3.1 Innledning

Komiteen viser til at forslaget til disponering av ramme 1 fra komiteens flertall, Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet er ført opp under Tilråding fra komiteen under kapittel 7 i innstillingen. Dette forslaget summerer seg til kr 12 657 809 000 som er det nettobeløpet som er vedtatt for dette rammeområdet ved behandlingen av Budsjett-innst. S. I (2008–2009). Nettobeløpet er sammenfallende med Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (2008–2009). Se tabell 1.

Komiteen viser til at komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ikke fremmer forslag innenfor den vedtatte rammen, da disse fraksjonenes respektive opplegg for disponering av ramme 1 avviker fra det vedtatte nettobeløpet. Se tabell 1. Det vises til Budsjett-innst. S. I (2008–2009) hvor de alternative budsjettforslagene til Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre framgår. Der hvor disse avviker fra St.prp. nr. 1 (2008–2009), vil dette bli omtalt under det enkelte kapittel i innstillingen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil stemme imot flertallets forslag til vedtak om bevilgninger under ramme 1.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre vil subsidiært støtte flertallets forslag.

3.2 Generelle merknader

3.2.1 Generelle merknader fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at Regjeringen høsten 2007 la frem sin strategi for fornying av offentlig sektor. Flertallet støtter Regjeringens arbeid for å styrke, fornye og videreutvikle velferdssamfunnet. Det trengs en sterk og effektiv offentlig sektor for å sikre velferden. Folk må kunne stole på det offentlige og de løsningene som det offentlige tilbyr. Flertallet vil ha en offentlig sektor som det viktigste virkemiddelet til å bygge ut velferden, flertallet mener at viktige velferdsoppgaver ikke kan løses med anbud, konkurranseutsetting eller privatisering.

Flertallet støtter Regjeringens målsetting om at offentlig sektor skal gi innbyggerne gode tjenester, valgfrihet og medråderett. Tjenestene i offentlig sektor skal utvikles til det beste for innbyggerne. Offentlig sektor skal være i stand til å ta vare på hensynet til kvalitet, tilgjengelighet, rettferdighet og økonomisk effektivitet. Flertallet vil trekke fram NAV-reformen og Pensjonsreformen som viktig i det kommende fornyingsarbeidet. Et av målene med NAV-reformen var at det skal være enklere for brukerne når de må forholde seg til statlige og kommunale tjenester.

Flertallet registrerer at Regjeringen vil legge fram en egen stortingsmelding om forvaltningspolitikk i 2009. Flertallet er opptatt av at fornyingsarbeidet skal foregå i nært samarbeid med de ansatte og deres organisasjoner. Arbeidet blir både bedre og enklere dersom de ansatte trekkes inn i fornyingsprosessene og gis reell mulighet til å påvirke sin egen arbeidssituasjon. Offentlig sektor har vist seg svært omstillingsdyktig.

3.2.2 Generelle merknader fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er av den oppfatning at det er et viktig politisk mål å redusere og effektivisere det offentlige byråkrati, for derved å gjøre de sentrale myndigheter mer oversiktlige for den enkelte innbygger, for å øke den enkelte innbyggers innflytelse og frihet, samt å redusere det offentliges utgifter.

Disse medlemmer ønsker å etablere en ny forvaltningsstruktur med bare to folkevalgte nivåer, stat og kommune. Etter at helseregionene kom i 1999, har ikke fylkene hatt noen oppgaver som kan rettferdiggjøre dette mellomnivået, og det har derfor vært stor debatt om fylkenes fremtid. Fylkeskommunenes styrke etter 2002 har vært som eier og driver av videregående opplæring, og det er etter disse medlemmers mening ikke en oppgave som er tilstrekkelig til å opprettholde et direkte folkevalgt mellomnivå. Disse medlemmer viser til at nedleggelsen av et helt forvaltningsnivå vil føre til betydelige besparelser.

Disse medlemmer mener at dagens ordning hvor kommunale vedtak gang på gang overprøves av byråkrater hos fylkesmannen, på sikt må erstattes av en forvaltningsdomstol som kun vurderer lovligheten av kommunens vedtak, og at fylkesmannens innsigelsesrett og skjønn på kort sikt bør begrenses til legalitetskontroll.

Disse medlemmer mener det må være et sentralt mål å redusere offentlig forvaltning der denne ikke er meget godt begrunnet. Disse medlemmer ser på det voksende byråkratiet som en fare for det norske demokratiet, på grunn av den uoversiktlighet som eksisterer i forvaltningen. Disse medlemmer mener derfor det er på høy tid med en forvaltningsreform. Disse medlemmer er av den oppfatning at offentlige virksomheter i større grad må ta i bruk virkemidler som anbud, privatisering og konkurransestimulering, og at det må foreligge en særskilt begrunnelse dersom disse prinsipper og virkemidler ikke skal benyttes av offentlige virksomheter. Disse medlemmer vil i den forbindelse vise til sitt forslag om uavhengig revisjon i Dokument nr. 8:13 (2006–2007) og forslaget om nøytral merverdiavgift i Dokument nr. 8:84 (2006–2007).

Disse medlemmer ønsker å reformere statens bygge- og eiendomsvirksomhet, og mener at det er unødvendig at staten gjennom Statsbygg eier eiendommer og bygg for 30 mrd. kroner. Disse medlemmer mener tvert imot at dette er en oppgave som private aktører i det frie markedet kan gjøre billigere og bedre. Fremskrittspartiet ønsker derfor å sette i gang et storstilt nedsalg av statlig eiendomsmasse, og budsjetterer med 1 mrd. kroner i salgsinntekter i 2009.

