Departementet er i likhet med utvalget enig i at det i en del
tilfeller er opplagt når en pensjonsordning skal opphøre
og avvikles. Det gjelder f.eks. ved avvikling av foretaket som følge
av en konkurs. Etter departementets oppfatning viser imidlertid
både gjeldende bestemmelser og forvaltningspraksis at det
er behov for å regulere når en foretakspensjonsordning
kan eller skal opphøre. Høringsrunden har også vist
at det er behov for at opphørsgrunnene kommer klarere frem.
En regulering vil etter departementets syn være av betydning
både for de ansatte som er omfattet av ordningen og for
foretaket, men også for tilsynsmyndigheter. Departementet
understreker at det som omhandles i dette avsnittet bare er opphørsgrunner
innenfor rammen av forslaget til lov om foretakspensjon, det vil
si forholdet mellom pensjonsordningen og foretaket. Selv om det
foreligger en opphørsgrunn, kan det følge av annet
rettslig grunnlag som for eksempel tariffavtale eller arbeidsavtalene
mellom de ansatte og foretaket at foretaket har en plikt til å opprettholde
en pensjonsordning.
Det er etter forslaget foretaket som beslutter om det skal opprettes
en foretakspensjonsordning, og det er foretaket som foretar de nødvendige
innbetalinger til ordningen. Det er derfor foretaket som kan vedta
en avvikling. Hensynet til de ansatte bør etter departementets
syn være tilstrekkelig ivaretatt ved forslaget om at en
eventuell avvikling skal forelegges styringsgruppen for pensjonsordningen
eller styret i pensjonskassen før endelig beslutning fattes.
Det kan ha betydning i forbindelse med spørsmålet
om foretaket har forpliktet seg til å ha en pensjonsordning.
Avhengig av foretakets organisasjonsform og størrelse vil
det dessuten følge av selskapsrettslige regler om de ansatte
er representert i besluttende eller rådgivende organer
i foretaket.
Pensjonsordningen skal opphøre når foretaket
avvikler virksomheten. Midlene som er bundet opp i ordningen bør
fordeles etter nærmere fastsatte regler. Det er etter departementets
oppfatning en forutsetning for at reglene om opphør kommer
til anvendelse at samlet virksomhet i foretaket avvikles og at alle
ansatte må slutte. Ved utskilling av virksomhet kommer bestemmelsene
om deling i lovforslaget kap. 14 til anvendelse.
Departementet går i likhet med utvalget inn for at en
pensjonsordning skal opphøre når det følger
av øvrige bestemmelser i loven at ordningen skal opphøre.
Forslaget kan synes unødvendig, men departementet finner
grunn til å presisere sammenhengen mellom opphørskapitlet
og de enkeltbestemmelser der det fremgår direkte at ordningen
må opphøre. Det siktes her bl.a. til lovforslaget § 2-2
fjerde ledd og § 2-7, samt §§ 13-2
annet ledd, 13-4 fjerde og femte ledd og 13-7. Videre vil forslaget
omfatte de tilfeller der foretakspensjonsordningen ikke fyller de
vilkår som settes for ordning, f.eks. at alle ansatte skal
omfattes.
En foretakspensjonsordning skal etter forslaget ha et premiefond
for pensjonsordningen. Premiefondet skal primært sikre
fremtidige premieinnbetalinger. Departementet foreslår
at pensjonsordningen må opphøre og avvikles når
foretaket slutter å innbetale premien og det ikke finnes
midler i premiefondet. Opphør kan ikke hindres ved at de
ansatte betaler premien for foretaket, jf. forslaget § 9-4.
I de tilfellene der virksomhet og ansatte i forbindelse med avviklingen
av foretaket overføres til et annet foretak, går
departementet i likhet med utvalget inn for at det i visse tilfeller
bør være adgang til å opprettholde ordningen.
Det bør settes en grense på antall ansatte som
overføres sammen med virksomheten som forutsetning for
videreføring. Etter departementets syn er det riktig at
grensen er knyttet til de ansatte og ikke til omfang eller verdi
av virksomheten. Departementet foreslår at grensen settes
til to tredeler av de ansatte og at bestemmelsene om sammenslåing
gis tilsvarende anvendelse ved overføring av en pensjonsordning
til et annet foretak på grunn av avvikling. De ansatte
som ikke overføres til annet foretak, skal etter departementets
forslag sikres rett til pensjon med fripoliser etter lovforslaget §§ 4-7
til 4-9. Det samme gjelder hvis overføringen av de ansatte
omfatter mindre enn to tredeler.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag til § 15-1 (2) og (3).
