Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, er av den oppfatning
at det er viktig å avklare rammene rundt den fremtidige
forretningsmessige virksomheten til Norsk Rikskringkasting AS. Flertallet mener
i likhet med departementet at det for det første er viktig å klargjøre
det lovmessige grunnlaget for denne virksomheten og flertallet vil
i denne sammenheng vise til at dagens lovverk ikke har vært
presist nok på dette området. Flertallet vil
også vise til at NRK i de senere år har engasjert
seg innenfor forretningsområder som de tidligere ikke har
vært engasjert i og at det i den anledning har oppstått
et behov for å trekke opp klare grenser for hvilken forretningsmessig
profil NRK skal ha i fremtiden. Flertallet vil spesielt peke
på den konkurransesituasjon som NRK har kommet i ved at
virksomheten i dag er utsatt for langt større konkurranse
enn det som var tilfellet for kun noen år siden.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet
og Kristelig Folkeparti og Senterpartiet mener det derfor
fremover vil være viktig at NRK skal kunne ha adgang til å engasjere
seg i andre typer forretningsvirksomhet enn det selskapet kan med
gjeldende regler. Flertallet vil påpeke
at å tillate en slik utvikling vil være med på å styrke
NRKs posisjon som en ledende allmennkringkaster i årene
fremover.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
vil vise til at NRK i dag har en meget spesiell finansieringsordning
gjennom fjernsynslisens ordningen. Dette medfører at NRK
har et stort konkurransefortrinn fremfor alle andre kringkastere
som selv må sørge for sine inntekter. Disse medlemmer finner
det derfor ikke riktig at NRK i fremtiden skal ha adgang til å engasjere
seg i andre former for forretningsvirksomhet enn det selskapet kan
med gjeldende regelverk. Disse medlemmer mener at å tillate
en utviklingen hvor NRK i større grad enn i dag deltar
på et konkurranseutsatt marked vil føre til skjevheter
i konkurransen på kringkastingsmarkedet. Disse medlemmer vil
også vise til Fremskrittspartiets prinsipale syn på at
det offentlige ikke skal ha eierandeler i mediebedrifter og fremmer derfor
følgende forslag :
«Stortinget ber Regjeringen om å fremme sak
for Stortinget med en plan for en snarest mulig privatisering av
NRK.»
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti er
enig i at det er viktig å avklare rammene rundt den forretningsmessige
virksomheten i NRK. Dette medlem er opptatt av å forsvare NRK
som lisensfinansiert, reklamefri allmennkringkaster med de forpliktelser
det innebærer i forhold til kultur, språk, minoriteter,
ytringsfrihet og demokrati. Dette medlem er klar
over at NRK som følge av utviklingen i media er utsatt
for stor konkurranse og derfor har behov for inntekter utover lisensen. Dette
medlem vil peke på at innføring av konsesjonsavgift
på reklamefinansierte allmennkringkastere vil kunne skaffe
inntekter til NRKs produksjoner, og til film- og TV-produksjoner. Dette
medlem vil ut fra en helhetsvurdering støtte departementets
forslag til utvidelse av NRKs forretningsdrift. Dette medlem forutsetter
da at overskudd i den forretningsmessige virksomheten skal brukes
til å finansiere programproduksjon og programinnkjøp
og dermed styrke allmennkringkastingstilbudet. Dette medlem vil
likevel be departementet vurdere de mulighetene som ligger i å innføre en
konsesjonsavgift på reklamefinansierte allmennkringkastere,
slik at NRKs forretningsmessige engasjement kan avgrenses.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg det
arbeidet som skjer i NRK Aktivum AS. Å skille ut konkurranseutsatte
virksomheter i egne selskaper vil bidra til at NRK fremover kan
få en fleksibilitet i den daglige virksomheten som vil
være helt avgjørende for at selskapet skal kunne
lykkes i årene som kommer med å tilby en programprofil
som seerne er fornøyde med. Flertallet vil
videre påpeke at det i årene fremover vil bli
viktig for NRK å satse aktivt på å utnytte egen
kompetanse, egne rettigheter og satse på egne produksjoner. Flertallet er
av den oppfatning at det i årene fremover også vil
være viktig for NRK å sikre seg et samarbeid med
andre produsenter av programmer for dermed å styrke sin
posisjon på markedet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
er av den oppfatning at den virksomheten som er lagt inn under NRK
Aktivum AS er en virksomhet som drives i konkurranse med andre aktører
på kringkastingsmarkedet. Disse medlemmer er
av den oppfatning at så lenge lisensfinansieringen består
må NRK ikke opprette egne selskaper som drives i konkurranse
med andre. All virksomhet i NRK aktivum som drives i konkurranse
med andre må derfor avvikles. Disse medlemmer vil
bemerke at mye av det som ligger i denne virksomheten er opp igjennom
tidene bygd opp av lisensmidler. Dette innebærer at NRK
har fått et helt annet grunnlag til å bygge opp
sin virksomhet enn alle andre aktører på dette
markedet.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti er
klar over at en ved i hovedsak å slutte seg til departementets
forslag til utviding av forretningsvirksomheten, aksepterer at NRK
skal kunne engasjere seg i betal-TV. Dette medlem viser
i den forbindelse til at departementet i brev datert 19. november
1999 er klar over at oppstart av betalingskanaler i regi av NRK
kan tenkes å føre til en kvalitativ utarming av
tilbudet i allmennkanalene. Denne problemstillingen blir også påpekt
av Senter for Medieøkonomi, Handelshøgskolen
BI og av konvergensutvalget (NOU 1999:26, s. 167). Dette
medlem mener at departementet må avklare prinsipper
på hvordan balansegangen mellom NRKs ordinære
allmennkringkastingstilbud skal håndteres.