Disse medlemmer ønsker en omlegging av regnskapsprinsippet for kommuneregnskapet i retning av en resultatorientert regnskaps- og budsjettføring. Avskrivningsregler vil for eksempel synliggjøre verditap som følge av dårlig vedlikehold. Disse medlemmer vil i den forbindelse vise til Dokument nr. 8:18 (2008–2009).

3.2.3 Generelle merknader fra Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre mener fylkesmennenes oppgaver må begrenses til lovlighetskontroll, tilsyn og beredskapsarbeid. Det er flere tilsyn og direktorat som kan ivareta store deler av de oppgavene som fylkesmannen i dag har ansvaret for. Dagens teknologiske muligheter og bedrede tilgang på informasjon gjør også at fylkesmennenes aktiviteter kan reduseres.

Disse medlemmer registrerer at lite er skjedd når det gjelder å effektivisere og forbedre forvaltningen av statens eiendomsmasse. Disse medlemmer viser til det arbeidet som Høyre/sentrum-regjeringen påbegynte, men som den rød-grønne regjeringen ikke har fulgt opp. Disse medlemmer vil i denne forbindelse også vise til representantforslag fra Høyre (Dokument nr. 8:18 (2007–2008)).

Disse medlemmer mener den rød-grønne regjeringen tar oppsiktsvekkende få initiativ for å modernisere offentlig sektor. Regjeringen Bondevik II la grunnlaget for en historisk opptur for norsk økonomi. Ingen regjering har noen gang hatt så store ressurser til disposisjon. Disse medlemmer er av den oppfatning at gode tider alltid må brukes til å sette landet i bedre stand til å møte fremtidens utfordringer og konjunktursvingninger. Dette kan blant annet gjøres gjennom økt fokus på forskning og utvikling, gjennom tilrettelegging for næringsutvikling, men også gjennom modernisering og effektivisering av offentlig forvaltning. Disse medlemmer registrerer at viljen til dette synes redusert.

Disse medlemmer viser til forslag om en strategi for modernisering av offentlig sektor, som er fremmet under punkt 3.3.4 i innstillingen.

3.2.4 Generelle merknader fra Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener at fornying og modernisering av offentlig sektor er avgjørende for å sikre velferden for enkeltmennesket og for å forvalte fellesskapets resurser på en god måte. Utgangspunktet for fornyingsarbeidet må være å sikre en god og verdig velferd for kommende generasjoner og å ta på alvor de store utfordringer befolkningsutviklingen gir oss. Høyere levealder og lavere fødselstall fører til at antall eldre øker i forhold til antall personer i yrkesaktiv alder. Omstilling og fornying er helt nødvendig for å sikre nok arbeidskraft innenfor viktige velferdsområder i årene framover.

Dette medlem viser til at Regjeringen høsten 2006 la fram forvaltningsreformen Regionale fortrinn – regional framtid (St.meld. nr. 12 (2006–2007)). Stortingsmeldingen la etter dette medlems mening ikke opp til en omfattende demokratireform for ansvars- og oppgavefordelingen mellom forvaltningsnivåene. Stortingsmeldingen inneholdt en plan for overføring av noen oppgaver innenfor samferdsel, kultur, næringsutvikling, forskning, landbruk og miljø, fra stat og til fylkes- eller regionsnivå. Denne overføringen av oppgaver vil styrke fylkes- eller regionnivået, men er langt fra tilstrekkelig for å sikre en framtidig forvaltningsorganisering med de tre folkevalgte nivåene kommune, fylke/region og stat. Dette medlem ønsket blant annet å gå lenger enn det Regjeringen hadde gjort i stortingsmeldingen på områder som næringsutvikling, samferdsel og kultur. Dette medlem viser til Ot.prp. nr. 10 (2008–2009) om lov om endringer i forvaltningslovgivningen mv. (gjennomføring av forvaltningsreformen), som viser at den varslede demokratireformen endte kun med en justering av dagens fylkeskommune.

3.2.5 Generelle merknader fra Venstre

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge 12 433 609 000 kroner under rammeområde 1, som er 224 200 000 kroner mindre enn det som følger av Regjeringens forslag.

Dette medlem mener at det offentlige er helt avhengig av verdiskapingen i det private næringsliv. Like klart er det at næringslivet er avhengig av en velfungerende offentlig sektor. Ikke minst er gode skoler nødvendig for at norske bedrifter skal kunne fortsette å hevde seg i kunnskapsindustrien, og et godt barnehagetilbud er viktig for deltagelsen i yrkeslivet. For dette medlem er det likevel et mål at veksten i det offentliges utgifter må være lavere enn veksten i samfunnet for øvrig.

Det ytes stor innsats fra ansatte i offentlig sektor, som vi alle er avhengig av. Men systemene må reformeres for å bedre tjenestene for borgerne. Å ta i bruk ny teknologi i offentlig sektor er en del av dette. Bedre samordning mellom forvaltningsnivåer og forenkling er en annen del av det. I tillegg mener dette medlem at det er en del å hente på å utfordre offentlig sektor på å konkurrere mer, både med seg selv og med andre. Dette medlem vil særlig peke på potensialet vi har i frivillig sektor, som ofte har et idealistisk formål og engasjement som mobiliserer til innsats. Vi har også gode eksempler på forbrukersamvirker som kan brukes i større grad i fellesskapets nytte.

