Departementet slutter seg til utvalgets forslag om at regulering
av pensjonsytelser som ennå ikke har kommet til utbetaling
skal skje ved endring i pensjonsplanen, jf. § 11-1.
Endringer i pensjonsplanen skal følge reglene i kap. 3
til 7. Dette innebærer bl.a. at den adgang som er åpnet
for å fravike lovens hovedregler mht. medlemskap i pensjonsordningen,
opptjening av pensjon, alderspensjon, uførepensjon og pensjon
til etterlatte også gjelder ved endring av pensjonsplanen for
oppregulering av ytelsene. Nedsettelse av pensjonsytelsene er særlig
regulert i forslagets §§ 5-8 til og med
5-9.
Utvalget foreslår videre at Kredittilsynet skal kunne
godkjenne en opptrappingsplan over tre år for inndekning
av manglende premiereserve. Departementet viser - slik utvalget
også gjør - til at en slik opptrapping vil innebære
et brudd med linearitetsprinsippet. Etter departementets syn bør
foretaket som hovedregel umiddelbart innbetale økte kostnader
som følge av f.eks. løfter om økte pensjonsytelser
i tariffavtaler m.v. Departementet viser til at foretaket selv avgjør
om det vil akseptere en eventuell oppjustering av ytelsene ved inngåelse
av tariffavtaler. Etter departementets syn bør derfor ikke
Kredittilsynet, slik utvalget foreslår, gis myndighet til å godkjenne
en opptrappingsplan over tre år for inndekning av manglende
premiereserve ved oppjustering av ytelsene. Denne saken står
etter departementets syn i en prinsipielt annen stilling enn når
det både av utvalget og departementet i § 9-2
tredje ledd foreslås en treårig inndekning ved
medregning av tidligere tjenestetid når en pensjonsordning
opprettes.
I likhet med utvalget vil departementet foreslå å innføre
en obligatorisk regulering av pensjoner under utbetaling, jf. § 11-2.
Departementet viser til at manglende regulering av pensjoner i tider
med inflasjon vil over en del år kunne redusere pensjonens
kjøpekraft vesentlig. Dette vil etter departementets syn kunne
virke urimelig, særlig i ordninger hvor medlemmene selv
har betalt inn pensjonsinnskudd. For øvrig vises til at
pensjonister uansett vil kunne få krav på årlig
regulering ved å fratre like før oppnådd pensjonsalder,
og dermed få krav på en fripolise. Det vises videre
til utvalgets begrunnelse, som departementet i det vesentligste
slutter seg til.
I samsvar med forholdsmessighetsprinsippet, bør alle
pensjonister få samme prosentvise tillegg. Videre mener
departementet i likhet med utvalget at pensjonsordninger som omfatter
etterlattepensjoner og/eller uførepensjoner, bør
gis samme prosentvise tillegg i slike pensjoner under utbetaling
som i tilfelle gis til alderspensjon under utbetaling, jf. forslaget § 11-2
annet ledd.
Norsk Merkantilt Forbund legger til grunn at pensjonister i ulike
konsernselskaper vil kunne få ulik regulering av pensjonene,
fordi regulering av pensjonene skal skje ut ifra overskuddet i pensjonistenes overskuddsfond.
Departementet viser til at pensjonistenes overskuddsfond vil bestå av
det årlige overskuddet på premiereserven til pensjoner
under utbetaling i foretakspensjonsordningen som sådan,
jf. forslaget § 8-5 annet ledd. Kapitalforvaltningen
for pensjonsordningen vil skje samlet. Etter departementets syn
vil det derfor ikke skje en urimelig forskjellsbehandling av de
ulike gruppene innen et konsern.
Departementet mener i likhet med utvalget at reguleringen bør
ta utgangspunkt i det overskudd som oppstår på premiereserven
tilknyttet pensjoner under utbetaling, slik at dette tilføres
den enkelte pensjonists premiereserve og dermed gir grunnlag for
regulering av ytelsene. Departementet slutter seg videre til forslaget
om at reguleringen ikke skal overstige den prosentvise endringen
i folketrygdens grunnbeløp, jf. § 11-2
tredje ledd. Etter departementets syn vil en slik ordning på en
hensiktsmessig måte balansere to ulike hensyn. På den
ene side vil reguleringen baseres på avkastning på premiereserven
til pensjoner under utbetaling. På den annen side vil begrensningen
oppad i forhold til endringen i grunnbeløpet innebære
at reguleringen ikke går lenger enn det hensynet bak reguleringen
tilsier, nemlig å i større grad opprettholde kjøpekraft
for pensjonene. Departementet slutter seg imidlertid til forslaget
i § 11-2 tredje ledd om at tillegget kan gå ut
over den årlige endringen i grunnbeløpet for å sikre
en justering i forhold til grunnbeløpet i de tilfeller
der det i tidligere år ikke har vært tilstrekkelige
overskudd på premiereserven for løpende pensjoner
til å gi full regulering i forhold til grunnbeløpet. I
så fall kan tillegget økes slik at reguleringen
av pensjonen i året og de to foregående år
til sammen skal svare til den prosentvise økningen av grunnbeløpet
i disse tre årene.
Reguleringen er foreslått gjennomført gjennom
et pensjonistenes overskuddsfond. Det antas at et slikt fond vil
sikre at gjennomføringen av reguleringen av ytelsene skjer
på en hensiktsmessig måte. I de tilfeller overskuddsfondet
ikke er tilstrekkelig til å følge den prosentvise økningen
av grunnbeløpet, mener departementet i likhet med utvalget
at foretaket bør ha en rett, men ikke plikt, til å kompensere
for dette ved å overføre de nødvendige
midler fra premiefondet, eller ved å overføre
midler fra foretaket til overskuddsfondet, jf. § 11-3.
Departementet slutter seg videre til forslaget om at midler i
overskuddsfondet som overstiger den årlige engangspremien,
jf. § 11-4, skal overføres til premiefondet.
Etter departementets syn innebærer en slik løsning
en rimelig avveining mellom hensynet til regulering av pensjonistenes
ytelser og hensynet til foretakets utgifter til pensjonsordningen.
Når det gjelder NHOs anslag over økning i utgifter,
vises til omtalen i proposisjonens avsnitt 21.2.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag til §§ 11-1 til 11-4 om pensjonsregulering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at departementet ikke deler Selvigutvalgets oppfatning hva gjelder
opptrappingsplan over tre år for inndekning av manglende
premiereserve. Slik fleksibilitet bør inngå i
loven.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber Regjeringen fremme lovforslag om at
det tillates en opptrappingsplan over tre år for inndekning
av manglende premiereserve, i samsvar med Selvig-utvalgets innstilling.»