Fiskeridepartementet legger i proposisjonen frem forslag om endring
av § 5a i lov av 3. juni 1983 nr. 40 om
saltvannsfiske m.v.
Når det er fastsatt en totalkvote vil denne kunne fordeles
på hvert enkelt fartøy som deltar i det aktuelle fisket.
Hovedprinsippene for denne fordelingen finnes i saltvannsfiskeloven § 5.
Kvote skal kun tildeles fartøy som faktisk skal delta i
fisket.
Saltvannsfiskeloven § 5a gir i dag hjemmel
for å fordele de gruppekvotene som blir tildelt trål-
og ringnotflåten på en måte som avviker
fra den ordinære ordningen for fastsettelse av fartøykvoter.
§ 5a lyder:
«Som et ledd i en tilpasning av den konsesjonsbelagte
trål- og ringnotflåten til ressurssituasjonen,
kan totalkvoten for vedkommende gruppe deles i et antall like kvoter
(enhetskvoter), som kan være større enn antall
deltagende fartøy i vedkommende fartøygruppe. …»
Hjemmelen foreslås i proposisjonen utvidet slik at den
omfatter den konsesjonsbelagte trål- og ringnotflåte
og fartøy over 28 meter største lengde som fisker med
konvensjonelle redskap med adgangsbegrensning.
Begrunnelsen for forslaget er at enhetskvoteordninger har blitt
et innarbeidet virkemiddel i arbeidet med å tilpasse den
havgående flåten til ressursgrunnlaget.
Med hjemmel i saltvannsfiskeloven § 5a er det
utferdiget forskrifter om enhetskvoteordning for grønlandsreketrålflåten,
torsketrålerflåten og ringnotflåten.
Med enhetskvoteordning deles årskvoten i et antall kvoter
ut fra det antall fartøy som ble tildelt kvote året
før ordningen iverksettes. Med utgangspunkt i disse beregningene
kan det for et fartøy tildeles flere enhetskvoter. Dette
forutsetter at fartøy trekkes ut av fiske. Formålet
med ordningen er således å styrke driftsgrunnlaget
for deltagende fartøy. Departementet kan nekte å tildele
enhetskvote når det vil være i strid med fiskeripolitiske
målsetninger.
Fiskeridepartementet innførte enhetskvoteordning for
torsketrålerflåten første gang i 1984.
Enhetskvote kan tildeles i 13 år, senest for år 2011.
For å hindre fiskeripolitiske uønskede effekter, deles
flåten i enhetskvotesammenheng i tre grupper, noe som innebærer
at enhetskvote må tildeles innenfor gruppen. For å unngå at
enhetskvoteordningen lager uønskede kvotekonsentrasjoner
kan det samlet ikke tildeles mer enn 9 enhetskvoter for samme søker. For å hindre
for store forskjeller i kvotegrunnlag mellom de deltagende fartøy,
er det dessuten satt et tak for samlet kvote.
Enhetskvoteordning for ringnotflåten er innført fra
1996 for å tilpasse ringnotflåten til ressursgrunnlaget.
Enhetskvote, for fartøy som trekkes permanent ut av
fiske, kan tildeles for 13 år, senest for år 2011.
Som for torsketrål er det lagt til rette for at hele flåten
kan benytte ordningen, både den som eier flere fartøy
og samarbeidende rederier. Som forutsatt i Innst. O. nr. 103 (1992-93)
s. 4, skal en viss prosent av enhetskvoten gå tilbake til
gruppekvoten for refordeling.
En enhetskvoteordning for grønlandsreketrålflåten
har vært i kraft siden 1994. Enhetskvote for fartøy som
trekkes permanent ut av fiske, kan tildeles i 10 år, men
ikke etter år 2008. Kvotekonsentrasjon hindres ved at ingen
fartøy kan tildeles mer enn 10 pst. av totalkvoten.
Fiskeridepartementet sendte ved brev av 24. september 1998 ut
høringsbrev til en rekke institusjoner og organisasjoner.
Departementet viser til at et flertall av høringsinstansene
slutter seg til eller gir et betinget samtykke til lovforslaget.
Departementet peker på at utvidelsen av virkeområdet
for saltvannsfiskeloven § 5a er begrenset til å gjelde
fartøy over 28 meter største lengde som fisker med
konvensjonelle redskap og med adgangsbegrensning. Hvilke grupper
som det vil være aktuelt å iverksette enhetskvoteordninger
for må det tas stilling til etter hvert, etter den løpende
fiskeripolitiske debatt og utviklingen innenfor fiskerinæringen.
Fiskeridepartementet finner det videre hensiktsmessig med en hjemmel
som gjør det mulig å iverksette enhetskvoteordninger
uavhengig av en ytre tidsramme.
Departementet viser til at det før det iverksettes enhetskvoteordninger
for nye flåtegrupper vil være naturlig å vurdere
ulike sider av enhetskvoteordningen i forhold til f.eks. uønskede
effekter for sysselsetting og bosetting. Et forslag om enhetskvoteordning for
nye flåtegrupper vil gjøres til gjenstand for
behandling i næringens organisasjoner.
Departementet er uenig med flere av høringsinstansene
som karakteriserer enhetskvoteordningen som omsettelige kvoter.
Fiskeridepartementet er uenig med flere av høringsinstansene
som karakteriserer enhetskvoteordningen som omsettelige kvoter.
Fiskeridepartementet legger til grunn at en enhetskvoteordning
ikke er et system hvor kvoter skal omsettes.
Departementet viser til at de gjeldende enhetskvoteordninger
har som formål å tilpasse flåten til
ressursgrunnlaget. Etter departementets oppfatning har enhetskvoteordningene
fungert etter sin hensikt i og med at flåten i dag er redusert
med 6 torsketrålere, 6 ringnotsnurpere og 2 grønlandsreketrålere.
Det vises til at enhetskvoteordningene er et tilbud til næringen slik
at det er næringen som avgjør om det er nødvendig å tilpasse
seg ressursgrunnlaget gjennom å benytte ordningen.
Noen av høringsinstansene går imot eller er
skeptisk til å utvide virkeområde til å gjelde
alle flåtegrupper hvor det er adgangsbegrensning. En enhetskvoteordning
kan etter departementets oppfatning tilpasse kapasiteten til ressursgrunnlaget
og således bl.a. sikre de deltakende fartøy et
godt driftsgrunnlag.
Det foreslås at virkeområdet for saltvannsfiskeloven § 5a
utvides slik at Fiskeridepartementet, med hjemmel i bestemmelsen,
kan iverksette enhetskvoteordninger for den konsesjonsbelagte trål-
og ringnotflåte og for fartøy over 28 meter største
lengde som fisker med konvensjonelle redskap og med adgangsbegrensning.
Videre foreslås det at hjemmelen ikke tidsbegrenses,
men at det blir adgang til å innføre enhetskvoteordninger
uten hinder av en ytre tidsramme for iverksettelse.
Regjeringen forutsetter at forslaget ikke vil føre til behov
for ekstra bemanning eller økte utgifter for øvrig.