Til Odelstinget
Regjeringen legger i proposisjonen fram forslag til en ny lov
om fylkeskommunale sykehusselskaper m.m. Loven åpner for
at fylkeskommunene kan organisere sin sykehusvirksomhet som fylkeskommunale sykehusselskaper.
Utvalget for utredning av tilknytningsformer for offentlige sykehus
ble oppnevnt ved kongelig resolusjon av 18. september 1998 med
Rune J. Sørensen som leder. Det redegjøres for
utvalgets sammensetning, mandat og for hovedinnholdet i utvalgets
utredning som ble lagt fram i mars 1999 som NOU 1999:15 «Hvor
nært skal det være? Tilknytningsformer for offentlige
sykehus».
Utredningen ble sendt på høring i mars 1999
med høringsfrist i juli 1999. Departementet har mottatt
101 høringsuttalelser. Det redegjøres for hovedinntrykket fra
høringsrunden.
Som departementets generelle vurderinger framholdes det bl.a.
at forslaget om fylkeskommunale sykehusselskaper ikke innebærer
noen endring i fylkeskommunenes adgang til fortsatt å organisere
sine sykehus som forvaltningsorganer, men at det stiller til disposisjon
for fylkeskommunene en ny organisatorisk løsning som eventuelt
kan velges i stedet for dagens forvaltningsorganisering. Bakgrunnen
for departementets forslag er tilrådingen fra et stort
flertall i Sørensenutvalget om å innføre
en ny tilknytningsform for kommunale virksomheter: kommunalt selskap. Utvalget
mener at modellen bør gjelde generelt for kommunal virksomhet
og ikke begrenses til sykehusvirksomhet. Departementet har forståelse
for utvalgets synspunkter, men har kommet til at en ny organisasjonsform
i denne omgang bør begrenses til fylkeskommunal sykehusvirksomhet.
Det vises til at utvalget har konkretisert tre typer vurderingskriterier
som også har stått sentralt når departementet
har kommet fram til at organisasjonsformen fylkeskommunalt sykehusselskap
bør innføres, nemlig de helsepolitiske målene,
demokratiske og forvaltningspolitiske hensyn og de styringsmessige
utfordringer som spesialisthelsetjenesten og de offentlige sykehusene
står overfor. Ut fra vurderinger i forhold til disse kriteriene
har departementet kommet til at det bør åpnes
for en ny, alternativ organisasjonsmodell for fylkeskommunale sykehus:
fylkeskommunalt sykehusselskap.
Departementet er enig med utvalget i at de problemer man står
overfor i sykehusvesenet, ikke nødvendigvis har sine årsaker
i tilknytningsformene som velges og måten som disse praktiseres
på. Departementet framhever at de helsepolitiske effektene
først og fremst vil være et resultat av de virkemidler
som anvendes, og det redegjøres for bruk av nye virkemidler som
innsatsstyrt finansiering, fritt sykehusvalg og satsing på det
regionale helseplanarbeidet.
Det framholdes at den seinere tids omlegginger av sykehusvesenet
har gjort dette mindre monopolpreget, og at slike omlegginger av
den offentlige virkemiddelbruken er viktige premisser for vurderingen
av sykehusenes tilknytningsform. Departementet understreker at en
av utfordringene for de tilknytningsformer som velges, er å skape
et konstruktivt samvirke mellom de ulike virkemidlene i forhold
til de helsepolitiske målene.
Et annet forhold som vektlegges som betydningsfullt for vurderingen
av tilknytningsformer og styringsformer, er at sykehusene utgjør
svært komplekse organisasjoner med utvikling av ny og kapitalkrevende
teknologi og sterkt spesialiserte prosedyrer.
Departementet er enig med Sørensenutvalget i at det
er viktig å finne en balanse mellom behovet for politisk
styring og sykehusenes behov for fleksibilitet og forutberegnelighet.
Videre sier departementet seg enig i at det er et generelt reformbehov
i styringen av de offentlige sykehusene, og spørsmålet
om tiltak knyttet til sykehusenes tilknytningsform bør
derfor, etter departementets mening, særlig vurderes ut
fra hvordan de kan bidra innenfor rammen av en samlet utviklingsstrategi
for styringen av de offentlige sykehusene. Som den mest grunnleggende
utfordringen framholdes klargjøring av rollene som er knyttet
til styringen av sykehus som eier-, etterspørsels- og styringsrollene
og den utøvende og tjenesteytende rollen.
Departementet er enig med utvalget i at fylkeskommunene skal
tilbys et begrenset antall mulige tilknytningsformer, at de offentlige
sykehusene må være underlagt folkevalgt styring,
og at hvert alternativ skal ha veldefinert formål og styringslogikk.
I tillegg legger departementet til at tilknytningsformene som den enkelte
fylkeskommune velger, ikke må underminere det samarbeid
som skal skje mellom sykehus og fylkeskommune, og mellom sykehus
i forskjellige fylkeskommuner.
Det er departementets oppfatning at forvaltningsorganisering
av sykehusene fremdeles vil være en høyst aktuell
organisasjonsform, og at denne formen har mange egenskaper som er
godt tilpasset de hensyn som sykehusorganiseringen tilsikter å understøtte. Departementet
mener at fylkeskommunene også bør gis mulighet
til å organisere sine sykehus som fylkeskommunale selskaper,
og at denne modellen både kan ivareta de helsepolitiske
målene og de demokratiske og forvaltningspolitiske hensynene,
og at det videre kan være nyttig at fylkeskommunene også gis
tilgang til en supplerende organisatorisk løsning for å møte
de styringsmessige utfordringene som spesialisthelsetjenesten og
de offentlige sykehusene står overfor.
Det framholdes at organisering av sykehus som selvstendige rettssubjekter
kan gi negative utslag, for eksempel ved at sykehuset blir for lite
samarbeidsorientert, at det drives så sterkt av økonomiske
motiver at helsepolitiske hensyn blir skadelidende, eller at sykehusene
får ulik evne og anledning til å gjennomføre lønnstiltak
med en fordeling av helsepersonell i strid med helsepolitiske mål
som resultat. Det understrekes at de regionale helseutvalgene og
de deltakende fylkeskommunene må følge opp at
enkeltstående fylkeskommuner eller sykehus ikke utvikler
styrings- og driftspraksis som underminerer nasjonale og regionale
helsepolitiske mål, og at sentrale helsemyndigheter må holde
seg orientert om eventuelt behov for supplerende tiltak. Sosial-
og helsedepartementet vil i dialog med Statens helsetilsyn søke
fram til ordninger for hvordan tilsynet kan følge opp at
det ikke skjer noen utvikling som bryter med fastsatte nasjonale
helsepolitiske mål.
Etter gjeldende rett er det sykehusloven og kommuneloven som
setter rammene for hvorledes fylkeskommunene kan organisere sin
sykehusvirksomhet. Etter sykehusloven skal sykehus ha et styre -
eller flere institusjoner kan ha felles styre. For øvrig
fastsetter kommuneloven rammene for tilknytningen og for hvorledes
sykehusets virksomhet skal styres. Lov om spesialisthelsetjenesten
viderefører ikke kravet om at sykehus skal ha et styre.
Når denne loven trer i kraft, vil kommuneloven fastsette
rammene for tilknytningen mellom fylkeskommunen som eier og en sykehusvirksomhet,
med mindre fylkeskommunen positivt har vedtatt at tilknytningen
skal reguleres med hjemmel i annen lovgivning, for eksempel som
aksjeselskap.
Det redegjøres nærmere for relevante bestemmelser
i kommuneloven.
Fra 1. januar 2000 kan sykehus også organiseres som
fylkeskommunalt foretak, jf. Ot.prp. nr. 53 (1997-1998). Sykehusforetak
skal ha eget styre og en daglig leder. Fylkestinget skal fastsette
egne vedtekter for sykehusforetak.
Forvaltningslovens og offentlighetslovens bestemmelser gjelder
for sykehus organisert etter kommuneloven.
Det redegjøres for Sørensenutvalgets anbefalinger og
for høringsinstansenes syn, og på denne bakgrunn har
departementet kommet til at det er riktig å foreslå å lovfeste
en ny tilknytningsform som gjør fylkeskommunale sykehus
til eget rettssubjekt, og som er tilpasset fylkeskommunalt eierskap.
Departementet vil imidlertid ikke framheve den foreslåtte
sykehusselskapsformen som mer egnet enn forvaltningsorganmodellene
og understreker at det fortsatt må være opp til
fylkeskommunene selv å vurdere og komme fram til hvilken
tilknytningsform som er mest egnet for det enkelte sykehus. Det
foreslås derfor ingen innskrenkninger i nåværende
valgmuligheter for fylkeskommunale sykehuseiere mellom de ulike
forvaltningsorganmodellene.
Det redegjøres for aksjeselskapsformen og for Sørensenutvagets
og høringsinstansenes syn på denne organisasjonsformen.
Departementet er kommet til samme konklusjon som utvalget og
høringsinstansene og uttaler at aksjeselskapsformen normalt
ikke vil være en egnet tilknytningsform for offentlige
sykehus. Departementet mener imidlertid at det kan stille seg noe
annerledes når det gjelder organisering av deler av sykehusets virksomhet,
og at det i spesielle tilfeller kan oppstå behov for å benytte
aksjeselskap som eierskapsform for styring av nye typer virksomheter.
Departementet har derfor kommet til at aksjeselskapsformen ikke
bør forbys som tilknytningsform for sykehus i dag.
Departementet er enig med Sørensenutvalget og høringsinstansene
i at stiftelsesformen ikke er en egnet tilknytningsform for fylkeskommunale
sykehus. Departementet ser imidlertid ikke bort fra at tilknytningsformen
kan vise seg å være hensiktsmessig i helt spesielle
tilfeller, og foreslår derfor ikke å forby denne tilknytningsformen
for fylkeskommunale sykehus. Det foreslås imidlertid at
det tas inn en bestemmelse i spesialisthelsetjenesteloven om at
etablering og omdanning av fylkeskommunale sykehus til stiftelse
forutsetter godkjenning av departementet.
På bakgrunn av Sørensenutvalgets konklusjoner og
den brede tilslutningen utvalgets utredning og problembeskrivelse
har fått blant høringsinstansene, har departementet
kommet til at det er riktig å legge fram forslag til en
tilknytningsform som har felles trekk med statsforetaksformen, men
som er tilpasset fylkeskommunens særlige styringsbehov.
Lovforslaget følger opp utvalgets forslag og er i hovedtrekkene
fullt ut i samsvar med dette. Forslaget ligger på de fleste
punkter nær opp til bestemmelsene om interkommunale selskaper.
Det uttales at den foreslåtte tilknytningsformen skal
ivareta sykehusenes samfunnsmessige rolle og ansvar, og at forslaget
legger til rette for effektiv ressursbruk og brukerstyring. Det
understrekes at dette ikke innebærer noen fullstendig fristilling
av sykehus, men at de kan få større ansvar og
flere fullmakter i styringen av den løpende driften. Det
framholdes at helsemyndighetene fortsatt vil måtte stille
tydelige krav til sykehusene når det gjelder hensyn som
ikke lett lar seg fange opp gjennom økonomiske virkemidler,
som psykiatri, geriatri, pasienter med kroniske sykdommer, samarbeid
med primærhelsetjenesten osv.
Det påpekes at tilknytningsformen legger til rette for
at fylkeskommunenes politiske styring foregår som rammestyring
gjennom selskapets eierorgan, og at fylkeskommunen i tillegg stiller
krav til sykehusets tjenesteyting gjennom kontraktstyring og utøvelse
av en bestillerrolle.
Det vises til at Sørensenutvalget foreslår
en generell tilknytningsform som skal gjelde for både kommuner
og fylkeskommuner, og i prinsippet for all kommunal virksomhet der
sektorlovgivningen ikke er til hinder for det. Departementet mener
på sin side at det foreløpig ikke er grunnlag
for å foreslå å lovfeste en generell
adgang for kommuner og fylkeskommuner til å skille ut enhver
virksomhet som eget rettssubjekt, og legger fram et lovforslag som
kun omfatter tilknytningsformer som gjelder sykehus.
Departementet mener liksom Sørensenutvalget at det er
behov for at sykehusselskap rettslig og økonomisk blir
en egen enhet adskilt fra eieren, og at de kan vedta sitt eget budsjett
og selv disponere sine inntekter og forvalte sin formue. Det vil
blant annet si at sykehusselskap blir erstatningsansvarlig for egne
handlinger, at det kan bli part i avtaler og få partsstilling både
i saker for forvaltningen og i saker som føres for domstolene.
Departementet mener videre at sykehusselskap bør få arbeidsgiveransvar
for de ansatte, men foreslår en begrensning når
det gjelder tariffavtaler. For at sykehusselskap skal kunne gjøres
ansvarlig overfor eier for forvaltning og drift av sykehuset, har departementet
kommet til at sykehusselskap må få den driftsmessige
frihet som ligger i at det blir en selvstendig juridisk person.
Som eiere av offentlige sykehus har fylkeskommunen ansvar for
dekning av sykehusenes utgifter. Dette ansvaret er nedfelt i spesialisthelsetjenesteloven.
Selv om det foreslås at sykehusselskapet skal være
eget rettssubjekt, mener departementet at det ikke ville være
akseptabelt om eier skulle få et begrenset ansvar for sykehusselskapets økonomiske
forpliktelser ved at eiers ansvar ble begrenset til de verdier som
er skutt inn i sykehusselskapet. Forslaget til ny tilknytningsform
omfatter ikke noe forslag til endring av fylkeskommunens ansvar,
heller ikke dens finansieringsansvar.
Departementet slutter seg til Sørensenutvalgets vurdering
av at den foreslåtte tilknytningsformen, sykehusselskap,
bør være fullt ut offentlig eid og at sykehusselskap
forutsettes eid av en enkelt fylkeskommune. Det uttales at hensynet
til sykehusselskapets kreditorer tilsier at de etter påkrav
mot sykehusselskapet bør gis anledning til å kreve
dekning av fylkeskommunen. Departementet foreslår at det
først åpnes for at kreditor kan rette krav mot
fylkeskommunen dersom det forgjeves har vært reist krav
mot sykehusselskapet for uomtvistet og forfalt gjeld.
Når det gjelder forholdet til forvaltningsloven, er utgangspunktet
at denne bare regulerer virksomhet som drives innenfor fylkeskommunen.
Hvis bestemmelsene skal gjelde for sykehusselskap, må de
derfor gjøres uttrykkelig gjeldende. Departementet mener det
har en selvstendig verdi å synliggjøre at de prinsippene
som denne lovgivningen bygger på, fortsatt skal gjelde
selv om sykehus omdannes til sykehusselskap, og legger fram forslag
i samsvar med dette. Departementet har videre kommet til at det
bør reguleres uttrykkelig i lovforslaget hvilket forvaltningsorgan som
er klageinstans, og foreslår at klagemyndigheten legges
til fylkestinget som kan delegere myndigheten til fylkesutvalget,
eller én eller flere klagenemnder oppnevnt av fylkestinget.
Departementet foreslår at offentlighetsloven skal gjøres
gjeldende for sykehusselskap, og det legges vekt på at
sykehusselskap får plikt til å vurdere meroffentlighet
etter offentlighetsloven § 2 tredje ledd.
Departementet følger opp Sørensenutvalgets
forslag om vedtektskrav. Vedtektene må vedtas av eiers øverste
styringsorgan, fylkestinget. Det foreslås at fylkeskommunen
skal vedtektsfeste hvilke helsepolitiske målsettinger fylkeskommunen
har med sykehusselskapet, og at hovedoppgaver og hovedprioriteringer
fastsettes gjennom vedtektene. Departementet mener at det også er
viktig at fylkeskommunen allerede før sykehusselskapet
trer i virksomhet, etablerer formelle rutiner og krav til sykehusselskap
som legger til rette for gjennomføring av nødvendig
eierkontroll og demokratisk kontroll med sykehusselskapets drift.
Departementet har kommet til at det er hensiktsmessig å foreslå innført
en ordning med stiftelsesdokument som utferdiges administrativt
på grunnlag av fylkestingets vedtak, og at det er undertegningen
av stiftelsesdokumentet som etablerer det rettslige grunnlaget for
selskapsstiftelsen. Stiftelsesdokumentet kan først opprettes
etter at departementet har godkjent opprettelsen av sykehusselskapet,
og må inneholde en henvisning til godkjenningen.
I og med at kommunelovens bestemmelser om økonomisk
planlegging og forvaltning ikke gjelder for sykehusselskapet, foreslås
det egne økonomibestemmelser. Departementet slutter seg
til Sørensenutvalgets forslag om at disse bestemmelsene
bør tilsvare økonomibestemmelsene i lov om interkommunale selskaper.
Liksom utvalget ser departementet ikke noe behov for å tillate
at sykehusselskap skal kunne garantere for andres forpliktelser.
Det foreslås at fylkeskommunen selv må avgjøre
om sykehusselskap skal ha adgang til å ta opp lån
og i tilfellet godkjenne konkrete låneopptak eller lånerammer.
Det foreslås at sykehusselskapets låneopptak også må godkjennes
av departementet. Forslaget forutsetter at sykehusselskap liksom
interkommunale selskaper bør pålegges å føre
regnskap etter regnskapsloven.
Ved omlegging av et sykehus fra forvaltningsetat til sykehusselskap
vil de ansatte fortsatt ha de samme rettighetene etter arbeidsmiljøloven
og arbeidstvistloven. De ansatte vil derimot ikke ha krav på deltagelse i
partssammensatte utvalg. Departementet slutter seg til Sørensenutvalgets
forslag om at ansatte i sykehusselskap skal få samme rett
til medinnflytelse på sykehusselskapets drift som ansatte
i konkurrerende selskaper i privat sektor. Det foreslås
at de ansatte gis rett til representasjon i styret etter samme system
som ansatte i aksjeselskaper og ansvarlige selskaper. I og med at
dette systemet ikke gir de ansatte representasjonsrett i små virksomheter,
foreslås det i tillegg at de ansatte i sykehusselskap med
færre enn 31 ansatte, skal ha møte- og talerett
i styret når det behandler saker som gjelder forholdet
mellom sykehusselskapet som arbeidsgiver og de ansatte. Av hensyn
til folkestyreprinsippet foreslås det imidlertid at de
ansatte må tre ut av styret dersom det treffer vedtak som
er enkeltvedtak eller forskrift etter forvaltningsloven.
Forslaget om at sykehusselskap skal bli eget rettssubjekt, vil
innebære at de ansatte vil være ansatt i sykehusselskapet,
ikke i fylkeskommunen som eier selskapet. I en arbeidsmarkedssituasjon
med mangel på visse grupper helsepersonell mener departementet
det er grunn til å være oppmerksom på at
organisering av sykehus som egne rettssubjekter vil kunne føre
til en usunn konkurranse om helsepersonell det er knapphet på.
Det foreslås derfor at retten til å forhandle
og til å inngå tariffavtaler m.v. fortsatt skal
ligge til fylkeskommunen som eier sykehusselskapet. Fylkeskommunen
skal kunne delegere til sykehusselskapet å forhandle, inngå og
si opp tariffavtaler. Det samme gjelder å gi og motta kollektiv
arbeidsoppsigelse i forhold til sykehusselskapets ansatte. Det foreslås
at fylkeskommunen skal kunne gi en sammenslutning av kommuner og
fylkeskommuner fullmakt til å inngå og si opp
tariffavtale, samt å gi eller motta kollektiv arbeidsoppsigelse
på vegne av et sykehusselskap. Disse forslagene berører
ikke sykehus som fylkeskommunene eier, og som er organisert som
aksjeselskap. Det vil si at sykehus som er organisert som aksjeselskap,
selv kan forhandle med de ansattes organisasjoner, inngå og
si opp tariffavtale, samt gi eller motta kollektiv arbeidsoppsigelse,
eller det kan velge å overlate dette til en arbeidsgiverorganisasjon.
