4.1 Komiteens hovedprioriteringer for rammeområde 3

Sammenlignende oversikt over partienes forslag innenfor rammen for rammeområde 3 Kultur.

4.1.1 Hovedprioriteringer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til den historiske satsingen på kultur, som denne Regjeringen har. Ingen regjering har tidligere brukt så mye penger på kultur. Flertallet vil understreke at grunnlaget for kultur­satsingen er lagt gjennom Kulturløftets mål om at 1 pst. av statsbudsjettet skal gå til kulturformål innen 2014.

Flertallet viser til at kunst, kultur, idrett og frivillighet gjør samfunnet rikere på opplevelser. Flertallet viser til at Regjeringen har en visjon om at Norge skal bli en ledende kulturnasjon som legger vekt på kultur i alle deler av samfunnslivet. Kunst og kultur har en stor verdi i seg selv. Samtidig betyr satsing på kultur flere arbeidsplasser, integrering, fattigdomsbekjempelse, helse, livskvalitet, læring og næringsutvikling. Kultur er et viktig element i samfunnsbyggingen. Kulturpolitikken må respektere kunsten og kulturens egenverdi, samtidig som vi gjennom et kulturløft også bidrar til å nå andre samfunnsmål. Videre vises det til at kulturpolitikkens viktigste oppgave er å legge til rette for et mangfold av ulike kulturtilbud og kunstneriske uttrykk. Flertallet mener ett prioritert mål i kulturpolitikken er å sikre at alle får tilgang til kunst- og kulturopplevelser, samt å sørge for at muligheten til å uttrykke seg gjennom kunst og kultur ikke skal være avhengig av geografi eller sosiale skillelinjer.

Flertallet støtter Regjeringen i å ville skape gode arbeidsvilkår for kunstnere og kulturarbeidere. Den kunstneriske friheten og mangfoldet må sikres. Det er viktig å sikre opphavsmenns og utøveres rettigheter på kulturfeltet.

Flertallet vil legge vekt på at de nasjonale og regionale kulturinstitusjonene er viktige kulturformidlere. Det er viktig at disse utvikles og fornyes for å tiltrekke seg publikum. Frie grupper på scenekunstfeltet må sikres mer forutsigbare rammevilkår.

Flertallet viser til at det er viktig med en god ordning som gjør at kommunene satser på å bygge kulturelle møteplasser. De statlige tilskuddene til dette bygger hovedsakelig på spillemidler.

Flertallet viser til at Norge er et lite språkområde, og det norske språket er under konstant press. Det er behov for en offensiv språkpolitikk, slik at norsk forblir det foretrukne språk i alle deler av norsk samfunnsliv. Flertallet vil peke på det verdifulle mangfoldet som ligger i det å ha to norske skriftkulturer.

Flertallet støtter Regjeringen i tanken om at kulturpolitikken må legge aktivt til rette for kulturbasert næringsutvikling. Bevilgninger til kulturformål vil ofte være det stabile grunnlaget kulturnæringene kan utvik­les videre på.

Flertallet mener at det offentlige har et spesielt ansvar for å ta vare på kulturområder som har verdier utover en ren kommersiell appell. Markedet alene er ikke tilstrekkelig for å sikre kvalitet, nyskaping og mangfold innen kulturlivet.

Flertallet mener at kulturarven er en uerstattelig kilde til innsikt, identitet og opplevelse. Det er derfor viktig å sikre en god institusjonsstruktur som kan ivareta det brede spekteret av faglige oppgaver et museum må dekke. Vi forvalter vår kulturarv på vegne av kommende generasjoner, og derfor er det vårt ansvar at den ikke forringes.

Flertallet viser til at de frivillige organisasjonene spiller en viktig rolle i samfunnet som demokratiske og kulturelle aktører, og viser i den forbindelse til St.meld. nr. 39 (2006-2007) Frivillighet for alle.

Flertallet viser til at det er et viktig mål for Regjeringen å sørge for like vilkår for kvinner og menn også innenfor kulturfeltet.

Flertallet støtter Regjeringens ambisjon om å styrke kunstnernes arbeidsvilkår og å føre en politikk som medfører at flere kan leve av sitt kunstneriske arbeid. En viktig del av dette er å utløse det store næringspotensialet som finnes innenfor kulturfeltet.

Flertallet viser til at det er en viktig offentlig oppgave å sikre et tilbud av film og andre audiovisuelle produksjoner som reflekterer vår historie, vår kultur og vårt språk. Samtidig ser vi et stort nasjonalt og internasjonalt marked for filmopplevelser som Norge bør ha en ambisjon om å ta større deler av.

Flertallet mener at mangfold og kvalitet i mediene er viktig for god nyhetsformidling, kulturformidling og det demokratiske ordskiftet. Flertallet er av den oppfatning at det er avgjørende viktig å opprettholde mangfoldet i avisutgivelser, både i verdiforankring, geografi og innhold.

Flertallet mener idretten representerer viktige verdier, og er landets største folkelige bevegelse. En hovedutfordring i den statlige idrettspolitikken er å stimulere til økt aktivitet, både innen topp- og bredde­idrett. Fri tilgang til natur og bedre tilrettelegging for fysisk aktivitet er viktig for å gi folk mulighet til rekreasjon og til å ta vare på egen helse. Flertallet vil understreke at det er viktig å sørge for god tilgang til idrettsanlegg i nærmiljø som stimulerer til egenaktivitet.

Flertallet vil også peke på at man gjennom Regjeringens styrking av økonomien i kommunesektoren gir rom for høyere prioritering av kultur og frivillighet lokalt.

4.1.2 Hovedprioriteringer fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Ulf Erik Knudsen og Karin S. Woldseth, er av den oppfatning at kultur er et begrep som uttrykker de verdier og kvaliteter som enkeltmennesker tillegger høy egenverdi. Disse medlemmer vil påpeke at det som er god kultur for én, slett ikke trenger å være god kultur for en annen. Av den grunn mener disse medlemmer at kulturen i utgangspunktet skal være fri og uavhengig av politisk styring, og at den må være basert på frivillighet og personlig engasjement. Disse medlemmer er av den oppfatning at politikerstyrte kulturgoder ødelegger kulturens vesen og fremmer ensretting. Man har sett eksempler på dette i andre land, blant annet i kommunisttiden i Øst-Europa og i dagens Nord-Korea.

Fordi kulturens egenverdi eksisterer i samspillet mellom mennesker, mener disse medlemmer at arenaen kulturen eksisterer på er viktig. En kulturarena er rommet som forener folk. Uten en arena er kunstnerisk uttrykk meningsløst. Kun ved en utvidelse av arenaen kan flere ta del i både den skapende og den opplevende delen av kunsten. Disse medlemmer ønsker at kulturlivet skal utvide kulturarenaen og innlemme flere for økt verdi og opplevelse.

Disse medlemmer mener at en utvidelse av kulturarenaen ikke nødvendigvis dreier seg om flere bygg. Arenaen er et bilde på de rammer som utøvere og som opplevende møtes innen. Disse medlemmer mener at vi alle bør ønske å utvide disse rammene, slik at flere får kulturelle gleder.

Disse medlemmer ønsker ikke et sterkt subsidiert kulturliv eller at en snever elite skal forvalte fellesskapets kulturmidler kun til glede for egen krets. Regjeringens betydelige økning av bruk av skattebetalernes penger fører ikke til at det blir kultur som folk flest ønsker. Folk skal i størst mulig grad selv ha råderett over kulturmidlene. Disse medlemmer mener dette vil sikre at kulturen blir deltagende, engasjerende og treffer flest mulig.

Disse medlemmer mener at kulturmidler i størst mulig grad bør kanaliseres i samsvar med det smaks- og meningsmangfold som eksisterer. Det betyr at disse medlemmer er mot alle modeller som innebærer at oppnevnte komiteer fordeler penger, etter eget forgodtbefinnende, på vegne av fellesskapet.

Disse medlemmer ønsker også at kulturlivet skal rette seg mot publikum og alternative inntekstskilder i større grad enn offentlige budsjettprosesser og -midler. Hensikten med dette er todelt; for det første sikre økte inntekter til kulturlivet uten at dette går over offentlige budsjetter, for det annet å sørge for at kulturtilbudet når ut til flest mulig.

Disse medlemmer ønsker å finne flere ordninger som kan gi offentlige kulturinstitusjoner et bredere publikum, publikum et mer innholdsrikt kulturtilbud og samfunnet en bedre utnyttelse av de offentlige og private kulturmidler.

Disse medlemmer har også erkjent at man må sikre vår kulturarv for etterslekten. Dette betyr at disse medlemmer mener at pengene det offentlige skal bruke på kulturtiltak i første rekke bør sikre at viktige historiske og tradisjonsrike elementer innen kultursektoren ikke går tapt, og at det kommer flest mulig til gode.

Disse medlemmer viser til vedtak i Dokument nr. 8:16 (2001-2002) om pengespill (tippenøkkelen). Disse medlemmer mener at det er uholdbart at Stortingets vedtak om tippenøkkelen ikke følges opp. Vedtaket innebærer en klar og tydelig plikt til at bevilgningene over offentlige budsjetter ikke skal minke i tråd med at inntektene fra tipping øker. Derfor er det uakseptabelt at Frifondet reduseres.

Disse medlemmer vil vise til at Fremskrittspartiet i sin kulturpolitikk vektlegger de tiltak som aktiviserer barn og unge og de frivillige lag og organisasjoner som fanger opp breddeaktiviteter, som for eksempel idrett. Disse medlemmer vil vise til stortingsvedtaket i juni 2003 om en ny fordeling av tippenøkkelen, etter forslag fra Fremskrittspartiet, hvor kultur og idrett nå alene skal dele midlene mellom seg. Disse medlemmer vil påpeke at det ble sagt som en forutsetning at man ikke på bakgrunn av dette vedtaket skulle korte inn på midlene til disse i statsbudsjettet. Det kan synes som det er gjort, blant annet når det gjelder tilskudd til frivillige lag og organisasjoner m.m. Disse medlemmer mener at dette er svært uheldige signaler å gi til dem som nå hadde forventet en vesentlig økning til sin virksomhet.

Disse medlemmer vil ta avstand fra kulturpolitikk hvor store summer blir brukt til prestisjeprosjekter der målgruppen er et relativt begrenset antall mennesker, som for eksempel bygging av ny opera i Bjørvika.

Disse medlemmer ønsker ikke at politikerne skal bestemme hva som er god eller dårlig kultur. Fremskrittspartiet vil la folk bestemme selv. Derfor ønsker disse medlemmer ikke et sterkt subsidiert kulturliv. Kulturlivet har best av å innrette seg etter folks ønsker. Om kulturlivet gjør dette, vil behovet for store offentlige subsidier reduseres kraftig. Slik blir det mulig å nå flere med mer kultur. Folks valg av kultur vil til enhver tid være mer variert enn det offentlig subsidiert kultur kan tilby. Disse medlemmer mener at det er nettopp folks valg som sikrer bredde.

Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen øker den offentlige subsidieringen av kulturen. Det ser ikke ut til å være noen planmessig eller klar profil på satsingen, men man har isteden lagt opp til å "strø ut" større og mindre beløp til mange formål. Disse medlemmer oppfatter dette som at Regjeringen er ute av stand til å formulere en kulturpolitikk uten vesentlig nytenking, og som utelukkende går ut på å belønne smale grupper i kulturlivet. Disse medlemmer er fornøyd med at Regjeringen foreslår økte bevilgninger til å opprettholde den norske kulturarven, ved å styrke museer og arkiv.

Disse medlemmer viser til sine merknader i Innst. S. nr. 14 (2006-2007) om 2008 som markeringsår for kulturelt mangfold. Disse medlemmer viser til at det er et bredt og spennende mangfold i Norge, og at stadig flere får et publikum til å betale for eller statlige midler til å formidle sin kultur. Disse medlemmer viser til de to hovedlinjene for markeringsåret 2008 for kulturelt mangfold, nemlig å slippe til andre stemmer og gi rom for andre menneskers kultur. Dette er disse medlemmer helt enige i, men kan ikke se nødvendigheten av å ha et markeringsår av den grunn. Disse medlemmer er av den oppfatning at å bevilge offentlige midler til et markeringsår vil kunne gå på bekostning av allerede eksisterende tilbud, og kan dermed også overskygge det faktum at den norske kulturarven står i fare for gradvis å bli nedprioritert.

Disse medlemmer er av den oppfatning at en for stor fokus på det kulturelle mangfoldet kan føre til at en viktig del av vår kulturarv blir borte. Hvis man fokuserer vekk fra den norske kulturarven, og dermed også flytter ressurser over til innkvotering av mangfoldet, blir dette et stort og uerstattelig tap både for majoriteten og minoritetene i Norge.

Disse medlemmer viser for øvrig til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett reduserer ramme 3 med 887 mill. kroner.

4.1.3 Hovedprioriteringer fra Høyre

Komiteens medlem fra Høyre, Olemic Thommessen, mener kunst og kultur har en egenverdi og er av avgjørende betydning for utviklingen av den enkeltes personlighet og livskvalitet. Mennesket har mer enn materielle behov. Kulturell utfoldelse gir innsikt, skaper trygghet og bryter ned fremmedfrykt og fordommer. Dette medlem mener tilværelsen er en kontinuerlig dannelsesprosess der stadig nye impulser gir støtet til fornyet innsikt og erkjennelse. Dette medlem mener et rikt kulturliv er en god og nødvendig ramme for den enkeltes muligheter til å realisere det beste i seg selv og gjennom dette yte sitt beste inn i fellesskapet.

Dette medlem mener kulturpolitikkens oppgave først og fremst er å åpne muligheter for utfoldelse og opplevelse for den enkelte. Kulturpolitikken skal ikke være en styringsmekanisme som gjør kultursatsing til et instrument for oppnåelse av politiske føringer og målsettinger. Dersom kulturens frie stilling skal være reell, er det avgjørende at et mangfold av finansieringsmuligheter og beslutningstagere sikrer at kulturlivets aktører ikke kommer inn i noen form for avhengighetsforhold. Dette medlem viser i denne sammenheng til at Norge nå er inne i en periode med sterk økonomisk vekst, noe som også har bidratt til betydelig opptrapping av de statlige bevilgningene til kulturlivet.

Dette medlem mener i lys av samfunnsutviklingen generelt at en oppbygging av kulturbudsjettet er riktig og nødvendig, og viser til behandlingen av kulturmeldingen i 2003, der Høyre gikk inn for fremtidige økninger av kulturbudsjettet.

Dette medlem har merket seg at føringene overfor Norsk kulturfond og Norsk kulturråd blir stadig strammere. I årets budsjett er posten for Norsk kulturfond delt opp i forhold til genre, med egne ledsagende kommentarer til det enkelte kapittel. Dette medlem mener dette er et uttrykk for en generell tendens til maktkonsentrasjon, som vi også har sett i forbindelse med sammenslåingen av institusjoner inn i det nye filminstituttet. Dette medlem viser til at Regjeringen har nedsatt et utvalg som skal se på de offentlige støtteordningene. Dette medlem mener det er et mål at disse er mest mulig rasjonelt innrettet slik at de ikke opparbeider unødig byråkrati. Dette medlem mener imidlertid dette ikke må gjøres på en måte som leder til maktkonsentrasjon og nære bånd til den politiske ledelsen av departementet.

Dette medlem mener at markedet er en viktig arena også for kulturlivets uttrykk. Kulturlivet representerer et ekspansivt markedsområde og er etter hvert en viktig økonomisk faktor i de vestlige samfunn. Høyre ønsker å bruke markedet optimalt og er opptatt av at gode konkurranseforhold også kommer kulturlivet til gode. Dette medlem mener imidlertid at markedet har sine klare begrensninger og at det ikke er tilstrekkelig til å sørge for den bredde, kvalitet og mulighet til deltagelse som etterspørres av borgere i et moderne vestlig samfunn. Dette medlem mener derfor det også er nødvendig med betydelige offentlige tilskudd til kulturlivet, ikke minst i et relativt lite marked som det norske.

Dette medlem mener at den sterke veksten i de offentlige tilskuddene til kulturlivet også aktualiserer spørsmålet om kulturlivets bindinger til staten. Dette medlem mener i lys av dette at det er nødvendig å finne frem til flere kilder i tillegg til de offentlige, innenfor et mangfold av beslutningstagere, der kulturlivet kan hente ressurser. Dette medlem mener det i denne sammenheng er viktig å skape bedre relasjoner mellom næringslivet og kultursektoren. Dette medlem har derfor foreslått å bevilge ekstra midler til "Forum for kultur og næringsliv" med sikte på å bygge opp en bredt anlagt kultur- og næringslivsorganisasjon i Norge.

Dette medlem er opptatt av å styrke ivaretagelsen og formidlingen av kulturarven i vårt land. Kunnskap og opplevelse av kulturelle røtter gir et godt fundament for egen utvikling og følelse av tilhørighet. Kulturarven er en viktig kulturell fellesnevner som gir et nødvendig referansegrunnlag for forståelsen av det samfunnet vi lever i. Dette medlem er derfor opptatt av at ABM-reformen gjennomføres. Dette medlem mener det er viktig å fullføre konsolideringen på museumsfeltet. Ikke bare økonomisk-administrativt, men også i forhold til å utvikle gode driftsformer og ta ut de synergiene bedre samkjøring bør gi. Utvikling av felles løsninger innenfor datateknologi, kommunikasjon, arkiv og magasin er eksempler på dette. Dette medlem vil understreke at det fortsatt er betydelige satsinger som gjenstår før arkiv, bibliotek og museumsfeltet reelt sett er samkjørt. Dette medlem vil peke på at det nå er viktig å ta tak i bibliotek- og arkivfeltet. Høyre foreslår derfor en ekstra satsing for å styrke samarbeidet mellom bibliotekene i utdanningssektoren og museumsfeltet. Det vises i denne sammenheng også til Kunnskapsdepartementets budsjett der Høyre har lagt inn en styrking på bibliotekområdet. Dette medlem mener også at arkivområdet ikke har blitt fulgt opp som forutsatt i ABM-meldingen. Viktige deler av vår felles hukommelse er i ferd med å forvitre, og det må settes ressurser inn ikke minst i forhold til mange mindre arkiver, ikke minst i privat eie (bedriftsarkiver, organisasjonsarkiver osv). Dette medlem foreslår derfor en ekstra satsing på arkiv, i første omgang gjennom ekstra bevilginger til Landslaget for private arkiv. Dette medlem er også opptatt av den immaterielle kulturarven og vil i denne sammenheng vise til at Norge i 2007 har tiltrådt UNESCOs konvensjon om immateriell kulturarv. Dette medlem finner det påfallende at Regjeringen i en periode da kulturbudsjettet gjennomgår en generell oppjustering ikke finner rom for å styrke folkekulturuttrykkene mer. Dette medlem foreslår derfor økning av en rekke poster med betydning for dette området, så som Rådet for folkedans og folkemusikk (den norske folkemusikkscena og Bygda dansar), Landslaget for spelemenn, Norges Ungdomslags folkedanssatsing og Norsk folkemusikk- og dansarlag. Dette medlem vil også understreke betydningen av å ta vare på håndverkstradisjonene, ganske særlig innenfor de små og verneverdige håndverksfagene. Dette medlem viser i denne sammenheng til Kunnskapsdepartementets budsjett der Høyre vil foreslå at stipendordningen gjennom Norsk håndverksutvikling gjøres til en permanent ordning med årlige tildelinger av arbeidsstipender.

Dette medlem vil særskilt legge vekt på de frivillige organisasjonenes arbeid. De frivillige organisasjonene er en svært viktig arena for enkeltmenneskers utfoldelse og gir mange mennesker en meningsfylt ramme for egenaktivitet. De frivillige organisasjonene utgjør en viktig del av det sivile samfunn. Som noe av "limet" i lokalsamfunnene bidrar de frivillige organisasjonene til å utløse store ressurser som settes inn i en rekke samfunnsgavnlige virksomheter. Dette medlem viser til at Stortinget er inne i behandlingen av St.meld. nr. 39 (2007-2008) Frivillighet for alle. Høyre vil i denne forbindelse fremme en rekke forslag med tanke på bedrede rammebetingelser for de frivillige organisasjonene. I dette budsjettforslaget fremmer dette medlem forslag om at statens inntekter fra herreløs arv skal kanaliseres til de frivillige organisasjonene gjennom en fast ordning der disse pengene gis til driften av de frivillige organisasjonenes nye TV-kanal i det digitale bakkenettet.

Dette medlem viser til at Regjeringen utropte 2008 til kulturelt mangfoldsår. Dette medlem har notert seg at Regjeringen gjennom klare føringer, og uttrykte forventinger, har signalisert deltagelse til dette fra alle institusjoner som mottar statlig støtte, oftest innenfor institusjonenes faste bevilgningsramme. Dette medlem mener dette er en instrumentell tilnærming som på en uheldig måte griper inn i forhold til institusjonenes frie stilling. Dette medlem mener dette neppe er et gavnlig utgangspunkt dersom man ønsker varige virkninger. Dette medlem synes også å oppfatte at begrepet mangfold først og fremst relateres til kulturuttrykk fra innvandrermiljøene. Dette medlem mener dette er en for snever tilnærming. Dette medlem mener mangfold i kulturlivet først og fremst oppnås dersom man bidrar til at vi i Norge opparbeider et tolerant samfunn med et generelt klima for mangfold. Dette krever først og fremst mangfold i forhold til ressurser, kilder til økonomi og stor bredde blant beslutningstagere.

Dette medlem mener det er viktig å ta inn over seg at Norge er et flerkulturelt samfunn. Dette medlem mener de kulturelle bidragene nye landsmenn bidrar med er en viktig berikelse for norsk kulturliv. Dette medlem mener derfor det er viktig å stimulere de initiativer som kommer fra innvandrermiljøene selv og bidra til at disse får utviklingsmuligheter og blir synliggjort i det offentlige rom. Dette medlem har derfor foreslått ekstra bevilgninger til institusjoner som Nordic Black Theatre, Cosmopolite, Du store verden og Samspill.

Dette medlem mener det er særlig viktig å åpne opp for veksten og stimulere initiativene på det frie profesjonelle feltet innenfor musikk, teater og dans. Dette medlem vil derfor styrke en rekke frie grupper samt institusjoner og ordninger med særlig betydning for dette feltet. Dette medlem har derfor foreslått å styrke basisfinansieringen for frie scenegrupper og instanser som arbeider med utvikling av ny norsk dramatikk, så som Det Åpne Teater og Norsk dramatikkfestival.

Dette medlem er opptatt av at litteratur gis god formidling. Høyre har derfor i sitt alternative budsjett gått inn for å bygge ut innkjøpsordningen for skjønn og faglitteratur med to nye satsinger henholdsvis innenfor lettlest litteratur og med sikte på læresteder i utlandet som underviser i norsk.

Dette medlem noterer seg at Nordnorsk Kulturråd ble nedlagt i 2007. Dette medlem viser i den forbindelse til budsjettarbeidet for inneværende år der Høyre foreslo en styrking av de statlige bidragene til Nordnorsk Kulturråd. Dette medlem viser også til at det har pågått et arbeid for å etablere en ny instans som skal videreføre Nordnorsk Kulturråds arbeidsoppgaver, men at denne ennå ikke er på plass. Dette medlem konstaterer at midlene til en rekke frittstående aktører i Nord-Norge har falt bort for budsjettåret 2008. Dette medlem mener dette er svært uheldig og legger tre millioner kroner til en egen pott, administrert av Norsk kulturråd i påvente av en egen instans for Nord-Norge, til disse formålene.

Dette medlem viser til at gjennomføringen av opprettelsen av det nye filminstituttet er i full gang. Dette medlem mener man i denne sammenheng bør være våken i forhold til mulighetene for maktkonsentrasjon på filmområdet. Dette medlem mener grepet med det nye filminstituttet fordrer at man stryker filmiljøene andre steder i landet. Dette medlem konstaterer at de regionale filmfondene har fått klare begrensninger i forhold til hvordan deres filmer kan være finansiert. Dette medlem konstaterer også at det ikke er foreslått vesentlig styrking av filmarbeidet ute i regionene. Dette medlem mener man i fremtiden må styrke dette arbeidet.

Dette medlem mener det er på høy tid med en grunnleggende gjennomgang av virkemidlene innenfor mediepolitikken. Dagens virkemiddelapparat ble utvik­let i en tid svært forskjellig fra vår virkelighet, eksempelvis før Internett ble tilgjengelig. Dette medlem mener produksjonstilskuddet i pressestøtten gradvis bør trappes ned. Dette medlem mener et nytt virkemiddelapparat bør støtte opp under nye initiativer og bidra til et mer dynamisk mediefelt. Viktige elementer i dette bør være stor grad av tilgang for brukere og innholdsleverandører. Like vilkår mot brukerne og gode fungerende konkurranseforhold aktørene imellom.

4.1.4 Hovedprioriteringer fra Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener kunst og kultur har en egenverdi og er viktig for den enkeltes livskvalitet. Dette medlem vil ha et kulturliv som gir nye impulser og stimulerer til kreativitet og nyskaping, og mener den offentlige kulturinnsatsen skal bidra til et mangfoldig tilbud som er tilgjengelig over hele landet. Dette medlem vil føre en kulturpolitikk som styrker våre kulturelle røtter, samtidig som vi stimulerer til nye kulturelle impulser. Dette medlem mener kulturpolitikken må bidra til å styrke både det profesjonelle og det frivillige kulturlivet. Dette medlem viser til at det er en sterk sammenheng mellom det frivillige kulturlivet og det profesjonelle kunst- og kulturlivet. Dette medlem viser til at deltakelse i frivillig kulturliv er av stor verdi både for den enkelte og for samfunnet. Dette medlem mener den offentlige kulturpolitikken må bidra til økt kvalitet, vekst og utvikling på alle nivå i norsk kulturliv.

Dette medlem mener det offentlige har en viktig rolle å spille i utviklingen av norsk kunst og kultur - først og fremst ved å sørge for rammevilkår som gjør at kunst og kultur kan utvikle seg i mangfold og frihet. Staten må ta et spesielt ansvar for "kulturlivets infrastruktur", bl.a. ved å sikre tilfredsstillende kunstnerutdannelser, ved å sørge for faste støtteordninger, og ved å sikre det økonomiske grunnlaget for nasjonale kulturinstitusjoner og organisasjoner. Det er en viktig oppgave for staten å bidra til å sikre formidling av kunst og kultur på et høyt kvalitativt nivå over hele landet. Den offentlige kulturpolitikken må legge vekt på å stimulere lokale og regionale kulturaktiviteter, samt aktivt samspill mellom profesjonelle kunstnere og amatører.

Dette medlem viser til at arbeidet med å styrke barns og unges eget engasjement gjennom frivillig arbeid, står sentralt i barne- og ungdomspolitikken. Det er viktig at de frivillige organisasjonene gis gode og stabile rammebetingelser for sitt arbeid. Dette medlem ønsker å styrke frivillig sektor, og viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der barns og unges kulturaktivitet på lokalt nivå foreslås styrket med 2,5 mill. kroner. Dette medlem ønsker å gi barne- og ungdomsorganisasjonene økt handlefrihet som vil komme barn og unge over hele landet til gode.

