Statens pensjonsfond ble opprettet 1. januar
2006 som en overbygning over Statens pensjonsfond - Utland (tidligere
Statens petroleumsfond) og Statens pensjonsfond - Norge (tidligere
Folketrygdfondet). Formålet med Statens pensjonsfond er å understøtte statlig
sparing for finansiering av folketrygdens pensjonsutgifter og å underbygge
langsiktige hensyn ved anvendelse av statens petroleumsinntekter.
Statens pensjonsfond - Utland forvaltes av Norges Bank
på vegne av Finansdepartementet. Inntektene er definert
som statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten,
avkastningen av fondets plasseringer og netto finanstransaksjoner
knyttet til petroleumsvirksomheten. Fondets utgifter består
av en årlig overføring til statskassen etter vedtak
i Stortinget. Overføringen dekker det oljekorrigerte underskuddet
på statsbudsjettet. På denne måten bidrar
Statens pensjonsfond - Utland til å synliggjøre
statens bruk av petroleumsinntekter.
Pensjonsfondet er et viktig redskap i statens
formuesforvaltning. Dagens høye innbetalinger fra petroleumsvirksomheten
er basert på uttapping av en ikkefornybar naturressurs
og kan derfor ikke betraktes som inntekter i vanlig forstand. Oppbyggingen
av kapital i Statens pensjonsfond - Utland er for en vesentlig del omgjøring
av olje- og gassressursene i Nordsjøen til finansielle
plasseringer utenfor Norge. Innbetalingene fra petroleumssektoren
varierer mye, bl.a. som følge av svingninger i oljeprisen.
Fondsmekanismen og handlingsregelen legger imidlertid til rette
for at bruken av inntektene er forutsigbar og frikoblet fra de løpende innbetalingene
til statskassen. Gjennom å investere en vesentlig del av
inntektene fra petroleumsvirksomheten i utlandet legges det samtidig
til rette for å stabilisere valutakursen. På denne
måten ivaretar fondsmekanismen også viktige stabiliseringspolitiske
og pengepolitiske hensyn.
Det har vært bred politisk enighet
om investeringsstrategien til Statens pensjonsfond - Utland. Fondet skal
forvaltes på en forsvarlig måte, hvor siktemålet
er høy avkastning innenfor moderat risiko. Midlene vil bidra
til å sikre grunnlaget for framtidige pensjoner og andre
sentrale velferdsoppgaver. Dette kan best oppnås ved at
fondet opptrer som en finansiell investor. Eierandelene i enkeltselskaper
er små, og fondet plasseres slik at det gir en avkastning
på linje med bredt sammensatte aksje- og obligasjonsindekser
i land med velutviklet selskaps-, børs- og verdipapirlovgivning.
Statens pensjonsfond - Norge forvaltes av Folketrygdfondet
på vegne av Finansdepartementet. Som varslet i Ot.prp.
nr. 2 (2005-2006) Om lov om Statens pensjonsfond, presenterer Finansdepartementet
i denne meldingen en forskrift for forvaltningen av Statens pensjonsfond
- Norge til erstatning for gjeldende reglement.
Det vises til en nærmere drøfting
av Statens pensjonsfond, herunder bl.a. om eierandelsbegrensningen og
endringer i referanseporteføljen i Statens pensjonsfond
- Utland og nærmere om styrking av markedsplasseringene,
nedskriving av kontolån, aksjerammen og plasseringsrammer
for forvaltningen av Statens pensjonsfond - Norge mv., i meldingens
punkt 3.4.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, tar dette til orientering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Ot.prp. nr. 2 (2005-2006) Lov om Statens pensjonsfond, hvor
Fremskrittspartiet gikk imot Regjeringens forslag til loven. Fremskrittspartiet stemte
imot forslaget da det ikke fantes grunnlag for å hevde
at Statens pensjonsfond på noen måte kan ansees å sikre
statens evne til å finansiere de fremtidige pensjonsforpliktelsene
eller andre nødvendige statsutgifter, i og med at det kun
er en navneendring uten endrede økonomiske realiteter.
Disse medlemmer mener at Regjeringen
ikke følger handlingsregelen, til tross for at de argumenterer for
retningslinjene for budsjettpolitikken (handlingsregelen). Det ville,
etter disse medlemmers oppfatning, vært
mer naturlig å erstatte handlingsregelen med eksempelvis
retningslinjer for hvor mye statens utgifter kan vokse med fra år
til år avhengig av økonomisk vekst og inflasjon.