For å skape full klarhet i lovverket foreslår
departementet at det tas inn en godkjenningsbestemmelse som gjelder
fylkeskommunale sykehusselskaper, i sykehusselskapsloven. For å samordne
godkjenningsbestemmelsene på dette området foreslås
det i tillegg å ta en tilsvarende, ny godkjenningsbestemmelse
inn i spesialisthelsetjenesteloven i en ny § 4-2.
Etter begge bestemmelsene foreslås det at departementet
skal kunne stille vilkår for godkjenning, for eksempel
om endring av vedtektene.
Departementet har kommet til at det bør foreslås bestemmelser
som forenkler prosessen med å endre tilknytningsform for
sykehus. Det gjelder omorganisering av sykehus som er fullt ut fylkeskommunalt
aksjeselskap, til fylkeskommunalt sykehusselskap og omorganisering
av sykehus som er fylkeskommunalt sykehusselskap, til interkommunalt
selskap. Det foreslås en særskilt hjemmel for
rettighets- og pliktkontinuitet slik at fordringshavere og andre
rettighetshavere ikke kan reise innsigelse mot overføringen.
Det understrekes at det er fylkeskommunen selv som gjennom vedtekter
og annen eierstyring må sørge for å pålegge
sykehuset/ene i fylket å gjennomføre
de oppgavene som skal til for at fylkeskommunen kan oppfylle sine
forpliktelser etter helselovgivningen, og at fylkeskommunen har
dette ansvaret uansett hvilken tilknytningsform den velger for sine
sykehus.
Departementet har forslått noen endringer i spesialisthelsetjenesteloven
som ikke har til hensikt å endre bestemmelsenes materielle
innhold, men å klargjøre forståelsen
av bestemmelsene. Departementet foreslår ingen endring
av den ansvarsfordelingen som er foretatt mellom fylkeskommune og
sykehus i spesialisthelsetjenesteloven, men det foreslås
noen lovendringer for å klargjøre ansvarsfordelingen
når sykehuset er organisert som sykehusselskap.
Som konsekvens av at det foreslås at sykehusselskap
skal registreres i Foretaksregisteret, foreslås det endringer
i lov 21. juni 1985 nr. 78 om registrering av foretak i lov av 21.
juni 1985 nr. 79 om enerett til firma og andre forretningskjennetegn.
Som en konsekvens av at det foreslås at sykehusselskap
ikke skal kunne gå konkurs, og at det ikke skal kunne tas
utlegg eller arrest i sykehusselskapets eiendeler, foreslås
det endringer i lov av 26. juni 1992 nr. 86 om tvangsfullbyrdelse
og midlertidig sikring.
Forslaget til ny organisasjonsform er et tilbud som kommuner
og fylkeskommuner kan velge å benytte seg av, dersom de
finner det hensiktsmessig. De økonomiske og administrative
konsekvenser blir dermed avhengig av de valg som den enkelte fylkeskommune foretar.
Departementet forutsetter at de fylkeskommuner som velger å organisere
sine sykehus som fylkeskommunale sykehusselskaper, vil gjøre
dette med den intensjon å oppnå en bedre utnyttelse
av fylkeskommunale ressurser.
Fylkeskommunenes utgifter ved omorganisering av sykehus til fylkeskommunale
sykehusselskaper er søkt begrenset ved forslaget om at
det gis adgang til overføring av virksomheter etter kontinuitetsprinsippet.
En overgang til nytt regnskapssystem vil kunne medføre
kostnader, herunder ved utskifting av administrative systemer og
frembringing av åpningsbalanse. Det vil være opp
til fylkeskommunene ved stiftelsen å fastsette fylkeskommunenes
innskudd i sykehusselskapene.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Bendiks
H. Arnesen, Reidun Gravdahl, Asmund Kristoffersen, Karin Lian, Nils
A. Røhne og Gunhild Øyangen, fra Fremskrittspartiet,
lederen John I. Alvheim og Harald T. Nesvik, fra Kristelig Folkeparti, Åse
Gunhild Woie Duesund og Are Næss, fra Høyre, Annelise
Høegh og Sonja Irene Sjøli, fra Senterpartiet,
Ola D. Gløtvold, og fra Sosialistisk Venstreparti, Olav Gunnar
Ballo, ser det som positivt at vi får en gjennomgang
av ulike mulige tilknytningsformer for sykehusene. Komiteen vil
peke på at fylkeskommunene fortsatt har adgang til å organisere
sine sykehus som forvaltningsorganer. Komiteen vil
understreke at forslaget om fylkeskommunale selskaper stiller til
disposisjon en ny organisatorisk løsning som eventuelt
kan velges i stedet for dagens forvaltningsorganisering.
Komiteen har merket seg at bakgrunnen for forslaget
er at et flertall i Sørensenutvalget tilrådde å innføre
en ny tilknytningsform generelt for kommunale virksomheter: kommunalt
selskap.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
slutter seg til at denne nye organisasjonsformen begrenses til fylkeskommunal
sykehusvirksomhet.
Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre og Senterpartiet,
vil peke på at nye virkemidler som innsatsstyrt finansiering,
fritt sykehusvalg og satsing på det regionale helseplanarbeidet
er viktige for å bedre situasjonen i sykehusvesenet. Dette
flertallet ser det som positivt at sykehusvesenet er blitt
mindre monopolpreget.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
ser det som viktig at man ved valg av tilknytningsformer og styringsformer
finner en god balanse mellom behovet for politisk styring og sykehusenes
behov for fleksibilitet og forutberegnelighet.
Komiteen vil peke på at det
er viktig å klargjøre de forskjellige rollene
som er knyttet til styringen av sykehus. Komiteen vil
vise til at dette særlig gjelder forholdet mellom de overordnede
og fylkeskommunalt forankrede eier-, etterspørsels- og
styringsrollene og den utøvende og tjenesteytende rollen. Komiteen vil
videre peke på at det kreves bevissthet om hvordan det
skal legges til rette for utøvelse av ledelsesfunksjonen.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
ser det som viktig at det er avklart hvordan det overordnede politiske
nivået i fylkeskommunen skal involveres.
Flertallet slutter seg til at fylkeskommunene gis
anledning til ulike tilknytningsformer, og at man i alle tilknytningsformene
beholder demokratiprinsippet, som innebærer at de offentlige
sykehusene skal være underlagt folkevalgt styring. Flertallet er enig
med departementet i at fylkeskommunen ved vurdering av ulike tilknytningsformer
ikke ensidig må legge vekt på konkurranseholdning,
men også ta hensyn til samarbeid mellom fylkeskommune og
sykehus og mellom sykehus i forskjellige fylkeskommuner.
Flertallet vil understreke at forvaltningsorganisering
av sykehusene kan være en tjenlig organiseringsform. Flertallet vil
vise til at forvaltningsorganisering kan legge godt til rette både
for politisk styring av sykehusene og en helhetstenkning innenfor helsesektoren
og på tvers av sektorer. Flertallet vil peke
på at det er viktig at fylkeskommunene også ser på muligheter
for å videreutvikle denne organisasjonsformen ved i større
grad å fristille sykehusene ved blant annet i sterkere
grad å delegere myndighet.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at en styringsendring innenfor
dagens modell i mange tilfeller kan bli mer drifts- og kostnadseffektivt
enn en fullstendig omorganisering av virksomheten.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
viser til at lovforslaget åpner for at fylkeskommunale
sykehus kan organiseres som selskaper, i loven kalt fylkeskommunalt
sykehusselskap, der siktemålet er å gi fylkeskommunene
en mulighet til større grad av fristilling for sykehusene
samtidig som det offentliges ansvar ikke svekkes, og der overordnet
styring og forvaltningsrettslige prinsipper blir ivaretatt.
Komiteen har merket seg at selskapsmodellen er
laget og tilpasset organisering av offentlig eide og finansierte
sykehus med fylkeskommunalt eierskap. Et av de viktigste elementene
er at det legges til rette for en klarere rollefordeling og ansvarsdeling
mellom oppdragsgiver, dvs. fylkeskommunen, og den som gjennomfører
sykehustjenesten, der fylkeskommunen kan stille krav til sykehusets
ytelser gjennom inngåelse av kontrakter om pasientbehandling.
Komiteen vil peke på at det er kommuneloven som
fastsetter rammene for tilknytning mellom fylkeskommunen som eier
og sykehusvirksomheten med mindre fylkeskommunen positivt har vedtatt
at tilknytningen skal reguleres med hjemmel i annen lov.
Komiteen ser det som positivt at fylkeskommunen
kan styrke sykehusenes fristilling ved å gi styret myndighet
både når det gjelder drift og organisering.
Komiteen vil peke på at fra 1. januar
2000 kan sykehusene blant annet organiseres som kommunale foretak. Komiteen vil
vise til at et sykehusforetak skal ha eget styre og daglig leder. Komiteen ser
det som positivt at denne modellen skaper et større skille mellom
bestiller og utfører, og at den gir en større
fristilling for sykehusstyret og daglig leder. Komiteen vil
peke på at man samtidig har politisk styring ved at fylkestinget
fastsetter vedtekter og velger styret. Komiteen har
merket seg at administrasjonssjefen har rett til å få sykehusforetakets
beslutninger overprøvet av fylkestinget.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
mener at aksjeselskapsformen generelt ikke er egnet til drift av
offentlig eide sykehus blant annet fordi denne tilknytningsformen
først og fremst er tilpasset styring av næringsvirksomhet
med utbytte som mål. Flertallet vil peke
på at denne målsettingen lett kan komme i konflikt
med de helsepolitiske målene.
Flertallet vil framholde at aksjeloven er en lov for
begrenset ansvar på tvers av prinsippet om fullt offentlig
ansvar.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og
Sosialistisk Venstreparti mener at det ikke skal være
anledning til å overføre offentlig eide sykehus
til aksjeselskap. Disse medlemmer viser til at det
i proposisjonen som ellers uttrykker skepsis til aksjeselskap som
driftsform for offentlig eide sykehus, er gitt en åpning
for slik selskapsform for sykehus som eies av to eller flere offentlige
eiere. Disse medlemmer viser imidlertid til helseministerens
brev av 22. mai 2000 til representanten Asmund Kristoffersen, der
det bl.a. sies:
«Det er ikke noe til hinder for at flere fylkeskommuner
sammen kan eie og drive ett eller flere sykehus som fylkeskommunalt
selskap. Et sykehusselskap med flere eiere må imidlertid
hjemles i en annen lov. Som dere peker på, er hjemmelen
gitt i lov av 29. januar 1999.»
Disse medlemmer vil under henvisning til dette
svaret vise til at en allerede har den nødvendige lovhjemmel
for at flere offentlige eiere av et eller flere sykehus kan bruke
selskapsmodellen hjemlet i ovennevnte lov, dvs. lov om interkommunale
selskap.
Disse medlemmer viser til at dersom det skulle
oppstå en situasjon der flere offentlige eiere fra ulike
forvaltningsnivå, for eksempel staten og en eller flere
fylkeskommuner, skulle ønske å eie ett eller flere sykehus,
må angjeldende departementer klargjøre og legge
fram for Stortinget forslag som sikrer nødvendig lovgrunnlag
for dette.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet har merket seg at departementet er kommet
til samme konklusjon som utvalget og høringsinstansene,
nemlig at aksjeselskapsformen normalt ikke vil være en
egnet tilknytningsform for offentlige sykehus. Disse medlemmer er
enig i dette. Disse medlemmer er også enig
med departementet i at det kan stille seg noe annerledes når
det gjelder organisering av deler av sykehusets virksomhet, og at
det i spesielle tilfeller kan oppstå behov for å benytte
aksjeselskap som eierskapsform for styring av nye typer virksomheter,
samt dersom det skulle oppstå en situasjon der flere offentlige
eiere fra ulike forvaltningsnivå, for eksempel staten og én
eller flere fylkeskommuner, skulle ønske å eie
ett eller flere sykehus. Disse medlemmer har derfor
i likhet med departementet kommet til at aksjeselskapsformen ikke
bør forbys som tilknytningsform for sykehus i dag.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
slutter seg til at fylkeskommunene gis anledning å danne
fylkeskommunale sykehusselskap for å møte de styringsmessige
utfordringene som man står overfor i de offentlige sykehusene.
Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
vil understreke at det er en forutsetning at fylkeskommunale sykehusselskap
inngår i samarbeidet i helseregionen og er en del av de
regionale helseplanene. Det er viktig at disse sykehusene ikke ensidig
legger vekt på økonomiske motiver. Dette
flertallet slutter seg til at det er fylkeskommunen som
inngår og sier opp tariffavtale på vegne av sykehusselskapet.
Komiteen ser at det kan være
behov for at sykehusselskap har mulighet til rettslig og økonomisk å bli
en egen enhet atskilt fra eieren, slik at det kan bli en klarere
rolle- og ansvarsfordeling mellom de som eier sykehus, og de som
er ansvarlig for den daglige drift.
Komiteen vil vise til at det foregår
en rask utvikling i privat helsesektor som stiller økte
krav til det offentlige helsevesen både på tilbuds-
og etterspørselssiden.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
vil peke på at sykehus som organiseres som fylkeskommunale
selskap, fortsatt eies og styres av fylkeskommunen.
Flertallet vil understreke at det er den enkelte fylkeskommune
som ut fra lokale behov må vurdere om fylkeskommunale sykehusselskap
tilfredsstiller dens styringsmessige behov.
Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Fremskrittspartiet og Høyre, viser til at dersom
hensikten med å gi sykehusene en friere stilling skal ha
en klar mening og virkning, så må sykehusets styre
og ledelse ha klart ansvar og i mindre grad kunne sende fra seg
oppgaver og behov for beslutninger til overordnet nivå.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets primære forslag til omorganisering
av helsevesenet basert på følgende momenter:
Overføring av det finansielle
ansvar for og styring av helsevesenet til staten.
Skille bestillerrollen helt fra utførerrollen ved
at staten ved Rikstrygdeverket overtar bestillerrollen.
Primær- og spesialisthelsetjenester finansieres med
refusjoner fra Rikstrygdeverket og egenandeler fra pasientene med
opphevelse av avtalestystemet.
Både offentlig og privateide sykehus mottar betaling
for utførte tjenester med innsatsbasert finansiering, betaling
for akuttberedskap etter avtale med statlig helsemyndighet og betaling
for utdanningstjenester fra Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet
etter utdanningsavtale og eventuelt betaling for forskning etter
avtale med og fra statlig helsemyndighet.
Disse medlemmer viser for øvrig til Dokument
nr. 8:54 (1990-91) Forslag fra stortingsrepresentant John I. Alvheim
om en plan for å sikre et pasientstyrt helsevesen. Disse
medlemmer viser til at forslag basert på disse
prinsipper tidligere er nedstemt av Stortinget, og det har medført
at det fortsatt er store problemer i helsevesenet, og at særlig
sykehusene lider som et resultat av stortingsflertallets gammeldagse
helsepolitikk. Disse medlemmer vil imidlertid behandle
den foreliggende sak basert på subsidiære synspunkter.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at den medisinske utviklingen
og sykehusene som kompetansebedrifter fremtvinger et behov for raske
beslutninger, noe som gjør det helt nødvendig
med en friere stilling for sykehusene enn det som er mulig innen
rammen av dagens organisasjonsform. Disse medlemmer viser
til at sykehusdrift passer dårlig inn i et forvaltningssystem
der beslutningsprosesser kan ta lang tid, hvor ansvarslinjene utviskes
og selve organisasjonsformen virker demotiverende for ledere og
ansatte. Det bør etter disse medlemmers mening
legges til rette for at sykehusene kan ta raske beslutninger når det
gjelder både drift og investering for å sikre
tilfredsstillende tilgjengelighet og kvalitet på tjenestene og
en effektiv drift av sykehusene. Beslutninger som tas nær
pasienten, gir etter disse medlemmers mening bedre
service og behandlingskvalitet.
Disse medlemmer mener at sykehusenes administrative
organisering og eierstruktur bør være et spørsmål
om hensiktsmessighet, der pasientenes tilgang til rettmessige helsetjenester
er et overordnet mål. Disse medlemmer viser
til at følgende forhold tilsier at offentlige sykehus bør
få full fristilling og operere som selvstendige enheter:
Pasientens økende krav til kvalitet
Klarere og konsise ansvarsforhold
Økt krav til kostnadseffektivitet
Fritt sykehusvalg
Innsatsstyrt finansiering
Eierstruktur
Konkurranseutsetting
Dagens nasjonale og lokale føringer i helsepolitikken
tilsier økt vekt på bruker- og markedsstyring også innen
helsevesenet. Slik disse medlemmer ser det, vil pasientenes
krav om bedre kvalitet, bedre organisering og større medvirkning
bli et allment rettskrav fra den norske befolkning i årene
som kommer. Utfordringen for våre helsemyndigheter vil
nå være å finne organisasjonsmodeller
for offentlig sykehusdrift som for det første understreker
og underbygger helsepolitiske mål og strategier, og for
det andre ivaretar pasientenes rettigheter i forhold til krav om behandling
og rehabilitering innen en rimelig tidsfrist.
Disse medlemmer viser videre til at sykehusene
i stor grad også er kunnskapsbedrifter med stor grad av
nyskapende aktiviteter på bakgrunn av klinisk forskning
og medisinsk-teknisk utvikling. Dette stiller også krav
til raske omstillinger og endringer i driftsformene, noe som krever
korte kommandolinjer. Disse medlemmer viser videre
til at dagens rollefordeling i de offentlige sykehus er preget av
at drifts- og forvaltningsspørsmål dels ivaretas
på sykehusene, og dels ivaretas og detaljstyres fra fylkeskommunenes
helseadministrasjoner. Disse medlemmer vil videre
peke på at det bør komme en avklaring når
det gjelder fylkeskommunenes ulike roller, som eierrollen, bestillerrollen
og tilbyderrollen. Det er viktig at en holder disse rollene atskilt.
Dette vil etter disse medlemmers mening føre
til mer konkurranse og bedre driftsresultater i sykehusene.
Disse medlemmer viser til at det det siste år fra
sentrale myndigheters side har vært innført en
rekke nye virkemidler i spesialisthelsetjenesten som f.eks. ISF,
fritt sykehusvalg for hele landet, utarbeidelse av regional helseplan
samt nytt legefordelingsopplegg. De nevnte virkemidler har etter disse medlemmers mening
ført til en viss konkurranse sykehusene imellom og større
brukermedvirkning i utviklingen av våre sykehustjenester.
Utviklingen har også ført til en sterkere detaljstyring
fra statens side over den fylkeskommunale sykehusvirksomhet, noe som disse
medlemmer ser som en fordel. Ikke overraskende har disse
medlemmer registrert at KS i sin høringsuttalelse
fortsatt vil opprettholde nåværende forvaltningsorganisasjon
av sine sykehus og går mot en fristilling av sykehusene
til egne rettssubjekt på dette tidspunkt.
Det er etter disse medlemmers mening særdeles
viktig at en fristilling av sykehusene i større grad klargjør
ansvarsforholdene internt i sykehuset, og at ansvaret blir personifisert
i forhold til styret og sykehusets direktør. En klargjøring
av rollefunksjonene er også nødvendig for å kunne
plassere personlig ansvar på alle nivå i det komplekse
sykehus. Det er etter disse medlemmers mening særdeles
viktig at kommandolinjene internt i sykehuset er kortest mulig. og
at det etableres klare styrings- og ansvarsforhold mellom eier,
styre og administrerende direktør.
