Departementet viser til at undersøkelsesplikt etter verdipapirhandelloven § 2-1
annet ledd gjelder for personer som har en særlig tilknytning
til utstederforetaket («primærinnsidere»).
Disse personene er pålagt å foreta en forsvarlig
undersøkelse av om det foreligger visse typer kurssensitiv
informasjon i utstederforetaket, før de foretar handel
i instrumenter utstedt av foretaket, jf. Ot.prp. nr. 29 (1996-97)
s. 41.
Kredittilsynets forslag om en tilsvarende regel for ansatte i
finansinstitusjoner m.v., vil innebære at personer uten
tilknytning til utstederforetaket skal ha en særlig undersøkelsesplikt
om forhold i utstederforetaket. Departementet finner ikke å kunne
gå inn for en undersøkelsesplikt som foreslått.
Komiteen slutter seg til departementets
vurderinger vedrørende undersøkelsesplikt.
På bakgrunn av Kredittilsynets forslag som ingen av
høringsinstansene har gått mot, finner departementet å kunne
gå inn for en bestemmelse om de ansattes informasjonsplikt.
Det foreslås at den ansatte selv må informere
motparten på forhånd om det er den ansatte eller
foretaket som foretar handelen. Dette gjelder uavhengig av om vedkommende
arbeider i finansinstitusjon m.v. eller i verdipapirforetak, og
uavhengig av om motparten er et verdipapirforetak eller om handelen
sluttes direkte med en kunde uten bruk av megler. Departementet
vil presisere at bestemmelsen kun vil få anvendelse overfor
den direkte motpart i den aktuelle handelen. Der motparten er et
verdipapirforetak antar departementet at bestemmelsen vil ha mindre praktisk
betydning. Departementet antar for øvrig at en opplysningsplikt
bl.a. vil kunne bidra til å bevisstgjøre markedsaktørene
i forhold til hvem som er parter i den aktuelle transaksjonen.
Komiteen slutter seg til departementets
forslag, jf. lovforslaget § 2a-2 femte ledd.
Departementet foreslår at foretakene skal måtte
ha interne regler som sikrer effektiv kontroll av at lovreglene
om egenhandel overholdes. Departementet viser til at det eksempelvis
må kreves at foretakene har interne retningslinjer for
hvordan ansatte og tillitsvalgte skal kunne kontrollere og sikre
seg at foretaket ikke har truffet beslutning om kjøp, salg
eller tegning av et konkret finansielt instrument. Bestemmelsen foreslås
også gjort gjeldende overfor verdipapirforetak.
Komiteen slutter seg til departementets
forslag, jf. lovforslaget § 2a-7 annet ledd.
Departementet foreslår at ansatte i finansinstitusjoner
m.v. løpende skal rapportere egenhandel til arbeidsgiver.
Det samme bør etter departementets syn gjelde handel vedkommende
foretar for regning av nærstående. Departementet
anser det ikke nødvendig å spesifisere hvem i
foretaket som skal motta meldingene. Om dette gjøres av
daglig leder eller personer utpekt av daglig leder bør
etter departementets syn ikke tillegges avgjørende betydning.
Det anses imidlertid viktig at meldingene samles hos én
person som på vegne av foretaket skal rapportere videre
til Kredittilsynet. Departementet foreslår derfor at de
ansatte løpende skal rapportere egenhandel til en person
som utpekes av foretaket. Departementet vil understreke at unnlatelse
av å rapportere vil likestilles med feilaktig rapportering
i forhold til straffereglene. Det vises videre til at uaktsom unnlatelse
av å rapportere vil være straffbart. Departementet
legger til grunn at unnlatelse av å rapportere sin egen
eller nærståendes handel normalt vil måtte
anses som uaktsomt. Bankforeningen og Fondsmeglerforbundet har gitt
uttrykk for at det er behov for unntak for spareavtaler ansatte
inngår med verdipapirfond. Departementet legger til grunn
at den ansatte vil oppfylle meldeplikten dersom slike avtaler og
eventuelle endringsavtaler meldes umiddelbart etter inngåelsen.