Dette medlem viser til den sterke sammenhengen vi har mellom kirke og kultur i Norge, og at det i mange kommuner er et nært samarbeid mellom frivillige organisasjoner, lokale kulturarbeidere og kirken. Dette medlem viser til betydningen av å stimulere til økt samarbeid mellom kommuner, lokale lag og kirken. I flere hundre år har kirken vært en viktig forvalter av vår felles kulturarv, og det blir utviklet stadig nye uttrykk, ikke minst innen kirkemusikken.

Dette medlem vil gi et løft til kirkens kulturarbeid, og viser til kirkens eget initiativ om å etablere et kulturnettverk med regionale kultursentra samt til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås å bevilge 4,5 mill. kroner til dette arbeidet.

Dette medlem er opptatt av at de frivillige organisasjonene har mest mulig stabile og forutsigbare rammevilkår, og imøteser en gjennomgang av moms­regelverket for frivillige organisasjoner.

Dette medlem merker seg at et utvalg nedsatt av Finansdepartementet skal utrede regelverket for merverdiavgift på kulturområdet, men at utvalget ikke har som mandat å vurdere nullsats.

Dette medlem vil understreke at frivillige organisasjoner og lag gjør en stor samfunnsinnsats og betyr mye for livskvaliteten til mange mennesker. Dette medlem vil også peke på at frivillige organisasjoner og lag er svært viktige for rekrutteringen til det profesjonelle kulturlivet. Dette medlem ønsker å legge til rette for gode arbeidsforhold for korps, kor og orkestre og andre lokale kulturaktiviteter slik at de blir levende og levedyktige lokale kulturaktører til beste for både utøvere, publikum og lokalsamfunnet som helhet. Dette medlem mener det bør etableres et eget instrumentfond for skoleorkestre.

Dette medlem har merket seg at frivillige organisasjoner det siste året har gjort et aktivt arbeid for å ta i bruk nye muligheter i det digitale bakkenettet. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås å bevilge 2 mill. kroner til Frikanalen utover Regjeringens forslag.

Dette medlem viser til at frivillig kulturliv i dag er organisert både gjennom landsdekkende sjangerorganisasjoner, paraplyorganisasjoner og gjennom lokale lag og foreninger. Disse nettverkene genererer aktiviteter for de ulike sjangerområder og på tvers av disse. Sammenlignet med forholdene i andre land er norsk frivillig kulturliv kjennetegnet ved å ha sterke og velfungerende organisasjoner med stor tilslutning. Det er viktig at de totale offentlige midler som settes inn på området, er på et tilstrekkelig nivå og at de fortsatt kanaliseres på en slik måte at det stimulerer til frivillig organisering og kvalitativ utvikling. Dette medlem mener det offentliges rolle i økonomifordelingen ikke må fungere slik at organisasjonenes betydning og driftsvilkår undergraves. Dette medlem understreker at en forutsetning for et levende organisasjonsliv er at de frivillige organisasjonene har tilstrekkelig frihet til å ivareta sitt verdigrunnlag og sin sjangerkompetanse.

Dette medlem vil understreke betydningen av skattefritaket for gaver til frivillige organisasjoner. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der grensen for skattefradrag for gaver til frivillige organisasjoner er foreslått hevet.

Dette medlem peker på nødvendigheten av en sterkere satsing på kunst og kultur i det offentlige rom, i skolen og på arbeidsplassen. Det er viktig at interessen og engasjementet for kunst og kultur stimuleres lokalt og vokser nedenfra. Dette medlem vil spesielt peke på at Den kulturelle skolesekken og kulturskolene har en viktig plass i norske skoleelevers hverdag. Kulturskolene skal være tilgjengelige over hele landet, og må tilpasses det lokale kulturlivet. Dette medlem mener kulturell vekst og modning må starte i barneårene. Dette medlem mener det er av grunnleggende betydning for hele det norske samfunnet at samlingene som forvaltes av arkiv, bibliotek og museer bevares, oppdateres og formidles på en fullgod måte. Dette medlem vil peke på at faglig og økonomisk større og mer robuste museumsenheter også kan bidra til å styrke det lokale og frivillige engasjementet i kulturvernet. Dette medlem viser i den forbindelse til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der arkiv, bibliotek og museum foreslås styrket med 5,5 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

Dette medlem registrerer at Regjeringen bruker mye av Norsk Tippings fondspenger til ombygging av gevinstautomatene. I tillegg til å oppfylle avtalen om 933 mill. kroner i kompensasjon til de frivillige organisasjoner som mottok inntekter fra gevinstautomater, vil dette medlem prioritere å gi støtte også til de organisasjoner som ikke har ønsket å motta inntekter fra gevinstautomater.

Dette medlem understreker betydningen av at alle får mulighet til å utøve idrett og fysisk aktivitet. Idrett er blant våre aller største frivillige bevegelser, og dette medlem er opptatt av å gi både breddeidrett og toppidrett gode vilkår. Det må spesielt legges til rette for idrett og fysisk aktivitet for barn og unge.

Dette medlem mener at ytringsfriheten er en grunnleggende forutsetning for et levende folkestyre. En kommuniserende offentlighet er en forutsetning for politisk demokrati, derfor er det viktig at vi har et mangfold av aviser, etermedier og andre informasjonskilder. Dette medlem mener at kontroll over nyhetsformidlingen gir stor potensiell påvirkningskraft over opinionen. Demokratihensyn tilsier at medias påvirkningskraft ikke bør være konsentrert hos én eller noen få aktører.

Dette medlem vil peke på at allmennkringkasterne skal tjene de demokratiske verdiene i et samfunn, de skal ta vare på og utvikle nasjonal kultur og identitet, og de skal sikre kulturelt mangfold. Dette medlem mener det er viktig å opprettholde allmennkringkastere med klare kulturforpliktelser overfor norsk språk og identitet. NRK har som statseid og reklamefri kringkaster et særlig ansvar for et variert programtilbud.

Dette medlem har gjennom kapitler og poster vist til hva Kristelig Folkeparti foreslo i finansinnstillingen. Dersom Kristelig Folkepartis forslag hadde blitt vedtatt, ville følgende områder blitt styrket utover Regjeringens forslag:

I tillegg vises til Kristelig Folkepartis forslag under ramme 16 om 4,5 mill. kroner til startbevilgning til Kirkens kulturarbeid, samt forslag fra Kristelig Folkeparti om 10 mill. kroner til kultursatsinger under Utenriksdepartementets område, utover Regjeringens forslag.

Dette medlem viser for øvrig til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der satsinger under ramme 3 ble foreslått økt med 16 mill. kroner utover Regjeringens forslag. Forslaget fra Kristelig Folkeparti ble nedstemt ved Stortingets behandling 2. november 2007. Kristelig Folkepartis prioriteringer fremgår av Budsjett-innst. S. I (2007-2008), samt tabellen nedenfor.

4.1.5 Hovedprioriteringer fra Venstre

Komiteens medlem fra Venstre, Trine Skei Grande, viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge kr 5 319 331 000 under rammeområde 3, noe som er 113,8 mill. kroner mer enn det som følger av Regjeringens forslag.

Dette medlem vil understreke betydningen av et sterkt og velfungerende kulturliv. Kunst og kultur er selve grunnlaget for vår utvikling som mennesker og som samfunn. Dette medlem legger vekt på at kunst og kultur har en verdi i seg selv og er av avgjørende betydning for utviklingen av den enkeltes personlighet og livskvalitet. Venstre vil ha en kulturpolitikk som ivaretar det særegne i norsk kultur, samtidig som vi tar opp i oss at vi gradvis får et mer flerkulturelt samfunn. En slik kulturpolitikk kan bare utvikles i et nært samspill mellom politiske myndigheter, kunstnere og andre kulturarbeidere og borgerne. Derfor må kulturpolitikken være åpen, preget av demokratiske prosesser og basert på respekt for alle kulturytringer.

Dette medlem mener at det offentlige har en viktig rolle å spille i utviklingen av kunst og kultur - først og fremst ved å sørge for rammevilkår som gjør at kunst og kultur kan utvikle seg i mangfold og frihet. Staten må ta et spesielt ansvar for "kulturlivets infrastruktur", bl.a. ved å sikre tilfredsstillende kunstnerutdannelser, ved å sørge for faste støtteordninger og ved å sikre det økonomiske grunnlaget for nasjonale kulturinstitusjoner. Det er også en viktig oppgave for staten å bidra til å sikre formidling av kunst og kultur på et høyt kvalitativt nivå over hele landet. Den offentlige kulturpolitikken må også legge vekt på å stimulere lokale og regionale kulturaktiviteter, og stimulere til aktivt samspill mellom profesjonelle kunstnere og amatører.

Dette medlem vil peke på nødvendigheten av en sterkere satsing på kunst og kultur i det offentlige rom, i skolen og på arbeidsplassen. Det er viktig at interessen og engasjementet for kunst og kultur stimuleres lokalt og vokser nedenfra. Dette medlem vil spesielt peke på at Den kulturelle skolesekken og kulturskolene har en viktig plass i norske skoleelevers hverdag. Kulturskolene skal være tilgjengelige over hele landet, og må tilpasses det lokale kulturlivet.

Dette medlem vil også påpeke viktigheten av at man i et flerkulturelt samfunn har respekt for kulturelle og språklige minoriteter, og at alle må ha muligheten til å kunne ta vare på sine språk som en viktig del av sin identitet. Videre er det viktig at forholdene legges til rette for at ulike minoriteter får uttrykt sine kulturer, og samtidig får ta del i den tradisjonelt norske.

Dette medlem viser til at Norge har to skriftspråk som er formelt likestilt, likevel er nynorsk under stadig press som bruksspråk og fagspråk på viktige samfunnsområder. Dette medlem mener det er viktig at arbeidet med nynorsk språk, litteratur og kultur styrkes. Dette medlem vil understreke språkets betydning for kultur og identitet.

Dette medlem vil understreke viktigheten av arbeidet med å bedre forholdene for frivilligheten ved å samordne den statlige politikken med hensyn til frivillig sektor, samtidig som frivilligheten skal gis frihet og ikke benyttes som et instrument for det offentlige.

Dette medlem vil ytterligere understreke viktigheten av å ivareta vår kulturarv. Kulturminner - både i immateriell og materiell form - er sporene av våre forfedres liv og virke som fortsatt kan sees og oppleves i dagens samfunn. Vi har en forpliktelse til å bringe kunnskapen om vår fortid videre. Staten er en stor eier av kulturminner, og har et spesielt ansvar for å ta vare på disse. Museumssektoren er svært viktig i denne sammenheng. Dette medlem merker seg i denne forbindelse at Regjeringen nok en gang ikke følger opp Museumsreformen tilstrekkelig i sitt budsjettforslag, og foreslår derfor å øke bevilgningen til ABM-sektoren med ytterligere 20 mill. kroner for bedre å kunne følge opp denne reformen og styrke museene.

Dette medlem viser i denne forbindelse for øvrig til Venstres forslag under rammeområde 13 om å bevilge 4 mill. kroner til forberedelse av kulturminneåret 2009, forsterke satsingen på kulturminnevern med 15 mill. kroner samt tilføre Norsk kulturminnefond 200 mill. kroner.

Dette medlem vil videre fremheve betydningen av å holde folkemusikken og dansen i hevd. Det er viktig at miljøer som holder dans som tradert kulturuttrykk i hevd, gis økonomisk rom for aktivitet, og dette medlem foreslår derfor å bevilge 1 mill. kroner til organisasjonenes arbeid på feltet. Dette medlem foreslår også 2 mill. kroner til en utvidelse av prosjektet Bygda Dansar til flere fylker. Videre vil dette medlem påpeke at det pr. i dag finnes store ressurser i form av arkivmateriale, særlig i forhold til folkemusikk. Mye av dette står i fare for å bli ødelagt på grunn av alder og annet, og det er derfor nødvendig å sette fart i digitaliseringsprosessen. Dette medlem foreslår derfor å styrke arbeidet ved Rådet for folkemusikk og folkedans sitt senter med 0,5 mill. kroner til konserverings- og sikringsarbeid knyttet til senterets arkiv. Tilsvarende foreslår dette medlem å styrke arbeidet ved regionale arkiv med 1,5 mill. kroner.

Etter dette medlems mening er det av stor betydning å ha et velfungerende bibliotektilbud. Bibliotekene er en viktig kilde for leseglede for både barn, ungdom og voksne. Bibliotekene har en nøkkelrolle i både å formidle litteratur og annen kunst og samtidig være et opplevelsessenter og samlingspunkt for kunnskap og informasjon. På denne bakgrunn foreslår dette medlem å forsterke biblioteksatsingen med 25 mill. kroner. Summen skal blant annet fordeles på følgende tiltak: Styrking av flerkulturelle bibliotek, Biblioteksvar, Norsk Digitalt Bibliotek, investeringsprogram for biblioteklokaler og kompetanseutvikling for ansatte.

Dette medlem ønsker også å utvide innkjøpsordningen for litteratur, og da særlig med tanke på skolebibliotekene. Dette medlem ønsker på generelt grunnlag å styrke skolebibliotekene, fordi et velutstyrt og bemannet skolebibliotek er en ideell arena for differensiert undervisning, og for å lære seg å lære. Dette forutsetter at skolebibliotekene har et godt bokutvalg. Av de totalt 1 550 eksemplarene i innkjøpsordningen for skjønnlitteratur blir pr. i dag 1 000 eksemplarer fordelt til folkebibliotekene og 550 til skolebibliotekene i grunnskolen. Det eksisterer ca. 3 600 barne- og ungdomsskoler. Av disse har enkelte bibliotek en fellesløsning med folkebiblioteket. Dersom ordningen skal utvides til å omfatte alle skolebibliotekene, vil det da måtte kjøpes inn ca. 3 000 flere eksemplarer pr. tittel enn i dag. Dette medlem foreslår derfor å øke bevilgningen med om lag 47 mill. kroner pr. år for å kunne dekke alle skolebibliotek i grunnskolen.

Tilsvarende ønsker dette medlem å øke bevilgningen til innkjøpsordningen for sakprosa. Innkjøpsordning for sakprosa ble opprettet i 2005 og skal sikre utgivelser av ny norsk sakprosa og gi et godt tilbud til lånerne i folkebibliotekene. Ordningen er sjangerorientert og omfatter først og fremst essays, biografier, reiseskildringer og dokumentarlitteratur. Dette medlem ønsker å styrke denne ordningen med 3 mill. kroner.

Dette medlem mener det er viktig å ha gode stipendordninger for kunstnere, for på denne måten å legge til rette for at kunstnere kan konsentrere seg fullt og helt om sitt virke, særlig i etableringsfasen. Dette medlem foreslår derfor å bevilge 10 mill. kroner til 50 nye arbeidsstipend. Dette medlem ønsker også å bevilge 5 mill. kroner til fri scenekunst for å styrke de frie gruppene.

Dette medlem mener det er svært viktig å øke kunnskapen om frivillighetens rolle og betydning i samfunnet. Det er således et behov for styrket forsk­ning knyttet til frivillighet. Dette medlem har merket seg at det i budsjettproposisjonen for Kultur- og kirkedepartementet er avsatt en relativt beskjeden oppstartsbevilgning knyttet til et slikt forskningsprogram, og foreslår i tråd med Venstres øvrige satsing på forskning og kunnskap å øke bevilgningen til dette programmet med 3,5 mill. kroner. Dette medlem legger til grunn at dette bare er igangsettingen av et mer omfattende program.

Etter dette medlems mening er det viktig å opprettholde både antall distriktsbokhandlere og breddetilbudet i bokhandlene i distriktene. Dette medlem merker seg at Regjeringen - i tråd med initiativet fra Venstre - har opprettet en ordning med bokhandlerstøtte i distriktene over Kommunal- og regionaldepartementets budsjett. Dette medlem er fornøyd med dette, men vil styrke ordningen med ytterligere 2 mill. kroner.

Dette medlem vil påpeke viktigheten av at man i et flerkulturelt samfunn har respekt for kulturelle og språklige minoriteter, og at alle må ha muligheten til å kunne ta vare på sine språk som en viktig del av sin identitet. Videre er det viktig at forholdene legges til rette for at ulike minoriteter får uttrykt sine kulturer, og samtidig får ta del i den tradisjonelt norske. Dette medlem vil derfor styrke de flerkulturelle institusjonene med 6 mill. kroner utover Regjeringens forslag. Dette vil blant annet komme Center for Afrikansk Kulturformidling, Du Store Verden!, Mela-Stiftelsen Horisont og Nordic Black Theater til gode. Dette medlem ønsker også å styrke bevilgningen til den flerkulturelle avisen Utrop med 1 mill. kroner.

Venstre ønsker et kraftig og forpliktende nasjonalt kulturløft. Dette medlem merker seg at Regjeringen følger opp sin uttalte satsing på kulturfeltet, men vil i tillegg til ovenstående øke støtten til følgende tiltak utover Regjeringens forslag:

• – Driftstilskudd til Saemien Sijte: 0,2 mill. kroner

• – Videreføring av byggeprosessen ved Agder naturmusem og botaniske hage: 2 mill. kroner.

• – Sikre fremdrift i prosjekteringsfase for nybygg ved Varanger museum - Vadsø museum/Ruija Kvenmuseum: 0,5 mill. kroner.

• – Styrke musikkarbeid blant barn og unge i Norsk ungdomssymfoniorkester: 0,3 mill. kroner.

• – Sikre Oslo Camerata driftstilskudd og fast plass på statsbudsjettet: 0,8 mill. kroner.

• – Styrke forberedelsesarbeidet til Hauge/Tveitt-jubileet: 0,2 mill. kroner.

• – Forberedelse til markering av Bjørnson-året 2010: 1,5 mill. kroner.

• – Styrking av arbeid relatert til Den kulturelle skolesekken gjennom Norsk Scenekunstbruk: 1,5 mill. kroner.

• – Videreutvikling og drift av KIK-databasen v/ Kunstnernes Informasjonskontor: 0,3 mill. kroner.

• – Styrke bevilgningen til Stavanger symfoniorkester: 1 mill. kroner.

• – Oppstartsbevilgning til nasjonalt dokumentasjonssenter for performance ved Kunstbanken - Hedmark Kunstsenter: 1,5 mill. kroner.

• – Kompensere for lavt tilskudd i forhold til publikumstall ved Haugesund teater: 1,5 mill. kroner.

• – Øke bevilgningen til klubbstøtteordningen for å bidra til mer grasrotaktivitet i norsk rock: 1 mill. kroner.

Dette medlem viser for øvrig til Regjeringens gjentatte argumentasjon om at kommunesektoren har blitt tilført økte midler i løpet av de to siste budsjettperiodene, og mener på denne bakgrunn at det er noe underlig å bevilge 10 mill. kroner til Den kulturelle spaserstokken over Kultur- og kirkedepartementets budsjett - all den tid den såkalt styrkede kommuneøkonomien bør være tilstrekkelig for å finansiere målrettede kulturtiltak for eldre. Dette medlem ønsker på denne bakgrunn å fjerne denne bevilgningen, noe som for øvrig må sees i sammenheng med dette medlems forslag om å bevilge 5 mill. kroner til kulturtiltak rettet mot eldre i regi av frivillige organisasjoner, herunder Norsk Pensjonistforbund.

Dette medlem vil understreke at ytringsfriheten er en grunnleggende forutsetning for et levende folkestyre. En kommuniserende offentlighet er en forutsetning for politisk demokrati, og det er derfor viktig at vi har et mangfold av aviser, etermedier og andre informasjonskilder.

Dette medlem vil peke på at allmennkringkasterne skal tjene de demokratiske verdiene i et samfunn, de skal ta vare på og utvikle nasjonal kultur og identitet, og de skal sikre kulturelt mangfold. Dette medlem mener det er viktig å opprettholde allmennkringkastere med klare kulturforpliktelser overfor norsk språk og identitet. NRK har som statseid og reklamefri kringkaster et særlig ansvar for et variert programtilbud.

Dette medlem støtter ordningen med produksjonstilskudd til aviser. Det er viktig for å opprettholde et mangfold i Presse-Norge. Dette medlem ønsker imidlertid å innføre et maksimaltak i pressestøtten på 30 mill. kroner pr. avis. Et slikt maksimaltak vil ramme ca. 3-4 aviser som i dag mottar et uforholdsmessig stort produksjonstilskudd, blant annet sett i forhold til antall abonnenter, men vil ikke føre til mindre mangfold i Presse-Norge. Midlene som frigjøres ved dette grepet benyttes i sin helhet til å styrke kulturfeltet utover Regjeringens forslag, og innebærer dermed en økt satsing på kultur.

Forslaget fra Venstre om rammene for statsbudsjettet 2008 ble nedstemt under finansdebatten 27. november 2007. Venstre foreslo at rammeområde 3 ble satt til kr 5 319 331 000, jf. Venstres alternative statsbudsjett slik dette fremkommer av Budsjett-innst. S . nr. 1 (2007-2008) og tabellen nedenfor, noe som er 113,8 mill. kroner mer enn det som følger av Regjeringens forslag.

4.2 Kap. 300 Kultur- og kirkedepartementet (jf. kap. 3300)

Tilskuddsforvaltning - gradert styrings- og kontrollsystem

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til proposisjonen der departementet redegjør for det graderte styrings- og kontrollsystemet departementet praktiserer for tilskuddsbevilgninger, jf. omtale på sidene 26-27. Flertallet merker seg omtalen av forvaltningen av enkelttilskudd (styringstype 3), der det i proposisjonen står følgende:

"Størrelsen på tilskuddene under denne gruppen varierer, men de fleste tilskuddene er relativt små. For denne gruppen blir det ikke stilt krav om spesifikke resultatmål og -indikatorer. Målsettingen med disse tilskuddene er å gi generell støtte til vedkommende formål. Det stilles imidlertid krav om årsrapport og regnskap og at tilskuddet forvaltes etter nærmere retningslinjer fastsatt av departementet. Dessuten vil det selvfølgelig, i de tilfeller hvor Stortinget har knyttet bestemte forutsetninger til bevilgningen, bli etablert et kontroll- og styringssystem som sikrer at disse forutsetningene oppfylles."

Flertallet har videre merket seg at departementet viser til at det er:

"(... ) viktig å ha et styringssystem som minimaliserer den administrative belastningen for tilskuddsmottakerne. Ofte vil tilskuddsmottakerne være små institusjoner, i mange tilfelle frivillige organisasjoner, med små administrative ressurser. I St.meld. nr. 39 (2006-2007) Frivillighet for alle er det understreket behovet for å redusere den administrative belastningen ved pålegg fra offentlige myndigheter, slik at organisasjonene kan frigjøre energi og engasjement til sine primæroppgaver."

Flertallet legger til grunn at dette er en stadfesting av gjeldende regelverk og praksis, og slutter seg til dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at med en effektivisering av departementet ville det være mulig å redusere utgiftene. Disse medlemmer mener at denne reduksjonen er mulig ved å få en mer rasjonell og effektiv organisering. Dette kan gjøres ved færre ansatte og heller kjøpe tjenester fra private, i den grad det er mulig, samt å sette oppgaver ut på anbud. Som følge av Fremskrittspartiets øvrige forslag vil departementet også få færre oppgaver - hvilket er grunnlag for reduserte budsjetter.

4.3 Kap. 305 Lotteri- og stiftelsestilsynet (jf. kap. 3305)

Komiteen viser til Stortingets tilslutning til departementets forslag i Ot.prp. nr. 44 (2002-2003) om å oppheve de gjeldende regler for utbetalingsautomater, og samtidig gi Norsk Tipping AS enerett til oppstilling av slike automater fra 2005. Stortingets vedtak ble brakt inn for domstolene av flere automatoperatører som påstod at vedtaket var i strid med EØS-avtalen. Automatoperatørene fikk medhold i Oslo tingretts dom i oktober 2004. Staten anket til lagmannsretten som i august 2005 ga staten medhold i at enerettsmodellen er i samsvar med EØS-avtalen. Automatoperatørene anket i september 2005 saken til Høyesterett. I november 2005 kunngjorde EFTAs overvåkningsorgan, ESA, at de ville ta ut traktatsbruddsøksmål mot Norge for EFTA-domstolen, fordi enerettsmodellen etter ESAs vurdering var i strid med EØS-avtalen. I mars 2007 avsa EFTA-domstolen en dom som slo fast at enerettsmodellen ikke er i strid med EØS-avtalen, og at Norsk Tipping derfor kan ha enerett i tråd med Stortingets tilslutning til Ot.prp. nr. 44 (2002-2003). EFTA-domstolen støttet Stortingets begrunnelse for enerettsmodellen. EFTA-domstolens støtte til spillemonopol i Norge anerkjenner monopolordninger som redskap for å verne om samfunnsinteresser, i dette tilfelle å begrense spilleavhengighet. Høyesterett kom til samme resultat i dom 26. juni 2007.

Komiteen vil understreke viktigheten av at Regjeringen fører en streng og kontrollert statlig spillpolitikk. Spill i regi av Norsk Tipping AS skal følges nøye, og spill som står i fare for å utløse spilleavhengighet, skal ikke igangsettes eller skal alternativt stoppes. Med utgangspunkt i Handlingsplanen mot pengespillproblemer, som ble vedtatt i 2005, er det igangsatt en befolkningsundersøkelse av spilleadferd og spilleproblemer. Denne undersøkelsen utføres av SINTEF Helse på oppdrag av Lotteritilsynet. Undersøkelsen er utformet slik at resultatene skal bli sammenliknbare med resultatene fra befolkningsundersøkelsen utført av SIRUS i 2002. En informasjonskampanje mot gambling, spesielt rettet mot ungdom og yngre voksne, ble også igangsatt i 2006. Lotteri- og stiftelsestilsynet har også e­tablert nettstedet www.spillansvarlig.no. Hjelpelinjen for spilleavhengige har vært et permanent tilbud siden 1. januar 2005.

Komiteen vil understreke at spillavhengighet fortsatt er et betydelig problem i Norge. Det er viktig at undersøkelser, kampanjer og tilbud til spilleavhengige opprettholdes og i stor grad finansieres fra Norsk Tippings spilleoverskudd, som nedfelt i Handlingsplanen mot pengespillproblemer.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å påpeke viktigheten av at tilsynet er et fritt og uavhengig tilsyn, uten påvirkning fra verken store aktører i markedet eller fra politisk ledelse. Tilsynet bør advares mot å ensidig tro at enhver begrensning i spillmarkedet er et effektivt virkemiddel for å bekjempe spilleavhengighet. Noen virkemidler er slett ikke effektive mot avhengighet, selv om de reduserer omfanget av spill. Det er viktig å inngå nærmere samarbeid med de ledende og internasjonale fagmiljøene, slik at forståelsen av hva som er effektive og hva som ikke er effektive virkemidler, økes. Det er viktig at troverdigheten til Lotteritilsynet ikke blir svekket som følge av ubalansert motstand mot spill. Tilsynet skal bekjempe spilleavhengighet, ikke stoppe spill som rekreasjon og glede for dem som ikke er avhengige eller i faresonen for å bli det.

Disse medlemmer vil presisere at bærebjelkene i spillpolitikken bør være størst mulig overskudd til de ideelle lag og organisasjoner, en reduksjon av spilleavhengighet og et virksomt marked for spilltjenester.