Uavhengig av hvilken tilknytningsform en velger for de offentlige
sykehus, er det viktig at en skiller rollene som bestiller og utfører. Disse
medlemmer viser til at denne rollefordelingen og atskillelsen
av bestiller- og tilbyderrollen har man ikke tradisjon for i Norge,
og her trengs en omfattende motivering og tilrettelegging. Disse
medlemmer viser til at det er fylkeskommunene og staten
som i dag eier våre offentlige sykehus og det vil således
tillegges eieren å gå inn i bestillerrollen og
være pasientenes agenter og ivareta pasientenes/brukernes
interesser.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at de regionale helseutvalg nå er lovhjemlet og vil
ha som hovedoppgave å få til en bedre samordning
av helsetjenesten og bedre funksjonsfordeling mellom institusjonene
i spesialisthelsetjenesten. Dette utvalget kan, om ønskelig,
tillegges rollen som bestillere av helsetjenester fra tjenestetilbyderne,
det vil si fra sykehusene. Disse medlemmer viser
videre til at det regionale helseutvalg er pålagt å utarbeide
fireårige helseplaner som skal godkjennes av departementet. Disse
medlemmer mener at det i disse helseplanene kan legge inn
regelverk om hvordan de regionale helseutvalgene kan gjennomføre
bestillerrollen. Disse medlemmer kan ikke se at formaliseringen
av regionale helseutvalg skulle kunne stå i veien for en
omdannelse av de offentlige sykehus til aksjeselskaper.
Disse medlemmer viser til at i vårt nærmeste
naboland Sverige har man over noen år etter vedtak i Landstingsforbundet
og Kommuneforbundet utviklet og stadig utvikler en bedre
bestillerrolle, selv om man vel ikke kan si at bestillerrollen i
Sverige i dag fungerer optimalt. Sverige har dog kommet et langt stykke
på vei når det gjelder kompetanse for bestillerrollen.
Det er viktig etter disse medlemmers mening at en
ved et rolleskifte respekterer hverandres roller. Dette kan i begynnelsen
kanskje fortone seg vanskeligst for fylkeskommunene som i Norge
bør ha denne rollen i forhold til tilbyderne av helsetjenester som
ofte er fylkeskommunalt eide sykehus. For å unngå denne
problematikken er det derfor etter disse medlemmers mening
særdeles viktig at sykehusene blir egne rettssubjekt med
en selvstendig økonomi og med eget personalansvar. Viktig
er det også etter disse medlemmers mening
at kjøp av helsetjenester fra tilbyderne i stor utstrekning
skjer ved vanlig anbudskjøp eller tilsvarende pris- og
forhandlingsopplegg.
Disse medlemmer viser til at de fleste offentlige
sykehus i Norge er fylkeskommunalt eide. Det er derfor naturlig
etter disse medlemmers mening at de regionale helseutvalg
i fremtiden påtar seg bestillerrollen som generelt skal
ivareta brukernes interesser for rask og effektiv behandling. I
denne bestillerrollen ligger også et ansvar for å ivareta
overnasjonale helsepolitiske målsetninger og prioriteringer. Offentlige
sykehus har i dag et stort kapasitetsproblem, mens enkelte private
helsetilbud ikke blir utnyttet fullt ut. Det må derfor
være et pålagt ansvar for de regionale helseutvalgene
at man likestiller offentlige og private tilbydere for å utnytte
kapasiteten fullt ut og for å ivareta pasienten/brukerens
interesser.
I foreliggende Ot.prp. nr. 25 (1999-2000) anbefaler Sosial- og
helsedepartementet at de offentlige sykehus får en ny tilknytningsform
som kommunale sykehusselskaper. Dette er en av flere tilknytningsformer
som omtales i NOU 1999:15, Sørensenutvalgets utredning.
Selv om disse medlemmer registrerer at det foreslåtte
sykehusselskap skal bli et eget rettssubjekt, vil det foreliggende
forslag til lov- og regelverk rundt det kommunale sykehusselskap
på en rekke viktige områder være begrensende
i forhold til den fristilling en vil kunne oppnå ved å gjøre
de offentlige sykehus om til aksjeselskap. Et sykehus som aksjeselskap
må følge aksjeloven. AS-formen gir god fleksibilitet
med korte kommandolinjer og mulighet til rask tilpasning til nye
utfordringer. Et AS vil kunne tilby tjenester til flere bestillere.
Et AS kan også skille ut deler av virksomheten som selvstendige
datterselskap i egne AS. Et AS kan selge sekundær- og tertiærfunksjoner
til «entreprenører» som har det aktuelle
fagområde som «kjerneaktivitet», og kan
investere i bygninger og utstyr etter behov. Styret vedtar et selvstendig budsjett
og instruerer direktør. Forvaltnings- og offentlighetsloven
gjelder ikke, mens arbeidsmiljøloven gjelder. Eierens styring
av aksjeselskap skjer via generalforsamling.
Disse medlemmer vil understreke den positive virkning
aksjeselskapsformen vil kunne ha på sykehusenes økonomi
og muligheter til forretningsmessig drift med overskudd og avsetting
av midler til investering i bygninger og teknisk utstyr.
Slik disse medlemmer ser det, vil aksjeselskapsformen
gi sykehuseierne, fylkene, anledning til å integrere fylkets
samlede sykehusmasse i samme aksjeselskap - som fylkets sykehusselskap
A/S. En målsetting for selskapene bør
etter disse medlemmers mening være forretningsmessig
drift med overskudd som vil skape grunnlag for både ny bygningsmasse,
vedlikehold og anskaffelse av nødvendig, moderne teknisk
utstyr, noe disse medlemmer er klar over at mange
norske sykehus har påtrengende behov for.
Disse medlemmer vil påpeke at sykehus som
aksjeselskaper også kan gi rom for overdragelse av aksjer
til private investorer slik at denne sektoren kan nyttiggjøre
seg tilgjengelig kapital i markedet til beste for brukerne av helsetjenester.
Ved drift med overskudd vil eierne, fylket eller andre, private
investorer, kunne motta utbytte eller reinvestere midlene i selskapet.
Muligheten til å ta opp lån vil også etter disse medlemmers mening
kunne gi gunstige effekter for sykehusaksjeselskaper, idet man på denne
måten kan utnytte både tidsaspektet og markedets
svingninger til å investere når dette er lønnsomt.
Investeringer i avansert og moderne teknisk og annet utstyr kan
bidra til lavere lønnsutgifter og virksom utnyttelse av dynamiske
effekter.
Disse medlemmer viser til at en tilknytningsform
med AS stiller krav til sykehuseierne at en må ha kjennskap
til aksjeloven, at aksjonærene dvs. fylkeskommunen stiller
nødvendig kapital til disposisjon, at styret i aksjeselskapet
er ryddig og representerer sykehusets interesser, ikke eierne, og
at oppdragsgivere og bestillere opptrer ryddig og følger
anbudsregler og etablerer driftsavtaler eller kontrakter
om kjøp av helsetjenester.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at det i dag finnes sykehus
i landet som drives som AS, f.eks. Lovisenberg Diakonale Sykehus.
Dette sykehuset har vært drevet som AS i en to-årsperiode,
og så langt har erfaringen med denne driftsformen vært
svært positiv både sett fra ledelsens og de ansattes
side. Disse medlemmer viser ellers til St. Görans
sykehus i Stockholm, et sykehus med ca. 200 senger, ble omgjort
til aksjeselskap - eiet av Stockholms län - i 1994. I desember
1999 ble sykehuset overtatt av et privat firma. Dette sykehus har
de seneste år, med sin AS-modell, økt produksjonen
med hele 40 pst., mens de totale driftsutgiftene bare har økt
med 10 pst. Sykehuset har således de siste tre årene
hatt betydelige overskudd hvor det er utbetalt utbytte til eierne,
som inntil desember 1999 var Stockholms län, og bedret
pensjonsforholdene for sykehusets ansatte. Fra 1. april 2000
gjøres ytterligere to sykehus i Stockholms län om
til aksjeselskap (bolag), nemlig Huddinge sjukhus og Dandryd sjukhus.
Også ved universitetssykehuset Karolinska sjukhuset er
en prosess i gang for å omdanne sykehuset til aksjeselskap
(bolag).
Slik komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser
det, tilfredsstiller ikke et kommunalt sykehusselskap kravet til
den fristilling som det nå er nødvendig å gi
våre offentlige sykehus for å få større
effektivitet og bedre ressursutnyttelse. Selv om et kommunalt sykehusselskap
i henhold til lovforslaget kan betraktes som et selvstendig rettssubjekt, kan
eier via selskapsmøtet på vesentlige områder
detaljstyre selskapet. Et kommunalt sykehusselskap vil ha begrensede
muligheter for å ta opp lån. Den økonomiske
frihet begrenses vesentlig ved at det etableres et selskapsmøte
som skal godkjenne budsjett og driftsplaner i motsetning til AS
hvor styret er tillagt dette ansvaret. Den vesentligste innvendingen disse medlemmer har
mot kommunalt sykehusselskap, er at man fortsatt har en betydelig
politisk styring av selskapet, idet selskapsmøtet har vesentlige
fullmakter til å gi instrukser, lage vedtekter og formålsbestemmelser
som virkemidler for politisk kontroll av selskapets drift. I det
kommunale sykehusselskap vil fortsatt forvaltningsloven og offentlighetsloven
bli gjort gjeldende. Det kommunale sykehusselskap vil heller ikke
få ansvaret for tariffavtaler. Videre vil et sykehusselskap
ikke ha muligheter til å skille ut deler av virksomheten
i egne selskaper der dette både driftsmessig, faglig og økonomisk
ville være en fordel.
Disse medlemmer finner det særlig problematisk
at Regjeringen i foreliggende proposisjon legger opp til at fylkeskommunene
som sykehuseiere fortsatt kan velge organisasjonsform og tilknytningsform,
enten ved å gå inn for det i loven foreslåtte
sykehusselskap eller opprettholde ordningen som i dag er gjeldende,
nemlig fylkeskommunalt forvaltningsorgan. Dette kan etter disse
medlemmers mening forkludre en videreutvikling av en reell
fristilling av våre offentlige sykehus og vanskeliggjøre
et skille mellom bestillerrolle og tjenesteproduksjonsrolle. Disse
medlemmer viser videre til at ulike tilknytningsformer internt
i fylkene og fylkene imellom vil gjøre sykehusorganiseringen
uoversiktlig, noe som etter disse medlemmers mening
vil være til ulempe for brukerne av sykehuset. Særlig
problematisk mener disse medlemmer det vil bli om
også våre regionsykehus, hvor noen har landsdekkende funksjoner,
kan få ulik tilknytningsform.
Disse medlemmer vil foreslå en endring
i lovteksten under § 7 hvor fylkestingene skal
fatte vedtak om å opprette fylkeskommunalt sykehusselskap for
alle sine sykehus.
Disse medlemmer og Fremskrittspartiet har etter
en totalvurdering kommet til det resultat at det foreslåtte
sykehusselskap ikke gir sykehusene den fristilling de har behov
for for å møte dagens og fremtidens krav til en
effektiv, rasjonell sykehusdrift. Det vil også etter disse
medlemmers skjønn bli vanskelig å skille
rollene fullt ut som bestiller og tjenestetilbyder ved selskapsformen.
Går en imidlertid på AS-formen, trenger en ikke
noen ny lov idet vi allerede har aksjeloven, og fylkeskommunen har,
via generalforsamlingen, også instruksjonsmyndighet i forhold
til aksjeselskapets styre.
Disse medlemmer viser til at det er de alminnelige
regler i aksjelovgivningen som gjelder for fylkeskommunene som eiere,
men det gis åpning for at kommunal revisor også kan
være revisor i et kommunalt AS. Disse medlemmer viser
videre til at i et sykehus AS med 30 ansatte eller flere, kan de
ansatte kreve å være representert i styret. Ved
hjelp av vedtekter og formålsbestemmelser kan generalforsamlingen i
et sykehus AS sette rammer for styrets handlefrihet, og generalforsamlingen
kan også pålegge styret å legge fram
virksomhetsplaner m.m. for generalforsamlingen. Disse medlemmer vil
understreke at et sykehus som AS kan pålegges å utføre
sin virksomhet i tråd med nasjonale helsepolitiske mål
og prioriteringer.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
«Ny lov om omdanning av sykehus til aksjeselskap
skal lyde:
§ 1 Lovens virkeområde
Denne lov gjelder alle offentlig eide sykehus.
Med offentlig eid sykehus menes sykehus som er eid av stat,
fylkeskommune eller kommune.
§ 2 Lovens formål
Denne lovs formål er å bidra til en bedre økonomisk
styring av og effektivisering av norske sykehus.
§ 3 Selskapsform
Alle sykehus som er i offentlig eie, skal organiseres som
aksjeselskap eller allmennaksjeselskap, etter lov av 13. juni 1997
nr. 44 om aksjeselskaper eller lov av 13. juni 1997 nr. 45 om allmennaksjeselskaper.
§ 4 Ikrafttredelse
Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.»
Disse medlemmer fremmer videre følgende forslag:
«Stortinget ber Regjeringen medvirke til en omdannelse
av alle offentlige sykehus til aksjeselskap.»
Komiteens medlemmer fra Høyre
mener sykehusene må gis en friere stilling enn i dag. Friere
sykehus er bedre sykehus. Ved å gå bort fra politisk
detaljstyring og styrke sykehusenes muligheter til å drive
på et profesjonelt grunnlag vil vi få et bedre helsevesen,
hvor sykehusene er i bedre stand til å løse sine
oppgaver slik at flere kan få bedre og raskere behandling.
Høyre ønsker en alternativ modell for organisering
av sykehussektoren hvor nasjonalt ansvar gjennom overføring
av sykehusene til staten kombineres med økt lokal frihet
for sykehusene gjennom fristilling av disse.
Statlig ansvar for sykehusene vil rydde opp i dagens uklare ansvarsforhold.
Delt ansvar mellom forvaltningsnivåene har ført
til utstrakt ansvarsfraskrivelse og spill mellom stat og fylkeskommuner.
Pasientene vil være best tjent med at ansvaret for å tilby befolkningen
spesialisthelsetjenester, entydig plasseres hos regjering og storting.
Et overordnet statlig ansvar for finansiering og funksjonsfordeling
mellom sykehusene må kombineres med utstrakt lokal frihet for
sykehusene til å organisere seg slik de selv finner det
best for å ivareta sine oppgaver.
Disse medlemmer viser til at denne modellen er
utdypet gjennom merknader og forslag i Innst. O. nr. 65 (1998-1999)
om ny lov om spesialisthelsetjenesten.
Disse medlemmer viser til Sørensen-utvalgets
innstilling (NOU 1999:15) hvor ulike tilknytningsformer for sykehus
ble vurdert. Utvalget tok utgangspunkt i at dagens styring av sykehusene
ikke fungerer tilfredsstillende: Sykehusdirektørene opplever
at de har et uklart mandat til å styre sykehusene, tilgangen
på investeringsmidler er ofte tilfeldig, ledelsen mangler
normal myndighet i personellspørsmål og utsettes
ofte for inngrep i den daglige driften. Hovedproblemet er uklarhet
rundt statens og fylkeskommunens rolle som overordnet styringsorgan.
Utvalget viser også til endrede rammebetingelser som stiller sykehusene
overfor nye utfordringer. Sykehusene må kontinuerlig forholde
seg til endringer som følge av medisinsk-teknologisk utvikling
og nye krav når det gjelder pasientrettigheter og brukerstyring,
som lovfestet rett til behandling, informasjon og medvirkning, fritt
sykehusvalg og innsatsstyrt finansiering hvor det følger
penger med pasientene.
Disse medlemmer vil understreke betydningen av å skille
bestiller- og utførerrollene når det gjelder offentlig
tjenesteproduksjon. Det offentlige bør konsentrere seg
om å ivareta bestillerrollen på vegne av innbyggerne. Disse
medlemmer understreker det offentliges ansvar for å sikre
innbyggerne tilgang til gode helsetjenester. Men offentlig ansvar
for å tilby tjenester behøver ikke innebære
offentlig produksjon. På utførersiden bør
det legges til rette for størst mulig grad av konkurranse
mellom ulike tilbydere. Fristilling av sykehus bidrar til å tydeliggjøre
skillet mellom bestiller- og utførerrollene, og legger
slik til rette for økt konkurranse innen helsesektoren. Disse
medlemmer mener konkurransen mellom sykehusene bør
styrkes ytterligere ved å slippe til private aktører
i konkurranse med det offentlige. Det vil bidra til bedre helsetjenester
og mer kostnadseffektiv produksjon av disse.
Disse medlemmer viser til at Sørensen-utvalgets
innstilling gir en bred gjennomgang av aktuelle tilknytningsformer
for sykehus, som forvaltningsorgan, kommunalt foretak, kommunalt
selskap, aksjeselskap eller stiftelse. Sørensen-utvalget
foreslår i tillegg en ny selskapsform som er spesielt tilpasset
sykehus, og som departementet følger opp gjennom forslaget
til ny lov om fylkeskommunale sykehusselskap.
Disse medlemmer viser til at flertallet i Sørensen-utvalget
understreker at sykehuseierne må få velge fritt
mellom alle de aktuelle tilknytningsformer. Flertallet ga klart
uttrykk for at «... kommunalt selskap, statsforetak, aksjeselskap
og stiftelse alle bør være tilgjengelige tilknytningsformer
for offentlige sykehus». Flertallet la også «...
avgjørende vekt på sykehuseiernes organisasjonsfrihet
som et grunnleggende demokratisk og forvaltningsmessig hensyn».
Disse medlemmer har merket seg at departementet
ikke følger opp utvalgets innstilling på dette avgjørende
punktet. Når det gjelder fylkenes muligheter til å kunne
organisere sine sykehus som aksjeselskaper, heter det i proposisjonen
at aksjeselskap normalt ikke vil være en egnet tilknytningsform
for offentlige sykehus, og at det «... bare i særlige
tilfeller vil være aktuelt å godkjenne aksjeselskapsformen
for sykehus».
Disse medlemmer mener sykehuseierne bør stå fritt
til å velge mellom alle tilgjengelige tilknytningsformer,
og at det er sykehuseierne lokalt som må vurdere hensiktsmessigheten
av de ulike alternativene. Disse medlemmer kan derfor
ikke støtte departementets forslag til godkjenningsbestemmelser, hvor
fylkeskommunalt vedtak om organisering av sykehus som eget rettssubjekt
skal forelegges departementet for godkjenning, og hvor det ved vurdering
av om godkjenning kan gis, bl.a. skal kunne legges vekt på såkalte «samfunnsmessige
hensyn». Sørensen-utvalget fremmet ikke forslag
om slike godkjenningsbestemmelser. Godkjenning av sykehus bør
skje ut fra objektive, faglige kriterier. Disse medlemmer viser
til sine merknader og forslag om dette i Innst. O. nr. 65 (1998-1999).
Disse medlemmer har merket seg departementets
kritiske vurdering når det gjelder organisering av sykehus
som aksjeselskap. Disse medlemmer viser til at Sørensen-utvalgets
vurdering av aksjeselskapsformen var mer positiv, selv om utvalget ikke
ville anbefale denne formen spesielt. Sørensen-utvalget
viser bl. a. til at aksjeselskapsformen i stor grad blir brukt av
kommunene på ulike områder, og at behovet for
styringsmuligheter blir ivaretatt gjennom særbestemmelser
i vedtektene. Utvalget viser også hvordan dette kan gjøres
for sykehus.
Disse medlemmer mener i tråd med Sørensen-utvalgets
flertall at aksjeselskapsformen bør være tilgjengelig
for sykehuseiere som ønsker å benytte denne.
Disse medlemmer viser til gode erfaringer fra
Sverige med organisering av sykehus som aksjeselskap. F.eks. har
akuttsykehuset S:t Görans Sjukhus i Stockholm vært
et offentlig eid aksjeselskap gjennom 5 år før
det i fjor ble overtatt av et privat selskap som nå levere
helsetjenester til det offentlige etter avtale med de lokale helsemyndighetene.
I Norge er Lovisenberg og Feiring-klinikken eksempler på sykehus som
er organisert som aksjeselskaper, og som driver innenfor den offentlig
finansierte helsetjenesten.
