4.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2008–2009) Finansdepartementet

Tabell 4.1 Oversikt over kapitler og poster under rammeområde 21

4.2 Stortingets vedtak om netto rammesum for rammeområde 21

Komiteen viser til Stortingets vedtak 27. november 2009 der netto utgiftsramme for rammeområde 21 er fastsatt til 29 011 516 000 kroner, jf. Budsjett-innst. S. I (2008–2009). De fremsatte bevilgningsforslag nedenfor er i samsvar med denne rammen, jf. Stortingets forretningsorden § 19.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til sine respektive alternative budsjettforslag for 2009, jf. Budsjett-innst. S. I (2008–2009). Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn ikke bevilgningsforslag under rammeområde 21 Finansadministrasjon.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at disse medlemmer fremmet et alternativt budsjettforslag til ramme for rammeområde 21, der disse medlemmer fremmet forslag til budsjettramme basert på å effektivisere en rekke enheter innenfor området Finansadministrasjon. Dette forslaget fikk ikke flertall. Disse medlemmer vil likevel med utgangspunkt i sitt primære forslag skissere på hvilke områder disse medlemmer mener det er rom for effektiviseringer, og dermed lavere bevilgningsforslag. Disse medlemmer er av den oppfatning at offentlige etater generelt må bli flinkere til å oppnå effektivitetsgevinster og jobbe for at bruken av skattebetalernes penger blir så kostnadseffektiv som mulig. Disse medlemmer viser ellers til bevilgningsforslagene fremmet i disse medlemmers alternative budsjettforslag for 2009.

Disse medlemmer viser til at Finansdepartementet hadde store budsjettøkninger i 2007 og 2008 som gikk langt utover pris- og lønnsveksten. Disse medlemmer ønsker å stanse den uhemmede utgiftsveksten i det offentlige, og mener på denne bakgrunn bevilgningen under Finansdepartementet burde kunne reduseres.

Disse medlemmer viser til at Kredittilsynet har hatt voldsomme budsjettøkninger de senere år som har gått langt utover lønns- og prisveksten. Disse medlemmer viser til at Kredittilsynet finansieres av de som er under Kredittilsynets tilsyn, og at man derfor må være ekstra påpasselig med at tilsynet drives så effektivt som over hodet mulig, samtidig som en forsvarlig tilsynsfunksjon skal utøves. Disse medlemmer legger til grunn at eventuelle budsjettreduksjoner ikke skal medføre et dårligere tilsyn. Disse medlemmer viser til at reduksjon i Kredittilsynets kostnader ikke gjør seg utslag i reduserte inntekter før budsjettåret etter.

Disse medlemmer har også merket seg at representanter for regjeringspartiene har uttrykt at det nærmest er en automatikk i at reduserte bevilgninger til kredittilsyn fører til finanskrise, og refererer til USA hvor det visstnok ikke skal være reguleringer i finansmarkedene. Da er det verdt å merke seg at det i USA jobber 12 190 personer på heltid med reguleringer av finansmarkedene, at disse har titusentalls sider med reguleringsbestemmelser å støtte seg på, og at USA har flere ulike tilsyn. At USA skal være uregulert er en forfalskning, og på mange områder er USA langt mer regulert enn i Norge. Likevel kunne det altså oppstå en krise.

Disse medlemmer viser til Regjeringens omtale av reorganisering av Skatteetaten. Disse medlemmer vil understreke at disse medlemmer mener innføring av nytt datasystem for behandling av arveavgift er ufornuftig pengebruk, ettersom disse medlemmer ønsker å avvikle arveavgiften. Administrasjon av denne avgiften koster årlig norske skattebetalere om lag 60 mill. kroner. Den budsjetterte økning er dessuten langt utover forventet lønns- og prisstigning.

Disse medlemmer viser til at Regjeringens forslag til en ny klage- og nemndstruktur begrunnes ut ifra argumentene om å få til likebehandling av skatteytere og å få til en mer effektiv utnyttelse av etatens ressurser. Disse medlemmer mener man i større grad burde se på ressursbesparende tiltak i en slik omstillingsprosess, og forutsetter i sitt alternative budsjett et bedre fokus på dette, samt analytisk skatterevisjon og veiledende atferd.