Dette medlem mener at det er en klar forskjell mellom privatisering og konkurranseutsetting. Privatisering innebærer å overlate hele ansvaret for å levere en tjeneste til private. Dette medlem ser i liten grad privatisering som et egnet virkemiddel for bedre offentlige tjenester. Konkurranseutsetting innebærer i motsetning til privatisering at det offentlige fortsatt har et klart ansvar for at borgerne får de gode tjenestene de har krav på. Det vil være konkurranse om hvem som leverer tjenestene, enten det er frivillige organisasjoner, private eller det offentlige. Erfaring med konkurranseutsetting viser at det kan gi bedre og mer varierte tjenester for innbyggerne.

Dette medlem vil at private og offentlige tjenesteytere likebehandles i avgiftssystemet ved leveranser av varer og tjenester for alle offentlige virksomheter, også helseforetakene, og viser i den forbindelse til forslag om momsnøytrale innkjøp i staten.

Dette medlem viser til at offentlig forvaltning som stor kunde og bestiller kan bidra til konkurranse som skjerper og utvikler norske tjenester, produsenter og leverandører. Det offentlige bør føre en åpen anbudspolitikk med likebehandling av tilbydere. Det bør også stilles krav til at alle produkter som det offentlige kjøper er de beste på markedet når det gjelder miljøegenskaper.

Dette medlem vil legge til rette for omfattende bruk av elektronisk handel, også innenfor det offentlige. I løpet av neste stortingsperiode bør minst halvparten av alle offentlige innkjøp gjøres elektronisk, og ressursene frigjøres til å yte bedre tjenester i stat, fylker og kommuner.

Tabell 1. Sammenlikning av Regjeringens forslag på rammeområde 1 med de alternative budsjettene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre. Bare poster med avvik er med. Avvikstall i parentes. Tall i 1 000 kroner.

3.3 Komiteens merknader til de enkelte kapitlene under rammeområde 1

Komiteen har ingen merknader til de kapitlene som ikke er omtalt nedenfor, og viser til St.prp. nr. 1 (2008–2009).

3.3.1 Kap. 20 Statsministerens kontor

Forslag 2009: kr 76 220 000. Saldert budsjett 2008: kr 71 350 000.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Regjeringen i likhet med i fjor ønsker å øke bevilgningene til Statsministerens kontor med nesten 10 pst. i 2009. Disse medlemmer mener at dette er en helt urimelig ressursbruk, og mener Statsministerens kontor i 2009 får klare seg med omtrent samme beløp som i 2008. På denne bakgrunn reduserer disse medlemmer post 1 Driftsutgifter med 5,66 mill. kroner i sitt alternative budsjettfremlegg.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Regjeringens forslag til budsjettøkning til Statsministerens kontor. Disse medlemmer stiller spørsmål ved om ressursbruken er nødvendig og foreslår i alternativt budsjett å redusere bevilgningen med 5,0 mill. kroner til 71,22 mill. kroner.

3.3.2 Kap. 21 Statsrådet

Forslag 2009: kr 146 600 000. Saldert budsjett 2008: kr 128 644 000.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Regjeringen ønsker å øke bevilgningene til Statsrådet med 18 mill. kroner fra 2008 til 2009, og at 2008-budsjettet også medførte en budsjettøkning på over 10 pst. Disse medlemmer mener at dette er helt urimelig ressursbruk, og kutter på denne bakgrunn post 1 Driftsutgifter med 10,9 mill. kroner i sitt alternative budsjettfremlegg.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til Regjeringens forslag til budsjettøkning til Statsrådet. Disse medlemmer registrerer at det har vært en kraftig økning i antallet politiske stillinger samt informasjons- og medierådgivere under den rød-grønne regjeringen, og stiller spørsmål ved om denne ressursbruken er nødvendig.

Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår i alternativt budsjett å redusere bevilgningen med 15 mill. kroner til 131,6 mill. kroner.

3.3.3 Kap. 24 Regjeringsadvokaten

Forslag 2009: kr 61 100 000. Saldert budsjett 2008: kr 59 800 000.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Regjeringsadvokaten fikk en betydelig budsjettøkning fra 2007 til 2008, og til sine merknader om dette i Budsjett-innst. S. nr. 5 (2007–2008). Disse medlemmer ønsker mer fokus på å holde offentlige utgifter nede, og kutter på denne bakgrunn post 1 Driftsutgifter med 3,8 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til sine merknader i Budsjett-innst. S. nr. 5 (2007–2008) vedrørende post 21, Spesielle driftsutgifter der disse medlemmer gikk imot budsjettøkningen på 50 pst. fra 2007 til 2008. Disse medlemmer er positive til at Regjeringsadvokaten leier inn advokater fremfor å øke bemanningen, men mener det er viktig å holde kostnadene nede. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn kutte post 21 med 3,8 mill. kroner.

3.3.4 Kap. 1500 Fornyings- og administrasjonsdepartementet

Forslag 2009: kr 233 500 000. Saldert budsjett 2008: kr 276 099 000.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen i løpet av våren 2009 komme tilbake til Stortinget med en strategi for modernisering av offentlig sektor som inneholder konkrete tidsfestede og målbare kriterier for om arbeidet lykkes."

3.3.4.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre mener at effektiviseringen av offentlig forvaltning ikke har den ønskede fremdrift. For offentlig sektor er det spesielt viktig å ta i bruk ny teknologi og nye arbeidsformer med de muligheter det gir. Offentlig sektor forbruker hvert år store deler av den samlede verdiskaping i Norge. Når offentlig sektor forbruker fellesskapets midler, bør det hvile et spesielt ansvar på alle offentlige virksomheter, og kanskje spesielt Fornyings- og administrasjonsdepartementet som har ansvar for at arbeidet i offentlig sektor skal være så effektivt som overhodet mulig.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er positive til prosjektet med å evaluere statlige utflyttinger, og mener en nøktern og nøytral evaluering vil vise at utflyttingen har vært en fiasko.