Disse medlemmer mener det er ønskelig å få prøvd
ut flere modeller for fristilling av sykehus, og vil derfor legge
til rette for at sykehuseierne kan få velge fritt blant
de tilknytningsformene som er tilgjengelige. Disse medlemmer støtter
derfor at også den foreslåtte formen fylkeskommunalt
sykehusselskap gjøres tilgjengelig. Denne formen vil gi
sykehuseiere som ønsker å organisere sykehus som
eget rettssubjekt, flere alternativer å velge mellom.
Disse medlemmer mener det ville vært
mer hensiktsmessig å følge opp Sørensen-utvalgets
forslag om en generell selskapsform som også kan gjelde kommuner
og andre virksomhetsområder. En slik selskapsform bør
også være tilgjengelig for andre deler av helse-
og omsorgssektoren enn de fylkeskommunale sykehusene.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
viser til at Sørensen-utvalget drøfter fristilling
av statens sykehus, Rikshospitalet og Radiumhospitalet. Dette er
ikke omtalt i den foreliggende proposisjonen, men helseministeren
har i brev til Høyres stortingsgruppe datert 25. april
2000 varslet at han som en videre oppfølging av Sørensen-utvalget vil
foreta en nærmere vurdering av tilknytningsformen for Rikshospitalet
og Radiumhospitalet.
Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Fremskrittspartiet og Høyre, vil peke på behovet
for en friere stilling også for statens sykehus og imøteser
departementets forslag om dette.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti støtter
proposisjonens understrekning av at organisering av sykehus som
selvstendige rettssubjekter kan gi negative utslag, for eksempel
ved at sykehuset blir for lite samarbeidsorientert, at det drives
så sterkt av økonomiske motiver at helsepolitiske
hensyn blir skadelidende, eller at sykehusene får ulik
evne og anledning til å gjennomføre lønnstiltak med
en fordeling av helsepersonell i strid med helsepolitiske mål
som resultat.
Dette medlem anser også at omdanning
av offentlig eide sykehus til egne rettssubjekter vil svekke både
den demokratiske kontrollen og den politiske innflytelse over grunnleggende
samfunnsressurser. Dette vil bidra til å legge hindringer
i veien for en helhetlig utvikling av helsetjenesten. Dette
medlem understreker at sykehusenes drift og prioriteringer
er et offentlig anliggende som må avgjøres i åpne
faglige, etiske og politiske diskusjoner på samfunnets
demokratiske arenaer og ikke bli resultat av skjulte, tilfeldige
utslag i et helsemarked.
Dette medlem kan derfor bare anbefale løsninger
som opprettholder sykehusene som forvaltningsorganer, og anser derfor
foretaksløsning som det klart beste alternativet. Dette
medlem vil likevel støtte fylkeskommuners adgang
til å velge alternativet fylkeskommunalt selskap.
Dette medlem vil understreke behovet for at de
ulike sykehusene, uavhengig av driftsform, gir pasientene trygghet
for at de får de livsnødvendige helsetjenester,
uavhengig av egen økonomi, bosted, kjønn og alder.
Dette innebærer etter dette medlems syn
at sykehuseierne må sette pasientens behov i sentrum for all
virksomhet, og at sykehuseierne innenfor rammen av lokalsykehus,
sentralsykehus og regionsykehus skal:
framstå overfor
pasientene som helhetlige og samvirkende tjenester, der fysiske,
psykiske og sosiale dimensjoner sees i sammenheng. Organiseringen
skal baseres på at pasienten kan forholde seg til færrest
mulig deltjenester.
ha gode fagmiljøer som stimulerer til innsats og gir
utviklingsmuligheter for den enkelte. Forskning og fagutvikling
skal ha sin naturlige plass.
preges av fleksibilitet, evne til nytenkning og med vilje
til samarbeid med ulike samarbeidspartnere, uavhengig av pasientkategorier
og geografiske grenser.
ha høy, tidsmessig, kvalitet på de ulike
tjenester. Kvaliteten skal være dokumenterbar og oppleves som
god også av pasienten. Forholdet til pasient og pårørende
skal kjennetegnes av nærhet, omsorg og respekt.
drive forebyggende helsearbeid og opplysningsvirksomhet.
være økonomisk veldrevet, ha god kostnadseffektivitet
og en optimal ressursutnyttelse.
i sine prioriteringer basere seg på nasjonale føringer,
med avgjørende vekt på tilstandens alvorlighetsgrad
og tiltakets nytte. Sykehusene skal overholde ventelistegarantien
og gi pasientgrupper som faller utenfor ventelistegarantien raskere
behandling og redusert ventetid.
Den generelle helsepolitikken bør etter dette medlems syn
være basert på målsetningen om at hjelp
skal gis på lavest effektive omsorgsnivå. Sykehusene
kan derfor ikke sees som isolerte driftsenheter, men som del av
en tiltakskjede som forutsetter samarbeid mellom alle ledd i kjeden
for at brukeren skal bli best mulig ivaretatt. Modeller for organisering
av sykehusdriften som primært fremmer konkurransen mellom
behandlingsenheter i stedet for å stimulere til samarbeid,
kan etter dette medlems syn komme i konflikt med
nevnte målsetning, og dermed komme i konflikt med brukerens
interesser, og samtidig føre til et dyrere og mer ineffektivt
helsevesen.
Dette medlem vil påpeke at utviklingen
innen medisinsk teknologi blant annet innebærer at man
kan behandle stadig flere lidelser utenfor sykehus uten innleggelse.
Denne utviklingen bidrar til en forskyvning i retning av at større
deler av helsetjenesten kan utføres av almenhelsetjenesten
eller av spesialister som ikke er tilknyttet sykehusvesenet. En
slik utvikling vil være i tråd med målet
om at behandling bør skje på laveste effektive
nivå.
Dette medlem understreker at sykehus er kompliserte
driftsorganisasjoner, under store endringer - ikke minst pga. teknologiutviklingen.
Dette medlem mener at det innad i sykehusene ligger
et stort forbedringspotensiale. Det er behov for grunnleggende reformer
både i ledelse og organisering. Det er nødvendig
med klarere ledelsesansvar og et bedret samarbeid mellom faggruppene
slik at en kan skape mer pasientvennlige og samarbeidsorienterte
organisasjoner. Gjennom godt lederskap, delegering av ansvar og
tro på medarbeiderne kan det utløses mye kreativitet,
lagånd og god organisasjonskultur. Dette forutsetter imidlertid
mer makt og autoritetsposisjoner til sykehusledelsen og mindre makt
til politikere og faggrupper.
Dette medlem ønsker å gi sykehusene
den frihet og fleksibilitet som er nødvendig for å gi
en moderne, effektiv og kvalitetsorientert serviceorganisasjon.
Ledelsen ved sykehusene skal gis fullmakter som står i
forhold til deres ansvar for resultatene. En særlig utfordring
ligger i å endre det forhold at dyktig fagpersonell i altfor
stor utstrekning settes til å utføre administrative
oppgaver gjennom papirarbeid og møter, framfor å utnytte
tiden til direkte pasientrettet arbeid.
Dette medlem mener at fylkeskommunene som sykehuseiere
skal styre gjennom overordnede mål, og gjennom kvantitative
og kvalitative produksjonskrav. Med basis i de overordnede helsepolitiske mål
som til enhver tid gjelder, skal det enkelte sykehus stilles fritt
i valg av intern organisering og ressursdisponering, herunder rett
til å foreta de drifts- og omstillingsbeslutninger som
er nødvendig for at resultatkravene kan oppnås.
Dette medlem ser sykehusenes behov for mer langsiktige
drifts- og investeringsrammer utover årsbudsjetter, og ønsker å legge
forholdene til rette for mer langsiktige budsjettrammer. Sykehusene
må få bedre mulighet til å planlegge
og forbedre og herunder kunne investere med et lengre tidsperspektiv enn
ett år.
Det er derfor etter dette medlems syn viktig å skape
rom for tilknytningsformer som gir den nødvendige handlefriheten,
samtidig som sykehusenes samfunnsmessige rolle fortsatt ivaretas.
Dette medlem vil understreke at sentralt i en velferdsstat
står spørsmålet om å fordele
samfunnets goder og byrder på en rettferdig måte.
Velferdspolitikk består blant annet i en omfordeling av
markedets ulikhetsskapende virkninger, slik at godene blir mer jevnt
fordelt enn om markedskreftene skulle rå alene. Bedrifts-
og markedsøkonomisk tenkning er orientert mot rene økonomiske
målsettinger, mens offentlig velferds- og helsepolitikk
skal være orientert mot likeverd og rettferdighet.
Dette medlem mener at aksjeselskapsformen er en
uegnet driftsform for de ulike sykehusenhetene, idet verken den
enkelte fylkeskommune som eier eller aksjeselskapssykehuset kan
nyte godt av noen reell markedskonkurranse. Fylkeskommunen vil reelt
sett sitte på begge sider av bordet. I en slik situasjon
er det begrenset i hvilken grad en får aktivisert de markedsmekanismer
som mange anser kan ha en positiv effekt. Begge aktører
vil være totalt avhengig av hverandre, og - som i dag -
vil eieren trolig være den sterkeste part.
Dette medlem er redd for at fylkeskommunen som
eier gradvis kan presse prisene, og at sykehuset vil måtte
akseptere priser som setter kvaliteten under uforsvarlig press.
Det eksisterer etter dette medlems syn heller ingen
reell mulighet for at eier (fylkeskommunen) vil la aksjeselskapet
gå konkurs, idet man i en slik situasjon uansett vil måtte
iverksette tiltak som ledd i å sikre pasientbehandlingen.
Aksjeselskapsmodellen vil dermed kreve en rekke modifikasjoner for å kunne brukes,
noe som etter dette medlems syn gjør denne
driftsmodellen uegnet til dette formålet allerede i utgangspunktet.
Dette medlem merker seg innstillingen fra det statlige
utvalget som utredet «Om organisering av kommunal- og fylkeskommunal
virksomhet» (NOU 1995:17) som uttalte:
«Aksjelovens ledelsesstruktur kan komme
i konflikt med kommunale styringsbehov som tilsier en nærmere
politisk og administrativ kontroll fra kommunens side enn den rollefordeling
mellom eier og ledelse som aksjeloven legger opp til. Dette kan
bl.a. være forholdet hvor selskapet har til oppgave å løse særlige
kommunale oppgaver, forvalte viktige kommunale ressurser og sist,
men ikke minst, hvor virksomheten ikke er økonomisk selvbærende,
men basert på økonomisk støtte fra kommunen.
I slike tilfeller vil gjerne ansvarsbegrensningen heller ikke innebære noen
realitet fordi kommunens overordnede interesser medfører
at virksomheten uansett økonomisk resultat må opprettholdes
som et kommunalt ansvar. Dette tilsier at kommunen ikke kan tillate
at virksomheten kan gjøres til gjenstand for vanlig kreditoroppfølging gjennom
konkurs m.v.
Det er utvalgets oppfatning at kommunene
i hovedsak bør reservere aksjeselskapsformen for virksomheter
som kan gis en relativt selvstendig stilling i forhold til den sentrale
kommunale administrasjon og hvor ansvarsbegrensningen er ment å være
en realitet.»
Dette medlem deler utvalgets enstemmige anbefaling
på dette punkt, og merker seg at denne er sammenfallende
med synspunkter fra den daværende regjeringen i Ot.prp.
nr. 32 (1990-1991): «aksjeselskapsmodellen bør
reserveres til de tilfellene hvor virksomheten drives som ordinær
næringsvirksomhet uten å skulle ivareta noen sektorpolitisk
oppgave.»
Dette medlem merker seg at Statskonsult i sin rapport «I
godt selskap? Statlig eierstyring i teori og praksis» (rapport
1998:21) gir følgende anbefalinger:
«Statsforetaksformen bør velges i de
tilfeller der virksomheter ivaretar viktige sektorpolitiske virkemidler,
og der staten om nødvendig vil gå inn og dekke
kreditorenes krav. Statsaksjeselskapsformen bør velges
når virksomheten i hovedsak skal drive forretning på et
konkurranseutsatt marked.»
Dette medlem vil legge vekt på de mange
faglige anbefalinger om at aksjeselskapsformen bør reserveres
til de situasjoner der virksomheten fullt ut kan overlates til markedet,
og hvor det eksisterer et reelt, konkurranseutsatt marked, og vil
derfor gå mot bruk av aksjeformen til sykehusdrift i offentlig
regi.
Dette medlem merker seg at en av de viktigste
innvendinger mot dagens organisering av sykehusene har vært
de begrensninger som ligger i budsjett- og regnskapsforskriftene,
og det forhold at investeringer må behandles etter kontantprinsippet.
Til dette vil dette medlem innvende at behovet for
noe mer langsiktige drifts- og investeringsrammer ikke er særskilt
for sykehusene. Dette gjelder også i stor grad for andre
deler av kommunal og fylkeskommunal sektor, og må derfor
løses i større sammenheng.
Dette medlem deler det syn som regjeringen Bondevik
framførte i Ot.prp. nr. 53 (1997-1998) (s. 69) om at innbyggerne
har rett til innsyn i bruken av skattepengene, og understrekningen
av at det for kommunal og fylkeskommunal virksomhet er langt mer avgjørende
hvordan midlene anvendes enn hvilke økonomiske resultater
som oppnås, - forutsatt at virksomheten holder sin aktivitet
innenfor gitte økonomiske rammer. Daværende regjerings
syn var at det kommunale budsjett- og regnskapssystem best ivaretar
dette hensyn.
Dette medlem er derfor i tvil om det reelt sett kan
anses som en svakhet at sykehusene må følge budsjett-
og regnskapsforskriftene.
På den annen side har dette medlem merket seg
at kommunelovens § 46 nr. 4 åpner for
at Kommunaldepartementet kan gi adgang til unntak fra budsjett-
og regnskapsforskriftene. Kommunale eller fylkeskommunale bedrifter
kan få dispensasjon til å føre sine regnskaper
etter prinsippene i regnskapsloven og aksjeselskapsloven.
Ved Stortingets behandling av Ot.prp. nr. 53 (1997-1998) har
departementet fått en hjemmel til å gi forskrifter
om regnskapsføring etter regnskapsloven. Gjennom dette
er det også gitt en rett for kommuner og fylkeskommuner
til på eget initiativ å reise en slik anmodning
til departementet, jf. kommunalministerens brev av 11. november
1998 til Stortingets kommunalkomité. Dersom fylkeskommuner
på en velfundert måte overfor departementet godtgjør
at det er hensiktsmessig at sykehusene som kommunale bedrifter eller
foretak får føre regnskaper etter prinsippene
i regnskapslov/aksjelov, forutsetter dette medlem at
en slik søknad blir imøtekommet.
Dette medlem er bekymret for en finansieringsordning
der en i større grad baserer seg på stykkprisfinansiering.
Dette kan gi uheldige vridninger i retning av en prioritering av
de pasienter som gir den største økonomiske lønnsomheten
for sykehuset uavhengig av helsepolitiske prioriteringer og faktiske behov.
Det er vanskeligere å finne «riktige» priser
for indremedisinske lidelser enn for kirurgiske. Medisinske pasientgrupper,
psykiatri, kronikere og langtidspasienter står således
i fare for å bli nedprioritert dersom stykkprisfinansering
og DRG-priser alene får styre prioriteringen.
Dette medlem viser til at flere land nå går
bort fra tradisjonell stykkpris- og markedstenkning. I blant annet
USA går det i retning av mer «managed care» med
såkalte «capitated» produsenter, hvor
aktørene får en viss sum for å holde
en person frisk. Dette resulterer i et større fokus på hele
prosessen fra hjemmet til primærlegen, videre til spesialist,
til sykehus og til hjemmetjenester. Bedre integrasjon av helsevesenets ulike
tjenester og samarbeid på tvers av tradisjonelle grenser
kan bety at befolkningen får én aktør å forholde
seg til - ikke en rekke leverandører som i dag.
Dette medlem finner det interessant at land som
USA, Storbritannia og Sverige nå tar et steg tilbake i
forhold til tidligere omfattende forsøk med marked og konkurranse
i helsevesenet. Brukerne er tjent med et helsevesen som samarbeider,
framfor å konkurrere.
Dette medlem ser at økonomiske incentiver kan
være et sterkt styringsmiddel, og ønsker i en
viss utstrekning å benytte dette. Samtidig viser erfaringer at
stykkpris har uheldige utslag som skaper negative drivkrefter i
helsevesenet. Hovedfinansieringsformen for sykehusene bør
derfor fortsatt være rammefinansiering.
Dette medlem merker seg at med argumentasjonen
for aksjeselskapsmodellen og en friere driftsstilling for sykehusene
følger også argumentasjonen om etterspørrerrollen,
med et skille mellom tilbuds- og etterspørrersiden. Etterspørrerrollen
skal ivaretas ved å etablere anbuds- og konkurransesituasjon,
og det er hevdet at det dermed blir av underordnet betydning hvem
som eier sykehusene.
Dette medlem støtter at fylkeskommunene bør
klargjøre og utnytte sin etterspørrerrolle. Ved bruk
av etterspørselsteknikker er det imidlertid viktig å være
bevisst på hvor mye, og på hvilken måte,
det er hensiktsmessig å benytte et slikt virkemiddel. Markedsmakt
på etterspørrersiden må ikke presse sykehusene
til å godta avtaler som ikke er økonomisk holdbare,
og som derved setter kvalitetskritierier under uforsvarlig press.
Dette medlem vil påpeke at med en friere
stilling for sykehusene følger også redusert folkevalgt styring.
Dette vil skje i særlig sterk grad med aksjeselskapsformen,
men svekkelsen vil også være framtredende etter
dannelsen av et fylkeskommunalt selskap. Den største graden
av folkevalgt styring beholdes ved valg av fylkeskommunale foretak,
og dette medlem vil derfor anbefale dette som den
beste av de nevnte modeller ut fra argumentet om fortsatt folkevalgt
styring. Samtidig vil dette medlem ikke frata de
ulike fylkeskommuner retten til selvbestemmelse av organisasjonsform,
selv om dette vil medføre redusert folkevalgt innflytelse,
siden det organ som selv er folkevalgt, i så fall har valgt
en slik modell.
Dersom den politiske kontrollen og styringen blir svekket i for
stor grad, er det fare at politisk ansvarlige myndigheter vil få problemer
med å få svar på slike grunnleggende
spørsmål. Dette medlem understreker
den forutsetning at gode etterspørsels- og tilbudsorganisasjoner
krever betydelige administrative ressurser og kompetanse. Etterspørrermekanismer kan
bare sikre kvalitet dersom bestillerfunksjonen besitter en tilstrekkelig
faglig kompetanse. En skal ikke se bort fra at driftingen av de
nye kontraktssystemer krever en administrativ oppbygging som spiser
opp de ressurser som måtte spares på sykehuset,
og at fylkeskommunene samlet sett vil legge ned betydelige midler
på administrasjon som ellers kunne gått til direkte pasientbehandling.
Dette medlem støtter derfor tidligere
helseminister Dagfinn Høybråten når han
understreker at han «er ikke tilhenger av at det gjennomføres
et helt konsekvent skille mellom tilbuds- og etterspørselssiden».
Dersom fylkeskommunene skal lykkes i de overordnede mål
i helsepolitikken; lik tilgjengelighet, gode forskningsmiljøer
og kvalifisert oppfølging av pasienter med kroniske sykdommer
og psykiatriske lidelser, er det avgjørende at en opprettholder
offentlig eierskap og finansiering av sykehusdriften på samme nivå som
i dag. Dette medlem er redd at et eierskap som i
større grad preges av investorrollen, over tid vil redusere
vesentlige kvaliteter ved helsevesenet.
Dette medlem viser til at en fylkeskommune basert
på konsernmodellen først og fremst ser på innbyggeren
som bruker. Men lokaldemokratiet kan ikke fungere dersom innbyggerne
bare er brukere. De må også være borgere.
