Komiteen viser til at pensjonstrygden for sjømenn ble opprettet i 1948, etter utligningsprinsippet, som vil si at løpende avgiftsinntekter skal dekke løpende pensjonsutgifter. Sett under ett har rederiene siden trygden ble etablert dekket noe over 3/5 av avgiftene, mens sjøfolkene har dekket nær 2/5 av avgiftene. Staten er medansvarlig for finansieringen ved at trygden fra 1963 er garantert av staten.
Komiteen viser til sin behandling av saken i Innst.O.nr.5 (1996-1997). Utgangspunktet for komiteens behandling var et ønske om å bedre økonomien i pensjonstrygden for sjømenn. Komiteen peker på at strukturendringer i skipsfarten har ført til at økonomien i pensjonstrygden for sjømenn (PTS), etter hvert er kommet i ubalanse fordi det gjennom lang tid er blitt et lavere antall aktive sjømenn som gjennom avgifter skal finansiere et langt høyere antall pensjonister. I tillegg har det vært redusert avkastning av trygdens fond på grunn av rentenedgangen.
Komiteen viser til vedtak i Stortinget 15. november 1996:
|
« Stortinget ber Regjeringen fremme forslag til lovendring som sikrer automatisk G-regulering av sjømannspensjonene slik at dette kan tre i kraft fra 1. mai 1997. » |
Komiteen mener at en automatisk G-regulering fjerner den usikkerhet som har vært knyttet til ordningen grunnet den tidligere kompliserte behandlingsmåte og at endringen innebærer en likestilling av sjømannspensjonsordningen med andre pensjonsordninger.
Komiteen viser til de endringer som er gjort i lov av 28. mai 1993 nr. 53, med virkning fra 1. januar 1994, for å forbedre pensjonstrygden for fiskere. Tiltakene synes å ha virket som forutsatt. Komiteen støtter innfrielsen av Fiskarlagets ønske om at innkrevingen av medlemspremien skal deles opp i to terminer. Reaksjonsbestemmelsen ved manglende betaling av medlemsavgiften bør som foreslått bli tilpasset dette.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, påpeker at en automatisk G-regulering fører til en svekkelse av trygdens reguleringsfond så lenge de statlige garantier ikke dekker trygdens økonomiske ubalanse som skyldes flere utbetalinger enn innbetalinger. Flertallet viser i denne forbindelse til uttalelse fra Pensjonstrygden for sjømenn i brev av 23. desember 1996 hvor Pensjonstrygdens styre ber om at det midlertidige statstilskuddet blir økt til 150 mill. kroner pr. år. Styret uttaler at det er behov for en resultatforbedring på 100-200 mill. kroner pr. år over en 10-års periode for å få balanse i økonomien. Pensjonskassen har de siste årene gått med et underskudd på vel 100 mill. kroner pr. år med de pensjonssatser som har vært gjeldende. Underskuddet forventes å øke i årene fremover bl.a. som følge av synkende rentenivå. Flertallet viser videre til at organisasjonene uttrykker bekymring for pensjonskassens økonomi. Flertallet er enig i at departementets forslag om en økning av de statlige tilskudd på 43,75 mill. kroner for 1997 og 1998 ikke er tilstrekkelig for å sikre økonomien i pensjonskassen.
For å bringe balanse i økonomien raskere og for å gjøre overgangen til eventuelle nye modeller/ordninger enklere, fremmer flertallet følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om bevilgninger på 100-200 mill. kroner pr. år, for å bringe balanse i pensjonstrygden for sjømenn i løpet av en 10-års periode. »
Flertallet viser til vedtak i Stortinget 15. november 1996:
|
« Stortinget ber Regjeringen nedsette et utvalg der ansattes organisasjoner og arbeidsgiverorganisasjoner er representert for å foreta en nærmere utredning og fornyet vurdering av sjømannspensjonene både når det gjelder fortsatt offentlig pensjonsordning, en eventuell privat tjenestepensjonsordning eller en eventuell AFP-lignende ordning. En overgang til forsikringsmessig beregning av pensjonen må også vurderes. » |
Flertallet merker seg at utvalget vil bli nedsatt våren 1997. Flertallet anser dette utvalget som viktig for å belyse alternative løsninger for å sikre fremtidige pensjoner for norske sjøfolk. Det understrekes at utvalget har mandat til å vurdere alle sider ved pensjonstrygden. Automatisk G-regulering må også bli vurdert i en slik helhetlig sammenheng. Flertallet forutsetter en bred gjennomgang i Stortinget når utvalgets anbefalinger foreligger.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til behandling av endringer i lov om pensjonstrygd for sjømenn i Innst.O.nr.5 (1996-1997) hvor hensikten med Ot.prp. nr. 59 (1995-1996) var å bedre økonomien i sjømannspensjonen ved å foreta innstramminger. Flertallet i komiteen støttet ikke disse innstramminger, men konkluderte i stedet med å foreslå å nedsette et utvalg som skulle utrede alternativer til dagens sjømannspensjonsordning. Disse medlemmer viser til at dette nå følges opp av departementet.
