Tabell 5.1 Oversikt over kapitler og poster
under rammeområde 22
Kap. | Post | Formål | St. prp. nr. 1 |
| | | |
Inntekter
i hele kroner |
Skatter
og avgifter |
5501 | | Skatter på formue
og inntekt | 187 100 000 000 |
| 70 | Toppskatt mv.
| 28 200 000 000 |
| 72 | Fellesskatt | 157 500 000 000 |
| 73 | Skatt av opparbeidede
forpliktelser i rederiene | 1 400 000 000 |
5506 | | Avgift
av arv og gaver | 2 200 000
000 |
| 70 | Avgift | 2 200 000 000 |
5507 | | Skatt
og avgift på utvinning av petroleum | 252 600 000
000 |
| 71 | Ordinær skatt
på formue og inntekt | 94 900 000 000 |
| 72 | Særskatt på oljeinntekter
| 155 800 000 000 |
| 74 | Arealavgift mv.
| 1 900 000 000 |
5508 | | Avgift
på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomhet på
kontinentalsokkelen | 2 400 000
000 |
| 70 | Avgift | 2 400 000 000 |
5511 | | Tollinntekter | 2 313 000
000 |
| 70 | Toll | 2 228 000 000 |
| 71 | Auksjonsinntekter
fra tollkvoter | 85 000 000 |
5521 | | Merverdiavgift | 205 000 000
000 |
| 70 | Avgift | 205 000 000 000 |
5526 | | Avgift
på alkohol | 11 474 000
000 |
| 70 | Produktavgift
på alkoholholdige drikkevarer | 11 474 000 000 |
5531 | | Avgift
på tobakkvarer | 7 618 000
000 |
| 70 | Avgift | 7 618 000 000 |
5536 | | Avgift
på motorvogner mv. | 45 903 000
000 |
| 71 | Engangsavgift
på motorvogner mv. | 18 800 000 000 |
| 72 | Årsavgift | 8 304 000 000 |
| 73 | Vektårsavgift
| 374 000 000 |
| 75 | Omregistreringsavgift
| 2 315 000 000 |
| 76 | Avgift på bensin
| 7 755 000 000 |
| 77 | Avgift på mineralolje
til framdrift av motorvogn (autodieselavgift) | 8 355 000 000 |
5537 | | Avgifter
på båter mv. | 351 000 000 |
| 71 | Avgift på båtmotorer
| 351 000 000 |
5541 | | Avgift
på elektrisk kraft | 6 574 000
000 |
| 70 | Forbruksavgift
| 6 574 000 000 |
5542 | | Avgift
på mineralolje mv. | 1 360 000
000 |
| 70 | Avgift på mineralolje
| 1 260 000 000 |
| 71 | Avgift på smøreolje
mv. | 100 000 000 |
5543 | | Miljøavgift
på mineralske produkter mv. | 4 740 000
000 |
| 70 | CO2-avgift | 4 662 000 000 |
| 71 | Svovelavgift | 78 000 000 |
5546 | | Avgift
på sluttbehandling av avfall | 715 000 000 |
| 70 | Avgift på sluttbehandling
av avfall | 715 000 000 |
5547 | | Avgift
på helse- og miljøskadelige kjemikalier | 5 000 000 |
| 70 | Trikloreten (TRI)
| 2 000 000 |
| 71 | Tetrakloreten
(PER) | 3 000 000 |
5548 | | Miljøavgift
på klimagasser | 270 000 000 |
| 70 | Hydrofluorkarbon
(HFK) og Perfluorkarbon (PFK) | 270 000 000 |
5549 | | Avgift
på utslipp av NOX | 50 000 000 |
| 70 | Avgift på utslipp
av NOx | 50 000 000 |
5555 | | Avgift
på sjokolade- og sukkervarer | 1 150 000
000 |
| 70 | Avgift | 1 150 000 000 |
5556 | | Produktavgift
på alkoholfrie drikkevarer mv. | 1 686 000
000 |
| 70 | Avgift | 1 686 000 000 |
5557 | | Avgift
på sukker | 196 000 000 |
| 70 | Avgift | 196 000 000 |
5559 | | Avgift
på drikkevareemballasje | 1 286 000
000 |
| 70 | Grunnavgift på
engangsemballasje | 780 000 000 |
| 71 | Miljøavgift på
kartong | 210 000 000 |
| 72 | Miljøavgift på plast | 88 000 000 |
| 73 | Miljøavgift på
metall | 152 000 000 |
| 74 | Miljøavgift på
glass | 56 000 000 |
5565 | | Dokumentavgift | 6 390 000
000 |
| 70 | Avgift | 6 390 000 000 |
5568 | | Sektoravgifter
under Kultur- og kirkedepartementet | 42 796 000 |
| 71 | Årsavgift-stiftelser
| 13 840 000 |
| 72 | Inntektsuavhengig
vederlag TV2 | 28 956 000 |
5572 | | Sektoravgifter
under Helse- og omsorgsdepartementet | 181 828 000 |
| 70 | Legemiddelomsetningsavgift
| 66 025 000 |
| 71 | Vinmonopolavgift
| 51 100 000 |
| 72 | Avgift utsalgssteder
utenom apotek | 4 381 000 |
| 73 | Legemiddelkontrollavgift
| 60 322 000 |
5574 | | Sektoravgifter
under Nærings- og handelsdepartementet | 1 200 000 |
| 70 | Bergvesenet med
Bergmesteren for Svalbard | 1 200 000 |
5578 | | Sektoravgifter
under Miljøverndepartementet | 11 425 000 |
| 70 | Sektoravgifter
under Svalbard miljøvernfond | 11 425 000 |
5580 | | Sektoravgifter
under Finansdepartementet | 245 500 000 |
| 70 | Kredittilsynet,
bidrag fra tilsynsenhetene | 245 500 000 |
5582 | | Sektoravgifter
under Olje- og energidepartementet | 6 500 000 |
| 70 | Bidrag til kulturminnevern
| 6 500 000 |
5583 | | Særskilte
avgifter mv. i bruk av frekvenser | 203 200 000 |
| 70 | Inntekter fra
telesektoren | 203 200 000 |
|
Folketrygden |
5700 | | Folketrygdens
inntekter | 214 900 000
000 |
| 71 | Trygdeavgift | 87 600 000 000 |
| 72 | Arbeidsgiveravgift | 127 300 000 000 |
| | Sum inntekter
rammeområde 22 | 956 973 449 000 |
| | Netto rammeområde
22 | -956 973 449 000 |
Regjeringens mål for skatte- og avgiftspolitikken
er å sikre inntekter til fellesskapet, bidra til rettferdig fordeling
og et bedre miljø, fremme sysselsettingen i hele landet og bedre
økonomiens virkemåte. Ved å bringe samlede skatter og avgifter tilbake
til 2004-nivå har Regjeringen skapt rom for å styrke velferdsordningene
og fellesgodene. Samtidig er fordelingsprofilen i skattesystemet
bedret som følge av utbytteskatten, mer rettferdig formuesskatt
og høyere minstefradrag. I tillegg er miljøprofilen i avgiftssystemet
blitt tydeligere.
Det samlede skatte- og avgiftsnivået opprettholdes
på 2004-nivå. Systemendringene i skattereformen bevares, noe som
er med på å sikre stabilitet og forutsigbarhet i skattesystemet.
Dette er viktig for at det skal være attraktivt å investere og drive
næringsvirksomhet i Norge. Innenfor disse rammene er hovedhensynene
i Regjeringens forslag til endringer i skatter og avgifter for 2009:
Fordelingsprofilen i skattesystemet styrkes
ytterligere. Regjeringen vil forbedre formuesskatten ved å utvide
grunnlagene og øke bunnfradraget. Arveavgiften gjøres mer rettferdig
ved å begrense rabatten på ikke-børsnoterte aksjer, og ved å øke
innslagspunktene og halvere de høyeste avgiftssatsene.
Skatte- og avgiftssystemet skal fremme miljøvennlig
atferd. Omleggingen av bilavgiftene i mer miljøvennlig retning videreføres.
Regjeringen har allerede økt skatten betydelig for
dem med høye formuer og høy inntekt. Viktigst er endringene i formuesskatten
ved at aksjerabatten er fjernet, og ved at 80-prosentregelen, som
først og fremst begrenser formuesskatten for de rikeste, er strammet
inn. For dem som kommer inn under 80-prosentregelen, er formuesskatten
på aksjer mer enn doblet siden 2005.
Regjeringen vil styrke fordelingsprofilen i
skattesystemet ytterligere i 2009 gjennom endringer i formuesskatten
og arveavgiften. Ligningsverdiene av næringseiendom økes med anslagsvis 60
pst. i gjennomsnitt ved bl.a. å innføre en ny metode for å verdsette
næringseiendom som leies ut. Videre foreslås å øke ligningsverdiene av
bolig og fritidseiendom mv. med 10 pst. for å motvirke noe av nedgangen
i ligningsverdier som andel av markedsverdier den siste tiårsperioden.
Regjeringen vil fjerne 80-prosentregelen. Det
er ikke rimelig at mange med svært høye formuer skal betale formuesskatt
etter minstesatsen på 0,8 pst., mens andre med relativt begrensede
formuer skal betale høyeste formelle formuesskattesats på 1,1 pst.
Bunnfradraget i formuesskatten økes fra 350 000
til 470 000 kroner for enslige og fra 700 000 til 940 000 kroner
for ektepar. Det betyr at mange med relativt små skattepliktige
formuer, blant annet pensjonister som i stor grad har formuen plassert
i bankinnskudd, vil slippe formuesskatt. Om lag 110 000 færre vil
betale formuesskatt med Regjeringens forslag. Om lag 60 000 av disse
er pensjonister. Forslagene til endringer i formuesskatten innebærer
en samlet innstramming på om lag 1,2 mrd. kroner. Dette provenyet
brukes til en vesentlig reduksjon i arveavgiften, som innbrakte
om lag 2,6 mrd. kroner i 2007. Selv om provenyet fra arveavgiften reduseres
betydelig på kort sikt, er det grunn til å tro at aldringen av befolkningen
kombinert med formuesvekst vil øke provenyet igjen over tid.
Mangelfull likebehandling innenfor dagens arveavgift
svekker avgiftens legitimitet. Et hovedproblem er rabatten på 70
pst. som kun gjelder ved verdsetting av ikke-børsnoterte aksjer
og andeler i ansvarlige selskap og kommandittselskap. Mottakere
av reelt like stor arv eller gave kan dermed få svært forskjellig
arveavgift avhengig av hva som mottas, hvordan overføringen er organisert,
og om overdratt virksomhet er et aksjeselskap eller enkeltpersonforetak.
Denne forskjellsbehandlingen kommer særlig de rikeste til gode,
som ofte har store deler av formuen sin plassert i ikke-børsnoterte
aksjer.
Regjeringen foreslår å redusere den valgfrie
rabatten for ikke-børsnoterte aksjer og andeler fra 70 pst. til
40 pst., og begrense rabatten til et arveavgiftsgrunnlag for slike
aksjer og andeler på 10 mill. kroner for den enkelte mottaker. I tillegg
vil økte skattemessige formuesverdier av næringseiendom øke arveavgiften
for dem som mottar aksjer og andeler i selskap som eier slik eiendom.
Regjeringen foreslår å halvere de høyeste arveavgiftssatsene,
redusere de laveste satsene og øke fribeløpet og innslagspunktet
i trinn 2 vesentlig. Satsene reduseres fra 8 og 20 pst. til 6 og
10 pst. for barn og foreldre og fra 10 og 30 pst. til 8 og 15 pst.
for andre mottakere. Fribeløpet økes fra 250 000 til 470 000 kroner,
og innslagspunktet i trinn 2 økes fra 550 000 til 800 000 kroner.
Avdragsordningen for familiebedrifter utvides ved å fjerne størrelsesbegrensningen
og avdragsperioden økes fra 7 til 12 år. Denne utvidelsen vil i
kombinasjon med de kraftige reduksjonene i arveavgiftssatsene ivareta
hensynet til generasjonsskifte i familiebedrifter.
Regjeringen foreslår enkelte endringer i grunnlagene
for skattlegging av inntekter til personer:
Ordningen med boligsparing
for ungdom (BSU) utvides ved å øke årlig sparebeløp til 20 000 kroner
og samlet maksimalt sparebeløp til 150 000 kroner.
Fiskerfradraget økes fra 115 000 kroner
til 150 000 kroner.
Reindriftsfradraget økes til samme nivå
som jordbruksfradraget.
Fradraget for fagforeningskontingent økes
med 450 kroner, til 3 600 kroner.
Satsen i reisefradraget økes fra 1,40 kroner
per km til 1,50 kroner per km.
Grensene for skattefri nettoinntekt i skattebegrensningsregelen
økes slik at enslige med minstepensjon og minstepensjonsektepar
fortsatt ikke skal betale skatt etter det gunstige trygdeoppgjøret
for disse i 2008.
De foreslåtte endringene i inntekts- og formuesbeskatningen
vil i gjennomsnitt gi økt skatt for dem med bruttoinntekt over 600 000
kroner. De med over 3 mill. kroner i inntekt får økt skatten med
om lag 49 000 kroner i gjennomsnitt. Skatteøkningen skyldes i hovedsak
økt verdsetting av næringseiendom i formuesskatten. I tillegg til skatteskjerpelsen
på 49 000 kroner vil de rikeste få en betydelig skatteøkning som
følge av at 80-prosentregelen fjernes. Denne virkningen har det kun
vært mulig å innarbeide i beregningene av skatteøkninger fordelt
etter nettoformue. De med nettoformue over 100 mill. kroner får
i gjennomsnitt en samlet skatteskjerpelse (inkludert virkningen
av å fjerne 80-prosentregelen) på vel 1,2 mill. kroner, mens de
med en nettoformue mellom 50 og 100 mill. kroner får økt skatten
med 106 000 kroner i gjennomsnitt.
Endringene i arveavgiften vil ha gode fordelingsvirkninger.
De aller fleste vil få redusert arveavgift med de nye reglene. Basert
på arveavgiftsundersøkelsen for 2005 anslås det på usikkert grunnlag
at 90-95 pst. av alle personer som betalte arveavgift, ville fått
lavere avgift med de foreslåtte endringene. Personer som kun mottar
ikke-børsnoterte aksjer og andeler med rabatt, vil få uendret eller
økt avgift. Samtidig vil verdien av avgiften reduseres hvis den
utvidede rentefrie avdragsordningen benyttes. De 10 pst. rikeste
(målt etter nettoformue) eide om lag 90 pst. av verdien av alle
unoterte aksjer (målt til skattemessig verdi) i 2006. Det tyder
på at skjerpelsen i arveavgiften særlig vil berøre personer med
høye formuer. Mottakere av arv og gave i form av kontanter, bankinnskudd,
bolig/fritidsbolig mv. vil komme vesentlig bedre ut enn under dagens
regler som følge av lavere avgiftssatser og økte innslagspunkt.
Finansdepartementet arbeider løpende med å evaluere
skattereformen, og foreløpige resultater er presentert i kapittel
6. Skattereformen skulle løse problemene med inntektsskifting, dvs.
at reelle arbeidsinntekter ble kamuflert som kapitalinntekter for
å unngå skatt. Før reformen var det mye å tjene på slik inntektsskifting,
men lønnsomheten ble i stor grad fjernet som følge av at det ble
innført utbytteskatt i 2006, kombinert med at de høyeste skattesatsene
på lønnsinntekter ble redusert i 2005 og 2006. Skatten har dermed
økt for personer som mottar aksjeutbytte, og for dem som tidligere
tilpasset seg.
Mye av arbeidet med å evaluere skattereformen er
avhengig av data som først er tilgjengelig om noen år. Det tar tid
før virkningene av reformen materialiserer seg i tilgjengelig statistikk,
og gode empiriske analyser krever data for flere år. Foreliggende
statistikk er preget av kortsiktige tilpasninger, og det er derfor
begrenset hva den kan si om de langsiktige virkningene av reformen.
Finansdepartementet legger i det videre arbeidet opp
til en bred evaluering, hvor en involverer både relevante fagmiljøer
og organisasjoner.
Regjeringen har i de senere års budsjetter lagt om
bilavgiftene i en mer miljøvennlig retning. Omleggingen av engangsavgiften
fra 2007 hvor CO2-utslipp ble tatt inn i avgiftsgrunnlaget, førte ganske
raskt til en betydelig reduksjon i gjennomsnittlig CO2-utslipp for
nyregistrerte biler. Som følge av at dieselbiler i gjennomsnitt
har lavere CO2-utslipp enn bensinbiler, førte omleggingen til at
dieselbiler gjennomgående kom bedre ut enn bensinbiler. Dette har
bidratt til at antall dieselbiler som andel av nyregistrerte biler økte
fra under 50 pst. i 2006 til knapt 75 pst. i 2007.
Fra 2008 ble årsavgiften miljødifferensiert
ved at alle kjøretøy fikk redusert årsavgift, med unntak av dieselkjøretøy
uten fabrikkmontert partikkelfilter. Disse endringene aktualiserte spørsmål
om miljøkonsekvensene av økt antall dieselbiler generelt og virkningene
av partikkelfilter i dieselbiler spesielt. Regjeringen har derfor
tatt initiativ til å kartlegge lokale helse- og miljøproblemer ved
endret sammensetning av nybilsalget. Det vises til omtale i avsnitt
3.5.3. I en rapport konkluderer Statens forurensningstilsyn med
at miljøgevinstene ved redusert CO2-utslipp som følge av endringene
i bilparken etter 2006 er høyere enn kostnaden ved økte lokale utslipp
av partikler og NOX, og at omleggingen av avgiftene har vært vellykket.
Regjeringen har et mål om at nyregistrerte biler i
2012 skal ha et gjennomsnittlig CO2-utslipp på 120 gram per kilometer
(g/km). Regjeringen fortsetter å legge om engangsavgiften i miljøvennlig
retning. Dette gjøres ved å justere CO2-komponenten i engangsavgiften
slik at incentivene til å kjøpe biler med utslipp under 120 g/km
styrkes. I tillegg innføres et nytt trinn som innebærer at biler
med høyere CO2-utslipp enn 250 g/km får økt avgift. Omleggingen
vil bidra til at bilparken i framtiden kan ha lavere utslipp enn
i dag.
Regjeringen foreslår enkelte endringer i næringsbeskatningen.
Blant annet fjernes skattefritaket for gjensidige brann- og husdyrforsikringsselskap,
gjensidige sjøforsikringsselskap og enkelte mindre skadeforsikringsselskap.
Skattefritaket savner en god begrunnelse, vrir konkurransen og kan
være problematisk på grunn av EØS-avtalens regler om statsstøtte.
For brann- og husdyrforsikringsselskap som leverte selvangivelse
for 2007, gjelder innstrammingen fra 2008. For de øvrige selskapene
gjøres forslaget gjeldende fra 2009.
Dagens regler for avskrivning og utgiftsføring ved
utskifting av tekniske installasjoner i bygg gir incentiver til
å reinvestere i gammel teknologi, som kan være relativt lite miljøvennlig.
For å fjerne denne skjevheten foreslår Regjeringen å skille ut tekniske
installasjoner i bygg som egen saldogruppe med en avskrivningssats
på 10 pst.
Regjeringen vil stramme inn fritaksmetoden for selskap
for å kompensere for at dagens adgang til å utgiftsføre kostnader
knyttet til skattefrie aksjeinntekter er for gunstig. Innstrammingen gjøres
sjablonmessig ved at selskapene må inntektsføre 3 pst. av inntektene
som etter dagens regler er skattefrie. Departementet vil vurdere
mer treffsikre sjablonmetoder.
Regjeringen foreslår også en rekke andre skatte- og
avgiftsendringer:
Beløpsgrensen som
bestemmer om det skal være lønnsoppgaveplikt ved arbeid knyttet
til hjem og fritidsbolig, økes fra 2 000 til 4 000 kroner.
Det innføres rett til fradrag for gjeldsrenter
for arbeidstakere og personlig næringsdrivende fra andre EØS-land
med det vesentligste av sine inntekter i Norge. EØS-borgere som
krever slikt fradrag, vil bli skattlagt for renteinntekter mv. fra
debitor bosatt, hjemmehørende eller med fast driftssted i landet,
forutsatt at eventuell skatteavtale åpner for dette.
Regjeringen foreslo i Revidert nasjonalbudsjett for
2008 enkelte endringer i grunnrenteskatten mv. for kraftforetak.
Nå fremmes endringene som lovforslag for Stortinget. Blant annet
innføres det en utbetalingsordning for skatteverdien av ny (oppstått
etter 2006), negativ grunnrenteinntekt, skattemessige hindre for
opprustings- og utvidelsesprosjekter av eksisterende kraftverk fjernes,
og den nedre grensen for plikt til å beregne grunnrenteinntekt settes
til 5 500 kVA. Forslagene gjøres gjeldende fra 2008.
Det innføres adgang til å utskrive eiendomsskatt på
oppdrettsanlegg i sjø under forutsetning av at kommunen skriver
ut eiendomsskatt i hele kommunen, eller på verk og bruk i kommunen.
For å avklare eiendomsskattelovens virkeområde i sjøterritoriet,
sendes et forslag om å trekke grensen ved grunnlinjene på høring.
Det innføres regler som gir hjemmel for
å skattlegge urealiserte kapitalgevinster når eiendeler tas ut av
norsk beskatningsområde.
Det foreslås at avgiften på alkoholfrie
drikkevarer settes opp til nivået for lettøl (øl med 0,7 til 2,7
volumprosent alkohol).
Avgiften på snus økes med 10 pst. utover
prisjustering.
Det legges opp til større grad av likebehandling for
industrien i grunnavgiften på fyringsolje ved at pigmentindustrien
ilegges lav sats på linje med treforedlingsindustrien.
Omregistreringsavgiften for eldre biltilhengere med
vekt fra 350 til og med 3 000 kg settes til samme nivå som for like
gamle personbiler.
Årsavgiften for motorsykler settes til
det halve av gjennomsnittlig avgift for personbiler.
Det gis tollettelser for enkelte varegrupper
av klær hvor det er forskjell i satser som framstår som særlig ubegrunnet.
Særordningen i tollpreferanseordningen
GSP som gjelder for Botswana og Namibia, utvides til å gjelde Swaziland.
Legemiddelomsetningsavgiften reduseres,
og sektoravgifter under Kredittilsynet økes.
Skatteløftet ble oppfylt ved framleggelsen av Nasjonalbudsjettet
2007. I forbindelse med senere budsjetter er det gitt lettelser
sammenliknet med 2007-budsjettet på til sammen 433 mill. kroner.
Dette innebærer at det er rom for nye skatte- og avgiftsøkninger
på 433 mill. kroner i 2009-budsjettet. Tabell 1.1 i proposisjonen
viser hvordan Regjeringen tilpasser årets budsjett for at skatteløftet
fortsatt skal være oppfylt.
Tabell 1.2 i proposisjonen viser de beregnede provenyvirkningene
av Regjeringens forslag til skatte- og avgiftsendringer for 2009.
Provenyvirkningene er beregnet i forhold til
et referansesystem for 2009. Referansesystemet for skatt er basert
på 2008-regler, men der alle inntektsgrenser er justert til 2009-nivå
med anslått lønnsvekst på 5 pst. Det innebærer at en skattyter som
har en årlig lønnsvekst på 5 pst., får samme gjennomsnittsskatt
i referansesystemet for 2009 som i 2008. I referansesystemet for avgiftene
er alle mengdeavgifter justert med anslått prisvekst fra 2008 til
2009 på 3 pst. Avgiftsbelastningen i referansesystemet blir dermed
reelt sett uendret fra 2008 til 2009.
Tabell 1.3 i proposisjonen viser anslagene på bokførte
skatte- og avgiftsinntekter for 2009 samt tall for de to foregående
årene, fordelt på kapittel og post.
Tabell 1.4 i proposisjonen viser bokførte provenyvirkninger
som følge av nye forslag til regelendringer for 2009, fordelt på
kapittel og post. Det er et avvik mellom bokførte nye skatte- og
avgiftsøkninger i 2008 i tabell 1.2 og tabell 1.4 i proposisjonen
på 60 mill. kroner knyttet til reduksjonen i kompensasjon av NOX-avgift. Endringer
i proveny knyttet til NOX-avgiften er i henhold til operasjonaliseringen
av skatteløftet ført netto, dvs. brutto avgiftsproveny fratrukket kompensasjoner.
Miljøavtalen mellom staten og næringen, jf. avsnitt 3.13 i proposisjonen,
medfører avgiftsfritak og en reduksjon i kompensasjoner til berørte
bedrifter. Reduksjonen i kompensasjoner er ført i tabell 1.2 i proposisjonen.
Siden kompensasjonen ikke er en regelendring på skatte- og avgiftsområdet
for 2009, er den ikke med i tabell 1.4 i proposisjonen.
Tabell 1.5 i proposisjonen gir en samlet oversikt over
hovedgruppene av skatter og avgifter og hvilken del av offentlig
sektor som mottar inntektene fra hver hovedgruppe. De samlede skatte-
og avgiftsinntektene er anslått til 1 114 mrd. kroner i 2008, hvorav
om lag 88 pst. tilfaller staten, knapt 10 pst. kommunene og knapt
2 pst. fylkeskommunene.
Statlig myndighetsutøvelse finansieres normalt ved
ordinære bevilgninger over statsbudsjettet. På enkelte områder er
det imidlertid innført gebyrer eller sektoravgifter for å finansiere
statlige myndighetshandlinger. Gebyrer skal være betaling for konkrete,
statlige myndighetshandlinger overfor enkeltpersoner eller virksomheter,
og nye gebyrer skal derfor ikke kunne settes høyere enn statens
kostnad ved å utføre en handling. For eksisterende ordninger hvor
gebyret overstiger kostnaden, legger Regjeringen til grunn at overprisingen
over tid skal fjernes. Sektoravgifter er øremerket for å finansiere
bestemte formål. De kan likevel betraktes som vanlige skatter og avgifter
fordi det ikke knytter seg konkrete gjenytelser til betaling av
dem. Sektoravgifter er fastsatt med hjemmel i lov, mens særavgifter fastsettes
av Stortinget for ett år av gangen, jf. Grunnloven § 75 bokstav a.
De statlige gebyrene og sektoravgiftene er nærmere omtalt i de enkelte
departementenes fagproposisjoner.
For å tydeliggjøre skillet mellom gebyrer og
sektoravgifter, og for å synliggjøre at sektoravgifter er en form
for skattlegging, ble sektoravgifter fra og med budsjettåret 2007
plassert i egen kapittelserie under skatter og avgifter i statsbudsjettet. Enkelte
ordninger som tidligere ble benevnt som gebyrer, er også omdefinert
til sektoravgifter og budsjetteres nå under disse kapitlene. Tabell
1.6 i proposisjonen viser anslag på bokførte inntekter fra sektoravgifter
fordelt etter kapittel og post. Tallene er avrundet til nærmeste
hele mill. kroner.
Gebyrer som overstiger kostnadene for de statlige
myndighetshandlingene de skal finansiere, innebærer en fordekt beskatning.
Det er et mål for Regjeringen å redusere slike gebyrer til kostnadsdekkende
nivå. Dette arbeidet ble igangsatt i 2007, da bl.a. gebyrene for
tvangsforretninger ble satt ned med 230 mill. kroner og passgebyret
for barn ble redusert fra 420 kroner til 270 kroner. I budsjettet
for 2008 ble overprisede gebyrer redusert med 267 mill. kroner, herunder
over 200 mill. kroner som følge av at passgebyret for voksne ble
satt ned fra 990 kroner til 450 kroner.
I statsbudsjettet for 2009 foreslår Regjeringen endringer
i to sektoravgifter tilsvarende et netto provenytap på 85 mill.
kroner. Provenyet fra legemiddelomsetningsavgiften foreslås satt
ned med 90 mill. kroner fra og med 2009. Forslaget innebærer at
statens avgiftsinntekter i større grad reflekterer utgiftene på
legemiddelområdet som avgiften er forutsatt å finansiere. Forslaget
må ses i sammenheng med Regjeringens forslag om å redusere apotekavansen
slik at endringen av avgiften ikke vesentlig endrer de økonomiske rammebetingelsene
for apoteknæringen. Videre foreslås det at sektoravgiften for å
finansiere Kredittilsynets virksomhet økes med 5 mill. kroner påløpt
og bokført. De foreslåtte endringene inngår i skatte- og avgiftsopplegget,
jf. tabell 1.2 i proposisjonen.
Mesteparten av inntektene til Svalbard miljøvernfond
er sektoravgifter. Disse føres fra 2009 under nytt kap. 5578 i statsbudsjettet.
Det vises videre til omtale i St.meld. nr. 1
(2008–2009) kap. 4.
Fordelingspolitikken handler om hvordan velferd
fordeles i befolkningen. I en del fordelingsstudier brukes også
forskjeller i levekår som en indikator på fordeling av velferd.
Ettersom både velferd og levekår er begreper som er vanskelige å
definere og tallfeste, benyttes ofte inntekt som mål på velferd.
Regjeringen har nedsatt et eget fordelingsutvalg som skal se nærmere på
utviklingen i fordeling over tid. Utvalget skal legge fram resultatene
av arbeidet våren 2009. I dette kapittelet bruker vi inntekt og
formue for å beskrive fordelingsvirkningene av skatte- og avgiftsopplegget.
Skjevfordelingen av formue gir opphav til de største
inntektsforskjellene, og det har i denne regjeringsperioden vært
en prioritert oppgave å rette opp i disse skjevhetene. Dette har
en blant annet gjort gjennom å fjerne aksjerabatten, øke ligningsverdier
på fast eiendom og stramme inn i 80-prosentregelen. Disse endringene
har bidratt til at personer med store formuer har fått økt skatt,
mens økte bunnfradrag har sikret lettelser eller uendret formuesskatt
for personer med små formuer. Med årets budsjett går Regjeringen enda
lenger i denne retningen gjennom å øke ligningsverdier på næringseiendom,
fjerne 80-prosentregelen og øke bunnfradraget ytterligere. I tillegg
bidrar årets forslag til endringer i arveavgiften til at de aller
fleste vil få redusert arveavgift, mens et lite, velstående mindretall
vil få økt arveavgift.
Skatt er ett av flere virkemidler for å utjevne inntektsforskjeller
og bedre situasjonen for dem med lave inntekter. Bruken av skattesystemet
i fordelingspolitikken må ses i sammenheng med innsatsen på andre
områder. Direkte støtteordninger er ofte mer målrettede enn skattesystemet for
å tilgodese bestemte vanskeligstilte grupper (lavinntektsgrupper,
uføre, enslige forsørgere mv.) eller husholdninger som befinner
seg i bestemte livsfaser (småbarnsfamilier, studenter, pensjonister
mv.).
En effektiv omfordeling av inntekt via skattesystemet
forutsetter at alle inntekter skattlegges. Dersom skattepliktig
inntekt ikke samsvarer med faktisk inntekt, svekkes den reelle omfordelingen
av inntekt mellom personer på ulike inntektsnivåer. Svakt begrunnede
fradragsordninger, særregler og mangelfulle skattegrunnlag vil i
mange tilfeller begunstige grupper med høye inntekter.
Den progressive skattleggingen av arbeids- og pensjonsinntekter
gjennom toppskatt og bunnfradrag bidrar til å omfordele inntekt.
I kapitalbeskatningen av personer er det lagt vekt på at alle netto
kapitalinntekter skal være skattepliktige uten spesielle fradrag.
Kapitalbeskatningen har likevel et visst progressivt element gjennom bunnfradraget
i formuesskatten.
Fordelingspolitikk gjennom avgiftssystemet er normalt
mindre treffsikkert enn gjennom bruk av direkte skatter. Det er
vanligvis mer effektivt å rette fordelingspolitikken direkte mot
forskjeller i inntekt enn mot forbruk av spesielle varer og tjenester.
Avgiftssystemet har derfor en mindre sentral rolle i fordelingspolitikken
enn de direkte skattene.
I avsnitt 5.2 i proposisjonen presenteres statistikk
over inntekts- og formuesfordelingen samt progressiviteten i dagens
skattesystem. I avsnitt 5.3 i proposisjonen presenteres fordelingsvirkninger
av Regjeringens forslag til skatteopplegg for 2009. I avsnitt 5.4
i proposisjonen presenteres fordelingsvirkningene av Regjeringens
skatteforslag for regjeringsperioden sett under ett. I avsnitt 5.5
i proposisjonen gjøres det rede for hvordan skatte- og avgiftsopplegget påvirker
husholdningenes forbruksmuligheter.
Komiteen viser til
de respektive merknader nedenfor i denne innstilling, i Innst. O.
nr. 1 (2008–2009) og i Budsjett-innst. S. I (2008–2009).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
at skattelettelser skal merkes for folk flest. Lettelsene bør særlig
komme de med lav inntekt til gode. De fleste vil helst jobbe for
sin egen inntekt og leve av denne. Dette gir verdighet og mening.
Da må ikke skattesystemet skape tapere. Skattesystemet skal ikke
bidra til at friske, arbeidsføre mennesker stenges ute fra arbeidsmarkedet.
Fremskrittspartiets skatte- og avgiftspakke fremkommer
i tabellen nedenfor:
Fremskrittspartiets skatteopplegg
for 2009 | 2009 |
| | |
Nulle
Regjeringens skjerpelser | | |
Ikke innføre ny
metode for verdsettelse av næringseiendom, ikke øke | | |
ligningsverdier
for bolig, fritidsbolig, ikke fjerne 80-prosentregelen | 480 | |
Beholde skattefritak
for brann og husdyrforsikringsselskap | 360 | |
Ikke stramme inn
fritaksmetoden | 225 | |
Ikke øke avgiften
for alkoholfrie drikkevarer opp til nivået på lettøl | 550 | |
Ikke øke avgiften
på snus med 10 pst. | 30 | |
| | 1 645 |
INNTEKTSSKATTER | | |
Opprydning/forenkling | | |
Fjerne fagforeningsfradraget
| -1 140 | |
| | -1 140 |
Ytterligere
lettelser | | |
Personfradrag
økes fra 40 800/81 600 til 47 000/94 000 | 4 104 | |
Minstefradrag
økes fra 70 350 til 82 000 (samme sats – 36 pst.). | 5 347 | |
Minstefradraget
for pensjonister settes til 58 900/26 pst. til 72 000 kr/36 pst . | 3 612 | |
Innslagspunkt
for toppskatt trinn 1 økes fra 441 000 kr til 500 000 kr | 3 104 | |
Øke særfradraget
for alder og uførhet fra 19 368 kr til 20 376 kr | 50 | |
Gjeninnføre valgfri
sjablongregel kr 9 180 for store sykdomsutgifter (diabetes) | 140 | |
Frikortgrensen
økes fra 40 000 kr til 70 000 kr | 425 | |
Ingen avkorting
av alderspensjon mot arbeidsinntekt (over 69 år), økt skatteinnt. | -50 | |
| | 16 732 |
KAPITALSKATTER | | |
Fjerne
arveavgiften | 340 | |
Bunnfradrag i
formuesskatten økes fra 220 000 kr til 750 000 kr (Regj. 470 000
kr) | 1 425 | |
| | 1 765 |
NÆRINGSBESKATNING | | |
Øke avskrivningssatsen
for saldogruppe d) maskiner til 25 pst. | 465 | |
| | 465 |
AVGIFTER | | |
Bil | | |
Reduksjon av avgift
på bensin inkl. mva. fra 1. jan med 1,25 kr | 1 549 | |
Reduksjon av avgift
på diesel inkl. mva. fra 1. jan med 1,25 kr | 2 267 | |
Engangsavgiften
reduseres med 10 pst. | 1 200 | |
| | 5 016 |
Grensehandel | | |
Alkoholavgifter,
øl, vin og brennevin reduseres med 10 pst. | 670 | |
Tobakksavgifter
reduseres 10 pst. | 490 | |
| | 1 160 |
Tollreduksjoner | | |
Fjerne toll på
varer fra U-land (OECD-listen) | 570 | |
| | 570 |
Annet | | |
Redusere elavgiften
med 2 øre per kWh | 880 | |
Dokumentavgift
reduseres med 20 pst. som et første steg | 1 200 | |
Reduserte avgifter
i matforvaltningen | 185 | |
Diverse, Skattefunn,
med mer. | 100 | |
| | 2 365 |
| | |
SUM SKATTELETTELSER
Ramme 22 | | 28 578 |
Forslagene i Fremskrittspartiets alternative
statsbudsjett innebærer følgende skatteletter for ulike årslønner
i 2009:
Skatteletter for lønnstakere
Din inntekt | FrP-lettelser ifht. Regjeringen | Skatteletter FrP i 2009 i %
av inntekt | FrP-lettelser
ifht. 2008 |
50 000 | -2 600 | 5,2 % | -2 600 |
100 000 | -1 936 | 1,9 % | -2 482 |
150 000 | -1 736 | 1,2 % | -2 282 |
200 000 | -2 198 | 1,1 % | -3 682 |
250 000 | -4 998 | 2,0 % | -6 482 |
300 000 | -4 998 | 1,7 % | -6 482 |
350 000 | -4 998 | 1,4 % | -6 482 |
400 000 | -4 998 | 1,2 % | -6 482 |
450 000 | -5 808 | 1,3 % | -9 182 |
500 000 | -10 308 | 2,1 % | -13 682 |
600 000 | -10 308 | 1,7 % | -13 682 |
1 000 000 | -10 308 | 1,0 % | -14 705 |
Forslagene i Fremskrittspartiets alternative
statsbudsjett innebærer følgende skatteletter for ulike årlige pensjoner
i 2009:
Skatteletter for pensjonister
Din inntekt | FrP-lettelser ifht. Regjeringen | Skatteletter FrP i 2009
i % av pensjon | FrP-lettelser
fht. 2008 |
50 000 | 0 | 0,0 % | 0 |
100 000 | 0 | 0,0 % | 0 |
150 000 | -633 | -0,4 % | -3 520 |
200 000 | -11 000 | -5,5 % | -13 888 |
250 000 | -7 205 | -2,9 % | -8 008 |
300 000 | -5 686 | -1,9 % | -7 016 |
350 000 | -5 686 | -1,6 % | -7 016 |
400 000 | -5 686 | -1,4 % | -7 016 |
450 000 | -6 496 | -1,4 % | -9 716 |
500 000 | -10 996 | -2,2 % | -14 216 |
600 000 | -10 996 | -1,8 % | -14 216 |
1 000 000 | -10 996 | -1,1 % | -15 239 |
De med lavest pensjon betaler ikke skatt som følge
av skattebegrensningsregelen. Derfor er det heller ikke mulig å
senke skattetrykket for disse.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at de sentrale mål for Høyres skattepolitikk ligger fast, nemlig
at arbeid og aktivitet skal lønne seg – derfor øker Høyre minstefradragene
og færre skal betale toppskatt.
Sparing skaper trygghet – derfor fremmer disse medlemmer flere
forslag som premierer sparing og gjør folk selv bedre i stand til
å ta ansvar for sin egen fremtid.
Investeringer i arbeidsplasser og bedrifter
må lønne seg – derfor fjerner Høyre også neste års skatteskjerpelser
fra Regjeringen, skjerpelser som rammer arbeidsplasser, og disse
medlemmer foreslår i tillegg ytterligere lettelser i Høyres
alternative budsjett.
Disse medlemmer viser til at
det har vært en sammenhengende sterk vekstperiode i Norge etter
at Høyre i regjering bidro til å snu den negative utviklingen i
2001–2002. En kombinasjon av vekstfremmende skattelettelser, økt
satsing på kunnskap og samferdsel sammen med en ansvarlig økonomisk
politikk var viktige faktorer bak økt vekst og betydelig økte skatteinntekter helt
frem til nå. Dette ga rom for betydelige velferdsøkninger. Den rød-grønne
regjering kom på mange vis til dekket bord. Disse medlemmer vil
understreke at utsiktene for neste år nå er betydelig forandret
på grunn av den internasjonale finanskrisen. Forutsetningene for
2009 har endret seg betydelig bare i tiden etter at Regjeringen
la frem sitt forslag til statsbudsjett. Vi går fra sterk vekst og
ned mot nullvekst i norsk økonomi. Det fremlagte budsjett fra Regjeringen
tar ikke opp i seg de endringer som er skjedd og er ikke tilpasset
denne situasjonen.
Disse medlemmer mener at situasjonen
kaller på løsninger som slår raskt inn i folks privatøkonomi og
stimulerer til investeringer i bedrifter og arbeidsplasser og Høyres
alternative budsjett legger slike forutsetninger til grunn.
Disse medlemmer peker på at Regjeringens budsjett
innebærer store skatteøkninger for næringslivet, privat eierskap
og sparing i egen og andres bedrifter. Dette kommer på toppen av skatteøkninger
som den rød-grønne regjeringen har fått vedtatt hvert år og dermed
redusert konkurranseevnen for bedriftene i perioden 2006–2008. Disse
medlemmer mener at det er viktig å motivere til arbeid og
aktivitet, og vil derfor gi bedre stimulanser til det gjennom økninger
i minstefradragene og økning av toppskattegrensen for vanlige inntekter.
Disse medlemmer viser til at
Høyres alternative budsjett innebærer skatte- og avgiftsreduksjoner
netto på omtrent 10 mrd. kroner påløpt og over 5 mrd. kroner bokført.
Store deler av dette er innrettet mot bedrifter og arbeidsplasser. Mens
Regjeringen øker skattene for personer og næringsliv, reduserer
Høyre skattene. Disse medlemmer viser til at Høyre
dobler skattereduksjonene sammenliknet med sitt forslag for 2008
og dermed tar de varslede nedgangskonjunkturer og trusselen mot
norske arbeidsplasser på alvor.
Disse medlemmer vil understreke
at skattelettelser virker raskt i økonomien og er det mest hensiktsmessige
virkemiddel i nedgangstider. Samtidig er det viktig at finanspolitikken gir
Norges Bank rom til å sette ned renten. Sammen med økt satsing på
kunnskap og innovasjon mener disse medlemmer at Høyres
alternativ vil kunne bidra til ny optimisme.
Disse medlemmers forskjellige
forslag om skatte-og avgiftsreduksjoner i denne innstilling har
som mål å øke tilgangen på arbeidskraft ved lavere inntektsbeskatning
på vanlige lønnsinntekter. Forslagene vil stimulere til mer sparing
ved at disse medlemmer også i år foreslår at sparebeløpet
i den nye IPS-ordningen økes til 40 000 kroner, slik at det tilsvarer
den gamle ordningen, og at disse medlemmer vil gjeninnføre
ordningen med individuell livrente. Disse medlemmer hilser
velkommen at Regjeringen følger opp Høyres forslag i de 3 foregående
budsjett og øker grensene i Boligsparing for ungdom (BSU). Disse
medlemmer vil imidlertid øke disse ytterligere i sitt forslag.
Disse medlemmer vil spesielt
peke på at etter gjennom flere år å ha økt skatten på privat eierskap
og helt fjernet aksjerabatten på unoterte aksjer, legger Regjeringen
i år ytterligere sten til byrden ved å øke ligningsverdiene på næringseiendom
betydelig, samt skjerpe arveavgiften for generasjonsskifter i bedrifter.
Nesten 1,5 mrd. kroner i ekstra beskatning legges på arbeidsplassene
og eierne ved disse forslagene. Disse medlemmer vil
i sitt alternativ gjeninnføre 10 pst. aksjerabatt på unoterte aksjer,
og vil reversere den økte beskatningen på næringseiendommer og skjerpingen
i arveavgiften.
Disse medlemmer foreslår i årets
budsjett at arveavgiften kort og godt fjernes. På den måten opphører
en urettferdig og svært lite treffsikker beskatningsform.
Disse medlemmer vil også stimulere næringslivet
ytterligere ved å øke avskrivningssatsen for maskiner til 25 pst.
Et tiltak som alene utgjør 2 mrd. kroner i skattelettelse for norske bedrifter,
som raskt vil slå inn i økonomien og vil stimulere til investeringer
for å skape nye og bevare eksisterende arbeidsplasser. Disse
medlemmer vil gå imot skatteskjerpelsen på næringseiendommer,
noe som utgjør ytterligere 1 mrd. kroner i skattelette for norske
bedrifter og foreslår videre å gjeninnføre 10 pst. aksjerabatt på
unoterte aksjer for å redusere skatteregningen på privat eierskap.
I sitt alternative budsjett går Høyre også imot fjerning av den
såkalte 80-prosentregelen som har eksistert i norsk skattelovgivning
siden 1970-tallet, for å sikre at ikke formuesskatten skal bli langt
høyere enn en persons inntekt, og disse medlemmer går
også imot innstrammingen i fritaksmodellen. Forslaget om å stramme
inn fritaksmodellen er et brudd med prinsippet i skattereformen
om at det ikke skal være beskatning av aksjeutbytter og gevinster
i selskapssektoren. For å stimulere ansatte til eierskap i egen
bedrift foreslår disse medlemmer at fribeløpet ved
aksjekjøp i egen bedrift økes til 8 000 kroner.
Disse medlemmer vil også forbedre
Skattefunn-ordningen ved å øke beløpsgrensen for egen FoU til 8
mill. kroner og til 10 mill. kroner ved samarbeid med eksterne.
Dessuten foreslåes gjeninnføring av de tidligere grenser for timesatser
og antall timer fra egne ansatte.
Disse medlemmer vil foreslå å
øke minstefradraget med 3 500 kroner og øker innslagspunktet på
trinn 1 i toppskatten opp til 455 000 kroner fra Regjeringens forslag
på 441 000 kroner. Det betyr at nesten 77 500 færre vil betale toppskatt
med Høyres forslag. I tillegg innføres et direkte skattefradrag
på 6 000 kroner for personer fra 62–67 år som fortsetter å jobbe.
Samtidig åpnes det for at også pensjonister på 69 år kan arbeide
så mye de vil uten kutt i pensjonen, ikke bare 67- og 68-åringer
slik Regjeringen foreslår. Disse medlemmer satser
fortsatt tungt på å få flere i arbeid og foreslår en samlet skattereduksjon
på nær 3,2 mrd. kroner for å få flere til å jobbe, flere til å jobbe
mer og flere til å stå lenger i jobb! I tillegg foreslås å halvere
arbeidsgiveravgiften for nye lærlinger fra 1. juli 2009.
Disse medlemmer mener det er
viktig at folk kommer fortest mulig tilbake i jobb i forbindelse med
sykdom og skader, og gjentar derfor sitt forslag om å gjeninnføre
skattefritak for fordelen av arbeidsgivers dekning av behandlingsforsikringer
og sykdomsutgifter.
Disse medlemmer mener at sparing
og formuesoppbygging må premieres, ikke straffes og mener Regjeringen
går i gal retning når den fjerner, reduserer eller unnlater å stimulere
til sparing i hvert eneste budsjett. Disse medlemmer vil
derfor gjeninnføre adgangen til individuelle livrenteavtaler slik
de var før Regjeringen opphevet muligheten i 2007, og ønsker også
å øke sparebeløpet i individuell privat pensjonssparing (IPS) til
40 000 kroner slik det var før Regjeringen amputerte ordningen i
2007. Selv om Regjeringen endelig har tatt signalene om å øke sparebeløpene
i ordningen med boligsparing for ungdom (BSU), vil disse
medlemmer øke disse ytterligere. Situasjonen på boligmarkedet for
ungdom tilsier at dette er et viktig tiltak og Høyre øker fradragssatsen
fra 20 til 28 pst.
Disse medlemmer går imot Regjeringens
årlige, rituelle angrep på folks sparing i egen bolig og fritidsbolig
ved at den foreslåtte 10 pst. økning i ligningstakstene reverseres
i Høyres alternative budsjett.
Etter at den rød-grønne regjeringen tiltrådte
i 2005 er ligningstakstene nå øket med nær 70 pst. og folk betaler
over 1,5 mrd. kroner mer i formuesskatt av sin sparing i egen eiendom
enn i 2005.
Disse medlemmer viser til at
Høyre i regjering foreslo betydelige reduksjoner i arveavgiften,
noe som ble reversert av de rød-grønne etter regjeringsskiftet i
2005. Senere har Høyre hvert år foreslått reduksjoner i arveavgiften
særlig med tanke på å kunne beholde familieeiendommer i forbindelse
med arvefall og i forbindelse med generasjonsskifter i familiebedrifter. Disse
medlemmer fremmer nå i årets budsjett forslag om at arveavgiften
i sin helhet fjernes.
Disse medlemmer foreslår at årsavgiften
for biler med under 120 g/km i CO2-utslipp reduseres med 1 000 kroner
og foreslår videre at det må bli gitt fritak for autodieselavgift
for miljøvennlig syntetisk diesel. I tillegg foreslås momsfritak
for leasing av batteri i el-biler og ved batteriskifte i slike biler.
Disse medlemmer er opptatt av
det frivillige organisasjonsarbeidet og foreslår at skattefradragsbeløpet
heves til 15 000 kroner. Av samme årsak foreslåes at grensen for
lønnsoppgaveplikt i frivillige organisasjoner heves til 8 000 kroner
og at grensen for arbeidsgiveravgiftsplikt økes til 50 000 pr. ansatt
og 500 000 pr. organisasjon.
Det foreslåes videre å utvide fribeløpet for
mindre arbeider i hjem og fritidsbolig til 6 000 kroner, noe som
er 2 000 kroner mer enn Regjeringens forslag.
Disse medlemmer viser til at
dokumentavgiften er tyngende for første gangs etablering i boligmarkedet
og foreslår at det innføres et fribeløp på 500 000 kroner for førstegangs
boligkjøpere under 30 år.
Høyres skatteopplegg for 2009
| | Påløpt | Bokført |
- | Ikke øke ligningsverdi
av boliger mv. med 10 pst. i formuesskatten, som
foreslått av Regjeringen | -290 | -230 |
- | IPS – privat pensjonssparing,
øke skattebeløp til 40 000 kr | -170 | -135 |
- | Individuelle livrenteavtaler,
gjeninnføre slik de var før 2007 | -125 | -100 |
- | Gå imot fjerning
av 80 prosentregelen | -470 | -380 |
- | Gå imot innstramming
i fritaksmodellen | -475 | -225 |
- | Reversere likningsverdier
næringseiendom | -1 000 | -320 |
- | Øke minstefradraget
med 3 500 kr for lønnsinntekt | -2 062 | -1 657 |
- | Direkte skattefradrag
på 6 000 kr i inntekt for 62–67-åringer som jobber | -355 | -285 |
- | Øke innslagspunkt
i trinn 1 toppskatten fra 441-455 000 kr | -1 060 | -850 |
- | Arveavgiften fjernes
helt | -1 100 | -340 |
- | Øke avskrivingssats
for investeringer i maskiner og utstyr mv i saldogruppe d
fra 20 til 25 pst. | -2 000 | -465 |
- | Gjeninnføre aksjerabatt
med 10 pst. | -700 | -500 |
- | Skattefunn, øke
beløp til hhv. 8 mill. kr for egen FoU og 10 mill. kr i samarbeid
med off godkjent innst., reversere rødgrønne angrep, og inkl. ulønnet
forskningsinnsats gjennom Skattefunn | -490 | -40 |
- | Økt skattefradragsbeløp
ved gave til frivillige org. til 15 000 kr | -25 | -20 |
- | Dokumentavgift,
500 000 kr i fribeløp for de under 30 år | -300 | -290 |
- | Øke fribeløp ved
aksjekjøp i egen bedrift, til 8 000 kr | -70 | -40 |
- | Heve grensen for
lønnsoppgaveplikt i frivillige org til 8 000 kr | -16 | -13 |
- | Øke grensen for
arb giveravg plikt til 50 000 per ansatt/500 000 per org. | -10 | -8 |
- | Utvide fribeløpet
i helt skattefri arbeid i hjemmet til 6 000 kr, dvs. 2 000 kr
mer enn Regjeringen | -15 | -12 |
- | Halvere arbeidsgiver
avgiften for nye lærlinger fra 1. juli | -130 | -45 |
- | Øke særfradrag
for alder med 1 000 kr | -120 | -96 |
- | Gjeninnføre skattefritak
for fordelen av arbeidsgivers dekning av
behandlingsforsikringer og sykdomsutgifter | -25 | -20 |
- | BSU: Bedring ift regjeringen,
sats for fradrag fra 20 til 28 pst. | | -190 |
- | Redusere årsavgift,
1 000 kr for biler under 120g/km i CO2-utslipp | -10 | -10 |
- | Fjerne tollsatser
for u-land på DAC liste, også over 75 mill. innbyggere | -70 | -65 |
- | Heve grensen for
tollfri post import til 400 kr | -35 | -32 |
- | Momsfritak for
leasing av batteri i el biler (Think) | -7 | -6 |
- | Momsfritak ved
leasing av el biler (privat+firmabil) | -0,8 | -0,7 |
- | Frita null utslippsbiler
fra fordelsbeskatning | -1 | -1 |
- | Frita hydrogenbil
fra årsavgift | | |
- | Gi fritak for autodieselavgift
for miljøvennlig syntetisk diesel (prøveordning) | | |
| Totalsum | 11 131,8 | 6 375,7 |
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti fremmer et alternativt skatte- og avgiftsopplegg
som medfører en bokført skatte- og avgiftslettelse på 314 mill.
kroner, og en påløpt lettelse på 1 981 mill. kroner. Dette
medlem mener at det i den økonomiske situasjonen som er
oppstått etter finanskrisen er særlig viktig å målrette enkelte
lettelser for å stimulere til økt investeringsvilje i næringslivet.
Dette medlem fremmer et skatte-
og avgiftsforslag som styrker miljøhensynene i skatte- og avgiftssystemet.
Det fremmes forslag om økte miljørelaterte avgifter på i alt 748
mill. kroner. Samtidig stimuleres miljøvennlig adferd og kjøp, særlig
innen transportsektoren med 267 mill. kroner.
Dette medlem har høyere ambisjoner
enn Regjeringen når det gjelder å integrere helsepolitiske målsetninger
i avgiftssystemet. Det foreslås en omlegging av merverdiavgiftssystemet,
hvor økt merverdiavgiftssats på sukkerholdige drikker og brus med
søtstoff benyttes til å redusere merverdiavgiftssatsen på frukt
og grønnsaker. Økte tobakks- og alkoholavgifter gir mulighet til
å foreslå skatte- og avgiftsreduksjoner på områder som arbeid, sparing
og frivillighet.
