Kapittel 3 i lovforslaget inneholder regler om leie og andre
ytelser fra leierens side.
Bestemmelsene bygger i stor grad på utvalgets forslag
til kapittel 3, men det er gjort noen endringer.
For det første omtales leiefastsettelse, samt tid og sted
for betaling av leie, regler om oppgjør gjennom bank m.m.
Dernest omtales adgangen til å avtale sikkerhet for krav
som reiser seg av avtalen. Det gjelder depositum, garanti, samt
forbud mot bortleie av lån.
Departementet foreslår at leien fastsettes til et bestemt
beløp, men at det i tillegg gis anledning til å avtale
at utgifter til strøm og brensel skal fordeles etter forbruk.
Dersom det ikke er avtalt noe om leiens størrelse, skal
den settes til «markedsleie».
Leien kan kreves betalt forskuddsvis for hver termin, men begrenset
til én måned om gangen. Leier skal alltid ha rett
til å betale leien gjennom bank. Leien anses for betalt
når den er innlevert til bank. Dersom leier er avskåret
fra å betale på grunn av kvalifiserte hindringer
som han ikke kan overvinne, utskytes forfallstidspunktet. Det foreslås
innskrenkninger i adgangen til å avtale sikkerhet for krav
som reiser seg av leieavtalen. Det kan avtales depositum og garantisikring
innenfor en ramme på seks måneders husleie, men
andre kapitalytelser kan ikke avtales. Det settes forbud mot bortleie
av bolig mot lån.
Er partene uenige om hvilken leie som skal betales, kan leieren
deponere den omtvistede delen av leien i finansinstitusjon.
Komiteen har merket seg at det er foreslått
at leien skal settes til et bestemt kronebeløp og at det
i tillegg kan avtales at leier skal betale en forholdsmessig andel
av utgifter til elektrisitet og brensel. Komiteen ser
det som viktig at leien settes til et bestemt beløp slik
at leiers utgifter i størst mulig grad er forutsigbare
og faste.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
har merket seg at det foreslås at der leieprisen ikke er
avtalt, kan leien settes til det som vanligvis oppnås på avtaletidspunktet. Flertallet er enig
med enkelte av høringsinstansene i at det kan være
uheldig å benytte ordet «markedsleie» da
det ikke er entydig hvordan denne skal fastsettes. Flertallet vil
imidlertid peke på at loven gir parter som ikke blir enige
om husleien mulighet til å kreve at en takstnemnd skal
fastsette leien.
Komiteen har videre merket seg at det foreslås endringer
i regelen om størrelsen på garantibeløp.
I gjeldende lov er det ingen begrensning på størrelsen på garantibeløpet. Komiteen støtter
forslaget i ny lov om å sette en begrensning på depositum
og garanti til sammen maksimum 6 måneders husleie.
Komiteen støtter forslaget om at utleie
av bolig mot lån avvikles. Komiteen vil
peke på at dette nesten ikke er blitt brukt i ordinære
nybygg, og bare svært sjelden ved rehabilitering. Komiteen vil
videre vise til at det oppstår ofte tvister og uklarheter ved
overdragelser av disse leierettighetene.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til merknader under kap. 12.2 og vil ikke gå inn på denne
ordningen nå. Grunnen er at det ikke er dokumentert godt
nok at ordningen ikke vil fungere som en «kø-ordner» for
de som trenger tilpasset bolig.
Komiteen har merket seg at bestående
obligasjonsboliger ikke skal berøres av denne loven og
at kapittel 9 i någjeldende husleielov videreføres
for disse boligene.
Komiteen vil vise til at i gjeldende rett er det opp
til partene å bestemme om depositumet skal være rentebærende
eller ei. Komiteen støtter forslaget i ny
lov om at depositumet skal være rentebærende. Komiteen vil
understreke at depositumet er penger som tilhører leieren
og disse bør plasseres økonomisk forsvarlig.
Komiteen har merket seg at det foreslås
endringer i regelen om at utleier kan kreve utbetaling i depositum
uten tvangsgrunnlag eller leiers medvirkning.
Komiteen fremmer etter samråd med departementet
forslag om at ordet «kan» i lovforslagets § 3-5 fjerde
ledd andre punktum endres til «skal». Dette innebærer
at banken skal utbetale depositumet til leietakeren ved utløpet
av søksmålsfristen dersom søksmål
ikke er reist. Dette er innarbeidet i de ulike lovforslagene.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre og Senterpartiet,
går inn for at ved ubetalt husleie kan eieren uten skriftlig
samtykke få utbetalt penger fra depositumet.
Flertallet vil vise til sine generelle merknader om
den spesielle struktur på utleiersiden som leiemarkedet
i Norge har. Flertallet vil understreke at frykten
for å bli stående i lengre tid med økonomiske forpliktelser
gjennom lån etc. og en leietaker som har sluttet å betale
leie vil være en av de viktigste usikkerhetsfaktorene for
mange utleiere.