Disse medlemmer mener Regjeringen i forbindelse med reorganisering av Skatteetaten bør vurdere om de kommunale skatteoppkreverne bør overta også innkrevingen av merverdiavgift. Dette kan gi høyere løsningsgrad, bedre kundebehandling og redusert ressursbruk. Årsaken til at samlet ressursbruk vil gå ned, skyldes at de merverdiavgiftspliktige virksomheter allerede er "kunder" hos skatteoppkreverne. Besparelsen hos de statlige skattekontorene ved at merverdiavgiftsinnkrevingen i sin helhet blir overført til kommunene, vil være vesentlig større enn de marginale merkostnader som de kommunale skatteoppkreverne vil oppleve når antall skattarter de har ansvaret for øker fra 5 til 6.

Disse medlemmer mener at det som også taler for en vurdering av dette spørsmålet er at overføring av merverdiavgiftsinnkrevingen til kommunene kan være nødvendig også av rettssikkerhetsgrunner. Allerede ved Stortingets behandling av skattebetalingsordningen (Ot.prp. nr. 17 fra 1951) ble det knesatt et rettssikkerhetsprinsipp om at fastsetting og innkreving av skatt ikke skal skje på samme hånd. Dette er senere bekreftet bl.a. ved Stortingets behandling av organisering av ligningsetaten på 1960-tallet og i forbindelse med NOU 1993:1 Reorganisering av Skatteetaten, se Innst. S. nr. 25 (1994–1995).

Fastsetting av merverdiavgift og innkreving av merverdiavgift har hittil blitt gjort i to forskjellige statlige etater – henholdsvis ved fylkesskattekontorene og ved skattefogdkontorene. I den nye organisasjonsmodellen for Skatteetaten foreslås fastsetting og innkreving av merverdiavgift lagt til samme skattekontor. Dette mener disse medlemmer rettssikkerhetsmessig ikke er i samsvar med prinsippene om avstand og arbeidsdeling. Ved å flytte innkrevingen av merverdiavgift fra Skatteetaten til de kommunale skatteoppkrevere, fjerner man risikoen for svekket rettssikkerhet.

Disse medlemmer er svært kritisk til den stadig økende rollen som er tiltenkt Senter for Økonomisk Styring (SSØ). Disse medlemmer stiller seg tvilende til om hvorvidt SSØ er et nyttig verktøy for å oppnå mer effektiv ressursstyring og bedre regnskapsføring i statlige virksomheter. Disse medlemmer minner blant annet om at antall bemerkninger fra Riksrevisjonen ikke er blitt redusert i senterets levetid, noe som gir en indikasjon på senterets egnethet og effektivitet. Disse medlemmer finner også SSØs virksomhet å være i konkurranse med privat økonomisk rådgivning, og finner det oppsiktsvekkende at senteret kun benyttes selektivt til tross for at tjenestene i mange tilfeller tilbys uten kostnader for brukeren. Disse medlemmer registrerer også at SSØ har et høyt antall ansatte og at disse er lokalisert i et stort geografisk område. Disse medlemmer stiller seg tvilende til om hvorvidt en slik geografisk spredning er hensiktsmessig og effektiv.

Disse medlemmer går imot Regjeringens bevilgningsforslag innenfor budsjettramme 21, og viser til sitt alternative budsjettforslag i Budsjett-innst. S I (2008–2009) der disse medlemmer foreslo at budsjettramme 21 ble satt til 28 416 059 000 kroner.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til sitt alternative budsjettforslag for 2009, jf. Budsjett-innst. S. I (2008–2009). Dette medlem fremmet i denne innstillingen forslag om å styrke rammeområde 21 med 20 mill. kroner utover Regjeringens forslag, for å kunne styrke Kredittilsynets tilsyn med norske finansinstitusjoner, samt Skatteetaten og Toll- og avgiftsdirektoratets kontrollvirksomhet.

4.3 Kap. 1600 Finansdepartementet (jf. kap. 4600)

4.3.1 Sammendrag

4.3.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under postene 1, 21 og 70.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til merknader under pkt. 4.2.

4.4 Kap. 1602 Kredittilsynet (jf. kap. 4602)

4.4.1 Sammendrag

4.4.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under post 1.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til merknader under pkt. 4.2.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Budsjett-innst. S. I (2008–2009) og disse medlemmers alternative budsjett hvor det er foreslått å styrke Kredittilsynet med 15 mill. kroner utover forslaget til Regjeringen. I en periode med global finanskrise er arbeidet til Kredittilsynet svært viktig, og Høyre har da også foreslått en ekstrabevilgning i sitt alternativ til Revidert nasjonalbudsjett for 2008.