Dette medlem fremmer forslag
om skattelettelser mot næringslivet for i alt 744 mill. kroner. Regjeringens
forslag om skatteskjerpelser avvises, og det foreslås betydelige
forbedringer både når det gjelder Skattefunn og vilkårene for generasjonsskifte
i familieeide bedrifter. Det fremmes videre forslag om økte skattemessige avskrivningssatser
både når det gjelder maskiner, transportmidler og driftsbygninger
i landbruket.
Dette medlem vil forbedre rammebetingelsene
for frivillighet også gjennom skattesystemet. Det foreslås en betydelig
økning i fradragsgrensen for gaver til frivillige organisasjoner. Dette
medlem vil etterlyse framdrift når det gjelder løftet om
å ta bort momsbelastningen fra frivillig sektor.
Dette medlem vil redusere skatt
på arbeid, særlig overfor lavinntektsgrupper, og på sparing. Det
foreslås en reduksjon i arbeidsgiveravgiften overfor lærlinger på
25 pst., noe som er særlig viktig i en situasjon hvor det kan bli
vesentlig vanskeligere å sikre etterspørsel etter lærlinger i næringslivet.
Videre foreslås et skattefradrag for 62–67-åringer som ikke mottar
trygd, for å stimulere disse enda sterkere til å velge arbeid framfor
AFP. Dette medlem ønsker også å øke den årlige grensen
for pensjonssparing med skattefordel til 40 000 kroner.
Dette medlem fremmer følgende
skatte- og avgiftsforslag i denne innstillingen:
Skatte-
og avgiftslettelser | | | |
Beskrivelse | | | | Bokført
proveny | Påløpt proveny |
Næringslivet | | | (mill. kroner) | (mill. kroner) |
Utsette
økt ligningsverdi næringseiendom til 1.7.2009 | -150 | | -500 |
Utsette
fjerning av 80-prosentregel til 1.7.2009 | -71 | | -235 |
Utsette
utvidet avgiftsgrunnlag arveavgift til 1.7.2009 | -84 | | -280 |
Økte
beløpsgrenser Skattefunn 25 pst. | 0 | | -120 |
Betinget
arveavgiftsfritak familieeide bedrifter | -57 | | -197 |
Økt
avskrivningssats gruppe d (maskiner) fra 20 til 22 pst. | -186 | | -800 |
Økt
avskrivningssats gruppe e (skip, fiskefartøy, rigger)
fra 14 til 16 pst. | -10 | | -105 |
Økt avskrivningssats
gruppe c (vogntog, varebil)
fra 20 til 22 pst. | -66 | | -146 |
Økt
avskrivningssats driftsbygn. i landbruk (gruppe g)
fra 4 til 6 pst. | -120 | | -120 |
| | | | Sum | -744 | | -2503 |
| | | | | | | |
Skatt på arbeid | | | | | |
25
pst. reduksjon i alle satser arbeidsgiveravgift for lærlinger | -217 | | -260 |
Skattefradrag
3 000 kroner personer 62-67 år uten
trygd/pensjonsinntekt | -150 | | -190 |
Økt
frikortgrense til 49 600 kroner | -125 | | -156 |
| | | | Sum | -492 | | -606 |
| | | | | | | |
Sparing | | | | | | |
Økt
samlet BSU grense 200 000 kroner | 0 | | 0 |
Økt
maksimumsgrense IPA årlig 40 000 kroner | -135 | | -170 |
| | | | Sum | -135 | | -170 |
| | | | | | | |
Frivillighet | | | | | | |
Økt
gavefradrag til 18 000 kr | -35 | | -40 |
Økt
grense lønnsoppgaveplikt hjem/fritidsbolig til 5 000 kroner | -4 | | -5 |
Økt
grense lønnsoppgaveplikt frivillige org til 5 000 kroner | -3 | | -4 |
Frivillige
org økt grense plikt arb.giveravgift – 50 000 / 500 000 | -8 | | -10 |
| | | | Sum | -50 | | -59 |
| | | | | | | |
Helse | | | | | | | |
Redusert
mva.- sats frisk frukt og grønnsaker til 8 pst. | -600 | | -700 |
Skattefritak
arb.giv.bet. Behandlingsutgifter/sykeforsikring | -20 | | -25 |
| | | | Sum | -620 | | -725 |
| | | | | | | |
Miljø | | | | | | | |
Ta
ut leasing av bilbatterier fra mva.-regelverk | -6 | | -7 |
Frita
hydrogenbiler fra årsavgiftsplikt | 0 | | 0 |
Fritak for bensinavgift
for andel bioetanol - fra 1.7.2009 | -160 | | -160 |
Frita
nullutslippsbiler fra fordelsbeskatning | -1 | | -1 |
Økt
avgiftssubsidium E 85 biler | -100 | | -110 |
| | | | Sum | -267 | | -278 |
| | | | | | | |
U-landshandel | | | | | |
Fjerne
toll på varer fra Vietnam, India, Pakistan og Nigeria | -65 | | -70 |
| | | | | | | |
| | | | | | | |
Sum
alle lettelser | -2372 | | -4341 |
Skatte
- og avgiftsskjerpelser | | |
| | Bokført
proveny | Påløpt proveny |
Beskrivelse | | (mill. kr) | (mill. kr) |
Helse | | | | |
Full
mva. sats sukkerholdig drikk og brus med søtstoff | 710 | | 850 |
Økte
alkoholavgifter 5 pst. | 300 | | 330 |
Økte
tobakksavgifter 5 pst. | 210 | | 225 |
| Sum | 1220 | | 1405 |
Miljø | | | | |
Økt elavgift 1 øre Økt dieselavgift 5
øre | 445 | | 595 |
100 | | 110 |
Økt
grunnavgift fyringsolje 7,5 øre | 90 | | 105 |
Økt CO2-avgift
innenlands flytrafikk 25 øre | 100 | | 110 |
CO2-avgift fossil
gass i transportsektor 363 kroner pr. tonn CO2 | 13 | | 15 |
| Sum | 748 | | 935 |
Annet | | | | |
Lønnsvekstjustere
fagforeningsfradrag | 90 | | 90 |
| | | | |
SUM | 2058 | | 2430 |
Komiteens medlem fra Venstre er
skuffet over at Regjeringen ikke har benyttet denne anledningen
til en kraftigere omlegging av skatte- og avgiftssystemet i en mer
miljøvennlig retning, men heller fortsetter med en symbolpolitikk
om å "ta de rike". Konsekvensen av Regjeringens skattepolitikk er
at statlig og utenlandsk eierskap i norsk næringsliv blir kraftig
favorisert, heller enn det spredte, private norske eierskap Venstre
ønsker. Spesielt i en tid med finanskrise og utsikter til økning
i konkurser og arbeidsledighet burde politikken vært lagt om i en retning
som belønnet dem som ville investere i ny næringsvirksomhet og nye
arbeidsplasser, spesielt innenfor områder som klima- og miljøteknologi
og ved å stimulere til mer miljøvennlig omstilling i det øvrige
norske næringslivet.
Tidspunktet for en slik omlegging er definitivt nå.
Både det forhold at klimaproblemene er vår tids største politiske
utfordring og at Regjeringen skal holde det samlede skatte- og avgiftsnivået
uendret og den omtalte finanskrisen tilsier en langt mer offensiv
omlegging enn Regjeringens forsiktige endring av enkelte avgifter. Dette medlem vil
ha mer skatt på forbruk og helse- og miljøskadelig adferd, og mindre
skatt på arbeid, og foreslår i Venstres alternative budsjett en
slik omlegging fra rød til grønn skatt på om lag 3 mrd. kroner. Dette
medlem foreslår videre endringer og omlegging i skatte-
og avgiftssystemet på ytterligere 3 mrd. kroner slik at Venstre
i sitt alternativ foreslår endringer i Regjeringens skatte- og avgiftsopplegg
innenfor en ramme på knappe 6 mrd. kroner, med en netto skatte-
og avgiftslette på 876 mill. kroner. Bl.a. foreslås det både å justere
innslagspunktet i toppskatten og økning i minstefradrag. Det foreslås
økt bunnfradrag i formuesskatten, styrking av BSU-ordningen, økte
avskrivingssatser for næringslivet, styrking av Skattefunn-ordningen
og rett til bunnfradrag for selvstendig næringsdrivende. Det foreslås
videre at arveavgiften avskaffes, at det innføres et eget skattestimuli
(KapitalFUNN) for langsiktig investering i ny næringsvirksomhet, og dette
medlem går imot alle Regjeringens forslag til målrettede
skatteskjerpelser for næringslivet. På den annen side foreslås det
en rekke økninger i avgifter som stimulerer til en mer helse- og
miljøvennlig adferd i tillegg til at enkelte særgoder knyttet til
spesielle grupper av arbeidstakere fjernes.
Dette medlem foreslår videre
en del endringer for å redusere antallet AFP-pensjonister og for
å få flere til å stå lenger i arbeid i tråd med hovedintensjonene
i pensjonsforliket. Venstre foreslår i sitt alternative budsjett
derfor et eget skattefradrag på kr 5 000 for arbeidstakere mellom
62–67 år, kombinert med økt trygdeavgift for AFP-pensjonister. Samlet
mener dette medlem at disse tiltakene (en kombinasjon mellom
gulrot og pisk) vil gi 1 000 færre AFP-pensjonister årlig.
Dette medlem vil stimulere til
et sunnere kosthold/livsstil gjennom en omlegging av mva.-systemet
kombinert med høyere tobakksavgifter. Konkret foreslår dette
medlem at det ikke blir lav moms på frukt og grønt (8 pst.),
mens det blir full mva.-sats (25 pst.) på brus og sterkt sukkerholdig
drikke og at den generelle matmomsen økes med ett prosentpoeng.
Som et ledd i en slik omlegging støtter ikke dette medlem Regjeringens
forslag til kraftig økning i avgiftene på alkoholholdige drikkevarer.
En økt mva.-sats er etter dette medlems syn et bedre virkemiddel.
Venstres endringer i skatte- og avgiftsopplegget for 2009 fremkommer
som følger:
Venstres forslag til endringer
i skatte- og avgiftsopplegget for 2009 (bokførte beløp i mill.
kroner) | |
Økt minstefradrag
i lønnsinntekt med 1 000 kr til 71 350 kr | - 470,0 |
Økt innslagspunkt
i toppskatt trinn 1 til 455 000 kr | - 850,0 |
Heve fradragsgrensen
for gaver til frivillige organisasjoner til 15 000 kr | - 20,0 |
Øke skattepliktig
fordel av kjøp av aksjer i egen bedrift til 5 000 kr | - 36,0 |
Øke det årlige
sparebeløpet i individuell pensjonsspareordning til 40 000 kr | - 135,0 |
Øke fradragssatsen
i BSU-ordningen fra 20 til 28 pst. og øke totale ramme til 200 000
kr | - 190,0 |
Gjeninnføre skattefritak
for arbeidsgiverbetalte behandlingsutgifter mv | - 20,0 |
Eget skattefradrag
på 5.000,- for aldersgruppen 62-67 år som bare mottar lønnsinntekt | - 240,0 |
Øke beløpsgrensen
for lønnsoppgaveplikt i frivillige organisasjoner til 8 000 kr | -13,0 |
Øke beløpsgrensen
for skattefri inntekt (lønnsoppgaveplikt) til 3 000 kr | - 60,0 |
Halvering av fradraget
for fagforeningskontingent | 540,0 |
Flatt foreldrefradrag
20 000 kr | 35,0 |
Økte skatteinntekter
som følge av å fjerne avkortning mot inntekt også for 69–70 år | 50,0 |
Økte skatteinntekter som følge
av 1 000 færre AFP-pensjonister | 90,0 |
Sum skattelette,
lønnsinntekt | - 1 390,0 |
| |
Økt bunnfradrag
i formuesskatten til 500 000 kr | - 200,0 |
Gjeninnføre aksjerabatt
på 5 pst. i formuesbeskatning av aksjer | - 200,0 |
Gjeninnføre formuesskattfritaket
for midler plasser i individuelle livrenter | - 100,0 |
Gå imot Regjeringens
forslag til å øke ligningsverdien av bolig med 10 pst. | - 230,0 |
Gå imot Regjeringens forslag
om å fjerne 80-prosentregelen | - 380,0 |
Sum skattelette,
formuesskatt | - 1 110,0 |
| |
Fjerne hele arveavgiften | - 340,0 |
"Herreløs arv" tilfaller frivillige
org. | - 3,0 |
Sum endringer,
arveavgift | - 343,0 |
| |
Økte avskrivningssatser
saldogruppe d til 23 pst. | - 280,0 |
Økte avskrivningssatser
på fiskefartøy til 20 pst. | - 35,0 |
Innføre en egen
KapitalFUNN-ordning (business angels) | - 240,0 |
Innføre rett til
minstefradrag for selvstendig næringsdrivende | - 50,0 |
Gå imot Regjeringens
forslag til å øke ligningsverdiene av næringseiendom | - 320,0 |
Skattefunn: Heve
prosjektgrensene til 8 mill. kr for bedriftsinterne og 10 mill.
kr for
eksterne prosjekter | 0,0 |
Skattefunn: Fjerne
ordningen om maksimal timesats på 500 kr | 0,0 |
Skattefunn: Fjerne
begrensningen på antall timer egne ansatte kan godskrive ordningen | 0,0 |
Gå mot Regjeringens
innstramminger i fritaksmetoden | - 225,0 |
Halv arbeidsgiveravgift, nye
lærlinger fra 1. juli 2009 | - 45,0 |
Sum endringer,
næringsbeskatning | - 1 195,0 |
| |
Økt autodieselavgift 10 øre
literen | 200,0 |
Øke grunnavgiften
i fyringsolje med 10 øre literen | 120,0 |
Oppheve redusert
sats i grunnavgift for fyringsolje for treforedlings-industri og
pigmentindustri | 60,0 |
Økt CO2-avgift
på mineralske produkter med 15 øre literen | 900,0 |
Avvikle ordningen
med gratis utslippskvoter av CO2 og pålegge utslippene CO2-avgift | 1 200,0 |
Økt CO2-avgift
på innenlands flytransport 25 øre literen | 100,0 |
Økt CO2-avgift på sokkelen
10 øre pr. tonn | 111,0 |
Sum endringer,
økte miljøavgifter | 2 691,0 |
| |
Lav mva.-sats
frukt og grønt | - 600,0 |
Full mva.-sats
på brus og sterkt sukkerholdige drikkevarer | 710,0 |
Øke matmomsen
med ett prosentpoeng | 550,0 |
Gå imot Regjeringens
forslag om økt avgift på alkoholfrie drikkevarer | - 550,0 |
Økte tobakksavgifter
med 5 pst. | 195,0 |
Økt trygdeavgift AFP, fra 3
til 5,4 pst. | 95,0 |
Sum øvrige
skatte- og avgiftsendringer | 400,0 |
| |
SUM TOTALT
SKATTE- OG AVGIFTSOPPLEGGET 2009 | - 876,0 |
I kapittel 2 i proposisjonen omtales Regjeringens forslag
til endringer i direkte skatter samt avgifter til folketrygden.
Alle skattepliktige, både personer og selskap,
ilegges en flat skatt på 28 pst. på alminnelig inntekt. Grunnlaget
for skatt på alminnelig inntekt for personer består av alle typer
skattepliktige inntekter fratrukket standardfradrag og fradragsberettigede
utgifter som gjeldsrenter mv. Det vil si at bl.a. minstefradrag
i lønns- og pensjonsinntekt og personfradrag trekkes fra ved beregning
av alminnelig inntekt. Alminnelig inntekt for selskap er skattepliktig
overskudd. Skatten på alminnelig inntekt for personer anslås til
om lag 214 mrd. kroner i 2008, mens skatt på overskudd i selskap
utenom petroleumssektoren anslås til om lag 65 mrd. kroner, jf.
tabell 1.5 i proposisjonen.
Personinntekt er grunnlaget for toppskatt og trygdeavgift
og beregnes kun for personlige skattytere. Personinntekten omfatter
inntekt fra arbeid og pensjon uten fradrag av noen art. Selvstendig
næringsdrivende (enkeltpersonforetak) skattlegges etter skjermingsmetoden.
Den uskjermede delen av inntekten beskattes som personinntekt. Trygdeavgiften
i 2008 er 3 pst. for pensjonsinntekter, 7,8 pst. for lønnsinntekter og
næringsinntekter fra primærnæringer og 11 pst. for andre næringsinntekter.
Toppskatten i 2008 er 9 pst. i trinn 1 og 12 pst. i trinn 2. Inntektene
fra trygdeavgiften anslås til om lag 84 mrd. kroner, mens inntektene
fra toppskatten anslås til om lag 18 mrd. kroner i 2008.
Progresjonen i inntektsbeskatningen er ivaretatt gjennom
bunnfradrag (personfradrag, særskilt fradrag i arbeidsinntekt og
minstefradrag) og toppskatt. Dette innebærer at skattytere med høy personinntekt
normalt betaler forholdsvis mer i inntektsskatt enn personer med
lav personinntekt.
Skattytere med forsørgeransvar for ektefelle samt
enslige forsørgere skattlegges i klasse 2 og får dermed dobbelt
personfradrag.
Formuesskatten er en del av den samlede skattleggingen
av kapital. Alle personlige skattytere er skattepliktige for nettoformue
over 350 000 kroner i 2008. Ektefeller betaler formuesskatt dersom
deres samlede nettoformue overstiger 700 000 kroner. Inntektene
fra formuesskatten anslås til om lag 12 mrd. kroner for personlige skattytere
i 2008.
Som hovedregel betales det arbeidsgiveravgift av
lønn og annen godtgjørelse til ansatte. I 2008 anslås inntektene
fra arbeidsgiveravgiften til om lag 123 mrd. kroner.
Petroleumssektoren skattlegges etter særskilte regler.
Samlede skatter og avgifter fra petroleumssektoren anslås til om
lag 275 mrd. kroner i 2008.
Kommunene har anledning til å ilegge eiendomsskatt
på boliger, fritidseiendommer, forretningsbygg, industribygg, lager
og grunn (tomter mv.). Samlet proveny fra eiendomsskatten anslås
til om lag 5,7 mrd. kroner i 2008.
Samlede direkte skatter utgjør anslagsvis 820 mrd.
kroner i 2008, eller om lag 74 pst. av de samlede skatte- og avgiftsinntektene.
Figur 2.1 i proposisjonen viser fordelingen
av ulike skattearter som andel av samlede direkte skatter. Figuren
viser at om lag 42 pst. av alle direkte skatter er skatt på bedrifter
og petroleumsvirksomhet, 28 pst. er inntektsskatt på personer inkludert
toppskatt, mens trygde- og arbeidsgiveravgift utgjør om lag 25 pst.
Formues- og eiendomsskatt utgjør om lag 2 pst. av samlede direkte
skatter. Andre direkte skatter utgjør om lag 3 pst. av de samlede
direkte skattene.
Tabell 2.1 i proposisjonen viser forslagene
til skattesatser og beløpsgrenser for 2009. Tabellen viser også
reglene for 2008 og endringene i pst. fra 2008 til 2009. Ved lønnsjustering
fra 2008 til 2009 blir de generelle fradragene og beløpsgrensene
avrundet. Oppjusteringen kan derfor avvike noe fra den anslåtte
lønnsveksten på 5 pst., jf. tabell 2.1 i proposisjonen. For øvrig
vises til utkast til skattevedtak i denne proposisjonen.
Komiteen viser til
tabell 4.1 nedenfor.
Tabell 4.1 Oversikt over forslag til skattesatser og
beløpsgrenser mv. for 2009
| St.prp. nr. 1 (2008-2009) | A, SV, Sp | FrP | H | KrF | V |
| | | | | | |
Skatt på alminnelig inntekt | | | | | | |
Personer1 | 28,0
pst. | 28,0 pst. | 28,0 pst. | 28,0 pst. | 28,0 pst. | 28,0 pst. |
Bedrifter | 28,0
pst. | 28,0 pst. | 28,0 pst. | 28,0 pst. | 28,0 pst. | 28,0 pst. |
| | | | | | |
Toppskatt | | | | | | |
Trinn
1 | | | | | | |
Innslagspunkt | 441 000
kr | 441 000 kr | 500 000 kr | 455 000 kr | 441 000 kr | 455 000 kr |
Sats2 | 9,0
pst. | 9,0 pst. | 9,0 pst. | 9,0 pst. | 9,0 pst. | 9,0 pst. |
Trinn 2 | | | | | | |
Innslagspunkt | 716 600
kr | 716 600 kr | 716 600 kr | 716 600 kr | 716 600 kr | 716 600 kr |
Sats | 12,0
pst. | 12,0 pst. | 12,0 pst. | 12,0 pst. | 12,0 pst. | 12,0 pst. |
| | | | | | |
Trygdeavgift | | | | | | |
Nedre grense for
å betale trygdeavgift | 39
600 kr | 39 600 kr | 69 600 kr | 39 600 kr | 49 600 kr | 39 600 kr |
Opptrappingssats | 25,0
pst. | 25,0 pst. | 25,0 pst. | 25,0 pst. | 25,0 pst. | 25,0 pst. |
Sats | | | | | | |
Lønnsinntekt | 7,8
pst. | 7,8 pst. | 7,8 pst. | 7,8 pst. | 7,8 pst. | 7,8 pst. |
Primærnæringsinntekt | 7,8
pst. | 7,8 pst. | 7,8 pst. | 7,8 pst. | 7,8 pst. | 7,8 pst. |
Annen næringsinntekt | 11,0
pst. | 11,0 pst. | 11,0 pst. | 11,0 pst. | 11,0 pst. | 11,0 pst. |
Pensjonsinntekt
mv. | 3,0
pst. | 3,0 pst. | 3,0 pst. | 3,0 pst. | 3,0 pst. | 3,0 pst. |
| | | | | | |
Arbeidsgiveravgift | | | | | | |
Sone I | 14,1 pst. | 14,1 pst. | 14,1 pst. | 14,1 pst. Halv arbeidsgiveravgift
for nye lærlinger fra 1.7. 2009 | 14,1 pst. 10,6 pst. for lærlinger
fra 1.1. 2009 | 14,1 pst. Halv arbeidsgiveravgift
for nye lærlinger fra
1.7. 2009 |
Sone Ia3 | 14,1
pst. | 14,1 pst. | 14,1 pst. | 14,1 pst. Halv
arbeidsgiveravgift
for nye
lærlinger fra 1.7. 2009 | 14,1 pst. 10,6
pst. for lærlinger
fra
1.1. 2009 | 14,1 pst. Halv arbeidsgiveravgift
for nye
lærlinger fra
1.7. 2009 |
Sone II | 10,6
pst. | 10,6 pst. | 10,6 pst. | 10,6 pst. Halv
arbeidsgiveravgift
for nye
lærlinger fra 1.7. 2009 | 10,6 pst. 7,95
pst. for
lærlinger
fra
1.1. 2009 | 10,6 pst. Halv arbeidsgiveravgift
for nye
lærlinger fra 1.7. 2009 |
Sone III | 6,4
pst. | 6,4 pst. | 6,4 pst. | 6,4 pst. Halv
arbeidsgiveravgift
for nye
lærlinger fra 1.7. 2009 | 6,4 pst. 4,8
pst. for lærlinger
fra
1.1. 2009 | 6,4 pst. Halv arbeidsgiveravgift
for nye
lærlinger fra 1.7. 2009 |
Sone IV | 5,1
pst. | 5,1 pst. | 5,1 pst. | 5,1 pst. Halv
arbeidsgiveravgift
for nye
lærlinger fra 1.7. 2009 | 5,1 pst. 3,83
pst.
for
lærlinger
fra
1.1. 2009 | 5,1 pst. Halv arbeidsgiveravgift
for nye
lærlinger fra 1.7. 2009 |
Sone IVa | 7,9
pst. | 7,9 pst. | 7,9 pst. | 7,9 pst. Halv
arbeidsgiveravgift
for nye
lærlinger fra 1.7. 2009 | 7,9 pst. 5,93
pst. for
lærlinger
fra
1.1. 2009 | 7,9 pst. Halv arbeidsgiveravgift
for nye
lærlinger fra
1.7. 2009 |
Sone V | 0,0
pst. | 0,0 pst. | 0,0 pst. | 0,0 pst. | 0,0 pst. | 0,0 pst. |
| | | | | | |
Maksimale
effektive
marginale skattesatser | | | | | | |
Lønnsinntekt,
ekskl. arbeidsgiveravgift | 47,8
pst. | 47,8 pst. | 47,8 pst. | 47,8 pst. | 47,8 pst. | 47,8 pst. |
Lønnsinntekt,
inkl. arbeidsgiveravgift | 54,3
pst. | 54,3 pst. | 54,3 pst. | 54,3 pst. | 54,3 pst. | 54,3 pst. |
Pensjonsinntekt | 43,0
pst. | 43,0 pst. | 43,0 pst. | 43,0 pst. | 43,0 pst. | 43,0 pst. |
Primærnæringsinntekt | 47,8
pst. | 47,8 pst. | 47,8 pst. | 47,8 pst. | 47,8 pst. | 47,8 pst. |
Annen næringsinntekt | 51,0
pst. | 51,0 pst. | 51,0 pst. | 51,0 pst. | 51,0 pst. | 51,0 pst. |
Utbytte og uttak4 | 48,2
pst. | 48,2 pst. | 48,2 pst. | 48,2 pst. | 48,2 pst. | 48,2 pst. |
| | | | | | |
Personfradrag | | | | | | |
Klasse 1 | 40
800 kr | 40 800 kr | 47 000 kr | 40 800 kr | 40 800 kr | 40 800 kr |
Klasse 25 | 81
600 kr | 81 600 kr | 94 000 kr | 81 600 kr | 81 600 kr | 81 600 kr |
| | | | | | |
Minstefradrag
i
lønnsinntekt | | | | | | |
Sats | 36,0 pst. | 36,0 pst. | 36,0 pst. | 36,0 pst. | 36,0 pst. | 36,0 pst. |
Nedre grense | 4
000 kr | 4 000 kr | 4 000 kr | 4 000 kr | 4 000 kr | 4 000 kr |
Øvre grense6 | 70
350 kr | 70 350 kr | 82 000 kr | 73 850 kr | 70 350 kr | 71 350 kr |
| | | | | | |
Minstefradrag
i
pensjonsinntekt | | | | | | |
Sats | 26,0
pst. | 26,0 pst. | 36 pst. | 26,0 pst. | 26,0 pst. | 26,0 pst. |
Nedre grense | 4
000 kr | 4 000 kr | 4 000 kr | 4 000 kr | 4 000 kr | 4 000 kr |
Øvre grense | 58
900 kr | 58 900 kr | 72 000 kr | 58 900 kr | 58 900 kr | 58 900 kr |
| | | | | | |
Særskilt
fradrag i arbeidsinntekt7 | 31
800 kr | 31 800 kr | 31 800 kr | 31 800 kr | 31 800 kr | 31 800 kr |
| | | | | | |
Særfradrag
for alder og uførhet mv. | 19
368 kr | 19 368 kr | 20 376 kr | 20 376 kr | 19 368 kr | 19 368 kr |
| | | | | | |
Skattebegrensningsregelen
for pensjonister8 | | | | | | |
Avtrappingssats | 55,0
pst. | 55,0 pst. | 55,0 pst. | 55,0 pst. | 55,0 pst. | 55,0 pst. |
Skattefri nettoinntekt | | | | 5,1 pst. | | |
Enslig | 109
850 kr | 109 850 kr | 109 850 kr | 109 850 kr | 109 850 kr | 109 850 kr |
Ektepar | 198
150 kr | 198 150 kr | 198 150 kr | 198 150 kr | 198 150 kr | 198 150 kr |
Formuestillegget | | | | | | |
Sats | 1,5
pst. | 1,5 pst. | 1,5 pst. | 1,5 pst. | 1,5 pst. | 1,5 pst. |
Grense | 200
000 kr | 200 000 kr | 200 000 kr | 200 000 kr | 200 000 kr | 200 000 kr |
| | | | | | |
Særskilt
fradrag i Finnmark og Nord-Troms | | | | | | |
Klasse 1 | 15
000 kr | 15 000 kr | 15 000 kr | 15 000 kr | 15 000 kr | 15 000 kr |
Klasse 2 | 30
000 kr | 30 000 kr | 30 000 kr | 30 000 kr | 30 000 kr | 30 000 kr |
| | | | | | |
Sjømannsfradraget | | | | | | |
Sats | 30,0
pst. | 30,0 pst. | 30,0 pst. | 30,0 pst. | 30,0 pst. | 30,0 pst. |
Øvre grense | 80
000 kr | 80 000 kr | 80 000 kr | 80 000 kr | 80 000 kr | 80 000 kr |
| | | | | | |
Fiskerfradraget | | | | | | |
Sats | 30,0
pst. | 30,0 pst. | 30,0 pst. | 30,0 pst. | 30,0 pst. | 30,0 pst. |
Øvre grense | 150
000 kr | 150 000 kr | 150 000 kr | 150 000 kr | 150 000 kr | 150 000 kr |
| | | | | | |
Særskilt
fradrag i næringsinntekt for
jordbruk mv. | | | | | | |
Inntektsuavhengig
fradrag | 54
200 kr | 54 200 kr | 54 200 kr | 54 200 kr | 54 200 kr | 54 200 kr |
Sats utover inntektsuavhengig
fradrag | 32,0
pst. | 32,0 pst. | 32,0 pst. | 32,0 pst. | 32,0 pst. | 32,0 pst. |
Maksimalt samlet
fradrag | 142
000 kr | 142 000 kr | 142 000 kr | 142 000 kr | 142 000 kr | 142 000 kr |
| | | | | | |
Særfradrag
for store sykdomsutgifter | | | | | | |
Nedre grense | 9
180 kr | 9 180 kr | Sannsynliggjøring
av 6 120 kr gir fradrag 9 180 kr. | 9 180 kr | 9 180 kr | 9 180 kr |
| | | | | | |
Maksimalt
årlig fradrag for innbetaling til individuell pensjonsordning | 15 000
kr | 15 000 kr | 15 000 kr | 40 000 kr | 15 000 kr | 40 000 kr |
| | | | | | |
Fradrag
for reiser mellom hjem og arbeid | | | | | | |
Sats, kroner pr.
km | 1,50
kr | 1,50 kr | 1,50 kr | 1,50 kr | 1,50 kr | 1,50 kr |
Nedre grense for
fradraget | 13
700 kr | 13 700 kr | 13 700 kr | 13 700 kr | 13 700 kr | 13 700 kr |
| | | | | | |
Maksimalt
fradrag for gaver til frivillige
organisasjoner | 12
000 kr | 12 000 kr | 12 000 kr | 15 000 kr | 12 000 kr | 15 000 kr |
| | | | | | |
Maksimalt
fradrag for innbetalt fagforeningskontingent mv. | 3
600 kr | 3 600 kr | 3 600 kr | 1 800 kr | 3 600 kr | 1 800 kr |
| | | | | | |
Boligsparing
for ungdom under 34 år (BSU) | | | | | | |
Sats for skattefradrag | 20,0
pst. | 20,0 pst. | 20,0 pst. | 28,0 pst. | 20,0 pst. | 28,0 pst. |
Maksimalt årlig
sparebeløp | 20
000 kr | 20 000 kr | 20 000 kr | 20 000 kr | 20 000 kr | 20 000 kr |
Maksimalt samlet
sparebeløp i ordningen | 150
000 kr | 150 000 kr | 150 000 kr | 200 000 kr | 200 000 kr | 200 000 kr |
| | | | | | |
Foreldrefradrag
for
legitimerte utgifter til pass og stell av barn | | | | | | |
Øvre grense | | | | | | |
Ett barn | 25
000 kr | 25 000 kr | 25 000 kr | 25 000 kr | 25 000 kr | 20 000 kr |
Tillegg pr. barn
utover det første | 15
000 kr | 15 000 kr | 15 000 kr | 15 000 kr | 15 000 kr | 20 000 kr |
| | | | | | |
Formuesskatt9 | | | | | | |
Kommune | | | | | | |
Innslagspunkt | 470 000
kr | 470 000 kr | 750 000 kr | 470 000 kr | 470 000 kr | 500 000 kr |
Sats | 0,7
pst. | 0,7 pst. | 0,7 pst. | 0,7 pst. | 0,7 pst. | 0,7 pst. |
Stat | | | | | | |
Innslagspunkt | 470 000
kr | 470 000 kr | 750 000 kr | 470 000 kr | 470 000 kr | 500 000 kr |
Sats | 0,4
pst. | 0,4 pst. | 0,4 pst. | 0,4 pst. | 0,4 pst. | 0,4 pst. |
| | | | | | |
Arveavgift | | | Oppheves | Oppheves | | |
Innslagspunkt | | | | | | |
Trinn 1 | 470 000
kr | 470 000 kr | Utgår | Utgår | 470 000 kr | Utgår |
Trinn 2 | 800 000 kr | 800 000 kr | Utgår | Utgår | 800 000 kr | Utgår |
Satser | | | | | | |
Barn
og foreldre | | | | | | |
Trinn 1 … | 6
pst. | 6 pst. | Utgår | Utgår | 6 pst. | Utgår |
Trinn 2 … | 10
pst. | 10 pst. | Utgår | Utgår | 10 pst. | Utgår |
Andre
mottakere | | | | | | |
Trinn 1 … | 8
pst. | 8 pst. | Utgår | Utgår | 8 pst. | Utgår |
Trinn 2 … | 15
pst. | 15 pst. | Utgår | Utgår | 15 pst. | Utgår |
Aksjerabatt10
… | 40
pst. | 40 pst. | Utgår | Utgår | 40 pst. | Utgår |
| | | | | | |
Lønnsfradraget
i skjermingsmetoden for
enkeltpersonforetak | 15,0
pst. | 15,0 pst. | 15,0 pst. | 15,0 pst. | 15,0 pst. | 15,0 pst. |
| | | | | | |
Avskrivningssatser | | | | | | |
Saldogruppe a
(kontormaskiner o.l.) | 30
pst. | 30 pst. | 30 pst. | 30 pst. | 30 pst. | 30 pst. |
Saldogruppe b
(ervervet forretningsverdi) | 20
pst. | 20 pst. | 20 pst. | 20 pst. | 20 pst. | 20 pst. |
Saldogruppe c
(vogntog, lastebiler, busser, varebiler mv.) | 20
pst. | 20 pst. | 20 pst. | 20 pst. | 22 pst. | 20 pst. |
Saldogruppe d
(personbiler, maskiner og inventar mv.) | 20
pst. | 20 pst. | 25 pst. | 25 pst. | 22 pst. | 23 pst. |
Saldogruppe e
(skip,
fartøyer, rigger mv.) | 14
pst. | 14 pst. | 14 pst. | 14 pst. | 16 pst. | 14 pst. 20 pst. for fiskefartøy |
Saldogruppe f
(fly,
helikopter) | 12
pst. | 12 pst. | 12 pst. | 12 pst. | 12 pst. | 12 pst. |
Saldogruppe g
(anlegg for overføring og distribusjon av el. kraft og elektroteknisk
utrustning i kraftforetak) | 5
pst. | 5 pst. | 5 pst. | 5 pst. | 5 pst. | 5 pst. |
Saldogruppe h
(bygg og anlegg, hoteller mv.)11 | 4
(8) pst. | 4 (8) pst. | 4 (8) pst. | 4 (8) pst. | 4 (8) pst. 6
pst. for driftsbygninger i land- bruket | 4 (8) pst. |
Saldogruppe i
(forretningsbygg) | 2
pst. | 2 pst. | 2 pst. | 2 pst. | 2 pst. | 2 pst. |
Saldogruppe j (tekniske installasjoner
i forretningsbygg og andre næringsbygg) | 10 pst. | 10 pst. | 10 pst. | 10 pst. | 10 pst. | 10 pst. |
1 For skattytere i Nord-Troms og Finnmark er satsen 24,5 pst.
2 For skattytere i Nord-Troms og Finnmark er satsen 7 pst. i
trinn 1.
3 Sone Ia skal betale arbeidsgiveravgift med sats på 10,6 pst.
inntil differansen mellom det foretaket faktisk betaler i arbeidsgiveravgift
og det foretaket ville ha betalt i arbeidsgiveravgift med en sats
på 14,1 pst., er lik fribeløpet. I 2008 er fribeløpet 530 000 kroner
pr. foretak. For veitransporttilak i sone Ia er fribeløpet kr 265 000.
4 Inkludert 28 pst selskapsskatt
5 Skattytere med forsørgeransvar for ektefeller samt enslige
forsørgere skattlegges i klasse 2
6 Summen av minstefradrag for lønns- og pensjonsinntekt begrenses
til øvre grense i minstefradraget for lønnsinntekt, dvs. 70 350
kroner i 2009.
7 Skattyter med lønnsinntekt får det høyeste av sum minstefradrag
for lønns- og pensjonsinntekt og særskilt fradrag i arbeidsinntekt.
8 Skattebegrensningsregelen gjelder også enslige forsørgere,
men kun dersom disse mottar overgangsstønad
9 Innslagspunktene er for enslige skatteytere. For ektefeller,
som lignes under ett for felles formue, er innslagspunktene det
dobbelte av hva tabellen viser.
10 Rabatten gjelder ikke-børsnoterte aksjer og andeler i ansvarlige
selskap og komandittselskap. Rabatten begrenses fra 2009 til et arveavgiftsgrunnlag
for slike aksjer og andeler på 10 mill. kroner per mottaker.
11 Bygninger med en enkel konstruksjon og som antas å ha en
kommersiell levealder på under 20 år, kan avskrives med 8 pst.
I 2008 betales det 9 pst. toppskatt på personinntekter
(arbeids- og pensjonsinntekter) i intervallet 420 000 til 682 500
kroner (trinn 1) og 12 pst. toppskatt på personinntekter over 682 500
kroner (trinn 2).
Satsene i toppskatten ble redusert i 2006 som
et ledd i skattereformen. Målet var å få en mer lik skatt på aksjeinntekter
og arbeidsinntekter, slik at det ikke lenger skulle være like lønnsomt
å drive skattetilpasning med sikte på å få arbeidsinntekter skattlagt
som aksjeinntekter. Etter at delingsmodellen er erstattet med skjermingsmetoden,
er det ingen formelle begrensninger når det gjelder å ta arbeidsinntekt
ut som aksjeinntekt. For å unngå endringer som øker den skattemessige
forskjellsbehandlingen av arbeids- og kapitalinntekter, og dermed
incentivene til å drive skattetilpasning, foreslår Regjeringen å
holde satsene og innslagspunktene i toppskatten reelt uendret. Det
innebærer at innslagspunktene justeres med anslått lønnsvekst til
441 000 kroner i trinn 1 og 716 600 kroner i trinn 2.
Det vises til forslag til § 3-1 i Stortingets
skattevedtak for inntektsåret 2009.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre,
slutter seg til Regjeringens forslag til Stortingets skattevedtak
for inntektsåret 2009 § 3-1.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at innslagspunktet for toppskatt i trinn 1 er foreslått økt
fra 420 000 kroner til 441 000 kroner i klasse 1. Da dette bare
er en lønnsvekstjustering vil situasjonen fortsatt være at mange
med helt vanlige lønninger må betale toppskatt. Disse medlemmer foreslår
derfor at innslagspunktet i trinn 1 økes til 500 000 kroner. En
slik oppjustering vil medføre at overtidsskatten for svært mange
vil bli redusert og at anslagsvis 240 000 skattytere slipper toppskatt
i forhold til Regjeringen sitt opplegg.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag
til skattevedtak for inntektsåret 2009 kapittel 3 med følgende endringer:
§ 3-1 første og annet ledd skal lyde:
§ 3-1 Toppskatt
Personlig skattyter skal av personinntekt fastsatt etter
skatteloven kapittel 12, svare toppskatt til staten med 9 pst. for
den delen av inntekten som overstiger 500 000 kroner, og med 12
pst. for den delen av inntekten som overstiger 716 600 kroner i
klasse 0, 1 og 2.
Personlig skattyter i en kommune i Finnmark, eller
i kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy
og Storfjord i Troms fylke, skal likevel bare svare toppskatt til staten
av inntekt som nevnt i første ledd med 7 pst. av den inntekten som
overstiger 500 000 kroner, og med 12 pst. for den delen av inntekten som
overstiger 716 600 kroner i klasse 0, 1 og 2."
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre viser til at innslagspunktet for toppskatt i
trinn 1 er foreslått lønnsjustert i år, men at dette tidligere (2006)
har vært underregulert av Regjeringen. Disse medlemmer viser til
at dersom innslagspunktet skulle vært regulert i tråd med lønnsjusteringen
i hele Regjeringens regjeringsperiode skulle innslagspunktet vært
på 455 000 kroner for toppskatt i trinn 1.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag
til skattevedtak for inntektsåret 2009 kapittel 3 med følgende endringer:
§ 3-1 første og annet ledd skal lyde:
§ 3-1 Toppskatt
Personlig skattyter skal av personinntekt fastsatt etter
skatteloven kapittel 12, svare toppskatt til staten med 9 pst. for
den delen av inntekten som overstiger 455 000 kroner, og med 12
pst. for den delen av inntekten som overstiger 716 600 kroner i
klasse 0, 1 og 2.
Personlig skattyter i en kommune i Finnmark, eller
i kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy
og Storfjord i Troms fylke, skal likevel bare svare toppskatt til staten
av inntekt som nevnt i første ledd med 7 pst. av den inntekten som
overstiger 455 000 kroner, og med 12 pst. for den delen av inntekten som
overstiger 716 600 kroner i klasse 0, 1 og 2."
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Regjeringen bare har foretatt en lønnsvekstjustering av grensen
for toppskatt i trinn 1. Disse medlemmer viser til
at det er viktig å redusere skattene for å få flere til å arbeide
og flere til å arbeide mer. Det øker veksten, gir økte skatteinntekter
tilbake til staten og sikrer velferden. I den forestående nedgangskonjunktur
med et for høyt rentenivå er lettelser i personbeskatningen også
et effektivt virkemiddel til å øke folks egne muligheter til å skape
større trygghet for eget hus og hjem, i tillegg til at det kan bidra til
å øke kjøpekraften og slik dempe noe av den forestående nedgangen
i veksten.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Venstres hovedmål om et skatte- og avgiftssystem som innebærer
mer skatt på forbruk og helse- og miljøskadelig adferd og mindre
skatt på arbeid og investeringer i næringsliv og arbeidsplasser. Dette
medlem viser i den forbindelse til merknader i denne innstilling
punkt 4.2.2 hvor det framgår at Venstre omprioriterer om lag 6 mrd.
kroner i skatte- og avgiftsopplegget for 2009, med en samlet skatte-
og avgiftslette på 876 mill. kroner.
Bunnfradragene bidrar til en progressiv inntektsbeskatning
ved at de reduserer gjennomsnittsskatten relativt mer for lave inntekter
enn for høye inntekter. Dagens inntektsskattesystem har to generelle
bunnfradrag: minstefradraget og personfradraget. Regjeringen foreslår
at disse fradragene holdes reelt uendret i 2009, dvs. at de justeres
med anslått lønnsvekst.
Minstefradraget fastsettes som en andel av inntekten
med en øvre og nedre grense. Det skilles mellom minstefradrag for
lønnsinntekt og minstefradrag for pensjonsinntekt. For lønnsinntekt
er satsen 36 pst. og øvre grense 67 000 kroner i 2008. Den nedre
grensen er det såkalte lønnsfradraget, som er 31 800 kroner i 2008.
Minstefradraget for pensjonsinntekt er noe lavere
enn minstefradraget for lønnsinntekt. I 2008 er satsen 26 pst.,
nedre grense 4 000 kroner og øvre grense 56 100 kroner.
Minstefradraget for lønnsinntekter og minstefradraget
for pensjonsinntekter samordnes for skattytere som har både lønns-
og pensjonsinntekter, slik at samlet fradrag ikke kan overstige
øvre grense i minstefradraget for lønnsinntekter, dvs. 67 000 kroner
i 2008.
Regjeringen foreslår at satsene i minstefradraget holdes
uendret, og at de øvre grensene i minstefradraget oppjusteres med
anslått lønnsvekst til 70 350 kroner for lønnsinntekt og til 58 900
kroner for pensjonsinntekt. Det foreslås å holde lønnsfradraget
på 31 800 kroner nominelt uendret fra 2008 til 2009. Det vil da
normalt lønne seg for skattytere med under om lag 88 300 kroner
i lønnsinntekt å benytte lønnsfradraget i stedet for minstefradraget
for lønnsinntekter.
Det vises til forslag til § 6-1 i Stortingets
skattevedtak for inntektsåret 2009.
Personfradraget er et generelt bunnfradrag i alminnelig
inntekt, det vil si at det gis i alle inntekter (lønns-, pensjons-,
kapital- og næringsinntekter). Enslige forsørgere og ektepar der
den ene ektefellen er hjemmeværende eller har lav arbeidsinntekt,
skattlegges i klasse 2 og får dermed dobbelt personfradrag. Ektepar
som lignes i klasse 2, regnes som én skattyter. I 2006 ble om lag
6 pst. av personlige skattytere lignet i klasse 2. Av disse var
om lag 55 pst. enslige forsørgere. Regjeringen foreslår at personfradragene
oppjusteres med anslått lønnsvekst til 40 800 kroner i klasse 1
og 81 600 kroner i klasse 2.
Det vises til forslag til § 6-3 i Stortingets
skattevedtak for inntektsåret 2009.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til
Regjeringens forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret
2009 §§ 6-3.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre,
slutter seg til Regjeringens forslag til Stortingets skattevedtak
for inntektsåret 2009 §§ 6-1.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
også svært misfornøyd med de foreslåtte skattelettelsene for lønnsmottakere med
inntekt under 441 000 kroner. Det viktigste med profilen i Fremskrittspartiets
opplegg for inntektsskatt i år 2009 er innføring av høyere personfradrag
og minstefradrag enn det Regjeringen har foreslått. Dette har størst
effekt for lavere og middels inntekter. Derfor foreslår Fremskrittspartiet
at personfradraget blir ytterligere øket fra 40 800 kroner til 47 000
kroner i klasse I og fra 81 600 kroner til 94 000 kroner i klasse
II. Disse medlemmer foreslår videre at maks minstefradrag
økes fra 70 350 kroner til 82 000 kroner. Disse forslagene er skritt
i retning av vesentlig høyere bunnfradrag enn det vi har i dag.
Forslagene gir et bunnfradrag som ved maksimal uttelling utgjør
129 000 kroner i klasse I.
Disse medlemmer mener det er
rettferdig og selvsagt at folk flest skal beholde en større del
av egne inntekter. Skattelettelser bidrar også til at skattyterne
får økt kjøpekraft uten å måtte kreve store brutto lønnstillegg.
Dette vil igjen legge grunnlaget for økt økonomisk vekst.
Disse medlemmer foreslår også
heving av frikortgrensen til 70 000 kroner. Disse medlemmer viser
til i forslag om endring av folketrygdloven § 23-3 i Innst. O. nr.
1 (2008–2009).
Disse medlemmer viser til forslag
om endring av skatteloven § 6-32 i Innst. O. nr. 1 (2008–2009) og
fremmer følgende forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag
til skattevedtak for inntektsåret 2009 kapittel 6 med følgende endringer:
I
§ 6-1 første og annet ledd skal lyde:
§ 6-1 Minstefradrag
Minstefradrag i lønnsinntekt mv. etter skatteloven
§ 6-32 første ledd bokstav a skal ikke settes lavere enn 31 800
kroner, og ikke settes høyere enn 82 000 kroner.
Minstefradrag i pensjonsinntekt etter skatteloven
§ 6-32 første ledd bokstav b skal ikke settes lavere enn 4 000 kroner,
og ikke høyere enn 72 000 kroner.
II
§ 6-3 skal lyde:
§ 6-3 Personfradrag
Fradrag etter skatteloven § 15-4 er 47 000 kroner
i klasse 1 og 94 000 kroner i klasse 2."
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at det er viktig å redusere skattene på lønnsinntekt for å få
flere til å arbeide og flere til å arbeide mer. I den forestående
økonomiske nedgangstid med for høyt rentenivå, er lettelser i personbeskatningen
også et effektivt virkemiddel for å øke folks egne muligheter til
å skape større trygghet for hus og hjem, i tillegg til at det kan
bidra til å øke kjøpekraften og slik dempe noe av den kommende nedgangen
i veksten. Disse medlemmer vil derfor øke minstefradraget
med 3 500 kroner for alle med lønnsinntekt. Viser til merknader
under kapittel 4.2.2 i denne innstilling og fremmer følgende forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag
til skattevedtak for inntektsåret 2009 kapittel 6 med følgende endringer:
§ 6-1 skal lyde:
§ 6-1 Minstefradrag
Minstefradrag i lønnsinntekt mv. etter skatteloven
§ 6-32 første ledd bokstav a skal ikke settes lavere enn 31 800
kroner og ikke settes høyere enn 73 850 kroner."
Komiteens medlem fraKristelig
Folkeparti viser til det kan være flere gode grunner til å
vurdere om fradrags- og klasseinndelingsreglene i sterkere grad
bør tilgodeses personer i eninntektshusholdninger, og da i særlig
grad personer som samtidig betaler barnebidrag og har delt omsorg
for egne barn.
Dette medlem vil derfor fremme
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen utrede og fremme forslag
i RNB 2009 om at personer som betaler barnebidrag kan lignes i skatteklasse
2."
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Venstres hovedmål om et skatte- og avgiftssystem som innebærer
mer skatt på forbruk og helse- og miljøskadelig adferd og mindre
skatt på arbeid og investeringer i næringsliv og arbeidsplasser. Dette
medlem viser i den forbindelse til merknader i denne innstilling
punkt 4.2.2 hvor det framgår at Venstre omprioriterer om lag 6 mrd.
kroner i skatte- og avgiftsopplegget for 2009, med en samlet skatte-
og avgiftslette på 876 mill. kroner.
På denne bakgrunn foreslår dette medlem at minstefradraget
for lønnsinntekt økes med 1 000 kroner til 71 350 kroner i 2009.
Dette medlem mener også at foreldrefradraget bør
være flatt på 20 000 kroner for alle barn og ikke 25 000 kroner
for første barn og inntil 15 000 kroner for hvert ytterligere barn.
Dette favoriserer etter dette medlems syn foreldre med
få barn framfor foreldre med flere barn.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag
til skattevedtak for inntektsåret 2009 kapittel 6 med følgende endringer:
§ 6-1 skal lyde:
§ 6-1 Minstefradrag
Minstefradrag i lønnsinntekt mv. etter skatteloven
§ 6-32 første ledd bokstav a skal ikke settes lavere enn 31 800
kroner, og ikke settes høyere enn 71 350 kroner.
§ 6-2 skal lyde:
6-2 Foreldrefradrag
Fradrag beregnet etter skatteloven § 6-48 skal ikke
settes høyere enn 20 000 kroner per barn."
Pensjonister og andre personer med trygdeytelser
blir i utgangspunktet skattlagt likt med andre personlige skattytere.
Viktige unntak sikrer imidlertid at pensjonister betaler mindre
skatt enn lønnstakere med samme inntekt. For det første er trygdeavgiften
på pensjonsinntekt 3 pst., mens den er 7,8 pst. på lønnsinntekt.
For det andre får alders- og uførepensjonister et særfradrag i alminnelig
inntekt på opptil 19 368 kroner i 2008. For det tredje gjelder en
særskilt skattebegrensningsregel for pensjonister, jf. nedenfor. Tidsbegrenset
uførestønad regnes ikke som pensjon og skattlegges som lønn. Ytelsen
gir imidlertid rett til særfradrag etter reglene for uførepensjonister.
Rehabiliterings- og attføringspenger regnes heller ikke som pensjon
og skattlegges i sin helhet som lønn.
Pensjonister med midlere og lave inntekter og formuer
sikres en skattereduksjon gjennom skattebegrensningsregelen, jf.
skatteloven § 17-1. AFP-pensjonister, enslige forsørgere med overgangsstønad
og personer med alderspensjon fra folketrygden skattlegges etter
skattebegrensningsregelen dersom dette gir lavere skatt enn ordinære
skatteregler. Uførepensjonister kan skattlegges etter skattebegrensningsregelen
dersom ervervsevnen er redusert med minst 2/3. Ved utgangen av første
halvår 2008 hadde om lag 87 pst. av uførepensjonistene så lav ervervsevne.
Skattebegrensningsregelen gjelder ikke mottakere av rehabiliterings-
og attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad.
Med 2008-regler innebærer skattebegrensningsregelen
at en nettoinntekt på 104 600 kroner for enslige og 171 500 kroner
for ektepar er skattefri. Nettoinntekten beregnes som brutto lønns-, pensjons-,
nærings- og kapitalinntekt fratrukket minstefradrag og eventuelle
andre fradragsberettigede utgifter med tilknytning til erverv av inntekten.
Andre fradrag, som særfradrag, inngår ikke. I tillegg blir et formuestillegg
lagt til inntekten. I 2008 er formuestillegget 1,5 pst. av nettoformue
over 200 000 kroner. Fordelen av skattebegrensningsregelen avtrappes
ved at inntekter over skattefri nettoinntekt skattlegges med 55
pst.
Trygdeoppgjøret 2008 innebærer en stor økning i
minstepensjonen fra 1. mai 2008. Regjeringen har i tillegg forpliktet
seg til en ytterligere gradvis økning i minstepensjonen slik at
den fra 1. mai 2010 blir 2 G for enslige og 1,85 G for minstepensjonistektepar.
For 2008 sett under ett øker minstepensjonsnivået til 130 690 kroner
for enslige og til 240 648 kroner for minstepensjonistektepar. Med
gjeldende skattebegrensningsregel vil grensen for å betale skatt
i 2008 for en enslig pensjonist med kun pensjonsinntekt, og uten
fradrag utover standardfradrag eller nettoformue over 200 000 kroner,
bli 141 350 kroner. Tilsvarende grense for ektepar er 231 800 kroner.
Et minstepensjonistektepar uten andre inntekter og formue ville
derfor med gjeldende regler komme i skatteposisjon i 2008.
Regjeringen foreslår at den skattefrie nettoinntekten
for ektepar som kommer inn under skattebegrensningsregelen, økes
for 2008 fra 171 500 kroner til 181 800 kroner. Med dette vil grensen
for å betale skatt opprettholdes på vel 5 000 kroner over minstepensjonen
for minstepensjonistektepar. Det foreslås ikke endringer i den skattefrie
nettoinntekten for enslige i 2008. Grensen for å betale skatt vil
fremdeles ligge over minstepensjonsnivå for disse. Endringen anslås
å redusere provenyet med om lag 510 mill. kroner påløpt i 2008.
Det antas at hele den bokførte virkningen kommer i 2009.
Det vises for øvrig til forslag til § 6-4 i
Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2008.