Disse medlemmer merker seg også at det i dag er langt færre tilsynsobjekter for tilsynet å følge med på. Det bør derfor settes ressurser inn på de aktører som nå kontrollerer det meste av spillmarkedet.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti tidligere har foreslått et totalforbud mot gevinstautomater på grunn av de store sosialpolitiske konsekvensene av spilleavhengighet. Dette medlem viser til Dokument nr. 8:91 (2005-2006) om å starte arbeidet med et forbud mot spilleautomater. Dette medlem viser videre til at Kristelig Folkeparti har ønsket å gi kommunene en hjemmel til å nekte utplassering av gevinstautomater fra Norsk Tipping A/S og har fremmet forslag om dette, jf. Dokument nr. 8:59 (2005-2006) om kommunalt selvstyre når det gjelder utplassering av gevinstautomater.

Dette medlem viser til at da Stortinget vedtok å innføre automatmonopol, ble det samtidig vedtatt at frivillige organisasjoner skulle få 933 mill. kroner fra Norsk Tippings fond som kompensasjon for bortfall av gevinstautomater. Dette medlem registrerer at Regjeringen bruker mye av fondspengene til ombygging av gevinstautomatene. Dette medlem viser til Budsjett-innst. S. nr. 1 (2007-2008) der Kristelig Folkeparti foreslår at hele dette fondet fordeles til frivillige lag og organisasjoner i 2008. I tillegg til å oppfylle avtalen om 933 mill. kroner i kompensasjon til de frivillige organisasjoner som mottok inntekter fra gevinst­automater, vil dette medlem prioritere å gi støtte også til de organisasjoner som ikke har ønsket å motta inntekter fra gevinstautomater.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at innføringen av automatmonopolet skjedde i forståelse med mange av de frivillige organisasjonene. Et viktig element i dette var at Stortinget vedtok en kompensasjonsordning på 933 mill. kroner hentet fra Norsk Tipping. Flertallet mener de partiene som sto bak vedtaket om innføring av monopolet, må være forpliktet av dette.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, mener Regjeringen har fulgt dette opp gjennom den kompensasjonsordningen det nå legges opp til gjennom overføringer fra Norsk Tippings reservefond. Dette flertallet støtter Regjeringen i dette.

4.4 Kap. 315 Frivillighetsformål

Komiteen viser til budsjettforslaget som samlet sett innebærer en økning på 8,4 pst. (24,2 mill. kroner) til frivillighetsformål i 2008 sammenlignet med saldert budsjett for 2007. I tillegg merker komiteen seg at budsjettforslaget også inneholder forslag over Finansdepartementets budsjett som innebærer avgiftslettelser for frivillig sektor på til sammen 40 mill. kroner for kommende budsjettår.

Post 70 Merverdikompensasjon til frivillige organisasjoner

Komiteen viser til at Finansdepartementet har nedsatt et utvalg med mandat til å utrede regelverket for merverdiavgift på kulturområdet, herunder også en varig merverdiavgiftsordning for frivillige lag og organisasjoner. Komiteen er kjent med at utvalget skal avgi sin innstilling i desember i år.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til St.prp. nr. 23 (2007-2008) om endringer i statsbudsjettet for 2007 med forslag om å øke tilskuddet til merverdiavgiftskompensasjon for inneværende år med 3, 7 mill. kroner for å unngå avkorting i kompensasjonen til de organisasjoner som har søkt på ordningen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre minner om at utgangspunktet for kompensasjonsordningen er Stortingets vedtak om at de frivillige organisasjonene skal kompenseres fullt ut for merkostnadene som følge av merverdiavgiftsreformen.

Disse medlemmer er fornøyd med at Stortinget vedtok å innføre en todelt modell for tilbakebetaling av merverdiavgift til organisasjoner, enten på grunnlag av dokumenterte utgifter eller etter en sjablonordning. Disse medlemmer forutsetter at merutgiftene i 2007 kompenseres fullt ut til organisasjonene som leverer dokumenterte søknader.

Disse medlemmer foreslår derfor at kap. 0315 post 70 omgjøres til en overslagsbevilgning, slik at de frivillige organisasjonene kompenseres fullt ut for merkostnadene som følge av merverdiavgiftsreformen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at det som følge av momsreformen i 2001 ble vedtatt en momskompensasjonsordning for frivillige organisasjoner. Disse medlemmer merker seg at bevilgningsnivået for 2007 kunne føre til en prosentvis avkorting for alle kvalifiserte søkere. Disse medlemmer ber departementet sørge for at organisasjonene har forutsigbare rammevilkår, slik at alle kvalifiserte får full kompensasjon for innbetalt tjenestemoms. Disse medlemmer forutsetter at det i kompensasjonsberegningen samtidig tas høyde for påløpte renter i perioden.

Disse medlemmer viser til at enkelte nye tjenester er avgiftsbelagt etter 1. juli 2001. Dette dreier seg i hovedsak om overnattingstjenester og innenlands reiser. Enkelte frivillige organisasjoner innbetaler derfor tjenestemoms som de med dagens beregning ikke får tilbakebetalt. Disse medlemmer viser til Budsjett-innst. S. nr. 1 (2007-2008) der disse partier foreslår at tjenester som er avgiftsbelagt etter 1. juli 2001 derfor også må tas inn i ordningen, slik at alle frivillige organisasjoner behandles etter de samme prinsippene.

Disse medlemmer viser til at utvalget som skal utrede regelverket for merverdiavgift på kulturområdet, ikke har som mandat å vurdere nullsats. Disse medlemmer er svært overrasket og finner det noe underlig at utvalget ikke har som mandat å vurdere spørsmål knyttet til nullsats for frivillige organisasjoner. Disse medlemmer mener derfor det er nødvendig med utredning, slik at Stortinget kan få seg forelagt en egen sak vedrørende nullsats på moms, gradert moms og tjenestemoms for frivillige lag og organisasjoner.

Post 71 Tilskudd til frivillighetssentraler

Komiteen viser til proposisjonen og merker seg at budsjettforslaget vil gi rom både for en økning på 10 000 kroner i det statlige tilskuddet til eksisterende frivillighetssentraler, og opprettelse av 13 nye sentraler i 2008. I tillegg foreslås det midler til kompetanseutvikling og andre prosjekter for utvikling av frivillighetssentralene. Komiteen merker seg at den statlige innsatsen for utvikling av slike møteplasser så langt i denne stortingsperioden dermed øker med til sammen 50 nye frivillighetssentraler.

Komiteen støtter bevilgningsforslaget.

Post 72 Tilskudd til frivillig virksomhet

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til den markante økningen i bevilgningen til Frifond i inneværende års budsjett og som til dels videreføres i budsjettforslaget for 2008. Flertallet har i den forbindelse merket seg formuleringene i St.meld. nr. 39 (2007-2008) der Regjeringen varsler en fortsatt opptrapping av tilskuddet til Frifond over statsbudsjettet, samt en ny evaluering av ordningen.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil understreke at økningen i bevilgningene til Frifond i 2006, 2007 og i budsjettforslaget for 2008, representerer et markant skifte fra den nedbygging av tilskuddsordningen som regjeringen Bondevik II sto for, ved at den foreslo avviklet all støtte til Frifond over budsjettforslaget for 2006.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener Frifond er en meget godt fungerende ordning. Gjennom Frifond tilføres de lokale lagene, og uavhengige grupper, midler direkte til aktivitet uten innholdsmessige føringer utover det som følger av dagens deling mellom paraplyorganisasjonene og at midlene er rettet inn mot barn og unge. Disse medlemmer mener denne friheten er en viktig kvalitet det er riktig å videreføre.

Disse medlemmer har med bekymring notert at Regjeringen i St.meld. nr. 39 (2006-2007) Frivillighet for alle, hevder at den vil utvide ordningen med sikte på å styrke integreringsarbeidet blant innvandrere. Disse medlemmer mener integrering er viktig og at midler bør settes av til dette formålet, men mener ikke det er riktig å legge føringer på Frifond-midlene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener for øvrig at midler særlig rettet mot integrering fortrinnsvis bør komme fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti ønsker å støtte opp om frivillig barne- og ungdomsarbeid på lokalt nivå og viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der Frifond foreslås økt med 2,5 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at satsingen på Frifond-ordningen som blir signalisert i St.meld. nr. 39 (2006-2007), må følges opp gjennom reelle økninger i statsbudsjettene. Disse medlemmer vil også påpeke at det er viktig at Frifond fremdeles forvaltes av organisasjonene selv, gjennom de nasjonale paraplyorganisasjonene. Disse medlemmer viser for øvrig til disse partiers merknader vedrørende Frifond i forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 39 (2006-2007).

Post 74 Tilskudd til etablering av frivillighetsregister

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mener et frivillighetsregister vil kunne være et godt redskap for bedre samhandling mellom offentlige myndigheter og frivillige organisasjoner, og bidra til forenkling og avbyråkratisering av arbeidet i frivillig sektor. Flertallet merker seg at arbeidet med utvikling av et frivillighetsregister vil sluttføres i løpet av 2008 med sikte på oppstart fra 1. januar 2009.

Flertallet vil peke på at etablering av et frivillighetsregister bør sees i sammenheng med etablering av en ny merverdiavgiftsordning.

Flertallet registrerer at det kan bli aktuelt for Norsk Tipping å benytte registeret i forbindelse med "grasrotandel" og at Norsk Tipping i den sammenheng vil belastes med en del av utviklingskostnadene. Flertallet støtter dette.

Flertallet viser for øvrig til proposisjonen og støtter bevilgningsforslaget.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er enig i at et godt utformet frivillighetsregister vil være et tjenlig redskap for en rekke ordninger som kan bedre rammevilkårene for de frivillige organisasjonene. Målsettingen må være at registeret favner svært bredt, at det ikke representerer stor administrativ belastning for brukerne og at det er klare besparelser i forhold til søknadsrutiner, rapporteringer osv. Disse medlemmer viser til Stortingets behandling av saken om frivillighetsregisteret i juni 2007 der Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig folkeparti og Venstre mente saken var dårlig utredet og ønsket saken sendt tilbake til Regjeringen. Disse partiene var da særlig bekymret for at frivillighetsregisteret slik det var foreslått ville bli for byråkratisk for små organisasjoner, dessuten ble det ikke godtgjort at registeret ville føre til administrative besparelser. Disse medlemmer tar til etterretning at frivillighetsregisteret ble vedtatt opprettet på grunnlag av den da foreliggende saksfremstilling. Disse medlemmer noterer seg at Regjeringen nå viderefører arbeidet med sikte på en etablering av registeret i løpet av 2008. Disse medlemmer er avventende til at Regjeringen følger opp sine forsikringer om at registeret også vil ivareta de små organisasjonene og at det vil være administrativt besparende for frivilligheten. Disse medlemmer noterer seg også at den såkalte "grasrotandelen" i Norsk Tipping er tenkt knyttet til frivillighetsregisteret. Innretningen på dette vil således være avgjørende for hvordan "grasrotandelen" vil slå ut i praksis. Disse medlemmer er for øvrig skeptisk til å innføre en ordning som gjør at de frivillige organisasjonene bringes inn i en situasjon der inntektsarbeidet gjøres mer krevende, fordi de må sette ressurser inn på markedsføring overfor spillerne.

Disse medlemmer viser til Innst. O. nr. 93 (2006-2007) der disse partier legger til grunn at hele bredden av frivillige organisasjoner gis registreringsrett i frivillighetsregisteret. Disse medlemmer har ved Stortingets behandling av frivillighetsregisteret pekt på svakheter knyttet til organiseringen av registeret, særlig knyttet til organisasjoner som i overveiende grad representerer mindre frivillige lag og grupper. Disse medlemmer er bekymret for om frivillighetsregisteret blir tilgjengelig for små lag og grupper, men konstaterer at registeret er vedtatt og er i opprettelsesfasen. Disse medlemmer understreker betydningen av at også små lag og foreninger får regi­streringsrett, noe som blir særlig viktig dersom en knytter spesielle rettigheter og plikter til registreringen.

Disse medlemmer viser for øvrig til merknader i Innst. O. nr. 93 (2006-2007):

"Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener frivillig virksomhet innenfor Den norske kirke må få rett til å registreres i frivillighetsregisteret på lik linje med annen frivillig virksomhet. Disse medlemmer mener det mest hensiktsmessige vil være at de menigheter og kirkelige fellesråd som f.eks. barnekor, besøkstjenester eller lignende er organisert under, får registreringsrett. Disse medlemmer vil understreke at en slik ordning vil gi frivillig virksomhet innenfor Den norske kirke samme vilkår for registrering som frivillig virksomhet innenfor andre trossamfunn."

Komiteen viser for øvrig til sine merknader i forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 39 (2006-2007) Frivillighet for alle.

Post 79 Ymse frivillighetsformål

Komiteen merker seg at det i budsjettforslaget for 2008 er foreslått statlige midler til finansiering av et eget forskningsprogram for frivillig sektor, noe også frivillige organisasjoner selv har tatt til orde for og som også er redegjort for i St.meld. nr. 39 (2006-2007) Frivillighet for alle.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til St.meld. nr. 39 (2006-2007) hvor Regjeringen vil tilrettelegge for etablering av en åpen kanal i det digitale bakkenettet for fjernsyn for ikke-kommersielle aktører. Foreningen Frikanalen er nå etablert, og det tas sikte på at kanalen er på lufta i løpet av våren 2008. Det er behov for midler for at kanalen skal kunne gi et tilbud hele frivillig sektor kan benytte seg av.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre forutsetter at departementet påser at organiseringen av prosjektet samt spørsmål knyttet til redaktøransvaret er tilfredsstillende løst.

Komiteens medlem fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett der det foreslås å sette av midlene fra herreløs arv til dette formålet. Dette utgjorde sist år 11,6 mill. kroner. Dette medlem legger til grunn at dette etableres som en permanent ordning.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti peker på at frivillig sektor har tatt viktige initiativ for å ta i bruk nye muligheter i det digitale bakkenettet. Dette medlem mener ikke-kommersiell kringkasting i det digitale bakkenettet er av stor verdi. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der kap. 315 post 79 Ymse frivillighetsformål foreslås økt med 2 mill. kroner utover Regjeringens forslag til Foreningen Frikanalen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, har merket seg at Regjeringen foreslår bevilgning til et forskningsprogram for frivillig sektor. Flertallet viser til behovet for et vitenskapelig opplegg med tilstrekkelig nytteverdi, og at det her kan være nødvendig med et flerårig program hvor det er viktig med tilstrekkelig offentlig finansiering. Flertallet viser i den forbindelse til Frivillighet Norges nettverksgruppe for forskning på frivillig sektor.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti ønsker å styrke frivillig sektor og viser til Kristelig Folkepartis alternative skatte- og avgiftsopplegg der grensen for lønnsplikt for frivillige organisasjoner foreslås økt til 5 000 kroner, grensen for skattefradrag for gaver til frivillige organisasjoner foreslås økt til 18 000 kroner, og beløpsgrensen for fritak av arbeidsgiveravgift for frivillige organisasjoner foreslås økt til henholdsvis 50 000 kroner pr. ansatt og 500 000 kroner pr. organisasjon.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener det er svært viktig å øke kunnskapen rundt frivillighetens rolle og betydning i samfunnet. Det er således et behov for styrket forskning knyttet til frivillighet. Disse medlemmer har merket seg at det i budsjettproposisjonen for Kultur- og kirkedepartementet er avsatt en relativt beskjeden oppstartsbevilgning knyttet til et slikt forsk­ningsprogram.

Komiteens medlem fra Venstre vil - i tråd med Venstres øvrige satsing på forskning og kunnskap - øke bevilgningen til dette programmet med 3,5 mill. kroner, jf. Venstres alternative budsjett. Dette medlem legger til grunn at dette bare er igangsettingen av et mer omfattende program.

Dette medlem viser for øvrig til Venstres merknader i forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 39 (2006-2007) Frivillighet for alle.

4.5 Kap. 320 Allmenne kulturformål (jf. kap. 3320)

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, konstaterer med tilfredshet at kulturløftet er i rute og at bevilgningene til allmenne kulturformål også i år er trappet opp. De offentlige bevilgningene vil i samspill med frivillige og profesjonelle kulturarbeidere stimulere til kulturelle opplevelser og aktiviteter over hele landet.

Flertallet viser til at 2008 er markeringsår for kulturelt mangfold i Norge og er enig med departementets målsetting i at det institusjonelle og frivillige kulturlivet i større grad skal gjenspeile denne dimensjonen i fremtiden.

Flertallet viser til at departementet i St.prp. nr. 1 (2006-2007) varslet en gjennomgang av funksjonsfordelingen mellom Norsk kulturfond og andre fagområder under kulturbudsjettet. Flertallet forstår omposteringene av bevilgningene til Norsk kulturfond i denne sammenheng og tar dette til etterretning.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at 2008 etter initiativ fra Regjeringen er pekt ut til å være et kulturelt mangfoldsår. Disse medlemmer har notert seg at Regjeringen, gjennom klare føringer og uttrykte forventninger, forventer at kulturlivets institusjoner skal delta også innenfor sine faste budsjetter. Disse medlemmer har også notert seg at forskjellige støtteordninger tillegges føringer om å prioritere prosjekter som faller inn under mangfoldsårets målsettinger. Disse medlemmer mener dette er en instrumentell tilnærming og neppe et hensiktsmessig utgangspunkt dersom man ønsker varige virkninger. Disse medlemmer synes også å oppfatte at begrepet "mangfold" først og fremst relateres til kulturuttrykk fra innvandrermiljøene. Disse medlemmer mener dette er en for snever tilnærming. Eksempelvis mener disse medlemmer at det er viktig også å løfte frem de gamle norske minoritetskulturene, eller den betydningen internasjonaliseringen har for kulturlivet. Disse medlemmer mener mangfold i kulturlivet først og fremst må komme som en konsekvens av at man gjennom en større bredde av aktører, økonomiske kilder og beslutningstagere bidrar til å styrke toleransen og gjennom det bidrar til et generelt bedre klima for mangfold. Kulturelt mangfold er således noe man må arbeide for over tid. Disse medlemmer mener innvandringen til Norge i denne sammenheng representerer en viktig berikelse for norsk kulturliv. Disse medlemmer mener derfor at det er viktig å stimulere de initiativer som kommer fra innvandrermiljøene selv, og bidra til at disse får arbeidsrom og blir synliggjort i det offentlige rom.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at her kan man redusere betydelig i driftsutgifter.

Post 51 Fond for lyd og bilde

Komiteen tar til etterretning at utkast til ny forskrift for Fond for lyd og bilde, som inkluderer rettighetshavere til tekst, fotografi og billedkunst, vil bli sendt ut på høring i løpet av høsten 2007 med sikte på ikrafttredelse våren 2008.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, har merket seg at Fond for lyd og bilde skal prioritere prosjektsøknader med mangfoldsdimensjon.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil bemerke at Fond for lyd og bilde i utgangspunktet er et vederlagsfond med eget styre hovedsakelig bestående av representanter fra rettighetshaverne. Disse medlemmer mener fondets selvstendige stilling representerer en viktig kvalitet både fordi det bidrar til mangfold i forhold til beslutningstagere og fordi det skaper god forankring hos rettighetshaverne. Disse medlemmer er fra tidligere proposisjoner kjent med at det i flere år er lagt føringer, blant annet i forhold til barn og unge og mangfoldsdimensjonen. Disse medlemmer mener man nå bør ta et oppgjør med denne linjen og fristille fondets styre til selv å gi fondets formålsbestemmelse et konkret innhold. Disse medlemmer merker seg at Regjeringen i stedet for å fristille fondet ytterligere aksentuerer statens føringer gjennom å skjerpe kravet til i 2008 å ivareta Regjeringens ønsker om oppslutning rundt mangfoldsåret.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere denne posten, og mener at det resterende beløpet i størst mulig grad skal øremerkes barn og ungdom for å stimulere og rekruttere til en levende barne- og ungdomskultur. Disse medlemmer er av den oppfatning at dette fondet bør samordnes med Norsk kulturfond, og at lyd og bilde bør kommersialiseres i en større utstrekning enn det som gjøres i dag.

Post 52 Norges forskningsråd

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til flertallets merknad i Budsjett-innst. S. nr. 2 (2006-2007) der flertallet vektla at Norge var blitt et flerkulturelt samfunn. Det nye forsk­ningsprogrammet, der KKD bidrar med en mi­ndre del av finansieringen, åpner klart for prosjekter som ser på relasjonen mellom majoritets- og minoritetskulturer. Dette ligger implisitt i hovedperspektivet, kulturell verdsetting, som inviterer til prosjekter som kartlegger og analyserer hvem som har definisjonsmakt og som setter dagsorden, og hvilke kulturuttrykk som blir marginalisert. I tillegg til bidraget til Norges forskningsråd finansierer Kultur- og kirkedepartementet en omfattende undersøkelse i 2008 om innvandrerbefolkningens bruk av ulike kulturtilbud.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker primært å fjerne denne posten. Disse medlemmer mener at forskning bør finansieres over Forskningsfondet, og ikke spres over flere deler i statsbudsjettet. En rekke poster er plassert ulike steder i budsjettet, og dette gjør det vanskelig å få oversikt over hvor mye ressurser de ulike tiltakene får.

Post 53 Samiske kulturformål

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg at bevilgningene til samiske kulturformål har økt med 21,4 mill. kroner over tre år og vil understreke betydningen av at Sametinget med dette gis bedre mulighet til å drive en aktiv kulturpolitikk.

Flertallet vil særlig understreke de samiske kulturmiljøenes betydning for det livskraftige samarbeidet som skjer på tvers av grensene i nordområdene. Samiske kunstnere og kulturaktører vil også ha en viktig funksjon i mangfoldsmarkeringen i 2008.

Flertallet vil i denne forbindelse peke på det viktige arbeidet som gjøres av festivalen Riddu Riddu i Kåfjord, hvor urfolkskultur fra hele den nordlige halvkule presenteres.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Riddu Riddu-festivalen i flere år har søkt om knutepunktsstatus. Disse medlemmer mener Regjeringen nå bør ta et initiativ overfor lokale og regionale myndigheter med sikte på å få dette på plass.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår å redusere denne posten vesentlig. Disse medlemmer mener at samene ikke trenger særtiltak, men bør søke på lik linje med andre kulturformål. Disse medlemmer er av den oppfatning at minoritetsgrupper ikke er tjent med å få slik særbehandling. Disse medlemmer mener at de forpliktelser Norge har etter Den europeiske pakt om regions- eller minoritetsspråk, kan følges opp på annen måte enn ved en egen budsjettpost.

Post 55 Norsk kulturfond

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, avventer resultatene av departementets gjennomgang av funksjonsfordelingen mellom Norsk kulturfond og andre budsjettområder og tar til etterretning at virksomheter som mottar fast årlig statstilskudd, bare unntaksvis kan søke Norsk kulturråd om tilskudd til tiltak. Flertallet viser for øvrig til proposisjonen på dette punktet.

Flertallet har merket seg at Norsk kulturfond er styrket med 10 mill. kroner i anledning av mangfolds­året og vil samtidig understreke at prosjektsøknader med mangfoldsdimensjon i tillegg skal prioriteres innenfor de ordinære avsetninger, frister, behandlings- og vedtaksprosedyrer.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har merket seg at Norsk kulturfond i dette budsjettet er delt opp i genre, dvs. at hvert budsjettavsnitt har fått sin post 55. Disse medlemmer vil påpeke at dette representerer en vesentlig svekkelse av Norsk kulturråds selvstendige stilling for så vidt som Norsk kulturråd ikke lenger inviteres til å være med i hovedfordelingen av midlene, og for så vidt som føringene i proposisjonen er mer detaljerte enn de som tidligere har ligget til grunn for fondets virksomhet. Disse medlemmer mener dette sentraliserer makt til politiske organer, noe som er uheldig i forhold til behovet for et fritt og uavhengig kulturliv. Disse medlemmer mener dette er særlig uheldig i en periode da staten trapper opp sine tilskudd. Disse medlemmer mener det i dag er behov for flere uavhengige beslutningstagere, ikke færre. Disse medlemmer mener denne linjen aktualiserer behovet for en grunnleggende diskusjon om Norsk kulturråd. Disse medlemmer finner det påfallende at Regjeringen systematisk undergraver Norsk kulturråds selvstendige stilling før Løken-utvalget har avgitt sin innstilling. Endringer i Norsk kulturråds stilling og status bør eventuelt komme til Stortinget som en forberedt og godt begrunnet sak, og ikke kamufleres i en vanlig budsjettproposisjon.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen har gitt klare signaler om at de virksomheter som har fast årlig statstilskudd, bare unntaksvis kan søke Norsk kulturfond om tilskudd til tiltak som kan fremme forsøk og utvikling. Disse medlemmer vil påpeke at denne føringen kom i forbindelse med inneværende års budsjett uten at noen nærmere utredning om spørsmålet er gitt. Disse medlemmer mener føringen er i strid med tidligere praksis, og åpenbart på tvers av det som har vært Stortingets forutsetninger, når en rekke av virksomhetene på så vel post 74 som post 78 fant sin plass på statsbudsjettet. Flere av disse virksomhetene har ikke et fast tilskudd som gjør det mulig å drive alene ut fra dette, og har gjennom hele sin virksomhetstid vært avhengige av forskjellige tilskuddsmidler fra Norsk Kulturfond. Disse medlemmer mener denne omleggingen ikke er godt begrunnet. Dersom man vil sette dette igjennom, må man gjøre grep som bøter på de ulempene en rekke viktige frie grupper og ensembler blir påført.

Disse medlemmer mener det er positivt at Norsk kulturfond er styrket med 10 mill. kroner i anledning mangfoldsåret. Disse medlemmer mener denne styrkingen ikke bare bør være koblet til mangfoldsåret. Disse medlemmer mener Norsk kulturfond bør styrkes og vil foreslå at denne økningen videreføres for senere budsjettår, men da uten gitte føringer. Disse medlemmer merker seg også at det er lagt føringer fra departementets side i forhold til at prosjektsøknader med mangfoldsdimensjon skal prioriteres innenfor de ordinære bevilgningene. Disse medlemmer mener dette er et instrumentelt grep som begrenser Norsk kulturråds selvstendige stilling.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at de tre nord­norske fylkene i 2006 ga Kultur- og kirkedepartementet beskjed om at man regionalt ønsket å avvikle bevilgningene til Nordnorsk kulturråd, som til da hadde vært finansiert i et spleiselag mellom staten og regionen. Grunnlaget for statlig medvirkning av rådets virksomhet falt med dette bort. Flertallet er imidlertid tilfreds med at statlige tilskudd som tidligere hadde vært forvaltet av Nordnorsk kulturråd, ble overført til Landsdelsmusikerordningen/Festspillene Turné samt andre tiltak og dermed fremdeles disponert til beste for nordnorsk kulturliv. Flertallet er også kjent med at et "vitaliseringsutvalg" det siste året har arbeidet med å finne en ny modell for et framtidig samarbeidsorgan i nord. Dette arbeidet har etter det flertallet erfarer hatt bred støtte hos politikere, kunstnere og kulturorganisasjoner. Flertallet stiller seg positivt til dette arbeidet.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil uttrykke bekymring for utviklingen i Nord-Norge etter at Regjeringen og regjeringspartienes regionale politikere i de tre nordnorske fylkene har nedlagt Nordnorsk kulturråd. Den nye ordningen som var tenkt å erstatte Nordnorsk kulturråd, er ikke på plass. Disse medlemmer kan heller ikke se at midler til dette er satt av andre steder i budsjettet. Disse medlemmer mener dette bortfallet av midler vil svekke nordnorsk kulturliv.

