4.1 Sammendrag

4.1.1 Gjeldende rett

       Det følger av Kredittilsynsloven § 7 at Kredittilsynets styremedlemmer og tjenestemenn har taushetsplikt overfor uvedkommende om det som de får kjennskap til i sitt arbeid om en kundes forhold. De må heller ikke gjøre bruk av det i ervervsvirksomhet. Taushetsplikten gjelder ikke overfor Norges Bank. Kredittilsynet har i tillegg taushetsplikt etter forvaltningsloven § 13 flg.

       I verdipapirhandelloven § 7-3 (etter endringslov 7. juni 1996) er det vist til at Kredittilsynet har taushetsplikt etter tilsynsloven § 7. Det er videre fastsatt at dersom Kredittilsynets kontroll gir grunn til å anta at det er utvist rettsstridig forhold i forbindelse med handel og finansielle instrumenter, og dette har påført eller vil påføre noen tap, kan vedkommende underrettes om forholdet dersom dette er nødvendig for at han eller hun skal kunne vareta sine rettigheter overfor verdipapirforetaket. Tilsvarende gjelder dersom det ellers er grunn til å anta at noen er eller vil bli påført tap som følge av at verdipapirhandellovens bestemmelser ikke er overholdt. Kredittilsynet kan dessuten meddele børsen forhold som gjelder overtredelse av verdipapirhandelloven.

       Etter sentralbankloven § 12 har enhver som utfører tjeneste eller arbeid for sentralbanken, plikt til å hindre at andre får adgang eller kjennskap til det han i forbindelse med tjenesten eller arbeidet får vite om bankens eller andres forretningsmessige forhold eller om noens personlige forhold. Taushetsplikten gjelder ikke overfor Kredittilsynet. Forvaltningsloven § 13 annet og tredje ledd og § 13a og § 13e får anvendelse.

4.1.2 EØS-reglene

       BCCI-direktivet utvider den adgang som foreligger etter gjeldende regler til å gjøre unntak fra tilsynsmyndighetenes taushetsplikt, herunder kretsen av de myndigheter og organer det skal kunne utveksles opplysninger med, jf. direktivets art. 4. Utvidelsene er mest omfattende for så vidt gjelder forvaltningsselskap for verdipapirfond. Dette skyldes ulike regler i rammedirektivene. Etter gjennomføringen av BCCI-direktivet vil reglene om taushetsplikt og adgangen til å utveksle opplysninger være den samme i alle rammedirektivene.

       Etter direktivets art. 4 skal taushetspliktreglene ikke være til hinder for utveksling av opplysninger mellom vedkommende myndighet og:

       Taushetsplikt etter sikringsdirektivene skal heller ikke være til hinder for utveksling av opplysninger med uavhengige aktuarer som fører lovfestet tilsyn med forsikringsselskaper, samt organer med ansvar for å føre tilsyn med disse aktuarer.

       Det er videre fastsatt at taushetsplikten ikke skal være til hinder for utveksling av opplysninger med myndigheter eller organer som er ansvarlig for å undersøke og etterforske overtredelser av bestemmelser i selskapsretten m.v., når utveksling av opplysninger foretas for å styrke finanssystemets stabilitet og integritet. Dersom slike myndigheter innhenter bistand fra personer som på grunn av deres særskilte kompetanse gis fullmakt for dette formål, og som ikke er ansatt i offentlig sektor, kan adgangen til utveksling av opplysninger utvides til disse personene. Det er fastsatt særskilte vilkår for utveksling av opplysninger som kommer fra en annen medlemsstat til personer som nevnt.

       Tilsynsmyndigheten som benytter seg av den utvidede adgangen til å utveksle opplysninger skal kreve at minst følgende betingelser er oppfylt:

       Taushetspliktreglene skal heller ikke være til hinder for at tilsynsmyndighetene gir opplysninger til sentralbanker og andre organer med lignende funksjoner i deres egenskap av pengepolitiske myndigheter og eventuelle andre offentlige myndigheter med ansvar for å føre tilsyn med betalingssystemer. Tilsvarende gjelder i forhold til oppgjørssentraler dersom myndighetene mener det er nødvendig å gi opplysningene videre for å sikre at disse organene virker tilfredsstillende i forbindelse med en markedsdeltakers mislighold eller potensielle mislighold.

4.1.3 Departementets vurdering

       Departementet slutter seg til Kredittilsynets vurdering av at det bør fastsettes enkelte nærmere bestemmelser om norske myndigheters adgang til å utveksle opplysninger med de myndigheter og andre organer som er nevnt i BCCI-direktivet. Etter departementets syn vil dette mest hensiktsmessig kunne gjøres ved at de aktuelle unntak tas inn i kredittilsynsloven § 7.

       BCCI-direktivet inneholder en adgang for myndighetene til å gjøre unntak fra taushetsplikten. De enkelte myndigheter må antas å stå fritt med hensyn til i hvilken grad de benytter denne adgangen. I den grad adgangen benyttes, må imidlertid de vilkår direktivet fastsetter mht. bl.a. at opplysningene skal være underlagt taushetsplikt, oppfylles.