Regjeringen foreslår at den skattefrie nettoinntekten
for enslige som kommer inn under skattebegrensningsregelen, justeres
med anslått lønnsvekst til 109 850 kroner i 2009. Den skattefrie
nettoinntekten for ektepar økes noe utover anslått lønnsvekst til
198 150 kroner for å sikre at grensen for å betale skatt også i
2009 blir høyere enn minstepensjonsnivået for minstepensjonistektepar.
Endringen anslås å redusere provenyet i 2009 med om lag 425 mill.
kroner påløpt og 340 mill. kroner bokført. Samlet sett vil endringen
i 2008 og 2009 gi et bokført provenytap på om lag 850 mill. kroner
i 2009.
Det vises for øvrig til forslag til § 6-4 i
Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2009.
Tabell 2.2 i proposisjonen viser minstepensjon og
grenser for skatt etter skattebegrensningsregelen for enslige alderspensjonister
og alderspensjonistektepar med gjeldende regler og forslag til endringer
for hhv. 2008 og 2009. Forslaget for 2009 innebærer at en enslig
pensjonist som kun har pensjonsinntekt, og ikke har fradrag utover
standardfradrag eller nettoformue over 200 000 kroner, kan ha en
pensjonsinntekt på om lag 148 450 kroner i 2009 uten å betale skatt.
Til sammenlikning vil en enslig lønnstaker med 148 450 kroner i
lønn betale over 26 700 kroner i skatt i 2009.
Pensjonistektepar vil med de foreslåtte grensene ikke
betale skatt dersom samlet brutto pensjonsinntekt er under om lag
267 800 kroner. Et ektepar med 267 800 kroner i samlet lønn vil
betale om lag 46 000 kroner samlet i skatt med 2009-regler. Eksemplene
forutsetter at inntekten er likt fordelt mellom ektefellene.
Figur 2.2 i proposisjonen viser beregnet skatt
på pensjonsinntekt for enslige alderspensjonister og på lønnsinntekt
for lønnstakere i klasse 1 med Regjeringens forslag til skatteregler
for 2009. Figuren illustrerer at pensjonister på alle inntektsnivåer
betaler lavere skatt enn lønnstakere. Figuren viser også hva enslige
alderspensjonister ville betalt i skatt uten skattebegrensningsregelen.
Enslige alderspensjonister (uten formue over 200 000 kroner, uten andre
inntekter enn pensjon og uten andre fradrag enn standardfradrag)
vil med Regjeringens forslag betale skatt etter ordinære regler dersom
pensjonsinntekten overstiger om lag 247 800 kroner.
Det anslås at om lag 45 pst. av pensjonister
med avtalefestet pensjon (AFP) og alderspensjon vil bli skattlagt
etter skattebegrensningsregelen i 2008. Av disse vil anslagsvis
75 pst. betale inntektsskatt, mens anslagsvis 25 pst. ikke vil betale
skatt. Om lag 50 pst. av uførepensjonistene vil bli skattlagt etter
skattebegrensningsregelen i 2008. Av disse vil anslagsvis 71 pst. betale
inntektsskatt, mens anslagsvis 29 pst. ikke vil betale skatt.
Det foreslås at særfradraget for alder og uførhet mv.
på 19 368 kroner holdes nominelt uendret fra 2008 til 2009. Pensjonister
med særfradrag får dermed en reell skatteskjerpelse på opptil om lag
270 kroner i 2009. Å holde særfradraget nominelt uendret får kun
virkning for dem som har så høy inntekt eller formue at de ikke
skattlegges etter skattebegrensningsregelen.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, slutter
seg til Regjeringens forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret
2009 § 6-4.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at særfradraget for eldre har vært underregulert i mange år. Disse
medlemmer mener at de eldre fortjener å "ta igjen det tapte"
etter lang tids underregulering og foreslår derfor at fradraget
økes med fra 19 368 kroner til 20 376 kroner.
Disse medlemmer viser til disse
medlemmers forslag om endring av skatteloven § 6-81 i Innst.
O. nr. 1 (2008–2009).
Disse medlemmer foreslår videre
at arbeidsinntekt hos pensjonister over 69 år ikke skal avkortes
mot pensjonen. Disse medlemmer er skuffet over at
Regjeringen ikke har tatt med dette årskullet i sitt forslag til
endring på dette området.
Disse medlemmer viser til disse
medlemmers forslag om endring av folketrygdloven § 19-6
i Innst. O. nr. 1 (2008–2009).
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til sine merknader i denne innstillings kapittel 2 og til sitt forslag
Innst. O. nr. 1 (2008–2009) om å øke særfradraget for alder og uførhet
med 1 000 kroner pr. år.
Regjeringen legger vekt på at formuesskatten skal
spille en sentral rolle i fordelingspolitikken. Formue gir skatteevne
og bør derfor skattlegges. Avkastning av formue er dessuten den
viktigste inntektskilden for personer med svært høye inntekter.
Regjeringen har gjort mye for å styrke formuesskattens
fordelingsegenskaper og treffsikkerhet. Fjerningen av aksjerabatten
har økt formuesskatten for de rikeste, som typisk har en stor andel
av sin formue i aksjer. Videre får flesteparten av de aller mest
formuende nedsatt formuesskatt med 80-prosentregelen. Disse har fått
økt formuesskattesatsen fra 0,6 til 0,8 pst. Samtidig er bunnfradraget
økt de senere årene, slik at mange med lave og middels formuer har fått
lavere eller ingen formuesskatt.
Det gjenstår likevel viktige svakheter ved dagens
formuesskatt. Spesielt er ligningsverdiene av fast eiendom betydelig
lavere enn markedsverdiene. Den skjeve verdsettingen svekker treffsikkerheten
og fordelingsegenskapene fordi skatten kan reduseres ved å plassere midlene
i skattegunstige formuesobjekter.
Regjeringen foreslår følgende endringer i formuesskatten:
80-prosentregelen
fjernes.
Ligningsverdiene av næringseiendom økes,
bl.a. gjennom en ny verdsettingsmetode for næringseiendom som leies
ut.
Ligningsverdiene av bolig og fritidseiendom økes
med 10 pst.
Bunnfradraget i formuesskatten økes fra 350 000
kroner til 470 000 kroner, og den laveste satsen i formuesskatten
fjernes fordi denne kun vil ha marginal betydning.
Samlet anslås disse endringene å gi en netto innstramming
i formuesskatten på om lag 1,2 mrd. kroner påløpt og 480 mill. kroner
bokført i 2009. Forslaget har gode fordelingsvirkninger. Det vises
til nærmere omtale i kapittel 5 i proposisjonen.
80-prosentregelen innebærer at formuesskatten skal
nedsettes dersom formuesskatt og skatt på alminnelig inntekt samlet
sett overstiger 80 pst. av skattyters alminnelige inntekt. Regelen
gir altså nedsatt skatt for skattytere med høy skattepliktig formue
relativt til alminnelig inntekt.
Det er i all hovedsak de mest velstående som
får redusert skatten som følge av denne særregelen. I 2006 var de
samlede nedsettelsene med 80-prosentregelen om lag 830 mill. kroner,
hvorav halvparten tilfalt de 100 mest formuende. Som nevnt ble det
strammet inn i 80-prosentregelen i 2008, blant annet ved å øke minimumssatsen
fra 0,6 pst. til 0,8 pst. av nettoformue over 1 mill. kroner. Regjeringen
foreslår nå å fjerne 80-prosentregelen fra og med 2009. Forslaget
vil først og fremst berøre dem med størst formuer. Forslaget anslås
å øke provenyet med om lag 520 mill. kroner påløpt i 2009.
Det vises for øvrig til omtale i Ot.prp. nr.
1 (2008–2009) Skatte- og avgiftsopplegget 2009 – lovendringer.
Ligningsverdien av bolig og annen fast eiendom fastsettes
når bygget er nyoppført, og settes som oftest til om lag 30 pst.
av eiendommens kostpris. I tillegg gjelder en egen regel om at ligningsverdien
ikke skal overstige 30 pst. av markedsverdien for bolig- og fritidseiendom. Ligningsverdiene
av bolig er dermed i utgangspunktet betydelig lavere enn markedsverdiene. Ligningsverdiene
endres ikke i forbindelse med omsetning, men ved generelle, prosentvise
justeringer. I perioder med prisstigning i boligmarkedet er det
nødvendig å øke ligningsverdiene jevnlig for å unngå at prisøkningen
på bolig bidrar til å øke skjevhetene i formuesskatten.
Manglende oppjustering av ligningsverdiene, kombinert
med høy vekst i boligprisene over flere år, har ført til at forskjellen
mellom ligningsverdier og markedsverdier har økt betydelig. Forholdet
mellom ligningsverdi og markedsverdi varierer dessuten mye mellom
boliger. Spesielt har dyre boliger i sentrale strøk ofte en ligningsverdi
som er svært lav i forhold til markedsverdi.
Figur 2.3 i proposisjonen viser utviklingen
i boligpriser for selveierboliger sammenliknet med ligningsverdier
fra 1996 til 2. kvartal 2008. I denne perioden har boligprisene
i gjennomsnitt økt med om lag 167 pst. Ligningsverdiene har i den
samme perioden kun blitt økt med 91 pst. Dette har ført til at det
gjennom mange år har bygget seg opp økte forskjeller mellom ligningsverdier
og reelle omsetningsverdier. Ifølge statistikk fra Statistisk sentralbyrå
(SSB) utgjorde ligningsverdiene i gjennomsnitt 20 pst. av salgssummen
for selveide boliger i 2004. Dersom en følger utviklingen i boligpriser
og justeringen av ligningsverdier tilbake til 1996, framgår det
at ligningsverdiene i gjennomsnitt utgjorde om lag 30 pst. av omsetningsverdiene
i 1996.
Selv om boligprisveksten har vært svakere det siste
året og ligningsverdiene ble økt med 10 pst. i 2008, utgjør ligningsverdiene
av bolig fortsatt kun om lag 21 pst. av markedsverdiene i gjennomsnitt.
Regjeringen foreslår at ligningsverdiene av
bolig økes med 10 pst. fra 2008 til 2009 for å kompensere for manglende
oppjusteringer i en periode med sterk prisstigning. Samtidig videreføres
sikkerhetsventilen, som vil hindre urimelige utslag i enkelttilfeller.
Ligningsverdiene av næringseiendom er i dag svært
lave, anslagsvis 20-30 pst. av markedsverdiene. Mange næringseiendommer
har imidlertid ligningsverdier vesentlig under dette. Ifølge Skattedirektoratet
er det heller ikke uvanlig med tilfeller hvor ligningsverdien mangler helt
eller er satt til én krone. Varierende prisvekst for ulike typer
næringseiendom og i ulike områder av landet har ført til at skjevheten
i formuesverdiene mellom ulike typer næringseiendom og mellom næringseiendommer
i by og land er blitt svært stor. Ligningsverdien skal maksimalt
utgjøre 80 pst. av markedsverdien (sikkerhetsventilen for næringseiendom).
Den skjeve verdsettingen av næringseiendom bidrar
til at særlig de med høye reelle formuer framstår med en langt lavere
skattemessig formue enn de har. Figur 2.4 viser fordelingen av gjennomsnittlig
bruttoformue etter bruttoinntekt med dagens verdsettingsregler for
næringseiendom for alle personer 17 år og over, samt anslått fordeling
av gjennomsnittlig bruttoformue dersom en legger til grunn anslåtte
markedsverdier av næringseiendom. Avstanden mellom søylene er et
uttrykk for størrelsen på dagens skattefavorisering i formuesskatten.
Grafene viser at denne er klart økende med inntekten. Personer med
en gjennomsnittlig bruttoinntekt på 3 mill. kroner eller mer, har
med gjeldende regler for formuesverdsetting en gjennomsnittlig skattemessig bruttoformue
på om lag 55 mill. kroner. Dersom denne formuen hadde vært verdsatt
til markedsverdier, ville disse ha en gjennomsnittlig bruttoformue
på anslagsvis 80 mill. kroner.
Dagens ligningsverdier for næringseiendom gir dermed
store muligheter til å tilpasse seg bort fra formuesskatten. For
eksempel vil en næringseiendom med markedsverdi på 100 mill. kroner og
en ligningsverdi på 25 pst. av dette, få inntil 825 000 kroner lavere
formuesskatt enn en tilsvarende investering i aksjer. For en næringseiendom
som har en ligningsverdi på 25 pst. av markedsverdien, blir den
effektive marginale formuesskattesatsen 0,275 pst. Den høyeste formelle
formuesskattesatsen er i dag 1,1 pst.
Etter Regjeringens syn er det et stort behov
for å få etablert en ny beregningsmetode for å fastsette ligningsverdier
av næringseiendom. Regjeringen foreslår en ny verdsettingsmetode
for næringseiendom som i større grad skal ta utgangspunkt i reelle
verdier. Forslaget inneholder følgende elementer:
Det innføres en forenklet verdsetting med utgangspunkt
i den kapitaliserte utleieverdien for næringseiendom som leies ut.
Den nye ligningsverdien settes til 40 pst. av den kapitaliserte
utleieverdien.
I de tilfellene næringseiendommen ikke leies
ut, økes gjeldende ligningsverdi med 60 pst.
Gjeldende maksimalgrense i sikkerhetsventilen reduseres
fra 80 pst. til 60 pst. Sikkerhetsventilen innbærer at dersom det
kan dokumenteres at ligningsverdien som andel av markedsverdien er
høyere enn maksimalgrensen, skal denne settes ned til maksimalgrensen.
Disse forslagene innebærer at gjennomsnittlig ligningsverdi
for næringseiendom anslås å øke fra om lag 25 pst. til om lag 40
pst. av markedsverdien, noe som tilsvarer en gjennomsnittlig økning
i ligningsverdien av næringseiendom på om lag 60 pst. Forslaget
vil redusere formuesskattefavoriseringen av næringseiendom vesentlig
og dermed styrke incentivene til å investere der den samfunnsøkonomiske
avkastningen er høyest. Det vil bidra til å øke den samlede avkastningen
av sparingen. Vilkårlighetene som kjennetegner dagens ligningsverdier
av næringseiendom, vil også i stor grad bli redusert. I tillegg
har forslaget svært gode fordelingsvirkninger fordi hoveddelen av
næringseiendommer eies, enten direkte eller gjennom selskap, av
dem med høye formuer og inntekter, jf. figur 2.4 i proposisjonen.
Den skjeve formuesverdsettingen av næringseiendom
kunne i prinsippet vært rettet opp ved å fastsette nye ligningsverdier
basert på en mer omfattende taksering. En slik taksering av den enkelte
næringseiendom ville imidlertid vært svært kostbar og tatt lang
tid.
Regjeringen foreslår på denne bakgrunn at det innføres
en forenklet verdsetting med utgangspunkt i kapitalisert utleieverdi,
dvs. nåverdien av den faste periodevise utleieinntekten. At formuesverdien
beregnes med utgangspunkt i en nåverdimetode, er ikke noe nytt prinsipp
i skattesystemet. Blant annet benyttes denne metoden i dag for å
fastsette ligningsverdien av skog og eiendomsskattegrunnlaget for
kraftanlegg.
For å dempe utslaget av tilfeldige eller konjunkturelle
svingninger i utleieinntekter vurderer departementet å benytte et
glidende gjennomsnitt av utleieinntekter de siste 3 årene. Det er
ikke aktuelt å benytte denne metoden i innføringsåret. Et glidende
gjennomsnitt vil medføre en gradvis økning/reduksjon i formuesverdien
dersom det ved reforhandlinger av leiekontrakter er aktuelt å sette
opp eller ned leieverdien. Et glidende gjennomsnitt for nettoinntekt
benyttes også ved fastsettelsen av eiendomsskattegrunnlaget for kraftanlegg.
I perioder med inntektsbortfall beregnes en helårig leieinntekt.
Dersom inntektsbortfallet gir uttrykk for en mer permanent lavere
inntjening, slik at denne metoden gir for høy verdi, kan eier velge
å benytte sikkerhetsventilen.
Nåverdimetoden fanger opp forskjeller mellom ulike
eiendommer mht. f.eks. anvendelse og beskaffenhet når dette reflekteres
i nivået på utleieinntekten. Beregningsmetoden vil imidlertid kunne
gi forskjellige formuesverdier avhengig av blant annet hvordan utleier
og leietaker har valgt å dele kostnader seg i mellom. Det legges derfor
opp til at det skal tas hensyn til slike kostnader sjablonmessig
gjennom en prosentvis reduksjon av brutto utleieinntekt. Dette vil
sammen med kalkulasjonsrente mv. bli fastsatt i forskrift.
Regjeringen foreslår at alle eiendommer i næringsvirksomhet
utenom kraftverk, jord- og skogbruk omfattes av den foreslåtte metoden
fra 2009, uavhengig av om eiendommen eies av selskap eller personer
direkte. Bolig- og fritidseiendom holdes i utgangspunktet utenfor
forslaget. Unntak gjelder for utleie av slike boliger i næringsvirksomhet.
Det er gjort nærmere rede for når boligutleie skal regnes som næringsvirksomhet
i Ot.prp. nr. 1 (2008–2009) Skatte- og avgiftsopplegget 2009 – lovendringer.
Det er ikke mulig å benytte en nåverditilnærming
for å fastsette formuesverdien av næringseiendommer som ikke leies
ut, men inngår som en del av eierens øvrige virksomhet. Eiendommens
avkastning inngår da som en ikke nærmere verdsatt andel av overskuddet
av eierens samlede virksomhet. For å sikre relativt stor grad av likebehandling
mellom næringseiendom med og uten leiepriser, foreslår Regjeringen
at ligningsverdiandelene for næringseiendommer uten utleieinntekter
økes fra 25 pst. til 40 pst. i gjennomsnitt, dvs. en økning av ligningsverdien på
60 pst. i 2009. Samtidig foreslås det å redusere nivået på sikkerhetsventilen
for å sikre at ingen eiendommer får høyere ligningsverdi enn 60
pst. av markedsverdien.
For å sikre større grad av likebehandling tar Regjeringen
sikte på å legge fram forslag i 2010-budsjettet om en ny sjablonmetode
for verdsetting av næringseiendommer som ikke leies ut. Et slikt
system vil kunne utformes på bakgrunn av den informasjonen en får
om utleieverdier mv. ved innføringen av en ny verdsettingsmetode
for næringseiendom som leies ut, samt annen relevant informasjon
fra offentlige registre om kjennetegn ved eiendommene.
Regjeringen foreslår at bunnfradraget i formuesskatten
økes fra 350 000 kroner til 470 000 kroner for enslige og fra 700 000
kroner til 940 000 kroner for ektepar. Av forenklingshensyn foreslås
det samtidig at den lave satsen i formuesskatten fjernes. Kombinasjonen
av økt bunnfradrag og fjerning av den lave satsen vil isolert sett
gi netto uendret eller lavere formuesskatt på alle formuesnivåer.
Samlet sett vil om lag 200 000 personer få økt formuesskatt, mens
om lag 680 000 personer vil få redusert formuesskatt med Regjeringens
forslag. Det anslås at om lag 110 000 færre vil betale formuesskatt,
hvorav om lag 60 000 er pensjonister.
Det vises til forslag til kap. 2 i Stortingets
skattevedtak for inntektsåret 2009.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
slutter seg til Regjeringens forslag til Stortingets skattevedtak for
inntektsåret 2009 kapittel 2. Flertallet viser for
øvrig til merknader og forslag til vedtak i Innst. O. nr. 1 (2008–2009).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at i forbindelse med den nye skattereformen var fjerning av
formuesskatten en viktig forutsetning for innføringen av utbytteskatt.
Begrunnelsen var at et slikt skifte i vektleggingen av kapitalbeskatningen
fra formue til inntekt ville bringe de norske reglene nærmere skattleggingspraksis
i andre land. Dette fordi de fleste land allerede har fjernet formuesskatten eller
er i ferd med å gjøre det.
Disse medlemmer er derfor skuffet
over at Regjeringen ikke følger opp kuttene i formuesskatt, men
tvert imot skjerper den særnorske formuesskatten for store grupper
av skattytere. Disse medlemmer viser til at partiet
i sitt alternative statsbudsjett for 2006 gikk inn for at formuesskatten
fjernes i sin helhet f.o.m. 1. januar 2006. Da dette forslaget kun
fikk disse medlemmers stemmer vil disse medlemmer i
sitt alternative statsbudsjett for 2009 fremme et mindre omfattende
forslag som går ut på at bunnfradraget blir hevet til 750 000 kroner. Forslaget
vil innebære at andelen av pensjonister og trygdede som betaler
formuesskatt vil reduseres fra 29 pst. i 2008 til 23 pst. i 2009. Disse
medlemmer vil også gå imot Regjeringens forslag om at eiendom
får økt ligningsverdi og gå imot fjerning av den såkalte 80 prosentregelen. Disse
medlemmers langsiktige mål er en fullstendig fjerning av
formuesskatten.
Forslaget som fremmes innebærer at andelen pensjonister
som betaler formuesskatt reduseres til 23 pst. Disse medlemmer viser
til merknader og forslag i Innst. O. nr. 1 (2008–2009) der disse
medlemmer går imot Regjeringens forslag om å fjerne 80 prosentregelen. Disse
medlemmer fremmer følgende forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag
til skattevedtak for inntektsåret 2009 kapittel 2 med følgende endringer:
I
§ 2-1 skal lyde:
§ 2-1 Formuesskatt til staten - personlig skattyter og
dødsbo
Personlig skattyter og dødsbo svarer formuesskatt
til staten av den delen av skattyterens samlede antatte formue som
overstiger 750 000 kroner. Satsen skal være 0,4 pst. Ektefeller
som lignes under ett for begges formue, jf. skatteloven § 2-10,
svarer formuesskatt til staten av den delen av ektefellenes samlede
antatte formue som overstiger 1 500 000 kroner. Satsen skal være
0,4 pst.
II
§ 2-3 skal lyde:
§ 2-3 Formuesskatt til kommunene
Det svares formuesskatt til kommunen dersom skattyter
ikke er fritatt for slik skatteplikt etter skatteloven kapittel
2. Skattyter som har krav på personfradrag etter skatteloven § 15-4,
skal ha et fradrag i formuen på 750 000 kroner. For ektefeller som
lignes under ett for begges formue, jf. skatteloven § 2-10, skal
fradraget være 1 500 000 kroner. Når skattyter har formue i flere
kommuner, fordeles fradraget etter reglene i skatteloven § 4-30
første og annet ledd. Satsen for formuesskatt til kommunene må ikke
være høyere enn 0,7 pst. Maksimumssatsen gjelder når ikke lavere
sats er vedtatt av kommunen."
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til de argumenter for en gradvis
fjerning av formuesskatten på arbeidende kapital som representanter
for Kristelig Folkeparti fremmet i Dokument nr. 8:49 (2007–2008).
På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett
for 2009 komme tilbake med en plan for gradvis reduksjon og avvikling
av formuesskatt på arbeidende kapital."
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre i sitt alternative budsjett reduserer Regjeringens
foreslåtte formuesskattenivå med ca. 2,4 mrd. kroner. Dette skjer
ved at disse medlemmer går imot økningen på 10 pst.
fra Regjeringen i ligningsverdiene på folks boliger og fritidsboliger. Disse
medlemmer viser også til sine merknader og forslag i Innst.
O. nr. 1 (2008–2009) når det gjelder tilbakeføring av fjerningen
av 80-prosentregelen og å nulle ut belastningen på 1 mrd. kroner
i forhøyet skatt på grunn av økte ligningsverdier på næringseiendommer,
samt gjeninnføringen av aksjerabatten på 10 pst. for aksjer og grunnfondsbevis.
Komiteens medlem fraKristelig
Folkeparti mener at Regjeringen har valgt et svært uheldig
tidspunkt for å foreslå skjerpelser i formuesbeskatningen av næringseiendom,
og viser til merknader om dette i Innst. O. nr. 1 (2008–2009).
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Venstres hovedmål om et skatte- og avgiftsystem som innebærer
mer skatt på forbruk og helse- og miljøskadelig adferd og mindre
skatt på arbeid og investeringer i næringsliv og arbeidsplasser. Dette
medlem viser i den forbindelse til merknader i denne innstilling
punkt 4.2.2 hvor det framgår at Venstre omprioriterer om lag 6 mrd.
kroner i skatte- og avgiftsopplegget for 2009, med en samlet skatte-
og avgiftslette på 876 mill. kroner.
Dette medlem konstaterer at Regjeringen
er svært lite opptatt av å ta riktige grep i skattepolitikken, men
heller fortsetter med en symbolpolitikk om å "ta de rike". Konsekvensen
av Regjeringens skattepolitikk er at statlig og utenlandsk eierskap
i norsk næringsliv blir kraftig favorisert, heller enn det spredte,
private norske eierskap Venstre ønsker. Spesielt i en tid med finanskrise
og utsikter til økning i konkurser og arbeidsledighet burde politikken
vært lagt om i en retning som belønnet dem som ville investere i ny
næringsvirksomhet og nye arbeidsplasser, spesielt innenfor områder
som klima- og miljøteknologi og ved å stimulere til mer miljøvennlig omstilling
i det øvrige norske næringslivet.
Dette medlem går på denne bakgrunn
imot Regjeringens forslag om å fjerne 80-prosentregelen, øke ligningsverdiene
for næringseiendom og øke ligningsverdiene av bolig og fritidseiendom
med 10 pst. Dette medlem foreslår videre en økning
i bunnfradraget i formuesskatten på 30 000 kroner utover Regjeringens
forslag, slik at bunnfradraget blir på 500 000 kroner. Dette
medlem foreslår også å gjeninnføre en aksjerabatt på 5 pst.
i formuesbeskatning av aksjer og gjeninnføre formuesskattfritaket
for midler plassert i individuelle livrenter. Dette medlem viser
til merknader og forslag i Innst. O. nr. 1 (2008–2009) vedrørende
dette.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag
til skattevedtak for inntektsåret 2009 kapittel 2 med følgende endringer:
§ 2-1 skal lyde:
§ 2-1 Formuesskatt til staten – personlig skatteyter
og dødsbo
Personlig skattyter og dødsbo svarer formuesskatt
til staten av den del av skattyterens samlede antatte formue som
overstiger 500 000 kroner. Satsen skal være 0,4 pst.
Ektefeller som lignes under ett for begges formue,
jf. skatteloven § 2-10, svarer formuesskatt til staten av den del
av ektefellenes samlede antatte formue som overstiger 1 000 000
kroner. Satsen skal være 0,4 pst.
§ 2-3 skal lyde:
§ 2-3 Formuesskatt til kommunene
Det svares formuesskatt til kommunen dersom skattyter
ikke er fritatt for slik skatteplikt etter skatteloven kapittel
2. Skattyter som har krav på personfradrag etter skatteloven § 15-4
skal ha et fradrag i formuen på 500 000 kroner. For ektefeller som
lignes under ett for begges formue, jf. skatteloven § 2-10, skal
fradraget være 1 000 000 kroner. Når skattyter har formue i flere
kommuner, fordeles fradraget etter reglene i skatteloven § 4-30
første og annet ledd. Satsen for formuesskatt til kommunene må ikke
være høyere enn 0,7 pst. Maksimumssatsen gjelder når ikke lavere
sats er vedtatt av kommunen."
Regjeringens politiske plattform fra Soria Moria varslet
en dobling av fradraget for fagforeningskontingent fra nivået i
2005. Regjeringen foreslår å øke fradraget med ytterligere 450 kroner
i 2009, til 3 600 kroner, og fullfører dermed opptrappingen av fradraget.
For en som betaler en kontingent på minst 3 600 kroner, innebærer forslaget
en isolert skattelettelse på om lag 80 kroner regnet i forhold til
referansesystemet for 2009. Nominelt har opptrappingen siden 2005 dermed
gitt en lettelse på opp til 500 kroner. Samlet anslås forslaget
å gi et provenytap på om lag 90 mill. kroner påløpt og bokført i
2008.
Det vises til Ot.prp. nr. 1 (2008–2009) Skatte-
og avgiftsopplegget 2009 – lovendringer.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre,
viser til merknader i Innst. O. nr. 1 (2008–2009).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Innst. O. nr. 1 (2008–2009) der disse medlemmer foreslår
fjerning av fagforeningsfradraget.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Innst. O. nr. 1 (2008–2009) med forslag om reduksjon av skattefradraget
for fagforeningskontingent.
Komiteens medlem fraKristelig
Folkeparti viser til forslag i Innst. O. nr. 1 (2008–2009)
om at grensen for inntektsfradrag for fagforeningskontingent justeres
med forventet lønnsvekst i 2009.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Venstres hovedmål om et skatte- og avgiftssystem som innebærer
mer skatt på forbruk og helse- og miljøskadelig adferd og mindre
skatt på arbeid og investeringer i næringsliv og arbeidsplasser. Dette
medlem viser i den forbindelse til merknader i denne innstilling
punkt 4.2.2 hvor det framgår at Venstre omprioriterer om lag 6 mrd.
kroner i skatte- og avgiftsopplegget for 2009, med en samlet skatte-
og avgiftslette på 876 mill. kroner.
Dette medlem viser til merknad
og forslag i Innst. O. nr. 1 (2007–2008) om å halvere fradraget
for fagforeningskontingent til 1 800 kroner. Dette medlem mener
på sikt at dette fradraget må fjernes da det bidrar til å holde
fagforeningskontingenten kunstig høy.
BSU-ordningen innebærer at personer under 33 år
kan få fradrag i skatten for 20 pst. av sparebeløp inntil 15 000
kroner per år og inntil 100 000 kroner samlet. Renter opptjent i
perioden fram til oppsparte midler disponeres, inngår ikke i maksimumsbeløpet
på 100 000 kroner. Det er et vilkår for fradraget at sparebeløpet
anvendes til erverv av bolig eller nedbetaling av gjeld på bolig.
I 2006 hadde om lag 235 000 personer skattefradrag
knyttet til BSU, og disse fikk i gjennomsnitt 1 900 kroner i skattefradrag.
Det samlede fradraget utgjorde om lag 441 mill. kroner.
Regjeringen foreslår å utvide BSU-ordningen
fra 2009 ved at årlig maksimalt sparebeløp økes til 20 000 kroner
og maksimalt samlet sparebeløp inntil fylte 33 år økes til 150 000
kroner.
Forslaget anslås å redusere provenyet med 175 mill.
kroner påløpt og 140 mill. kroner bokført i 2009.
Det vises til omtale i Ot.prp. nr. 1 (2008–2009) Skatte-
og avgiftsopplegget 2009 – lovendringer.
Komiteen viser til
merknader i Innst. O. nr. 1 (2008–2009).
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre er tilfreds med at Regjeringen
nå har etterkommet et forslag som Høyre, Kristelig Folkeparti og
Venstre har foreslått ved en rekke budsjettbehandlinger, nemlig
å heve beløpsgrensene i BSU-ordningen for å stimulere til økt sparing
blant unge i etableringsfasen. Spesielt i en tid hvor det synes som
om det blir vanskeligere å få fullfinansiert egen bolig er dette
viktig.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
i flere år foreslått en forbedret BSU-ordning, og mener det var
på høy tid at Regjeringen gjorde denne endringen.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre vil imidlertid styrke ordningen ytterligere og
viser til forslag og merknader i Innst. O. nr. 1 (2008–2009) om
å heve fradragsgrensen fra 20 til 28 pst. og øke det samlede sparebeløpet til
200 000 kroner.
Komiteens medlem fraKristelig
Folkeparti viser til merknad og forslag i Innst. O. nr. 1
(2008–2009) hvor det foreslås å øke den maksimale grensen for innskudd
i BSU-ordningen til 200 000 kroner.
Den generelle regelen for lønnsoppgaveplikt
fritar arbeidsgiver fra lønnsoppgaveplikt når de samlede lønnsutbetalinger
ikke overstiger 1 000 kroner. For frivillige organisasjoner ble
grensen for lønnsoppgaveplikt økt til 4 000 kroner i 2008-budsjettet.
Grensen for lønnsoppgaveplikt ved arbeid knyttet til hjem og fritidsbolig
ble hevet fra 1 000 kroner til 2 000 kroner i 2007.
Grensen for lønnsoppgaveplikt ved arbeid knyttet
til hjem og fritidsbolig er fortsatt relativt lav i forhold til
det som regnes som vanlige, mindre utgifter til denne type tjenester.
For eksempel vil utgiftene til barnevakttjenester lett overstige 2 000
kroner i løpet av et år. Både praktiske hensyn og rimelighetsbetraktninger
tilsier at grensen for lønnsoppgaveplikt ved private arbeidsoppdrag
i hjem og fritidsbolig heves fra 2 000 kroner til 4 000 kroner.
Endringen gjennomføres i forskrift til ligningsloven. Provenytapet
anslås til 10 mill. kroner påløpt og 8 mill. kroner bokført i 2009.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre og Venstre, tar omtalen til orientering.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at regjeringen Bondevik II var opptatt av å legge forholdene
bedre til rette for frivillige organisasjoner og at beløpsgrensen
for lønnsoppgaveplikt i den sammenheng er sentral. Disse
medlemmer ønsker derfor å heve beløpsgrensen til 8 000 kroner
og fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen endre forskrift
av 30. desember 1983 nr. 1974 om begrensning av lønnsoppgaveplikten,
slik at beløpsgrensen for lønnsoppgaveplikt for frivillige organisasjoner settes
til 8 000 kroner."
Disse medlemmer viser videre
til Regjeringens forslag om å heve grensen for lønnsoppgaveplikt
ved arbeid knyttet til hjem og fritidsbolig til 4 000 kroner, og
vil understreke at disse medlemmer i tidligere budsjetter
har foreslått dette med de samme begrunnelser som Regjeringen nå
bruker for sin økning av grensen. Disse medlemmer mener
at grensen fortsatt er for lav for praktiske formål og ønsker at
den skal heves til 6 000 kroner.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen heve grensen for lønnsoppgaveplikt
og dermed grensen for skattefrihet opp til 6 000 kroner for private
arbeidsoppdrag i tilknytning til betalerens hjem og fritidsbolig."
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti ønsker en ytterligere forenkling og avbyråkratisering
av lønnsoppgaveplikten, og vil foreslå at grensen skal heves til
5 000 kroner både for private arbeidsoppdrag i hjemmet og for frivillige
organisasjoner.
Dette medlem vil derfor fremme
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen endre forskrift
i ligningsloven slik at lønnsoppgaveplikt for private arbeidsoppdrag
i tilknytning til betalerens hjem, og tilsvarende grense for frivillige
organisasjoner, settes til 5 000 kroner."
Komiteens medlem fra Venstre støtter Regjeringens
forslag om å øke grensene for lønnsoppgaveplikt ved private arbeidsoppdrag
i hjem og fritidsbolig fra 2 000 kroner til 4 000 kroner. Dette
medlem mener imidlertid ut fra samme argumentasjon om praktiske
hensyn og rimelighetsbetraktninger som Regjeringen bruker for dette
forslaget at grensene for oppgaveplikt for frivillige organisasjoner
bør økes fra 4 000 kroner til 8 000 kroner og den generelle lønnsoppgaveplikten
økes fra 1 000 kroner til 3 000 kroner. Disse forslagene vil sammen
medføre et moderat tap av inntekter for staten, beregnet til 63
mill. kroner bokført i 2009.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen endre forskrift
i ligningsloven slik at lønnsoppgaveplikt generelt settes til 3 000
kroner og til 8 000 kroner for frivillige organisasjoner."
I forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett
for 2008 ble fiskerfradraget økt fra 80 000 kroner til 115 000 kroner.
Regjeringen foreslår å øke fiskerfradraget ytterligere til 150 000
kroner med virkning fra og med inntektsåret 2009. Økningen må ses
i sammenheng med innstrammingen av nettolønnsordningen for sjøfolk
som ble gjennomført i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett
for 2008. Provenytapet ved en økning av fiskerfradraget fra 115 000
til 150 000 kroner er anslått til om lag 34 mill. kroner påløpt og
28 mill. kroner bokført i 2009.
Regjeringen vil videre lempe på vilkårene for
å kvalifisere til fiskerfradrag, slik at kravet om minst 130 dagers
deltakelse i fiske eller fangst skal gjelde tilsvarende som 130-dagerskravet
for sjømannsfradrag etter skatteloven § 6-61 med tilhørende forskrifter
og praksis. For nærmere omtale vises det til Ot.prp. nr. 1 (2008–2009) Skatte-
og avgiftsopplegget 2009 – lovendringer.
Endringen anslås på usikkert grunnlag å redusere
provenyet med 3 mill. kroner påløpt og 2 mill. kroner bokført i
2009.
Komiteen viser til
merknader i Innst. O. nr. 1 (2008–2009).
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre støtter Regjeringens forslag
om å øke fiskerfradraget, og tar til etterretning at også på dette
område fremmer Regjeringen forslag som regjeringspartiene stemte
imot så sent som i juni i år i forbindelse med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett
for 2008.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
i flere år foreslått et høyere fiskerfradrag, og foreslo senest
i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2008 at fradraget skulle
settes til 160 000 kroner Disse medlemmer mener det
var på høy tid at Regjeringen gjorde denne endringen.
Reisefradraget gis til alle yrkesaktive med
reisekostnader som overstiger en nedre grense, uavhengig av reisemåte.
Normale reisekostnader anses som inkludert i minstefradraget. Reisefradraget
er 1,40 kroner per km (0,70 kroner per km over 35 000 km) i 2008,
uavhengig av faktiske reisekostnader. Nedre grense for å få fradraget
er 12 800 kroner, noe som tilsvarer i underkant av 40 km tur–retur
ved daglige arbeidsreiser. Det gis kun fradrag for den delen av reisekostnadene
som overstiger den nedre grensen. I overkant av 400 000 yrkesaktive
fikk reisefradrag i 2006.
Regjeringen foreslår å øke kilometersatsen for reiser
inntil 35 000 km med 10 øre, til 1,50 kroner per km. Samtidig økes
nedre grense i reisefradraget fra 12 800 kroner til 13 700 kroner,
slik at om lag det samme antall yrkesaktive som tidligere får nyte
godt av reisefradraget. Det vises til omtale i Ot.prp. nr. 1 (2008–2009)
Skatte- og avgiftsopplegget 2009 – lovendringer. Provenytapet ved
endringene i reisefradraget anslås til 95 mill. kroner påløpt og
75 mill. kroner bokført i 2009.
Komiteen viser til
merknader i Innst. O. nr. 1 (2008–2009).
Få el-biler er i dag registrert som firmabiler. Regjeringen
ønsker å stimulere til økt bruk av elektrisk drevne firmabiler.
El-biler har allerede gunstigere regler for beregning av fordelen
av privat bruk. Dette skyldes at den reelle fordelen ved å benytte
en firmabil som bare kan kjøre om lag 100 km før den må lades, er
betydelig mindre enn for en ordinær bil. Det er f.eks. lite attraktivt å
benytte en el-bil ved lengre feriereiser. Regjeringen vil redusere
beregningsgrunnlaget ytterligere for skattepliktig privat bruk av
el-biler som brukes som firmabiler, fra 75 pst. til 50 pst. av ordinær
fordelsverdi. Endringen vil gjøre det mer attraktivt å velge el-bil
som firmabil. Lettelsen anslås til om lag 0,2 mill. kroner påløpt og
bokført i 2009. Endringen gjennomføres i forskrift til skatteloven.
Dersom skattyter disponerer flere firmabiler
og disse faktisk brukes privat, er hovedregelen at skattyter skal
skattlegges for alle bilene på vanlig måte etter sjablonreglene
i firmabilbeskatningen. Det er likevel gjort unntak fra dette når skattyters
forhold tilsier at bare én bil kan benyttes privat om gangen. Regjeringen
vil fjerne denne unntaksbestemmelsen i forskrift 26. mars 1999 nr.
14 § 5-13-7 første ledd annet punktum med virkning fra og med inntektsåret
2009. Dette vil forenkle regelverket knyttet til firmabiler og bidra
til økt likebehandling i skattleggingen av pengeytelser og naturalytelser. Unntaksregelen
har vært lite brukt, og den samlede provenyvirkningen ved å fjerne
den antas å være ubetydelig.
Komiteen tar omtalen
til orientering.
Komiteens medlem fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre er enige i Regjeringens
påpekning av behovet for ytterligere lettelser i fordelsbeskatningen
av el-biler benyttet som firmabil. Disse medlemmer mener
imidlertid at den foreslåtte lettelsen er for beskjeden til å få ønsket
effekt. For å få til en klar overgang til el-bil eller andre nullutslippsbiler
som firmabil, bør slike biler benyttet som firmabil fritas helt
for fordelsbeskatning.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen gjennomføre forskriftsendring
slik at nullutslippsbiler benyttet som firmabil unntas helt for
fordelsbeskatning."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter
Regjeringens forslag til lettelser i fordelsbeskatningen av el-bil.
Disse medlemmer viser til Dokument
nr. 8:136 (2007–2008) fra Fremskrittspartiet om bedre og forenklet
firmabilbeskatning. Disse medlemmer mener Regjeringen
går i helt gal retning når den nå foreslår å stramme inn reglene for
beskatning av biler som er tilgjengelige gjennom arbeidet. Etter
det disse medlemmer erfarer praktiseres dagens regelverk
alt for firkantet og i mange tilfeller til stor og urimelig ulempe
for arbeidstakere som benytter arbeidsgivers bil i utførelsen av
sitt yrke. Disse medlemmer frykter at endringen vil
medføre ytterligere problemer for et allerede presset næringsliv. Disse
medlemmer går imot Regjeringens forslag om skjerpet beskatning
av tilgjengelige biler i arbeidsforhold.
Før 2005 var diabetikere unntatt fra plikten
til å dokumentere eller sannsynliggjøre merutgifter som følge av
sykdom under ordningen med særfradrag for store sykdomsutgifter
etter skatteloven § 6-83. Diabetikere kunne dermed få slikt fradrag
ved å dokumentere diagnosen med legeerklæring. Diabetikere må nå,
på samme måte som andre pasientgrupper, dokumentere eller sannsynliggjøre
merutgifter som følge av sykdommen. Begrunnelsen da Regjeringen
Bondevik II foreslo endringen var at diabetikere er en lite ensartet
gruppe med varierende nivå på sine helsemessige merkostnader, og
at det derfor ikke var riktig å gi særfradrag bare ut fra diagnosen.
I tillegg ble diabetikere anbefalt å følge de generelle tilrådingene
fra Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet. Et automatisk
særfradrag for denne gruppen kunne derfor ikke begrunnes ut fra
særlig høye kostnader til diett. Også likhetshensyn tilsa at diabetikere
bør behandles på samme måte som andre med sykdommer som kan gi opphav
til merutgifter.
Det har vært betydelig misnøye blant diabetikerne
med ligningsbehandlingen etter at det automatiske særfradraget ble
fjernet. Dette skyldes opplevd forskjellsbehandling og uklarheter
knyttet til dokumentasjonskravet. Sivilombudsmannen uttalte 9. juni
2008 at informasjonen som ble gitt i forbindelse med endringen for
inntektsåret 2005, ikke var tilstrekkelig til at skattyterne kunne
ivareta sine rettigheter og plikter på en god måte. Etter ombudsmannens
oppfatning var de sentrale skattemyndighetenes retningslinjer ikke
klare nok til å sikre ensartet behandling av denne skattytergruppen.
Regjeringen vil legge stor vekt på å gjennomgå Sivilombudsmannens
uttalelse og vurdere tiltak som kan imøtekomme uttalelsen på en
tilfredsstillende måte.
Det er gjort forenklinger og forbedringer innenfor
rammene av vedtaket som den forrige regjeringen stod bak. Som en
overgangsordning for inntektsåret 2005 ble det innført et sjablonfradrag
for merutgifter til kost på 4 000 kroner for de diabetikerne som
ikke kunne dokumentere merutgifter til kost. Sjablonsatsen er videreført for
inntektsårene 2006 og 2007. For å lette saksbehandlingen ved skattekontorene
er det for inntektsåret 2007 vedtatt at ligningsmyndighetene kan
bruke et referansetall ved beregningen av eventuelle merkostnader
til kost. Dette referansetallet baseres på Statens institutt for
forbruksforsknings (SIFO) standardbudsjett. I tillegg er omtalen
av særfradragsordningen i Lignings-ABC forbedret de siste årene.
Også skatteetaten har lagt vekt på å gi god veiledning og informasjon
om særfradragsordningen for denne skattytergruppen, både utad på
sine hjemmesider og internt i retningslinjer til etaten.
Regjeringen mener utfordringene for denne pasientgruppen
aktualiserer en bredere gjennomgang av hele ordningen med særfradrag
for store sykdomsutgifter. Ordningen med rett til særfradrag for
store sykdomsutgifter fungerer i dag ikke tilfredsstillende. Kriteriene
for å innrømme særfradrag er vage og skjønnsmessige, og både blant
skattyterne og ligningsmyndighetene er det usikkerhet om hvilke
merutgifter som kan danne grunnlag for fradrag, og om hvordan utgiftene
skal dokumenteres. Dette er situasjonen til tross for mange års
praktisering av fradragsordningen. I tillegg er fordelingsvirkningene
av ordningen uheldige ettersom fradragsretten er forbeholdt dem
med høy nok inntekt til å dekke merutgiftene. Verken minstepensjonister
eller andre som ikke betaler skatt, kan utnytte fradragsretten.
Videre skaper ordningen betydelige administrative problemer og binder
opp uforholdsmessig store ressurser i skatteetaten.
Regjeringen mener det er et klart behov for
å gå gjennom ordningen med rett til særfradrag for store sykdomsutgifter
med sikte på å få til et mer hensiktsmessig og rettferdig system.
Det vil bli satt ned en interdepartemental arbeidsgruppe for å vurdere
ordningen i sin helhet. Arbeidsgruppens rapport vil bli sendt på
høring. Regjeringen vil avvente utfallet av arbeidsgruppens vurderinger
og forslag før den eventuelt foreslår endringer i særfradragsordningen.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, tar omtalen til
orientering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår
å gjeninnføre standardfradraget for personer som har store sykdomsutgifter,
og viser til disse medlemmers forslag om endring
av skatteloven § 6-83 i Innst. O. nr. 1 (2008–2009).
Ved brev av 8. november 2007 åpnet EFTAs overvåkningsorgan
formell undersøkelse av om de interne norske reglene for (utenlandske)
arbeidstakeres fradrag for renteutgifter på fast eiendom i utlandet
diskriminerer fysiske personer fra andre EØS-land og derfor er i
strid med EØS-avtalen.
Regjeringen foreslår at arbeidstakere og personlig
næringsdrivende fra EØS-stater kan kreve fradrag for gjeldsrenter
ved inntektsligningen etter de samme regler som personer bosatt
her i landet etter norsk intern rett. Fradragsretten er betinget
av at hele skattyterens inntekt i inntektsåret, eller tilnærmet
hele inntekten (dvs. minst 90 pst.), skattlegges her i landet. Forslaget bidrar
til å fjerne usikkerheten om hvorvidt Norge oppfyller sine forpliktelser
i EØS-avtalens regelverk om fri bevegelighet og etableringsrett
for arbeidstakere og personlig næringsdrivende.
Videre foreslås det at arbeidstakere og personlig næringsdrivende
fra EØS-stater som krever fradrag for gjeldsrenter ved inntektsligningen
etter de samme regler som personer bosatt her i landet etter norsk
intern rett, skal skattlegges for renteinntekter og andre finansielle
inntekter fra debitor bosatt, hjemmehørende eller med fast driftssted
her i landet, forutsatt at slike inntekter etter eventuell skatteavtale
kan skattlegges her.
Forslaget anslås å redusere provenyet med 30 mill.
kroner påløpt og 25 mill. kroner bokført i 2009.
Det vises for øvrig til omtale i Ot.prp. nr.
1 (2008–2009) Skatte- og avgiftsopplegget 2009 – lovendringer.
Komiteen viser til
merknader i Innst. O. nr. 1 (2008–2009).
Det legges opp til å lønnsjustere viktige grenser i
personskattesystemet, herunder øvre grenser i personfradraget og
minstefradraget i lønns- og pensjonsinntekt samt innslagspunktene
i toppskatten. Dette innebærer at en person som har en lønnsvekst
fra 2008 til 2009 tilsvarende gjennomsnittlig anslått lønnsvekst,
i de fleste tilfeller vil få uendret skatt som andel av lønnen.
Enkelte beløpsgrenser holdes imidlertid nominelt
uendret. Dette gjelder blant annet det særskilte fradraget i lønnsinntekt,
nedre grense for betaling av trygdeavgift, særskilt fradrag i Finnmark
og Nord-Troms, sjømannsfradraget, det særskilte fradraget for landbruk
mv., fradraget for gaver til frivillige organisasjoner og særfradrag
for store sykdomsutgifter. Sammen med samspillsvirkninger og avrundinger
i skattemodellen LOTTE anslås nominell videreføring av disse beløpsgrensene
å øke provenyet med 275 mill. kroner påløpt og 220 mill. kroner
bokført i 2009. Når det gjelder særfradrag for store sykdomsutgifter,
er det til gunst for skattyter at grensene holdes uendret.
Komiteen viser til
merknader i Innst. O. nr. 1 (2008–2009).
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett fremmer en rekke
forslag til endringer i skattesystemet for å gjøre dette mer nærings-
og miljøvennlig. Dette medlem foreslår bl.a. å øke
skattepliktig fordel av ansattes kjøp av aksjer i egen bedrift fra 1 500
kroner til 5 000 kroner, gjeninnføre skattefritak for arbeidsgiverbetalte
behandlingsutgifter og behandlingsforsikring, et eget skattefradrag for
arbeidstagere mellom 62–67 år på 5 000 kroner for å stimulere til
at disse står lenger i arbeid, en egen fradragsordning "KapitalFUNN"
for å stimulere til langsiktige investeringer i nye bedrifter og
innføre rett til minstefradrag for selvstendig næringsdrivende. Dette
medlem viser til merknader og forslag i Innst. O. nr. 1
(2008–2009) for nærmere omtale av disse forslagene.
I Revidert nasjonalbudsjett for 2008 ble det
varslet at oppheving av skattefritaket for gjensidig brann- og husdyrforsikringsselskap
skulle vurderes i forbindelse med statsbudsjettet for 2009. Det
eksisterende skattefritaket savner en god begrunnelse, virker konkurransevridende
og kan være problematisk med hensyn til EØS-avtalens regler om statsstøtte.
Skattefritaket for brann- og husdyrforsikringsselskap
framgår av skatteloven § 2-30 h, som også gir skattefritak for diverse
gjensidige sjøforsikringsselskap og enkelte mindre skadeforsikringsselskap.
Med samme begrunnelse som for brann- og husdyrforsikringsselskapene foreslås
det å oppheve skattefritaket også for de øvrige selskapene som er
omfattet av bestemmelsen (f.eks. Norsk Hussoppforsikring Gjensidige,
Fiskernes Gjensidige Ulykkestrygdelag, Sjøtrygdegruppen Gjensidig
Skadeforsikringsselskap, Assuranseforeningen Havfiske - gjensidig,
samt gjensidige sjøforsikringsselskap for så vidt virksomheten gjelder
sjøforsikring med tilknytning til fiske).
Forslagene berører til sammen i overkant av
40 selskap med gjensidig selskapsform, som i dag er helt skattefrie.
Disse selskapene har ikke tidligere levert selvangivelse. For at
de skal få tid til å tilpasse seg de nye reglene, foreslås det at
de nye reglene gis virkning fra 2009 for selskap som ikke tidligere
har levert selvangivelse. I tillegg har Gjensidige Forsikring BA
skattefritak for deler av virksomheten. Det antas at utfordringene
knyttet til innføring av skatteplikt for hele virksomheten er mindre
for brann- og hysdyrforsikringsselskap som leverte selvangivelse
for 2007, enn for de øvrige berørte selskapene. For brann- og hysdyrforsikringsselskap
som leverte selvangivelse for 2007, oppheves skattefritaket med
virkning fra 2008. De berørte selskapene vil som følge av den foreslåtte
lovendringen betale skatt på overskudd og formuesskatt av hele sin virksomhet.
Den samlede provenyvirkningen av forslaget anslås på usikkert grunnlag
til om lag 360 mill. kroner påløpt i 2008 og 50 mill. kroner påløpt
i 2009. 360 mill. kroner bokføres i 2009 og 50 mill. kroner bokføres
i 2010.
Det vises for øvrig til omtale i Ot.prp. nr.
1 (2008–2009) Skatte- og avgiftsopplegget 2009 – lovendringer.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til merknader
i Innst. O. nr. 1 (2008–2009).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet går
imot Regjeringens forslag til innstramming, og viser til disse
medlemmers merknader i Innst. O. nr. 1 (2008–2009).
Fritaksmetoden som ble innført i 2004, innebærer
at aksjeinntekter mv. til selskap ikke ilegges utbytte- eller gevinstbeskatning.
Metoden skal sikre at selskapsoverskudd ikke beskattes flere ganger
i eierkjeden, men én gang på selskapsnivå og én gang på personnivå.
Metoden erstattet RISK- og godtgjørelsesmetoden, som også skulle
motvirke kjedebeskatning.
Når inntektene er skattefrie, bør heller ikke
kostnader til erverv av inntekter gi grunnlag for fradrag. Dette
ble lagt til grunn ved innføringen av fritaksmetoden. Avgrensningsproblemer
mot andre kostnader som ikke direkte kan relateres til den skattefrie
inntekten, medførte imidlertid en særregel om at disse kostnadene
likevel ble fradragsberettigede fra 2006.
Regjeringen mener fritaksmetoden er for liberal på
dette punktet. Løpende kostnader med tilknytning til aksjeinntekter
mv. som er skattefrie etter fritaksmetoden, bør ikke gi rett til
fradrag. En direkte avskjæring av fradragsretten ville imidlertid
medføre avgrensningsproblemer mot andre fradragsberettigede kostnader.
Regjeringen vil derfor foreslå å innføre en sjablon for å kompensere
for at kostnadsfradraget er for gunstig, ved å inntektsføre 3 pst.
av de skattefrie inntektene. Endringen trer i kraft fra den dagen
budsjettet legges fram. Departementet vil vurdere mer treffsikre
metoder for å begrense fradragsretten for eierkostnader i fritaksmetoden.
Forslaget anslås å øke påløpt proveny med 225 mill.
kroner i 2008 og 475 mill. kroner i 2009. Inntektene bokføres året
etter at de påløper siden selskapene er etterskuddspliktige.
Det vises til omtale i Ot.prp. nr. 1 (2008–2009) Skatte-
og avgiftsopplegget 2009 – lovendringer.