Disse medlemmer er imot kvotering av innvandrere, og ønsker ikke at Fornyings- og administrasjonsdepartementet bruker ressurser på dette.

Disse medlemmer ønsker å redusere post 1 driftsutgifter med 11,1 mill. kroner, Fornyings- og administrasjonsdepartementet skal være et forbilde når det gjelder produktivitet.

Komiteens medlemmer fra Høyre ønsker en mer effektiv statsforvaltning, og foreslår derfor i sitt alternative budsjett å redusere bevilgningen med 10 mill. kroner til 140,028 mill kroner.

3.3.4.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til svar på spm. 346 fra finanskomiteen/Fremskrittspartiets fraksjon av 13. oktober 2008, der det kommer frem at 12 mill. kroner som ble bevilget til forsøk med 6-timers arbeidsdag i 2008 skal overføres til 2009. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn redusere posten med 12 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sitt alternative budsjett der det foreslås å redusere bevilgningen med 12 mill. kroner til 58,475 mill. kroner.

3.3.4.3 Post 22 Forskning

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker at forskningsmidlene i post 22 brukes utelukkende til forskning på moderniseringstiltak som på sikt vil kunne gi høyere effektivitet, lavere driftsutgifter og bedre service i offentlig sektor.

3.3.5 Kap. 1510 Fylkesmannsembetene

Forslag 2009: kr 1 343 379 000. Saldert budsjett 2008: kr 1 113 506 000.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at fylkesmannsembetene med sine begrensede ressurser har måttet prioritere mellom lovlighetskontroll og rettssikkerhetsoppgaver på den ene siden, og overprøving av fremtidsrettede lokalpolitiske vedtak i plan- og arealsaker på den andre siden. Disse medlemmer vil påpeke at 36 pst. av årsverkene i fylkesmannsembetet brukes til områder under Landbruksdepartementet og Miljøverndepartementet, mens bare 14 pst. av årsverkene brukes til Helse- og omsorgsdepartementets område. Disse medlemmer mener dette er en feilprioritering, og at fylkesmannsembetets hovedoppgave er lovlighetskontroll og rettssikkerhetsoppgaver. Disse medlemmer mener fylkesmannsembetet pr. i dag har altfor mange oppgaver, og at det er et potensial for betydelige innsparinger.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at dagens ordning hvor kommunale vedtak gang på gang overprøves av byråkrater hos Fylkesmannen, på sikt må erstattes av en forvaltningsdomstol som kun vurderer lovligheten av kommunenes vedtak, og at Fylkesmannens innsigelsesrett og skjønn på kort sikt bør begrenses til legalitetskontroll. Disse medlemmer viser til at de vedtakene som overprøves av Fylkesmannen oftest er knyttet til bruk av skjønn, og at dette begrenser lokaldemokratiet.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet gjentatte ganger har fremmet forslag om å etablere forvaltningsdomstoler i Norge, blant annet i Dokument nr. 8:90 (2003–2004) og Dokument nr. 8:58 (2005–2006). Muligheten for domstolskontroll i dag er nærmest fraværende, og ikke egnet til å øke respekten for de rettslige rammer for forvaltningen. Konsekvensen er at rettssikkerheten har dårligere kår i forvaltningens dagligliv enn nødvendig, og at dagens form for domstolskontroll med forvaltningen er klart utilstrekkelig.

Disse medlemmer vil videre vise til sine merknader om forvaltningsdomstoler til St.meld. nr. 12 (2006–2007) i Innst. S. nr. 166 (2006–2007), samt Fremskrittspartiets merknader til Dokument nr. 3:14 (2006–2007), og ønsker å redusere fylkesmannsembetets budsjett med 256 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener fylkesmennenes oppgaver må begrenses til lovlighetskontroll, tilsyn og beredskapsarbeid. Det er flere tilsyn og direktorat som kan ivareta flere av de oppgavene som Fylkesmannen i dag har ansvaret for. Dagens teknologiske muligheter og bedrede tilgang på informasjon gjør også at fylkesmennenes aktiviteter kan reduseres. Arbeid innenfor landbruk, integrering og folkehelse er eksempler på dette. Disse medlemmer mener det er for mye dobbeltarbeid mellom statlige direktorat, fylkesmannsembetene, fylkeskommunene og kommunene.

Disse medlemmer registrerer at det har vært sterk vekst i offentlig administrasjon de senere år. Fra 2008 til 2009 øker departementene og underliggende etater sine driftsutgifter fra om lag 117 mrd. kroner til om lag 131 mrd. kroner. Disse medlemmer mener det er grunnlag for å effektivisere driften av statlig administrasjon i departementer og underliggende etater.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at For enkelte prioriterte instanser som Kredittilsynet og Konkurransetilsynet blir bevilgningen foreslått styrket. Disse medlemmer mener derfor at oppgavereduksjon og bedre ressursutnyttelse gir grunnlag for å redusere bevilgningen.

Disse medlemmer viser til Høyres forslag om å redusere ankomsten av asylsøkere til 10 000 personer årlig. Om ankomsten av asylsøkere reduseres i det omfang, anslås antallet enslige mindreårige asylsøkere under 15 år å utgjøre 130 personer i 2009, jf. svar fra Finansdepartementet på spørsmål nr. 117 fra Høyres fraksjon. Det vil da være behov for å opprette færre nye omsorgssentre enn lagt til grunn ved gjeldende prognoser. Innsparingen er beregnet til å utgjøre 125 mill. kroner.

