I Innst. O. nr. 2 (2000-2001) s. 12 fremmet et flertall av finanskomiteens
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget
med en vurdering av å legge innskuddspensjon på toppen
av en ytelsesbasert pensjon.»
Ved ikrafttreden av nye lover om foretakspensjon og innskuddspensjon
er systemet for supplerende pensjonsordninger med skattefavorisering
i betydelig grad reformert, og det er åpnet for en rekke
valgmuligheter når det gjelder utforming av slike pensjonsordninger.
Foretaket må nå ta stilling til om innskuddspensjon,
ytelsesbasert foretakspensjon eller engangsbetalt pensjon gir den
mest hensiktsmessige løsning, eventuelt om foretaket skal
opprette parallelle pensjonsordninger. Videre må det tas
stilling til i hvilken type institusjon en eventuell innskuddspensjonsordning
skal opprettes i, og om alderspensjonskapitalen skal forvaltes som
en del av institusjonens fellesportefølje eller med investeringsvalg.
Systemet for supplerende pensjonsordninger er blitt svært
omfattende, og det er innført elementer som tidligere var helt
fremmede i skattefavoriserte ordninger. Departementet antar derfor
at det vil ta noe tid før både arbeidstakerne,
arbeidsgiverne og de øvrige aktørene i markedet
har opparbeidet kunnskap om og oversikt over det nye systemet, og
kjennskap til hvordan det virker. Departementet mener det kan ha
uheldige konsekvenser å ta inn nye elementer som vil øke
omfanget og kompleksiteten i forhold til det som allerede er vedtatt,
før en har fått erfaring med hvordan systemet fungerer.
Det vises særlig til at en viktig grunn til innføringen
av innskuddsbaserte ordninger har vært å etablere
et enkelt alternativ for bedrifter som har begrensede ressurser
bl.a. til å sette seg inn i lovgivningen for supplerende
pensjonsordninger. Det vil være naturlig å se
hen til slike forhold i en vurdering av om, og eventuelt når,
det bør åpnes for ytterligere utvidelser, for
eksempel kombinerte ordninger.
Som omtalt i avsnitt 3.2 i proposisjonen har Kredittilsynet pekt
på at kombinasjoner av innskudds- og ytelsesbaserte ordninger
vil kunne virke forskjellig på ulike lønnsnivåer
og ved ulik inntredelsesalder. I praksis vil det etter Kredittilsynets
oppfatning ikke være mulig å fastsette krav til
pensjonsordningene som i hovedsak sikrer at prinsippet om forholdsmessighet
og generelle krav om likebehandling gjennomføres for kombinerte
ordninger. Finansdepartementet deler Kredittilsynets vurdering på dette
området, jf. omtale i avsnitt 3.3 i proposisjonen.
I avsnitt 3.3 i proposisjonen trekkes det videre fram ulike utfordringer
som vil gjøre seg gjeldende ved kombinerte ordninger. Dersom
det blir gitt adgang til å innføre kombinerte
ordninger, vil det eksempelvis bli nødvendig å vurdere
tiltak som virker til at høytlønte ikke overkompenseres
for folketrygdens avtakende kompensasjonsgrad. Dersom det eksempelvis
legges opp til at kombinerte ordninger skal bestå av en
ytelsesbasert pensjon i bunnen, vil det måtte vurderes å fastsette
særskilte grenser for innskudd til innskuddsordning og
engangsbetalt ordning i forskrift. Blant annet vil det være
naturlig å vurdere innskudd uten knekkpunkt ved seks G.
Kombinerte ordninger vil også reise problemstillinger
knyttet til mulig overkompensasjon ved inntektsbortfall ved overgang
til alderspensjon. Eventuelle kombinerte ordninger vil ikke kunne
gis adgang til like høy ytelsesbasert kompensasjonsgrad
som dagens maksimalgrenser på 100 pst. for lønn
under seks G og 70 pst. for lønn mellom seks G og tolv
G, og i tillegg innskudd på toppen. Ved eventuell innføring av
kombinerte ordninger vil det måtte vurderes om det er behov
for overgangsregler i de tilfeller der et foretak har ytelsesbasert
pensjon med kompensasjonsgrad nær opp til gjeldende tak,
og foretaket ønsker å gå over til en
kombinert ordning.
Stortinget har lagt som premiss at «samtlige ansatte
som er omfattet av en ytelsesdel også er omfattet av en
innskuddsdel». Etter departementets oppfatning vil det
være naturlig å forutsette at som hovedregel skal
samtlige ansatte som omfattes av ordinære medlemskapskriterier,
jf. lov om foretakspensjon kapittel 3 og innskuddspensjonsloven
kapittel 4, være medlem av begge ordningene. Departementet
er foreløpig av den oppfatning at et slikt system med kombinerte
ordninger neppe vil ha fullt ut de samme problemer som er omtalt
i avsnitt 4.2 og 4.3 i proposisjonen om parallelle ordninger. Det
kan imidlertid opprettes nærmest et uendelig antall kombinasjonsvarianter,
og det er vanskelig å få oversikt over hvilke
konsekvenser de kan ha. Å stille krav til det innbyrdes
forholdet mellom opptjening av pensjonsrettigheter for ulike medlemmer
i en kombinert ordning ville uansett være en vesentlig
mer kompleks problemstilling enn det å stille slike krav
til en enkelt pensjonsordning, jf. omtale i kapittel 3 i proposisjonen.