Komiteens medlem fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett og bevilger i tråd med dette 3 mill. kroner til bruk for de formål som tidligere var tilgodesett i Nordnorsk kulturråd. I påvente av et organ i Nord-Norge som kan forvalte denne posten, legges den foreløpig til Norsk kulturråd.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere denne posten. Disse medlemmer er av den oppfatning at å stimulere skapende åndsliv innenfor litteratur og kunst, samt skape ny og eksperimenterende arkitektur, kan gjøres med mindre midler, uten at dette går utover produksjon eller kvalitet. Disse medlemmer ser nødvendigheten av nye og kreative kunstformer, men mener at bruken av midler skal være kritisk og nyansert. Det bør fortsatt ikke være mulig å få støtte til "keiserens nye klær", og disse medlemmer mener at det fortsatt er mange søknader som er slik. Utfordringen er at man hele tiden må holde et friskt blikk på problemstillingen og ikke gradvis la seg blende av fagsjargong og kulturlivets egen selvhøytidelighet.

Disse medlemmer mener at kunst og kulturliv også kan stimuleres med andre virkemidler enn penger fra staten. Her kan nevnes at det for tiden pågår flere spennende prosjekter der kunst, kultur og næringslivet er i dialog. Disse medlemmer ønsker å redusere denne posten, slik at man blir tvunget til å få andre aktører inn på banen, hvis man ønsker å opprettholde dagens nivå.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at situasjonen for norsk barnemusikk er vanskelig. De siste fire årene er det produsert kun 84 barneplater av totalt rundt 1 550 plater. Mangel på støtteordninger og skepsis i plateselskapene på grunn av dårlige inntjeningsmuligheter svekker norsk barnemusikk. Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen vurdere en innkjøpsordning for norsk barnemusikk, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte."

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, har merket seg at innkjøpsordningen for fonogram er styrket med 1 mill. kroner. Flertallet er videre kjent med at Norsk kulturråd har satt av fondsmidler til produksjonsstøtte for utgivelser rettet mot barn og unge. Flertallet legger til grunn at disse tiltakene samlet vil kunne medføre flere utgivelser av barneplater av god kvalitet.

Post 73 Nasjonale kulturbygg

Komiteen støtter departementets forslag til bevilgning for 2008, samt forslag til tilsagnsramme på 715 mill. kroner utover bevilgningen for 2008.

Komiteen viser til at investeringstiltak i perioden etter 2008 bl.a. vil avhenge av status i planlegging og finansiering, realiserbarhet, tilskuddsbehov og størrelsen på bevilgningene i det enkelte år i perioden. Komiteen er således innforstått med at omtalen av de beskrevne prosjekter vil kunne justeres.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre forventer at Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med forslag som muliggjør en opptrapping av spillemidlene til lokale og regionale kulturarenaer. Målet må være en ordning som gir likeverdige rammevilkår for lokale initiativ vedrørende kulturarenaer sett i forhold til tilgangen av spillemidler til idrettsanlegg i kommunene, jf. Dokument nr. 8:72 (2005-2006) og Innst. S. nr. 34 (2006-2007).

Lofotr Vikingmuseum

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til foreliggende planer for utvidelse av Lofotr Vikingmuseum.

Disse medlemmer har merket seg at den regionale andel av finansieringen allerede er bevilget, og ber departementet prioritere søknad om medfinansiering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker derfor å bevilge 1 mill. kroner som startbevilgning i forhold til omsøkt statlig finansiering.

Agder naturmuseum og botaniske hage

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, merker seg orienteringen om utbyggingen av Agder naturmuseum og botaniske hage i St.prp. nr. 1 (2007-2008) for Kultur- og kirkedepartementet. De to første byggetrinnene ble i hovedsak finansiert av Kristiansand kommune. Byggetrinn 3 vil omfatte magasiner, undervisningsrom med auditorium og elevverksted, rom for temporære utstillinger og en ny driftsavdeling med produksjonsveksthus og tilhørende arbeidsrom, lager, kontorer og personalrom.

Komiteens medlem fra Venstre mener det er viktig at prosjektet sluttføres snarest mulig, og viser til Venstres alternative budsjett hvor det foreslås en ekstra bevilgning på 2 mill. kroner.

Saemien Sijte

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre merker seg orienteringen om Saemien Sijte i St.prp. nr. 1 (2007-2008) for Kultur- og kirkedepartementet. Disse medlemmer vil understreke viktigheten av at prosjektet realiseres så fort som mulig, og viser for øvrig til merknadene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre i Innst. S. nr. 2 (2005-2006) og Innst. S. nr. 2 (2006-2007).

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative budsjett hvor det foreslås å bevilge 0,2 mill. kroner til Saemien Sijte.

Vadsø museum - Ruija kvenmuseum

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har merket seg orienteringen om Vadsø museum - Ruija kvenmuseum (Varanger museum) i St.prp. nr. 1 (2007-2008) for Kultur- og kirkedepartementet. Museet er planlagt i tilknytning til bibliotek, og det er planer om etablering av privatarkiv i samme bygg. I tidligere budsjettproposisjoner har prosjektet vært prioritert med tilskudd­anslag, men i Regjeringens fremlegg for 2008 er prosjektet ikke lenger inne med tilskudd, men oppført som et prioritert prosjekt de nærmeste årene. Dette skaper stor usikkerhet for museet. Det er viktig å opprettholde kontinuiteten i prosjektet, som må oppfattes som svært viktig med tanke på å bevare og formidle kvensk kulturarv.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative budsjett hvor det på denne bakgrunn foreslås en bevilgning på 0,5 mill. kroner.

Norsk vasskraft- og industrimuseum

Komiteen viser til merknad i Budsjett-innst. S. nr. 2 (2006-2007):

"Komiteen viser til at Smelteverket i Odda og Kraftverket i Tyssedal (nå Norsk Vasskraft- og Industristadsmuseum) har hatt en stor rolle i framveksten av det moderne Velstands-Norge. Disse to institusjonene henger nøye sammen som kulturminner av nasjonal og internasjonal verdi. Komiteen har merka seg at det eksisterer detaljerte planer for utvikling av disse stedene. I 2008 vil det være 100 år siden produksjonen startet, og det vil være et godt tidspunkt å markere industri- og kulturhistoria til det moderne Norge. Industrivirksomheten er nå borte og det gir grunnlag for å skape ny virksomhet mellom kultur og næring. Komiteen viser til det unike prosjektet og ber departementet vurdere hvordan det kan bistå i utviklingen av dette."

Komiteens flertall, alle unntatt Fremskrittspartiet, er positivt til prosjektet og ber departementet se på hvordan dette kan følges opp.

Hamsunsenteret

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg orienteringen i St.prp. nr. 1 (2007-2008) for Kultur- og kirkedepartementet vedrørende det planlagte Hamsunsenteret i Hamarøy, og at departementet "vil avvente med å bevilge tilskudd til endelig kostnadsramme med finansiering foreligger".

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil påpeke at det ikke finnes noen indikasjoner for at byggekostnader mv. vil minke de kommende år. Det er ikke unaturlig at kostnadsrammer endres fra et prosjekt er på planleggingsstadiet frem til prosjektet er klart til å realiseres.

Disse medlemmer mener det er viktig at senteret er klart til markeringen av Hamsuns 150-årsdag 4. august 2009, og ber Regjeringen sikre fremdriften i prosjektet, samt første års driftstilskudd i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2008.

Post 74 Tilskudd til tiltak under Norsk kulturråd

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Venstre, merker seg at midlene under denne posten, som forvaltes av Norsk kulturråd, går til prosjekter og tiltak innen et bredt spekter av ulike kunstformer og sjangere.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er tilfreds med at Music Export Norway har fått en økning, og dermed mulighet til å videreføre og styrke sitt arbeid med internasjonal promotering av norsk musikk. Det er også etter dette flertallets mening positivt at viktige flerkulturelle tiltak/institusjoner får økte midler over denne posten.

Et tredje flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, merker seg at flere tiltak som tidligere lå under post 74, nå foreslås overført til ulike kapitler på Kultur- og kirkedepartementets budsjett. Dette flertallet støtter dette.

Dette flertallet vil presisere at økningen på 0,1 mill. kroner til Actoris ikke er til "Folk i gata"-festivalen, men en bevilgning til Actoris for deres engasjement og pådriverrolle i festivalen. "Folk i gata" er en ny og spennende festival i Norge med et nytt uttrykk.

Dette flertallet viser til den bebudede stortingsmeldingen om scenekunst og ber departementet vurdere etablering av tilskudd til teaterfestivaler i denne forbindelse.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere denne posten kraftig. Disse medlemmer mener at tildelinger fra Kulturrådet er tilfeldige og i stor grad favoriserer smale kulturuttrykk som ikke er verken nyskapende, interessante for folk flest eller har potensial til å stå på egne ben etter oppstartsfasen.

Komiteen mener det er en sentral oppgave å ivareta det immaterielle kulturvernet i vårt land. Komiteen viser til at de norske folkemusikkmiljøene er inne i en god vekstperiode der det leveres viktige bidrag innenfor så vel tradisjonsbærende retninger som i forhold til genreovergripende uttrykk.

Folkekultur

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil spesielt peke på de mange vellykkede samarbeidsprosjektene norske utøvere innen folkemusikk og folkedans deltar i, nasjonalt og internasjonalt, hvor andre lands folkekulturer er en integrert del av uttrykket. Dette bidrar, etter flertallets mening, til å styrke og utvikle norsk folkekultur, og gir den enkelte utøver mulighet til å utvide og berike sitt repertoar. Et spennende samarbeid mellom folkemusikkstudenter ved Ole Bull-akademiet og kinesiske musikkstudenter er ett av mange eksempler på musikkmøter på tvers av kulturelle og nasjonale grenser.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er derfor glad for Regjeringens foreslåtte økning til folkemusikk på 1,9 mill. kroner under kap. 323 post 78.

Dette flertallet viser for øvrig til sin merknad under kap. 323 post 78 Ymse faste tiltak.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil peke på at det i lys av Norges tiltredelse til UNESCOs konvensjon om det immaterielle kulturvern, er påfallende at folkekulturfeltet samlet sett har kommet så dårlig ut i årets budsjett.

Disse medlemmer viser også til at det i en rekke år har vært positiv budsjettomtale av Norges ungdomslags arbeid for å ivareta norske dansetradisjoner, uten at dette har gitt økte tilskudd av betydning.

Komiteens medlem fra Høyre viser til Høyres hovedmerknad der en samlet satsing på folkekulturfeltet er nærmere beskrevet. Dette medlem viser til Høyres alternative budsjett og øker i tråd med dette bevilgningene til Norges ungdomslag og folkedanssatsingen med 0,5 mill. kroner og Norsk folkemusikk og dansarlag med 0,5 mill. kroner. Dette medlem foreslår videre å opprette et eget punkt under post 74 for Landslaget for spelemenn med 2,5 mill. kroner. Dette gjøres gjennom å flytte 1,8 mill. kroner fra landsomfattende musikkorganisasjoner, dessuten tilføres 0,7 mill. kroner som friske midler.

Komiteens medlem fra Venstre viser til dette medlems merknad vedrørende folkemusikk og folkekultur under kap. 323 post 78, samt Venstres alternative budsjett hvor det bevilges 5 mill. kroner til flere tiltak innenfor dette feltet.

Scenekunst

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener behovet for en styrking av det frie scenekunstfeltet er viktig og nødvendig.

Komiteens medlem fra Høyre viser til Høyres hovedmerknad der styrkingen av det frie feltet er nærmere beskrevet. Dette medlem vil særlig peke på behovet for å styrke posten for basisfinansiering innenfor fri scenekunst og foreslår en ekstra bevilgning utover Regjeringens forslag med 3 mill. kroner. Dette medlem mener også det er viktig å utvikle arenaer med særlig betydning for utvikling av ny norsk dramatikk, og foreslår i tråd med dette bevilgninger utover Regjeringens forslag med 1 mill. kroner til Det åpne teater samt en styrking på 0,5 mill. kroner til Norsk dramatikkfestival.

Kirke og Kultur (omtale av satsing under ramme 16)

Komiteen viser til den sterke sammenhengen vi har mellom kirke og kultur i Norge, og at det i mange kommuner er et nært samarbeid mellom frivillige organisasjoner, lokale kulturarbeidere og kirken. Komiteen viser til at kirken er en viktig forvalter av vår felles kulturarv, og at det stadig blir utviklet nye uttrykk, ikke minst innen kirkemusikken.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er glad for at tilskuddsordningen for kirkemusikk under kap. 323 post 55 i proposisjonen er foreslått økt med 1 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til Kirkerådets initiativ med å videreutvikle kirkens kulturarbeid blant annet gjennom Den norske kirkes kulturmelding "Kunsten å være Kirke" og vedtak i Den norske kirkes egne organer om opprettelse av et nettverk for kunst og kultur. Disse medlemmer mener realisering av eksisterende planer for et nasjonalt kulturnettverk kan bidra til at kirken blir en enda viktigere kulturaktør nasjonalt og lokalt, men viser til at iverksettelse av eksisterende planer forutsetter statlig finansieringsbidrag.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Budsjett-innst. S nr. 12 (2007-2008) der det vises til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det er foreslått 4,5 mill. kroner til dette formål.

Musikk i fengsel

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til proposisjonen og er positivt til at 1 mill. kroner er foreslått avsatt til "Utviklingsprosjekt kulturaktiviteter i kriminalomsorgen".

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at det er stort behov for kulturtiltak i norske fengsler, og at kulturaktiviteter er et godt virkemiddel i sosialiserings- og rehabiliteringsprosessen. Disse medlemmer viser til at Musikkens studieforbund har gode erfaringer med prosjektet Musikk i fengsel og frihet og at prosjektet bør videreutvikles. En styrket samfinansiering fra flere nasjonale og regionale støtteordninger kan være tjenlig.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der Musikk i fengsel og frihet foreslås økt med 0,5 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

Aktivitetsmidler til kor

Komiteen viser til at et mangfoldig korliv er av stor verdi både for den enkelte og for samfunnet.

Komiteen viser til at det er en sterk sammenheng mellom det frivillige kulturlivet og det profesjonelle kunst- og kulturlivet, og mener den offentlige kulturpolitikken må bidra til økt kvalitet, vekst og utvikling på alle nivå i norsk kulturliv.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener korfeltet trenger et særlig løft. Dette medlem viser til at aktivitetsstøtte for kor er et godt målrettet virkemiddel og viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett, der aktivitetsstøtte for kor foreslås økt med 1 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

Kulturkirken Jacob

Komiteen viser til at Kulturkirken Jacob fyller en viktig kulturpolitisk funksjon, og at det er viktig å støtte opp om Kulturkirkens drift.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der Kulturkirken Jacob foreslås styrket med 0,5 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

Flerkulturelle formål

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil påpeke viktigheten av at man i et flerkulturelt samfunn har respekt for kulturelle og språklige minoriteter, og at alle må ha muligheten til å kunne ta vare på sine språk som en viktig del av sin identitet. Videre er det viktig at forholdene legges til rette for at ulike minoriteter får uttrykt sine kulturer og samtidig får ta del i den tradisjonelt norske.

Flerkulturelle institusjoner

Komiteens medlem fra Høyre understreker betydningen av å støtte opp under de institusjonene som vokser frem fra innvandrermiljøene i vårt land. Dette medlem viser til Høyres hovedmerknad der det flerkulturelle aspektet er nærmere beskrevet.

Dette medlem viser til Høyres alternative budsjett og foreslår en økning av bevilgningene utover Regjeringens forslag som følger:

"Nordic Black Theatre med 0,5 mill. kroner, Cosmopolite med 0,5 mill. kroner, Du store verden med 0,5 mill. kroner, Samspill med 0,5 mill. kroner."

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative budsjett hvor det foreslås å styrke de flerkulturelle institusjonene med 6 mill. kroner utover Regjeringens forslag. Støtten fordeles slik på følgende institusjoner:

• – Du Store Verden!: 1 mill. kroner

• – Center for Afrikansk Kulturformidling: 1 mill. kroner

• – Stiftelsen Horisont - Mela: 1,5 mill. kroner

• – Nordic Black Theatre: 1,5 mill. kroner

• – Cosmopolite: 1 mill. kroner

Snelda

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til følgende merknad fra Budsjett-innst. S. nr. 2 (2006-2007):

"Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, merker seg at kultur- og utdanningskomiteen i Oslo kommune i sin innstilling i forbindelse med ny kulturstrategi for Oslo gir støtte til prosjektet "Snelda". Prosjektet er et initiativ fra blant annet Cosmopolite, Nordic Black Theatre og Stiftelsen Horisont, og dreier seg om å utvikle et område ytterst på Bjørvika-utstikkeren i Oslo som kulturøy/kulturell base. Flertallet merker seg også at Norsk kulturråd støtter prosjektet. Flertallet er positive til initiativet."

Flertallet har merket seg at andelslaget Snelda er blitt dannet. Snelda-partnerskapet er utvidet med seks partnere, som alle har til felles at de presenterer og/eller produserer kunst med en sterk ung multikulturell forankring: Dancing Youth, FloorKnight, Didá, Global Oslo Music, Ungdomsfabrikken, og Minoritet! Fra før er Horisont, Cosmopolite og Nordic Black Theatre med i partnerskapet. Dette gir ytterligere fremdrift i arbeidet med å realisere Snelda.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, ber departementet vurdere dette prosjektet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at prosjektets realisering er viktig, ikke minst med tanke på intensjonene og målene for kulturelt mangfold som bl.a. er lagt til grunn for Mangfoldsåret 2008.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ber Regjeringen bidra til at prosjektet blir realisert, blant annet ved å gå i dialog med Snelda-partnerene og å ta positive initiativ i forhold til Oslo kommune.

Norsk ungdomssymfoniorkester

Komiteen vil understreke betydningen av arbeidet som utføres av de landsomfattende orkestertilbudene for barn og unge. Barn og unge - uansett alder, geografisk tilhørighet og ferdighetsnivå - bør ivaretas gjennom tilpassede orkestertilbud, slik at hele orkesterfeltet løftes.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative budsjett hvor det bevilges 0,3 mill. kroner til Norsk Ungdomssymfoniorkester og til arbeidet med De Unges Orkesterforbunds landsomfattende sommermusikkskoler.

De Unges Orkesterforbund

Komiteen viser til ordningen for tilskudd til kjøp av musikkinstrumenter til skolekorps. Komiteen viser til at skolekorpsene har store utgifter til musikkinstrumenter og er tilfreds med at Regjeringen støtter opp om skolekorpsene gjennom instrumentfondet.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre imøteser en betydelig opptrapping av ordningen og peker på at også skoleorkestre har store utgifter knyttet til instrumentkjøp. Disse medlemmer ber derfor Regjeringen bygge videre på erfaringene fra instrumentfondet for skolekorps og etablere en egen ordning for skoleorkestre. Disse medlemmer mener De Unges Orkesterforbund kan være en naturlig forvalter av en slik ordning.

Oslo Camerata

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil påpeke at kammerorkesteret Oslo Camerata er veletablert og holder høy kunstnerisk kvalitet. Orkesteret har sitt opphav i miljøet rundt Barratt Dues Musikkinstitutt. Siden Oslo Camerata ble grunnlagt i 1997, har orkesteret gjort seg stadig mer bemerket, ikke minst etter sine hyppige utenlandsturneer.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at Oslo Camerata i dag mottar støtte via Norsk kulturråd, noe som fører til liten forutsigbarhet i forbindelse med tildeling av støtte. Disse medlemmer mener Oslo Camerata bør komme inn som fast post på statsbudsjettet, for på denne måten å sikre større forutsigbarhet for orkesteret.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative budsjett hvor det foreslås å bevilge 0,8 mill. kroner til Oslo Camerata.

NOTAM

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til arbeidet som utføres av Norsk nettverk for Teknologi, Akustikk og Musikk (NOTAM). NOTAM ble opprettet for femten år siden, og knytter kunstnerisk virksomhet sammen med utdanning, formidling og utviklingsvirksomhet. Senteret har vært tjenesteytende og sentralt i musikk- og kunstlivets oppbygging av kompetanse på medie- og musikkteknologifeltet. Komponister, kunstnere, studenter og akademikere kan henvende seg til NOTAM med forespørsler om assistanse eller bruk av ressurser til forskjellige prosjekter - kunstneriske eller forbundet med utdanning eller forskning. Etter det disse medlemmer er kjent med, har senteret vært underfinansiert siden starten, sett i forhold til oppgavene som utføres, og nylig har senteret varslet at det mest sannsynlig vil måtte redusere sin virksomhet i tiden som kommer grunnet en trang økonomisk situasjon. Disse medlemmer mener dette vil være svært uheldig og legger til grunn at Regjeringen vil se nærmere på NOTAMs situasjon i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2008.

Post 75 Kulturprogram

Komiteen tar til etterretning at Stortinget gjennom behandling av St.prp. nr. 45 (2006-2007) samtykket i å delta i EUs nye rammeprogram om kultursamarbeid og at det er avsatt midler til deltakelse over Kultur- og kirkedepartementet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at det ikke er økonomisk rom for en økning på denne posten.

Post 78 Ymse faste tiltak

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg at det er satt av 3 mill. kroner til tiltak initiert av departementet i Mangfoldsåret.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener det er påfallende at Regjeringen under romslige budsjettforhold ikke har satt av mer enn 3 mill. kroner til et høyt profilert prosjekt som Mangfoldsåret. Disse medlemmer viser til hva andre markeringer koster og mener at beløpet er svært lavt. Disse medlemmer merker seg at Regjeringen i stedet for å bidra med frie midler til dette formålet, gjennom en rekke føringer pålegger landets kulturinstanser å gi Mangfoldsåret innhold og således bidra til å gjennomføre Regjeringens politikk.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, har merket seg at bevilgningen til Den kulturelle spaserstokken er økt med 5 mill. kroner. Flertallet er positivt til det, men anser fortsatt bevilgningen som relativt beskjeden.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg initiativet fra Ultima Oslo Contemporary Music Festival og Nationaltheateret til en internasjonal biennal samtidskunstfestival i Oslo og at departementet har foreslått en tilsagnsfullmakt på 8 mill. kroner med sikte på en bevilgning til festivalen i 2009. Dette flertallet støtter dette.

Dette flertallet støtter videreføringen av prøveordningen med kulturkort for ungdom.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har merket seg at et av vilkårene departementet setter i forbindelse med støtte til den internasjonale biennale samtidskunstfestivalen er at Oslo kommune - eventuelt i samarbeid med Akershus fylkeskommune - påtar seg å dekke minimum 40 pst. av det offentlige tilskuddet til festivalen. Disse medlemmer mener på generelt grunnlag at ansvaret for satsinger som dette - som er av internasjonalt format og må sees på som et nasjonalt ansvar - ikke kan skyves over på et enkelt fylke eller kommune. Disse medlemmer vil i denne forbindelse minne om Oslos posisjon i Norge som landets hovedstad, samt Ultimas nasjonale knutepunktstatus.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker primært å redusere denne posten noe. Disse medlemmer mener at "ymse poster" i et budsjett er en uting. De ulike tiltakene bør finnes i andre poster og dele med de allerede eksisterende tiltakene der.

Forum for kultur og næringsliv

Komiteen mener det er en viktig oppgave å utvikle en allsidig og godt fungerende kultur- og næringslivsorganisasjon. Komiteen mener Forum for kultur og næringsliv er et godt utgangspunkt for dette.

Komiteen viser i denne sammenheng til Regjeringens handlingsplan for kultur og næring som ble lansert tidligere i år. Komiteen viser til at planen skal bidra til å styrke samarbeidet mellom kultur- og næringslivet for å fremme mer kreativitet og omstillingsdyktighet i næringslivet, samt tiltak som skal bidra til å styrke verdiskapingen i kultur- og kulturbaserte næringer.

Komiteens medlem fra Høyre viser til Høyres hovedprioriteringer der en kultur- og næringslivsorganisasjon er nærmere omtalt. Dette medlem foreslår i tråd med dette økte bevilgninger, utover Regjeringens forslag, med til sammen 5 mill. kroner. Beløpet fordeles med 1 mill. kroner til økte driftsmidler og 4 mill. kroner til bruk i prosjekter der private aktører går inn med tilsvarende beløp som den offentlige andel.

Hauge-Tveitt-jubileum

Komiteen viser til den enstemmige merknaden fra komiteen om jubileet i Budsjett-innst. S. nr. 2 (2006-2007):

"Komiteen har merket seg den foreslåtte bevilgningen til feiringen av Hauge Tveitt-jubileet i 2008. Begge kunstnerne har identiteten sin knyttet til Hardanger, men kunstuttrykkene deres går utover det norske og inn i vår tid. Begge sprengte konvensjonelle grenser og hadde stor betydning både i Norge og i utlandet. K omi t e e n mener derfor det er viktig at disse kunstnerne får den plassen de fortjener, både lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Komiteen viser til at mye av notematerialet til Geirr Tveitt gikk tapt i en brann i 1970. Både arkivmaterialet i NRK og notematerialet som ble berget, må samles, rekonstrueres og restaureres for ettertida. Videre trengs det å systematisere, registrere og oversette diktene til Olav H. Hauge. Komiteen mener derfor at det både er et statlig og et regionalt ansvar å sikre at disse to kunstnernes verker bringes inn i vår tid og gis et rikt etterliv."

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er derfor glad for at Regjeringen foreslår et tilskudd til jubileet på til sammen 2,5 mill. kroner fordelt på årene 2007 og 2008.

Komiteens medlem fra Venstre merker seg at det er bevilget midler til dette jubileet i Regjeringens fremlegg, men mener at markeringen er underfinansiert, og viser til Venstres alternative budsjett hvor det foreslås å styrke bevilgningen med 0,2 mill. kroner.

Norsk Scenekunstbruk

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil understreke betydningen av at innholdsproduksjonen til Den kulturelle skolesekken opprettholdes og styrkes. Norsk Scenekunstbruk ble etablert med statlig støtte fra og med budsjettåret 1998. Scenekunstbruket er i dag den største nasjonale aktøren for formidling av scenekunst i Den kulturelle skolesekken. Scenekunstbruket arbeider i et desentralisert distribusjonsnettverk med en geografisk spredning over hele landet, med unntak av Finnmark, Oslo og Nord-Trøndelag.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser for øvrig til den framlagte stortingsmeldingen om Den kulturelle skolesekken.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener det er ønskelig at dette nettverket utvides til å omfatte også de fylkene som per i dag står utenfor, men som ønsker å bli inkludert.

På denne bakgrunn viser komiteens medlem fra Venstre til Venstres alternative budsjett hvor det foreslås å øke bevilgningen til Norsk Scenekunstbruk med 1,5 mill. kroner, med sikte på å styrke innholdet i Den kulturelle skolesekken ytterligere.