Komiteen viser til
merknader i Innst. O. nr. 1 (2008–2009).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre går imot Regjeringens forslag til innføring av
en skattesats på 3 pst. i fritaksmetoden, og viser til disse
medlemmers merknader i Innst. O. nr. 1 (2008–2009).
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at Venstre ønsker et skatte- og avgiftssystem som innebærer
mer skatt på forbruk og helse- og miljøskadelig adferd og mindre
skatt på arbeid og investeringer i næringsliv og arbeidsplasser. Dette
medlem viser i den forbindelse til merknader i denne innstilling
punkt 4.2.2 hvor det framgår at Venstre omprioriterer om lag 6 mrd.
kroner i skatte- og avgiftsopplegget for 2009, med en samlet skatte-
og avgiftslette på 876 mill. kroner.
Konsekvensen av Regjeringens skattepolitikk
er at statlig og utenlandsk eierskap i norsk næringsliv blir kraftig
favorisert, heller enn det spredte, private norske eierskap Venstre
ønsker. Spesielt i en tid med finanskrise og utsikter til økning
i konkurser og arbeidsledighet burde politikken vært lagt om i en
retning som belønnet dem som ville investere i ny næringsvirksomhet og
nye arbeidsplasser, spesielt innenfor områder som klima- og miljøteknologi
og ved å stimulere til mer miljøvennlig omstilling i det øvrige
norske næringslivet.
Dette medlem går på denne bakgrunn
imot Regjeringens forslag om innstramming i fritaksmodellen.
Faste tekniske installasjoner i næringsbygg avskrives
i dag sammen med bygget og med en sats på 2 pst. for forretningsbygg
(saldogruppe i) og 4 pst. for øvrige næringsbygg (som avskrives i
saldogruppe h sammen med anlegg). Eksempler på faste tekniske installasjoner
i bygg er varmeanlegg, kjøle- og fryseanlegg, elektrisk anlegg,
sanitæranlegg, heisanlegg o.l.
Bransjen har lenge argumentert for å skille
ut faste tekniske installasjoner som egen saldogruppe med en høyere
avskrivningssats enn i dag. Dette har vært vurdert av Regjeringen,
senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2007. Regjeringen fant
imidlertid ikke ny informasjon mht. økonomisk verdifall som ga grunnlag
for å endre avskrivningssatsene for driftsmidler i hhv. saldogruppe
h og i, herunder for faste tekniske installasjoner.
Dagens regelverk gir imidlertid incentiver til
å investere i gammel teknologi i stedet for i mer energieffektive
løsninger ved utskifting av faste tekniske installasjoner i bygg.
Den gunstige skattemessige behandlingen av gammel
teknologi følger av at utskifting av deler av et avskrivningsobjekt
etter gjeldende rett anses som vedlikehold og utgiftsføres direkte,
med mindre utskiftningen innebærer en standardheving. Bygget anses
å være ett avskrivningsobjekt, og avskrives derfor som én enhet.
Dersom utskiftningen hever standarden på bygget, og følgelig også
verdien, skal det imidlertid anses som en investering som skal aktiveres
og avskrives med 2 pst. (alternativt 4 pst.). Dette vil være tilfellet
for en del investeringer i energieffektive løsninger.
Denne skattemessige ulempen knyttet til investeringer
i energieffektive installasjoner i bygg kan unngås ved å skille
ut tekniske installasjoner i bygg som egen saldogruppe. Det vil
da ikke lenger være mulig å utgiftsføre denne typen reinvesteringer
direkte. Dermed fjernes dagens skattefavorisering av gammel teknologi
på bekostning av mer energieffektiv teknologi. Regjeringen foreslår
derfor å skille ut faste tekniske installasjoner i forretningsbygg
og andre næringsbygg som egen ny saldogruppe j med 10 pst. avskrivningssats.
En avskrivningssats på 10 pst. anslås å gi en rimelig tilnærming
til det faktiske økonomiske verdifallet på tekniske installasjoner
i bygg.
Omleggingen vil innebære administrative kostnader
knyttet til fordeling av saldoverdier for bygg (som i dag inkluderer
tekniske installasjoner) på de to nye saldogruppene for bygg og
tekniske installasjoner. Det legges opp til å benytte en sjablonsats
ved fordelingen av eksisterende saldoverdier. For nye investeringer
kan det oppstå vanskelige grensedragninger mellom tekniske installasjoner
og bygg, og dermed også tilpasningsmuligheter ved at større deler
av bygget søkes klassifisert som tekniske installasjoner. For å
få en best mulig vurdering av fordelingen av saldoverdier for eldre
bygg på hhv. installasjoner og bygg, ønsker departementet å sende forslag
til regler om dette på høring. Det vises til nærmere omtale av forslaget
i Ot.prp. nr. 1 (2008–2009) Skatte- og avgiftsopplegget 2009 – lovendringer.
Med rimelige forutsetninger om hyppigheten av utskiftninger
av tekniske installasjoner, rente og prisvekst, vil nåverdien av
samlede fradrag knyttet til investeringer i bygg bli om lag uendret med
en avskrivningssats for tekniske installasjoner på 10 pst. En utskillelse
av tekniske installasjoner i egen saldogruppe innebærer dermed at de
samlede avskrivningsvilkårene for bygg og forretningsbygg vil være
om lag som i dag.
Forslaget vil samlet øke provenyet i 2009 med om
lag 50 mill. kroner påløpt og 65 mill. kroner bokført.
Komiteen viser til
merknader i Innst. O. nr. 1 (2008–2009).
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen gjennomgå avskrivningsreglene
med sikte på å fremme endringer som stimulerer til universell utforming av
bygg og som fremmer investeringer med påvist miljøeffekt og/eller
energieffektivisering."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Dokument nr. 8:122 (2007–2008) om gjennomgang av skattemessige avskrivningssatser.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til merknad og forslag i Innst. O. nr. 1
(2008–2009) om økte avskrivningssatser fra 20 til 22 pst. for saldogruppe
c (vogntog, lastebiler, busser, varebiler mv.), og for saldogruppe d
(personbiler, maskiner og inventar mv.), økning fra 14 til 16 pst.
for saldogruppe e (skip, fartøyer, rigger med mer), samt økning
i avskrivningssatsen for driftsbygninger i landbruket (ny saldogruppe)
fra 4 til 6 pst.
Komiteens medlem fra Venstre støtter Regjeringens
forslag til omlegging og endringer i avskrivningsregelverket, men
mener at dette bare er et forsiktig første skritt. Dette
medlem viser til at det i Venstres alternative statsbudsjett fremmes
forslag om å øke avskrivingssatsene for saldogruppe d) til 23 pst.
og at fiskefartøy skilles ut av saldogruppe e) og får en egen sats
på 20 pst., mot 14 pst. i dag.
Dette medlem mener videre at
skattepolitikken er et viktig redskap for å snu adferdsmønster i
en mer miljø- og helsemessig retning, og viser i den forbindelse
til at Venstre foreslår et skatteskifte i denne retning på om lag
3 mrd. kroner i sitt alternative budsjett. Dette medlem mener
at avskrivningsreglene også bør kunne benyttes mer aktivt i denne
retning, spesielt i en tid der byggebransjen sliter burde det være
mulig å stimulere til for eksempel endringer i eksisterende bygg
knyttet til universell utforming og miljøriktige løsninger.
I økende grad foretas det omorganiseringer og flytting
av virksomhet over landegrensene. Hvis det ytes vederlag ved overføringer
av eiendeler fra Norge til utlandet, vil den realiserte gevinsten etter
gjeldende skatteregler bli skattlagt i Norge. Hvis det derimot ikke
ytes vederlag, gir gjeldende skatteregler i liten grad hjemmel for
å skattlegge eventuelle urealiserte kapitalgevinster. Disse overføringene
kan medføre at gevinster som er opparbeidet i Norge, ikke kommer til
beskatning her.
Regjeringen foreslår at det innføres regler
som gir hjemmel for å skattlegge urealiserte kapitalgevinster når
eiendeler og forpliktelser tas ut av norsk beskatningsområde. Der
skattyter er hjemmehørende i en EØS-stat, gis det fradrag for et eventuelt
latent tap knyttet til de overførte eiendelene og forpliktelsene
i samme utstrekning som en gevinst vil være skattepliktig.
Forslaget skal i hovedsak forhindre at økt mobilitet
i skattegrunnlagene mellom land skal innebære tap av skattegrunnlag
til andre skattejurisdiksjoner. I hovedsak dreier dette seg om utflytting
av større driftsmidler av mobil karakter som f.eks. borerigger eller
immaterielle eiendeler som patenter mv. Hyppighet og omfang av slike
transaksjoner er svært vanskelig å anslå, og de økonomiske virkningene
av at generelle uttaksregler innføres, er også vanskelig å tallfeste.
Omfanget av utflytting av eiendeler med latente gevinster vil trolig
være større på sikt, og provenyvirkningen for 2009 av en innstramming
vil trolig ikke være nevneverdig stor.
Det vises til nærmere omtale i Ot.prp. nr. 1 (2008–2009)
Skatte- og avgiftsopplegget 2009 – lovendringer.
Komiteen viser til
merknader i Innst. O. nr. 1 (2008–2009).
I statsbudsjettet for 2008 ble det foreslått
forbedringer i grunnrenteskatten. Flertallet i finanskomiteen sluttet
seg til Regjeringens forslag om bl.a. å innføre adgang til å samordne
ny, negativ grunnrenteinntekt, fjerne risikotillegget i rentene som
gjelder ved beregning av grunnrenteskatt, reduksjon av nedre grense
for beregning av grunnrenteinntekt til 1 500 kVA og å øke grunnrenteskattesatsen
til 30 pst.
Flertallet ba samtidig Regjeringen om å legge fram
en bred vurdering av incentivene for økt miljøvennlig utbygging
av vannkraft og annen fornybar energi i Revidert nasjonalbudsjett
for 2008, jf. Innst. O. nr. 1 (2007–2008).
I tråd med anmodningen fra finanskomiteens flertall
la Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett for 2008 fram en bred
vurdering av incentiver for økt utbygging av vannkraft og annen fornybar
energi. Gjennomgangen viste at de vesentligste fiskale hindringene
for nye, lønnsomme vannkraftutbygginger er knyttet til konsesjonskraft,
konsesjonsavgift og eiendomsskatt. Årsaken er at disse ordningene
i stor grad er uavhengige av lønnsomheten i kraftverkene og dermed
kan hindre utbygging av prosjekter som har lav, men positiv samfunnsøkonomisk
lønnsomhet. Dette er imidlertid ordninger som gir vertskommunene
en andel av verdiskapingen samt virker som en kompensasjon for ulemper
av vannkraftproduksjon.
Grunnrenteskatt og ordinær selskapsskatt er
derimot basert på overskuddet i kraftverket. Dagens grunnrenteskatt
er nøytralt utformet og hindrer dermed ikke samfunnsøkonomisk lønnsomme utbygginger.
Regjeringen foreslo i Revidert nasjonalbudsjett for
2008 følgende tiltak som nå fremmes som lovforslag for Stortinget:
En ordning som fjerner
skattemessige hindre for opprusting og utvidelse av eksisterende kraftverk.
Opprusting og utvidelse av kraftverk er viktig for å nå målene om
økt utbygging av fornybar energi.
Det innføres en årlig utbetalingsordning
av skatteverdien dersom selskapet har ny, negativ grunnrenteinntekt.
Ordningen innebærer at dersom et selskap har ny, negativ grunnrenteinntekt
vil staten årlig utbetale skatteverdien (fradragsverdien) av grunnrenteskatten.
Dette vil sikre små utbyggere like tidlige fradrag som større selskap, og
kan dermed bedre deres likviditet. I petroleumssektoren har tilsvarende
ordninger bidratt til økt aktivitet fra mindre aktører. En slik
utbetalingsordning vil ikke påvirke grunnrenteskattens nøytralitetsegenskaper.
Det innføres fradragsrett for driftskostnader pådratt
i byggetiden.
Den nedre grensen for plikt til å beregne
grunnrenteinntekt økes til 5 500 kVA for alle kraftverk.
Det største potensialet for økt utbygging av vannkraft
er knyttet til utbygging av småkraftverk samt opprusting og utvidelser
av eksisterende kraftverk. Regjeringens forslag er derfor målrettet
mot de områdene hvor potensialet for økt utbygging er størst. Endringene
er antatt å gi et provenytap på om lag 50 mill. kroner påløpt i
2008. Beløpet bokføres i 2009.
En nærmere omtale av forslagene er gitt i Ot. prp.
nr. 1 (2008–2009) Skatte- og avgiftsopplegget 2009 – lovendringer.
Komiteen viser til
merknader i Innst. O. nr. 1 (2008–2009).
I reindriftsforhandlingene våren 2008 ble det varslet
at reindriftsfradraget skulle økes i 2009. Regjeringen foreslår
å øke nedre grense i reindriftsfradraget fra 36 000 kroner til 54 200
kroner. Det prosentvise fradraget for næringsinntekt utover den
nedre grensen foreslås økt fra 19 pst. til 32 pst. av inntekten
som overstiger 54 200 kroner. Maksimalt fradrag økes fra 71 500
kroner til 142 000 kroner. Økningen av reindriftsfradraget anslås
å redusere provenyet med om lag 4 mill. kroner påløpt og 3 mill.
kroner bokført i 2009.
Det vises til Ot.prp. nr. 1 (2008–2009) Skatte-
og avgiftsopplegget 2009 – lovendringer.
Komiteen viser til
merknader i Innst. O. nr. 1 (2008–2009).
Finansdepartementet orienterte i statsbudsjettet for
2008 om at man ville vurdere mulige endringer og avklaringer i eigedomsskattelova samtidig
med en vurdering av kommunenes adgang til å kreve betaling for bruk
av areal i kystsonen. Departementet fremmer nå forslag om å innføre
adgang til å utskrive eiendomsskatt på oppdrettsanlegg i sjø dersom
kommunen skriver ut eiendomsskatt i hele kommunen, eller på verk og
bruk i kommunen. Omsetningsverdien på det fysiske oppdrettsanlegget
vil danne grunnlaget for eiendomsskatten. Verdien av fisk og av
konsesjonen inngår ikke i grunnlaget.
Parallelt med framleggelsen av forslaget om eiendomsskatt
på oppdrettsanlegg, vil Finansdepartementet sende på høring et forslag
for å avklare eigedomsskattelovas virkeområde i sjøterritoriet.
Det vil her bli foreslått at grensen trekkes ved grunnlinjene, og
at endringen gis virkning fra og med skatteåret 2009. Grunnlinjene
trekkes som rette linjer mellom de ytterste skjær ved lavvann, tvers
over fjordmunninger. Grunnlinjene danner utgangspunkt for å fastslå territorialgrensen
og norsk økonomisk sone.
Forslagene er nærmere omtalt i Ot.prp. nr. 1 (2008–2009)
Skatte- og avgiftsopplegget 2009 – lovendringer.
Komiteen viser til
merknader i Innst. O. nr. 1 (2008–2009).
Bruken av og oppmerksomheten rundt areal i kystsonen
har økt de siste årene. Tilgang på arealer og infrastruktur er vesentlige
innsatsfaktorer for næringsvirksomhet i kystsonen. Kystsonen er
også av stor betydning for miljøet, rekreasjon og friluftsliv. Det
er en viktig oppgave å avveie ulike interesser gjennom arealplanlegging
og legge til rette for utvikling av infrastruktur. Dette reiser
flere problemstillinger, bl.a. om sjøareal fortsatt bør stilles
gratis til disposisjon for ulik næringsvirksomhet i kystnære områder.
Et utredningsarbeid om disse spørsmålene ble derfor varslet i statsbudsjettet for
2008.
Utredningen ble gjennomført av en interdepartemental
arbeidsgruppe på politisk nivå, som ble ledet av Finansdepartementet.
Fiskeri- og kystdepartementet, Fornyings- og administrasjonsdepartementet,
Kommunal- og regionaldepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings-
og handelsdepartementet og Olje- og energidepartementet deltok også
i arbeidsgruppen. Kystkommuner, berørte næringer og organisasjoner
som representer miljø- og friluftsinteresser langs kysten, ble invitert
til å bidra med beskrivelse av faktagrunnlag og synspunkter. I tillegg
avholdt arbeidsgruppen møter med KS, Friluftsrådenes Landsforbund, Fiskeri-
og havbruksnæringens landsforening, Norske Sjømatbedrifters Landsforening,
Energibedriftenes landsforening, Oljeindustriens landsforening og
NHO Reiseliv.
De fleste kommuner og fylkeskommuner som kom
med innspill til arbeidsgruppen, er positive til betaling for bruk
av areal i kystsonen. Kommunene gir forskjellige begrunnelser for
en slik beskatning, der særlig følgende går igjen:
Kommunene bør få
dekket (noe av) sine kostnader med å lage kystsoneplaner og tilrettelegge for
næringsvirksomhet i sjøområdet.
Sikre at noe (mer) av verdiskapingen blir
igjen lokalt.
Arealavgift vil føre til mer effektiv bruk
av sjøområdet.
Sjøareal tilhører fellesskapet, brukerne
bør betale for å disponere "allmennhetens areal" eller for bruk
av en gratis naturressurs.
Mange av kommunene som ønsker en
avgift, beskriver dette som en særavgift på oppdrettsnæringen, mens
enkelte kommuner mener det bør være en generell avgift på bruk av
sjøareal. Også friluftsorganisasjonene ønsker en avgift for bruk
av areal til næringsformål både på land og i sjø. Det synes å være
bred enighet om at bruk av kystsonen til natur- og friluftsformål ikke
må beskattes.
Næringslivet og en del kommuner framhever at det
er funnet løsninger som tilfredsstiller ulike brukerinteresser,
og at konflikter også kan løses med andre virkemidler enn en betaling
for bruk av areal. Alle uttalelser fra næringslivet er kritiske
eller negative til en betaling for bruk av areal i kystsonen. Havbruksnæringen
viser til at den er en sterkt konkurranseutsatt næring, som allerede
bidrar i lokalsamfunnet og i utgangspunktet har et høyt skatte-
og avgiftsnivå. Olje-, energi- og telesektoren mener det vil være
uheldig å avgiftslegge infrastruktur i kystsonen ytterligere, bl.a.
fordi den allerede er hardt beskattet og bedriftene i visse tilfeller
er lovpålagt å føre slik infrastruktur langs hele kysten.
Finansdepartementet legger til grunn at virkemiddelbruken
for kystsonen må vurderes opp mot mål om effektiv og bærekraftig
bruk av sjøarealet. I teorien kunne det begrunne en avgift som reflekterer
trengselskostnader og knapphet på areal, men i praksis vil det være
vanskelig å fastsette en slik avgift.
Innkreving av skatter og avgifter krever at
det kan defineres og avgrenses et klart skattegrunnlag. Et mulig
skattegrunnlag for en "arealavgift" kan være det areal som innretningen opptar
i vannspeilet. Ulike virksomheter i sjøområdet beslaglegger imidlertid
areal på forskjellige måter. Arealet som beslaglegges av ulike typer
virksomhet, blir i dag ikke målt etter felles kriterier, og i forskjellig
grad registrert innenfor de ulike næringene. Et alternativ kunne være
å knytte beskatningen til det arealet som innretningen hindrer andre
fra å bruke. En slik definisjon reiser spørsmål om "hvor mye forhindret",
og vil neppe kunne presiseres og avgrenses tilfredsstillende som
skattegrunnlag. En generell avgift forutsetter likebehandling og krever
derfor at det kan etableres et beregningsgrunnlag på tvers av næringer.
En avgift som reflekterer trengselskostnader
og knapphet på areal, kunne trolig bidra noe til mer effektiv bruk
av sjøarealet. Uansett kan en avgift ikke direkte løse interessekonflikter
mellom næringsetablering og naturvern- og friluftsinteresser –
og kan tenkes å forsterke slike konflikter, dvs. mellom arealbruk
som gir inntekter til kommunen, og andre formål som ikke betaler
for arealbruken. I områder med trengsel og knapphet på egnede sjøområder,
dvs. der det kan begrunnes å innføre en avgift ut fra effektivitetshensyn,
har regulerende myndigheter allerede begrenset etableringen av ny
næringsvirksomhet, f.eks. av intensiv oppdrettsvirksomhet langs Sørlandskysten.
Regjeringen mener det ikke bør innføres en særskilt
beskatning til kommunene for bruk av areal i kystsonen. De fleste
kommunene som har engasjert seg i spørsmålet, beskriver knapphet
på areal og interessekonflikter som et problem særlig i forhold
til oppdrettsanlegg i sjø. Disse anleggene har likhetstrekk med
industrianlegg, men kommunen har i dag ikke anledning til å ilegge
eiendomsskatt på en stor del av havbruksvirksomheten. Det skyldes
at oppdrettsvirksomhet i hovedsak anvender flyttbare innretninger,
og i mindre grad fast eiendom. Finansdepartementet fremmer nå forslag
om å innføre adgang til å utskrive eiendomsskatt på oppdrettsanlegg
i sjø, jf. avsnitt 2.3.7 i proposisjonen.
Komiteen viser til
merknader i Innst. O. nr. 1 (2008–2009).
Skattefradrag for næringslivets kostnader til forskning
og utvikling (Skattefunn) ble innført for små og mellomstore foretak
fra 1. januar 2002, og for alle foretak fra 1. januar 2003. Skattefunn
er en regelstyrt ordning, hvor foretakene selv velger ut støtteberettigede
prosjekter. Alle prosjekter som tilfredsstiller kravene i lov og forskrift,
gir rett til skattefradrag etter de samme kriteriene. Formålet er
å stimulere næringslivets egen FoU-innsats. Regjeringen vil videreføre ordningen.
Skattefradragets størrelse beregnes og avgrenses etter
nærmere regler i skatteloven § 16-40 med tilhørende forskrift. Grunnlaget
er maksimalt 4 mill. kroner for egenutført FoU, og maksimalt 8 mill.
kroner for summen av egenutført FoU og innkjøpt FoU fra godkjente
FoU-institusjoner. Norges forskningsråd skal samme år som prosjektet
starter opp eller først søker støtte, godkjenne innholdet ut fra
forskriftens FoU-definisjon, men stiller ikke nærmere krav til tema
eller formål. Videre er det et vilkår at kostnadene som tas med
i fradragsgrunnlaget, er attestert av revisor. Ligningsmyndighetene
kontrollerer oppgitte kostnader og fradrag ift. regelverket for
Skattefunn og samlet offentlig støtte til foretaket ift. statsstøtteregelverket.
Dersom skattefradraget er høyere enn utlignet skatt for skattyteren,
blir det overskytende beløpet utbetalt fra staten ifm. skatteoppgjøret.
Næringslivet mottok 1 134 mill. kroner i støtte gjennom
Skattefunn for inntektsåret 2006, en reduksjon på 6,6 pst. fra 2005.
Det var det andre året på rad med redusert bruk av ordningen. Det har
ikke skjedd endringer i regelverket som kan forklare denne utviklingen.
Tabell 2.3 i proposisjonen viser utviklingen i skatteutgiften (tapte skatteinntekter)
fra Skattefunn, og sammenhengen med foretakenes budsjetterte skattefradrag
i søknader som Norges forskningsråd har godkjent. Dessuten framkommer
hvor stor del av støtten som er utbetaling utover utlignet skatt. For
2007 er skatteutgiften anslått på grunnlag av godkjente prosjektsøknader.
Norges forskningsråd har godkjent om lag 3 700 prosjekter
som vil være fradragsberettigede ved skatteoppgjøret for 2007 dersom
de ble gjennomført i henhold til søknadene. Foretakene har budsjettert
disse prosjektene til om lag 8,5 mrd. kroner i alt. Erfaringsmessig
er det en betydelig del av prosjektene som blir avbrutt, utsatt
i tid eller redusert i størrelse. De siste årene har den samlede
skatteutgiften utgjort om lag 75 pst. av skattefradragene som lå
inne i godkjente søknader.
Kostnadene for eget FoU-personell beregnes etter
en sjablonregel som ble begrenset gjennom en forskriftsendring fra
1. januar 2007. Endringen i kostnadsberegningen sammen med andre tiltak
for bedre økonomistyring i Skattefunn ble i statsbudsjettet for
2007 anslått å øke provenyet med om lag 150 mill. kroner. For prosjekter
som er godkjent i 2006 eller tidligere, er imidlertid budsjettene
satt opp etter den tidligere, mer sjenerøse beregningsmåten. I anslaget
for skatteutgiften i 2007 er det korrigert for endret kostnadsberegning
i disse årgangene. På dette grunnlaget anslås skatteutgiften til
om lag 975 mill. kroner for inntektsåret 2007. Søknader til Norges
forskningsråd per 1. september 2008 indikerer en viss reduksjon
i bruken av Skattefunn i forhold til i 2007. Skatteutgiften anslås
til om lag 950 mill. kroner påløpt i 2008 (bokført i 2009).
En stor del av provenytapet gjennom Skattefunn er
utbetaling utover utlignet skatt. Det har vært en svak nedgang fra
år til år i andelen av samlet støtte som kommer til utbetaling,
noe som trolig skyldes generelt bedre lønnsomhet for næringsvirksomhet
i Norge. For inntektsåret 2006 er 74 pst. av det samlede støttebeløpet
utbetaling utover utlignet skatt. Det viser at ordningen i hovedsak
benyttes av foretak utenfor skatteposisjon. Skattefunn fungerer
dermed i det vesentlige som en tilskuddsordning.
Statistisk sentralbyrå (SSB) har gjennomført
en bred evaluering av Skattefunn, med hovedvekt på måloppnåelse
og resultater. Dessuten inngår et delprosjekt om administrativ gjennomføring, der
det gis en vurdering av ordningens tilgjengelighet og brukertilfredshet
samt effektiviteten i de administrative rutinene. Evalueringen har også
forsøkt å avdekke om det skjer uønsket skattetilpasning. SSB la
fram sluttrapporten i januar 2008.
Evalueringen omfatter virksomheten i Skattefunn
fra etableringen i 2002 t.o.m. inntektsåret 2006. SSB mener at Skattefunn
i hovedsak virker etter hensikten. Ordningen utløser mer FoU i foretakene,
og avkastningen av denne er positiv og ikke klart mindre enn for
annen FoU. Brukerundersøkelser viser at ordningen er godt kjent,
og at næringslivet er overveiende positivt til Skattefunn.
Analyser av FoU-statistikken indikerer at Skattefunn
fører til økt FoU-innsats for foretak med FoU-kostnader under beløpsgrensen
på 4 mill. kroner. SSB anslår som beste estimat at én krone i skatteutgift
utløser to kroner i FoU. Dette er høyt i forhold til resultatene
fra undersøkelser av tilsvarende ordninger i andre land. Økningen
i næringslivets samlede FoU-utgifter har imidlertid vært beskjeden
i den perioden som foretakene har hatt mulighet til å få støtte
gjennom Skattefunn, og har gått tilbake som andel av BNP. SSBs anslag
innebærer at uten Skattefunn ville næringslivets samlede FoU-utgifter
vært 2,4 mrd. kroner lavere i 2005 enn de faktisk var.
Bruken av Skattefunn økte fram til 2004, og
har deretter gått en del tilbake. Målt i antall prosjekter er reduksjonen
markert, mens skatteutgiften er litt lavere nominelt både i 2005
og 2006 sammenliknet med 2003 og 2004. SSB har ikke funnet noen
god forklaring på hvorfor bruken av Skattefunn har gått tilbake.
Beløpsgrensene er fastsatt nominelt, og derfor redusert reelt over perioden,
men fortsatt er det bare hvert femte foretak som utnytter beløpsgrensen
på 4 mill. kroner fullt ut. SSB antyder at man kan ha nådd et nivå
for hvor mye en ordning av denne typen kan utløse av nye prosjekter
på årlig basis.
Resultater av statistiske analyser tyder på
at skattefunnprosjekter påvirker produktivitet og produktivitetsvekst
positivt og om lag i samme grad som annen FoU-aktivitet. Den bedriftsøkonomiske
lønnsomheten øker i gjennomsnitt moderat som følge av at foretak
tar i bruk ordningen. Skattefunn ser imidlertid ikke ut til å bidra
til innovasjoner i form av nye produkter for markedet eller foretakenes
patentering. Det er ikke påvist noen virkning av Skattefunn på forskningsinstituttenes
strategier, selv om beløpsgrensen er satt høyere for innkjøp fra forskningsinstitusjoner
(8 mill. kroner) enn for egenutført FoU (4 mill. kroner).
Skattefunn har lave administrasjonskostnader (tilsvarende
om lag 7 pst. av samlet skattefradrag). Det skyldes til dels at
Skatteetaten har satt inn beskjedne ressurser på kontroll. Lønnskostnadene
som foretakene rapporterer i Skattefunn, sammenholdt med regnskapstall,
kan indikere at en del småforetak tilpasser seg gjennom å drive
opp beregningsgrunnlaget for personellkostnader. Denne vurderingen
er basert på data fra før det ble innført tak på timesats og antall
timer for eget FoU-personell. SSB mener en støtteordning som Skattefunn
bør utformes på en slik måte at skattyteren i minst mulig grad selv
skal kunne påvirke beregningsgrunnlaget (annet enn å drive mer FoU).
Det innebærer bl.a. bruk av normpriser, eventuelt supplert med utgiftstak
per prosjektmedarbeider av den type som ble innført med endringene
i regelverket for kostnadsberegningen fra 2007.
FoU er definert annerledes i forskriften til
skatteloven enn den definisjonen av FoU som brukes til statistiske
formål (Frascati-definisjonen). SSB påpeker at forskriftens definisjon
lett kan oppfattes som videre ved å inkludere "informasjon og erfaring"
i tillegg til "ny kunnskap". Det mangler også henvisning til "systematisk
arbeid" som finnes både i Frascati-definisjonen og i det opprinnelige
forslaget til regelverk, jf. NOU 2000:7 Ny giv for nyskaping. SSB
synes det uansett er behov for en oppdatering av ordvalget i FoU-definisjonen
i Skattefunn, og anbefaler å følge Frascati-definisjonen.
Spørreundersøkelser har avdekket misnøye med at
ordningen administreres gjennom skattesystemet både fra brukerne
og Skattetaten. Brukerne må forholde seg til hhv. Innovasjon Norge, Norges
forskningsråd og Skatteetaten. Skatteetaten skal kontrollere kostnadene
og at de tilhører det godkjente prosjektet, men har ikke selv ekspertise
på FoU. SSB konstaterer at Skattefunn i stor grad fungerer som en
tilskuddsordning ved at om lag 75 pst. av støttebeløpet blir utbetalt
til foretakene (dvs. de som ikke er i skatteposisjon). Skattefradrag
medfører også at betalingen kommer etter at kostnadene er påløpt, mens
tilskudd utbetales fortløpende i prosjektperioden.
SSB anbefaler at Skattefunn videreføres uten store
endringer. Det innebærer bl.a. at man ikke utvider Skattefunn til
å omfatte flere typer aktiviteter som skal kunne falle inn under
ordningen, men holder fast på FoU-begrepet slik dette offisielt
blir omtalt og brukt. Man bør imidlertid vurdere å omgjøre Skattefunn
til en rettighetsbasert tilskuddsordning som forvaltes av Norges forskningsråd
(fortsatt med bistand fra Innovasjon Norge). Videre foreslår SSB
at beløpsgrensen på 4 mill. kroner økes til 5 mill. kroner for å bringe
realverdien av øvre støttebeløp tilbake til 2002-nivå. SSB mener
at taket for personellkostnader på 500 kroner per time, som ble
innført fra 1. januar 2007, er satt for lavt i dagens situasjon.
SSB har også lagt fram en rapport om skattebaserte
ordninger i andre land som skal stimulere næringslivets FoU-innsats.
Rapporten viser at skattebasert FoU-støtte har blitt mer vanlig
i OECD-land, men også at det er land som ikke har skatteincentiver
for FoU (bl.a. Sverige, Finland og Tyskland). Ifølge SSB må den
norske ordningen isolert sett kunne sies å være ganske sjenerøs
i et internasjonalt perspektiv. Dette skyldes at Skattefunn omfatter
relativt mange foretak og den samlede skatteutgiften er relativt
høy sammenliknet med skattebaserte ordninger i andre land.
Det er gjennomført flere tiltak for bedre økonomistyring
i Skattefunn. Fra 1. januar 2007 er fradragsgrunnlaget for eget
FoU-personell (lønn og indirekte kostnader) begrenset til 500 kroner per
time og maksimalt 1 850 timer årlig per person, mens det tidligere
ikke var noen beløps- eller timegrense per person. Norges forskningsråd
og Skatteetaten har gjennomført og arbeider med flere andre tiltak
som vil styrke økonomistyringen innenfor gjeldende forskrift, bl.a. presiseringer
og klargjøringer i skjema med veiledningsmateriell og en nettbasert
mal for prosjektregnskap. Tiltakene bidrar også til at ordningen
blir lettere tilgjengelig og mer forutsigbar for brukerne.
Bakgrunnen for tiltakene var bl.a. en evaluering av
økonomistyringen og administreringen av Skattefunn som ble utført
av Senter for statlig økonomistyring (SSØ) etter oppdrag fra Finansdepartementet.
Forslagene fra SSØ er beskrevet i St.prp. nr. 1 (2006–2007) Skatte-,
avgifts- og tollvedtak, avsnitt 2.3.10 i proposisjonen.
SSB anbefaler å vurdere å omgjøre Skattefunn
til en rettighetsbasert tilskuddsordning som forvaltes av Norges
forskningsråd. Samtidig viser evalueringen at Skattefunn i hovedsak
virker etter hensikten, og at brukerne er positive til ordningen.
Regjeringen vil videreføre Skattefunn, og fremmer ikke forslag om
endringer i ordningen i statsbudsjettet for 2009.
SSB foreslår å heve beløpsgrensen for egenutført
FoU fra 4 mill. kroner til 5 mill. kroner. Det tilsvarer om lag
lønns- og kostnadsveksten siden 2002. Finansdepartementet viser
til at fire av fem foretak som benytter Skattefunn, fortsatt har
lavere prosjektkostnader enn maksimalt støttegrunnlag for egenutført
FoU. Beløpsgrensen på 4 mill. kroner bør bl.a. derfor videreføres.
Evalueringen gir støtte til innføringen av et
tak for lønn og indirekte kostnader for egne FoU-ansatte, men SSB
mener at 500 kroner per time er for lavt i dagens situasjon. Finansdepartementet vil
understreke at maksimalsatsen gjelder bare egne ansatte, mens det
ikke er fastsatt noen maksimalsats for timelønnen i innkjøpte FoU-tjenester
eller for innleid personell. Timelønnstaket er derfor i liten grad
begrensende for samarbeidsprosjekter med FoU-institusjoner, og kan
i noen grad stimulere slikt samarbeid ved at det begrenser støttenivået
for egne ansatte. Finansdepartementet vil også påpeke at foretakene
får fradrag i næringsbeskatningen for den lønnen som faktisk utbetales,
slik at støtten gjennom Skattefunn er et tilskudd som kommer i tillegg
til alminnelig kostnadsfradrag. Skattefunn er heller ikke den eneste
kilden næringslivet har for offentlig støtte til sin FoU-satsing.
Foretak med høytlønnet FoU-personell har ofte spisskompetanse og
solid forskningserfaring og stiller derfor sterkt i konkurransen
om FoU-midler fra ulike programmer og satsinger i Norges forskingsråd. Taket
på timelønn inkl. indirekte kostnader ble innført fra 2007 for å
bedre økonomistyringen i ordningen og hindre misbruk. Den gjeldende
satsen bør få virke lenger før effekten av dette tiltaket vurderes.
FoU-definisjonen i forskriften til skatteloven har en del svakheter
som er påpekt i evalueringen. Finansdepartementet er enig i at det
kan være grunnlag for å vurdere en oppdatering av FoU-definisjonen,
bl.a. fordi det har skjedd enkelte endringer i EØS-avtalens regelverk
for statsstøtte som kan være relevante.
Finansdepartementet mener økonomistyringen i Skattefunn
er styrket med endringene i forskriften fra 1. januar 2007 og andre
tiltak som Norges forskningsråd og Skatteetaten har gjennomført. Et
særtrekk ved Skattefunn som støtteordning er at en annen etat enn
den som i utgangspunktet godkjenner prosjektinnholdet (Norges forskningsråd)
har ansvar for å kontrollere kostnadene (Skatteetaten). En slik
todeling gjør at økonomistyringen av ordningen fortsatt er krevende, og
bidrar til at det er nødvendig med en videre oppfølging av bl.a.
tildelingskriterier og kontrollrutiner. En god økonomistyring er
også viktig for at ressursbruken over tid skal oppfattes som troverdig
og berettiget.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre,
tar omtalen til orientering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Skattefunn
ble opprettet i 2002 av regjeringen Bondevik II som et tiltak for å
øke norsk næringslivs forsknings- og utviklingsinnsats. Skattefunn-ordningen
er en skattefradragsordning hvor støtten til forskning og utvikling
(FoU) gis som fradrag i utlignet skatt.
Disse medlemmer mener at kunnskapsutvikling,
herunder forsknings- og teknologiutvikling, er blant de viktigste
drivkreftene for økonomisk utvikling. Å styrke bedriftenes konkurransekraft
er av stor betydning for å sikre fremtidig velferd gjennom økonomisk
vekst, spesielt når vi er på vei inn i en tid med enda tydeligere
kunnskaps- og tjenesteøkonomi. En slik utvikling understreker enda
sterkere enn før at forskning må prioriteres høyere enn det den
sittende regjering har gjort så langt. Avkastningen av økt forskningsinnsats
er formidabel, og uten å være på høyden i ny kunnskap, faller vi
tilbake også som velferdssamfunn.
Disse medlemmer er av den oppfatning
at en offensiv satsing på utviklingen av ny kunnskap og smartere
arbeidsmetoder, er selve fundamentet for å lykkes i omstillingen
til det miljøvennlige lavutslippssamfunnet, og for stadig knoppskyting
av nye bedrifter og arbeidsplasser. Økt forskning, og økt næringsrettet
forskning spesielt, er svaret på utfordringene for den kunnskapsøkonomien
som Norges framtid hviler på. Det er også svaret for det framtidige næringslivet
og den samfunnsutvikling vi ønsker.
Disse medlemmer viser videre
til at Statistisk sentralbyrå (SSB) har evaluert Skattefunn-ordningen,
og avleverte sluttrapport i januar 2008 (rapport 2 av 2008). Evalueringen
viser blant annet at for hver krone som gis under Skattefunn, øker
FOU-innsatsen i bedriftene med det dobbelte, at verdiskaping og
innovasjon har økt i perioden Skattefunn har eksistert, og at mange bedrifter
som ikke hadde noen FOU-aktivitet, nå er stimulert til å starte
et langsiktig arbeid, og at forskningsinnsatsen i bedriftene i 2005
ble 2,4 mrd. kroner høyere enn uten Skattefunn. For hver krone Skattefunn-ordningen
har brukt på norsk næringsliv har vi fått 2 kroner tilbake i økt forskningsinnsats.
Disse medlemmer har videre merket
seg at Regjeringen i forslaget for statsbudsjett for 2009 ikke foreslår
noen endringer i Skattefunn-ordningen, og at enkelte representanter
fra regjeringspartiene nærmest framstiller dette som en slags politisk
seier og en økt satsing på næringsrettet forskning fra Regjeringens
side. Med en videreføring av nominelle beløpsgrenser vil Regjeringens
forslag imidlertid bety mindre bevilgninger til næringsrettet forskning
gjennom Skattefunn.
Dette føyer seg inn i et større bilde av en
regjering som er lite opptatt av å styrke forskningen generelt,
og den næringsrettede forskningen spesielt.
Regjeringen har flere ganger foreslått, og fått vedtatt
med regjeringspartienes stemmer i Stortinget, innstramminger i Skattefunn-ordningen bl.a.
i forbindelse med statsbudsjettet for 2007. Disse innstrammingene
har resultert i en betydelig nedgang i bruken av ordningen. Under
den sittende regjering har den samlede norske forskningsinnsatsen
falt til om lag 1,5 pst. av BNP, stikk i strid med løftene fra regjeringserklæringen
fra Soria Moria hvor det heter at "Regjeringen vil øke forskningsinnsatsen
til 3 pst. av BNP innen 2010". Disse medlemmer konstaterer
at Regjeringen er svært langt unna å oppfylle dette løftet.
Disse medlemmer viser til at
en rekke høringsinnstanser, som for eksempel Akademikerne, Bedriftsforbundet,
NHO, Abelia, og IKT-Norge i forbindelse med komiteens åpne høringer
om statsbudsjettet for 2009 ba om at Skattefunn-ordningen ble styrket
i tråd med hovedlinjene i Dokument nr. 8:102 (2007–2008). Dette
samme budskapet er gjentatt i brev til komiteen fra Tekna, Akademikerne
og Abelia datert 22. oktober 2008 med forslag til forbedringer av
Skattefunn-ordningen for å sikre næringslivets investeringer i forskning
og utvikling i en mulig lavkonjunkturperiode.
Disse medlemmer viser videre
til at Stortinget 17. juni 2005 fattet vedtak om innføring av en
ny tilskuddsordning for ulønnet arbeid som ikke omfattes av den
ordinære Skattefunnordningen. Ulønnet arbeidsinnsats vil typisk finnes i
enkeltpersonforetak og noen gründerselskaper. Det ble også bevilget
samlet 70 mill. kroner til ordningen i forbindelse med prosjekter
som oppfyller Skattefunns FoU-kriterier og som kunne dokumentere
ulønnet arbeid utført i perioden 2002–2005. Den sittende regjering
har imidlertid valgt å ikke videreføre denne ordningen med bakgrunn
i at ESA i mars 2006 besluttet å åpne en formell undersøkelsesprosedyre.
EFTAs overvåkingsorgan ESA har imidlertid nå fattet positivt vedtak
om tilskuddsordningen for ulønnet arbeid i Skattefunnprosjekter.
ESAs vedtak åpner trolig ikke for at ordningen skal gis tilbakevirkende
kraft for årene 2006 og 2007, men at den kan gjelde for inneværende
år. Imidlertid er det fullt mulig å gi støtte til ulønnet forskningsinnsats
i 2006 og 2007, slik mange småbedrifter har lagt til grunn, som
bagatellmessig støtte på samme måte som for årene 2002–2005. Regjering
og regjeringsspartiene har imidlertid ikke benyttet denne muligheten,
men tvert imot stemt ned forslag fra opposisjonen om å gjeninnføre
ordningen så sent som i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett
for 2008.
Disse medlemmer mener på denne
bakgrunn at Skattefunn-ordningen bør styrkes som skatteincentiv
for å sikre at den i enda større grad kan bidra til forskning, verdiskaping
og velferd.
Disse medlemmer viser videre
til disse medlemmers forslag i Dokument nr. 8:102 (2007–2008)
som behandles parallelt med denne innstilling:
"I
Stortinget ber Regjeringen styrke Skattefunn-ordningen
ved at beløpsgrensen for egenutførte forsknings- og utviklingsprosjekter
heves til 8 mill. kroner for bedriftsintern støtte og til 10 mill.
kroner for bedriftsekstern støtte fra og med 2009, og samlet fradragsgrunnlag
skal ikke overstige 10 mill. kroner i inntektsåret. Beløpsgrensen
indeksreguleres deretter hvert år.
II
Stortinget ber Regjeringen styrke Skattefunn-ordningen
ved at regelen om maksimal timesats på 500 kroner fjernes.
III
Stortinget ber Regjeringen evaluere hvordan Skattefunn-ordningen
kan innrettes for å bidra bedre til forskning og utvikling også
for større virksomheter.
IV
Stortinget ber Regjeringen opprette et eget
styringsorgan for Skattefunn, med flertall av brukerrepresentanter.
V
Stortinget ber Regjeringen styrke Skattefunn-ordningen
ved at regelen om at ved personal- og indirekte kostnader begrenses
antall timer for egne ansatte til maksimalt 1 850 timer pr. år, fjernes.
VI
Stortinget ber Regjeringen gjeninnføre tilskuddsordningen
for ulønnet arbeid som ikke omfattes av den ordinære Skattefunnordningen med
virkning fra og med arbeid som er utført i 2008. Ulønnet arbeid
som har funnet sted i 2006–2007 gis tilskudd i form av bagatellmessig støtte
på samme måte som for perioden 2002–2005."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre viser videre til forslag om å bevilge 40
mill. kroner til å gjeninnføre tilskuddsordning til ulønnet arbeidsinnsats i
Skattefunn-ordningen, nærmere omtalt under rammeområde 16 i Budsjett-innst.
S. I. (2008–2009).
Fastsettingen av skattørene skjer innenfor et samlet
opplegg for kommuneøkonomien, og må ses i sammenheng med skattereglene,
skattegrunnlagene og fordelingen av inntektsveksten til kommunene
på rammeoverføringer og skatter. For 2008 anslås skatteinntektenes
andel av kommunesektorens samlede inntekter til 47 pst. I Kommuneproposisjonen
2009 ble det signalisert at skattørene for 2009 vil bli fastsatt
slik at skatteinntektene utgjør 45 pst. av kommunesektorens samlede
inntekter. Dette trekker isolert sett i retning av lavere kommunale
og fylkeskommunale skattører og høyere rammeoverføringer. Den kommunale
selskapsskatten avvikles fra 2009. Dette fører isolert sett til
at kommunene må få en økt andel av skatten fra personlige skattytere
fra og med 2009, dvs. til en økning i de kommunale skattørene for
personlige skattytere.
Den kommunale skattøren for personlige skattytere
foreslås økt fra 12,05 pst. i 2008 til 12,80 pst. i 2009, dvs. med
0,75 prosentpoeng. De fylkeskommunale skattørene foreslås holdt
uendret på 2,65 pst. Forslaget innebærer at skattenes andel av kommunesektorens
samlede inntekter anslås å utgjøre 45 pst. i 2009. Satsen for fellesskatt
til staten foreslås redusert fra 13,30 pst. i 2008 til 12,55 pst.
i 2009, dvs. en reduksjon med 0,75 prosentpoeng. Samlet skatt på
alminnelig inntekt fra personlige skattytere utgjør dermed 28 pst.
I statsbudsjettet for 2005 ble det besluttet
å tilbakeføre en andel av selskapsskatten til kommunene. Selskapsskatten
har for årene 2005–2008 blitt utbetalt som en del av rammetilskuddet
til kommunene.
Regjeringen Bondevik II la opprinnelig opp til
at kommunene fra og med 2007 skulle få tilført selskapsskatten via
et felleskommunalt skattefond. Som følge av arbeidet med et nytt
inntektssystem for kommunesektoren valgte den nåværende regjeringen
å videreføre ordningen med tilføring av selskapsskatt som overføringer
i 2007 og 2008. Satsen for det felleskommunale skattefondet ble
satt til null. Det er nå avgjort at den kommunale selskapsskatten
avvikles fra 2009. Det felleskommunale skattefondet kan dermed tas
ut av de årlige skattevedtakene, slik at overskuddsskatten på 28
pst. for selskap og andre etterskuddspliktige skattytere entydig
tilfaller staten.
Tabellen 2.4 i proposisjonen oppsummerer forslaget
til endring i skattørene for personlige og etterskuddspliktige skattytere.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag til Stortingets skattevedtak §§ 3-2 og
3-8.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Innst. O. nr. 1 (2007–2008) der disse medlemmer går
imot Regjeringens forslag til oppheving av skatteloven § 5-2 annet ledd
og endringen i § 1-2 tredje ledd.
Regjeringen varslet i Nasjonalbudsjettet 2008
at den ville endre arveavgiften med sikte på å gjøre den mer rettferdig
og dermed øke legitimiteten til avgiften. For å oppnå dette vil
Regjeringen i større grad likebehandle ulike formuesobjekter, redusere
satsene og øke innslagspunktene i arveavgiften.
Arveavgiftssatsene for arvelaters/givers barn
og foreldre er 8 pst. på arv og avgiftspliktige gaver mellom 250 000
og 550 000 kroner og 20 pst. på det overskytende, mens satsene for
andre mottakere er 10 pst. og 30 pst. Regjeringen foreslår å øke
innslagspunktene for trinn 1 til 470 000 kroner og for trinn 2 til
800 000 kroner. Satsene for barn og foreldre foreslås redusert til
6 pst. i trinn 1 og 10 pst. i trinn 2. For øvrige mottakere foreslås
satsene redusert til 8 pst. i trinn 1 og 15 pst. i trinn 2. Det
vises til §§ 4 og 5 i forslag til vedtak om avgift til statskassen
på arv og gaver for budsjetterminen 2009.
På grunn av ulik verdsetting av ulike typer
arv og avgiftspliktig gave kan mottakere av reelt like store verdier
få svært forskjellig arveavgift. Avgiften vil avhenge av hvilke
typer formuesobjekter som mottas, hvordan arv/gave er organisert
og om overdratt virksomhet er et aksjeselskap eller enkeltpersonforetak,
jf. boks 2.1 i proposisjonen. Denne forskjellsbehandlingen kommer særlig
de rikeste til gode, som ofte har store deler av formuen plassert
i ikke-børsnoterte aksjer. I 2006 eide de 10 pst. rikeste (målt
etter nettoformue) om lag 90 pst. av verdien av alle unoterte aksjer
(målt til skattemessig verdi). Forskjellsbehandlingen av ulike typer
formuesobjekter fører til at de reelle omfordelingsegenskapene til avgiften
er svake. For å sikre større grad av likebehandling, en mer rettferdig
utforming og en bedre fordelingsprofil foreslår Regjeringen endringer
i reglene for verdsetting av ikke-børsnoterte aksjer og andeler.
Samtidig er det et viktig hensyn for Regjeringen at endringer i arveavgiften
ikke medfører en uforholdsmessig ulempe for familieeide bedrifter.
Mottakere av aksjer i ikke-børsnoterte aksjeselskap
og andeler i ansvarlige selskap og kommandittselskap får i dag rabatt
på 70 pst. ved verdsetting av aksjene/andelene, med mindre de velger
å verdsette aksjene/andelene til 100 pst. Rabatten for ikke-børsnoterte
aksjer og andeler ble innført i 1992 og satt lik rabatten som da gjaldt
for aksjer ved beregning av formuesskatt. Aksjerabatten i formuesskatten
er blitt gradvis redusert de senere årene, og er fjernet fra og
med 2008, mens aksjerabatten i arveavgiften er holdt uendret. Rabatten
beregnes med utgangspunkt i aksjenes andel av de skattemessige formuesverdiene
i selskapet, som kan være vesentlig lavere enn reelle verdier. Skattemessig
verdi av næringseiendom i aksjeselskap anslås til om lag 25 pst. av
markedsverdi i gjennomsnitt.
Regjeringen foreslår å redusere rabatten fra
70 pst. til 40 pst. og å begrense den til et arveavgiftsgrunnlag
på 10 mill. kroner knyttet til ikke-børsnoterte aksjer og andeler
for den enkelte mottaker. Over denne grensen inngår aksjene i avgiftsgrunnlaget
uten rabatt.
Økningen av de skattemessige formuesverdiene av
næringseiendom, jf. avsnitt 2.2.4 i proposisjonen, vil øke arveavgiften
for dem som mottar aksjer/andeler i selskap som eier næringseiendom.
For aksjer i ikke-børsnoterte aksjeselskap får dette virkning fra
og med 1. januar 2009 som en automatisk følge av forslagene til
endringer i formuesskatten. Uten spesielle tiltak ville dette imidlertid
ikke få virkning for beregning av arveavgift for andeler i ansvarlig
selskap og kommandittselskap som er gjenstand for arv og gave i
2009.
Regjeringen foreslår derfor en overgangsordning
slik at 40 pst. av markedsverdi i utgangspunktet blir verdsettingsnorm
for næringseiendom i slike selskap ved verdsetting av andeler overført
fra og med 1. januar 2009. For å oppnå dette foreslås det at eksisterende ligningsverdier
for formuesskatteformål oppjusteres med 60 pst. i forbindelse med
verdsetting for arveavgiften i 2009. Samtidig får sikkerhetsventilen
for næringseiendom i formuesskatten, jf. avsnitt 2.2.4 i proposisjonen,
også anvendelse for arveavgiften i 2009 for slik eiendom som eies av
ansvarlig selskap og kommandittselskap. Dette innebærer at dersom
mottaker kan dokumentere at ligningsverdien som andel av markedsverdien
er høyere enn 60 pst., skal ligningsverdien settes ned til dette
nivået.
Regjeringen foreslår videre å utvide dagens
rentefrie avdragsordning for betaling av arveavgiften ved overføring
av familiebedrifter. Den rentefrie avdragsordningen foreslås utvidet fra
7 til 12 år, og størrelsesbegrensningen på hvilke foretak som kan
omfattes av ordningen, foreslås fjernet.
Regjeringen foreslår også enkelte andre endringer
i arveavgiften fra 2009:
Ved verdsetting av
ikke-børsnoterte aksjer og andeler skal det tas hensyn til eierstyrte
kapitalendringer i selskapene mellom 1. januar og tidspunktet for
overføring.
Privatbiler, motorsykler, snøscootere,
mopeder, mopedbiler og campingvogner vil fra 2009 bli verdsatt etter
samme metode som i formuesskatten, dvs. til listepris redusert med
sjablonmessig aldersfradrag.
Det ekstra fradraget ved arv (ikke gave)
for avgiftspliktige som ikke har fylt 21 år, økes. Fradraget er
i dag 50 000 kroner ganger antall år under 21 år. Beløpet økes til
1G ved årets begynnelse, dvs. p.t. 70 256 kroner per år. Fradrag
for ulegitimerte utgifter til begravelse, gravsted og skifte økes
fra 35 000 kroner til 0,5 G ved årets begynnelse, dvs. p.t. 35 128
kroner. Det vises til § 2 i forslag til vedtak om avgift til statskassen på
arv og gaver for budsjetterminen 2009.
Departementet vil i samarbeid med skatteetaten gjennomgå
praksis ved verdsetting av fast eiendom for å sikre likebehandling
og bidra til tilfredsstillende etterlevelse av eksisterende arveavgiftsregler.
Det foreslås økt bevilgning til skatteetaten
på 25 mill. kroner i 2009 for å følge opp de foreslåtte endringene
i arveavgiften, sikre likebehandling ved fastsetting av verdier
på fast eiendom ved beregning av arveavgift og for å bygge ned restanser
på arveavgiftsområdet, jf. forslag i St.prp. nr. 1 (2008–2009) Finansdepartementet.