4.5 Kap. 1605 Senter for statlig økonomistyring

4.5.1 Sammendrag

4.5.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under postene 1 og 45.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til merknader under pkt. 4.2.

4.6 Kap. 1608 Tiltak for å styrke statlig økonomi- og prosjektstyring

4.6.1 Sammendrag

4.6.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under post 21.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til merknader under pkt. 4.2.

4.7 Kap. 1610 Toll- og avgiftsetaten (jf. kap. 4610)

4.7.1 Sammendrag

4.7.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under postene 1 og 45.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til merknader under pkt. 4.2.

4.8 Kap. 1618 Skatteetaten (jf. kap. 4618)

4.8.1 Sammendrag

4.8.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under postene 1, 21, 22 og 45.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til merknader under pkt. 4.2.

4.9 Kap. 1620 Statistisk sentralbyrå (jf. kap. 4620)

4.9.1 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under postene 1, 21 og 45.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til merknader under pkt. 4.2.

4.10 Kap. 1632 Kompensasjon for merverdiavgift

4.10.1 Sammendrag

4.10.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under postene 61 og 72.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til merknader under pkt. 4.2.

4.11 Kap. 1634 Statens innkrevingssentral (jf. kap. 4634)

4.11.1 Sammendrag

4.11.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under post 1.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til merknader under pkt. 4.2.

4.12 Kap. 1637 EU-opplysning

4.12.1 Sammendrag

4.12.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under post 70.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til merknader under pkt. 4.2.

4.13 Kap. 1638 Kjøp av klimakvoter

4.13.1 Sammendrag

1 Kvotekjøp for statsansattes flyreiser innenlands er for 2008 ført på post 1 med en bevilgning på 10 mill. kroner.

4.13.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under postene 1, 21 og 22, jf. forslag til vedtak I, III og IV under kapittel 10 Komiteens tilråding, pkt. B Rammeområde 21.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til merknader under pkt. 4.2.

Komiteens medlem fra Venstre mener at handel med utslippskvoter kan være et bidrag til å innfri Norges klimaforpliktelser. Dette medlem vil imidlertid påpeke at behovet for kjøp av CO2-kvoter vil avgjøres av i hvor stor grad det gjennomføres nasjonale klimatiltak. Dette medlem mener at de fleksible mekanismene kun skal være et supplement til nasjonale tiltak og at minst halvparten av utslippsreduksjonene som forpliktelsen nå innebærer, skal tas nasjonalt.

Dette medlem viser videre til at Venstre, både i forbindelse med behandling av statsbudsjettet for 2007 og for 2008 har vært kritisk til Regjeringens budsjettering når det gjelder kjøp av kvoter. Det har så langt vært budsjettert med kjøp for over 600 mill. kroner i 2007 og 2008, mens det samlet kun er kjøpt faktiske kvoter for under 1 mill. kroner; 873 000 kroner.

Dette medlem mener at Regjeringen fortsetter en trend med en altfor ambisiøs budsjettering når det foreslås å sette av 715 mill. kroner til dette i 2009. Basert på tidligere erfaringer og det faktum at flere av de prosjekter Regjeringen vurderer i beste fall er tvilsomt at blir godkjent av FN under rammene av klimakonvensjonen, mener dette medlem at dette er en altfor optimistisk budsjettering. Dette understrekes av det faktum at Regjeringen selv i St.prp. nr. 30 (2008–2009) Ny saldering av statsbudsjettet for 2008, foreslår at hele avsetningen til kvotekjøp i 2008 på 505 mill. kroner reverseres. Dette medlem viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår at posten reduseres med 307,5 mill. kroner, og at selv en slik bevilgning framstår som meget ambisiøs.

4.14 Kap. 1650 Statsgjeld, renter m.m.

4.14.1 Sammendrag

4.14.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under postene 1 og 89, jf. forslag til vedtak I og IX.1 under kapittel 10 Komiteens tilråding, pkt. B Rammeområde 21.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til merknader under pkt. 4.2.

4.15 Kap. 4600 Finansdepartementet (jf. kap. 1600)

4.15.1 Sammendrag

4.15.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under postene 2 og 85.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til merknader under pkt. 4.2.