Norske festivaler

Komiteen viser til at festivalene er i sterk vekst både i antall, størrelse og kvalitet. Komiteen mener Norske festivaler har et stort potensial som kontaktpunkt og kunnskapsformidler festivalene imellom. Komiteen viser til at mange festivaler har en meget liten administrasjon som har betydelig glede av personlige nettverk til andre festivaler rundt om i landet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Norske festivaler har et meget beskjedent finansieringsgrunnlag i forhold til å makte rollen som Festival-Norges sentrale ledd.

Kulturtiltak rettet mot eldre

Komiteens medlem fra Venstre merker seg at departementet øker sitt tilskudd til Den kulturelle spaserstokken til 10 mill. kroner. Dette medlem viser i denne forbindelse til Regjeringens gjentatte argumentasjon om at kommunesektoren har blitt tilført økte midler i løpet av de to siste budsjettperiodene, og mener på denne bakgrunn at det er noe underlig å bevilge 10 mill. kroner til Den kulturelle spaserstokken over kap. 320 post 78 - all den tid den såkalte styrkede kommuneøkonomien bør være tilstrekkelig for å finansiere målrettede kulturtiltak for eldre. Dette medlem ønsker på denne bakgrunn å fjerne denne bevilgningen, noe som for øvrig må sees i sammenheng med dette medlems forslag om å bevilge 5 mill. kroner til kulturtiltak rettet mot eldre i regi av frivillige organisasjoner, herunder Norsk Pensjonistforbund, over samme kapittel, jf. Venstres alternative statsbudsjett.

Kulturproduksjonsssenteret Volda

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener det er viktig å sikre gode kunstproduksjoner til Den kulturelle skolesekken. Disse medlemmer har merket seg arbeidet med utvikling av Kulturproduksjonssenteret i Volda, hvor aktører fra ulike steder i landet får utviklet og prøvd ut produksjoner for å fremme kvalitet på kunstproduksjoner for barn og unge. Tiltaket er et samarbeid mellom miljø med barnefaglig og kunstfaglig kompetanse. Dette er særlig relevant med hensyn til å sikre kvalitetsproduksjoner for Den kulturelle skolesekken. Disse medlemmer ber Regjeringen vurdere ulike tiltak for å sikre drift av senteret.

Post 79 Til disposisjon

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til omtalen av den bebudede gjennomgangen av det klassiske musikkfeltet i Nord-Norge under kap. 323 post 78. Flertallet foreslår å redusere bevilgningen under kap. 320 post 79 med 1,5 mill. kroner og at kap. 323 post 78 økes tilsvarende.

Komiteens medlem fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett og bevilger 3 mill. kroner m­indre enn Regjeringens forslag.

Post 80 Tilskuddsordning for frivillig virksomhet (ny)

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å tilføre denne posten vesentlige midler. Frifond under Kultur- og kirkedepartementet må ikke reduseres slik det nå har vært gjort i flere år. Da Fremskrittspartiet fikk flertall for sitt forslag om omfordeling av overskuddet fra Norsk Tipping, var det en forutsetning fra flertallet at dette ikke skulle medføre en reduksjon av relaterte poster på statsbudsjettet. Imidlertid ser det ut til at dette ikke følges opp. Disse medlemmer mener at de tiltak som ligger under kap. 315, bidrar til en levende barne- og ungdomskultur. Disse medlemmer vil berømme den innsats som gjøres av frivillige lag og organisasjoner som motiverer barn og ungdom til å drive musikk- og amatørteatervirksomhet, og ønsker å gi disse en god og forutsigbar ramme.

Post 83 Stavanger europeisk kulturhovedstad

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg at med en bevilgning i 2008 på 40 mill. kroner til gjennomføringen av det europeiske kulturhovedstadsåret har departementet innfridd sitt tilsagn om en totalbevilgning på 100 mill. kroner til prosjektet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har hele tiden vært imot at Stavanger skal være en av EUs europeiske kulturhovedsteder i 2008. Med en totalramme på 300 mill. kroner, over flere år, sier det seg selv at dette vil bli et svært kostbart prosjekt for det offentlige. Disse medlemmer mener at dette er en svært usikker satsing, og at man bør få på plass de primære behov i befolkningen før man satser på slike kostbare prosjekter, som man ikke kjenner nytteverdien av. Disse medlemmer ønsker derfor å kutte 40 mill. kroner her og mener at hvis Stavanger ønsker å bli kulturhovedstad, bør en finne sponsorer som dekker hele prosjektet. Som et minimum bør det stilles krav om at den statlige andelen først blir utbetalt når sponsorinntekter kommer inn.

Post 84 Fond for frivillige og deltagende kulturaktiviteter (Ny post)

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at det er det rike og varierte folkelige kulturlivet med appell til brede lag av befolkningen som bør få bedre kår. Det er ikke nødvendigvis profesjonell kultur for små målgrupper som gir et rikt kulturliv, men deltagende kultur som favner folk flest. Disse medlemmer jobber for at en rik flora skal nå flere og gi mer til landets innbyggere. Kulturen bør være deltagende, engasjerende og treffe flest mulig.

Disse medlemmer mener at de frivillige og deltagende kulturaktiviteter i sum gir mest glede og opplevelse til både tilskuere og deltagere. For å sikre en stabil grad av støtte for slike aktiviteter, mener disse medlemmer at det bør opprettes et fond. Fondets avkastning skal gå til prosjektstøtte blant organisasjoner som driver med frivillig og deltagende kulturaktiviteter. Det bør prioriteres å gi støtte til aktiviteter som retter seg spesielt mot barn og unge, eller mot familier. Eksempler på gode formål som kan få støtte, er musikk- og amatørteatervirksomhet, kurs i skapende kunst, etc.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om opprettelse av et fond for tilskudd til frivillig og deltagende kulturvirksomheter, med spesiell oppmerksomhet om de virksomheter som inkluderer eller retter seg mot barn og ungdom."

Post 85 Fond for samarbeid mellom kultur­virksomheter og privat næringsliv (Ny post)

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at kulturlivet kan lære hvordan kulturen i større grad kan spille på lag med sitt publikum.

Disse medlemmer vil foreslå et fond for samarbeid mellom kulturvirksomheter og privat næringsliv. Allerede i dag jobber Forum for kultur og næringsliv med å skape møteplasser og bygge nettverk. Slik kan de fremme samarbeid mellom de to sektorer. Både dette forum og andre virksomheter bør kunne få tilskudd til prosjekter som fremmer samarbeid mellom kultursektoren og næringslivet.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om opprettelse av et fond for tilskudd til samarbeid mellom kulturvirksomheter og privat næringsliv."

4.6 Kap. 321 Kunstnerformål

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, noterer seg at Regjeringen viderefører ordningene på området uten store endringer.

Flertallet støtter i denne forbindelse at man viderefører omgjøringen av en del garantiinntekter til arbeidsstipend.

Flertallet viser til det pågående arbeidet med en levekårsundersøkelse for kunstnere. Flertallet ber om at man foretar en gjennomgang av garantiinntekt- og kunstnerstipendordningene.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre imøteser utredningen om kunstnernes levekår som er varslet å foreligge tidlig i 2008, og vil understreke behovet for at denne undersøkelsen umiddelbart følges opp med målrettede virkemidler i budsjettsammenheng. Disse medlemmer viser i denne forbindelse til tidligere års merknader vedrørende kunstneres pensjonsordninger og andre sosiale ordninger, jf. bl.a. Budsjett-innst. S. nr. 2 (2006-2007), og behovet for å forbedre disse.

Disse medlemmer vil videre påpeke at innenfor kunstfeltet er det et spesielt behov for å bygge opp fors­kerkompetanse. Stipendprogrammet for kunstnerisk utviklingsarbeid er en parallell til forskerutdanningene organisert som doktorgradsprogrammer. Programmet skal sikre kunstnerisk utviklingsarbeid på høyeste nivå og skal føre fram til kompetanse som førsteamanuensis.

For å styrke dette arbeidet ønsker komiteens medlem fra Venstre å bevilge 2,5 mill. kroner til denne ordningen over kap. 275 (rammeområde 16), jf. Venstres alternative statsbudsjett.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å avvikle ordningen med statsstipendiater. Disse medlemmer kan ikke se at det er en offentlig oppgave å betale lønnen for kunstnere som burde kunne leve av å selge sin kunst i et kommersielt marked.

Disse medlemmer foreslår:

"Stortinget ber Regjeringen avvikle ordningen med statsstipendiater innen kunst."

Post 72 Stipend basert på gjennomført kunstutdannelse

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser ingen grunn til å gi kunstfagsstudenter, som er berettiget til studiefinansiering fra Lånekassen, særrettigheter i forhold til andre studenter som omfattes av Lånekassens studiefinansiering. Disse medlemmer viser ellers til merknad og forslag i kap. 321 post 73 om avvikling av kunstnerstipend.

Post 73 Kunstnerstipend

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å avvikle ordningen med kunstnerstipend, men beholder noe av posten for å kunne gi dem som allerede mottar stipender, en mulighet til å skaffe seg annen inntekt.

På denne bakgrunn fremmer derfor disse medlemmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen om å avvikle ordningen med stipend til kunstnere."

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener det er viktig å ha gode stipendordninger for kunstnere, for på denne måten å legge til rette for at kunstnere kan konsentrere seg helt og fullt om sitt virke, særlig i etableringsfasen.

Komiteens medlem fra Venstre viser i denne sammenheng til Venstres alternative budsjett hvor det foreslås å bevilge 10 mill. kroner til 50 nye arbeidsstipend.

Post 74 Garantiinntekter

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å avvikle ordningen, men beholder noe av posten for å kunne gi dem som allerede mottar garantiinntekter, en mulighet til å skaffe seg annen inntekt.

På denne bakgrunn fremmer derfor disse medlemmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen om å avvikle ordningen med garantiinntekter."

4.7 Kap. 322 Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig rom (jf. kap. 3322)

Komiteen er opptatt av at forskning, innsamling og bevaring er nødvendig og viktig for at kunstmuseene skal skape grunnlag for, kunnskap om, forståelse for og opplevelse av billedkunst, kunsthåndverk, design og arkitektur av god kvalitet.

Komiteen merker seg at den statlige virksomheten under kapitlet omfatter blant annet KORO - Kunst i det offentlig rom, stiftelsen Nasjonalmuseet for kunst og knutepunktinstitusjonen Nordnorsk kunstnersenter. Komiteen vil understreke kunstens sentrale betydning i vårt samfunn. Billedkunst, kunsthåndverk, design og arkitektur spiller viktige roller i vårt samfunn med et bredt spekter av virkemidler og uttrykk.

Komiteen viser til at forsikringsansvar i forbindelse med utenlandske utstillinger har stor kulturpolitisk betydning. Ordningen sparer norske institusjoner for utgifter til forsikringspremier og innebærer at det kan arrangeres store og interessante utenlandske utstillinger i Norge. Forsikringsrammen heves med 2 mrd. kroner.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at dette er et av områdene på kulturområdet som må styrkes slik at flest mulig får tilgang til, forståelse for og opplevelse av billedkunst, kunsthåndverk, design og arkitektur av høy kvalitet. Flertallet mener det er svært viktig at institusjonene har barn og unge som en prioritert målgruppe i sine formidlingstilbud. Det er viktig for barn og unge å få tilrettelagt tilgang til og opplevelse av dette viktige området på kulturområdet.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteen mener det er viktig at Regjeringen foreslår økte bevilgninger til ulike gode tiltak for formidling av billedkunst og kunsthåndverk på denne posten.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker primært å redusere driftsutgifter i det offentlige. Dette gjøres gjennom en rasjonell og effektiv driftsform.

Post 50 Kunst i offentlige rom

Komiteen merker seg at Regjeringen øker bevilgningen til kunstproduksjon i kommunale og fylkeskommunale bygg, herunder offentlige uterom, samt til innkjøpsordningen for leiebygg og eldre statsbygg.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at Fornyings- og administrasjonsdepartementet tildeler i tillegg til rammen under post 50 midler til kunstproduksjon gjennom Statsbygg. Dette er et godt og nødvendig virkemiddel for å sikre tilgang til kunst i offentlige rom. Det er lagt inn en økning på 1,5 mill. kroner til generell styrking av ordningene. I tillegg er det lagt inn 0,6 mill. kroner til oppjustering av konsulenthonorar. Nedgangen på posten fra 2006-2007 skyldes en engangsbevilgning på 3,45 mill. kroner til et minnesmerke i Norge etter flodbølgekatastrofen i Sørøst-Asia. Flertallet viser til at KORO (Kunst i offentlige rom) får fullmakt til å gi tilsagn om tilskudd til kunstnerisk utsmykking for inntil 11,5 mill. kroner utover bevilgningen i 2008.

Komiteen vil understreke viktigheten av at innkjøpsordningen også omfatter kunst fra funksjonshemmede og psykisk utviklingshemmede. Kunstnerne skaper kunst av høy kvalitet. Komiteen vil i den forbindelse vise til det arbeidet som gjøres på Trastad gård.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker primært å redusere statens innkjøp av kunst betydelig. Staten er allerede eier av store mengder kunst som kan brukes til utsmykning av offentlige bygg.

Disse medlemmer viser til at et samlet storting i forbindelse med behandlingen av Dokument nr. 8:98 (2002-2003) om ordning for utleie av kunst- og kulturgjenstander vedtok:

"Stortinget ber Regjeringen ta initiativ overfor institusjoner på kunst- og kulturområdet med sikte på at samlingene i større grad kan bli tilgjengelig for allmennheten, privatpersoner, næringsliv og offentlige virksomheter, for eksempel gjennom utlån/utleie av kunst- og kulturgjenstander."

Disse medlemmer mener at med en ordning for utlån/utleie fra det offentlige på plass bør også offentlige virksomheter i større grad basere seg på lån/leie, enn kostbare innkjøp slik som i dag.

På bakgrunn av dette fremmer derfor disse medlemmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen i større grad enn tidligere bruke kunst som allerede er i statens eie, til å utsmykke offentlige bygg."

Post 55 Norsk kulturfond

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mener det er bra at posten er styrket med 1 mill. kroner til prosjekter i forbindelse med mangfoldsåret i 2008. Det er viktig at det blir prioritert prosjektstøtte til billedkunst og kunsthåndverk med en mangfoldsdimensjon.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre støtter de formål som er beskrevet under denne posten, men viser til merknad under kap. 320 post 55 der oppdelingen av Norsk kulturfond er kommentert.

Post 73 Nasjonalmuseet for kunst

Komiteen vil understreke at Nasjonalmuseets kjerneansvar består i å være en nasjonal kunnskapsbank og en serviceinstitusjon for de visuelle kunstartene i hele landet med ansvar for landsdekkende formidlingsprogrammer. I januar 2008 planlegger museet å ta i bruk nye lokaler på Bankplassen 3 i Oslo. Sikkerheten og brannvernet for museet for samtidskunst skal oppgraderes. Komiteen viser til at posten styrkes med 23,5 mill. kroner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, og Senterpartiet, mener at det neste store nasjonale byggeprosjektet i hovedstaden, når operaen nå ferdigstilles, skal være et nytt nasjonalmuseum.

Flertallet viser til at Regjeringen arbeider med å forberede en arkitektkonkurranse. Samtidig er det viktig at Nasjonalmuseet sikres gode og forsvarlige forhold i årene før et nybygg er på plass.

Flertallet konstaterer at budsjettet for 2008 tar et stort løft for å sikre dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har merket seg at det fortsatt er en rekke uavklarte forhold ved Nasjonalmuseet, herunder bl.a. byggeprosjekter og fremdrift for disse. Disse medlemmer er videre kjent med at det til tider har vært et høyt konfliktnivå ved institusjonen. Disse medlemmer vil understreke at det er viktig at departementet bidrar på en konstruktiv måte i forhold til disse utfordringene.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener det er viktig å komme i gang med det lenge planlagte nybygget for Nasjonalmuseet for kunst. Etter mange utsettelser, og til dels kummelige forhold i eksisterende bygningsmasse, er det åpenbart at det å komme i gang med de bygningsmessige forhold er av stor betydning for institusjonens videre utvikling. Disse medlemmer vil peke på at man lenge har arbeidet med premissene for en ny arkitektkonkurranse og at alt nå burde ligge til rette for at denne kan settes i verk. Disse medlemmer mener Regjeringen snarest mulig må komme i gang med arkitektkonkurransen og gi klare signaler om tidsperspektivet for den videre fremdriften.

Post 75 Offentlige rom, arkitektur og design

Komiteen mener det er positivt at Norsk Form og Norsk Designråd nå er samlokalisert i Norsk Design og Arkitektursenter slik at de sammen kan skape en arena for formidling av og debatt om design, samtidsarkitektur, byplanlegging og byutvikling. Det er positivt at man har arbeidet videre med å utvide samspillet mellom kultur og næring og skape flere muligheter for økt aktivitetsnivå på feltene arkitektur og design. Komiteen mener det bør være en visjon fram mot grunnlovsjubileet i 2014 å skape et vakrere og mer spennende Norge. Både med hensyn til omfang, kvalitet og vedlikehold må utsmykking i fellesrommene sammen med en økt satsing på kvalitet i design og arkitektur være et hovedmål.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at det ikke er økonomisk rom til en økning på denne posten.

Post 78 Ymse faste tiltak

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at en rekke av de ulike faste tiltak på denne posten i større grad bør markedsrette seg og finne andre finansieringskilder enn offentlige budsjett.

KIK-databasen

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er opptatt av å styrke kunstnerorganisasjonenes utadrettede virksomhet. Kunstnernes Informasjonskontor (KIK) er en selvstendig stiftelse, som har som formål å samle inn og spre informasjon om samtidens utøvere av visuell kunst og deres kunstverk, arbeide for økt bruk av billedkunst, kunsthåndverk og fotografi i samfunnet, samt bidra til å skaffe flere oppdrag til kunstnere. KIK drifter bl.a. nettarkivet www.kik.no, utviklet i samarbeid med ABM-utvikling, men med dagens bevilgning har man kun råd til å lønne ett årsverk.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at en økt bevilgning er nødvendig for blant annet å styrke den utadrettede virksomheten, markedsføre og videreutvikle KIK-databasen. På denne bakgrunn viser dette medlem til Venstres alternative budsjett hvor det foreslås å bevilge 0,3 mill. kroner til nevnte tiltak.

4.8 Kap. 323 Musikkformål (jf. kap. 3323)

Komiteen er fornøyd med at musikkfeltet har fått en betydelig økning over musikkapitlet, i tillegg til at det gis økte bevilgninger til musikk også over kap. 320 Allmenne kulturformål, post 74 Tilskudd til tiltak under Norsk kulturråd.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, merker seg spesielt departementets brede tilnærming til markeringen av 2008 som kulturelt mangfoldsår.

Flertallet er fornøyd med at musikkfeltet både gjennom institusjonene og frilansmiljøene er tiltenkt en viktig rolle i markeringen.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre støtter en bred satsing på musikkfeltet. Disse medlemmer mener imidlertid at det er viktig at aktørene på området får godt rom for å utvikle seg på egne kunstneriske premisser. Disse medlemmer mener derfor på prinsipielt grunnlag at det ikke skal legges innholdsmessige føringer i forhold til de faste bevilgningene, eksempelvis om Mangfoldsåret. Disse medlemmer viser til mange eksempler på tverrkulturelle satsinger innenfor musikkområdet vokst frem fra musikklivet selv. Disse medlemmer viser også til merknad under innledningen til kap. 320 der Mangfoldsåret er nærmere kommentert.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteen støtter Regjeringens bevilgning til Rikskonsertene, som er en viktig aktør for produksjon og formidling av kvalitetskonserter innen ulike sjangere over hele landet. Komiteen vil særlig peke på betydningen av at barn og unge får møte profesjonelle musikere gjennom skolekonserter og konserter tilrettelagt for barnehagene. Rikskonsertene vil i 2008 gjennomføre satsingen "Hele Norge synger", som etter komiteens mening er et flott tiltak for å engasjere og aktivisere mennesker i alle aldre.

Komiteen mener prosjektet "Hele Norge synger" er et godt initiativ der Rikskonsertene kan skape bredt engasjement for korsang. Det er stor interesse for å synge sammen, og det tas mange spennende initiativ for å øke interessen for sang i ulike sammenhenger. "Hele Norge synger" er en arena hvor ulike initiativ kan møtes, ikke minst i koblingen mellom profesjonelle utøvere og amatører og lokale kor. Komiteen ønsker at prosjektet Hele Norge Synger får en varig verdi utover selve prosjektperioden, og at det derfor er viktig med en bred forankring av prosjektet slik det legges opp til.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at bevilgningen til Rikskonsertene for 2007 ble økt med 5,4 mill. kroner for å styrke den offentlige konsertvirksomheten, herunder "Hele Norge synger" og er fornøyd med at departementet bevilger ytterligere 1 mill. kroner til prosjektet, og vil særlig peke på den muligheten som ligger i et samarbeid mellom denne satsingen og Regjeringens kulturprosjekt for eldre, "Den kulturelle spaserstokken".

Flertallet merker seg at Rikskonsertene driver et aktivt internasjonalt og flerkulturelt arbeid, og understreker at det vil være naturlig å synliggjøre denne virksomheten som en del av Mangfoldsåret 2008.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker primært å redusere driftsutgifter i det offentlige og viser til de generelle merknadene til kulturbudsjettet.

Disse medlemmer mener at Rikskonsertene bør kunne drives mer lønnsomt enn i dag. Rikskonsertene bør også redusere sitt internasjonale engasjement i den grad dette ikke oppveies av inntekter.

Post 55 Norsk kulturfond

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, merker seg at ulike tilskudd til musikkformål er flyttet fra kap. 320 post 50 Norsk kulturfond til kap. 323 post 55. Flertallet er fornøyd med at et mangfold av tiltak her får økte tilskudd. Særlig vil flertallet peke på viktigheten av at ensemblestøtten er styrket.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre støtter de formål som er beskrevet under denne posten, men viser til merknad under kap. 320 post 55 der oppdelingen av Norsk kulturfond er kommentert.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, har i den forbindelse merket seg at flere av de beste korene i landet har fått økt støtte fra ensemblestøtten de to siste årene. Særlig gledelig er det, etter flertallets mening, at Det Norske Solistkor ved tildeling for 2007 fikk en bevilgning på 1 mill. kroner, og med det mer enn doblet sin støtte fra ordningen over to år. Flertallet legger til grunn at det gjennom tildeling fra ensemblestøtten fortsatt vil være en prioritert oppgave å likestille kor/vokalensembler med instrumentalister, og spesielt løfte de korene/vokalgruppene som holder svært høy kvalitet.

Komiteen er fornøyd med at støtten til profesjonalisering av korfeltet videreføres, slik at midlene fra 2007 som ikke kom til anvendelse fordi forsøksordningene ikke er kommet langt nok, overføres til 2008. Det vil da være 2 mill. kroner til disposisjon for prosjektet. Komiteen er også tilfreds med at det tas sikte på å videreføre 2 mill. kroner også for 2009, slik at det totalt blir bevilget 4 mill. kroner til prosjektet.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener det bør vurderes en ytterligere bevilgningsøkning til prosjektet for profesjonalisering av kor, for å sikre at en får tilstrekkelig kunnskap om ulike modeller nasjonalt og internasjonalt.

Disse medlemmer viser til at erfaringer fra Det Norske Solistkors organiseringsform, som én av flere modeller, kan være nyttig i departementets evaluering av forsøksordningen.

Det norske Solistkor

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre peker på at Det Norske Solistkor er til stor inspirasjon for hele landets musikkliv, og har en unik posisjon i norsk kulturliv. Disse medlemmer mener det er viktig at Solistkoret styrkes. Disse medlemmer går inn for at Det Norske Solistkor løftes ut av tilskuddsordningen til frie ensembler, og inn under kap. 323 post 78.

Post 71 Region-/landsdelsinstitusjoner

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er fornøyd med at flere av de regionale orkestrene og ensemblene har fått et løft. Flertallet er også tilfreds med at departementet har bebudet en gjennomgang av det klassiske musikkfeltet i Nord-Norge, og at det vil settes av 1,5 mill. kroner til samarbeidsprosjekter under kap. 323 post 78. En slik gjennomgang vil omfatte Tromsø Symfoniorkester, Landsdelsmusikerordningen i Nord-Norge, Forsvarets Distriktsmusikkorps Nord-Norge og Bodø Sinfonietta, og ha fokus på det enkelte orkesters ressurser, utviklingsmuligheter og samarbeidspotensial. Flertallet vil peke på betydningen av at alle regioner kan ha velfungerende ensembler og orkestre. Kvalitativt gode orkestre og ensembler vil etter flertallets mening være særlig viktige samarbeidspartnere for de mange livskraftige regionale og lokale operamiljøene. Flertallet vil spesielt understreke viktigheten av at den nye operaen i Bjørvika ivaretar samarbeidet med operamiljøene lokalt og regionalt, og slik bidrar til å utløse det kunstneriske og publikumsmessige potensial som finnes på dette feltet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at det ikke er økonomisk rom til en økning på denne posten.

Stavanger symfoniorkester

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til merknaden fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vedrørende Stavanger symfoniorkester i Budsjett-innst. S. nr. 2 (2006-2007):

"Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Stavanger Symfoniorkester har en treårig avtale med Stavanger 2008 om etablering av kirkemusikkensemblet Sounds from the Cathedral. Disse medlemmer vil understreke at prosjektet er en spennende satsing, som bygger på samarbeid mellom fast ansatte musikere og frilansere. Disse medlemmer vil videre understreke betydningen av at prosjektet følges opp med bevilgninger i årene som kommer for at det skal få varig effekt"

Disse medlemmer har merket seg at erfaringen med prosjektet Sounds from the Cathedral så langt er gode, og at uten oppfølging i 2008 og senere budsjettår vil ikke videreføring av prosjektet kunne gjennomføres som planlagt. Disse medlemmer vil derfor påpeke betydningen av at prosjektet følges opp med bevilgninger i årene som kommer.

Disse medlemmer har videre merket seg at det er et ønske fra Stavanger symfoniorkester om å utvide og styrke besetningen.

På denne bakgrunn viser komiteens medlem fra Venstre til Venstres alternative budsjett hvor det foreslås å bevilge 1 mill. kroner til Stavanger symfoniorkester.

Tromsø symfoniorkester

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre har merket seg at Tromsø symfoniorkester får en svært svak vekst i bevilgningen i forhold til andre orkestre i samme kategori. Disse medlemmer er kjent med at dette ytterligere vanskeliggjør den økonomiske situasjonen for symfoniorkesteret, og at det er tale om en reduksjon i antall stillinger. Disse medlemmer forutsetter at Regjeringen kommer tilbake til dette i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2008 og sikrer tilstrekkelig finansiering for Tromsø symfoniorkester.

Post 72 Knutepunktinstitusjoner

Komiteen merker seg at departementet vil legge fram en melding om knutepunktinstitusjonene, hvor disse institusjonenes oppdrag skal presiseres. Komiteen er enig i at en slik melding vil kunne være viktig og avklarende både for den enkelte institusjon og for å kunne se knutepunktenes plass i et større kulturelt perspektiv.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er fornøyd med at to festivaler nylig har fått knutepunktstatus; Notodden Blues Festival i 2007 og Stiftelsen Horisont/Mela i 2008. Begge er gode formidlere av viktige musikksjangere, og flertallet vil særlig framholde betydningen av at Horisont/Mela, som en viktig flerkulturell aktør, har fått knutepunktstatus i Mangfoldsåret 2008.