Komiteens fleirtal, alle unnateke medlemane
frå Fremskrittspartiet, meiner det er ein absolutt føresetnad
at lisenspengar ikkje skal brukast til forretningsmessig engasjement.
Det skal ikkje være høve til å kryssubsidiera
den forretningsmessige drifta med lisenspengar.
Fleirtalet sluttar seg til departementets merknadar.
Komiteens medlemmer fra Høyre støtter
departementets syn på at det må være
en absolutt forutsetning for utvidet forretningsmessig engasjement
for NRK at det ikke må skje noen form for subsidiering
av denne virksomheten fra lisensmidler. Disse medlemmer viser
til uttalelsene fra bl.a. Konkurransetilsynet, og ber departementet
følge utviklingen i NRK på dette området
nøye.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, slutter seg til departementets forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Sosialistisk
Venstreparti er av den oppfatning at NRK ikke skal kunne
reklamefinansiere allmennkanalene. Disse medlemmer viser
til at også kanaler som Alltid Nyheter og Alltid klassisk
må omfattes av reklameforbud, i tillegg til de kanaler
som er nevnt i proposisjonen. Disse medlemmer støtter
departementet i at Stortinget må få seg forelagt eventuelle
tillatelser til reklamefinansierte kanaler i Norge eller spesielt
rettet mot Norge.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
av den oppfatning at NRK ikke skal ha eierandeler i reklamefinansierte
kringkastingsselskaper så lenge lisensfinansieringen består.
Komiteen vil påpeke at kringkastingsavgiften
i dag er NRKs hovedinntektskilde i tillegg til mindre inntekter
fra sponsing. Det er komiteens oppfatning at så lenge
kringkastingsavgiften består er det viktig at eventuelle
inntekter fra datterselskaper som arbeider på kommersielt
grunnlag holdes adskilt på en slik måte at det
vil være uproblematisk å se hvor de forskjellige
midlene blir benyttet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
videre påpeke at dersom det vil vise seg at NRK igjennom
datterselskaper får egne inntekter av betydning, vil det
være grunn til å se på om kringkastingsavgiften
skal opprettholdes på sitt nåværende
nivå. Det er disse medlemmers oppfatning
at dersom man ser eksempler på at kommersielle inntekter
blir sammenblandet med midler som stammer fra kringkastingsavgiften
så vil Stortinget på nytt bli tvunget til å se
på de rammene som er gitt rundt den forretningsmessige
virksomheten.
Disse medlemmer er av den oppfatning at kringkastingsavgiften
må avskaffes og fremmer derfor følgende forslag
:
«Stortinget ber Regjeringen fremme sak for Stortinget
med en plan hvor kringkastingsavgiften avskaffes i løpet
av en tre-års periode.»
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, registrerer at
tekstfjernsyn har blitt en viktig kanal for formidling av informasjon og
det er en tjeneste som også i økende grad blir
utsatt for konkurranse. Flertallet ser det som meget
viktig at også NRKs tekstfjernsyn får rammevilkår
som gjør at det kan hevde seg i den økende konkurransen på dette
området. Flertallet stiller seg derfor positive
til at NRKs tekstfjernsyn ikke skal regnes som en del av allmennkanalene.
Flertallet støttar forslaget om at det
kan opnast for å senda reklameinnslag i NRK sitt tekstfjernsyn, også i
tekstfjernsyn som er knytt til NRK sine allmennkanalar. Flertallet meiner
dessutan at det må gjevast nærare reglar om utsending
av reklame i NRK sitt tekstfjernsyn, m.a. slik at dei omsyna Barne-
og familiedepartementet nemner kan ivaretakast.
Flertallet slutter seg til departementets forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Sosialistisk Venstreparti vil advare mot en utvikling
der NRK, med departementets godkjennelse, stadig flytter grensene
for hva som skal unntas fra allmennkringkastingsbegrepet. En uthuling
av hva dette begrepet innebærer vil svekke kringkastingslisensens
legitimitet, og vil føre til et press mot en full kommersialisering
av NRK.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
§ 6-4 skal lyde:
«Virksomheten i Norsk Rikskringkasting AS finansieres
ved kringkastingsavgift, salgsinntekter m.v. Virksomheten kan ikke
finansieres ved reklame i NRKs allmennkanaler. Kringkastingsavgift
fastsettes av Stortinget.»