Flertallet er derfor ikke enig i departementets forslag
til endring av behandling av depositum. Ordningen med depositum
er nettopp en ordning som sikrer et garantibeløp for leier
for å dempe den usikkerhet en utleier kan ha.
Flertallet vil understreke at det kan ta lang
tid før en sak blir behandlet i rettsinstanser og at mange utleiere
kan komme opp i økonomiske problemer. Videre er det ingen
vanskeligheter knyttet til å lage et system som utleier
og leier er enig om for innbetalingsrutiner av husleie som medfører
at det er enkelt å kontrollere om husleien er betalt eller
ikke.
Flertallet har forståelse for innvendingen
fra Den norske Bankforening, som sier at det er vanskelig for banken å vurdere
refusjonskrav for utleiers utgifter til rengjøring og rydding.
Disse spørsmålene vil på lik linje med
spørsmål om skader etc. kunne være grunnlag
for rettsbehandling, mens det bør være mulig å få dekket
husleiekrav uten å gå til sak.
Flertallet foreslår:
Ǥ 3-5 fjerde og femte ledd skal lyde:
Etter leieforholdets opphør kan finansinstitusjonen
med frigjørende virkning utbetale skyldig leie fra kontoen
dersom:
Hver av partene kan kreve utbetaling av det deponerte beløpet
i samsvar med den annen parts skriftlige samtykke, rettskraftig
dom eller annen avgjørelse som har virkning som rettskraftig
dom. Krever leieren utbetaling av depositum ut over opptjente renter,
skal banken varsle utleieren skriftlig om kravet og opplyse om at
beløpet vil bli utbetalt til leieren hvis utleieren ikke
innen en måned etter at varselet ble mottatt, fremmer krav
etter bestemmelsene i fjerde ledd eller dokumenterer å ha
reist søksmål. Mottar ikke banken slikt krav eller
dokumentasjon innen fristen, og leieren ikke har trukket kravet
tilbake, skal banken utbetale beløpet til leieren med frigjørende
virkning for banken.»
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti er
enig i at det er uheldig å gi utleier rett til direkte
dekning uten leieres medvirkning. Dette medlem støtter
forslaget om at både eier og leier må gi sitt
samtykke til utbetaling fra depositum.
Dette medlem fremmer følgende forslag:
Ǥ 3-5 fjerde ledd skal lyde:
Hver av partene kan kreve utbetaling av det deponerte beløpet
i samsvar med den annen parts skriftlige samtykke, rettskraftig
dom eller annen avgjørelse som har virkning som rettskraftig
dom. Krever leieren utbetaling av depositum ut over opptjente renter,
skal banken varsle utleieren skriftlig om kravet og opplyse om at
beløpet vil bli utbetalt til leieren hvis utleieren ikke
innen en måned etter at varselet ble mottatt, dokumenterer å ha
reist søksmål. Mottar ikke banken slik dokumentasjon
innen fristen, og leieren ikke har trukket kravet tilbake, skal
banken utbetale beløpet til leieren med frigjørende
virkning for banken.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det bør være full avtalefrihet for fastsettelse
av leiebeløp ved utleieforhold. Husleiens størrelse
og art er derfor et forhold som bør bestemmes av partene
selv gjennom avtale. Det offentliges inngripen i det private marked
skal være begrenset til å stimulere den frie konkurranse
samt strengt kontrollere at uheldig kartell- eller monopolvirksomhet ikke
oppstår. Rent prinsipielt bør det ikke innføres lov-
eller regelverk med det formål å regulere bort eller
vesentlig å svekke markedselementenes betydning på etterspørsel-
eller tilbudsiden.
Disse medlemmer vil peke på at utrykket markedsleie
således er det mest korrekte begrepet å benytte
i leieforhold.
Disse medlemmer er av den mening at offentlig
innblanding i utleieforhold som er omtalt i loven, herunder leiens
størrelse, i seg selv er en kilde til å skape
konflikter mellom leier og utleier. Det er derfor viktig å begrense
at utleieforhold underlegges offentlige bestemmelser og kontroll
som kan skape enda større problemer enn de som eventuelt
kan oppstå i et fritt marked.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
Ǥ 3-1 andre ledd skal lyde:
Leiens størrelse fastsettes som det beløp partene selv
blir enige om skal gjelde.
Lovforslagets § 3-1 andre ledd blir tredje
ledd.»
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil
peke på lovutkastets § 3-7 om forbud
mot andre ytelser ved leie av bolig må forstås slik
at utleier ikke kan kreve dekning for ulike gebyrer og andre tilleggsytelser
over husleien. Lovbestemmelsen, slik den er utformet i forslaget,
er tilsvarende den en finner i dagens husleielov § 11
sjette ledd. Til tross for dette er det erfaring for at utleier
krever slike gebyrer. Dette medlem finner det derfor
riktig å presisere at tilleggsytelser ikke er tillatt.