Ved innførsel av varer skal det i utgangspunktet
svares toll etter tolltariffens satser, med mindre tollfrihet følger
av de innledende bestemmelsene i tolltariffen eller av de vedtak
som forvaltningen treffer med hjemmel i Stortingets tollvedtak.
I praksis er det stor grad av tollfrihet, og toll oppkreves i hovedsak
bare på viktige landbruksprodukter og visse tekstiler og
klær. I tillegg til de ordinære tollsatsene angir
tolltariffen også preferansetollsatser i henhold til inngåtte
frihandelsavtaler. Preferansetollbehandling forutsetter at krav
til varenes opprinnelse er oppfylt.
Tolltariffen og dens innledende bestemmelser
er en del av Stortingets plenarvedtak om toll, og gjelder for ett år
av gangen etter Grunnloven § 75 bokstav a. Forslag til
vedtak er i likhet med tidligere år utformet slik at bare
endringene framgår. For øvrig foreslås
gjeldende tariff med innledende bestemmelser gitt forlenget gyldighet
for kommende budsjettermin.
Toll som beskytter norske produsenter fra utenlandsk konkurranse
på det norske markedet har ulike virkninger. Importtoll
fører normalt til økte produksjonskostnader for
det øvrige næringslivet og dyrere varer for forbrukerne.
Videre vil toll redusere omfanget av handel og bidra til at ulike
lands relative fortrinn i produksjon av varer og tjenester ikke
blir utnyttet fullt ut. I tillegg er tollreglene kompliserte, noe
som medfører stor ressursbruk både for bedrifter
og myndigheter.
Av industrivarene er for tiden bare enkelte
klær og tekstiler pålagt toll. Dette gjelder i
alt 323 varenumre. Disse tollsatsene ligger mellom 5,6 pst. og 13,7
pst. av varens importverdi.
Tollsatsene for landbruksvarer varierer sterkt,
avhengig av beskyttelsesbehovet. Satsene er dels spesifikke, dels
verdibaserte. De høyeste vekttollsatsene er 144,26 kroner
pr. kg, og gjelder saltet, røykt eller tørket
kjøtt fra bl.a. sau og reinsdyr. Den høyeste verditollsatsen
er 555 pst. og gjelder bl.a. for levende kyllinger av kalkuner.
Tollbeskyttelse på landbruksvarer er
et sentralt virkemiddel for å sikre omsetning av norske
landbruksvarer til priser fastsatt i jordbruksavtalen. Tollbeskyttelsen
er en viktig del av den samlede støtten til norsk jordbruk, og
utgjør den overveiende del av skjermingsstøtten, som
ifølge OECDs foreløpige anslag for 2005 er på 8 mrd.
kroner. I tillegg kommer skjermingsstøtte som følge
av tollbeskyttelsen av den landbruksbaserte næringsmiddelindustrien.
Tolltariffen inneholder også tollsatser
på ulike landbruksvarer som er historisk betinget, og som
ikke gir nevneverdig beskyttelse for norsk produksjon av tilsvarende
varer.
I landbrukssektoren gis det gjennom året
et stort antall administrative tollnedsettelser. Mange anvendte tollsatser
er derfor i praksis betydelig lavere enn de satsene som følger
av tolltariffen. For en nærmere oversikt over de administrative
tollnedsettelsene vises det til tabell 2.1 i vedlegg 2 til proposisjonen
og omtale i punkt 4.5.1.
Tollsatsene er begrenset oppad gjennom internasjonale
avtaler. Norge har gjennom flere forhandlingsrunder i GATT (forløperen
til WTO) forpliktet seg til å redusere tollen. Tidligere
var særlig tollreduksjoner for industrivarer omfattet av
de multilaterale forhandlingene. Når det gjelder landbruksvarer
innebar imidlertid WTO-avtalen av 1994 et skritt i retning av åpning
av markedene, regulering av importvernet og reduserte handelsvridende
landbrukssubsidier. De multilaterale forhandlingene i regi av WTO
omtales under punkt 4.2 i proposisjonen.
I tillegg til de generelle tollnedtrappingene
som følger av WTO-avtalen, har Norge ved EØS-avtalen
og ved frihandelsavtaler med en rekke land forpliktet seg til ytterligere
gjensidige tollreduksjoner. For industrivarer er det i prinsippet
innført tollfrihet ved import fra disse landene. Frihandelsavtalene
er omtalt under punkt 4.4.1 i proposisjonen.
Overfor utviklingslandene er det etablert et
generelt tollpreferansesystem (Generalized System of Preferences,
GSP) slik at import fra disse landene oppnår særlige
lempninger i tollen. GSP-ordningen er nærmere omtalt under
punkt 4.3 i proposisjonen.
I 2005 ga tollen 1 684 mill. kroner i inntekter,
en økning på 36 mill. kroner fra 2004. Også inntektene
fra auksjon av tollkvoter på en del landbruksvarer regnes som
del av tollinntektene. Inntektene fra auksjon av disse kvotene var
76 mill. kroner i 2005. Forvaltningen av tollkvoter for landbruksvarer
er nærmere omtalt under punkt 4.5.2 og 4.5.4 i proposisjonen.
Endringer i tolltariffen er omtalt i proposisjonens punkt
4.7.
Tollinntektene er anslått til å utgjøre
1 744 mill. kroner i 2007.
Det vises til proposisjonen for en nærmere
omtale.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre og Venstre, slutter seg
til Regjeringens forslag til vedtak om tollavgifter for budsjetterminen 2007.
Komiteens medlemmer fra Høyre vil utvide
det eksisterende norske tollfritaket overfor de minst utviklede
landene (MUL) til å omfatte nærmere 90 ytterligere
lavinntekts- og midlere inntekts utviklingsland i løpet
av 2007. Disse medlemmer ser dette tiltaket også i
sammenheng med den fastlåste situasjonen innenfor WTO-forhandlingene,
og mener at norske myndigheter aktivt bør søke å trekke
med flere land på utvidelsen av tollfritaket overfor u-landene. Disse
medlemmer viser videre til forslag som er fremmet i forbindelse
med Budsjett-innst. S. I (2006-2007), rammeområde 4.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at Norge gir toll- og kvotefri adgang for all import fra de minst
utviklede landene (MUL) gjennom tollpreferansesystemet for utviklingslandene
- GSP. Øvrige utviklingsland. Dette medlem foreslår
at denne ordningen (GSP) utvides til å gjelde de øvrige
lavinntektsland som ikke er MUL-land. Dette dreier seg bl.a. om
de afrikanske landene Elfenbenskysten, Ghana, Indonesia, Kamerun,
Kenya, Kongo, Mongolia, Nigeria og Zimbabwe. Dette medlem har
på usikkert anslag beregnet at en slik utvidelse av GPS-ordningen
vil medføre tapte tollinntekter på om lag 40 mill.
kroner. Dette medlem viser videre til forslag som
er fremmet i forbindelse med Budsjett-innst. S. I (2006-2007), rammeområde
4.