Innbyggerne må ikke se på sitt forhold til kommunen
og fylkeskommunen utelukkende ut fra hva de selv har behov for,
men også ut fra hva som er best når en tar hensyn
også til andres interesser. Dette medlem støtter
derfor tidligere helseminister Høybråtens advarsel
mot at det i for stor grad åpnes for bruk av etterspørselsteknikker
og private tilbud som «kan kanalisere tjenester og arbeidskraft
bort fra de behov og den etterspørsel som må dekkes
for at den norske likhetsideologien skal ivaretas».
Dette medlem vil understreke at det er av avgjørende
betydning at de styringsinstrumenter som utvikles, både
fører til at sykehusene gir de riktige pasientene behandling
av høy kvalitet samt at en sikrer god ivaretakelse av fagutvikling
og utdanning. Uavhengig av selskapsform må en såvel
internt i sykehusorganisasjonen, som i forhold til eier, etablere
styrings- og rapporteringsverktøy som går langt
ut over dagens vektlegging på rene produksjonstall.
Dette medlem ser det som særdeles viktig
at fylkeskommunenes øverste folkevalgte organ holdes løpende
orientert om utviklingen i fylkeskommunenes tjenesteproduksjon.
Det må være fylkestingene selv som definerer hvilken
informasjon det har behov for, og hyppigheten i denne.
Dette medlem viser til at det i den nye kommuneloven
ble lagt vekt på at kommunene og fylkeskommunene måtte
ha uavhengige kontrollorganer (kommunerevisjonen og kontrollutvalget)
som bl.a. løpende kunne
foreta
en systematisk vurdering av bruk og forvaltning av kommunale/fylkeskommunale
midler med utgangspunkt i oppgaver, ressursbruk og oppnådde
resultater
sikre at kommunene/fylkeskommunene treffer sine
beslutninger på en betryggende måte, hvor kravet
til rettssikkerhet og forsvarlig saksbehandling er ivaretatt
iverksette undersøkelser og granskning ved mistanke
om uregelmessigheter og misligheter.
Dette medlem understreker at vi nasjonalt har valgt
en modell med høy grad av samarbeid mellom sykehus innen
den enkelte helseregion. Sykehussamarbeidet forutsetter en arbeidsdeling
ved at høyspesialiserte avdelinger, og i økende
grad også akuttberedskap, bare finnes ved enkelte sykehus.
Det innebærer integrerte behandlingskjeder mellom sykehusene
ved at pasienter mottar intensiv behandling ved et regionsykehus
og oppfølgende behandling og rehabilitering ved et sentralsykehus
eller lokalsykehus.
Aksjeselskapsmodellen med økende innslag av konkurranse
kan gi legitimitet for konkurranse om å utvikle høyspesialiserte
spissfunksjoner ved eget sykehus. Og det kan spørres om
hvor konkurranseagressivt - i et marked med fritt sykehusvalg -
et aksjeselskapssykehus kan få lov til å være
for å tiltrekke seg aktivitet, og dermed utfordre funksjonsfordelingen
i regional helseplan. Begge disse elementene kan redusere muligheten
for regionalt samarbeid mellom sykehusene, og samfunnsøkonomisk
være ugunstig i en situasjon med knapphet på fagfolk.
Dette medlem støtter lovfestingen av
rett til fritt valg av sykehus, men understreker at dette vil stille
krav til andre styringsvirkemidler for fylkeskommunen for å kunne
motvirke uønskede konsekvenser. Fritt sykehusvalg kan,
teoretisk, gi et etterspørringsmønster - f.eks.
som konsekvens av konkurranseaggressiv markedsføring -
at mange pasienter som sokner til et lokalsykehus av ulike grunner
velger et annet sykehus og at lokalsykehusets pasientgrunnlag dermed
er truet. Dermed kan valgmønsteret til 10 pst. av pasientgrunnlaget
til et lokalsykehus true de øvrige 90 pst. muligheten for å kunne
opprettholde sitt førstevalg: nærmeste lokalsykehus.
I en slik situasjon er det viktig at folkevalgte organer har tilstrekkelig
politisk styring og virkemidler til - om disse ønsker det
- å forhindre at en som følge av en kortsiktig
etterspørselstrend risikerer at lokalsykehus nedlegges.
Dette medlem merker seg at det ved argumentasjonen
for sykehus som aksjeselskap henvises til Stockholms erfaringer
med utprøving av aksjeselskapsmodell for sykehus. Det er
grunn til å understreke at det råder alminnelig
enighet om at de positive driftsresultater ved St. Göran
Sykehus ikke først og fremst har å gjøre
med valg av selskapsmodell. De faktorer som oftest nevnes er 1)
den positive dugnadsånd som ble skapt ved at länet
besluttet ikke å nedlegge sykehuset, 2) sykehuset fikk
rasjonalisere under ekspansjon: sykehuset ble tildelt økt
pasientgrunnlag ved at nabosykehuset i stedet ble nedlagt, 3) sykehuset
er et lite og oversiktlig sykehus med moderne lokaler, 4) sykehuset
har en god produksjonsmiks innen spesialiteter med store volumer,
og ikke minst: 5) sykehuset har hatt et svært godt lederskap. Dette medlem merker
seg at de svenske erfaringene er de samme som når det gjelder
våre egne Diakonhjemmets Sykehus og Lovisenberg Diakonale
Sykehus: det er lettere å skape en vi-følelse
og god lagånd ved mindre sykehus. Kombinasjonen av korte
beslutningsveier, små sykehus, og godt lederskap gir gode forutsetninger
for moderne sykehusdrift.
Dette medlem legger til grunn at valg av selskapsform
må vurderes konkret utfra hvilke tjenestetilbud som skal
organiseres, og hvilke praktiske utfordringer man dermed står
overfor. De ulike modeller er et ytre skall, som i praksis kan brukes
på svært ulike måter. Spørsmålet
er hvilken form som passer til hvilket formål, forutsatt
de mulige tilpasninger som kan gjøres. Det må foretas
en konkret avveining av hvilke hensyn som er dominerende i den aktuelle
oppgaveløsning, så som økonomisk effektivitet,
politisk styring, rettssikkerhet og åpenhet.
Dette medlem legger til grunn at for kommuner
og fylkeskommuner vil noen deler av virksomheten ha sterkere behov
for demokratisk styring enn andre. Sykehusene er viktige samfunnsinstitusjoner
som må være underlagt klare politiske mål.
Organisasjonsformen må gi god politisk styrbarhet og kontroll.
Dette medlem har med interesse merket seg at Stortingets
kontrollorgan, Riksrevisjonen, i en rapport av 27. august
1998 om bompengefinansierte veiprosjekter stiller spørsmålstegn
om aksjeselskapsformen sikrer en kostnadseffektiv forvaltning av
offentlige midler. «Aksjeselskapsformen gjør det
ikke naturlig at staten gjennomfører løpende styring
og kontroll», skriver Riksrevisjonen.
Dette medlem viser til at aksjeselskapsformen
er konstruert for å operere i et marked og selge varer
til kunder. Rene markedsmekanismer i sykehussektoren anses ikke
i tilstrekkelig grad å ivareta samfunnsmessige hensyn.
Dette medlem anser at den nødvendige
fristilling og avbyråkratisering i forhold til de kommunale sykehus
kan oppnås ved å velge den løsning som
omtales slik av regjeringen Bondevik i Ot.prp. nr. 53 (1997-1998) «Om
lov om interkommunale selskaper og lov om endringer i kommuneloven
m.m. (kommunalt og fylkeskommunalt foretak)»: «kommunalt foretak
innebærer etter departementets oppfatning en hensiktsmessig
balanse mellom kommunal styring og kontroll på den ene
siden og frihet for foretaksledelsen på den andre siden».
Komiteens medlemmer fra Høyre mener
den nye loven om fylkeskommunale sykehusselskaper bør ha
en formålsparagraf som slår fast at lovens formål
er å legge til rette for et bedre tjenestetilbud og en
mer effektiv ressursutnyttelse i den fylkeskommunale helsetjenesten.
Fylker som ønsker å fristille sine sykehus ved å gjøre
dem til selvstendige rettssubjekter, får nå en
bredere meny av tilknytningsformer å velge mellom. Valg
av tilknytningsform skal være den enkelte fylkeskommunes
eget valg, og alle de aktuelle tilknytningsformer Sørensen-utvalget
peker på, bør være tilgjengelige. Fylkeskommunalt
vedtak om fristilling av sykehus skal ikke kunne overprøves
av departementet. Disse medlemmer viser i den forbindelse
til merknader og forslag under § 10.
Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn
følgende forslag:
«I lov om fylkeskommunale sykehusselskaper m.m.
skal § 1 lyde:
§ 1 Lovens formål
Lovens formål er å legge til rette for
et bedre tjenestetilbud og mer effektiv ressursutnyttelse i den
fylkeskommunale helsetjenesten ved at fylkeskommunalt sykehusselskap
blir en tilgjengelig tilknytningsform for fylkeskommuner som ønsker å fristille
sine sykehus ved at disse organiseres som selvstendige rettssubjekter.
Fylkeskommunen bestemmer tilknytningsform for sine sykehus.
Fylkeskommunale sykehus kan organiseres som forvaltningsorgan, kommunalt
foretak, fylkeskommunalt sykehusselskap, interkommunalt selskap,
aksjeselskap eller stiftelse.
§ 1 i Regjeringens forslag blir § 2
osv.»
Komiteens medlemmer fra Høyre har merket
seg at departementet ikke følger opp NOU 1999:15 - Sørensen-utvalgets
forslag om en lov basert på en generell selskapsform som
kunne gjelde så vel kommuner som andre virksomhetsområder.
Etter disse medlemmers syn ville det være
en klar fordel om disse også kunne benytte selskapsformen – ikke
minst i deler av helse- og omsorgssektoren.
Disse medlemmer mener også at det ikke
er noen god grunn til at den foreslåtte loven bare skal gjelde
for sykehusselskap som eies av en fylkeskommune. Tvert imot ville
det være enklere for fylkeskommuner som ønsker å eie
sykehus i fellesskap, om loven også åpnet for
dette.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Fremskrittspartiet og Høyre, fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber Regjeringen utarbeide forslag til endringer
i lov om fylkeskommunale sykehusselskaper slik at tilknytningsformen
fylkeskommunalt sykehusselskap også kan benyttes for sykehus
som har to eller flere fylkeskommuner som eiere.»
I kommentaren til § 1 legger departementet
opp til klare begrensninger i adgangen for selskaper til å kunne
skille ut enheter i datterselskaper – for eksempel vask,
kantine, kiosk og lignende. Komiteens medlemmer fra Høyre vil
understreke at også mer tradisjonell sykehusvirksomhet
som laboratorier og røntgenavdelinger kan egne seg for
utskillelse, ikke minst fordi de er konkurranseutsatt. Disse medlemmer kan
ikke støtte proposisjonens forslag om at slik utskillelse
må godkjennes av departementet, og viser til sine merknader
under § 10. Etter disse medlemmers syn
blir det ikke mye reell fristilling og spillerom for ledelsen i
et sykehusselskap dersom departementet skal kunne kreve å godkjenne
- dvs. avslå - slike endringer som ledelsen anser som en fordel
for driften av sykehusselskapet.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
vil understreke at kompetansen til å forhandle tariffavtale/være
sentral forhandlingspartner og inngå og si opp tariffavtaler
m.v. med de ansattes organisasjoner etter loven som hovedprinsipp
fortsatt vil ligge hos fylkeskommunen. Dette vil gi grunnlag for å opprettholde
dagens system med felles tariffområde og avtaleopplegg.
Komiteens medlemmer fra Høyre er enig
i at eieren av sykehusselskapet skal ha forhandlingsrett og inngå tariffavtaler
på vegne av sykehusselskapet, men at forhandlingsretten
kan delegeres til selskapet. Disse medlemmer vil
understreke at det er ønskelig at eier delegerer forhandlingsretten
til sykehusselskapet, slik at selskapet ikke fratas sentrale virkemidler
for å kunne styre virksomheten også som arbeidsgiver.
På bakgrunn av behovet for at sykehusets
ledelse selv tar ansvaret for økonomistyringen, ber komiteens
flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og
Høyre, departementet vurdere om det på sikt
er behov for å ha en bestemmelse som lovforslaget § 6
annet ledd, eller om det kan være aktuelt at den harmoniseres
med bestemmelsene om statens ansvar for statsforetakenes gjeld.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine generelle merknader og fremmer følgende forslag:
«I lov om fylkeskommunale sykehusselskaper m.m.
skal § 7 lyde:
§ 7 Vedtak om opprettelse av sykehusselskap
Fylkestingene skal treffe vedtak om å opprette fylkeskommunale
sykehusselskap for alle sine offentlige sykehus. Vedtaket skal uttrykkelig
betegne det fylkeskommunale sykehusselskap som sykehusselskap. Ved
opprettelsen skal fylkestinget selv fastsette sykehusselskapets
vedtekter, jf. § 11 og treffe eventuelle vedtak
etter § 13 tredje ledd.»
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet
og Høyre, viser til merknader til § 10
og fremmer følgende forslag:
«I lov om fylkeskommunale sykehusselskaper m.m.
skal § 8 første ledd lyde:
Når fylkestinget har truffet vedtak
om opprettelse av sykehusselskap, jf. § 7, oppretter
fylkeskommunen et datert og underskrevet stiftelsesdokument som inneholder
en henvisning til vedtaket om opprettelse, og som dessuten i det
minste angir beslutning om:
1. Sykehusselskapets vedtekter
2. Fylkeskommunens innskudd i annet enn penger»
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til proposisjonen
og fremmer i henhold til dette følgende forslag:
«I lov om fylkeskommunale sykehusselskaper m.m.
skal § 8 første ledd lyde:
Når fylkestinget har truffet vedtak
om opprettelse av sykehusselskap, jf. § 7, og
vedtaket er godkjent av departementet etter §10, oppretter
fylkeskommunen et datert og underskrevet stiftelsesdokument som inneholder
en henvisning til vedtaket om opprettelse, og som dessuten i det
minste angir beslutning om:
1. Sykehusselskapets vedtekter
2. Fylkeskommunens innskudd i annet enn penger
3. Departementets godkjenning av opprettelsen»
På bakgrunn av at det gjennom lovfesting
av tilknytningsformen foretas en omfattende regulering av etablering
og gjennomføring av sykehusselskapsformen, mener komiteens
flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og
Høyre, at det ikke er behov for at staten i tillegg
foretar en vurdering av den detaljerte utformingen av omorganiseringen
av et allerede godkjent sykehus til sykehusselskap. Behandlingen
av en godkjenningssak vil antakelig bli relativt omfattende og kan
medføre unødig forsinkelse av gjennomføringen av
en sterkt ønsket omorganisering som har vært gjenstand
for en omfattende lokal prosess. Det er ikke i samsvar med prinsippet
om frihet til lokal organisering at staten etterprøver
den lokale prosessen. Statlig godkjenning kan dessuten medvirke
til uheldig uklarhet omkring ansvaret for utformingen av tilknytningsformen
og bruken av sykehusselskap som tilknytningsform.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener
at dersom det skulle vise seg at omorganiseringen i et konkret tilfelle
ikke er i samsvar med overordnede helsepolitiske målsettinger,
er behovet for statlig kontroll ivaretatt ved at vesentlig endring
av sykehus skal godkjennes i samsvar med spesialisthelsetjenesteloven § 4-1
og forskrifter gitt i medhold av denne bestemmelsen.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Fremskrittspartiet og Høyre, foreslår
at § 10 i lovforslaget utgår.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at det er gjennom lov 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten
m.m. at departementet er tillagt lovhjemmel for å godkjenne
helseinstitusjoner og helsetjenester. Dersom det ikke skal være
anledning til å organisere sykehus som aksjeselskap, må dette
tas inn i ovennevnte lov, og disse medlemmer viser
til sitt forslag om dette under § 46 Endringer
i andre lover.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at
paragrafen regulerer godkjenning av tilknytningsform mellom fylkeskommunen
som eier og sykehuset. Disse medlemmer ser det som
vesentlig at departementet gis mulighet til å vurdere om
slik godkjenning skal gis, og ved denne vurderingen kan legge vekt
på alle typer helsepolitiske og samfunnsmessige hensyn
som kan få betydning for gjennomføringen av lokale
og helsepolitiske målsettinger. Disse medlemmer fremmer
derfor forslag om § 10 som den er foreslått
i proposisjonen:
«I lov om fylkeskommunale sykehusselskaper m.m.
skal § 10 lyde:
§ 10 Departementets godkjenning
Vedtak etter § 7 om opprettelse av sykehusselskap
og vedtak etter §§ 43 og 44 om omdanning må godkjennes
av departementet før stiftelsen av sykehusselskapet. Fylkeskommunen
skal forelegge slike vedtak for departementet for godkjenning.
Ved vurderingen av om godkjenning skal gis, skal det blant
annet legges vekt på samfunnsmessige hensyn. Det kan settes
slike vilkår for godkjenning som departementet finner er
nødvendig for å ivareta de samfunnsmessige hensynene
og for at fylkeskommunen skal kunne oppfylle sine plikter etter
lov av 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten og bestemmelser
gitt i medhold av den.
Fylkeskommunen skal orientere departementet om vesentlige
endringer i virksomheten, organisering av denne eller andre forhold
som kan endre forutsetningene for godkjenningen. Endringen kan ikke
gjennomføres uten at den er godkjent av departementet.
Et sykehusselskap kan ikke overdras til ny eier uten at overdragelsen
er godkjent av departementet. Annet ledd gjelder tilsvarende.
Departementet kan kreve at fylkeskommunen og sykehusselskapet
gir de opplysninger som er nødvendige for å vurdere
om godkjenning skal gis, herunder gir innsyn i saksdokumentene.»
Komiteens medlemmer fra Høyre kan ikke
slutte seg til forslaget om at departementet må godkjenne
opprettelse av et sykehusselskap og vesentlige endringer i virksomheten
og/eller dens organisering. Dette er i klar motstrid til
Sørensen-utvalget som ikke fremmet forslag om slik godkjenning.
Uavhengig av dagens lovgivning mente utvalget at det eventuelt vil
være overgangen til selvstendig rettssubjekt som medfører
de nye rammebetingelsene for styring og oppfølging av sykehuset.
Sørensen-utvalget mente det ikke bør skilles mellom
de ulike formene for selvstendige rettssubjekter. Disse medlemmer er
enig i dette og slutter seg også til flertallet i utvalget
som mente det ikke er behov for en slik godkjenningsordning. Flertallet
uttalte videre at:
«Det er fullt mulig å etablere en formell
styringsordning som sikrer at både sykehuseiers og sykehusets
forpliktelser oppfylles. Det bør være et ansvar
for sykehuseier at organiseringen er i samsvar med de lovbestemte
forpliktelser. En godkjenningsordning på dette området
vil uansett ikke oppheve risikoen for at forpliktelser ikke oppfylles.»
Disse medlemmer er enig i denne vurderingen.
Disse medlemmer vil understreke at det må være
et utgangspunkt for fristilling av sykehus at sentrale myndigheter
har tillit til at såvel sykehuseier som sykehusledelse
uansett tilknytningsform vil forholde seg til vedtatte helsepolitiske
mål. Dersom denne tilliten mangler, blir fristilling mer
ord enn realitet. Dette understrekes av at det også skal
kunne kreves særskilt godkjenning av ønsket om å skille
ut deler av aktiviteten i eget selskap. Disse medlemmer kan
ikke se hvorfor det skal «legges til grunn at det vil
være grenser for i hvilket omfang en fylkeskommune og et sykehusselskap
vil ha adgang til å etablere egne underselskaper uten at
det kreves ny godkjenning» (side 36, 2. spalte). Disse
medlemmer kan heller ikke akseptere at skal det være
vanskeligere å få tillatelse til å skille
ut medisinske servicefunksjoner enn ikke-medisinske. Disse
medlemmer mener dette gir uttrykk for mistillit til sykehusledelsen
og i realiteten vil fjerne det reelle innholdet i fristillingen.
