Departementet legger i proposisjonen fram forslag til en utvidelse
og endring av fylkesmannens tilsyn med tjenester etter sosialtjenesteloven
kapittel 4. Det vises til at sterkt pleietrengende personer tidligere fikk
tjenester i institusjon, mens mange av disse i dag gis tjenester
i omsorgsboliger eller i eget hjem. Det er i dag etablert tilsynsordninger
for tjenester etter sosialtjenesteloven når det gjelder
tilbudene i aldershjem og barneboliger, men det foreligger ikke
lovgrunnlag for at fylkesmannen skal utøve tilsyn med tjenestetilbudet
i omsorgsboliger og i hjemmebaserte tjenester.
Videre foreslås i proposisjonen virketiden for sosialtjenesteloven
kapittel 6A Rettigheter for og begrensning og kontroll av bruk av
tvang og makt m.v. overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemming
forlenget med to år.
Høsten 1999 sendte departementet ut et notat med forslag
om enkelte endringer i sosialtjenesteloven til høring.
Ett av forslagene gjaldt en ny bestemmelse i lovens kapittel 4,
som ville gi forskriftshjemmel slik at krav til kvalitet i omsorgstjenesten
kunne forskriftsfestes. Et annet forslag påla kommunen
plikt til å føre internkontroll med virksomhet
og tjenester etter lovens kapittel 4 og kapittel 6A. Et tredje forslag
gjaldt en ny bestemmelse om fylkesmannens plikt til å føre tilsyn
med kommunens virksomhet etter sosialtjenesteloven kapittel 4 og
kapittel 6A.
Ved utgangen av høringsfristen hadde det kommet inn
62 høringsuttalelser. De eksterne høringsinstansene
var med unntak av to fylkesleger positive. Høringsinstansene
pekte på at forskriftsfesting av retningslinjene for kvalitet
vil bidra til en harmonisering av lovverket innen helse- og sosialtjenesten
ved at kvalitetskravene blir gitt som forskrift både etter
sosialtjeneste- og kommunehelsetjenesteloven. Videre var høringsinstansene
positive til en utvidelse av fylkesmannens tilsyn til å omfatte
tjenester etter sosialtjenesteloven kapittel 4. Det var bred tilslutning
til forslaget om innføring av internkontroll i kommunene og
endring av fylkesmannens tilsyn til systemrevisjon.
Departementet viser til det arbeidet som pågår med
fornyelse av offentlig sektor. Det er et mål i dette arbeidet å forenkle
statlig regelverk overfor kommunene og redusere detaljstyring slik
at kommunene får større handlefrihet. På bakgrunn
av dette har departementet kommet til at det ikke er ønskelig å forskriftsfeste
retningslinjene om kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene for tjenesteyting
etter sosialtjenesteloven. Med samme bakgrunn har departementet
kommet til at det heller ikke er ønskelig å gi
lovpålegg om at kommunene skal etablere internkontroll
med omsorgstjenestene. Departementet anbefaler kommunene å innføre
internkontroll med tjenester etter sosialtjenesteloven kapittel
4 på frivillig basis. Departementet mener kommunene vil
trenge opplæring og veiledning i internkontrollarbeid,
og vil bidra til dette.
