I henhold til tidligere retningslinjer kunne det bl.a. være
aktuelt å begrense konkurransen knyttet til enkelte anskaffelser
når dette må anses å være av
særlig betydning for opprettholdelsen av stabil sysselsetting, distriktsutbygging
eller for utviklingen av konkurransedyktig norsk industri.
Gjennomføringen av EØS-avtalen medførte
at mulighetene for å begrense konkurransen ble sterkt innsnevret.
Departementet foreslår at regelverkets formål
inntas som § 1 i loven, nemlig å skape
mest mulig effektive anskaffelser.
Departementet anser det som viktig at likebehandling bl.a. fremgår
av formålsbestemmelsen, noe som innebærer at alle
potensielle leverandører skal behandles likt.
Departementet foreslår at det i loven inntas en bestemmelse
om grunnleggende prinsipper for offentlige anskaffelser. Det vises
her til § 5 i lovframlegget. Lovparagrafen angir
enkelte grunnleggende krav som oppdragsgiver må oppfylle
ved gjennomføringen av de ulike anskaffelsesprosedyrene,
og som de mer detaljerte prosedyrereglene i forskriften er tuftet
på.
Komiteen har merka seg framlegget om å ta inn
ein føremålsparagraf i lova, og ser positivt på dette sjølv
om det går fram av anna lovverk. Komiteen vil
likevel understreka at hovudføremålet om å basera offentlege
innkjøp på «forretningsmessighet og likebehandling» ikkje
står i motsetnad til at det kan knyttast ikkje-innkjøpsfaglege
vilkår til innkjøp. Regjeringa har gjort framlegg
om krav og skatteattest og HMS-attest.
Komiteen meiner det er gode argument for å knyta
fleire samfunnstenlege vilkår til offentlege innkjøp
enn dei som er fremja i proposisjonen, jf. under.
Komiteen har merka seg framlegget om å få lovfesta
grunnleggjande krav til innkjøpsprosessen som dei meir
detaljerte forskriftene skal tuftast på. Komiteen sluttar
seg til dette.