De aller fleste vil få redusert arveavgift med
de nye reglene. Basert på arveavgiftsundersøkelsen for 2005 anslås
det på usikkert grunnlag at om lag 90-95 pst. av alle personer som
betalte arveavgift, ville fått lavere avgift med de foreslåtte endringene.
Personer som kun mottar ikke-børsnoterte aksjer i selskaper uten
fast eiendom, og som benytter rabatten, vil som tidligere få null
avgift hvis de skattemessige formuesverdiene er lavere enn om lag
783 300 kroner. For høyere verdier vil arveavgiften øke med de nye reglene.
Hvis aksjene er i selskaper som eier fast eiendom (eventuelt via
underliggende selskaper), vil også dette bidra til å øke arveavgiften.
Samtidig vil verdien av avgiften reduseres hvis den utvidede rentefrie
avdragsordningen benyttes. Som nevnt eide de 10 pst. rikeste (målt
etter nettoformue) om lag 90 pst. av verdien av alle unoterte aksjer
(målt til skattemessig verdi) i 2006. Det tyder på at skjerpelsen i
arveavgiften særlig vil berøre personer med høye formuer. Mottakere
av arv og gave i form av kontanter, bankinnskudd, bolig/fritidsbolig mv.
vil komme til dels vesentlig bedre ut som følge av lavere avgiftssatser
og økte innslagspunkt.
Virkningene for familiebedrifter av forslagene til
endringer i arveavgiften vil bl.a. avhenge av størrelsen på avgiftsendringen
for mottaker, mottakers finansielle stilling og i hvilken grad en eventuell
avgiftsøkning finansieres gjennom bedriften ved at mottaker tar
ut egenkapital/overskudd eller ved at bedriften tar opp gjeld. Også
antall arvinger og om generasjonsskiftet skjer brått eller gradvis
vil kunne ha betydning. En eventuell avgiftsøkning vil særlig avhenge
av om mottaker ønsker å benytte aksjerabatt og av omfanget av næringseiendom
med lave ligningsverdier i det enkelte selskap.
For overtakere av aksjer og andeler gjelder
kontinuitetsprinsippet, og inngangsverdien vil være den laveste
verdien av enten tidligere eiers inngangsverdi eller arveavgiftsgrunnlaget.
I tilfeller hvor mottakers arveavgiftsgrunnlag ligger lavere enn
tidligere eiers inngangsverdi, vil en økning i arveavgiftsgrunnlaget
derfor gi økt inngangsverdi på aksjene på mottakers hånd. Dette vil
igjen øke mottakers skjermingsgrunnlag og gi grunnlag for redusert
skatt på aksjeutbytte og på eventuell gevinst ved senere salg.
Variasjonen i avgiftsøkning mellom virksomheter
vil være stor. De største avgiftsøkningene kommer for dem som arver
bedrifter med store reelle verdier, som ville fått svært lav avgift
med dagens regler. Arv av slike solide bedrifter gir samtidig større
skatteevne. Lite solide bedrifter vil få relativt lav avgift fordi
nettoverdiene i bedriften er små.
Ved bruk av den rentefrie avdragsordningen for familiebedrifter
blir den årlige avgiften ved overføring fra foreldre til barn maksimalt
om lag 0,8 pst. av nettoverdiene i virksomheten. Det innebærer at
dersom avkastningen etter skatt er minst 0,8 pst. av nettoverdiene
i slike virksomheter, kan avgiften finansieres gjennom selskapets
overskudd i avdragsperioden. Det vil dermed ikke være behov for
å ta opp lån eller tære på oppspart egenkapital.
På denne bakgrunn mener Regjeringen at utvidelsen
av avdragsordningen i kombinasjon med de betydelige satsreduksjonene
vil ivareta hensynet til generasjonsskifte i familiebedrifter.
Endringene i arveavgiften anslås å redusere provenyet
med 1 365 mill. kroner påløpt og 410 mill. kroner bokført i 2009.
Det vises til omtale i Ot.prp. nr. 1 (2008–2009) Skatte- og avgiftsopplegget
2009 – lovendringer.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til sine merknader i Innst. O. nr. 1 (2008–2009) og slutter
seg til forslag til vedtak om avgift til Statskassen på arv og gaver
for budsjetterminen 2009.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
"§ 1-5 i forslag til vedtak om avgift til statskassen
på arv og gaver for budsjetterminen 2009 oppheves."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår
å avskaffe arveavgiften med virkning fra 2009. Disse medlemmer viser
til forslag i Innst. O. nr. 1 (2008–2009).
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre mener arveavgiften rammer ofte urettferdig, spesielt
ved arv av familieeiendommer og ved generasjonsskifte i bedrifter.
Med dagens arveavgiftssatser har mange ikke råd til å overta en
eiendom eller en bedrift som har vært i familiens eie i generasjoner. Disse
medlemmer har derfor tidligere foreslått å innføre en ordning
med betinget fritak for arveavgift både for familieeiendommer, ved
at arvemottaker først må betale arveavgift dersom eiendommen selges,
og ved generasjonsskifte i familieeide bedrifter, ved at arvemottaker
betaler arveavgift dersom bedriften selges i løpet av 10 år etter
generasjonsskiftet i tillegg til generelle hevinger av innslagspunktene
i arveavgiften. I forslaget til statsbudsjettet for 2009 har Regjeringen
kommet Høyre og Venstre i møte når det gjelder det siste og foreslått
en betydelig heving av innslagspunktet, men har samtidig foreslått
innstramminger som gjør generasjonsskifte i mange bedrifter helt
umulig.
Disse medlemmer viser til at
som følge av Regjeringens mange forslag til endringer i arveavgiften
er provenyeffekten av å fjerne hele arveavgiften beregnet til å
utgjøre et provenytap på 340 mill. kroner i 2009. Disse medlemmer mener
derfor at arveavgiften bør fjernes fra og med 1. januar 2009 og
viser til forslag om dette i Ot.prp. nr. 1 (2008–2009).
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til merknad i Innst. O nr. 1 (2008–2009)
hvor dette medlem går imot Regjeringens forslag til
skjerping av arveavgiften for enkelte familieeide bedrifter, og
til forslag om en utsettelse og gradvis nedskrivning av arveavgiften
over 10 år ved generasjonsskifte i familieeide bedrifter, betinget
av at neste generasjon driver bedriften videre.
Kapitlet omfatter ordinær skatt på oljeformue
og -inntekt, særskatt på oljeinntekter, samt arealavgift med videre.
Regjeringen foreslår inntektsanslag under post 71 Ordinær skatt
på formue og inntekt på 94,9 mrd. kroner, under post 72 Særskatt
på oljeinntekter på 155,8 mrd. kroner og under post 74 Arealavgift
mv. på 1,9 mrd. kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Venstre, slutter seg til Regjeringens
forslag.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår en økning
i avgiften på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen
på 10 øre pr. tonn som et ledd i omlegging av skatte- og avgiftspolitikken
i en mer miljøvennlig retning. Denne endringen i CO2-avgiften får
automatisk konsekvenser for skatteinntektene under kap. 5507 hhv.
post 71 og post 72.
Dette medlem foreslår på denne
bakgrunn å øke bevilgningene på post 71 med 55 mill. kroner og post
72 med 106 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.
Næringsinntekt ilegges en trygdeavgift på 11 pst.,
mens satsen er 7,8 pst. på lønnsinntekt. I primærnæringene betaler
den enkelte næringsdrivende 7,8 pst. trygdeavgift. Den formelle
satsen er imidlertid 11 pst. også her, som for annen næringsinntekt.
Mellomlegget dekkes av en særskilt produktavgift i fiskerinæringen,
jf. nedenfor, og av staten over jordbruksavtalen for jord- og skogbruksnæringen.
Av pensjonsinntekt mv. betales det en trygdeavgift på 3 pst. Den
høyere satsen for selvstendig næringsdrivende utenom primærnæringene
skyldes at det ikke ilegges arbeidsgiveravgift på næringsinntekt.
Den nedre grensen for å betale trygdeavgift
er etter gjeldende regler 39 600 kroner. Deretter trappes trygdeavgiften
opp med 25 pst. av lønnsinntekten mellom 39 600 kroner og 57 558 kroner.
Fordi det ikke blir innkrevd skatt dersom samlet skatt er under
100 kroner, og trygdeavgiften utgjør 25 pst. av lønnsinntekten, er
nedre grense for å betale skatt i praksis 40 000 kroner. Dette omtales
gjerne som "frikortgrensen".
Produktavgiften i fiskerinæringen skal dekke forskjellen
mellom høy sats og mellomsats for trygdeavgiften. Med forslaget
for 2009 er forskjellen mellom høy sats og mellomsats 3,2 prosentpoeng.
Videre skal produktavgiften dekke arbeidsgiveravgift på hyre, en
kollektiv medlemspremie til yrkesskadetrygd (0,2 pst. av inntekten),
de faktiske utgiftene som folketrygden har i forbindelse med frivillig tilleggstrygd
for sykepenger, samt utgifter i forbindelse med stønad til arbeidsledige
i næringen. Regjeringen foreslår i tråd med tilråding fra Fiskeri-
og kystdepartementet av 16. september 2008 at produktavgiftssatsen
fastsettes til 2,8 pst. i 2009. I brevet fra Fiskeri- og kystdepartementet
heter det blant annet:
"Fiskeri- og kystdepartementet har innhentet prognose
på førstehåndsverdi og pensjonsgivende inntekt fra Fiskeridirektoratet.
NAV har kommet med opplysninger om utviklingen i kostnadene ved
kollektiv tilleggstrygd til sykepenger for fiskere, samt oversikt
over innbetalt produktavgift hittil i 2008. Garantikassen for fiskere
har opplyst om utviklingen i utbetalingene av arbeidsledighetstrygd
for fiskere så langt i år, og gitt prognose for 2009.
Følgende
størrelser ligger til grunn ved fastsetting av nivået på produktavgiften
for 2009:
| Mill. kroner |
Førstehåndsverdi
som det skal betales produktavgift av | 12 200,0 |
Dette gir en pensjonsgivende
inntekt på | 4 701,0 |
Fiskeri- og kystdepartementet
vil legge til grunn følgende prognoser for det produktavgiften skal dekke
i 2009.
Andel medlemsavgift
(3,2 pst.
av inntekt) | 150,4 |
Yrkesskadetrygd
(0,2 pst. av inntekt) | 9,4 |
Dagpenger ved
arbeidsledighet | 25,0 |
Kollektiv tilleggstrygd for
syketrygd | 153,0 |
Totalt | 337,8 |
Avgiftssatsen for 2008 er
på 2,7 pst., og det ble ikke vurdert som nødvendig å justere satsen
i Revidert nasjonalbudsjett 2008. Foreløpige regnskapstall og prognoser
for resten av året viser at avgiftssatsen for hele 2008 skulle vært
2,6 pst. Prognosene som lå til grunn for fastsetting av satsen for
hele året, ser så langt ut til å være gode estimater.
Beregning
ut fra prognosene for 2009 tilsier at riktig sats på produktavgiften
vil være 2,8 pst. for 2009, som er en oppgang på 0,1 prosentpoeng
sammenliknet med satsen for 2008."
Det vises til forslag til Stortingets vedtak
om produktavgift til folketrygden for fiskeri-, hval- og selfangstnæringen
for 2009.
Komiteen slutter seg
til vedtak om produktavgift til folketrygden for fiskeri-, hval-
og selfangstnæringen.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Venstre, slutter seg til Regjeringens
forslag til § 2 i fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for
2009.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at Venstre i sitt alternative forslag til statsbudsjett for
2009 foreslår en del endringer for å redusere antallet AFP-pensjonister
og for å få flere til å stå lenger i arbeid i tråd med hovedintensjonene
i pensjonsforliket. Venstre foreslår i sitt alternative budsjett
derfor et eget skattefradrag på 5 000 kroner for arbeidstakere mellom
62–67 år, kombinert med økt trygdeavgift for AFP-pensjonister. Samlet
mener dette medlem at disse tiltakene (en kombinasjon
mellom gulrot og pisk) vil gi 1 000 færre AFP-pensjonister årlig.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag
til vedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2009
kapittel med følgende endringer:
§ 2 Trygdeavgift skal lyde:
a) Av pensjon
i og utenfor arbeidsforhold, unntatt avtalefestet pensjon mottatt
før skattyter fyller 67 år, føderåd, livrente som ledd i pensjonsordning
i arbeidsforhold, engangsutbetaling fra pensjonsordning etter innskuddspensjonsloven, engangsutbetaling
fra individuell pensjonsavtale som er i samsvar med regler gitt
av departementet og personinntekt for skattyter under 17 år og over
69 år, som nevnt i folketrygdloven § 23-3 annet ledd nr. 1: 3 pst.
b) Av lønnsinntekt og annen personinntekt
som nevnt i folketrygdloven § 23-3 annet ledd nr. 2: 7,8 pst.
c) Av næringsinntekt og annen personinntekt som
nevnt i folketrygdloven § 23-3 annet ledd nr. 3: 11,0 pst.
d) Av avtalefestet pensjon mottatt før
skattyter fyller 67 år, som nevnt i folketrygdloven § 23-3 annet
ledd nr. 4: 5,4 pst.
e) Avgift av næringsinntekt (annen ervervsinntekt)
i jord- og skogbruk samt reindrift som overstiger 7,8 pst. av inntekten,
skal dekkes med tilskudd knyttet til næringsavtalene i landbruket.
Næringsinntekt i jordbruk er i denne sammenhengen inntekt som nevnt
i Finansdepartementets forskrift til skatteloven § 8-1-11. Inntekt
av skogbruk og reindrift i denne sammenheng omfatter også inntekter
som nevnt i forskriften § 8-1-11 nr. 1 annet ledd og nr. 2."
I Stortingets årlige vedtak om fastsetting av avgifter
mv. til folketrygden er det behov for å foreta enkelte endringer.
Disse endringene er i hovedsak tekniske justeringer som ikke vil
ha materielle virkninger.
I gjeldende vedtak om fastsetting av avgifter
mv. til folketrygden § 1 bokstav g annet ledd og bokstav k første
ledd knyttes særregler om henholdsvis bagatellmessig støtte og primærnæringer
til visse næringsgrupper. ESA har godkjent avgrensningene mht. hvilke
næringsgrupper som skulle omfattes av hvilke regler.
De aktuelle næringsgruppene er angitt i vedtaket ved
bruk av næringskoder fastsatt av Statistisk sentralbyrå. Kodene
som til nå har vært benyttet i vedtaket, tilsvarer Statistisk sentralbyrås
Standard for næringsgruppering av 2002 (SN2002). Statistisk sentralbyrå
har imidlertid i ettertid erstattet denne standarden med en ny,
jf. Standard for næringsgruppering av 2007 (SN2007). Departementet
har som en følge av dette, og i samarbeid med Statistisk sentralbyrå,
oppdatert de aktuelle henvisningene til næringskodene i vedtaket.
En har i dette arbeidet tilstrebet en nøyaktig teknisk oppdatering,
slik at det ikke oppstår realitetsendringer i forhold til tidligere
vedtak. Det vises til forslag til vedtak om fastsetting av avgifter
mv. til folketrygden § 1 bokstav g annet ledd og bokstav k første
ledd.
Gjeldende vedtak om fastsetting av avgifter
mv. til folketrygden § 1 bokstav i første ledd bestemmer at en arbeidsgiver
anses å drive virksomhet i den kommunen hvor foretaket er registrert.
Det er her behov for en supplerende bestemmelse om hva som skal
gjelde når arbeidsgiver ikke er et foretak, men en person. Skattemyndighetene
har i praksis lagt til grunn at virksomheten i så fall drives i
den kommunen hvor arbeidsgiver er folkeregistrert som bosatt. Dette
er etter departementets vurdering en hensiktsmessig løsning, som
bør framgå av vedtaket. Det vises til forslaget til vedtak om fastsetting
av avgifter mv. til folketrygden § 1 bokstav i første ledd.
For å benytte satsen i sonen hvor arbeidet utføres,
istedenfor satsen i sonen hvor virksomheten er registrert, er det
etter gjeldende regler et vilkår at enhetsregisterreglene på grunn
av virksomhetens karakter "ikke tillater" registrering av underenhet
i sonen hvor arbeidet utføres. Et slikt vilkår vil imidlertid ikke
kunne oppfylles. I visse tilfeller påbyr Enhetsregisterreglene registrering av
underenhet, jf. § 4 i lov 3. juni 1994 nr. 15 om Enhetsregisteret.
I andre tilfeller påbyr ikke reglene registrering av underenhet,
men reglene inneholder ikke i noen sammenheng noe forbud mot registrering
av underenhet. Departementet foreslår at vilkåret endres fra "ikke
tillater" til "ikke påbyr". Ordlyden i denne bestemmelsen i vedtaket
blir da i samsvar med praksis og regelverket for øvrig. Det vises
til forslag til vedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden
§ 1 bokstav i tredje ledd.
I gjeldende vedtak om fastsetting av avgifter
mv. til folketrygden § 3 er det gitt bestemmelser om "tilskudd fra
kommunene og fylkeskommunene som nevnt i folketrygdloven § 23-9".
Etter folketrygdloven § 23-9 skal kommuner og fylkeskommuner betale
tilskudd til folketrygden, etter satser som fastsettes i det årlige trygdeavgiftsvedtaket.
Siden 1992 har imidlertid satsen vært fastsatt til null, og bestemmelsene om
slike tilskudd må derfor anses som uaktuelle. Departementet foreslår
derfor at denne paragrafen i vedtaket utgår. Gjeldende § 4 i vedtaket foreslås
derfor som § 3.
Det foreslås også at den korresponderende bestemmelsen
i folketrygdloven § 23-9 oppheves. Det vises til opphevelsesforslag
i Ot.prp. nr. 1 (2008–2009) Skatte og avgiftsopplegget 2009 – lovendringer.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre,
slutter seg til Regjeringens forslag til Stortingets vedtak om fastsetting
av avgifter mv. til folketrygden for 2009 § 1 bokstav g annet ledd,
bokstav k første ledd og bokstav i første og tredje ledd.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre viser til den økende mangel på kvalifisert arbeidskraft
i håndverksfag, samtidig som det fortsatt er for stor ledighet blant
en del ungdomsgrupper. Disse medlemmer mener at halvert
arbeidsgiveravgift for nye lærlinger vil være et godt virkemiddel
for å få flere unge inn på et arbeidsmarked hvor de trengs og et
egnet virkemiddel for å hindre at mange av de som sliter med motivasjon
i videregående skole slutter og etter hvert går direkte over på
uføretrygd eller andre stønader.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag
til vedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2009
med følgende endring:
§ 1 ny bokstav n skal lyde:
Denne bokstav gjelder for lønn og annen godtgjørelse
for arbeid og oppdrag i og utenfor tjenesteforhold som arbeidsgiver
plikter å innberette for arbeidstakere som er lærlinger. For slik
lønn og godtgjørelse skal arbeidsgiver betale avgift etter følgende
satser fra 1. juli 2009:
sone V: 0 pst.
sone IV: 2,55 pst.
sone IVa: 3,95 pst.
sone III: 3,2 pst.
sone II: 5,3 pst.
sone Ia: 7,05 pst.
sone I: 7,05 pst."
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til den generelle mangelen på kvalifisert
arbeidskraft i håndverksfag, og faren for økt ledighet i forbindelse
med finanskrisen, ikke minst blant en del utsatte ungdomsgrupper.
For å bedre muligheten for at ungdom får lærlingplass, ønsker dette
medlem å redusere arbeidsgiveravgiften med 25 pst.
Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag
til vedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2009
med følgende endring:
§ 1 ny bokstav n skal lyde:
Denne bokstav gjelder for lønn og annen godtgjørelse
for arbeid og oppdrag i og utenfor tjenesteforhold som arbeidsgiver
plikter å innberette for arbeidstakere som er lærlinger. For slik
lønn og godtgjørelse skal arbeidsgiver betale avgift etter følgende
satser:
sone V: 0 pst.
sone IV: 3,83 pst.
sone IVa: 5,93 pst.
sone III: 4,8 pst.
sone II: 7,95 pst.
sone Ia: 10,58 pst.
sone I: 10,58 pst."
Indirekte skatter omfatter merverdiavgift, særavgifter
og toll. Særavgiftene og merverdiavgiften utgjør mer enn én tredel
av de samlede skatte- og avgiftsinntektene fra Fastlands-Norge. Hovedtrekkene
i avgiftsopplegget omtales i kapittel 1 i proposisjonen, mens kapittel
3 gir en nærmere omtale av de enkelte avgiftene. Toll er omtalt
i kapittel 4 i proposisjonen.
Merverdiavgift er en generell avgift på innenlands
omsetning av varer og tjenester. Det beregnes også merverdiavgift
ved import og ved uttak av varer og tjenester fra avgiftspliktig
virksomhet. Den generelle avgiftssatsen er på 25 pst. I tillegg
er det en redusert sats på 14 pst. for matvarer og en lav sats på
8 pst. for persontransport mv., kinoforestillinger, overnatting
og NRKs allmennkringkastingsvirksomhet. Flere tjenesteområder er
imidlertid utenfor merverdiavgiftssystemet, bl.a. finansielle tjenester,
helsetjenester og en rekke tjenester innenfor kultur- og idrettsområdet.
Virksomheter innenfor disse tjenesteområdene skal betale merverdiavgift
på anskaffelser til virksomheten, men ikke beregne utgående merverdiavgift
på vederlaget for tjenesten. I tillegg har enkelte virksomheter
såkalt nullsats, dvs. at virksomheten har full fradragsrett for
inngående merverdiavgift selv om det ikke beregnes utgående merverdiavgift
på omsetningen.
Merverdiavgiften skal beregnes i alle omsetningsledd.
Retten til å fradragsføre inngående merverdiavgift ved kjøp av varer
og tjenester medfører at avgiften ikke belastes de avgiftspliktige
virksomhetene i omsetningskjeden. Merverdiavgiften er derfor i hovedsak
en beskatning av forbruk.
Særavgiftene legges på bestemte varer mv. Til forskjell
fra merverdiavgiften, som beregnes i alle omsetningsledd og ved
innførsel, beregnes de fleste særavgiftene i utgangspunktet kun
i ett ledd. Mens merverdiavgiften først og fremst har til hensikt
å finansiere offentlige utgifter, benyttes noen av særavgiftene
også som virkemiddel for å prise eksterne effekter, f.eks. knyttet
til bruk av helse- og miljøskadelige produkter.
Særavgiftene og merverdiavgiftssatsene fastsettes
av Stortinget ved plenarvedtak for ett år av gangen i medhold av
Grunnloven § 75 bokstav a. Vurderingene av avgiftssatsene inngår
i den årlige budsjettbehandlingen. Av plenarvedtakene om særavgiftene
framgår også bestemmelser om fritak mv. Bestemmelser om oppkreving,
kontroll mv. er gitt i egne forskrifter med hjemmel i særlover som
f.eks. lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter og lov 19. juni 1959 nr.
2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter. For merverdiavgiften
framgår bestemmelsene om fritak, unntak, oppkreving mv. av lov 19. juni
1969 nr. 66 om merverdiavgift med tilhørende forskrifter.
Tabell 3.1 i proposisjonen viser gjeldende satser for
merverdiavgiften og særavgiftene samt forslag til satser for 2009.
Alle særavgiftssatsene er i utgangspunktet justert opp med 3,0 pst.
fra 2008 til 2009 for å ta hensyn til forventet prisstigning. Små
avvik fra dette skyldes avrundinger.
Komiteen viser til tabell 4.2
nedenfor.
Tabell 4.2 Oversikt over forslag til avgiftssatser for
2009
| St.prp. nr. 1 (2008-2009) | A, SV, Sp | FrP | H | KrF | V |
Merverdiavgift, pst.
av omsetningsverdien | | | | | | |
Generell sats | 25 | 25 | 25 | 25 | 25 | 25 |
Redusert sats | 14 | 14 | 14 | 14 | 14 | 15 |
Lav sats | 8 | 8 | 8 | 8 | 8 | 8 |
| | | | | | |
Avgift på alkoholholdige
drikkevarer | | | | | | |
Brennevinsbaserte drikkevarer over 0,7 vol
pst., kr/vol.pst. og liter | 6,07 | 6,07 | 5,46 | 6,07 | 6,37 | 6,07 |
Annen alkoholholdig drikk fra 4,7 til og
med 22 vol pst., Kr/vol. post. og liter | 3,96 | 3,96 | 3,56 | 3,96 | 4,16 | 3,96 |
Alkoholholdig drikk til og med 4,7 vol pst.,
kr/liter | | | | | | |
a) 0,0-0,7 vol pst. | 2,71 | 2,71 | 2,44 | 2,71 | 2,71 | 1,73 |
b) 0,7-2,7 vol pst. | 2,71 | 2,71 | 2,44 | 2,71 | 2,85 | 2,71 |
c) 2,7-3,7 vol pst. | 10,23 | 10,23 | 9,21 | 10,23 | 10,74 | 10,23 |
d) 3,7-4,7 vol pst. | 17,72 | 17,72 | 15,95 | 17,72 | 18,08 | 17,72 |
| | | | | | |
Avgift på tobakkvarer | | | | | | |
Sigarer, kr/100 gram | 198 | 198 | 178,20 | 208 | 208 | 208 |
Sigaretter, kr/100 stk. | 198 | 198 | 178,20 | 208 | 208 | 208 |
Røyketobakk, kr/100 gram | 198 | 198 | 178,20 | 208 | 208 | 208 |
Snus, kr/100 gram | 77 | 77 | 69,30 | 77 | 81 | 77 |
Skrå, kr/100 gram | 77 | 77 | 69,30 | 77 | 81 | 77 |
Sigarettpapir, kr/100 stk. | 3,02 | 3,02 | 2,72 | 3,02 | 3,02 | 3,02 |
| | | | | | |
Engangsavgift på kjøretøy | | | | | | |
Personbiler mv. Avgiftsgruppe a1 | | | | | | |
Egenvekt , kr/kg | | | | | | |
første 1 150 kg | 35,04 | 35,04 | 31,5 | 35,04 | 35,04 | 35,04 |
neste 250 kg | 76,37 | 76,37 | 68,73 | 76,37 | 76,37 | 76,37 |
neste 100 kg | 152,76 | 152,76 | 137,48 | 152,76 | 152,76 | 152,76 |
resten | 177,65 | 177,65 | 159,89 | 177,65 | 177,65 | 177,65 |
Motoreffektavgift, kr/kW | | | | | | |
første 65 kW | 127,44 | 127,44 | 114,69 | 127,44 | 127,44 | 127,44 |
neste 25 kW | 531,00 | 531,00 | 477,90 | 531,00 | 531,00 | 531,00 |
neste 40 kW | 1 274,39 | 1 274,39 | 1146,95 | 1 274,39 | 1 274,39 | 1 274,39 |
resten | 2 654,98 | 2 654,98 | 2389,48 | 2 654,98 | 2 654,98 | 2 654,98 |
CO2-avgift, kr pr. g/km | | | | | | |
første 120 g/km | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 |
neste 20 g/km | 526,00 | 526,00 | 473,4 | 526,00 | 526,00 | 526,00 |
neste 40 g/km | 531,00 | 531,00 | 477,9 | 531,00 | 531,00 | 531,00 |
neste 70 g/km | 1 486,78 | 1 486,78 | 1338,10 | 1 486,78 | 1 486,78 | 1 486,78 |
resten | 2 500,00 | 2 500,00 | 2250 | 2 500,00 | 2 500,00 | 2 500,00 |
Fradrag per gram utslipp under 120 g/km.
Gjelder bare kjøretøy med utslipp under 120 g/km | -500 | -500 | -550 | -500 | -500 | -500 |
Varebiler klasse 2. Avgiftsgruppe b2, pst.
av personbilavgift | 22 | 22 | 22 | 22 | 22 | 22 |
Campingbiler. Avgiftsgruppe c3, pst. av
personbilavgift | 22 | 22 | 22 | 22 | 22 | 22 |
Beltebiler. Avgiftsgruppe e, pst. av verdiavgiftsgrunnlaget
| 36 | 36 | 36 | 36 | 36 | 36 |
Motorsykler. Avgiftsgruppe f, stykkavgift
| 10 101 | 10 101 | 10101 | 10 101 | 10 101 | 10 101 |
Slagvolumavgift, kr/cm3 | | | | | | |
første 125 cm3 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 |
neste 775 cm3 | 34,69 | 34,69 | 34,69 | 34,69 | 34,69 | 34,69 |
resten | 76,08 | 76,08 | 76,08 | 76,08 | 76,08 | 76,08 |
Motoreffektavgift, kr/kW | | | | | | |
første 11 kW | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 |
resten | 449,51 | 449,51 | 449,51 | 449,51 | 449,51 | 449,51 |
Snøscootere. Avgiftsgruppe g | | | | | | |
Egenvektavgift, kr pr. kg | | | | | | |
første 100 kg | 14,23 | 14,23 | 14,23 | 14,23 | 14,23 | 14,23 |
neste 100 kg | 28,48 | 28,48 | 28,48 | 28,48 | 28,48 | 28,48 |
resten | 56,93 | 56,93 | 56,93 | 56,93 | 56,93 | 56,93 |
Slagvolum, kr pr. cm3 | | | | | | |
første 200 cm3 | 2,98 | 2,98 | 2,98 | 2,98 | 2,98 | 2,98 |
neste 200 cm3 | 5,93 | 5,93 | 5,93 | 5,93 | 5,93 | 5,93 |
resten | 11,86 | 11,86 | 11,86 | 11,86 | 11,86 | 11,86 |
Motoreffekt, kr pr. kW | | | | | | |
første 20 kW | 37,97 | 37,97 | 37,97 | 37,97 | 37,97 | 37,97 |
neste 20 kW | 75,90 | 75,90 | 75,90 | 75,90 | 75,90 | 75,90 |
resten | 151,80 | 151,80 | 151,80 | 151,80 | 151,80 | 151,80 |
Drosje. Avgiftsgruppe h4, pst. av personbilavgift
| 40 | 40 | 40 | 40 | 40 | 40 |
Veteranbiler. Avgiftsgruppe i, kroner | 3 326 | 3 326 | 2993,4 | 3 326 | 3 326 | 3 326 |
Minibusser. Avgiftsgruppe j5, pst. av personbilavgift
| 40 | 40 | 40 | 40 | 40 | 40 |
| | | | | | |
Årsavgift, kr/år | | | | | | |
Alminnelig sats | | | | | | |
Dieselbiler | 3 185 | 3 185 | 3185 | 3 185 | 3 185 | 3 185 |
Bensinbiler og dieselbiler med fabrikkmontert
partikkelfilter | 2 740 | 2 740 | 2740 | 2 740 | 2 740 | 2 740 |
Motorsykler | 1 675 | 1 675 | 1675 | 1 675 | 1 675 | 1 675 |
Campingtilhengere | 1 025 | 1 025 | 1025 | 1 025 | 1 025 | 1 025 |
Traktorer, mopeder mv. | 390 | 390 | 351 | 390 | 390 | 390 |
| | | | | | |
Vektårsavgift, kr/år | Varierer | Varierer | | Varierer | Varierer | Varierer |
Omregistreringsavgift | Varierer | Varierer | | Varierer | Varierer | Varierer |
| | | | | | |
Bensinavgift, kr/liter | | | | | | |
Svovelfri6 | 4,46 | 4,46 | 3,46 | 4,46 | 4,46 | 4,46 |
Lavsvovlet7 | 4,50 | 4,50 | 3,50 | 4,50 | 4,50 | 4,50 |
| | | | | | |
Autodieselavgift, kr/liter | | | | | | |
Svovelfri8 | 3,50 | 3,50 | 2,50 | 3,50 | 3,55 | 3,60 |
Lavsvovlet9 | 3,55 | 3,55 | 2,55 | 3,55 | 3,60 | 3,65 |
| | | | | | |
Avgift på båtmotorer, kr/HK | 147,81 | 147,81 | 147,81 | 147,81 | 147,81 | 147,81 |
| | | | | | |
Avgift på elektrisk kraft, øre/kWh | | | | | | |
Generell sats | 10.82 | 10.82 | 8,82 | 10.82 | 11,82 | 10.82 |
Redusert sats | 0,45 | 0,45 | 0,45 | 0,45 | 0,45 | 0,45 |
| | | | | | |
Smøreoljeavgift, kr/liter | 1,77 | 1,77 | 1,77 | 1,77 | 1,77 | 1,77 |
| | | | | | |
Avgift på mineralske
produkter | | | | | | |
Grunnavgift på fyringsolje mv. | | | | | | |
Mineralolje, kr/liter | 0,870 | 0,870 | 0,87 | 0,87 | 0,945 | 0,970 |
Mineralolje i treforedlingsindustrien, kr/liter
| 0,124 | 0,124 | 0,124 | 0,124 | 0,124 | 0,870 |
Mineralolje i produksjon av fargestoffer
og pigmenter, kr/liter | 0,124 | 0,124 | 0,124 | 0,124 | 0,124 | 0,870 |
CO2-avgift | | | | | | |
Petroleumsvirksomhet, kr/liter el. Sm3
| 0,46 | 0,46 | 0,46 | 0,46 | 0,46 | 0,56 |
Mineralolje, kr/liter | 0,57 | 0,57 | 0,57 | 0,57 | 0,57 | 0,72 |
Mineralolje i innenriks luftfart, kr/liter
| 0,67 | 0,67 | 0,67 | 0,67 | 0,92 | 0,92 |
Mineralolje i treforedlings-, sildemel-
og fiskemelindustrien, kr/liter | 0,29 | 0,29 | 0,29 | 0,29 | 0,29 | 0,44 |
Bensin, kr/liter | 0,84 | 0,84 | 0,84 | 0,84 | 0,84 | 0,99 |
Naturgass, kr/Sm3 | 0,49 | 0,49 | 0,49 | 0,49 | 0,64 | 0,64 |
LPG, kr/kg | 0,64 | 0,64 | 0,64 | 0,64 | 0,64 | 0,79 |
Svovelavgift, kr/liter | 0,074 | 0,074 | 0,074 | 0,074 | 0,074 | 0,074 |
| | | | | | |
Avgift på sluttbehandling
av avfall | | | | | | |
Opplagsplasser for avfall, kr/tonn | | | | | | |
Opplagsplasser med høy miljøstandard | 447 | 447 | 447 | 447 | 447 | 447 |
Opplagsplasser med lav miljøstandard | 583 | 583 | 583 | 583 | 583 | 583 |
Anlegg for forbrenning av avfall, kr/utslippsenhet
| varierer | varierer | | | varierer | varierer |
CO2-avgift på avfall til forbrenning, kr/tonn
| 62,35 | 62,35 | 62,35 | 62,35 | 62,35 | 62,35 |
| | | | | | |
Avgift på helse- og
miljøskadelige kjemikalier | | | | | | |
Trikloreten, kr/kg | 60,96 | 60,96 | 60,96 | 60,96 | 60,96 | 60,96 |
Tetrakloreten, kr/kg | 60,96 | 60,96 | 60,96 | 60,96 | 60,96 | 60,96 |
| | | | | | |
Miljøavgift på klimagassene
HFK og PFK | | | | | | |
Kr/tonn CO2-ekvivalenter | 204,99 | 204,99 | 204,99 | 204,99 | 204,99 | 204,99 |
Avgift på utslipp av NOx kr/kg | 15,85 | 15,85 | 15,85 | 15,85 | 15,85 | 15,85 |
| | | | | | |
Avgift på sjokolade mv., kr/kg | 17,29 | 17,29 | 17,29 | 17,29 | 17,29 | 17,29 |
| | | | | | |
Avgift på alkoholfrie drikkevarer | | | | | | |
Ferdigvare, kr/liter | 2,71 | 2,71 | 1,73 | 2,71 | 1,73 | 1,73 |
Konsentrat (sirup), kr/liter | 16,53 | 16,53 | 10,52 | 16,53 | 10,56 | 10,56 |
| | | | | | |
Avgift på drikkevareemballasje, kr/stk. | | | | | | |
Miljøavgift | | | | | | |
a) Glass og metall | 4,88 | 4,88 | 4,88 | 4,88 | 4,88 | 4,88 |
b) Plast | 2,95 | 2,95 | 2,95 | 2,95 | 2,95 | 2,95 |
c) Kartong og papp | 1,22 | 1,22 | 1,22 | 1,22 | 1,22 | 1,22 |
Grunnavgift, engangsemballasje, kr/stk.
| 1,00 | 1,00 | 1,00 | 1,00 | 1,00 | 1,00 |
| | | | | | |
Sukkeravgift, kr/kg | 6,70 | 6,70 | 6,7 | 6,70 | 6,70 | 6,70 |
| | | | | | |
Dokumentavgift, pst. av salgsverdi | 2,5 | 2,5 | 2 | 2,5 | 2,5 | 2,5 |
1 Gruppe a: Personbiler, varebiler i klasse
1 og busser under 6 meter med inntil 17 seteplasser. For kjøretøy
der CO2-utslipp ikke er oppgitt, brukes slagvolum som avgiftskomponent.
2 Gruppe b: Varebiler klasse 2.
3 Gruppe c: Campingbiler
4 Gruppe h: Drosje og transport av funksjonshemmede
5 Gruppe j: Busser under 6 meter med inntil
17 sitteplasser, hvorav minst 10 er montert i fartsretningen
6 Bensin som har et svovelinnhold på 10 ppm eller
lavere
7 Bensin som har et svovelinnhold mellom 10 ppm
og 50 ppm
8 Diesel som har et svovelinnhold på 10 ppm eller
lavere
9 Diesel som har et svovelinnhold på mellom
10 ppm og 50 ppm
I gjeldende særavgiftsvedtak er inndelingen
av paragrafer ikke konsekvent. Dette foreslås endret i særavgiftsvedtakene
for 2009 slik at paragrafene i tillegg til ledd, konsekvent først
deles inn ved bruk av bokstaver, deretter eventuelt nummer. Dette
er i tråd med de generelle retningslinjer som gjelder for utarbeidelse
av lovtekster.
I vedtakene om avgift på alkohol, tobakk og
engangsavgift er avgiftssatsene lagt inn i tabeller. Dette er forkorting
og forenkling av vedtakene, men innebærer ingen materiell endring.
Etter gjeldende særavgiftsvedtak kan departementet
gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er
under en fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.
Tilsvarende bestemmelse er gitt i skattebetalingsloven § 10-4. Ved
iverksettelse av skattebetalingsloven 1. januar 2008 for særavgiftenes
vedkommende ble særavgiftsvedtakenes bestemmelser om dette overflødige
og disse foreslås ikke videreført i vedtakene for 2009.
Departementet har i tillegg foretatt enkelte
mindre redaksjonelle og språklige endringer av vedtakene. Endringene
er ikke av materiell karakter.
Lov 21. desember 2007 nr. 119 om toll og vareførsel
(tolloven) skal tre i kraft 1. januar 2009. Loven vil blant annet
erstatte tolltariffens innledende bestemmelser. I forbindelse med høring
av ny tollovforskrift ble det også sendt på høring forslag til nødvendige
endringer i særavgiftsregelverket. Det vises til omtalen i avsnitt
4.1 i proposisjonen.
I flere gjeldende særavgiftsvedtak vises det
til tolltariffens innledende bestemmelser og de materielle fritaksregler
som er gitt der. Henvisningene fra avgiftsvedtakene til tollregelverket foreslås
gjennomført ved at det vises til den aktuelle bestemmelse i tolloven.
Henvisningen omfatter da også forskriftsbestemmelser som er gitt
med hjemmel i loven. De bestemmelsene det henvises til er tolloven
§§ 4-23, 4-30, 5-1, 5-2, 5-3 og 5-9. Det vises til nærmere omtale
nedenfor.
Tolloven regulerer innførsel. For de ordinære vareavgiftene
oppstår imidlertid plikten til å betale særavgift både ved innførsel
og ved innenlands uttak av avgiftspliktige varer fra registrerte virksomheters
godkjente lokale (utsatt avgiftsbetaling). En henvisning til et
fritak i tolloven vil dermed ikke omfatte fritak ved innenlands
omsetning, med mindre det uttrykkelig fastsettes i vedtaket. I forslag
til avgiftsvedtak er det uttrykkelig regulert om fritaket gjelder
i begge tilfeller eller ikke.
Tolloven § 5-1 fastsetter tollfritak for varer
som innføres som reisegods, brukt utstyr tilhørende norske borgere
som har avgått ved døden utenfor tollområdet, flyttegods, premie
og gave og arvegods. I dag er det kun fritaket for reisegods som er
hjemlet i avgiftsvedtakene. I praksis er det imidlertid gitt fritak
ved innførsel på linje med det som er gitt for toll. Denne praksisen
foreslås kodifisert i avgiftsvedtakene ved at det gis en generell
henvisning til § 5-1. I vedtakene om avgift på tobakk og alkohol
gis det kun fritak for reisegods. Dette samsvarer med avgrensningen
som gjelder for tollfritaket. Gjeldende vedtak om avgift på smøreolje
§ 2 første ledd bokstav f foreslås ikke videreført. Bestemmelsen
er unødvendig da henvisningen til tolloven § 5-1 om fritak for reisegods
vil dekke tilfellet, jf. forslaget § 2 bokstav e.
I gjeldende vedtak om avgift på alkoholfrie
og alkoholholdige drikkevarer, sjokolade- og sukkervarer, sukker
og tobakk, henvises det til tolltariffens innledende bestemmelser
§ 24. Bestemmelsen gjelder avgiftsfritak ved utførsel mv. av ufortollede
varer, herunder proviant til skip og luftfartøyer. Henvisningen
til tolltariffens innledende bestemmelser erstattes av en henvisning
til tolloven § 4-30, og er en kodifisering av gjeldende rett.
I flere avgiftsvedtak foreslås det innarbeidet
en ny fritaksbestemmelse som henviser til tolloven § 4-23 om varer
som leveres til toll- og avgiftsfritt utsalg på lufthavn (tax free).
Det foreligger ingen klar hjemmel for avgiftsfritak for slike leveranser
i dagens regelverk. Fritaket vil gjelde både ved innførsel og ved
levering av varer fra registrert virksomhets lokaler. Det er i praksis kun
konsumvarer (alkoholfrie og alkoholholdige drikkevarer, sjokolade-
og sukkervarer, sukker) og tobakkvarer som leveres til toll- og
avgiftsfritt utsalg på lufthavn. Henvisningen til tolloven § 4-23
er derfor kun tatt inn i disse vedtakene.
I de fleste gjeldende avgiftsvedtak er det gitt
fritak for varer som selges til eller innføres av NATO mv., diplomater,
styrker fra landene som deltar i Partnerskap for fred eller varer
som er nødvendig for Den nordiske investeringsbankens offisielle
virksomhet. Disse fritakene videreføres i avgiftsvedtakene for 2009
ved en henvisning til tolloven § 5-3. Tolloven § 5-3 omfatter foruten
de nevnte organisasjoner, også en rekke andre konvensjonsbaserte
fritak for toll som i dag ikke gjelder for særavgiftene. Dette gjelder
varer til FN og FNs særorganisasjoner, Organisasjonen for Sikkerhet
og Samarbeid i Europa (OSSE), Western European Armament Organisation
(WEAO), European Space Agency (ESA), Den sivile internasjonale romstasjon,
Inspeksjonsgruppen som er opprettet etter kjemivåpenkonvensjonen
og EUMETSAT. En generell henvisning til tolloven § 5-3 vil innebære
en utvidelse av hvilke organisasjoner som får avgiftsfritak. Det
foreslås ingen slik utvidelse. I vedtakene nevnes uttrykkelig hvilke av
de organisasjoner som er nevnt i tolloven § 5-3 som er berettiget
til fritak.
Etter forvaltningspraksis gis det avgiftsfritak
for varer av mindre verdi enn 200 kroner. Det foreslås at avgiftsfritaket
kodifiseres. Det foreslås derfor en henvisning til tolloven § 5-9 slik
at denne gjelder tilsvarende for særavgiftspliktige varer. På grunn
av beløpsgrensen vil avgiftsfritaket i første rekke være aktuelt
for sukker mv., sjokolade- og sukkervarer, alkoholfrie drikkevarer,
drikkevareemballasje og smøreolje. Fritaket er likevel innarbeidet
i alle vedtakene.
Vedtaket om avgift på båtmotorer har en rekke henvisninger
til tolltariffens innledende bestemmelser. Henvisningen til tolltariffens
innledende bestemmelser § 11 pkt. 12 og pkt. 14 bokstav e innebærer
at det gis avgiftsfritak for båtmotorer som innføres som flyttegods.
Henvisningen til § 11 pkt. 12 omfatter båtmotorer som innføres separat.
For motorer som innføres installert i fartøy, er det gitt fritak
i forskrift 21. desember 1982 nr. 1809 (flyttebåtforskriften). Forskriften er
gitt med hjemmel i § 11 pkt. 14 bokstav e. Fritakene videreføres
gjennom den foreslåtte henvisningen til tolloven § 5-1.
Det gis også fritak ved innførsel av båtmotorer som
premier, se gjeldende avgiftsvedtak § 2 bokstav d, jf. tolltariffens
innledende bestemmelser § 11 pkt. 14 bokstav b. Henvisningen til tolloven
§ 5-1 viderefører fritaket.
Fritak for båtmotorer innført som arvegods er fastsatt
i gjeldende avgiftsvedtak § 2 første ledd bokstav d, jf. tolltariffens
innledende bestemmelser § 11 pkt. 13. Fritaket videreføres gjennom
henvisningen til tolloven § 5-1.
Etter forvaltningspraksis gis det avgiftsfritak
ved midlertidig innførsel av båtmotorer. Departementet foreslår
at fritaket kodifiseres i avgiftsvedtaket ved en henvisning til
tolloven kapittel 6.
Etter forskrift 20. juni 1991 nr. 381 gis det avgiftsfritak
ved innførsel og midlertidig bruk av utenlandsregistrert motorvogn
i Norge. Det foreslås at fritaket kodifiseres i avgiftsvedtaket § 5
ved en henvisning til tolloven § 6-1 annet ledd. Etter denne bestemmelsen
gis det tollfritak uten sikkerhetsstillelse ved midlertidig innførsel av
nærmere angitte transportmidler og utstyr.
Forskrift 20. juni 1991 nr. 381 om avgiftsfri
innførsel og midlertidig bruk av utenlandsregistrert motorvogn i
Norge gjelder motorvogn. I praksis er det blitt gitt fritak også
for deler av eller utstyr til kjøretøy som inneholder HFK og PFK.
Det foreslås at fritaket kodifiseres i avgiftsvedtaket
§ 3 ved en henvisning til tolloven § 6-1 annet ledd.
Komiteen tar omtalen
til orientering.
I 2005 gjennomførte Nærings- og handelsdepartementet
et prosjekt hvor de administrative byrdene som påføres næringslivet
ved at de ilegges særavgifter ble målt. Målingene ble gjort av konsulentselskapet
Oxford Research, etter den såkalte standardkostnadsmetoden. I rapporten anslås
de samlede administrative byrder for næringslivet til vel 70 mill.
kroner årlig. Dette utgjør vel 0,1 pst. av inntektene som særavgiftene
innbringer. Det vises til proposisjonens punkt 3.1.2 for nærmere
redegjørelse.
Komiteen tar omtalen
til orientering.
Proviant og bunkers til passasjerskip i innenriksfart
er som hovedregel underlagt toll- og avgiftsplikt. På 1980-tallet
ble det etablert en ordning i Bergen hvor tolldistriktet ga enkelte cruiseskip
dispensasjon fra toll- og avgiftsbestemmelsene for å kunne proviantere
og bunkre toll- og avgiftsfritt i forbindelse med fjordcruise langs
norskekysten. Ordningen ble iverksatt for at norsk næringsliv skulle
få en større del av leveransene til disse skipene. Begrepet snuhavn
er brukt om ordningen og innebærer at skipet tar om bord og setter
i land passasjerer i Norge uten å gå til utenlandsk havn. Siden
1990 har Finansdepartementet gitt dispensasjoner fra regelverket
for toll og avgifter for cruiseskip som benytter snuhavn, slik at
skipene har kunnet bunkre og proviantere toll- og avgiftsfritt dersom
passasjerene kommer fra utlandet på gruppereise med fly. I forbindelse
med behandlingen av St.meld. nr. 2 (1997–1998) Revidert nasjonalbudsjett
vedtok Stortinget 19. juni 1998 å innvilge dispensasjon for toll
og avgifter for cruiseskip i innenriksfart for ti år framover i
tid. Tanken var at denne perioden ville gi tilstrekkelig tid til
å se konsekvensene av en eventuell lovendring. Ordningen har imidlertid svært
liten betydning i praksis, og har ikke vært benyttet de siste årene
når det gjelder proviant. Gjeldende dispensasjon varer ut 2008.
Komiteen tar omtalen
til orientering.
Merverdiavgiften er en generell avgift på forbruk
av varer og tjenester, og avgiftsgrunnlaget bør være bredest mulig.
Det er i dag flere unntak fra avgiftsplikt i det norske merverdiavgiftsregelverket,
bl.a. for finansielle tjenester, helsetjenester og en rekke andre
tjenester innenfor kultur- og idrettsområdet.
Mer enn 130 land har i dag et merverdiavgiftssystem,
og alle har unntak fra avgiftsplikt for finansielle tjenester. Hovedbegrunnelsen
er den samme i alle land. Det er i praksis svært vanskelig å finne
et egnet avgiftsgrunnlag for å beregne merverdiavgift av slike tjenester.
Dette skyldes bl.a. at merverdien som skapes gjennom finansieringstjenester
i stor grad ligger skjult i rentemarginen (netto renteinntekter)
som finansinstitusjonen opparbeider.
Det norske unntaket for finansielle tjenester
er fastsatt i merverdiavgiftsloven § 5 b første ledd nr. 4. Bestemmelsen
omfatter et vidt spekter av tjenester innen bank-, finans- og forsikringssektoren.
Inn- og utlånstjenester, omsetning av selskapsandeler, valutatransaksjoner, betalingsformidling
og forsikringstjenester omfattes. Unntaket omfatter også omsetning
av verdipapirer samt forvaltning av verdipapirfond. Videre omfatter
unntaket formidling av finansielle tjenester. Det betyr f.eks. at
forsikringsmegling, låneformidling, valutamegling og meglertjenester
ved omsetning av finansielle instrumenter er unntatt fra avgiftsplikt.
Finansielle tjenester skal avgrenses mot tjenester av
ren økonomisk, administrativ og juridisk art. Denne avgrensningen
fører til enkelte problemer i praksis, bl.a. knyttet til såkalte
corporate finance-tjenester. Corporate finance-tjenester er sammensatte
tjenester som ytes med henblikk på eller i forbindelse med børsintroduksjoner,
emisjoner, fusjoner og selskapsoverdragelser mv. Spørsmål om grensen
mellom ikke-avgiftspliktige finansielle tjenester og avgiftspliktige
rådgivnings- eller konsulenttjenester er til domstolsbehandling
i flere saker knyttet til corporate finance-tjenester.
I EU har Kommisjonen i COM (2007) 747, 28. november
2007, foreslått å modernisere regelverket for merverdiavgift knyttet
til finansielle tjenester og forsikring. Forslaget innebærer bl.a.
en oppdatering og presisering av unntaket som gjelder i EU for finansielle
tjenester og forsikring. Det foreslås blant annet klarere definisjoner
av tjenester som er unntatt fra merverdiavgift.
Departementet mener dagens regelverk på dette området
er uheldig både i forhold til prinsippene bak merverdiavgiftssystemet
og fordi omfanget av unntaket er uklart etter dagens regelverk.
På denne bakgrunn vil departementet vurdere dagens regelverk nærmere,
bl.a. i lys av forslaget til modernisering av regelverket i EU.
Siktemålet er å klargjøre dagens rettstilstand på området og eventuelt
utvide avgiftsgrunnlaget.
Komiteen tar omtalen
til orientering.
Ved kongelig resolusjon 1. desember 2006 ble det
nedsatt et utvalg for å gjennomgå merverdiavgiftsregelverket på
kultur- og idrettsområdet, herunder frivillig sektor. Utvalget skulle
jobbe med sikte på å utvide avgiftsgrunnlaget og forenkle bestemmelsene
i merverdiavgiftsregelverket. Utvalget overleverte sin utredning
26. februar 2008 (NOU 2008:7 Kulturmomsutvalget – Utvidelse av merverdiavgiftsgrunnlaget
på kultur- og idrettsområdet).
Kulturmomsutvalget anbefaler en bred modell for
utvidelse av merverdiavgiftsgrunnlaget på kultur- og idrettsområdet.
Den foreslåtte modellen, som utvalget kaller breddemodellen, innebærer
bl.a. merverdiavgift på billetter til kultur- og idrettsarrangementer
og bruk av treningssentre. Utvalget foreslår en sats på 8 pst. Basert
på regnskapstall for 2006 anslår utvalget at forslaget vil gi staten
et provenytap på om lag 640 mill. kroner. For å skjerme små virksomheter
i frivillig sektor går utvalget inn for at den særskilte registreringsgrensen
for veldedige og allmennyttige organisasjoner økes fra 140 000 til
300 000 kroner.
Utredningen ble sendt på alminnelig høring 2. april
med frist 30. juni 2008. I forbindelse med høringen ble det opplyst
at Regjeringen vil ta stilling til Kulturmomsutvalgets forslag og høringsinnspillene
som ledd i framtidige budsjettprosesser, se også omtalen i St.meld.
nr. 2 (2007–2008) Revidert nasjonalbudsjett 2008 avsnitt 3.8.3.
I høringsrunden har Finansdepartementet mottatt
et stort antall høringsuttalelser som er nyttige innspill i det
videre arbeidet. En eventuell omlegging av merverdiavgiftsregelverket
på kultur- og idrettsområdet vil kreve en grundig vurdering, og
det er flere spørsmål knyttet til Kulturmomsutvalgets forslag som
må avklares nærmere. Det gjelder både med hensyn til de økonomiske
konsekvensene for ulike aktører og den mer tekniske utformingen
av nye regler. Finansdepartementet mener utvalget, sammen med innspillene
i høringsrunden, har lagt et godt grunnlag for det videre arbeidet.
Regjeringen tar sikte på å komme tilbake til saken i statsbudsjettet
for 2010.
Frivillighet Norge er et samarbeidsforum for frivillige
virksomheter. Frivillighet Norge har fremsatt krav om at frivillige
organisasjoner skal unngå merverdiavgiftsbelastning på kjøp av varer
og tjenester som organisasjonene benytter i frivillig virksomhet.
Den delen av sektoren som er merverdiavgiftspliktig etter dagens
regelverk, skal fortsatt forholde seg til det generelle merverdiavgiftsregelverket.