Departementet mener videre at det er en viss fare for at et krav
om at samtlige ansatte i hovedsak omfattes av en slik kombinert
ordning, ikke vil være håndterbart på sikt.
Det er vanskelig å garantere at man ikke etter hvert kan
oppleve at foretak, eksempelvis etter fusjoner, vil kunne ha kombinerte
og parallelle ordninger side ved side. I slike tilfeller ville problemstillinger
knyttet til sammenligning mellom ordninger, likebehandling av ansatte
og hensyn til forholdsmessighet bli enda vanskeligere å behandle
enn det som er skissert i kapittel 3 og 4 i proposisjonen.
I lys av det brede spekter av valgmuligheter der adgangen til å ha
parallelle ordninger bidrar til økt kompleksitet, mener
departementet at det er en betydelig fare for at en introduksjon
av kombinerte ordninger vil innebære en overbelastning
av det samlede pensjonssystemet. Departementet viser til Kredittilsynets
vurdering om at det kan være grunn til å avvente innføring
av ytterligere bestemmelser til de nye pensjonslovene har fått
virke en tid. Departementet vil også trekke fram de problemstillinger
som er belyst i forhold til å ivareta forholdsmessighet
og likebehandling i kombinerte ordninger. Etter en samlet vurdering har
departementet kommet til at det neppe er tilrådelig å innføre
kombinerte ordninger nå. Først på et
senere tidspunkt når en har fått mer erfaring
med de nye pensjonsordningene, bør en slik mulighet vurderes.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser igjen til
Innst. O. nr. 2 (2000-2001) s. 12 om lov om innskuddspensjon der
det heter om kombinerte ordninger:
«Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at lovforslaget § 2-1
om innskuddspensjon i arbeidsforhold ikke gir åpning for
parallelle eller kombinerte ordninger, til tross for at en rekke
høringsinstanser har gått inn for dette. Flertallet
vil peke på at det vil kunne være svært
aktuelt for det enkelte foretak og dets ansatte med en kombinasjon
av ytelsesbaserte og innskuddsbaserte ordninger.
Flertallet
registrerer at arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner, samt
finansnæringen ikke har gitt uttrykk for tilsvarende bekymring
som departementet når det gjelder administrative kostnader
knyttet til å praktisere to parallelle regelsett på samme
område som følge av at to ulike ordninger lever
side om side. Tvert imot er flere høringsinstanser positive
til parallelle og kombinerte ordninger. Flertallet mener at rent praktiske
tilsynshensyn ikke kan tillegges avgjørende vekt i denne
saken.
(….)
Flertallet mener
videre det er ønskelig å åpne for en
vurdering av om innskuddspensjon kan legges på toppen av
en ytelsesbasert pensjon. Dette bør gjøres slik
at samtlige ansatte som er omfattet av en ytelsesdel også er
omfattet av en innskuddsdel. Innskuddet på toppen kan i
så fall gi muligheter for årlige forhandlinger
om variable innskudd, mens ytelsen i bunn vil kunne utgjøre
en slags «grunnsikkerhet» for medlemmene knyttet
til et bestemt ytelsesnivå. Flertallet fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber Regjeringen komme
tilbake til Stortinget med en vurdering av å legge innskuddspensjon
på toppen av en ytelsesbasert pensjon.»»
Flertallet registrerer at departementet mener
at kombinerte ordninger bør utredes på et senere
tidspunkt. Flertallet mener derimot at det bør åpnes for
kombinerte ordninger og ber departementet komme tilbake med forslag
om dette i forbindelse med den varslede Kredittmeldingen i høst.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og
Sosialistisk Venstreparti viser til at disse medlemmer i
Innst. O. nr. 2 (2000-2001) gikk imot å åpne for
at en innskuddspensjon kan legges på toppen av en ytelsesbasert
pensjon. Begrunnelsen fra disse medlemmer var at
det er vanskelig å sikre en like god pensjon for alle ansatte med
kombinerte ordninger. Forholdsmessighetsprinsippet som sikrer likebehandling
i hver enkelt pensjonsordning gjør ikke nødvendigvis
det i kombinerte ordninger. Tvert imot er det fare for at en kombinert ordning
vil gi medlemmer med lave og middels høye inntekter en
relativt mindre pensjon enn høytlønte medlemmer.
Disse medlemmer vil vise til Kredittilsynets brev
til Finansdepartementet 5. mars 2001 der det heter at det
er en umulig oppgave å stille opp krav til kombinerte og
parallelle pensjonsordninger som sørger for generell likebehandling
og at forholdsmessighetsprinsippet gjennomføres. Disse
medlemmer mener at så lenge det ikke er mulig å sikre
en pensjonsordning som er like god for alle ansatte, bør
det heller ikke åpnes for kombinerte ordninger.
Disse medlemmer viser videre til merknader under
avsnitt 4.2.