Direktivets art. 3 nr. 2 har fått en ny bestemmelse som
sier at medlemsstatene kan vedta tiltak for å sikre at
overdrager opplyser erverver om alle rettigheter og forpliktelser
som vil bli overdratt til erververen i forbindelse med overdragelsen.
Bestemmelsen sier samtidig at unnlatelse av å overholde
en slik opplysningsplikt ikke skal ha noen virkning på arbeidstakernes rettigheter.
Bestemmelsen er ny i direktivet, men forplikter ikke medlemsstatene,
jf. ordet «kan». Norge står derfor fritt
med hensyn til om man skal ha en regel tilsvarende direktivet i
nasjonal rett.
Departementet har ikke foreslått å innføre
regelen i norsk rett.
I artikkel 1 nr. 1 b) er det nå presisert enkelte vilkår
som må være til stede for at det i henhold til
direktivet skal anses å være en virksomhetsoverdragelse. Det
stilles krav til at overdragelsen må omfatte en økonomisk
enhet som beholder sin identitet. Den økonomiske enheten
er videre definert som «en samling av ressurser som er
organisert med det formål å drive økonomisk
virksomhet, uansett om det dreier seg om hoved- eller bivirksomhet».
Dette vilkåret er ikke forenlig med virksomhetsbegrepet
i arbeidsmiljøloven. Det er derfor departementets oppfatning
at det vil kunne skape større uklarheter enn klarhet å innta
direktivets presisering i den norske lovteksten.
For øvrig vil departementet se nærmere på hele lovteksten
i § 73 A i sin neste fase med arbeidet med dette
regelverket, med sikte på å lage en klarere og mer
hensiktsmessig ordlyd.
Komiteen har ingen merknader.