8.1 Sammendrag

Generelt

Statens pensjonsfond ble opprettet 1. januar 2006 som en overbygning over Statens pensjonsfond - Utland (tidligere Statens petroleumsfond) og Statens pensjonsfond - Norge (tidligere Folketrygdfondet). Formålet med Statens pensjonsfond er å understøtte statlig sparing for finansiering av folketrygdens pensjonsutgifter og å underbygge langsiktige hensyn ved anvendelse av statens petroleumsinntekter.

Statens pensjonsfond - Utland forvaltes av Norges Bank på vegne av Finansdepartementet. Inntektene er definert som statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten, avkastningen av fondets plasseringer og netto finanstransaksjoner knyttet til petroleumsvirksomheten. Fondets utgifter består av en årlig overføring til statskassen etter vedtak i Stortinget. Overføringen dekker det oljekorrigerte underskuddet på statsbudsjettet. På denne måten bidrar Statens pensjonsfond - Utland til å synliggjøre statens bruk av petroleumsinntekter.

Pensjonsfondet er et viktig redskap i statens formuesforvaltning. Dagens høye innbetalinger fra petroleumsvirksomheten er basert på uttapping av en ikkefornybar naturressurs og kan derfor ikke betraktes som inntekter i vanlig forstand. Oppbyggingen av kapital i Statens pensjonsfond - Utland er for en vesentlig del omgjøring av olje- og gassressursene i Nordsjøen til finansielle plasseringer utenfor Norge. Innbetalingene fra petroleumssektoren varierer mye, bl.a. som følge av svingninger i oljeprisen. Fondsmekanismen og handlingsregelen legger imidlertid til rette for at bruken av inntektene er forutsigbar og frikoblet fra de løpende innbetalingene til statskassen. Gjennom å investere en vesentlig del av inntektene fra petroleumsvirksomheten i utlandet legges det samtidig til rette for å stabilisere valutakursen. På denne måten ivaretar fondsmekanismen også viktige stabiliseringspolitiske og pengepolitiske hensyn.

Det har vært bred politisk enighet om investeringsstrategien til Statens pensjonsfond - Utland. Fondet skal forvaltes på en forsvarlig måte, hvor siktemålet er høy avkastning innenfor moderat risiko. Midlene vil bidra til å sikre grunnlaget for framtidige pensjoner og andre sentrale velferdsoppgaver. Dette kan best oppnås ved at fondet opptrer som en finansiell investor. Eierandelene i enkeltselskaper er små, og fondet plasseres slik at det gir en avkastning på linje med bredt sammensatte aksje- og obligasjonsindekser i land med velutviklet selskaps-, børs- og verdipapirlovgivning.

Statens pensjonsfond - Norge forvaltes av Folketrygdfondet på vegne av Finansdepartementet. Som varslet i Ot.prp. nr. 2 (2005-2006) Om lov om Statens pensjonsfond, presenterer Finansdepartementet i denne meldingen en forskrift for forvaltningen av Statens pensjonsfond - Norge til erstatning for gjeldende reglement.

Det vises til en nærmere drøfting av Statens pensjonsfond, herunder bl.a. om eierandelsbegrensningen og endringer i referanseporteføljen i Statens pensjonsfond - Utland og nærmere om styrking av markedsplasseringene, nedskriving av kontolån, aksjerammen og plasseringsrammer for forvaltningen av Statens pensjonsfond - Norge mv., i meldingens punkt 3.4.

8.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, tar dette til orientering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Ot.prp. nr. 2 (2005-2006) Lov om Statens pensjonsfond, hvor Fremskrittspartiet gikk imot Regjeringens forslag til loven. Fremskrittspartiet stemte imot forslaget da det ikke fantes grunnlag for å hevde at Statens pensjonsfond på noen måte kan ansees å sikre statens evne til å finansiere de fremtidige pensjonsforpliktelsene eller andre nødvendige statsutgifter, i og med at det kun er en navneendring uten endrede økonomiske realiteter.

Disse medlemmer mener at Regjeringen ikke følger handlingsregelen, til tross for at de argumenterer for retningslinjene for budsjettpolitikken (handlingsregelen). Det ville, etter disse medlemmers oppfatning, vært mer naturlig å erstatte handlingsregelen med eksempelvis retningslinjer for hvor mye statens utgifter kan vokse med fra år til år avhengig av økonomisk vekst og inflasjon. Målsettingen bør være at privat sektors andel av økonomien skal vokse relativt til statens økonomi.

