsnittlig
pris hittil i år.
Anslagene for utviklingen i internasjonal økonomi
er usikre. Dette gjelder ikke minst for euroområdet, der
de positive stemningsindikatorene foreløpig ikke har blitt fulgt
av tilsvarende utslag i faktisk aktivitet. Ytterligere økninger
i oljeprisen og markedsreaksjoner knyttet til de store globale handelsubalansene
kan også slå negativt ut. Dersom de siste ukers
svekkelse av dollaren skulle fortsette, kan det bremse veksten internasjonalt, særlig
i Europa. På den annen side kan en ikke utelukke at den
gode lønnsomheten i foretakssektoren i flere land kan gi
høyere investeringer og noe sterkere økonomisk
vekst enn lagt til grunn.
Med en utvikling i internasjonal økonomi
om lag som forventet ligger det til rette for fortsatt sterk vekst i
fastlandsøkonomien i 2006. Mens det i tilleggsnummeret
til statsbudsjettet for 2006 var lagt til grunn at oljeinvesteringene
skulle flate ut fra 2005 til 2006, ventes det nå ytterligere
oppgang. Sammen med noe høyere vekst hos handelspartnerne
gir dette positive impulser til industrien. Samtidig vokser husholdningenes inntekter
sterkt, noe som bl.a. bidrar til fortsatt høye boliginvesteringer.
Samlet sett anslås veksten i BNP for Fastlands-Norge til
3 pst. i 2006, 1/2 prosentpoeng mer enn lagt til grunn
i tilleggsnummeret. Veksten i verdiskapingen i fastlandsøkonomien
ligger likevel an til å bli noe lavere i år enn
i fjor. Dette må først og fremst ses i sammenheng
med at mye nedbør bidro til at elektrisitetsproduksjonen
i 2005 ble betydelig høyere enn normalt. For inneværende år
er det lagt til grunn en normalisering av elektrisitetsproduksjonen. Utenom
elektrisitetsproduksjonen anslås veksten til nesten 3 1/2
pst. i år, i overkant av resultatet for fjoråret.
En gradvis oppgang i renten trekker i retning av litt svakere vekst
neste år enn i år.
Etter nesten tre år med vekst i fastlandsøkonomien over
trend strammes arbeidsmarkedet nå til. Sysselsettingen
vokser sterkt og arbeidsledigheten faller. Ifølge Arbeidskraftundersøkelsen
(AKU) var det, justert for normale sesongvariasjoner, sysselsatt
62 000 flere personer i tremånedersperioden desember
2005-februar 2006 enn i samme periode ett år tidligere.
Selv om AKU-tallene trolig overvurderer sysselsettingsoppgangen
med inntil 9 000 personer, er dette en meget sterk økning.
Samtidig var AKU-ledigheten kommet ned på et nivå tilsvarende
3,9 pst. av arbeidsstyrken. For 2006 sett under ett anslås
veksten i sysselsettingen nå til 50 000 personer,
mot 22 000 personer i tilleggsnummeret til statsbudsjettet
for 2006. Som gjennomsnitt for året anslås AKU-ledigheten
til 3 3/4 pst. av arbeidsstyrken, 1/4
prosentpoeng lavere enn i tilleggsnummeret.
Ifølge Det tekniske beregningsutvalget
for inntektsoppgjørene avtok den gjennomsnittlige årslønnsveksten
fra 3,5 pst. i 2004 til 3 1/4 pst. i 2005. På bakgrunn av
de resultatene som så langt foreligger for årets lønnsoppgjør,
er årslønnsveksten i 2006 anslått til 3 1/2
pst. i denne meldingen. Anslaget er det samme som i tilleggsnummeret
til statsbudsjettet for 2006 og forutsetter at det vises moderasjon
i de lokale forhandlingene. For Norges handelspartnere er lønnsveksten anslått
til om lag 3 pst. i inneværende år.
Den relativt moderate lønnsveksten
så langt i denne konjunkturoppgangen må bl.a.
ses i sammenheng med en betydelig tilstrømming til det
norske arbeidsmarkedet av arbeidstakere fra Norden og de nye EØS-landene.
I flere av disse landene ligger det imidlertid nå an til
tiltakende økonomisk vekst, avtakende ledighet og økende
behov for arbeidskraft. Også i mange vesteuropeiske land
ventes det sterkere vekst i år enn i fjor, samtidig som
seks av disse landene lemper på restriksjonene for arbeidsinnvandring
fra nye EØS-land. Disse forholdene trekker alle i retning
av redusert tilsig av utenlandsk arbeidskraft til Norge. Sammen
med ny vekst i sykefraværet kan dette bidra til en ytterligere
tilstramming i det norske arbeidsmarkedet framover, med fare for
tiltakende lønns- og kostnadsvekst.
Etter en kraftig forverring av industriens kostnadsmessige
konkurranseevne i 2001 og 2002 bidro en svekkelse av kronen til
en bedring fram til sommeren 2004. Deretter har kursutviklingen
igjen trukket i retning av svakere inntjening for konkurranseutsatte næringer.
Samtidig oppnår mange norske eksportbedrifter gode priser
på sine produkter. Dette bidrar til at lønnsomheten
likevel holder seg oppe. Med et relativt høyt kostnadsnivå er
næringslivet imidlertid sårbart overfor en ytterligere
styrking av kronen eller et internasjonalt tilbakeslag med lavere
etterspørsel og lavere priser.
Konsumprisene (KPI) økte med 1,6 pst.
fra 2004 til 2005. Justert for avgiftsendringer og utenom energivarer
(KPI-JAE) økte prisene med 1,0 pst. For 2006 er det i denne
meldingen lagt til grunn at KPI og KPI-JAE vil øke med
henholdsvis 2 1/4 pst. og 1 1/4
pst. Anslaget for veksten i KPI er 1/2 prosentpoeng høyere
enn lagt til grunn i tilleggsnummeret til statsbudsjettet for 2006, noe
som særlig må ses i sammenheng med den sterke veksten
i energiprisene den siste tiden. Anslaget for veksten i KPI-JAE
er derimot justert ned med 1/4 prosentpoeng. Dette har
bl.a. bakgrunn i styrkingen av kronen, som isolert sett demper veksten
i prisene på importerte konsumvarer.
For en nærmere redegjørelse
for de økonomiske utsiktene, herunder norsk økonomi,
utviklingen i arbeidsmarkede, petroleumsvirksomheten og internasjonal økonomi,
vises til kapittel 2 i meldingen.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, tar dette til
orientering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre viser til sine merknader under
punkt 2.2.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at det tar tid
- ofte flere år - å snu utviklingstrekk i makroøkonomien.
For å sikre en jevn økonomisk utvikling er det
derfor viktig at rammevilkårene for norske arbeidsplasser
og bedrifter også styrkes i gode tider. Det er derfor bekymringsfullt
at Regjeringen ikke vektlegger styrking av rammevilkårene
for norske arbeidsplasser og bedrifter i sin reelle politikk, og
det er skuffende at Regjeringen gjennom skatteøkninger har
gjort vilkårene dårligere for selvstendig næringsdrivende
og norsk kapital. Konsekvensen av Regjeringens politikk er at færre
arbeidsplasser og bedrifter vil bli skapt i tiden som kommer og
at den økonomiske veksten vil være lavere, enn
om Regjeringen hadde videreført regjeringen Bondevik IIs
bevisste og aktive styrking av rammevilkårene for norske arbeidsplasser
og bedrifter.