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet og Høyre, slutter seg til Regjeringens
forslag til § 15-1 (1).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til sine merknader i avsnitt 4.5 hvor disse
medlemmer går mot Regjeringens forslag om at det
skal opprettes styringsgruppe i foretak som har pensjonsforsikring
som omfatter 15 eller flere medlemmer. Dette nødvendiggjør endring
i Regjeringens forslag til § 15-1 (1).
Disse medlemmer fremmer følgende forslag til § 15-1
(1):
«Lov om foretakspensjon
§ 15-1 (1) skal lyde:
(1) Foretaket kan bestemme at pensjonsordningen skal opphøre.
Før beslutning treffes skal spørsmålet om
opphør forelegges styret i pensjonskassen.»
Ved opphører av foretakspensjonsordningen skal det skje
en fordeling av midlene. Departementet går i likhet med
utvalget inn for at midlene i hovedsak skal benyttes til å sikre
medlemmene pensjon. Det fremgår av lovforslaget § 8-1
hvilke midler som skal fordeles. Det er premiereserve, premiefond,
pensjonistenes overskuddsfond, tilleggsavsetninger og kursreserve. Premiereserven
skal sikre medlemmene rett til opptjent pensjon, og den skal etter
lovforslaget § 9-1 til enhver tid være
tilstrekkelig. Det vil derfor først og fremst være
midler utover premiereserven det er et særlig behov for å regulere
fordelingen av.
Departementet legger til grunn at fordelingen skal skje ved avvikling
av ordningen og at det er medlemmene på dette tidspunktet
som skal få tildelt midler.
Departementet går i likhet med utvalget inn for det
skal foretas en fordeling av overskuddet etter forslaget §§ 8-5,
11-2 og 11-4 før det skal skje en fordeling til medlemmene.
Forslaget innebærer etter departementets syn en forenkling
av oppgjøret. Fordelingen skal skje på grunnlag
av det enkelte medlems andel av den samlede premiereserven på tidspunktet
for opphør av ordningen. Samme fordelingsnøkkel
bør etter departementets oppfatning gjelde for tilleggsavsetninger
og kursreserve.
Premiefondet står etter departementets syn i en særstilling.
Formålet med fondet er å sikre fremtidig premieinnbetaling
til ordningen. Fondet vil for det første være
foretakets buffer i dårligere tider. For det andre gir
midler i premiefondet de ansatte en sikkerhet for at ordningen ikke
blir avviklet uten videre på grunn av manglende betalingsevne
i foretaket. Departementet mener at vurderingen av hvem som skal
tildeles premiefondsmidlene ved opphør blant annet må løses
på bakgrunn av hva som ellers gjelder for anvendelsen av
midlene i lovforslaget. Foretaket har etter lovforslaget en frihet
til å beslutte at pensjonsordningen skal avvikles. En beslutning
om opphør kan fattes uavhengig av foretakets økonomiske
situasjon. Dersom premiefondet i sin helhet skal tilbakeføres
til foretaket i forbindelse med en avvikling, gir det foretaket
en mulighet til å disponere premiefondsmidler som det ellers
ikke ville ha vært mulig å tilbakeføre
til foretaket etter lovforslaget. En slik adgang kan etter departementets
syn føre til en avvikling av pensjonsordninger. Bestemmelsene
om avvikling skal ikke fremme opphør av pensjonsordningene.
På den annen side er det etter departementets syn ikke
rimelig at samtlige midler i premiefondet tildeles medlemmene på oppgjørstidspunktet.
Disse kan i så fall sikres en rett til opptjent pensjon,
samt rett til fortsatt premiebetaling for tilsvarende rettigheter
for en periode på inntil fem år etter opphøret.
Departementet foreslår i likhet med utvalget her en
mellomløsning. Forslaget innebærer at midler fra premiefondet
skal sikre medlemmene i en viss grad. De resterende midlene skal
tilbakeføres til foretaket. Etter departementets syn bør
det som skal fordeles til medlemmene være begrenset til
den gruppen av medlemmer som ved oppgjørstidspunktet ikke
har rett til løpende pensjon. Når tildelingen
bare skal skje til de yrkesaktive, innebærer det at fondet
benyttes til å sikre fremtidig rett til pensjon.
Departementet er av den oppfatning at tildelingen bør skje
i forhold til en antatt fremtidig premie og ikke i forhold til den
enkeltes premiereserve. I likhet med utvalget foreslår departementet
at det enkelte medlem skal tildeles et beløp som svarer
til gjennomsnittet av den årlige premien i opphørsåret
og antatt premie i de tre påfølgende årene.