Frivillighet Norge har skissert ulike løsninger for hvordan dette
kan gjøres.
Finansdepartementet viser til at en ordning
i merverdiavgiftsloven som innebærer at frivillige organisasjoner
som ikke er merverdiavgiftspliktige, unngår hele avgiftsbelastningen
på kjøp av varer og tjenester, i realiteten betyr at organisasjonene
får nullsats for store deler av sin virksomhet. Med nullsats menes
at organisasjonene får full fradragsrett på sine anskaffelser, men
ikke skal legge utgående merverdiavgift på sin omsetning. En slik
løsning vil bety at frivillig sektor får bedre økonomiske rammevilkår
gjennom merverdiavgiftssystemet med utgangspunkt i hvor store innkjøp
og investeringer hver enkelt virksomhet foretar.
Regjeringen vil øke satsingen på frivillig sektor i
årene framover. Frivillighet Norge har antydet at deres forslag
vil medføre om lag 1 mrd. kroner i økt støtte til frivillig sektor.
Regjeringen ønsker å trappe opp støtten med
opp mot 1 mrd. kroner. Økt støtte kan gis på ulike måter. Et av
alternativene som har vært foreslått, og som også ble varslet utredet
i Soria Moria-erklæringen, er å omgjøre dagens kompensasjonsordning
for frivillige organisasjoner til en varig, generell og rammestyrt
ordning som kan trappes opp gjennom gradvise bevilgningsøkninger.
I tillegg er det naturlig å vurdere om økt støtte bør skje mer direkte
til utvalgte prioriterte områder innenfor frivillig sektor.
I forbindelse med opptrappingen av støtten til frivillig
sektor i de enkelte statsbudsjettene, vil Regjeringen også ta stilling
til hvordan støtten skal fordeles mellom ulike virkemidler innenfor statsbudsjettet.
Det vises til proposisjonens punkt 3.2.2 for nærmere
redegjørelse.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti, tar omtalen
til orientering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til merknad
og forslag i Budsjett-innst. S. I (2008–2009) pkt. 8.2 om å få gjennomført
en ordning som fritar hele frivillig sektor for momsbelastningen
knyttet til innkjøp.
EFTAs overvåkningsorgan (ESA) fattet 3. mai 2007
vedtak om at en del av kompensasjonsordningen for kommunesektoren
er i strid med statsstøtteregelverket i EØS-avtalen. Dette gjelder
den begrensede delen av ordningen som omfatter merverdiavgiftsunntatte
virksomhetsområder hvor kommunesektoren driver økonomisk aktivitet
i konkurranse med private aktører. Vedtaket innebar at ulovlig utbetalt
støtte må tilbakebetales til staten.
I lov 12. desember 2003 nr. 108 om kompensasjon
av merverdiavgift for kommuner, fylkeskommuner mv. § 4 annet ledd
nr. 4 ble det med virkning fra 1. januar 2008 tatt inn en begrensing som
innebærer at kommunesektoren ikke får rett til kompensasjon på de
områder som er nevnt ovenfor, se nærmere omtale i St.prp. nr. 1
(2007–2008) Skatte-, avgifts- og tollvedtak avsnitt 3.2.1 og Ot.prp.
nr. 1 (2007–2008) Skatte- og avgiftsopplegget 2008 – lovendringer
avsnitt 32.1.
Finansdepartementet iverksatte vinteren 2008
en prosess med sikte på å få ulovlig støtte tilbakebetalt fra kommunesektoren.
Skatteetaten har håndtert prosessen. I alt 29 virksomheter (kommuner,
fylkeskommuner og interkommunale selskap) har rapportert at de har
mottatt kompensasjon som må tilbakebetales. Beløpet utgjør til sammen
i underkant av 43 mill. kroner inklusive renter. Skattedirektoratet
har opplyst at tilbakebetalingsprosessen i det alt vesentlige er
avsluttet og at bare mindre beløp, som ennå ikke er forfalt til
betaling, gjenstår å tilbakebetale.
Komiteen tar omtalen
til orientering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til bestemmelsen om ulik merverdiavgiftssats på mat som kjøpes på
spisesteder etter hvorvidt man spiser på spisestedet eller tar maten
med seg ut. Disse medlemmer er av den oppfatning
at dette skaper unødig byråkrati og belastning for næringen, og
mener dette regelverket bør gjennomgås på nytt med sikte på forenkling. Disse
medlemmer fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen foreta en vurdering og
fremme sak om å innføre matmoms også for mat som blir spist på restauranter
og kafeer. Stortinget ber om at sak om dette blir lagt frem for
Stortinget i forbindelse med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett
for 2009."
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at sterke ernæringsmessige argumenter
taler for å redusere merverdisatsen på frisk frukt og grønnsaker.
En avgiftsmessig stimulanse av forbruk av disse matvarene kan vanskelig
gjennomføres på andre måter enn gjennom redusert merverdiavgift.
Samtidig mener dette medlem at provenytapet ved en
slik reform kan dekkes inn gjennom å øke merverdiavgiften på sukkerholdige
drikkevarer og brus med søtstoff, som er en viktig årsak til at
fedme er et voksende problem blant barn og unge. Dette medlem viser
samtidig til at det later til å være en sammenheng mellom sosiale
faktorer som inntekt og levekår, og kosthold. Stimulanse til bedre
sammensetning av kosthold har således en gunstig utjevnende effekt
av levekårsforskjeller i befolkningen. Konkret foreslår dette medlem full
merverdiavgiftssats (25 pst.) på brus og sterkt sukkerholdig drikke,
og at merverdiavgiften på frukt og grønt reduseres fra 14 til 8 pst.
Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag
til vedtak om merverdiavgift for budsjetterminen 2009 med følgende
endringer:
§ 2 ny bokstav e skal lyde:
Fra 1. januar 2009 skal det betales 14 pst.
avgift etter bestemmelsene i lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift
for næringsmidler. Som næringsmidler anses enhver mat- eller drikkevare
og enhver annen vare som er bestemt til å konsumeres av mennesker,
unntatt:
e) alkoholfrie drikkevarer som er tilsatt sukker eller
søtstoff.
§ 3 ny bokstav g skal lyde:
Fra 1. januar 2009 skal det betales 8 pst. avgift etter
bestemmelsene i lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift for:
g) frisk frukt og grønnsaker."
Komiteens medlem fra Venstre mener videre
at skattepolitikken er et viktig redskap for å snu adferdsmønster
i en mer miljø- og helsemessig retning, og viser i den forbindelse
til at Venstre foreslår et skatteskifte i denne retning på om lag
3 mrd. kroner i sitt alternative budsjett. Som et ledd i et slikt
skifte foreslår Venstre at merverdiavgiften på frisk frukt og grønt
reduseres til 8 pst. og merverdiavgiftsatsen på brus og sterkt sukkerholdig
drikke økes til 25 pst. Samtidig som den generelle merverdiavgiftssatsen
økes til 15 pst.
Dette medlem mener også at en
slik omlegging av merverdiavgiftssatsene er mer treffende enn Regjeringens
forslag til endringer i avgiftene for alkoholfrie drikkevarer, nærmere omtalt
under kapittel 4.8.16 i denne innstilling.
Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag
til vedtak om merverdiavgift for budsjetterminen 2009 med følgende
endringer:
§ 2 ny bokstav e skal lyde:
Fra 1. januar 2009 skal det betales 15 pst.
avgift etter bestemmelsene i lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift
for næringsmidler. Som næringsmidler anses enhver mat- eller drikkevare
og enhver annen vare som er bestemt til å konsumeres av mennesker,
unntatt:
e) alkoholfrie drikkevarer som er tilsatt sukker eller
søtstoff
§ 3 ny bokstav g skal lyde:
Fra 1. januar 2008 skal det betales 8 pst. avgift etter
bestemmelsene i lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift for:
g) frisk frukt og grønnsaker."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at disse medlemmer gang på gang har foreslått
å heve grensen for tollfri import uten å få gjennomslag. Disse
medlemmer viser for øvrig til sin skattepakke der disse medlemmer foreslår
ekstraordinære og betydelige lettelser i personbeskatningen. Disse
medlemmer har i år valgt å konsentrere skatteletteforslagene
om inntektsbeskatningen, fremfor å smøre tynt utover på en rekke
tiltak. Dette betyr på ingen måte at disse medlemmer har
endret standpunkt i forhold til tidligere om fradragsordninger som
bør styrkes og avgifter som bør reduseres. Disse medlemmer vil
også vurdere den samfunnsøkonomiske situasjonen løpende og forbeholder
seg retten til å komme med ytterligere forslag på skatte- og avgiftsområdet
dersom disse medlemmer vurderer dette som nødvendig.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at i dagens regelverk er varer under 200 kroner fritatt for
merverdiavgift og eventuelle andre avgifter. Disse medlemmer mener
at denne grensen bør økes til 400 kroner og fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen endre forskrift
12. desember 1975 nr. 2 (nr.12) om beregning av merverdiavgift ved
innførsel av varer § 5 første ledd nr. 2 slik at grensen for avgiftsfri
import økes til 400 kroner."
Regjeringen foreslår at avgiftene på alkoholholdige
drikkevarer prisjusteres fra 2008 til 2009, se forslag til avgiftsvedtak
§ 1.
Det vises til proposisjonen for nærmere omtale.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om avgift på alkohol.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet påpeker
at Norge ligger på verdenstoppen når det gjelder alkoholavgifter,
og at vi i dag har et avgiftsnivå som er langt høyere enn våre naboland.
Dette er lite fornuftlig da høyere avgifter uten tvil fører til
mer ulovlig alkoholomsetning som illegal produksjon og smugling.
Økt grensehandel resulterer i at salget av norske produkter går
ned, norske arbeidsplasser trues og tradisjonsrike bryggerier står
i fare for å bli lagt ned. Disse medlemmer ser med
uro på utviklingen av handelslekkasjen til utlandet. Grensehandelen
ligger allerede på et høyt nivå, og det er anslått av bransjeorganisasjoner
til å utgjøre rundt 10 mrd. kroner i året. For å minske grensehandel,
smugling og redde norske arbeidsplasser foreslår disse medlemmer derfor å
redusere avgiften på øl, vin og brennevin med 10 pst. fra dagens
nivå. Det innebærer 670 mill. kroner i kutt i alkoholavgifter.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag
til vedtak om avgift på alkohol med følgende endringer:
§ 1 første ledd punkt A og B skal lyde:
Fra 1. januar 2009 skal det i henhold til lov 19. mai
1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel
eller innenlandsk tilvirking av sprit, brennevin, vin, fruktvin,
mjød og øl mv. med følgende beløp:
A. Brennevinsbasert
drikk med alkoholstyrke over 0,7 volumprosent: kr 5,46 pr. volumprosent og
liter.
B. Annen alkoholholdig drikk:
a) til og med 0,7 volumprosent alkohol avgiftslegges
etter regelverket for alkoholfrie drikkevarer,
b) over 0,7 til og med 2,7 volumprosent
alkohol: kr 2,44 pr. liter,
c) over 2,7 til og med 3,7 volumprosent
alkohol: kr 9,21 pr. liter,
d) over 3,7 til og med 4,7 volumprosent
alkohol: kr 15,95 pr. liter."
Komiteens medlem fraKristelig
Folkeparti viser til at det er allment anerkjent at en reduksjon
av alkoholforbruket ville gi store helsegevinster, frigjøre betydelig
kapasitet i helsetjenesten og politi som kunne benyttes til andre
prioriterte formål, og gi tryggere oppvekstvilkår for barn og unge. Dette
medlem ønsker å bruke avgiftssystemet som et – men ikke eneste
– virkemiddel for å påvirke totalforbruket, og fremmer derfor forslag
om 5 pst. reell økning i avgiftene på øl, vin og brennevin.
Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag
til vedtak om avgift og alkohol med følgende endringer:
§ 1 bokstav A og B skal lyde:
A) Brennevinsbasert
drikk med alkoholstyrke over 0,7 volumprosent: kr 6,37 pr. volumprosent og
liter.
B) Annen alkoholholdig drikk:
a) til og med 0,7 volumprosent alkohol avgiftslegges
etter regelverket for alkoholfrie drikkevarer,
b) over 0,7 til og med 2,7 volumprosent
alkohol:
kr 2,85 pr. liter,
c) over 2,7 til og med 3,7 volumprosent
alkohol:
kr 10,74 pr. liter,
d) over 3,7 til og med 4,7 volumprosent
alkohol:
kr 18,08 pr. liter."
Regjeringen foreslår å øke avgiften på snus
og skrå med 10 pst. ut over prisjustering. Det anslås at forslaget
vil gi et merproveny på 35 mill. kroner påløpt og 30 mill. kroner
bokført i 2009. De øvrige tobakkavgiftene foreslås prisjustert fra 2008
til 2009, se forslag til avgiftsvedtak § 1.
Avgiftsvedtaket § 1 angir de avgiftspliktige produktene
og satsene. For å forenkle vedtaket foreslår departementet en redaksjonell
endring av § 1 ved at produktene og satsene settes inn i en tabell.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om avgift på tobakksvarer.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet påpeker
at Norge ligger på verdenstoppen når det gjelder tobakksavgifter,
og at vi i dag har et avgiftsnivå som er langt høyere enn våre naboland.
Dette er lite fornuftlig da høyere avgifter uten tvil fører til
mer ulovlig tobakksomsetning og organisert smugling. Disse medlemmer ser
med uro på utviklingen av handelslekkasjen til utlandet. For å minske grensehandel,
smugling og redde norske arbeidsplasser foreslår disse medlemmer derfor å
redusere avgiften på snus og tobakk med 10 pst. fra dagens nivå.
Det innebærer 490 mill. kroner i kutt i tobakksavgifter.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag
til vedtak om avgift på alkohol med følgende endringer:
§ 1 skal lyde:
Fra 1. januar 2009 skal det i henhold til lov 19. mai
1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel
og innenlandsk produksjon av følgende varer med følgende beløp:
Produkt | Kr | Per |
Sigarer | 1,782 | gram av pakningens nettovekt |
Sigaretter | 1,782 | stk. |
Røyketobakk, karvet
skråtobakk, råtobakk i forbrukerpakning | 1,782 | gram av pakningens nettovekt |
Skråtobakk | 0,693 | gram av pakningens nettovekt |
Snus | 0,693 | gram av pakningens nettovekt |
Sigarettpapir og sigaretthylser
| 0,02718 | stk." |
Komiteens medlemmer fra Høyre
ogKristelig Folkeparti viser til at den
målrettede innsatsen for å få redusert antallet nye røykere, blant
annet gjennom en suksessfull røykelov, har gitt resultater. Denne
innsatsen bør føres videre og forsterkes, også gjennom aktiv bruk
av avgiftssystemet. Det er vanskelig å peke på tiltak som vil ha
mer gunstig effekt for folkehelsen generelt enn redusert tobakksforbruk,
og disse medlemmer fremmer derfor forslag om 5 pst.
reell økning i avgiftene på tobakk.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre fremmer følgende forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag
til vedtak om avgift på tobakksvarer, med følgende endringer:
§ 1 bokstav a til e skal lyde:
a) Sigarer:
kr 2,08 pr. gram av pakningens nettovekt. Vekten av fastmunnstykke
skal tas med i den nettovekt som danner grunnlaget for beregning
av avgiften.
b) Sigaretter: kr 2,08 pr. stk. Med en
sigarett menes en sigarett som har en lengde til og med 90 mm, som
to regnes sigaretten dersom den har en lengde på over 90 mm, men
maks 180 mm, osv. Filter og munnstykke tas ikke med ved beregningen
av lengden.
c) Røyketobakk, karvet skråtobakk, råtobakk
i forbrukerpakning: kr 2,08 pr. gram av pakningens nettovekt."
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti fremmer følgende forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag
til vedtak om avgift på tobakksvarer, med følgende endringer:
§ 1 bokstav a til e skal lyde:
a) Sigarer:
kr 2,08 pr. gram av pakningens nettovekt. Vekten av fastmunnstykke
skal tas med i den nettovekt som danner grunnlaget for beregning
av avgiften.
b) Sigaretter: kr 2,08 pr. stk. Med en
sigarett menes en sigarett som har en lengde til og med 90 mm, som
to regnes sigaretten dersom den har en lengde på over 90 mm, men
maks 180 mm, osv. Filter og munnstykke tas ikke med ved beregningen
av lengden.
c) Røyketobakk, karvet skråtobakk, råtobakk
i forbrukerpakning: kr 2,08 pr. gram av pakningens nettovekt.
d) Skråtobakk: kr 0,81 pr. gram av pakningens nettovekt."
Komiteens medlem fra Venstre mener videre
at skattepolitikken er et viktig redskap for å snu adferdsmønster
i en mer miljø- og helsemessig retning, og viser i den forbindelse
til at Venstre foreslår et skatteskifte i denne retning på om lag
3 mrd. kroner i sitt alternative budsjett. Som et ledd i et slikt
skifte foreslår Venstre å øke tobakksavgiftene gjennomgående med
5 pst. ut over Regjeringens forslag.
Regjeringen gjorde i budsjettene for 2007 og 2008
endringer i engangsavgiften, årsavgiften og vrakpanten for å gi
incentiver til endringer i sammensetningen av bilparken som kan
redusere globale og lokale utslipp fra veitrafikken. Innføringen
av en CO2-komponent i engangsavgiften fra 2007 har ført til en reduksjon
i gjennomsnittlig CO2-utslipp fra både dieselbiler og bensinbiler,
og omleggingen av motorvognavgiftene har samlet sett hatt en positiv
effekt på miljøet, jf. avsnitt 3.5.3 i proposisjonen.
Regjeringen vil fortsette omleggingen av motorvognavgiftene
i miljøvennlig retning. Det legges derfor opp til å endre satsene
i CO2-komponenten for ytterligere å stimulere til kjøp av lavutslippsbiler
og for å øke kostnadene ved kjøp av biler med høyt CO2-utslipp.
Regjeringen er også opptatt av veitrafikkens uheldige virkninger
på klima og miljø, for å kunne innrette bruken av virkemidler slik
at skadelige utslipp kan reduseres mest mulig effektivt.
Motorvognavgiftene omfatter seks avgifter. Disse
avgiftene har til dels ulik begrunnelse og formål. Avgiftene kan
deles inn i to hovedgrupper, bruksavhengige og ikke-bruksavhengige avgifter.
De bruksavhengige avgiftene er avgiftene på bensin og diesel. Nivået
på de bruksavhengige avgiftene skal i prinsippet være slik at brukeren
stilles overfor de veibruks-, kø-, ulykkes- og miljøkostnadene som
bruk av bil medfører. De øvrige motorvognavgiftene (engangsavgift,
årsavgift, vektårsavgift og omregistreringsavgift) er ikke-bruksavhengige
og er hovedsakelig fiskalt begrunnet.
Det vises til proposisjonen for nærmere omtale av:
Komiteen tar omtalen
til orientering og viser til de respektive merknader nedenfor.
Engangsavgiften har først og fremst til hensikt
å skaffe staten inntekter. Avgiften beregnes på grunnlag av mest
mulig objektive kriterier og skal ivareta hensynet til miljø og
sikkerhet. I tillegg skal kostnadene ved å administrere avgiften
holdes på et lavest mulig nivå. Gjennom en progressiv satsstruktur
er det også lagt vekt på fordelingshensyn.
Engangsavgiften betales ved førstegangsregistrering
i det sentrale motorvognregisteret. Den pålegges alle biler unntatt
lastebiler og busser med lengde over 6 meter og med mer enn 17 seteplasser.
De avgiftspliktige kjøretøyene er delt inn i 9 avgiftsgrupper med
til dels ulike satser og/eller beregningsgrunnlag.
For kjøretøy i avgiftsgruppe a (hovedsakelig personbiler)
beregnes engangsavgiften som hovedregel på grunnlag av kjøretøyenes
CO2-utslipp, motoreffekt og egenvekt. For kjøretøy i gruppe a som
ikke omfattes av plikten til å dokumentere drivstofforbruk eller
CO2-utslipp, beregnes avgift på grunnlag av slagvolum som alternativ
til CO2-utslipp. Slagvolumkomponenten har forskjellige satser avhengig
av om motorvognen er bensindreven eller ikke.
For kjøretøy i avgiftsgruppene b, c, h og j
(varebiler klasse 2, campingbiler, drosjer og minibusser) beregnes
engangsavgiften som en prosentvis andel av avgiften i avgiftsgruppe
a. Fra 1. januar 2008 beregnes avgiften for de fleste varebiler
klasse 2 etter CO2-utslipp, og ikke etter slagvolum som tidligere.
Denne forsinkede omleggingen skyldes at varebilene først ble omfattet
av plikten til å dokumentere CO2-utslipp i 2008. I avgiftsgruppe
e (beltebiler) beregnes avgiften på grunnlag av tollverdien. For
kjøretøy i avgiftsgruppe f (motorsykler) benyttes slagvolum og motoreffekt
som beregningsgrunnlag, sammen med en stykkavgift. I avgiftsgruppe
g (beltemotorsykler) beregnes engangsavgiften ut fra kjøretøyenes
slagvolum, motoreffekt og egenvekt. For kjøretøy i avgiftsgruppe
i (veteranbiler), ilegges det kun en stykkavgift. Avgiftsgruppe
d (kombinerte biler) ble avviklet fra 1. januar 2007.
Det er til dels store forskjeller i avgiftsnivået mellom
de ulike avgiftsgruppene. Avgiftssatsene er gjengitt i tabell 3.1
i proposisjonen og fremgår av avgiftsvedak § 2.
Med virkning fra 1. januar 2007 ble engangsavgiften
for førstegangsregistrering av kjøretøy i Norge lagt om ved at CO2-utslipp
som hovedregel erstattet slagvolum som et av beregningsgrunnlagene.
Engangsavgiften beregnes i dag som hovedregel ut fra CO2-utslipp,
motorvolum og egenvekt. Omleggingen har medført at gjennomsnittlig
CO2-utslipp fra nye kjøretøy er redusert fra over 170 g/km til et
nivå i underkant av 160 g/km. Det siste året er det imidlertid ikke
observert ytterligere nedgang i gjennomsnittlig CO2-utslipp fra
nye kjøretøy.
Regjeringen har en målsetting om at gjennomsnittlig
CO2-utslipp i nybilparken i 2012 skal være 120 g/km. For å nå dette
målet mener Regjeringen det er viktig å stimulere til at flere velger
kjøretøy med ekstra lave CO2-utslipp. Avgiftsincentivet ved å velge
en bil med utslipp under 120 g/km er i dagens regelverk for liten.
Regjeringen foreslår derfor at satsstrukturen
i CO2-komponenten endres ved at det innføres et fast fradrag i avgiften
på 500 kroner per gram CO2 under 120 g/km. Dette fradraget gis kun
til kjøretøy med utslipp under 120 g/km. I tillegg foreslås det
å sette avgiftssatsen som gjelder i intervallet mellom 0 og 120
g/km til 0 kroner per gram, se forslag til avgiftsvedtak § 2.
Med et betydelig fradrag for kjøretøy med lave CO2-utslipp
kan samlet beregnet engangsavgift for enkelte motorvogner kunne
bli negativ. Det forelås lagt inn begrensninger slik at ingen kjøretøy
kan få fastsatt negativ engangsavgift.
Det er også viktig å forsterke incentivene til
å redusere utslippene for bilene med høyest CO2-utslipp. Det foreslås
derfor å innføre et nytt trinn i CO2-komponenten i engangsavgiften
med en sats på 2 500 kroner per gram for CO2-utslipp over 250 g/km.
Dette omfatter store biler med svært høye utslipp.
Regjeringen legger opp til å gjennomføre endringene
i engangsavgiften innenfor en provenynøytral ramme. Innføringen
av et fradrag i CO2-komponenten i engangsavgiften må derfor motsvares
av økt sats på et høyere trinn. Det foreslås å øke satsen mellom
121 og 140 g/km til 526 kroner. Det foreslås å prisjustere de øvrige
satsene i CO2-komponenten. Forslag til avgiftsstruktur i CO2-komponenten framgår
av tabell 3.7 i proposisjonen.
Forslaget innebærer at man sparer 500 kroner
i avgift per gram redusert utslipp ved kjøp av biler med CO2-utslipp
lavere enn 120 g/km. I intervallet mellom 121 og 140 g/km sparer
man 526 kroner per gram redusert utslipp. Dette er en betydelig
høyere avgiftsbesparelse per gram enn i dagens system. De foreslåtte
endringene er dermed et målrettet tiltak for å øke incentivet for kjøp
av kjøretøy med lave utslipp. Forslaget innebærer at biler med utslipp
mellom 140 og 250 g/km får en reell avgiftsøkning på nesten 1 400 kroner.
For kjøretøy med lave utslipp vil det bli betydelig avgiftslettelse.
Eksempelvis får en bil med utslipp på 110 g/km en reell lettelse
på om lag 9 700 kroner og en bil med utslipp på 100 g/km får en
reell lettelse på om lag 14 200 kroner. I figur 3.13 i proposisjonen
er avgiftsbelastningen fra CO2-komponenten ved de foreslåtte endringene
sammenliknet med avgiftsbelastningen med dagens avgiftsstruktur.
Etter hvert som gjennomsnittlig CO2-utslipp
går ned, vil forslaget til nye satser i CO2-komponenten gi et større
provenytap enn dagens regelverk. Regjeringen mener likevel at disse
endringene er nødvendige for å stimulere til fortsatt nedgang i
gjennomsnittlig CO2-utslipp fra nye kjøretøy. Nyregistrerte biler
i dag må antas å ha en levetid på 15–20 år, slik at miljøgevinsten gjennom
reduserte utslipp vil ha stor betydning i framtiden.
Oppsamlingssystemet for bilvrak skal sørge for innsamling
og gjenvinning av kjøretøy. Ordningen ble iverksatt i 1978 og omfatter
i dag bl.a. personbiler og campingbiler, snøscootere og minibusser.
Oppsamlingssystemet skal gi en økonomisk motivasjon til å levere
inn biler til vraking.
Vrakpantavgiften inngår i engangsavgiften, jf. forslag
til avgiftsvedtaket § 2, og er i 2008 på 1 300 kroner. Ved levering
av kjøretøy til vraking utbetales en vrakpant, som i 2008 er på
1 500 kroner per kjøretøy. For de av kjøretøyene med tillatt totalvekt
under 7 500 kg som har høyest miljøkostnad knyttet til utslipp av
NOX og partikler, er vrakpanten midlertidig forhøyet i 2008 til
5 000 kroner. Foreløpige tall for vraking så langt i 2008 indikerer
kun en svak økning i vrakingen av eldre biler sammenliknet med 2007.
Ordningen med forhøyet vrakpant videreføres ikke i 2009.
Det foreslås ingen endringer i vrakpantavgiften for
2009. Vrakpantordningen er beskrevet i St.prp. nr. 1 (2008–2009)
Miljøverndepartementet.
Engangsavgiften betales ved førstegangsregistrering
av motorvogner i det sentrale motorvognregisteret. Ved registrering
av kjøretøy som importeres brukt, gis det et fradrag i avgiften basert
på kjøretøyets alder. Fradragene er ment å avspeile det gjennomsnittlige
verdifallet et tilsvarende kjøretøy har hatt på det norske bruktbilmarkedet.
Reglene for fastsettelse av engangsavgift ved registrering
av bruktimporterte kjøretøy ble endret med virkning fra 1. mai 2007.
Endringen besto i at systemet med prosentvis fradrag, ble supplert
med en mulighet til å be om en alternativ avgiftsberegning basert
på en mer individuell vurdering av verdifallet for det enkelte kjøretøy.
Bakgrunnen for omleggingen var at EFTAs overvåkningsorgan
(ESA) i en grunngitt uttalelse (reasoned opinion) konkluderte med
at metoden for fastsettelse av de norske bruksfradragene var i strid
med EØS-avtalen. ESA begrunnet dette med at det tidligere systemet
ikke med tilstrekkelig presisjon gjenspeilet det faktiske verdifallet
for det enkelte kjøretøy, og at det derfor ikke kunne utelukkes
at den beregnede avgiften i enkelttilfeller oversteg den "gjenværende"
avgiften på en tilsvarende bil på det norske bruktbilmarkedet.
Toll- og avgiftsdirektoratet har på oppdrag
fra Finansdepartementet evaluert den nye ordningen. I sin oppsummering
konkluderer direktoratet med at ordningen slik den foreligger i
dag, fungerer tilfredsstillende, og at det kun er behov for mindre
justeringer. ESA har i brev av 6. august 2008 meddelt at de ikke
finner grunnlag for å gå videre med saken, og at saken derfor avsluttes
fra deres side.
Campingbiler ilegges i dag 22 pst. av engangsavgiften
på personbiler. Den gunstige avgiftsmessige behandlingen av campingbiler
har gitt et visst press for å få registrert ombygde personbiler
som campingbiler. Ofte er dette biler med helt minimal bostandard.
Avgrensingen av hvilke kjøretøy som regnes som campingbiler følger
av engangsavgiftsforskriften. Det har vært en del tvil rundt praktiseringen
av disse bestemmelsene, noe som henger sammen med at gjeldende regelverk
har få konkrete målkrav.
Toll- og avgiftsdirektoratet har på denne bakgrunnen
utarbeidet forslag til ny avgrensning. Forslaget har vært på høring,
og bransjen samt andre berørte parter er gjennomgående positive
til forslaget, som vil bli gjennomført i forskrift. Forslaget har
ikke vesentlige provenyvirkninger.
Avgiftsvedtaket § 2 inneholder avgiftsgrupper og
satser, differensiert etter ulike avgiftskomponenter (egenvekt,
motoreffekt, CO2-utslipp og slagvolum). Bestemmelsen er omfattende,
og departementet forslår ut fra forenklingshensyn en redaksjonell
endring av § 2 ved at avgiftsgruppene og satsene settes inn i en
tabell. Det foreslås også enkelte andre redaksjonelle endringer
i engangsavgiftsvedtaket.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om avgift på motorvogner
punkt I.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
nye biler er for dyre i Norge, som følge av et høyt avgiftsnivå.
Dette gjør at bilparken i Norge forblir eldre enn den burde være, og
at bilene nordmenn kjører rundt i ikke er så sikre og miljøvennlige
som de burde ha vært. Disse medlemmer foreslår en
reduksjon i engangsavgiftene på 10 pst. i alle satser som et første
skritt for å få et avgiftsnivå på linje med gjennomsnittet i Europa.
Det tilsvarer et avgiftskutt på 1,2 mrd. kroner.
Disse medlemmer mener avgiftsbestemmelsene
for personbiler i dag tolkes for strengt, og går imot endrede forskrifter
dersom disse medfører en avgiftsinnstramming.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag
til vedtak om avgift på motorvogner med følgende endringer:
§ 2 skal lyde:
Avgiften skal betales med følgende beløp:
Avgiftsgrupper | Egenvekt (kg) | Motoreffekt (kW) | CO2-utslipp (g/km) | Slagvolum (cm3) | Sats per enhet/pst. | Vrakpant-avgift |
Avgiftsgruppe
A | | | | | | kr 1 300 |
Personbiler, varebil
kl 1, busser under 6 meter med inntil 17 seteplasser | 0-1 150 | | | | kr 31,536 | |
| 1 151–1 400 | | | | kr 68,733 | |
| 1 401–1 500 | | | | kr 137,484 | |
| over 1 500 | | | | kr 159,885 | |
| | 0–65 | | | kr 114,696 | |
| | 66–90 | | | kr 477,9 | |
| | 91–130 | | | kr 1 146,951 | |
| | over 130 | | | kr 2 389,482 | |
Motorvogner med plikt til å
dokumentere drivstofforbruk og CO2-utslipp, og med | | | | | | |
– CO2-utslipp
120 g/km og over | | | 0–120 | | kr 0 | |
| | | 121–140 | | kr 473,40 | |
| | | 141–180 | | kr 477,90 | |
| | | 181–250 | | kr 1 338,102 | |
| | | over 250 | | kr 2 250,00 | |
– CO2-utslipp under 120 g/km,
gjøres følgende fradrag pr g/km for den del av utslippet som ligger
under 120 | | | | | kr -550 | |
Motorvogner uten plikt til
å dokumentere drivstofforbruk og CO2-utslipp, | | | | | | |
– bensindrevne | | | | 0–1 200 | kr 12,249 | |
| | | | 1 201–1 800 | kr 32,067 | |
| | | | 1 801–2 200 | kr 75,42 | |
| | | | Over 2 200 | kr 94,212 | |
– ikke bensindrevne | | | | 0–1 200 | kr 9,387 | |
| | | | 1 201–1 800 | kr 24,588 | |
| | | | 1 801–2 200 | kr 57,825 | |
| | | | Over 2 200 | kr 72,225 | |
Avgiftsgruppe
B | | | | | | kr 1 300 |
Varebiler klasse 2, lastebiler
med tillatt totalvekt mindre enn 7 501 kg og godsrom med lengde under
300 cm og bredde under 190 cm | | | | | 22 pst. av avgiftsgruppe A | |
Avgiftsgruppe C | | | | | | kr 1 300 |
Campingbiler | | | | | 22 pst. av avgiftsgruppe A | |
Avgiftsgruppe
D
(opphevet) | | | | | | |
Avgiftsgruppe
E | | | | | | kr 0 |
Beltebiler | | | | | 36 pst. av verdiavgiftsgrunnlaget | |
Avgiftsgruppe
F | | | | | | kr 0 |
Motorsykler | | | | | kr 10101 per stk | |
| | 0–11 | | | kr 0 | |
| | over 11 | | | kr 449,51 | |
| | | | 0–125 | kr 0 | |
| | | | 126–900 | kr 34,69 | |
| | | | over 900 | kr 76,08 | |
Avgiftsgruppe
G | | | | | | kr 1 300 |
Beltemotorsykler
(snøscootere) | 0–100 | | | | kr 14,23 | |
| 101–200 | | | | kr 28,48 | |
| over 200 | | | | kr 56,93 | |
| | 0–20 | | | kr 37,97 | |
| | 21–40 | | | kr 75,90 | |
| | over 40 | | | kr 151,80 | |
| | | | 0–200 | kr 2,98 | |
| | | | 201–400 | kr 5,93 | |
| | | | over 400 | kr 11,86 | |
Avgiftsgruppe
H | | | | | | kr 1 300 |
Motorvogner i avgiftsgruppe
a, som ved første gangs registrering her i landet blir registrert
på løyveinnehaver til bruk som ordinær drosje (ikke reserve- eller
erstatningsdrosje) eller for transport av funksjonshemmede | | | | | 40 pst. av avgiftsgruppe A | |
Avgiftsgruppe
I | | | | | | kr 1 300 |
Avgiftspliktige motorvogner
som er 30 år eller eldre | | | | | kr 2 993,4 per stk | |
Avgiftsgruppe
J | | | | | | kr 1 300 |
Busser under 6 meter med inntil
17 seteplasser, hvorav minst 10 er fastmontert i fartsretningen | | | | | 40 pst. av avgiftsgruppe A | |
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti vil bruke avgiftssystemet sterkere til å stimulere
til vridning av kjøp av biler bort fra biler med store klimagassutslipp
til biler med lave klimagassutslipp. Dette medlem vil
derfor øke avgiftsrabatten på såkalte E-85 biler fra eksisterende
10 000 kroner. Dagens rabatt har i praksis ikke vist seg å være
sterk nok til å stimulere etterspørselen i stor nok grad. Dette
medlem viser til at det er svært stor usikkerhet knyttet
til hvilket provenytap som vil følge av en ytterligere avgiftsrabatt,
og at anslag fra bransjen selv og fra Finansdepartementet fortsatt
avviker sterkt. Dette medlem har satt av 100 mill.
kroner i sitt forslag til skatte- og avgiftsopplegg, og antar på
et usikkert grunnlag at dette vil kunne finansiere en avgiftsreduksjon
fra 1. januar 2009 på 15 000 kroner, det vil si en total avgiftsrabatt på
25 000 kroner.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag
til vedtak om engangsavgift på motorvogner mv. med følgende endring:
§ 5 andre ledd første punktum skal lyde:
For motorvogner som kan benytte etanol som drivstoff
gjøres et fradrag i avgiften etter § 2 på 25 000 kroner."
Årsavgiften er en fiskal avgift som pålegges
ulike typer kjøretøy med tillatt totalvekt under 7 500 kg. Avgiften
er delt inn i fire avgiftsgrupper med ulike satser, avhengig av
type kjøretøy. Inndelingen er gitt i avgiftsvedtaket § 1 og er som
følger (gjeldende satser i parentes):
1. Personbiler, varebiler,
campingbiler, minibusser, kombinerte biler, lastebiler, trekkbiler med
tillatt totalvekt fra og med 3 500 kg og årsprøvekjennemerker for
kjøretøy (3 090 kroner for dieselkjøretøy uten fabrikkmontert partikkelfilter
per år i 2008. 2 660 kroner for de øvrige kjøretøyene i denne klassen,
samt årsprøvekjennemerker for kjøretøy),
2. campingtilhengere med egenvekt over
350 kg (995 kroner per år i 2008),
3. motorsykler (1 690 kroner per år i 2008),
4. traktorer, mopeder, veterankjøretøy
mv. (380 kroner per år i 2008).
Med virkning fra 1. januar 2008 ble årsavgiften miljødifferensiert,
ved at dieselbiler uten fabrikkmontert partikkelfilter fikk 430
kroner høyere årsavgift enn andre kjøretøy i avgiftgruppe 1. Differensieringen
er i første rekke innført for å redusere utslipp av partikler.
Det foreslås at årsavgiften på motorsykler i avgiftgruppe
3 reduseres slik at satsen tilsvarer halvparten av gjennomsnittlig
avgift for personbiler. Denne lettelsen anslås å gi et provenytap på
om lag 7 mill. kroner påløpt og bokført i 2009. Det foreslås at
de øvrige satsene i årsavgiften prisjusteres for 2009, se forslag
til avgiftsvedtak § 1.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti, slutter
seg til Regjeringens forslag til vedtak om avgift på motorvogner
punkt II.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti ønsker at biler som benytter hydrogengass
som drivstoff skal unntas årsavgift, på samme måte som el-biler.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag
til vedtak om avgift på motorvogner punkt II med følgende endringer:
§ 1 skal lyde:
For 2009 betales i henhold til lov 19. juni
1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter, årsavgift
til statskassen for innenlandsregistrerte kjøretøy med tillatt totalvekt
mindre enn 7 500 kg etter følgende satser:
1. Miljødifferensiert
avgift
a) kr 2 696
for følgende kjøretøy; personbiler, varebiler, campingbiler, busser,
kombinerte biler, lastebiler, samt trekkbiler med tillatt totalvekt fra
og med 3 500 kg.
b) kr 3 129 for dieseldrevne kjøretøy under
nr. 1 bokstav a som ikke har fabrikkmontert partikkelfilter.
2. kr 2 694 for årsprøvekjennemerker for kjøretøy
3. kr 1 008 av campingtilhengere med egenvekt over
350 kg.
4. kr 1 711 av motorsykler; trehjuls, lette,
mellomtunge og tunge.
5. kr 385 av:
c) motorvogn
som er registrert på innehaver av løyve etter § 9 i lov 21. juni
2002 nr. 45 om yrkestransport med motorvogn eller fartøy som drosje
(ikke reserve- eller erstatningsdrosje) eller for transport av funksjonshemmede,
d) motorvogn som er registrert på innehaver
av løyve etter § 6 i lov 21. juni 2002 nr. 45 om yrkestransport
med motorvogn eller fartøy, eller som er utleid på kontrakt med
varighet på ett år eller mer mellom innehaver av slikt løyve og
selskap i samme konsern. Dette gjelder også motorvogn som utfører
rutetransport basert på kontrakt med varighet på ett år eller mer
inngått med myndighet eller selskap som innehar slikt ruteløyve,
e) motorvogn som er godkjent og registrert
som ambulanse eller som er registrert som begravelseskjøretøy på
begravelsesbyrå og lignende,
f) kjøretøy som er registrert på kjennemerker som
lysegule typer på sort bunn,
g) motorvogner som bare bruker elektrisitet
til fremdrift, herunder motorvogner hvor elektrisiteten er produsert
i brenselceller,
h) motorredskap,
i) beltekjøretøy,
j) trekkbiler som ikke faller inn under
nr. 1,
k) mopeder,
l) traktorer,
m) motorvogner som er 30 år eller eldre.
§ 1 nr. 5 ny bokstav f skal lyde:
Motorvogner som til fremdrift benytter stempeldrevet
forbrenningsmotor som kun kan benytte hydrogen som drivstoff. Første
punktum omfatter også kjøretøy som til fremdrift benytter slik motor
i kombinasjon med elektrisk motor (hybridbiler).
Nåværende § 1 nr. 5 bokstav f-k blir nye § 1 nr. 5 bokstav g-l."
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at det er viktig å stimulere til bedre miljøadferd ved kjøp
av nye biler, og disse medlemmer mener at en miljøkomponent
i årsavgiften for nye biler, slik at biler med lavere utslipp enn
120 g/km får redusert årsavgift, vil være hensiktsmessig for riktigere
miljøadferd ved bilkjøp.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
"I Stortingets vedtak om årsavgift § 1 gjøres
følgende endring:
§ 1 nytt annet ledd skal lyde:
For motorvogner som nevnt i første ledd bokstav a
og b som har CO2-utslipp under 120 g/km gjøres fradrag i avgiften
på x (x 250, 500 eller 1 000) kroner. Dette gjelder bare motorvogner som
er registrert i det sentrale motorvognregistret etter 1. januar
2009.
Nåværende annet ledd blir nytt tredje ledd."
Vektårsavgiften består av en vektgradert årsavgift
og en miljødifferensiert årsavgift. Avgiften gjaldt tidligere alle
kjøretøy og kombinasjoner av kjøretøy med tillatt totalvekt på 12 tonn
og over, men fra 1. januar 2006 ble avgiften utvidet til å gjelde
alle kjøretøy og kombinasjoner av kjøretøy med tillatt totalvekt
på 7 500 kg og over.
1. Vektgradert årsavgift
Den vektgraderte årsavgiften er gradert etter kjøretøyets
totalvekt, fjæringssystem og antall aksler. Denne graderingen er
utformet slik at det tas hensyn til veislitasje.
2. Miljødifferensiert årsavgift
Den miljødifferensierte årsavgiften graderes
ut fra vekt og utslippskrav kjøretøyene oppfyller. Utslippskravene
følger kjøretøyforskriftens EURO-klassifisering, som stiller krav
til maksimalt utslipp av blant annet nitrogendioksider og partikler.
Det foreslås at satsene prisjusteres for 2009,
se forslag til avgiftsvedtaket § 1.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag til vedtak om avgift på motorvogner punkt
III.
Det skal ikke betales merverdiavgift ved omsetning
av kjøretøy som tidligere har vært registrert her i landet (brukte
kjøretøy). Det betales imidlertid en særavgift ved omregistrering
av slike kjøretøy. Kjøretøyene som omfattes av denne avgiftsplikten
er delt i fire grupper:
a) Mopeder,
motorsykler mv.
b) Personbiler og busser
c) Lastebiler, varebiler, kombinerte biler,
campingbiler mv.
d) Biltilhengere, semitrailere mv.
Avgiften er gradert etter vekt og alder.
Med virkning fra 1989 ble det innført en ny
aldersklasse for motorsykler, personbiler og busser eldre enn 12
år, hvor omregistreringsavgift ble redusert. I 1993 ble den reduserte
satsen utvidet til også å omfatte eldre lastebiler, varebiler mv.
med egenvekt til og med 3 tonn. Biltilhengere har ikke fått en slik
reduksjon, noe som innebærer at omregistreringsavgiften for eldre
biltilhengere er betydelige høyere enn bl.a. for eldre personbiler.
Det foreslås å rette opp i denne skjevheten, ved at omregistreringsavgiften
for biltilhengere eldre enn 12 år med egenvekt fra 350 kg til og
med 3 000 kg får samme sats som like gamle personbiler. Påløpt provenytap
av dette forslaget utgjør om lag 8 mill. kroner i 2009, mens bokført
provenytap utgjør om lag 7 mill. kroner.
Det foreslås at de øvrige satsene prisjusteres
for 2009. Se forslag til avgiftsvedtak for en oversikt over avgiftssatsene.
Finansdepartementet har i en tid arbeidet med den
avgiftsmessige behandlingen av kjøretøy i merverdiavgiftsregelverket.
Blant annet har et forslag om å erstatte omregistreringsavgiften med
merverdiavgift på omsetning av brukte kjøretøy (avansemoms) vært
på høring, jf. brev 22. desember 2008 – Høring – Forslag til endring
av omregistreringsavgift og beregning av merverdiavgift ved omsetning
av kjøretøy.
I høringsrunden kom det inn flere motforestillinger
mot forslaget, bl.a. at forslaget kan vri omsetningen av brukte
biler fra salg gjennom avgiftspliktige forhandlere og over til salg
mellom privatpersoner. Det har også kommet flere innvendinger knyttet
til manglende nøytralitet ved avgiftsleggingen av personkjøretøy.
Dagens merverdiavgiftsregelverk er ikke nøytralt
ved anskaffelse og omsetning av personkjøretøy. Som flere av høringsinstansene
har påpekt, vil imidlertid forslaget om avansemoms bare delvis løse
disse problemene.
Forslaget om å erstatte omregistreringsavgiften med
avansemoms er omtalt i Revidert nasjonalbudsjett 2008, se St.meld.
nr. 2 (2007–2008) Revidert nasjonalbudsjett 2008 avsnitt 3.8.5.
I omtalen heter det at etter departementets foreløpige vurdering
synes det ikke hensiktsmessig å gjennomføre forslaget i den form
det ble sendt på høring. I omtalen er det også vist til flere forslag
som har kommet etter høringsrunden. Forslagene er ment å gi en mer
nøytral avgiftslegging av kjøretøy.
I omtalen pekes det på at disse forslagene innebærer
omfattende endringer, og at det er nærliggende å se problemstillingene
knyttet til den avgiftsmessige behandlingen av personkjøretøy i
sammenheng med forslaget om å erstatte omregistreringsavgiften med
avansemoms. Et sentralt element i innspillene gjelder spørsmålet
om å innføre fradragsrett for personkjøretøy til bruk i avgiftspliktig
virksomhet. Den lovhjemlede avskjæringen av fradragsretten for personkjøretøy
er blant annet begrunnet i muligheten for fradrag for merverdiavgift
for kjøretøy som også brukes privat. Det framgår at departementet vil
vurdere innspillene nærmere før en tar endelig stilling til om det
skal fremmes et forslag for Stortinget om å erstatte omregistreringsavgiften med
avansemoms.
Skattedirektoratet, som er blitt forelagt spørsmålet
om generell fradragsrett ved anskaffelse av personkjøretøy til avgiftspliktig
virksomhet, viser til at spørsmålet er blitt vurdert flere ganger
i årenes løp, bl.a. av Storvikutvalget i NOU 1990:11, se avsnitt
7.6.7.1. Utvalget mente det ville være betydelige kontrollmessige problemer
ved å skille mellom private og virksomhetsrelevante utgifter. Utvalget
viste her særlig til de vanskeligheter som eksisterte på skatteområdet
i forbindelse med bruk av personkjøretøy i næring og privat. Ut
i fra disse erfaringene fant utvalget ikke å ville tilrå en slik fradragsrett.
Finansdepartementet inntok samme standpunkt til
spørsmålet i Ot.prp. nr. 2 (2000–2001) Om lov om endringer i lov
19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift (Merverdiavgiftsreformen 2001),
se avsnitt 6.2.2.5.3. Departementet viste til kontrollproblemene
og at en fradragsrett ville åpne for uberettigede fradrag for privat
forbruk.
Skattedirektoratet uttaler at det isolert sett
ikke foreligger grunnlag for å vurdere dette spørsmålet annerledes
i dag. Direktoratet viser også til at det heller ikke i Sverige
eller Danmark foreligger generell fradragsrett for registrerte næringsdrivendes
anskaffelse av personkjøretøy.
Overfor departementet er det også foreslått
å innføre en sjablonmessig uttaksmerverdiavgift etter prinsippene
som ligger til grunn for firmabilbeskatningen. Dette innebærer at
beregningsgrunnlaget for merverdiavgiften vil være den private fordelen
etter beregningsmetoden i firmabilbeskatningen korrigert for kostnader som
ikke er merverdiavgiftspliktige. Dette forslaget må ses i sammenheng
med forslaget om å innføre generell fradragsrett for personkjøretøy
til bruk i avgiftspliktig virksomhet. Skattedirektoratet peker på
at firmabilbeskatningen bygger på andre prinsipper enn merverdiavgiftssystemet,
og som ikke uten videre lar seg innpasse uten å komplisere regelverket
betydelig. Direktoratet påpeker også at regelverket for firmabilbeskatningen
er relativt omfattende og med flere skjønnsmessige begreper.
Skattedirektoratet er videre usikker på om de positive
effektene ved et mer nøytralt system vil veie opp for de negative
sidene ved forslaget. I denne sammenheng vises det til at det aldri
har foreligget generell rett til fradrag for inngående merverdiavgift
på personkjøretøy i det norske merverdiavgiftssystemet.
Bortsett fra forhold regulert i merverdiavgiftsforskriftene
nr. 69 og 90, er direktoratet ikke kjent med at det er tatt opp
særlige problemstillinger knyttet til nøytralitet og med begrunnelse
i manglende fradragsrett ved anskaffelse og drift av personkjøretøy.
Direktoratet vil på bakgrunn av ovenstående ikke tilrå at det innføres
fradragsrett for personkjøretøy.
Etter departementets oppfatning vil innspillene som
er omtalt i Revidert nasjonalbudsjett 2008 i prinsippet være egnet
til å gi en mer nøytral avgiftsmessig behandling av personkjøretøy. Departementet
deler imidlertid Skattedirektoratets vurderinger når det gjelder
de praktiske sider ved gjennomføringen av forslagene. I likhet med
direktoratet er departementet usikker på om virkningene av uheldige
vridninger pga. manglende kontrollmuligheter vil overstige gevinsten
ved å innføre mer nøytrale regler. Etter en samlet vurdering er
det etter departementets oppfatning ikke hensiktsmessig å gå videre
med forslaget på dette tidspunkt. Departementet vil imidlertid vurdere
hvorvidt det er hensiktsmessig å se nærmere på forslaget om å erstatte
omregistreringsavgiften med merverdiavgift på omsetning av brukte
kjøretøy i en noe endret form.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag til vedtak om avgift på motorvogner punkt
IV og tar for øvrig omtalen til orientering.
Bensinavgiften ble innført i 1933 og har til
hensikt å stille brukeren overfor de eksterne kostnadene knyttet
til ulykker, kø, støy, veislitasje samt helse- og miljøskadelige
utslipp til luft (eksklusive utslipp av CO2) som bruk av bil medfører.
Avgiftsplikten omfatter bensin. Videre omfattes blandinger
dersom bensin er hovedbestanddelen, og blandingen kan benyttes som
motordrivstoff. Avgiftsplikten oppstår som hovedregel ved uttak fra
godkjent lager eller ved innførsel.
Det gis avgiftsfritak for bl.a. bensin som anvendes
i fly, til tekniske og medisinske formål, i tilknytning til utnyttelse
av naturforekomster i havområdene utenfor norsk territorialgrense samt
i båter og snøscootere i veiløse strøk.
Avgiftssatsene i 2008 er 4,33 kroner per liter
for svovelfri bensin (under 10 ppm svovel) og 4,37 kroner per liter
for lavsvovlet (under 50 ppm svovel) og annen bensin.
Det foreslås å prisjustere avgiftssatsene for 2009,
se forslag til avgiftsvedtak § 1.
Særavgiftene på bensin (bensinavgiften og CO2-avgiften)
ble økt flere ganger i midten av 1990-årene, før de ble redusert
i 2001. Fra 2001 til 2008 var særavgiftene på bensin reelt uendret fram
til bensinavgiften ble økt med 5 øre per liter fra 1. juli 2008.
De siste årene har det kommet en rekke alternativer
til bensin og diesel på markedet, deriblant bioetanol, biodiesel,
biogass, autogass (LPG), naturgass (CNG og NGL), hydrogen, hytan
og elektrisitet. I tillegg tilbys noen av disse drivstoffene som
blandingsprodukter. Omsetningen av alternative drivstoff er foreløpig
begrenset, men økende.
På prinsipielt grunnlag bør alle trafikanter
betale avgift som tilsvarer de kostnadene de påfører samfunnet i
form av ulykker, kø, støy, utslipp til luft og veislitasje. Det
meste av kostnadene ved bruk av personbil er knyttet til ulykker,
kø og støy. Dette er kostnader som i liten grad varierer med valg
av drivstoff. Dette taler for at også alternative drivstoff, som
i dag er avgiftsfrie, bør ilegges drivstoffavgifter.
Det foreslås ikke nå å innføre drivstoffavgifter på
alternative drivstoff, hovedsakelig for å stimulere til bruk av
mer klimavennlige drivstoff.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om avgift på motorvogner
punkt V.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser
på bilen som et gode som gir folk flest mobilitet både i arbeid
og fritid. Norge har store avstander og spredt bosetting, noe som
gjør høye bensin- og dieselavgifter til en ekstra belastning. Disse
medlemmer foreslår derfor å senke avgifter på bensin med
1,25 kroner per liter (inkl. mva.) fra 1. januar 2009, noe som tilsvarer
en reduksjon i bevilgning på 1,5 mrd. kroner.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag
til vedtak om avgift på bensin med følgende endringer:
§ 1 første ledd skal lyde:
Fra 1. januar 2009 skal det i henhold til lov 19. mai
1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel
og innenlandsk produksjon av bensin med følgende beløp per liter:
a) svovelfri
bensin (under 10 ppm svovel): kr 3,46,
b) lavsvovlet bensin (under 50 ppm svovel): kr 3,50,
c) annen bensin: kr 3,50.
Avgiften kommer i tillegg til avgift som skal
betales etter Stortingets vedtak om CO2-avgift på mineralske produkter.
Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes
av avgiftsplikten. Departementet kan videre gi forskrift om at det
skal betales avgift av annet flytende brennstoff som anses anvendelig som
motordrivstoff. Departementet avgjør hva som er anvendelig som motordrivstoff."
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til klimaforlikets vedtak om å blande inn
bioetanol i bensin med sikte på å redusere CO2-utslippet fra biltrafikken.