Komiteens medlem fra Venstre viser i denne forbindelse til dette medlems merknader og forslag vedrørende Mela-Stiftelsen Horisont under kap. 320 post 74.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er fornøyd med at Notodden Blues Festival har fått knutepunktstatus.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at knutepunktstatus for Riddu Riddu festivalen har vært et tema. Disse medlemmer mener festivalen representerer en form og forankring det er svært viktig å ivareta. Disse medlemmer mener departementet bør ta et initiativ overfor lokale og regionale myndigheter med sikte på å komme frem til en ordning med knutepunktstatus og styrkede bevilgninger for festivalen. Disse medlemmer viser også til merknad under kap. 320, post 53 Samiske kulturformål, der spørsmålet er omtalt.

Post 74 Landsdelsmusikerordningen

Komiteen merker seg at Festspillene Turné er flyttet fra Landsdelsmusikerordningen til Festspillene i Nord-Norge. Komiteen støtter dette og er enig i at dette vil kunne gi positive synergier knyttet til et tettere samarbeid mellom festivalen og turnéordningen, og spesielt komme frilansmiljøene i landsdelen til gode.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, ser Landsdelsmusikerordningen som en betydelig institusjon for produksjon og formidling av profesjonell musikk til hele landsdelen, og som en viktig aktør i et nordområdeperspektiv. Flertallet legger til grunn at Landsdelsmusikerordningen blir ivaretatt gjennom det fokus departementet nå vil ha på de klassiske musikkressursene i Nord-Norge.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre forutsetter i denne forbindelse at Regjeringen vil bidra til at den planlagte opptrappingsplanen 2007-2010 for Landsdelsmusikerordningen realiseres.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at det ikke er økonomisk rom til en økning på denne posten. I utgangspunktet bør det ikke være en offentlig oppgave å støtte denne typen ordninger, og musikerne bør derfor i større grad rette seg mot private finansieringskilder og betalende publikum. Ordningen bør avvikles over en periode på noen år, noe som vil gi en kraftig stimulans til å utvikle en markedsbasert finansiering av musikere i Nord-Norge. Dette vil igjen kunne brukes som en modell for hvordan også andre regioner kan bevege seg bort fra offentlig til privat finansiering av noe som i utgangspunktet ikke bør være offentlig.

Post 78 Ymse faste tiltak

Komiteen er fornøyd med at flere gode tiltak blir styrket gjennom denne posten. Komiteen vil framholde viktigheten av at bevilgningene til Nasjonal scene for folkemusikk og folkedans og Rådet for folkemusikk og folkedans har økt, og legger til grunn at dette vil være et ledd i en bredere satsing på folkemusikk/folkedans, knyttet både til etablering av folkemusikkscenen i Schous-kvartalet i Oslo og styrking av regionale aktører innen folkekulturen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til flertallets merknader under kap. 320 post 79 og kap. 323 post 71 og foreslår å øke kap. 323 post 78 med 1,5 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at en rekke av de ulike faste tiltak på denne posten i større grad bør markedsrette seg og finne andre finansieringskilder enn offentlige budsjett.

Komiteens medlem fra Høyre viser til Høyres hovedmerknad der partiets satsing på folkekulturfeltet beskrives nærmere. Dette medlem foreslår i tråd med dette en bevilgning på 1 mill. kroner mer enn Regjeringens forslag til Rådet for Folkemusikk og Folkedans. Midlene er tiltenkt "Den norske folkemusikkscena" og "Bygda dansar" med en halv million økning på hver.

Klubbstøtte - forsøksordning

Komiteens medlem fra Venstre merker seg at forsøksordningen med klubbstøtte bare foreslås nominelt videreført i budsjettforslaget for 2008. Dette medlem mener det er viktig å styrke grasrotaktiviteten i norsk rock og beslektede musikkformer, og viser til Venstres alternative budsjett hvor det foreslås å styrke bevilgningen med 1 mill. kroner.

Oslo Camerata

Komiteens medlem fra Venstre viser til sin omtale av og bevilgningsforslag til Oslo Camerata over kap. 320 post 74.

Norsk ungdomssymfoniorkester

Komiteens medlem fra Venstre viser til sin omtale av og bevilgningsforslag til Norsk ungdomssymfoniorkester over kap. 320 post 74.

Kompetansebyggende tiltak - folkekultur

Komiteens medlem fra Venstre vil fremheve betydningen av å holde folkemusikken og -dansen i hevd. Det er viktig at miljøer som holder dans som tradert kulturuttrykk i hevd, gis økonomisk rom for aktivitet, og dette medlem viser til Venstres alternative budsjett der det foreslås å bevilge 1 mill. kroner til organisasjonenes arbeid på feltet. Dette medlem foreslår også 2 mill. kroner til en utvidelse av prosjektet Bygda Dansar til flere fylker. Videre vil dette medlem påpeke at det per i dag finnes store ressurser i form av arkivmateriale, særlig i forhold til folkemusikk. Mye av dette står i fare for å bli ødelagt på grunn av alder og annet, og det er derfor nødvendig å sette fart i digitaliseringsprosessen. Dette medlem foreslår derfor å styrke arbeidet ved Rådet for folkemusikk og folkedans sitt senter med 0,5 mill. kroner til konserverings- og sikringsarbeid knyttet til senterets arkiv. Tilsvarende foreslår dette medlem å styrke arbeidet ved regionale arkiv knyttet til feltet med 1,5 mill. kroner.

4.9 Kap. 324 Teater- og operaformål (jf. kap. 3324)

Komiteen merker seg at det er et stort akkumulert behov for vedlikehold av og investeringer i bygninger og sceneteknisk utstyr, og at budsjettsøknadene for 2008 gjenspeiler dette. Komiteen er enig i at ansvaret for vedlikeholdsbehov blir planmessig og løpende ivaretatt, og at det avsettes tilstrekkelige midler til dette.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mener det er viktig at man fra statlig hold følger opp intensjonene bak Mangfoldsåret 2008 på en måte som setter institusjonene i stand til å gjøre markeringsåret til noe mer enn bare en enkeltstående markering.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener det er viktig at institusjonene gis rom for å utvikle seg videre ut fra egne kunstneriske premisser. Disse medlemmer mener mangfoldsdimensjonen vil utvikle seg som en naturlig del av institusjonenes virksomhet i tråd med de kunstneriske muligheter mangfoldet faktisk sett representerer, og som følge av den naturlige samfunnsutvikling som følger av internasjonalisering og globalisering generelt.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteen har merket seg at Riksteatret opprettholder et bredt tilbud, både med hensyn til repertoar og spillesteder. Komiteen vil ytterligere understreke behovet for et bredt samarbeid - formelt og uformelt - mellom Riksteateret, andre teatre og frie grupper. Komiteen mener videre at det er svært viktig å se helhetlig på tiltakene i det frie feltet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at det er tatt et felles initiativ for å etablere et profesjonelt teater for Oppland og Hedmark. Oppland er i dag landets eneste fylke uten et profesjonelt teatertilbud. Flertallet viser til proposisjonen der det slås fast at det skal gis et likeverdig tilbud i de to fylkene. Flertallet viser til at det i proposisjonen er foreslått avsatt 1 mill. kroner til tiltaket, og at dette er teknisk postert under Hedmark Teater. Flertallet forventer at de to fylkeskommunene i Hedmark og Oppland tar initiativ til en prosess som involverer teatermiljøene i begge fylkene før tilskuddet disponeres.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til initiativet som er tatt i forhold til en mulig etablering av et profesjonelt teater som er tenkt å dekke Hedmark og Oppland fylker. Disse medlemmer viser til at Oppland i dag er det eneste fylket i landet som ikke har noe eget profesjonelt teater. Disse medlemmer mener det er viktig at også teatermiljøet i Oppland får ta del i en profesjonalisering, og at staten således på generelt grunnlag bør stille seg positiv til initiativer om dette som kommer fra Oppland fylke. Disse medlemmer viser til at det ikke har vært noen politisk prosess i Oppland fylkeskommune der fylkets egne behov og teaterstruktur er behandlet. Disse medlemmer mener diskusjonen om et Teater Innlandet er positiv, men at Oppland fylkeskommune ikke kun skal være henvist til denne løsningen dersom man kommer frem til at andre måter å organisere teatervirksomheten på er mer hensiktsmessig ut fra Opplands egne ønsker og behov.

Disse medlemmer viser til at det i statsbudsjettet ble gjort en teknisk plassering av 1 mill. kroner til utviklingstiltak for et mulig "Teater Innlandet". Disse medlemmer mener det vil være riktig for prosjektet som helhet og de politiske prosesser som må forutsettes gjennomført i Oppland spesielt, at midlene bør forvaltes av Hedmark og Oppland fylkeskommuner i fellesskap. Disse medlemmer viser til at det i ettertid fremstår som uklart for de involverte parter hvordan, og av hvem, midlene skal disponeres. Disse medlemmer mener midlene på fritt grunnlag bør stilles til disposisjon for Oppland og Hedmark fylkeskommuner i fellesskap, og foreslår at 1 mill. kroner av midlene til Hedmark Teater kap. 324 post 71 overføres til kap. 324 post 1 til disposisjon for Hedmark og Oppland fylkeskommuner til utredning av prosjekt Teater Innlandet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker i sitt alternative budsjett å redusere driftsutgifter i offentlige virksomheter. Det bør la seg gjøre gjennom effektivisering, uten at det går nevneverdig utover kvalitet eller kvantitet.

Post 55 Norsk kulturfond

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, merker seg at tilskuddsordningene for fri scenekunst og dans er styrket med 1 mill. kroner hver i anledning Mangfoldsåret 2008, samt øvrige endringer i tilskuddsordningene under dette kapittel. Flertallet merker seg i denne forbindelse omtalen av Norsk kulturfond under kap. 320 post 55.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre støtter de formål som er beskrevet under denne posten, men viser til merknad under kap. 320 post 55 der oppdelingen av Norsk kulturfond er kommentert.

Kunstbanken Hedmark Kunstsenter

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre har merket seg planene om å etablere og bygge opp et fast visningssted og et nasjonalt arkiv for kunstuttrykket performance ved Kunstbanken Hedmark Kunstsenter. Disse medlemmer mener det er viktig snarest mulig å få i stand et nasjonalt dokumentasjonssenter for dette kunstuttrykket.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås å bevilge 1,5 mill. kroner i oppstartsbevilgning for et slikt senter.

Fri scenekunst

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre konstaterer at det er bred politisk enighet om at også det frie scenekunstfeltet - som omfatter flere typer kulturuttrykk - skal få et betydelig løft. De frie gruppene står for en stor del av kunstproduksjonen, men mottar en relativt lav andel statlig støtte. Disse medlemmer har merket seg at det frie scenekunstfeltet langt på vei har stått på stedet hvil, mens bevilgninger til beslektede kulturtiltak har økt.

Komiteens medlem fra Høyre viser til merknaden om Høyres hovedprioriteringer, samt merknad under kap. 320 post 74 og kap. 324 post 78, der Høyres prioriteringer innenfor det frie scenekunstfeltet er omtalt.

Komiteens medlem fra Venstre ønsker på denne bakgrunn å styrke det frie scenekunstfeltet med en bevilgning på 5 mill. kroner over kap. 324 post 55, jf. Venstres alternative statsbudsjett.

Post 70 Nasjonale institusjoner

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, merker seg at Den Norske Operaen ved årsskiftet 2007/2008 flytter inn i det nye operahuset i Bjørvika, og at den offisielle åpningen er satt til 12. april 2008. Flertallet er fornøyd med at det er lagt inn en økning i driftstilskuddet for å kunne utnytte det nye husets potensial og hevde seg som førsteklasses produsent og formidler av opera og ballett. Flertallet støtter den økte bevilgningen til Operaen og legger til grunn at denne fører til ytterligere nyskaping og utvikling av ny opera.

Videre merker komiteen seg at Nationaltheatret, Det Norske Teateret og Den Nationale Scene har dokumentert ekstraordinære og langsiktige investerings- og vedlikeholdsbehov i teaterbygg og teknisk utstyr. Komiteen merker seg at tilskuddet til Nationaltheatret og Det Norske Teateret er styrket med 3 mill. kroner, samt at Den Nationale Scene er styrket med 1 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker primært å redusere utgiftene til nasjonale institusjoner. Disse medlemmer utfordrer de nasjonale institusjonene på å finansiere større deler av sin drift gjennom økte billettinntekter. En prosentvis fordeling av reduksjonen vil kunne la seg gjennomføre, uten betydelig svekkelse av kvalitet eller drift.

Disse medlemmer mener at den foreslåtte økning i midler til Den Norske Opera virker sterkt overdrevet. Operaen bør kunne klare seg uten en slik sterk økning i driftsmidlene som er til fortrengsel for kulturuttrykk som flere får glede av.

Disse medlemmer foreslår:

"Stortinget ber Regjeringen legge frem sak om revurdering av fremtidige driftsplaner for operaen - med sikte på kraftig reduksjon av det offentliges bidrag."

Post 71 Region-/landsdelsinstitusjoner

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, merker seg at Nord-Trøndelag Teater fra 2008 får status som region-/landsdelsinstitusjon.

Flertallet slutter seg til Regjeringens forslag og merker seg at opptrappingsplanen for Hålogaland Teater og Nordland Teater fullføres i 2008. Det er viktig med forutsigbare og økte rammer for å fremme kvalitet og realisere de enkelte institusjonenes potensial. Flertallet merker seg også at driftstilskuddet til Teater Ibsen økes, blant annet for å styrke teatrets aktivitet i Vestfold, og at driftstilskuddet til Carte Blanche er økt for å dekke behovet for overgangsordninger for danserne i kompaniet.

Videre merker et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, seg at det er tatt initiativ i Hedmark og Oppland om å utvikle et felles teater - Teater Innlandet - som skal gi et likeverdig teatertilbud i de to fylkene, og at det er bevilget midler som skal disponeres i samråd med de to fylkeskommunene ved etablering av teatret.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til merknad under kap. 324 post 1 der spørsmålene omkring Teater Innlandet er kommentert.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere statens utgifter til region- og landsdelsinstitusjoner. En moderat reduksjon bør være mulig, uten at det går nevneverdig utover aktiviteten. Disse medlemmer vil som under posten ovenfor utfordre region- og landsdelsinstitusjoner på å få økte inntekter gjennom økte billettinntekter.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til Regjeringens forslag til statsbudsjett der det er gjort en teknisk plassering av 1 mill. kroner under posten for Hedmark Teater. Midlene er avsatt til bruk for Hedmark og Oppland fylkeskommuner i arbeidet med en eventuell etablering av et teater for de to fylkene. Disse medlemmer viser til at det i ettertid fremstår som uklart for de involverte aktørene hvordan, og i regi av hvem, midlene skal benyttes. Disse medlemmer mener disse midlene først og fremst skal være til disposisjon for de to involverte fylkeskommunene og finner det derfor mer naturlig at midlene posteres under post 1 Driftsmidler.

Haugesund Teater

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har merket seg at offentlige tilskudd til regionale institusjoner varierer. Disse medlemmer mener på generelt grunnlag at tilskuddene til region- og landsdelsinstitusjoner bør økes, men vil særlig trekke frem situasjonen ved Haugesund Teater. Teateret var i 2006 den institusjonen som mottok minst offentlig tilskudd sett i forhold til publikumstall, og står i fare for å måtte redusere tilbudet som en følge av en prekær økonomisk situasjon og for lave offentlige bevilgninger. Dette vil utvilsomt være svært uheldig for kulturlivet i Haugesund-området.

Komiteens medlem fra Venstre ønsker på denne bakgrunn å styrke tilskuddet til Haugesund Teater med 1,5 mill. kroner, jf. Venstres alternative statsbudsjett.

Post 72 Knutepunktinstitusjoner

Komiteen merker seg at Peer Gynt-stemnet har fått status som knutepunkttiltak fra 2008. Komiteen imøteser for øvrig den bebudede stortingsmeldingen om kriterier for knutepunktoppdrag og forventer at denne vil foreligge innen rimelig tid.

Post 73 Region- og distriktsopera

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, merker seg at det fra 2008 er en forutsetning for statlig driftstilskudd til operatiltakene at det ordinære offentlige driftstilskuddet fordeles mellom de offentlige tilskuddspartene med 70 pst. på staten og 30 pst. på regionene. Flertallet merker seg for øvrig at tilskuddene til region- og distriktsoperaer økes.

Videre noterer flertallet seg at det arbeides med sikte på å slå sammen stiftelsen Vest-Norges Opera med stiftelsen Den Nye Opera, at Opera Nord er reorganisert i samarbeid med Hålogaland Teater og Tromsø Symfoniorkester, og at Opera Sør og Musikkteatret i Trondheim er i dialog med lokale samarbeidspartnere for bedre å utnytte sine ressurser.

Flertallet mener det må kunne åpnes for etablering av nye distriktsoperaer dersom nye sterke miljøer vokser frem.

Komiteen vil på generelt grunnlag påpeke at det er viktig at kunst- og kulturinstitusjoner som mottar offentlig støtte, i størst mulig grad begrenser sine administrasjonskostnader, slik at støtten - så langt som mulig - brukes til kunstnerisk og kulturell aktivitet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at det ikke er økonomisk rom til en økning på denne posten.

Den Nye Opera

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at operamiljøet i Bergen har tatt viktige initiativ for å videreutvikle operamiljøet på Vestlandet. Flertallet mener et levende operamiljø i Bergen er en berikelse for hele regionen, og for landet for øvrig. Flertallet viser til at en etter opprettelsen av Den nye opera særlig bør ha fokus på synergieffekter. Flertallet ser positivt på det tette samarbeidet mellom operamiljøet og de offisielle kulturinstitusjonene, og understreker at det her ligger til rette for gode synergieffekter dersom aktørene også ivaretar og nytter de gode amatørkreftene som finnes. Flertallet forutsetter at Regjeringen følger utviklingen i Bergens operamiljø nøye og vurderer tiltak som sikrer god utvikling.

Operaen i Kristiansund

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, har merket seg at driftstilskuddet til Operaen i Kristiansund er foreslått økt med 1,4 mill. kroner. Flertallet støtter dette. Flertallet har videre merket seg at et byggeprosjekt for denne institusjonen inngår i oversikten over "andre prosjekter" i departementets investeringsplan for nasjonale kulturbygg.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at operaen i Kristiansund er Norges eldste opera. Den er den største operavirksomhet utenfor Oslo med status som Nasjonalt ressurs og kompetansesenter for distriktsopera. Disse medlemmer har merket seg at Kristiansund kommune sammen med operaen i Kristiansund har søkt staten om støtte til et nasjonalt kulturbygg. Bygget er en kombinert ombygging og påbygging av den kommunale bygningen "Festiviteten" hvor operaen i dag har en administrasjon, produksjon og framføringsarena. Disse medlemmer mener det er viktig at departementet kan bidra til at operaen i Kristiansund, "Festiviteten", kan få støtte som nasjonalt kulturbygg.

Post 75 Dans

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, registrerer at Dansens Hus tar i bruk egne og særskilt tilrettelagte lokaler høsten 2007, og at Dansens Hus innen utgangen av 2007 skal legge frem en egen strategi for publikumsutvikling innenfor en tidshorisont på 5-10 år. Flertallet mener at Dansens Hus vil være et svært viktig tilskudd til dansescenen og for dans som kulturuttrykk i Norge. Flertallet støtter derfor økningen i tilskudd for å dekke økte kostnader til husleie og drift samt høyere aktivitetsnivå. Flertallet understreker igjen at støtten - så langt som mulig - skal brukes til kunstnerisk aktivitet. Videre merker flertallet seg at Senter for Dansekunst og dansefestivalen CODA blir samlokalisert med Dansens Hus, og at det er et betydelig potensial for positive synergieffekter som en følge av dette.

Flertallet merker seg også at tilskuddet til Stellaris DansTeater er styrket for 2008, noe som er viktig for funksjonen som nordnorsk landsdelsscene for dans.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener for øvrig det er viktig å styrke norsk dans i kommende budsjetter, og legger til grunn at den nye basisfinansieringsordningen for dans og fri scenekunst, jf. kap. 320 post 74, vil utvides med flere grupper i tiden som kommer.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil understreke betydningen av at de gode dansemiljøene som finnes regionalt, blir styrket og gis mulighet til fortsatt kunstnerisk utvikling. Flertallet vil særlig peke på at dette er viktig for å følge opp den store interessen for dans som finnes blant unge mennesker over hele landet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at det ikke er økonomisk rom til en økning på denne posten.

Post 78 Ymse faste tiltak

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, merker seg at en rekke enkelttiltak under posten styrkes, og støtter dette. Flertallet vil i denne sammenheng påpeke at det er viktig å fremme bredden i kulturlivet, samtidig som man også "spisser" den offentlige innsatsen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at en rekke av tiltakene på denne posten i større grad bør markedsrette seg og finne andre finansieringskilder enn offentlige budsjett.

Komiteens medlem fra Høyre viser til Høyres hovedmerknad der Høyres satsing på det frie scenekunstfeltet beskrives nærmere. Dette medlem viser i tråd med dette til Høyres alternative budsjett og bevilger utover Regjeringens forslag henholdsvis 0,5 mill. kroner til Norsk Scenekunstbruk/Danse- og teatersentrum, 0,5 mill. kroner til Nettverk for Scenekunst, 0,5 mill. kroner til Cirka teater og 0,5 mill. kroner til Norsk skuespillerforum.

Norsk Scenekunstbruk

Komiteens medlem fra Venstre viser til sin omtale av og bevilgningsforslag til Norsk Scenekunstbruk under kap. 320 post 78.

4.10 Kap. 325 Samordningstiltak for arkiv, bibliotek og museer (jf. kap. 3325)

Komiteen registrerer med tilfredshet at Statens senter for arkiv, bibliotek og museum har markert seg som et viktig strategisk redskap i arbeidet med å virkeliggjøre ABM-reformen i Norge.

Komiteen viser til sine tidligere merknader i forbindelse med behandlingen av Kulturmeldingen, hvor det ble pekt på nødvendigheten av at det stilles ressurser til rådighet for at ABM-utvikling kan drive både strategisk utredningsarbeid og praktisk utviklingsarbeid parallelt, jf. Budsjett-innst. S. nr. 2 (2003-2004) og Innst. S. nr. 55 (2003-2004).

Komiteen vil understreke viktigheten av å ivareta vår kulturarv. Kulturminner - både i immateriell og materiell form - er sporene av våre forfedres liv og virke, som fortsatt kan sees og oppleves i dagens samfunn. Vi har en forpliktelse til å bringe kunnskapen om vår fortid videre. Staten er en stor "eier" av kulturminner og har et spesielt ansvar for å ta vare på disse. Museumssektoren er svært viktig i denne sammenheng.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre merker seg i denne forbindelse at Regjeringen nok en gang ikke følger opp museumsreformen tilstrekkelig i sitt budsjettforslag.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås å øke støtten til arkiv-, bibliotek- og museumsformål med 5,5 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative budsjett der det foreslås å øke bevilgningen til ABM-sektoren med ytterligere 20 mill. kroner over kap. 325 post 1 for å bedre kunne følge opp denne reformen og styrke museene.

Dette medlem viser i denne forbindelse for øvrig til Venstres alternative budsjett og forslagene under rammeområde 13 om å bevilge 4 mill. kroner til forberedelse av kulturminneåret 2009, forsterke satsingen på kulturminnevern med 15 mill. kroner, samt tilføre Norsk kulturminnefond 200 mill. kroner.

Post 73 Prosjekt og utviklingstiltak

Komiteen vil påpeke at ABM-utviklings arbeid er å styrke kompetanse og gjennomføre ulike samarbeidstiltak innenfor sikring og bevaring. Ny bruk av digitale verktøy i bevaring er svært viktig. Aktivt, strategisk utviklingsarbeid for å samordne, effektivisere og styrke arkiv-, bibliotek- og museumsfeltet, er også svært viktig for å bevare kulturarven for ettertiden. Dette henspeiler ikke minst på tiltak for å fremme læring og formidling innen arkiv, bibliotek og museum, utprøving av lokalt og regionalt samarbeid mellom arkiv, bibliotek og museum, utvikling av nettbasert tilgang til kunst og kultur, digitale bibliotektjenester og utvikling av det sømløse bibliotek mv.

Komiteens medlem fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett, der bevilgningen til bibliotek økes med 5 mill. kroner utover Regjeringens forslag. Bevilgningen gis med sikte på en styrket konsolidering mellom bibliotekene under Kultur- og kirkedepartementet (folkebibliotek, museumsbibliotek etc.) og bibliotekene ved skoler og utdanningsinstitusjoner. Dette medlem viser også til Høyres alternative budsjett under Kunnskapsdepartementet, kap. 225 post 81, der tilsvarende beløp til samme formål er foreslått.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der bevilgingen til ABM-utvikling foreslås økt med 2,5 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative budsjett der bevilgningen til innkjøpsordning for litteratur foreslås utvidet til å omfatte alle skolebibliotek i grunnskolen, noe som har en beregnet proveny på 47 mill. kroner. Videre foreslås innkjøpsordningen for sakprosa styrket med 3 mill. kroner, samt at det foreslås en forsterket satsing på ymse bibliotektiltak med 25 mill. kroner. Dette medlem viser for øvrig til dette medlems øvrige merknader vedr. bibliotek under kap. 326 post 78.

4.11 Kap. 326 Språk-, litteratur- og bibliotekformål (jf. kap. 3326)

Komiteen vil understreke at bibliotekene spiller en viktig rolle både som lokale ikke-kommersielle kulturinstitusjoner, som en del av kunnskapssamfunnet og som en del av demokratiet. I de store byene har bibliotekene mulighet for å spille en viktig rolle som arenaer for integrasjon av minoriteter, og som viktige kilder for innvandrere for tilgang til litteratur og informasjon om og fra deres respektive hjemland og kulturer.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mener at det er viktig at man fra statlig hold følger opp intensjonene bak Mangfoldsåret 2008 på en måte som setter institusjonene i stand til å gjøre markeringsåret til noe mer enn bare en enkeltstående markering.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil peke på at bibliotekene landet over har satset målrettet for også å være gode arenaer for nye landsmenn. Det er derfor liten grunn til å tro at disse institusjonene i fremtiden ikke vil prioritere denne funksjonen. På generelt grunnlag ser disse medlemmer bibliotekene som en helt sentral kulturinstans og mener disse bør styrkes og videreutvikles i fremtiden.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteen mener at Nasjonalbiblioteket er en av de viktigste kildene til kunnskap om Norge, nordmenn og norske forhold, her og i utlandet. Komiteen mener at Nasjonalbibliotekets arbeid med å digitalisere samlingene er svært viktig for å sikre informasjon for ettertiden og gjøre denne mer tilgjengelig.

Komiteen er innforstått med at ansvaret for innsamlings- og bevaringsfunksjonene for den norske filmarven flyttes fra Norsk filminstitutt til Nasjonal­biblioteket, jf. behandlingen av St.meld. nr. 22 (2006-2007), og at Nasjonalbiblioteket med dette får en rekke nye oppgaver som innebærer en budsjettmessig styrking.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, merker seg videre at det foreslås en bevilgning på 6,1 mill. kroner til gjennomføringen av Wergeland-jubileet i 2008 og forberedelse til Hamsun-jubileet i 2009.