Komiteens medlemmer fra Høyre og Sosialistisk
Venstreparti vil gå i mot forslaget om å gi
adgang til reklame på tekst-TV. Disse medlemmer er
uenig med departementet i at tekst TV ikke er en del av NRKs allmennkanaler,
tvert i mot mener disse medlemmer at tekst TV oppfattes
som en integrert del av allmenkringkastingstilbudet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter
ikke forslaget om at det skal åpnes for reklame i tekstfjernsyn.
NRKs tekstfjernsyn er oppbygd med lisensmidler. Det vil derfor føre
til en betydelig konkurransevridning dersom det åpnes for reklame
i NRKs tekstfjernsyn.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
for øvrig til høringsuttalelser fra Forbrukerombudet
og Barne- og familiedepartementet. Dette medlem mener
at en ved å tillate reklame på tekstfjernsyn er
med på å øke reklame- og forbrukspresset
generelt. Spesielt er det uheldig at presset vil øke overfor
barn og unge.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til Innst. O. nr.
40 (1997-98) om å utvide virkeområdet for straffelovens § 382
om voldsskildringer der det ble uttrykt.
«Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, vil understreke at filmklubber,
som ikke viser filmer i næring, må unntas fra
denne bestemmelsen. Det forutsettes at departementet tar hensyn
til dette ved utforming av forskriftene.»
Flertallet vil holde fast ved sitt
opprinnelige utgangspunkt om at visninger som skjer i regi av filmklubber,
satt i en helt annen ramme enn tradisjonelle kino- og filmvisninger,
skal unntas fra definisjonen «i næring».
Det er også viktig å holde fast ved at film er
et åndsverk på linje med annen kunst, og i denne
rammen må behandles som et kunstverk da dette ikke er kommersielle
visninger som faller inn under definisjonen «i næring». Flertallet vil
derfor fremme følgende forslag:
«Stortinget pålegger Regjeringen å utarbeide forslag
til regler for visning av filmer som omfattes av straffelovens § 382,
slik at disse kan fremføres som et åndsverk når
dette ikke skjer i næring.»
Komiteen sine medlemer frå Kristeleg Folkeparti
og Senterpartiet syner til siner merknader i Innst. O. nr.
40 (1997-98) der dette mindretalet m.a. uttala:
«Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og
Senterpartiet legger på sin side til grunn at straffelovens
offentlighetsbegrep, slik regelen i dag gjelder for fremvisning
av pornografisk film, må legges til grunn også mht.
visning av voldsskildringer i filmklubbene.»
Desse medlemene er ikkje samde i at det blir fastsett
lovendringar som gir filkmklubbar som gir offentlege framsyningar
fritak frå forbodet mot framsyning av ulovlege voldsskildringar
i straffelova § 382.
Komiteen viser til behandlingen av
Innst. S. nr. 190 (1994-95) der det ble fattet følgende
vedtak:
«Alle nærradioer med konsesjon skal
ha høve til å sende program mellom kl. 06.00 og
kl. 18.00 også i område med berre ein frekvens.»
Dette var et vedtak som må sees i lys av komiteens merknader
i samme innstilling, der det fremgår at dette ikke skulle
føre til en endring av den sendetidspraktisering som hadde
funnet sted. Derimot må dette tolkes som en presisering
av at gjeldende praksis skulle fortsette slik at ingen radioer skulle
være forbeholdt en bestemt sendeflate slik forslaget fra
regjeringen i St.meld. nr. 24 (1994-95) Nærkringkasting
innebar. Komiteen er kjent med at dette forslaget
har vært benyttet til å frata nærradioer
sendetid. I tråd med tidligere vedtak er komiteen opptatt
av at lokalradioer må sikres stabile rammer for driften,
der en innarbeidet sendetid med opparbeidet marked er det viktigste
for å sikre en etablert virksomhet videre drift. På denne
bakgrunn er det galt å benytte dette vedtaket til å frata
eksisterende nærradioer sendetid, hensikten var faktisk å sikre
at ingen ble fratatt sendetid de hadde innarbeidet. Derfor slås
det nå fast at ingen skal kunne fratas sendetid mellom
konsesjonsrundene med mindre det oppstår tilfeller der
dette er naturlig, f.eks. ved konkurs og opphør av sendinger eller
ved fratagelse av konsesjon.
Komiteen vil derfor fremme følgende forslag:
«Stortinget ber Regjeringen iverksette at ingen lokalradio
skal fratas sendetid i konsesjonsperioden, med unntak av særskilte
tilfeller.»