Slik disse medlemmer oppfatter begrunnelsen for
godkjenningsordningen, ønsker departementet minst like
stor kontroll med fristilte sykehus som med andre sykehus.
På bakgrunn av det som er uttrykt i proposisjonen og
i merknaden om at det er viktig å etablere en klar rollefordeling
mellom fylkeskommune og sykehusledelsen i sykehusmodellen, mener komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Høyre,
at det er nødvendig at skillelinjen mellom selskapsmøtets
og styrets ansvar kommer klarere frem i loven enn det som følger
av lovforslaget. Særlig viktig er det at dette kommer klart
frem i § 17, som angir selskapsmøtets myndighet
generelt. Flertallet foreslår derfor at § 17
endres slik at annet punktum i annet ledd utgår, og at
hele tredje og fjerde ledd utgår. Dersom fylkeskommunen
mener at det er behov for å begrense styrets myndighet
i visse typer saker, gir etter flertallets oppfatning § 11
nr. 11 tilstrekkelig hjemmel til en slik begrensning.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til at lovforslaget § 17 fastsetter
at selskapsmøtet er sykehusselskapets øverste
organ, og har den øverste beslutningsmyndighet. Disse
medlemmer viser til at forslaget fastsetter at økonomiplan
og budsjett skal fastsettes av selskapsmøtet, og at disse
beslutningene ikke kan delegeres. Etter disse medlemmers vurdering
bør det også presiseres at andre vesentlige eierspørsmål
og saker av vesentlig prinsipiell, politisk og samfunnsmessig betydning
må forelegges selskapsmøtet for godkjenning. Disse
medlemmer vil derfor fremme forslag om hele § 17
som den er foreslått i proposisjonen:
«I lov om fylkeskommunale sykehusselskaper m.m.
skal § 17 lyde:
§ 17 Selskapsmøtets myndighet
Selskapsmøtet er sykehusselskapets øverste
myndighet.
Selskapsmøtet treffer selv vedtak om sykehusselskapets
regnskap, budsjett og økonomiplan og andre saker som etter
lov eller vedtekter skal behandles i selskapsmøtet. Også andre
vesentlige eierspørsmål og saker av vesentlig,
prinsipiell, politisk og samfunnsmessig betydning må forelegges
selskapsmøtet for godkjenning.
Saker som er nevnt i annet ledd annet punktum og som er
av særlig betydning for fylkeskommunen, skal forelegges
fylkestinget før selskapsmøtet treffer vedtak
i saken. Dette gjelder ikke hvis fylkestinget selv er selskapsmøte,
jf. § 13 annet ledd.
Det kan fastsettes i vedtektene at visse typer saker som
ellers hører under styret, jf. § 24,
må godkjennes av selskapsmøtet. Slik vedtektsbestemmelse
kan bare gjøres gjeldende overfor en tredjeperson når
bestemmelsen er registrert i Foretaksregisteret, eller når
tredjepersonen kjente eller burde kjent vedtektsbestemmelsen.»
På bakgrunn av det som er sagt om beslutninger som
angår sykehusselskapets kapital, ber komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Høyre,
om at departementet vurderer denne bestemmelsen.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre og Senterpartiet,
viser til at denne paragrafen anses nødvendig av hensyn
til fylkeskommunens kontroll med sykehusselskapets økonomi,
og også av hensyn til fylkeskommunens behov for informasjon
dersom budsjettforutsetningene, som er av vesentlig karakter, ikke
slår til.
Flertallet vil understreke at dette ikke skal bety
at styret får en mulighet til å fraskrive seg økonomisk
ansvar for økonomiske beslutninger ved å sende disse
opp til et overordnet nivå.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Fremskrittspartiet og Høyre, mener det er nødvendig
at skillelinjen mellom selskapsmøtets og styrets ansvar
kommer klarere frem i loven og fremmer følgende forslag:
«I lov om fylkeskommunale sykehusselskaper m.m.
skal § 30 lyde:
§ 30 Budsjettavvik
Dersom det blir vesentlig svikt i inntektene eller en vesentlig økning
i utgiftene i forhold til budsjettet, tilligger det sykehusselskapets
styre å vurdere å gjennomføre tiltak.
Dersom det er styrets oppfatning at det også etter de planlagte
tiltakene blir vesentlig svikt i inntektene eller en vesentlig økning
i utgiftene i forhold til budsjettet, skal sykehusselskapets styre
straks varsle fylkeskommunen og redegjøre for saken.»
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til proposisjonen
og fremmer i henhold til dette følgende forslag:
«I lov om fylkeskommunale sykehusselskaper m.m.
skal § 30 lyde:
§ 30 Budsjettavvik
Er det grunn til å anta at det blir vesentlig
svikt i inntektene eller en vesentlig økning i utgiftene
i forhold til budsjettet, skal sykehusselskapets styre straks gi
melding om forholdet til fylkeskommunen. Selskapsmøtet
skal straks behandle saken. På møtet skal styret
redegjøre for grunnen til budsjettavviket og legge fram
forslag til revidert budsjett.»
Komiteen merker seg at det er et vesentlig
formål med fylkeskommunalt sykehusselskap at sykehusledelsen
skal gis klarere roller, når det gjelder hva som er deres
ansvar og fullmakter. Slik modellen er utformet, gjøres
dette i liten grad gjeldende for håndteringen av kapital,
både i forhold til låneopptak og investeringsbeslutninger.
Slike beslutninger må i all hovedsak forelegges fylkeskommunen
for godkjennelse.
Komiteen har forståelse for et slikt
system, da det i siste omgang er fylkeskommunen som vil bære ansvaret
for de økonomiske konsekvensene av låneopptak
og investeringer. Komiteen foreslår derfor ikke
endringer i det opplegg som departementet foreslår i lovutkastet.
Komiteen viser til at det for statsforetak er
gitt mer generelle fullmakter til styret både for låneopptak og
investeringsbeslutninger, og ber om at departementet vurderer om
det kan være en lignende ordning for fylkeskommunale sykehusselskap. Komiteen er
klar over at det i så fall må gjøres
bruk av regler som setter grenser for styrets kompetanse til låneopptak
og investeringer. Her vises det til at slike begrensende regler
er tatt i bruk for statsforetaket. Likeens vil det være
klart at sykehusselskapets investeringsbeslutninger, for eksempel
i byggesaker, vil omfattes av de ordinære godkjenningsordninger
som gjelder sykehusinvesteringer.
Komiteen ber om at departementet i sitt videre utviklingsarbeid
vurderer om det bør gjennomføres endringer langs
disse linjer.
Komiteen har merket seg at etter lovforslaget § 36
annet ledd kan sykehusselskap i vedtektene pålegges å avgi
et tilleggsregnskap ført etter kommunale regnskapsprinsipper.
En slik dobbeltrapportering vil medføre merbelastning for
sykehusselskapene. Departementet bør følge nøye
opp virkningen av denne bestemmelsen i forhold til om sykehusselskap
pålegges unødig dobbeltrapportering. Dette bør
vurderes i lys av erfaringene som vinnes gjennom KOSTRA.
Komiteen har merket seg at lovforslaget § 37 inneholder
en bestemmelse om at fylkeskommunen selv fritt kan beslutte om sykehusselskap
skal revideres av fylkeskommunens egen revisor, eventuelt distriktsrevisjonen,
eller om oppgaven skal settes ut til et privat revisjonsfirma. Ved å åpne
for fristilling av denne oppgaven, gjør denne bestemmelsen
det mulig for fylkeskommunen å etablere konkurranse om å få utføre
revisjonsoppgaven. Samtidig står det fylkeskommunen fritt å velge
for eksempel fylkeskommunens egen revisor.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
viser til helseministerens svar av 29. mai 2000 på spørsmål
om kontrollordninger med sykehusselskapenes økonomi, ressursforbruk
og måloppnåelse.
Flertallet viser til at det er selskapsmøtet sammen
med styret for selskapet som må sørge for at det
etableres gode kontrollordninger, og at det er selskapsmøtet
som kan etablere de kontrollrutiner som det ønsker.
I det nevnte brev sies det:
«Fylkeskommunen kan derfor opprette en kontrollkomité som
utøver kontroll med forvaltningen av sykehusselskapet på vegne
av eier.»
Flertallet viser og til at det ordinære
kontrollutvalget skal ivareta eierens interesser, og viser til helseministerens
brev hvor det sies:
«Fylkeskommunens kontrollutvalg skal kontrollere
at fylkeskommunen som bestiller av sykehustjenester, får
de sykehustjenester sykehusselskapet som leverandør, har
forpliktet seg til å levere. Dersom fylkeskommunen delegerer
eierfunksjonen til ordfører eller rådmann, skal
kontrollutvalget på vegne av fylkestinget dessuten føre
tilsyn med hvorledes fylkeskommunens eierinteresser ivaretas.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og
Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:
«I lov om fylkeskommunale sykehusselskaper m.m.
skal § 43 første ledd første
punktum lyde:
Fylkeskommunalt sykehus eller del av slik virksomhet
kan som helhet overføres til et fylkeskommunalt sykehusselskap
etter loven her ved at eiendeler, rettigheter, herunder offentlige
tillatelser, og forpliktelser som er knyttet til virksomheten, overføres
til sykehusselskapet.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og
Sosialistisk Venstreparti viser til sine respektive merknader
til § 10 og fremmer følgende forslag:
«I lov om spesialisthelsetjenesten m.m.
gjøres følgende endringer:
§ 2-7 nytt annet ledd skal lyde:
Eies virksomhet som nevnt i første ledd av sykehusselskap
eller interkommunalt selskap, påligger plikten til å sørge
for opplæring, etterutdanning og videreutdanning selskapet.
§ 2-8 nytt tredje ledd skal lyde:
Eies virksomhet som nevnt i første og andre ledd av
sykehusselskap eller interkommunalt selskap, påligger plikten
til å gi den informasjon som er omtalt i bestemmelsene,
selskapet.
Nåværende tredje ledd blir nytt fjerde
ledd.
Kapittel 4 får slik overskrift:
Godkjenning av helseinstitusjoner og helsetjenester og
forbud mot organisering av offentlig eide sykehus som aksjeselskap
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet fremmer
følgende forslag:
«I lov om spesialisthelsetjenesten m.m.
skal ny § 4-2 lyde:
Forbud mot organisering av offentlig eide sykehus som
aksjeselskap
Offentlig eide sykehus kan ikke organiseres som aksjeselskap
etter lov av 13. juni 1997 nr. 44 om aksjeselskaper eller
lov av 13. juni 1997 nr. 45 om allmennaksjeselskaper.»
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti går
mot at det i loven skal åpnes for at offentlige sykehus
kan omdannes til aksjeselskap og fremmer forslag til ny § 4-3
i lov av 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten i tråd
med dette. Dette medlem vil ivareta kravet til godkjenning
av sykehusomdanningen til eget rettssubjekt gjennom departementet,
slik Regjeringens forslag til ny § 4-2 i lov om
spesialisthelsetjenesten legger opp til. Siden Regjeringens forslag
til § 4-2 også inkluderer aksjeselskap,
fremmer dette medlem forslag til ny § 4-2
første ledd der aksjeselskap ikke er medtatt.
Dette medlems forslag til ny § 4-3
er av tekniske årsaker identisk med Arbeiderpartiets forslag
til ny § 4-2. Dersom dette medlems forslag
til ny § 4-2 faller, vil dette medlem trekke
forslaget til ny § 4-3, og stemme for Arbeiderpartiets
forslag til ny § 4-2.
Dette medlem fremmer følgende forslag:
«I lov om spesialisthelsetjenesten m.m.
gjøres følgende endringer:
Ny § 4-2 skal lyde:
Godkjenning av omdanning av sykehus til eget rettssubjekt
Fylkeskommunalt vedtak om at sykehus eller del av slik
virksomhet skal overføres til et interkommunalt selskap
eller annet eget rettssubjekt, må godkjennes av departementet
før overføringen kan skje. Fylkeskommunen skal
forelegge slike vedtak for departementet for godkjenning.
Ved vurderingen av om godkjenning skal gis, kan det blant
annet legges vekt på samfunnsmessige hensyn. Det kan settes
slike vilkår for godkjenning som departementet finner er
nødvendig for å ivareta de samfunnsmessige hensynene
og for at fylkeskommunen skal kunne oppfylle sine plikter etter
denne loven og bestemmelser gitt i medhold av den.
Fylkeskommunen skal orientere departementet om vesentlige
endringer i virksomheten som kan endre forutsetningene for godkjenningen.
Departementet kan kreve at fylkeskommunen og det selskap
e.l. som får virksomheten overdratt til seg, gir de opplysninger
som er nødvendige for å vurdere om godkjenning
skal gis, herunder gir innsyn i saksdokumentene.
Ny § 4-3 skal lyde:
Offentlig eide sykehus kan ikke organiseres som aksjeselskap
etter lov av 13. juni 1997 nr. 44 om aksjeselskaper eller lov av
13. juni 1997 nr. 45 om allmennaksjeselskaper.»
Komiteens medlemmer fra Høyre mener
i tråd med Sørensen-utvalgets innstilling at alle aktuelle
tilknytningsformer bør være tilgjengelige for sykehuseierne,
og at sykehuseierne skal kunne stå fritt til å velge
mellom disse ut fra egen vurdering av de ulike tilknytningsformenes
hensiktsmessighet. Det vises til Sørensen-utvalget, som
i sin innstilling legger «... avgjørende vekt
på sykehuseiernes organisasjonsfrihet som et grunnleggende
demokratisk og forvaltningsmessig hensyn».
Disse medlemmer støtter derfor ikke departementets
forslag når det gjelder godkjenningsbestemmelser i lov
om fylkeskommunale sykehusselskaper og lov om spesialisthelsetjenesten.
Disse medlemmer mener sykehuseiernes frihet til å velge
tilknytningsform på fritt grunnlag uten statlig overstyring
bør gå klart frem av lovverket, og fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«I lov om spesialisthelsetjenesten m.m.
skal § 2-1 nytt fjerde ledd lyde:
Fylkeskommunen bestemmer tilknytningsform for
sine sykehus. Fylkeskommunale sykehus kan organiseres som forvaltningsorgan,
kommunalt foretak, fylkeskommunalt sykehusselskap, interkommunalt selskap,
aksjeselskap eller stiftelse.
Nåværende fjerde ledd blir femte
ledd.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre fremmer følgende forslag:
«I lov om spesialisthelsetjenesten m.m.
skal § 4-1 tredje ledd lyde:
Ved vurdering av om godkjenningen kan gis, kan det
blant annet legges vekt på om faglige hensyn taler for
at helseinstitusjonen eller helsetjenesten godkjennes, og om de
tjenester som skal ytes, finnes forsvarlige.»
Disse medlemmer vil stemme mot proposisjonens
forslag til ny § 4-2 i spesialisthelsetjensteloven.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet viser til proposisjonen og fremmer i henhold
til dette følgende forslag:
«I lov om spesialisthelsetjenesten m.m.
skal ny § 4-2 lyde:
Godkjenning av omdanning av sykehus til eget rettssubjekt
Fylkeskommunalt vedtak om at sykehus eller del av slik
virksomhet skal overføres til et interkommunalt selskap,
aksjeselskap eller annet eget rettssubjekt, må godkjennes
av departementet før overføringen kan skje. Fylkeskommunen
skal forelegge slike vedtak for departementet for godkjenning.
Ved vurderingen av om godkjenning skal gis, kan det blant
annet legges vekt på samfunnsmessige hensyn. Det kan settes
slike vilkår for godkjenning som departementet finner er
nødvendig for å ivareta de samfunnsmessige hensynene
og for at fylkeskommunen skal kunne oppfylle sine plikter etter
denne loven og bestemmelser gitt i medhold av den.
Fylkeskommunen skal orientere departementet om vesentlige
endringer i virksomheten som kan endre forutsetningene for godkjenningen.
Departementet kan kreve at fylkeskommunen og det selskap
e.l. som får virksomheten overdratt til seg, gir de opplysninger
som er nødvendige for å vurdere om godkjenning
skal gis, herunder gir innsyn i saksdokumentene.»
Forslag fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk
Venstreparti:
Forslag 1
I lov om fylkeskommunale sykehusselskaper m.m. skal § 43
første ledd første punktum lyde:
Fylkeskommunalt sykehus eller del av slik virksomhet kan som
helhet overføres til et fylkeskommunalt sykehusselskap
etter loven her ved at eiendeler, rettigheter, herunder offentlige
tillatelser, og forpliktelser som er knyttet til virksomheten, overføres
til sykehusselskapet.
Forslag 2
I lov om spesialisthelsetjenesten m.m. gjøres
følgende endringer:
§ 2-7 nytt annet ledd skal lyde:
Eies virksomhet som nevnt i første ledd av sykehusselskap
eller interkommunalt selskap, påligger plikten til å sørge
for opplæring, etterutdanning og videreutdanning selskapet.
§ 2-8 nytt tredje ledd skal lyde:
Eies virksomhet som nevnt i første og andre ledd av
sykehusselskap eller interkommunalt selskap, påligger plikten
til å gi den informasjon som er omtalt i bestemmelsene,
selskapet.
Nåværende tredje ledd blir nytt fjerde
ledd.
Kapittel 4 får slik overskrift:
Godkjenning av helseinstitusjoner og helsetjenester og
forbud mot organisering av offentlig eide sykehus som aksjeselskap
Forslag fra Arbeiderpartiet:
Forslag 3
I lov om spesialisthelsetjenesten m.m. skal ny § 4-2
lyde:
Forbud mot organisering av offentlig eide sykehus
som aksjeselskap
Offentlig eide sykehus kan ikke organiseres som aksjeselskap
etter lov av 13. juni 1997 nr. 44 om aksjeselskaper eller
lov av 13. juni 1997 nr. 45 om allmennaksjeselskaper.
Forslag fra Fremskrittspartiet og Høyre:
Forslag 4
I lov om spesialisthelsetjenesten m.m. skal § 4-1 tredje
ledd lyde:
Ved vurdering av om godkjenningen kan gis, kan det
blant annet legges vekt på om faglige hensyn taler for
at helseinstitusjonen eller helsetjenesten godkjennes, og om de
tjenester som skal ytes, finnes forsvarlige.
Forslag fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti:
Forslag 5
I lov om fylkeskommunale sykehusselskaper m.m. skal
følgende bestemmelser lyde:
§ 8 første ledd skal lyde:
Når fylkestinget har truffet vedtak om opprettelse av
sykehusselskap, jf. § 7, og vedtaket er godkjent
av departementet etter § 10, oppretter fylkeskommunen et
datert og underskrevet stiftelsesdokument som inneholder en henvisning
til vedtaket om opprettelse, og som dessuten i det minste angir
beslutning om:
1. Sykehusselskapets vedtekter
2. Fylkeskommunens innskudd i annet enn penger
3. Departementets godkjenning av opprettelsen
§ 10 skal lyde:
§ 10 Departementets godkjenning
Vedtak etter § 7 om opprettelse
av sykehusselskap og vedtak etter §§ 43 og 44
om omdanning må godkjennes av departementet før
stiftelsen av sykehusselskapet. Fylkeskommunen skal forelegge slike vedtak
for departementet for godkjenning.
Ved vurderingen av om godkjenning skal gis, skal det blant
annet legges vekt på samfunnsmessige hensyn. Det kan settes
slike vilkår for godkjenning som departementet finner er
nødvendig for å ivareta de samfunnsmessige hensynene
og for at fylkeskommunen skal kunne oppfylle sine plikter etter
lov av 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten og bestemmelser
gitt i medhold av den.
Fylkeskommunen skal orientere departementet om vesentlige
endringer i virksomheten, organisering av denne eller andre forhold
som kan endre forutsetningene for godkjenningen. Endringen kan ikke
gjennomføres uten at den er godkjent av departementet.