Disse medlemmer vil derfor vise til sitt alternative budsjett hvor post 1 foreslås redusert med totalt 225 mill. kroner til 968,379 mill. kroner og post 21 foreslås redusert med 100 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at flertallet i komiteen i Innst. S. nr. 166 (2006–2007) pekte på at den regionale statsforvaltningen består av 41 ulike virksomheter med om lag 29 000 årsverk. Det er i dag 34 virksomheter som har en inndeling som er større enn fylkene, og ingen av disse har sammenfallende regiongrenser. Makt- og demokratiutredningen påpekte at forvaltningsendringene de senere tiår har vært preget av sektorvise reformer som har medført økt differensiering og fragmentering av offentlig virksomhet. Sett i lys av dette er det utvilsomt mye å hente på effektivisering i statlig sektor. Dette medlem beklager at Regjeringens arbeid med den såkalte forvaltningsreformen i svært liten grad vil endre den sektorvise og fragmenterte regionale stat, og at Fylkesmannen i sin nåværende form blir opprettholdt og faktisk forsterket. Dette medlem vil primært avvikle Fylkesmannen i sin nåværende form og opprette enhetsfylker der oppgaver som innebærer skjønn blir underlagt politisk ansvar.

3.3.6 Kap. 1521 Direktoratet for forvaltning og IKT

Forslag 2009: kr 252 825 000. Saldert budsjett 2008: kr 112 943 000.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre mener at Regjeringen legger opp til en svekkelse av moderniseringsarbeidet, da Statskonsult ble skjermet fra konkurranse og etableres som et forvaltningsorgan. Disse medlemmer viser til at Statskonsult 1. januar 2004 ble endret til et heleid statlig aksjeselskap og utsatt for konkurranse. Dette var en konkurranse som selskapet hadde store problemer med å møte, og på tross av store nedbemanninger klarte ikke selskapet å levere de forventede økonomiske resultatene.

Disse medlemmer gikk imot å tilføre 20 mill. statlige kroner i styrket egenkapital til Statskonsult i Innst. S. nr. 78 (2006–2007) om endringer på statsbudsjettet for 2006 under Fornyings- og administrasjonsdepartementet. Disse medlemmer mener at en betydelig del av Statskonsults virksomhet omfatter oppgaver som statlige virksomheter ikke selv trenger å utføre. Dette er oppgaver som private virksomheter har bedre forutsetninger for å utføre på en hensiktsmessig måte og til lavere kostnader enn om staten selv skal stå for tjenesteproduksjonen. Mange private kompetansemiljøer er større enn tilsvarende offentlige, og er i en kontinuerlig konkurransesituasjon som medfører forbedringer i kvalitet og kostnader. Disse medlemmer mener at en privatisering vil tydeliggjøre bestillerrollen samt konkurranseeksponere tjenester som er godt egnet til dette.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener at direktoratets arbeid med IKT og eNorge skal være skjermet for kutt.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen skille ut tidligere Statskonsult som et eget selskap og selge dette."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Venstre mener en slik operasjon vil kunne innbringe om lag 40 mill. kroner i 2009. Disse medlemmer viser til sine respektive alternative budsjett hvor post 1 er redusert med et tilsvarende beløp.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sitt alternative budsjett og hvor post 1 reduseres med 47 mill. kroner til 69,354 mill. kroner og post 21 reduseres med 20 mill. kroner til 22,899 kroner.

Komiteens medlem fra Venstre registrerer at Regjeringen mener det endelig er tatt skritt framover i arbeidet med eID og at det er tid for å starte implementering i et visst omfang i statlige etater. Dette medlem støtter dette arbeidet, men det er lite trolig at det vil kunne brukes så mye som 80 mill. kroner til dette i 2009. Dette medlem foreslår derfor i sitt alternative budsjett å redusere bevilgningen til post 23 med 20 mill. kroner i 2009, men er åpen for å justere dette i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett dersom det skulle vise seg at Regjeringens anslag tegner til å bli korrekte.

3.3.7 Kap. 1522 Departementenes Servicesenter

Forslag 2009: kr 455 932 000. Saldert budsjett 2008: kr 436 247 000.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre ønsker økt konkurranse innen offentlig sektor, og viser til disse partienes politikk om konkurranseutsetting, stykkpris og utfordringrett. Disse medlemmer vil påpeke at likebehandling av offentlige og private virksomheter er en forutsetning for fri konkurranse, og at et konkurransenøytralt merverdiavgiftsregelverk i kombinasjon med momskompensasjon er et viktig virkemiddel for å oppnå dette. Disse medlemmer vil i den forbindelse vise til sine merknader og forslag i Innst. S. nr. 71 (2007–2008) til Dokument nr. 8:84 (2006–2007).

Disse medlemmer er skeptiske til at Regjeringen i henhold til svar på spm. 324 fra finanskomiteen/Fremskrittspartiets fraksjon av 9. oktober 2008 ønsker å redusere omfanget av brukerbetalingen. Disse medlemmer ønsker tvert imot at departementene skal betale det tjenestene faktisk koster.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme en sak om et internt prissystem mellom statlige tjenesteleverandører."

Disse medlemmer viser til at Departementenes Servicesenter innen mange områder er i direkte konkurranse med private aktører, og mener det er rom for å kutte kr 35 853 000 i post 1 og kr 8 581 000 i post 22.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sitt alternative budsjett og foreslår post 1 redusert med 30 mill kroner til 309,366 mill. kroner.

3.3.8 Kap. 1530 Tilskudd til de politiske partier

Forslag 2009: kr 337 203 000. Saldert budsjett 2008: kr 323 003 000.