Målsettingen bør være at privat sektors
andel av økonomien skal vokse relativt til statens økonomi.
Disse medlemmer registrerer at
veksten i Statens pensjonsfond - Utland er langt høyere
enn beregnet i saldert budsjett for 2006. Disse medlemmer registrerer
også at Regjeringen ved samtlige budsjettfremleggelser
de senere år har underestimert kapitalinngangen, og at
relativt konservative prognoser har fått dannet grunnlaget
for Norges finanser og derigjennom redusert vår evne til å føre
en langsiktig forutsigbar finanspolitikk.
Disse medlemmer finner det uheldig
at samtidig som relativt små endringer i statens utgifter
skaper store debatter, så øker statens nettoformue
med milliardbeløp uten at disse uestimerte inntekter gir
rom for nytenking og omdisponeringer.
Disse medlemmer finner det også uheldig
at Regjeringen på frivillig basis setter stadig nye begrensninger
på hvor og hvordan Statens pensjonsfond - Utland kan plassere
sine penger, og mener at slike rigide begrensninger reduserer avkastningspotensialet for
fondet.
Disse medlemmer viser også til
Regjeringens omtale av de etiske retningslinjene for Statens pensjonsfond
- Utland. Fremskrittspartiet støttet innføring av
etiske retningslinjer, men finner tidvis den tolkningen som Regjeringen
legger til grunn svært problematisk og inkonsekvent. Praktiseringen
av Statens pensjonsfonds etiske retningslinjer er for rigide. Disse medlemmer ser
med særlig bekymring på praktiseringen av de etablerte
etiske retningslinjene for fondet som i dag har som konsekvens at
mange av verdens ledende teknologibedrifter er utelukket fra fondets investeringsunivers.
For øvrig viser disse medlemmer til Dokument
nr. 8:17 (2005-2006) fra stortingsrepresentantene Ulf Leirstein
og Christian Tybring-Gjedde vedrørende revidering av de
etiske retningslinjene for Statens pensjonsfond - Utland.
Disse medlemmer er glade for
at Regjeringen åpner for et bredere investeringsunivers
for Statens pensjonsfond - Norges kapitalplasseringer, og at Regjeringen
derigjennom kommer noe av Fremskrittspartiets tidligere kritikk
i møte. Disse medlemmer mener imidlertid
at investeringsbegrensningene fremdeles er for store, og at de nye
retningslinjene bærer preg av mangelfull forståelse
av hvordan det globale markedet fungerer.
Disse medlemmer stiller seg bak
Statens pensjonsfond - Norges tidligere ønske om å kunne
betrakte det nordiske aksjemarkedet som ett marked. Til tross for
utvidet investeringsadgang i aksjer til 50 pst., hvorav 20 pst.
kan plasseres i nordiske aksjer, vil dette kunne skape uheldige
begrensninger i et marked hvor nordisk krysseierskap blir stadig
mer vanlig. Disse medlemmer registrerer med tilfredshet
at Regjeringen åpner for muligheten for å investere
i unoterte aksjer, men finner det uheldig at denne adgangen begrenses
til unoterte aksjer som har konkrete planer om å bli børsnotert.
I et marked i stadig endring vil en slik begrensning være
vanskelig å etterleve, ikke minst fordi unoterte selskaper
svært ofte har behov for flere emisjoner før selskapet
kan gå på børs.
Disse medlemmer er glade for
at Statens pensjonsfond - Norge ikke lenger vil bli pålagt å plassere penger
i kontolån til staten. En slik praksis bryter med selve
grunnlaget for fondets berettigelse, og er ikke minst meningsløs
i en situasjon hvor staten går med store overskudd. Folketrygdfondet
(Statens pensjonsfond - Norge) har over mange år akkumulert
penger i slike kontolån, og pr. i dag beløper
dette seg til 108,1 mrd. kroner. Disse medlemmer finner
det oppsiktsvekkende at Regjeringen velger å tilbakebetale kun
10 mrd. kroner av disse pengene, og at 98,1 mrd. kroner blir konfiskert
til fordel for statskassen. Dette er penger som fondet over tid
burde få anledning til å investere i det nordiske
finansmarkedet, og ikke slik som foreslått, konfiskert
av staten.
Disse medlemmer viser til forslag
i Innst. S. nr. 205 (2005-2006) kapittel 17 om å betale
tilbake alle pengene som Statens pensjonsfond - Norge over tid har lånt
til statskassen. Dette bør fortrinnsvis skje gjennom årlig
utstedelse av statsobligasjoner inntil beløpet er tilbakebetalt.