Det redegjøres for forsøk med fastlegeordning
i Tromsø, Trondheim, Lillehammer og Åsnes som
ble startet i mai 1993. De fire forsøkskommunene fikk anledning
til å fortsette fastlegeordningen etter at forsøket
var avsluttet i mai 1996.
St.meld. nr. 23 (1996-1997) Trygghet og ansvarlighet - Om legetjenesten
i kommunene og fastlegeordningen, ble lagt fram på grunnlag
av erfaringer fra forsøket. I meldingen ble det foreslått å innføre
en landsomfattende fastlegeordning. Da Stortinget behandlet meldingen,
sluttet et flertall seg til å gjennomføre en slik
reform, jf. Innst. S. nr. 215 (1996-1997).
Arbeidet med å forberede fastlegereformen har siden
desember 1997 vært organisert som et prosjekt forankret
i Sosial- og helsedepartementet, og der Statens helsetilsyn og Rikstrygdeverket
har vært representert i prosjektgruppa. Det ble i januar
1998 opprettet et samarbeidsorgan mellom Kommunenes Sentralforbund,
Den norske lægeforening og departementet. Oslo kommune
har deltatt fra september 1998.
Departementet har invitert Kommunenes Sentralforbund, Legeforeningen
og brukerorganisasjoner til å delta i seks referansegrupper,
der temaene for de respektive gruppenes arbeid skulle være
offentlig legearbeid, listeføring, turnuslegeordningen,
utkant- og småkommuner, legevakt/øyeblikkelig
hjelp og fastlegeordning for den samiske befolkningen. Hver referansegruppe
utarbeidet et sluttnotat som dannet grunnlag for departementets
videre arbeid med å utforme fastlegeordningen. Departementet
har også etablert et samarbeid med flere småkommuner.
Sosial- og helsedepartementet utarbeidet et høringsnotat
på bakgrunn av forslagene i stortingsmeldingen og Stortingets
behandling av denne, sluttnotatene fra referansegruppene og innspill
gjennom deltakelse på en rekke møter i flere fylker,
og etter drøftinger med KS, Legeforeningen og Oslo kommune.
Det redegjøres for hovedinnholdet i høringsnotatet.
Departementet mottok i overkant av 300 høringsuttalelser.
Det understrekes at samarbeid mellom Sosial- og helsedepartementet,
Kommunenes Sentralforbund, Oslo kommune og Den norske lægeforening
er en forutsetning for at reformen kan gjennomføres. Departementet
har derfor funnet det riktig å legge relativt stor vekt
på partenes innvendinger mot høringsutkastet og
deres forslag til endringer av innholdet i fastlegeordningen. Departementet
har søkt å ivareta hensynet til disse partene
gjennom det forslaget som nå fremmes. Det vises også til
at partene har inngått en intensjonserklæring
som er vedlagt proposisjonen.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti, har merket seg at det har vært drevet
forsøk med fastlegeordning i fire kommuner på bakgrunn
av vedtak ved behandling av St.meld. nr. 36 (1989-1990) Røynsler
med lova om helsetenesta i kommunane. Formålet med forsøket
var å undersøke hvordan ordning med fast lege
basert på listesystem ville fungere for brukerne, legene,
legenes samarbeidspartnere og kommunen. Flertallet vil vise
til at det ble sendt ut en åpen invitasjon til kommunene
om deltakelse i et treårig forsøksprosjekt. Flertallet har
merket seg at det var ønskelig å få med
både storby- og utkantkommuner, men at det ikke var noen
utkantkommune som ønsket å delta. Flertallet har
videre merket seg at det var Trondheim, Tromsø, Lillehammer
og Åsnes som ble valgt.
Flertallet vil vise til at erfaringene fra forsøket ble
presentert i St.meld. nr. 23 (1996-1997) Trygghet og ansvarlighet
- Om legetjenesten i kommunene og fastlegeordning. Flertallet vil
videre vise til at ved behandlingen av denne ble det besluttet å innføre
en fastlegeordning.
Flertallet har merket seg at arbeidet med å forberede
fastlegereformen har pågått siden desember 1997,
og at det er dannet et sentralt samarbeidsorgan mellom KS, Legeforeningen.
Oslo kommune og departementet. Flertallet vil understreke
at dette samarbeidet er meget viktig for å kunne lykkes
med fastlegereformen. Flertallet har videre merket
seg at det har vært igangsatt 6 referansegrupper som har utarbeidet
notater som har dannet grunnlaget for departementets videre arbeid
med å utforme fastlegeordningen.
Flertallet vil vise til at det ble utarbeidet høringsnotat
med forslag til organisering og regulering av en fastlegeordning
i Norge. I høringsnotatet ble blant annet tatt opp kommunenes
plikter og oppgaver, pasientrettigheter, legens rettigheter og plikter,
hvordan kan fastlegeordningen tilpasses småkommuner, og
hvilke tiltak iverksettes for å bedre legedekningen i småkommunene. Flertallet har
merket seg at det kom inn mer enn 300 høringssvar, og at
de fleste høringssvarene var positive til å innføre
en fastlegeordning. Flertallet har videre merket
seg at blant annet følgende områder ble tatt opp
i høringssvarene: legedekning i småkommunene,
regulering av fastlegeordningen i lov og forskrift, manglende innflytelse for
legene over egen arbeidssituasjon, legenes arbeidsbyrde og offentlig
legearbeid.
Flertallet slutter seg til departementets vurdering
om at innføringen av fastlegeordningen i siste instans
vil være avhengig av at det er tilstrekkelig mange allmennleger
som inngår fastlegeavtale med den enkelte kommune, og ikke
minst at en får til en nødvendig geografisk fordeling
av legene.
Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
mener at manglende legedekning i primærhelsetjenesten i
stor grad skyldes høy konsentrasjon av leger i visse strøk
av landet.