2.1 Sammendrag

Det redegjøres for forsøk med fastlegeordning i Tromsø, Trondheim, Lillehammer og Åsnes som ble startet i mai 1993. De fire forsøkskommunene fikk anledning til å fortsette fastlegeordningen etter at forsøket var avsluttet i mai 1996.

St.meld. nr. 23 (1996-1997) Trygghet og ansvarlighet - Om legetjenesten i kommunene og fastlegeordningen, ble lagt fram på grunnlag av erfaringer fra forsøket. I meldingen ble det foreslått å innføre en landsomfattende fastlegeordning. Da Stortinget behandlet meldingen, sluttet et flertall seg til å gjennomføre en slik reform, jf. Innst. S. nr. 215 (1996-1997).

Arbeidet med å forberede fastlegereformen har siden desember 1997 vært organisert som et prosjekt forankret i Sosial- og helsedepartementet, og der Statens helsetilsyn og Rikstrygdeverket har vært representert i prosjektgruppa. Det ble i januar 1998 opprettet et samarbeidsorgan mellom Kommunenes Sentralforbund, Den norske lægeforening og departementet. Oslo kommune har deltatt fra september 1998.

Departementet har invitert Kommunenes Sentralforbund, Legeforeningen og brukerorganisasjoner til å delta i seks referansegrupper, der temaene for de respektive gruppenes arbeid skulle være offentlig legearbeid, listeføring, turnuslegeordningen, utkant- og småkommuner, legevakt/øyeblikkelig hjelp og fastlegeordning for den samiske befolkningen. Hver referansegruppe utarbeidet et sluttnotat som dannet grunnlag for departementets videre arbeid med å utforme fastlegeordningen. Departementet har også etablert et samarbeid med flere småkommuner.

Sosial- og helsedepartementet utarbeidet et høringsnotat på bakgrunn av forslagene i stortingsmeldingen og Stortingets behandling av denne, sluttnotatene fra referansegruppene og innspill gjennom deltakelse på en rekke møter i flere fylker, og etter drøftinger med KS, Legeforeningen og Oslo kommune.

Det redegjøres for hovedinnholdet i høringsnotatet. Departementet mottok i overkant av 300 høringsuttalelser.

Det understrekes at samarbeid mellom Sosial- og helsedepartementet, Kommunenes Sentralforbund, Oslo kommune og Den norske lægeforening er en forutsetning for at reformen kan gjennomføres. Departementet har derfor funnet det riktig å legge relativt stor vekt på partenes innvendinger mot høringsutkastet og deres forslag til endringer av innholdet i fastlegeordningen. Departementet har søkt å ivareta hensynet til disse partene gjennom det forslaget som nå fremmes. Det vises også til at partene har inngått en intensjonserklæring som er vedlagt proposisjonen.

2.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, har merket seg at det har vært drevet forsøk med fastlegeordning i fire kommuner på bakgrunn av vedtak ved behandling av St.meld. nr. 36 (1989-1990) Røynsler med lova om helsetenesta i kommunane. Formålet med forsøket var å undersøke hvordan ordning med fast lege basert på listesystem ville fungere for brukerne, legene, legenes samarbeidspartnere og kommunen. Flertallet vil vise til at det ble sendt ut en åpen invitasjon til kommunene om deltakelse i et treårig forsøksprosjekt. Flertallet har merket seg at det var ønskelig å få med både storby- og utkantkommuner, men at det ikke var noen utkantkommune som ønsket å delta. Flertallet har videre merket seg at det var Trondheim, Tromsø, Lillehammer og Åsnes som ble valgt.

Flertallet vil vise til at erfaringene fra forsøket ble presentert i St.meld. nr. 23 (1996-1997) Trygghet og ansvarlighet - Om legetjenesten i kommunene og fastlegeordning. Flertallet vil videre vise til at ved behandlingen av denne ble det besluttet å innføre en fastlegeordning.

Flertallet har merket seg at arbeidet med å forberede fastlegereformen har pågått siden desember 1997, og at det er dannet et sentralt samarbeidsorgan mellom KS, Legeforeningen. Oslo kommune og departementet. Flertallet vil understreke at dette samarbeidet er meget viktig for å kunne lykkes med fastlegereformen. Flertallet har videre merket seg at det har vært igangsatt 6 referansegrupper som har utarbeidet notater som har dannet grunnlaget for departementets videre arbeid med å utforme fastlegeordningen.

Flertallet vil vise til at det ble utarbeidet høringsnotat med forslag til organisering og regulering av en fastlegeordning i Norge. I høringsnotatet ble blant annet tatt opp kommunenes plikter og oppgaver, pasientrettigheter, legens rettigheter og plikter, hvordan kan fastlegeordningen tilpasses småkommuner, og hvilke tiltak iverksettes for å bedre legedekningen i småkommunene. Flertallet har merket seg at det kom inn mer enn 300 høringssvar, og at de fleste høringssvarene var positive til å innføre en fastlegeordning. Flertallet har videre merket seg at blant annet følgende områder ble tatt opp i høringssvarene: legedekning i småkommunene, regulering av fastlegeordningen i lov og forskrift, manglende innflytelse for legene over egen arbeidssituasjon, legenes arbeidsbyrde og offentlig legearbeid.

Flertallet slutter seg til departementets vurdering om at innføringen av fastlegeordningen i siste instans vil være avhengig av at det er tilstrekkelig mange allmennleger som inngår fastlegeavtale med den enkelte kommune, og ikke minst at en får til en nødvendig geografisk fordeling av legene.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, mener at manglende legedekning i primærhelsetjenesten i stor grad skyldes høy konsentrasjon av leger i visse strøk av landet.