1.1 Proposisjonens hovedinnhold

Fiskeridepartementet legger i proposisjonen frem forslag om endring av § 5a i lov av 3. juni 1983 nr. 40 om saltvannsfiske m.v.

Når det er fastsatt en totalkvote vil denne kunne fordeles på hvert enkelt fartøy som deltar i det aktuelle fisket. Hovedprinsippene for denne fordelingen finnes i saltvannsfiskeloven § 5. Kvote skal kun tildeles fartøy som faktisk skal delta i fisket.

Saltvannsfiskeloven § 5a gir i dag hjemmel for å fordele de gruppekvotene som blir tildelt trål- og ringnotflåten på en måte som avviker fra den ordinære ordningen for fastsettelse av fartøykvoter.

§ 5a lyder:

«Som et ledd i en tilpasning av den konsesjonsbelagte trål- og ringnotflåten til ressurssituasjonen, kan totalkvoten for vedkommende gruppe deles i et antall like kvoter (enhetskvoter), som kan være større enn antall deltagende fartøy i vedkommende fartøygruppe. …»

Hjemmelen foreslås i proposisjonen utvidet slik at den omfatter den konsesjonsbelagte trål- og ringnotflåte og fartøy over 28 meter største lengde som fisker med konvensjonelle redskap med adgangsbegrensning.

Begrunnelsen for forslaget er at enhetskvoteordninger har blitt et innarbeidet virkemiddel i arbeidet med å tilpasse den havgående flåten til ressursgrunnlaget.

1.2 Dagens ordninger

Med hjemmel i saltvannsfiskeloven § 5a er det utferdiget forskrifter om enhetskvoteordning for grønlandsreketrålflåten, torsketrålerflåten og ringnotflåten.

Med enhetskvoteordning deles årskvoten i et antall kvoter ut fra det antall fartøy som ble tildelt kvote året før ordningen iverksettes. Med utgangspunkt i disse beregningene kan det for et fartøy tildeles flere enhetskvoter. Dette forutsetter at fartøy trekkes ut av fiske. Formålet med ordningen er således å styrke driftsgrunnlaget for deltagende fartøy. Departementet kan nekte å tildele enhetskvote når det vil være i strid med fiskeripolitiske målsetninger.

Torsketrålerflåten

Fiskeridepartementet innførte enhetskvoteordning for torsketrålerflåten første gang i 1984.

Enhetskvote kan tildeles i 13 år, senest for år 2011. For å hindre fiskeripolitiske uønskede effekter, deles flåten i enhetskvotesammenheng i tre grupper, noe som innebærer at enhetskvote må tildeles innenfor gruppen. For å unngå at enhetskvoteordningen lager uønskede kvotekonsentrasjoner kan det samlet ikke tildeles mer enn 9 enhetskvoter for samme søker. For å hindre for store forskjeller i kvotegrunnlag mellom de deltagende fartøy, er det dessuten satt et tak for samlet kvote.

Ringnotflåten

Enhetskvoteordning for ringnotflåten er innført fra 1996 for å tilpasse ringnotflåten til ressursgrunnlaget.

Enhetskvote, for fartøy som trekkes permanent ut av fiske, kan tildeles for 13 år, senest for år 2011. Som for torsketrål er det lagt til rette for at hele flåten kan benytte ordningen, både den som eier flere fartøy og samarbeidende rederier. Som forutsatt i Innst. O. nr. 103 (1992-93) s. 4, skal en viss prosent av enhetskvoten gå tilbake til gruppekvoten for refordeling.

Grønlandsreketrålflåten

En enhetskvoteordning for grønlandsreketrålflåten har vært i kraft siden 1994. Enhetskvote for fartøy som trekkes permanent ut av fiske, kan tildeles i 10 år, men ikke etter år 2008. Kvotekonsentrasjon hindres ved at ingen fartøy kan tildeles mer enn 10 pst. av totalkvoten.

1.3 Høringsrunden

Fiskeridepartementet sendte ved brev av 24. september 1998 ut høringsbrev til en rekke institusjoner og organisasjoner.

1.4 Forslag til endringer i saltvannsfiskeloven

Departementet viser til at et flertall av høringsinstansene slutter seg til eller gir et betinget samtykke til lovforslaget.

Departementet peker på at utvidelsen av virkeområdet for saltvannsfiskeloven § 5a er begrenset til å gjelde fartøy over 28 meter største lengde som fisker med konvensjonelle redskap og med adgangsbegrensning. Hvilke grupper som det vil være aktuelt å iverksette enhetskvoteordninger for må det tas stilling til etter hvert, etter den løpende fiskeripolitiske debatt og utviklingen innenfor fiskerinæringen. Fiskeridepartementet finner det videre hensiktsmessig med en hjemmel som gjør det mulig å iverksette enhetskvoteordninger uavhengig av en ytre tidsramme.

Departementet viser til at det før det iverksettes enhetskvoteordninger for nye flåtegrupper vil være naturlig å vurdere ulike sider av enhetskvoteordningen i forhold til f.eks. uønskede effekter for sysselsetting og bosetting. Et forslag om enhetskvoteordning for nye flåtegrupper vil gjøres til gjenstand for behandling i næringens organisasjoner.

Departementet er uenig med flere av høringsinstansene som karakteriserer enhetskvoteordningen som omsettelige kvoter.

Fiskeridepartementet er uenig med flere av høringsinstansene som karakteriserer enhetskvoteordningen som omsettelige kvoter.

Fiskeridepartementet legger til grunn at en enhetskvoteordning ikke er et system hvor kvoter skal omsettes.

Departementet viser til at de gjeldende enhetskvoteordninger har som formål å tilpasse flåten til ressursgrunnlaget. Etter departementets oppfatning har enhetskvoteordningene fungert etter sin hensikt i og med at flåten i dag er redusert med 6 torsketrålere, 6 ringnotsnurpere og 2 grønlandsreketrålere. Det vises til at enhetskvoteordningene er et tilbud til næringen slik at det er næringen som avgjør om det er nødvendig å tilpasse seg ressursgrunnlaget gjennom å benytte ordningen.

Noen av høringsinstansene går imot eller er skeptisk til å utvide virkeområde til å gjelde alle flåtegrupper hvor det er adgangsbegrensning. En enhetskvoteordning kan etter departementets oppfatning tilpasse kapasiteten til ressursgrunnlaget og således bl.a. sikre de deltakende fartøy et godt driftsgrunnlag.

Det foreslås at virkeområdet for saltvannsfiskeloven § 5a utvides slik at Fiskeridepartementet, med hjemmel i bestemmelsen, kan iverksette enhetskvoteordninger for den konsesjonsbelagte trål- og ringnotflåte og for fartøy over 28 meter største lengde som fisker med konvensjonelle redskap og med adgangsbegrensning.

Videre foreslås det at hjemmelen ikke tidsbegrenses, men at det blir adgang til å innføre enhetskvoteordninger uten hinder av en ytre tidsramme for iverksettelse.

1.5 Økonomiske og administrative konsekvenser

Regjeringen forutsetter at forslaget ikke vil føre til behov for ekstra bemanning eller økte utgifter for øvrig.