Ut fra hensynet til at drivstoffavgiftene prinsipielt bør settes
slik at det er drivstoffets miljøegenskaper som bestemmer avgiften,
ønsker dette medlem å innføre fritak for bensinavgift
for andel bioetanol fra 1. juli 2009.
Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag
til vedtak om avgift på motorvogner punkt V med følgende endringer:
I
§ 2 første ledd bokstav n skal lyde:
Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd
for avgift på bensin til følgende anvendelsesområder:
n) andel av innblandet bioetanol i bensin.
II
Endringen under I gjøres gjeldende fra 1. juli 2009."
Autodieselavgiften avløste kilometeravgiften
i 1993 og har, i likhet med bensinavgiften, til hensikt å stille
brukeren overfor de eksterne kostnadene knyttet til ulykker, kø,
støy, veislitasje samt helse- og miljøskadelig utslipp til luft
(eksklusive utslipp av CO2) som bruk av bil medfører.
Avgiftsplikten omfatter mineralolje til framdrift av
motorvogn (autodiesel). Som mineralolje anses bl.a. parafin, fyringsparafin,
gassolje, dieselolje og fyringsolje. Som mineralolje til framdrift
av motorvogn anses all mineralolje som ikke er merket på det tidspunktet
avgiftsplikten oppstår. Avgiftsplikten oppstår som hovedregel ved
uttak fra godkjent lager eller ved innførsel. Merket olje kan benyttes
i enkelte motorvogner, herunder traktorer, anleggsmaskiner og motorredskaper.
Slik olje er ikke ilagt autodieselavgift, men ilegges grunnavgift
på fyringsolje.
Innblandet biodiesel i mineralolje inngår ikke
i avgiftsgrunnlaget for autodieselavgiften.
Avgiftssatsene i 2008 er 3,40 kroner per liter
for svovelfri autodiesel (under 10 ppm svovel) og 3,45 kroner per
liter for lavsvovlet autodiesel (under 50 ppm svovel) og annen autodiesel.
Det foreslås å prisjustere avgiftssatsene for 2009,
se forslag til avgiftsvedtak § 1.
Omsetningen av avgiftspliktig autodiesel er
nå om lag 100 pst. høyere enn for 10 år siden. Denne utviklingen
skyldes først og fremst overgang fra bensindrevne til dieseldrevne
personbiler.
Realprisen på autodiesel økte moderat gjennom siste
halvdel av 1990-årene før prisveksten tiltok i 1999 og 2000. Avgiftsreduksjonene
i 2001 bidro til at prisene falt tilbake til nivået fra midten av
1990-årene. Fra 2004 har prisen på autodiesel økt. Realprisen på
autodiesel var i juli 2008 om lag 16 pst. høyere enn i september 2000.
Særavgiftene på autodiesel (autodieselavgift
og CO2-avgift) ble økt flere ganger i midten av 1990-årene, før
de ble redusert i 2001.
I St.prp. nr. 1 (2006–2007) Skatte-, avgifts-
og tollvedtak ble det signalisert at avgiftsforskjellen mellom bensin
og autodiesel burde reduseres over tid. Dette ble fulgt opp i statsbudsjettet
for 2008 da autodieselavgiften ble økt med 20 øre per liter utover
prisjustering. I Revidert nasjonalbudsjett 2008 ble avgiftsforskjellen
ytterligere redusert ved at autodieselavgiften, i tråd med klimaforliket,
ble økt med 5 øre per liter mer enn bensinavgiften. Forskjellen
mellom bensinavgiften og autodieselavgiften er likevel fremdeles
93 øre per liter.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om avgift på motorvogn
punkt VI.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser
på bilen som et gode som gir folk flest mobilitet både i arbeid
og fritid. Norge har store avstander og spredt bosetting, noe som
gjør høye bensin- og dieselavgifter til en ekstra belastning. Disse
medlemmer foreslår derfor å senke avgiftene på diesel med
1,25 kroner per liter (inkl. mva.) fra 1. januar 2009, noe som tilsvarer
et kutt på 2,3 mrd. kroner.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag
til vedtak om avgift på mineralolje til fremdrift av motorvogn (autodieselavgift)
med følgende endringer:
§ 1 første ledd skal lyde:
Fra 1. januar 2009 skal det i henhold til lov 19. mai
1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel
og innenlandsk produksjon av mineralolje til framdrift av motorvogn
med følgende beløp per liter:
a) svovelfri
mineralolje (under 10 ppm svovel): kr 2,50,
b) lavsvovlet mineralolje (under 50 ppm
svovel): kr 2,55,
c) annen mineralolje: kr 2,55.
Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes
av avgiftsplikten. Avgiften kommer i tillegg til avgift som skal
betales etter Stortingets vedtak om CO2- og svovelavgift på mineralske produkter."
Komiteens medlemmer fra Høyre mener at
syntetisk diesel bør likestilles med andre alternative drivstoff
som biodrivstoff, autogass og naturgass og fritas for autodieselavgift.
Siden det i dag er svært begrenset omsetning av syntetisk diesel
i Norge, vil provenyeffekten av å innføre et slikt fritak i en introduksjonsfase
være marginal, men det vil gi et viktig og riktig miljøpolitisk
signal.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag
til vedtak om avgift på mineralolje til fremdrift av motorvogn (autodieselavgift)
med følgende endringer:
§ 4 bokstav d og e skal lyde:
d) syntetisk
diesel basert på naturgass,
e) for andel syntetisk diesel basert på
naturgass i mineraloljen."
Komiteens medlem fraKristelig
Folkeparti mener prinsipielt at drivstoffavgiftene bør settes
slik at det er drivstoffets miljøegenskaper som bestemmer avgiften.
Den eksisterende avgiftsforskjell mellom bensin og diesel kan ikke
begrunnes slik. Dette medlem viser til at det i St.prp.
nr. 1 (2006–2007) Skatte-, avgifts- og tollvedtak ble signalisert
at avgiftsforskjellen mellom bensin og autodiesel burde reduseres over
tid. Dette medlem fremmer derfor forslag om å øke
dieselavgiften med 5 øre.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag
til vedtak om avgift på mineralolje til framdrift av motorvogn og
fritidsbåt (dieselavgift), med følgende endring:
§ 1 bokstav a, b og c skal lyde:
a) for svovelfri
mineralolje (under 10 ppm svovel): kr 3,55,
b) for lavsvovlet mineralolje (under 50
ppm svovel): kr 3,60,
c) for annen mineralolje: kr 3,60."
Komiteens medlem fra Venstre mener videre
at skattepolitikken er et viktig redskap for å snu adferdsmønster
i en mer miljø- og helsemessig retning, og viser i den forbindelse
til at Venstre foreslår et skatteskifte i denne retning på om lag
3 mrd. kroner i sitt alternative budsjett. Som et ledd i et slikt
skifte foreslår Venstre å øke autodieselavgiften med 10 øre literen.
En slik økning vil også bidra til å redusere avgiftsforskjellen
mellom bensin og diesel som etter dette medlems syn
ikke kan begrunnes ut fra et miljømessig ståsted.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag
til vedtak om avgift på mineralolje til framdrift av motorvogn og
fritidsbåt (dieselavgift), med følgende endring:
§ 1 bokstav a, b og c skal lyde:
a) for svovelfri
mineralolje (under 10 ppm svovel): kr 3,60,
b) for lavsvovlet mineralolje (under 50
ppm svovel): kr 3,65,
c) for annen mineralolje: kr 3,65."
Særavgiften på båtmotorer ble innført i 1978. Avgiften
skal bl.a. bidra til å redusere ulempene knyttet til støy og stor
fart ved at den skal vri etterspørselen over til mindre motorer.
Avgiftsplikten omfatter båtmotorer (framdriftsmotorer)
med minst ni hestekrefter, herunder motorer som er innmontert i
båt. Avgiftsplikten oppstår som hovedregel ved uttak fra godkjent lager
eller ved innførsel.
Det gis fritak for avgiften for bl.a. motorer
som leveres til bruk i fartøy registrert i fiskebåtregisteret, fartøy
registrert i skipsregisteret (med unntak av fritidsbåter) samt Forsvarets
marinefartøy.
Avgiften er i 2008 på 143,50 kroner per hk.
Det foreslås at avgiftssatsen prisjusteres for 2009, se forslag
til avgiftsvedtak § 1.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag til avgift på båtmotorer.
Forbruksavgiften på elektrisk kraft omfatter
all elektrisk kraft som forbrukes i Norge, enten den er produsert
innenlands eller importert. Den generelle satsen i el-avgiften er
10,50 øre per kWh i 2008.
Industri, bergverk og fjernvarmeproduksjon ilegges
el-avgift med redusert sats på 0,45 øre per kWh. Etter EFTAs overvåkningsorgan
(ESA) sitt vedtak 30. juni 2004 kan den reduserte satsen ikke settes
lavere enn 0,5 euro per MWh fastsatt i nasjonal valuta per første
virkedag i oktober i året før budsjettåret. Dette samsvarer med
minimumssatsen i EUs Rådsdirektiv 2003/96/EF (energiskattedirektivet).
Leveranser til flere kraftintensive industriprosesser
er fritatt for el-avgift. Disse prosessene er kjemisk reduksjon,
elektrolyse, metallurgiske og mineralogiske prosesser. I praksis
innebærer dette at produksjonsprosessene i metallindustrien, sementindustrien
og deler av kjemisk råvareindustri ikke betaler avgift. Veksthusnæringen betaler
heller ikke avgift.
I utgangspunktet omfattes kraftkrevende prosesser
i treforedlingsindustrien av den reduserte satsen på 0,45 øre per
kWh. ESAs retningslinjer om miljøstøtte (miljøstøtteretningslinjene)
åpner for fritak fra minstesatsen for energiintensive bedrifter
dersom disse gjennomfører miljøtiltak som tilsvarer effekten av
avgiftssatsen, f.eks. gjennom et energieffektiviseringsprogram.
I regi av Olje- og energidepartementet er det derfor utarbeidet
et program for energieffektivisering for treforedlingsbedrifter.
Programmet ble godkjent av ESA i juni 2005 med virkning fra 1. juli 2004.
Norges vassdrags- og energidirektorat har etablert en søknadsprosedyre
for treforedlingsbedrifter som ønsker å delta i programmet. Flere bedrifter
har søkt om deltakelse og fått sin søknad godkjent. I 2006 står
disse bedriftene for om lag 95 pst. av forbruket i treforedlingsindustrien.
Årlig besparelse av elektrisk energi som bedriftene legger opp til
gjennom deltakelse i programmet er om lag 73 GWh.
Næringsvirksomhet i tiltakssonen (Finnmark og enkelte
kommuner i Nord-Troms) er ilagt den reduserte satsen på 0,45 øre
per kWh. Tidligere betalte denne gruppen i praksis ikke el-avgift
fordi statsstøttereglene for bagatellmessig støtte ble utnyttet
fullt ut. Fra 1. januar 2008 ble imidlertid slik bruk av bagatellmessig
støtte ulovlig, og ordningen med fullt el-avgiftsfritak for næringslivet
i tiltakssonen ble avviklet, jf. St.prp. nr. 1 (2007–2008) Skatte-,
avgifts- og tollvedtak. Næringsvirksomhet i tiltakssonen betaler
derfor redusert sats i dag. Offentlig forvaltning og husholdninger
i tiltakssonen er fritatt for el-avgift.
Foreløpige forbrukstall fra 2007 viser at i
underkant av 40 pst. av det totale nettoforbruket av elektrisk kraft
er fritatt for el-avgift. Figur 3.16 i proposisjonen viser totalt
nettoforbruk av elektrisk kraft i perioden 1986 til 2007. I løpet
av perioden har forbruket økt med i overkant av 25 pst. Figur 3.16
i proposisjonen viser at forbruket falt fra 2001 til 2003 og fra
2005 til 2006. Foreløpige tall antyder at forbruket i 2007 vil bli litt
høyere enn i 2005. Fallet i forbruket i 2003 og 2006 må ses i sammenheng
med høye strømpriser og økt bruk av andre energikilder, som fyringsolje.
Figur 3.17 i proposisjonen viser utviklingen
i gjennomsnittlig pris på elektrisitet til husholdninger inkludert
nettleie og avgifter og utviklingen i den generelle avgiftssatsen.
I perioden etter 1993 har kraftprisene til husholdningene variert betydelig
– med pristopper i 2003 og 2006. Etter siste pristopp i fjerde kvartal
2006 falt prisene i de første kvartalene av 2007, men økte i fjerde kvartal.
Prisøkningen fortsatte i første kvartal 2008, men en ser en viss
avdemping i andre kvartal. Gjennomsnittlig pris til husholdninger inkludert
nettleie og avgifter i andre kvartal 2008 er om lag 4,5 pst. høyere
enn samme kvartal i 2007.
Det foreslås at den generelle satsen prisjusteres fra
2008 til 2009, se forslag til avgiftsvedtak § 1.
EFTAs overvåkningsorgan (ESA) fattet 30. juni 2004
vedtak om at industriens fritak for el-avgift var å anse som ulovlig
offentlig støtte, jf. St.prp. nr. 63 (2003–2004) Tilleggsbevilgninger
og omprioriteringer i Statsbudsjettet medregnet folketrygden 2004.
Som omtalt i St.prp. nr. 1 (2004–2005) Skatte-, avgifts- og tollvedtak, brakte
Regjeringen ESAs vedtak inn for EFTA-domstolen. I sin avgjørelse
21. juli 2005 ga EFTA-domstolen ESA medhold i at industriens tidligere
fritak for el-avgift var offentlig støtte. I tillegg fikk ESA medhold
i at støtten ble ulovlig fra 1. januar 2002, som var fristen for
å tilpasse eksisterende støtteordning til de nye miljøstøtteretningslinjene.
Avgjørelsen endrer ikke ESAs tidligere aksept av at industrien har
vært i såkalt god tro fram til 6. februar 2003. Det er derfor bare
støtte mottatt etter dette tidspunktet og fram til 1. januar 2004,
da alt næringsliv ble fritatt for el-avgift, som skal tilbakeføres
(med renter).
Toll- og avgiftsdirektoratet igangsatte i siste halvdel
av 2006 en kartlegging av om lag 10 500 potensielle støttemottakerne.
Vedtak om tilbakeføring av ulovlig støtte ble fattet av tollregionene
i 2007. Totalt er det fattet vedtak om at om lag 126 mill. kroner
inklusive renter skal tilbakeføres. Kravene gjelder 65 bedrifter.
17 bedrifter påklaget tollregionens vedtak til Toll- og avgiftsdirektoratet
i 2007. Toll- og avgiftsdirektoratet har i 2008 fattet endelig vedtak
i samtlige klagesaker. Totalt gjenstår om lag 67,5 mill. kroner
inklusive renter som ikke er tilbakeført.
Etter Stortingets vedtak om forbruksavgift på elektrisk
kraft § 1 annet ledd bokstav a skal det bl.a. for elektrisk kraft
som benyttes til produksjon av fjernvarme betales avgift med redusert sats
(0,45 øre per kWh). Nærmere bestemmelser om redusert sats for fjernvarmeprodusenter
er gitt i forskrift 21. desember 2001 nr. 1451 om særavgifter § 3-12-5
hvor det blant annet er vilkår om at virksomheten skal være registrert innenfor
Statistisk sentralbyrås næringsgruppe 40.3 (SN2002). Vilkåret har
medført at næringsparker med egen fjernvameproduksjon ikke kan få
levert kraft med redusert sats. Dette skyldes at næringsparkens
registrering er knyttet til en annen kode. Departementet tar sikte
på å utvide den reduserte satsen til også å omfatte fellesleverandører
til næringsparker, slik at disse likestilles med andre produsenter
av fjernvarme, uavhengig av registreringen. De øvrige vilkårene
om bruk av energikilde og sluttbruker av fjernvarmen vil også omfatte
disse produsentene. Et utkast til endringer i regelverket vil i
løpet av høsten bli sendt på alminnelig høring. Forslaget må notifiseres
og godkjennes av ESA før det kan tre i kraft.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om forbruksavgift
på elektrisk kraft.
Flertallet tar omtalen om krav
om tilbakeføring til orientering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
avgiften på elektrisitet er høy, og utgjør med Regjeringens forslag
10,82 øre per kWh. I tillegg kommer en avgift på 1 øre til Enova.
Dette utgjør 2 364 kroner ved et årsforbruk på 20 000 kWh, som kommer
i tillegg til en allerede høy strømregning. Disse medlemmer foreslår
å redusere elavgiften med 2 øre per kWh, noe som tilsvarer et avgiftskutt
på ca. 880 mill. kroner.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag
til forbrukeravgift på elektrisk kraft med følgende endring:
§ 1 første punktum skal lyde:
Fra 1. januar 2009 skal det i henhold til lov 19. mai
1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen med 8,82
øre per kWh på elektrisk kraft som leveres her i landet."
Komiteens medlem fraKristelig
Folkeparti mener at husholdningene bør stimuleres til energiøkonomisering,
både gjennom støtte til ulike enøktiltak og gjennom avgiftssystemet. Dette
medlem fremmer derfor forslag om å øke elavgiften med 1
øre pr. kwH.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag
til forbruksavgift på elektrisk kraft med følgende endring:
§ 1 første punktum skal lyde:
Fra 1. januar 2009 skal det i henhold til lov 19. mai
1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen med 11,82
øre pr. kWh på elektrisk kraft som leveres her i landet."
Grunnavgiften på fyringsolje mv. ble innført
i 2000. Avgiften ble begrunnet med at økningen i el-avgiften i 2000
ikke skulle bidra til en miljømessig uheldig overgang fra bruk av
elektrisitet til bruk av fyringsolje til oppvarming.
Avgiftsplikten omfatter mineralolje. Som mineralolje
anses bl.a. parafin, fyringsparafin, gassolje, dieselolje og fyringsolje.
Avgiftsplikten oppstår som hovedregel ved uttak fra godkjent lager
eller ved innførsel.
Unntatt fra avgiftsplikten er flyparafin samt
olje som pålegges autodieselavgift. Det gis fritak for avgiften
for bl.a. mineralolje til bruk i skip i utenriks fart, gods- og
passasjertransport i innenriks sjøfart, fiske og fangst i nære og
fjerne farvann, anlegg på kontinentalsokkelen, forsyningsflåten
samt sildemel- og fiskemelindustrien.
Den generelle avgiftssatsen i 2008 er 0,845
kroner per liter mineralolje. Mineralolje som leveres til treforedlingsindustrien
er ilagt en lav sats på 0,12 kroner per liter mineralolje. Den lave
satsen for treforedlingsindustrien ble godkjent av EFTAs overvåkingsorgan
(ESA) 16. juli 2008 og trådte i kraft 1. september 2008.
Det foreslås å prisjustere avgiftssatsene for 2009,
se forslag til avgiftsvedtak § 1.
Det foreslås å utvide den reduserte satsen som omfatter
mineralolje levert til treforedlingsindustrien til også å omfatte
mineralolje levert til produksjon av fargestoffer og pigmenter.
Den nærmere avgrensning vil bli fastsatt i forskrift. Forslaget
vil gi et provenytap på om lag 15 mill. kroner påløpt og om lag
14 mill. kroner bokført i 2009. Forslaget må notifiseres til og
godkjennes av ESA før det kan tre i kraft. Det foreslås at Finansdepartementet
gis fullmakt til å iverksette den reduserte satsen, se forslag til avgiftsvedtak
II.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter
seg til Regjeringens forslag til vedtak om grunnavgift på mineralolje.
Når det gjelder farge- og pigmentindustrien,
vil komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet, understreke behovet for å erstatte
bruk av fyringsolje med mer klima- og miljøvennlige energibærere,
som biobrensel og gass, og forventer at bedrifter følger opp sitt
ansvar for å gjennomføre slik omlegging. Flertallet mener
imidlertid det finnes grunner til å redusere avgiften inntil slik
omstilling er praktisk mulig og alternative energibærere er fysisk
tilgjengelige.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at det gis fritak for mineraloljeavgift for skip i utenriksfart,
gods- og passasjertrafikk i innenriks sjøfart, fiske og fangst i
nære og fjerne farvann, anlegg på kontinentalsokkelen og forsyningsflåten.
Dette medfører at så godt som all bruk av skip i næringsøyemed er
fritatt for avgiften, bortsett fra et lite antall taretrålere. Disse
medlemmer vil vise til at disse genererer direkte og indirekte
en ikke ubetydelig verdiskaping langs kysten som råstoffleverandør
til alginatindustrien. Svak lønnsomhet i bransjen bl.a. på bakgrunn
av avgiftsdiskrimineringen kan sette næringen i fare og disse
medlemmer vil derfor ta til orde for en harmonisering av
regelverket som også gjelder taretrålerne.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen gjennomgå regelverket
for mineraloljeavgift på nytt slik at også taretrålerne blir fritatt
for avgiften."
Komiteens medlem fraKristelig
Folkeparti viser til sitt forslag om å øke elavgiften med
1 øre, og foreslår ut fra prinsippet om at fyringsolje skal ha samme
avgiftsbelastning som elektrisitet brukt til oppvarming at grunnavgiften på
mineralolje økes med 7,5 øre pr. liter utover Regjeringens forslag.
Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag
til vedtak om grunnavgift på fyringsolje mv. med følgende endring:
§ 1 skal lyde:
Fra 1. januar 2009 skal det i henhold til lov 19. mai
1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på mineralolje
med kr 0,945 pr. liter."
Komiteens medlem fra Venstre mener videre
at skattepolitikken er et viktig redskap for å snu adferdsmønster
i en mer miljø- og helsemessig retning, og viser i den forbindelse
til at Venstre foreslår et skatteskifte i denne retning på om lag
3 mrd. kroner i sitt alternative budsjett. Som et ledd i et slikt
skifte foreslår Venstre å øke grunnavgiften på mineralolje med 10
øre literen og samtidig oppheve redusert sats i grunnavgiften for
treforedlings- og pigmentindustrien.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag
til vedtak om grunnavgift på fyringsolje mv. med følgende endring:
§ 1 skal lyde:
Fra 1. januar 2009 skal det i henhold til lov 19. mai
1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel
og innlands produksjon av mineralolje med 0,970 kroner pr. liter. For
mineralolje til treforedlingsindustrien og pigmentindustrien skal
det betales avgift med 0,870 kroner pr. liter."
Særavgiften på smøreolje ble innført i 1988. Avgiften
skal bidra til å redusere uheldig disponering/forbrenning av spillolje
("brukt" smøreolje) og dermed redusere skadevirkningene på helse
og miljø.
Avgiftsplikten omfatter motor- og girsmøreoljer, industrielle
smøreoljer, hydrauliske oljer, mineraloljebaserte smøreoljer samt
tilsvarende produkter av annen opprinnelse. Avgiftsplikten oppstår
som hovedregel ved uttak fra godkjent lager eller ved innførsel.
Det gis fritak for avgiften for bl.a. smøreolje
som anvendes i utenriks fart, fiske og fangst i fjerne farvann,
anlegg på kontinentalsokkelen, forsyningsflåten og i fly.
Avgiftssatsen i 2008 er 1,72 kroner per liter.
Det foreslås å prisjustere avgiftssatsen for
2009, se forslag til avgiftsvedtak § 1.
Miljøverndepartementet innførte i 1994 en ordning
for refusjon av smøreoljeavgift for spillolje som leveres til godkjent
innsamler. Refusjonsordningen administreres av Statens forurensningstilsyn
og er nærmere omtalt i St.prp. nr. 1 (2008–2009) Miljøverndepartementet.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag til vedtak om avgift på smøreolje.
CO2-avgiften på mineralske produkter ble innført
i 1991 og ble i 1999 skilt ut i et eget avgiftsvedtak. Avgiftens
formål er å bidra til kostnadseffektive reduksjoner av utslipp av
klimagassen CO2. Avgiftsplikten omfatter mineralolje, bensin, naturgass
og LPG og oppstår som hovedregel ved uttak fra godkjent lager eller
ved innførsel.
Avgiften på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomheten
på kontinentalsokkelen ble innført i 1991. Avgiftens formål er å
redusere utslipp av klimagassen CO2 fra petroleumsvirksomheten på
kontinentalsokkelen.
CO2-avgiften på mineralolje, bensin og gass
er hjemlet i vedtaket om CO2-avgift på mineralske produkter, mens
CO2-avgiften på sokkelen er hjemlet i vedtaket om CO2-avgift i petroleumsvirksomheten
på kontinentalsokkelen. Avgiftene oppkreves etter henholdsvis lov
19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter og lov 21. desember 1990 nr. 72
om avgift på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen.
De ulike elementene i CO2-avgiften er omtalt nedenfor.
Som mineralolje anses bl.a. parafin, fyringsparafin,
gassolje, dieselolje og fyringsolje.
Det gis fritak for avgiften bl.a. for mineralolje som
brukes i skip i utenriks fart, i fiske og fangst i fjerne og nære
farvann og i fly i utenriks fart. I forbindelse med budsjettet for
2008 ble det vedtatt fritak for CO2-avgift for mineralske produkter
som leveres til bruk som gir kvotepliktige utslipp etter klimakvoteloven.
Fritaket ble godkjent av EFTAs overvåkingsorgan (ESA) 16. juli 2008
og trådte i kraft 1. september 2008.
Avgiftssatsen i 2008 er 0,55 kroner per liter
mineralolje. For mineralolje til bruk i innenriks luftfart er avgiftssatsen
0,65 kroner per liter mens avgiftssatsen for mineralolje til bruk
i treforedlingsindustrien, sildemel- og fiskemelindustrien er 0,28
kroner per liter.
Det foreslås å prisjustere avgiftssatsene for 2009,
se forslag til avgiftsvedtak § 1 første ledd bokstav a.
Avgiftsplikten omfatter bensin og blandinger dersom
bensin er hovedbestanddel og blandingen kan benyttes som motordrivstoff.
Det gis fritak for avgiften for bl.a. bensin
brukt i fly i utenriks fart og bensin gjenvunnet i VRU-anlegg (Vapour
Recovery Unit).
Avgiftssatsen i 2008 er 0,82 kroner per liter bensin.
Det foreslås å prisjustere avgiftssatsen for
2009, se forslag til avgiftsvedtak § 1 første ledd bokstav b.
I forbindelse med budsjettet for 2007 ble det vedtatt
å innføre CO2-avgift på gass til oppvarming av bygg fra 1. juli
2007.
Avgiftssatsene i 2008 er 0,48 kroner per Sm3 naturgass
og 0,62 kroner per kg LPG.
Det foreslås å prisjustere avgiftssatsene for 2009,
se forslag til avgiftsvedtak II § 1 første ledd bokstav c og d.
CO2-avgiften på gass til oppvarming av bygg
er vedtatt som en generell avgift på gass, men med et fritak for
gass som benyttes til annet enn oppvarming. Dette fritaket må godkjennes
av EFTAs overvåkingsorgan (ESA) før det kan tre i kraft. ESA åpnet
formell undersøkelse i saken 23. november 2007 og avgiften har derfor
ikke trådt i kraft som forutsatt. ESA skal om mulig fatte en beslutning
innen 18 måneder etter iverksettelsen av undersøkelsen.
Det foreslås at Finansdepartementet gis fullmakt til
å iverksette avgiften, se forslag til avgiftsvedtak II.
Avgiftssatsene i 2008 er 0,45 kroner per Sm3 gass
og 0,45 kroner per liter olje eller kondensat.
Fra 2008 ble CO2-utslipp fra petroleumsvirksomheten
inkludert i kvotesystemet. I Ot.prp. nr. 66 (2006–2007) Om lov om
endringer i klimakvoteloven m.m. framgikk det at:
"Regjeringen har som utgangspunkt at de samlede utslippskostnadene
for petroleumssektoren forutsettes videreført på tilnærmet dagens
nivå. Dermed vil de økonomiske incentivene for utslippsreduksjoner
på sokkelen opprettholdes. ( ) CO2-avgiften vil bli sett i sammenheng
med kostnadene petroleumsindustrien blir pålagt ved å måtte kjøpe
kvoter, slik at den totale utslippskostnaden blir videreført på
tilnærmet dagens nivå."
På dette grunnlaget ble CO2-avgiften på sokkelen
nedjustert med 35 øre per Sm3/liter, tilsvarende en forventet kvotepris
på 160 kroner per tonn CO2.
Departementet legger til grunn at formuleringen "videreført
tilnærmet på dagens nivå" innebærer at utslippskostnadene skulle
holdes om lag uendret ved overgangen til kvotesystemet. For at kvotesystemet
skal få virke i størst mulig grad, bør også petroleumsnæringen eksponeres
for variasjoner i kvoteprisen på linje med annen næringsvirksomhet.
Det legges derfor ikke opp til å endre CO2-avgiften for å motvirke
endringer i kvoteprisen.
Det foreslås å prisjustere avgiftssatsene for 2009,
se forslag til avgiftsvedtak første ledd bokstav a og b.
I dag skal det ikke betales slik CO2-avgift
for olje og kondensat som er avgiftsbelagt etter Stortingets vedtak
om CO2-avgift på mineralske produkter. Etter at EFTAs overvåkingsorgan (ESA)
har godkjent fritaket for CO2-avgift for mineralske produkter som
leveres til bruk som gir kvotepliktige utslipp etter klimakvoteloven, kan
unntaksbestemmelsen for CO2-avgift i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen
oppheves.
Norge skal etter Kyoto-protokollen sørge for
at klimagassutslippene i perioden fra 2008 til 2012 i gjennomsnitt
ikke overskrider summen av de kvoter Norge ble tildelt i Kyoto-protokollen
og de kvoter Norge skaffer via de såkalte Kyoto-mekanismene, herunder
kjøp av utslippskvoter og utslippsreduksjoner i andre land.
I Kyoto-protokollen fikk Norge tildelt en årlig kvotemengde
som i gjennomsnitt er 1 pst. høyere enn utslippene i 1990. Dette
tilsvarer om lag 50,1 mill. tonn CO2-ekvivalenter i gjennomsnitt
per år. Kvoteplikten gjelder samlet for 5-årsperioden under ett.
De samlede norske klimagassutslippene var 55,0 mill.
tonn CO2-ekvivalenter i 2007. Dette er en økning på 2,8 pst. fra
2006. I perioden 1990 til 2007 har utslippene økt med drøyt 10 pst.
Det meste av veksten skjedde i perioden fram til 1999, mens utslippene
etter dette har vært relativt stabile.
EUs kvotedirektiv (2003/87/EF) etablerte fra
og med 2005 et system for kvotehandel med klimagasser i EU med formål
å redusere EUs utslipp av klimagasser på en kostnadseffektiv måte. Handel
med CO2-kvoter startet opp i løpet av første halvår 2005.
Det har vært store variasjoner i kvoteprisen
på kvoter med levering i andre handelsperiode (Kyoto-perioden 2008–2012).
Prisen på kvoter med levering i desember 2008 (EUADEC08) har variert
mellom 98 kroner per tonn CO2 i februar 2007 til 235 kroner per
tonn CO2 i juli 2008. Det siste året har kvoteprisen i hovedsak
ligget mellom 150 og 200 kroner per tonn CO2. Kvoter med levering
i desember 2009 (EUADEC09) har i august 2008 blitt omsatt for om
lag 200 kroner per tonn CO2.
Kvoteprisen har siden 2007 ligget på om lag samme
nivå som CO2-avgiften på mineralolje, men vesentlig under CO2-avgiften
på bensin. Petroleumsvirksomheten er siden 1. januar 2008 ilagt
både CO2-avgift og kvoteplikt. Som en konsekvens av økningen i kvoteprisen
har dette gitt en moderat økning av marginalkostnaden ved CO2-utslipp
for denne næringen.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter
seg til Regjeringens forslag til vedtak om CO2-avgift.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti er enig med Regjeringen i at en intensivert innsats
for å få ned innenlandske klimagassutslipp også må få konsekvenser
for innenlandsk flytrafikk. Det vil bli svært krevende å nå ambisiøse
mål for klimagassreduksjoner i Norge med en fortsatt vekst i utslippene
fra denne sektoren. Dette medlem mener at en avgiftsøkning
som motsvarer en økt billettpris på 3 kroner pr. flyreise mellom
Oslo og Bergen neppe bidrar sterkt i så måte, og vil derfor foreslå
å øke CO2-avgiften på mineralolje brukt i innenlandsk flytrafikk
ytterligere med 25 øre pr. liter utover prisjustering. Dette
medlem mener dessuten at det bør innføres en CO2-avgift
for fossilgass i transportsektoren, med like stor avgift per tonn CO2
som bensin, dvs. 363 kroner pr. tonn CO2.
Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag
til vedtak om CO2-avgift på mineralske produkter, med følgende endringer:
§ 1 bokstav a skal lyde:
Mineralolje: kr 0,57 pr. liter. For innenriks
luftfart er satsen kr 0,92 pr. liter. For treforedlingsindustrien,
sildemel- og fiskemelindustrien er satsen kr 0,29 pr. liter.
§ 1 bokstav c skal lyde:
Fossilgass: For personbiler, tunge kjøretøy
og skip og båter – kysttrafikk m.m. er satsen kr 363 pr. tonn CO2."
Komiteens medlem fra Venstre mener videre
at skattepolitikken er et viktig redskap for å snu adferdsmønster
i en mer miljø- og helsemessig retning, og viser i den forbindelse
til at Venstre foreslår et skatteskifte i denne retning på om lag
3 mrd. kroner i sitt alternative budsjett. Som et ledd i et slikt
skifte foreslår Venstre å øke CO2-avgiften på mineralske produkter
med 15 øre literen i alle anvendelser, med unntak av innenriks luftfart
hvor det foreslås en økning med 25 øre literen.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag
til vedtak om CO2-avgift på mineralske produkter, med følgende endringer:
§ 1 skal lyde:
Fra 1. januar 2009 skal det i henhold til lov 19. mai
1933 nr. 11 om særavgifter betales CO2-avgift til statskassen ved
innførsel og innenlandsk produksjon med følgende beløp:
a) Mineralolje:
kr 0,72 per liter. For innenriks luftfart er satsen 0,92 kroner
per liter. For mineralolje til treforedlingsindustrien, sildemel-
og fiskemelindustrien skal det betales avgift med 0,44 per liter.
b) Bensin: 0,99 per liter."
Svovelavgift på mineralske produkter ble innført i
1970 og ble i 1999 skilt ut i et eget avgiftsvedtak. Avgiften er
miljømessig begrunnet og skal bidra til å redusere utslippene av
svovel.
Avgiftsplikten omfatter mineralolje. Som mineralolje
anses bl.a. parafin, fyringsparafin, gassolje, dieselolje og fyringsolje.
Avgiftsplikten oppstår som hovedregel ved uttak fra godkjent lager
eller ved innførsel.
Det gis avgiftsfritak for bl.a. bruk av mineralolje i
skip i utenriks fart, fiske og fangst i fjerne farvann og fly i
utenriks fart. I tillegg kan hele eller deler av avgiften refunderes
dersom utslippet av svovel til atmosfæren er mindre enn svovelinnholdet
i de benyttede produktene skulle tilsi.
Avgiftssatsen i 2008 er 7,2 øre per liter mineralolje
for hver påbegynt 0,25 pst. vektandel svovel i olje som inneholder
over 0,05 pst. vektandel svovel.
Det foreslås å prisjustere avgiftssatsen for
2009, se forslag til avgiftsvedtak § 1.
Norge er i henhold til Gøteborg-protokollen
av 1999 forpliktet til å redusere de årlige utslippene av svoveldioksid
(SO2) til maksimalt 22 000 tonn fra og med 2010. I de siste tiårene
har det vært en markant nedgang i de norske utslippene av SO2. I
2007 var utslippene på 19 700 tonn, noe som er en reduksjon på 62
pst. siden 1990. I henhold til foreløpige tall gikk utslippene ned med
1 200 tonn fra 2006 til 2007. Utslippene ligger dermed 2 300 tonn
eller om lag 10 pst., under utslippsforpliktelsen etter Gøteborg-protokollen.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag til vedtak om svovelavgift.
Særavgiften på sluttbehandling av avfall ble
innført i 1999. Avgiften består av en avgift på deponering av avfall
og en avgift på forbrenning av avfall. Avgiften skal prise miljøkostnadene
ved sluttbehandling av avfall og stimulere til økt gjenvinning og
reduserte avfallsmengder. Forbrenningsavgiften skal i tillegg stimulere
til rensing av utslipp og utsortering av utslippsintensive avfallsfraksjoner.
Avgiftsplikten omfatter avfall innlevert til
sluttbehandling ved deponi og oppstår ved innlevering av avfallet
til deponiet. Det gis fritak for deponiavgiften for farlig avfall,
avfall som innleveres til anlegg for ombruk, gjenvinning eller sortering
for gjenvinning, avfall som består av uorganisk materiale og som
legges på særskilt opplagsplass, avfall som er restavfall fra utnyttelse
av returfiber i treforedlingsindustrien samt avfall som består av
forurensede jord- og løsmasser.
Deponiavgiften er differensiert ut fra deponiets miljøstandard.
Avgiftssatsen i 2008 er 434 kroner per tonn avfall som leveres til
anlegg med høy miljøstandard. For andre anlegg er avgiftssatsen
i 2008 566 kroner per tonn avfall. Det foreslås å prisjustere avgiftssatsene
for 2009, se forslag til avgiftsvedtak § 2.
Miljøverndepartementet har i forskrift fastsatt
at det fra 1. juli 2009 vil være forbudt å deponere nedbrytbart
avfall, jf. St.prp. nr. 1 (2008–2009) Miljøverndepartementet. Forbudet
innebærer at biologisk nedbrytbare fraksjoner som papir, tre, våtorganisk
avfall, tekstiler og slam må behandles på andre måter enn deponering.
Avfall som deponeres etter at forbudet har trådt i kraft, vil derfor
ha en vesentlig annen sammensetning enn tidligere, slik at utslippene
av klimagasser og miljøgifter per tonn avfall vil bli redusert.
Deponiavgiften, som ble innført for å prise miljøkostnadene ved
deponering, bør justeres for å reflektere denne endringen. Regjeringen
vil komme tilbake med en vurdering av nivået på avgiftssatsene i
forhold til miljøkostnadene i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett
2009.
Avgiftsplikten omfatter utslipp av støv, gassene hydrogenfluorid
(HF), hydrogenklorid (HCl), nitrogenoksider (NOX) og svoveldioksid
(SO2), dioksiner, tungmetallene kvikksølv (Hg), kadmium (Cd), bly
(Pb), krom (Cr), mangan (Mn), arsen (As) og nikkel (Ni) samt karbondioksid (CO2)
ved forbrenning av avfall innlevert til sluttbehandling ved forbrenningsanlegg. Avgiftsplikten
oppstår ved utslipp til luft av avgiftspliktige stoffer ved forbrenning
av avfall. CO2-komponenten i avgiften er knyttet til avfallet, ikke
selve utslippet, og avgiftsplikten oppstår ved innlevering av avfall
til forbrenning. Energianlegg i industrien som kun benytter avfallsbaserte
brensler i produksjonen, anses som gjenvinningsanlegg og omfattes
derfor ikke av avgiftsplikten. Anlegg som brenner avfall som inneholder
fossilt materiale, skal betale avgift for utslipp av CO2. Avfallsfraksjonene
til forbrenning skal være positivt utsortert, og det må dokumenteres
at avfallet ikke inneholder fossilt materiale.
Avgiftssatsene på utslipp av de enkelte stoffene varierer
og er fastsatt ut fra beregnet miljøskade. Regjeringen foreslår
å prisjustere avgiftssatsene for 2009, se forslag til avgiftsvedtak
§ 3.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag til avgift på sluttbehandling av avfall.
Avgiften på de helse- og miljøskadelige kjemikaliene
trikloreten (TRI) (post 70) og tetrakloreten (PER) (post 71) ble
innført i 2000. Avgiftens formål er å redusere bruken av disse kjemikaliene.
Avgiftsplikten omfatter TRI og PER, herunder gjenvunnet
TRI og PER. Videre omfattes TRI og PER som inngår som bestanddel
i andre produkter dersom mengden av TRI og PER overstiger henholdsvis
1 pst. og 0,1 pst. av produktets totale vekt. Avgiftsplikten oppstår
som hovedregel ved uttak fra godkjent lager eller ved innførsel.
Det gis fritak for avgiften bl.a. for TRI og PER som er gjenvunnet
til eget bruk.
Avgiftssatsene i 2008 er 59,19 kroner per kg
ren TRI eller PER. For varer hvor kun en del av innholdet er TRI
eller PER, blir det beregnet en forholdsmessig avgift. Satsene avspeiler
innholdet av TRI eller PER i produktene.
Det foreslås å prisjustere avgiftssatsene for 2009,
se forslag til avgiftsvedtak § 1.
Miljøverndepartementet har etablert en refusjonsordning
for avfall som inneholder TRI og som innleveres til godkjent mottak
eller behandlingsanlegg for farlig avfall. Refusjonsordningen administreres
av Statens forurensningstilsyn og er nærmere omtalt i St.prp. nr.
1 (2008–2009) Miljøverndepartementet.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag til vedtak om avgift på miljøskadelige
kjemikalier.
Avgiften på klimagassene hydrofluorkarboner (HFK)
og perfluorkarboner (PFK) ble innført i 2003. Avgiftens formål er
å redusere utslippene av HFK og PFK gjennom å stimulere til bruk
av alternative gasser og til utvikling av ny teknologi som ikke
bruker HFK og PFK.
Avgiftsplikten omfatter alle blandinger av HFK og
PFK, både innbyrdes blandinger og blandinger med andre stoffer,
samt HFK og PFK som inngår som bestanddel i andre varer. Avgiftsplikten
oppstår som hovedregel ved uttak fra godkjent lager eller ved innførsel.
Det gis fritak for avgiften bl.a. for HFK og PFK som gjenvinnes.
Avgiftssatsene er gradert ut fra gassenes globale oppvarmingspotensial
(GWP) og tilsvarer i 2008 om lag 199 kroner per tonn CO2-ekvivalent. Dette
innebærer at de ulike HFK- og PFK-forbindelsene har ulike satser
avhengig av hvor kraftig klimaeffekt de antas å ha. Det foreslås
å prisjustere avgiftssatsene for 2009, se forslag til avgiftsvedtak
§ 2.
Miljøverndepartementet har etablert en refusjonsordning
for HFK og PFK som innleveres for destruksjon til godkjent destruksjonsanlegg. Refusjonsordningen
administreres av Statens forurensningstilsyn og er nærmere omtalt
i St.prp. nr. 1 (2008–2009) Miljøverndepartementet.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag til vedtak om avgift på klimagasser.
Avgiften på utslipp av NOx ble innført i 2007. Avgiftens
formål er å bidra til kostnadseffektive reduksjoner i utslippene
av nitrogenoksider (NOx) og sammen med andre virkemidler bidra til
å oppfylle Norges utslippsforpliktelse etter Gøteborg-protokollen.
Avgiftsplikten omfatter utslipp av NOx ved energiproduksjon fra
a) framdriftsmaskineri
med samlet installert motoreffekt på mer enn 750 kW,
b) motorer, kjeler og turbiner med samlet
installert innfyrt effekt på mer enn 10 MW, og
c) fakler på offshoreinstallasjoner og
anlegg på land. Avgiftsplikten oppstår ved utslipp av NOx.
Det gis fritak for avgiften for bl.a. utslipp
fra fartøy som går i direkte fart mellom norsk og utenlandsk havn,
luftfartøy som går i direkte fart mellom norsk og utenlandsk lufthavn,
fartøy som brukes til fiske og fangst i fjerne farvann samt utslippskilder
omfattet av miljøavtale med staten om gjennomføring av NOx-reduserende tiltak
i samsvar med et fastsatt miljømål. Miljøverndepartementet og 14
næringsorganisasjoner inngikk 14. mai 2008 en slik miljøavtale.
EFTAs overvåkingsorgan (ESA) godkjente 16. juli 2008 avgiftsfritaket
for virksomheter som er omfattet av miljøavtalen som lovlig statsstøtte.
Virksomheter som har tilsluttet seg miljøavtalen innen 1. juli 2008
kan etter søknad til Toll- og avgiftsetaten få refundert avgift
for 2008. Det vises til nærmere omtale av miljøavtalen i St.prp.
nr. 1 (2008–2009) Miljøverndepartementet.
Avgiftssatsen i 2008 er 15,39 kroner per kg utslipp
av NOx. Det foreslås å prisjustere avgiftssatsen for 2009, se forslag
til avgiftsvedtak § 1.
Ved innføringen av avgiften på utslipp av NOx
i 2007 ble det lagt vekt på at utslippene skulle reduseres uten
at den økonomiske belastningen for næringene skulle bli for høy.
Det ble derfor lagt til grunn drøyt 400 mill. kroner i NOx-avgiftskompensasjoner.
Ved inngåelsen av miljøavtalen faller grunnlaget for en stor del
av kompensasjonene bort. I forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett
2008 ble derfor kompensasjonene redusert med om lag 130 mill. kroner
samtidig med at inntektene fra avgiften ble justert ned. Det ble
samtidig varslet at det kunne bli behov for ytterligere reduksjoner
i kompensasjonene. Det foreslås derfor å redusere kompensasjonsordningene
ytterligere med om lag 60 mill. kroner i budsjettet for 2009. Forslag
til reduksjoner i kompensasjonene er nærmere beskrevet i de respektive
departementers fagproposisjoner for 2009-budsjettet.
Norge er i henhold til Gøteborg-protokollen
av 1999 forpliktet til å redusere de årlige utslippene av NOx til
maksimalt 156 000 tonn fra og med 2010. I de siste tiårene har det
vært en moderat reduksjon i de norske utslippene av NOx. I henhold
til foreløpige utslippstall for 2007 er utslippene redusert med
9 pst. siden 1990. Utslippene av NOx var i 2007 på 189 600 tonn.
Dette er en reduksjon på 1 200 tonn siden 2006. Utslippene ligger
dermed 33 600 tonn eller om lag 22 pst., over utslippsforpliktelsen
etter Gøteborg-protokollen.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag til vedtak om avgift på utslipp av NOx.
Avgiften på sjokolade- og sukkervarer ble innført
i 1922. Avgiften er først og fremst fiskalt begrunnet, men avgiften
er også gitt en helsemessig begrunnelse.
Avgiftsplikten omfatter sukkervarer, herunder hvit
sjokolade, tyggegummi, karameller, pastiller, sukkertøy og drops.
Avgiftsplikten omfatter også sjokolade og andre næringsmidler som
inneholder kakao. Ulike typer kjeks som søte kjeks, småkaker, vafler
og vaffelkjeks er avgiftspliktig når de enten er helt overtrukket (eventuelt
unntatt bunnen) med sjokolade-, kakao- og/eller sukkerholdig masse,
eller er delvis overtrukket og/eller har mellomlag av sjokolade-,
kakao- eller sukkermasse, og hvor vekten av massen utgjør mer enn
50 pst. av kjeksens samlede vekt. Avgiftsplikten omfatter også drops,
tyggegummi og andre godterier, herunder pastiller mv., uten innhold
av sukker. Avgiftsplikten oppstår som hovedregel ved uttak fra godkjent
lager eller ved innførsel. Det gis fritak for avgiften bl.a. for
varer som brukes som råstoff mv. ved framstilling av varer.
I 2008 er sjokolade- og sukkervareavgiften 16,79
kroner per kg av varens avgiftspliktige vekt. Det foreslås at avgiftssatsen
prisjusteres for 2009, se forslag til avgiftsvedtak § 1.
Sjokolade- og sukkervareavgiften byr på avgrensningsproblemer
og innebærer ulik avgiftsbehandling av søtsaker og snacks. Hensynet
til et enklere regelverk og likebehandling av avgiftspliktige varer
og nære substitutter, taler for å avvikle avgiften på sjokolade-
og sukkervarer.
Særavgiftsutvalget (NOU 2007:8 En vurdering av
særavgiftene) anbefalte på prinsipielt grunnlag at avgiften på sjokolade-
og sukkervarer, avgiften på alkoholfrie drikkevarer og avgiften
på sukker erstattes med en generell sukkeravgift gradert etter tilsatt
sukker i mat- og drikkevarer. En gradert avgift betyr at varer med lite
sukker avgiftslegges lavere enn varer med mye sukker. Dette kan
oppnås ved at produktet avgiftslegges etter antall gram tilsatt
sukker.
Utvalget mente imidlertid at det ville være
betydelige administrative problemer med en slik avgift. Utvalget
fant også at en omlegging kan være problematisk etter EØS-avtalen.
Utvalget anbefalte derfor at dagens merkeregler endres før en avgift
etter sukkerinnhold i mat- og drikkevarer innføres. Det bør da vurderes
om en avgift skal omfatte alle mat- og drikkevarer, eller bare omfatte
utvalgte varer.
Departementet slutter seg i utgangspunktet til Særavgiftsutvalgets
prinsipielle syn om at avgiften på sjokolade- og sukkervarer, avgiften på
alkoholfrie drikkevarer og avgiften på sukker bør erstattes med
en generell sukkeravgift. En gradert avgift forutsetter blant annet
at begrepet "sukker" lar seg hensiktsmessig avgrense, og at det
kan fastslås og kontrolleres hvor mye sukker som er tilsatt varen.
Videre må avgiften utformes i samsvar med EØS-avtalens regler om
det frie varebyttet.
Etter departementets oppfatning knytter det
seg usikkerhet til om disse forutsetningene kan oppfylles. Det skyldes
bl.a. at begrepet "sukker" ikke er entydig. For eksempel kan ulike
konsentrater av frukt og bær tilsettes varer som søtning. Det vil
være vanskelig å skille mellom sukker som er tilsatt og sukker som
forekommer naturlig i varen. Ikke minst vil det ved kontroll av
varen være vanskelig å fastslå mengden tilsatt sukker. Administrative
konsekvenser av å innføre avgift på alle eller større grupper mat-
og drikkevarer tilsatt sukker, vil være betydelige. Departementet
mener derfor at administrative og avgiftstekniske hensyn tilsier
at det først må være på plass et merkeregelverk som angir tilsatt sukkerinnhold
før det arbeides videre med en gradert sukkeravgift. Dagens merkeregelverk
er basert på harmoniserte EU-direktiver. Det er ikke rom for at
det fastsettes nasjonale regler på et område som er harmonisert
etter EØS-avtalen. Sammen med Helse- og omsorgsdepartementet vil
departementet prøve å påvirke EUs arbeid med nytt merkeregelverk
slik at det kan danne grunnlag for en ny, gradert sukkeravgift.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag til vedtak om avgift på sjokolade- og sukkervarer.
Avgiften på alkoholfrie drikkevarer ble lagt
om fra 1. januar 2007. Dagens avgift omfatter drikkevarer som er
tilsatt sukker eller søtstoff. Det innebærer at brus, lettbrus,
nektar, saft, melkeprodukter mv. avgiftslegges dersom drikkevarene
er tilsatt sukker eller søtstoff. Drikkevarer som naturlig inneholder
sukker, f.eks. presset fruktjuice, avgiftslegges ikke. Varene avgiftslegges
med en avgift per liter salgsvare, og satsen er 1,68 kroner for
2008. Sirup tilsatt sukker eller søtstoff til ervervsmessig framstilling
av alkoholfrie drikkevarer i dispensere mv., omfattes også av avgiften. Melkeprodukter
som kun er tilsatt en mindre mengde sukker (til og med 15 gram sukker
per liter), og varer i pulverform er fritatt for avgiften.
Avgiftsplikten omfatter også alkoholholdige drikkevarer
med alkoholstyrke til og med 0,7 volumprosent alkohol. Drikkevarer
som f.eks. alkoholfritt øl, avgiftslegges derfor kun dersom de er
tilsatt sukker eller kunstig søtstoff. I all hovedsak produseres
alkoholfritt øl uten at sukker eller søtstoff tilsettes.
Tilgjengelighet, informasjon og pris er virkemidler
som kan påvirke kostholdsvanene. Brus er en av de viktigste årsakene
til overforbruk av sukker som igjen er en medvirkende årsak til overvekt
og fedme. Økt pris på sukkerholdig og søtet drikke kan bidra til
å redusere forbruket. For å øke prisforskjellen mellom sukret/søtet drikke
og andre alkoholfrie drikkevarer foreslås det å øke avgiften på
alkoholfrie drikkevarer opp til nivået for lettøl, dvs. opp til
nivået for øl med alkoholinnhold mellom 0,7 og 2,7 volumprosent.
Forslaget innebærer en avgiftsøkning utover normal prisjustering
på vel 55 pst. Satsen for konsentrat (sirup) økes tilsvarende. Det
anslås at avgiftsøkningen vil gi et merproveny på om lag 600 mill.
kroner påløpt og om lag 550 mill. kroner bokført i 2009. Se forslag
til avgiftsvedtak § 1.
For omtale av Særavgiftsutvalgets (NOU 2007:8)
forslag om en generell avgift på sukker, vises det til avsnitt 3.16
i proposisjonen.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti
og Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om avgift
på alkoholfrie drikkevarer.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti
og Venstre, mener at denne avgiften kan være et godt virkemiddel
i helsepolitikken. Flertallet viser likevel til at
avgiften ikke er fingradert etter produktinnhold og ikke nødvendigvis
gir tilstrekkelige incentiver til omlegging av produksjon og forbruk. Flertallet ber
derfor Regjeringen om å vurdere muligheter for en mer treffsikker
utforming av avgiften fram mot Revidert nasjonalbudsjett for 2009.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Venstre fremmer følgende forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag
til vedtak om avgift på alkoholfrie drikkevarer mv., med følgende
endringer:
§ 1 skal lyde:
Fra 1. januar 2009 skal det i henhold til lov 19. mai
1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel
og innenlandsk produksjon av følgende varer med følgende beløp per
liter salgsvare:
a) Alkoholfrie
drikkevarer som er tilsatt sukker eller kunstig søtstoff: kr 1,73,
b) Sirup som er tilsatt sukker eller kunstig
søtstoff som nyttes til ervervmessig framstilling av alkoholfrie
drikkevarer i dispensere, fontener o.l.: kr 10,56."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Regjeringen øker avgiften på alkoholfrie drikkevarer med
over 60 pst., noe som vil bidra til konkurransevridning, øke grensehandelen
og sette arbeidsplasser i fare. Det spesielle er at avgiftsøkningen
ikke er konsekvensutredet og det er svakheter ved den helsemessige
begrunnelsen for avgiften. Det ulogiske er at produkter med omtrent
like stort sukkerinnhold behandles ulikt. Brus avgiftslegges, men
ikke juice. Disse medlemmer minner om at sukkerforbruket
i Norge allerede er redusert fra 43 kg til 35 kg per innbygger fra
år 2000 til år 2007 uten aktiv bruk av avgiftsvirkemiddelet. Den
kraftige avgiftsøkningen som Regjeringen foreslår fremstår dermed
som ren fiskalavgift og nok et eksempel på uforutsigbar finans-
og næringslivspolitikk fra Regjeringen.