Komiteens medlem fra Venstre har registrert at det har vært en relativt stor, årlig økning i partistøtten de siste årene. Når dette medlem tar til orde for moderasjon på andre områder, er det naturlig at de politiske partiene går foran. Dette medlem foreslår derfor i sitt alternative budsjett en nominell videreføring av den økonomiske støtten til de politiske partiene, noe som vil medføre en samlet innsparing på 14,2 mill. kroner i 2009.

3.3.9 Kap. 1541 Pensjoner av statskassen

Forslag 2009: kr 21 700 000. Saldert budsjett 2008: kr 23 800 000.

Komiteen har merket seg at bevilgningen er redusert i statsbudsjettet for 2009, men at dette skyldes at det over tid har blitt gitt tilsagn om færre nye pensjoner. Komiteen er kjent med at departementet gir tilsagn om Pensjoner av statskassen etter søknad.

3.3.10 Kap. 1542 Tilskudd til Statens Pensjonskasse

Forslag 2009: kr 8 357 000 000. Saldert budsjett 2008: kr 9 443 000 000.

Komiteen har merket seg at ytelsene fra Statens Pensjonskasse er alderspensjon, uførepensjon, enke- og enkemannspensjon, barnepensjon og avtalefestet pensjon. Pensjonsytelsene samordnes med ytelser fra folketrygden. Statens pensjonsordning har vært den største pensjonsordningen i Norge, og har i stor grad dannet mønster for andre offentlige og private tjenestepensjonsordninger. Netto økning i antall pensjoner var på 6 305 fra 1. januar 2007 til 31. desember 2007. Det ventes en kraftig økning av antall pensjoner i årene fremover grunnet eldrebølgen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til endringen i lov om Statens Pensjonskasse § 14 første ledd andre punktum som ble foretatt under behandlingen av Ot.prp. nr. 64 (1999–2000) der det såkalte "knekkpunktet" ble fjernet. Endringen ble gjort gjeldende bare for dem som ble pensjonister etter den 1. mai 2000. Endringen kom som en følge av lønnsoppgjøret for 2000, og ble behandlet av Stortingets organer uten forutgående høringer eller utredninger. At fjerningen av "knekkpunktet" ikke er gjort gjeldende for pensjonister fra før 1. mai 2000, er etter disse medlemmers mening en grov forskjellsbehandling av bl.a. pensjonister med nøyaktig lik tjenestebakgrunn. Få dagers forskjell i pensjoneringstidspunkt kan gi betydelige forskjeller i inntekt som pensjonist. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet ved en rekke anledninger har talt statspensjonistenes sak uten at noe har blitt gjort.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sitt alternative budsjett der det foreslås skattereduksjoner på 6 000 kroner for alle i alderen 62–67 år. Disse skattereduksjonene kommer i tillegg til øvrige skattereduksjoner. Dette, kombinert med endring i trygdeavgiften for AFP-pensjonister, vil bidra til å stimulere flere til å stå i arbeid lenger. Post 1 kan derfor reduseres med 150 mill. kroner til 8 207 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til forslaget fra dette medlem i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2008–2009) om et flatt skattefradrag for alle i alderen 62–67 år som ikke samtidig mottar trygd eller pensjon. Dette medlem antar at dette vil redusere antallet AFP-pensjonister i 2009 med 250 i forhold til Regjeringens anslag, og finner derfor grunnlag for å redusere bevilgningen til Avtalefestet Pensjon med 12,5 mill. kroner i sitt alternative budsjettforslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er glad for at de nåværende regjeringspartier og Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har samlet seg om en felles pensjonsreform som skal være bærekraftig og stå seg over tid. Et av hovedelementene i det nye pensjonssystemet er at det skal være lønnsomt å stå lenger i arbeid. Det er også avgjørende at vi lykkes med å heve den reelle pensjonsalder i årene som kommer, dersom vi skal løse den store arbeidskraftutfordringen vi står overfor. I tråd med hovedlinjene i pensjonsreformen mener disse medlemmer at det må være en målsetting å redusere antall nye AFP-pensjonister.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i sitt alternative budsjett derfor foreslår en rekke endringer i skatte- og avgiftsopplegget for AFP-pensjonister og arbeidstakere i aldersgruppen 62–67 år slik at det anslagsvis vil bli 1 000 færre AFP-pensjonister årlig, noe som vil gi et redusert statlig bidrag på 50 mill. kroner. Det vises for øvrig til merknader og forslag i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2008–2009) om skatte- og avgiftsvedtak for 2009 og Innst. O. nr. 1 (2008–2009) om skatte- og avgiftsopplegget 2009 – lovendringer.

3.3.11 Kap.1570 Datatilsynet

Forslag 2009: kr 27 955 000. Saldert budsjett 2008: kr 26 443 000.

Komiteen mener at et sterkt personvern er avgjørende både for den enkeltes frihet og for demokratiet. Vernet om den private sfæren er en forutsetning for et fritt samfunn. Friheten forutsetter at hvert menneske vernes mot utilbørlig registrering, overvåking og inngripen i privatlivet. Demokratiet forutsetter at det i siste instans er borgerne som kontrollerer staten, ikke staten som kontrollerer borgerne. Komiteen vil peke på at personvernet er under sterkt press, og at vi kan miste viktige verdier hvis vi lar teknologi og frykt styre utviklingen. Komiteen understreker Datatilsynets viktige rolle som ombud for og tilsynsfører av personvernet i en tid der dette blir utfordret på stadig flere områder og i stadig økende omfang.