Et sykehusselskap kan ikke overdras til ny eier uten at overdragelsen
er godkjent av departementet. Annet ledd gjelder tilsvarende.
Departementet kan kreve at fylkeskommunen og sykehusselskapet
gir de opplysninger som er nødvendige for å vurdere
om godkjenning skal gis, herunder gir innsyn i saksdokumentene.
§ 17 skal lyde:
§ 17 Selskapsmøtets myndighet
Selskapsmøtet er sykehusselskapets øverste
myndighet.
Selskapsmøtet treffer selv vedtak om sykehusselskapets
regnskap, budsjett og økonomiplan og andre saker som etter
lov eller vedtekter skal behandles i selskapsmøtet. Også andre
vesentlige eierspørsmål og saker av vesentlig,
prinsipiell, politisk og samfunnsmessig betydning må forelegges
selskapsmøtet for godkjenning.
Saker som er nevnt i annet ledd annet punktum og som er
av særlig betydning for fylkeskommunen, skal forelegges
fylkestinget før selskapsmøtet treffer vedtak
i saken. Dette gjelder ikke hvis fylkestinget selv er selskapsmøte,
jf. § 13 annet ledd.
Det kan fastsettes i vedtektene at visse typer saker som
ellers hører under styret, jf. § 24,
må godkjennes av selskapsmøtet. Slik vedtektsbestemmelse
kan bare gjøres gjeldende overfor en tredjeperson når
bestemmelsen er registrert i Foretaksregisteret, eller når
tredjepersonen kjente eller burde kjent vedtektsbestemmelsen.
§ 30 skal lyde:
§ 30 Budsjettavvik
Er det grunn til å anta at det blir vesentlig svikt
i inntektene eller en vesentlig økning i utgiftene i forhold
til budsjettet, skal sykehusselskapets styre straks gi melding om
forholdet til fylkeskommunen. Selskapsmøtet skal straks
behandle saken. På møtet skal styret redegjøre
for grunnen til budsjettavviket og legge fram forslag til revidert
budsjett.
Forslag fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet:
Forslag 6
I lov om spesialisthelsetjenesten m.m. skal ny § 4-2
lyde:
Godkjenning av omdanning av sykehus til eget rettssubjekt
Fylkeskommunalt vedtak om at sykehus eller del av
slik virksomhet skal overføres til et interkommunalt selskap,
aksjeselskap eller annet eget rettssubjekt, må godkjennes
av departementet før overføringen kan skje. Fylkeskommunen
skal forelegge slike vedtak for departementet for godkjenning.
Ved vurderingen av om godkjenning skal gis, kan det blant
annet legges vekt på samfunnsmessige hensyn. Det kan settes
slike vilkår for godkjenning som departementet finner er
nødvendig for å ivareta de samfunnsmessige hensynene
og for at fylkeskommunen skal kunne oppfylle sine plikter etter
denne loven og bestemmelser gitt i medhold av den.
Fylkeskommunen skal orientere departementet om vesentlige
endringer i virksomheten som kan endre forutsetningene for godkjenningen.
Departementet kan kreve at fylkeskommunen og det selskap
e.l. som får virksomheten overdratt til seg, gir de opplysninger
som er nødvendige for å vurdere om godkjenning
skal gis, herunder gir innsyn i saksdokumentene.
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 7
Ny lov om omdanning av sykehus til aksjeselskap
skal lyde:
§ 1 Lovens virkeområde
Denne lov gjelder alle offentlig eide sykehus.
Med offentlig eid sykehus menes sykehus som er eid av stat,
fylkeskommune eller kommune.
§ 2 Lovens formål
Denne lovs formål er å bidra til en bedre økonomisk
styring av og effektivisering av norske sykehus.
§ 3 Selskapsform
Alle sykehus som er i offentlig eie, skal organiseres som
aksjeselskap eller allmennaksjeselskap, etter lov av 13. juni 1997
nr. 44 om aksjeselskaper eller lov av 13. juni 1997 nr. 45 om allmennaksjeselskaper.
§ 4 Ikraftredelse
Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.
Forslag 8
I lov om fylkeskommunale sykehusselskaper m.m. skal § 7
lyde:
§ 7 Vedtak om opprettelse av sykehusselskap
Fylkestingene skal treffe vedtak om å opprette fylkeskommunale
sykehusselskap for alle sine offentlige sykehus. Vedtaket skal uttrykkelig
betegne det fylkeskommunale sykehusselskap som sykehusselskap. Ved
opprettelsen skal fylkestinget selv fastsette sykehusselskapets
vedtekter, jf. § 11 og treffe eventuelle vedtak
etter § 13 tredje ledd.
Forslag 9
Stortinget ber Regjeringen medvirke til en omdannelse av alle
offentlige sykehus til aksjeselskap.
Forslag fra Høyre:
Forslag 10
I lov om fylkeskommunale sykehusselskaper m.m. skal § 1
lyde:
§ 1 Lovens formål
Lovens formål er å legge til rette for
et bedre tjenestetilbud og mer effektiv ressursutnyttelse i den
fylkeskommunale helsetjenesten ved at fylkeskommunalt sykehusselskap
blir en tilgjengelig tilknytningsform for fylkeskommuner som ønsker å fristille
sine sykehus ved at disse organiseres som selvstendige rettssubjekter.
Fylkeskommunen bestemmer tilknytningsform for sine sykehus.
Fylkeskommunale sykehus kan organiseres som forvaltningsorgan, kommunalt
foretak, fylkeskommunalt sykehusselskap, interkommunalt selskap,
aksjeselskap eller stiftelse.
§ 1 i Regjeringens forslag blir § 2
osv.
Forslag 11
I lov om spesialisthelsetjenesten m.m. gjøres
følgende endring:
§ 2-1 nytt fjerde ledd skal lyde:
Fylkeskommunen bestemmer tilknytningsform for sine sykehus.
Fylkeskommunale sykehus kan organiseres som forvaltningsorgan, kommunalt
foretak, fylkeskommunalt sykehusselskap, interkommunalt selskap,
aksjeselskap eller stiftelse.
Nåværende fjerde ledd blir femte ledd.
Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:
Forslag 12
I lov om spesialisthelsetjenesten m.m. gjøres
følgende endringer:
Ny § 4-2 skal lyde:
Godkjenning av omdanning av sykehus til eget
rettssubjekt
Fylkeskommunalt vedtak om at sykehus eller del av slik
virksomhet skal overføres til et interkommunalt selskap
eller annet eget rettssubjekt, må godkjennes av departementet
før overføringen kan skje. Fylkeskommunen skal
forelegge slike vedtak for departementet for godkjenning.
Ved vurderingen av om godkjenning skal gis, kan det blant
annet legges vekt på samfunnsmessige hensyn. Det kan settes
slike vilkår for godkjenning som departementet finner er
nødvendig for å ivareta de samfunnsmessige hensynene
og for at fylkeskommunen skal kunne oppfylle sine plikter etter
denne loven og bestemmelser gitt i medhold av den.
Fylkeskommunen skal orientere departementet om vesentlige
endringer i virksomheten som kan endre forutsetningene for godkjenningen.
Departementet kan kreve at fylkeskommunen og det selskap
e.l. som får virksomheten overdratt til seg, gir de opplysninger
som er nødvendige for å vurdere om godkjenning
skal gis, herunder gir innsyn i saksdokumentene.
Ny § 4-3 skal lyde:
Offentlig eide sykehus kan ikke organiseres som aksjeselskap
etter lov av 13. juni 1997 nr. 44 om aksjeselskaper eller lov av
13. juni 1997 nr. 45 om allmennaksjeselskaper.
Komiteen viser for øvrig til
proposisjonen og det som står foran, og rår Odelstinget
til å gjøre slike
vedtak:
A
vedtak til lov
om fylkeskommunale sykehusselskaper m.m.
§ 1 Lovens virkeområde
Denne loven gjelder for fylkeskommunalt sykehusselskap
som eies av en fylkeskommune alene og som fylkestinget selv har
bestemt at loven skal gjelde for, jf. § 7.
Denne loven gjelder ikke på Svalbard og Jan Mayen.
Kongen kan bestemme at den helt eller delvis skal gjelde på Svalbard
og Jan Mayen og kan fastsette nærmere regler under hensyn
til de stedlige forhold, herunder regler som fraviker bestemmelser
i denne loven.
§ 2 Oslo kommune
Det som er fastsatt for fylkeskommuner i denne loven, gjelder
også for Oslo kommune.
§ 3 Forholdet til annen lovgivning
Lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker
(forvaltningsloven) gjelder for fylkeskommunalt sykehusselskap.
Klageinstans for enkeltvedtak truffet av fylkeskommunalt sykehusselskap
er fylkestinget eller, etter fylkestingets bestemmelse, fylkesutvalget
eller en eller flere særskilte klagenemnder oppnevnt av
fylkestinget.
Lov 19. juni 1970 nr. 69 om offentlighet i forvaltningen
(offentlighetsloven) gjelder for fylkeskommunalt sykehusselskap.
Lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner
(kommuneloven) gjelder ikke for fylkeskommunalt sykehusselskap.
Lovens kapittel 6 gjelder heller ikke for fylkestinget når
det er selskapsmøte, jf. § 12 annet ledd.
§ 4 Partsstilling m.v.
Fylkeskommunalt sykehusselskap har selv rettigheter og
plikter, er part i avtaler med private og offentlige myndigheter
og har partsstilling overfor domstolen og andre myndigheter.
Fylkeskommunen inngår og sier opp tariffavtale på vegne
av sykehusselskap og gir og mottar kollektiv arbeidsoppsigelse som
gjelder for sykehusselskapet, med mindre det er særskilt
fastsatt i vedtektene at et sykehusselskap skal ha slik myndighet.
Fylkeskommunen kan i samsvar med kommuneloven § 28,
overdra tariffmyndighet m.v. som omtalt i annet ledd.
§ 5 Utdeling av sykehusselskapets midler
Utdeling av sykehusselskapets midler til fylkeskommunen
besluttes av selskapsmøtet etter forslag fra styret eller
med styrets samtykke etter at årsregnskapet fra siste regnskapsår
er fastsatt.
Utdeling kan bare besluttes dersom midlene ikke trengs
til betaling av sykehusselskapets forpliktelser eller til sykehusselskapets
virksomhet.
§ 6 Fylkeskommunens ansvar for sykehusselskapets forpliktelser
Fylkeskommunen hefter ubegrenset for sykehusselskapets
forpliktelser.
En selskapskreditor må først gjøre
krav gjeldende mot sykehusselskapet. Kreditorer som har krevd sykehusselskapet
for klar og forfalt gjeld, kan gjøre krav gjeldende mot
fylkeskommunen dersom fordringen ikke er betryggende sikret. Vilkåret
er at kreditor tidligst fire uker etter første påkrav
har sendt ytterligere et påkrav til sykehusselskapet med
betalingsfrist på minst to uker og ikke har mottatt betaling
innen utløpet av denne sist fastsatte fristen.
§ 7 Vedtak om opprettelse av sykehusselskap
Fylkestinget treffer selv vedtak om å opprette
fylkeskommunalt sykehusselskap. Vedtaket skal uttrykkelig betegne
det fylkeskommunale sykehusselskapet som sykehusselskap. Ved opprettelsen
skal fylkestinget selv fastsette sykehusselskapets vedtekter, jf. § 10, og
treffe eventuelt vedtak etter § 12 tredje ledd.
§ 8 Stiftelsesdokument
Når fylkestinget har truffet vedtak om opprettelse av
sykehusselskap, jf. § 7, oppretter fylkeskommunen et datert
og underskrevet stiftelsesdokument som inneholder en henvisning
til vedtaket om opprettelse og som dessuten i det minste angir beslutning
om:
1. Sykehusselskapets vedtekter.
2. Fylkeskommunens innskudd i annet enn penger.
Sykehusselskapet anses stiftet fra det tidspunkt stiftelsesdokumentet
er undertegnet. Fra det tidspunkt kan sykehusselskapet ha partsstilling
etter § 4.
§ 9 Registrering i Foretaksregisteret
Sykehusselskapet skal meldes til Foretaksregisteret senest
tre måneder etter at stiftelsesdokumentet er undertegnet.
§ 10 Vedtekter
Sykehusselskap skal ha vedtekter som i det minste skal
angi følgende:
1. Sykehusselskapets navn.
2. Den fylkeskommunen som eier sykehusselskapet.
3. Den kommune der selskapet har sitt hovedkontor.
4. Sykehusselskapets formål.
5. Helsepolitisk målsetting og hovedoppgaver.
6. Hvilke type planer fylkeskommunen krever utarbeidet.
7. Hvilke meldinger sykehusselskapet skal fremlegge for
fylkeskommunen.
8. Fylkeskommunens innskudd i sykehusselskapet.
9. Eventuelle rammer for investeringer og låneopptak,
jf. § 32 første ledd.
10. Antall styremedlemmer, eller laveste og høyeste antall
styremedlemmer.
11. Hvilke saker eller typer av saker som skal behandles
i selskapsmøte.
12. Annet som etter lov krever vedtektsbestemmelse.
§ 11 Vedtektsendringer
Endringer i vedtektene vedtas av fylkestinget selv.
§ 12 Selskapsmøtet
Fylkeskommunen utøver sin myndighet i sykehusselskapet
i selskapsmøtet.
Fylkestinget er selskapsmøte.
Fylkestinget kan selv beslutte at fylkesordfører
eller administrasjonssjef skal være selskapsmøte.
I fylkeskommune med parlamentarisk styreform kan fylkesrådet
være selskapsmøte.
Dersom fylkestinget har besluttet at fylkesrådet skal
være selskapsmøte, kan fylkesrådet delegere
til ett av sine medlemmer å være selskapsmøte.
Dersom fylkestinget har besluttet at administrasjonssjefen skal være
selskapsmøte, kan administrasjonssjefen likeledes delegere
funksjonen som selskapsmøte.
Beslutninger etter annet og tredje ledd kan når som
helst omgjøres av det organ som har truffet beslutningen
eller av fylkestinget selv.
§ 13 Møterett i selskapsmøte
Rett til å være tilstede i selskapsmøte
og uttale seg har sykehusselskapets styre, daglig leder og revisor. Styrets
leder og daglig leder har plikt til å være tilstede med
mindre dette er åpenbart unødvendig eller det foreligger
gyldig forfall. I tilfelle gyldig forfall, skal det utpekes en stedfortreder.
Selskapets revisor har plikt til å være tilstede
når de sakene som skal behandles er av slik art at hans
nærvær kan anses nødvendig.
§ 14 Innkalling til selskapsmøte
Fylkeskommunen innkaller til selskapsmøte og bestemmer
innkallingsmåten.
Til møtet innkalles de som etter § 13
har rett til å være tilstede i selskapsmøte.
Innkallingen skal bestemt angi de saker som skal behandles
på møtet. Selskapsmøtet kan ikke treffe vedtak
i andre saker enn de som er nevnt i innkallingen, med mindre samtlige
av de som etter § 13 har rett til å være
tilstede samtykker i det.
§ 15 Saksbehandlingen i selskapsmøtet
Selskapsmøtet ledes av styrets leder med mindre selskapsmøtet
bestemmer at en annen skal lede møtet.
Når fylkestinget eller fylkesrådet er
selskapsmøte, jf. § 12 annet og tredje ledd, er
selskapsmøtet beslutningsdyktig når minst halvparten
av medlemmene er til stede. Som selskapsmøtets beslutning
gjelder det som flertallet av de møtende har stemt for,
dersom ikke vedtektene fastsetter andre avstemningsregler. Ved stemmelikhet
er henholdsvis fylkesordførerens og fylkesrådets
leders stemme avgjørende. Ved valg eller ansettelse gjelder § 18
tredje ledd tilsvarende, unntatt § 18 tredje ledd siste
punktum som kun gjelder ved valg. Ved valg gjelder § 18
fjerde ledd tilsvarende.
Møtelederen skal sørge for at det føres
protokoll for selskapsmøtet. Protokollen skal underskrives
av møtelederen og en annen person som velges blant de tilstedeværende.
Er noen av de som etter § 13 har rett til å være
tilstede på møtet uenig i selskapsmøtets
beslutning, kan de kreve å få sin oppfatning innført
i protokollen.
§ 16 Selskapsmøtets myndighet
Selskapsmøtet er sykehusselskapets øverste
myndighet.
Selskapsmøtet treffer selv vedtak om sykehusselskapets
regnskap, budsjett og økonomiplan og andre saker som etter
lov eller vedtekter skal behandles i selskapsmøtet.
§ 17 Salg av sykehusselskapets faste eiendommer m.v.
Vedtak om å avhende eller pantsette fast eiendom eller
andre større kapitalgjenstander og vedtak om å foreta
investeringer som er av vesentlig betydning for sykehusselskapet
eller fylkeskommunen, må treffes av selskapsmøtet
etter forslag fra styret.
§ 18 Styret og styrets sammensetning
Sykehusselskap skal ha et styre på minst tre medlemmer.
Dersom de ansatte skal velge styremedlemmer etter § 19
annet eller tredje ledd, skal styret ha minst fem medlemmer. Dersom
de ansatte skal velge styremedlemmer etter § 19 tredje
ledd, skal styret ha minst syv medlemmer.
Styremedlemmene velges av selskapsmøtet med de
unntak som følger av § 19.
Når fylkestinget er selskapsmøtet, jf. § 12
annet ledd eller tredje ledd annet punktum, gjennomføres valg
av styremedlemmer som flertallsvalg. Den eller de som har fått
mer enn halvparten av de avgitte stemmene, med de modifikasjoner
som følger av fjerde ledd, anses da valgt. Hvis ingen eller
et utilstrekkelig antall får slikt flertall, holdes ny
avstemning. Ved den nye avstemningen er den eller de valgt som får
flest stemmer. Ved stemmelikhet, avgjøres valget ved loddtrekning.
Skal styret ha tre medlemmer, skal begge kjønn være
representert. Skal styret ha fire eller flere medlemmer, skal hvert
kjønn være representert med minst 40 pst. Viser
det seg ved opptellingen at ett kjønn vil få færre
styremedlemmer enn det som kreves, rykker kandidater fra det underrepresenterte
kjønn opp i det omfang som er nødvendig for å oppnå slik
representasjon i styret som følger av disse reglene.
Med mindre fylkestinget har bestemt annerledes, velger
selskapsmøtet varamedlemmer på samme måte som
bestemt for medlemmer i tredje ledd. Varamedlemmer må velges
på samme måte som bestemt i fjerde ledd.
Selskapsmøtet kan når som helst avsette
et styremedlem som det selv har valgt.
Selskapsmøtet velger styrets leder og nestleder med
mindre det er fastsatt i vedtektene at valget foretas av styret
selv. Styrets leder og nestleder velges blant de medlemmene av styret
som er valgt av selskapsmøtet.
Daglig leder, fylkeskommunens administrasjonssjef og stedfortreder
og leder av vedkommende forvaltningsgren, sykehusselskapets revisor,
fylkeslegen eller noen som er selskapsmøte, kan ikke være
medlem av styret.
§ 19 Ansattes styrerepresentasjon
I sykehusselskap som har 30 eller færre ansatte, har
representanter for de ansatte i sykehusselskapet møte-
og talerett i styret når styret behandler saker som gjelder
forholdet mellom sykehusselskapet som arbeidsgiver og de ansatte.
I sykehusselskap som har flere enn 30 ansatte, kan et flertall
av de ansatte kreve at inntil en tredel, men minst to av styrets
medlemmer med varamedlemmer, velges av og blant de ansatte.
Har sykehusselskapet flere enn 200 ansatte, skal de ansatte
velge et styremedlem og varamedlem i tillegg til den representasjonen
som følger av annet ledd. Det kan inngås avtale
mellom sykehusselskapet og fagforening som omfatter to tredeler
av de ansatte eller et flertall av de ansatte, om at de ansatte
istedenfor dette styremedlemmet skal velge to observatører
og varamedlemmer.