Disse medlemmer vil peke på at, som det er opplyst i proposisjonens punkt 2.2.1, har Stortinget regulert de ordinære sjømannspensjonene og krigsfartstillegget i takt med grunnbeløpet i Folketrygden siden 1995. En lovfestet automatisk G-regulering fører dermed ikke til merutgifter i forhold til praksis som er etablert gjennom mer enn 20 år.
Disse medlemmer peker på at forslaget om å øke det midlertidige statstilskuddet med 43,75 mill. kroner for 1997 er en lovteknisk oppfølging av vedtatte budsjett for 1997. Disse medlemmer viser videre til at det foreslås samme beløp for 1998, mens sjømannspensjonen er under utredning.
Disse medlemmer peker på at det økte tilskuddet vil dekke pensjonstrygdens utgifter til G-regulering av sjømannspensjonen for flere år fremover. Det vises til proposisjonens punkt 2.2.4 der det fremgår at netto utgiftsøkning pr. år ved siste pensjonsregulering ble anslått til 14 mill. koner når det tas hensyn til automatisk økning av arbeidsgiveravgiften. Forslaget tar således ikke sikte på å gi balanse mellom inntekter og utgifter, men å redusere underskuddet.
Disse medlemmer viser til at etter sjømannspensjonstrygdloven § 32 nr. 2 skal årlige underskudd dekkes av reguleringsfondet. Statsgarantien i lovens § 26 trer i kraft først når reguleringsfondet er oppbrukt.
Disse medlemmer støtter Regjeringens forslag om at det gis et midlertidig statstilskudd på 43,75 mill. kroner i 1998, og dermed forslaget i lovutkastet, sjømannspensjonstrygdloven § 33 nr. 4. Dette for å dekke opp noe av underskuddet i Pensjonstrygden for sjømenn for 1998, og spesielt for å dekke utgiftene ved automatisk G-regulering noen år fremover.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
« I lov av 3. desember 1948 nr. 7 om pensjonstrygd for sjømenn skal § 33 nytt nr. 4 lyde:
I årene 1997 og 1998 yter staten et tilskott på 43,75 mill. kroner til trygden. »
2.1 Pensjonstrygden for fiskere
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, viser til at pensjonstrygden for fiskere er en pliktig pensjonsordning som nødvendigvis må ha en reaksjonsbestemmelse for å få inndrevet skyldig premie som ikke blir betalt. Flertallet peker på at ordningen med å knytte manglende medlemspremie til retten til å stå på blad B i fiskermanntallet ble innført ved lov av 28. mai 1993 nr. 53 som trådte i kraft 1. januar 1994. Flertallet viser til at hensikten med reaksjonsbetemmelsene er nettopp at strykning fra blad B skal medføre at man mister retten til andre fordeler som følger av å være manntallsført. Straks premien er betalt tas en opp i manntallet igjen.
Flertallet viser til at reaksjonsbestemmelsene ble nøye vurdert da de ble innført fra 1994. Det var bred enighet om å sikre innbetaling av pliktig medlemspremie ved å knytte retten til å være registrert på blad B i fiskermanntallet til at medlemspremien betales.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til § 1 annet ledd, og vil understreke det uheldige i å koble manglende innbetaling av premien for pensjonstrygden for fiskere opp mot retten til å stå i manntallet. Dette kan føre til at mislighold av ei ordning også rammer de krav en fisker har på andre ordninger som det er betalt lovpålagt avgift for gjennom produktavgift.
Disse medlemmer vil derfor be om at Regjeringa legger frem forslag til ny § 1 annet ledd, som tar hensyn til dette forhold.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
« Stortinget henstiller til regjeringen å legge fram forslag til ny § 1 annet ledd slik at manglende innbetaling av premien for pensjonstrygd for fiskere ikke rammer de krav en fisker har på andre ordninger som det er betalt lovpålagt avgift for. »
Komiteen har ingen merknader til departementets forslag til endringer i samordningsloven.