Hovedtrekk i proposisjonen
Proposisjonen inneholder forslag til lov om avtaler med forbruker om oppføring av ny bolig, med boligoppføringsloven som lovens korttittel.
Proposisjonen bygger på Forbrukerentrepriseutvalgets redegjørelse NOU 1992:9 Forbrukerentrepriselov og NOU 1993:20 Kjøp av ny bolig.
Formålet med lovforslaget er å klargjøre rettsforholdene og styrke forbrukerens stilling på et område som til nå ikke har vært lovregulert. Lovforslaget er en videreføring av det arbeidet for å styrke forbrukervernet som tidligere er gjort gjennom nyere lover f.eks. kjøpsloven (løsørekjøp), håndverkertjenesteloven og loven om avhending av fast eiendom.
Lovforslagets kap. I regulerer lovens virkeområde m.m. Loven skal ifølge forslaget gjelde for avtaler mellom en yrkesutøver (entreprenøren) og en forbruker om oppføring av ny eierbolig. Det omfatter for det første avtaler om oppføring av bygning til boligformål på forbrukerens grunn. Alt arbeid som blir utført som et ledd i en slik oppføring skal være inkludert, uten hensyn til arbeidets omfang. Loven regulerer også avtaler om rett til fast eiendom med bolig dersom arbeidet med boligen som entreprenøren står for, ikke er fullført når avtalen inngås. Slike avtaler gjelder til dels salg av fast eiendom, tomten, og til dels arbeidet med oppføring av boligen.
Loven skal etter forslaget være ufravikelig på den måten at det ikke kan avtales eller gjøres gjeldende vilkår som er dårligere for forbrukeren enn det som følger av loven.
Lovforslagets kap. II inneholder bestemmelser om ytelsene fra entreprenøren. Entreprenøren skal generelt utføre arbeidet på faglig godt vis og ellers ivareta forbrukerens interesser og hensynet til miljøet. Entreprenøren skal rådføre seg med og rettlede forbrukeren så langt forholdene gir grunn til det. Kapitlet gir dessuten regler om at forbrukeren kan kreve endringer og tilleggsarbeid, og om tiden for utføring av entreprenørens arbeid. Kapitlet inneholder også regler om gjennomføring av overtakelsesforretningen og om virkningene av overtakelsen.
Begrepet entreprenør er i forslaget gitt en svært vid betydning: det kan være håndverkere som f.eks. rørleggere og/eller de som forestår salget av den uferdige boligen.
Lovforslagets kap. III har bestemmelser om forbrukerens krav dersom entreprenørens ytelser er forsinket. Forbrukeren kan for det første kreve dagmulkt for hver dag forsinkelsen varer. Det gis regler bl.a. om laveste dagmulktsats og om forholdet mellom dagmulkten og kravet om erstatning. Dersom forsinkelsen innebærer et vesentlig avtalebrudd, kan forbrukeren dessuten heve avtalen og kreve erstatning for økonomiske tap.
Lovforslagets kap. IV inneholder bestemmelser om forbrukerens krav når det foreligger mangler ved entreprenørens ytelser. Mangler foreligger dersom resultatet ikke er i samsvar med de kravene som følger av avtalen og/eller loven. Manglende eller uriktige opplysninger fra entreprenøren kan også gi grunnlag for mangelskrav. Foreligger det en mangel, kan forbrukeren på nærmere vilkår holde igjen vederlaget, kreve mangelen rettet, kreve prisavslag, heve avtalen og dessuten kreve erstatning for økonomisk tap. For å gjøre mangelskrav gjeldende, må forbrukeren gi melding til entreprenøren innen rimelig tid etter at mangelen ble oppdaget eller burde ha blitt oppdaget og senest innen ti år etter overtakingen. Kapitlet inneholder også bestemmelser om forbrukerens rett til å gjøre krav gjeldende mot tidligere avtaleparter.
Lovforslagets kap. V gjelder ytelser og/eller medvirkning fra forbrukerens side. Forbrukeren har i første rekke plikt til å betale rett vederlag til avtalt tid. Kapitlet inneholder bestemmelser om fastsetting av vederlaget og om tiden for betaling. Kapitlet har også regler om forbrukerens medvirkning, f.eks. når forbrukeren etter avtalen skal skaffe materialer.
Lovforslagets kap. VI gjelder forbrukerens rett til å avbestille tjenesten fra entreprenøren. Utgangspunktet er at forbrukeren har rett til å avbestille mot å betale vederlag for det arbeidet som er utført og ellers betale erstatning slik at entreprenøren blir holdt skadesløs. Departementet legger fram forslag om at det skal være mulighet til å avtale et avbestillingsgebyr som skal komme i stedet for erstatning etter bestemmelsene i loven.
Lovforslagets kap. VII regulerer virkningene av at forbrukeren ikke betaler eller ikke medvirker til de tider entreprenøren krever. Ut fra omstendighetene kan entreprenøren stanse arbeidet og kreve tilleggsvederlag, heve avtalen og kreve erstatning og dessuten kreve rente og erstatning for rentetap.
Lovforslagets kap. VIII gir hver av partene en rett til å frasi seg avtalen på grunn av langvarig avbrudd som ikke kommer av mislighold fra noen av partene. Slike avbrudd vil som utgangspunkt gi rett til å kreve tilleggsfrist og vil således f.eks. ikke gi grunnlag for krav om heving. Dersom et avbrudd varer så lenge at forutsetningene for avtalen blir vesentlig endret, bør partene likevel ha mulighet til å si seg løst fra avtalen.
Lovforslagets kap. IX inneholder avgrensede reg-ler om erstatningsansvar for konsulent. Slike konsulentavtaler er ikke omfattet av de andre kapitlene i lovutkastet. Kap. IX innebærer at konsulenten ikke kan fraskrive seg erstatningsansvar etter allmenne regler og at det gjelder reklamasjonsfrister for forbrukerens krav som avtalen ikke kan fravike.
Lovforslagets kap. X gjelder tvisteløsning. Etter lovutkastet er det ikke mulighet til på forhånd å avtale at tvister skal løses ved voldgift. Utkastet åpner for at det etter avtale mellom Forbrukerrådet og bransjeorganisasjoner kan opprettes nemnder for tvisteløsning.
Lovforslagets kap. XI gjelder endringer i andre lover og ikrafttredelse av loven. I avhendingsloven foreslås tatt inn en presisering om at avhendingsloven ikke skal gjelde for avtaler som er omfattet av loven her. Det foreslås også at det ved salg av nyoppførte eierboliger som har vært brukt som bolig i mindre enn et år skal være reklamasjonsfrist på 10 år for mangler dersom selgeren ikke er forbruker. Det foreslås videre å gi forbrukeren rett til å gjøre krav gjeldende mot bakre ledd dersom han har kjøpt nyoppført bolig og ikke bodd der mer enn ett år og selgeren ikke var forbruker.
Under pkt. 2 i proposisjonen, sidene 7-13 redegjøres det for gjeldende rett, forbrukerentrepriseutvalgets arbeid og mandat, hvem som har hatt NOU 1993:2 . Kjøp av ny bolig på høring, generelt om standardkontrakter og kort om utviklingen i andre nordiske land.