Hvis sykehusselskapet har myndighet til å treffe enkeltvedtak
eller fastsette forskrifter, jf. forvaltningsloven § 2,
skal de ansattes representanter i styret ikke delta i behandlingen
av disse sakene.
Kongen kan gi forskrift om beregningen av antall ansatte,
herunder om bruk av gjennomsnittstall. Kongen kan også gi
forskrift om valget, herunder om vilkår for stemmerett
og valgbarhet, valgmåten og om avgjørelser av
tvister om valget, samt om bortfall av verv som styremedlem.
Kongen kan gjøre unntak fra bestemmelsene i denne
paragrafen.
§ 20 Valgperiode for styremedlemmer
Styremedlemmene velges for to år med mindre annet
er fastsatt i vedtektene. Valgperioden kan ikke settes lenger enn
til fire år. Styremedlemmer tjenestegjør inntil
nye medlemmer er valgt, selv om tjenestetiden er gått ut.
Bestemmelsene i første og annet punktum gjelder ikke for
styremedlemmer som er valgt av de ansatte etter § 19.
Når særlige forhold foreligger, har et
styremedlem rett til å tre tilbake før valgperioden
er ute. Det skal gis rimelig forhåndsvarsel til styret
og til fylkeskommunen om slik tilbaketreden.
§ 21 Innkalling til styremøter
Styrets leder sørger for at styret holder møter
så ofte som det trengs.
Medlem av styret og daglig leder kan kreve at styret sammenkalles.
Med mindre styret for det enkelte tilfellet bestemmer noe annet,
har daglig leder rett til å være til stede og
til å uttale seg på styremøtene.
Styrets leder innkaller til styremøte. Innkallingen skal
skje med rimelig varsel og skal, så langt mulig, inneholde
en saksliste utarbeidet av styrelederen.
§ 22 Saksbehandlingen i styret
Styret er beslutningsdyktig når minst halvparten av
medlemmene er tilstede.
Styremøtet ledes av leder eller, i dennes fravær,
av nestleder. Dersom ingen av disse er til stede, velges en møteleder.
Som styrets beslutning gjelder det som flertallet av de
møtende har stemt for, dersom ikke annet er fastsatt i
vedtektene. De som stemmer for et forslag, må likevel utgjøre
mer enn en tredel av samtlige styremedlemmer for at forslaget skal
anses som vedtatt. Ved stemmelikhet er møtelederens stemme
avgjørende. Ved valg gjelder § 18 tredje og fjerde
ledd tilsvarende. Ved ansettelse gjelder § 18 tredje ledd
tilsvarende.
Det skal føres protokoll fra møtet. Protokollen skal
underskrives av samtlige tilstedeværende styremedlemmer.
Styremedlem eller daglig leder som er uenig i styrets beslutning,
kan kreve å få sin oppfatning innført
i protokollen.
§ 23 Styrets myndighet
Forvaltningen av fylkeskommunalt sykehusselskap hører
under styret som har ansvar for en tilfredsstillende organisering
av sykehusselskapets virksomhet. Styret skal påse at virksomheten
drives i samsvar med sykehusselskapets formål, vedtekter, årsbudsjett og
andre vedtak og retningslinjer fastsatt av selskapsmøtet.
Styret skal sørge for at bokføringen og formuesforvaltningen
er gjenstand for betryggende kontroll.
Styret skal føre tilsyn med daglig leders ledelse
av sykehuset.
§ 24 Daglig leder
Sykehusselskapet skal ha en daglig leder som tilsettes
av styret med mindre det er fastsatt i vedtektene at daglig leder
tilsettes av selskapsmøtet.
Daglig leder forestår den daglige ledelsen av
selskapet og skal følge de retningslinjer og pålegg
som styret har gitt.
Den daglige ledelsen omfatter ikke saker som etter selskapets
forhold er av uvanlig art eller av stor betydning. Slike saker kan
den daglige leder bare avgjøre når styret i den
enkelte sak har gitt daglig leder myndighet til det, eller når
styrets beslutning ikke kan avventes uten vesentlig ulempe for selskapets
virksomhet. Styret skal i så fall snarest mulig underrettes om
saken.
§ 25 Inhabilitet
Om inhabilitet for sykehusselskapets ansatte og medlemmer
av sykehusselskapets styrende organer gjelder kommuneloven § 40
nr. 3 tilsvarende.
§ 26 Sykehusselskapets representasjon
Styret representerer sykehusselskapet utad og tegner dets
firma.
Styret kan gi styremedlem eller daglig leder rett til å tegne
sykehusselskapets firma og kan bestemme at de som har slik rett
må utøve den i fellesskap.
Daglig leder representerer sykehusselskapet utad i saker
som faller inn under dennes myndighet etter § 25.
§ 27 Overskridelse av representasjonsretten
Bestemmelser om signaturretten som nevnt i § 26 annet
ledd kan bare gjøres gjeldende overfor en tredjeperson
når opplysning om beslutningen er registrert i Foretaksregisteret
eller når tredjeperson kjente eller burde kjent til slik
bestemmelse om signaturretten.
Har noen som representerer sykehusselskapet utad, etter
reglene i § 26, ved handling på vegne av selskapet
overskredet sin myndighet, er handlingen ikke bindende for sykehusselskapet.
Dette gjelder dersom medkontrahenten innså eller burde
innsett at myndigheten ble overskredet, og at det derfor ville stride
mot redelighet og god tro å gjøre rett etter handlingen
gjeldende.
§ 28 Årsbudsjett
Selskapsmøtet skal selv vedta sykehusselskapets budsjett
for kommende kalenderår og vesentlige endringer i budsjettet
som følge av forhold som omhandlet i § 29.
Årsbudsjettet skal settes opp slik at det gir
et realistisk bilde av virksomheten og det forventede økonomiske
resultatet av driften.
Dersom sykehusselskapets budsjett forutsetter tilskudd
fra fylkeskommunen, er budsjettet ikke endelig før fylkeskommunens
budsjett er behandlet etter kommuneloven § 45 nr. 4, for
så vidt angår tilskuddet.
Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om årsbudsjettet
for fylkeskommunale sykehusselskaper, herunder om dekking av tidligere års
underskudd.
§ 29 Budsjettavvik
Dersom det blir vesentlig svikt i inntektene eller en vesentlig økning
i utgiftene i forhold til budsjettet, tilligger det sykehusselskapets
styre å vurdere å gjennomføre tiltak.
Dersom det er styrets oppfatning at det også etter de planlagte
tiltakene blir vesentlig svikt i inntektene eller en vesentlig økning
i utgiftene i forhold til budsjettet, skal sykehusselskapets styre
straks varsle fylkeskommunen og redegjøre for saken.
§ 30 Økonomiplan
Selskapsmøtet skal selv en gang i året
vedta sykehusselskapets økonomiplan. Den skal legges til
grunn ved sykehusselskapets budsjettarbeid og øvrige planleggingsarbeid. Økonomiplanene
skal omfatte de fire neste budsjettårene og gi en realistisk
oversikt over sannsynlige inntekter, forventede utgifter og prioriterte
oppgaver, herunder investeringsplaner og finansieringen
av disse i planperioden. I økonomiplanen skal det inngå en
oversikt over sykehusselskapets samlede gjeldsbyrde og over utgifter
til renter og avdrag i planperioden.
Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om økonomiplanens
innhold.
§ 31 Realiserte verdier
Midler som innkommer ved salg av eiendeler som nevnt i § 17,
kan ikke brukes til å dekke løpende utgifter.
Departementet kan i særlige tilfeller dispensere fra forbudet.
§ 32 Låneopptak og garantitilsagn
Sykehusselskapet kan ikke ta opp lån eller stille økonomiske
garantier med mindre det er særskilt fastsatt i vedtektene
at det skal ha slik adgang. Dersom sykehusselskapet har adgang til å foreta
slike disposisjoner, skal vedtak om å foreta disposisjonene
godkjennes av selskapsmøtet.
Selskapsmøtets vedtak etter første ledd
annet punktum må godkjennes av departementet.
Sykehusselskapet kan bare ta opp lån til kapitalformål
og til konvertering av eldre gjeld. Det kan også ta opp
lån til likviditetsformål. Likviditetslån
må gjøres opp før regnskapsavslutning
for vedkommende budsjettår. Foreligger det regnskapsunderskudd
som etter økonomiplanen skal dekkes over flere år,
kan motsvarende lån tilbakebetales over samme tidsrom.
Sykehusselskapet kan ikke stille garanti eller pantsette
sine eiendeler til sikkerhet for andres økonomiske forpliktelser.
Avtale i strid med bestemmelsene i denne paragrafen er
ugyldig.
Departementet kan gi nærmere forskrifter til utfylling
av denne paragrafen.
§ 33 Utlegg, arrest, konkurs m.v.
Selskapets eiendeler kan ikke være gjenstand for utlegg
eller arrest.
Konkurs og gjeldsforhandling etter lov 8. juni 1984 nr.
58 om gjeldsforhandling og konkurs kan ikke åpnes i sykehusselskap.
§ 34 Informasjon om ressursbruk og tjenesteytelser
Departementet kan i forskrift gi regler om at sykehusselskap
skal gi departementet løpende informasjon om ressursbruk
og tjenesteytelser til bruk i nasjonale informasjonssystemer og
regler om hvorledes slik informasjon skal frembringes, stilles opp
og avgis.
§ 35 Regnskap
Sykehusselskapet skal føre regnskap etter regnskapslovens
bestemmelser. Departementet kan gi nærmere bestemmelser
for å tilpasse regnskapet til lovens bestemmelser om sykehusselskapers økonomiforvaltning.
Det kan i vedtektene bestemmes at sykehusselskapet i tillegg
skal avgi regnskap etter kommunale regnskapsprinsipper.
Regnskapet fastsettes av selskapsmøtet.
§ 36 Revisjon
Sykehusselskapet skal ha revisor som velges av selskapsmøtet.
§ 37 Handleplikt ved tap av egenkapital
Hvis det må antas at sykehusselskapets egenkapital
er lavere enn forsvarlig utfra risikoen ved og omfanget av virksomheten
i sykehusselskapet, skal styret straks behandle saken. Styret skal
innen rimelig tid varsle fylkeskommunen og gi den en redegjørelse
for sykehusselskapets økonomiske stilling og foreslå tiltak
som vil gi selskapet en forsvarlig egenkapital.
§ 38 Vedtak om oppløsning
Fylkestinget treffer selv vedtak om oppløsning
av sykehusselskapet.
§ 39 Avviklingsstyre m.v.
Når fylkestinget har truffet vedtak om oppløsning etter § 38,
skal det straks avholdes selskapsmøte hvor det velges avviklingsstyre
og gis nærmere regler om avviklingsmåten. Avviklingsstyret
velger selv leder og nestleder hvis ikke selskapsmøtet
har gjort det.
Når avviklingsstyret er valgt, trer det ordinære styret
ut av funksjon.
Beslutning om oppløsning skal straks meldes til Foretaksregisteret.
Foretaksregisteret skal samtidig med registrering av meldingen kunngjøre
beslutningen og varsle sykehusselskapets fordringshavere om at de
må melde seg til sykehusselskapet innen en frist fastsatt
av avviklingsstyret. Fristen regnes fra siste kunngjøring.
Fristen skal være på minst en måned og ikke
lenger enn tre måneder. Kunngjøringen skal rykkes
inn to ganger med minst en ukes mellomrom i Norsk lysingsblad og
en avis som er alminnelig lest på stedet.
Når varslingsfristen overfor kreditorene er utløpt, og
selskapsforpliktelser eventuelt er dekket, skal avviklingsstyret
legge et skriftlig forslag til avviklingsoppgjør fram for
selskapsmøtet til godkjenning.
Når avviklingsoppgjøret er godkjent av
selskapsmøtet, skal avviklingsstyret straks melde fra til
Foretaksregisteret om at selskapet er avviklet.
§ 40 Ansvar etter avviklingen
Etter at sykehusselskapet er avviklet, svarer fylkeskommunen
overfor kreditorer som ikke har fått dekning.
Alle krav foreldes senest tre år regnet fra det
tidspunkt da sykehusselskapets avvikling ble registrert i Foretaksregisteret.
Dette gjelder bare krav som forfaller før utløpet
av denne foreldelsesfristen. Slike krav foreldes likevel ikke før
seks måneder etter forfall.
For krav som forfaller etter utløpet av treårsfristen,
gjelder foreldelseslovens alminnelige regler.
§ 41 Erstatningsansvar
Styremedlem, daglig leder, medlem av avviklingsstyret
og revisor plikter å erstatte tap som vedkommende forsettlig
eller uaktsomt har voldt sykehusselskapet, fylkeskommunen eller
andre under utførelsen av sin oppgave.
Erstatningsansvar etter første ledd kan lempes
etter lov om skadeserstatning § 5-2.
Beslutning om at sykehusselskapet skal gjøre ansvar
gjeldende, treffes av selskapsmøtet.
§ 42 Omdanning til fylkeskommunale sykehusselskaper
Fylkeskommunalt sykehus og sykehus som drives av et heleid
fylkeskommunalt aksjeselskap, eller del av slik virksomhet, kan
som helhet overføres til et fylkeskommunalt sykehusselskap
etter loven her ved at eiendeler, rettigheter, herunder offentlige
tillatelser, og forpliktelser som er knyttet til virksomheten, overføres
til sykehusselskapet. Fordringshavere og øvrige rettighetshavere
kan ikke motsette seg overføringen eller gjøre
gjeldende at den utgjør en bortfallsgrunn for rettsforholdet.
Omregistrering i grunnbok og andre offentlige registre
i forbindelse med omorganiseringen skjer ved navneendring.
§ 43 Omdanning til interkommunale selskaper
Fylkestinget kan selv treffe vedtak om at sykehus som drives
av et fylkeskommunalt sykehusselskap, eller del av slik virksomhet,
som en helhet overføres til et interkommunalt selskap,
jf. lov 29. januar 1999 nr. 6, som har som formål å drive
sykehusvirksomhet, ved at eiendeler, rettigheter, herunder offentlige
tillatelser, og forpliktelser som er knyttet til virksomheten, overføres
til det interkommunale selskapet. Fordringshavere og øvrige
rettighetshavere kan ikke motsette seg overføringen eller
gjøre gjeldende at den utgjør en bortfallsgrunn
for rettsforholdet.
Omregistrering i grunnbok og andre offentlige registre
i forbindelse med omorganiseringen skjer ved navneendring.
§ 44 Ikrafttreden
Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.
§ 45 Endringer i andre lover
1. I lov 21. juni 1985 nr. 78 om registrering av foretak
gjøres følgende endringer:
§ 2-1 første ledd nr. 10 skal lyde:
Fylkeskommunalt sykehusselskap
Nåværende nr. 10 blir nytt nr. 11.
§ 4-4 bokstav a skal lyde:
Bekreftet gjenpart av stiftelsesdokument og bekreftet utskrift
av protokollen fra generalforsamlinger, meldte opplysninger i aksjeselskap,
allmennaksjeselskap, annet selskap med begrenset ansvar, forening
og annen innretning; stiftelsesavtalen i ansvarlig selskap, kommandittselskap
og europeisk økonomisk foretaksgruppe, selskapsavtalen
for interkommunale selskaper, for stiftelser den disposisjonen som
danner grunnlaget for stiftelsen og bekreftet gjenpart
av stiftelsesdokumentet for fylkeskommunale sykehusselskaper.
§ 4-4 bokstav e første punktum
skal lyde:
Erklæring fra revisor om at de opplysninger som er
gitt om innbetaling av aksjekapital, selskapskapital i kommandittselskap,
jf. § 3-3 nr. 6 og 7, grunnkapital i stiftelse og innskuddskapital
i statsforetak, interkommunalt selskap og fylkeskommunalt
sykehusselskap er riktige.
2. I lov 21. juni 1985 nr. 79 om enerett til firma
og andre forretningskjennetegn gjøres følgende
endringer:
§ 2-2 ellevte ledd skal lyde:
Firma for fylkeskommunalt sykehusselskap skal inneholde
ordene fylkeskommunalt sykehusselskap eller FSS.
Nåværende ellevte ledd blir nytt
tolvte ledd.
3. I lov 21. juni 1985 nr. 83 om ansvarlige selskaper
og kommandittselskaper gjøres følgende endring:
§ 1-1 femte ledd skal lyde:
Kommune, fylkeskommune, interkommunalt selskap eller fylkeskommunalt
sykehusselskap kan ikke være deltaker i ansvarlig
selskap eller kommandittselskap etter loven.
4. I lov 26. juni 1992 nr. 86 om tvangsfullbyrdelse og
midlertidig sikring gjøres følgende endringer:
Overskriften til § 1-2 skal lyde:
Krav mot staten, fylkeskommuner, kommuner, interkommunale
selskaper og fylkeskommunale selskaper.
Annet ledd skal lyde:
Pengekrav mot en kommune, fylkeskommune, et interkommunalt
selskap eller et fylkeskommunalt sykehusselskap kan ikke tvangsfullbyrdes
etter kapittel 7 eller sikres etter kapittel 14, jf. kommuneloven § 52, lov
om interkommunale selskaper § 23 og lov om fylkeskommunale
sykehusselskaper § 33.
5. I lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og
fylkeskommuner gjøres følgende endring:
§ 56 nr. 3 annet punktum skal lyde:
Dersom kommunen eller fylkeskommunen har etablert kommunalt
eller fylkeskommunalt foretak etter kapittel 11, eller
fylkeskommunen har etablert sykehusselskap etter lov om fylkeskommunale
sykehusselskaper, skal departementet også sende
melding om betalingsinnstilling til Foretaksregisteret.
6. I lov 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten
m.m. gjøres følgende endringer:
§ 2-7 nytt annet ledd skal lyde:
Eies virksomhet som nevnt i første ledd
av sykehusselskap, interkommunalt selskap, aksjeselskap eller stiftelse,
påligger plikten til å sørge for opplæring, etterutdanning
og videreutdanning selskapet eller stiftelsen.
§ 2-8 første ledd skal lyde:
Eieren av en helseinstitusjon som omfattes av denne loven,
har plikt til å gi videre den informasjon som er nødvendig
for at allmennheten skal kunne ivareta sine rettigheter, jf.
lov om pasientrettigheter § 2-1, § 2-2, § 2-3, § 2-4
og § 2-5.
§ 2-8 nytt tredje ledd skal lyde:
Eies virksomhet som nevnt i første og
andre ledd av sykehusselskap, interkommunalt selskap, aksjeselskap
eller stiftelse, påligger plikten til å gi den
informasjon som er omtalt i bestemmelsene, selskapet eller stiftelsen.
Nåværende tredje ledd blir nytt fjerde
ledd.
§ 6-4 annet ledd nytt annet punktum skal
lyde:
Omfattes sykehuset av lov om fylkeskommunale sykehusselskaper,
ytes tilskuddet til den fylkeskommunen som eier sykehusselskapet.
§ 7-4 skal lyde:
Helsepersonell som er ansatt i offentlig eide helseinstitusjoner
som omfattes av denne loven, eller som mottar tilskudd fra fylkeskommunen
til sin virksomhet, skal gi kommunehelsetjenesten råd,
veiledning og opplysninger om helsemessige forhold som er påkrevet
for at kommunehelsetjenesten skal kunne løse sine oppgaver
etter lov og forskrift.
B
Stortinget ber Regjeringen utarbeide
forslag til endringer i lov om fylkeskommunale sykehusselskaper
slik at tilknytningsformen fylkeskommunalt sykehusselskap også kan
benyttes for sykehus som har to eller flere fylkeskommuner som eiere.
Oslo, i sosialkomiteen, den 6. juni 2000
John I. Alvheim |
Are Næss |
leder |
sekretær og ordfører |