Det framholdes at det særlig er to virkemidler som er
viktige for å oppnå rettssikkerhet for mottakerne
av sosiale tjenester, nemlig for det første reglene om saksbehandling
og klage som skal sikre at de som søker om sosiale tjenester
får de tjenestene de har krav på, og for det andre
statens tilsyn med den kommunale sosialtjenesten.
Det pekes spesielt på at psykisk utviklingshemmede i
hovedsak mottar omsorgstjenester i eget hjem, og at de derfor ikke
omfattes av dagens tilsyn. Sivilombudsmannen har engasjert seg i
rettssikkerheten til mennesker med psykisk utviklingshemming og
etterlyst bedre tilsynsordninger.
Det redegjøres for dagens kontroll- og tilsynsordninger.
Så langt departementet kjenner til, er det stor variasjon
i kommunene med hensyn til hvilke tiltak som er iverksatt for å kontrollere
egen virksomhet. Det framholdes at en stor del av den kommunale pleie-
og omsorgstjenesten i dag ikke er underlagt organisert statlig tilsyn.
I 1999 var det 122 465 brukere som mottok tjenester i hjemmet.
Samtidig var det bare 7 536 plasser i boliger med heldøgns
omsorgstjeneste som var underlagt fylkesmannens tilsyn. Tall per
1. januar 1999 viser at av 19 006 personer med psykisk utviklingshemming
bor 54 prosent i egen bolig, og en stor andel av disse har behov
for tjenester i hjemmet. Videre har omstrukturering av behandlingsapparatet innen
psykisk helse ført til at flere mennesker med psykiske
lidelser bor i egen bolig og får tjenester fra kommunen.
Ifølge Nasjonalt kompetansesenter for aldersdemens er det
i Norge mellom 55 000 og 60 000 personer med demenssykdommer,
og av disse bor omtrent 50 prosent utenfor institusjon. I 1999 hadde 83,2
prosent av kommunene og bydelene døgntjenester utenfor
institusjon for å dekke brukernes behov. Det uttales at
utviklingen har ført til at grensene mellom tjenester i
og utenfor institusjon viskes ut, og at det satses på å utvikle
helhetlige tiltaks- og tjenestekjeder i kommunene.
Departementet ser det verken som ønskelig eller praktisk
mulig å utvide det tilsynet som fylkesmannen i dag fører
med institusjoner, til å omfatte alle steder der det ytes
tjenester etter sosialtjenesteloven kapittel 4. Det uttales at et
slikt tilsyn ikke vil kunne utformes slik at det innen rimelige økonomiske
og praktiske rammer kan ivareta behovet for oppfølging
og kontroll av tjenestene til den enkelte bruker.
Departementet mener at det gjennom systemrevisjon er mulig i
større grad å avklare hvordan brukernes rettssikkerhet
blir ivaretatt over tid, og at i tillegg til å avdekke
svikt i pleie- og omsorgstjenesten på tilsynstidspunktet,
kan tilsynet da avdekke uheldige forhold som på sikt kan
medføre et rettssikkerhetsproblem og dermed forebygge brudd
på lover og forskrifter.
Det redegjøres for forsøk med bruk av internkontroll
og systemrevisjon i sosialtjenesten, og det uttales at erfaringene
fra forsøkene viser at internkontroll og systemrevisjon
er en metode som er godt egnet til å brukes i omsorgstjenesten.
Gjennom internkontroll kan kommunen selv påse at den fyller
krav i lover og forskrifter, og det er et redskap kommunene kan
bruke i kvalitetssikringen av sine tjenester. For fylkesmannen er
systemrevisjon en god metode for å avdekke feil og mangler
i kommunenes omsorgstjeneste.
Departementet foreslår å flytte hjemmelen for
tilsyn med tiltak etter kapittel 6A fra sosialtjenesteloven § 7-9
til ny § 2-6. Hjemmelen for tilsyn med tjenester etter
kapittel 4 og kapittel 6A samles dermed i én bestemmelse
der fylkesmannens tilsyn blir utvidet til også å omfatte
hjemmebaserte tjenester. Lovforslaget gir hjemmel for å gi
forskrift om tilsyn. Departementet tar sikte på å utarbeide
en forskrift som tar utgangspunkt i at tilsynet skal utføres
etter systemrevisjonsmetoden.
Det uttales at det er ønskelig å gjennomføre
endringene med virkning for hele sosialtjenesteloven, men at situasjonen
på de ulike områdene er så forskjellige
at lovendringene bør skje etappevis. Forslaget begrenses
i første omgang til å gjelde lovens kapittel 4
og kapittel 6A. Departementet vil arbeide videre med forslag i forhold
til kapittel 5 om økonomisk stønad og kapittel
6 om særlige tiltak overfor rusmiddelmisbrukere.
Utvidelsen av tilsynet og endringen av tilsynsmetodikk vil ikke
medføre administrative eller økonomiske konsekvenser
for kommunene. Etter departementets vurdering vil heller ikke fylkesmennene
få varig økte utgifter ved omlegging til systemrevisjon. Departementet
vil bidra til at fylkesmennene får nødvendig opplæring.
Departementet tar sikte på at lovendringen skal tre i
kraft fra 1. januar 2002. Opplæring av fylkesmennene vil
starte i 2001 slik at fylkesmennene er forberedt til å gjennomføre
endringen.
Komiteen slutter seg til forslaget
til ny § 2-6 om fylkesmannens tilsyn med sosiale
tjenester m.v. etter kapittel 4 og 6A, som nå også vil
omfatte sosiale tjenester utenfor institusjon, og de endringene
dette medfører i §§ 7-9 og 7-10. Komiteen har
merket seg at erfaringer fra forsøkene med internkontroll
og systemrevisjon viser at dette er metoder som er bedre egnet til
bruk i omsorgstjenestene enn dagens form for tilsyn. Ut fra de erfaringer
som er gjort med en omlegging til systemrevisjon som tilsynsform,
bør det så snart som mulig utarbeides en forskrift
som tar utgangspunkt i dette.