I kapittel 7 i proposisjonen gjøres det rede for vedtektenes
krav til mistenktes rettigheter. Disse gjelder først og
fremst for Domstolen selv, men også statene må oppfylle
disse når de gjennomfører anmodninger fra Domstolen.
Vedtektenes artikkel 55 nr. 1 fastsetter enkelte sentrale rettssikkerhetsgarantier
i forbindelse med etterforskning: selvinkrimineringsforbudet, forbud
mot tortur og nedverdigende behandling, forbud mot vilkårlig
frihetsberøvelse og rett til tolk og nødvendige oversettelser
dersom avhøret foregår på et annet språk enn
det personen fullt ut forstår. Dette er prinsipper som
er nedfelt i norsk rett, og som dessuten følger av Den
europeiske menneskerettskonvensjon og FN-konvensjonen om sivile
og politiske rettigheter som gjelder som norsk lov, jf. lov 21. mai
1999 nr. 30 om styrking av menneskerettighetenes stilling i norsk
rett.
Artikkel 55 nr. 2 regulerer mistenktes rettigheter i forbindelse
med avhør. Bokstav c og d gjelder retten til forsvarer,
se nærmere nedenfor.
Bokstav a og b fastsetter at mistenkte skal gjøres kjent
med at han eller hun er mistenkt for en forbrytelse som hører
inn under Domstolens jurisdiksjon og har rett til ikke å forklare
seg. Vedkommende skal gjøres kjent med disse rettighetene
før avhøret tar til.
Etter Regjeringens syn tilfredsstiller norsk lov vedtektenes
regler.
Vedtektenes artikkel 55 nr. 2 bokstav c fastslår at mistenkte
skal ha rett til å la seg bistå av forsvarer etter
eget valg. Den mistenkte skal videre ha rett til å få oppnevnt
forsvarer på det offentliges (eller Domstolens) bekostning
i ethvert tilfelle dette er nødvendig ut fra rettferdighetshensyn.
Etter artikkel 55 nr. 2 bokstav d skal mistenkte ha rett til å bli
avhørt i nærvær av forsvarer med mindre personen
frivillig har gitt avkall på dette.
Det framgår av innledningen i artikkel 55 nr. 2 at mistenkte
skal gjøres kjent med disse rettighetene før avhøret
tar til.
Norge må sikre at vedtektenes bestemmelser om rett til
forsvarer overholdes i de tilfeller hvor etterforskningsskritt
foretas i Norge.
Mistenktes rett til advokat foreslås lovfestet, slik at
han vil få advokat i samme utstrekning som slått fast
i utleveringsloven §§ 16 og 20 og straffeprosessloven §§ 94
flg.