Disse medlemmer viser til at
bransjen selv anslår en omsetningssvikt som følge av avgiften på
5 pst., noe som i seg selv er alvorlig når vi står ved inngangen
til en nedgangsperiode. For å minske grensehandel, ha en forutsigbar
politikk og redde norske arbeidsplasser går disse medlemmer imot
Regjeringens forslag om å øke avgiften for alkoholfrie drikkevarer
som har en proveny på 550 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Venstre mener
at skattepolitikken er et viktig redskap for å snu adferdsmønster
i en mer miljø- og helsemessig retning, og viser i den forbindelse
til at Venstre foreslår et skatteskifte i denne retning på om lag 3
mrd. kroner i sitt alternative budsjett. Som et ledd i et slikt
skifte foreslår Venstre at merverdiavgiften på frisk frukt og grønt
reduseres til 8 pst. og merverdiavgiftsatsen på brus og sterkt sukkerholdig
drikke økes til 25 pst. Samtidig som den generelle merverdiavgiftssatsen
økes til 15 pst.
Dette medlem mener at en slik
omlegging av merverdiavgiftssatsene er mer treffende enn Regjeringens
forslag til endringer i avgiftene for alkoholfrie drikkevarer. Dette
medlem foreslår således bare en prisjustering av avgiftene
for alkoholfrie drikkevarer i 2009.
Avgiften på sukker ble innført i 1981. Avgiften er
først og fremst fiskalt begrunnet, men avgiften er også gitt en
helsemessig begrunnelse.
Avgiftsplikten omfatter sukker (roe- og rørsukker)
samt sirup og sukkeroppløsninger. Avgiftsplikten oppstår som hovedregel
ved uttak fra godkjent lager eller ved innførsel. Det gis fritak
for avgiften bl.a. for sukker som nyttes til ervervsmessig framstilling
av varer.
I 2008 er avgiften på sukker 6,50 kroner per
kg. Det foreslås at avgiftssatsen prisjusteres for 2009, se forslag
til avgiftsvedtak § 1.
For omtale av Særavgiftsutvalgets (NOU 2007:8)
forslag om en generell avgift på sukker, vises det til avsnitt 3.16
i proposisjonen.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag til vedtak om avgift på sukker.
Drikkevareemballasje som ikke kan brukes om igjen
i sin opprinnelige form (engangsemballasje), blir ilagt en grunnavgift.
Grunnavgiften på engangsemballasje for drikkevarer ble innført 1. januar
1994. I 2008 er avgiftssatsen 0,97 kroner per enhet.
I forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2005
ble grunnavgiften på PET-flasker (plastflasker) vedtatt fjernet
fra 1. juli 2005. Regjeringen Bondevik II foreslo å avvikle grunnavgiften helt
fra 1. januar 2006. I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005–2006) Om
endring av St.prp. nr. 1 om statsbudsjettet 2006 reverserte Regjeringen
dette forslaget og gjeninnførte samtidig grunnavgiften på plastflasker.
EFTAs overvåkningsorgan (ESA) åpnet 13. juni 2007
formell sak mot Norge om at grunnavgiften på engangsemballasje er
i strid med EØS-avtalen artikkel 14. Bestemmelsen forbyr diskriminerende
avgiftsbehandling mellom innenlandske og utenlandske produkter.
ESAs begrunnelse er at avgiften i hovedsak rammer importerte drikkevarer.
Importerte drikkevarer er av praktiske årsaker tappet på engangsemballasje
og er dermed avgiftspliktige. Norske produsenter kan unngå avgiften
ved å bruke ombruksemballasje. ESA hevder videre at grunnavgiften
ikke kan opprettholdes med en miljøbegrunnelse etter EØS-avtalen,
og at det uansett ikke kan dokumenteres at ombruksemballasje er
mer miljøvennlig enn engangsemballasje som kan gjenvinnes. Norge fastholdt
i brev 13. september 2007 til ESA at grunnavgiften kan opprettholdes
etter EØS-avtalen som en miljøavgift.
Finansdepartementet mottok 16. april 2008 grunngitt
uttalelse hvor ESA opprettholder sitt syn om at avgiften er i strid
med diskrimineringsforbudet. ESAs uttalelse omfatter engangsemballasje
til brus og vann. Uttalelsen ble besvart 23. juni 2008. I svarbrevet
fastholdes tidligere syn om at grunnavgiften kan opprettholdes som
en miljøavgift etter EØS-avtalen.
Det foreslås at avgiftssatsen prisjusteres fra
2008 til 2009, se forslag til avgiftsvedtak § 3.
Miljøavgiften på drikkevareemballasje skal prise
kostnadene ved at drikkevareemballasje havner som søppel i naturen.
Avgiften er utformet slik at emballasje av henholdsvis glass, metall
og plast/kartong har ulike avgiftssatser. Differensieringen er begrunnet
med at ulik type emballasje gir ulik miljøskade i naturen. Miljøavgiften
er også gradert etter returandel, slik at emballasje som inngår
i godkjente retursystemer får redusert miljøavgiftssats etter returandelen. Ved
returandel på 95 pst. eller høyere faller avgiften bort. Det er
Statens forurensningstilsyn (SFT) som godkjenner retursystemer og
fastsetter returandel.
Avgiftsvedtaket § 8 gir hjemmel til å fastsette overgangsordninger
ved systemomlegging av avgiftene. Bestemmelsen foreslås ikke videreført
da det ikke lenger er behov for den, jf. Budsjett-innst. S. nr.
1 (1999–2000).
Det foreslås at avgiftssatsene prisjusteres
fra 2008 til 2009, se forslag til avgiftsvedtak § 2.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag til vedtak på drikkevareemballasje.
Dokumentavgiften avløste stempelavgiften i 1976.
Avgiften er fiskalt begrunnet og har til hensikt å skaffe staten
inntekter. Størrelsen på avgiften er derfor ikke ment å dekke statens
kostnader ved tinglysing. Disse kostnadene dekkes av tinglysingsgebyret.
Avgiftsplikten inntrer ved tinglysing av dokument
som overfører hjemmel til fast eiendom, herunder bygning på fremmed
grunn og tilhørende festerett til tomta. Avgiften utgjør 2,5 pst.
av eiendommens salgsverdi, men minst 250 kroner. Ved tinglysing
av første gangs overføring av hjemmel til eierseksjon eller til
fysisk del av eiendom i forbindelse med oppløsning av borettslag
og boligaksjeselskaper, betales en fast avgift på 1 000 kroner per
hjemmelsoverføring.
Det foreslås ingen satsendringer i avgiften
for 2009, se forslag til avgiftsvedtak § 1.
Departementet foreslår å utvide fritaket for
dokumentavgift ved overføring av felles bolig, i de tilfeller samboerskapet
opphører som en følge av den ene partens død. Fritaket utvides slik
at det ikke lenger stilles krav om felles folkeregistrert adresse
de siste to år før samboerskapet opphører. For nærmere omtale se
Ot.prp. nr. 1 (2008–2009) Skatte- og avgiftsopplegget 2009 – lovendringer.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, slutter
seg til Regjeringens forslag til vedtak om dokumentavgift og viser
for øvrig til merknader i Innst. O. nr. 1 (2008–2009).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at dokumentavgiften kun har til hensikt å skaffe inntekter til
statskassen. Den straffer de som har behov for å flytte på seg,
enten av arbeidsmessige grunner eller av andre grunner, og er dermed
med på å redusere fleksibiliteten i det norske arbeidsmarkedet.
Den rammer spesielt unge i etableringsfasen hardt, da disse ofte
i tillegg til høye boliglån må ta opp dyre topplån for å betale
denne avgiften til staten. Disse medlemmer vil foreslå
å redusere dokumentavgiften med 20 pst., fra 2,5 pst. til 2 pst.,
som ledd i en nedtrapping, noe som er totalt avgiftskutt på 1,220
mill. kroner i 2009.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag
til vedtak om dokumentavgift med følgende endringer:
§ 1 skal lyde:
Fra 1. januar 2009 skal det i henhold til lov 12. desember
1975 nr. 59 om dokumentavgift betales avgift til statskassen ved
tinglysing av dokument som overfører hjemmel til fast eiendom, herunder
bygning på fremmed grunn og tilhørende festerett til tomta. Avgift
skal betales med 2 pst. av avgiftsgrunnlaget, men minst 250 kroner.
Ved tinglysing av første gangs overføring av hjemmel
til eierseksjon eller til fysisk del av eiendom i forbindelse med
oppløsning av borettslag og boligaksjeselskaper betales avgift
med 1 000 kroner per hjemmelsoverføring."
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at dokumentavgiften ved boligkjøp er en ekstraavgift til staten
som rammer særlig hardt unge mennesker, ofte med anstrengt økonomi, som
skal etablere seg for første gang. Disse medlemmer ønsker
å redusere dokumentavgiften og vil som et første skritt på veien foreslå
at personer som er under 30 år og førstegangskjøpere av bolig, skal
innrømmes et bunnfradrag på 500 000 kroner i beregningsgrunnlaget
for avgiften, og fremmer derfor følgende forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag
til vedtak om dokumentavgift med følgende endring:
§ 1 første ledd nytt tredje punktum skal lyde:
For personer som ikke har fylt 30 år og som
ikke tidligere har vært hjemmelshaver til fast eiendom eller innehaver
av andel, aksje og lignende til andels- eller aksjeleilighet og
lignende, utgjør avgiften 2,5 prosent av den del av avgiftsgrunnlaget
som overstiger 500 000 kroner."
Posten gjelder den årlige avgiften alle stiftelser registrert
i stiftelsesregisteret må betale i henhold til § 4 i forskrift 21. desember
2004 nr. 1793 om stiftelsesloven. Inntekten fra avgiften anslås
til 13,8 mill. kroner. Inntektene fra årsavgiften skal sammen med
gebyret for registrering av stiftelser, jf. kap. 3305, post 4 Gebyrstiftelser,
dekke kostnadene ved Lotteri- og stiftelsestilsynets virksomhet
etter stiftelsesloven, jf. kap. 305 post 1.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Posten gjelder det inntektsuavhengige vederlaget
fra TV2, som til og med 2007 ble budsjettert under kap. 3334 post 71.
Som en del av konsesjonsvilkårene til TV2 ble vederlaget
fastsatt til 25 mill. kroner og skal betales 1. juli hvert år. Vederlaget
skal justeres for endringer i konsumprisindeksen. Vederlaget for 2008
som skal innbetales i 2009 anslås til 28,9 mill. kroner. For 2007
er det i 2008 innbetalt 28 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
I 2008 ble det budsjettert med 156 mill. kroner
i avgift gjennom en avgiftssats på 1,3 pst. som ble lagt på all
legemiddelomsetning ut fra grossist. For 2009 foreslås det at avgiften
reduseres med 90 mill. kroner, og at avgiftssatsen settes til 0,55 pst.
Dette er et ledd i en generell omlegging, hvor sektoravgifter skal
reflektere kostnader ved spesifikke formål innenfor sektoren. Avgiften dekker
blant annet utgiftene til tilskudd til fraktrefusjon av legemidler,
Relis, etterutdanning og tilskudd til apotek mv. jf. omtale under
kap. 751 post 70, samt delfinansiere driften ved Statens legemiddelverk,
jf. Ot.prp. nr. 61 (2000–2001) og St.prp. nr. 1 (2000–2001).
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Venstre, slutter seg til Regjeringens
forslag, jf. forslag til vedtak I og II.
Komiteens medlem fra Venstre støtter Regjeringens
politikk som innebærer en reduksjon i apotekavansen, kombinert med
lavere legemiddelomsetningsavgift. Dette medlem mener
imidlertid at reduksjonen i legemiddelomsetningsavgiften bør kunne
trappes ned over to år og foreslår derfor at avgiften reduseres
med 45 mill. kroner og at avgiftssatsen settes til 0,85 pst. i 2009.
Vinmonopolavgiften utgjør i praksis det beløpet AS
Vinmonopolet skulle ha betalt i kommuneskatt på bakgrunn av regnskapsåret
2007, og beregnes som 28 pst. av virksomhetens resultat. Avgiften
skal innbetales til staten i januar 2009 og vil utgjøre 51,1 mill.
kroner.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Det ble i 2004 innført konsesjonsgebyr og årlig avgift
knyttet til omsetning av reseptfrie legemidler utenom apotek. Fra
1. januar 2007 er søknadsgebyr og årsavgift erstattet med en omsetningsbasert
avgift for utsalgssteder som selger legemidler i henhold til forskrift
om omsetning mv. av visse reseptfrie legemidler utenom apotek. Avgiften
kreves inn som en prosentvis avgift basert på grossistenes omsetning
til utsalgssteder utenom apotek. Inntektene skal dekke Legemiddelverkets
kostnader knyttet til administrasjon av ordningen, samt Mattilsynets
kostnader forbundet med tilsyn.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Avgiften legges på legemiddelprodusentenes omsetning
og skal blant annet finansiere kvalitetskontroll, bivirkningsovervåkning,
informasjonsvirksomhet mv., jf. St.prp. nr. 1 (1991–1992).
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Inntektene kommer fra produksjonsavgifter. For 2009
budsjetteres det med 1,2 mill. kroner i avgifter, som kommer fra
Norcems uttak av kalkstein i Telemark og Hammerfall Dolomitt i Nordland.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Posten er knytt til resultatområde 5, Internasjonalt
samarbeid og miljø i nord- og polarområda. Denne posten blir nytta
til avgifter som er innbetalte til fondet. Miljøavgift for reisande
til Svalbard er hovudinntektskjelda til fondet, men under denne
posten blir det òg budsjettert med refusjon av fondsmidlar som stammar
frå sal av jakt- og fiskekort m.m.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Tilsynets utgifter dekkes i sin helhet av de
institusjoner som er under tilsyn etter kredittilsynsloven § 1 eller
annen lovhjemmel. Unntak gjelder for merutgifter grunnet utsatt
flytting som refunderes fra Norges Bank. Utlikningen foretas av
Kredittilsynet og godkjennes av Finansdepartementet. Inndekningen
av utgiftene er hjemlet i § 9 i kredittilsynsloven. Det totale bidrag
fra tilsynsenhetene i 2009 er budsjettert til 245,5 mill. kroner.
Fordi beregningen og betalingen av den enkelte tilsynsenhets bidrag
skjer etterskuddsvis, vil ikke de budsjetterte inntektene for 2009
bli inntektsført før i 2010. Bakgrunnen for dette er at det totale
utlikningsbeløpet ikke vil være klart før på slutten av budsjettåret.
Oversikten over hvilke enheter som det skal utliknes på, vil heller
ikke foreligge før året er omme. Siden 2005 er utgifter også utliknet
på filialer av foretak hjemmehørende i andre EØS-land. Fordi tilsynsoppgavene
rettet mot filialene er mindre omfattende enn for norske selskap,
betaler disse en redusert tilsynsavgift.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Mange vassdragsreguleringer, der konsesjoner er
gitt før 1960, er utbygd uten at det er gjennomført kulturhistoriske
undersøkelser. I tiden som kommer skal flere konsesjoner fornyes.
Konsesjonsvilkårene i eldre konsesjoner kan revideres, og vilkår
knyttet til kulturminner kan være aktuelle.
I 2008 ble det innført en sektoravgift hvor inntektene
øremerkes finansiering av statlige utgifter knyttet til kulturminnetiltak
i vassdrag. Ordningen innebærer at det innføres et standardvilkår
om at konsesjonærene ved revisjon og fornyelse av konsesjoner må
innebetale et bidrag på henholdsvis kr 7 000 og kr 12 000 per GWh magasinkapasitet.
Bidrag fra konsesjonærer til kulturminnetiltak
i vassdrag med reviderte eller fornyede tillatelser budsjetteres
som en sektoravgift under OED, jf. St.prp. nr. 1 (2007–2008). I
forbindelse med planlagte revisjoner av konsesjoner budsjetteres det
med innbetalinger på 6,5 mill. kroner i 2009. Når det blir aktuelt
vil OED komme tilbake til Stortinget med forslag om hvordan midlene
skal anvendes for kulturminneformål i vassdrag med reviderte eller
fornyede tillatelser.
Det budsjetteres med innbetalinger på 6,5 mill. kroner
for 2009, en reduksjon på 9,2 mill. kroner i forhold til saldert
budsjett 2008.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Prising av frekvenser for mobiltelefoni ble foreslått
i St.prp. nr. 70 (1995–1996) Om avvikling av resterende eneretter
i telesektoren, og fikk tilslutning i Stortinget, jf. Innst. S.
nr. 284 (1995–1996). Samferdselsdepartementet stilte krav om en
årlig frekvensavgift for første gang i 1998, ved tildelingen av
frekvenser i 1 800 MHz-båndet (DCS/GSM 1 800). Det er senere blitt
stilt vilkår om årlig frekvensavgift ved nye tillatelser på mobilområdet.
For disponering av frekvenser i 450, 900 og 1 800
MHz-båndene bestemmes frekvensavgiften av tildelt frekvensmengde.
For disponering av frekvenser i 900 og 1 800 MHz-båndene ble avgiften
fastsatt til 200 000 kroner per duplex-kanal (2 x 200 kHz) da den
ble tildelt for første gang i 1998. For disponering av frekvenser
i 450 MHz-båndet ble avgiften fastsatt til 1 mill. kroner per MHz
(duplex) da den ble fastsatt første gang i 2005.
For disponering av frekvenser til etablering
og drift av tredje generasjons mobilsystemer (3 G) ble det i forbindelse
med Revidert nasjonalbudsjett 2000 bestemt å stille vilkår om betaling
av en årlig frekvensavgift på 20 mill. kroner per konsesjon fra
2001. Opprinnelig ble det tildelt fire konsesjoner for 3 G i Norge,
men to av konsesjonene er senere levert tilbake til staten. I forbindelse
med ny utlysing av de to ledige konsesjonene sluttet Stortinget
seg til forslaget om at frekvensavgiften på 20 mill. kroner per konsesjon
skulle videreføres i nye konsesjoner, jf. St.meld. nr. 32 (2001–2002),
St.meld. nr. 18 (2002–2003) og Innst. S. nr. 192 (2002–2003). Alle
de fire konsesjonene for 3 G i Norge er nå tildelt.
Frekvensavgiftene for mobiltelefoni var til
og med 2007 nominelt videreført fra tidligere år, noe som førte
til en reell reduksjon i avgiftssatsene. Andre særavgifter prisjusteres
normalt årlig i forbindelse med budsjettene, med anslått utvikling
i konsumprisindeksen. For 2008 ble det vedtatt at frekvensavgiftene
skulle oppjusteres på grunnlag av historisk og anslått konsumprisutvikling
fra det tidspunkt avgiften ble fastsatt første gang, jf. Budsjett-innst.
S. nr. 1 (2007–2008) avsnitt 4.8.25. Det ble videre vedtatt at frekvensavgiftene
skulle prisjusteres årlig på linje med andre særavgifter, og at
avgiftssatsene skal fastsettes i plenarvedtaket.
På dette grunnlaget foreslås det at frekvensavgiftene
økes med anslått prisutvikling i 2009. Gjeldende satser for frekvensavgiftene
og forslag for 2009 framgår av tabell 3.9 i proposisjonen.
For 2008 utgjør totale frekvensavgifter vel
170 mill. kroner. For 2009 anslås totale frekvensavgifter etter
inflasjonsjustering til om lag 180 mill. kroner. Det vises til forslag
til vedtak om avgift på frekvenser.
Fra 1999 har Post- og teletilsynet lagt ut femsifrede
telefonnummer for salg direkte til sluttbrukere. En sluttbruker
som får tildelt et femsifret nummer, skal betale en årlig avgift
for retten til å inneha og bruke nummeret. De femsifrede numrene
er delt inn i forskjellige priskategorier. Avgift per nummer varierer
fra 25 000 kroner til 100 000 kroner per år. For 2008 er inntekten
fra nummeravgifter anslått til drøyt 23 mill. kroner. Provenyet
fra nummeravgifter anslås til om lag 23,5 mill. kroner i 2009. Det vises
til forslag til vedtak om avgift på frekvenser.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag til vedtak om avgift på frekvenser.
Staten kan kreve betaling ved tildeling av eksklusive
rettigheter til en ressurs, f.eks. frekvenstillatelser og tillatelser
til oppdrett av laks og ørret. Betalingen kan være fastsatt på forhånd
eller bestemmes gjennom bruk av auksjon. Når tildelingen skjer ved
auksjon vil størrelsen på disse inntektene variere avhengig av selskapenes
betalingsvilje for de tillatelser som utlyses.
Den fjerde ledige 3 G-frekvenstillatelsen ble
lyst ut i 2006, men det meldte seg ingen budgivere til selve auksjonen.
Samferdselsdepartementet mottok i 2007 søknad på den fjerde ledige
3 G-tillatelsen. Samferdselsdepartementet gjennomførte derfor en
auksjon av frekvensene hvor det kom inn ett bud pålydende 47 mill.
kroner. Post- og teletilsynet gjennomførte i februar 2008 en auksjon
av frekvenser i båndet 2680–2690 MHz. Tilsynet mottok ett bud pålydende
2,7 mill. kroner. Samferdselsdepartementet har fullmakt fra Stortinget
til å innhente inntekter for 2008 ved tildeling av konsesjoner for
frekvenser.
Det foreligger på dette tidspunkt planer om
å gjennomføre to auksjoner for å tildele konsesjoner og frekvenser
i 2008. Post- og teletilsynet har varslet at det vil gjennomføres
en auksjon av frekvensene i båndet 10 GHz. Videre er det varslet
at det vil tildeles ressurser ved auksjon i båndet 23 GHz. Det kan
derfor forventes inntekter i disse auksjonene. Det kan likevel oppstå
flere situasjoner der det er hensiktsmessig å tildele mot betaling
for enkelte frekvenstillatelser. Det foreslås derfor at vedtaket
om inntekter ved tildeling av konsesjoner under Samferdselsdepartementet
videreføres for 2009.
Etablering av oppdrettsanlegg er konsesjonsregulert.
Antall tillatelser er imidlertid begrenset bare for kommersiell
matfiskoppdrett av laks, ørret og regnbueørret og for havbeite.
Det betales et vederlag til staten ved tildeling av nye lakse- og
ørretkonsesjoner.
I 2002 og 2003 ble til sammen 90 nye tillatelser for
oppdrett av laks og ørret utlyst med forhåndsfastsatt vederlag.
Til den fastsatte prisen var det imidlertid ingen kjøpere for de
10 konsesjonene som var utlyst i Finnmark. Først i 2006 ble konsesjonene
tildelt i Finnmark, men da etter en lukket budrunde med prekvalifisering.
Innenfor de eksisterende lakse- og ørretkonsesjonene
er potensialet for videre produksjonsøkning nå nær fullt utnyttet.
Regjeringen har bestemt at det skal tildeles nye tillatelser for
oppdrett av laks og regnbueørret i 2009. Det foreslås derfor et
vedtak om inntekter ved tildeling av konsesjoner under Fiskeri-
og kystdepartementet for 2009.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til
Regjeringens forslag til vedtak om inntekter ved tildeling av konsesjoner. Flertallet viser for
øvrig til merknader til kap. 5309 post 29 under rammeområde 19 Tilfeldige
utgifter og inntekter.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet går
imot Regjeringens forslag til konsesjonsavgift. Disse medlemmer viser
ellers til sine merknader under kapittel 3.3.1.2. og 3.2.1.2.
Ved innførsel av varer skal det svares toll
etter tolltariffens ordinære satser vedtatt av Stortinget, med mindre
det er innrømmet tollfrihet i henhold til preferanseavtaler eller
-ordninger, eller det er gitt tollfritak med hjemmel i stortingsvedtak.
Toll oppkreves i hovedsak bare på viktige landbruksprodukter, samt
klær og andre tekstilvarer. Tolltariffen angir, i tillegg til de
ordinære tollsatsene, også preferansetollsatser i henhold til inngåtte
handelsavtaler. Preferansetollbehandling forutsetter at krav til
varens opprinnelse er oppfylt og dokumentert. Det samme gjelder
for den ensidige preferanseordningen overfor utviklingsland.
Lov 21. desember 2007 nr. 119 om toll og vareførsel
(tolloven) trer i kraft fra 1. januar 2009. Loven vil erstatte de
materielle regler i tolltariffens innledende bestemmelser om blant annet
preferansetollbehandling, tollverdi, tollfrihet, tollnedsettelse
og ‑reduksjon, handelstiltak mv. Forslaget til vedtak om toll er
derfor noe nedkortet i forhold til gjeldende vedtak, ved at det
viser til bestemmelser i loven. Forslaget bygger på utkastet til
vedtak om toll i Ot.prp. nr. 58 (2006–2007) Om lov om toll og vareførsel,
se avsnitt 7.2 og vedlegg 2 og 3. Det vises til forslag til vedtak
§ 1 hvor tollsatsene for 2008 foreslås videreført med de endringer
som følger av vedleggene 3 og 4.
Toll bidrar til å beskytte enkelte norske varer
– i all hovedsak landsbruksprodukter – fra utenlandsk konkurranse
på det norske markedet. Tolltariffen inneholder også tollsatser
som er historisk begrunnet, og som ikke gir nevneverdig beskyttelse
for norsk produksjon av tilsvarende varer.
Av industrivarene er for tiden bare enkelte
klær og tekstilvarer pålagt toll. Dette gjelder i alt 299 varenumre.
Disse tollsatsene ligger mellom 5,6 pst. og 13,7 pst. av varens
verdi. Regjeringen foreslår å fjerne tollen på en del klær som undertøy,
nattøy, badekåper mv. for damer og herrer. Forslaget bidrar til
å fjerne vilkårlige forskjeller i tollsatsene for enkelte av disse
varene. I tillegg gir dette u-landene en mulighet til å konkurrere
på like vilkår som Norges frihandelspartnere.
Tollbeskyttelse på landbruksvarer står sentralt
i norsk landbrukspolitikk. Importvernet bidrar til å sikre omsetning
av norske landbruksvarer til priser fastsatt i jordbruksavtalen.
Tollbeskyttelsen er en viktig del av den samlede støtten til norsk
jordbruk, og utgjør en overveiende del av skjermingsstøtten, som
ifølge OECDs beregninger for 2007 er på 5,3 mrd. kroner. I tillegg kommer
skjermingsstøtte som følge av tollbeskyttelsen av den landbruksbaserte næringsmiddelindustrien.
Tollsatsene for landbruksvarer varierer sterkt, bl.a.
avhengig av beskyttelsesbehovet. Satsene er dels spesifikke, dels
verdibaserte (såkalte ad valorem-satser). De høyeste tollsatsene
er på viktige landbruksvarer som også produseres i Norge, f.eks.
storfekjøtt og melkeprodukter. For bearbeidede landbruksvarer, som
f.eks. pizza, bakervarer og sjokolade er tollnivået moderat, mens
det er tollfrihet for landbruksvarer som ikke produseres i Norge,
eksempelvis sitrusfrukter, bananer, kaffe og ris.
For landbruksvarer gis det gjennom året et stort antall
administrative tollnedsettelser. Den faktiske tollbelastningen vil
derfor ofte være betydelig lavere enn de tollsatsene som følger
av tolltariffen. For en nærmere oversikt over de administrative
tollnedsettelsene vises det til tabell 2.1 i vedlegg 2 i proposisjonen
og omtale i avsnitt 4.5.1 i proposisjonen.
Tollsatsene er bundet gjennom internasjonale avtaler.
Gjennom flere forhandlingsrunder i GATT/WTO har Norge forpliktet
seg til å redusere tollen, sist ved WTO-avtalen i 1994. Foruten
en viss nedtrapping av toll på industrivarer, medførte WTO-avtalen
forpliktelser med hensyn til markedsadgang, internstøtte og eksportstøtte
for landbruksvarer. De multilaterale forhandlingene i regi av WTO
omtales under avsnitt 4.2 i proposisjonen.
I tillegg til forpliktelsene knyttet til WTO-avtalen,
har Norge ved EØS-avtalen og ved handelsavtaler med tredjeland i
regi av EFTA forpliktet seg til ytterligere tollreduksjoner, i form
av preferansetoll. Handelsavtalene er omtalt under avsnitt 4.4.1
i proposisjonen.
Overfor utviklingslandene er det etablert et
generelt tollpreferansesystem (Generalized System of Preferences,
GSP) slik at import fra disse landene oppnår særlige lempninger
i tollen. Fra 1. januar 2008 er det gitt toll- og kvotefrihet til 14
nye utviklingsland. I alt 64 av de fattigste landene i verden har
nå tollfri markedsadgang til Norge.
Swaziland har i dag dårligere markedsadgang
til Norge enn andre land i det sørlige Afrika, som Botswana og Namibia.
For å få større grad av likebehandling mellom disse landene foreslås det
at den eksisterende særordningen i GSP for Botswana og Namibia utvides
til å omfatte Swaziland. Dette vil gi tollfri import fra Swaziland for
alle varer, med de unntak som er angitt for visse landbruksvarer.
Når det gjelder storfekjøtt, foreslås det å etablere et eget indikativt
tak på 500 tonn per år for import fra Swaziland. GSP-ordningen og
forslaget om tollettelsen for Swaziland er nærmere omtalt under
avsnitt 4.3 i proposisjonen.
Inntektene fra toll beløp seg til 2 126 mill.
kroner i 2007, noe som utgjør om lag 0,3 pst. av statens samlede
inntekter fra skatter, avgift og toll. Av totale deklarerte tollinntekter
sto landbruksvarer (inkl. bearbeidede landbruksvarer som bakervarer,
sjokolade og sukkervarer – såkalte RÅK-varer) for nesten 70 pst.,
mens industrivarer sto for i overkant av 30 pst. Figur 4.1 i proposisjonen
viser deklarert toll fra landbruksvarer og industrivarer i 2007.
Figuren skiller mellom EU, utviklingsland og øvrige land, og det
framgår at det er utviklingslandene som betaler en stor del av tollen
på industrivarer, mens EU står for det meste av tollen på landbruksvarer.
Inntekter fra auksjon av tollkvoter på en del landbruksvarer
regnes også som del av tollinntektene. Inntektene fra auksjoner
utgjorde 112 mill. kroner i 2007. Forvaltningen av tollkvoter for
landbruksvarer er nærmere omtalt under avsnittene 4.5.2 og 4.5.4
i proposisjonen.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig
Folkeparti, slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om tollavgifter
for budsjetterminen 2009.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag
til vedtak om tollavgifter for budsjetterminen 2009, med følgende
endring:
§ 2 skal lyde:
Departementet gis fullmakt til å iverksette
endringer i GSP-ordningen slik at alle land som inngår på OECDs
DAC-liste innvilges full tollfrihet, samt besørge de nødvendige
notifikasjoner overfor WTO og UNCTAD."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til flere rapporter som konkluderer med at de u-land som har satset
på frihandel og eksport av varer har oppnådd mer velferd og økonomisk
vekst. Disse medlemmer mener det er dobbeltmoral
at samtidig som man bidrar med bistand og nødhjelp til u-land, hindrer
man de samme land å eksportere varer til Norge. Dette i form av
høye tollmurer på flere hundre prosent. Da blir det veldig vanskelig
for bønder og andre produsenter i u-land som skal kunne få solgt
sine varer til Norge. For verdens fattige land er handel med vestlige
land uten tvil viktig for å kunne bedre befolkningens velferd, samt stimulere
til utenlandske investeringer i utlandet. Disse medlemmer foreslår
derfor å fjerne all toll på varer fra u-land (OECD-listen), noe
som tilsvarer 570 mill. kroner i reduserte tollinntekter. Dette
vil resultere i økt handel med u-land og billigere varer for forbrukere
i Norge.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti mener at alle land som er ført opp
som lavinntektsland på OECDs DAC-liste bør innvilges full tollfrihet
til Norge, uavhengig av om landet har mer eller mindre enn 75 millioner
mennesker. Det innebærer at også varer fra India, Nigeria, Pakistan
og Vietnam får full tollfrihet til Norge. Disse medlemmer viser
til at Bangladesh, med sine 141 millioner innbyggere, er innvilget
full tollfrihet til Norge, slik at å legge hele OECDs DAC-liste
til grunn for hvilke land som får tollfrihet, ikke innebærer noe
nytt prinsipp i norsk handelspolitikk.
Regjeringen er opptatt av at skattesystemet
skal være rettferdig, virke omfordelende og ha legitimitet i befolkningen.
For å sikre dette må en unngå hull i systemet som gjør det mulig
å redusere skatten.
Skattereformen ble gjennomført i budsjettene 2004–2006
etter en bred politisk prosess basert på anbefalinger i NOU 2003:9
Skatteutvalget. Hovedhensikten var å løse det stigende problemet
med inntektsskifting, hvor faktiske arbeidsinntekter ble kamuflert
som kapitalinntekter gjennom tilpasninger til delingsmodellen. Siden
kapitalinntekter ble skattlagt vesentlig lavere enn arbeidsinntekter
på marginen, var slike tilpasninger svært lønnsomme.
De sentrale endringene i reformen var:
å innføre skatt på
aksjeinntekter over det som tilsvarer en risikofri avkastning på
personlige eieres hånd
å redusere skatten på arbeidsinntekter
å fjerne skatt på aksjeinntekter til selskapsaksjonærer
for å unngå kjedebeskatning
På denne måten ble de marginale skattesatsene på
eierinntekt og arbeidsinntekt utjevnet, og delingsmodellen kunne
avvikles. Endringen av aksjeinntektsbeskatningen løste dessuten problemet
med at de tidligere reglene trolig var i strid med EØS-reglene.
For personlig næringsdrivende ble delingsmodellens prinsipp om å dele
næringsinntekten i hhv. inntekt fra arbeid og inntekt fra kapital,
erstattet med skjermingsmodellens prinsipp om ekstra skatt på næringsinntekt som
overstiger det som tilsvarer en risikofri avkastning av kapitalen.
For øvrig ble de grunnleggende prinsippene fra den
forrige store skattereformen i 1992 videreført og til dels styrket.
Det betyr blant annet at skattegrunnlagene så langt som mulig skal gjenspeile
de faktiske økonomiske forholdene, og at en så langt som mulig skal
likebehandle ulike eierformer, finansieringsformer, investeringer
og næringer. Disse prinsippene har vist seg å være robuste og bidrar
til stabilitet. Brede skattegrunnlag og likebehandling er viktig
for å sikre høye skatteinntekter til en lavest mulig samfunnsøkonomisk
kostnad, for å unngå skattetilpasninger, og for å oppnå de fordelingspolitiske
målene med beskatningen.
Prinsippet om likebehandling av finansieringsformer
ligger bak skjermingsfradraget i utbytte- og gevinstbeskatningen.
Skjermingen skal sikre at utbytteskatten ikke øker finansieringskostnaden
ved ny, norsk egenkapital sammenliknet med andre finansieringskilder.
Dette er spesielt viktig for nystartede og små selskap som ikke kan
finansiere nye investeringer med tilbakeholdt overskudd, eller som
har begrenset tilgang til kredittmarkedene eller internasjonale
kapitalmarkeder.
Finansdepartementet legger i det videre arbeidet opp
til en bred evaluering av skattereformen, der en involverer både
relevante fagmiljøer og organisasjoner. Viktige spørsmål i en slik
evaluering vil være om en har lykkes i å fjerne de tidligere tilpasningsmulighetene
og om det har oppstått nye, hvordan reformen har virket på inntektsfordelingen
etter skatt, om reformen er godt tilpasset økt internasjonalisering
med mer mobile skattegrunnlag over landegrensene, om en gjennom
utformingen av aksjeinntektsbeskatningen har lykkes i å innføre
utbytteskatt uten realøkonomiske skadevirkninger og om de administrative
kostnadene for skattemyndighetene og skattyterne knyttet til det
nye systemet er akseptable.
Skattereformen er nå inne i sitt tredje år,
men en har foreløpig kun statistikk for det første året skattereformen
var fullt gjennomført, inntektsåret 2006. Det foreligger derfor
ikke et tilstrekkelig datagrunnlag til å kunne trekke konklusjoner
om virkningene av reformen. Det er imidlertid ønskelig å oppsummere
erfaringene så langt. I dette kapitlet presenteres derfor analyser
basert på datamateriale fram til og med 2006.
Mange aksjonærer tilpasset seg reformen på forhånd.
Særlig tok mange i den mest formuende delen av befolkningen ut store,
skattefrie utbytter før den varslede skatteøkningen. Mesteparten av
de ekstraordinære utbyttene ble trolig tilbakeført til selskapene
som egenkapital eller lån. Det er derfor ikke grunn til å tro at
tilpasningene har påvirket selskapenes soliditet, drift og investeringer.
De reinvesterte midlene kan utbetales til eierne som nedskriving
av egenkapital eller som tilbakebetalig av lån, uten at det blir
ilagt utbytteskatt. Dette innebærer at utbytteskatten trolig vil
være lavere de første årene etter reformen enn årene framover.
Utbyttene i 2006 var særlig lave som følge av
tilpasningene, men allerede i 2007 begynte utbyttenivået å stige
noe igjen. Samtidig ser man at mesteparten av utbyttet som ble tatt
ut i 2006, faktisk var skattepliktig. Benyttet skjermingsfradrag
utgjorde om lag 10 pst. av utbetalte utbytter til personer dette
året. Personlige aksjonærers utbytter i 2006 var svært moderate
i forhold til de store overskuddene i selskapene. Det er imidlertid
knyttet en betydelig latent skatteplikt til overskuddene som ble
holdt tilbake i selskapene, dvs. at de ikke kan utbetales til personlige
aksjonærer uten skatt på den delen som overstiger skjermingsfradraget.
Også blant personlig næringsdrivende har det vært
tilpasninger til skattereformen. En viktig endring for denne gruppen
er at gevinster som tidligere ble skattlagt med 28 pst., nå inngår
ved beregningen av personinntekt og dermed kan få en vesentlig høyere
skatt på marginen. Mange personlig næringsdrivende valgte derfor
å realisere gevinster før reformen. Også for denne gruppen kan altså
tilpasningene innebære at datagrunnlaget for 2005 og 2006 er lite
representativt. For personlig næringsdrivende som ble definert som
passive under delingsmodellen, dvs. at hele næringsinntekten ble
skattlagt som kapitalinntekt, har imidlertid reformen betydd en entydig
innstramming. Også personlig næringsdrivende som ble definert som
aktive under delingsmodellen og dermed fikk beregnet en personinntekt,
kan ha fått et bredere personinntektsgrunnlag. Disse kan samtidig
ha fått en lettelse gjennom reduserte toppskattesatser.
I vurderingen av fordelingsvirkningene av skattereformen
vil det være relevant også å se på virkningene av en forbedret formuesskatt. Regjeringen
ser formuesskatten som et supplement til skattereformen, blant annet
ved at formuesskatten sikrer at aksjeeiere skattlegges løpende,
også i år hvor det ikke tas ut utbytte. I løpet av stortingsperioden
har formuesskatten økt mye for dem med store aksjeformuer. Dette er
en kursendring i fordelingspolitikken sammenliknet med regjeringen
Bondevik II, som mente skattereformen burde kombineres med en nedtrapping
og deretter fjerning av formuesskatten. Det vises til kapittel 5
for en oversikt over fordelingsvirkningene av endringene i formuesskatten.
I dette kapitlet gjøres det først rede for bakgrunnen
for og hovedelementene i skattereformen 2006. Deretter presenteres
de empiriske resultatene basert på datamateriale fram til og med 2006
for henholdsvis aksjonærer og personlig næringsdrivende. Tilpasningene
ved overgangen til det nye systemet preger datamaterialet, og er derfor
vektlagt i drøftingen. Så ses skattereformens endringer i lys av
internasjonale trender i kapital- og selskapsbeskatningen. Til slutt
orienteres det om administrative sider ved skattereformen.
Det vises til proposisjonens kapittel 6 for
nærmere redegjørelse.
Komiteen tar omtalen
til orientering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre er uenige med Regjeringen i at formuesskatten
vurderes som et supplement til skattereformen. En av forutsetningene
for skattereformen med utjevning av nivået mellom skatt på arbeid
og skatt på kapital og innføring av utbytteskatt på personlige aksjeeiere,
var at formuesskatten skulle avvikles. Disse medlemmer konstaterer
at Regjeringen har gått i stikk motsatt retning ved å øke formuesskatten
betydelig på eierskap i norske bedrifter og investeringer i norske
arbeidsplasser, og det fremstår som uforståelig at en slik politikk prolongeres
også i budsjettet for 2009 sett i lys av den internasjonale finanskrisen
og de nedgangstider som er i ferd med å slå inn også over Norge. Disse
medlemmer viser til at Regjeringens utsagn i proposisjonen
om å ha økt formuesskatten for dem med store formuer er en erkjennelse
av å ha økt beskatningen og den økonomiske belastningen på tusenvis
av arbeidsplasser ved inngangen til en nedgangskonjunktur.
Tabell 4.1 Fraksjonenes forslag til bevilgninger. Avvik
fra Regjeringens forslag i parentes.
| | Inntekter
(i hele tusen kroner) |
Kap. | Post | Formål | St.prp. nr.
1 | A, SV, Sp | FrP | Høyre | KrF | Venstre |
5501 | | Skatter på
formue og inntekt | | | | | | |
| 70 | Toppskatt mv. | 28 200 000 | 28 200 000 (0) | 25 096 000 (-3 104 000) | 27 350 000 (-850 000) | 28 101 800 (-98 200) | 26 130 000 (-2 070 000) |
| 72 | Fellesskatt | 157 500 000 | 157 500 000 (0) | 141 956 800 (-15 543 200) | 153 791 000 (-3 709 000) | 156 775 700 (-724 300) | 155 985 000 (-1 515 000) |
| 73 | Skatt av opparbeidede forpliktelser i
rederiene | 1 400 000 | 1 400 000 (0) | 1 400 000 (0) | 1 400 000 (0) | 1 400 000 (0) | 1 400 000 (0) |
5506 | | Avgift av
arv og gaver | | | | | | |
| 70 | Avgift | 2 200 000 | 2 200 000 (0) | 1 860 000 (-340 000) | 1 860 000 (-340 000) | 2 059 000 (-141 000) | 1 857 000 (-343 000) |
5507 | | Skatt og
avgift på utvinning av petroleum | | | | | | |
| 71 | Ordinær skatt på formue og
inntekt | 94 900 000 | 94 900 000 (0) | 94 900 000 (0) | 94 900 000 (0) | 94 900 000 (0) | 94 845 000 (-55 000) |
| 72 | Særskatt på oljeinntekter | 155 800 000 | 155 800 000 (0) | 155 800 000 (0) | 155 800 000 (0) | 155 800 000 (0) | 155 694 000 (-106 000) |
| 74 | Arealavgift mv. | 1 900 000 | 1 900 000 (0) | 1 900 000 (0) | 1 900 000 (0) | 1 900 000 (0) | 1 900 000 (0) |
5508 | | Avgift på
utslipp av CO2 i
petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen | | | | | | |
| 70 | Avgift | 2 400 000 | 2 400 000 (0) | 2 400 000 (0) | 2 400 000 (0) | 2 400 000 (0) | 2 672 000 (+272 000) |
5511 | | Tollinntekter | | | | | | |
| 70 | Toll | 2 228 000 | 2 228 000 (0) | 1 658 000 (-570 000) | 2 131 000 (-97 000) | 2 163 000 (-65 000) | 2 228 000 (0) |
| 71 | Auksjonsinntekter fra tollkvoter | 85 000 | 85 000 (0) | 85 000 (0) | 85 000 (0) | 85 000 (0) | 85 000 (0) |
5521 | | Merverdiavgift | | | | | | |
| 70 | Avgift | 205 000 000 | 205 000 000 (0) | 205 000 000 (0) | 204 993 300 (-6 700) | 205 104 000 (+104 000) | 205 660 000 (+660 000) |
5526 | | Avgift på alkohol | | | | | | |
| 70 | Produktavgift på alkoholholdige drikkevarer | 11 474 000 | 11 474 000 (0) | 10 804 000 (-670 000) | 11 474 000 (0) | 11 774 000 (+300 000) | 11 474 000 (0) |
5531 | | Avgift på tobakkvarer | | | | | | |
| 70 | Avgift | 7 618 000 | 7 618 000 (0) | 7 098 000 (-520 000) | 7 813 000 (+195 000) | 7 828 000 (+210 000) | 7 813 000 (+195 000) |
5536 | | Avgift på
motorvogner mv. | | | | | | |
| 71 | Engangsavgift på motorvogner
mv. | 18 800 000 | 18 800 000 (0) | 17 600 000 (-1 200 000) | 18 800 000 (0) | 18 700 000 (-100 000) | 18 800 000 (0) |
| 72 | Årsavgift | 8 304 000 | 8 304 000 (0) | 8 304 000 (0) | 8 294 000 (-10 000) | 8 304 000 (0) | 8 304 000 (0) |
| 73 | Vektårsavgift | 374 000 | 374 000 (0) | 374 000 (0) | 374 000 (0) | 374 000 (0) | 374 000 (0) |
| 75 | Omregistreringsavgift | 2 315 000 | 2 315 000 (0) | 2 315 000 (0) | 2 315 000 (0) | 2 315 000 (0) | 2 315 000 (0) |
| 76 | Avgift på bensin | 7 755 000 | 7 755 000 (0) | 6 206 000 (-1 549 000) | 7 755 000 (0) | 7 595 000 (-160 000) | 7 755 000 (0) |
| 77 | Avgift på mineralolje til framdrift av
motorvogn (autodieselavgift) | 8 355 000 | 8 355 000 (0) | 6 088 000 (-2 267 000) | 8 355 000 (0) | 8 455 000 (+100 000) | 8 555 000 (+200 000) |
5537 | | Avgifter
på båter mv. | | | | | | |
| 71 | Avgift på båtmotorer | 351 000 | 351 000 (0) | 351 000 (0) | 351 000 (0) | 351 000 (0) | 351 000 (0) |
5541 | | Avgift på elektrisk kraft | | | | | | |
| 70 | Forbruksavgift | 6 574 000 | 6 574 000 (0) | 5 694 000 (-880 000) | 6 574 000 (0) | 7 019 000 (+445 000) | 6 574 000 (0) |
5542 | | Avgift på mineralolje mv. | | | | | | |
| 70 | Avgift på mineralolje | 1 260 000 | 1 260 000 (0) | 1 260 000 (0) | 1 260 000 (0) | 1 350 000 (+90 000) | 1 440 000 (+180 000) |
| 71 | Avgift på smøreolje mv. | 100 000 | 100 000 (0) | 100 000 (0) | 100 000 (0) | 100 000 (0) | 100 000 (0) |
5543 | | Miljøavgift
på mineralske produkter mv. | | | | | | |
| 70 | CO2-avgift | 4 662 000 | 4 662 000 (0) | 4 662 000 (0) | 4 662 000 (0) | 4 775 000 (+113 000) | 6 862 000 (+2 200 000) |
| 71 | Svovelavgift | 78 000 | 78 000 (0) | 78 000 (0) | 78 000 (0) | 78 000 (0) | 78 000 (0) |
5546 | | Avgift på
sluttbehandling av avfall | | | | | | |
| 70 | Avgift på sluttbehandling av
avfall | 715 000 | 715 000 (0) | 715 000 (0) | 715 000 (0) | 715 000 (0) | 715 000 (0) |
5547 | | Avgift på
helse- og miljøskadelige kjemikalier | | | | | | |
| 70 | Trikloreten (TRI) | 2 000 | 2 000 (0) | 2 000 (0) | 2 000 (0) | 2 000 (0) | 2 000 (0) |
| 71 | Tetrakloreten (PER) | 3 000 | 3 000 (0) | 3 000 (0) | 3 000 (0) | 3 000 (0) | 3 000 (0) |
5548 | | Miljøavgift
på klimagasser | | | | | | |
| 70 | Hydrofluorkarbon (HFK) og Perfluorkarbon (PFK) | 270 000 | 270 000 (0) | 270 000 (0) | 270 000 (0) | 270 000 (0) | 270 000 (0) |
5549 | | Avgift på
utslipp av NOx | | | | | | |
| 70 | Avgift på utslipp av NOx | 50 000 | 50 000 (0) | 50 000 (0) | 50 000 (0) | 50 000 (0) | 50 000 (0) |
5555 | | Avgift på sjokolade- og sukkervarer | | | | | | |
| 70 | Avgift | 1 150 000 | 1 150 000 (0) | 1 150 000 (0) | 1 150 000 (0) | 1 150 000 (0) | 1 150 000 (0) |
5556 | | Produktavgift
på alkoholfrie drikkevarer mv. | | | | | | |
| 70 | Avgift | 1 686 000 | 1 686 000 (0) | 1 136 000 (-550 000) | 1 686 000 (0) | 1 686 000 (0) | 1 136 000 (-550 000) |
5557 | | Avgift på sukker | | | | | | |
| 70 | Avgift | 196 000 | 196 000 (0) | 196 000 (0) | 196 000 (0) | 196 000 (0) | 196 000 (0) |
5559 | | Avgift på
drikkevareemballasje | | | | | | |
| 70 | Grunnavgift på engangsemballasje | 780 000 | 780 000 (0) | 780 000 (0) | 780 000 (0) | 780 000 (0) | 780 000 (0) |
| 71 | Miljøavgift på kartong | 210 000 | 210 000 (0) | 210 000 (0) | 210 000 (0) | 210 000 (0) | 210 000 (0) |
| 72 | Miljøavgift på plast | 88 000 | 88 000 (0) | 88 000 (0) | 88 000 (0) | 88 000 (0) | 88 000 (0) |
| 73 | Miljøavgift på metall | 152 000 | 152 000 (0) | 152 000 (0) | 152 000 (0) | 152 000 (0) | 152 000 (0) |
| 74 | Miljøavgift på glass | 56 000 | 56 000 (0) | 56 000 (0) | 56 000 (0) | 56 000 (0) | 56 000 (0) |
5565 | | Dokumentavgift | | | | | | |
| 70 | Avgift | 6 390 000 | 6 390 000 (0) | 5 190 000 (-1 200 000) | 6 390 000 (0) | 6 390 000 (0) | 6 390 000 (0) |
5568 | | Sektoravgifter under
Kultur- og kirkedepartementet | | | | | | |
| 71 | Årsavgift-stiftelser | 13 840 | 13 840 (0) | 13 840 (0) | 13 840 (0) | 13 840 (0) | 13 840 (0) |
| 72 | Inntektsuavhengig vederlag
TV2 | 28 956 | 28 956 (0) | 28 956 (0) | 28 956 (0) | 28 956 (0) | 28 956 (0) |
5572 | | Sektoravgifter under
Helse- og omsorgsdepartementet | | | | | | |
| 70 | Legemiddelomsetningsavgift | 66 025 | 66 025 (0) | 66 025 (0) | 66 025 (0) | 66 025 (0) | 66 025 (0) |
| 71 | Vinmonopolavgift | 51 100 | 51 100 (0) | 51 100 (0) | 51 100 (0) | 51 100 (0) | 51 100 (0) |
| 72 | Avgift utsalgssteder utenom
apotek | 4 381 | 4 381 (0) | 4 381 (0) | 4 381 (0) | 4 381 (0) | 4 381 (0) |
| 73 | Legemiddelkontrollavgift | 60 322 | 60 322 (0) | 60 322 (0) | 60 322 (0) | 60 322 (0) | 60 322 (0) |
5574 | | Sektoravgifter under
Nærings- og handelsdepartementet | | | | | | |
| 70 | Bergvesenet med Bergmesteren
for Svalbard | 1 200 | 1 200 (0) | 1 200 (0) | 1 200 (0) | 1 200 (0) | 1 200 (0) |
5578 | | Sektoravgifter under
Miljøverndepartementet | | | | | | |
| 70 | Sektoravgifter under Svalbard miljøvernfond | 11 425 | 11 425 (0) | 11 425 (0) | 11 425 (0) | 11 425 (0) | 11 425 (0) |
5580 | | Sektoravgifter under
Finansdepartementet | | | | | | |
| 70 | Kredittilsynet, bidrag fra
tilsynsenhetene | 245 500 | 245 500 (0) | 245 500 (0) | 245 500 (0) | 245 500 (0) | 245 500 (0) |
5582 | | Sektoravgifter under
Olje- og energidepartementet | | | | | | |
| 70 | Bidrag til kulturminnevern | 6 500 | 6 500 (0) | 6 500 (0) | 6 500 (0) | 6 500 (0) | 6 500 (0) |
5583 | | Særskilte
avgifter mv. i bruk av frekvenser | | | | | | |
| 70 | Inntekter fra telesektoren | 203 200 | 203 200 (0) | 203 200 (0) | 203 200 (0) | 203 200 (0) | 203 200 (0) |
5700 | | Folketrygdens inntekter | | | | | | |
| 71 | Trygdeavgift | 87 600 000 | 87 600 000 (0) | 87 600 000 (0) | 87 695 000 (+95 000) | 87 510 000 (-90 000) | 87 719 000 (+119 000) |
| 72 | Arbeidsgiveravgift | 127 300 000 | 127 300 000 (0) | 127 300 000 (0) | 127 247 000 (-53 000) | 127 075 200 (-224 800) | 127 237 000 (-63 000) |
| | Sum utgifter | 0 | 0 (0) | 0 (0) | 0 (0) | 0 (0) | 0 (0) |
| | Sum inntekter | 956 973 449 | 956 973 449 (0) | 928 580 249 (-28 393 200) | 952 197 749 (-4 775 700) | 956 732 149 (-241 300) | 956 097 449 (-876 000) |
| | Sum netto | -956 973 449 | -956 973 449 (0) | -928 580 249 (+28 393 200) | -952 197 749 (+4 775 700) | -956 732 149 (+241 300) | -956 097 449 (+876 000) |
Komiteen viser til at i samsvar
med Stortingets forretningsorden § 19 femte ledd skal bare de forslag
som summerer seg til den rammen som er vedtatt ved behandlingen
av Budsjett-innst. S. I (2008–2009) tas opp til votering ved behandling av
denne budsjettinnstilling.
Komiteen viser til at Regjeringens
forslag har tilslutning fra flertallet i finanskomiteen. Dette forslaget
er ført opp under kapittel 10 Komiteens tilråding.
De øvrige forslagene er ført opp under kapittel
8 Forslag fra mindretall under rammeområde 22.