Personregisterlovutvalget deler personvernbegrepet inn i følgende
tre perspektiver; det integritetsfokuserte personvernet (den enkeltes ønske
om kontroll over opplysninger om en selv), det maktfokuserte personvernet
(motvirke at andre styrker sin posisjon ved at de har tilgang til
mange viktige personopplysninger), og det beslutningsfokuserte personvernet (kontroll
med at beslutninger fattes på riktig grunnlag).
Satsingen på informasjonssamfunnet og IT vil trolig
gjøre det stadig mer utfordrende å ivareta personvernet.
Samfunnets informasjonsgrunnlag øker også i volum.
Personregisterlovutvalget har lagt frem et lovforslag for en
stor del utformet etter mønster av EUs personverndirektiv.
Forslaget representerer samtidig en videreføring av sentrale
grunntrekk i gjeldende personregisterlov.
Regler som begrenser mulighetene til å behandle personopplysninger,
vil ha en side til ytrings- og informasjonsfriheten. Lovforslaget
begrenser ikke retten til innsyn etter offentlighetslovgivningen.
I utgangspunktet vil de alminnelige reglene i den nye personopplysningsloven
om meldeplikt og konsesjonsplikt også gjelde for behandling
av personopplysninger i forskning og for statistiske formål.
Det foreslås imidlertid enkelte særregler for å tilpasse regelverket
til forskningens særlige behov.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Vidar
Bjørnstad, Astrid Marie Nistad, Jan Petter Rasmussen og Ane Sofie
Tømmerås, fra Fremskrittspartiet, Jan Simonsen og Jørn L. Stang,
fra Kristelig Folkeparti, Finn Kristian Marthinsen og åse Wisløff Nilssen,
fra Høyre, lederen Kristin Krohn Devold og Bjørn Hernæs, og fra Senterpartiet,
Tor Nymo, peker på at IT-teknologien og informasjonssamfunnets
utvikling krever en oppdatert personvernlovgivning som møter framtidens
utfordringer. Ut fra den teknologiske utviklings internasjonale
karakter, synes komiteen det er fornuftig å bygge
den norske lovgivningen etter samme lest som EUs personverndirektiv,
samtidig som lovforslaget er en videreføring og oppdatering
av gjeldende bestemmelser i personregisterloven.
Komiteen er enig i at krav om konsesjonsplikt ved
opprettelse av personregistre trappes ned, og at en går
over til et lovverk som mer baserer seg på en etterfølgende
kontroll fra Datatilsynet med utgangspunkt i en meldeplikt for alle
som behandler personopplysninger.
I kryssningspunktet mellom personvern og ytrings- og informasjonsfriheten
må en etter komiteens mening gjøre
avveininger som i best mulig grad ivaretar begge hensyn. Komiteen er
dessuten enig i at personvernlovgivningen ikke må begrense retten
til innsyn etter offentlighetsloven.
Selv om reglene i den nye personopplysningsloven om meldeplikt
og konsesjonsplikt i utgangspunktet gjelder for behandling av personopplysninger
til historiske, vitenskapelige og statistiske formål, er
det etter komiteens mening viktig med enkelte særregler når
det gjelder personopplysninger på disse feltene.