13. Regulering av pensjoner

Sammendrag

Departementet slutter seg til utvalgets forslag om at regulering av pensjonsytelser som ennå ikke har kommet til utbetaling skal skje ved endring i pensjonsplanen, jf. § 11-1. Endringer i pensjonsplanen skal følge reglene i kap. 3 til 7. Dette innebærer bl.a. at den adgang som er åpnet for å fravike lovens hovedregler mht. medlemskap i pensjonsordningen, opptjening av pensjon, alderspensjon, uførepensjon og pensjon til etterlatte også gjelder ved endring av pensjonsplanen for oppregulering av ytelsene. Nedsettelse av pensjonsytelsene er særlig regulert i forslagets §§ 5-8 til og med 5-9.

Utvalget foreslår videre at Kredittilsynet skal kunne godkjenne en opptrappingsplan over tre år for inndekning av manglende premiereserve. Departementet viser - slik utvalget også gjør - til at en slik opptrapping vil innebære et brudd med linearitetsprinsippet. Etter departementets syn bør foretaket som hovedregel umiddelbart innbetale økte kostnader som følge av f.eks. løfter om økte pensjonsytelser i tariffavtaler m.v. Departementet viser til at foretaket selv avgjør om det vil akseptere en eventuell oppjustering av ytelsene ved inngåelse av tariffavtaler. Etter departementets syn bør derfor ikke Kredittilsynet, slik utvalget foreslår, gis myndighet til å godkjenne en opptrappingsplan over tre år for inndekning av manglende premiereserve ved oppjustering av ytelsene. Denne saken står etter departementets syn i en prinsipielt annen stilling enn når det både av utvalget og departementet i § 9-2 tredje ledd foreslås en treårig inndekning ved medregning av tidligere tjenestetid når en pensjonsordning opprettes.

I likhet med utvalget vil departementet foreslå å innføre en obligatorisk regulering av pensjoner under utbetaling, jf. § 11-2. Departementet viser til at manglende regulering av pensjoner i tider med inflasjon vil over en del år kunne redusere pensjonens kjøpekraft vesentlig. Dette vil etter departementets syn kunne virke urimelig, særlig i ordninger hvor medlemmene selv har betalt inn pensjonsinnskudd. For øvrig vises til at pensjonister uansett vil kunne få krav på årlig regulering ved å fratre like før oppnådd pensjonsalder, og dermed få krav på en fripolise. Det vises videre til utvalgets begrunnelse, som departementet i det vesentligste slutter seg til.

I samsvar med forholdsmessighetsprinsippet, bør alle pensjonister få samme prosentvise tillegg. Videre mener departementet i likhet med utvalget at pensjonsordninger som omfatter etterlattepensjoner og/eller uførepensjoner, bør gis samme prosentvise tillegg i slike pensjoner under utbetaling som i tilfelle gis til alderspensjon under utbetaling, jf. forslaget § 11-2 annet ledd.

Norsk Merkantilt Forbund legger til grunn at pensjonister i ulike konsernselskaper vil kunne få ulik regulering av pensjonene, fordi regulering av pensjonene skal skje ut ifra overskuddet i pensjonistenes overskuddsfond. Departementet viser til at pensjonistenes overskuddsfond vil bestå av det årlige overskuddet på premiereserven til pensjoner under utbetaling i foretakspensjonsordningen som sådan, jf. forslaget § 8-5 annet ledd. Kapitalforvaltningen for pensjonsordningen vil skje samlet. Etter departementets syn vil det derfor ikke skje en urimelig forskjellsbehandling av de ulike gruppene innen et konsern.

Departementet mener i likhet med utvalget at reguleringen bør ta utgangspunkt i det overskudd som oppstår på premiereserven tilknyttet pensjoner under utbetaling, slik at dette tilføres den enkelte pensjonists premiereserve og dermed gir grunnlag for regulering av ytelsene. Departementet slutter seg videre til forslaget om at reguleringen ikke skal overstige den prosentvise endringen i folketrygdens grunnbeløp, jf. § 11-2 tredje ledd. Etter departementets syn vil en slik ordning på en hensiktsmessig måte balansere to ulike hensyn. På den ene side vil reguleringen baseres på avkastning på premiereserven til pensjoner under utbetaling. På den annen side vil begrensningen oppad i forhold til endringen i grunnbeløpet innebære at reguleringen ikke går lenger enn det hensynet bak reguleringen tilsier, nemlig å i større grad opprettholde kjøpekraft for pensjonene. Departementet slutter seg imidlertid til forslaget i § 11-2 tredje ledd om at tillegget kan gå ut over den årlige endringen i grunnbeløpet for å sikre en justering i forhold til grunnbeløpet i de tilfeller der det i tidligere år ikke har vært tilstrekkelige overskudd på premiereserven for løpende pensjoner til å gi full regulering i forhold til grunnbeløpet. I så fall kan tillegget økes slik at reguleringen av pensjonen i året og de to foregående år til sammen skal svare til den prosentvise økningen av grunnbeløpet i disse tre årene.

Reguleringen er foreslått gjennomført gjennom et pensjonistenes overskuddsfond. Det antas at et slikt fond vil sikre at gjennomføringen av reguleringen av ytelsene skjer på en hensiktsmessig måte. I de tilfeller overskuddsfondet ikke er tilstrekkelig til å følge den prosentvise økningen av grunnbeløpet, mener departementet i likhet med utvalget at foretaket bør ha en rett, men ikke plikt, til å kompensere for dette ved å overføre de nødvendige midler fra premiefondet, eller ved å overføre midler fra foretaket til overskuddsfondet, jf. § 11-3.

Departementet slutter seg videre til forslaget om at midler i overskuddsfondet som overstiger den årlige engangspremien, jf. § 11-4, skal overføres til premiefondet. Etter departementets syn innebærer en slik løsning en rimelig avveining mellom hensynet til regulering av pensjonistenes ytelser og hensynet til foretakets utgifter til pensjonsordningen.

Når det gjelder NHOs anslag over økning i utgifter, vises til omtalen i proposisjonens avsnitt 21.2.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til §§ 11-1 til 11-4 om pensjonsregulering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at departementet ikke deler Selvigutvalgets oppfatning hva gjelder opptrappingsplan over tre år for inndekning av manglende premiereserve. Slik fleksibilitet bør inngå i loven.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen fremme lovforslag om at det tillates en opptrappingsplan over tre år for inndekning av manglende premiereserve, i samsvar med Selvig-utvalgets innstilling.»