Komiteen understreker videre de sentrale prinsippene i personvernlovgivningen, slik de framkommer i St.prp. nr. 1 (2008–2009). For øvrig vises til Stortingets behandling av St.meld. nr. 5 (2008–2009) Datatilsynet og Personvernnemndas årsmeldinger for 2007.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til sine merknader i Innst. S. nr. 42 (2007–2008). Disse medlemmer viser til at Datatilsynet er helt avhengig av å kunne rekruttere personer med høy kompetanse for å matche kompetansen de møter på dette området i sitt daglige virke. Disse medlemmer vil også peke på at målsettingen om å fornye og utvikle offentlig sektor, samt omfattende og hurtig teknologiutvikling på mange områder, medfører at personvernet utfordres i stadig større grad. Disse medlemmer forutsetter at departementet følger opp dette for å sikre større vekt på og større respekt for personvernforhold. I tillegg er disse medlemmer svært opptatt av at Datatilsynet skal holde tritt med utviklingen som skjer internasjonalt. Mange av standardene for den informasjonsteknologiske utviklingen og personverntenkningen skjer i blant annet EU, Europarådet, OECD og i de store internasjonale konsernene. Det er derfor svært viktig at Datatilsynet har ressurser til å følge utviklingen og delta i ulike fora for internasjonalt samarbeid.

Disse medlemmer mener svekkelsen av personvernet ikke bare rammer den enkelte borger, men kan også bidra til å svekke den grunnleggende tilliten mellom innbyggerne og staten, den tilliten som utgjør selve fundamentet i et demokrati og i en rettsstat.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet øker på denne bakgrunn post 1 med 2 045 000 kroner i sitt alternative budsjett.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser også til behandlingen av representantforslag fra Høyre (Dokument nr. 8:111 (2007–2008) der det fremmes en rekke forslag som vil styrke personvernets stilling i Norge.

Disse medlemmer mener det er viktig å sikre de institusjoner som har til oppgave å ivareta personvernet, og vil i den forbindelse vise til sitt alternative budsjett der post 1 foreslås økt med 2 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres forslag om å nedsette en egen personvernkommisjon (Dokument nr. 8:54 (2005–2006)) og ser fram til rapporten som Personvernkommisjonen skal avlevere innen 15. desember 2008. Disse medlemmer vil også vise til at Venstre har fremmet forslag i Stortinget om en gjennomgang av personvernet i samferdselssektoren spesielt (Dokument nr. 8:9 (2006–2007)) og om helseregistre og personvern (Dokument nr. 8:14 (2006–2007)).

På bakgrunn av dette foreslår dette medlem i sitt alternative budsjett å styrke Datatilsynet med 2 mill. kroner i 2009. Dette medlem viser videre til Venstres forslag om at kommunene bør få anledning til å overta tilsynsansvaret for fjernsynsovervåking og til å bestemme om en slik overvåking skal være konsesjonspliktig (Dokument nr. 8:10 (2006–2007)). Dersom dette forslaget ble gjennomført, ville kommunene gis tilsynsansvaret for fjernsynsovervåking og til å bestemme om en slik overvåking skal være konsesjonspliktig. I dag er det Datatilsynet som har dette tilsynet og håndhever personopplysningslovens regler om fjernsynsovervåking.

3.3.12 Kap. 1571 Personvernnemnda

Forslag 2009: kr 1 650 000. Saldert budsjett 2008: kr 1 600 000.

Komiteen er tilfreds med at det er blitt etablert et fast sekretariat for Personvernnemda fra 2006 og at driftsutgiftene til dette synliggjøres i eget kapittel i statsbudsjettet for 2008. Komiteen viser ellers til behandlingen av St.meld. nr. 5 (2008–2009).

3.3.13 Kap. 1580 Byggeprosjekter utenfor husleieordningen

Forslag 2009: kr 1 065 490 000. Saldert budsjett 2007: kr 1 561 616 000.

Komiteen har merket seg Regjeringens prioriteringer av byggeprosjekter utenfor husleieordningen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, gleder seg over at det nye operahuset nå er tatt i bruk og at huset viser seg å være en stor publikumssuksess.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det brukes for mye penger på kunstnerisk utsmykning av offentlige bygninger, og er av den oppfatning at kulturlivet blomstrer best når det er det private initiativ som er drivkraften. Disse medlemmer ønsker på denne bakgrunn å redusere post 36 med 10,5 mill. kroner.

Disse medlemmer ønsker primært å redusere statens innkjøp av kunst betydelig. Staten er allerede eier av store mengder kunst som kan brukes til utsmykning av offentlige bygg. Disse medlemmer viser til at et samlet storting ved behandlingen av Dokument nr. 8:98 (2002–2003) vedtok følgende:

"Stortinget ber Regjeringen ta initiativ overfor institusjoner på kunst- og kulturområdet med sikte på at samlingene i større grad kan bli tilgjengelig for allmennheten, privatpersoner, næringsliv og offentlige virksomheter, for eksempel gjennom utlån/utleie av kunst- og kulturgjenstander."

Disse medlemmer mener at med en ordning for utlån/utleie fra det offentlige på plass, bør også offentlige virksomheter i større grad basere seg på lån/leie, enn kostbare innkjøp slik som i dag. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets forslag i Budsjett-innst. S. nr. 2 (2007–2008) om at man i større grad enn tidligere bruker kunst som allerede er i statens eie til å utsmykke offentlige bygg.

3.3.14 Kap. 1581 Eiendommer til kongelige formål

Forslag 2009: kr 61 586 000. Saldert budsjett 2008: kr 59 457 000.