Disse medlemmer registrerer at veksten i Statens pensjonsfond - Utland er langt høyere enn beregnet i saldert budsjett for 2006. Disse medlemmer registrerer også at Regjeringen ved samtlige budsjettfremleggelser de senere år har underestimert kapitalinngangen, og at relativt konservative prognoser har fått dannet grunnlaget for Norges finanser og derigjennom redusert vår evne til å føre en langsiktig forutsigbar finanspolitikk.

Disse medlemmer finner det uheldig at samtidig som relativt små endringer i statens utgifter skaper store debatter, så øker statens nettoformue med milliardbeløp uten at disse uestimerte inntekter gir rom for nytenking og omdisponeringer.

Disse medlemmer finner det også uheldig at Regjeringen på frivillig basis setter stadig nye begrensninger på hvor og hvordan Statens pensjonsfond - Utland kan plassere sine penger, og mener at slike rigide begrensninger reduserer avkastningspotensialet for fondet.

Disse medlemmer viser også til Regjeringens omtale av de etiske retningslinjene for Statens pensjonsfond - Utland. Fremskrittspartiet støttet innføring av etiske retningslinjer, men finner tidvis den tolkningen som Regjeringen legger til grunn svært problematisk og inkonsekvent. Praktiseringen av Statens pensjonsfonds etiske retningslinjer er for rigide. Disse medlemmer ser med særlig bekymring på praktiseringen av de etablerte etiske retningslinjene for fondet som i dag har som konsekvens at mange av verdens ledende teknologibedrifter er utelukket fra fondets investeringsunivers. For øvrig viser disse medlemmer til Dokument nr. 8:17 (2005-2006) fra stortingsrepresentantene Ulf Leirstein og Christian Tybring-Gjedde vedrørende revidering av de etiske retningslinjene for Statens pensjonsfond - Utland.

Disse medlemmer er glade for at Regjeringen åpner for et bredere investeringsunivers for Statens pensjonsfond - Norges kapitalplasseringer, og at Regjeringen derigjennom kommer noe av Fremskrittspartiets tidligere kritikk i møte. Disse medlemmer mener imidlertid at investeringsbegrensningene fremdeles er for store, og at de nye retningslinjene bærer preg av mangelfull forståelse av hvordan det globale markedet fungerer.

Disse medlemmer stiller seg bak Statens pensjonsfond - Norges tidligere ønske om å kunne betrakte det nordiske aksjemarkedet som ett marked. Til tross for utvidet investeringsadgang i aksjer til 50 pst., hvorav 20 pst. kan plasseres i nordiske aksjer, vil dette kunne skape uheldige begrensninger i et marked hvor nordisk krysseierskap blir stadig mer vanlig. Disse medlemmer registrerer med tilfredshet at Regjeringen åpner for muligheten for å investere i unoterte aksjer, men finner det uheldig at denne adgangen begrenses til unoterte aksjer som har konkrete planer om å bli børsnotert. I et marked i stadig endring vil en slik begrensning være vanskelig å etterleve, ikke minst fordi unoterte selskaper svært ofte har behov for flere emisjoner før selskapet kan gå på børs.

Disse medlemmer er glade for at Statens pensjonsfond - Norge ikke lenger vil bli pålagt å plassere penger i kontolån til staten. En slik praksis bryter med selve grunnlaget for fondets berettigelse, og er ikke minst meningsløs i en situasjon hvor staten går med store overskudd. Folketrygdfondet (Statens pensjonsfond - Norge) har over mange år akkumulert penger i slike kontolån, og pr. i dag beløper dette seg til 108,1 mrd. kroner. Disse medlemmer finner det oppsiktsvekkende at Regjeringen velger å tilbakebetale kun 10 mrd. kroner av disse pengene, og at 98,1 mrd. kroner blir konfiskert til fordel for statskassen. Dette er penger som fondet over tid burde få anledning til å investere i det nordiske finansmarkedet, og ikke slik som foreslått, konfiskert av staten.

Disse medlemmer viser til forslag i Innst. S. nr. 205 (2005-2006) kapittel 17 om å betale tilbake alle pengene som Statens pensjonsfond - Norge over tid har lånt til statskassen. Dette bør fortrinnsvis skje gjennom årlig utstedelse av statsobligasjoner inntil beløpet er tilbakebetalt.