4.16 Kap. 4602 Kredittilsynet (jf. kap. 1602)

4.16.1 Sammendrag

4.16.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under post 2.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til merknader under pkt. 4.2.

4.17 Kap. 4605 Senter for statlig økonomistyring (jf. kap. 1605)

4.17.1 Sammendrag

4.17.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under post 1.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til merknader under pkt. 4.2.

4.18 Kap. 4610 Toll- og avgiftsetaten (jf. kap. 1610)

4.18.1 Sammendrag

4.18.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under postene 1, 2, 3 og 11.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til merknader under pkt. 4.2.

4.19 Kap. 4618 Skatteetaten (jf. kap. 1618)

4.19.1 Sammendrag

4.19.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under postene 1, 2, 5 og 7.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til merknader under pkt. 4.2.

4.20 Kap. 4620 Statistisk sentralbyrå (jf. kap. 1620)

4.20.1 Sammendrag

4.20.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under postene 1, 2 og 85.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til merknader under pkt. 4.2.

4.21 Kap. 4634 Statens innkrevingssentral (jf. kap. 1634)

4.21.1 Sammendrag

4.21.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under postene 2, 85, 86, 87 og 88.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til merknader under pkt. 4.2.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet legger til grunn at det ikke er noen økning i bøtenivået for trafikkbøter. Disse medlemmer viser til at slike økninger har vært skjult under denne posten tidligere.

4.22 Kap. 5491 Avskrivning på statens kapital i statens forretningsdrift (jf. kap. 2445-2490)

4.22.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2008–2009) Gul bok

4.22.1.1 Post 30 Avskrivninger

Statens forretningsdrift vil i 2009 bestå av virksomheten under forvaltningsbedriftene Statsbygg, Garanti-Instituttet for eksportkreditt (GIEK), Statens kartverk, Statens Pensjonskasse og NVE Anlegg.

Det samlede avskrivningsbeløpet for den statlige forretningsdriften føres under kap. 5491 Avskrivning på statens kapital i statens forretningsdrift. Avskrivningene beregnes på grunnlag av bokført kapital pr. 31. desember året før budsjettåret. Det benyttes et lineært avskrivningssystem der avskrivningstiden for ulike avskrivningsobjekter varierer med forventet levetid. Ved salg av eiendommer i Statsbygg avskrives også bokført verdi av eiendommene. Avskrivningene utgiftsføres under hver enkelt virksomhets driftsbudsjett. Sum avskrivninger i 2009 beløper seg til 652,6 mill. kroner.

4.22.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under post 30.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til merknader under pkt. 4.2.

4.23 Kap. 5603 Renter av statens kapital i statens forretningsdrift (jf. kap. 2445-2490)

4.23.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2008–2009) Gul bok

4.23.1.1 Post 80 Renter av statens faste kapital

Renter av statens kapital i forretningsdriften tas samlet til inntekt under kap. 5603 Renter av statens kapital i statens forretningsdrift. Grunnlaget for renteberegningen er bedriftenes brutto investeringer fratrukket avskrivninger og bedriftenes egne avsetninger til investeringsformål. Rentesatsen for netto investeringsbidrag det enkelte år tilsvarer gjennomsnittlig rente på 5-års statsobligasjoner i 12-månedersperioden fram til 30. september året før budsjettåret. Lånet forutsettes å ha en løpetid på 5 år, og må deretter eventuelt fornyes. Renter av statens kapital i forretningsdriften foreslås bevilget med 55,8 mill. kroner i 2009.

4.23.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under post 80.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til merknader under pkt. 4.2.

4.24 Kap. 5605 Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer

4.24.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2008–2009) Finansdepartementet

4.24.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag under postene 80, 81, 82, 83 og 84, jf. forslag til vedtak I og IX.2 under kapittel 10 Komiteens tilråding, pkt. B Rammeområde 21.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til merknader under pkt. 4.2.

4.25 Forslag til vedtak

Komiteen viser til at forslaget fra komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er ført opp under kapittel 10 Komiteens tilråding. Forslaget er i samsvar med Regjeringens forslag. Anmordningsforslagene fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er ført opp under kapittel 9 Forslag fra mindretall.

Budsjettforslagene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre fraviker fra den rammen Stortinget vedtok 27. november 2009 for rammeområde 21. Forslagene føres derfor ikke opp som mindretallsforslag, jf. Stortingets forretningsorden § 19 femte ledd.