Komiteen merker seg også at fordelingen av midler mellom Nasjonalbiblioteket og Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek (NLB) kan justeres grunnet at Nasjonalbiblioteket utfører oppgaver som i utgangspunktet ligger under NLBs ansvarsområde.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere driftsutgifter i det offentlige. Det bør la seg gjøre, gjennom effektivisering, uten at det går nevneverdig utover kvalitet eller kvantitet. Disse medlemmer viser til sine generelle merknader til kulturbudsjettet.

Norsk språk

Videre merker komiteen seg at rammene for Språkrådets virksomhet vil bli nærmere vurdert i den kommende språkmeldingen. Komiteen mener det er viktig å øke bevisstheten om norsk språk - både nynorsk og bokmål.

Komiteen vil peke på at Norge er et lite språkområde, og at det norske språket er under konstant press. Det er behov for en offensiv språkpolitikk, slik at norsk også i fremtiden blir det naturlige språkvalget i alle deler av norsk samfunnsliv. Komiteen vil understreke at skriftkulturen er en bærebjelke i norsk samfunns- og kulturliv.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil videre peke på det verdifulle mangfoldet som ligger i det å ha to norske skriftkulturer. Nynorsk og bokmål er formelt likestilte, men reelt har nynorsk likevel vanskeligere kår. Det er derfor særlig viktig å sikre nynorsk gode utviklingsmuligheter. Flertallet mener videre at det er nødvendig med en målrettet utvikling av litteraturpolitikken som sikrer nyskaping, mangfold og geografisk spredning innenfor både fag- og skjønnlitteratur.

Norsk-russisk bibliotek- og informasjonstjeneste

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til tidligere merknad i Budsjett-innst. S. nr. 2 (2006-2007) angående norsk-russisk bibliotek- og informasjonstjeneste i Kirkenes. Flertallet er kjent med at denne tjenesten ble avsluttet den 31. juni 2007 etter totalt 4,5 års prosjektfase i regi av Finnmark fylkesbibliotek, og der Sør-Varanger bibliotek har fungert som vertsbibliotek.

Flertallet viser til at dette har vært et vellykket tiltak som bør vurderes videreført og vurdert i den bebudede stortingsmeldingen om bibliotektjenester.

Wergeland-jubileet og Bjørnson-året 2010

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til proposisjonen der det er lagt inn forslag om midler til gjennomføringen av Wergeland-jubileet i 2008 og til forberedelse av Hamsun-jubileet i 2009. Flertallet legger til grunn at disse midlene vil videreføres også i 2009 og 2010, slik at Nasjonalbiblioteket kan ivareta et tilsvarende ansvar for forberedelse og gjennomføring av Bjørnson-markeringen.

Flertallet har merket seg planene i forbindelse med markeringen av Bjørnsons-året 2010, som skal markere 100-årsjubileet for dikteren Bjørnstierne Bjørnsons død, og mener at det er viktig at man fra offentlig side setter i gang forberedelsene til markeringen med tilstrekkelig tyngde og så snart som mulig.

Flertallet er kjent med at Nasjonalbiblioteket er bedt om å ta et sentralt ansvar for å markere at det er hundre år siden Bjørnsons død i 2010, samt legge opp til et samarbeid med andre institusjoner som er relevante sett i sammenheng med Bjørnsons liv og virke.

Komiteen viser til at det i 2010 er hundre år siden Norges nasjonaldikter og første nobelprisvinner, Bjørnstierne Bjørnson, døde. Komiteen mener en bør markere Bjørnson-året 2010 som en viktig nasjonal begivenhet. Komiteen mener Bjørnsons innsats best kan markeres ved å vektlegge ikke bare hans litterære kvaliteter, men også hans kamp for menneskerettighetene, for de små og forfulgte folk og nasjoner, og hans engasjement og forsvar for undertrykte enkeltindivider og grupper.

Komiteen legger til grunn at eiendommen Aulestad i Gausdal vil stå sentralt i forbindelse med markeringen av 100 års-minnet for Bjørnstierne Bjørnsons død i 2010. Komiteen forutsetter at de løpende vedlikeholdsarbeidene i regi av Maihaugen videreføres, og ber departementet vurdere hva som for øvrig er nødvendig for at bygningene skal framstå i god stand i markeringsåret.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener det må settes ned en nasjonal komité som kan starte arbeidet med markeringsåret i 2010.

Disse medlemmer viser til den sentrale rolle museet på Bjørnstierne Bjørnsons hjem Aulestad, kommer til å spille i forbindelse med markeringsåret. Disse medlemmer viser til at det i flere år har vært arbeidet med en restaureringsplan for anlegget som blant annet omfatter istandsetting av låve og drengestue med et tilhørende amfi. I tillegg til dette kommer oppgradering av anlegg i ankomstområdet. Disse medlemmer mener det er viktig at disse arbeidene fullføres slik at bygningene kan tas i bruk i forbindelse med markeringsåret. Disse medlemmer ber departementet følge dette opp i forbindelse med de nærmeste påfølgende budsjettår.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett det foreslås bevilget 1 mill. kroner til Bjørnson-året 2010.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative budsjett hvor det bevilges 1,5 mill. kroner til forberedelse til Bjørnson-markeringen.

Komiteens medlem fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett der det gjøres ekstra bevilgninger til Wergeland-jubileet 2008 med 1 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

Post 55 Norsk kulturfond

Komiteen merker seg omtalen av Norsk kulturfond under kap. 320 post 55.

Innkjøpsordninger for litteratur

Komiteens medlem fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett der det bevilges henholdsvis 1 mill. kroner til en innkjøpsordning for læresteder i utlandet som underviser i norsk språk, og 1 mill. kroner til innkjøpsordning for lesesvake. Bevilgningen kommer i tillegg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Venstre ønsker å utvide innkjøpsordningen for litteratur, og da særlig med tanke på skolebibliotekene. Dette medlem ønsker på generelt grunnlag å styrke skolebibliotekene, fordi et velutstyrt og bemannet skolebibliotek er en ideell arena for differensiert undervisning, og for å lære seg å lære. Dette forutsetter at skolebibliotekene har et godt bokutvalg. Av de totalt 1 550 eksemplarene i innkjøpsordningen for skjønnlitteratur blir per i dag 1 000 eksemplarer fordelt til folkebibliotekene og 550 til skolebibliotekene i grunnskolen. Det eksisterer ca. 3 600 barne- og ungdomsskoler. Av disse har enkelte bibliotek som en fellesløsning med folkebiblioteket. Dersom ordningen skal utvides til å omfatte alle skolebibliotekene, vil det da måtte kjøpes inn ca. 3 000 flere eksemp­larer per tittel enn i dag. Dette medlem viser til Venstres alternative budsjett hvor det foreslås å øke bevilgningen med 47 mill. kroner for å kunne dekke alle skolebibliotek i grunnskolen.

Tilsvarende ønsker dette medlem å øke bevilgningen til innkjøpsordningen for sakprosa. Innkjøpsordning for sakprosa ble opprettet i 2005 og skal sikre utgivelser av ny norsk sakprosa og gi et godt tilbud til lånerne i folkebibliotekene. Ordningen er sjangerorientert og omfatter først og fremst essays, biografier, reiseskildringer og dokumentarlitteratur. Dette medlem ønsker å styrke denne ordningen med 3 mill. kroner, jf. Venstres alternative statsbudsjett.

Post 73 Noregs Mållag

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at bevilgningen under denne posten går til å styrke Noregs Mållags arbeid med å styrke nynorsk skriftkultur på alle samfunnsfelt. Flertallet merker seg at tilskuddet foreslås økt med 0,4 mill. kroner, og at økningen inkluderer videreføring av stipend på til sammen 0,1 mill. kroner gitt Mållaget som gave fra departementet til jubileet i 2007.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at Noregs mållag bør finansiere seg på andre måter enn å belaste offentlige budsjetter. Det kan ikke være noen prioritert oppgave å gi driftstilskudd til Noregs Mållag for å styrke nynorsk skriftkultur. Mållaget kan søke om støtte på ordinær måte, i forhold til sitt antall medlemmer og de gjeldende regler for driftstilskudd.

Post 74 Det Norske Samlaget

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til det viktige arbeidet Det Norske Samlaget gjør for å styrke nynorsk språk, litteratur og kultur, og opprettholde et bredt boktilbud på nynorsk. Flertallet viser til at det er bred enighet om å styrke innsatsen innenfor disse områdene i tiden som kommer. Flertallet merker seg at bevilgningen til et nynorsk digitalt leksikon foreslås videreført, og fra 2008 lagt inn i det ordinære driftstilskuddet til Det Norske Samlaget øremerket videre produksjon av artikler om nynorsk kulturhistorie på Internett.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at Det Norske Samlaget bør finansiere seg på andre måter enn gjennom å belaste offentlige budsjetter. Det kan ikke være noen prioritert oppgave å gi driftstilskudd til Det Norske Samlaget for å styrke nynorsk skriftkultur.

Post 75 Språkteknologi, Norsk Ordbok 2014 mv.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til tidligere års merknader og støtter det økte tilskuddet til Norsk Ordbok 2014 for å sikre at verket kan foreligge komplett i jubileumsåret 2014. Videre merker flertallet seg at bevilgninger under denne posten også dekker tilskudd til arbeidet med å digitalisere de fire opprinnelige bindene av Norsk Riksmålsordbok, noe flertallet ser på som et viktig tiltak. Det forutsettes at tilskuddet til dette formålet er tilstrekkelig.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener ordbokprosjektet til Det Norske Akademi for Sprog og litteratur har kommet uforholdsmessig dårlig ut i forhold til de midler som brukes på ordbokprosjektene totalt sett. Disse medlemmer mener den nye bokmåls-/riksmålsordboken som det sentrale oppslagverk for en majoritet av befolkningen, er et meget viktig prosjekt.

Komiteens medlem fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett der det bevilges 1,8 mill. kroner utover Regjeringens forslag til ordboksprosjektet Det Norske Akademi for Sprog og Litteratur.

Post 76 Ibsen-pris m.m.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, støtter etableringen av Den Internasjonale Ibsen-prisen. Prisen skal stimulere til kritisk debatt om vesentlige samfunnsmessige og eksistensielle tema, og skal utdeles årlig for å honorere en enkeltperson, organisasjon eller institusjonen innenfor kunst og kultur som har gjort en ekstraordinær innsats i Ibsens ånd. Videre er det satt av midler til stipendier til ulike Ibsen-prosjekter over hele verden, noe som understreker at Norge er med på å ta vare på arven etter Ibsen. Flertallet vil understreke den betydningen Ibsen og hans forfatterskap har for Norge som kulturnasjon, og merker seg at prisen deles ut for første gang i 2008. Ansvaret for utdeling av prisen er lagt til Nationaltheatret, mens Skien kommune har ansvar for ordningens sekretariat.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til den store innsatsen som ble gjort i forbindelse med Ibsen-markeringen i 2006.

Disse medlemmer viser til budsjettmerknadene for 2005 og 2006 der en samlet strategi for Ibsen-satsingen har vært etterspurt. Disse medlemmer mener dette fortsatt er en aktuell problemstilling. Disse medlemmer mener Regjeringen bør ta initiativ til en felles strategi der blant andre Ibsen-museene i Oslo, Skien og Grimstad, Nasjonalbiblioteket, Senter for Ibsenstudier, Universitetet i Oslo og prosjektet "Henrik Ibsens skrifter" kan være deltagere.

Post 78 Ymse tiltak

Komiteen merker seg at det bevilges 3 mill. kroner i tilskudd til prosjektet Henrik Ibsens skrifter. Komiteen vil understreke viktigheten av at arbeidet med Henrik Ibsens skrifter kan fullføres, og at de offentlige bevilgningene samsvarer med dette.

Komiteen støtter en utvidelse og opptrapping av ordningen med bibliotekstjeneste i fengsler og er glad for at man følger opp tidligere signaler om viktigheten av dette tiltaket.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil påpeke at årets bevilgning på 3 mill. kroner fortsatt ligger godt innenfor den totalramme som er beskrevet for dette prosjektet, og at det så langt ikke er gitt forpliktende signaler om en finansiering som vil være tilstrekkelig til å gjennomføre prosjektet på det kvalitetsnivå det nå er lagt opp til. Disse medlemmer vil også påpeke at verket ikke er sikret å komme i en digital utgave. Disse medlemmer mener Ibsens skrifter må kunne gjennomføres ut fra det kvalitetsnivå man nå ser i verkets første bind. Disse medlemmer mener også Regjeringen må bidra til at det kan gjøres en digitalisering av hele verket.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, merker seg at det foreslås økninger til tiltak rettet mot minoriteter. Tiltakene er svært positive, og dette er målrettede tiltak som fremmer god integrering.

Komiteen er positiv til at bevilgningen til Stednavntjenesten ved Statens kartverk styrkes som en oppfølging av de endringene som er gjort de siste årene i regelverket om stedsnavn.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker primært å redusere utgiftene til post 78 Ymse faste tiltak. Det bør la seg gjøre, gjennom effektivisering, men også ved en kritisk gjennomgang av denne posten. Disse medlemmer er av den oppfatning at en del av de tiltak det bevilges penger til, og som fremkommer under denne posten, er utgått på dato og skulle vært fjernet for lenge siden.

Leser søker bok

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener det er viktig at det blir gitt ut tilrettelagte bøker, blant annet ved å gi støtte til forfattere, illustratører og forleggere, og at det skal være enkelt å finne tilgjengelige bøker, både i handel og på bibliotek.

Komiteens medlem fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett der det ble foreslått å bevilge 1 mill. kroner utover Regjeringens forslag til dette formålet.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Leser søker bok gjør en viktig innsats på dette feltet og viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der Leser søker bok foreslås økt med 0,5 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

Norsk Bibliotekforening

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti ønsker å fremme utviklingen av dokumentasjons- og informasjonsvirksomhet innen biblioteksektoren, og viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der Norsk Bibliotekforening foreslås styrket med 0,5 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

Ymse biblioteksatsinger

Komiteen mener det er av stor betydning å ha et velfungerende bibliotektilbud, og vil påpeke at bibliotektilbudet ikke bare er et kommunalt ansvar. Bibliotekene er en viktig kilde til leseglede for både barn, ungdom og voksen. Bibliotekene har en nøkkelrolle i både å formidle litteratur og annen kunst og samtidig være et opplevelsessenter og samlingspunkt for kunnskap og informasjon.

Komiteens medlem fra Høyre viser til merknad under kap. 325 post 73, der det fremgår at Høyre på sitt alternative budsjett har foreslått til sammen 10 mill. kroner til et utviklingsprosjekt mellom bibliotekene innenfor ABM området og bibliotekene ved landets utdanningsinstitusjoner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til proposisjonen med forslag om følgende økninger på bibliotekfeltet:

• – Innkjøpsordningen for litteratur: +3 mill. kroner

• – Det flerspråklige bibliotek: +1,2 mill. kroner

• – Bibliotektjeneste i fengsel: +4 mill. kroner

• – Nasjonalbiblioteket: +33 mill. kroner, herunder midler i forbindelse med overføring av Filmarkivet fra Norsk Filminstitutt, nye midler til blant annet økte driftsutgifter i forbindelse med nye magasinlokaler og midler til Wergeland- og Hamsun-jubileene.

Flertallet har for øvrig merket seg at Regjeringen vil legge fram en egen stortingsmelding om bibliotek.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har merket seg Regjeringens forslag til bevilgninger på bibliotekfeltet slik disse fremkommer i proposisjonen og støtter disse, men vil påpeke at dette ikke er tilstrekkelig med tanke på hvor viktig det er med et kvalitativt godt, velfungerende og moderne bibliotektilbud.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative budsjett der det foreslås å forsterke biblioteksatsingen med 25 mill. kroner. Summen skal blant annet fordeles forholdsmessig til følgende tiltak: Styrking av flerkulturelle bibliotek, Biblioteksvar, Norsk Digitalt Bibliotek, investeringsprogram for biblioteklokaler og kompetanseutvikling for ansatte.

Distriktsbokhandler

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, mener det er viktig å opprettholde antall distriktsbokhandlere, samt breddetilbudet i bokhandlene i distriktene. Flertallet merker seg at Regjeringen har opprettet en ordning med bokhandlerstøtte i distriktene over Kommunal- og regionaldepartementets budsjett.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre viser i denne forbindelse til at Regjeringens initiativ er i tråd med merknaden og forslaget som ble fremmet av Kristelig Folkeparti og Venstre i Budsjett-innst. S. nr. 2 (2006-2007):

"Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre ønsker derfor en forsøksordning med tilskudd - et såkalt "breddebidrag" - til et begrenset antall bokhandler som oppfyller kriteriene som distriktsbokhandler. Et slikt breddebidrag vil bidra til at distriktsbokhandlene kan opprettholde driften, samt at kundene vil kunne nyte godt av bredere utvalg litteratur i sin lokale bokhandel.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen vurdere tiltak for å hindre at distriktsbokhandlene forsvinner. Et mulig tiltak kan være å prøve ut et økonomisk tilskudd til de som ønsker å satse på økt litterær bredde i butikk. Tilskuddet kan knyttes til litteraturabonnementene, og forbeholdes distriktsbokhandler.""

Komiteens medlem fra Venstre er fornøyd med dette, men vil styrke ordningen med ytterligere 2 mill. kroner over kap. 326 post 78, jf. Venstres alternative statsbudsjett.

Nasjonalt Garborg-senter

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til følgende merknad i Budsjett-innst. S. nr. 2 (2006-2007):

"Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er gjort kjent med at det i Time kommune på Jæren, Arne Garborgs fødested, er under planlegging et nasjonalt Garborg-senter. Senteret skal dokumentere og formidle Garborgs verk og liv, og være et moderne og aktuelt litterært formidlingssenter. Senteret skal lokaliseres sammen med nytt bibliotek i kommunen, som skal stå klart i 2009. Prosjektet "Nasjonalt Garborg-senter" bygger på erfaringene fra det vellykkede Garborg-året i 2001, som ble planlagt og gjennomført i samarbeid mellom Garborg-regionene Jæren, Nord-Østerdalen, Asker og Oslo. I forbindelse med prosjektet "Nasjonalt Garborg-senter" deltar blant annet Rogaland fylkeskommune, Universitetet i Stavanger, Jærmuseet, Time mållag og lokalt næringsliv i planarbeidet."

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at det finne ulike modeller for hvordan man kan realisere slike sentre, og viser i denne forbindelse blant annet til erfaringene gjort i forbindelse med ulike sentre for forfatterne Knut Hamsun, Petter Dass, Ivar Aasen og Sigrid Undset. Fellesnevneren for disse sentrene er at de er utviklet med et høyt ambisjonsnivå mht. arkitektonisk utforming og faglig innhold. Disse medlemmer mener det er viktig å også legge dette til grunn i forbindelse med etableringen av et nasjonalt Garborg-senter.

Disse medlemmer er positive til initiativet om et nasjonalt Garborg-senter, og ber Regjeringen komme tilbake til hvordan staten skal bidra for at senteret skal realiseres.

4.12 Kap. 328 Museums- og andre kulturvern­formål (jf. kap. 3328)

Komiteen ser meget positivt på det arbeidet mange museer gjør i forbindelse med videreføringen av museumsreformen. Komiteen vil i denne sammenheng gi anerkjennelse til den rolle ABM-utvikling spiller for å legge forholdene til rette og være pådriver i prosessen. Komiteen legger til grunn at museumsreformen og konsolideringsarbeidet fortsetter i henhold til de intensjonene som ble lagt i St.meld. nr. 22 (1999-2000), jf. Innst. S. nr. 46 (2000-2001) samt St.meld. nr. 48 (2003-2004), jf. Innst. S. nr. 155 (2003-2004). Komiteen understreker betydningen av at de tre feltene innenfor reformen, museum, bibliotek og arkiv, sees mest mulig i sammenheng slik at man over tid kan få en enhetlig og enkel tilgjengelighet for publikum. Komiteen tenker her på tilgjengeliggjøring gjennom digitale medier.

Komiteen vil påpeke viktigheten ved at formidling til funksjonshemmede blir ivaretatt i ABM-utvikling og vil foreslå at museer og institusjoner som ivaretar dette, får midler til tilrettelegging gjennom ABM-utvikling. Et eksempel er bergkunst tilrettelagt for blinde.

Post 55 Norsk kulturfond

Komiteen har merket seg at det under denne posten er avsatt 8,8 mill. kroner til prosjektbasert arbeid innen kulturvern. Komiteen vil understreke viktigheten av at man tar vare på vår kulturarv.

Post 70 Det nasjonale museumsnettverket

Komiteen har merket seg at det fremdeles gjenstår noe arbeid i forbindelse med museumsreformen, Noen konsolideringsprosesser bør igangsettes og videreføres i flere av landets fylker.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, ser meget positivt på det arbeidet mange museer gjør i forbindelse med videreføringen av museumsreformen. Flertallet har merket seg at også i år har det vært en økning av budsjettet for museums- og kulturvernformål. Dette er viktig i en sektor som har gjennomgått store forandringer de siste årene. Flertallet vil peke på behovet for å styrke arbeidet med kvalitetsdelen av reformen, herunder behovet for organisasjonsutvikling i etterkant av museumsreformen.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mener det også er viktig å styrke arbeidet med samlingsforvaltning, slik det er omtalt i Soria Moria-erklæringen: "starte arbeidet med en plan for sikring og bevaring av museumssamlingene".

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, har også merket seg at Regjeringen har nedsatt et utvalg som skal vurdere en utvidelse av merverdiavgiftsgrunnlaget til å omfatte kultur- og idrettssektoren, herunder museum. Dette er en oppfølging av tidligere komitéinnstillinger.

Komiteen ser positivt på at Miljøverndepartementet og Kultur- og kirkedepartementet har innledet samarbeid om å arrangere Kulturminneår i 2009. Komiteen ber Regjeringen om å komme tilbake med nærmere informasjon for markeringsåret, herunder finansieringsplan.

Komiteens medlem fra Venstre viser i denne forbindelse for øvrig til Venstres alternative budsjett og forslagene under rammeområde 13 om å bevilge 4 mill. kroner til forberedelse av kulturminneåret 2009, forsterke satsingen på kulturminnevern med 15 mill. kroner, samt tilføre Norsk kulturminnefond 200 mill. kroner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er kjent med at flere av museene i Stavanger, herunder Arkeologisk museum i Stavanger, har arbeidet med planer om utvidede lokaler. Det må imidlertid forutsettes at det først foretas en samlet vurdering av mulighetene for konsolideringer, slik at utbyggingsbehovene dernest kan bli vurdert i en helhetlig sammenheng.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at Regjeringen må vurdere en mulig tilknytning mellom Arkeologisk museum og Universitetet i Stavanger (UiS) i forbindelse med den varslede stortingsmeldingen om universitetsmuseer.

Disse medlemmer vil peke på viktigheten av at det også bygges opp samarbeidsprosjekter utover de konsoliderte institusjonene. Eksempler på dette kan være faglig forpliktende nettverk, eksempelvis på håndverkssiden, felles dataløsninger eller felles magasinløsninger. Disse medlemmer vil her nevne det samarbeidet som foregår mellom Norsk folkemuseum og Maihaugen innenfor IT- løsninger. Disse medlemmer vil også peke på planene for utbygging av magasiner og restaureringsverksteder på Maihugen, der kapasiteten planlegges for mange museer. Disse medlemmer mener dette er et viktig prosjekt av nasjonal betydning som bør prioriteres.

Disse medlemmer viser til det positive arbeidet mange museer gjør i forbindelse med museumsreformen. Disse medlemmer vil i denne forbindelse peke på behovet for å styrke arbeidet med kvalitetsdelen av reformen, herunder behovet for videre organisasjonsutvikling. Det er også viktig å styrke arbeidet med samlingsforvaltning, og disse medlemmer legger til grunn at dette vil bli høyt prioritert i tiden som kommer. Fremtidige bevilgninger til museumssektoren må være i samsvar med dette.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der bevilgningen til nasjonale museumsnettverket foreslås styrket med 2,5 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Venstre viser for øvrig til sine merknader om og bevilgningsforslag til museer og museumsreformen slik disse er omtalt under kap. 325.

Bunad- og folkedraktrådet

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er glad for at tilskuddet til Va­ldresmuseene i Regjeringens budsjettforslag er reelt styrket med 1 mill. kroner. Flertallet er videre kjent med at institusjonen har fått tilsagn om statlige spillemidler til det planlagde nybygget i samsvar med søknad, slik at dette prosjektet nå kan realiseres.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Bunads- og folkedraktrådet er foreslått overført til Valdresmuseene. Disse medlemmer støtter dette forslaget. Disse medlemmer mener mye taler for styrkede bevilgninger til Valdres folkemuseum for at museet skal være best mulig rustet til å ta oppgaven. Disse medlemmer ber Regjeringen gjøre en vurdering av dette, som fremlegges senest i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2008. Disse medlemmer mener dette nødvendiggjør en snarlig oppføring av det nye museumsbygget på museet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at bevilgningen til Bunad- og folkedraktrådet, som av Regjeringen er foreslått overført til Valdresmuseene, kuttes.

Trastad samlinger (museum og galleri)

Komiteen har merket seg at konsolideringsarbeidet i hovedsak fungerer som forutsatt, og legger til grunn at det gjenstående arbeid går etter planen, med konstruktivt samarbeid mellom ABM-utvikling og de aktuelle museene.

Komiteen merker seg spesielt at Trastad Samlinger, museum og galleri, nå er konsolidert sammen med tre andre museer til Sør-Troms museum, i tråd med institusjonens egne planer. Komiteen understreker betydningen av det arbeidet som er gjort ved Trastad Samlinger for å dokumentere psykisk utviklingshemmedes historie, og for å ivareta og videreutvikle den kunstneriske og skapende kraft hos mennesker med ulike psykiske funksjonshemninger.

Komiteen er glad for at den konsoliderte enheten Sør-Troms museum har fått en økning på 1,2 mill. kroner på statsbudsjettet for 2008. Komiteen legger til grunn at deler av den samlede stratlige/regionale økningen vil komme Trastad Samlinger til gode, slik at nødvendig kompetanse kan tilføres, spesielt med tanke på å ivareta galleriets funksjoner.

Komiteen ønsker å sette fokus på de psykisk utvik­lingshemmedes historie. Trastad Samlinger åpnet et museum i 1996 som omhandler de psykisk utvik­lingshemmedes historie på gamle Trastad Gård/Nord-Norges Åndssvakehjem i Troms.

Komiteen vil også nevne Trastad Galleri med utstillinger fra det arbeidet som foregikk på Nord-Norges Åndssvakehjem der det var en omfattende kunst- og formidlingsaktivitet. Elevene hadde "fri forming", og resultatene forbløffet mange.

Komiteen er kjent med at Trastad Samlinger også har et studiesenter som skal dokumentere, forvalte, forske og formidle kunnskap om utviklingshemmedes historie i regionen og nasjonen.

Komiteen vil rose det arbeidet som er gjort med små midler for å bevare dette materialet og for å vise utviklingen av omsorg for psykisk utviklingshemmede i Norge i etterkrigstiden.

