Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Olav Akselsen, Aud Blattmann, Gunn Karin Gjul, Bent Hegna, Torny Pedersen og lederen Jens Stoltenberg, fra Fremskrittspartiet, øyvind Korsberg og øyvind Vaksdal, fra Kristelig Folkeparti, Bror Yngve Rahm og Lars Rise, fra Høyre, Jan Johnsen og Jan Tore Sanner, fra Senterpartiet, Magnar Lussand, fra Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H. Langeland, og fra Venstre, Gunnar Kvassheim, viser til behandling av St.meld. nr. 58 (1996-1997), Miljøvernpolitikk for en bærekraftig utvikling, der det ble uttrykt bekymring for at mange fredede og andre verdifulle kulturminner skades eller ødelegges som følge av ulike typer inngrep og tiltak. De store tapstallene knyttet til kulturminner har vist at det er et klart behov for å styrke vernet og bedre beskyttelsen. Endringsforslagene omfattet bl.a. innføring av hjemmel for å tinglyse automatisk fredede kulturminner og hjemmel til å frede spesielt verdifulle eller utsatte bygningstyper fra bestemte tidsperioder.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, viser til at i Innst. S. nr. 150 (1997-1998) sluttet en samlet energi- og miljøkomité seg til forslagene i meldingen. Flertallet vil understreke at det haster å få gjennomført endringer i lov av 9. juni 1978 om kulturminner, slik at en kan unngå den faretruende utviklingen en har sett og fremdeles ser.

Det foreliggende forslaget er begrenset til å gjelde de områder hvor det allerede er identifisert et endringsbehov, og hvor behovet er mest påtrengende ut fra de utfordringene kulturminneforvaltningen står overfor. Flertallet har merket seg at det er kommet i overkant av 120 høringsuttalelser til forslaget om endring i kulturminneloven. Et stort flertall av disse er generelt positive til endringsforslagene, og det er klart flertall som støtter de enkelte endringsforslagene.

Komiteen vil peke på at i Innst. S. nr. 150 (1997-1998) til St.meld. nr. 58 går en samlet komité inn for at Regjeringen gjennomgår de skatter og avgifter som pålegges eiere av kulturminner. Formålet med dette må være å hindre at skatte- og avgiftssystemet motvirker privat verneinnsats. Komiteen ba om at det måtte nedsettes et offentlig utvalg for å utrede mål og virkemiddel innenfor kulturminneforvaltningen, men understreket at slik utredning ikke måtte forsinke igangværende reformarbeid.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil presisere at kulturminnevernet er under press, at mange kulturminner går tapt hvert år og at det haster med økt innsats.

Flertallet vil vise til den betydelige innsatsen eiere av kulturminner utfører. Denne innsatsen er avgjørende for bevaringen av vår kulturarv. Samtidig skaper dagens regelverk økonomiske byrder for mange eiere av kulturminner og svekker deres muligheter til å ta et tilstrekkelig ansvar for kulturminnevern.

Flertallet viser til Innst. S. nr. 150 (1997-1998) - om miljøvernpolitikk for en bærekraftig utvikling m.v., der komiteen ba om en total gjennomgang av kulturminnepolitikken, og at det i den forbindelse ble satt ned et offentlig utvalg. Noen av formålene med en slik gjennomgang skulle være å hindre at skatte- og avgiftssystemet motvirker privat verneinnsats, og at det ble lagt vekt på å belyse eiers rolle og situasjon som aktør i kulturminnearbeidet, herunder også rammebetingelser. Utvalget skal legge fram sin utredning våren 2001.

Flertallet forutsetter at Miljøverndepartementet følger opp utvalgets arbeid og så raskt som mulig legger fram for Stortinget eventuelt ytterligere endringer og forbedringer av någjeldende lov.

Det ble i Innst. S. nr. 150 (1997-1998) presisert at utvalgets arbeid ikke skulle bremse viktig registreringsarbeid eller annet igangsatt arbeid for å sikre vår nasjonale kulturarv. Flertallet vil understreke at arbeidet med registrering av kulturminner må gis høy prioritet.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, støtter derfor Regjeringens forslag om at grensen for automatisk fredning for stående byggverk flyttes fra 1537 til 1649.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, vil vise til budsjettavtalen for 2000 mellom Arbeiderpartiet og sentrumspartiene, der det ble enighet om å styrke kulturminnevernet med 7,2 mill. kroner. Det ble også enighet om at «det skal fremlegges en opptrappingsplan for årlige bevilgninger til kulturminnevern knyttet til det økte behovet som oppstår ved lovendringen».

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil samtidig rette fokus mot fartøyvern. Fartøyer er en ny type fredningsobjekter, og det er derfor meget viktig å sette inn ressurser også på denne delen av kulturminnevernet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, mener en betydelig svakhet med Regjeringens forslag er at det i budsjettet 2000 ikke følger økonomiske midler til å ivareta utvidelsen, og at dette vil skape ytterligere press på kulturminnevernet.