Komiteen har merket seg at mesteparten av midlene til disposisjon for større utstyrsinnkjøp og vedlikehold vil bli benyttet til rehabiliteringen av Oscarshall slott som er eid av staten og underlagt H.M. Kongens disposisjonsrett.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti ønsker for øvrig at den 16 mål store Slottsplassen steinlegges med brostein og granittheller, og ønsker en åpen konkurranse om utforming og gjennomføring av prosjektet. Disse medlemmer ønsker at Regjeringen ser nærmere på problemstillingen, og på denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med en sak om å sette Slottsplassen i stand gjennom for eksempel steinlegging."

3.3.15 Kap. 2445 Statsbygg

Forslag 2009: kr 1 218 531 000. Saldert budsjett 2008: kr 1 094 404 000.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til Kunnskapsdepartementets budsjettproposisjon hvor det fremgår at Regjeringen foreslår at samlokalisering av Høgskolen i Bergen blir satt i gang i 2010. I den forbindelse vil flertallet understreke behovet for at arbeidet med å oppdatere foreliggende forprosjekt startes raskt, slik at dette lar seg gjøre, og ber Kunnskapsdepartementet følge opp saken overfor Statsbygg.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å forsere byggingen av nytt bygg til Gulating lagmannsrett og styrker derfor oppstartsbevilgningen under post 31 med 50 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at i juni 2004 nedsatte regjeringen Bondevik II et interdepartementalt utredningsutvalg for å se på hele statens bygg- og eiendomsvirksomhet. Utvalget avga innstilling i mars 2005. Basert på utvalgets anbefalinger foreslo regjeringen Bondevik II prinsipielle endringer av statens bygg- og eiendomsvirksomhet gjennom flere ulike tiltak og prinsipper for bedre å kunne ivareta sentrale målsettinger på bygg- og eiendomsområdet innenfor staten i forslaget til statsbudsjett for 2006. Forslagene ble stoppet av regjeringen Stoltenberg II, jf. St.prp. nr. 1 (2005–2006). Med utgangspunkt i konsulentberegninger antas det at staten på sikt vil kunne realisere årlige innsparinger i størrelsesorden 1–2 mrd. kroner for de samlede tiltak, avhengig av den endelige utformingen av tiltakene.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil framskynde oppstarten av byggeprosjektet Høgskolen i Bergen, og setter av 10 mill. kroner til dette formålet i sitt alternative budsjett.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at det bevilges betydelige summer til ulike ordinære byggeprosjekter og investeringer under Statsbyggs portefølje. Det er derfor grunn til å tro at en mindre bevilgning i 2009 bare vil medføre enkelte mindre forsinkelser på ulike prosjekter, jf. tidligere slike faseforsinkelser i forbindelse med bevilgninger over ulike budsjett. Dette framgår også av svarene fra Finansdepartementet til dette medlem i forbindelse med forarbeidet til Stortingets behandling av forslaget til statsbudsjett for 2009. I sitt alternative budsjettopplegg foreslår derfor dette medlem at det bevilges 100 mill. kroner mindre samlet under ulike byggeprosjekter enn det Regjeringen legger opp til, bl.a. en liten faseforskyvning i framdriften på nytt regjeringsbygg, RS.

Dette medlem vil imidlertid understreke at det er viktig at planene for nytt veksthus til Naturhistorisk museum på Tøyen (Universitetet i Oslo) blir realisert, og at departementet bidrar til dette. Målet må være at bygget skal stå klart i forbindelse med 200-årsjubileet for opprettelsen av universitetet i 2011. Dette medlem foreslår derfor i sitt alternative budsjettopplegg 10 mill. kroner til prosjektering og oppstart i 2009 under kap. 1580 post 30.

3.3.16 Kap 5445 Statsbygg

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet påpeker at overslag for Statsbyggs balanse for 2009 inkluderer inntektsgivende eiendommer for 29 mrd. kroner, og ikke-inntektsgivende eiendommer for 154 mill. kroner. Disse medlemmer viser til svar på spm. 325 fra finanskomiteen/Fremskrittspartiets fraksjon av 9. oktober 2008, der det kommer frem at mange av eiendommene har en balanseført verdi på bare en brøkdel av markedsverdien. Disse medlemmer mener derfor det vil være uproblematisk å selge statlige eiendommer for 1 mrd. kroner i 2009. Disse medlemmer bruker disse midlene til blant annet å øke rammene for rentekompenasjonsordningen i kap. 582, økte investeringer i sykehjem og omsorgsboliger i kap. 586 post 64, samt ekstra vedlikeholdsmidler under rammeområde 18.

3.3.17 Kap. 2470 Statens Pensjonskasse

Forslag 2009: kr 315 910 000. Saldert budsjett 2008: kr 31 465 000.

Komiteen merker seg at Statens Pensjonskasse Forvaltningsbedrift har en aktivitetsbasert økonomimodell der virksomheten får betalt for de tjenestene som blir utført for pensjonsordningene, og at det er Fornyings- og administrasjonsdepartementet som fastsetter prisene.

Komiteen vil påpeke at en samlet kommunalkomité har fokusert på problematikken knyttet til korrekte og tidsriktige pensjonsutbetalinger, i Budsjett-innst. S. nr. 5 (2006–2007) og Budsjett-innst. S. nr. 5 (2007–2008). Komiteen vil i den forbindelse påpeke at mens 96,2 pst. av nye pensjoner i 2005 fikk utbetalt rett pensjon til rett tid, gjaldt dette bare 95 pst. i 2006. Resultatmålet for 2007 var at minst 96 pst. av nye pensjoner skal utbetales riktig ved førstegangs utbetaling, men resultatet ble allikevel bare 95,3 pst.

Komiteen merker seg at kvaliteten på medlemsdataene fremdeles ikke er tilfredsstillende, selv om Statens Pensjonskasse i flere år har arbeidet med å bedre kvaliteten på historiske data.