Landbruksmuseet Møre og Romsdal

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Kristelig Folkeparti og Venstre, legger til grunn at Møre og Romsdal fylkeskommune i samarbeid med de aktuelle konsoliderte museene avklarer en endelig innplassering av Landbruksmuseet i den fastlagte museumsstrukturen i fylket.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre er kjent med konsolideringssituasjonen i Møre og Romsdal og forutsetter at statstilskuddet som gjelder drift av Landbruksmuseet, overføres til den konsoliderte enheten der Landbruksmuseet inngår.

Stiftinga Sunnmøre Museum

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil understreke at det er en forutsetning at museene behandles likeverdig med hensyn til premiering for konsolideringer o.a.

Disse medlemmer har merket seg at bl.a. Stiftinga Sunnmøre Museum har konsolidert etter intensjonen, men at stiftelsen selv påpeker at den økonomiske oppfølgingen fra staten ikke er i samsvar med dette. Disse medlemmer legger til grunn at Regjeringen vil følge opp de langsiktige økonomiske forpliktelser som følger av ABM-reformen på en tilfredsstillende måte.

Stiftelsen Bergens Sjøfartsmuseum

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil også påpeke betydningen av det viktige arbeidet som utføres av Stiftelsen Bergens Sjøfartsmuseum. Disse medlemmer viser i denne sammenheng til den vanskelige økonomiske situasjonen for Bergens Sjøfartsmusem, og at statsråden har påpekt at dersom Bergens Sjøfartsmuseum velger å gå inn i en konsolideringsprosess, vil grunnlaget være til stede for en ytterligere vurdering av tilskuddet, jf. Dokument nr. 15 (2006-2007), Spørsmål nr. 387, datert 20. desember 2006. Disse medlemmer er enig i at konsolidering er en viktig del av museumsreformen, men mener videre at det ikke kan være en tilsiktet konsekvens at museer som Bergens Sjøfartsmuseum skal komme dårligere ut enn før reformen.

Kystmuseet i Sør-Trøndelag

Komiteen viser videre til statsrådens svar på Dokument nr. 15 (2007-2008), Spørsmål nr. 133, datert 29. oktober 2007, om at departementet vil vurdere økt tilskudd i forbindelse med opprettelse av fast stilling som havbrukskonservator ved Kystmuseet i Sør-Trøndelag "[h]vis museene i Sør-Trøndelag vurderer konsolideringer der Kystmuseet inngår".

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er enig i departementets vurdering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at det blir for snevert å utelukkende fokusere på konsolidering når man vurderer tilskudd til viktige tiltak som f.eks. havbrukskonservatorstillingen ved Kystmuseet. Museet er tildelt et nasjonalt ansvar for å sikre kunnskapen om hvordan den moderne havbruksnæringa har vokst frem i Norge. Museet har søkt KKD om midler for å opprette en varig stilling som havbrukskonservator - den første i sitt slag i Norge - tilknyttet museets samarbeid med havbruksnæringen om å etablere Ægir-Norsk havbruksmuseum som en integ­rert del av Kystmuseet. Stillingen har så langt vært finansiert som et spleiselag mellom fylkeskommunen, Hitra kommune og diverse næringsaktører, men dette er ingen varig løsning. Etter det disse medlemmer kjenner til, har Sør-Trøndelag fylkeskommune hatt finansiering av en slik stilling som topp prioritet overfor ABM-utvikling og KKD gjennom flere år.

Post 78 Ymse faste tiltak

Håndverksfagene

Komiteen vil påpeke at håndverksfagene spenner over et vidt felt. Kunnskapen på dette området representerer kulturtradisjoner som er viktige å ta vare på. Dette gjelder ikke minst de gamle håndverkene som er truet på grunn av manglende rekruttering og det tradisjonsbårne håndverket slik som husflidsfagene. Komiteen vil særlig peke på den virksomheten som drives ved Norsk håndverksutvikling, hos Riksantikvaren og i Norges husflidslag. Den statlige støtten til dette området, samlet sett, ligger på flere departementer, blant annet Utdannings- og forskningsdepartementet og Miljøverndepartementet i tillegg til Kultur- og kirkedepartementet. Komiteen vil understreke viktigheten av at departementene koordinerer sin virksomhet slik at man får et helhetlig grep som ivaretar de utsatte feltene innenfor norsk håndverkstradisjon.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser i denne forbindelse til omtalen i St.prp. nr. 1 (2007-2008) for Kunnskapsdepartementet hvor følgende påpekes:

"Fleire gamle handtverksfag er i ferd med å forsvinne. Dette kan føre til at viktig kompetanse går tapt. Faga er viktig å halde på, både i seg sjølve og som ein del av den norske kulturarven. Bruken av midlane skal innrettast slik at kunnskapen blir formidla til relevante aktørar innanfor fag- og yrkesopplæringa."

Disse medlemmer merker seg at Regjeringen har bevilget 5 mill. kroner til stipend for å styrke tradisjonelle håndverksfag, men mener at det behøves et betydelig løft for at ikke disse fagene skal gå tapt.

Komiteens medlem fra Høyre og Venstre viser til at Regjeringens bevilgning til stipender til Norsk Håndverksutvikling på 5 mill. kroner er en engangsbevilgning. Disse medlemmer viser til partienes merknader over Kunnskapsdepartementets budsjett der stipendordningen foreslås å bli en permanent ordning med årlige tildelinger av nye stipender.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett, hvor det på denne bakgrunn foreslås å styrke satsingen på tradisjonelle håndverksfag med 5 mill. kroner over kap. 226 (rammeområde 16).

Seilskutene

Komiteen viser til departementets anmerkning om vedlikeholdet av de tre seilskutene Christian Radich, Statsraad Lehmkuhl og Sørlandet, der det fremgår at vedlikeholdsetterslepet nå blir sanert gjennom ekstraordinære tiltak finansiert av spillemidler. Komiteen støtter dette og forutsetter at arbeidet med å holde seilskutene ved like fortsetter også i 2008.

Krigsminnemuseum og fredssenter

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til det arbeidet Nordland Røde Kors Krigsminnemuseum og Nordnorsk Fredssenter i Narvik gjør for å etablere et freds- og dokumentasjonssenter. Et slikt senter skal dokumentere, forske på og formidle hendelsene som fant sted i Nord-Norge fra 1940 til 1945 til dagens generasjon. Historien skal videre danne bakteppe for et forebyggende fredsarbeid basert på interkulturell læring, ungdomsutveksling, vennskapsbynettverk, internasjonal humanitær rett, kunst og kultur i fredens tjeneste med mer.

Disse medlemmer viser til at Nord-Norge ennå ikke har fått sitt dokumentasjonssenter for landsdelens krigs-/okkupasjons- og fangehistorie, mens den søndre og midtre del av landet har etablerte minneinstitusjoner.

Disse medlemmer ber Regjeringen ta initiativ overfor berørte parter slik at en gjennom et samarbeid mellom initiativtakerne, staten, fylkeskommunene og kommunen kan etablere et slikt dokumentasjonssenter.

Skimuseum i Rindal

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til Budsjett-innst. S. nr. 2 (2006-2007):

"Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er kjent med planene for etablering av et skimuseum i Rindal i Møre og Romsdal, konsolidert inn i Nordmøre Museum."

Flertallet ber Regjeringen aktivt bidra til etablering av skimuseum i Rindal i Møre og Romsdal, konsolidert inn i Nordmøre Museum.

4.13 Kap. 329 Arkivformål (jf. kap. 3329)

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil vise til at bevilgningene til Arkivverket er foreslått økt med 17,2 mill. kroner. Denne økningen skal gå til å styrke arbeidet med bevaring av elektronisk arkivmateriale og sikre at ugjenkallelig bevaringsverdig arkivmateriale ikke går tapt. Flertallet er tilfreds med at det settes inn ressurser for å løse de akutte utfordringene tilknyttet bevaring av elektronisk arkivmateriale.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre noterer seg at arbeidet med arkivene videreføres uten betydelige endringer. Disse medlemmer vil særlig understreke betydningen av at innsatsen for elektronisk arkivmateriale forsterkes. Disse medlemmer viser til behandlingen av St.meld. nr. 22 (1999-2000) Kjelder til kunnskap og oppleving og St.meld. nr. 48 (2002-2003) Kulturpolitikk fram mot 2014, der Stortinget anviser en opptrapping av arbeidet med arkivområdet generelt, og elektronisk arkivmateriale spesielt.

Post 78 Ymse faste tiltak

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er bekymret over situasjonen for mange no­rske arkiver. Viktige deler av vår felles hukommelse kan komme til å forsvinne dersom ikke arkivfeltet styrkes også utover de store statlige institusjonene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker ikke å støtte arbeiderbevegelsen. Det bør ikke være en statlig oppgave å sikre driften for Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek, like lite som andre partier får støtte til slikt. At arbeiderbevegelsen etter over hundre års aktivitet ennå ikke har klart å sikre sitt arkiv og sitt bibliotek, er kun et tegn på lite fremsynthet, ikke en grunn til at det offentlige skal yte støtte.

Disse medlemmer mener også at drift av Misjonsselskapets arkiv heller ikke er en statlig oppgave.

Komiteens medlem fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett der det i tråd med merknaden ovenfor bevilges 2 mill. kroner utover Regjeringens forslag til Landslaget for private arkiv. En million av dette avsettes til styrking av driften, mens en million benyttes til prosjekter i regi av organisasjonen.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der bevilgningen til Landslaget for private arkiv foreslås økt med 0,5 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

4.14 Kap. 334 Film- og medieformål (jf. kap. 3334)

Komiteen er av den oppfatning at film er et av vår tids viktigste kulturuttrykk, nettopp fordi den har i seg mange andre kunstuttrykk som musikk, levende bilde, og ikke minst litteratur, og formidler det ut til både det norske og det utenlandske publikum. Film handler også om identitet, tilhørighet og fellesskap. Film når mennesker i alle aldre, er uavhengig av kjønn og gir oss gode opplevelser til underholdning og ettertanke. Film kan som kunstform berike oss på mange ulike måter.

Komiteen vil vise til at publikums oppslutning om norske filmer har økt betydelig siden omleggingen av filmpolitikken i 2001. Dessuten har norske filmer styrket sin markedsandel på norske kinoer. Norsk film har de siste årene også høstet stor anerkjennelse i utlandet i form av priser og utmerkelser. I alt tok norske filmer hjem 101 priser på internasjonale filmfestivaler i 2006.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil peke på at Regjeringens offensive satsing på film nå vil bli forsterket gjennom en omorganisering av virkemiddelapparatet og viser til Stortingets behandling av St.meld. nr. 22 (2006-2007) og Innst. S. nr. 277 (2006-2007).

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er svært fornøyd med departementets oppfølging av filmmeldingens intensjoner for regionale filmfond og regionale filmsentre. Styrking av de regionale filmmiljøene representerer etter dette flertallets mening en viktig nyskaping på filmfeltet, som ytterligere vil bidra til å befeste norsk films posisjon. Dette flertallet vil også understreke de regionale aktørenes betydning for å styrke norsk filmmiljøs samarbeid med internasjonale aktører. Dette flertallet er fornøyd med at bevilgningen til regionale fond økes med 3 mill. kroner, men merker seg at fordelingen mellom de ulike fondene ikke er foretatt i budsjettproposisjonen. Dette flertallet legger til grunn at dette blir gjort i god tid, i samsvar med de regionale fondenes planleggingshorisont.

Dette flertallet vil vise til at sammenslåingen av Norsk filmfond, Norsk filminstitutt og Norsk filmutvikling blir fulgt opp i budsjettet med 3 mill. kroner for å sikre en vellykket omorganisering.

Dette flertallet er svært glad for at Regjeringen ønsker å fortsette den norske filmsuksessen og at man viderefører den offensive filmpolitikken som har vært drevet de siste årene.

Et tredje flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, vil vise til at den raske utviklingen innenfor digitalfjernsyn og Internett gjør at reguleringen av eierskap innenfor medieområdet snart kan være utdatert. Ulike aktørers eierskap i distribusjonsleddet kombinert med eierinteresser på innhold aktualiserer behovet for å regulere såkalt vertikal integ­rasjon. Dette flertallet er tilfreds med at departementet vil foreta en gjennomgang av medieeierskapsloven og særlig vurdere regulering av eierskap i elektroniske medier.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre tar til etterretning at sammenslåingen av Norsk filmfond, Norsk filminstitutt og Norsk filmutvikling går som planlagt. Disse medlemmer mener sammenslåingen representerer en fare for maktkonsentrasjon som bør kompenseres gjennom en sterkere satsing i regionene. Disse medlemmer mener de regionale fondenes rammevilkår burde vært bedre hva angår forholdet til Norsk filmfond.

Teksting av film

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at det er 600 000 hørselshemmede i Norge og at andelen er økende, og er beregnet å nå 1 million i 2020 (jf. Norsk Folkehelseinstitutt (1996).

Disse medlemmer viser til at en utredning gjort av Norsk Filminstitutt viser at hvis gruppen hørselshemmede får samme kinofrekvens som befolkningen generelt, vil dette øke antallet besøk på norske kinofilmer med ca. 63 000 kinobesøk (Norsk Filminstitutt, Rapport om teksting av norskproduserte filmer (2003). Teksting vil kunne gi økt kinopublikum, noe som igjen vil gi økte billettinntekter. Disse medlemmer understreker imidlertid at det ikke skal være økonomiske hensyn som skal ligge til grunn for om en skal tekste norske kinofilmer. Disse medlemmer mener hørselshemmede må få like god tilgang til no­rske filmer som til utenlandske filmer, og hørselshemmede må ikke ekskluderes fra denne viktige delen av norsk kulturliv. Dagens spillefilmer har et komplekst lydbilde som gjør det vanskelig for hørselshemmede å få med seg det som blir sagt i en dialog. Te­ksting er derfor helt nødvendig for hørselshemmede for å kunne oppleve norske kinofilmer.

Disse medlemmer understreker at prinsippet om universell utforming også må gjelde i filmpolitikken. Disse medlemmer mener at tilskuddsmottakere av offentlig filmstøtte må forplikte seg til å tekste norske kinofilmer.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere driftsutgifter i det offentlige. Dette bør kunne gjøres ved generell effektivisering. I tillegg mener disse medlemmer at Filminstituttet bør slankes, da filmproduksjon foregår andre steder.

Post 73 Regional filmsatsing

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at det ikke er rom for en så stor økning på den regionale filmsatsingen som det legges opp til fra Regjeringen. Den sterkeste driveren i regional filmsatsing bør komme fra private investorer og skatteincentiver for utenlandske produksjoner lagt til Norge.

Post 78 Ymse faste tiltak

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, er kjent med at talegjenkjenningsprosjektet kan ta lang tid, noe som gjør det vanskelig å planlegge prosjektet innenfor et budsjettår. Flertallet mener derfor det er behov for fleksibilitet, slik at midlene kan overføres fra ett budsjettår til et annet.

Flertallet viser til proposisjonen og foreslår på denne bakgrunn at kap. 334 post 78 reduseres med 4 mill. kroner til totalt kr 24 503 000, og at bevilgningen under kap. 334 post 71 økes med 4 mill. kroner til totalt kr 23 682 000.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at det er rom for å redusere bevilgningene fra denne posten. Flere av formålene får til dels store beløp. Dette bør kunne reduseres.

4.15 Kap. 335 Pressestøtte

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at det offentlige har et ansvar for å legge til rette for en åpen og opplyst offentlig samtale som speiler et mangfold av verdiforankring, geografi og innhold.

Post 71 Produksjonstilskudd

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til at en sentral oppgave for produksjonstilskuddet er å opprettholde avismangfoldet. Flertallet viser til redegjørelsen om produksjonstilskuddet og den økonomiske situasjonen i dagspressen i proposisjonen, samt St.prp. nr. 1 (2007-2008) Tillegg nr. 6, og slutter seg til forslaget om at bevilgningen til produksjonstilskudd økes med kr 12 659 000 sammenliknet med budsjettet for 2007.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker i utgangspunktet at aviser skal være selvfinansierende. Men disse medlemmer erkjenner at det vil kunne få dramatiske konsekvenser for distriktene hvis man fjernet all produksjonsstøtte umiddelbart. Disse medlemmer har gjennom et kutt i støtten signalisert at disse medlemmer mener at de riksdekkende såkalte "meningsbærende aviser" bør kunne drifte seg selv, gjennom salg av annonser - og støtte fra de politiske grupperinger som står bak dem. Den gjenstående halvpart av produksjonsstøtten skal i hovedsak sikre videre drift av nr. 2- og nr. 3-aviser.

Komiteens medlem fra Høyre mener produksjonsstøtten til avisene bør trappes ned. Dette medlem mener denne støtteordningen er foreldet og at det bør vurderes om ordningen bør legges om, eksempelvis til å omfatte etableringsstøtte for nye aviser. Dette medlem viser til Høyres alternative budsjett der det foreslås et kutt på denne posten på 160 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Venstre støtter ordningen med produksjonstilskudd til aviser. Det er viktig for å opprettholde et mangfold i Presse-Norge. Dette medlem ønsker imidlertid å innføre et maksimaltak i pressestøtten på 30 mill. kroner per avis, og viser i denne forbindelse til Venstres alternative budsjett. Et slikt maksimaltak vil ramme ca. tre-fire aviser som i dag mottar et uforholdsmessig stort produksjonstilskudd, blant annet sett i forhold til antall abonnenter, men vil ikke føre til mindre mangfold i Presse-Norge. Midlene som frigjøres ved dette grepet, benyttes i sin helhet til å styrke kulturfeltet utover Regjeringens forslag, og innebærer dermed en økt satsing på kultur.

Post 72 Kompensasjon for portoutgifter

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til St.prp. nr. 1 (2007-2008) Tillegg nr. 6 der post 72 reduseres med kr 14 915 000. Midlene på posten overføres til post 71 med kr 12 659 000 og til kap. 326 post 55 under Norsk Kulturråd med kr 2 256 000. Flertallet støtter departementets begrunnelser for endringen, og har ellers ingen merknader.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker i utgangspunktet at aviser skal være selvfinansierende. Derfor bør det verken gis produksjonsstøtte eller portostøtte. Slik støtte kan være konkurransevridende mellom ulike aviser og mellom aviser og andre medier. I tillegg er det mulig at portostøtte vil rammes av EØS-regler, siden slik støtte gir konkurransefordel til postdistribusjon over annen distribusjon. Disse medlemmer vil etterlyse effektiv og virksom konkurranse i markedet for posttjenester. Konkurranse mellom ulike aktører vil bidra til lavere priser, bedre tilbud for forbrukerne og mer effektiv utnyttelse av samfunnets ressurser i et lengre tidsperspektiv. Inntil effektiv og virksom konkurranse for alle posttjenester innføres, er det grunn til å anta at de høye inntektene fra lette brev og avisdistribusjon brukes til å kryss-subsidiere de deler av Postens virksomhet hvor det er mer konkurranse.

Disse medlemmer foreslår følgende:

"Ordningen med kompensasjon for portoutgifter avvikles fra 1. januar 2008."

Post 73 Anvendt medieforskning og etterutdanning

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til proposisjonen og har for øvrig ingen merknader.

Post 75 Tilskudd til samiske aviser

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til at de samiske avisene spiller en uvurderlig rolle for demokratisk debatt og språklig utvikling i det samiske samfunnet. Flertallet støtter derfor Regjeringens vilje til å legge til rette for økt utgivelseshyppighet ved å øke posten med 5 mill. kroner til 18,8 mill. kroner.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til at departementet har forutsatt at ny innretning for pressestøtten til de samiske aviser vil bli drøftet i den kommende stortingsmeldingen om samepolitikk. Denne meldingen vil bli framlagt våren 2008. Et revidert regelverk for tilskuddsordningen for samiske aviser bør derfor være på plass før Stortinget får behandlet meldingen. Dette flertallet viser til Kultur- og kirkdepartementets brev av 28. november 2007 og forutsetter at det nye regelverket utarbeides i tråd med dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker primært å fjerne denne posten. Bakgrunnen for det er at den produksjonsstøtten som skal gis, bør inkludere alle aviser. Disse medlemmer er av den oppfatning at samiske aviser ikke skal ha noen særordninger.

Post 76 Tilskudd til minoritetsspråklige aviser

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at det ikke er hensiktsmessig med slike særordninger.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til merknaden under kap. 320 post 74, og vil understreke betydningen av flerkulturelle publikasjoner i Norge. Avisa Utrop har stor kulturell og samfunnsmessig betydning, og er med på å bidra til bredde og mangfold i Medie-Norge. Disse medlemmer vil understreke at denne type publikasjoner må sikres større forutsigbarhet.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der avisa Utrop foreslås styrket med 0,5 mill. kroner utover Regjeringens forslag. Dette medlem viser til at Utrop er Norges første og eneste nettportal, avis og TV som har nyheter, aktualiteter og underholdning om det flerkulturelle Norge. Dette medlem mener det må sikres stabile og forutsigbare driftsrammer for Utrop.

Komiteens medlem fra Venstre foreslår på denne bakgrunn å styrke bevilgningen til Utrop med 1 mill. kroner, jf. Venstres alternative budsjett.

Post 77 Distribusjonstilskudd til avisene i Finnmark

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til proposisjonen og har for øvrig ingen merknader.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å fjerne denne posten fordi disse medlemmer finner særordninger uheldige.

4.16 Kringkasting

Komiteen viser til at digitaliseringen av kringkastingsmediene skal føre til en digital merverdi i form av blant annet egen barnekanal som del av NRKs trekanalsatsing i fjernsyn, nyheter hver time, 24/7, styrking av distriktskontorene, økt innkjøp av innhold, ny DAB-kanal, økt nettsatsing, dobling av sendetiden for NRK Fjernsynet mv.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, legger til grunn at forslaget til kringkastingsavgift for 2008 vil bidra til dette og støtter forslaget om å øke avgiften med kr 85 til kr 2 038 ekskl. merverdiavgift.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at det er urimelig at NRK avkrever lisensavgiften for et halvt år på forskudd. De fleste andre leverandører av medietjenester har kortere abonnementsperiode, og i de få tilfeller hvor perioden er lang, medfører det en rabatt (f.eks. Aftenposten). Kabel-TV-leverandører, internettleverandører og telefontjenesteleverandører har alle i gjennomsnitt kortere abonnementsperiode. Det hører også med til dette bildet at en del leverandører fakturerer etter at halve abonnementsperioden er over eller i etterkant.

Disse medlemmer merker seg at selv med moderne systemer for betaling er det høyst urimelig å ikke ha et slingringsmonn i forhold til betalingsfrist for lisensavgift. De fleste private tjenesteytere opererer med en frist på minimum 14 dager. Men dette er i all hovedsak leverandører som ikke har et monopol og som derfor er i konkurranse og er avhengige av et godt forhold til sine kunder. At NRK skal ha mer stivbente rutiner, bør ikke godtas.

Disse medlemmer mener at NRK-lisensen reelt sett er en betaling for NRKs tilbud. Dette er også slik den oppfattes av folk flest. All den tid lisensen går uavkortet til NRKs drift, er det høyst urimelig å hevde at lisensen ikke er en betaling for NRKs tilbud.

Disse medlemmer mener at i en tid da langt fra alle kan motta hele NRKs tilbud (NRK2) bør både NRKs ledelse og Stortinget være opptatt av lisensens legitimitet i befolkningen. Folk ser, i likhet med disse medlemmer, det urimelige i at lisensen øker år for år, at ikke alle kan benytte seg av begge TV-kanaler eller alle radiokanaler, at NRK opprettholder urimelige innkrevingsrutiner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen i neste års statsbudsjett fremme forslag om vanlige forretningsmessige innkrevingsrutiner for NRK-lisensen."

Komiteens medlem fra Venstre vil understreke at det er viktig å opprettholde dagens ordning med NRK som allmennkringkaster, men at ordningen med lisensfinansiering er foreldet og gammeldags, og tilpasset en helt annen medievirkelighet enn den vi har i dag. Videre mener dette medlem at dagens ordning med lisensavgift er grunnleggende usosial, blant annet fordi den ikke tar hensyn til inntekten i den enkelte husstand. Dette medlem legger til grunn at disse momentene veier svært tungt i den fortløpende evalueringen av kringkastingsavgiften. Dette medlem viser for øvrig til Venstres merknader i Innst. S. nr. 24 (2007-2008).

4.17 Kap. 336 Informasjonsberedskap - kringkasting

Komiteen viser til at informasjonsberedskapen har som overordnet mål å sikre at viktig informasjon når befolkningen både under kriser, katastrofer og store ulykker i fredstid, og under beredskap og i krig. Dagens verdenssituasjon har aktualisert beredskapsbehovet i alle deler av samfunnet. Dette understreker viktigheten av opprettholdelse av informasjonsberedskap gjennom NRK og TV2.

Komiteen registrerer at NRKs andel av dette arbeidet skal dekkes innenfor kringkastingsavgiften fra og med 2007. Komiteen merker seg også at posten for TV2 er redusert noe som følge av redusert behov for beredskapsmidler. Komiteen slutter seg til dette.

4.18 Kap. 337 Kompensasjon for kopiering til privat bruk

Komiteen viser til at ordningen ble innført fra 2005, og at fordelingen av kompensasjonen skjer gjennom rettighetshaverorganisasjonen Norwaco. Komiteen merker seg at Norwaco har gjennomført en undersøkelse om faktisk kopiering for 2006, og at det for tiden arbeides med en fordeling av kompensasjon for 2006 hvor det blant annet drøftes enkelte justeringer i forhold til 2005-fordelingen.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre er opptatt av å sikre rettighetsinnehavere på en tilfredsstillende måte. Disse medlemmer mener samtidig at en må finne frem til gode løsninger som tar høyde for frivillige lag og foreningers situasjon, slik at en ikke får urimelige utslag ved beregningene.

4.19 Kap. 3300 Kultur- og kirkedepartementet (jf. kap. 300)

Komiteen har ingen merknader.

4.20 Kap. 3305 Inntekter fra spill og lotterier (jf. kap. 305)

Komiteen har ingen merknader.

4.21 Kap. 3320 Allmenne kulturformål (jf. kap. 320)

Komiteen har ingen merknader.

4.22 Kap. 3322 Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig rom (jf. kap. 322)

Komiteen slutter seg til innstillingen i St.prp. nr. 1 (2007-2008) som i hovedsak gjelder inntekter knyttet til prosjekter i regi av KORO - Kunst i det offentlige rom.

4.23 Kap. 3323 Musikkformål (jf. kap. 323)

Komiteen har ingen merknader.

4.24 Kap. 3324 Teater- og operaformål (jf. kap. 324)

Komiteen har ingen merknader.

4.25 Kap. 3325 Samordningstiltak for arkiv, bibliotek og museer (jf. kap. 325)

Komiteen har ingen merknader.

4.26 Kap. 3326 Språk-, litteratur- og bibliotek­formål (jf. kap. 326)

Komiteen har ingen merknader.

4.27 Kap. 3328 Museums- og andre kulturvernformål (jf. kap. 328)

Komiteen har ingen merknader.

4.28 Kap. 3329 Arkivformål (jf. kap. 329)

Komiteen har ingen merknader.

4.29 Kap. 3334 Film- og medieformål (jf. kap. 334)

Komiteen har ingen merknader.