Sammendrag

Innføring av lov om foretakspensjon vil både ha økonomiske og administrative konsekvenser for arbeidstakere, foretakene, offentlige tilsynsmyndigheter, ligningsmyndigheter, forsikringsselskaper og pensjonskasser. Lovforslaget innebærer en presisering av og opprydning i gjeldende regler, og en formalisering av praksis som er blitt etablert. Klare og mer oversiktlige regler vil være til fordel for alle berørte parter.

Lovforslaget avviker på viktige områder fra gjeldende rett, og dette skyldes blant annet at det ved utarbeidelsen av loven er tatt hensyn til føringer som ligger i Velferdsmeldingen og Stortingets behandling av denne. I forbindelse med Stortingets behandling av Velferdsmeldingen ble det for eksempel vedtatt innføring av obligatorisk lineært opptjeningsprinsipp, krav om ytelsesgrenser og knekkpunkter. Videre ble det vedtatt å gi lavtlønte, deltidsarbeidende, sesongarbeidere og arbeidstakere under 25 år en sterkere tilknytning til tjenestepensjonsordninger.

I proposisjonens avsnitt 21.2 gis det en nærmere omtale av utvalgets og høringsinstansenes vurderinger av økonomiske og administrative konsekvenser av større endringer i reglene, samt departementets vurderinger. Flere høringsinstanser har savnet en nærmere utredning om de økonomiske og administrative konsekvensene av lovforslagene. Det er derfor lagt vekt på å presentere høringsinstansenes syn på viktige endringer i reglene.

Ved overgang til nytt regelverk vil det for foretakene, livsforsikringsselskapene og pensjonskassene påløpe engangsutgifter. Innføring av ny lov innebærer at foretakene må justere sine regelverk og lage nye pensjonsplaner. Livsforsikringsselskapene og pensjonskassene vil bl.a. måtte legge om rutinene for premieberegning og tariffer. En viktig grunn til dette er blant annet overgangen til lineær opptjening. På lengre sikt vil denne opptjeningsmåten kun ha periodiseringsmessige konsekvenser ved at opptjeningsprofilen endres. For livsforsikringsselskapene og pensjonskassene vil det være administrative besparelser knyttet til klare og lettere tilgjengelige regler, og de administrative merutgiftene for disse anses derfor for små.

For offentlige tilsyns- og ligningsmyndigheter vil det være en del administrativt merarbeid i en overgangsfase. Når nye rutiner er innarbeidet er imidlertid departementet av den oppfatning at det for offentlige myndigheter vil være klare administrative besparelser knyttet til å få regulert foretakspensjonsordninger i lovs form. Spesielt gjelder dette konsernordninger og regler for sammenslåing og deling av foretak med foretakspensjonsordning, som i dag i liten grad har vært regulert.

Lovforslagene vil på flere områder innebære at arbeidstakerne får styrket sine rettigheter. Dette gjelder blant annet deltidsansatte, personer med lav lønn og yngre arbeidstakere. Styrkningen av medlemmers rett til opptjent pensjon og tilhørende premiereserve vil også bidra til økt mobilitet på arbeidsmarkedet. Eldre arbeidstakere vil få økt mulighet til opptjening av pensjon også etter pensjonsalder, og vil på den måten motiveres til fortsatt yrkesdeltakelse. Kravet om opprettelse av pensjonistenes overskuddsfond vil bidra til at den reelle verdien av utbetalingene til pensjonistene ikke reduseres vesentlig som følge av prisstigning. Praksis på dette området er noe varierende. Flere høringsinstanser anfører at flere av disse forslagene vil gi økte kostnader for foretakene, for eksempel ved at flere vil måtte omfattes av ordningen, at foretakene blir pålagt regulering av pensjonsytelser, at det påløper kostnader i forbindelse med administrering av fripoliser m.v.