Komiteens medlemmer fra Kristelig folkeparti, Senterpartiet og Venstre vil peke på at det ikke er praksis at det følger penger med odelstingsproposisjoner, men at vedtak blir fulgt opp i påfølgende budsjett. Siden denne proposisjonen ble lagt fram allerede i februar 1999, har komiteens lange behandlingstid medvirket til at det ikke ble oppfølging i budsjettet for 2000.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til den prioritering området har fått i partiets primærforslag i budsjettbehandlingen, jf. Budsjett-innst. S. nr. 9 (1999-2000).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at eiere av kulturminner forvalter en viktig del av vår felles kulturarv. Gjennom generasjoner har familier, enkeltpersoner og lag tatt vare på byggverk og anlegg som i dag er en del av vår kulturarv. Disse medlemmer mener at stolte, engasjerte og aktive eiere av kulturminner er kulturminnevernets viktigste aktivum. Disse medlemmer mener at kulturminneloven burde vært utformet med et rettighetselement som åpner for å gi eieren økonomisk kompensasjon og incitament i forholdt til eventuelle tap vedkommende lider ved at eiendommen fredes, og for de byrder han pålegges gjennom økte krav til vedlikehold og skjøtsel.

Disse medlemmer vil peke på at det ved revisjonen av kulturminneloven ikke er foretatt grep for å styrke stillingen for eierne av kulturminner. Vernemyndigheten kan, som før, pålegge private eiere plikter knyttet til istandsetting og vedlikehold, uten å gi kompensasjon for merkostnader ved antikvarisk arbeid. De økonomiske merbelastningene dette medfører kan i mange tilfeller ha den konsekvens at det ikke blir foretatt noe vedlikehold eller restaurering. Disse medlemmer vil advare mot en utvikling hvor en praktisk konsekvens av fredning blir at kulturminner blir stående og forfalle. Disse medlemmer viser til at private eiere av kulturminner og deres organisasjoner har reagert sterkt på at flere kulturminner skal vernes, uten at man i loven drøfter eiers rettsstilling. Disse medlemmer vil derfor primært foreslå at proposisjonen sendes tilbake til Regjeringen, med anmodning om at dette perspektivet vurderes før loven utvides.

Disse medlemmer konstaterer at det ikke synes å være flertall for et slikt forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at i Innst. S. nr. 150 (1997-1998) til St.meld. nr. 58 går en samlet komité inn for at Regjeringen gjennomgår de skatter og avgifter som pålegges eiere av kulturminner. Formålet med dette må være å hindre at skatte- og avgiftssystemet motvirker privat verneinnsats. Det ble bedt om at det måtte nedsettes et offentlig utvalg for å utrede mål og virkemiddel innenfor kulturminneforvaltningen.

Disse medlemmer vil gå imot en forverring av kulturminneloven for private eiere, og vil derfor gå imot lovendringsforslaget.

Komiteens medlemmer fra Høyre vil subsidiært støtte forslaget om å utvide grensen om automatisk fredning av byggverk, men samtidig be Regjeringen om å komme tilbake til Stortinget med forslag som kan styrke eiers rettsstilling ved vern av kulturminner for å sikre balanse mellom de plikter staten pålegger og de rettigheter eier av et kulturminne har. Sentralt i denne sammenheng vil være forslag som fokuserer på statens økonomiske ansvar ved fredning av privat eiendom.

Disse medlemmer peker på at et fredningsvedtak i en del tilfeller kan medføre en reduksjon av eiendommens verdi. For naturvern, kan det etter naturvernloven § 20, ytes erstatning for verdireduksjon ved vern av naturområder til grunneier. Det er naturlig at et slikt system vurderes også for kulturminnevern. Disse medlemmer viser videre til Dokument nr. 8:14 (1999-2000) om endring av § 10 i kulturminneloven, som innebærer at staten bærer utgiftene til særskilt gransking av automatisk fredede kulturminner m.v. Disse medlemmer mener at dette er en viktig problemstilling som bør utredes videre av departementet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil fremme forslag om at det utredes forskjellige alternative støtteordninger/incitamenter for å sikre vernetiltak, oppussing, restaurering og annet vedlikehold.

Flertallet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2001 fremme konkrete forslag til forbedrede støtteordninger og andre incitamenter for å sikre vernetiltak, restaurering, oppussing og annet vedlikehold i henhold til kulturminneloven.»

Komiteens medlemmer fra Høyre fremmer i tillegg følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen utrede ulike alternative ordninger for å styrke eiers rettsstilling ved fredning av kulturminner deriblant innføring av en egen erstatningsparagraf i kulturminneloven, og spørsmålet om staten bør dekke kostnadene fullt ut til særskilt gransking for iverksetting av tiltak, jf. kulturminneloven § 10. Formålet må være å sikre en bedre balanse mellom de plikter staten pålegger og de rettigheter eier av et kulturminne har. Regjeringen bes komme tilbake til Stortinget i egnet form i løpet av år 2000.»