Det er ikkje ein føresetnad for lovforslaget i seg sjølv
at det vert gjort administrative endringar.
Både Justisdepartementet si lovavdeling, Utanriksdepartementet
si rettsavdeling og regjeringsadvokaten vil trulig kunne bistå andre
statsetatar med utgreiingar. Det er teke til orde for at det bør
opprettast eit einskapeleg kontrollsystem for alle nye forslag til lover,
føresegner o.l. for å sikre at desse så langt
som mogleg samsvarar med menneskerettane.
Departementet vil ikkje gå inn for å utpeike
eit slikt ekspertpanel, mellom anna fordi tida ofte er knapp og
premissane lagt på dette stadiet i lovførebuingsprosessen.
Derimot bør lovforslag der menneskerettar kan ha relevans,
på høyringsstadiet - og eventuelt seinare dersom
det er skjedd omfattande endringar, leggjast fram for minst éin
høyringsinstans som har kunnskap om og interesse for menneskerettsspørsmål. Dessutan
bør Justisdepartementet si lovavdeling og Utanriksdepartementet
ha eit særleg ansvar i høyringsrunden for å undersøkje
at tilhøvet til konvensjonane er tilstrekkeleg utgreidd.
Utvalet vurderte, men gjekk ikkje inn for at det i kvart departement
burde utpeikast ein person med særleg ansvar for departementet
si menneskerettsoppfølging. Departementet deler denne oppfatninga,
men vil ikkje sjå bort frå at det kan vere praktisk
i nokre departement å ha ein slik menneskerettskoordinator.
Menneskerettighetslovutvalget foreslo at det skulle fastsetjast
i instruks frå Regjeringa at statlege styresmakter skal
ha plikt til å vurdere i kva grad menneskerettane vert
fremma i samband med sitt budsjettarbeid. Departementet går
ikkje inn for å instruksfeste ei slik plikt.
Som eit ledd i arbeidet med å styrke menneskerettane
si stilling i norsk rett, er det vedtatt å overføre
det administrative hovedansvaret for individklagesaker for Den
europeiske menneskerettskommisjon og -domstol og for FNs menneskerettskomité til
Justisdepartementet. Medlemsstatane skal i slike klagesaker vere
representerte overfor menneskerettsorgana ved ein agent. Regjeringsadvokaten
er oppnemnd til Noregs faste agent.
Statsklagesaker skal oversendast Utanriksdepartementet. Noreg
sitt standpunkt til statsklagesaker vil bli handsama i regjeringa.
Regjeringa vil fremje ein handlingsplan om gjennomføring
av menneskerettar. Ein må gjere rekning med at desse tiltaka
vil føre til auka fokusering på menneskerettar
i tida framover. Dette kan på sikt gjere det nødvendig
med ei viss auke i bemanninga i forvaltninga.
Dersom saksutviklinga elles ikkje endrar seg vesentleg, vil regjeringsadvokaten
i næraste framtid kunne håndtere den auka saksmengden
med dagens ressursar.
Menneskerettighetslovutvalet meiner det er usikkert om det som
følgje av inkorporeringsloven vil bli fleire søksmål,
medan Regjeringsadvokaten meiner at ei slik auke er realistisk.
Departementet ser ikkje bort frå at det kan skje ei auke,
men det er liten grunn til å tru at det vil vere tale om
ei auke av eit slikt omfang at det er behov for å tilføre
domstolane nye stillingar.
Utvalet føreslår at det i samband med reformen vert
sett av midlar som kan nyttast til å styrke menneskerettane
i norsk rett.
Departementet viser til at lovforslaget isolert sett neppe får
nemneverdige økonomiske konsekvensar. Departementet har
i samband med lovforslaget løyvd midlar til ein samla publikasjon
av samandrag av dommar frå Den europeiske menneskerettsdomstolen. Elles
vil denne type spørsmål bli vurdert i samband med
den ordinære budsjetthandsaminga.
Komiteen vil igjen understreke kor
viktig det er med kompetanseoppbyggjing i samband med inkorporeringa
av menneskerettane i norsk lovgjeving og at midlar må stillast
til rådvelde.