Når det gjelder rapportering av tillitsvalgtes egenhandel,
kan departementet se at en naturlig løsning vil kunne være å rapportere
til styreformannen. Departementet legger imidlertid vekt på at
alle meldinger om ansattes og tillitsvalgtes handel bør
kanaliseres til én person i foretaket. Det vil imidlertid
være opp til styret å vurdere i hvilken grad det
skal holdes orientert om slike meldinger.
Som påpekt av Norske Finansanalytikeres forening vil
forhåndsklarering kunne ansvarliggjøre ledelsen
og beskytte den ansatte. Forhåndsklarering må etter
departementets syn i første rekke antas å kunne
ha betydning i forhold til forbudet mot å bruke enkelte verdipapirforetak
og forbudet mot å handle for egen regning når
foretaket har truffet beslutning om handel i det samme finansielle
instrumentet. Når det gjelder forbudet mot å benytte
enkelte verdipapirforetak, viser departementet til at det skal utarbeides
lister over de aktuelle foretakene. Departementet legger til grunn at
finansinstitusjoner m.v. som ledd i sin oppfølging av regelverket,
vil distribuere listen til de berørte ansatte. Når
det gjelder forbudet mot å handle for egen regning på et
tidspunkt hvor foretaket har truffet investeringsbeslutning, anser
departementet det vanskelig å se for seg hvem i foretaket
som eventuelt skulle kunne gi klarering på at foretaket
ikke har truffet investeringsbeslutning. Departementet antar at
det vil avhenge av det enkelte foretaks organisering, på hvilket
nivå de ulike investeringsbeslutninger fattes. I enkelte
tilfelle må det kunne forventes at det kun vil være
den ansatte som eventuelt skulle be om klarering, som har oversikt
og kontroll med aktuelle investeringer på foretakets vegne.
Finansdepartementet kan derfor vanskelig se at det kan fastsettes
en klareringsordning som effektivt motvirker ansattes handel i forkant
av foretakets handel.
Departementet foreslår at foretaket skal rapportere
de ansattes egenhandel til Kredittilsynet hver måned. Departementet
legger til grunn at den som rapporterer på vegne av foretaket
bør gi sin vurdering av om det har forekommet brudd på regelverket.
De nærmere krav til utforming av en slik vurdering bør
fastsettes i forskrift. Departementet foreslår at Kredittilsynet
kan fastsette nærmere regler om meldingens innhold, herunder
at meldingen skal inneholde foretakets vurdering av om det foreligger
overtredelse av bestemmelsene om ansattes handel for egen regning. Departementet
legger til grunn at bl.a. Datatilsynets og Justisdepartementets
merknader kan hensyntas ved fastettelsen av slike regler.
Departementet vil for øvrig understreke at foretakene
selv har et selvstendig ansvar for å gjennomføre kontroll
med at egenhandel skjer i samsvar med gjeldende regelverk. Det vises
til omtale under pkt. 12.3.1 i proposisjonen.
Komiteen slutter seg til departementets
forslag, jf. lovforslaget § 2a-5.
Departementet peker på at Kredittilsynet har full tilgang
til VPS-konti som ledd i sitt tilsynsarbeid. For ansatte i finansinstitusjoner
m.v. vil begrensningene i adgangen til å foreta handel
for egen regning omfatte all slik handel. Handel for egen regning
må i utgangspunktet forventes å foretas i eget
navn. Departementet ser ikke at det vil være behov for
tilsynet å ha en særskilt merking av kontoen i
tillegg til navnet. Spørsmålet om merking antas
bare å ha betydning i forhold til nærstående
som den ansatte handler for regning av. Departementet antar at de
aktuelle tilsynshensyn i denne sammenheng bør kunne ivaretas
ved at den ansatte i sine rapporter til foretakets ledelse oppgir
hvilken VPS-konto de rapporteringspliktige handler berører.
Uavhengig av i hvilken grad foretakene vil kreve slik rapportering,
vil Kredittilsynet kunne gi nærmere regler om opplysninger
om VPS-konti i forbindelse med foretakets plikt til å rapportere
til Kredittilsynet.
Komiteen slutter seg til departementets
vurderinger vedrørende merking av VPS-konti.