Departementet går inn for å videreføre minstekravet til opptjeningstid for rett til full pensjon på 30 år. Dette innebærer at arbeidstakerne vil få opptjent rett til full pensjon tidligere enn etter utvalgets forslag, som var på 35 år. Dette kan isolert sett bidra til økte kostnader for foretakene. For arbeidstakere som ble tidlig yrkesaktive, vil en slik økning i opptjeningstid imidlertid ikke ha noen effekt, jf. nærmere omtale i proposisjonens avsnitt 6.2.2. Departementet anser derfor de økonomiske konsekvensene av forslaget for små.

I forbindelse med at minstekravet til opptjeningstid foreslås videreført med 30 år, har departementet vurdert det som hensiktsmessig å ikke innføre en ordning med omsorgsopptjening, jf. proposisjonens avsnitt 6.2.3. Omsorgsgruppen uttalte i NOU 1998: 1 at omsorgsopptjeningen ville medføre en relativt omfattende og kostbar administrasjon. Dette ble også påpekt i flere høringsuttalelser. Departementets forslag vil innebære en administrativ forenkling og reduserte kostnader.

Departementet foreslår at det som vilkår for medregning stilles krav om at tilhørende premiereserve overføres, jf. omtale i proposisjonens avsnitt 6.2.10. Dette vil bidra til større likhet mellom personer som skifter arbeidsgiver og personer som blir hos samme arbeidsgiver i hele sitt yrkesaktive liv. Forslaget vil isolert sett også bidra til reduserte kostnader for foretakene som følge av at arbeidsgiver får ta del i overskuddsdannelsen på premiereserven som overføres.

For høytlønte vil forslaget om innføring av knekkpunkt innebære en innstramming, og foretak med mange høytlønte og/eller svært høy pensjonsnivå vil isolert sett som følge av forslaget få reduserte pensjonsutgifter. Om utvalgets forslag om beregning av lønn ved fastsettelse av pensjonsytelsene, foreslår departementet at det innføres rett til å se bort fra skattepliktige naturalytelser og utgiftsgodtgjørelse m.v., jf. proposisjonens avsnitt 7.2.4 for nærmere omtale. Dette vil isolert sett bidra til å redusere pensjonsutgiftene for foretak med høye naturalytelser m.v., og innebære en viss innstramming i forhold til utvalgets forslag overfor personer som mottar en stor andel av lønnen i form av naturalytelser og utgiftsgodtgjørelse.

Det kan som nevnt over anføres at enkelte lovforslag vil kunne øke foretakenes pensjonsutgifter. Beregninger foretatt av eksempelvis NHO tyder på at de samlede kostnadsøkningene av utvalgets forslag kan beløpe seg til mellom 25 og 35 pst. På enkelte områder har departementet foreslått endringer som bidrar til reduserte kostnader sett i forhold til utvalgets utkast. Departementet vil imidlertid understreke at det knytter seg betydelige problemer til å beregne kostnadsøkninger av et helt system med bakgrunn i isolerte betraktninger av enkeltforslag, og at det er foretakets ansvar å utforme pensjonsplanen etter foretakets økonomi innenfor lovforslagets rammer, herunder pensjonsplanens ytelsesnivå.

Departementet vil vise til at lovforslaget innebærer en skattefavorisering som sammenlignet med andre spareformer kan være vesentlig, og er derfor av den oppfatning at det også må stilles krav til ordningene. Dette er bl.a. ivaretatt ved lovforslag som tar sikte på å styrke arbeidstakernes pensjonsrettslige stilling, innføring av fordelingsmessige krav (knekkpunkter) og bidrag til økt yrkesdeltakelse. Det er i den forbindelse tatt hensyn til Velferdsmeldingen og Stortingets behandling av denne. Et hovedhensyn som er tatt ved utforming av lovforslagene er at disse forholdene reguleres på en hensiktsmessig måte. Departementet vil videre vise til at lovforslaget innebærer klare og oversiktlige regler, og at dette vil kunne redusere administrasjonskostnadene for foretakene.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til etterretning, og viser for øvrig til endringer i forhold til departementets forslag andre steder i denne innstilling.