En slik begrensning vil sikre at de yrkesaktive medlemmene ikke
får vesentlig bedre pensjonsytelser enn om pensjonsordningen
ikke var avviklet. Departementet foreslår imidlertid at
det settes et tak slik at ingen kan få tildelt mer enn
det som er nødvendig for å sikre premie til en
fortsettelsesforsikring i inntil fem år, eller lavere dersom
medlemmet når pensjonsalder tidligere. Er det midler igjen
i fondet etter dette, skal det resterende beløpet tilbakeføres
til foretaket. Løsningen legger til grunn en enhetlig behandling
av de yrkesaktive medlemmene i foretakspensjonsordninger uavhengig
av opphørsgrunn. Hensynet til enkle og praktikable regler
tilsier at fordelingen ikke bør gjøres avhengig
av årsaken til at det skjer en avvikling. De argumentene
som har kommet frem i høringsrunden om at medlemmene av
en pensjonsordning vil bli tildelt mer enn det som ellers følger
av konkurslovgivningen er ikke tillagt avgjørende vekt av
departementet. Her dreier det seg om midler som er pensjonsordningens
midler og som uansett ikke hefter for foretakets forpliktelser så lenge
ordningen består.
Departementet vil bemerke at dagens forvaltningspraksis innebærer
at premiefondsmidlene må benyttes til premiebetaling før
avvikling av ordningen, den blir med andre ord ikke avviklet før
fondet er tømt. Premiefondet vil dermed ikke trekkes inn
i avviklingsoppgjøret med mindre det er gitt dispensasjon.
Departementet legger videre til grunn at de midlene som tildeles
et medlem skal sikre medlemmet rett til pensjon etter bestemmelsene
om fripoliser med tilhørende fortsettelsesforsikring. Formålet
er altså ikke at de forsikrede via tildeling av premiefondsmidler
skal oppnå økning av rettighetene ut over nivået
på avviklingstidspunktet.
Utvalget har foreslått en særregel for pensjonskasser.
Etter § 15-4 første ledd i utkastet skal
sikkerhetsfondet i en pensjonskasse fordeles på samme måte som
premiereserven. Det fører til at alle medlemmene på opphørstidspunktet
blir tildelt en andel av sikkerhetsfondet, enten de er arbeidstakere
eller pensjonister. Etter annet ledd skal egenkapitalen etter sluttregnskapet
anvendes som fastsatt i vedtektene. Normalt vil vedtektene ha bestemmelser
om anvendelsen av egenkapitalen. Dersom ikke det er tilfellet, skal midlene
anvendes til beste for medlemmene til sikring av pensjonsytelser
eller utbetales til foretaket hvis Kredittilsynet gir samtykke.
Dersom foretakspensjonsordningen har vært i et livsforsikringsselskap,
skal medlemmene ved opphør av ordningen ikke bli tildelt andel
av sikkerhetsfondet eller øvrig kapital i selskapet.
Departementet antar at utvalgets forslag her går lenger
enn det her er behov for. Hovedregelen bør være
at egenkapitalen i pensjonskassen ved avvikling disponeres i samsvar
med gjeldende vedtekter, alternativt at det med Kredittilsynets
samtykke utbetales til foretaket. Utvalgets forslag til § 15-4
annet ledd er endret i samsvar med dette. Når det gjelder
sikkerhetsfondet, står dette i noen annen stilling fordi
dette knytter seg nært til beregningsgrunnlaget og forsikringsforpliktelsene.
I tillegg kommer at den premiereserve som knytter seg til opptjente
rettigheter kan vise seg å være for liten til å sikre
tilsvarende rettigheter i annen pensjonsinnretning, jf. utkastet § 4-8
første ledd annet punktum som legger mottakende selskaps
beregningsgrunnlag til grunn ved beregningen av premiereserve ved
fratredelse. Dessuten kan det tenkes at premiefondsmidlene viser
seg å være utilstrekkelige til å sikre
medlemmene fortsatt premiebetaling i henhold til utkastet § 15-3
tredje ledd annet og tredje punktum. Departementet antar derfor
at en hensiktsmessig løsning i disse tilfellene vil være
at pensjonskassens sikkerhetsfond overføres til premiefondet.
Midler i premiefondet som i så fall ikke vil trenges for å sikre medlemmene
i samsvar med § 15-3 tredje ledd annet og tredje
punktum, skal som fastsatt i § 15-3 tredje ledd
fjerde punktum tilbakeføres til foretaket. Å overføre
sikkerhetsfondet til premiefondet vil derfor i slike tilfelle fremtre
som en mellomløsning som tar rimelig hensyn til både
medlemmenes og foretakets interesser. En minner om at fordelingen
og anvendelsen av premiefondsmidler etter § 15-3
tredje ledd har som mål å sikre fortsatt premiebetaling
for tilsvarende rettigheter, og at midlene således ikke
skal benyttes for å sikre medlemmene en økning
av opptjente rettigheter. Utkastet § 15-4 første
ledd er utformet i samsvar med dette.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag til §§ 15-2, 15-3 og 15-4.