4.1 Sammendrag

I henhold til tidligere retningslinjer kunne det bl.a. være aktuelt å begrense konkurransen knyttet til enkelte anskaffelser når dette må anses å være av særlig betydning for opprettholdelsen av stabil sysselsetting, distriktsutbygging eller for utviklingen av konkurransedyktig norsk industri.

Gjennomføringen av EØS-avtalen medførte at mulighetene for å begrense konkurransen ble sterkt innsnevret.

Departementet foreslår at regelverkets formål inntas som § 1 i loven, nemlig å skape mest mulig effektive anskaffelser.

Departementet anser det som viktig at likebehandling bl.a. fremgår av formålsbestemmelsen, noe som innebærer at alle potensielle leverandører skal behandles likt.

Departementet foreslår at det i loven inntas en bestemmelse om grunnleggende prinsipper for offentlige anskaffelser. Det vises her til § 5 i lovframlegget. Lovparagrafen angir enkelte grunnleggende krav som oppdragsgiver må oppfylle ved gjennomføringen av de ulike anskaffelsesprosedyrene, og som de mer detaljerte prosedyrereglene i forskriften er tuftet på.

4.2 Komiteen sine merknader

Komiteen har merka seg framlegget om å ta inn ein føremålsparagraf i lova, og ser positivt på dette sjølv om det går fram av anna lovverk. Komiteen vil likevel understreka at hovudføremålet om å basera offentlege innkjøp på «forretningsmessighet og likebehandling» ikkje står i motsetnad til at det kan knyttast ikkje-innkjøpsfaglege vilkår til innkjøp. Regjeringa har gjort framlegg om krav og skatteattest og HMS-attest.

Komiteen meiner det er gode argument for å knyta fleire samfunnstenlege vilkår til offentlege innkjøp enn dei som er fremja i proposisjonen, jf. under.

Komiteen har merka seg framlegget om å få lovfesta grunnleggjande krav til innkjøpsprosessen som dei meir detaljerte forskriftene skal tuftast på. Komiteen sluttar seg til dette.