       Etter departementets syn bør Kredittilsynet ikke utveksle opplysninger som i utgangspunktet faller inn under taushetsplikten, med andre organer i utlandet enn de tilsvarende myndigheter der. Dersom utenlandske sentralbanker eller oppgjørssentraler anser det nødvendig å innhente opplysninger fra Kredittilsynet, bør de etter departementets syn be sitt hjemlands tilsynsmyndigheter om å innhente disse. Departementet legger til grunn at tilsynsmyndigheter fra andre EØS-land ikke kan anses som uvedkommende i forhold til Kredittilsynets taushetsplikt etter kredittilsynsloven. Departementet anser det likevel hensiktsmessig at det i tilsynsloven tas inn en bestemmelse om at taushetsplikten etter denne loven og etter forvaltningsloven, ikke er til hinder for utveksling av opplysninger med slike myndigheter. Departementet foreslår at det gis hjemmel i tilsynsloven til å gi forskrifter om utveksling av opplysninger med tilsynsmyndigheter i land utenfor EØS- området. Det vises for øvrig til at utenlandske myndigheters adgang til å videreformidle opplysninger mottatt fra Kredittilsynet vil avhenge av det aktuelle lands regelverk samt tilsynsavtaler og internasjonale avtaler de aktuelle land har inngått.

       Etter sentralbankloven § 12 har ansatte og tjenestemenn i sentralbanken taushetsplikt for det han i forbindelse med arbeidet får vite om bankens eller andres forretningsmessige forhold eller om noens personlige forhold. Departementet legger i likhet med det som gjelder Kredittilsynets taushetsplikt, til grunn at BCCI-direktivet ikke nødvendiggjør endringer i sentralbankloven. Det vises til den adgang til utveksling av opplysninger som følger av forvaltningsloven § 13 b, samt den nylig vedtatte endring i valutareguleringslovens taushetspliktsbestemmelse, jf. Innst.O.nr.50 (1995-1996) (tiltak mot hvitvasking av penger). Det vises dessuten til at Norges Banks taushetsplikt etter sentralbankloven ikke gjelder overfor Kredittilsynet.

       Når det gjelder de konkrete unntak fra taushetsplikten som fremgår av direktivet, er enkelte av disse lite aktuelle som følge av det norske tilsynssystemet. Dette gjelder bl.a. adgangen til å utveksle opplysninger med myndigheter med ansvar for å føre tilsyn med personer som skal foreta lovfestet revisjon i foretakene og med myndigheter med ansvar for å føre tilsyn med organer som medvirker ved avvikling av foretakene. Ettersom Kredittilsynet fører tilsyn med både finansinstitusjonene, revisorer og finansinstitusjoner under avvikling, herunder avviklingsstyret, vil disse unntakene ha liten praktisk betydning. Departementet antar for øvrig i likhet med Kredittilsynet at skifteretten ikke vil være å anse som uvedkommende i relasjon til taushetsplikten.

       Departementet legger til grunn at de av direktivets unntak som er praktiske i forhold til Kredittilsynets taushetsplikt, er adgangen til å utveksle opplysninger med sentralbanken og oppgjørssentraler. Det følger allerede av kredittilsynsloven § 7 at taushetsplikten ikke gjelder overfor Norges Bank. Departementet foreslår en tilsvarende bestemmelse i forhold til Verdipapirsentralen, oppgjørssentral som nevnt i verdipapirhandelloven §§ 2-3 eller 4-8 og børs med tillatelse etter børsloven § 1-2, for så vidt gjelder forhold som er nødvendige for utførelsen av disse institusjoners lovbestemte oppgaver. Det legges til grunn at den foreslåtte formulering er i samsvar med direktivets krav til at det skal anses nødvendig å utveksle opplysningene for å sikre at oppgjørssentraler virker tilfredsstillende i forbindelse med en markedsdeltakers mislighold eller potensielle mislighold. Departementet foreslår for øvrig en presisering av at unntaket fra taushetsplikten også omfatter taushetsplikt etter forvaltningsloven.

       Departementet foreslår at nærmere regler om Kredittilsynets utveksling av opplysninger med andre myndigheter eller organer kan fastsettes i forskrift. Det forutsettes at forskrift utarbeides i samsvar med BCCI-direktivet. Dette medfører at det bl.a. bør fastsettes regler om videre formidling av opplysninger som kommer fra en annen EØS-stat. Det vises for øvrig til at en forskrift vil kunne omfatte nærmere praktiske regler og vilkår for utveksling av opplysninger både i forhold til organer som er uttrykkelig nevnt i loven som organer taushetsplikten ikke gjelder overfor som følge av en tolkning av gjeldende taushetspliktsbestemmelser.

4.2 Komiteens merknader

       Komiteen viser til at BCCI-direktivets bestemmelser kom til som et resultat av mange småinvestorers dyrkjøpte erfaringer i forbindelse med at et stort, internasjonalt og meget uoversiktlig finanskonsern brøt sammen. Departementets forslag til unntak fra myndighetenes taushetsplikt, særlig overfor andre lands myndigheter, er basert på sentrale bestemmelser i BCCI-direktivet i så henseende. Ønsket om å bekjempe internasjonal økonomisk kriminalitet og hensynet til mindre innskytere må overordnes fortrolighetssforpliktelsene hvis det skal være mulig å forhindre flere BCCI-skandaler. Komiteen vil derfor støtte departementets forslag til unntak fra taushetsplikten for å muliggjøre utveksling av opplysninger.