Komiteens flertall, medlemmene fra Kristelig
Folkeparti, Åse Gunhild Woie Duesund og Are Næss,
fra Høyre, Annelise Høegh og Sonja Irene Sjøli,
fra Fremskrittspartiet, lederen John I. Alvheim og Harald T. Nesvik,
fra Senterpartiet, Ola D. Gløtvold, og fra Sosialistisk
Venstreparti, Olav Gunnar Ballo, viser til Stortingets behandling
av St.meld. nr. 26 (1999-2000) og St.meld. nr. 28 (1999-2000) som
behandler verdigrunnlaget for den norske helsetjenesten og innholdet
og kvaliteten av omsorgstjenesten. I Innst. S. nr. 99 (2000-2001)
fra sosialkomiteen om St.meld. nr. 28 (1999-2000) Omsorg 2000 mente
et flertall i komiteen at det offentlige tilsynet med omsorgstjenestene
i kommunene må bli bedre. Et annet flertall bestående
av Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre
og Senterpartiet mente at det er riktig og nødvendig både
for den offentlige myndighet, den enkelte tjenestemottaker, det
enkelte tjenestested og den enkelte tjenesteyter at en prøver å definere
kvalitet og hva god omsorg bør være. Det er gjort
i rundskrivet om kvalitet i pleie- og omsorgssektoren som inneholder
forskrifter hjemlet i kommunehelsetjenesteloven og retningslinjer
etter sosialtjenesteloven, og har kvalitet definert som oppfylling
av grunnleggende behov, og at tjenesten skal ytes med respekt for
det enkelte menneskets egenart. Flertallet understreket at rundskrivet
bør revideres slik at det tydeligere inkluderer alle mottakere
av omsorgstjenester, og utdyper rettledningsdelen av rundskrivet
når det gjelder arbeidet med kvalitet, kvalitetsutvikling
og kvalitetssikring. Forslaget om å revidere rundskrivet om
kvalitet i pleie- og omsorgstjenesten forutsetter at det gjelder
alle tjenestemottakere, også innen hjemmetjenestene.
Flertallet viser for øvrig til høringsrunden
for forslaget om å forskriftshjemle krav til kvalitet i
omsorgstjenesten. Av 62 høringsuttalelser er alle unntatt 2
positive til en slik forskriftshjemling av kvalitet i omsorgstjenesten. Flertallet er
ikke enig i Regjeringens vurdering om at en forskrift om kvaliteten
på pleie- og omsorgstjenestene i kommunene vil være å detaljstyre.
Tvert imot mener flertallet at nettopp slike normer
bør være styrende for et lokalt tilpasset tjenestetilbud. Flertallet viser
også til at høringsinstansene peker på at
forskriftsfesting av retningslinjene for kvalitet vil bidra til
en harmonisering av lovverket innen helse- og sosialtjenesten ved
at kvalitetskravene både blir gitt etter sosialtjeneste-
og kommunehelsetjenesteloven.
Forsøk med internkontroll og systemrevisjon i sosialtjenesten
viser at metodene er godt egnet til å brukes i omsorgstjenesten. Flertallet støtter
derfor en innføring av internkontroll i kommunene og endring av
fylkesmannens tilsyn til systemrevisjon, og til å omfatte
også tjenester etter sosialtjenestlovens kap. 4, noe også høringsinstansene
gav en bred tilslutning til.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Bendiks
H. Arnesen, Inga Balstad, Reidun Gravdahl, Asmund Kristoffersen,
Karin Lian og Einar Olav Skogholt, er enige i målsettinga
om å begrense detaljstyringa av kommunene og forenkle statlig
regelverk, men konkluderer, etter innspill fra brukere og fagsiden,
med at en forskriftsfesting av retningslinjene om kvalitet i pleie-
og omsorgstjenesten, og en lovhjemling av internkontrollen er nødvendig.
Disse medlemmer forutsetter at det settes i gang
tiltak for å gi kommunene opplæring i internkontroll
og kvalitetsutvikling, og ber Regjeringen komme tilbake med forslag
om forenklinger når kommunene har fått tilstrekkelig
opplæring, og en har bedre erfaring med hvordan tjenesten
fungerer.
Komiteen fremmer følgende forslag:
«I sosialtjenesteloven gjøres
følgende endringer:
§ 2-1 nytt annet og tredje ledd
skal lyde:
Kommunen skal føre internkontroll for å sikre
at virksomhet og tjenester etter kapittel 4 og kapittel 6A er i
samsvar med krav fastsatt i eller i medhold av lov eller forskrift.
Kommunen må kunne gjøre rede for hvordan den oppfyller
denne plikten.
Kongen kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser
om pliktens innhold.
Overskriften til § 2-3 skal lyde:
§ 2-3 Opplæring av sosialtjenestens
personell
§ 2-4 nytt annet ledd skal lyde:
§ 2-3 gjelder tilsvarende for fylkeskommunen.
Ny § 4-6 skal lyde:
§ 4-6 Forskrifter om tjenester etter kapittel
4
Kongen kan gi forskrifter med nærmere
bestemmelser om krav til tjenestene i kapittel 4.»