Forslagene innebærer endringer eller presiseringer i
bestemmelser som har vist seg ikke å fungere helt etter
hensikten eller som ikke er tilstrekkelig presise. Gjennomgangen
av reglene om parlamentarisk styreform innebærer en klargjøring
av de rettslige rammene for forholdet mellom kommunestyret eller
fylkestinget og rådet.
Forslagene medfører ikke pålegg overfor kommunalforvaltningen
om nye oppgaver.
Departementet kan ikke se at det er knyttet spesielle økonomiske
eller administrative konsekvenser til lovendringsforslagene. Det
er grunn til å tro at de nye reglene vil føre
til forbedringer som vil lette praktiseringen av loven.
Forslaget om at arbeidstakere gis rett til permisjon fra sitt
arbeid i 4 år for å utføre heltids eller
deltids kommunalt/fylkeskommunalt verv, vil etter det departementet
kan se ikke medføre økonomiske konsekvenser for
offentlige eller private arbeidsgivere, siden dette dreier seg om
ulønnet permisjon. Utvidet rett til permisjon vil innebære
et visst administrativt merarbeid for arbeidsgivere i forbindelse
med ansettelse av vikar, men omkostningene ved dette må antas å bli
små da det vil være relativt få folkevalgte
som arbeider hel- eller deltid i sine verv.
Forslagene innebærer heller ikke nevneverdige konsekvenser
for arbeids- og ansvarsområdet til statlige organer. De
vil imidlertid føre til at loven blir enklere å praktisere
ved at tolkningstvil reduseres. På sikt vil dette bety
færre muntlige og skriftlige henvendelser til departementet
og fylkesmennene. Dette vil igjen bety at den del av de ressursene
statlige myndigheter i dag må bruke til å besvare
slike henvendelser, kan settes inn på å løse
andre oppgaver.
Lovforslagene antas ikke å innebære negative konsekvenser
for innbyggerne.
Komiteen tar dette til etterretning.